Bladet Bilbransjen 03/23

6 Nyheter

10 Intervju med Stig Morten Nilsen, NBF: – Resultatet av en tankeløs politikk

14 Nytt om elektriske kjøretøy

16 To nye bransjeutvalg på plass i NBF

16 Endelig kommer sentralt skaderegister

18 Til Barcelona for å lære om bærekraft

20 HF kan bidra til å skape gode arbeidsplasser

TEMA: BILSALG

22 Resultatforbedring i millionklassen

24 Hva mener folk om bil og bilhold?

28 DRIVE er i gang

29 Bruktbilen: – Samle kraft og kompetanse

30 Bruktbileksport: Tallene er beskjedne – foreløpig

31 – 2024 kan også bli et krevende bilår

32 Endringer i forbukerkjøpsloven

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

34 Verkstedarbeidere utsatt for støyskader

35 NBF med gratis e-læringskurs

36 Isocyanater i bilbransjen

38 Nå må alle ha opplæring i sikker bruk av helsefarlige kjemikalier

JUS

40 Intervju med Henrik O. Melsom

44 Dette må du vite om permittering

UTGITT AV NORGES

BILBRANSJEFORBUND

PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO

BESØKSADRESSE:

MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO

TLF: 22 54 21 00

INTERNETT: WWW.NBF.NO

REDAKTØR

EGIL STEINSLAND

E-POST: EGIL.STEINSLAND@NBF.NO

JOURNALIST

FRANK WILLIKSEN

E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

STIG MORTEN NILSEN

E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO

LAY-OUT OG PRODUKSJON

JAN ALMÅS

E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO

ANNONSER ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

TLF: 982 23 813

E-POST:

ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO

TRYKK: BK GRAFISK

FORSIDEFOTO

NBF

ABONNEMENT

INNENLANDS: KR. 495,-

UTENLANDS: KR. 580,-

NBF PÅ NETT

PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO

FINNER DU MYE INFORMASJON

OM NBF OG ORGANISASJONENS

AKTIVITETER PÅ DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDER.

LEDER 0323

Skulder ved skulder

I bilbransjen har vi – stort sett like lenge som det har vært biler i Norge – levd med hyppig og kraftig skiftende rammebetingelser, og en betydelig grad av uforutsigbarhet. Det har vært lett å få inntrykk av at bil og bilavgifter år for år har vært en spesielt populær salderingspost når statsbudsjettet skulle vedtas.

Dessverre har dette nådd et nytt nivå, i negativ forstand, med statsbudsjettet for 2023, og de konsekvensene dette allerede har fått. Maken har neppe vært sett, i alle fall ikke siden bilsalget ble frigitt i Norge 1. oktober 1960. Dette er 63 år siden i år, og det var vel ingen som hadde ventet en slik markering av «bursdagen»!

Bilbransjen i Norge, med sine rundt 50.000 ansatte, befinner seg i en mer utfordrende situasjon enn på meget lenge. Spesielt er salget av nye biler hardt rammet, med godt over en halvering i første halvår i år, sammenlignet med fjoråret. Når man legger til en enda større reduksjon av ordrereserve, og store lagre av usolgte nye biler fra annullerte kontrakter, blir bildet nødvendigvis svært negativt.

Selv om salget av ettermarkedstjenester ikke har gått vesentlig ned, er dette ikke nok på langt nær til å kompensere for bortfallet av kontrakter og inntekter. Lyspunktet er et bruktbilmarked som er meget livlig, selv om også denne delen av markedet er preget av mye turbulens og til dels store svingninger i prisene.

Mot dette bakteppet har NBF sendt et brev til finansministeren, med bønn om å hensynta situasjonen i statsbudsjettet for 2024, slik at ytterligere forverring kan unngås.

I denne situasjonen er det godt å ha i minnet hvilken enorm tilpasningsevne bilbransjen har vist over tid. Ikke minst gjennom fellesskapet i NBF har store og alvorlige utfordringer blitt håndtert godt og effektivt, gang på gang. Nå gjelder det mer enn noensinne å stå samlet – og jo flere vi er, jo sterkere er vi. Medlemsveksten i NBF er her en viktig faktor, og det er fortsatt plass til flere!

Samtidig tar vi grep for å styrke bransjens fremtid. DRIVE er et slikt grep, et system som skal bli bilbransjens eget svar på Vipps, og som vil bli et meget godt og viktig verktøy å ha med på vei inn i fremtiden.

I mellomtiden gjelder det å stå skulder ved skulder i de tøffe tidene vi nå gjennomlever.

Norges

Bilbransjeforbund

Stig Morten

MØLLER BIL HVAM: Mekaniker

BILIMPORTØRENES LANDSFORENING: Fagsjef analyse

REGIONSSJEF KUNDEMOTTAKER

MØLLER BIL HVAM: Fagtekniker

PORSCHE CENTER SON AS: Bilmekaniker

EGIL VERNE AS: Daglig leder

RØHNESELMER AS: Biloppretter

RØHNESELMER AS: Mekaniker

SOS BILOPPRETTING AS: Bilskadereparatør

VOLVO CAR STOR-OSLO AS: Selgere

BILIMPORTØRENES LANDSFORENING: Servicemarkedssjef BIL

BERTEL O. STEEN LØRENSKOG: Personbilmekaniker

BILFORLAGET AS: Frontsjef og nyhetsreporter

TEKNISK KONSULENT REGIONSSJEF

VIKING KONTROLL AS: Teknisk Kontrollør

AUTORIA SKI AS: Servicemarkedssjef Skoda og Volkswagen personbil

SERVICEMARKEDSSJEF

PALFINGER NORGE: Servicemekaniker

ALBJERK BIL DRAMMEN AS: Daglig leder

MØLLER BIL SKADESENTER FOLLO: Bilskadereparatør

Alle stillinger profileres til langt over 200.000 lesere på nyhetstjenestene BilNytt.no og MotorBransjen.no, samt BilNorge.no, YrkesBil.no og i bladene BilAutofil, Bilfag, MotorBransjen og YrkesBil.

HEDIN OVERTAR IVECODISTRIBUSJON I NORDEN

Iveco Group og Hedin Mobility har blitt enige om en intensjonsavtale om kjøp av Ivecos distribusjons- og forhandlervirksomhet i Sverige, Norge, Finland og Danmark. Iveco overfører dermed sine nordiske kommersielle detaljhandelsaktiviteter til Hedin Mobility Group

Avtalen omfatter den kommersielle virksomheten for varebiler, lette og tunge lastebiler – inkludert minibusser for detaljhandelen. All annen virksomhet, som eksisterende bussalg og -service, finansielle tjenester og annen konsernvirksomhet, fortsetter i IVECOs regi.

I dag selges og vedlikeholdes Ivecos produktsortiment for kommersielle kjøretøy i Norden gjennom 39 forhandlere og flere enn 100 verksteder, inkludert detaljhandelen, hos de IVECO-eide forhandlerne i Sverige i Göteborg og Helsingborg, Norge i Bærum, Finland

BAVARIA HAR BLITT MGFORHANDLER

Siden juni måned har Bavaria Norge også vært forhandler av MG, som er et av landets mest solgte elbilmerker. Det er avdelingene i Molde og Kristiansund – Bavaria Nordvest – som nå også selger MG-bilene.

– MG supplerer vår eksisterende portefølje veldig godt. Det er et spennende elbilmerke som tilbyr sikre biler av høy kvalitet, og vi er stolte over å representere MG i Nordmøre hvor vi allerede har en sterk markedsposisjon. Nå rigger vi oss for å betjene MG i Molde og Kristiansund på best mulig måte,

i Espoo og Danmark i Odense, ettermarkedstjenester og distribusjon av reservedeler. Dette nettverket vil bli en del av Hedin Mobility Groups internasjonale forhandlernettverk, som omfatter 270 forhandlere av 46 varemerker i 13 land.

Transaksjonen forventes å være fullført innen utgangen av 2023.

– Vi er svært glade for å ha funnet en partner for å utvide vår tilstedeværelse i hele Norden. Samarbeidet med et så ambisiøst gründerselskap som Hedin Mobility Group – som har en betydelig markedsposisjon – vil være en styrke for alle våre kommersielle kjøretøyer, og ikke minst elektriske eller alternativt drevne kjøretøyer. Utvidelsen er helt i tråd med vår strategi om å tilby et komplett utvalg av innovative produkter og tjenester i Europa for å skape verdi for sluttkunder, forhandlere og andre involverte, sier Gerrit Marx, adm.

direktør i Iveco Group.

Også i Hedin-leiren er man fornøyde med det nye forretningssamarbeidet:

– Vi er svært glade for muligheten til å inngå dette strategiske partnerskapet med Iveco, og bli varemerkets nordiske fyrtårn. Denne transaksjonen representerer flere milepæler for vårt konsern: utvidelse av distribusjonsvirksomheten til å omfatte lastebiler, salg av kommersielle kjøretøyer i Norge, samt vår første egne forhandlervirksomhet på det danske markedet.

– Vi ser frem til den videre dialogen med Iveco Group for å sluttføre avtalen, og deretter ønske virksomhetene og medarbeiderne velkommen til Hedin Mobility Group, sier Anders Hedin, grunnlegger og adm. direktør i Hedin Mobility Group.

MARTE STOKSTAD LEDER BILBRANSJENS DAGER 2023

sier Hallvard Vikeså, administrerende direktør i Bavaria Norge.

Bavaria – som ble etablert i Stavanger i 1996 - er i dag en del av Hedin Mobility Group, og er en av Europas største aktører for BMW og Mini. Bavaria er dessuten forhandler av Ineos Grendier off-roader i Norge. Dette er et nytt bilmerke, som Hedin distribuerer på elleve europeiske markeder.

Vi er svært glade for å kunne fortelle at årets konferansier er Marte Stokstad. Hun trenger nesten ingen nærmere presentasjon etter utallige radio- og tv-programmer på NRK. Vi er sikre på at Marte vil lede oss gjennom to fullspekkede dager samt festmiddagen med sitt strålende humør og dyktighet. Vi gleder oss til Bilbransjens dager med Marte på laget!

MG Marvel R

HELAUTOMATISK HÅNDFRI BLANDEMASKIN

Axalta har lansert Irus Mix, som produsenten beskriver som den raskeste helautomatiske og fullstendig håndfrie blandemaskinen for billakkeringsindustrien idag.

Maskinen skal levere nøyaktig farge, og skal både bidra til bedre lønnsomhet og til minimert miljøpåvirkning.

Ifølge Axaltas egne tester kan lakkeringskunder spare mer enn 60 prosent arbeidstid med Axalta Irus Mix, sammenlignet med manuell blanding.

Maskinen er enkel å bruke, og trenger ikke å bli betjent av en kvalifisert lakkerer. Den er dessuten designet for å brukes med Axaltas flaskesystem, så det er ikke nødvendig å etterfylle eller dekantere produktet i spesielle flasker. I tillegg er flaskene utstyrt med presise doseringslokk for å gi nøyaktig farge uten svinn.

Axaltas flaskesystem er laget av 50 % resirkulert plast, og baselakk-kvaliteter som Spies Hecker, Permahyd Hi-TEC, Cromax Pro og Standox Standoblue er tilgjengelige i disse flaskene, for Irus Mix.

DEFA-SUKSESS MED LADESTASJON

DEFA har lansert en ny ladestasjon – DEFA Power – med egenskaper markedet tydeligvis hadde ventet på – forhåndsbestillingene ga alene selskapets eMobility-satsning en omsetning på i underkant av 100 mill. kroner i mai. Dette er fire ganger mer enn mai 2022.

– Dette er selskapets største lansering noensinne, sier konsernsjef Bård Klungseth.

– Potensialet for det produktet vi har utviklet er enormt. Frem til 2030 snakker vi om et globalt marked på mellom 1 000 og 1 500 milliarder, og DEFA er meget godt posisjonert for å ta en global markedsledende posisjon her, sier Klungseth videre.

DEFA har signert kontrakter med en rekke store aktører i Norden, og doblet produksjonskapasiteten frem mot sommeren. DEFAs strategi er å lansere produktet i Europa, deretter følger Nord Amerika og Asia.

Er ditt ettermarked lønnsomt?

Ettermarkedet speiler et mangfold av fagområder innen teknikk, logistikk, marketing, HR og ledelse. Dette krever innsikt, kunnskap og forståelse for å skape samhandling mellom disse områdene og hente ut synergieffektene i form av en god lønnsomhet. Utfordrende? Ja, men det er fult mulig.

Teamet vårt har lang erfaring fra analysering av ettermarkedet, utarbeidelse av tiltak og individuelle kurs, for å skape god lønnsomhet. Er dette interessant? Da tar du kontakt med oss for en uforpliktende prat om hva vi kan tilby nettopp din bedrift.

Kontakt oss for nærmere informasjon: sjo@serviceteem.no lrk@serviceteem.no www.serviceteem.no

Motordeler

Sørlandets Sylinderservice ble etablert i 1947. Vi har motordeler til det aller meste, fra verdens ledende leverandører.

Du finner oss i Norsk Bildelkatalog.

Sørlandets Sylinderservice AS Barstølveien 24A, 4636 Kristiansand

Tlf: 97555080

E-post: post@sylinderservice.no

Web: www.sylinderservice.no

TRADISJONSRIKE AKTØRER I PARTNERSKAP I OSLO ØST

Bertel O. Steen har kjøpt 50,1 prosent av aksjene i Mercedes-Benz forhandleren Erik Arnesen Helsfyr i Oslo. Selskapet konsolideres inn i Bertel O. Steen, og vil fortsatt hete Erik Arnesen Helsfyr. Einar Brendengen er ansatt som ny daglig leder. Han kommer fra Bertel

O. Steen på Lørenskog, opplyser PerKristian Jonassen, direktør i Bertel O. Steen Detalj.

– Erik Arnesen Helsfyr har vært

Mercedes-Benz forhandler siden 1962, men Erik Arnesen-historien begynner så langt tilbake som i 1946. Allerede da reparerte mekaniker Erik Arnesen selv Mercedes-Benz i sitt lille verksted i Akersveien i Oslo, sier Erik Thoner, daglig leder i Dronningfjell, som er Thoner-familiens eierselskap og dagens eiere av Erik Arnesen Helsfyr.

– Det er flere år siden vi begynte å snakke om et samarbeid, og det er gle-

BILBRANSJENS DAGER

delig at dette nå har materialisert seg til noe virkelig sterkt. Vi sikrer både lønnsom drift, fremtiden til selskapet i en stadig mer konsolidert bransje, og ikke minst våre ansattes arbeidsplasser gjennom et slikt partnerskap, sier Thoner. Partene ønsker ikke å kommentere

– VI ER I RUTE!

Bilbransjens dager nærmer seg, og 14. - 15. november innbyr NBF til bransjens viktigste møteplass i The Qube på Gardermoen.

– Vi er i rute med forberedelsene, sier Knut Martin Breivik i NBF. – Utstillerdelen er for lengst fulltegnet med 45 utstillere – og vi venter enda noen flere.

– Forrige gang ble det satt rekord med over 1000 deltakere. Er denne rekorden i fare?

– Nei, vi ser nok at vi ikke kommer til å komme så høyt denne gangen, men håpet er at vi skal passere 750 deltakere. Vi mener jo at det særlig nå kan være fornuftig å møte kolleger, diskutere og få faglig påfyll, sier Breivik.

– Kan du lette litt på sløret for navn vi vil møte?

– På konferansens første dag orienterer Dr. Andrew Tongue fra ICDP om det siste inne bildistribusjon, vi kommer innom kunstig intelligens fra Vegard Kolbjørnsrud fra BI, og vi ser litt på strømbehovet mot 2030, der adm. direktør Åslaug Haga i Fornybar Norge holder et innlegg. Dette er kun noen små smakebiter, totalt har vi 40 foredragholdere i løpet av disse dagene.

Marte Stokstad er årets konferansier. Ellers kan jeg nevne at Nils Wærstad kommer for å avslutte første dag, og piffe opp stemningen litt. Den kjente industridesigneren Bård Eker kommer – og så kan vi love kveldsunderholdning med norske artister på internasjonalt nivå, sier Knut Martin Breivik.

kjøpspris eller andre detaljer.

Erik Arnesen Helsfyr har rundt 50 medarbeidere på Helsfyr og på Rommen, og hadde en omsetning på rundt 530 millioner kroner i 2022. I løpet av fjoråret leverte forhandleren nesten 700 nye og ca. 300 brukte Mercedes-Benz.

DEKKMANN HETER NÅ BESTDRIVE BY CONTINENTAL

I løpet av sommeren har Continental benyttet anledningen til å sende et av landets eldste merkenavn på dekk og bilservice over i historien. Merkevaren skulle fornyes – og dermed heter nå 80 forhandlere og franchisetakere ikke lenger Dekkmann, men i stedet BestDrive by Continental.

Det er lange tradisjoner som skifter her. Dekkmann oppsto som resultat av sammenslåingen av Olrich Gummiservice, som startet allerede i 1929, og Dekkmann, som ble etablert i 1957. Siden har Dekkmann vokst til å bli en av Norges ledende faghandelkjeder på dekk, bilservice og tilbehør. Selskapet har i alt 300 ansatte og en årlig omsetning på ca. 700 mill. kroner.

BestDrive by Continental er et internasjonalt dekk- og verkstedkonsept som finnes på fire kontinenter, blant annet også 12 land i Europa.

Jan Skjoldby er fornøyd med navneskiftet for dekkverkstedkjeden.

Erik Thoner (t.v.) og Per-Kristian Jonassen er enige om at Bertel O. Steen Detalj overtar som majoritetseier i Erik Arnesen Helsfyr i Oslo.

NIO HOUSE OGSÅ

I KRISTIANSAND

NIO har åpnet dørene til stt nye NIO House Kristiansand. Dette er det femte og siste av de opprinnelig planlagte showrommene for merket her i landet – Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Åpningen i Kristiansand markerte dermed slutten på lanseringsfasen for NIO i Norge.

NIO-sjef Marius Hayler forteller at selskapet fremover vil fokusere på å levere enda bedre kundeservice og utbygging av batteriskift-nettverket. Han utelukker likevel ikke at det er muligheter for at NIO vil åpne flere NIO Spaces i årene som kommer. Hayler sier han håper Showrommet vil bli et samlingspunkt både for NIO-brukere og andre bil-entusiaster.

CONTINENTAL: ALLE NYE DEKK PASSER FOR ELEKTRISKE BILER

Alle dekk fra Continentals produktutvalg oppfyller alle krav for elbiler, og dette blir nå markert med et nytt EV-symbol på sideveggene.

– Det er ikke kun en dekktype som passer for elbiler, men vi har optimalisert hele vårt utvalg slik at alle våre dekk også passer for elektriske kjøretøy, sier produktsjef for Continental Dekk Norge, Knut Knudsen.

– I tillegg til sikkerhetsegenskaper, har Continental også fokus på mindre rullemotstand, lavt støynivå og lang levetid i produksjonen av sine dekk. Alle kjøretøy, uansett drivlinje, drar nytte av disse egenskapene, men spesielt dette med rullemotstand er viktig for elbiler.

At vi ikke har egne dekk for elbiler gjør dette også arbeidssituasjonen for våre forhandlere enklere. Dermed sparer vi ressurser fra dekket blir produsert til det blir montert på en bil, sier Knudsen, som legger til at ni av ti elbilprodusenter nå bruker Continental som originaldekk på sine biler.

4 Dieselpartikkel-filteret

4 Turboen

4 EGR ventilen

4 Drivstoffsystemet (også v/E10 og biodiesel)

4 Motoren (innvendig motorrens)

4 Kjølesystemet

4 Automatiske og manuelle girkasser

4 AC-systemet

«Resultatet av en tankeløs politikk kan gi krisetilstander i vår bransje.»

STIG MORTEN NILSEN

–

Resultatet av en tankeløs politikk

7. juli 2023 gikk det et brev fra Norges Bilbransjeforbund til finansminister Trygve Slagsvold Vedum. 1.500 bedrifter med en årsomsetning på over 250 milliarder kroner og 50.000 ansatte hadde fått nok: – Ja, det holder nå, sier adm. direktør Stig Morten Nilsen i NBF. – Resultatet av en tankeløs politikk kan gi krisetilstander i vår bransje, legger han til.

AV FRANK WILLIKSEN

Ibrevet til finansministeren peker NBF-sjefen på et nybilsalg som er mer enn halvert i første halvår – og en ordrereserve som er enda sterkere redusert.

– Overraskelsene i 2023-budsjettet var at det ble knepet til overalt. I en tid med hyppige renteøkninger, de høyeste energiprisene noensinne, og den høyeste prisstigningen på flere tiår, velger regjeringen å gjøre det enda vanskeligere for både forbrukere og vår bransje. Snakk om timing, sier Stig Morten Nilsen.

– Dette kommer etter at vi vært gjennom en pandemi og har taklet de verste bivirkningene av krigen i Ukraina. I en tid da vi alle så frem til å komme over i en mer normal situasjon igjen – da smeller de til.

Vi får et voldsomt registrerings-jippo i november og desember i fjor, og en forskyvning i bilsalget. Vi visste jo at første kvartal i år ville bli noe lavere, men ikke slik det kom til å utvikle seg. Det som skjer, er at renten fortsetter å øke. Fortsetter gjør også prisveksten – og markedet kommer ikke tilbake.

I Åpen time i forbundsstyret i juni ble det fastslått at selv om registreringsstatistikken så grei ut, så var det krise på to områder. Antall nybilkontrakter var kraftig redusert, og det hadde vært en veldig kraftig økning i antall avbestillinger av kontrakter fra 2022.

Som kjent åpnet både forsinkelser og prisstigning for slike avbestillinger, noe enormt mange benyttet seg av, forteller Stig Morten Nilsen.

– Hvor ille var det?

– I forhold til sammenlignbare tall fra første halvår i fjor, regnet vi oss frem til en omsetningssvikt på minst 30 milliarder i perioden, sannsynligvis enda litt mer.

I forhold til 2022 er det også først og fremst dyre biler og premiummodeller som er blitt kansellert. Vi har vært forsiktige med å stipulere snittpris, men det ser ut til at det er biler med pris over 720.000 kroner som er hardest rammet.

Og det kan dessverre bli enda verre, legger han til.

– Også Norge er en del av de mer omfattende globale endringene som skjer. Teslas prisjusteringer startet i Kina før jul foregående år, og ble utløst av at kineserne kuttet priser brutalt for å ta hjemmemarkedet. Disse justeringene skapte så brudulje her i landet i januar, med Teslas prisnedsettelse på tjue prosent.

– Hva var det som sjokkerte sånn?

– Tesla gjorde her noe ingen hadde gjort før.

Det normale ved ubalanse i markedet har jo vært å kjøre kampanjer. Det brydde ikke Tesla seg om, og bare kuttet prisen. Ennå har tydeligvis ikke alle bilprodusentene funnet ut hvordan man skal møte slikt.

I en tid med svak norsk krone, skulle man heller kunne vente prisøkninger, men her i landet er man fanget av Teslas prisjusteringer og et marked som er blitt borte. Summen er en situasjon som kan bli ganske dramatisk, understreker Stig Morten Nilsen. Han må se på at mye er snudd på hodet:

– Situasjonen i Ukraina har gitt mangel på forskjellige deler, noe som har gitt både lange og usikre leveringstider. Nå kommer alle bilene jevnt og trutt – men nå er kundene

«Nå kommer alle bilene jevnt og trutt – men nå er kundene borte. Når alt summeres opp, er det ingen tvil om at i sum blir både 2023 og 2024 veldig krevende år for bransjen.»

STIG MORTEN NILSEN

borte. Når alt summeres opp, er det ingen tvil om at i sum blir både 2023 og 2024 veldig krevende år for bransjen.

– Hvordan merkes dette best?

– Når 30 milliarder i omsetning blir borte, blir også mye av bruttofortjenesten borte samtidig. Foreløpig har man klart seg så langt med å ferdiglevere ordrereserve. Noen har også hengt med i kampanjer med ned mot null i margin i stedet for å bli kvalt av likviditetsproblemer.

Høsten tror jeg vil bli preget av at alle leter etter kostnader det er mulig å kutte. I tillegg til å kutte ned på ting som ikke er helt nødvendig, vil det selvsagt også være naturlig å se på bemanningen. Og ja, jeg tro høsten vil vise sannheten; hvor vi faktisk står. Dette har alle øverst på agendaen nå.

– Det er kjøpers marked?

– For forbrukerne er det jo ikke tvil om at timingen for å kjøpe ny bil er svært gunstig akkurat nå, medgir NBFsjefen.

– Tilbudet er stort, det er mye å velge blant nå?

– Det er nå mer enn 55 bilmerker her i landet, og enda flere er underveis. Det får deg til å tenke – hvordan kan det være plass til alt dette, med de betydelige kostnadene som er knyttet til distribusjon og import av bil? Og ikke minst når vi snakker om et land som er et bitte lite marked i den store sammenhengen.

Vi nærmer oss nok litt stolleken – hvem skal ut?

– Ja, hvem skal ut – hvordan tror du det norske bilmerkekartet ser ut om 5-10 år?

– Ser vi 5-10 år fremover, tror jeg dette vil være helt annerledes enn i dag, Jeg tror også det vil se annerledes ut om bare noen få år. Vi ser jo i dag at flere tradisjonelle merker som har vært i Norge i mange tiår nå er helt på felgen resultatmessig. Hva vil da skje i et vanskelig marked med stadig økende konkurranse?

– Alternative distribusjonsmodeller er også på vei inn?

– Det hersker atskillig usikkerhet rundt dette. Om agentmodellen ser det nå ut til at det meste er lagt litt på is inntil videre. Bilprodusentene har nok sett nærmere på hvordan denne modellen påvirkes og fungerer når markedet blir borte. Hvem står da for markedsføring? Og hvem finansierer lagerholdet? Kanskje ikke så rart at tempoet er blitt dempet litt her.

Poenget med agentmodellen er jo at forhandleren, som blir agent, fritas for mye risiko. Da blir bilprodusenten sittende med alt selv, og må finansiere det kanskje 1000 forhandlere hittil har finansiert. Både på godt og vondt tror jeg det er greit at tempoet på denne endringsprosessen revurderes litt, sier Stig Morten Nilsen.

– Blir bransjen tatt på alvor av politikerne?

– Etter tolv år her er min erfaring med norske politikere ganske så entydig. Når alt kommer til alt er inntektene fra bil og bilbransje viktigere enn alt annet; dette trumfer absolutt alt når sluttstrek skal settes.

Det er frustrerende at mye som påvirker en så stor bransje som vår stort sett blir avgjort på et bakrom uten å snakke med dem det gjelder. Jeg må virkelig si at jeg oppfatter dette som en arrogant tilnærming, men det bekrefter jo tydelig at bilen fortsatt blir sett på som salderingsposten – og ikke noe annet.

– Har dere prøvd å slippe inn på bakrommet?

– Vi har med vekslende hell overfor ulike regjeringer etterspurt forutsigbarhet, at politikerne tenker mer enn ett og ett statsbudsjett. Vi erkjenner jo at bilavgifter er en viktig del av finansieringen av AS Norge, men det skaper ikke spesielt håp når for eksempel Per Kristian Foss på NBFs Årskonferanse i 2011 fastslo at «bilbransjen har ingen sympati hos norske politikere.»

Stort tydeligere og mer talende kan det knapt sies, sier Stig Morten Nilsen, som til tider opplever samme holdning i dag, 12 år senere.

– Det er ikke nødvendig å reise langt for å se svært ulike tilstander. Både i Sverige og i Danmark er situasjonen veldig forskjellig. Der kommer bransjen i alle fall i tett dialog når ting skal endres; ikke som her, der mye skjer i lukkede rom.

– Hva slags tilbakemeldinger får dere på henvendelser til det politiske miljøet?

– Det er noe ulikt fra sak til sak, men vi opplever et mye bedre samspill med byråkratiet enn med den politiske ledelsen. Når vi sender en bekymringsmelding som vi gjorde til finansministeren i juli, så kunne man kanskje forvente at noen tok kontakt for å diskutere situasjon. Det kommer ikke til å skje.

Denne manglende involveringen av en så stor bransje oppleves arrogant, og med en så sterk bekymringsmelding som i brevet i juli burde absolutt noen reagere, sier han og understreker at NBF jobber målrettet videre:

– Ja, vi gir oss ikke – og står i det til vi lykkes. Med 1500 medlemmer som representerer rundt 50.000 ansatte og en årsomsetning i overkant av 250 milliarder kroner er vi en betydelig gruppe som står sammen, skulder ved skulder, slutter Stig Morten Nilsen i NBF. n

«Med 1500 medlemmer som representerer rundt 50.000 ansatte og en årsomsetning i overkant av 250 milliarder kroner er vi en betydelig gruppe som står sammen, skulder ved skulder.»

TOYOTA SKAL DOBLE ELBILREKKEVIDDEN INNEN 2026

Toyotas nye mål er å bli en leder på elektriske kjøretøy, ved blant annet å doble rekkevidden innen 2026, og ved å tilby flere batterityper som dekker flere ulike behov.

Det var på en teknisk workshop i Japan under temaet «Let’s Change the Future of Cars», at Toyota presenterte en rekke nye teknologier. For den kommende bølgen av neste generasjons elbiler utvikler Toyota flere helt nye batterier. Bilene skal ha innovativ design med oppsiktsvekkende lav luftmotstand, støttet av kunstig intelligens og ekspertise fra romfart. Samtidig utvikles en ny «Arene OS» programvare med full OTA-funksjonalitet.

Gjennom etableringen av BEV Factory sist mai, og den dedikerte divisjonen for batterielektriske biler, ønsker Toyota å omdanne både bilene, produksjonen og måten det jobbes på

En av de viktige nyhetene Toyota presenterte, er et høy-ytelses litium-ion batteri med større energitetthet, som vil gi elbiler en rekkevidde på over 1000 kilometer i 2026.

Administrerende direktør i Toyota Norge, Piotr Pawlak, er begeistret for planene som er presentert:

– Toyota investerer globalt betydelige ressurser i fremtidsrettet forskning og utvikling, og dette vil gjøre bærekraftig mobilitet tilgjengelig for enda flere. Norge ligger allerede langt fremme innen elbil og vi ser frem til å ta i bruk den nye batteriteknologien når denne blir tilgjengelig, sier han.

FIRE HELT NYE BATTERIER

– Toyota skal være verdensledende innen batterier. På samme måte som vi har hatt ulike variasjoner av konvensjonelle motorer, vil vi i fremtiden trenge ulike batterialternativer tilpasset ulike bilmodeller og behov, sier Pawlak.

I Tokyo presenterte Toyota fire nye batterier som vil bli lansert innen utgangen av dette tiåret:

Først ute av nyhetene er et litium-ion batteri i en høy-ytelses versjon i 2026. Dette vil doble rekkevidden fra dagens batteripakke. Sammen med betydelig lavere luftmotstand og vektreduksjoner, vil det nye batteriet gi en kjørelengde på over 1000 kilometer, og koste 20 prosent mindre enn Toyotas nåværende batterier i bZ4X. Ladetiden er under 20 minutter fra 10 til 80 prosent.

I I 2026-27 tar Toyota sikte på å lansere et LFP-batteri (litium jernfosfat) med bipolar struktur som er benyttet i hybridbiler tidligere, og som kan gi en økning av rekkevidden på 20 prosent. Denne rimeligere batteritypen kan gi hele 40 prosent reduksjon av kostnadene sammenlignet med bZ4X-batteriet, og kan hurtiglades på under 30 minutter (10-80 prosent).

Parallellt med dette utvikles et høyytelses batteri med bilpolar struktur med en nikkel katode som skal være klart i 2027-28. Dette batteriet vil ha ytterligere 10 prosent lengre rekkevidde, og 10 prosent lavere kostnader, enn «høyt-ytelses versjonen» av litium-batteriet.

Fra 2027-28 planlegger Toyota å kommersialisere et faststoffbatteri som vil øke rekkevidden ytterligere med 20 prosent i forhold til høy-ytelsesbatteriet som kommer i 2026, og reduserer ladetiden

til kun 10 minutter (10-80 prosent). En høy-ytelses versjon av faststoffbatteriet ligger også i planene.

OPPSIKTSVEKKENDE DESIGN

OG LUFTMOTSTAND

Toyota studerer ny teknologi som har som mål å redusere luftmotstanden ned mot en Cd-verdi på 0.1, i samarbeid med romfartsdivisjonen til Mitsubishi Heavy Industries. Dette vil bidra sterkt til økt rekkevidde.

Samtidig vil Toyota utforme attraktiv design og innpakning i samarbeid mellom designerne støttet av kunstig intelligens (KI), noe som i tillegg vil forbedre hastigheten i designprosessen drastisk.

NESTE GENERASJONS ELBILER

– Disse nye teknologiene vil danne grunnlaget for en ny serie med neste generasjons elbiler. Disse blir nå utviklet gjennom en ny metode av Toyotas nyopprettede «BEV Factory»-divisjon. Kjøretøyene vil ha nye batterier, plattformer, programvare og produksjonsmetoder, sier Pawlak.

Bilprodusenten anslår at rundt 1,7 millioner av elbilene som selskapet selger i 2030, vil utgjøres av neste generasjons kjøretøyer fra BEV Factory.

I Norsk Kundebarometer 2023 har Toyota Norges mest fornøyde bileiere, og ifølge Norsk Bærekraftbarometer er Toyota bilbransjens beste på bærekraft. Ifølge Autoindex har Toyota Norges nest mest fornøyde bilkunder for 2. året på rad, etter søstermerket Lexus. Toyota er vinneren av prisen « Årets kundeservice» i 2023, som deles ut av Norsk Kundeserviceindeks.

EINRIDE: ROBUST OG

BESTILLER INNTIL 1000 ELEKTRISKE VOLVO LASTEBILER

Volvo Trucks har undertegnet en intensjonsavtale på 1000 elektriske lastebiler fra nå og til 2030 med Holcim, en av verdens største leverandører av byggeløsninger. Avtalen er den største kommersielle ordren for Volvos elektriske lastebiler til nå.

KOSTNADSEFFEKTIV

VARETRANSPORT I EN NY TID

Einride og DAF har undertegnet en intensjonsavtale om levering av 50 helelektriske nye DAF lastebiler. Kjøretøyene vil inngå i Einrides kjøretøypark, som består av kraftige el-kjøretøy, og er en av de største av sitt slag i Europa. De første av de 50 kjøretøyene er bestilt og leveres i løpet av inneværende år.

Einride-ordren omfatter elektriske DAF XD lastebiler med en rekke forskjellige oppsett, som selskapet vil utstasjonere hos ulike kunder. Kjøretøyene blir utstyrt med tre til fem batteripakker for distanser på opptil 500 utslippsfrie kilometer.

Alle kjøretøy leveres med DAFs reparasjons- og vedlikeholdspakker, og vedlikeholdet skal utføres gjennom DAF-forhandlernettverket, som har over 1100 avdelinger rundt i hele Europa.

GLOBAL MARKEDSLEDER

Einride designer, utvikler og distribuerer teknologier for tjenester innen fraktmobilitet. Ved å bygge opp et nettverk som drives av et enestående økosystem – programvareplattformen Einride Saga, elektriske og selvstyrende bilparker, ladeinfrastruktur og tilkoblingsnettverk –legger de til rette for robust og kostnadseffektiv varetransport i en ny tid.

Einride har hovedkontor i Stockholm i Sverige, og ble grunnlagt i 2016. Dette er i dag den globale markedslederen innen digital, elektrisk og autonom fraktmobilitetsteknologi. I dag opererer Einride i USA, Storbritannia, Sverige,

Norge, Tyskland og Benelux-regionen, og flere ledende selskaper benytter seg av selskapets nøkkelferdige løsninger for å elektrifisere transporten sin.

BÆREKRAFTIG TRANSPORT

– I DAF har vi funnet en utmerket partner for å utvide vår globale bilpark med elektriske kjøretøyer, sier Robert Ziegler, administrerende direktør for Europa hos Einride.

– Ved å utnytte DAFs teknologiske fortrinn, kombinert med våre egne fraktmobilitetsløsninger, er siktemålet å sette en ny standard innen effektiv og bærekraftig transport, samtidig som vi oppfyller kundenes stadig strengere krav, sier han.

OPPTIL 50 UTSLIPPSFRIE KILOMETER

Den nye generasjonen elektriske DAF XD og XF kjøretøy er utviklet for ut slippsfri distribusjon. De drives av el-motorene PACCAR EX-D1 og PAC CAR EX-D2. Drivverket kompletteres av to til fem batteripakker med en effekt på opptil 525 kWh. Dette gjør det mulig med utslippsfri kjøring i opptil 500 kilo meter på én enkelt batterilading. Lastebilene kan også tilbakelegge opp til 1000 kilometer om dagen elektrisk, takket være en effektiv ladestrategi. Den nye generasjonen av elektriske DAF XD og XF lastebiler produseres ved DAFs nye anlegg for montering av el-lastebiler, som ble åpnet i april 2023.

Holcim er en global produsent av byggeløsninger, med hovedkontor i Sveits.

De første 130 elektriske Volvo FH- og Volvo FM-lastebilene blir levert til markeder som Frankrike, Tyskland, Sveits og Storbritannia i fjerde kvartal 2023 og i 2024.

Avtalen er resultat av et bredere partnerskap mellom Holcim og Volvo Group.

Ved å erstatte 1000 eksisterende Volvo FH diesellastebiler med Volvo FH Electric, som bruker strøm fra fornybare kilder på en typisk rute, vil man kunne spare opp mot 50 000 tonn CO2 hvert år.

Volvo har mottatt en ordre på 1000 elektriske lastebiler, den største til nå på selskapets elektriske modellutvalg.

DAF og Einride er pådrivere innen elektrifisering av veitransport.

To nye bransjeutvalg på plass i NBF

– To nye bransjeutvalg er nå etablert, opplyser Knut Martin Breivik i NBF. Det er servicemarked og forhandlerforeninger som nå får egne fora i bilbransjeforbundet.

– Bransjeutvalg for servicemarkedet har vært på planen lenge, men det er først nå vi har fått innspill fra folk som har ønsket å sitte i utvalget, som planlegger 4-5 møter årlig, sier han videre.

– Utvalget består av syv kompetente medlemmer fra merkeforhandlere, frittstående verksteder, spesialverksteder som f.eks. bilglass og frittstående tungbilverksteder.

At det har lykkes å sette sammen et utvalg som favner så bredt, er et godt poeng også i forhold til kundenes frie verkstedvalg. Det finnes i dag så mange felles faglige utfordringer i bransjen, både teknisk og regulatorisk, at et slikt utvalg vil ha nok å henge fingrene i, sier Breivik.

– Hva med forhandlerforeningene?

– Det har tidligere av og til vært felles

møter for forhandlerforeninger – også de har mange felles saker å diskutere. Nå er vi inne i et tidsskifte for bildistribusjon, der nye modeller med produsenten sentralt tar stadig mer plass.

Ingen tvil om at det kan være nyttig å se på ting som kan være av felles interesse i forbindelse med distribusjon, også regulatoriske. For oss er det viktig å ha et øre til hva denne delen av bransjen snakker om, og er opptatt av.

Det skjer store ting i Europa, og i NBF får vi fortløpende informasjon om hva som rører seg fra ICDP. Nå ser vi at en

ENDELIG KOMMER SENTRALT SKADEREGISTER

Endelig ser det ut til at et sentralt skaderegister kommer på plass. Det er Statens vegvesen som får ansvaret for etablering og drift av registeret, opplyser Knut Martin Breivik i NBF.

Registeret skal inneholde informasjon om bilen har vært innløst, om den har hatt takst over et visst beløp, den konkrete takstsummen, når bilen er reparert og hvilket verksted som har reparert den.

Opplysninger i skaderegisteret vil ha tilsvarende status som personopplysninger. Registeret vil være offentlig tilgjengelig for alle, og vil være gratis å slå opp i. Det vil omfatte kjøretøy opp til 7500 kg, deriblant personbiler, varebiler, campingbiler og minibusser.

del store endringer av ulike årsaker er blitt skjøvet på, blant annet fordi bilprodusentene ikke har egen kompetanse på bilsalg, sier Knut Martin Breivik.

SERMI-SERTIFISERING UTSATT INNTIL VIDERE

– SERMI-implementeringen i Norge er utsatt. Første land hvor SERMI implementeres er Sverige, med oppstart

1. oktober, og øvrige land vil da bli kunngjort med to måneders intervaller, sier avdelingsleder drift og utvikling i NBF, Knut Martin Breivik.

– Inntil videre kan da verkstedene operere som i dag, men det er ingen grunn til å vente med å starte sertifiseringen, for dette kommer, understreker han.

Norsk sertifiseringsorgan for SERMI er Kiwa, som er oppdatert på hva som gjelder for Norge.

– Noen er allerede i gang, blant annet

de store verkstedkjedene, sier han, og legger til at det er snakk om en rent administrativ prosess, der foretak og servicetekniker må være SERMI-sertifisert for å få tilgang til sikkerhetsinformasjon som er nødvendig for reparasjon og vedlikehold av kjøretøy hvor man må ha tilgang til teknisk informasjon som gjelder bilens tyverisikkerhetssystemer. Med et sertifikat får bedriften og den enkelte ansatte tilgang til informasjon, programvare, funksjoner og tjenester som er innebygd i kjøretøyet og som produsenten bruker for å hindre at kjøretøyet blir stjålet eller for å spore og

berge et stjålet kjøretøy.

Det er nye EU-regler som stiller krav til sertifisering av uavhengige aktører som skal benytte seg av diagnostiseringsverktøy. I Sverige vil altså kravene gjelde fra 1. oktober, og implementeringsdatoer for resten av Europa vil bli annonsert fortløpende.

Formålet med denne standardiseringen er å trygge håndteringen av tyverisikkerhetsinformasjon og å skape bedre forutsetninger for en sunnere og mer rettferdig konkurranse. Kiwa er en akkreditert uavhengig tredjepart som kan hjelpe deg med å bli sertifisert.

Knut Martin Breivik, NBF.

TILBAKEMELDINGER FRA FJORÅRETS DELTAKERE:

«Det beste NBF-programmet jeg har deltatt på, vel blåst!»

TALL FRA FJORÅRETS ARRANGEMENT:

 1025 deltakere

 800 middagsgjester

«Dette var rett og slett en fantastisk samling, med meget godt faglig innhold, samt trivelig middag og servering. 100% god stemning.»

 47 utstillere/stands med høy aktivitet i utstillingsområdet

 43 foredragsholdere

OBS: Hotellrommene forsvinner nå veldig raskt!

Meld deg på i dag: bilbransjensdager.no

Norges Bilbransjeforbund

Til Barcelona for å lære om bærekraft

Bærekraft er i vinden for tiden. I alle bransjer kappes det om å være mest mulig bærekraftig. Vi har vært i Barcelona for å høre et interessant foredrag om bærekraft i billakkering.

Raymond Nicolaysen holder foredrag om bærekraft.

Boss Autos lokaler i Barcelona.

Daniel Cobo demonstrerer produkter.

AV BJØRN G. LARSEN

– Det er kanskje litt selvmotsigende å dra helt til Barcelona for å lære om bærekraft, sier Tom Roger Hammer, daglig leder hos Billakkspesialisten.

– Vi kombinerer reisen hit med et bedriftsbesøk hvor vi får se mange interessante produkter. Dessuten tror jeg det kan være lurt å komme hjemmefra når man skal ta til seg ny kunnskap.

Vi i Billakkspesialisten har lange tradisjoner for kurs og opplæringsvirksomhet, både praktiske kurs og mer teoretisk opplæring. I fremtiden vil nok de fleste kurs bli avholdt hjemme.

Vår reisevirksomhet vil i fremtiden hovedsakelig gå til messer der vi effektivt kan møte flere leverandører på kort tid. På messene vil vi også få oppdatert oss på aktuelle nyheter. Vi er nå i ferd med å etablere et nytt treningssenter i våre lokaler på Karihaugen i Oslo. Hvis alt går etter planen, vil dette stå ferdig i 2023/24.

Vi har ekspandert de siste årene. I 2015 kjøpte vi Hamar Bilpleie. I 2020/2021 overtok vi 50 % av Bil og Industriservice i Bergen og Lakkleverandøren i Tromsø. Omsetningen i 2022 var ca. 100 mill. kr. og vi har 25 ansatte. I 2023 forventer vi en omsetning på145 mill. kr., inklusive Hamar, Bergen og Tromsø, og vi har kunder i nesten hele Norge.

BossAuto

En del av programmet på turen til Barcelona var besøk hos BossAuto, et firma med et omfattende non-paint program for skade- og lakkbransjen. Noen av produktene er egenproduserte, andre er produsert hos eksterne leverandører.

– Vi er et privateid firma med ca. 30 ansatte, forteller Daniel Cobo, eksportsjef hos Boss Auto.

– Firmaet ble etablert i 1993 og har hatt rask vekst gjennom disse årene. Blant annet har vi eksport til en rekke europeiske land. Billakkspesialisten har vært en viktig samarbeidspartner siden 2013. Som dere har sett, har vi blant annet en avansert produksjonslinje for BPS kopper (tilsvarende 3Ms PPS kopper). Dessverre kan vi ikke kjøre denne produksjonslinjen nå på grunn av et innbrudd nylig som medførte skader på anlegget.

Bærekraft

– Begrepet bærekraft går igjen i så godt som alle diskusjoner om fremtidig samfunnsutvikling, sier Raymond Nikolaysen, teknisk- og markedssjef hos Billakkspesialisten.

– Alle tiltak som gjennomføres i samfunnet skal i dag være bærekraftige. Kort kan en si at en bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov, uten at det ødelegger mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Begrepet bærekraft ble lansert av Brundtlandkomiteen i rapporten «Vår felles fremtid» i 1987. Den ble utgitt av «Verdens-kommisjonen for miljø og utvikling» ledet av Gro Harlem Brundtland.

FN har satt opp 17 bærekraftmål. Til sammen omfatter disse målene alle sider av menneskelig aktivitet. Fra utryddelse av verdens fattigdom til fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, og til samarbeid over landegrensene for å nå disse målene.

Disse målene splittes opp i delmål, og her kommer mål som kan knyttes direkte opp mot den daglige driften i skade- og lakkbransjen. De går på best mulig utnyttelse av globale ressurser, og bruk av rene og miljøvennlige prosesser. Dessuten miljøvennlig bruk av kjemikalier, med begrensning av utslipp til luft, vann og jord, reduksjon av avfallsmengdene og materialgjenvinning og ombruk.

Blant målene er også reduksjon av CO2, slik at den globale oppvarmingen ikke overstiger 2,0 grader. Målsettingen er at alle disse bærekraftmålene skal nås innen 2030.

Hvor står skade- og lakkbransjen i dag?

– Mye er allerede gjort i bransjen for å nå disse målsettingene, fortsetter Nikolaysen.

– Løsemiddelinnholdet i lakkprodukter er betydelig redusert som følge av ny lovgivning på begynnelsen av 2000-tallet. Det betyr at VOC-utslippene er betydelig redusert. Dessuten er reglene for håndtering og bruk av farlige kjemikalier blitt mye strengere.

I tillegg er det etablert regler og systemer for innsamling og håndterlig av farlig avfall, og en rekke stoffer er i praksis blitt forbudt. Ventilasjon og teknisk utstyr er blitt betydelig forbedret. Dette har hatt meget positive konsekvenser for arbeidsmiljøet. Dessuten er alle typer verneutstyr blitt vanlig i bransjen.,

– Forsikring har involvert seg i bærekraft, og ønsker å samarbeide med bransjen om dette, blant annet gjennom å stille krav til bransjen. Dette kan for eksempel gjelde minimering av avfallsmengden og gjenbruk av brukte deler - og reparasjon fremfor kondemnering. Noen forsikringsselskaper krever at leverandørene skal være klimanøytrale innen 2025, og at hele verdikjeden for leveranser skal være klimanøytral innen 2030.

På jakt etter bærekraftige produkter – La oss først se på hvordan et verksted kan forbedre bærekraften med små og enkle grep. Vi har lansert en serie produkter som i ulik grad er miljøvennlige eller bærekraftige. Det kan handle om resirkulerte materialer, biologisk nedbrytbare materialer, bærekraftig produksjon, eller andre egenskaper som kan bidra til en mer bærekraftig verden. Det kan dreie seg om engangshansker og maskeringsfolie produsert av nedbrytbart materiale, tape

Gro Harlem Brundtland legger frem rapporten «Vår felles fremtid».

med mer tape på hver rull, pussefiller basert på stoffavfall, setetrekk til flergangs bruk, lakkdresser og metallrørepinner som kan brukes flere ganger.

Et annet eksempel er styrenfri sparkel. Styren mistenkes for å kunne gi fosterskader og forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering.

Et annet eksempel på bærekraft er bruk av automatiske lakkblandemaskiner. Daisy Wheel blander eksakt mengde, med ekstrem nøyaktighet, ned til de minste kvanta. Du unngår feilblandinger og lakk som må kastes.

Bidrar til bærekraft

– Energiprisene har steget betydelig gjennom de siste årene. Derfor har reduksjon av energikostnadene i verkstedet blitt viktigere og viktigere. I et billakkeringsverksted er det sprøytekabinen som krever mest energi.

For å kunne kontrollere energibruken må man kjenne kostnadene, og vite hvilke prosesser som påvirker disse kostnadene. For å få til dette har Axalta, som eier Cromax, utarbeidet et verktøy – Axalta Energy Scanner. Dette verktøyet benytter en rekke eksterne variabler som utvendig temperatur, sprøytetemperatur og tørketemperatur.

Videre legges prisene på gass og elektrisitet inn, samt antall objekter som behandles pr. uke. I tillegg legges det inn data om kabinen. Ut fra dette beregner systemet elektrisitetsforbruk, gassforbruk og karbonutslipp.

Tallene sammenliknes så med tall ved bruk av Cromax Ultra Performance Energy System. Resultatet er imponerende. Prosesstiden reduseres med opptil 56 prosent, samtidig som materialforbruket reduseres med opptil 25 prosent. Både forbruket av elektrisitet og gass reduseres med opptil 46 prosent.

På miljøsiden er ikke resultatet mindre imponerende. Det årlige karbonutslippet kan også reduseres med 46 prosent. Dette vil i vårt valgte eksempel si fra 27 tonn til drøyt 15 tonn. Det er noe som virkelig monner i verkstedets klimaregnskap.

– For verksteder som går over til Cromax Ultra Performance Energy System kan vi utstede en energiattest, avslutter Nikolaysen. Energiattesten gir en oversikt over årlig besparelse i elektrisitet, gass og karbonutslipp ved bruk av disse produktene. n

HF kan bidra til å skape gode arbeidsplasser

Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) er et felles tiltak mellom LO og NHO der bedrifter med tariffavtale kan få midler og hjelp til utviklingstiltak.

Bedrifter som tar kontakt med HF, gjør det ut fra et ønske om å få mer kunnskap og erfaring med å jobbe sammen som tillitsvalgte og ledere. Samarbeid i den enkelte bedrift er helt essensielt for å jobbe med bedriftsutvikling og skape gode arbeidsplasser. Her kan HF bidra både økonomisk og faglig for bedrifter som ønsker det.

En av bedriftene som har benyttet seg av denne muligheten, er Lillehammer Bilskadesenter. To ganger har de søkt midler av HF. Første gang var dette for å bli bedre på medarbeiderdrevet innovasjon og kontinuerlig forbedring gjennom opplæring i lean-metodikk. Andre gangen handlet det om en lunsj til lunsj-samling for å styrke bedriftskulturen og samarbeidet i bedriften. Dette har gitt positive resultater for bedriften.

– Det første vi var med på var et prosjekt som skulle jobbe med medarbeiderdrevet innovasjon og kontinuerlig forbedring. Her fikk vi innføring i en rekke Lean-prinsipper med bistand fra Sintef Manufacturing på Raufoss.

Dette førte til at vi har fått forankret at forankring til endringsprosesser og forbedringer skjer der endringen skjer i de enkelte avdelingene.

Den andre gangen vi samarbeidet med HF jobbet vi med bedriftskulturen. Dette ble en skikkelig opptur! Her fikk vi snakket sammen om hvordan vi kan skape gode relasjoner og om hvordan vi ønsker å ha det på jobb.

Vi jobbet strukturert gjennom samlingen, og er blitt mer bevisste på at alle skal få ha en stemme, og at vi må lytte til hverandre, forteller daglig leder Bjørn Arne Branden.

En viktig forutsetning for å få støtte, er at det søkes om støtte fra både ledelse og tillitsvalgte i fellesskap. Dette skaper en likeverdighet, og viser at både ledelse og tillitsvalgte er positive til de felles aktiviteter som gjennomføres.

Lillehammer Bilskadesenter har gode tradisjoner for et godt partssamarbeid mellom tillitsvalgte og ledelse.

Karl Anton Hansen fra Bauda og Arne Andre Hjelmås får utdelt energiattester

Hovedorganisasjonenes fellestiltak (HF) er et Hovedavtalefestet tiltak mellom LO og NHO. Her kan bedrifter med tariffavtale få midler og hjelp til utviklingstiltak. Organisasjonene er opptatt av at det skal være et godt samarbeid mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse som skaper bedre og mer lønnsomme bedrifter gjennom bred medvirkning og medbestemmelse.

Ønsker du mer informasjon om HF? www.fellestiltak.no

Bilbransjens MARKEDSTORG

Både lunsj-samlinger og seminarer er blant verktøyene i Hovedorganisasjonenes fellestiltak i arbeidet med å styrke bedriftskultur og samarbeid.

De gjennomfører jevnlige møter, forhandler når de skal, og er flinke til å involvere hverandre. Et godt partssamarbeid er et godt utgangspunkt når man skal starte med forbedringsprosesser.

– Samarbeidet med tillitsvalgte er godt, men det er jo alltids et potensial. Vi har det bra, og det er lite diskusjoner. Mye av grunnen til dette, er nok de prosjektene vi har hatt, og at vi har skapt en god kultur for involvering.

At en sånn ordning som HF finnes, er jo egentlig helt fantastisk. Verdien av gode relasjoner mellom arbeidsgivere og arbeidstakere er enorm, og LO og NHO yter støtte til bedrifter som ønsker å utvikle dette samarbeidet. Det har virkelig satt fortgang i en rekke prosesser hos oss, sier Branden til slutt. n

SNUOPERASJONEN PÅ RUD:

RESULTATFORBEDRING I MILLIONKLASSEN

Det går an. Det er den entydige konklusjonen på hva som har skjedd med Bertel O. Steens egeneide forhandlervirksomhet på Rud i Bærum. Fra å levere svakere enn forventet, er bedriften snudd til å bli en av de positive bidragsyterne i Bertel O. Steens bukett av egeneide forhandlere i BOS Detalj. Hva har skjedd?

AV FRANK WILLIKSEN

Iløpet av tre år har det blitt gjennomført en målrettet snuoperasjon for Mercedes-Benz-, Peugeot og Kiaforhandleren i Bærum. Forbedringsar-

beidet i Bertel O. Steen Detalj-systemet hadde fokus på anlegget, og er i dag en solid bidragsyter på plussiden.

DET HAR GÅTT RIKTIG BRA!

Tallene fra Brønnøysund viser at 2019

fikk et negativt EBITDA resultat på 31,7 millioner kroner. I 2020 ble det et beskjedent plussresultat på en million og i 2021 leverte anlegget et plussresultat EBITDA nær 18 millioner. I 2022 endte det med 15 millioner på plussiden.

Målet for inneværende år er å videreføre denne positive trenden, forteller servicemarkedsleder Maria Rydmark, som kom til Bertel O. Steen på Rud

1. februar 2020. Da hadde hun bak seg flere forskjellige jobber i det store Bertel O. Steen-systemet – og hun ble da leder servicemarked i et underskuddsforetak.

Det har altså gått riktig så bra!

– Ja, vi er fornøyde med utviklingen, samtidig som markedet har gitt god medvind i bilsalget. Forbedringene fortsetter – nå går vi inn i fase 2, sier Maria Rydmark til Bilbransjen.

Forutsetningene var klare da jeg begynte – bedriften må tjene penger. Noe av det viktigste på veien videre, har vært å snu holdninger, og å «rive murer» – bygge opp bedre og mer sømløse samarbeidsprosesser mellom de enkelte avdelingene, sier hun.

GODT I GANG

– Dere er på vei inn i fase 2. Hva har fase 1 bestått i? – I fase 1 har vi jobbet mot fire overordnete hovedmål. Den listen ser slik ut:

1. Lønnsom drift

2. Ikke bruke mer enn vi tjener

3. Ha det gøy og trives på jobb

4. Kunden må være fornøyd. Det er dette vi nå er godt i gang med å få skikkelig på plass, sier hun.

TØFFE UTFORDRINGER

– Det må ha vært litt å gå løs på?

– Ja, men så er det gøy med utfordringer, da. Jeg hørte ganske ofte at «dette vil bli vanskelig, Maria,» men slikt kan man jo ikke høre på. Jeg hadde ikke tatt jobben om jeg hadde trodd at det ville bli lett, mye av moroa er jo å få være med og gjøre en forskjell, sier Maria Rydmark til Bilbransjen.

– Hvor vanskelig har det faktisk blitt?

– Jeg skal ikke stikke under en stol at det har vært mange tøffe utfordringer frem til der vi er nå, medgir hun.

JOBBER SOM ET LAG

– Hva har vært nøkkelen til de gode resultatene dere har oppnådd?

– Det er flere årsaker. Markedet har selvfølgelig gitt oss mye, men de ansatte har vært endringsdyktige og tatt til seg de retningsforandringene som er innført. Nå går vi stadig mer i samme retning.

Vi lærte oss å stole på hverandre, få og ta imot støtte og veiledning. Vi fant ut at vi kunne hjelpe hverandre – og hvordan. Dette spredte seg gradvis, og så

forbedret ting seg litt etter litt. Her jobber vi nå mer som et lag. Det handler ikke om du, jeg, han eller henne, men om oss, der alle bidrar med det man kan. Vi har alle våre sterke sider, men de er lite verdt om de ikke brukes til beste for laget, understreker Maria Rydmark.

BLI ENDA BEDRE

– Og fase 2 – hva kan vi vente oss der?

– I fase 2 handler det primært om å bli enda bedre, identifisere og utløse potensial. Markedet er i rask endring, og dette stiller krav til oss hver dag. I tiden som kommer vil endringsdyktighet fortsatt bli utfordret. Alle må involveres i hva de skal bidra med, og hvilke mål de skal nå. Disse egenskapene har vi, og i fortsettelsen handler det om å maksimere potensialet i alle avdelinger.

Samtidig må vi tilpasse oss kundenes nye forventninger, ny atferd og nytt handlemønster.

I den prosessen vi nå er inne i, er forhandlerutviklingsteamet i Bertel O. Steen servicemarked til veldig god hjelp på veien videre, legger hun til.

STOR OVERGANG

– Er det noen enkeltfaktor som har vært spesielt viktig i prosessen?

– Ja, digitalisering har uten tvil vært veldig viktig – og det har vært ganske avgjørende at vi har vært lojale til dette. Det er virkelig krevende for mange å skulle endre på hvordan man alltid har jobbet, og gå fra penn og papir, til I-pad.

Dette har vært en stor overgang fra måten man har vært vant til å jobbe på.

Servicemarkedsleder

Maria Rydmark, Bertel O. Steen.

Samtidig med en snuoperasjon av dimensjoner, pusses også lokalene på Rud opp.

I starten er det krevende å endre arbeidsmetoder, men når man begynner å bruke systemet som det er ment, ser man fordelene og hva det faktisk bidrar med.

MÅTTE TILPASSE OSS

– Og det har gått bra?

– Ja, vi er nå helt digitale i måten vi jobber på, og fordelene viser seg hele tiden, når vi sammenlikner med hvordan arbeidsprosessene var tidligere. Digitaliseringen har jo vært en viktig bidragsyter for å nå de resultatene vi har nådd, fastslår Maria Rydmark.

– Involveringen fra de ansatte har vært alfa og omega her. Det handler om å se verdier og ta tak i situasjonen, og for ledelsen har et viktig poeng vært å få folk til å føle seg trygge i endringsprosessen, legger hun til.

– Den spesielle perioden vi har vært gjennom gjorde neppe heller snuoperasjonen enklere?

– Nei, absolutt ikke. Corona stengte ned landet 12. mars 2020, halvannen måned etter at jeg begynte. Da endret alt seg, og vi ble rett og slett tvunget til å se ting på en ny måte, enten vi ville eller ikke! Når Norge stenger helt, har man ikke noe valg – vi måtte tilpasse oss, sier hun.

BILBRANSJENS DAGER: HVA MENER FOLK OM BIL OG BILHOLD?

Under Bilbransjens dager på Gardermoen 14. og 15. november kan deltakerne se frem til et meget sterkt faglig program. Et høydepunkt for mange blir utvilsomt Kantars Anders G. Hovdes presentasjon av ikke bare en, men to nye bilbrukerundersøkelser.

– Ja, det stemmer at den ene undersøkelsen vi tidligere har hatt, nå erstattes av to nye undersøkelser – en med fokus på servicemarkedet, og en som har bilsalg som stikkord, sier Anders G. Hovde til Bilbransjen.

– Hva får vi svar på i servicemarkeds-undersøkelsen?

– Her ønsker vi å få vite litt om hvordan folk vedlikeholder bilen sin. Følger de fabrikkens anbefalinger om service? Gjør de mange ting selv? Hvilke reparasjoner har de hatt? Og ikke minst viktig: Hva legger folk vekt på ved valg av verksted?

SPRIKENDE SYN

– I tillegg skal undersøkelsen fortelle oss noe om hvorvidt folk ser på bilbransjen som god eller dårlig på bærekraft og sirkulærøkonomi. I et godt fungerende marked vet vi jo at bransjen er flink til å få folk til å passe på vedlikeholdet av bilen sin, sier han videre.

– På dette området er det mye som tyder på at det er et litt

KOMMUNIKASJON VIKTIG

– Veien videre?

– Målet er at vi skal levere bedre og bedre resultater i et marked som er i stadig endring, med de utfordringene dette bærer med seg. Det er en ekstra tøff periode nå, som stiller andre krav til oss. Vi må hver og en være lengre fremme i skoen enn tidligere, i en tid med en økonomisk tøffere hverdag for folk.

Vi må følge med på hvordan ting endrer seg, se på potensialene våre og så snu oss etter disse.

– Hvor viktig har kommunikasjon vært i prosessen?

– Det har vært veldig viktig for at alle skal vite hva som skal presteres, og hvilke oppgaver den enkelte har. Også på dette området har vi hatt god hjelp av forhandlerutviklingsteamet i Bertel O. Steen Detalj, sier Maria Rydmark til slutt. n

AV FRANK WILLIKSEN

Servicemarkedssjef Maria Rydmark og daglig leder Torgeir Stadheim er fornøyde med de resultatene bedriften nå kan vise til.

sprikende syn på dette mellom bransjens egen oppfatning og publikums. Vårt ønske er å få svar på hvor god eller dårlig bilbransjen oppfattes på bærekraft i vid forstand, altså også den delen av begrepet som handler om blant annet sosiale forhold i bedriften og lignende.

Vi har her tatt utgangspunkt i FNs 17 bærekraftsmål, og ønsket er jo å få en liten temperaturmåling på hvordan folk oppfatter bransjen på dette sentrale området, forteller Anders G. Hovde.

BILENS OPPHAVSLAND

– Hva har dere spurt om når det gjelder bilsalg?

– Utgangspunktet her er å få kunnskap om folks holdninger til bil og bilhold, og spesielt rettet mot deres fremtidige bilhold. Er ønsket leasing?

Kjøp? Abonnement? Andre mulige former for bilavtaler? Det er selvsagt også interessant om man ønsker å endre biltype ved neste bilbytte – vil man velge mindre bil?

Større? Annen drivlinje? Gå ned i antall, for eksempel fra tre biler til to eller fra to biler til en, sier han videre.

– Vi har også spurt om bilens opphavsland har betydning, og selvsagt gått inn på forhandlerens rolle.

Undersøkelsen har også med spørsmål om hvordan man holder seg orientert om bil og bilbransje – hvilke medier og kanaler som blir foretrukket.

I det hele tatt er målet å ta pulsen så godt som mulig på folk når det gjelder bil og bilhold, slutter Anders G. Hovde, og legger til at grunnlaget er et utvalg på 1000 personer i hver av de to undersøkelsene. n

n Fremtidig bilhold: Leasing? Kjøp? Abonnement?

n Endre biltype ved neste bilbytte? Vil man velge mindre bil?

Annen drivlinje?

Gå ned i antall biler?

n Hvordan holder man seg orientert om bil og bilbransje? Hvilke medier og kanaler blir foretrukket?

Anders G. Hovde, Kantar.

Våre medlemsbedrifter sikrer dine innkjøp

Autobransjens Leverandørforening (ABL) er organisasjonen for frittstående importører og grossister innen bil- og motorbransjen.

Vi arbeider målbevisst med kvalitet, opplæring og autorisasjon.

Som kunde av ABL-medlemmer gjør du trygge innkjøp, og får tilgang til nyttig kunnskap.

Medlemsbedriftene våre tilbyr deler, rekvisita, kjemiske produkter, utstyr til verksteder og vaskeanlegg samt serviceog reparasjons-tjenester.

Rask teknologisk utvikling, sterk konkurranse og skjerpede regler er stikkord for bransjens situasjon og utfordringer.

ABL ivaretar viktige oppgaver på alle disse områdene, og deltar i en rekke nasjonale og internasjonale fora.

Vi er medlem i FIGIEFA (Automotive Aftermarket Distributors), som arbeider for å sikre fri konkurranse i reparasjons- og servicemarkedet, og EGEA (European Garage Equipment Association), som jobber med kvalitet og innovasjon på områdene teknologi, lovgivning og standardisering.

ABL bidrar med sitt medlemskap og engasjement til at våre medlemsbedrifter til bilbransjen oppfyller europeiske krav.

Vi gjør medlemsbedriftene våre bedre, og er en kvalitetsgaranti for deg som kunde hos en av våre medlemmsbedrifter!

Autobransjens Leverandørforening

Hovfaret 17B Skøyen, 0275 Oslo post@autobransjen.no • www.autobransjen.no

Følg Autobransjen på Facebook

MEDLEMMER

AS Sørensen og Balchen

Auto Care AS

BASF Coatings Services AB

Bema AS

Bilglassgruppen AS

Billakkspesialisten AS

Bolest AS, Norge

Car-O-Liner AB, Norge

Defa AS

Egil Verne AS

ElektroPartner AS

Heda AS

KGK Norge AS

Meca Norway AS

Mekonomen AS

NDS Group AS

Nederman AS

Nordic Lift AS

Preqas AS

Relekta AS

Robert Bosch AS

Rodin & Co AS

Rodin Fossdal Services AS

Romnes AS

Saint-Gobain Sekurit Service

Sika Norge AS

Startax Maskin-Teknisk AS

Veng Norge AS

Verksted & Industri Service AS

Würth Norge AS

DRIVE ER I GANG:

– SKAL HA HÅNDEN PÅ DET DIGITALE RATTET FOR BRANSJEN

– Nå er vi i gang, konstaterer daglig leder Eirik Foss Stene

i DRIVE Mobility. I Norges

Bilbransjeforbunds nye storsatsing startet driften i august.

– Målet er å få implementert rundt 200 innen nyttår av de ca. 330 forhandlerne som utgjør eierne av DRIVE, sier han til Bilbransjen.

AV FRANK WILLIKSEN

– Den strategiske rammen for konseptet lå ferdig allerede før sommeren. Også styre, finansiering og aksjonærer var godt og vel på plass. Nå har vi startet med å få på plass forskjellige driftssystemer, blant annet for CRM, fakturering og lignende, sier Eirik Foss Stene. Han legger til at forhandlermodulen har høy prioritet i tiden som kommer.

BRANSJEN BØR HA EIERSKAP

– Det er her forhandlerne legger inn bilene sine for publisering. Rundt nyttår lanserer vi så markedsplattformen

DRIVE.no. Dette blir langt på vei litt av det samme som finansieringsbransjen gjennomførte da de utviklet Vipps. På samme måte ønsker nå vi å ha hånden på rattet for den digitale utviklingen i norsk bilbransje, sier han.

– Det er viktig å understreke at eierskap til data, statistikker og lignende bør bransjen selv ha – og det er det bransjen

får gjennom DRIVE. Det viktigste nå er å få forhandlerne ombord, og få på plass alle partnere innen eksempelvis finansiering og forsikring, sier han.

STORSATSING

– Hva skjer på forhandlersiden fremover?

– I forhold til forhandlerne avvikler vi nå de første superbrukerkursene for de ansatte som sitter nærmest DRIVE i bedriften, slik at disse får på plass alle nødvendige systemer og rutiner, sier Foss Stene.

– Dette er en storsatsing som det er både gøy og spennende å få være med på fra starten, fastslår han.

Øyvind

Stig

LEDELSEN I DRIVE

Staben i DRIVE Mobility består foreløpig av fire ansatte.

Daglig leder Eirik Foss Stene er økonom, utdannet fra Copenhagen

Bjørnar Hasle, Bilia Norge

Roy Stamnes, SPZ Bil

Hallenstvedt, Bertel O. Steen

Per Helge Gumpen, Gumpens Auto

Svein Arild Johnsgård, Sulland gruppen

Morten Nilsen, NBF

Business School. Han har tidligere vært ansatt i Gjensidige og Fremtind med kontaktflate mot bilbransjen. Senest kom han fra et selskap som jobbet med eiendomsteknologi og en markedsplattform for eiendomsbransjen

Anne Råheim Tveit fra Førde er ansatt som økonomi- og administrasjonsansvarlig. Anne kommer fra stillingen som daglig leder for Auto 8-8 Forum, der hun siden 2014 har vært daglig leder, og kjenner alle sider av en bilforhandlers drift svært godt. Anne har bakgrunn fra økonomisiden, og har jobbet med digitalisering av arbeidsprosesser. Hun vil ha ansvaret for hele forretningsstrukturen i DRIVE og i tillegg bidra inn i arbeidet med integrasjoner mot ulike DMS-systemer.

Tom Hvinden fra Gran er ansatt som leder for salg og support. Han kommer nå fra stillingen som daglig leder i Enger & Hedlund, som han har hatt siden 2017. Forut for dette, jobbet Tom 11 år i Bertel O. Steen, både som daglig leder og med bruktbilhåndtering sentralt. Blant annet hadde han ansvar for implementering av prosessverktøy, og kursansvar for forhandlerne i Bertel O. Steen Detalj på brukte biler. Tom vil ha ansvaret for implementeringen av DRIVE, salg, produkt og brukerstøtte.

Ann Charlotte Hærum Egge, Grua, er ansatt som kundekonsulent. Hun har mange års erfaring innen salg og kundebehandling, og legger særlig vekt på å være fleksibel og løsningsorientert.

UTFYLLER HVERANDRE

– Vi har vært utrolig heldige, og kanskje hatt litt flaks med timingen, sier Stig Morten Nilsen, styreleder i selskapet Newco Norge og leder i NBF om de første ansettelsene.

– Fokuset det første driftsåret i DRIVE blir å få implementert de rundt 330 forhandlerne som utgjør eierne av DRIVE. Det har således vært svært viktig for oss å sikre sentrale funksjoner i staben slik at denne implementeringen går etter planen. Det har vi klart, fortsetter Nilsen.

– De som nå er på plass, utfyller hverandre kompetansemessig på en utrolig god måte, og har til sammen den nødvendige erfaringen som skal til for å sikre en god lansering og implementering av DRIVE i Norge, avslutter Stig Morten Nilsen. n

– SAMLE KRAFT OG KOMPETANSE

I et bilmarked som er mer turbulent og uforutsigbart enn noensinne, har bruktbilen posisjonert seg som et forretningsområde som fortsatt har høyt aktivitetsnivå.

For mange betyr bruktbilen en velkommen kompensasjon for til dels svært sterkt redusert inngang av nybilkontrakter.

Styrket satsing på bruktbil kommer til syne på flere måter, blant annet ved fornyet satsing på å beholde kundene også når bilen er blitt eldre enn fem år – og ved fremdyrking av bruktbil outlets, som flere og flere store aktører nå satser på.

– Hvordan beholde bruktbilen på servicemarkedet? Vi spør Tom Nordby, direktør servicemarkedet i Harald A. Møller.

ELDRE ENN FEM ÅR

– Det lykkes vi med ved å tilby tilgjengelig kompetanse til riktig pris i møte med kundene våre, tilpasset hva kundene etterspør.

Dette påvirkes også av bilens alder, garantitid og servicebehov. Her kan vi vise til konseptet Economy Service, som Gumpens Auto allerede har høstet gode erfaringer med.

Dette er et konsept skreddersydd for kunder med biler som er eldre enn fem år, og erfaringene så langt er veldig lovende. Så er vi også flinke til å tilby service- og vedlikeholdsavtaler som i tillegg gir bruktbilkundene et forutsigbart bilhold.

PROFESJONALISERING

– Har salg av servicepakker med bilen vært et godt tiltak?

– Ja, vi ser at dette er noe kundene etterspør i økende grad.

– Hvor viktig er bruktbilen som forretningsområde i Møller-organisasjonen i antall og omsetning?

– Bruktbil er et område som er viktig for merkene våre, og selv om det kanskje ikke får like mye omtale som nybil, er det like fullt en relativt voksen del av virksomheten i apparatet vårt.

Så har vi ingen nye konsepter å trekke opp av hatten nå, men kan heller vise til at dette jobbes det med på systematisk og grundig måte hver eneste dag.

– Er trenden til etablering separate, store outlets for bruktbil noe som vil fortsette å øke – og hva er argumentene for dette, for forhandler og/eller for kunde?

– For vår del handler satsingene våre om videre profesjonalisering av dette området, hvor vi samler kraft og kompetanse, slutter Tom Nordby. n

Tom Nordby, direktør servicemarkedet i Harald A. Møller.

BRUKTBILEKSPORT:

TALLENE ER BESKJEDNE – FORELØPIG

Det norske bilmarkedet preges gjerne av både raske og store forandringer. I en lang periode har en viss andel import av brukte biler vært vanlig – i år handler det plutselig tvert imot om eksport av bruktbiler!

– Vi vet jo godt hvorfor dette skjer, sier fagsjef bilsalg i NBF, Tore Rylander, til Bilbransjen.

– Det var i 2014 det ble innført mulighet for å eksportere brukte biler og få refundert avgift etter samme bruksfradragsskala som ved import av slike biler. Dette ble oppfattet som en positiv sikkerhetsventil for markedet, og er en mulighet som har vært god å ha – også nå, med Norges lederrolle på nullutslipp.

Så har årene gått, og fossile bruktbiler har vært sett på som kurante å selge her i landet. Samtidig har det vært greit at muligheten for omsetning på det åpne europeiske markedet også finnes, sier Tore Rylander. At eksporten av brukte biler nå har blomstret opp, mener han har først og fremst én årsak:

– Først på grunn av valutasituasjonen, med en veldig svak kronekurs. I tillegg ble refusjonsordningen endret i 2020,

der avgiftsgrunnlaget for refusjon ble lagt på gjeldende avgiftsnivå for nye biler, og ikke den opprinnelige avgiften da bilen ble importert til Norge. Sammen med det faktum at vi her i landet selger veldig velutstyrte biler, som i tillegg blir godt vedlikeholdt, er også gjennomsnittlig lav kjørelengde med på å øke interessen for å kjøpe norskkjørte brukte biler, sier Rylander.

– Er eksport av bruktbiler bare bra?

– I utgangspunktet er dette – som sagt – en positiv sikkerhetsventil for markedet, men hvor klokt det er å eksportere mange fossile biler som er salgbare også i Norge, kan nok diskuteres. Vi må ikke glemme at med disse bilene forsvinner også inntjeningsmuligheter på salg av verksted- og ettermarkedstjenester som ellers ville vært her. Det er denne effekten som er den andre siden av regnestykket, for det er jo forståelig at man benytter muligheten til å tjene penger i et krevende norsk bilmarked.

I 2018/2019 fryktet vi jo, slik mange vil huske, et overtall av fossildrevne bruktbiler som ville bli tunge å selge, men slik har det jo heller ikke blitt. I dag er fossildrevne bruktbiler fortsatt attraktive i det norske bruktbilmarkedet.

Men dette er en utvikling vi følger nøye med på, selv om tallene frem til nå har vært beskjedne ser vi en betydelig økning de siste månedene.

– Beskjedne i hvilken betydning?

– For øyeblikket er kildene for det eksakte antallet bruktbiler som eksporteres noe usikre, men sett i forhold til at vi i 2023 takter mot 500.000 eierskifter av personbiler, er eksporten så langt en liten prosentandel av dette.

Samtidig har vi tall fra Skatteetaten som viser at det er refundert avgifter for mer enn 700 millioner kroner hittil i år, og vi kommer til å følge utviklingen i bruktbileksporten tett i månedene fremover, sier Tore Rylander. n

AV FRANK WILLIKSEN

Tore Rylander, fagsjef bilsalg i NBF.

Foto: Adobe Stock

– 2024 KAN OGSÅ

BLI ET KREVENDE BILÅR

Nybilsalget i Norge har gått kraftig ned, i et marked som fortsatt preges av Teslas grep i januar, da pris ble tatt i bruk som et viktig verktøy ved nybilsalg. – Situasjonen på det norske nybilmarkedet er godt beskrevet av Stig Morten Nilsen i brevet til finansministeren i juli måned, sier Tore Rylander, fagsjef bilsalg i NBF.

AV FRANK WILLIKSEN

– Oppbremsingen av nybilsalget er en kombinasjon av en rekke ting: Avgiftsøkninger, moms på elbiler, og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, med stigende renter, prisøkninger og rekorddyr strøm. Det er ikke overraskende at mange trenger å justere forbruket i en strammere privatøkonomi, og at kapitalvarer som nybil treffes først er ikke uventet, fastslår Tore Rylander.

Noen lyspunkter ser han likevel.

– Det er gledelig å se i dette markedet at det er så god fart på bruktbilsalget. Mye tyder på at året i år blir det tredje rekordåret på rad i antall eierskifter, og det er ingen tvil om at godt bruktbilsalg redder situasjonen for mange. Dessuten rapporterer også mange aktører om et svært godt ettermarked.

Når et ben halter, er det jo godt at øvrige ben går veldig bra, sier han videre.

– Noe ikke alle er like oppmerksomme på, er at registreringsstatistikken ikke reflekterer det aktuelle nybilsalget. Dette

TEXA RCCS3 MED 75” MONITOR

Radar- og Frontkamera kalibrering

• 75” 4K Monitor som kalibreringspanel vises i 1:1

• RCCS3 har en solid aluminiumsramme

• Med IDC5 CAR diagnoseløsning er alle kalibreringspaneler til frontkamera tilgjengelig

• Elektrisk drift av bommen – rask innstilling av korrekt høyde

• Leica digitale avstandsmålere for høyde og avstandsmåling

• Avlastningsbord på baksiden av monitor

• Teknisk Support på ADAS

er, slik navnet sier, nettopp en registreringsstatistikk, der bilen først kommer til syne når den er registrert på eier. De som henviser til relativt gode tall på denne statistikken i første halvår, må være klar over at dette er biler som i all hovedsak ble solgt i 2022 – noen kanskje til og med enda tidligere.

Så disse tallene sier absolutt ingen ting om kontraktsinngangen hittil i år, sier Tore Rylander.

– Hva tror du om 2024?

– Også 2024 kan bli et krevende bilår. Noen er likevel noe mer optimistiske, og jeg er tilbøyelig til å være blant dem. Det er en del som har forventninger til bedre tider så snart renta stabiliserer seg igjen. Jeg håper at de har rett, de som mener at markedet vil komme tilbake igjen når Norges Bank signaliserer siste renteøkning i denne omgangen, sier han til slutt. n

LITT OM ENDRINGENE I FORBRUKERKJØPSLOVEN

Som mange er kjent med ble det vedtatt endringer i forbrukerkjøpsloven i sommer. Reglene vil imidlertid først gjelde fra og med 1. januar 2024. Her ser vi litt på endringene.

AV MIA CECILIE LINDSTAD ADVOKAT I NBF

Forbrukerkjøpsloven gjelder kjøp der selger er næringsdrivende og kjøper er en forbruker. Endringen vil følgelig ikke gjelde ved salg som omfattes av kjøpsloven.

HØRING

Endringene i forbrukerkjøpsloven anses å gjennomføre EU direktiv 2019/771 knyttet til forbrukerkjøp. Endringene er også ment å ta høyde for den teknologiske utviklingen, der stadig flere varer som selges er komplekse produkter med innebygget programvare som krever oppdateringer.

NBF innga høringsuttalelse til forslaget til endringer høsten 2021 der

høringsfristen var satt til 29. september 2021. I forarbeidene til endringen vises det til NBF sine innspill, uten at vi har fått gjennomslag for våre forslag i særlig utstrekning.

SKUFFET

Lovforslaget er ment å gi forbrukere sterkere forbrukervern, noe som naturlig nok vil føre til en tilsvarende skjerping av selgers ansvar. Så langt vi til nå har satt oss inn i endringene, er det imidlertid NBFs foreløpige oppfatning at tekstendringene kan synes større enn hva endringene trolig vil medføre i praksis.

NBF er imidlertid særlig skuffet over at lovgiver ikke har brukt åpningen direktivet gir med hensyn til regulering av salg av brukte varer som biler.

DE VIKTIGSTE ENDRINGENE – OPPSUMMERING

Virkeområde: Den største endringen er nok at forbrukerkjøpsloven nå også skal gjelde for digitale ytelser som er knyttet sammen med salgstingen. Dette gjelder der de digitale ytelsene etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med tingen, og er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner.

I forarbeidene er det nevnt varer som smartklokke, smart-TV som selges med tilhørende digitale ytelser, typisk programvare, som eksempler på slike varer. De digitale ytelsene/programvare som er knyttet til en ting, vil med lovendringen bli omfattet av forbrukerkjøpsloven.

Dette vil også gjelde for digitale

ytelser som er omfattet av kjøpsavtale og har en slik tilknytning til for eksempel en bil. Øvrige digitale ytelser vil i forbrukerforhold være omfattet av digitalytelsesloven.

Mangelsvurderingen – digitale ytelser: Dersom en vare er solgt med tilknyttede digitale ytelser skal det ved mangelsvurderingen vurderes om forbrukeren har fått informasjon om ytelsene, og om forbruker har fått levert nødvendige oppdateringer. Dersom en vare ikke kan fungere i dens forventede levetid uten programvareoppdateringer, vil varen kunne være mangelfull og gi grunnlag for krav dersom slik oppdatering ikke er gitt.

Dette vil trolig innebære at forbrukere skal kunne kreve at fremtidige nødvendige programvareoppdateringer i varens forventede levetid gis til forbruker.

Bevisbyrderegelen utvides: I henhold til alminnelige bevisregler, er det den som fremmer et krav som må sannsynliggjøre de omstendigheter som kravet bygger på. Dette betyr at det vil være forbruker som må sannsynliggjøre at det foreligger en kjøpsrettslig mangel overfor selger. Selgeren har som utgangspunkt ikke ansvar for feil som oppstår etter tidspunktet for risikoens overgang. Dette innebærer at forbrukeren har risikoen for svikt som følge av ulykkeshendelser, mangelfullt vedlikehold mv. etter risikoens overgang. Risikoens overgang vil normalt være ved overlevering til forbruker.

Dersom en mangel viser seg 6 måneder etter at forbrukeren tok over varen/ risikoens overgang, anses det i dag å foreligge en mangel ved tingen allerede ved risikoens overgang, med mindre annet bevises. Perioden selgeren har bevisbyrden for en mangel, utvides fra 6 måneder til 2 år. Dette regulerer kun tidspunktet for mangelsvurderingen, og ikke hvorvidt det foreligger en mangel. Dette betyr at selv om det legges til grunn at de påklagde forholdene var til stede på overtakelsestidspunktet, er det likevel klageren som må sannsynliggjøre at de påberopte feilene utgjør kjøpsrettslige mangler i lovens forstand.

Reglene om at varer selges «som de er»: Det skal ikke lenger være lov å selge en vare «som den er» eller å ta generelle forbehold om varens egenskaper. Forbrukerkjøpsloven inneholder visse krav til varens egenskaper der ikke annet er avtalt, eksempelvis at tingen skal passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til. Etter lovendringen må forbruker ved avtaleinngåelsen spesielt opplyses om at en bestemt egenskap ved tingen vil avvike fra loven, og forbruker må uttrykkelig og særskilt akseptere dette avviket.

Reklamasjonsreglene for løpende digitale ytelser: For å kunne gjøre mangelskrav gjeldende, må forbrukeren reklamere etter forbrukerkjøpsloven § 27. Reklamasjonsfristene videreføres slik de er i

dag, men det inntas nye særregler om oppdateringer og digitale ytelser som skal leveres løpende over en periode. Fristen for å reklamere skal være like lang som denne perioden.

Garantivilkår: Selger kan påta seg større ansvar enn det som følger av forbrukerkjøpsloven ved å påta seg garantier. Endringene i loven vil føre til at garantivilkår som presenteres i en reklame, vil gjelde dersom de er mer fordelaktige for forbrukeren enn de som følger av avtalen. Det som fremkommer i reklamen, vil følgelig gjelde med mindre dette blir rettet. Rettingen må da skje på samme måte som garantiene fremkom i reklamen.

Antall reparasjonsforsøk: Forbrukerkjøpsloven gir i dag selgeren inntil to reparasjonsforsøk når det foreligger en mangel.

Etter endringene vil det i utgangspunktet kun foreligge et reparasjonsforsøk. Det vil likevel foreligge unntak dersom det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk. Det skal her legges en helhetsvurdering til grunn, hvor det blant annet skal legges vekt på varens type og verdi, mangelens art og betydning samt om forbrukeren kan forventes å ha tillit til at selgeren er i stand til å bringe varen i overensstemmelse. Det vises i forarbeidene at miljø- og bærekrafthensyn er relevante i vurderingen, og kan tale for at selgeren får flere reparasjonsforsøk.

Det følger også av forarbeidene at det ikke skal være noen høy terskel for at selgeren får rett til å gjøre et ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen. Ved vurdering av retten til flere reparasjonsforsøk vil det ved reparasjon av biler måtte gjøres en helhetsvurdering der ovenfor nevnte momenter vil legges til grunn. Normalt vil det foreligge mer enn ett reparasjonsforsøk ved reparasjon av biler.

Heving: Det er presisert at selger har bevisbyrden for at mangelen er «uvesentlig». Det presiseres også at selger må ta kostnadene ved tilbakelevering ifm. heving.

For nærmere informasjon knyttet til rekkevidden av endringene, og hvilken betydning disse vil få for bilbransjen, viser vi til informasjon på våre nettsider, nyhetsbrev og frokostseminarer mv. n

«Den største endringen er nok at forbrukerkjøpsloven nå også skal gjelde for digitale ytelser som er knyttet sammen med salgstingen.»

Foto: Adobe Stock (montasje)

Hæ?

VERKSTEDARBEIDERE BLANT DE MEST UTSATTE FOR STØYSKADER

Anatomisk tilpassede ørepropper er lette og komfortable.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt har kartlagt hvilke bransjer som er mest utsatt for støy, og fant mekanikere som den fjerde mest utsatte.

Av 266 respondenter, oppgir over 20 prosent at de utsettes for sterk støy mer enn halvparten av dagen. 30 prosent oppgir at de utsettes for sterk støy mer enn en fjerdedel av dagen.

Ikke overraskende oppgir over 10 prosent i undersøkelsen at de har støyrelaterte plager (nedsatt hørsel eller øresus) som er arbeidsrelaterte.

– En alvorlig problemstilling, sier Håvard Hammer, audiograf i Høvik Hørsel. Han jobber daglig med personer rammet av støyskader, og har god innsikt i hvilke dagligdagse

problemer dette kan gi.

– Mange blir deprimerte og engstelige over at støyskaden ikke kan repareres. Det er imidlertid ekstra viktig å beskytte seg hvis man allerede har fått en støyskade. Mange tror løpet er kjørt, og at det er for sent å forebygge mer skade. Dette er feil.

Problemet er muligens ikke tilgangen på hørselvern, men tilgangen på riktig hørselvern. Noen foretrekker øreklokker. Andre foretrekker ørepropper i skum. Noen foretrekker formstøpte ørepropper. Dette er individuelt, og noe arbeidsgiver burde kartlegge før man går til innkjøp av støybeskyttelse, sier han.

– I Høvik Hørsel leverer vi primært anatomisk tilpassede ørepropper med frekvensveide støyfiltre. Disse er lette og komfortable. Du hører kollegene dine prate samtidig som du beskytter

deg mot støy, spesielt høyfrekvent støy. Det finnes ulike støyfiltre som kan skiftes ut av brukeren selv. Arbeidsgiver burde være oppmerksom på følgende forskjeller når det kommer til øreklokker (over øret) vs. ørepropper (i øret):

n Øreklokker kan presse på tinningen og dermed gi ubehag.

n Øreklokker blir ofte tatt av/på, og blir ikke brukt gjennom hele arbeidsdagen.

n Øreklokker gir lekkasje ved bruk av f.eks briller eller lue.

n Komfort- og vektforskjell.

NBF-medlemmer får 20 - 40 % rabatt hos Høvik Hørsel. Les mer om medlemsfordeler på www.nbf.no

Foto: Adobe Stock

NBF MED GRATIS E-LÆRINGSKURS

HMS KURS FOR ANSATTE

Arbeidsgiver plikter å gi opplæring til ansatte innen helse, miljø og sikkerhet. NBFs HMS-kurs kan være til hjelp her. Kurset holdes internt i bedriften. For å jobbe godt med sikkerhet og arbeidsmiljø er det viktig at det er en felles forståelse hos de ansatte om hvordan rutinene er i bedriften. Det er derfor nyttig å ta regelmessige gjennomganger.

Dette kurset bidrar til økt fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø. Hva er arbeidsmiljø? Jo det er hvordan vi har det på jobben, det vil si hvordan vi jobber sammen, på en helsefremmende måte. Ingen skal bli syke av å være på jobb.

KURSETS OPPBYGGING

Kurset består av en e-læringsmodul (30-40 min) og en samling på ca. 2-4 timer. Kursopplegget samt presentasjon sendes til bedriften, for eksempel

til HMS-ansvarlig. Denne personen vil være ansvarlig for gjennomgangen på samlingen.

PRAKTISK GJENNOMFØRING

HMS­kurs for ledere er lovpålagt, og NBF har i mange år tilbudt gratis e­læringskurs. Dette kan nå lastes ned fra www.nbf.no/miljofokusbil/kursoversikt/ HMS

På samlingen går en gjennom mye av innholdet i e-læringsmodulen. Det vil så være mulighet til å reflektere over ulike tema og snakke om hvordan dette er ivaretatt i bedriften.

TEMA I KURSET

Kurset tar blant annet opp hvor viktig det er å ha en god sikkerhetskultur, riktig bruk av verneutstyr og gjøre tiltak for å minimere ulike eksponeringer.

I bilbransjen er det mange som rapporterer en røff kultur, hva er egentlig greit å si til hverandre?

Hvordan stiller bedriften seg til useriøse aktører og svart arbeid? Hvorfor må vi snakke om dette? Jo, vi må snakke om det, slik at alle kjenner

REFLEKTOR NBFs FORBEDRINGSVERKTØY

Norges Bilbransjeforbunds REFLEKTOR er en elektronisk egenevaluering av kvaliteten i bedriften. Alle daglige ledere i NBFs medlemsbedrifter har mottatt en e-post med en lenke til undersøkelsen. NBF-medlemskapet skal stå for kvalitet. Medlemmene forplikter seg til et etisk regelverk.

Med REFLEKTOR får du hjelp til å sikre at bedriften din innehar den nødvendige kvaliteten. Samtidig vil økt kvalitet være en konkurransefordel.

Vi ønsker å gi medlemmene et verktøy for å heve kvaliteten i bedriftene. Ved å gjennomgå undersøkelsen som inneholder seks områder; Kvalitet, Kompetanse, Underleverandør, Personal, Kunde og HMS, vil man lett få oversikt over hvilke områder som bør forbedres.

Når alle svarene er besvart, trykker du send og vil omgående se resultatet for bedriften og kan sammenlikne deg med andre som har besvart undersøkelsen.

www.nbf.no/hms-og-kvalitet/reflektor

til retningslinjer og rutiner som er i bedriften og som alle må forholde seg til.

Ta kontakt med Heidi Chr. Lund, HMS- og kvalitetssjef i NBF, for å komme i gang eller dersom du bare ønsker mer informasjon. Vi sender over en bruksanvisning for hvordan dere legger inn deltakere, slik at de får tilsendt e-læringskurs.

Kurs-opplegget er blitt gjennomført hos flere opplæringskontor, og det er ca. 400 lærlinger som har tatt kurset. Tilbakemeldingen har vært positiv. n

Norges Bilbransjeforbund

ISOCYANATER I BILBRANSJEN

Isocyanater er en gruppe kjemiske stoffer som kan forårsake alvorlig helseskade. I bilbransjen benyttes en rekke isocyanatholdige produkter. Dessuten kan isocyanater frigjøres ved varme arbeider.

AV BJØRN G. LARSEN

Isocyanatholdige produkter, eller såkalte polyuretanprodukter, har egenskaper som gjør at de benyttes til en rekke formål. De har stor slitestyrke over et stort temperaturområde og de har ekstremt god kjemikaliebestandighet. De har dessuten god motstandsdyktighet mot løsemidler, olje og vann. I tillegg har de god værbestandighet, og de tåler godt UVstråling.

De har også gode heftegenskaper, de er elektrisk isolerende og de har støtdempende evne. Alle disse egenskapene gjør at de har et meget bredt anvendelsesområde. I bilbransjen finner man blant annet isocyanat

i billakker og grunninger, og i lim, blant annet rutelim, og i polyuretanskum.

BRUKSOMRÅDER I BILBRANSJEN

En rekke produkter som benyttes i billakkering er to-komponent produkter. For å få sprøyteferdig klarlakk, blandes lakken med en herder. Herderen er isocyanatholdig. Uten herdertilsetning vil ikke lakken tørke.

Tilsatt herder vil derimot lakken tørke til en blank og meget motstandsdyktig lakkfilm, med stor slitestyrke og motstandsdyktighet mot en rekke kjemikalier. Dessuten tåler den meget godt ytre påvirkning som sol og regn. To-komponent acryllakker ble innført i reparasjonslakkering av biler for å få en lakkfilm mest mulig lik originallakkeringen.

Verneutstyr og kledning som dekker kroppen.

To-komponent rutelim inneholder isocyanater. Det gjør vanligvis også primeren som påføres før liming av ruter. Rutene er en integrert del av bilens konstruksjon, de fleste bilprodusenter krever derfor at det brukes to-komponent isocyanatholdig lim.

Av andre produkter som kan inneholde isocyanater kan nevnes fugeskum.

I bilbransjen gjøres det varme

arbeider. Ved temperaturer over ca. 150 grader kan det frigjøres isocyanater fra gjennomherdete produkter. Av samme grunn vil branner der det oppbevares isocyanatholdige produkter medføre helsefare.

INNEHOLDER ET PRODUKT ISOCYANATER?

På produktemballasjen skal det, under innehold, være angitt om produktet inneholder isocyanater. Dessuten skal det være følgende tilleggstekst på etiketten: «EUH204 – Inneholder isocyanater. Kan gi en allergisk reaksjon.»

Alle verksteder skal ha et stoffkartotek med oppdaterte sikkerhetsdatablader for kjemikaliene som brukes i verkstedet. Sikkerhetsdatabladet vil inneholde samme informasjon som etiketten når det gjelder innehold av isocyanater.

Alle bedrifter plikter å foreta en substitusjonsvurdering, det vil si, vurdere om helseskadelige produkter kan erstattes med produkter som er mindre helseskadelige.

Når det gjelder isocyanater kan dette i mange tilfeller være vanskelig. Reparasjonslakk for biler er to-komponent produkter der herderkomponenten inneholder isocyanater. Pr. i dag finnes det ingen lakktyper som har tilsvarende egenskaper.

Gjennom årene er det kommet på markedet forskjellige typer rutelim som ikke inneholder isocyanater. Disse er imidlertid ikke godkjent av de fleste store bilprodusentene.

FARENE MED ISOCYANATER

Selv små mengder isocyanater kan gi alvorlig helseskade. Isocyanater har ingen lukt, og du kan inhalere giftige doser uten at du merker det. De vanligste symptomer på eksponering er problemer med pusten, tett eller rennende nese, hoste eller neseblod. Du vil oppleve at det blir tyngre å puste ved anstrengelser. Symptomene kan noen ganger opptrer flere timer etter at du er eksponert, og de kan forsvinne når du er borte fra jobben noen dager.

Kortvarig høy eksponering kan gi varige skader på åndedrettsystemet. Eksponering for isocyanater kan muligens også gi skader på sentralvervesystemet. Ved sprøytepåføring av f.eks. billakker forurenses luften gjennom sprøytetåken, og faren for eksponering er meget stor.

Isocyanater er sterkt lungeirriterende og kan blant annet gi kjemisk forårsaket bronkitt, allergisk astma og akutt eller kronisk nedsatt lungefunksjon.

De første symptomene er ofte tørr hals og hoste. Personer som allerede er sensibilisert kan få astmaanfall ved innånding av meget lave konsentrasjoner. Ved utvikling av astma kan luftveiene også bli følsomme for andre typer kjemikalier som f.eks. parfyme, eksos og løsemidler.

Sprut av isocyanater i øyet kan gi svie og etseskader.

Sist, men ikke minst, hudkontakt med isocyanater kan forårsake kontaktallergi som f.eks. eksem. Noen kan være mer følsomme for dette enn andre.

Et isocyanat, TDI (toluene diisocyanate), som blant annet inngår i noen herdere, er klassifisert som kreftfremkallende.

NÅR KAN DU KOMME I KONTAKT MED ISOCYANATER?

All håndtering og bruk av isocyantholdige produkter gir mulighet for å komme i kontakt med isocyanater. Noen former for bruk er imidlertid farligere enn andre. Ved sprøyting av 2K-billakkprodukter oppstår aerosoler. En aerosol er ørsmå dråper som har så stor luftmotstand at de holder seg svevende i luften. Innånding av aerosoler som oppstår ved sprøyting av 2K-billakkprodukter gjør at man kan få i seg store mengder isocyanater. Sprøyting er derfor den farligste eksponeringskilden.

Det samme gjelder ved bruk av

Eksempel på innhold i sikkerhetsdatablad for isocyanatholdig herder.

Eksempel på varmt arbeid.

Vekt for lakkblanding, med avsug.

spraybokser med isocyanatholdig skum. Innånding av isocyanatdamper er også farlig. Ved blanding av lakk og herder er det fort gjort å eksponeres for isocyanatdamp.

Ved alt arbeid med isocyanater skal man unngå å komme i kontakt med bar hud.

Som tidligere nevnt vil det frigjøres isocyanater ved varme arbeider på gjennomherdete isocyanatholdige produkter når temperaturen kommer over ca. 150 grader.

VENTILASJON OG VERNEUTSTYR

Ved arbeid med isocyanatholdige produkter skal man unngå enhver kontakt med produktet. Det gjelder innånding så vel som hudkontakt. Bruk alltid klær som dekker all bar hud, samt vernehansker. Bruk alltid vernemaske hvis det er foreligger mulighet for innånding. Kullfiltermaske vil fange opp damper.

Her er det imidlertid et men. Isocyanatdamper har, i motsetning til løsemidler, ingen lukt. Hvis kullfilteret er fullt, vil man ikke merke om isocyanatdamper går gjennom. Det er derfor viktig å skifte filter ofte. Ved sprøyting av isocyanatholdige lakkprodukter skal det alltid brukes maske med frisklufttilførsel. Sprøyting skal foregå i lakkeringskabin eller i godt ventilert forarbeidssone.

Alle som er i kabinen eller forarbeidssonen skal bære friskluftmaske. Kledning skal dekke all bar hud, og det skal brukes egnede vernehansker. Blanding av lakk og herder skal skje i blandebenk med avsug, eller på vekt under avsug.

Ved varme arbeider kan det, som nevnt ovenfor, frigjøres isocyanater. Det er derfor viktig å bruke maske, fortrinnsvis friskluftmaske. En annen mulighet er å slipe vekk lakken noen cm på hver side der det skal gjøres varmt arbeid. Ved sveising og tinnsparkling anbefales det 5-7 cm på hver side. Jo kraftigere oppvarming jo større avstand kreves. Husk at det kan være isocyanat holdig materiale også på baksiden av det objektet som bearbeides.

Generelt er det viktig at det ikke befinner seg ubeskyttede personer på plasser i verkstedet der de kan eksponeres for isocyanater. n

DIISOCYANATER ER

HELSEFARLIGE KJEMIKALIER:

NÅ MÅ ALLE HA OPPLÆRING I SIKKER BRUK

Diisocyanater er en gruppe farlige kjemikalier som blant annet brukes i lakk, maling og lim. Arbeidstakere kan få alvorlige helseskader etter å ha vært eksponert for produkter som inneholder disse kjemikaliene. Nå har det europeiske kjemikalieregelverket REACH innført krav om opplæring i sikker bruk.

Innen 24. august 2023 må arbeidsgivere, arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som håndterer diisocyanater dokumentere at de har gjennomført opplæring. Det stilles også

krav til innholdet i opplæringen, og at opplæringen gis av en ekspert med god kunnskap om kjemisk arbeidsmiljø.

HELSEMESSIGE UTFORDRINGER

– Man kan eksponeres for diisocyanater ved hudkontakt, innånding eller

svelging, og selv små mengder kan gi alvorlige helseskader, forklarer Hans Kristian Brekken, som er kjemiker med erfaring fra laboratoriearbeid og HMS i petroleumsbransjen.

– Det som er farlig med isocyanater er at de ikke kan luktes før det er langt over akseptable grenseverdier. Derfor er det stor fare for at man inhalerer luft som inneholder stoffet i lang tid før man merker det selv.

De vanligste symptomene på eksponering er pusteproblemer, tett eller rennende nese, og irritasjonshoste eller neseblod. Enkelte diisocyanater, som for eksempel TDI (Toulen diisocyanat), er også klassifisert som kreftfremkallende.

– Eksponering for diisocyanater er irriterende og allergifremkallende for luftveier og kan resultere i yrkesrelatert astma, og dette er en av grunnene til at disse kjemikaliene har fått så mye fokus.

I Europa er det hvert år mange tusen arbeidstakere som får luftveissykdommer på grunn av dette, forteller Brekken.

KRAV OM OPPLÆRING

Diisocyanater finnes i en mengde industrielle produkter, og kravet om opplæring gjelder for flere bransjer og yrkesgrupper. Innen 24. august 2023 måtte alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger med konsentrasjon på 0.1 prosent (vektprosent) eller mer ha fullført opplæring i sikker bruk. Arbeidstilsynet har satt en rekke krav til opplæringen, og den må kunne dokumenteres.

– For å sikre at de ansatte får god opplæring bør man sette seg inn i kravene fra Arbeidstilsynet og samarbeide med eksperter i bedriftshelsetjenesten for å tilpasse opplæringen til bedriftens behov, anbefaler Brekken.

SE ETTER FARESETNINGEN EUH 204 For å finne ut om produktene som bedriften bruker inneholder diisocyanater, må man gå til produktets sikkerhetsdatablad i stoffkartoteket. Brekken er produktutvikler for det digitale stoffkartoteket Workplace Safety, og understreker viktigheten av å ha et oppdatert stoffkartotek hvor man enkelt kan gjøre oppslag i sikkerhetsdatablader.

– Stoffkartoteket er et viktig verktøy for å samle og finne informasjon om produkter som inneholder diisocyanater. I sikkerhetsdatabladet står det om produktets egenskaper og hvilke tiltak man må gjøre for å håndtere produktet på en sikker måte, forklarer Brekken.

Kapittel 3 i sikkerhetsdatabladet lister opp hvilke komponenter som utgjør sammensetningen av produktet, og her kan man finne ut om produktet inneholder diisocyanater, men dette krever en viss kompetanse.

– Det kan være utfordrende å finne ut om komponentene i kapittel 3 inkluderer diisocyanater. Jeg anbefaler derfor å gjøre et søk på faresetningen EUH 204 i stoffkartoteket, da vil man få treff på alle sikkerhetsdatabladene som inneholder denne faresetningen. EUH 204 sier nemlig om produktet inneholder diisocyanater, tipser Brekken.

ET TRYGT ARBEIDSMILJØ MED DIISOCYANATER

I arbeid med kjemikalier er det krav om å vurdere substitusjon av farlige stoffer. Det vil si at man skal erstatte helseskadelige kjemikalier med tryggere alternativer. Dette kan være krevende for kjemikalieprodukter med diisocyanater, fordi det per i dag ikke finnes

mange fullgode alternativer.

Når bruken av farlige kjemikalier på arbeidsplassen ikke kan unngås, er det derfor viktig at arbeidsgiver implementerer gode sikkerhetsprosedyrer og sjekklister med sikkerhetstiltak som minimerer eksponering. Arbeidsgiver skal sikre at korrekt personlig verneutstyr blir brukt, og at lokalene har ventilasjonssystemer som minimerer tilstedeværelse av diisocyanater i arbeidsatmosfæren.

– Det vil alltid være en risiko forbundet med arbeid med farlige kjemikalier. Når man ikke vet hvordan man skal håndtere ulike kjemikalier, eller hvordan man skal beskytte seg selv, da øker denne risikoen betraktelig.

– At det nå kreves dokumentert kompetanse på sikker håndtering av diisocyanater, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker, vil bety mye for arbeidshelsen til de som jobber med dette, avslutter Brekken. n

NBF har inngått en ny innkjøpsavtale med Workplace Safety. Les mer på nbf.no om fordelene du som medlem kan få ved å ta i bruk et nytt og smart stoffkartotek.

FAKTA DIISOCYANATER

Diisocyanater er en gruppe av kjemiske stoffer som inneholder to isocyanater.

FARE VED INNÅNDING

OG DIREKTE HUDKONTAKT

Diisocyanater er sensibiliserende for luftveier og ved direkte hudkontakt. Ved luftveiseksponering kan diisocyanater gi pustevansker og astmasymptomer. Ved hudkontakt kan man få hudallergi.

EKSPONERING

De vanligste måtene å bli eksponert for diisocyanater:

n Gjennom å bruke/arbeide med produkter som inneholder diisocyanater.

n Ved varmebehandling av polyuretanplast som kan frigi diisocyanater til arbeidsatmosfæren.

Hans Kristian Brekken er kjemiker og produktutvikler for det digitale stoffkartoteket Workplace Safety.

– Mye har endret seg gjennom tre tiår

Nesten ikke til å tro, men i mer enn tretti år har Henrik O. Melsom bistått bilbedrifter med juridiske råd og dåd. Tema og saksområder har nok endret seg en del gjennom tiårene, men behovet for bransjekompetent juridisk assistanse er i høy grad til stede – i dag, som i 1993, slik han selv forteller i dette intervjuet med Bilbransjen.

AV FRANK WILLIKSEN

Det var 1. april 1993 Henrik

O. Melsom tiltrådte sin nye stilling som arbeidsrettsjurist i Norges Bilbransjeforbund, som den gang ble ledet av Eirik Høyen. Til NBF kom han fra 5-6 år i statlig tjeneste, som juridisk rådgiver for sjefen for Sjøforsvaret i Forsvarets Overkommando.

– Jeg fant tiden inne til å se meg rundt etter noe annet, og kom da over stillingsannonsen fra bilbransjeforbundet, som jeg altså fikk tilslaget på. Forbundet var annerledes organisert den gangen enn nå, med en arbeidsgiveravdeling, der jeg havnet sammen med blant andre Hans Tore Hagland –som også fortsatt er her. I tillegg var det en bransjeavdeling som stelte med det meste av andre ting, forteller han.

Selv stelte den nyansatte juristen

fra starten av mest med individuell arbeidsrett og tariffdelen. Saker for domstolen ble det også en del av, og advokatbevillingen kom ganske tidlig.

Positiv utvikling

– Det var en del konflikter på den tiden. Det var livlige, men litt trange tider, minnes Henrik, som også var mye involvert på opplæring, blant annet i forbindelse med Reform 94. Han var med på å etablere Fellessekretariatet for Opplæringskontorer og -ringer, som var et viktig grep på sin tid – og for fortsettelsen.

– Dette tiltaket samlet bransjen på en fin måte, og vi så tidlig en positiv utvikling av samarbeidet mellom bransjen, opplæringskontorene og forbundet.

Sterkere kunderettigheter

– De tidlige 1990-årene var ikke helt uten utfordringer for bilbransjen heller?

– Nei da, det var en del tilpasninger på tidlig 1990-tall. Vi merket jo både en del justeringer av bemanning og permitteringer, men samfunnet var heldigvis på opptur igjen.

– Fikk de trange tidene noen følger internt i NBF?

– Ja, med fortsatt utrygghet i bransjen, tok styret grep for mulig reduksjon av bemanningen. Dette gikk mer på andre felter enn jus, og det ble heller aldri noen store saker av det.

Vi merket etter hvert at det ble sterkere fokus på oss ute blant medlemsbedriftene, i takt med at kundenes rettigheter ble stadig sterkere.

Tre advokater

– Til å begynne med var dette et område advokat Fredrik Lohne i hovedsak jobbet mye med. Selv begynte jeg også å interessere meg mer for dette feltet parallellt med arbeidsrett fra tidlig på 2000-tallet, forteller Henrik videre. Selv overtok han som leder bransjejuridisk i 2005, og nå handlet det meste om bransjerelaterte spørsmål knyttet til salg, kjøp og ettermarked i den funksjonen. Dette feltet økte og ble mer utfordrende i forhold til jus rundt salg, og i 2002 kom den første Forbrukerkjøpsloven.

Allerede i 2010 var det tre advokater som hovedsakelig jobbet med bransjejus og forbrukerrettigheter, et område som «trøkket» har holdt seg godt oppe på. Siden 2020 har advokatene i NBF vært fordelt på to områder – drift og utvikling og arbeidsrett.

Bransjenorm

Forandringer i markedet har advokatene i NBF tidvis merket godt.

– Privatleasing tok jo for eksempel helt av etter hvert, og dette skapte en del arbeid for oss. Vi etablerte da en egen leasinggruppe, med representanter for NBF-medlemmene, administrasjonen og finansieringsselskapene. Gruppens arbeidsområde var – og er – spesielt privatleasing, og den er fremdeles et viktig forum for å drøfte saker av felles interesse, sier Henrik O. Melsom. Selv engasjerte han seg tidlig i vilkårene for privatleasing og partenes roller.

– Jeg gjorde en omfattende gjennomgang av dette med tanke på forhandlerens rolle i leasingforholdet, og gruppen begynte tidlig å arbeide med det som etter hvert har blitt til Bransjenorm for unormal slitasje. Første versjon av denne normen kom i 2013/2014, og den ble revidert for kort tid siden. Etter hvert ble også Forbrukerrådet og Finfo involvert, og nå er denne bransjenormen fast innslag i leasingvilkårene fra finansieringsselskapene, forteller han videre.

Kraftig endring – Strukturen i bransjen har endret seg gjennom årene, først og fremst med overgangen fra veldig mange frittstående små til langt færre store?

– Ja, det er riktig. Det har også vært en del endringer i konkurranserett, blant annet gjennom Gruppeunntaket, som ble erstattet av det vertikale i 2013.

Rammene for forhandleravtaler har også endret seg veldig. Dette betyr i praksis at våre medlemmer har fått mindre innflytelse på utformingen av forhandleravtalene. Konsolidering i større enheter ser likevel ikke ut til å ha endret mye på den daglige driften der ute.

De har den samme rollen mot sluttbruker selv om de har blitt del av et konsern, og dette endrer heller ikke på sluttbrukers rettigheter mot selger, sier Henrik.

Det skal reklameres til selger

– Nå lurer agentmodellen i kulissene?

– Vi ser nå at det kommer endringer

av distribusjonsmodell. Det alle vet, er at overgang til agentmodeller har gått saktere enn mange trodde. Kanskje er ikke iveren på dette området like sterk der ute i alle sammenhenger lenger. Vi jobber hele tiden med å følge godt med på dette, understreker han.

– Dette gjelder for eksempel direktesalg etter samme modell som Tesla, og om dette kan endre noe på hvem man kan reklamere til når noe går galt. Norsk lovgivning er klar på dette. Det skal reklameres til selger. Er selgeren bilprodusenten, skal reklamasjonen dit, men det er klart at dette kan være utfordrende. Derfor bør det opplyses godt om dette i kjøpekontraktene – og det bør selvsagt være både oversiktlig og tydelig også ved direktesalg, fastslår han.

Uforutsigbarhet

– Med ekte agentavtaler kan produ-

senten delegere mye myndighet til forhandlerne, men må da også ta kostnadene som er forbundet med dette.

Det er ikke tvil om at valg av distribusjonsmodell og organisering av salg og distribusjon foreløpig står som et stort, viktig og uavklart spørsmål, sier han.

– Hva bekymrer ellers bransjen mest i dag?

– Akkurat nå handler det om markedets uforutsigbarhet. Det selges knapt nye biler, og bedriftene sitter med en organisasjon tilpasset et helt annet aktivitetsnivå enn dagens. Dette er nok hovedfokus hos veldig mange.

Tilpasninger kommer

– Samtidig med manglende nybilsalg, er det vanskelig å få tak i brukte biler. Etter det jeg kjenner til, er imidlertid ettermarkedet forholdsvis stabilt.

«Den knallharde konkurransen om ulike typer funksjonalitet i bilene – spesielt knyttet til førerassistansesystemer – gir stadig utfordringer, og vil nok fortsette å gjøre det.»

HENRIK O. MELSOM

Jeg håper og tror de fleste klarer seg gjennom de tøffe tidene, men det blir unektelig spennende å se hvordan utviklingen går. Det som nok er ganske sikkert, er at det må tas grep – og tilpasninger i bransjen.

Mye er forandret

– Skjer det noe spennende juridisk?

– En revidert og endret Forbrukerkjøpslov trer i kraft fra nyttår. Den bygger på endringer i EU-direktiv, og har vært på høring med uttalelse også fra NBF.

Medlemmene etterspør nå hva endringene vil gå ut på. Til det er å si at tekstendringene i den nye Forbrukerkjøpsloven nok kan synes å signalisere større endringer enn det vil bli i praksis.

– Hva ser du ellers av konkrete endringer gjennom din tid i NBF?

– Det er selvsagt mye som har forandret seg gjennom denne perioden med bransjejus og reklamasjoner. Før

kunne det være snakk om en defekt dynamo, og da fikk man byttet denne. Nå er det software, elektronikk og styringsenheter for alle pengene. Dette inkluderer sensorer som gir signaler som ikke nødvendigvis er hverken feil – eller korrekte.

Jus er viktig

– Jo, mange ting er blitt en del vanskeligere – og utviklingen har gått veldig fort. Den knallharde konkurransen om ulike typer funksjonalitet i bilene – spesielt knyttet til førerassistansesystemer – gir stadig utfordringer, og vil nok fortsette å gjøre det, sier Henrik O. Melsom, som ser tilbake på gode år i NBF.

– Ja, jeg har hatt det fint her i 30 år med både utfordringer og store variasjoner i arbeidsområder. Nå er planen å fratre neste sommer. Da runder jeg 67, og da synes jeg det får holde. Og hvem vet – kanskje har noen bruk for meg litt

Digitalt stoffkartotek

videre også? Jus er viktig på så mange måter og områder, ikke minst i dag, da kundene blir stadig mer bevisste på sine rettigheter.

Aldri angret!

– Jeg ser dessuten en generelt økende bruk av advokater i reklamasjonssaker, ikke minst knyttet til at kunder er langt raskere til å kreve heving av kjøp enn tidligere.

– Og valget av jus som yrkesvei er i ettertid riktig?

– Ja, så uten tvil! Den gangen jeg tok det valget, var det mye basert på venners valg, men jeg har aldri angret en eneste dag. Jus er en utdanning som lærer deg metodikk, måter å tenke på og å skille ulike fakta fra hverandre, og det kan brukes på de fleste områder. Det var rett og slett et lykketreff; jeg har trivdes hele tiden, slutter Henrik O. Melsom. n

Kiwas digitale stoffkartotek gir dere god kontroll på kjemikaliehåndteringen og vil hjelpe dere å forebygge forekomst av skader og ulykker.

5 fordeler med Kiwas stoffkartotek

• Enkelt og brukervennlig

• Lett tilgjengelig på alle plattformer

• Ubegrenset antall brukere

• Oppdatering og vedlikehold av sikkerhetsdatablader (ved driftsavtale)

• Kostnadseffektivt

JUS

Fra tid til annen oppstår forhold som vil kunne medføre at noen stillinger i en periode blir vanskelige å fylle.

PERMITTERING

AV AINA KALLAK ADVOKAT I NBF

Arbeidsforholdet består under permitteringen, da dette kun gjelder for en periode. Det er flere forhold det er viktig å huske på dersom det går mot en prosess med permitteringer av ansatte. Selv om det ofte haster i slike tilfeller, og man ønsker å gå raskt frem i en permitteringsprosess, er det viktig med et godt forarbeid og en korrekt og god saksbehandling.

Arbeidsgivers adgang til å permittere er ikke lovfestet, men er regulert i en rekke tariffavtaler og bygger på langvarig praksis. Store deler av hovedavtalens bestemmelser om permittering har etter hvert blitt sedvane.

SAKLIG OG MIDLERTIDIG GRUNN

Dersom bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakeren på en måte som er økonomisk forsvarlig for bedriften, kan dette være en saklig grunn for permittering. Typiske tilfeller kan være ordremangel, ulykker eller uforutsette naturhendelser. I rettspraksis er det lagt til grunn at behovet for å spare kostnader vil kunne utgjøre saklig grunn.

Det er viktig å poengtere at grunnen må være midlertidig, og at arbeidsgiver

på tidspunktet kan regne med å kunne gi arbeidstakeren fullt arbeid igjen innen rimelig tid (helst innen 6 måneder).

SAKSBEHANDLING

I hovedavtalen forutsettes det at bedriften først konfererer med de tillitsvalgte før permittering skjer. Det skal settes opp protokoll fra møtet, slik at man har god dokumentasjon for hva som har blitt avtalt. For bedrifter som ikke er bundet av hovedavtalen, er det likevel fornuftig å følge dette da det sikrer en forsvarlig prosess.

Det vises også til at arbeidsmiljøloven hjemler en generell informasjons- og drøftelsesplikt dersom bedriften sysselsetter mer enn 50 ansatte.

VARSEL, LØNNSPLIKT

OG

FORHOLD TIL NAV

Arbeidsgiver skal varsle permittering 14 dager før iverksettelse. Fristen telles i kalenderdager, og tar ikke hensyn til helge- eller helligdager. Videre skal arbeidsgiver gi melding til NAV om permitteringen på eget skjema hos NAV.

I visse situasjoner er varselfristen kortere enn 14 dager. Dette gjelder

ved uforutsette hendelser som for eksempel naturkatastrofer, og det er i hovedavtalen satt en 2-dagers varselsfrist.

I varslingsperioden arbeides det og mottas lønn som normalt, og perioden vil følges av en lønnspliktperiode. Arbeidsgiver plikter å betale lønn i en arbeidsgiverperiode som regnes fra første arbeidsdag permitteringen omfatter. Hensikten er å motvirke de helt kortvarige permitteringene.

Etter denne lønnspliktperioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV. Arbeidstakers samlede arbeidstid må være redusert med minst 50 prosent for at vedkommende skal ha rett til dagpenger.

UTVELGELSESKRITERIER

OG UTVALGSKRETS

Arbeidsgiver må kunne begrunne hvorfor man velger ut akkurat de ansatte som skal permitteres. Ansiennitet skal i utgangspunktet legges til grunn, men det kan også foreligge saklig grunn til å la andre kriterier komme foran, slik som for eksempel kompetanse.

Arbeidsgiver må vurdere hvem som skal permitteres ut fra den situasjonen den konkrete bedrift står i.

er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt lønnsplikten.

Det vil for eksempel være mindre aktuelt med omdisponering og opplæring i en midlertidig situasjon som i mange tilfeller har oppstått raskt.

Kompetanse er et mer sentralt kriterium ved permittering enn ved oppsigelse, fordi det ved permittering verken er tid eller mulighet til å omskolere arbeidstakerne. Ansiennitet antas dermed å ha mindre betydning ved permittering enn ved oppsigelse, da det er mindre inngripende.

Etter Hovedavtalen må arbeidsgiver også ta hensyn til de tillitsvalgtes og verneombuds spesielle stilling når de vurderer å permittere disse. Lærlinger kan som utgangspunkt ikke permitteres, og dette skyldes den særlige opplæringsplikten bedriften har overfor lærlinger. Det kan gjøres unntak fra dette dersom det ikke vil være mulig å gi tilfredsstillende opplæring grunnet permitteringssituasjonen.

Når det gjelder avgrensningen av utvalgskretsen i bedriften, må denne være saklig begrunnet ved permittering. En utvalgskrets er et område innenfor en virksomhet, og en saklig avgrensning kan for eksempel være mellom de som jobber med næringssalg og privatsalg.

Grunnen må være midlertidig, og at arbeidsgiver på tidspunktet kan regne med å kunne gi arbeidstakeren fullt arbeid igjen innen rimelig tid (helst innen 6 måneder). AINA KALLAK, NBF-ADVOKAT

VARIGHETEN AV PERMITTERING

Arbeidsgiver skal normalt angi permitteringens sannsynlige lengde i permitteringsvarselet, men det kan også permitteres «inntil videre». Kravet om midlertidighet innebærer selvsagt at det går en grense, og i hovedavtalen er det satt en grense på 6 måneder.

Permittering utover dette forutsetter at partene i bedriften er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Det vises i denne forbindelse til «Lov om lønnsplikt under permittering», som setter en grense for hvor lenge man kan permittere uten lønn. Grensen er etter loven 26 uker i løpet av de siste 18 måneder.

NÅR MÅ NEDBEMANNING VURDERES?

Dersom situasjonen i bedriften forverres og ikke lenger er midlertidig, må permitteringen avsluttes. I slike tilfeller må man heller vurdere å gå til oppsigelser og nedbemanning, og en ny vurdering av utvalgskrets og utvalgskriterier må da foretas.

Enhver arbeidsgiver som ser seg nødt til å nedbemanne må følge de alminnelige reglene for oppsigelse i arbeidsmiljøloven. Dette gjelder også i en situasjon der nedbemanning avløser tidligere iverksatte permitteringer.

En korrekt, ryddig og dokumenterbar fremgangsmåte reduserer risikoen for kostbare og ressurskrevende konflikter. Dersom det er noen spørsmål vedrørende permittering eller behov for bistand i en konkret sak, ta kontakt med våre advokater på arbeidsrett, Hans Tore Hagland eller Aina Kallak. n

Foto: Adobe Stock

Hett bruktmarked i strammere økonomiske tider

Dagens nybil er morgendagens bruktbil. Både bruktbil- og servicemarkedet utgjør viktige deler av bilbransjens forretningsgrunnlag. I en tid med økonomisk usikkerhet og ustabilitet, går nybilsalget tregt, mens bruktmarkedet både er stort og relativt stabilt. God oversikt over hva som skjer i eget distrikt kan gi viktige konkurransefortrinn.

Ved inngangen til siste uken i august hadde over 335 000 personbiler skiftet eier. Det er helt på nivå med fjoråret, og så langt i 2023 har det vært slik hver eneste måned. Både omfanget og stabiliteten i bruktmarkedet tyder på – i alle fall i dagens situasjon med kraftige renteøkninger og prisstigning –at mange nå velger en brukt fremfor en helt ny bil.

Elbilandel i bruktmarkedet nær 20 prosent Diesel- og bensinbiler er fortsatt de mest populære på bruktmarkedet, selv om elbilandelen er økende og nærmer seg 20 prosent av eierskiftene.

Dieselandelen utgjør i overkant av 41 prosent av bruktbilmarkedet, bensinbiler drøyt 26 prosent. Dette gjenspeiler også sammensetningen av den norske personbilparken. Av ca. 2,8 millioner registrerte personbiler, er det drøyt én million dieselbiler.

Med en gjennomsnittlig «levetid» på rundt 20 år, vil både bruktbil- og servicemarkedet med de ulike drivlinjene gi forhandlere og verksteder mye å holde

på med i årene som kommer. Og kampen om kundene blir neppe mindre fremover.

Den største «bilbutikken»

– I 2022 utgjorde eierskiftene på personbiler ca. 18 prosent av bestanden. Når bestanden vokser er det naturlig at antall eierskifter også øker. Det ser vi nå, og det har vi sett over tid. Bruktmarkedet er omfattende, ja den største norske «bilbutikken», sier salgog markedsdirektør Laila Mikalsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Utvalget av bilmerker og modeller skifter både i antall, modellvarianter og popularitet. Når Volkswagen Golf er den mest «populære», er ikke det spesielt rart – det er den det er flest av. Og Golf i ulike varianter har vært en av de mest populære bilene i mange år.

Men bildet endrer seg endrer seg i takt med den pågående overgangen til elbiler. Dette blir også tydelig på merkefordelingen blant eierskiftene: Allerede på 10. plass dukker et rent elbilmerke opp, Tesla, ikke veldig mange år etter

at bilmerket for alvor fikk en plass i markedet og ble en populær bil.

– Det sier mye om hva vi kan forvente av fremtiden, selv om vi i mange år fremover også vil ha et stort antall biler med forbrenningsmotor. Helhetsbildet gir tydelige signaler til alle som jobber med bruktbiler og verkstedtjenester om utvikling og endringer vi kan regne med fremover, sier hun.

ANTALL EIERSKIFTER FOR PERSONBILER

- FØRSTE HALVÅR – ÅRENE 2019-2023

År Antall

2019 233 426

2020 240 895

2021 261 513

2022 255 781

2023 256 879

Mens nybilsalget går tregt, er det god fart i bruktmarkedet. (Foto: Shutterstock)

Skiftenøkler og data

– viktige verktøy

– Den som vet nøyaktig hva som finnes og omsettes av bruktbiler i eget distrikt, enten man er forhandler, driver med service eller begge deler, har et godt utgangspunkt. Dette gjelder både for å ta vare på, og ikke minst øke kundegrunnlaget, sier Laila Mikalsen. Hun mener gode data er viktig del av den totale verktøykassen: – Med dataverktøyet OFV Statistikk kan man skaffe seg god oversikt over hva som finnes av biler i eget distrikt og i landet som helhet. Det gir blant annet mulighet for kartlegging av drivlinjewfordeling; hvor mange biler som skifter eier, hvilke biler som har flest eierskifter, og ikke minst hvilke merker og modeller som selger der man opererer. Dette er nøkkelinformasjon som både kan bidra til god planlegging og økt fortjeneste i et tøft konkurransemarked – også i årene som kommer, sier hun.

Podkasten Opplysningsrådet:

Slik ble første bilhalvår i 2023

Mens antall nybilregistreringer etter første halvår lå rundt tre prosent under samme periode i fjor, var bruktmarkedet stort og stabilt. Både status i nybilsalget og trender i bruktmarkedet var tema da forretningsutvikler Terje Dahlgren i FINN.no, gjestet podkasten Opplysningsrådet ved feriestart. Den episoden bør du få med deg.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) startet med egne podkastsendinger i vinter, og rett før ferien var det tid for en oppsummering av første bilhalvår i 2023.

Hva kjennetegner bruktmarkedet?

– Tar vi oss fortsatt råd til å handle bil? Hvorfor er ny- og bruktbilmarkedet helt motsatt når det gjelder drivlinjer? Hva kjennetegner bruktmarkedet nå – og hvordan ser morgendagen ut? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne sjette episoden av Opplysningsrådet: «Nytt, brukt og verdien av bilmarkedet. Vi oppsummerer første halvår».

TOPP 10 EIERSKIFTER FORDELT PÅ MERKE

Podkasten Opplysningsrådet kan du søke opp og høre der du vanligvis lytter til podkast – eller på ofv.no. Her finner du også de tidligere episodene fra Opplysningsrådet.

Hvordan blir andre halvår?

De siste årene har antall nybilregistreringer gått kraftig opp i annet halvår. Nå knytter det seg spenning til hva som skjer utover i resten av dette året – noe som trolig også vil påvirke bruktmarkedet.

– Trenden i bruktmarkedet nå er at der går det som det pleier. Bruktmarkedet står seg. Nordmenn skal ha bil, og kanskje ville de valgt noe annet om de hadde hatt bedre råd. Men

bil skal vi ha, og det viser våre tall i FINN.no, sier Terje Dahlgren når han i podkasten beskriver situasjonen og utviklingen slik det ser ut nå.

– Nå ser vi endringer

Det er særlig dieselbiler det handler om i bruktmarkedet for personbiler – og det er også de det er flest av i personbilbestanden. Men hvordan tenker og handler ny- og bruktbilkjøperne nå – bruker vi fortsatt litt for mye penger i forhold til den økonomiske situasjonen? Har vi handlet for dyre biler mens vi hadde for god råd, og preger det også bruktmarkedet?

– Ja, det ser vi ganske godt. De aller billigste går først, og ligger kortest tid ute for salg. I en periode da avgiftsbildet var annerledes, kjøpte vi veldig mye dyre biler. Nå ser vi endringer. Folk har fått dårligere råd, og kjøper nå rimeligere biler, sier Dahlgren.

I Opplysningsrådet snakker han også om hvor lang tid det tar før bilene selges på FINN.no, alder på biler og hvilke trender som peker seg ut i drivlinjefordelingen i bruktbilmarkedet – og ikke minst hva han tenker om salg og priser i tiden som kommer.

SAMARBEIDSPARTNERE

NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»

MILJØFOKUS BIL

Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn

Phonero gir rabatt til medlemsbedrifter på telefonitjenester.

Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og førstehjelpskurs. «Så langt har våre kunder bidratt til å redde minst 50 liv.»

BUS gir rabatt på HMS-malene utarbeidet av NBF i BUSkvalitet.

KrediNor gir gratis medlemskap, gunstige vilkår for inkassobehandling, kostnadsfri deltakelse på dagskurs og advokatrådgivning.

Net Power HMS­system for alle som arbeider med helsefarlige stoffer. Med Workplace Safety får du tilgang til markedsledende funksjoner for stoffkartotek, SDS­databaser, eksponeringsregister, risikovurdering av arbeidsoperasjoner, substitusjonsverktøy med mer.

Norsk Gjenvinning AS

NBF har inngått en rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS.

Alle NBFs medlemmer får 20 % rabatt på standardpriser.

20 ­ 40 % rabatt for NBFs medlemmer. Høvik Hørsel forebygger og behandler hørselsskader med audiologiske tjenester og produkter.

OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på mange av OFVs produkter, som for eksempel Miljøplakaten (alltid oppdatert).

Haavind gir juridisk bistand med gruppeunntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.

KIWA – Alltid den beste kvaliteten. Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.

Advokatfirmaet CLP har varehandel som ett av sine viktigste fagområder, og har flere ganger blitt kåret til Norges beste advokatfirma innenfor varehandel. CLP har omfattende erfaring med arbeid for bilbransjen.

Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkassotjenester.

AXACTOR gir rabatt innen bedriftsrådgivning, betalings- og kredittjenester og administrativ fakturaoppfølging.

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.

Norges Bilbransjeforbund

FORBUNDSSTYRET

STYRELEDER: PER HELGE GUMPEN

Gumpens Auto AS,

Postboks 4540 Grim, 4617 Kristiansand S

Mobil: 900 23 318

E-post: per.helge.gumpen@gumpen.no

NESTLEDER: SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

Sulland Gruppen AS

Postboks 4064, 2306 Hamar

Mobil: 917 02 550

E-post: saj@sulland.no

FRANK MARTINSEN

Bilservice Gruppen AS

Blakervegen 11, 1920 Sørumsand

Mobil: 908 38 892

E-post: frank@bilservicegruppen.no

GEIR HOLUM

Witro Bil AS

Hornebergveien 2, 7038 Trondheim

Mobil: 900 34 310

E-post: geir.holum@witro.no

PER KRISTIAN JONASSEN

Bertel O. Steen Detalj AS

Postboks 52, 1471 Lørenskog

Mobil: 922 18 384

E-post: jonassen@bos.no

FRODE NETELAND

Norsk Scania AS

Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo

Mobil: 970 32 632

E-post: frode.neteland@scania.no

KARSTEIN AHLIN

Volvo Norge AS

Postboks 103 Alnabru, 1081 Oslo

Mobil: 971 02 071

E-post: karstein.ahlin@volvo.com

STEN MAGNE ANDREASSEN

Bilskadesenteret Tromsø AS

Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø

Mobil: 991 59 155

E-post: sma@bokas.no

SVERRE HELNO

Møller Bil AS

Postboks 6671 Etterstad, 0609 Oslo

Mobil: 913 73 580

E-post: sverre.helno@moller.no

FRODE HEBNES

Bilia Personbil AS

Postboks 240 Økern, 0510 Oslo

Mobil: 993 21 927

E-post: frode.hebnes@bilia.no

Norges Bilbransjeforbund

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING

ANNONSESALG

STIG MORTEN NILSEN Adm. dir.

) 911 77 890

* smn@nbf.no

EGIL STEINSLAND

Kommunikasjonssjef

)994 85 268

* egil.steinsland@nbf.no

Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlemsbistand.

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

HANS TORE

HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef

) 930 32 593

* hans.tore.hagland@nbf.no

Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns- og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål. Kurs og foredrag.

Leder næringspolitikk

) 916 40 110

* ida.krag@nbf.no

VIDAR

HALBY STRANDE

Fagsjef rekruttering og kompetanse

) 908 39 383

* vidar.strande@nbf.no

Rekruttering, fagopplæring og kompetanse, yrkesfag bil, medlemsbistand.

ASBJØRG

HARSTAD ANTONSEN

Annonseansvarlig 982 23 813

* asbjorg.harstad. antonsen@nbf.no

Annonsesalg for bladet Bilbransjen.

HENRIK O. MELSOM

Advokat

) 982 23 812

* henrik.melsom@nbf.no

Juridisk utredning, rådgivning, bistand og støtte.

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

KNUT MARTIN BREIVIK

Avdelingsleder drift og utvikling

) 915 46 120

* knut.martin.breivik@nbf.no

Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.

KNUT OLE MAGISTAD

LINDSTAD

Advokat

) 982 06 212

* mia.lindstad@nbf.no

Juridisk medlemsbistand, kurs og foredrag, kundeklager salg og verksted, kontrakter, garantier, forretningsvilkår, andre retts-spørsmål knyttet til drift, skatt og avgift.

HEIDI

CHR. LUND

KALLAK

Advokat

) 984 73 705

* aina.kallak@nbf.no

Juridisk medlemsbistand, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønnsog arbeidsvilkår, sykefravær, ferie samt tariffspørsmål. Kurs og foredrag. Generelle juridiske spørsmål.

TORE

RYLANDER

Fagsjef servicemarked, skade og lakk

) 901 20 330

* knut.ole.magistad@nbf.no

Hovedansvar for området skade/lakk, medlemsbistand og rådgivning innen verksteddrift, samt tilhørende rammevilkår og forskrifter.

ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING

ERIK

RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte

) 958 42 632 * erl@nbf.no

Administrasjons- og økonomifunksjon, medlemsbistand, leder- og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.

POSTADRESSE

Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA

MARCUSSEN

Medlemskonsulent

) 947 95 429

* marina.marcussen@nbf.no

Medlemsbistand, medlemskapshåndtering, kontingent, årsoppgaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.

E-POST: firmapost@nbf.no

TELEFON: 22 54 21 00

NETT: www.nbf.no

HMS- og kvalitetssjef

) 926 52 464

* heidi.lund@nbf.no

Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs og prosjekter relatert til kvalitet, HMS, IA og sykefravær, medlemsbistand, ytre miljø.

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817

* kitty.storsveen@nbf.no

Arrangementsansvarlig, nettbutikk, fakturering, medlemsbistand.

BESØKSADRESSE

Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

Fagsjef bilsalg

) 918 68 830

* tore.rylander@nbf.no

Hovedansvar for NBFs fagruppe bilsalg, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til bilsalg.

INGRID MEDLAND

Markedsansvarlig

) 976 58 689

* ingrid.medland@nbf.no

Medlemsbistand, web, sosiale medier, markedsføring og medlemskommunikasjon.

FAKTURAADRESSE

Norges Bilbransjeforbund, NHO SP Scanning, Pb. 5250 Majorstuen, 0303 Oslo

MIA CECILIE

AINA BEATE

IDA KRAG

Her er to av våre unike verktøy, kun for medlemmer:

TIMESELVKOSTMODELLEN

n Gir små og mellomstore verksteder bedre oversikt over egen kostnadsstruktur

n Gir et bedre grunnlag for å sette riktig debiteringspris

n Gir godt grunnlag for forhandlinger med forsikringsselskaper

BÆREKRAFTSGUIDEN

n Gir deg som NBF-medlem viktige brikker i ditt bærekraftsarbeid

n Inneholder forklarende tekster og praktiske eksempler

n Maler som hjelper medlemmene i gang

Norges Bilbransjeforbund

Serviceavtale

på abonnement til kundene dine

Tilby dine kunder serviceavtale til en gunstig månedlig avgift som dekker kjøretøyets servicebehov gjennom hele kontraktsperioden. Det eneste som kreves for å kunne signere en kontrakt er at kjøretøyet er under 12 år gammelt og ikke har passert 200.000 km. Enkelt for kundene, smart for deg.

Kontakt oss for å vite mer.