Håndfri, svært rask fargeblanding og høy nøyaktighet med nye
Axalta Irus Mix
Å blande farger er ofte en stor flaskehals i alle verksteder. Men ikke nå lenger. Med nye Axalta Irus Mix – den håndfrie, raskeste helautomatiske blandemaskinen på markedet – kan du øke hastigheten på gjennomstrømmingen uten å gå på kompromiss med fargenøyaktigheten. Så enkel å bruke at hvem som helst kan betjene den til å frigjøre lakkererne til mer lønnsomme oppgaver.
Les mer: refinish.axalta.eu/Axalta-Irus-Mix-no
Nedgangen i antall søkere til bilfagene er forhåpentligvis ikke dramatisk. Her er en ung deltaker i aksjon i Yrkes-NM 2022. (Foto: Jan Almås)
BILBRANSJEFORBUND
PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO
BESØKSADRESSE:
MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO
TLF: 22 54 21 00
INTERNETT: WWW.NBF.NO
REDAKTØR/ADM. DIREKTØR
STIG MORTEN NILSEN
E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO
JOURNALIST
FRANK WILLIKSEN
E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO
LAY-OUT OG PRODUKSJON
JAN ALMÅS
E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO
ANNONSER
ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN
TLF: 982 23 813
E-POST:
ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO
TRYKK: BK GRAFISK
FORSIDEFOTO Shutterstock
ABONNEMENT
INNENLANDS: KR. 495,-
UTENLANDS: KR. 580,-
PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO
FINNER DU MYE INFORMASJON OM NBF
OG ORGANISASJONENS AKTIVITETER PÅ
DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDER.
Norges Bilbransjeforbund
En god bedrift med suksess er avhengig av gode ledere. I en bilbransjebedrift er det utrolig mange oppgaver og utfordringer som skal løses. For å finne løsningene trenger vi ledelse som prioriterer, setter retning og fordeler oppgaver samt ressurser.
På NBFs årskonferanse setter vi søkelys på ledelse og løsninger. Først og fremst fordi det er helt nødvendig for å løse utfordringene vi vil møte: De store, som for eksempel klimautfordringer, eldrebølge og digitalisering, og de mindre, som for eksempel sviktende nybilmarked, produktivitet og behov for flere fagfolk. Vi trenger løsninger på både et overordnet strategisk nivå og det hverdagslige. Vi snakker for eksempel om DRIVE, mangfold, esg-rapportering og mellomledere.
En av de store utfordringene er å få nok fagarbeidere. I år velger over 3000 flere yrkesfag, og 1400 flere velger teknologifag. Dessverre går bilfagene litt ned.
Bilskade, lakk og karosseri er stabilt, fra 206 søkere til 202. Til kjøretøy er det 79 færre søkere, fra 1 245 til 1 166. Men nedgangen er relativt stor sammenlignet med 2022, da søkte 1 407 kjøretøy og 251 bilskade, lakk og karosseri.
Ungdommen velger industrien. Både kjemiprosess- og laboratoriefag, industriteknologi og brønnteknikk er blant fagene som har økning. Nedgangen i antall søkere til bilfagene er forhåpentligvis ikke dramatisk. Tallene representerer ungdommenes første valg, og med den totale økningen i søkere bør det eksistere kvalifiserte som kommer inn på bilfagene som andre valg.
Men, søkertall to siste år er et varsku. Rekrutteringsaktivitetene i bilfag har trolig aldri vært høyere. NBF satser det lille vi har gjennom roadshow og bidrag til lokale aktiviteter. Mange steder er det godt driv lokalt. Men det monner åpenbart ikke nok.
Vi trenger løsninger. NBF tar gjerne ledelsen.
Autobransjens Leverandørforening er organisasjonen for frittstående importører og grossister innen bil- og motorbransjen.
Vi arbeider målbevisst med kvalitet, opplæring og autorisasjon.
Som kunde av ABL-medlemmer gjør du trygge innkjøp, og får tilgang til nyttig kunnskap.
Medlemsbedriftene våre tilbyr deler, rekvisita, kjemiske produkter, utstyr til verksteder og vaskeanlegg samt serviceog reparasjons-tjenester.
Rask teknologisk utvikling, sterk konkurranse og skjerpede regler er stikkord for bransjens situasjon og utfordringer.
ABL ivaretar viktige oppgaver på alle disse områdene, og deltar i en rekke nasjonale og internasjonale fora.
Vi er medlem i FIGIEFA (Automotive Aftermarket Distributors), som arbeider for å sikre fri konkurranse i reparasjons- og servicemarkedet, og EGEA (European Garage Equipment Association), som jobber med kvalitet og innovasjon på områdene teknologi, lovgivning og standardisering.
Har du husket å gjøre deg kjent med myndighetenes krav til SERMI som trådte i kraft februar 2024?
Scan QR koden og få mer informasjon på autobransjen.no
Autobransjens Leverandørforening
Hovfaret 17B Skøyen, 0275 Oslo post@autobransjen.no • www.autobransjen.no
Følg Autobransjen på Facebook
VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER
AS Sørensen og Balchen
Auto Care AS
AutoMateriell AS
BASF Coatings Services AB
Bema AS
Bilglassgruppen AS
Billakkspesialisten AS
Bolest AS, Norge
Car-O-Liner AB, Norge
Defa AS
Egil Verne AS
ElektroPartner AS
FLEX1ONE AS
Heda AS
KGK Norge AS
Meca Norway AS
Mekonomen AS
Nederman AS
Preqas AS
Relekta AS
Robert Bosch AS
Rodin & Co AS
Rodin Fossdal Services AS
Romnes AS
Saint-Gobain Sekurit Service
Sika Norge AS
Startax Maskin-Teknisk AS
Veng Norge AS
Würth Norge AS
TRUCKER PÅ FOR ELEKTRIFISERING: Anders Kleve Svela, som leder ladeavdelingen til Circle K Norge, forteller at ladeutbygging er nødvendig for å lykkes med utslippskutt fra tungtransport.
TUNGE PÅ LADING: Circle K har åpnet en rekke ladeplasser for tungtransporten i Sverige. Nå følger Norge etter. (Begge foto: Circle K)
Med tilskudd fra Enova kommer det nå 24 nye hurtigladere for tungtransporten, såkalte truckladere, på seks Circle K-stasjoner i Sør-Norge.
Totalt har Circle K Norge fått om lag 13 millioner kroner for å bygge 24 truck-ladere i Alvdal, Askim, Elverum, Oppdalsporten, Leinstrand og Lindesnes.
– Dette er noe vi vet at lastebilkundene våre setter pris på, sier Anders Kleve Svela, som leder ladeavdelingen til Circle K Norge.
Hver av de nye laderne vil levere opptil 400 kilowattimer. I tillegg skal hver stasjon også få en egen køplass for tungbiler som venter på lading. – Hvis alt går etter planen vil den første lastebilladeren åpne allerede i løpet av 2024. Resten skal stå klare senest våren 2025, sier Svela.
Enova-satsingen går ut på å bygge ut tungbillading langs fire korridorer: Oslo-Svinesund, Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim, samt
enkelte andre steder med mye tungtrafikk.
I Norge er knappe to prosent av dagens lastebilpark utslippsfri, mens over 10 prosent av nye lastebiler som selges er elektriske. Målet er at alle nye tungbiler skal være utslippsfrie innen 2030.
Svela forteller at Circle K allerede har bygget ut tilsvarende tilbud ved en rekke av sine stasjoner i Sverige. Erfaringene herfra er positive.
Enda et bilmerke:
Nå lanseres KGM, tidligere kjent som SsangYong, i Norge. Starten skjer med modellene Rexton, Musso Grand og eKorando, og i april er også den nye elbilmodellen Torres eVX klar til å ta fatt på det norske markedet.
Etter at RSA ble annonsert som importør for KGM i fjor, har importøren jobbet med å etablere et solid forhandlernettverk. Nå har bilene ankommet Norge, og KGM er klare for å visse seg frem for norske bilkjøpere.
– Nå kan biler fra KGM prøvekjøres over hele landet, sier Steinar Dokken, salgssjef i KGM Norge.
Det nye bilmerket, som tidligere er kjent som SsangYong, har gjennomgått en omfattende fornyelse det siste året. Dette inkluderer både nytt navn, ny identitet, lansering av nye modeller – og nye
KGM Musso Grand
eiere. KGM er et at de største bilmerkene i Sør-Korea, og har virksomhet i 126 land.
TRADISJONELT FORHANDLERNETTVERK
KGM-bilene vil i Norge bli distribuert via et tradisjonelt forhandlernettverk for salg, verkstedtjenester og delesalg.
Steinar Dokken forteller om stor interesse fra nye forhandlere det siste året. Han og teamet har allerede rukket å bygge et solid forhandlernettverk som strekker seg fra nord til sør.
– Det er tydelig at mange ønsker seg KGM i butikken, og vi har fått med oss godt etablerte forhandlere med solid tilstedeværelse i sine distrikter. Vi har tro på at tilgjengelighet og nærhet til kunden er veien til en best mulig kundeopplevelse. I dag teller forhandlernettverket 27 forhandlere, og det vokser for hver uke, sier Steinar Dokken videre.
For å sikre rask og effektiv kundeservice, har KGM et komplett delelager i Drammen. Dermed kan forhandlere motta reservedeler over natten, noe som bidrar til å opprettholde en best mulig kundeopplevelse.
STJØRDAL AUTO AS: Innkjøper
KRISTIANSUND
KAROSSERI AS: Biloppretter
MØLLER BIL HORTEN: Servicemarkedssjef
BILSKADESENTERET
VOSS AS: Biloppretter
PORSCHE CENTER OSLO: Servicemarkedssjef
HAGEN BIL AS: Bilmekaniker / Servicetekniker
HANUM BUSS & BIL AS: Verkstedleder
TOYOTA BILIA AS: Plassjef
MOTORHUSET OPPDAL AS: Mekaniker/Tekniker
FRYDENBØ BIL VPL AS: Personlig servicetekniker
MOTOR GRUPPEN
IMPORT AS: Garantibehandler
MØLLER BIL LEANGEN: Bilmekaniker
BERTEL O. STEEN
LASTEBIL OG BUSS: Mekaniker tunge kjøretøy
GUMPEN MOTOR: Bilmekaniker
YDSE AUTO AS: Bilmekaniker
VOLVO CAR STOR-OSLO: Mekanikere og mekanikerlærlinger
VOLVO CAR STOR-OSLO: Teamleder
MØLLER BIL
SKADESENTER LANGHUS: Bilskadereparatør
MØLLER BIL
SKADESENTER LANGHUS: Billakkerer
MØLLER BIL
SKADESENTER LANGHUS: Skadetakserer
MØLLER BIL ASKER OG BÆRUM: Lærling lette kjøretøy
MØLLER BIL AS: Innkjøper
AUTORINGEN AS: Økonomiansvarlig
TOYOTA BILIA AS: Regionssjef Skade & Lakk
GILL GRUPPEN AS: Innkjøper
RØHNESELMER AS: Biloppretter
VOLVO CAR STOR-OSLO AS: Servicemarkedssjef
RSA BIL DRAMMEN: Mekaniker/Tekniker
RSA: Garanti- og reklamasjonsbehandler
RSA: Teknisk konsulent/kursholder
ARM BILVERKSTED AS: Bilmekaniker
KAROSSERI AS: Billakkerer
MYCAR: Innkjøper
VY BUSS AS: Oppretter / karosseriarbeider
TVEITA BILSERVICE AS: Teknisk leder
BIR HUSHOLDNING AS: Mekaniker tunge kjøretøy
HYUNDAI MOTOR NORWAY: Serviceingeniør
BILFORLAGET AS: Frontsjef og nyhetsreporter
I Interbrands rangering av verdens mest verdsatte varemerker tok Toyota topplasseringen i bilbransjen for 20. år på rad.
I den nyeste rapporten fra Best Global Brands 2023 ble selskapet verdsatt til 64,5 milliarder dollar. Med en økning på 8 prosent sammenlignet med fjoråret, sikret Toyota seg nok en gang sjetteplassen på den totale rangeringen.
Toyota leverer biler i mer enn 170 land og regioner, noe som gjør selskapet til verdens største bilprodusent. På verdensbasis solgte konsernet nesten 10,5 millioner Toyota-, Lexus-, Daihatsuog Hino biler i 2022, og holdt dermed samme nivå som i 2021. Toyota sto for over 9,5 millioner biler.
Ifølge Interbrands eksperter ligger Toyotas suksess i et variert modellutvalg, og et bredt utvalg av versjoner og typer
drivlinjer, inkludert de økonomiske og slitesterke elektriske hybriddrivlinjene som selskapet har utviklet og solgt i mer enn 25 år.
Merket utvider stadig sitt utvalg av elbiler, og utvikler samtidig alle typer lav- og nullutslippsdrivlinjer, i tillegg til å investere i hydrogenteknologi. Som et resultat av dette ligger Toyota i toppen blant de mest innovative bilselskapene, og alle disse aktivitetene fører til økt salg år etter år.
I tillegg til gode resultater i bilsalget, bygger Toyotas sterke merkevareposisjon også på suksesser i global motorsport, som seire i WRC og WEC, samt Dakar Rally.
Nylig åpnet NIO Norge sin 10. Batteribyttestasjon, og er halvveis til det første delmålet på 20 stasjoner. Siden desember har utrullingen skutt fart og fire stasjoner er åpnet - Tangen, Gol, Valdres, Kristiansand og Seljord. Dette er en dobling siden slutten av 2023. Målet er å ha de første tyve stasjonene åpnet rundt sommeren 2024.
– Nå kan du bytte batteri på bare tre minutter på Seljord. Dette er en generasjon 3.0 stasjon som vil ha 500 kW lynladere.
Batteribyttestasjonen i Seljord er lett tilgjengelig for både fjellturister, pendlere og lokalbefolkningen, sier Espen Byrjall, head of Power Nordics.
SERMI-sertifisert?
Kom i gang med sertifisering nå!
Nye EU-regler krever nå SERMI-sertifikat for å få tilgang til sikkerhetsinformasjon som er nødvendig for reparasjon og vedlikehold av kjøretøy. Kiwa er akkreditert for SERMI-sertifisering. Vi viser deg hvordan du enkelt kan bli godkjent og få sertifikat.
Det er tydelige forskjeller på hvilke nye biler folk kjøper i Norge, Sverige og Danmark. Både når det gjelder størrelsen på bilene, hvilke merker og modeller som topper salgslistene - og hvor raskt bilparken elektrifiseres.
Topp 10-listene i januar og februar viser forskjellene i skandinavenes bilvalg: Svenskene velger store og mellomstore biler, nordmenn kjøper hovedsakelig mellomstore, mens danskene i større grad velger mindre biler.
Og mens elbilandelen i januar var på 92 prosent for nye personbiler i Norge, var andelen 35 prosent i Danmark og 28,7 prosent i Sverige. I februar var tallene henholdsvis 90,1 prosent i Norge, 44,3 i Danmark og 27,9 prosent i Sverige.
I Norge var det bare elbiler på Topp 10 listen i januar og februar. De sto til sammen for en andel på hele 51 prosent av alle nye personbiler. Resten av nybilsalget var fordelt på mer enn 150 andre bilmodeller.
I Sverige og Danmark var det langt færre elbiler på topplistene i årets to første måneder, og en mye jevnere fordeling mellom merker og modeller som er tilgjengelig. Hver modell sto for en mindre markedsandel.
Med unntak av Teslas Model Y, som i februar hadde en markedsandel i Norge på nesten 24 prosent, er de andre ni bilmodellene på den norske topplisten
fordelt på velkjente europeiske og asiatiske bilmerker.
VOLVO RULER I SVERIGE
I Sverige var fire av 10 på topp i januar og februar ulike Volvo-modeller. XC60 toppet listen i februar, med Tesla Model Y på andreplass. Model Y var, som i Norge, Sveriges mest solgte bil i 2023.
DANSKENE TAR GJERNE FRANSK
Danmark, som har en større merke- og modellvariasjon enn svenskene, hadde også Tesla Model Y på topp i januar og februar. Men like bak fulgte i januar Peugeot 208. I februar var det Citroen C3 som kom nærmest Model Y – men avstanden var stor.
INCENTIVER DRIVER ELBILSALGET
– Nybilsalget i våre tre skandinaviske land er veldig forskjellig. Og det blir stadig tydeligere at uten incentiver stopper eller bremses elbilsalget kraftig. I Sverige var elbilandelen 39 prosent i 2023. Men svenskene har fjernet incentivene ved kjøp av elbil, og i januar var andelen nede på 29 prosent, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). I Danmark
er situasjonen annerledes, der er tendensen at elbilandelen øker:
– Danskene har bedre kjøpsincentiver for elbil enn Norge. Det betales ikke engangsavgifter for elbiler opp til 440 000 danske kroner, som tilsvarer 660 000 norske kroner. I Danmark er interessen for elbiler økende, elbilandelen endte på 36 prosent i 2023, og holdt seg på samme nivå i januar 2024.
– Økonomiske utfordringer for mange, som følge av kraftig prisstigning og flere renteøkninger, speiles i nybilsalget i Norge. Vi er blitt mer moderate, og velger gjerne mindre og rimeligere biler enn for bare et par år siden, sier Solberg Thorsen. – Momsfritak for elbiler gjelder foreløpig kun for biler under 500 000 kroner, og i det prissegmentet finnes en god del å velge i, noe mange også gjør. Nå vet vi at det fremover kommer en rekke mindre og rimelige elbiler. Det vil helt sikkert gi nybilsalget et løft, men hvor stort det blir gjenstår å se, sier han.
På ofvstatistikk.no, Bilstatistik.dk og Bilstatistik.se, utgjør bobiler alltid en egen kategori, og inngår derfor ikke i registreringstallene for person- og varebiler, uansett hvordan de registreres hos de nasjonale myndigheter. n
VÅRE KURS:
n Grunnopplæring i PKK for nye kontrollører
n Oppfriskningsopplæring til alle eksisterende kontrollører
Vi utfører også andre tekniske kurs som Elbilsikkerhet og -teknikk, AC-sertifisering og bensin- og dieseelteknikk.
Se våre kurs og meld deg på www.kbv.as
n Fremtind Service har analysert bompasseringer som er fortatt av selskapets kunder i 2023.
n Utgiftene er fordelt etter kundenes adresse medio desember 2023.
n Beløpene omfatter bompenger og ferjebilletter uavhengig av hvor bompasseringene eller ferjeturene har skjedd.
n Analysen omfatter mer enn én million personkunder som er registrert med bompasseringer i perioden.
n Alle tall er per kjøretøy. I gjennomsnitt har hver personkunde 1,24 kjøretøy knyttet til
Oslo er på topp og Finnmark på bunn i bompengebetaling i 2023. Elbileiere betalte mindre enn halvparten av fossilbileiere for hver bompassering.
Fremtind Service, som er Norges største AutoPASS-utsteder, har analysert bompenge- og ferjepasseringer i 2023. Bompengestart i Tromsø, bompengepause i Fredrikstad, nye takster og elbilrabatter gir endringer i bompengestatistikken.
– I 2023 som året før var det de som bor i Oslo som betalte mest i bompenger, mens Ålesund tok andreplassen foran Stavanger og Bergen, sier Svein
Skovly, kommersiell direktør i Fremtind Service.
– Tromsøfolk betalte minst bompenger av alle i 2022, men etter bompengeinnføringen i januar 2023 er de nå på åttendeplass blant de tjue største byene, sier Skovly.
Sarpsborg er byen med lavest bompengebetaling i 2023. Den posisjonen vil nok endre seg i 2024, for allerede 24. januar startet bompengeinnkrevingen i
Nedre Glomma med en rekke nye bomstasjoner.
Vi forventer ganske store endringer i 2024, sier Skovly.
– Først og fremst fordi vi i år vil se full effekt av reduserte elbilrabatter mange steder, blant annet i Vestfold.
OG BETALER MINDRE
Over hele landet ser Fremtind Service at elbiler kjører betydelig mer enn fossilbiler. Faktisk hadde elbilene i gjennomsnitt 92 prosent flere bompasseringer enn fossilbilene i 2023.
I Oslo hadde elbilene 68 prosent flere passeringer enn fossilbilene. Til tross for dette, betalte elbilistene i gjennomsnitt 23 prosent mindre i bompenger.
- Størst er forskjellen i Telemark, sier Skovly.
– I Telemark hadde elbilene 70 prosent flere passeringer, samtidig som de betalte 72 prosent mindre enn fossilbilene.
OG BUSKERUD
Etter Oslo er det høyest bompengebelastning i fylkene med de største byene: Rogaland, Trøndelag og Vestland. De som bor i Finnmark og Buskerud betalte minst i bompenger. I gjennomsnitt betalte Oslobilistene nesten fem ganger så mye i bompenger som en Finnmarksbilist.
Kommunen med høyest bompengebetaling er Ryfast-kommunen Strand i Rogaland. Der betalte bilistene i gjennomsnitt 8005 kroner per kjøretøy i 2023. På de neste plassene følger Askøy utenfor Bergen og Melhus i Trøndelag. n
Kia E9 er verdens beste bil 2024. Det mener kvinnelige biljournalister fra 52 land, som på selveste kvinnedagen kåret modellen til Supreme Winner of the Women’s Worldwide Car of the Year 2024.
Dommen falt etter at over 75 kvinnelige biljournalister fra hele verden har testet flere gode kandidater. Det ble den største av bilene som vant. Kia EV9 er en over fem meter lang familie-SUV med drift på alle fire hjul og seks eller syv seter. Mangeårig biljournalist Hanne Hattrem i VG er eneste norske jurymedlem i den internasjonale juryen.
– Kia braser inn i fremtiden med en ekstremt praktisk bil – dette må
være blant årets aller beste familiebiler. EV9 trumfer de fleste hva angår plass og setearrangement. Enorm plass! God sidesikt og enkel betjening gjør at jeg trives veldig godt bak rattet, er noen av fordelene hun trakk frem da hun testet bilen i VG tidligere i år. Terningen landet på en sekser.
I Kia Bil Norge ble det god stemning da resultatet av den prestisjetunge kåringen ble kjent, forteller adm. direktør Simona Trombetta.
– I denne bilen føler jeg meg som en dronning på veien, og stemningen på vei til hytta med familien har aldri vært bedre. Det er masse plass og høy komfort, fastslår hun.
© 2022 Axalta Coating Systems. All rights reserved.
XTREME SYSTEM: KOSTNADSEFFEKTIV
TØRKING VED 40 °C ELLER 20 °C.
Med Xtreme-systemet kan hele tørkeprosessen utføres ved 40 °C, eller til og med ved 20 °C, noe som sparer deg for opptil 70 % energikostnader. Den nye VOC-Xtreme Wet-onWet Filler U7650 er klar til påføring av baselakk etter bare 5 minutters tørking. Etter å ha brukt VOC-Xtreme Clearcoat K9580 kan du flytte kjøretøyet ut av lakkboksen etter bare 15 minutter ved 40 °C - så er den klar for neste jobb. Selv uten hurtigtørking tar hele prosessen bare 75 minutter, noe som gjør det hele ekstremt økonomisk!
Etter krav fra kundene, reintroduseres nå Land Cruiser 70-serien i Japan, der bilen utrustes med en kraftig 2.8 liter turbo dieselmotor. Modellserien ble opprinnelig lansert i 1984, og er en ikonisk modell som gjennom 40 år har bevist både driftssikkerhet, holdbarhet og terrengkjøringsegenskaper som har vært typisk for Land Cruiser helt siden den første Land Cruiser-modellen så dagens lys i 1951.
Umiddelbart etter lanseringen ble den det første kjøretøyet som klatret til den sjette stasjonen på Mount Fuji. Totalt er det solgt om lag 11,3 millioner Land Cruiser i omtrent 170 land og regioner over hele verden.
– Det er utrolig spennende at den nå får sitt comeback i det japanske markedet, sier Piotr Pawlak, administrerende direktør i Toyota Norge.
Land Cruiser «70» er utstyrt med en 2,8 liter direkteinnsprøytet turbo
dieselmotor med en maksimal effekt på 150 kW (204 hk) og et maksimalt dreiemoment på 500 Nm, noe som sikrer denne bilen terrengkjøringsegenskapene som 70-serien er kjent for.
FØRERSTØTTESYSTEMER
I tillegg til sin robuste tradisjonelle rammekonstruksjon og elektroniske differensialsperre, har Land Cruiser 70 fått med seg en rekke førerstøttesystemer, inkludert stabilitetskontroll (VSC), aktiv trekkraftkontroll (A- TRC), bakkestartassistanse (HAC), og nedstigningskontroll (DAC), for å levere enestående terrengkjøringsegenskaper og styringsstabilitet. Bilen har dessuten forbedret komfort på veien med blant
annet tilpasset fjæring og en 6-trinns automatgirkasse.
FORBEDRET SIKKERHETSFUNKSJONER
Land Cruiser «70» har et bredt spekter av sikkerhetsfunksjoner, inkludert et bakovervendt kamera og Toyota Safety Sense. Med den nye «Pre-crash Safety», automatisk kontrollerte lys, og drive-start kontroll-funksjon.
Bilen blir i utgangspunktet kun tilgjengelig i det japanske markedet, og Toyota forventer et salg på ca 400 biler i måneden.
Land Cruiser «70» er 4,89 meter lang og 1,87 meter bred. Høyden er 1,92 meter, og akselavstanden 2,73 meter. Bilen veier 2.300 kg, har 130 liter og fem seter.
Hvert år gjennomfører J.D. Power den omfattende kundeundersøkelsen U.S. Vehicle Dependability Study. I den siste utgaven rykket Toyota opp i lederposisjon blant volummerkene. Undersøkelsen er en årlig rangering som analyserer data fra bilbrukere. I den siste utgaven, gjennomført i perioden august-november 2023, deltok 30 595 bileiere. Bilene var fra og med modellåret 2021. J.D.Power samlet inn data om havarier, feil og funksjonsfeil på alle brukerrelevante komponenter på hele 184 problemområder fordelt på ni kategorier. Undersøkelsen dekket 30 bilmerker i år.
Toyota forbedret sin poengsum sammenlignet med i fjor med hele 21 poeng, og rykket opp på andreplass bak Toyotas premiummerke Lexus (135 poeng). Jo lavere poengsum, desto bedre er merkets prestasjoner. Toyota fikk 147 poeng, og bilprodusenten ligger godt
under markedsgjennomsnittet på 190 poeng.
Toyota og Lexus dominerte årets J.D. Power-rapport der hele 16 av 17 rangerte biler fra den japanske produsenten var i topp tre i sine respektive segmenter, og ni modeller (fem Toyota, fire Lexus) viste
seg å være mest pålitelige sammenlignet med sine direkte konkurrenter.
Toyota-eiere opplever bemerkelsesverdig få feil, og en lojalitetsundersøkelse viser at mer enn 60 prosent av bilførerne vender tilbake til Toyota når de skal bytte bil.
Allison Transmission har lansert en ny eGen Power 85S helelektrisk aksel for kjøretøy med en total akselvekt på 8,5 tonn. E-akselen skilter med kortere akselavstand, mindre aksling og helstøpt akselkasse, og er utformet for å møte behovene til midibusser og små lastebiler med lavere akselvekt på 8,5 tonn.
– Akselen er et eksempel på utvikling av fremdriftsløsninger for å møte kravene i de skandinaviske byene, der utfordrende kjøreforhold og miljøsoner gjør manøvrerbarhet og elektriske drivlinjer avgjørende, ifølge Mats Hallgren, salgssjef for Allison Transmission i Norden.
BYD har inngått avtale om bygging av en ny fabrikk i Ungarn. Dette blir den første etableringen av et produksjonsanlegg for personbiler i Europa av en kinesisk bilprodusent.
Fabrikken vil spille en sentral rolle i produksjonen av BYD-biler for det europeiske markedet. Byggingen av anlegget vil skje i flere faser, og målet er å være i drift innen tre år. Fabrikken skal produsere et variert utvalg elektriske BYDmodeller, og forventes å skape tusenvis av arbeidsplasser, styrke den lokale økonomien og bidra til å støtte lokale forsyningskjeder.
BYD har nå et nettverk bestående av 230 butikker i 19 europeiske land.
Stolte karer foran Telemark Storbilservice. Fra venstre Jack Larsen, servicemarkedssjef Volmax Grenland, Espen Martinsen, adm. direktør Telemark Godslinjer, Einar Krossbakken, teknisk sjef, Telemark Storbilservice.
Volmax utvider nå sitt service- og reparasjonstilbud for kundene gjennom en samarbeidsavtale med Telemark Storbilservice i Seljord som dermed blir Volmax Partner.
Telemark Storbilservice har etablert eget verksted i nærheten av E134 i Seljord og ønsker å bygge seg opp som et viktig servicepunkt for transportkunder i Telemark, og også for transportører mellom Øst- og Vestlandet.
– Vi er svært fornøyde med å få til denne avtalen med Volmax, forteller Espen Martinsen, adm. direktør i Telemark Bilruter som eier Telemark Storbilservice.
– I tillegg til å kunne ta vare på egen bilpark ser jeg store synergier ved å få til dette samarbeidet med Volmax for å sikre best mulig verkstedtilgjengelighet for alle transportører i området. Vi har også lagt mye til rette for sjåførene som kommer innom oss, legger han til.
Espen Martinsen forteller videre at Telemark Bilruter har store planer med å lage et transportsenter i Seljord. I tillegg til et moderne verksted som er i full drift er det etablert en transportsentral for omlasting av gods, og i fjerde kvartal i år er en
LNG-fyllestasjon på plass i tillegg til truckdiesel, om alt går som planlagt. I første halvår 2025 er det ellers planlagt elbilladere for tyngre kjøretøy, og Telemark Storbilservice vil da være en komplett energileverandør for tungbiler.
Som Volmax Partner vil Telemark Storbilservice kunne gjennomføre service, reparasjon og garantiarbeid på Volvo lastebiler i tett samarbeid med Volmax Grenland.
Einar Krossbakken er teknisk sjef for verkstedet, som har fire 30 m lange verkstedløp. Antall ansatte er åtte, hvorav fem mekanikere og en lærling.
Nye Mercedes-Benz Vito og V-klasse har begge fått ny utvendig og innvendig design, mer komfort, sikkerhet og teknologi. Prisene starter på 575.046,- (eks. levering og mva) for Vito og 1.279.734,- (eks. levering og mva) for V-Klasse.
Det er gjort en rekke oppdateringer i modellserien, og både Vito og V-Klasse har fått nytt design, der spesielt grillen og støtfangeren foran skiller seg ut. Bak er det ny utforming på LEDlysene og støtfangeren. Modellene tilbys også i flere nye karosserifarger og felgdesign.
Innvendig er V-klasse nå utstyrt med to skjermer på 12,3 tommer, mens Vito får en skjerm på 10,25 tommer i midten og nytt design på instrumentklokkene. Alle modellene har ny utforming på luftventilene, nyeste generasjon ratt og nøkkelfri start.
Multimediasystemet MBUX er standard på samtlige modeller. Systemet tilbyr blant annet intelligent navigasjon med blant annet trafikkinformasjon i sanntid, og aktiv rekkeviddestyring for de elektriske modellene. Om systemet er koblet til en Mercedes me-konto, får brukeren et enda større utvalg tjenester og funksjoner som gjør kjørehverdagen enklere og mer effektiv.
Standardpakkene på modellserien er omfattende, og nye Vito får blant annet ryggekamera, blindsoneassistent, oppvarmede seter og komfortseter som standard. I tillegg kan kundene velge 360 graders kamera, luftfjæring, oppvarmet ratt og en rekke nye felg- og fargekombinasjoner.
– Nye Vito har fått viktige teknologioppdateringer og et modernisert utseende, som løfter den til nye høyder i sin klasse, sier konserndirektør Thorbjørn Myrhaug i Mercedes-Benz Norge, hos Bertel O. Steen.
V-Klasse får blant annet Multibeam LED, adaptiv cruise kontroll, oppvarmet ratt, Ambient
lighting med 64 farger, og parkeringspakke med 360 graders kamera som standard. V-klasse har dessuten blitt standard utstyrt med elektrisk skyvedør på venstre side, noe som forenkler adkomsten bak. V-Klasse har også fått en standard senterairbag mellom forsetene.
– Nye V-Klasse byr på en luksuriøs opplevelse, og prioriterer komfort på høyeste nivå, komplett med valgmuligheter som luftfjæring og massasjeseter, og tilbyr en enestående kjøreopplevelse, avslutter Thorbjørn Myrhaug.
PREMIUM- OG LUKSUSSEGMENTET
Som for de øvrige personbilmodellene fra Mercedes-Benz, retter nye V-klasse seg mot luksussegmentet. Parallelt følger en premium-strategi for kommersielle nyttekjøretøy som Vito og eVito. Målet er å implementere denne strategiske retningen fullt ut når den modulære og skalerbare plattformen Van Electric Architecture (VAN. EA) introduseres i 2026.
Vito V114/V116/V119 kommer med en 2,0 liter dieselmotor med henholdsvis 136 hk, 163 hk eller 190 hk. Maks dreiemoment er 330 Nm, 380 Nm og 440 Nm. Bilen er kjapp, selv V114 med 136 hk akselererer 0-100 km/t på 11,2. Tilsvarende spurt klarer 190 hk-utgaven på kvikke 9,5 sekunder. Automatgirkasse er 9G-Tronic, og bakhjulsdrift er standard oppsett. Firehjulsdrift kan leveres. Dieselforbruk ved blandet kjøring er i området 0,70 – 0,72 l/mil.
V-Klasse kommer med den største versjonen av dieselmotoren standard, og tilbyr også en utgave med 237 hk. I det siste tilfellet går 0-100 km/t på 7,4 sekunder! Dieselforbruk 0,88 – 0,72 l/mil. n
Volkswagen Crafter kommer nå i oppgradert utgave, der de største endringene har skjedd på innsiden av bilen.
Crafter er en viktig modell for Volkswagen Nyttekjøretøy, og nå kommer en oppgradert utgave. Forhåndssalget åpnet i februar av den nye modellen, både med drift på to og fire hjul.
– Vi vet at kombinasjonen med automat og 4MOTION er populært i Norge, og vi tror oppgraderingene er noe som vil glede Crafter-kundene, sier Fredrik Matheson, direktør for Volkswagen Nyttekjøretøy i Harald A. Møller.
Mens det er noen mindre endringer på eksteriøret, som for eksempel på støtfangeren foran, er det på innsiden av bilen de aller største endringene merkes.
– De nye modellene har fått en
betydelig oppgradering av interiør og infotainment-system med større skjermer, digital cockpit og ikke minst flere førerassistentsystemer som standard. I tillegg er det lagt opp til bedre ergonomi rundt den elektriske parkeringsbremsen og betjening av girvelger, siden den er flyttet opp nærmere rattet på biler med automatgir, forklarer produktsjef Kjetil Olafsen.
– Dette gir både nye oppbevaringsrom og bedre lagringsplass i gulvet mellom setene, fortsetter produktsjefen.
Samtidig er standardutstyret økt til neste nivå, med blant annet LED-hovedlykter, adaptiv cruisekontroll, multifunksjonsratt og parkeringsvarmer.
Bilene er i utgangspunktet planlagt produsert fra i høst, og er ventet på norske veier før årsskiftet.
Volvo Trucks er klar med en ny motor for FH16. Med opptil 780 hk og 3800 Nm kan den nye 17 liters motoren håndtere de tøffeste transportoppdragene. Den nye motoren er sertifisert for biodrivstoff.
Den nye Euro 6-motoren leveres med tre effektnivåer; 600 hk, 700 hk og 780 hk. Dreiemoment er økt til henholdsvis 3000 Nm, 3400 Nm og 3800 Nm. Høyere effekt- og dreiemomentnivåer gir raskere motorrespons og forbedret drivstoffeffektivitet.
– Versjonen med 780 hk er den
sterkeste motoren i bransjen. Når du kjører opp bratte bakker med full last, har du ikke lyst til å sette deg fast med for lite dreiemoment og effekt. Derfor har vi vært opptatt av å gjøre D17-motoren
veldig kraftig, pålitelig og responsiv, sier Marcos Weingaertner, produktsjef hos Volvo Trucks.
Motorens bremsekraft over hele turtallsområdet har blitt kraftig forbedret, og motoren er sertifisert for å kjøre på HVO i alle effektklassene. Versjonen på 700 hk er også sertifisert for å kjøre på 100 prosent biodiesel (B100).
Salgsstart for Volvo FH16 med den nye motoren er i midten av 2024, og den er tilgjengelig i nye Volvo FH16 Aero og den nyeste versjonen av Volvo FH16.
Nå er neste medlem av Volkswagens ID.-familie i salg – den romslige stasjonsvognutgaven av ID.7.
– Dette er en av de første store, fullelektriske stasjonsvognene på markedet, som vil bidra til at enda flere tar steget til helelektriske biler. ID.7 er en modell vi forventer å selge betydelige volumer av, sier Ulf Tore Hekneby, adm. direktør for Harald A. Møller.
I 2023 ble Volkswagen ID.7 lansert som en firedørs coupé med stor bakluke og godt med plass. Nå følger altså stasjonsvognen opp, og den blir en svært viktig modell for Møller og VW i kampen om ledertrøya på det norske personbilmarkedet. Den er det i øyeblikket Tesla som har, men Møller vil svært gjerne vinne den tilbake.
– ID.7 har blitt omtalt som arvtageren etter Volkswagen Passat, noe som naturligvis er en stor arv å leve opp til, men som vi absolutt mener ID.7 gjør. Stasjonsvognen er romslig og har god bagasjeplass, lang rekkevidde og svært rask ladehastighet. Dette gjør den til et perfekt valg for en aktiv familie, sier Hekneby,
– Vi tror ID.7 stasjonsvogn vil gjøre at enda flere kunder tar steget til helelektriske biler, og at bilen dermed blir en viktig bidragsyter på vei mot å nå 2025-målet om et fullelektrisk nybilmarked, fortsetter han.
Volkswagen ID.7 stasjonsvogn er nesten fem meter lang, og har akselavstand på nærmere tre meter. Dette er dermed
en svært romslig bil for både fører og passasjerer, og med fem personer om bord er det inntil 605 liter bagasjeplass.
Med nedslåtte bakseter øker volumet inntil 1714 liter, og lengden på bagasjerommet med nedslåtte bakseter måler nesten to meter.
Nye ID.7 stasjonsvogn er utstyrt med siste generasjons elektriske drivsystem, og vil bli tilgjengelig med to batterier. Avhengig av batteristørrelse, er bilen ventet å oppnå WLTP-rekkevidde på inntil 685 kilometer.
Det største batteriet vil ha hurtiglade-kapasitet på inntil 200 kW, noe som vil gi ladetid signifikant kortere enn en halvtime fra 10 til 80 prosent.
Bilen får også mulighet for forvarming av batteriet, noe som kan aktiveres både gjennom navigasjonen og bilens menysystem. Dette sørger for svært effektiv hurtiglading. – Lang rekkevidde, høy ladefart og mulighet for forvarming av batteriet gjør at forflytningshastigheten fra A til B blir svært effektiv. Kombinert med den store plassen, er ID.7 og ID.7 stasjonsvogn blitt to streker under svaret for de som har tvilt på om elbilen kan utkonkurrere de fossile bilene, sier Hekneby.
Salget av Volkswagen ID.7 stasjonsvogn er i gang, med en frapris på 554 700 kroner for en såkalt Pro-utgave. Tilsvarende utgave av ID.7 firedørs coupé starter nå på 545 000 kroner.
En veldig godt utstyrt Pro Exclusive-utgave av stasjonsvognen starter på 579 900, med blant annet følgende utstyr:
n Komfortpakke, med blant annet oppvarmet ratt og navigasjon
n Assistentpakke, som inkluderer blant annet Travel Assist og Ryggekamera med 360 graders visning
n Eksteriørpakke, med blant annet LED Matrix-lykter og sensorstyrt elektrisk bakluke
n Interiørpakke, som inkluderer blant annet elektriske seter med minne og massasje
n Metallic lakk.
Høy ladehastighet
– ID.7 stasjonsvogn kommer i første omgang med bakhjulsdrift, i utgaven «Pro». Denne har et batteri på 77 kWh (82 kWh brutto), 286 hestekrefter og et dreiemoment på 545 newtonmeter, sier Sølve Kværn, midlertidig leder for Volkswagen personbil i Harald A. Møller.
ID.7 Pro får en hurtiglade-kapasitet på inntil 175 kW, Dette sørger for effektiv hurtiglading, med en estimert ladetid fra 10-80 prosent på rundt 28 minutter under optimale forhold. Estimert rekkevidde for Pro-modellen er inntil 604 kilometer (WLTP), avhengig av norske spesifikasjoner og utstyr.
Godt utstyrt
ID.7 stasjonsvogn er godt utstyrt også i standard-versjon, og byr på AR head-up display som standard utstyr. Helt nytt for modellen er at navigasjonen – som er koblet til via Apple CarPlay eller Android Auto – nå også vises i AR head-up-displayet.
Den 15 tommer store skjermen sørger sammen med ID. Software 5.0 også for en god brukeropplevelse, og stemmestyringsassistenden IDA har blitt oppgradert, samtidig som ChatGPT er blitt integrert i funksjonen. Keyless access og ryggekamera er også standard utstyr.
Både ID.7 firedørs coupé og ID.7 stasjonsvogn kommer i utstyrsvariantene Pro og Pro Exclusive, med forskjellig grad av utstyrsnivå. De første ID.7 stasjonsvogn planlegges levert til kunder over sommeren.
Det kommer etter hvert også GTX-modeller med firehjulstrekk, opplyser Sølve Kværn. n
I tillegg til de store lakkleverandørene er det også mange andre leverandører av kjemikalier til skade- og lakkbransjen. Noen er små, og andre er store. Vi har tatt en prat med en av disse, CSVoss Brands.
Odd Borgen, eier og daglig leder av CSVossbrands.
Alle skade- og lakkverksteder bruker en rekke forskjellige kjemikalier, ikke bare billakk. Markedet for non-paint og andre tilleggsprodukter er stort. En rekke leverandører konkurrerer om kundene. De fleste av de store lakkleverandørene har slike produkter på sitt leveringsprogram. I tillegg finns det et stort antall andre leverandører av disse produktene. Noen er små, andre er store.
Lang erfaring
– Jeg hadde arbeidet 40 år i billakkbransjen før jeg startet for meg selv, forteller Odd Borgen, eier og daglig leder av CSVossbrands.
– Jeg startet firmaet i 2010. I begynnelsen var det bare meg og en ansatt til. Kundene var skade- og lakkverksteder i Oslo og omegn. Da jeg kom i kontakt med Vosschemie GmbH, forsto jeg ganske raskt at dette var en leverandør jeg burde satse på.
Carsystem var merkevarenavnet på produktene til bilbransjen. Dette er et omfattende system for bilbransjen, og jeg så at jeg hadde muligheten til å bygge opp Carsystem som merkevare i Norge. Produktene er av høy kvalitet, og firmaet er lett å samarbeide med. Det var mye arbeid i begynnelsen, men på sikt visste jeg at jeg ville få igjen for det. Omsetningen vokste jevnt og trutt, men jeg var ganske klar på at jeg ville forbli et lite firma. I 2013 hadde vi en omsetning på 13 mill, og i fjor var dette vokst til 32 mill. Og kanskje enda viktigere, vi har tjent penger hele veien. Carsystem er blitt en merkevare som bransjen kjenner og har tillit til.
Bredt vareutvalg
– Vi har et bredt utvalg av nonpaint produkter og tilleggsprodukter til skade- og lakkbransjen. Vår omfangsrike varekatalog ligger ute på nettet. Jeg tror vi lagerfører ca. 1000 forskjellige produkter dersom vi tar med alle korninger av rondeller, slipepapir, tapebredder osv. Og det vi ikke har på lager, skaffer vi.
Vi har flere leverandører, men Vosschemie med Carsystemproduktene er den viktigste. I tillegg har vi også industri- og båtproduktene fra samme leverandør. Totalt utgjør produktene fra Vosschemie ca. 65 prosent av omsetningen vår, og vi er faktisk den største Carsystem-forhandler i verden i forhold til folketallet.
ført til flere nye patenter. Fabrikkanlegget i Uetersen dekker hele 60.000 kvm, og lagerkapasiteten er meget god; hele 13.000 palleplasser står til disposisjon. Omsetningen passerte i fjor 1 milliard norske kroner.
Salg over hele landet – Vi har kunder over hele landet, fortsetter Borgen. – Kundene er i hovedsak skade- og lakkverksteder. Noe av salget går direkte til sluttbrukere, og noe selges gjennom forhandlere. Jeg vil anta at ca. 65 prosent selges direkte, mens 35 prosent går via forhandlere. Generelt kan vi si at direktekundene er her på Østlandet mens forhandlere dekker resten av landet.
I fjor kjøpte vi for ca. 1,2 millioner euro fra Vosschemie. De langt fleste av produktene er kjemiprodukter som sparkel, klarlakker og herdere, grunninger og spray. Bodyschutz, lim og tettingsprodukter er også viktige produkter. Som nevnt ovenfor fører vi ellers også slipepapir, rondeller og tape, pluss en rekke andre produkter som brukes daglig i et skade- og lakkverksted.
I tillegg leverer vi slipe- og poleringsmaskiner, IR og UV tørkeapparater, samt blanderomsinnredning og annet tyngre utstyr for skade- og lakkverksteder.
Viktigste leverandør
Vosschemie er en tysk familiebedrift, grunnlagt i 1955. Bedriften holder til i Uetersen, ikke langt fra Hamburg. I år er det 69 år siden bedriften ble grunnlagt, og i løpet av disse årene har den hatt en formidabel vekst.
I dag eksporterer den til 56 land over hele verden.
Vosschemie består av tre divisjoner, automotive med produkter under merkevarenavnet Carsystem, yachtdivisjonen med produkter til store og små fritidsbåter under navnet Yachtcare, samt en industridivisjon som leverer umettet polyester, polyurethan og epoksy råvarer til annen industri.
Firmaet har over 200 ansatte og leveringsprogrammet består av over 2000 produkter, i hovedsak kjemiske produkter. Disse produktene selges til 10.000 kunder over hele verden. Vosschemie tok ut sitt første patent i 1979, og siden har det skjedd en kontinuerlig produktutvikling som har
Vi har faste leveringsruter i østlandsområdet. Mandager kjører vi nordover, tirsdager i retning Ski, onsdager til Moss og torsdager i resten av Østfold. Fredager flytter vi oss over fjorden og kjører til Drammen.
Vi ringer kundene før vi kjører de forskjellige rutene, slik at de kan få de varene de trenger i løpet av uken. Dette systemet fungerer meget bra. Noen ganger fyller jeg bilen med varer og reiser rundt og besøker kundene. Folk liker å se og ta på det de skal kjøpe. Dette fungerer mye bedre enn en kjedelig katalog. Når det er sagt vil jeg si at vi også har gode nettsider. Her kan kundene studere de forskjellige varene i fred og ro, og lese om de forskjellige produktene. Totalt har vi rundt 300 kunder.
Lite, men effektivt firma – Vi er et lite, men effektivt firma. Totalt er vi fire ansatte. Jeg og en til er inne, tar imot ordre, pakker varer, setter på plass innkomne varer og gjør annet «innearbeid». På morgenkvisten i dag fikk vi inn 16 paller med varer. Dette er allerede på plass. Lokalene er på ca. 400 kvm. Her har vi lager pluss et lite kontor.
Jeg reiser litt, men tror det er viktig å være «motor» inne slik at vi får tingene unna. Jeg har lagt vekt på å lære opp kollegene, slik at alt går som det skal også uten meg. Vi er aktive ute i markedet. Det er det mange av våre konkurrenter som ikke er. Jeg har ingen planer om voldsom ekspansjon, men ser for meg jevn vekst slik som vi har hatt i de foregående årene. Voldsom vekst på kort tid betyr at kostnadene øker brått, og at lønnsomheten faller.
Forberedt på fremtiden
– Generelt har bilbransjen merket at alt har strammet seg til. Skade og lakk er nok den delen av bransjen som har sluppet lettest unna. Skader oppstår og vil bli reparert uansett.
Jeg er optimist, og tror at de dårlige tidene vil ta slutt om ikke altfor lenge. Uansett er vi forberedt på at det kan bli et mye strammere marked. Vi er en liten organisasjon med lave kostnader, og vil tåle det også om markedet skulle falle betydelig. n
Borgersen Billakkering har holdt på i nesten 45 år. Eierne er aktivt med i driften, og for seks år siden var det neste generasjon som overtok. For kort tid tilbake flyttet de inn i nye miljøvennlige lokaler.
– Da vi skulle flytte fra våre gamle lokaler, var vi innstilt på å etablere et topp moderne anlegg som tilfredsstiller både dagens og fremtidens miljøkrav, sier Dennis Borgersen, daglig leder hos Borgersen Billakkering.
– Vi ville også ha et anlegg som best mulig utnyttet det arealet vi hadde til disposisjon. Samtidig var vi opptatt av å få et anlegg som gjorde det mulig å arbeide mest mulig rasjonelt. Totalt har vi ca. 375 kvm verkstedareal til disposisjon. I tillegg har vi kontor og garderobe etc. Det ble mange skisser før vi endte opp med den løsningen vi ser i dag. Erfaringer så langt viser at dette er en løsning som gjør at vi kan arbeide hurtig og effektivt.
Borgersen & Halen Billakkering ble startet i 1980 av Eivind Borgersen og Terje Halen. Starten skjedde i lokalene til Renault Norge, faktisk de samme lokalene som verkstedet har drevet i helt frem til de flyttet i begynnelsen av året.
I starten var de fleste objektene som ble lakkert Peugeot og Simca, og senere også BMW. Høsten 1987 kjøpte Motor Gruppen lokalene, og siden den gang har mange av objektene som ble lakkert vært Mitsubishi I begynnelsen var det 3 - 4 ansatte som jobbet i verkstedet. I 1997 trakk Terje Halen seg ut, og firmanavnet ble endret til Borgersen Billakkering.
På banen med ny teknologi
Borgersen var tidlig ute med ny teknologi. På 80-tallet eksperimenterte Volvo med IR-tørring med IR-buer. Selve tørkeprosessen skulle gå meget hurtig, og lakken ville være gjennomherdet så snart objektet var nedkjølt. Volvos opprinnelige prosjekt baserte seg på at alle arbeidsoperasjonene; sparkling, sliping, påføring av grunning, sprøyting av topplakk og tørking, skulle foregå i en «kabin». Denne teknologien ble i praksis midlertid aldri noen suksess. Man ble aldri kvitt alt slipestøvet, og prosjektet ble lagt dødt.
– Vi fattet imidlertid interesse for IR-tørking ved hjelp av IR-bue, forteller Eivind Borgersen.
– Terje og jeg dro til Karlstad Lack og Plåt, og fikk demonstrert IR-bue teknologien i praktisk bruk. Vi ble fascinert, og kort tid etter bestilte vi en slik bue. I begynnelsen strevde vi med å få den til å virke optimalt, men etter hvert gikk det veldig bra. Buen var faktisk i bruk i det gamle verkstedet helt til vi flyttet nå på nyåret.
Fleksible forarbeidssoner
– Som nevnt disponerer vi 375 kvm verkstedareal, fortsetter Dennis Borgersen.
– Det var viktig for oss å utnytte dette arealet best mulig, slik at vi kunne få gjennom flest mulig jobber pr. dag. Vi har en lakkeringskabin med separat tørkekabin. Det betyr mye for effektiviteten i verkstedet. Vi kan lakkere mer eller mindre fortløpende. I tillegg har vi en forarbeidssone med plass til 4 – 5 biler.
Forarbeidssonen har vegger som senkes ned fra taket. Den er delt i to, slik at man kan velge om man vil ha én stor sone eller to mindre soner. Det er separat avtrekk i begge sonene. Luften suges inn fra verkstedlokalet.
Når det sprøytes i sonene, er det overhodet ikke lakklukt i selve verkstedet.
Miljøvennlige kabiner
– Anlegget har separate sprøyte- og tørkekabiner. Også i sprøytekabinen kan temperaturen heves slik at denne kan benyttes til tørking. All oppvarming er elektrisk, både i sprøytekabin, tørkekabin og ventilasjon.
Aggregatene har roterende varmegjenvinnere med 75 - 80 prosent gjenvinningsgrad. Sprøytekabinen og tørkekabinen er plassert ved siden av hverandre. Bilene kjøres opp på små aluminiumstraller, en under hvert hjul. Når en bil er ferdig sprøytet trilles den fra sprøytekabinen inn i tørkekabinen. Denne har plass til to biler.
Tanken bak en separat tørkekabin er at man sparer energi. Fordi man hele tiden har to biler til tørk, kan man redusere tørketemperaturen. Temperaturen i tørkekabinen kan holdes tilnærmet konstant. Kun 20 prosent friskluft tilsettes. Luften som tilføres går gjennom en varmegjenvinner på vei inn i kabinen, Dermed kan energiforbruket senkes til det minimale.
Leverandør til å stole på – Hele anlegget, både kabinene, forarbeidssonene og blanderommet er levert av TF Lakkbokser. Kabinene og blanderommet er produsert av AB Lackeringsanlegningar. Montasjen har TF Lakkbokser stått for. Vi er veldig fornøyd med begge disse leverandørene. Alt har gått på skinner fra første dag, og det har kun vært snakk om små justeringer. Vi har fått støtte fra Enova til anlegget. Det ser vi på som et bevis på at vi har gjort et miljøriktig valg. Her slipper vi ikke ut noen klimagasser, alt er elektrisk,
Stor produksjon fra første dag
– Allerede den første uken, fra mandag til torsdag fikk vi gjennom 30 biler. Flere av disse var store jobber med lakkering på begge sider. Normalt ved full drift regner vi med å få gjennom 10 – 15 jobber hver dag. Spørsmålet er nok heller om vi har tilgang på så mange. Vi får jobber fra Motor Forums avdelinger i hele Oslo området, og i tillegg har vi noen få andre kunder.
Totalt er det seks årsverk i verkstedet. Vi har er et veldig bra team som absolutt fortjener ros. Dessuten tror jeg vi har en annen fordel i forhold til mange større verksteder. Både far og jeg jobber med den praktiske driften i verkstedet. Det gir oss mulighet til å påvirke effektiviteten.
Om markedet i dag og i morgen
– Det selges lite biler for tiden, sier Dennis Borgersen. Forhåpentligvis vil dette endre seg om ikke så lenge. Disponibel inntekt for folk flest har stått stille i flere år. I tillegg har renten vært høy. Dette er faktorer som naturligvis påvirker bilsalget. Mange har to biler, og når økonomien strammes til, vil nok mange bli nødt til å selge den ene. Skader oppstår naturligvis hele tiden, uavhengig av bilsalget. I vinter har det vært mye snø og glatt føre. Det har ført til mange skader, særlig store skader. Dette er normalt forsikringsskader.
Jeg tror det glatte føret også har ført til mange mindre skader som ikke blir reparert umiddelbart. Pågangen kommer nok i mars og april når folk for alvor begynner å vaske bilene sine. Da blir de oppmerksomme på alle småskadene, og dette vil nok føre til et rush. På lengre sikt er usikkerheten større. Hvis bilsalget fortsetter å ligge nede, vil det nok etter hvert smitte over på vår bransje, slutter han. n
Den nye generasjonen av de minste nyttekjøretøyene fra Stellantis, også kjent som K9, får en startpris på 325.500 kroner pluss moms for dieselversjonen og rett over 400.000 for de elektriske modellene. Opel Combo, Peugeot Partner, Citroen Berlingo og Fiat Doblò får alle nå en kraftig oppgradering.
For å imøtekomme mange forskjellige kundebehov, kommer den nye generasjonen av K9 med valg mellom diesel- og elektriske drivlinjer. Den elektriske versjonen setter en ny standard for miljøvennlighet og effektivitet i sin klasse, i følge Stellantis.
El-utgavene har en rekkevidde på opptil 330 kilometer på én lading, takket være en nyutviklet drivlinje med 50 kWh batteri med LFP-teknologi. Helt ny er også varmepumpen, og en kraftig 100 kW/136 hk elektrisk motor. Det gir en toppfart på 130 km/t, og batteriet kan lades til 80 prosent kapasitet på under 30 minutter ved en 100 kW offentlig ladestasjon.
– Med nye K9 priset og i salg, har vi nå oppgradert alle de tre varebilklassene med mer moderne utstyr. Uansett om kunden velger Citroën, Fiat Professional, Opel eller Peugeot, vil de finne en arbeidsplass som passer deres behov og preferanser, sier Roy Erik Johnsen, direktør for nyttekjøretøy i Stellantis hos importøren Bertel O. Steen.
Merkevareidentitet
Til tross for at Citroën Berlingo, Fiat Doblò, Opel Combo og Peugeot Partner deler plattform og teknologi, har man i større grad enn noen gang tidligere vektlagt merkevareidentiteten til de fire merkene i hver enkelt modell, i tillegg
til et frontdesign som knytter dem tett opp til merkenes personbilmodeller.
I tillegg til dette henter Citroën sine prisbelønte komfortseter inn i Berlingo. Fiat Professional leverer som alltid praktiske løsninger som gjør arbeidshverdagen enklere. Opel er den første modellen i klassen med blendingsfrie Intelli-Lux LED Matrix frontlys, mens Peugeot gir sine nyttekjøretøykunder tilgang til sin karakteristiske i-Cockpit og sin svært lett gjenkjennelige lyssignatur i fronten.
Oppgradert sikkerhet og komfort
For en bedre kjøreopplevelse har K9 fått oppgradert både infotainment- og kjøreassistentsystemer. I bunnen for det nye infotainmentsystemet ligger Snapdragon Cockpit Platform fra Qualcomm Technologies. Dette skal sikre forbedret grafikk, multimedia og datakraft, samt kompatibilitet med trådløs Apple CarPlay og Android Auto.
Sikkerheten prioriteres høyt i de nye modellene, med introduksjon av Dynamic Surround Vision, som gir økt sikt og sikkerhet ved manøvrering. Med til dette bildet hører også opptil 18 avanserte førerassistansesystemer, som filskifteassistanse, skiltgjenkjenning, automatisk nødbrems med radar og kamera, og avansert sidekollisjonsvarsling. n
– Grønt Landtransportprogram (GLP) har brukt mye ressurser på å analysere tungtransporten, og svaret er entydig: Utslippskuttene er for lave, og med dagens virkemidler er det ikke mulig å nå 2030-målene. Utskiftningen går for tregt, noe som ikke skyldes transportbransjen, men at satsingen på infrastruktur og energitilgang har vært for dårlig, sier Ingelin Noresjø, leder for GLP, til Bilbransjen.
AV FRANK WILLIKSENNoresjø understreker at hennes motivasjon og tro på det grønne skiftet ikke har endret seg.
– Jeg tror fortsatt at den grønne omstillingen i transportbransjen er mulig, men da må politikerne løfte bransjen på prioritetslisten, fastslår hun.
VERDEN SLIK DEN ER
– Vi har laget to scenarier frem mot 2030. Disse viser at selv om vi gjennomfører alle forsterkede tiltak, viser våre beregninger at vi vil havne ca 1 million tonn unna klimamålene. Og om vi unnlater å innføre forsterkede tiltak vil vi ende nærmere 2 millioner tonn unna målene for tungtransporten.
Sammen med partnerbedriftene våre har vi jobbet målrettet for å tilegne oss mer kunnskap og fakta. Med økt innsikt her, ser vi også tydeligere flaskehalsene i hele verdikjeden som forsinker det grønne skiftet. Vi må jo forholde oss til verden slik den er, sier Ingelin Noresjø.
GLP representerer de største og viktigste aktørene i norsk transportsektor.
STØRSTE UTSLIPPSSEKTOR
– Hele bransjen ønsker omstilling, men denne må være lønnsom – vi får ikke en grønn omstilling med røde tall. De som i praksis kutter utslipp, er sjåfører og lastebileiere. Disse lever i tøff konkurranse og med små marginer, og er bokstavelig talt i front for grønn omstilling. Men de kan ikke ta på seg et større ansvar for det grønne skiftet enn andre næringer, det ville vært urimelig, understreker hun.
– De som bestiller transporten må ta et mye større ansvar enn i dag, påpeker Noresjø, som minner om at transport er Norges største utslippssektor, noe som klart tilsier at politikerne må prioritere transportsektoren på en annen måte i tiden som kommer.
– Tungtransport står alene for 10 prosent av Norges totale utslipp. Det er de tyngste vi snakker om, og det er her tiltakene må treffe. Det er mulig å kutte raskt, men nå er tiden i ferd med å renne fra oss.
De største utslippene kommer fra
lastebilene som kjører langt. Disse har også høyest utskiftningstakt, nettopp på grunn av lang årlig kjørelengde. Mange skiftes ut etter bare tre år, og de fleste innen 4-5 år. Det er dessuten disse som opplever det største hinderet i forbindelse med manglende infrastruktur! Det er derfor viktig at tiltakene settes inn nå, slik at vi kan skifte ut flest mulig biler frem mot 2030.
Det er avgjørende at de store transportkjøperne tar ansvar. De må sammen med sine transportører finne gode løsninger. Det kan handle om fordeling av økonomisk risiko, tilrettelegging på egne næringsområder, og endringsvilje knyttet til transportplanlegging.
Dessverre ser vi at betalingsevne ikke henger sammen med betalingsvilje. Både sjømatnæringen og olje- og gassbransjen kunne helt klart betalt mer for å sikre utslippsfri transport.
Det er viktig at offentlige anskaffelser vekter klima og miljø med 30 prosent slik lovkravet nå sier. Det gjør det lønnsomt å velge grønt og vi forventer en klimaeffekt av dette.
«Jeg tror fortsatt at den grønne omstillingen i transportbransjen er mulig, men da må politikerne løfte bransjen på prioritetslisten.»
INGELIN NORESJØ, LEDER GLP
– Er ikke også den høye prisen på el-lastebiler en hindring for raskere utskiftning?
– Prisnivået er en utfordring. At diesel fortsatt holder seg godt i konkurransen på lønnsomhet er med på å forsinke utskiftningen til eldrift. Det er
også andre økonomiske forutsetninger som er svært viktige for en overgang til elektrisk drift.
En ting er at det må finnes en tilfredsstillende ladeinfrastruktur, men strømprisen er kanskje enda viktigere – den må være konkurransedyktig over hele landet. Vi kan ikke ha en situasjon
der 1 kilowattime koster 7 kroner på Østlandet – og samtidig 13 øre i Trøndelag. Så ille kan det jo faktisk være, slik at forutsigbare strømprisavtaler for transportselskapene er en forutsetning, sier Noresjø videre.
– Effektleddet i nettleien utgjør også et hinder for storstilt utbygging av ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy. For ladeoperatører kan det utgjøre en uforholdsmessig stor risiko ved tilrettelegging av ladepunkter når det er så få batterielektriske lastebiler på veiene. Det kan også drive prisen på hurtiglading så høyt at det blir ulønnsomt å velge el for lastebileiere.
LADE DER DE STOPPER
– Så hva må til for en raskere overgang til elektrisk drift?
– For å nå vårt «best case» må vi satse på flere løsninger og gjennomføre nødvendige tiltak. Etablering av ladestasjoner for tunge kjøretøy må prioriteres høyt. Kommunene må stille areal til disposisjon for å bygge ladestasjoner, og transportkjøperne må legge til rette og være villige til å dele på infrastruktur.
Vi hører ofte kommunale klager over arealmangel. Men skal vi lykkes med en omstilling må det rett og slett settes av arealer til ny infrastruktur der den trengs, ikke minst langs hovedfartsårene.
Lastebiler bør i så stor grad som mulig lade der de stopper – ikke stoppe for å lade! Det finnes gode booster/
batteri-løsninger på markedet som ikke krever utbygging av kraftnettet for å kunne lade lastebiler.
BEV OG HYDROGEN
– Driftskostnadene for batterielektrisk drift må være konkurransedyktige. Det betyr, som nevnt, forutsigbare strømprisavtaler for transportselskapene uansett hvor man er i landet.
Vi mener ellers det er uheldig at Enovas støtteordning legger opp til konkurranse mellom BEV og hydrogen. Man må ikke sette ulike nullutslippsløsninger opp mot hverandre. Disse burde hatt to ulike støtteordninger, en for BEV og en for hydrogen, understreker Ingelin Noresjø.
DET HASTER
– Det finnes flere drivlinjealternativer enn diesel og elektrisitet, for eksempel biogass?
– Ja, og det skjer interessante ting med
biogass for tiden. De fleste ser da også på dette alternativet for de tyngste kjøretøyene. Her er nå produksjon av biogass i ferd med å bli en flaskehals, i takt med at etterspørselen øker, og det blir flere fyllestasjoner. Mangel på biogass vil bety høye priser. Derfor haster det med et virkemiddelapparat som prioriterer økt biogassproduksjon, eksempelvis et nytt program for storskala utrulling av kjent teknologi. Gjerne gjennom Bionova.
– Det trengs forutsigbare støtteordninger som kombinerer investeringsstøtte og lån i hele verdikjeden til nye anlegg. Rammen må være minst 300 millioner kroner i løpet av 2024.
En garanti fra regjeringen om at dagens veibruksavgift, og mulighet for fritak/redusert pris i bompenger for biogass, må videreføres utover 2030, og det er nødvendig at stortingsvedtaket av 10. juni 2022 om at biogass skal side-
stilles med el og hydrogen følges opp, sier Noresjø videre.
Hun legger til at det generelt bør åpnes for at offentlige anskaffelser miljøvektlegger kjøp av biodrivstoff utenfor omsetningskravet, slik at biodrivstoff blir mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff – biodiesel har i dag høyere veibruksavgift enn fossil diesel.
– Og så er hydrogen fortsatt et aktuelt valg?
– Ja, men her trengs det en hel verdikjede som skal utvikles parallelt, med produksjon, fylleinfrastruktur og kjøretøy, sier Ingelin Noresjø.
– Med Enovas nye støtteprogram finnes det en ordning for kjøretøyene, og til utbygging av fylleinfrastruktur, men det mangler en overordnet plan for hvordan hele verdikjeden skal fases inn for tungtransporten.
Her har vi mulighet til å være i forkant, slik at vi kan gjøre dette på en måte som er forutsigbar for transportnæringen og mest mulig kostnadseffektiv for Norge. En helhetlig plan for innfasing av hydrogen bør komme som en bestilling til regjeringen når Stortinget skal behandle NTP, mener GLP-lederen.
TEKNOLOGIENE FINNES
– Fordelen med hele det grønne skiftet er at det i tillegg til klimakutt fører med seg mange andre fordeler. En av dem er at det kan gi mange sjåfører en bedre arbeidshverdag. Særlig gjelder dette ved overgang fra diesel til elektriske lastebiler. Selv de mest erfarne dieselsjåførene forteller at elektriske lastebiler er en positiv opplevelse. Stillhet og gode akselerasjonsegenskaper trekkes gjerne spesielt frem.
Dersom det investeres og satses, kan nye energistasjoner bidra til at sjåførene nå får de fasilitetene de fortjener og burde hatt for lengst. Tilgang til sunn mat, dusj og toalett bør være en selvfølge, noe det dessverre ikke er i dag.
Elektrisk varelevering medfører mindre støy og bedre luftkvalitet i byer og bynære strøk.
Teknologiene som kreves for å få til omstilling er allerede i serieproduksjon hos etablerte merker, så vi er fortsatt det du kan kalle ambisiøse optimister, men vi er samtidig også realister, sier Ingelin Noresjø til slutt. n
Grønt Landtransportprogram (GLP) er et offentlig-privat samarbeid som jobber med å kutte utslippene for tunge kjøretøy med 55 prosent innen 2030. Det gjør de ved å samle bransjen og fremme tiltak som kan bidra til enkle og raske kutt, blant annet ved å sette i gang infrastrukturprosjekter for elektrisitet, biogass eller hydrogen.
AV FRANK WILLIKSEN
GLP har 70 partnerbedrifter og 24 medlemsorganisasjoner som representerer de viktigste aktørene i transport- og energisektoren, og skal stimulere til et bredt teknologiskifte i transportsektoren, samle hele verdikjeden til felles innsats, være en sentral arena for samarbeid mellom næringsliv og myndigheter, og bidra til enighet om teknologiske løsninger, rammebetingelser og infrastruktur.
Blant initiativtakerne – og eierne – til GLP finnes sentrale organisasjoner som bl.a. NHO, LO, NLF, Norsk Industri, Virke, Zero, NBF og BIL. I alt er det 24 medlemsorganisasjoner på eiersiden.
Det er blant de 70 partnerbedriftene man finner eiere av GLPs pilotprosjekter.
Estimatet er at i 2030 skal 33 prosent av lastebilene være batterielektriske, 31 prosent skal gå på biogass, 9 prosent på hydrogen, 3 prosent HVO – og 25 prosent fossile. For varebilene er tallene mer oversiktlige: 99 prosent batterielektriske og 1 prosent fossilt.
Etatene som har ansvar for trafikken på land, til sjøs og i lufta har svart regjeringen med høyt og tydelig NEI på spørsmålet om det er mulig å nå klimamålet for 2030.
– Biogass-lastebiler er i dag det eneste reelle alternativet til diesel for tunge tonnasjer, 35 tonn og mer, over lengre distanser. På dette området er det ikke samsvar mellom signalene fra Stortinget og regjeringens beslutninger, sier Ingelin Noresjø, leder av GLP, og legger til at det finnes mange signaler på at politikerne ikke forstår bransjen. Samtidig satser lastebilprodusentene på biogass. Infrastrukturen for batterielektriske lastebiler er også en utfordring: – Det trengs rundt 250 hurtigladere i 2025, og 1.500 – 2.500 hurtigladere til lastebiler i 2030, dersom man når målene som er satt i NTP. Det trengs derfor en rask utbygging av dette tilbudet, med tilstrekkelig høy ladeeffekt, og med nødvendig støtte fra Enova. Det mangler ikke utfordringer. Kapasitet i nett, høye anleggsbidrag, lang saksbehandlingstid og lite samarbeid mellom aktørene er noen av disse.
«Biogass-lastebiler er i dag det eneste reelle alternativet til diesel for tunge tonnasjer, 35 tonn og mer, over lengre distanser.»
KORRIDORER
Også til hydrogen-satsing mener GLP at virkemidlene må utformes nå. Det trengs et konkurransebasert program for utbygging av hydrogenstasjoner langs de viktigste transportkorridorene. Eksempel på korridorer som kan prioriteres frem mot 2025, er ifølge GLP disse:
Oslo – Trondheim – Narvik
Oslo - Ålesund
Oslo - Bergen
Oslo – Kristiansand - Stavanger
Oslo – Svinesund (Europa)
AVTALEBASERT SAMARBEID
Formålsparagrafen for Grønt Landtransportprogram ser slik ut, senest revidert 10. januar 2023:
«Prosjektet har som formål å stimulere til et bredt teknologiskifte i transportsektoren, og bidra til realisering av vedtatte nasjonale klimamål.
Prosjektet skal samle verdikjeden, dele kunnskap, utvikle verktøy, bistå myndighetene i utforming av rammebetingelser, motivere til grønne valg, og stimulere til verdiskaping og næringsutvikling.
Prosjektet skal arbeide for at virksomheter i Norge gjennomfører utslippsreduserende tiltak i landtransporten raskt og kostnadseffektivt. Prosjektet skal aktivt arbeide etter prosjektplaner som ligger til grunn for statens bidrag.
Prosjektet er et avtalebasert samarbeid og har ikke erverv til formål.» n
Hvor få og hvor store samarbeidspartnere vil de ulike merkene ha i fremtiden?
Dette er et relevant spørsmål, og tendensen er tydelig: De store blir større gjennom oppkjøp og fusjoner. Allerede går en stor andel av nybilsalg her i landet i regi av noen få store forhandlergrupperinger, og ingen ting tyder på at denne utviklingen vil avta.
LEMPET PÅ KRAVENE
– Ja, slik er utviklingen for tiden, bekrefter avdelingsleder drift og utvikling i NBF, Knut Martin Breivik.
– En nordisk studie gjennomført av ICDP i februar går dette nærmere etter i sømmene; hvordan store grupperinger har kjøpt opp andre.
– Denne utviklingen er ikke noe norsk fenomen. For konsolidering har topografi, avstander og befolkningsgrunnlag en viss betydning. I Norge resulterer dette i mer regional konsolidering, mens det eksempelvis i Danmark mer blir en nasjonal konsolidering. Vi ser «house of brands» i stedet for «branded house».
Forandringene er store. Om jeg tenker tilbake til min tid med Mercedes-Benz for drøyt ti år siden, så var det slik at «single brand» var mantraet der det den gang var grunnlag for dette. Se for eksempel på Bertel O. Steen-forhandleren på Ullevål i dag, så er endringen svært iøynefallende, men en naturlig utvikling, sier Breivik.
Han nevner også flere eksempler på tradisjonelle merkeforhandlere hvor fasadene nå er «tapetsert» med merkevarer.
– En side ved utviklingen som må sies å være positiv, er at vi ser tendenser til at produsentene lemper litt på kravene til CI, det MÅ ikke være sånn og sånn kaffemaskin hos alle forhandlere av samme merke, sier Knut Martin Breivik videre.
MER KONVENSJONELL MODELL
«Flere nye merker er nå på vei mot mer konvensjonelle franchise-strukturer med salg via forhandlere.»
Mange av de nye merkene som har dukket opp i Europa de senere årene har i utgangspunktet satset på alternative distribusjonsmodeller som for eksempel direktesalg. Flere av disse er nå på vei mot mer konvensjonelle franchise-strukturer med salg via forhandlere, påpeker ICDP i en fersk studie av fremtidig struktur i bilbransjen. En rekke kinesiske merker blir nevnt i studien, for eksempel Nio som har kopiert mønsteret fra Kina med Nio Houses og Nio Spaces i flere europeiske land – Norge, Danmark, Tyskland, Nederland og Sverige. Også batteriskifteteknologien er overført hit.
Men etter noe lave salgstall i 2023, er forretningsmodellen nå under revisjon mot en mer konvensjonell modell.
FLERE REVURDERER
Lynk & Co, som foreløpig ikke er i Norge, har mer fokus på abonnement enn rene salg. Service skjer hos Volvo-forhandlere.
Aiways eksperimenterte uten hell med innovative kanaler som Euronics i Tyskland, og arbeider nå gjennom mindre, uavhengige distributører. BYD ble lansert i Norge av RSA i 2021, og selges via forhandlere.
Chery kom først til Spania sommeren 2023, og lanseres nå på flere europeiske markeder. Distribusjon via tradisjonelle forhandlere.
Dongfeng er også svært fersk i Europa, og satser hovedsakelig på mindre distributører og forhandlere.
Great Wall ble lansert på en del europeiske markeder i 2023, og satser på veletablerte distributører og forhandlernett.
Hongqi, også kalt den kinesiske Cadillac, er i salg i Nederland og Norge gjennom uavhengige importører og forhandlere, men tallene er små.
Xpeng ble lansert i Norge i 2020. Merket kom deretter ganske raskt på plass i Danmark, Nederland og Sverige, med europeisk hovedkontor i Amsterdam.
Startet med direkte salg til kunde via nett, men er nå på vei over til forhandlere i tillegg.
Geely er foreløpig i Nederland, Sverige og Tyskland – også her er det ventet at det vil bli satset mer på forhandlere fremover, ifølge ICDP-studien.
Samtidig med at kinesiske elbilmerker er på vei inn, har europeiske bilprodusenter utfordringer nok, også i tillegg til elektrifiseringen. Å håndtere overkapasitet er en av dem, å tilpasse forhandlerenheter til rett størrelse er en annen.
Tall fra ICDP viser ellers at antallet forhandlere i Europa har falt fra 48.000 i 2008 til 39.000 i 2022. Bilprodusentenes skifte av investeringsfokus fra fysiske til digitale kanaler vil dessuten tvinge forhandlere til å optimalisere utnyttelsen av anlegg – og i økende grad interessere seg for satsing på flere merker.
«Mange forhandlere vil møte valget mellom å skalere opp virksomheten – eller selge.»
Konsolidering er et nøkkelord for bilbransjen over hele Europa for tiden, og noen store grupper leder an i utviklingen. Mange forhandlere vil møte valget mellom å skalere opp virksomheten –eller selge.
Digitaliseringen vil dessuten sette ekstra press på bilprodusentene for optimal tilpasning av forhandlernett. Trolig vil selv relativt stor reduksjon av forhandlerantall bety lite for kundeopplevelsen, i hvert fall når det gjelder kjøretid. Beregninger ICDP har gjort med et typisk britisk forhandlernettverk viser små utslag, men det blir også understreket at tilsvarende beregninger på nordiske markeder kan gi svært forskjellige utslag.
Svenske Hedin Mobility Group er den største aktøren i denne konsolideringsfasen, tett fulgt av Van Mossel og Emil Frey. Mer enn to tredjedeler av Europas femti største forhandlergrupper gjennomførte minst en overtakelse og var godt i gang med ytterligere to eller flere til i perioden januar – september 2023, ifølge ICDP.
Oppkjøpsstrategiene er litt forskjellig mellom de forskjellige markedene. I Norge, Sverige, Finland og de baltiske statene handler mye om regional
konsolidering, mens mye i Nederland –unntatt de tre største gruppene – handler om innenlands transaksjoner.
I Storbritannia er det i hovedsak store grupper som kjøper opp små aktører, delvis styrt av produsenter – og familie-eierskap er på vei ut. Det siste er også et av hovedtrekkene i Tyskland, der konsolideringen går raskt for tiden. Først og fremst skjer dette regionalt, og resulterer i store grupperinger med årsomsetning over 9-10 milliarder euro. Også i Italia vokser det frem super-grupper, med satsing på flere merker - og med en tydelig nord-sør deling. I nabolandet Frankrike drives konsolideringen blant annet av skatteendringer, og spesielt regionale grupper vokser. I Spania ser man for tiden fremvekst av regionale super-grupper, med vekt på urbane områder – og også her er familie-eierskap på vei ut.
STRUKTURELL NEDGANG
ICDP forventer at de femti største forhandlergrupperingene i Europa vil fortsette å vokse, og at de innen 2030 vil stå for en samlet markedsandel på rundt 20 prosent, en dobling fra 10 prosent i 2013.
Flere forskjellige trender vil sammen lede til en strukturell nedgang på det europeiske ettermarkedet, påpeker ICDP. Til dette hører forskjellige trender for utvikling av bilbestanden, fra en reduksjon på 2,2 prosent i Storbritannia til en økning på 3,1 prosent i Belgia. Bilbestanden forventes også å få økt levetid, med 24,5 prosent av bilene eldre enn 12 år i 2030 i Belgia – og 50 prosent i Italia.
STIGENDE VEDLIKEHOLDSUTGIFTER
Graden av elektrifisering vil også være forskjellig. I 2030 venter ICDP at 6,3 prosent av den italienske bilparken vil være elbiler, mens den tilsvarende andelen i Tyskland vil være 27,1 prosent.
Gjennomsnittlig årlig kjørelengde ventes å falle i de fleste land fra 2020 til 2030, med størst reduksjon i Belgia med opptil 11,3 prosent. Italia er et unntak, med en økning av kjørelengden på 3,7 prosent.
Kostnadene ved bilvedlikehold kommer, ifølge ICDP, til å stige i alle land. For perioden fra 2020 til 2030 er det ventet en økning her fra pluss ni prosent i Italia til økning på 16,2 prosent i Tyskland. n
«Toyota er opptatt av å ha sterke og gode forhandlere, som vi har en tett og god dialog med.»
Den mye omdiskuterte agentmodellen er utvilsomt på vei inn, selv om utrullingen ikke er problemfri. Mange merker opplever på forskjellige markeder utsettelser og justeringer, men trolig fører ikke dette til annet enn at innføringen tar lengre tid. Og så er det ikke alle som ønsker agentmodell. Giganten Toyota er en av dem, bekrefter informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge.
og det er derfor ingen grunn til å gjøre store forandringer på dette.
– Nei, dette er uaktuelt her. Toyota er opptatt av å ha sterke og gode forhandlere, som vi har en tett og god dialog med. Med dette som utgangspunkt, er dagens modell og dagens forhandleravtaler den beste løsningen for både forhandlerne, kundene og Toyota, sier han til Bilbransjen.
– Er dette en overbyggende policy fra Toyota som produsent?
– Jeg kan bare uttale meg om vår verdensdel, men kan i alle fall si at agentmodell ikke er aktuelt for Toyota i Europa. Dagens løsning fungerer godt,
Toyota er det nest største bilmerket på personbiler i Europa, slik fabrikken definerer området – inkludert noen land i Sentral-Asia.
– Her snakker vi «Never change a winning team»?
– Ja, det kan du godt si. Det er lange tradisjoner for at det skal være god business å være Toyota-forhandler…
Så er det også slik at vi tror at den eksisterende distribusjonsmodellen også sikrer et lokalt engasjement vi mener det vil være vanskeligere å oppnå med en agentmodell.
Toyota setter nok forhandlerrollen høyere enn mange andre bilprodusenter. Toyota har en forhandlerstrategi som går ut på at hver forhandler skal bli ansett som den beste forhandleren i sitt område. (Best Retailer in Town). Klarer vi dette på alle lokasjoner vi er, vil Toyota også bli best totalt, sier Espen Olsen til slutt.
Uansett er det i dag et flertall bilprodusenter som har innført, er i ferd med å innføre, eller planlegger agentmodell. De som ennå sier nei til agentmodell, er – i tillegg til Toyota – Lexus, Renault, Dacia, Hyundai, Mazda og Suzuki, ifølge ICDP. n
Med NBFs beregningsmodell er det mulig å estimere fremtidig utvikling av salg av verkstedtimer, fortrinnsvis for merkeforhandlere. – Med økende andel elbiler i årene fremover, vil det være nødvendig å kompensere for bortfall av ettermarkedsinntekter, sier avdelingsleder Knut Martin Breivik i NBF.
AV FRANK WILLIKSEN
– Ved å legge inn siste åtte års bilsalg som grunnlag for bilpark, med splitt på fossil og elektrisk drivlinje, samt din beste prognose for fremtidens bilsalg, vil du få en kalkulert forventet utvikling i solgte verkstedtimer.
Modellen beregner eksternt salg basert på et normtall pr bil, inkludert PKK, men utenom arbeid med dekk, sier Breivik.
KAN BLI NOE STØRRE
– Ut fra dette og noen generelle parametere som en faktor på 0,7 på kundesolgte timer til elektriske biler sammenlignet med fossildrevne, beregner den hvordan timesalget ditt kan utvikle seg dersom du ikke gjør kompenserende tiltak.
– Er ikke en faktor på 0,7 litt beskjeden?
– Det kan nok være at man – med mer historikk – kan forvente at denne forskjellen over tid blir noe større, sier han.
TO RUNDER
– Bak denne modellen ligger analyse av flere tusen biler. Vi har for eksempel sammenlignet e-Golf mot Golf, Qashqai
mot Leaf, Soul mot Soul og i3 mot BMW 3-serie. Dermed har vi fått grunndata inn, og satt sammen og anonymisert dette i en kalkulasjon som har dannet grunnlag for de parameterne som ligger der.
Vi har gjort to runder – 2019 og 2021 - og resultatene er stort sett de samme. Det betyr at hvis du gjør ting slik du alltid har gjort, og bare tar service og reparasjon og det som ellers ramler inn, så vil du merke at det blir mindre å pusle med.
TA TILBAKE VERDIKJEDEN
– Man må altså her være kreativ og skape mersalg i en eller annen fasong?
– Ja, du må skape mersalg, se f.eks. på Gumpen, som har startet med bilpleie og en del andre ting og satser på dette. One-stop-shop er et viktig tiltak. Se også på dekk hvor slitasjen på en elbil er høyere, det satser alle på nå, og vurderer som veldig viktig! Dekk er ett eksempel av flere på at man tar tilbake mer av det som tidligere ble gitt bort av verdikjeden, sier Knut Martin Breivik videre.
TILKNYTTER SEG VERKSTEDKJEDER
– En ting er jo timesalget, men vi ser også at omsetningen faller i snitt, bil for
bil, ca 50 prosent totalt sett på delesalg. Noe av det vi mister, er olje og filter som betyr veldig mye for mange. Dette må det kompenseres for. Og ikke nok med dette, de delene som blir borte, er gjerne også deler med hyggelige marginer. Da påvirkes resultatet enda mer.
Noe av det som skjer nå, er at en del merkeforhandlere i stigende grad tilknytter seg en merkeuavhengig verkstedkjede, legger han til.
MINDRE SOM KAN GÅ I STYKKER
– Vi ser at forskjellige tiltak blir satt i verk. Et eksempel er at flere merker nå tilbyr utvidet garantitid knyttet til at kunden følger serviceprogram som en tilleggstjeneste. Dette henger selvfølgelig sammen med at man nå begynner å kjenne på at noe må gjøres.
Dette er klart viktig også for produsentene som har reservedelsomsetningen som en betydelig inntektskilde. Det blir merkbart når det dyttes biler ut på markedet som har et annet vedlikeholdsbehov og færre bevegelige deler.
Når vi snakker om elbiler i dag, så er det min påstand at mye av teknologien i en elbil vil man kunne kjenne igjen fra merke til merke – på samme måte som hos f.eks. hvitevareprodusentene hvor det er mange felles komponenter, sier Knut.
FINNE MULIGHETER FOR MERSALG – Så nå gjelder det å tilpasse seg en ny tid?
– Ja, det kreves tilpasning for å møte en nedgang i verkstedomsetning. I 2026 viser våre overordnede prognosetall vil fallet i potensialet for timesalg på merkeverkstedene flate ut, for da er den delen av bilparken som de fleste skrur på elektrifisert. Et par år senere kommer samme situasjon hos de frie verkstedene, som i større grad får de eldre fossile bilene.
Det mangler altså ikke utfordringer fremover, men bilbransjen har vist seg å være enestående tilpasningsdyktig, noe mange og store svingninger siden bilsalget ble frigitt har bevist. Ikke minst var dette synlig på slutten av 1980-tallet og inn i de første 1990-årene – da var det kanskje enda tøffere enn nå. Den gangen lærte vi i hvert fall at man måtte ta vare på kompetansen.
Nå er det om å gjøre å være kreativ, finne muligheter for mersalg og holde hjulene i gang, sier Knut Martin Breivik til slutt. n
Ombruk av bildeler blir stadig viktigere, og kravene vil skjerpes – EU stiller allerede sterkere krav her. Så hva må til for at bilbransjen i Norge skal øke andelen brukte deler?
– Mye ligger på omforent kvalitet. Hva er en brukt klasse A-del? Det skal ikke være tvil når verkstedet bestiller en dør eller lignende om at den man får er hel og pen. Dette har det vært jobbet mye med i kvalitetskurs hos bildemontørene og NBF, sier avdelingsleder Knut Martin Breivik i NBF.
Han legger til at det skjer en stadig forbedring av kvalitet fra bildemontørene, noe som henger sammen med at mekanikeren som gjør jobben er kompetent, og forstår hvordan delen skal demonteres med tanke på videre bruk. Opplæring er viktig for å unngå at gode deler blir ødelagt med feil demontering.
– Motivasjonen for å benytte brukte deler må ikke være at det skal være billig –bærekraft er ikke alltid billigst på kort sikt, understreker han.
– Hvordan er tilgangen på brukte deler?
– Tilgang er en flaskehals, ikke minst etter at forsikring har økt terskelen for kondemnering til 80 prosent fra tidligere 60 prosent. Det blir færre biler til demontering, men de det gjelder går jo dit. Men tilgang er en utfordring – det er forferdelig mange bilmodeller i et lite marked som Norge, sier Knut videre.
– Vi skulle gjerne benyttet mer brukte deler, men dette skaper også visse utfordringer på logistikk. Når du bestiller brukte deler gjennom DBS fra en leverandør, har han kanskje fem av ti. Så videresender han forespørselen til en annen, men du forholder deg til den første, siden du vet av erfaring at han er bra. Så kommer det fem deler fra ham, tre deler fra en annen og enda to fra nok en annen – for eksempel fra Namsos, Bergen og Halden, og pakket på forskjellig vis.
Merking av deler og pakkseddel er blitt bedre, men fortsatt er det en vei å gå for enkelte demontører. Så logistikken her er en utfordring, understreker han.
– Vi snakker også om pakking, enkelte skadeverksteder forteller at de bruker mer tid på å fjerne papp og tape fra døra de får, enn på å slipe og lakkere den. En ting er jo å håndtere deler for ett bilmerke. Vi tilpasser da en emballasje som passer for eksempelvis en dør, og da passer den til alle dører.
Men en bildemontør har en helt annen situasjon, med en mengde merker og modeller – og da er situasjonen en helt annen. Han må nødvendigvis tilpasse pakking fra gang til gang.
– Hva med papirarbeidet?
– Papirflyten rundt er en annen utfordring. Når man får delene fra tre forskjellige leverandører, kan for eksempel tre-fire pakksedler være skrevet på for-
skjellig vis, uten henvisning til ordre. Så er det transporten. Her gjelder både tid – og at transport av bildeler er et fag. Det er noen som har spesialisert seg på dette, og som kan det. Bruker du en tilfeldig transportør som har kjøpt en Sprinter brukt uten å være for nøye med formalitetene, mangler han denne kompetansen. Resultatet kan være at han legger skjermen innerst, og slenger hengerfestet og frontruta oppå. Så transport er også en viktig faktor.
Ta Nissan, som jeg har mye erfaring fra. Vi brukte Schenker til transport, og de hadde egen bildeltransport. Alle bilforhandlerne lå mye i samme område. Men de tilfeldige transportørene har litt bildeler, litt av det ene og litt av det andre, noe som fort blir en utfordring.
– Hva med kunden, sluttbrukeren, oppe i dette?
– Kundeinformasjon og aksept er en annen faktor, det handler jo om kundens bil. Derfor må kunden ha informasjon, og forstå at bilen skal repareres opp til samme stand som den var i. Er den fem år gammel, kan dette innebære at
«Tilgang er en flaskehals, ikke minst etter at forsikring har økt terskelen for kondemnering til 80 prosent fra tidligere 60 prosent.»
KNUT MARTIN BREIVIK
kunden bør kunne akseptere en brukt dør, eksempelvis.
Poenget er at dette ikke skal komme som noen overraskelse, for sånn er samfunnet i dag. Det blir stadig mindre bruk og kast, og mer gjenbruk, sier han videre.
– Hva kan vi vente av utvikling fremover?
– Interessen for bruk av brukte deler vil ikke bli mindre. I Ressursgruppen for brukte deler, som er et samarbeidsorgan mellom bilbransjeforbundet og bildemontørene, har det blant annet kommet forslag om at det utarbeides en omforent standardbeskrivelse for frekvente deler. Det tenkes her på en slags mal dokumentert med bilder som viser tilstand på de mest frekvente delene som selges, men foreløpig er dette på et veldig tidlig stadium.
I ressursgruppen er det også blitt nevnt et sentrallager for brukte deler som et mulig scenario. Bildemontørene vil da være en ren produsent av deler som selges inn til «grossist» som lagrer, tar imot ordre og distribuerer til verkstedene. Dette ville sikre enhetlig kvalitet på utgående varer, med mer profesjonell pakking og transport, forteller han.
– Og så har vi det faktum at en del biloppsamlere er ganske små, det finnes 50-60 av dem totalt – og de jobber forskjellig. Det er et øvre sjikt som er blitt veldig bra, men vi ser også her oppkjøp i økende skala –man må ha volum.
Det er sånn at bildemontørene kommer opp som valg i DBS ved en skade. Verkstedene skal ikke ha mange dårlige opplevelser med en bildemontør før de velger en annen. Dette er det veldig viktig at de er oppmerksomme på – kvalitet er alfa og omega, sier Knut Martin Breivik til slutt. n
Alle Foto: Perspektiv Media
7. mars var om lag 30 bransjetopper samlet i Polestar Space i Oslo for arbeidsmiddag om mangfold i anledning Kvinnedagen. Det var en oppløftende kveld! Med svært kompetente innledere, reflekterte samtaler rundt bordene og gode innspill til hva vi kan gjøre sammen som bransje for å bli bedre på mangfold. God mat var det også! Bak arrangementet sto Audi, BOS, Polestar og NBF.
På svært mange områder har vi som bransje mye å være stolt av. Fellesskapet – og viljen til å dra lasset sammen, som til fulle kom til uttrykk under middagen, er en av våre største styrker.
Bilbransjen er offensive og har kastet seg rundt for å være langt fremme i det
grønne skiftet. Vi er (ekstremt) omstillingsdyktige. Vi klager lite, bidrar til vekst og verdiskaping over hele landet, og har ansatte i nesten hver en avkrok. Disse kvalitetene må vi bruke for å sette fart på mangfoldsarbeidet. For når det kommer til mangfold, er det vi har levert så langt skikkelig stusselig.
I fjor gjorde Kantar, på vegne av Harald A. Møller, en undersøkelse som viste at hele 95,4 prosent av kvinner ikke har vurdert en jobb i bilbransjen. For en bransje som mangler arbeidskraft og leverer produkter til hele befolkningen er det et urovekkende høyt tall. Bare om lag én av ti ansatte i bransjen er kvinner.
Fraværet av mangfold i bransjen er en form for selvskading. Gjennom ikke å sørge for å være en attraktiv bransje for hele befolkningen, sløser vi med de tilgjengelige ressursene i et arbeidsmarked som skriker etter fagfolk. Samtidig vet vi at mer mangfold på arbeidsplassen gir bedre arbeidsmiljø og styrker innovasjon. Slik handler mangfold om bunnlinjen og verdiskapingen i virksomhetene.
Det har ikke skortet på initiativer for å få en likere kjønnsfordeling i bransjen opp gjennom årene, men en varig endring har uteblitt – så langt i hvert fall. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men det betyr at vi må jobbe hardere og smartere.
Helt avgjørende for fremdrift, er det at bransjeledere anerkjenner og eier problemet. Oppmøtet og engasjementet under middagen forleden viste med all mulig tydelighet at lederne i bransjen tar ansvaret.
Under vår treretters hadde vi forskjellige diskusjonstema til de ulike rettene. Til forrett var det kamskjell – og åpenhet. Vi må bygge god feedbackkultur, og omfavne at folk tenker annerledes. Det er først og fremst et lederansvar, og fordrer at lederne selv er åpne og mottakelige.
Til hovedretten var det kveite – og mål. Mål kan være omfattende og hårete med uttalte ambisjoner for mangfold. Men mål kan også handle om å sette av tid til å snakke mer om kultur, samarbeid og verdier, og tørre å (av og til) bruke mindre tid på de harde KPI’ene.
Det var sitronterte – og tiltak til dessert. Hvor veien går videre er et stort tema, og det er mye å fordøye. Men noe er opplagt.
Vi må være åpne om utfordringene, sette mål, og jobbe hardt for å nå dem. Også må vi lære av hverandre. Rekrutteringen til yrkesfagene for å få flere kvinner inn i produktive stillinger må jobbes mere med. Noen av forslagene fra i går handler om å få bransjen inn i skolen tidligere, og å jobbe mer målrettet mot rådgiverne på ungdomstrinnet. Jenter – og gutter – og foreldre! må vite mer om mulighetene i bransjen. Gamle fordommer må brytes ned.
Høstferiejobbing i bransjen for ungdomsskoleelever er et godt eksempel fra Kristiansand på et effektivt rekrutteringstiltak som har truffet jenter godt.
Samtidig finnes det masse kompetente kvinner i andre bransjer som enkelt kan «omskoleres» til en rekke roller bilbransjen, og som helt sikkert har kompletterende kompetanse og erfaringer som vil styrke virksomhetene. Det får så være at rekrutteringsprosessene kan ta noe lenger tid og føles brattere. Den ekstra mila må vi gå.
Et av forslagene handlet om å få mer info om hva kvinnene som er i bransjen allerede tenker, både for å beholde dem og for å få vite mer om rekruttering. Vi trenger også å løfte frem rollemodeller, og vi må lære av hverandre, gjennom å dele både suksesshistorier og tiltak som ikke har fungert. Her ble NBF utfordret til å skape arenaer, og vi lover å holde trykket oppe.
Vi opplever nå et sterkt økende engasjement for mangfold i nær sagt alle deler bransjen, det gledes! Samtidig må vi være forberedt på at akselerasjonen nok vil være mer på nivå med en gammel dieselbil enn en moderne elbil, men vi skal komme oss fremover likevel. n
En av flere utfordringer bilbransjen står overfor, er å få folk til å bli lengre i bransjen. I tillegg til rekruttering, er dette viktig for at bransjen skal ha nok kompetente medarbeidere i fremtiden. Litt for mange velger å forlate en jobb som eksempelvis bilmekaniker relativt tidlig i yrkeslivet. Hva gjør en stor aktør som Volvo Trucks Norge for å redusere dette problemet? Bilbransjen stilte spørsmålet til Katrine Lyng Bekkevold, HR-direktør med ansvar også for IT og HMS.
– Vi har en miks hos oss med mange nye, men også mange som har vært ansatt her i 30, 40 og opptil 50 år. I verkstedene våre er det naturlig nok en høyere rotasjon av mennesker, da dette er tyngre arbeid enn i administrative funksjoner. I Oslo – på Furuset – har vi relativt mange unge mekanikere, og så har vi en del eldre som skal gå av i løpet av de nærmeste fem årene. Sammensetningen av ansatte er litt ulik mellom lokasjonene.
I en periode mistet vi dessverre en
del av dem i mellomsjiktet, mellom 35 og 55 år. Der har vi hatt litt mangel på folk, og det ser vi er en utfordring i noen av verkstedene våre, der vi har mange eldre og så jobber vi med å få inn nye som vi kan beholde og utvikle, sier Katrine Bekkevold, som har et ansvarsområde som omfatter åtte verksteder, Renault, buss, basisorganisasjonen og markedsselskapet Volvo Norge.
Volvo Trucks har verksteder i Oslo, Drammen, Hønefoss, på Rud, Gardermoen, Lillehammer, Gjøvik og Nesbyen, som er det nordligste.
– Å stå lenger i jobben fokuseres mye mot verkstedansatte. Hva gjør dere for å stimulere til lengre ansettelsestid? – Vi har iverksatt en del kulturelle arbeidsmiljøtiltak, og prøver å jobbe med samhandling både mellom markedsselskapet, verkstedsadministrasjon og produktive ansatte for å skape en enhetlig kultur og knytte folk sammen. På alle lokasjoner har vi eksempelvis felles feiringer av alle runde dager; alle skal få den samme behandlingen. Det er jo et hyggelig tiltak å samles for å skravle og spise kake sammen!
Vi har dessuten flere samlinger i ulike grupperinger, og vi har blant annet jobbet mye med helse, sikkerhet og vernetjenesten vår, som jeg mener vi har lykkes godt med. Vi har jevnlige samlinger med alle verneombud, tillitsvalgte og ledelsen for å knytte sammen folk på tvers av roller og lokasjonene. Vi jobber med arbeidsmiljøtiltak som treffer bredt, sånn at det ikke oppleves slik at vi sitter i Oslo og finner på ting, men at de ansatte er involvert i hva slags tiltak vi kan gjøre.
– Det har med eierskap å gjøre?
– Ja. Eierskap og involvering.
Vi jobber også mye med lærlingene våre, for vi har veldig stor tro på at det med en god mottakelse legger et godt grunnlag for hvordan vi oppleves oss som arbeidsgiver videre. Derfor har vi lærlingesamlinger på tvers av alle lokasjonene, både for 1. og 2. års lærlinger. Nå starter vi også med samlinger for nyansatte, etter at vi har styrket HR-avdelingen og har bedre kapasitet.
Planen er å samle alle nyansatte hvert halvår. Også her har vi involvert de ansatte i arbeidet med å sy sammen et godt program. Dette er også bare et av tiltakene vi gjør i arbeidet med medarbeiderreisen fra a til å, der vi etterstreber «Excellense fra Entry til Exit». noe vi starter med i år. Hensikten er at alle nye skal komme inn med en opplevelse av at vi er ett Volvo, vi er ikke flere «øyer». Nye som kommer inn med et «open mind-set» er lettere å påvirke til samhandling fra dag 1, da de ikke er farget av kulturen som «har sittet i veggene». Et av mine mantra er at kultur sitter i folk, ikke i vegger.
– Går dette litt på å bryte ned murene mellom avdelinger og funksjoner?
– Ja, og kanskje spesielt mellom Volvo Norge, som er markedsselskapet, og verkstedene, men også mellom eksempelvis salg og verksted. Det er viktig at det ikke skapes et inntrykk av at noen er mer viktig enn andre.
Teams, som er vår hovedkommunikasjonskanal/Intranett. Alle mekanikere får mobiltelefon med alle applikasjonene. Grunnen til at vi gjør dette, er at vi ønsker å ha med alle inn på den samme plattformen, sånn at alle kan gå inn og se på alt som rører seg i hele organisasjonen.
Dette er noe som må utvikles over tid for å få alle med, men det kommer mer og mer, og vi ser at stadig flere deltar på plattformen.
– Her utelukkes ingen?
– Nei, alle er like der inne. Der oppfordrer vi til å dele historier fra stort og smått, og alle får den samme informasjonen samtidig ved å gå inn på telefonen sin. I verkstedene står valget mellom å ha en arbeidstelefon eller å ha applikasjonene på sin private telefon. Vi kan selvsagt ikke tvinge noen, men vi oppfordrer alle til å bli med i det samme miljøet.
Det jeg nevnte med Awards er kåringer som skjer kvartalsvis, men også årlig.
– Hva er det som kåres?
– Vi har et skjema som ligger i Office-pakken, i applikasjonen Forms. Der kan man trykke på en link for å nominere kollegaen sin innenfor tre hovedområder – kontinuerlig forbedringsarbeid, som er noe vi jobber veldig mye med, gode holdninger, altså hvem du setter pris på i hverdagen rett og slett, og som bidrar til et godt arbeidsmiljø rundt deg, og innenfor kundefokus. Å bli #kundensnummer1 er et av hovedmålene våre.
Så summeres dette, og vi plukker ut tre som vinner hvert kvartal. Dette annonseres på et månedlig informasjonsmøte med administrerende direktør og publiseres på Teams, tilgjengelig for alle. Dette er veldig hyggelig, og den synlige belønningen er 500 kroner - men det viktigste er nok heder og ære.
«Vi ønsker å skape en fremsnakkultur; at vi ser deg.»
Vi er alle gjensidig avhengig av hverandre. Det blir litt sånn at man skaper bilder av hverandre som det er viktig å ufarliggjøre.
Så har vi samlinger og årsfest for absolutt alle, og vi har innført awards som utdeles hvert kvartal og årlig. Her har vi nominasjoner som gjøres på
– Så dette er noe som ruller og går hele tiden?
– Ja, dette har pågått i to år nå.
– Hvordan opplever du at de ansatte har tatt til seg dette?
– Veldig bra! Det er så mange nominasjoner og så mye hyggelig lesning som jeg blir ordentlig glad av, for dette er ikke noe sjefen eller ledelsen kårer, det er de ansatte som kårer hverandre. Det er jo dette vi ønsker, at vi klarer
å skape en fremsnakkultur; at vi ser deg. Og det betyr kanskje enda mer at kollegaene, miljøet rundt legger merke til deg, enn at lederen skal gi deg ros for noe du gjør bra.
Vi har jobbet med #volvofamilien nå i to år som en del av kulturbyggingen. På årsfesten vår har vi kåring av Årets familiemedlem, Årets leder og Årets Servicemarked blant annet. Vi gjør det også slik at alle nominerte blir synliggjort, og prisene verdsettes av organisasjonen.
– Hvor viktig mener du kulturbygging er for å oppnå lengre ansettelsestid?
– Jeg tror summen av alle aktivitetene er viktig, og at vi viser over tid at vi er en arbeidsgiver som bryr oss. Men så ser jeg også at du kan gjøre veldig mye, men det kan ta tid før det endrer seg i folks hoder.
Da gjelder det å stå i det, og ha stamina over tid – vi må ikke gi opp selv om vi ikke ser en endring det første halvåret eller året. Ting tar tid!
Jeg tror vi har kommet et stykke på vei. Bare det å si hei og smile til hverandre, eller melde seg på samlinger, ser vi er økende Slik har det ikke alltid vært, sier Katrine Bekkevold.
– Vi har også en aktivitetsgruppe sammensatt av ulike roller på tvers av avdelinger. De holder i eksempelvis «fredagspils», spillkveld, Holmenkollstafetten, sykle til jobben, julekalender og andre sosiale aktiviteter, legger hun til.
Hun kan også fortelle om andre tiltak som har truffet godt, for eksempel ved bruk av showbilen PitBoss, som er en lastebil som skyter flammer og har grill og musikkanlegg. Denne brukes til sommerlunsj for alle ansatte blant annet.
– Den leies ut til arrangementer hos oss, kundene og forhandlerne våre, og blir et veldig populært samlingspunkt.
Vi inviterer ellers til skoledager for alle skoleelever på Bilfag for å tiltrekke oss folk. Da inviterer vi dessuten alle ansatte til å være med på lunsjen. Det må ikke alltid være så stort og flott, men å se verdien i at alle er med, alle er invitert.
– Når noen slutter her – hva er det som gjør at de tar det valget?
– Der har vi nå gjort det slik at vi kjører et sluttintervju med absolutt alle. Dette gjør vi også med å sende ut et skjema som vedkommende kan svare på, og så blir det et intervju
etterpå. Da får vi ærlige og konkrete tilbakemeldinger som vi kan gripe tak i og jobbe videre med for å unngå at det skjer igjen.
– Er det noe som går igjen som begrunnelse her?
– Ja, og det som går igjen er kompetanseutvikling, men også dette med stress. Dette med kompetanse er noe vi jobber mye med, og det er også sentralt i årets lønnsoppgjør. Vi har hatt fokus på dette lenge, og har begynt å gjøre et løft, men her har vi en vei å gå.
«Vi spør de ansatte for å bli bedre, i stedet for å late som om vi har alle svarene.»
Det å vise hvilke utviklingsmuligheter vi har er veldig viktig, og det behøver ikke å være utvikling at du skal gå fra å være ansatt til å bli leder, men at du som mekaniker kan få mulighet til å utvikle deg i rollen din. Å stå enda tryggere i den rollen er kanskje det aller viktigste vi gjør. Vi ønsker at en mekaniker skal være en nøkkelansatt hos oss, og ikke gå til noen andre.
Kompetanse er selvsagt viktig, og så har vi hatt noen som har gått på grunn av lønn. Noen av dem har kommet tilbake, fordi de kanskje ikke har sett hele det store bildet. Derfor er det viktig å fortelle om hele pakken hos oss, å synliggjøre at vi har gode forsikringer og gode helseordninger.
Det handler ikke bare om en fastlønn, men består av flere elementer, og dette skal vi bli enda bedre til å formidle. I tillegg er det viktig med gode rammer slik at vi ikke sliter ut de ansatte. Stress og overbelastning kan unngås gjennom gode HMS- og arbeidsmiljøtiltak. – Jeg kan ellers nevne en annen ting som vi gjør for alle nyansatte. Etter 4-5 måneder gjennomfører vi alltid en prøvetidssamtale. Dette er også et måleverktøy vi bruker for å se hvor gode vi er på rekruttering og introduksjon av nyansatte – og hva vi mangler.
Vi spør altså de ansatte for å bli bedre, i stedet for å late som om vi har alle svarene. Derfor jobber vi mye med involvering i alle prosesser vi gjør, og vi jobber mye gjennom fokusgrupper for å få viktig input.
Første til siste kontakt med oss skal være en god opplevelse. Får du ikke jobben, skal du få en tilbakemelding på hvorfor, eller i hvert fall at det oppleves som en hyggelig erfaring selv om «du dessverre ikke fikk jobben denne gang.»
Så skal vi jobbe med kompetanse og utvikling og ivaretakelse hele veien, men når du sier opp og går ut skal du også behandles bra – vi skal ha respekt
for at du velger noe annet. Det vi ser da, når vi følger opp dette, og sier at du kanskje kommer tilbake til oss en gang, er at det åpnet en retrettmulighet for gode medarbeidere.
Og uansett hvordan du går ut, om du kanskje har gjort noe dårlig og vi må si deg opp, så skal heller ikke det være noen dårlig opplevelse, du skal føle at du blir behandlet rettferdig.
Dette med god behandling av de ansatte tror jeg også gjenspeiler seg i vår resultatoppnåelse, og hvordan vi er mot kundene. At det kunden speiler litt hvordan vi har det internt, er en sammenheng jeg tror veldig på. En fornøyd ansatt strekker seg kanskje enda lenger for at kunden skal bli fornøyd, Vi har dessuten et konsept som heter «Leder@Volvo», der vi har fokus på det med å gjøre lederne våre gode. Dette har direkte påvirkning på hvordan de ansatte har det, og det tror vi også er en nøkkel til det med å beholde folk lengre. Å jobbe med lederutvikling på alle nivåer, også på teamledernivå og ikke bare i toppledelsen er svært viktig.
Nå jobber vi også målrettet mot teamlederne våre ute i verkstedene. De må få en god verktøykasse for å kunne være gode ledere for mekanikerne i hverdagen. Det handler om alt fra kommunikasjon, hvordan vi snakker til hverandre, og til hvordan utvikling følges opp, sier Katrine Bekkevold til slutt. n
Terje Olsen i Gumpen skade og bilpleie takker for prisen Årets Blinklys 2023. (Foto: NBF)
– For oss har prisen betydd mye oppmerksomhet og styrket omdømme. Samtidig har den betydd styrket fokus på bærekraft hos de ansatte, sier daglig leder Terje Olsen i Gumpen skade og bilpleie i Kristiansand, som vant prisen Årets Blinklys i 2023.
AV FRANK WILLIKSEN
– I tiden som har gått siden prisutdelingen har vi sett en klart større forståelse hos både ansatte og omgivelsene rundt oss for at prisen har en positiv betydning. Og så er det selvsagt hyggelig å bli lagt merke til nasjonalt, sier han videre.
Terje Olsen leder en virksomhet
som er resultatet av en sammenslåing av tre verksteder, og utviklingen er positiv.
VINN-VINN-VINN
– Som en enhet i stedet for tre er det enkelt å måle, og vi får frem mange gode tall. Dette har betydning for både forsikringsbransjen, som vi samarbeider tett med, og andre som
er opptatt av bærekraft. Dette gir oss et fortrinn.
Viktigst er selvsagt produktiviteten, og effekten på denne er målbar. En vinn-vinn-vinn-situasjon på grunn av et bedre avtrykk er ikke minst viktig for kundene våre, fastslår Olsen.
– Hva med rekruttering, som har vært en stor utfordring for bransjen lenge?
– Også her ser vi en klart positiv effekt. Vi har hatt rådgivere fra alle aktuelle lokale skoler på besøk, og ser at faget nå selges inn på en helt annen måte enn før. Dette tror vi i tiden som kommer vil bety noe i praksis for rekrutteringen.
Vi ser jo at de som tenner på dette, er de som har det samme siktemålet som oss for å bidra til beste for både virksomhet og omgivelser. Vi arbeider dessuten i et bygg der alt som kan gjøres med bærekraft som siktemål, er gjort. Dette kan åpne muligheter for integrering i andre og nye anlegg.
– GJØR MER ENN Å SORTERE PAPIR
– Har prisen Årets Blinklys betydd mye oppmerksomhet?
– Ja. Vi har hatt masse omtale i både lokale og riksdekkende media. Norges bilbransjeforbund er en anerkjent aktør, og en pris derfra har det derfor vært litt ekstra stas med, sier han.
– At prisen har vært viktig for vårt omdømme, er soleklart. Ikke minst har vi fått mye oppmerksomhet fra forsikringsbransjen, der vi kommer godt ut bærekraftsmessig. Her er det også lagt merke til at vi har økt bruken av brukte deler, og at vi benytter oss mer av flatretting enn ren utskifting der dette er mulig.
Vi kan dessuten dokumentere med målinger hva som foregår, og at vi gjør mer enn å sortere papir, understreker han.
KONSTANT 60 GRADER
– For konsernet har det dessuten betydd mye at vi også vant prisen til Årets Energismarte Bygg 2023. Dette er en pris som favner alle bransjer, med energiøkonomisering som stikkord, sier Terje Olsen. Han kan fortelle at Gumpen allerede i 2016/2017
begynte å planlegge for bruken av solceller, slik tilfellet nå er i det nye anlegget i Sørlandsparken.
– Strømmen solcellene produserer lagres i brukte Nissan Leaf-batterier. I kombinasjon med fjernvarme, har dette åpnet nye muligheter
HMS-kurs for ledere er lovpålagt, og NBF har i mange år tilbudt gratis e-læringskurs. Dette kan nå lastes ned fra www.nbf.no/miljofokusbil/kursoversikt/
HMS KURS FOR ANSATTE
Arbeidsgiver plikter å gi opplæring til ansatte innen helse, miljø og sikkerhet. NBFs HMS-kurs kan være til hjelp her.
Kurset holdes internt i bedriften. For å jobbe godt med sikkerhet og arbeidsmiljø er det viktig at det er en felles forståelse hos de ansatte om hvordan rutinene er i bedriften. Det er derfor nyttig å ta regelmessige gjennomganger.
Dette kurset bidrar til økt fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø. Hva er arbeidsmiljø? Jo det er hvordan vi har det på jobben, det vil si hvordan vi jobber sammen, på en helsefremmende måte. Ingen skal bli syke av å være på jobb.
KURSETS OPPBYGGING
Kurset består av en e-læringsmodul (30-40 min) og en samling på ca. 2-4 timer. Kursopplegget samt presentasjon sendes til bedriften, for eksempel
på lakksiden. Vi kan igjen benytte en permanent tørkeboks, der det konstant er 60 grader.
FOROVERLENT
– Dermed sparer vi tid til blant annet ny oppvarming i lakkboksen, og det er igjen blitt lønnsomt å benytte samme metode som tidligere, da objektet ble flyttet direkte inn i tørkeboksen. Løsningen har gjort at vi har redusert energikostnadene til lakkering med 65 prosent, forteller han.
Gumpen skade og bilpleie er en del av Gumpen Gruppen, som er et meget foroverlent foretak i bilbransjen. Målet er at det skal fortsette å være slik.
– Vi vil ha fokus på innovasjon og utvikling også i fremtiden. Dette er helt nødvendig for å ta vare på vårt omdømme, slutter Terje Olsen. n
til HMS-ansvarlig. Denne personen vil være ansvarlig for gjennomgangen på samlingen.
PRAKTISK GJENNOMFØRING
På samlingen går en gjennom mye av innholdet i e-læringsmodulen. Det vil så være mulighet til å reflektere over ulike tema og snakke om hvordan dette er ivaretatt i bedriften.
TEMA I KURSET
Kurset tar blant annet opp hvor viktig det er å ha en god sikkerhetskultur, riktig bruk av verneutstyr og gjøre tiltak for å minimere ulike eksponeringer.
I bilbransjen er det mange som rapporterer en røff kultur, hva er egentlig greit å si til hverandre?
Hvordan stiller bedriften seg til useriøse aktører og svart arbeid? Hvorfor må vi snakke om dette? Jo, vi må snakke om det, slik at alle kjenner
til retningslinjer og rutiner som er i bedriften og som alle må forholde seg til.
Ta kontakt med Heidi Chr. Lund, HMS- og kvalitetssjef i NBF, for å komme i gang eller dersom du bare ønsker mer informasjon. Vi sender over en bruksanvisning for hvordan dere legger inn deltakere, slik at de får tilsendt e-læringskurs.
Kurs-opplegget er blitt gjennomført hos flere opplæringskontor, og det er ca. 400 lærlinger som har tatt kurset. Tilbakemeldingen har vært positiv. n
Årets Blinklys er en bærekraftspris i bilbransjen som skal inspirere flere til å gjøre gode tiltak. Når flere gjør det samme får det mye større effekt.
AV HEIDI CHR. LUND, NBF
Det gjøres så mye bra der ute. Og mange tenker at kanskje det de gjør ikke er noe spesielt. Men kanskje nettopp måten dere gjør det på, gjør det spesielt og bidrar til at resultatene blir ekstra effektfulle.
Enkelt tiltak vil vektlegges. En god bærekraftstrategi består av titalls, om ikke hundretalls ulike tiltak, og det er kvaliteten på hvert tiltak som avgjør om totalen blir bra.
HVA AVGJØR OM
ET TILTAK ER GODT?
Først må ideen være god og løse en utfordring. Videre avhenger det av hele prosessen og implementeringen av tiltaket om det blir et bra tiltak.
I NBFs bærekrafts ideguide er det mange gode forslag, og ikke la dere stoppe om nettopp deres tiltak står der.
For det er hvordan dere har gjennomført tiltaket som avgjør hvor vellykket tiltaket blir. Det er derfor viktig at dere får frem detaljene i
Juryen består av NBFs bransjeutvalg for bærekraft:
Sulland, Leif Gunnar Rørvik, Leder bærekraft
Møller Mobility Group, Ida Hatlebrekke, Leder klima og miljø
Bauda/Toyota Oslo, Ove Arne Sønsteby, Servicesjef
Bertel O. Steen, Ingrid Haaskjold, leder Bærekraft
Solberg Bil, Christel Langebrekke, Daglig leder
Volvo Norge, Philip Wilhelmsen, forhandlerutvikling
Autoria Nordlie, Christian Andreassen, Salgssjef bruktbil
Lillehammer Bilskadesenter, Bjørn-Arne Branden, Daglig leder
I tillegg til representanter fra:
Storebrand (NHO pensjon), Nodin Elias Midtskog Ennals
Söderberg & Partners (NHO forsikring), André Arntzen
prosjektbeskrivelsen for å vise frem hvorfor dere har et godt tiltak.
DETTE AVGJØR
Dere har sikkert haugevis med eksempler på prosjekter/tiltak som ikke har fått den effekten dere ønsket dere og hva var årsaken? Kanskje var det selve implementeringen av tiltaket, eller opplæringen og informasjonen til de ansatte? Jeg håper dere forstår tegningen.
Alle tiltak er velkomne til å bli vurdert som kandidat til å vinne Årets Blinklys 2024.
Det er hvordan dere presenterer det, og hvordan dere forklarer hele prosessen og effekten av den, som avgjør om det er dere som vil stå på scenen og motta Årets Blinklys 2024.
Siden det er «Enkelt tiltak» som vektlegges er det ikke avgjørende om dere er en virksomhet med fem ansatte eller et konsern med flere hundre på lønningslistene.
Hvordan skal dere komme opp med forslag til tiltak som dere vil sende inn? Kanskje det kan være en ide å lage en liten konkurranse
internt, få de ansatte til å komme med forslag. Dette kan jo føre til at eksisterende tiltak får en boost – eller at det utløser innovasjon av flere nye tiltak.
EKSEMPLER
Her er noen eksempler på tiltak som vi har fått inn tidligere, som absolutt kunne vært mulige kandidater til å bli nominert i år.
n Et firma introduserte et sorteringslotteri for lyspærer, små batterier og flasker. Alle lyspærene og batteriene ble merket med navnet til den som sorterte, så hadde de trekning en gang i måneden.
Erfaringene viste at sorteringsgraden økte betraktelig og faren for brann i restavfallet ble redusert. Premien var en pengepremie som
var et resultat av alle flaskene som ble samlet inn. Når sorteringsgraden økte, minket restavfallet og kostnadene knyttet til avfallsinnhentingen gikk ned.
n Et annet firma med 12 ansatte tilbyr noen elever med ekstra utfordringer muligheten til å komme til verkstedet flere ganger i uken, der de får oppgaver som gir dem mestringsfølelse. Tilbudet gjelder 2-4 uker om gangen. De har sett gode resultater. n Et annet firma har inngått en avtale med gjenbruk og innsamling av gammelt IT-utstyr. Dette innebærer at informasjonen på maskinene blir håndtert etter strenge rutiner (ihht krav fra NSM), slik at informasjon ikke kommer på avveie. Utstyret blir gjenvunnet eller videresolgt.
Les mer om kurset her: blostrupmoen.no/nbf
SISTE FRIST: 13. SEPTEMBER 2024
Det er juryen som nominerer tre kandidater, og så er det bransjen og deltakere på bilbransjens dager 2024 som stemmer på hvem som går av med seieren. I fjor var det over 1000 som stemte på de nominerte.
Det er nå åpent for å sende inn kandidater til Årets Blinklys 2024. Fyll ut søknadsskjema, og send inn innen 13. september 2024 – dere har med andre ord god tid. Blir dere en av de nominerte må dere lage en liten film som beskriver tiltaket, filmen skal brukes til å presentere de tre nominerte.
Du kan lese mer om prisen her: www.nbf.no/arets-blinklys/
LITT OM KURSINNHOLDET:
n Arbeidsmiljøloven, formål og hensikt, relevante forskrifter
n Ansvarsforhold og egen sikkerhet, risikovurdering og planlegging
n Farene ved defekt eller skadet batteri på el og hybridkjøretøy
n Forebygge ulykker, beskyttelsestiltak
n Farene ved røykutvikling og brann i kjøretøy
n Høyenergiskader og krav til verneutstyr
n Skader ved elektrisk spenningstrømskader, lavspent, samt strømgjennomgang.
Hva kan skje i din arbeidshverdag, og hvordan trener og forbereder vi oss på å bistå kolleger? Fokus på en sikker jobbhverdag er ikke bare et ansvar for HMS-ansvarlig, er det vel?
Vet du hva en sikker jobb analyse er? Og: Alle som jobber i bedriften har ansvar for sin egen og sine kollegers sikkerhet.
Visste du at DU som arbeidstaker har medvirkningsplikt om en hendelse skulle oppstå?
Dette sier arbeidsmiljøloven om
arbeidstakers plikter: «Som arbeidstaker har du plikt til å følge de verneinstruksene og sikkerhetsrutinene som er fastsatt for din arbeidsplass. Dersom du ikke følger instruksene – for eksempel ved å la være å bruke pålagt verneutstyr – kan det være saklig grunn for oppsigelse. Dersom
du blir oppmerksom på feil eller mangler du ikke selv kan rette opp, skal du straks melde fra om dette til arbeidsgiver. Hvis du mener at arbeidet du utfører ikke kan fortsette uten fare for liv og helse, skal du avbryte arbeidet umiddelbart.»
Mer om hvordan du kan redde livet til kollegaen din, trening på HLR og hjertestarter, samt om punktene under, får du i kurset «Sikkert arbeid på el- og hybridkjøretøy» som er laget i samarbeid mellom Blostrupmoen og NBF.
Det har vært mye medieomtale om hvor mange reparasjonsforsøk man har ved reklamasjon knyttet til bil som er solgt til forbruker. Dette gjelder særlig i forhold til endringene i forbrukerkjøpsloven for avtaler inngått fra og med 1. januar 2024.
Når bilen kommer inn på verksted og får skiftet deler – da har verkstedet foretatt et rettingsforsøk i lovens forstand.
Etter endringene i Forbrukerkjøpsloven vil det i utgangspunktet kun foreligge ett reparasjonsforsøk på å rette samme mangel. Det vil likevel foreligge unntak dersom det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk. Det skal her legges en helhetsvurdering til grunn, der det blant annet skal legges vekt på varens type og verdi, mangelens art og betydning, samt om forbrukeren kan forventes å ha tillit til at selgeren er i stand til å bringe varen i overensstemmelse med det avtalte.
Det vises i forarbeidene til at miljø- og bærekrafthensyn er relevante i vurderingen, og kan tale for at selgeren får flere reparasjonsforsøk. Det følger også av forarbeidene at det ikke skal være noen høy terskel for at selgeren får rett til å gjøre et ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen.
Ved vurdering av retten til flere reparasjonsforsøk vil det ved reparasjon av biler måtte gjøres en helhetsvurdering der ovenfornevnte momenter vil legges til grunn. Normalt vil det foreligge mer enn ett reparasjonsforsøk ved reparasjon av biler.
Det er viktig å kommunisere til kunden hva som er gjort når bilen er inne; er det kun feilsøkt og stilt diagnose, og hva man har funnet eventuelt ikke funnet? Og når har man gått til det skritt å forsøke å reparere feil?
«Det følger av forarbeidene at det ikke skal være noen høy terskel for at selgeren får rett til å gjøre et ytterligere forsøk på å avhjelpe mangelen.»
Selger har både rett og plikt til å reparere mangler ved bilen, så lenge det skjer uten kostnad eller stor ulempe for forbrukeren. Hvis selgeren ikke har flere reparasjonsforsøk igjen, har forbrukeren rett på prisavslag eller heving.
Vi ser at mange kunder teller antall verkstedbesøk som rettingsforsøk i lovens forstand. Det er ikke riktig. Bilen kan være inne på verksted for feilsøking og diagnosetesting uten at feil avdekkes. Dette går ikke under lovens regel om rettingsforsøk. Avdekkes en feil ved verkstedbesøket, men deler må bestilles, og bilen repareres en annen dag, er det fremdeles ikke noe rettingsforsøk ved første verkstedbesøk.
Dette bør kommuniseres til kunden på faktura ved avhenting av bilen, men også fremgå skriftlig i verkstedhistorikken. Det er heller ikke alltid et klart skille mellom feilsøking og reparasjon, da man ved guidet feilsøking ofte vil gjøre mindre korrigeringer eller modifikasjoner i henhold til fabrikkens retningslinjer.
Dette gjøres som ledd i feilsøkingen uten at man nødvendigvis vet konkret hvor feilen ligger. Man jobber ut fra feilkoder som kan indikere forskjellige feil. Hvorvidt noe er å anse som et reparasjonsforsøk eller ikke, vil måtte vurderes konkret i hver enkelt sak.
Hvis det er snakk om inngrep eller rettinger, så er vi nok over på reparasjonsforsøk selv om man ikke er helt sikker på at det vil avhjelpe mangelen.
Vær tydelig overfor kunden både når dere snakker med vedkommende, og når dere skriver tekst i bilens verkstedhistorikk som viser når dere har henholdsvis feilsøkt, og når dere har foretatt en reparasjon/rettingsforsøk.
Husk at det er realiteten i hva som gjøres på verkstedet som er avgjørende for om det er feilsøking eller et rettingsforsøk. Det hjelper ikke å betegne et klart rettingsforsøk som «feilsøking» for å kunne skaffe seg flere rettingsforsøk i fremtiden.
Vær tydelig og konkret ved kommunikasjonen til kunden, så kan misforståelser og konflikter forhindres. Husk også å dokumentere kommunikasjonen med kunden. n
En justering i NBFs standard salgs- og leveringsvilkår har skapt litt oppstyr. NBF mener det ikke er noen grunn til å kritisere endringen. Endringene gjør handelen mer forutsigbar både for kunde og forhandler.
Det var i media NAF valgte å kritisere NBFs standard salgs- og leveringsvilkår. De mente at prisøkninger som skjer før levering, inkludert avgiftsøkninger, skulle være forhandlers risiko og ansvar. Uttalelsen skjuler hele sannheten om endringene.
Tidligere var det uklart hvem som eventuelt skulle betale økningen i offentlige avgifter. I tillegg måtte kundene akseptere opptil seks prosent økning i produsentenes bilpris før de eventuelt kunne heve kjøpet. Med endringene kommer det klart frem at kunden betaler eventuelle økninger i offentlige avgifter. Noe som er i overensstemmelse med gjeldende lovverk, herunder merverdiavgiftsloven paragraf 22-1. Dette kan vi forstå at man formelt
ser på som en endring ikke i favør av kunden. I praksis vil det, etter vår erfaring, ikke være særlig problematisk. Men for å balansere halverte vi prosenten, fra seks til tre prosent, som kundene måtte akseptere i prisøkning.
Totalt vil vi hevde at kunden i praksis kommer godt ut av den nye prisklausulen. Særlig når vi vet at avgiftsendringer skjer på et fast tidspunkt (nyttår), mens prisendringer fra produsent ikke kommer til faste tidspunkt.
På generelt grunnlag opplever vi svært få saker med denne tematikken. Prisøkninger, enten det handler om avgiftsøkninger eller prisoppgang fra produsent, medfører sjelden konflikter.
Tøffere konkurranse gir utfordringer for både verksteder og bilforhandlere. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Nybilsalget i 2023 falt kraftig sammenlignet med rekordåret 2021 og 2022. Mens bruktmarkedet i fjor, antall eierskifter, holdt seg stabilt på drøyt en halv million personbiler. Detaljinnsikt i eget marked blir stadig viktigere for hele bilbransjen.
For morgendagen kan by på mange overraskelser. De siste årene har nye bilmerker og modeller kommet på rekke og rad, ikke minst elbiler. Flere av disse har raskt tatt markedsandeler og skjerpet konkurransen. Bilbransjen, og bilkjøperne, har fått mye nytt å forholde seg til. Både i nybil og bruktmarkedet.
Økende behov for innsikt
– Mange bilmerker som tradisjonelt har hatt et solid grep på norske bilkjøpere, utfordres av nykommere. Dette er én av flere ting som gir bransjen utfordringer fremover. Trolig er det viktigere enn noensinne å vite hva som skjer i eget markedsområde, og i konkurrentenes.
Både for å holde på kundene, og få nye, sier Laila Mikalsen, salg og markedsdirektør i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Hun merker et økende behov for detaljerte statistikker og oversikter som kan gi bedre innsikt, forståelse for og kjennskap til eget salgsområde, region og landet som helhet. Det gjelder enten man driver med bilsalg, ulik verksted og servicevirksomhet, lakk eller som dekkforhandler.
Ikke minst er drivlinjefordelingen viktig. Det forteller en god del om hva slags biler som vil finne veien til verkstedene fremover, og hvilken ekspertise som trengs for å møte kundenes behov.
Hvilke biler er hvor?
Mange ønsker en kontinuerlig og detaljert oversikt over hva som finnes av biler i eget salgsdistrikt. Ikke bare for salg, nybilregistreringer og eierskifter, men gjerne også hvilke biler som forsvinner ut av området, eksporteres eller blir vraket.
– Dette for å få bedre totaloversikt over eget forretningspotensial, og for se hvilke grep man kan gjøre for å utnytte dette på en bedre og mer lønnsom måte, sier Mikalsen.
Rapport pr. kjøretøy
OFV Statistikk gir muligheten til slike dypdykk, og til å hente ut utfyllende rapporter. Avhengig av abonnementstype, kan man for eksempel via oversikt over kjøretøybestanden i eget område, også hente ut visning per kjøretøy.
– Den muligheten fantes ikke før vi lanserte OFV Statistikk. Både denne og andre oversikter i verktøyet kan åpne for mange gode forretningsmuligheter, for eksempel i forhold til salg og servicekampanjer. Vårt ønske er at det kan være et viktig verktøy som gir bilbransjen god hjelp til å forberede seg best mulig på morgendagens utfordringer, sier Laila Mikalsen.
Kjøretøybestanden endres kontinuerlig. Totalt er det nesten 35 000 færre personbiler i bestanden nå enn ved inngangen til 2023. Mens det blir stadig færre diesel- og bensinbiler, øker antallet elbiler raskt, og utgjør nå rundt 25 prosent av bestanden.
– Når antall personbiler totalt går ned, så betyr det satt på spissen at det er like mange der ute som har færre biler å skru på enn tidligere. Altså er kundegrunnlaget for mange som driver i bilbransjen utsatt for tøffere konkurranse om kundene, sier spesialrådgiver Jan Petter Røssevold i OFV.
Mens det bare i løpet av et drøyt år har blitt rundt 147 000 færre diesel og bensinbiler til sammen, har bestanden av elbiler økt med rundt hundre tusen i samme periode. Snart vil det være flere elbiler enn bensinbiler.
– Tallene forteller en god del om hvordan morgendagens bilpark vil endre seg. Dette vil ha betydning for alle som jobber med bil, enten det er salg, verksted og service, deler eller spesialtjenester. Dette gjelder både i forhold til hva slags biler de skal jobbe med, og hvilken kompetanse som trengs for å utføre arbeidene, sier Røssevold.
Eksporten er bremset
Han viser også til at det inntil nylig har vært en omfattende eksport av brukte biler, primært biler med forbrennings
motor, som også betyr færre biler å reparere eller vedlikeholde ved mange norske bilverksteder.
Nå er eksporten bremset, men Røssevold tror likevel ikke at bilparken vil vokse merkbart med det første blant annet med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon.
– Mange sliter tungt etter sterk prisvekst og flere rentehevinger. Kanskje velger mange å beholde bilen man har eller kjøpe en nyere brukt, i stedet for å kjøpe helt ny bil, sier Røssevold.
Mindre rimeligere biler
Samtidig vil det fremover komme mange nye og mindre bilmodeller fra ulike merker, ikke minst elbiler.
– Mindre biler med et prisnivå som passer mange, vil – i tillegg til å få betydning for antall nybilregistreringer – også bidra til å endre sammensetningen av bilparken fremover. Desto viktigere blir det for alle som driver med bil å ha god oversikt over hva som finnes i de områdene man opererer, sier Jan Petter Røssevold.
Det er tydelige forskjeller på nybilkjøp i Norge, Sverige og Danmark. Både på bilstørrelsen, hvilke merker og modeller som topper salgslistene – og hvor raskt bilparken elektrifiseres.
Svenskene velger store og mellomstore biler, nordmenn kjøper hovedsakelig mellomstore, mens danskene i større grad velger mindre biler. Elbilandelen i februar var 90,1 prosent for nye personbiler i Norge, 44,3 prosent i Danmark og 27,9 prosent i Sverige.
Fordelingen på drivlinjene i kjøretøybestanden, viser ulikhetene og hvordan bestanden stadig endres.
Det er nå rundt 700 000 elbiler i personbilbestanden. (Foto: Shutterstock)
NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»
Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn
Phonero gir rabatt til medlemsbedrifter på telefonitjenester.
KrediNor gir gratis medlemskap, gunstige vilkår for inkassobehandling, kostnadsfri deltakelse på dagskurs og advokatrådgivning.
Net Power HMSsystem for alle som arbeider med helsefarlige stoffer. Med Workplace Safety får du tilgang til markedsledende funksjoner for stoffkartotek, SDSdatabaser, eksponeringsregister, risikovurdering av arbeidsoperasjoner, substitusjonsverktøy med mer.
Norsk Gjenvinning AS NBF har inngått en rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS. Alle NBFs medlemmer får 20 % rabatt på standardpriser.
Haavind gir juridisk bistand med gruppeunntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.
Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og førstehjelpskurs. «Så langt har våre kunder bidratt til å redde minst 50 liv.»
20 40 % rabatt for NBFs medlemmer. Høvik Hørsel forebygger og behandler hørselsskader med audiologiske tjenester og produkter.
KIWA – Alltid den beste kvaliteten. Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.
Advokatfirmaet CLP har varehandel som ett av sine viktigste fagområder, og har flere ganger blitt kåret til Norges beste advokatfirma innenfor varehandel. CLP har omfattende erfaring med arbeid for bilbransjen.
BUS gir NBFmedlemmer rabatt på produktene BUSkvalitet, BUSpek og BUStest.
OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på mange av OFVs produkter, som for eksempel Miljøplakaten (alltid oppdatert).
Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkassotjenester.
AXACTOR gir rabatt innen bedriftsrådgivning, betalings- og kredittjenester og administrativ fakturaoppfølging.
Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.
Norges Bilbransjeforbund
Norges
Bilbransjeforbund
STYRELEDER: PER HELGE GUMPEN
Gumpens Auto AS,
Postboks 4540 Grim, 4617 Kristiansand S
Mobil: 900 23 318
E-post: per.helge.gumpen@gumpen.no
NESTLEDER: SVEIN ARILD JOHNSGÅRD
Sulland Gruppen AS
Postboks 4064, 2306 Hamar
Mobil: 917 02 550
E-post: saj@sulland.no
FRANK MARTINSEN
Bilservice Gruppen AS
Blakervegen 11, 1920 Sørumsand
Mobil: 908 38 892
E-post: frank@bilservicegruppen.no
GEIR HOLUM
Witro Bil AS
Hornebergveien 2, 7038 Trondheim
Mobil: 900 34 310
E-post: geir.holum@witro.no
PER KRISTIAN JONASSEN
Bertel O. Steen Detalj AS
Postboks 52, 1471 Lørenskog
Mobil: 922 18 384
E-post: jonassen@bos.no
FRODE NETELAND
Norsk Scania AS
Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo
Mobil: 970 32 632
E-post: frode.neteland@scania.no
KARSTEIN AHLIN
Volvo Norge AS
Postboks 103 Alnabru, 1081 Oslo
Mobil: 971 02 071
E-post: karstein.ahlin@volvo.com
STEN MAGNE ANDREASSEN
Bilskadesenteret Tromsø AS
Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø
Mobil: 991 59 155
E-post: sma@bokas.no
FRODE HEBNES
Bilia Personbil AS
Postboks 240 Økern, 0510 Oslo
Mobil: 993 21 927
E-post: frode.hebnes@bilia.no
Sørlandets Sylinderservice AS
Barstølveien 24A, 4636 Kristiansand
Tlf: 97555080
E-post: post@sylinderservice.no
Web: www.sylinderservice.no
Norges Bilbransjeforbund
STIG
MORTEN
NILSEN
Adm. dir.
) 911 77 890
* smn@nbf.no
EGIL
STEINSLAND
Kommunikasjons sjef
)
* egil.steinsland@nbf.no
Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlems bistand.
HANS TORE
HAGLAND
Advokat, forhandlingssjef
) 930 32 593
* hans.tore.hagland@nbf.no
Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns- og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål. Kurs og foredrag.
KNUT MARTIN
BREIVIK
Avdelingsleder drift og utvikling ) 915 46 120
* knut.martin.breivik@nbf.no
Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.
) 901 20 330
* knut.ole.magistad@nbf.no
Hovedansvar for området skade/lakk, medlemsbistand og rådgivning innen verksted drift, samt tilhørende ramme vilkår og forskrifter.
ERIK
RAMELOW
LILLEJORD
Direktør økonomi og forretningsstøtte
) 958 42 632 * erl@nbf.no
Administrasjons- og økonomifunksjon, medlemsbistand, leder- og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.
POSTADRESSE
Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo
* marina.marcussen@nbf.no Medlemsbistand, medlemskaps håndtering, kontingent, årsopp gaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.
E-POST: firmapost@nbf.no
TELEFON: 22 54
21 00
NETT: www.nbf.no
Her er to av våre unike verktøy, kun for medlemmer:
n Gir små og mellomstore verksteder bedre oversikt over egen kostnadsstruktur
n Gir et bedre grunnlag for å sette riktig debiteringspris
n Gir godt grunnlag for forhandlinger med forsikringsselskaper
n Gir deg som NBF-medlem viktige brikker i ditt bærekraftsarbeid
n Inneholder forklarende tekster og praktiske eksempler
n Maler som hjelper medlemmene i gang
Nå kan du melde deg på årets viktigste bransjearrangement bilbransjensdager.no
The Qube, Gardermoen