Bladet Bilbransjen 01/24 med klikkbare annonser

NORGES BILBRANSJEFORBUND

BILBRANSJENS EGET FAGBLAD - 95. ÅRGANG

NR 01-2024

Klare til å åpne bilbransjens egen bruktbil-markedsplass – LA JENTENE FÅ EN SJANSE

EKSPONERINGSREGISTRERING

SIDE 31

SIDE 40

EVITA CECILIE TORNSBERG TOK LEDERTRENINGSPROGRAMMET FOR SERVICEMARKEDSLEDERE

HAR DU KONTROLL PÅ DE FARLIGE KJEMIKALIENE?

Verktøykassen er velfylt:

NBF-medlemmer har en enklere hverdag Som medlem i NBF får du tilgang til en

rekke hjelpemidler som er med på å gjøre ­hverdagen enklere og mindre utfordrende.

Juridisk bistand fra NBFs advokater ved behov og annen faglig bistand er én viktig side – og i tillegg er mange hjelpemidler tilgjengelig med utgangspunkt i de digitale verktøyene vi har.

B

åde Arbinn.no – som er NHOs arbeidsgiverportal – og NBFs digitale verktøykasse krever innlogging, da disse sidene kun er for medlemmer. En må være ­registrert med e-postadresse og bli gitt tilgang for å kunne logge inn. Daglig leder får automatisk tilgang til sidene.

Han/hun kan også logge seg inn i arbinn og gi tilgang til andre i bedriften sin, eller så kan vi i NBF opprette tilgang til de som har behov for dette.

i kategorier (innganger) – dette er et ­utdrag av det som ligger her: n Bærekraft: Alle verktøy vi har under bærekraft. n Bilsalg: Bransjenorm for vurdering av unormal slitasje, skjema for formidlingssalg, guide om håndtering av avbestilling, vilkår for utbedring av mangler osv. n NBFs Timeselvkostmodell: Basert på erfaring med at spesielt skade- og ­lakkverksteder har utfordringer med å fastsette sin reelle timeselvkost, er denne modellen utviklet som et hjelpeverktøy

DIGITAL VERKTØYKASSE

Her finnes det bransjespesifikke maler, skjemaer og veiledere.

Innholdet er kun for medlemmer i NBF med innlogging. Siden er delt opp 2 BILBRANSJEN 01/24

 www.nbf.no/ digital-verktoykasse

n Verksted, vedlikehold og reparasjon av bil: ADR-veiledning, avtale om utlån og prøvekjøring av bil, beregnings­

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Norges Bilbransjeforbund

modell for å estimere fremtid, utvikling og salg verkstedtimer, bransjenorm for unormal slitasje, veiledning om hobby­ kvelder, verkstedets salgsrett når bilen ikke blir hentet osv.

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING STIG MORTEN NILSEN Adm. dir.

) 911 77 890

EGIL STEINSLAND

Kommunikasjonssjef )994 85 268 * egil.steinsland@nbf.no Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlemsbistand.

n Personal, lønn og tariff: Lønnsoppgjør, permittering osv.

* smn@nbf.no

n HMS og kvalitet: Avslutnings­ undersøkelse, veileder i risikovurdering i skade- og lakkbransjen, E-læringskurs HMS, sjekkliste for vernerunde, valg av seriøse underleverandører mm.

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

n Presentasjoner fra frokostmøtene.

HANS TORE HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef ) 930 32 593 * hans.tore.hagland@nbf.no Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns- og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål. Kurs og foredrag.

IDA KRAG

Leder næringspolitikk ) 916 40 110 * ida.krag@nbf.no

ANNONSESALG

VIDAR HALBY STRANDE

Fagsjef rekruttering og kompetanse

) 908 39 383

* vidar.strande@nbf.no Rekruttering, fagopplæring og kompetanse, yrkesfag bil, medlemsbistand.

HENRIK O. MELSOM Advokat ) 982 23 812

MIA CECILIE LINDSTAD

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

Annonseansvarlig ) 982 23 813

* asbjorg.harstad.

antonsen@nbf.no Annonsesalg for bladet Bilbransjen.

AINA BEATE KALLAK

Advokat ) 982 06 212

* henrik.melsom@nbf.no

* mia.lindstad@nbf.no

Juridisk utredning, rådgivning, bistand og støtte.

Juridisk medlemsbistand, kurs og foredrag, kundeklager salg og verksted, kontrakter, garantier, forretningsvilkår, andre retts-spørsmål knyttet til drift, skatt og avgift.

Advokat ) 984 73 705 * aina.kallak@nbf.no Juridisk medlemsbistand, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønnsog arbeidsvilkår, sykefravær, ferie samt tariffspørsmål. Kurs og foredrag.

Generelle juridiske spørsmål.

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

For å ha nevnt noen av de viktigste av mange nyttige hjelpemidler for en ­hektisk hverdag.

KNUT MARTIN BREIVIK

Avdelingsleder drift og utvikling ) 915 46 120 * knut.martin.breivik@nbf.no Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.

KNUT OLE MAGISTAD

Fagsjef servicemarked, skade og lakk ) 901 20 330 * knut.ole.magistad@nbf.no Hovedansvar for området skade/lakk, medlemsbistand og rådgivning innen verksteddrift, samt tilhørende rammevilkår og forskrifter.

HEIDI CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464 * heidi.lund@nbf.no Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs og prosjekter relatert til kvalitet, HMS, IA og sykefravær, medlemsbistand, ytre miljø.

TORE RYLANDER Fagsjef bilsalg ) 918 68 830

* tore.rylander@nbf.no

TORE LILLEMORK Seniorrådgiver ) 900 84 293

* tore.lillemork@nbf.no

Hovedansvar for NBFs fagruppe bilsalg, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til bilsalg.

ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no Administrasjons- og økonomifunksjon, medlemsbistand, leder- og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.

POSTADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 947 95 429 * marina.marcussen@nbf.no Medlemsbistand, medlemskapshåndtering, kontingent, årsoppgaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.

E-POST: firmapost@nbf.no TELEFON: 22 54 21 00 NETT: www.nbf.no

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817 * kitty.storsveen@nbf.no Arrangementsansvarlig, nettbutikk, fakturering, medlemsbistand.

INGRID MEDLAND

Markedsansvarlig ) 976 58 689 * ingrid.medland@nbf.no Medlemsbistand, web, sosiale medier, markedsføring og medlemskommunikasjon.

BESØKSADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

 www.nbf.no/kontakt-oss/ansattoversikt

FAGLIG BISTAND  arbinn.nho.no

ARBINN.NO

Arbinn.no (arbinn.nho.no) er arbeids­ giverportalen til NHO, med maler, ­skjemaer, veiledere og artikler.

Innholdet er kun for medlemmer, og krever ­innlogging.

Verktøyene her skal støtte arbeids­ givers administrative oppgaver innen for eksempel personalhåndtering og HR. På denne siden finnes maler, skjemaer, veiledere og artikler som omhandler emner som ansettelser, permittering, sykefravær og IA, nedbemanning, oppsigelse og avskjed, arbeidsmiljø, HR og ledelse, sikkerhet og beredskap, personvern og GDPR, styrearbeid og økonomi og pensjon.

Digitale håndbøker er tilgjengelig, som HMS-håndbok, personalhåndbok og lederhåndbok i abonnement med lav pris.

Faglig bistand er tilgjengelig på HMS og kvalitet, forhandler- og servicemarkedsdrift, nyttekjøretøy, bilsalg og skade/lakk.

Her er det mange underkategorier, og NBF har egne fagsjefer innen de for­skjellige områdene.

I tillegg til at NBF arbeider med ­rammebetingelser, myndigheter og ­relevante organisasjoner for å ivareta våre medlemmers interesser, kan medlemmer også få faglig bistand.

Her er trolig den juridiske bistanden mer kjent for mange enn den faglige.

Faglig bistand er inkludert i medlemskontingenten. Fagpersonene gir råd, sørger for informasjon, holder

Bruker man denne siden sammen med for eksempel juridisk rådgivning eller rådgivning innen HMS hos NBF, kan man dra svært mye nytte av medlemskapet.

Alle kan se på disse sidene og lese

innlegg og mye annet for medlemmene.

Fagpersonene har som hovedmål å støtte, samt bidra til å øke kompetansen til lederne hos våre medlemsbedrifter. Eksempel: Dersom et verksted får tilsyn, kan det være spørsmål i forkant eller etterkant som NBF kan bistå med. Noen ganger kan det være at en trenger å rette opp noe i bedriften, og da kan NBF ha verktøyene som trengs. n Spørsmål om endring av godkjenning på verkstedet - prosesser osv. n Lederstøtte, verkstedøkonomi og verkstedforskriften. n Spørsmål om ting man må ta ­hensyn til i en risikovurdering, ­internkontroll osv.

noen artikler, men selve verktøyene er kun tilgjengelig for medlemmer. Alt er da tilgengelig gratis, bortsett fra noen ­webinarer, kurs og digitale håndbøker.

Disse har egne medlemspriser, som er lavere enn markedspriser generelt.

BILBRANSJEN 01/24 3

INNHOLD

24

NULLUTSLIPPSVAREBIL TOPPET LISTENE I 2023

12

01/24

8 Stort lærlinginntak i 2023 10 Varebilbransjen og arbeidslivskriminalitet 12 De viktigste tallene for bil og bilbransjen 13 Bilpolitisk utvalg i gang 14 Asko først med ny generasjon el-Scania 15 BOS-ansatte hedres etter 40 års ansettelse 18 Tore Lillemork går fra BIL til NBF 19 NBF mener: Står det bedre til med bilen?

20 Bilbransjens egen bruktbil-markedsplass åpner 23 NBF om el-varebil: Klimamål uten virkemidler = vanskelig 24 Nullutslipp-varebil toppet listene i 2023 25 Ny Ford Transit Courier og Connect

TEMA: FORHANDLER OG VERKSTEDDRIFT

LÆRLINGINNTAKET NESTEN PÅ REKORDNIVÅ I 2023

28 – Nå er det først selge, og så kjøpe som gjelder 30 Ledertreningsprogrammet for servicemarkedet 31 – La jentene få en sjanse!

33 Brukte deler: Mye har skjedd på relativt kort tid 33 SERMI har trådt i kraft 34 Hvordan få til god avvikshåndtering?

36 Støv i skade- og lakkverksteder 38 Industrifadese - eller et skritt i riktig retning?

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 40 Effektiv eksponeringsregistrering 42 Sikkert arbeid på elbil og hybrid

42

SIKKERT ARBEID PÅ ELBIL OG HYBRID

OPPLÆRING OG UTDANNING 43 Chassis påbyggerfaget: Ny læreplan omfatter nå også lette kjøretøy

JUS 44 Lønnsoppgjøret 2024: Start planleggingen nå

MEDLEMSFORDELER 46 NHO Forsikring kan bety mye penger spart

Våre medlemsbedrifter sikrer dine innkjøp Autobransjens Leverandørforening (ABL) er organisasjonen for frittstående importører og grossister innen bil- og motorbransjen.

Vi arbeider målbevisst med kvalitet, opplæring og autorisasjon.

Som kunde av ABL-medlemmer gjør du trygge innkjøp, og får tilgang til nyttig kunnskap.

Medlemsbedriftene våre tilbyr deler, rekvisita, kjemiske produkter, utstyr til verksteder og vaskeanlegg samt serviceog reparasjons-tjenester.

Rask teknologisk utvikling, sterk konkurranse og skjerpede regler er stikkord for bransjens situasjon og utfordringer.

ABL ivaretar viktige oppgaver på alle disse områdene, og deltar i en rekke nasjonale og internasjonale fora.

Vi er medlem i FIGIEFA (Automotive Aftermarket Distributors), som arbeider for å sikre fri konkurranse i reparasjons- og servicemarkedet, og EGEA (European Garage Equipment Association), som jobber med kvalitet og innovasjon på områdene teknologi, lovgivning og standardisering.

ABL bidrar med sitt medlemskap og engasjement til at våre medlemsbedrifter til bilbransjen oppfyller europeiske krav.

Vi gjør medlemsbedriftene våre bedre, og er en kvalitetsgaranti for deg som kunde hos en av våre medlemmsbedrifter!

Autobransjens Leverandørforening Hovfaret 17B Skøyen, 0275 Oslo post@autobransjen.no • www.autobransjen.no

Følg Autobransjen på Facebook

VÅRE MEDLEMSBEDRIFTER AS Sørensen og Balchen Auto Care AS AutoMateriell AS BASF Coatings Services AB Bema AS Bilglassgruppen AS Billakkspesialisten AS Bolest AS, Norge Car-O-Liner AB, Norge Defa AS Egil Verne AS ElektroPartner AS FLEX1ONE AS Heda AS KGK Norge AS Meca Norway AS Mekonomen AS Nederman AS Preqas AS Relekta AS Robert Bosch AS Rodin & Co AS Rodin Fossdal Services AS Romnes AS Saint-Gobain Sekurit Service Sika Norge AS Startax Maskin-Teknisk AS Veng Norge AS Würth Norge AS

Foto: Adobe Stock

UTGITT AV NORGES BILBRANSJEFORBUND PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO BESØKSADRESSE: MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO TLF: 22 54 21 00 INTERNETT: WWW.NBF.NO REDAKTØR/ADM. DIREKTØR STIG MORTEN NILSEN E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO JOURNALIST FRANK WILLIKSEN E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO LAY-OUT OG PRODUKSJON JAN ALMÅS E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO ANNONSER ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN TLF: 982 23 813 E-POST: ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO TRYKK: BK GRAFISK FORSIDEFOTO FRANK WILLIKSEN ABONNEMENT INNENLANDS: KR. 495,UTENLANDS: KR. 580,-

NBF PÅ NETT PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO ­FINNER DU MYE INFORMASJON OM NBF OG ­ORGANISASJONENS AKTIVITETER PÅ DE FORSKJELLIGE FAG­OMRÅDER.

Norges Bilbransjeforbund

Lysner det?

Det har vært mørkt i mange måneder. Avbestillingene har vært flere enn ordre­ inngangen. 2023 var i bunn og grunn ganske svart. Nå begynner det kanskje å lysne, fra svart til mer grått i hvert fall.

Jeg snakket med en forhandler for ikke så lenge siden. Han mente de var over ­kneika i deres butikk, hadde ryddet godt opp - og nybilsalget var ikke så galt. Og den tilbakemeldingen har vi fått flere av i NBF. Det betyr ikke at det full fart og stormende jubel, men noe lysere. Rentetoppen er sannsynligvis nådd, og markedet er gått fra svart til grått. Så har vi ikke glemt at servicemarked, bruktbil og skade/lakk biten av bilbransjen ikke har vært så ille i 2023.

2023 var krevende også i NBF, og det er verdt å minne litt om året som har gått i første utgivelse i 2024. Bilbransjebedrifter ble tatt ut i streik; en ny utfordring både for bedriftene og NBF. DRIVE ble lansert, et selskap som skal bidra til å øke digitaliseringstakten i bilbransjen, og sikre at bransjen selv har kontroll.

Nye folk er ansatt for å sikre at vi kan ivareta medlemmenes interesser både innen politikken og det regulatoriske. Vi skal utvikle en bilpolitikk som fremmer bærekraftig bilbruk, en videreutvikling av allerede vedtatt strategi.

Gledelig er det at NBF har en betydelig medlemsvekst. Ved utgangen av 2023 besto medlemsmassen av 1.582 bedrifter (+ 11,3 prosent). I sum sysselsetter medlemmene 25.700 årsverk (+ 5,7 prosent).

Det er et kvalitetstegn at medlemsmassen øker. I tillegg er det bra at flest mulig samles i NBF, og dermed gir tyngde til organisasjonen. Det er da også positivt at mest mulig av verdikjeden er bredt representert, og i 2023 ble det tatt store steg i forhold til dekk.

Det er mange utfordringer å ta tak i fremdeles. For eksempel mangelen på fag­ arbeidere, arbeidsmiljø, få folk til å stå lengre i produktive stillinger og så videre.

Dette er temaer som NBF har hatt på agendaen i 2023 for eksempel gjennom trivsels­ undersøkelsen, og vil fortsette å ha fremover.

I et trøblete år samlet NBF bransjen med nesten 900 deltakere til Bilbransjens dager. Tilbakemeldingen fra mange var at det var godt å møtes og få litt eksternt påfyll i krevende tider.

2023 var krevende, vi tror og håper at de mørke skyene letter i 2024.

SALGSS SERVICEMARK BILBRANSJENS STILLINGSMARKED

TEKNISK KONS TVEITA BILSERVICE AS: Teknisk leder

NAF SENTRENE ØSTFOLD: Bilmekaniker

REGIONSSJEF KUN MØLLER BIL BERGEN: Innkjøper bruktbil

DRIVALIA LEASE NORGE AS: CFO

PRODUKT R NAF SENTER NARVIK: Bilmekaniker

BIR HUSHOLDNING AS: Mekaniker tunge kjøretøy

KGK NORGE AS: Selger

NAF SENTER OSLO: BILTESTER

BAVARIA MOLDE: Bilmekaniker

MOBILE GJØVIK AS: Daglig leder

BAVARIA ÅLESUND: Bilmekaniker

BILFORLAGET AS: Frontsjef og nyhetsreporter

EKNISK KONSULENT Bilbransjen s still HYUNDAI MOTOR NORWAY: Serviceingeniør

ingsmarke

ERVICEMARKEDSSJ BILMEKANIKERR FRYDENBØ BIL MOLDE AS: Servicemedarbeider HARALD A. MØLLER AS: Teknisk instruktør

BERTEL O. STEEN DRAMMEN: Vedlikeholdstekniker

d

Alle stilling er profilere s til langt o 200.000 le ver sere på nyh etstjeneste BilNytt.no ne og MotorBra nsjen.no, sa BilNorge.no mt , YrkesBil.n o og i blade BilAutofil, B ne ilfag, Moto rBransjen o g YrkesBil.

BILSKADESENTERET GJØVIK AS: Daglig leder

PRODUKT PORSCHE CENTER TRONDHEIM: Selger – nye Porsche

Bilbransjenytt

Bilbransjenytt

Bilbransjenytt

• Trender • Intervju

• Trender • Intervju

• Trender • Intervju

er

er

er

– rett til målgruppen

Se flere ledige stillinger på www. biljobb.no

NYHETER

Deltakere i Yrkes-NM i Kristiansand i 2022. (Foto: Jan Almås)

Lærlinginntaket nesten på rekordnivå i 2023 1279 lærekontrakter ble skrevet i 2023, en mindre enn i 2022. Det er et godt utgangspunkt for å få flest mulig fagarbeidere. Litt opp og ned på de ulike fagene, men totalen er god.

Samtidig er det potensial. Bare på tunge kjøretøy tas det inne en høyere andel kvalifiserte søkere enn snittet for alle teknologi- og industrifagene.

Uansett er det gledelig at trenden med å ta inn flere lærlinger fortsetter. Det er ikke mange år siden bransjen på lette kjøretøy for eksempel tok inn under 70 prosent av de kvalifiserte søkerne. Da kastet man

2021

­trolig bort mange flinke fagarbeidere.

Spesielt positivt er økningen i antall lærekontrakter på lastebil, tunge kjøretøy, fra 180 i 2021 til 206 i 2023.

Samtidig vet vi at søkertallene ikke har hatt en positiv utvikling siste år, men det er godt å se at bilbransjen klarer å «utnytte ressursene» bedre ved å likevel øke antall lærlinger.

2022

2023

Andel Antall Andel Antall Andel Antall Fag kontrakter kontrakter kontrakter kontrakter kontrakter kontrakter Teknologi- og industrifag

82,3 4 721 82,4 5 481 83,1 5 650

Bilpleiefaget 68,2 15 79,5 31 66,7 28 Billakkererfaget 71,6 101 76,3 100 81,7 107 Lette kjøretøy 75,6 817 79,1 826 79,2 810 Bilskadefaget 75,3 122 87,2 123 82,6 128 Tunge kjøretøy 87,4 180 86,6 200 85,1 206 Totalt 1 235 1 280 1 279

NY NORDISK DAF-DIREKTØR Gregor van der Mark er utnevnt til ny administrerende direktør med ansvar for DAFs markedsføring og salg i Norden.

Gregor van der Mark (58) har jobbet i DAF-systemet i 18 år. Han er opprinnelig nederlender, men har tilbrakt de siste 8 årene som ansvarlig for den vellykkede oppstarten av den tyrkiske DAF-salgs­ enheten.

8 BILBRANSJEN 01/24

– Vi er glade for å kunne ønske Gregor van der Mark velkommen som administrerende direktør for Sverige, Danmark, Finland og Norge. Hans omfattende erfaring og dokumenterte resultater gjør ham til en ideell kandi­ dat for å øke DAFs markedsandel i denne viktige regionen, sier Rogier van de Garde, ansvarlig for region nord-vest hos DAF Trucks.

Gregor van der Mark.

SERMI-sertifisert?

Søk om SERMI via QR-koden

Nye EU-regler krever nå SERMI-sertifikat for å få tilgang til sikkerhetsinformasjon som er nødvendig for reparasjon og vedlikehold av kjøretøy. Kiwa er akkreditert for SERMI-sertifisering. Vi viser deg hvordan du enkelt kan bli godkjent og få sertifikat.

Kom i gang med sertifisering nå!

Annonse_Bilbransjen_01 2024.indd 1

2/16/2024 3:20:14 PM

A-KRIMSENTERET I OSLO:

VAREBILBRANSJEN PREGES FREMDELES AV ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

NYHETER

Det er fortsatt indikasjoner på arbeidslivskriminalitet og brudd på regelverk etter flere tverretatlige kontroller i varebilbransjen, meldte A-krimsenteret i Oslo etter den forrige store tverretatlige kontrollen sammen med Statens vegvesen i Oslo.

– I forbindelse med «Black week» var målet å se nærmere på lønns- og ­arbeidsvilkår, trygdebedrageri og ­­skatte- og avgiftskriminalitet, med ­spesiell ­oppmerksomhet på innkreving av ­forfalte skatte- og avgiftskrav.

De siste to årene har A-krimsenteret hatt økt oppmerksomhet på arbeidslivskriminalitet i varebilbransjen, som blir vurdert som en risikobransje for slik kriminalitet. Dette henger blant annet sammen med at bransjen ikke er regulert, det er enkelt å opprette firma, det er flere ledd i leverandørkjeden, og mange bruker private biler i jobben.

Til tross for gjentatte kontroller av bransjen, finner vi fortsatt for mange brudd på flere etaters regelverk, sier Gro Smogeli, leder for A-krimsenteret i Oslo.

I den aktuelle kontrollerte sjekket A-krimsenteret 65 varebiler og mindre lastebiler, 39 AS og 25 enkeltmanns­ foretak (ENK).

I alt 88 personer ble kontrollert, for10 BILBRANSJEN 01/24

delt på 14 innehavere av enkeltmannsforetak, 56 sjåfører og 14 hjelpemenn.

Kontrollene viste flere og klare indikasjoner på brudd på arbeidsmiljøloven, svart og uregistrert arbeid, samt trygde­ svindel.

RESULTATENE VAR NEDSLÅENDE:

«Til tross for gjentatte kontroller av bransjen, finner vi fortsatt for ­mange brudd på flere etaters regelverk.

GRO SMOGELI, LEDER FOR A-KRIMSENTERET I OSLO

n 41 prosent av sjåfører og hjelpemenn var ikke registrert i Aa-registeret ­(arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret) n 47 prosent av de påtrufne var det ikke blitt innberettet lønn på gjennom a-melding. n Av de 64 virksomhetene – både AS og ENK – var det bare tre som ikke var registrert i mva-registeret. Skatteetaten vil følge opp disse sakene nærmere. n Arbeidstilsynet så enkeltindikatorer på omgåelse av arbeidsgiveransvaret gjennom bruk av enkeltpersonsforetak.

Det opprettes tilsynssaker og eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven i disse sakene følges opp.

n Det var indikasjoner på trygde­ bedrageri hos nesten 8 prosent av de kontrollerte. De som ble kontrollert mottok stønad på kontrolltidspunktet, og hadde ikke oppgitt arbeidstimer til NAV. Det ble også kontrollert om virksom­ hetene hadde forfalte skatte- eller avgiftskrav. Her fant Skatteetaten at åtte virksomheter og privatpersoner til sammen hadde utestående krav på rundt 5 millioner kroner til det offentlige. I sitt videre arbeid vil Skatteetaten jobbe for å sikre dekning for de forfalte kravene.

A-krimsenteret fikk også bistand med utlendingskontroll og dokumentgransking fra Felles enhet for utlendig og forvaltning i Oslo politidistrikt i disse kontrollene.

Statens vegvesen kontrollerte 94 biler – 15 tunge (over 3500 kg totalvekt) og 79 lette kjøretøy.

Av de 15 tunge kjøretøyene fikk 14 skriftlig reaksjon, 8 fikk bruksforbud, 10 fikk gebyr og 4 ble anmeldt.

Bruksforbudene gikk hovedsakelig på

førerrett og for dårlige dekk. De fleste gebyrene ble gitt på grunn av for lite mønsterdybde. Anmeldelsene ble gitt på grunn av manglende førerrett.

Av de 79 lette kjøretøyene fikk 60 en skriftlig mangel, 27 fikk kjøreforbud, 21 fikk gebyr og 1 ble anmeldt.

Skriftlige mangler ble hovedsakelig gitt på grunn av tekniske feil, og bruksforbudene på grunn av overvekt. n

FAKTA A-KRIMSENTERET I OSLO Tverretatlig samarbeid mellom Skatteetaten, Politiet, Arbeidstilsynet og NAV. Andre offentlige kontrolletater blir koblet på i enkeltsaker ved behov.

A-krimsenteret skal arbeide med formål å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet i Oslo.

Senteret er lokalisert i Oslo, og ble etablert i 2015.

Arbeidslivskriminalitet kan være brudd på arbeidsmiljøloven, svart økonomi, ­trygdesvindel, bruk av ulovlig arbeidskraft og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.

A-krimsenteret i Oslo er et av totalt åtte a-krimsentre på landsbasis.

De andre a-krimsentrene er etablert i Alta, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Tønsberg. I tillegg er det fire formelle a-krimsamarbeid uten samlokalisering i Troms, Møre og Romsdal, Innlandet og Romerike, Follo og Østfold.

Et smart stoffkartotek

NBF innkjøp savtale

Kjemikaliehåndtering Sikkerhetsdatablader Lokasjoner Risikovurdering Substitusjonsvurdering Eksponeringsregister

Få kontroll på kjemikaliestyring og helsefarlig eksponering med et smart og brukervennlig verktøy.

Ta kontakt for gratis demo info@workplacesafety.no | 51 95 80 00

workplacesafety.no

BILBRANSJEN 01/24 11

NYHETER Faksimiler fra NBFs nøkkeltallside på nbf.no

De viktigste tallene for bil og bilbransjen

 nbf.no/tall-og-fakta

har NBF samlet for deg

Tall gir viktig innsikt, og for meg handler tall og statistikk om oversikt og kontroll. Ofte kan det være krevende fordi man trenger tall fra ulike kilder. Det har vi prøvd å løse for bilbransjen ved å samle alle de viktigste statistikkene på én side.

På NBFs tall- og faktaside finner du viktige nøkkeltall fra bransjen. Her finner du blant annet detaljert informasjon om

bilbransjen i Norge, inkludert nøkkeltall og statistikker som dekker markedsdata, kjøretøyparken, registreringsstatistikk, utslipp av klimagasser, kjøretøybruk, ­vraking av kjøretøy, skadestatistikk og mye mer.

Visste du for eksempel at NBFs ­medlemmer månedlig melder inn hvordan de opplever både nåsituasjon og fremtidsutsikter? I tillegg er det et eget

økonomibarometer som hvert kvartal går dypere.

Nøkkeltall beskriver også NBFs rolle og bidrag til bilbransjen, samt utviklingen mot mer bærekraftig og sikrere bilbruk gjennom økt andel elektriske kjøretøy og reduksjon i trafikkulykker.

Er det tall eller statistikk du savner?

Gi oss beskjed! Målet er å gi alle oversikt og kontroll.

VIANOR ER BLITT ET MEDLEM AV NBF-LAGET Den landsdekkende dekk-kjeden Vianor er nå blitt medlem av Norges Bilbransjeforbund. Kjeden omfatter i dag 58 avdelinger fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, foruten 70 Vianor Partner verksteder. Årsomsetningen til kjeden er ca. NOK 1,5 mrd.

– Bakgrunnen for at vi ønsket å bli en del av NBF, er at vi ønsket å ­komme tettere på resten av bilbransjen, se mer på mange aktuelle ­fellesnevnere 12 BILBRANSJEN 01/24

og være med og lære gjensidig av hverandre. Hittil har vi vært medlem av dekkimportørenes forening, men dette blir selvsagt smalere – med bare dekkvirksomheter som medlemmer, sier konstituert adm. direktør i Vianor, Ståle Birkeland, til Bilbransjen.

– Vi kan sammenligne litt med fotball.

Skal du bli best, må du trene med de beste. Vi ønsker å være best i vår bransje, og da er det veldig viktig å lære av de

beste på bilsiden.

Da er medlemskap i NBF et riktig skritt. Norges Bilbransjeforbund er en velutviklet og profesjonell organisasjon, som rommer mye kompetanse også vi i Vianor kan dra nytte av, fastslår Ståle Birkeland.

Viktig, riktig og høykompetent

Nylig ble NBFs nyopprettede bilpolitiske utvalg samlet for første gang. Dette er et utvalg med svært høy kompetanse og stor bransjebredde – som vi er sikre på vil få stor verdi i NBFs politiske arbeid fremover.

Utvalget er opprettet som følge av at styret ønsker at NBF skal ta større ansvar for den bilpolitiske utviklingen. NBF skal fremme en politikk for bærekraftig bilbruk, og ha en tydelig politisk stemme med klar medlemsforankring. Oppgaven vår er å fremme bransjen og gjøre valg av allianser basert på de ulike sakene som ønskes påvirket.

Både den bilpolitiske virkeligheten og bilbransjen er kompleks. Nye parti­ program for perioden 2025 – 29 er i støpe­skjeen, nyttekjøretøyene må speede

opp i den grønne omstillingen, og vi må sikre at innfasingen av kjøpsavgifter på elbil skjer gradvis og forutsigbart.

Som en organisasjon som favner bredden i bransjen, fra importører til små, uavhengige verksteder, og fra mopedbiler til modulvogntog, har NBF et særlig ansvar når bilpolitikken skal utformes.

Vi er veldig glade for å ha fått satt sammen et så komplett og kunnskapsrikt utvalg, med erfaring fra både ­importørog forhandlersiden, personbil og nytte­

NBFS BRANSJEUTVALG FOR BILPOLITIKK MEDLEMMER:

Knut Arne Marcussen, Xpeng Øyvind Rognlien Skovli, Harald A. Møller Arild Saastad, Handicare Kjell Arild Egeland, Auto2000 Espen Olsen, Toyota Thomas Evjenn, Bauda Jens Petter Jæger, Jæger Automobil Yngve Labahå, Kirkenes Bil Anders Rikter, BOS konsern Simen Heggestad Nilsen, BOS Lørenskog Kjetil Bergflødt, Volvo Norge

kjøretøy, gamle og nye merker i det norske markedet. Vi er også veldig glade for å ha medlemmer med virke utenfor Oslo-gryta, og mener dette er svært viktig for utvalget.

NBF er helt sikre på at vi med dette utvalget er betydelig styrket i møte med de bilpolitiske utfordringene fremover.

TEXA RCCS3 MED 75” MONITOR Radar- og Frontkamera kalibrering

• 75” 4K Monitor som kalibreringspanel vises i 1:1 • RCCS3 har en solid aluminiumsramme • Med IDC5 CAR diagnoseløsning er alle kalibreringspaneler til frontkamera tilgjengelig • Elektrisk drift av bommen – rask innstilling av korrekt høyde • Leica digitale avstandsmålere for høyde og avstandsmåling • Avlastningsbord på baksiden av monitor • Teknisk Support på ADAS

Pris fra kr 124.500,eks mva. www.elektropartner.com - Tlf. 33 46 73 70 BILBRANSJEN 01/24 13

NYHETER

BILPOLITISK UTVALG I GANG:

NYHETER

ASKO først med ny generasjon el-Scania

ASKO blir verdens første kunde til å ta i bruk den nye generasjonen BEV Regional elektriske lastebiler fra Scania. Med mer krefter, lengre rekkevidde og større totalvekter åpner det seg nye muligheter for fossilfrie transporter.

D

e nye elektriske lastebilene fra Scania skal tas i bruk av ­ASKO-selskap over hele landet, og vil være viktige for at ASKO skal nå sitt mål om fossilfri transport innen ­utgangen av 2026, melder selskapet i en pressemelding.

Det er ikke første gang ASKO tar i bruk ny og miljøvennlig teknologi. ­Selskapet var også først ute med forrige generasjon elektriske Scania-lastebiler.

De siste årene har ASKO anskaffet nærmere 80 elektriske lastebiler fra ­Scania. Disse bilene går i full drift, og sørger for utslippsfrie leveranser til ­dagligvare- og serveringskunder over store deler av landet.

PIONER

ASKO har ambisjon om å være bære­ kraftig og klimanøytral, og har som

14 BILBRANSJEN 01/24

mål å ha fossilfri transport innen 2026. ­Alle­rede i år er målet å ha fossilfrie ­leveringer i Osloregionen.

– ASKO har vært en pioner i det grønne skiftet i Norge, og skal fortsatt være i front på å bruke ny teknologi for å kutte utslipp fra egen transport. Vi tok tidlig i bruk elektriske lastebiler, og allerede i 2016 ble Norges første elektriske lastebil satt i drift for å høste erfaringer.

Det er gledelig og viktig at bilteknologien kontinuerlig utvikles, slik at vi kan sette enda flere fossilfrie biler i drift.

I ASKO ønsker vi å være i front på det grønne skiftet innen lastebiltransport i Norge, og de nye bilene fra Scania bidrar sterkt til det, sier Tore Bekken, adm. ­direktør i ASKO Norge.

NYE KAPASITETER OG MULIGHETER Scania BEV Regional lastebilene skal

erstatte biler med fossilt drivstoff. De nye bilene er av typen Scania 45R med 450 kW (610 hk) kontinuerlig effekt.

Drivlinjen består av tre elmotorer som er bygget sammen med en sekstrinns automatisert girkasse. Batteripakken er Scanias største kombinasjon med en brutto kapasitet på 624 kWh. De første av disse lastebilene som kommer, er bygget på normalchassis med 5,35 meter akselavstand med styrbar boggiaksling. Disse skal trekke toakslede tilhengere som ASKO ­bruker til mange av sine biler. Med denne ­kombinasjonen oppnås en tillatt totalvekt på 44 tonn.

Det er svenske SKAB som leverer påbygget til bilene, mens Zepro leverer bakløfterne. Kjølemaskinen er det ­ThermoKing som leverer i samarbeid med Frigoblock.

NYHETER

BOS-ansatte hedres etter 40 års ansettelse Hele elleve Bertel O. Steen-ansatte blir nå hedret med Norges Bilbransje­ forbunds Lojalitetsmedalje.

LANGE RUTER

I en oppstartfase vil ASKOs første BEV Regional benyttes på de lengste rutene i indre Østfold. Disse har frem til nå krevd lading underveis.

På sikt skal også de lengste rutene, fra Vestby til Kragerø, kjøres med de nye lastebilene med tilhenger. Den 300 kilometer lange ruten skal kunne kjøres uten å lade under turen.

SAMARBEID SIDEN 2002

– Scania er stolte og glade over å ­kunne levere de aller første regionale BEV-bilene i verden til ASKO. Vårt forhold har vært drivende for både Scania og ASKO i alle disse årene, sier Frode Neteland, adm. direktør i Norsk Scania.

Scanias nye regionale BEV kan leveres med både R- og S-hytte som gir sjåføren den beste kjørekomforten i markedet. De er også lansert i 4x2 og 6x2 akselkombinasjoner, og er godkjent for 64 tonn totalvekt. Scania regional BEV kan lade med inntil 375 kW ladehastighet. n

NBFs Lojalitetsmedalje har vært utdelt siden 1996, og kan gis til medarbeidere som har vært ansatt DISSE ER TILDELT NBFS LOJALITETSMEDALJE: i samme medlems­ bedrift i 40 år.

Bertel O. Steen AS Helle Tau Rønning – Alt tyder på at Bertel O. Steen AS Torill Middelbo mange opplever bilBertel O. Steen AS Lars Carlsen bransjen som et godt Bertel O. Steen Asker og Bærum AS Tollef Nyberg sted å være, ­bekrefter Bertel O. Steen Bergen AS Øyvind Vidar Vevle HMS- og Kvalitetssjef i Bertel O. Steen Brobekk AS Tore-Petter Hellerud NBF, Heidi Chr. Lund.

Bertel O. Steen Lastebil og Buss AS Per-Ove Lindstad Bertel O. Steen Lørenskog AS Bjørn Arild Lauritsen – Det er flere av Bertel O. Steen Trøndelag AS Brage By våre store medlemmer Bertel O. Steen Trøndelag AS Marit Bones som har bestilt mange Bertel O. Steen Østfold AS Freddy Andersen av disse medaljene, og de bestilles jevnlig KRITERIER FOR også fra mindre beNBFS LOJALITETSMEDALJE drifter. Ansettelsestid på 40 år eller mer n Lojalitetsmedaljen kan bestilles til er en sterk indikasjon på at mange trives personer som har vært ansatt i samme veldig godt i bransjen, og forblir lojale til bedrift i 40 år (dette kan ha vært i forsamme arbeidsgiver over så lang tid, sier skjellige avdelinger) hun til Bilbransjen. n Medaljene er forbeholdt ansatte i – Hvor mange lojalitetsmedaljer er det medlemsbedrifter i NBF utdelt siden 1996? n Medaljen kan bestilles i løpet av det – På grunn av skifte mellom ulike året den ansatte har 40-års jubileum datasystemer vet vi dessverre ikke ­eksakt n Bestilles skriftlig med fullt navn, hva det totale antallet er helt siden ­firmanavn og ansattdato i bedriften ­starten, men vi vet i alle fall at det fra n Bestilling gjøres på NBFs nettside 1. januar 2013 frem til i dag er 268 som ­under Nettbutikken. har mottatt NBFs lojalitetsmedalje, ­forteller hun.

NY MAN-SJEF I NORGE Frank Nielsen har overtatt rollen som Country Manager for MAN Norge. Han tiltrådte 1. november 2023.

Frank Nielsen er dansk, og har jobbet som salgsdirektør for både den danske og den norske MAN-organisasjonen, med overordnet ansvar for salg av nye og brukte lastebiler, varebiler og busser. Han har jobbet i MAN i snart 20 år.

BILBRANSJEN 01/24 15

NYHETER

AUTO 8-8 I ÅLESUND:

NYTT TRANSITSENTER OG EGET BATTERIVERKSTED

VOLVO FH ELECTRIC VANT PRISEN

«INTERNATIONAL TRUCK OF THE YEAR 2024» Volvo Trucks har vunnet den prestisjetunge bransjeprisen International Truck of the Year for 2024 med FH ­Electric.

Det er første gang en elektrisk laste­bil vinner prisen. I sin begrunnelse frem­hevet juryen blant annet den elektriske lastebilens ytelse, den smidige ­akselerasjonen, stillheten og fraværet av vibrasjoner.

– Med introduksjonen av FH Electric har Volvo Trucks levert et toppmoder­ne batterielektrisk utvalg kjøretøy, som e­ gner seg til et vidt spekter av transportvirksomheter.

Den er et bevis på at overgangen til nye energiformer går fremover, selv i dagens utfordrende konkurransesituasjon, sier Gianenrico ­Griffini, styreformann for International ­Truck of the Year.

Roger Alm, adm. direktør i Volvo Trucks, tok imot den prestisjefylte prisen under Solutrans Transport Exhibition i Lyon, Frankrike.

– For første gang i historien har transportbransjen valgt en elektrisk lastebil til Truck of the Year. Volvo FH Electric representerer en ny æra for lastebiler, og ved å vinne denne prisen viser vi at overgangen til transport med null utslipp er noe som skjer her og nå, kommenterer Alm. 16 BILBRANSJEN 01/24

Dette er fjerde gang Volvos FH-modell har blitt kåret til Truck of the Year. Volvo FH er en av de mest vellykte modellene i bransjen og er solgt i nærmere 1,4 millioner eksemplarer over hele verden.

Volvo FH Electric kan leveres for ­totalvekt inntil 50 tonn.

Volvo Trucks var den første verdensomspennende produsenten som startet serieproduksjon av elektriske lastebiler i 2019, og i dag har selskapet et modellutvalg med totalt seks elektriske lastebiler som kan håndtere et vidt spekter transportoppdrag. Volvo Trucks er markedsleder innen tunge elektriske laste­biler i Europa, med en ­markedsandel på 49 %.

Organisasjonen International Truck of the Year ble etablert i 1977, og består av 24 journalister fra led­ ende lastebilmaga­siner i Europa.

Den årlige prisen blir delt ut til den lastebilen som er lansert de foregående 12 månedene, og som har gitt det mest betydningsfulle bidraget til effektivitet innen transport på vei.

Flere viktige kriterier blir vurdert, ­inkludert teknologisk nyvinning, ­komfort, sikkerhet, kjørbarhet, energi­effektivitet, miljømessig fotavtrykk og totale eierkostnader. n

Med egne lokaler for salg av Ford ­ ersonbiler og nyttekjøretøy i Ålesund, styrp ker Auto 8-8 nå sin satsing på merket. Et nytt Transit Senter skal sørge for at nyttekjøretøykunder i regionen får enda bedre service.

– I tillegg til å etablere et nytt dedikert ­batteriverksted for effektiv reparasjon av elektrifiserte kjøretøy lokalt, vil firmaet også bygge et stort verksted som kan håndtere både Ford og andre bilmerker, sier daglig leder i Auto 8-8 Ålesund, Roar M ­ åseide.

Til sommeren er den nye kompakte elbilSUVen Ford E ­ xplorer klar for Europa. Den hel­ elektriske 5-seters pickupen F-150 Lightning er allerede bestilt av et stort antall nordmenn.

Nye E-Transit Custom er en unik helelektrisk varebil i 1-tonns segmentet.

Blant mange andre elektriske nyheter som skal lanseres fremover, er en elektrisk variant av Fords mest solgte bil i E ­ uropa, Ford Puma, og den romslige helelektriske flerbruks­bilen E-Tourneo Courier.

På nyttekjøretøysiden vil den kompakte varebilen E-Transit Courier bl lansert som hel­ elektrisk i 2024.

– Vi ser virkelig frem til å kunne satse enda mer på salg av Ford i vår region. Potensialet stort fremover. Med vår lokale ekspertise og bredere og bedre servicetilbud, gleder vi oss til å komme i gang, sier daglig leder i Auto 8-8 Ålesund, Roar ­Måseide.

For tiende året på rad utroper nå Axalta sin «Årets bilfarge».

For første gang falt valget på en svart nyanse, Starry Night. Dette er en sterk, moderne farge med flak av lyseblått og sølv, som – ifølge Axalta – «vekker assosiasjoner til universets dybde og utforskingen av verdensrommet. Den svarte nyansen representerer en dristig fantasi og drivkraft til å nå nye høyder.».

– Svart er den nest mest populære bilfargen ­globalt, og vi er glade for å ha en svart nyanse som vår globale bilfarge i 2024, sier Dan Benton, Senior Manager, Global Color i Axalta.

Axalta introduserte første gang Årets ­bilfarge i 2015 med Radiant Red. Siden den gang har ­selskapets globale team av fargeeksperter hvert år samarbeidet for å presentere «en trendy og frem­ adstormende nyanse for bilindustrien».

DAF UTVIDER VALGMULIGHETENE FOR XD

NYHETER

ÅRETS BILFARGE FRA AXALTA BLE SVART

DAF XD 4x2 med 6,7 liters PACCAR PX-7 motor er nå tilgjengelig med akselavstand på opptil 6,9 meter og et komplett utvalg av førerhus, inkludert Sleeper Cab og ­Sleeper High Cab. DAF XD kan utstyres med PACCAR MX-11 motoren (220 kW / 300 hk til 330 kW / 450 hk) og – for opptil 19 tonn – 6,7 liters PACCAR PX-7 drivlinje. Sistnevnte veier mindre og yter fra 167 kW / 230 hk til 227 kW / 310 hk.

I tillegg til Day Cab har DAF nå lagt til Sleeper Cab og Sleeper High Cab i XD PX-7 serien. Begge førerhusene gir bedre kjørekomfort og bedre oppbevaringsplass for ­føreren.

De ekstra lange hjulavstandene bidrar også til førerkomforten. Med avstander på opptil 6,9 meter er disse bilene spesielt aktuelle for bruksområder som fokuserer på distribusjon av store, men relativt lette varer.

KUNDESERVICE-PRIS TIL LEXUS ROMERIKE Blant 315 Lexus-forhandlere over hele Europa, er de ti beste blitt kåret og premiert for eksepsjonell kundeservice.

Lexus Romerike er en av disse – og vinner for tredje år på rad.

– Det gleder oss stort at avdelingen i Romerike får denne anerkjennelsen. Det bekrefter at vi gjør noe riktig, og det motiverer oss veldig til å fortsette arbeidet med å møte og overgå kundenes forventninger, sier Jan Christian Holm, sjef for Lexus Norge.

Prisutdelingen startet for syv år siden som en del av Lexus’ engasjement for den gamle japanske filosofien for g­ jestfrihet.

Denne filosofien har vært en hjørnestein i Lexus-merket ­siden dets oppstart i 1989, og betyr at forhandlerne behandler hver kunde som om de var en gjest i deres eget hjem.

Alf Kristian Bråthen i Lexus Romerike (t.v.) og Europa-sjef for Lexus, Pascal Ruch.

BILBRANSJEN 01/24 17

NYHETER

Fra BIL til NBF

Fra 1. mars 2024 har NBF s­ tyrket staben i området Drift og utvik­ ling med en ikke helt ukjent bransjemann, Tore Lillemork, som går av for aldersgrensen (67 år) som teknisk direktør i BIL. NBF er i en vekstfase med et s­ tadig større tilfang av medlemmer i ­antall og bredde, og har behov for å ­styrke stab og kompetanse spesielt på området som har med regulatoriske ­forhold for bransjen å gjøre.

Tore Lillemork er derfor ansatt som seniorrådgiver i en prosjektstilling, med spesielt ansvar for å følge opp regulatoriske forhold som har med medlem­

Tore Lillemork

menes drift og godkjenninger å gjøre.

– Tore har lang fartstid i å jobbe med rammefaktorene for bransjen, en ­kompetanse vi i NBF og våre medlemmer vil ha god nytte av. I forbindelse med raskt teknologisk skifte, grønn

­ mstilling, endrede distribusjonsformer o og et servicemarked i endring, ønsker vi å styrke oss ytterligere for å kunne bistå i en omskiftelig hverdag, sier Knut Martin Breivik som er avdelingsleder i Drift og utvikling i NBF. – Vi har også et betydelig antall bil­ importører som medlemmer hos oss, på tyngre kjøretøy er så og si samtlige medlemmer i NBF, og også her er vi inne i et spennende skifte. På tung sektor er det litt spesielle utfordringer knyttet til bl.a. enkeltgodkjenning, påbygg osv. Her er vi sikre på at Tore Lillemork også kan bidra til forsterkning av det allerede gode samarbeidet vi har med Statens vegvesen.

NBF har en rekke bransjeutvalg og ressursgrupper hvor medlemmene er representert.

Rammefaktorene for bransjen er sentrale temaer som bringes inn i møtene, og med mer spesialkompetanse internt står vi endra bedre rustet til å være ­oppdatert på sentrale områder både nasjonalt og internasjonalt, sier Knut Martin Breivik.

Harald Jachwitz Andersen ny direktør i BIL Han kommer fra HovedorganisaHarald Jachwitz Andersen (50) sjonen Virke, der han de siste 19 årene er ansatt som ny direktør i Bil­­ har vært sentral i å bygge, utvikle og importørenes Landsforening (BIL).

– Å styrke bilens plass i samfunnet og som motor i det grønne ­skiftet, er et oppdrag jeg virkelig brenner for. Jeg gleder meg stort til å ta fatt på ­dette arbeidet, sammen med et svært ­dyktig team, og engasjerte og ­krevende ­medlemmer, sier Harald Jachwitz ­Andersen.

BIL er interesseorganisasjonen til de norske bilimportørene, og har som ­hovedoppgave å sikre bil- og veitrafikkens rammevilkår. BIL favner alle kjøretøygrupper fra personbil, via varebiler til busser og lastebiler.

– Bilbransjen står midt i det grønne skiftet og salget av nye personbiler er nå nesten utelukkende helelektrisk. For nyttekjøretøy går utviklingen ikke like raskt, og her blir både ladeinfrastruktur og kjøpsincentiver sentralt for at vi skal nå klimamålene. Det er et arbeid jeg ser frem til å engasjere meg i, sier Andersen.

18 BILBRANSJEN 01/24

lede organisasjonen fra 9.000 til 25.000 ­medlemsvirksomheter, bl.a. gjennom stillinger som politisk direktør og ­direktør for Virke Handel.

Han har ikke minst ledet og frontet arbeidet med mange av Virkes viktigste politiske gjennomslag de senere årene.

Jachwitz Andersen er utdannet ­samfunnsøkonom fra Universitet i Oslo og Master of Technology Management ved NTNU, NHH og MIT. Han har jobbet tett med norsk varehandel i mange år og har god forståelse for hvordan verdikjeder og forretningsmodeller endres som følge av ny teknologi, nye krav til bærekraft og endrede kundepreferanser. Han også godt kjennskap til veitrafikken og bilbransjen, bl.a. gjennom flere år i styret i Opplysningsrådet for veitrafikken.

– Med ansettelsen av Harald er pro­­ ses­sen med nyansettelser og modernisering av administrasjonen i BIL ferdig.

Harald Jachwitz Andersen

Ny servicemarkedssjef, ny kommuni­ kasjonssjef, ny leder for innsikt og bærekraft samt ny direktør, gjør at bil­ importørenes interesseorganisasjon nå står sterkere enn noen gang, og er godt forberedt til å ta fatt på bransjens ut­ fordringer fremover. Vi gleder oss til å få med Harald på laget, og vi har stor tror på at han med sin erfaring og ­kompetanse vil bidra svært positivt til vår bransjeforening, sier styreleder i BIL, Rita K. Broch fra Volvo Cars Norway.

NBF MENER

AV EGIL STEINSLAND, NBF

Står det bedre til med bilen?

Ja, jeg tror faktisk kanskje det. Dette er ikke en veldig velfundert og utforsket opplevelse, men det er en del tegn som er interessante – og som peker i samme retning.

E

n del finner man i NAFs trafikantbarometer som akkurat kom ut. Fortsatt eier eller disponerer nærmest alle bil. Selv i områder der det virkelig er mye kø, bompenger og dyrt å parkere (les: Oslo) bruker nesten 60 prosent bil i sine hverdagsreiser. Totalt i hele landet er det nesten 80 prosent som gjør det samme.

I tillegg vet vi at siden 2017 så har andelen 18-åringer som tar førerkort økt – også i Oslo har trenden vært at stadig flere unge tar lappen.

Folk vil ha lappen, det betyr at folk vil kjøre bil.

I høst har det også vært perioder med dårlig luftkvalitet over tid i flere av byene. Tidligere har dette ofte blitt møtt med høylytte krav om forbud mot å kjøre dieselbiler, datokjøring osv – altså bilrestriksjoner. Nå var bilen knapt nevnt.

Selvsagt fordi den ikke var det primære problemet, men likevel hadde det vært enkelt å hive seg på hvis man ønsket bilen bort.

Selv om debatten er blitt mer nyansert, er det utfordringer. Utslippene reduseres, men kø

og veistøv vil fremdeles være utfordringer bilen må svare for – det samme med trafikk­sikkerhet i ­urbane områder. Det er helt rimelig, og ­oppgaven vår som bransje er å bidra konstruktivt når løsningene skal skapes.

Og det er ikke sikkert folk eller politikere har blitt så mye mer glad i bilen, men man anerkjenner kanskje i større grad at vi i Norge er ­avhengig av den. I tillegg, med ny teknologi, så er bilen dessuten en løsning.

Det er også noen negative signaler i NAFs ­trafikantbarometer. Selv om det er 84 prosent som eier eller disponerer bil nå, så var det 87 prosent i 2021. Og i Oslo, Trondheim og Stavanger er det flere som ikke disponerer bil i 2023 sammenlignet med 2021, mens i Bergen og Tromsø går det motsatt vei.

Bilens rolle i samfunnet er nok ganske trygg.

Vi klarer oss ikke uten. Bilens rolle i samfunnsdebatten, og bilens omdømme, er f­ remdeles under press. Det er ting å jobbe med for ­bilbransjen, bilorganisasjoner og bilentusiaster.

BILBRANSJEN 01/24 19

Åpningen av bilbransjens egen bruktbilmarkedsplass er rett rundt hjørnet Åpningen av den bransjeeide markedsplattformen for bruktbilsalg, drive.no, er rett rundt hjørnet. – Drive er merkeforhandlernes marked, og er ikke åpen for privat salg av bruktbil. Vi er opptatt av at markedsplassen skal brukes av profesjonelle aktører: Den som kjøper bil via drive.no skal være sikker på at alt er på stell, ikke minst for ­mulig garantiansvar, sier daglig leder i DRIVE, Eirik Foss Stene.

AV FRANK WILLIKSEN

Drive.no er en markedsplattform for brukte biler ­tilsvarende finn.no, men skiller seg fra denne på en viktig måte: – En vesentlig forskjell er at drive.no er eid av 36 aktører i norsk bilbransje, med Norges Bilbransjeforbund i spissen. Dette er merkeforhandlernes eget bruktbil­ marked, uten privat annonsering og skjermet mot mulige useriøse aktører.

20 BILBRANSJEN 01/24

Profesjonelle aktører

– Betyr dette at kategorien «annet bilutsalg» ikke har ­adgang?

– Nei, det betyr det ikke, for flertallet også i denne ­gruppen er seriøse bransjeutøvere. Men det betyr at vi ­stiller krav til seriøsitet og profesjonalitet for alle som vil tilby brukte biler på drive.no. Vi er opptatt av å arbeide med profesjonelle aktører for å sikre optimal trygghet for bruktbilkundene, understreker Foss Stene.

– Man kan enten kontakte en forhandler direkte, eller gå inn på drive.no med en salgsforespørsel til alle påkoblede forhandlere til denne tjenesten. For å være med her, må nemlig forhandleren oppfylle visse kriterier – det er for ­eksempel svært viktig at kunden får svar på sin forespørsel.

Dette er en veldig rimelig tjeneste. Kostpris på 100 – 200 kroner er vesentlig lavere enn tilsvarende tilbud i markedet, sier han videre.

I rute

Drive.no bygger på en svensk markedsplattform, Wayke.se, som etter flere års drift er gjennomprøvd og driftssikker.

– Hvordan er oppslutningen fra norske merke­ forhandlere?

– Å få på plass stadig flere forhandlere er selvfølgelig veldig viktig. Vi ser at det finnes en terskel fordi dette er noe helt nytt. Derfor er det ekstra viktig at vi viser at vi er en god støttespiller, og heldigvis begynner vi å få litt erfaring å bygge på.

Vi er godt i rute til å nå målsettingen om å passere 200 forhandlere i løpet av første kvartal i år, sier Eirik Foss ­Stene.

Må kunne integreres

– Da er vi i gang, fastslår daglig leder i DRIVE, Eirik Foss Stene og markedssjef Heidi Kolaas Hansteen.

– Hvorfor er drive.no rett markedsplass for merke­ forhandlere?

– Dette handler ikke bare om utseende og funksjonalitet, men også om strategiske tenkesett. Blant annet for å parere store plutselige prishopp er det veldig viktig å ha god tilgang til data for å være oppdatert i markedet. Når eierskapet ligger i bransjen er vi i førersetet her, og kan på en helt annen måte styre utviklingen.

Plattformen vår bygger på helt moderne infrastruktur og teknologi. Skal man henge med i dag, i en utvikling som går stadig raskere, kan man ikke ha en plattform som er låst i gitte retninger, men som kan integreres med andre aktører og tjenester.

Når alt går raskere, kan man ikke bygge alt selv. Det handler om å finne et system som er utviklet for utveksling av informasjon og som er tilpasningsdyktig, understreker han.

Han forteller videre at drive.no ikke legger opp til egne tilbud og anbefalinger for tilleggsytelser som forsikring og finansiering. Dette blir, som nå, opp til hvilke samarbeidspartnere den enkelte forhandler foretrekker.

Hva er bilen verdt?

– Noe som er nytt og annerledes, og som vi allerede ser at bruktbilkunder har oppdaget, er funksjonen «Verdivurder din bil». Her kan en privatperson går inn med sitt eget ­registreringsnummer og bilens kilometerstand, og få ut en estimert kjøpesum fra forhandler.

Her kan altså forbrukeren se et anslag på hva bilen hans er verdt, og han kan også se når garantien utløper for å ­vurdere om tiden for bytte nærmer seg.

Salgsforespørsel

– Om han eller hun ønsker å selge bilen sin – hva da?

Verdivurdering av bilen.

BILBRANSJEN 01/24 21

Salg av bilen.

Konkurranseutfordring

– I fremtiden vil vi bli mer avhengige av å jobbe med hverandre. Der vi ikke selv er gode, ønsker vi å støtte oss til andre.

– Hva er markedspotensialet for drive.no?

– Markedspotensialet for drive.no er stort. Vi kommer til å etablere oss som den tryggeste og beste markedsplassen for norske bilkjøpere. Nøkkelbegrepet er og blir profesjonelle og seriøse bilforhandlere.

– Hva er konkurranseutfordringen til finn.no?

– Å slå finn.no er ingen kortsiktig ambisjon for oss, vi vil helt sikkert fungere side om side i mange år fremover.

Når norske bilkjøpere blir bedre kjent med Drive.no, vil de oppdage at de vil finne langt mer informasjon om bilene, og oppleve plattformen som rendyrket mot bil.

Merkevarekjennskap

– Vi er mer opptatt av at bruktbilen i større grad finner ­kunden! Med dagens avanserte teknologi er det fullt mulig at bruktbilen oppsøker konsumenten via sosiale medier, sier Eirik Foss Stene.

– Dette er for eksempel en veldig viktig kilde til trafikk for vår svenske partner, som for sin del konkurrerer mot det svenske motstykket til finn.no – blocket.

– Foreløpig er drive.no et lite kjent begrep?

– Det vil selvsagt ta tid før drive.no som merkevare har festet seg til hjernebarken hos folk, men dette kommer til å endres over tid når vi lanserer i markedet.

Viktig prosess

– Derfor var også vår lansering det vi kan kalle en «softlaunch», der vi åpnet siden med å vise frem bilene. Så må vi lære oss både marked og kunder, og vi har tro på at den nye verdivurderingstjenesten vil bli en viktig funksjon for å trekke forbruker til siden, sier han videre.

– Mye fokus er nå på å trekke folk inn på drive.no, og derfor har vi også etablert en tilleggsverdi i form av 22 BILBRANSJEN 01/24

r­ elevante artikler som skal gi forbrukeren nyttig tilleggs­ informasjon når et valg skal tas.

Når en bruktbil legges ut for salg, er målet kortest mulig ståtid. Publiseringsprosessen blir derfor veldig viktig.

Målrettet

– Når en forhandler legger ut en bil på finn.no, og d ­ enne ikke er solgt etter to uker, er det republisering som er ­aktuelt – til de samme målgruppene, men til en høyere pris.

Hos oss kan forhandleren styre prosessen selv mot ­andre målgrupper via sosiale medier.

Dersom en bil er veldig spesiell, vil annonsering på finn treffe veldig mange som ikke er interesserte – og dermed være dyrt. Da treffer det bedre med algoritmer som kan settes opp helt målrettet, og som styrer nettopp denne ­spesielle bilen til de relativt få som kan være interessert.

Rimelige og gode verktøy

– Du kan på en måte si at vårt mål er å demokratisere salgs­ prosessen for brukte biler, for hvorfor skal det bare være dem med de største musklene som skal kunne markedsføre på denne måten?

I drive.no får også de mindre sjansen – vi tilgjengeliggjør verktøy på en rimelig og god måte, og alt er digitalt, sier han videre.

Bli enda bedre

– Hva er målsettingen for drive.no?

– Gjennom bruk vil portalen gi innsikt som vil være spennende for hele bilbransjen. Gitt litt tid, er mål­ settingen å ha hundre prosent av merkeforhandlere med.

Vi ser også flere muligheter enn de som er synlige nå, for eksempel gjennom «live-shopping».

Uansett er det et hovedpoeng at vi kan hjelpe for­ handlere med det vi er gode på, slik at forhandleren kan bli enda bedre på sine sterke sider, slutter Eirik Foss Stene i DRIVE. n

inneværende NTP ble vedtatt våren 2021.

Mens personbilene – som ligger rimelig greit an med tanke på måloppnåelse – har hatt en rekke kjøps- og bruks­ insentiver for å få fart på overgangen til nullutslipp, har varebilene vært mer stemoderlig behandlet.

Hvor langt har vi så kommet med el-varebilene? I 2023 var 30,9 prosent av alle varebiler elektriske og 2025-målet for de lette varebilene fremstår som en drøm i det fjerne.

Samtidig har vi gått fra å ha en komplisert, litt svak kjøpsstøtteordning fra ENOVA, til en enda svakere ­ENOVA-støtte, via et stortingsvedtak som påla regjeringen å øke kjøpsstøtten – men hvor resultatet ble at ENOVA ­forsommeren 2023 kuttet hele ordningen.

Fra markedsintroduksjon til massemarked

Ida Krag

El-varebil:

NBF MENER

Klimamål uten virkemidler = vanskelig AV IDA KRAG, LEDER NÆRINGSPOLITIKK I NBF

D

e siste ukene har jeg fått lov til å snakke om el-­ varebil både på Elbilforeningens frokostmøte 8. februar: «Elvarebil – det glemte klimamålet?», og på Universitetet i Oslo uken før. Der var ZERO, Elbilforeningen og NBF invitert for å drøfte el-varebil med ­masterstudenter i statsvitenskap i et kurs om offentlig ­styring av miljø, klima og energi.

At el-varebilene nå blir løftet i flere sammenhenger, ­gleder meg stort! Gjennom mine snart fire år som bil-­ lobbyist har jobben for el-varebilene for en stor del handlet om å stange hodet i veggen.

En drøm i det fjerne

Da Nasjonal Transportplan (2018 – 2029) ble vedtatt i 2017 slo Stortinget for første gang fast målsettingen om at i 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslipps­kjøretøy. 2025-målet ble på nytt bekreftet da

ENOVAs begrunnelse var, endatil med feil bruk av tall, at el-varebilene var så godt introdusert i markedet at støtte ikke var nødvendig lenger.

I dette er vi ved noe av kjernen for el-varebilene. For mens vi har politisk vedtatte mål om massemarked for el-varebilene, har vi et virkemiddelapparat som kutter støtten når de selv mener markedsintroduksjonen er ­tilstrekkelig. Denne mismatchen mellom målsettinger og incentiver er ytterst problematisk for det grønne skiftet på veiene.

I tillegg kommer en svakere teknologisk modenhet for varebilene enn for personbilene. El-varebilene ligger en generasjon etter, og kombinasjonen 4x4, høy nyttelast og tung hengervekt trengs av mange og finnes foreløpig ikke på varebilsiden. Trolig vil vi se 2027/28 før vi har et godt utbud el-varebiler i alle segmenter.

Bruksulemper

Fortsatt er merkostnad ved kjøp en del av utfordringen.

Men produkttilfang og bruksulemper er viktigere. Derfor er det ikke noen god løsning å skru til på CO2-komponenten på dieselvarebilene, i den tro at det vil få fortgang på elektri­fiseringen. Blir det dyrt nok, vil kanskje noen flere velge elektrisk. Men først og fremst vil det gi en helt urimelig avgiftsbyrde til virksomheter som ikke har mulighet til å få dekket bedriftenes behov med en el-varebil riktig ennå.

Bruksulemper knyttet til ufakturerbar ladetid og rekkeviddebegrensinger er også av stor betydning for næringstransporten. Gjennom å gi fordeler, som fritak for bompenger og anledning til å kjøre i kollektivfelt uten ­passasjer for el-varebil, blir ulempene lettere å akseptere.

Trenger mer enn ord

Men i forskjellen på måloppnåelse må det også komme en politisk erkjennelse av at mål som settes, må følges opp med tilstrekkelige virkemidler. Uten virkemidler blir målene mest bare ord. I årene som kommer skal ikke bare varebilene, men hele næringstransporten kutte utslipp så det monner.

Til denne jobben må ikke feilene fra el-varebilene ­gjentas. For å få fart på overgangen for næringstransporten må det på plass en helhetlig virkemiddelpakke for null­ utslipp og biogass med incentiver for kjøp og bruk, og klare kriterier for varighet og måloppnåelse før utfasing.

Veitrafikken er langt fremme i det grønne skiftet. Med offensiv politikk og målrettede incentiver kan kjøretøy­ parken i løpet av neste tiår all hovedsak være utslippsfri. n BILBRANSJEN 01/24 23

Nullutslipp-varebil toppet listene i 2023 I 2023 ble Volkswagen ID. Buzz Cargo landets mest kjøpte varebil under 3,5 tonn totalvekt.

M

odellen ble enda mer aktuell fra nyttår, med inn­føring av strengere miljøkrav ved ­offentlige ­ anskaffelser.

– Dette er en viktig driver for ­overgangen til elektrisk bilpark også for bilflåtene i ­næringslivet, sier Fredrik Matheson, direktør for VW ­Nyttekjøretøy i Harald A. Møller.

For første gang noensinne ble salgsstatistikken for varebiler toppet av et nullutslippskjøretøy i 2023. Fra 1. januar 2024 er i tillegg kravene til klima- og miljøhensyn skjerpet i offentlige anskaffelser. Nå skal klima- og miljøhensyn ­vektes med minst 30 prosent, med mindre det stilles ­klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen som oppnår høyere ­klima- og miljøeffekt.

Målet med de skjerpede kravene er å redusere de offentlige anskaffelsenes samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.

– Vi er positive til dette grepet, og mener at det er en viktig driver for overgangen til elektrisk bilpark også for nyttekjøretøyene, sier Fredrik Matheson.

Utfordringer

For personbilparken i Norge har det vært et bredt politisk mål å oppnå 100 prosent elektrisk nybilsalg fra 2025. Blant varebilene er denne milepælen litt lenger frem i tid, blant annet fordi utviklingen av nullutslippsteknologien blant disse kjøretøyene har tatt lengre tid.

De oppdaterte lovkravene gir store muligheter for ­bedrifter som er fremoverlente, samtidig som det kan ­skape ­utfordringer for aktører som ikke er raske nok når det gjelder overgangen til det grønne skiftet.

Lengst rekkevidde

– Utviklingen går i en tydelig retning som gjør at bedriftene 24 BILBRANSJEN 01/24

er nødt til å ha elektriske kjøretøy i sine bilflåter for å ­kunne være konkurransedyktige. Vi har levert ut mer enn 4000 Volkswagen ID. Buzz Cargo, som har fått svært god mot­takelse i markedet.

Dette er den elektriske varebilen som både har lengst rekkevidde og raskest ladehastighet, og som vil være et godt alternativ for bedrifter som har ambisjoner om å være med i offentlige anbud fremover, sier ­Matheson.

Oppgraderte modeller

I år kommer populære Volkswagen ID. Buzz Cargo i oppgradert utgave med enda bedre ytelser, firehjulsdrift og økt tilhengervekt.

– Dermed kan ID. Buzz dekke behovet for de aller fleste, sier Matheson. – På toppen av dette kommer nye Volks­wagen Transporter i 2024, med både helelektrisk drivlinje og dieselmotor.

Transporter er en bil som står svært mange håndverkeres hjerter nær, og som vi gleder oss stort til å ­introdusere i ny utgave. Salget av nye Transporter ­starter i løpet av året, mens bilene kommer på norske veier fra tidlig 2025, legger han til.

Fortsatt drahjelp

– Det trengs imidlertid fortsatt drahjelp fra myndig­ hetene for å legge enda bedre til rette for at flere kunder skal velge elektriske varebiler, sier han.

– Enkelte aktører i næringslivet har for eksempel behov for enda bedre utbygd ladenettverk enn det som tilbys i markedet i dag. Derfor er vi fortsatt avhengig av drahjelp fra myndighetene for å legge til rette for at elektriske alternativer likevel blir det foretrukne valget.

Virkemidler som dette har blitt brukt med stor suksess mot private kjøpere i personbilmarkedet, og er dermed noe vi vet fungerer, avslutter Matheson. n

Større, sterkere og smartere

Ford Transit Courier

Nye Ford Transit Courier har blitt både større, smartere og sterkere. De første ­eksemplarene av den nye kompakte varebilen i Transit-familien er nå på vei ut til ­kunder i hele Europa.

– Allerede nå merker vi at det er meget god etterspørsel etter nye Transit Courier og den kommende ­helelektriske E-Transit Courier på det norske markedet. Bilen har plass til to europaller i lasterommet, mulighet for å trekke ­tilhenger, et tøft og praktisk design, og tilgang til FordPros mange tjenester for økt produktivitet og reduserte eier­kostnader, sier salgssjef for nyttekjøretøy i Ford Motor N ­ orge, Espen Markussen.

Bensin og diesel i gang

Nye Transit Courier er utviklet fra bunnen av rundt et lasterom som er 25 prosent større enn i den foregående modellen. En rekke førerassistanseteknologier har ellers bidratt til at nye Transit Courier ble den første varebilen til å motta «platinum safety award» i Euro NCAPs sikkerhets- og kollisjonstester.

Produksjonen av bensin- og dieselvariantene av nye Transit Courier er i full gang. Senere i år åpnes det også for bestilling av den helelektriske varebilen, E-Transit Courier.

Mye utstyr

Nye Ford Transit Courier er tilgjengelig som Trend, ­Limited eller som den tøffe og robuste Active. De ­veiledende ­prisene på den nye varebilen er fra 324 400 kr. (Trend, 1.0-liters EcoBoost 100 HK, 6-trinns manuelt gir) til 384 400 kr. (­ Active, 1.0-liters EcoBoost, 125 HK, 7-trinns automatgir).

I tillegg til utstyret som er standard på Trend, inkluderer Limited også utstyr som 16-tommer aluminiumsfelger, ryggekamera, parkeringssensorer foran, nøkkelfri start og trådløs lading av mobil. På den nye tøfe Active-serien er det også med unike hjulbuer, beskyttelsesplater foran og bak, takrails og 17-tommer sorte aluminiumsfelger.

Større, sterkere og mer funksjonell

Fords nye Transit Courier har et tøft og lett gjenkjennelig eksteriørdesign og et romslig og praktisk interiør. Lasterommet har blitt både lengre, bredere og høyere - lengden har økt med 181 mm til 1802 mm, og et nytt bakhjulsoppheng med vinklede støtdempere øker lasteplassen mellom hjulbuene til 1220 mm. Det betyr at den kompakte varebilen nå kan få plass til to europaller.

BILBRANSJEN BILBRANSJEN 01/24 01/24 25

for føreren å holde seg oppdatert på trafikkbilde, parkering og lokale farer. Trådløs Android Auto og Apple CarPlay er standard.

Transit Courier har et innebygd modem som sørger for oppkobling på nett og tilkobling til FordPros økosystem.

Trådløse oppdateringer av software er tilgjengelig uten å måtte oppsøke en Ford-forhandler.

For førere som trenger jevnlig tilgang til sin smarttelefon, leveres bilen standard med telefonholder på dashbordet.

I kupeen er det lagt godt med plass for oppbevaring av papirarbeid, enheter og kabler som brukes i arbeidshverdagen. I senterkonsollen er det også plass til nettbrett eller A4-mapper.

Kompakt varebil

Med den mobile appen FordPass Pro kan småbedriftseiere lett holde oversikten over sine egne biler. Med appen kan bilen låses opp og igjen fra mobilen, man kan se hvor bilen til enhver tid befinner seg, finne ut hvor mye drivstoff som brukes, og motta informasjon om bilens dekktrykk, væske­ nivåer, servicestatus, bremser og oljetilstand.

Kunder med flere biler i sin flåte kan det første året kostnadsfritt bruke FordPro Telematics. Dette systemet bruker sanntidsdata for å maksimere produktiviteten – og inkluderer dashbord for hvor kjøretøyet er – samt helse- og servicestatus.

Ford Liive

Ford Pro Software kan også forbedre kjøretøysikkerhet for kollisjoner og innbrudd. Med Fleet Start Inhibit kan flåte­administratorer skru på og av Transit Courier for å f­ orhindre tyverier eller uautorisert bruk av varebilen ­utenfor arbeidstiden.

Modemet sørger dessuten for at bilen er koblet til FordLiive. Dette systemet sørget bare i 2023 for at kjøretøy var tilgjengelig for bruk i hele 700 000 dager ekstra for ­europeiske kunder. Dette var verdt rundt 319 millioner euro for disse kundene. FordPro Service inkluderer ellers support fra 800 Transit Senter.

Effektive drivlinjer

Det totale lastevolumet er 2,9 kbm – 25% mer enn i den utgående modellen. En ny gjennomlastingsluke i skille­ veggen mot kupeen, gjør det mulig å frakte gjenstander med lengde opptil 2600 mm.

Opptil 854 kilo

Alle varebilene kommer med sidehengslede bakdører med 180 grader åpning og seks festepunkter i gulvet som standard. LED-lys i lasterommet, gummi- eller tregulv og lasteskinner i mellomhøyde er tilgjengelig for å kunne utnytte lasterommet enda mer effektivt.

Kunder kan nå velge mellom standard nyttelast, eller en versjon med fjæringer som kan håndtere en høyere maksi­ mal brutto nyttelast på opptil 854 kg. Dette er en økning på over 45 prosent sammenlignet med utgående modell. ­Maksimal tilhengervekt for alle varianter er 1100 kg.

Trådløse oppdateringer

Bilen har blant annet digitalt instrumentpanel og en 8 tommers sentralt plassert berøringsskjerm med Fords ­nyeste SYNC4-system. Med abonnementsbasert «Tilkoblet navigasjon» kan produktiviteten økes og gjør det enklere

26 BILBRANSJEN 01/24

Nye Transit Courier har en ny 125 hk variant av Fords 1-liters EcoBoost-bensinmotor. Denne er – sammen med en 100 hk-versjon av den samme motoren, blitt optimalisert for lavere CO2-utslipp og bedre drivstoffeffektivitet.

EcoBoost-motorene kan fås sammen med en 6-trinns ­manuell girkasse. En 7-trinns dobbeltklutsj automatgir­ kasse er også tilgjengelig.

En 100 hk 1,5-liter EcoBlue dieselmotor er også ­tilgjengelig sammen med 6-trinns manuell girkasse.

Produseres i Romania

Transit Courier har en rekke avanserte førerassistansesystemer som bidro til at den vant en sikkerhetspris fra EuroNCAP. Dette inkluderer blant annet filholdersystem, antikollisjonssystem, intelligent fartsholder og parkeringssensorer bak. Og enda mer er tilgjengelig i nye Transit Courier, for eksempel Intelligent adaptiv cruisekontroll – med kø-assistent og filsentrering (automatgirkasse), blindsoneinformasjonssystem med varsel for kryssende trafikk, veikryssassistent og ryggeassistentNye Transit Courier blir produsert på Ford Otosans toppmoderne fabrikk i Craiova i Romania. n

Også ny Connect

Som om ikke dette var nok, lanserte Ford nylig også ny utgave av den kompakte vare­bilen Transit Connect. Dermed er hele Transitfamilien totalfornyet og elektrifisert.

– Nye Transit Connect har fått større lasterom, et mer ­hi-tech-førermiljø og det siste av førerassistanseteknologier.

Bilen blir også tilgjengelig med firehjulstrekk, sier Espen Markussen.

Nye Transit Connect kommer som Trend og Limited utstyrsvarianter, blant annet med 17 tommers aluminiumsfelger, og kommer i både lang og kort utgave.

Lavt drivstofforbruk

Tredje generasjon Transit Connect har bedre kapasitet, med lastevolum på 3,7 kbm eller 3,1 kbm, for henholdsvis lang og kort variant. Maksimal nyttelast er opptil 820 kg, er maksimal hengervekt er 1500 kg.

Bilen kan fås med 2.0 liter EcoBlue turbodieselmotor med enten 122 hk eller 102 hk. Det nye firehjulstrekk­ systemet leveres sammen med 122 hk motor og 6-trinns manuell girkasse. 7-trinns automatgirkasse kan også leveres med den samme motoren med forhjulstrekk. 102 hk-varianten kommer med 6-trinns manuell girkasse og forhjuls­ trekk. Ford Pro forventer drivstofforbruk helt ned mot 0,48 l/mil.

Ladbar hybrid med lang rekkevidde

For første gang kommer Transit Connect også som ladbar hybrid med elektrisk rekkevidde på opptil hele 110 km. ­Bilen kan hurtiglades (DC- lading) med en hastighet på inntil 50 kW. Transit Connect ladbar hybrid har 1.5 liter EcoBoostmotor, og har en systemeffekt på 150 hk, og et dreie­moment på 350 Nm. Maksimal nyttelast er 770 kg, mens tillatt ­tilhengervekt vil være 1400 kg.

Moderne førermiljø

Nye Transit Connect kommer med blant annet et hel­ digitalt 10 tommers instrumentpanel som standard. Den sentralt plasserte 10 tommers berøringsskjermen kan også fås med «Tilkoblet navigasjon».

Trådløs Android Auto og Apple CarPlay er tilgjengelig.

Med utstyrsnivå Limited er trådløs lading av mobiltelefon­ en standard. Det er mulig å lade større enheter som bærbare PC-er fordi USB-utgangene i kupeen gir opptil 45 watt.

I kombinasjon med varme i rattet kan kundene velge alternative forseter godkjent av den tyske organisasjonen for rygghelse (Aktion Gesunder Rücken (AGR)). Med disse følger fireveis elektrisk regulerbar korsryggstøtte og justerbar forlenget benstøtte for optimal komfort.

Ryggehjelp

Standard utstyr er flere avanserte førerassistansesystemer, som antikollisjonssystem med automatisk nødbrems, ­kollisjonsvarsling unnamanøverassistent, og veikryss­ assistent for å forhindre eller redusere konsekvensene av kollisjoner med andre trafikanter.

Ryggekamera og blindsone informasjonssystem med varsel for kryssende trafikk er standard på Limited. Det er også teknologi som skal forhindre at fører eller passasjer åpner døren og treffer forbipasserende trafikanter. Med Pro Trailer Backup-assistenten blir rygging med tilhenger langt enklere, fordi ryggingen kan overvåkes fra skjermen inne i bilen, og manøvrere ved hjelp av et eget roteringshjul.

Ford Pro

Den nye modellen har en egen løsning for flåtekunder som gjør at den kan kobles sammen med Ford Pro Telematics software-løsninger.

Ford Pro leverer også støtte for vedlikehold, som Mobil service der hele 70 prosent av kundenes behov for service og reparasjoner kan løses når og hvor det passer kunden best. Ifølge en stor britisk flåtekunde reduserte Mobil ­service nedetiden fra tre dager til så lite som to timer for den samme jobben.

Produksjonen av nye Transit Connect starter i løpet av våren 2024. De første leveringene av variantene med diesel og forhjulstrekk skal etter planen skje til sommeren, mens den ladbare hybriden vil være på plass senere i år. Varianter med firehjulstrekk vil være klare for levering tidlig i 2025. n

BILBRANSJEN 01/24 27

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

Svein Arild Johnsgård og Arvid Sulland.

– NÅ ER DET FØRST SELGE, OG SÅ KJØPE SOM GJELDER – Ingen tvil om at 2023 var et år med mange utfordringer. Dette opplevde alle, uansett om man vil innrømme det eller ikke, sier konsernsjef Arvid Sulland i Sulland Gruppen til Bilbransjen.

Etter et svært hektisk år for gruppens 40 bilanlegg langs E6 fra Fredrikstad til Alta, er nybil­ lageret igjen på et komfortabelt nivå, men noe gullår for nybilsalg blir 2024 ikke.

AV FRANK WILLIKSEN

– Av forskjellige årsaker ble markedet oversolgt av nybil i 2022 og det så vi dessverre først mot slutten av året. Det ble en opphopning av ordre og biler til lager – både biler som skulle vært levert, men som ble kansellert, og biler som faktisk skulle vært levert, men som av for­skjellige grunner var forsinket fra produsent og ble levert langt inn i 2023.

28 BILBRANSJEN 01/24

Dette var utfordringer mange merker, forhandlere som importører fikk føle på, sier Arvid Sulland.

– Særlig i andre halvår 2022 var salgstallene høye, og utlevering av brorparten av disse bilene tok det meste av første halvår 2023. Grunnen til dette var både sen levering på grunn av forsinket produksjon og tekniske utfordringer, noe de fleste opplevde i denne perioden.

MANGE KANSELLERT

– En annen utfordring var at mange ­kunder etter hvert skjønte at det kunne bli vanskelig økonomisk og ønsket å ­trekke seg fra handelen, tilføyer vise­ konsernsjef Svein Arild Johnsgård.

– Mange kontrakter ble rett og slett kansellert, dels på grunn av dårlige ­avtaler med lite hold. Selv så vi hvordan dette kunne utvikle seg, og derfor satte vi strek for flere nybilbestillinger uten

KORREKSJON MÅTTE KOMME

– Alle har heller ikke solgt alt de påstår.

Når markedet stopper opp, og man ser hvor mye biler som kommer, blir det viktig om kontrakter står seg og er sikre.

Men vi vet jo at det var selgere som i en periode faktisk anbefalte kunder å kjøpe to biler i stedet for en, fordi de kunne ­selge den ene med fortjeneste. Dette stemte nok en stund, men etter hvert har mange måttet blø og mye bil er solgt med store tap og har ytterligere forstyrret markedet.

Det måtte komme en korreksjon i markedet. Vi tok de første grepene tidlig på nyåret 2023 for å få ned lageret, og stoppet som sagt alle bilbestillinger mot slutten av 2022 fordi vi så faren for kaos og overskudd av biler på lager. Det ble fullt fokus på å få lagerbiler ut så raskt som mulig – det første tapet er som regel det billigste, sier Johnsgård.

FØRST SELGE, SÅ KJØPE

– Hvor tøff var lagersituasjonen?

– På det meste hadde vi 300 millioner mer på lager enn vi ønsket, og vi brukte første halvår i fjor til å få regulert ned nybillageret. Nå er det først selge, så ­kjøpe,

som gjelder, sier Arvid Sulland. Han ­minner om at nybilmarkedet nå er ned med 40 - 50 prosent.

– Nå er januar ofte en lav nybilsalgsmåned på grunn av avgiftspress i forbindelse med statsbudsjettet og det presset som oppstår i markedet for å bytte eller kjøpe bil før en avgiftsøkning slår inn – som regel fra 1. januar.

UFORUTSIGBARHET

– Dette er en del av den fullstendige uforutsigbarheten vi i vår bransje har vært nødt til å leve med, år ut og år inn. Vi har likevel aldri opplevd denne effekten så kraftig som nå, med bråstopp i kontrakts­ inngang. Det var ille i 1987-1988 også, men store lager av nye biler var det ikke på samme måte da, sier Arvid Sulland.

– Verden har trodd at dette skulle gå rett til himmels, så det var bare å pøse på med elbiler. Men slik er det altså ikke, sier han, og bekrefter at nettopp store lagre av nye biler er det som tynger mest økonomisk med dagens rentenivå ved siden av lønnskostnader og leieutgifter.

INGEN OPPSAGT

– Måtte dere ta grep med bemanningen?

– Der har vi ikke gjort stort. Noen få har vært permittert, og 40-50 av i alt 1.250 ansatte er heldigvis beskjedent. I tillegg er det noen få som har sluttet uten å bli erstattet – og noen få er blitt oppsagt pga overtallighet i denne perioden, sier ­Sulland.

– Vi jobber hele tiden parallelt og

langsiktig med organisasjonen. Målet er hele tiden å jobbe smartere og mer ­effektivt, og da handler mye om organisering. Det er ingen tvil om at året som gikk har skjerpet vår fokus på dette ­området, tilføyer Johnsgård.

100.000 NYE PERSONBILER?

– Og nybilsalget 2024, hvor havner det?

– Vi frykter det vil lande under 100.000 biler, men har selv budsjettert ut fra 110.000 nye personbiler; man skal jo ha noe å strekke seg etter, så sånn sett er dette litt offensivt, sier han.

– Vi ser at importørene varierer en del i sine anslag for 2024 – stort sett fra 100.000 til 130.000 nye biler. Men det vil ikke være noen bombe om Møller, med sitt litt konservative anslag på 100.000 biler, blir det som treffer best, tilføyer A ­ rvid Sulland.

BURDE SETT TIDLIGERE

– Hvilken lærdom sitter dere igjen med etter 2023?

– Vi forutså nok mye av de problemene som kom, men bebreider oss selv at vi ikke så det tidlig nok! Hos oss ringte alarmklokkene i nov/des 2022, men de burde ha ringt tidligere. Utfordringen da, var at alle frem mot jul hadde sånt press med utlevering og registrering av biler at vi rett og slett ikke hadde nok fokus.

Likevel: Over tid har vi gjort det vi til enhver tid har ment var riktig, og stort sett truffet bra med det, legger han til. n

MERK DEG DAT O E N

BILBRANSJENS ÅRSKONFERANSE BRÅK: LEDELSE OG LØSNINGER 23. APRIL 2024 / OSLO Norges Bilbransjeforbund

BILBRANSJEN 01/24 29

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

­kontrakt i november 2022.

I neste omgang løsnet leveringene fra produsent slik at bransjen ut i 1. halvår fikk store overskudd av biler på lager.

Resultatet ble priskrig, som startet med Teslas prissjokk i midten av januar 2023 – og den fortsetter ennå, sier Johnsgård.

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

UTVIK Bli en av PRO fremtidens servicemarkedsl

Dagens teknologi utfordrer bilbransjen på alle fronter og bransjens modeller vil sannsynligvis bli preget av endringer den kommende t markedet også i fremtiden skal skape vekst, skape kundelojalitet o resultater må lederne i servicemarkedet ta ansvar for å tilegne seg

Foto: NTB

KURSPROGRAM 2024 OM KURSPROGRAMMET

DETTE ER LEDERTRENINGSPROGRAMMET FOR SERVICEMARKEDSLEDERE

Lederutviklingsprogrammet er et kursprogram for ledere på ulike nivåer innenfor servicemarkedet, som både forbereder og oppgraderer lederne slik at de står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Programmet består av tre moduler der hver modul har en varighet på 1,5 dag og der det er 4-6 uker mellom hver kursmodul. Mellom kursmodulene får deltakerne egen tilgang til vår kompetanseportal hvor de både kan trene og videreføre sin lederutvikling i form av selvstudium.

Lederutviklingsprogrammet avsluttes med en skriftlig eksamen.

Modulene tilhørende lederutviklingsprogrammet inneholder blant annet følgende:

– Dagens teknologi utfordrer bilbransjen på alle punkter, og bransjens tradisjonelle forretningsmodeller vil sannsynligvis bli preget av endringer den kommende tiden.

D

ersom servicemarkedet også i fremtiden skal skape vekst, skape kundelojalitet og skape økonomiske resultater, må lederne i servicemarkedet ta ansvar for å tilegne seg nødvendig kunnskap, fastslår Knut Martin Breivik, avdelingsleder drift og utvikling i Norges Bilbransjeforbund.

– Lederutviklingsprogrammet er et kursprogram for ledere på ulike nivåer innenfor servicemarkedet, som både forbereder og oppgraderer lederne slik at de står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer, sier Breivik videre til Bilbransjen.

Han forteller at programmet består av tre moduler, der hver modul har en

30 BILBRANSJEN 01/24

MODUL 1

MODUL 2

ØKONOMI OG ORGANISASJON

KOMMUNIKASJON, KUNDESERVICE OG SERVICELEDELSE

n Rikets tilstand – Konsekvenser og muligheter – utviklingstrekk i bilbransjen. n Hverdagsøkonomi for servicemarkedslederen. n Forståelse av servicemarkedets og verkstedets nøkkeltall. n Innføring i lovverk (arbeidsmiljølov, lov om håndverkstjenester, kjøpslov, forbrukerkjøpslov, reklamasjonsrett, arbeidsrett, Biloverenskomsten, mm) n HMS n Bærekraft

n God kommunikasjon i alle ledd (kunder og ansatte) n Service og personalledelse n Trivsel og motivasjon – medarbeidere n Håndtering av klager og reklamasjoner n Digital og fysisk kundevei n Kundeservice n Kundeundersøkelser

MODUL 3

SALG n Omsetningsdrivere – service markedet n Servicefrekvens n One stop shop n Tilleggstjenester n Salg og mersalg n Salgsledelse n Coaching

Pris for NBF-medlem er kr 16.900,- og for ikke-medlem er prisen kr 18.900,Prisen inkluderer lunsj, nødvendig kursmateriell, samt lisens og tilgang til TID OG STED ­kompetanse­portalen. Antall deltakere på kurset er begrenset til 20 personer. Det forventes 1: Kl. 10:00 - 18:00om «førstemann Næringslivets Hus, MODUL 1: bli 20.fulltegnet - 21. august at kurset vil relativt raskt, ogDag da gjelder prinsippet til mølla».

Dag 2: kl. 08:30 - 13:00 Middelthunsgate 27, MODUL 2: 15. - 16. oktober Majorstua, Oslo MODUL 3: 12. - 13. november

varighet på 1,5 dag og der det er 4-6 uker trene og videreføre sin lederutvikling i mellom hver kursmodul. Mellom kursform av selvstudium. Lederutviklingsmodulene får deltakerne egen tilgang til programmet avsluttes med en skriftlig SPØRSMÅL OM KURSINNHOLD NBFs kompetanseportal der de både kan eksamen. n Kontakt Knut Martin Breivik på e-post: knut.martin.breivik@nbf.no

P O

P o P k k A t v o g

O b o T B T E

O b ik

S

L fø ti ti fr r o k fo

Evita Cecilie Tornsberg

– Jeg er veldig fornøyd med kurset, som ga god innsikt i alt en leder trenger å tenke på. Vi fikk lære litt om alt fra økonomi, jus, salg, kommunikasjon og reklamasjonsbehandling til coaching og oppfølging, sier Evita Cecilie Tornsberg (23). Hun var en av de tjue deltakerne i forrige runde av ledertreningsprogrammet for servicemarkedsledere – og gikk ut med topp resultat.

AV FRANK WILLIKSEN

– Det brede spekteret av emner passet meg veldig bra, sier Evita til Bilbransjen på kontoret sitt i Volvo Truck Center på Alnabru i Oslo. Her jobber hun som kundemottaker med serviceplanlegging, også for store transportvirksomheter med hundrevis av biler i drift.

– PLUTSELIG DUKKET DENNE JOBBEN OPP

Til jobben på tungbilsenteret på Alnabru kom hun for et år siden, og da visste hun allerede mye om tungbiler: – Ja, jeg hadde kjørt lastebil i tre år

før jeg kom hit – først et år med tippbil i Oslo, så et år med langtransport og til slutt et år med distribusjonskjøring i Molde.

– Hvorfor havnet du her?

– Jeg har alltid hatt en plan om å gå videre i transportnæringen fra den rene lastebilkjøringen, og plutselig var det altså en ledig jobb her som jeg fikk, ­forteller hun.

SPENNENDE FAG

Da Evita begynte på videregående, var det slett ikke med tungbilførerkort i ­tankene – det var sykepleier hun skulle bli, så hun startet med helsefag. Allerede

halvveis i det første året innså hun at dette var feil valg: – Jeg er glad i mennesker, men ikke SÅ glad i mennesker, så dermed ble det å ta første året om igjen på service og samferdsel, og jeg oppdaget jo raskt at transport og logistikk var spennende fag, sier hun videre.

SKRUR SELV

– Hva var motivasjonen din for denne helomvendingen?

– Jo, jeg har jo alltid vært bilinteressert – alt som er stort og bråker mye er gøy, fastslår Evita, som i høy grad dyrker bilinteressen også på fritiden.

BILBRANSJEN 01/24 31

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

– LA JENTENE FÅ EN SJANSE!

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

bekrefter at «du hadde jo rett, skulle ha hørt på deg med en gang!»

LA JENTENE FÅ EN SJANSE

Ofte er dette folk utenfra, men det finnes slike holdninger også i bransjen; fortsatt sitter det nok igjen litt grums fra tidligere tider.

Dette provoserer meg – det er absolutt ingen grunn til at vi ikke skal kunne klare det samme som gutta, men fortsatt må vi som jenter yte mer og jobbe enda hardere for å overbevise om at også vi kan.

– Hvordan kan vi forandre på dette?

– Vi kunne jo begynne med at folk lærer seg ikke å prate før de vet hva de prater om – og la jentene få en sjanse.

Hvordan man ser ut, og hvilket kjønn man har, er jo faglig helt uinteressant, slutter Evita Cecilie Tornsberg. n

www.nbf.no

«Alt for få jenter jobber i bilbransjen – jeg skulle ønske langt flere turde.»

– Jeg driver med gamle ­amerikanere da, vet du, og har selv en Plymouth Savoy 1956 custom. Her er det meste ­endret, blant annet er den flammelakkert. Det er treff hele sommeren, og så skrur jeg selv om vinteren, forteller hun.

Hun nøyer seg heller ikke bare med amerikaneren: Sammen med samboer­ en bygger hun dragracer av en tidlig 1970-talls Opel Ascona.

MIDT I BLINKEN

– Lett bil, vet du – kommer til å gå styggfort. Håper jo å få den ferdig som ­ordentlig dragracer og kjøre løp, sier Evita, som altså kombinerer entusiastisk bilbyggeri med dedikert kursvirksomhet for å dyktiggjøre seg for fremtiden.

– Ja, ledertreningsprogrammet var midt i blinken for meg, med nyttig ­kunnskap om hva ledelse faktisk er – og om hvilke grep en leder kan ta som kan påvirke økonomien i firmaet ganske mye, sier hun.

ALT FOR FÅ JENTER

Som i mange andre bilbedrifter er ­kvinneandelen lav også i Volvo Truck Center. Evita er ikke alene som jente – 32 BILBRANSJEN 01/24

Foto: NTB

EVITA CECILIE TORNSBERG

men det mangler ikke mye; hun har bare selskap av to mekanikerlærlinger og en kollega som jobber med fakturering. Fire – av nærmere 70 ansatte.

– Ja, andelen er veldig lav. Alt for få jenter jobber i bilbransjen – jeg skulle ønske langt flere turde.

– Turde??

– Ja, dessverre tror jeg nok noen fortsatt er litt engstelige for hva samfunnet tenker. På transportfag er det jo ganske mange jenter som vil ta utvidet førerkort, men som faller fra veldig tidlig.

– SKULLE HA HØRT PÅ DEG MED EN GANG

– Hvorfor tror du det er slik?

– Dette har nok med det mannsdominerte miljøet å gjøre. Fra menn oppleves nok miljøet av noen undertrykkende, så det er nok et godt stykke igjen til vi er helt likestilt ennå.

– Praktisk eksempel?

– Jeg hører for eksempel flere ganger i uka at kunder «vil prate med noen andre som kan dette.» Dette skjer også etter at jeg har forklart hva som kan være problemet. Da er det selvsagt litt gøy når vedkommende kommer tilbake og

LEDER Norges Bilbransjeforbund

UTVIKLINGS Bli en av PROGRAM fremtidens servicemarkedsledere Dagens teknologi utfordrer bilbransjen på alle fronter og bransjens tradisjonelle forretnings­ modeller vil sannsynligvis bli preget av endringer den kommende tiden. Dersom service­ markedet også i fremtiden skal skape vekst, skape kundelojalitet og skape økonomiske resultater må lederne i servicemarkedet ta ansvar for å tilegne seg nødvendig kunnskap.

KURSPROGRAM 2024 OM KURSPROGRAMMET Lederutviklingsprogrammet er et kursprogram for ledere på ulike nivåer innenfor servicemarkedet, som både forbereder og oppgraderer lederne slik at de står bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Programmet består av tre moduler der hver modul har en varighet på 1,5 dag og der det er 4-6 uker mellom hver kursmodul. Mellom kursmodulene får deltakerne egen tilgang til vår kompetanseportal hvor de både kan trene og videreføre sin lederutvikling i form av selvstudium.

Lederutviklingsprogrammet avsluttes med en skriftlig eksamen.

Modulene tilhørende lederutviklingsprogrammet inneholder blant annet følgende: MODUL 1

MODUL 2

ØKONOMI OG ORGANISASJON

KOMMUNIKASJON, KUNDESERVICE OG SERVICELEDELSE

n Rikets tilstand – Konsekvenser og muligheter – utviklingstrekk i bilbransjen. n Hverdagsøkonomi for servicemarkedslederen. n Forståelse av servicemarkedets og verkstedets nøkkeltall. n Innføring i lovverk (arbeidsmiljølov, lov om håndverkstjenester, kjøpslov, forbrukerkjøpslov, reklamasjonsrett, arbeidsrett, Biloverenskomsten, mm) n HMS n Bærekraft

n God kommunikasjon i alle ledd (kunder og ansatte) n Service og personalledelse n Trivsel og motivasjon – medarbeidere n Håndtering av klager og reklamasjoner n Digital og fysisk kundevei n Kundeservice n Kundeundersøkelser

MODUL 3

SALG n Omsetningsdrivere – service markedet n Servicefrekvens n One stop shop n Tilleggstjenester n Salg og mersalg n Salgsledelse n Coaching

Dag 1: Kl. 10:00 - 18:00 Dag 2: kl. 08:30 - 13:00

SPØRSMÅL OM KURSINNHOLD Kontakt Knut Martin Breivik på e-post: knut.martin.breivik@nbf.no

Pris for NBF-medlem er kr 16.900,og for ikke-medlem er prisen kr 18.900, Prisen inkluderer lunsj, nødvendig kursmateriell, samt lisens og tilgang til kompetanseportalen.

Antall deltakere på kurset er begrenset til 20 personer og det forventes at kurset vil bli fulltegnet relativt raskt (prinsippet om «førstemann til mølla» legges til grunn).

OVERNATTING: Dersom du har behov for overnatting i forbindelse med overnevnte kurs kan du ta kontakt med Thon Hotel Gyldenløve, Bogstadveien 20, 0355 Oslo, Tlf.: 23 33 23 00.

E-post: gyldenlove@thonhotels.no Overnatting og tilhørende kostnader betales av den enkelte deltaker og er ikke inkludert i kursprisen.

PÅMELDING

SAMARBEIDSPARTNER

TID OG STED MODUL 1: 20. - 21. august MODUL 2: 15. - 16. oktober MODUL 3: 12. - 13. november

PRIS, PÅMELDING OG OVERNATTING

Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, Majorstua, Oslo

Lederutviklingsprogrammet gjennomføres i samarbeid med Excellerate, tidligere STI. De har god kjennskap til bilbransjen, samt relevant erfaring fra andre bransjer, og har meget gode referanser. I en verden som blir mer og mer kompetansedrevet, er evnen til kontinuerlig læring og innovasjon viktig for å oppnå gode resultater.

NY RUNDE 20. AUGUST!

Ny runde med lederutvikling for ­servicemarkedsledere starter 20. august – her er det bare å ­melde seg på: https://events.provisoevent.no/nho/ events/Ledertrening2024/register

SERMI

HAR TRÅDT I KRAFT

– SERMI er nå trådt i kraft også i Norge, startdatoen var 1. februar, forteller Knut Ole ­Magistad, fagsjef service­ marked, skade og lakk i NBF.

BRUKTE DELER:

MYE HAR SKJEDD PÅ RELATIVT KORT TID – Det er en tydelig og sterk interesse nå for mer bruk av brukte deler ved reparasjoner. Bildemonteringsfirmaer gjennom­fører også kurs for å løfte kvaliteten på slike deler, sier Knut Ole ­Magistad, fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF. – Vi ser også endringer i form av konsoli­ deringer i bransjen, og alt tyder på at forsikringsbransjen nå bruker færre og større aktører når det gjelder tilgang på slike deler, sier han videre, og legger til at det dessuten er en synlig dreining mot merkespesialisering.

– Ja, vi ser jo at en stor aktør som ­Bil1Din eksempelvis hovedsakelig tilbyr brukte deler til biler fra Bilia eller Møller gruppen.

– Øker bruken av brukte deler?

– Ja, det er nok en viss økning, men så er det slik at man ganske raskt kan treffe taket. Tilgangen på brukte deler er ­ganske konstant, så det ligger en begrensning der. Men det er uten tvil fortsatt mye å gå på, sier Magistad, som fastslår at arbeidet går i riktig retning.

– Kvaliteten er på tur opp, og demontørbransjen blir mer profesjonell.

Men også de opplever vanskeligheter med å rekruttere fagfolk, akkurat som oss – og fagfolk er viktig for å sikre kvalitet, legger han til.

– Gjennom ressursgruppen for brukte deler – som er et samarbeid mellom bilbransjen og bildemontørene – ser vi også en kontinuerlig kvalitetsforbedring i leveransene. Mye positivt har skjedd på relativt kort tid.

Utfordringene ligger fortsatt på forventningsavklaring til kvaliteten på delene, pakking, forsendelse og ­faktureringsrutiner. Tilgangen på ­likeverdige brukte deler er også en ­utfordring, ­slutter han. n

– Gjennom SERMI – Security Related Repair and Maintenance Information – kan frittstående service- og skadeverksteder, dekkverksteder og bilglassmestere få tilgang til sikkerhetsrelatert reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon direkte fra bilprodusentene, sier Magistad.

– SERMI er kort sagt en godkjenning verkstedene må ha for å få tilgang til den aktuelle informasjonen for biler som er Euro 5 eller nyere. Dette omfatter for eksempel teknisk informasjon og ­arbeidsveiledning for å bytte startsperre, dørlåser og lignende.

Godkjenningsordningen omfatter også merkeverksteder, i de tilfeller disse skal utføre slike reparasjoner på andre bilmerker enn sine egne, forteller Knut Ole Magistad videre.

Han understreker at SERMI i seg selv ikke inneholder noen form for dokumentasjon, men fungerer som en nøkkel for å låse opp tilganger til slik dokumentasjon som må kjøpes fra produsenten som tidligere.

– Det fungerer mer likt en bank-ID for å komme inn, sier han.

Både firma, ved daglig leder eller ­styreleder, og utførende mekanikere må ha godkjenningen, som i Norge foreløpig bare utstedes av KIWA (tidligere Teknologisk Institutt) og svenske Treffco.

Det er ingen krav til kurs eller annen dyktiggjøring, men politiattest må være på plass for alle som skal godkjennes.

I sertifiseringen stilles det ellers en del krav til rutiner for identifikasjon ved mottakskontroll av kjøretøy.

Sertifiseringen er gyldig i 5 år før den må fornyes. n BILBRANSJEN 01/24 33

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

Knut Ole ­Magistad, fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF. (Fotomontasje)

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

GOD AVVIKSHÅNDTERING HVORDAN FÅR VI TIL DET? Et sentralt spørsmål i ­enhver virksomhet er hva som skal til for å lykkes med god avvikshåndtering.

– Både formelle og uformelle systemer må være på plass. Til det formelle hører et brukervennlig avvikssystem. Alle må ha god forståelse av hvorfor; systemet må være godt implementert og ha ­rutiner som inkluderer oppfølging, ­reaksjoner og sanksjoner, sier Heidi Chr. Lund, ansvarlig for HMS og bærekraft i NBF. Hun understreker at også det ­uformelle må holde følge, gjennom ­kultur og ledere som er gode ambassadører.

På dette området er det ting å lære som kan gjøre bedriften enda bedre på læring og forbedring.

VEKT PÅ SAMSPILL

– Et godt alternativ her, er HOP-kurs i regi av Norsk Industri, sier Heidi Chr. Lund.

34 BILBRANSJEN 01/24

HOP – Human and

­organisational performance – er en tilnærming som tar sikte på å forbedre sikkerhet ved å forstå og forbedre enkeltperson­ er og ­organisasjoners evne til å fungere i ­komplekse og risiko­ fylte ­situasjoner.»

HEIDI CHR. LUND, ANSVARLIG FOR HMS OG BÆREKRAFT I NBF

NØKKELEN TIL FORBEDRING Les mer på: www.norskindustri.no/hms-og-ia/

– HOP – Human and organisational performance – er en tilnærming som tar sikte på å forbedre sikkerhet ved å forstå og forbedre enkeltpersoner og organisasjoners evne til å fungere i komplekse og risikofylte situasjoner. HOP legger vekt på samspillet mellom mennesker, teknologi, oppgaver og organisatoriske forhold for å oppnå trygt og effektivt ­arbeid, sier hun videre.

HOP-KURS KOMMER Foto: Shutterstock

«Nøkkelen til forbedring ligger i læring. I HOP ønsker vi å forstå hvilke forhold som påvirker valgene som tas – og måten arbeidet utføres på.»

PERNILLE VOGT, NORSK INDUSTRI

HOP som system har røtter i forskjellige fagområder og bransjer, spesielt luftfart

– HOP bygger på fem prinsipper som grunnlag for hvordan vi kan tenke rundt måten folk gjør jobben sin på, hvordan vi tenker rundt feil og feilhandlinger, og hvordan vi kan tenke rundt læring og forbedring HOP kan hjelpe en virksomhet til å se ting på en ny måte, og bidra til å finne nye løsninger og skape bedre resultater, sier fagsjef HMS og IA i Norsk Industri, Pernille Vogt, og lister opp de grunnleggende prinsippene slik: n Det er vanlig å gjøre feil n Skyld løser ingenting n Læring er avgjørende for forbedring n Omstendighetene former atferd n Hvordan du responderer betyr mye.

– Nøkkelen til forbedring ligger i læring.

I HOP ønsker vi å forstå hvilke forhold som påvirker valgene som tas – og måten arbeidet utføres på.

FOKUS PÅ Å FIKSE ARBEIDET

– For å forhindre fremtidige ­hendelser må man være proaktiv og lære av ­arbeidet som gjøres hver dag. Det er ikke nok bare å lære fra hendelser. Antall skader eller hendelser gir oss et bilde av hva som har skjedd, men det gir oss ikke svaret på hvor vi er sårbare for frem­ tidige hendelser.

De forholdene som blir synlige etter en hendelse, har gjerne også vært der i forkant. HOP kan hjelpe din virksomhet til å jobbe mer proaktivt med sikkerhet ved å identifisere og håndtere de forholdene, feilfellene, som kan gjøre arbeid utfordrende eller vanskelig, og som øker sannsynligheten for feil eller hendelser. Fokuset er på å fikse arbeidet, ikke den som gjør jobben, sier Pernille Vogt. n

BILBRANSJEN 01/24 35

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

og kjernekraftindustri. Tilnærmingen er senere blitt tatt i bruk av virksomheter i blant annet olje- og gassindustri, farmasøytisk industri, helsevesenet og forsvarssektoren. HOP bygger blant ­annet på ingeniørvitenskap, psykologi og organisasjonsvitenskap.

Norsk Industri planlegger nå å ­arrangere HOP-kurs våren 2024 for ­bedrifter som ønsker å forbedre ­sikkerhet og arbeidsmiljø gjennom å arbeide med denne tilnærmingen. Mer ­informasjon om dette kan du finne på norskindustri.no, eller ved å kontakte Heidi Chr. Lund i NBF.

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

STØV I SKADE- OG

LAKKVERKSTEDER Støv kan være et problem i skade- og lakkveksteder. Innånding av støv kan medføre helseskade. Med riktig utstyr og gode ­rutiner kan slike skader lett unngås.

AV BJØRN G. LARSEN

V

i finner støv overalt rundt oss.

Uansett hvor mye du støvsuger vil du finne støv hjemme. Går du ut, vil du finne støv på gater og veier og i naturen. I de fleste av disse tilfellene er støvet ufarlig for oss mennesker. Kroppen har egne mekanismer for å håndtere de begrensede mengder støv vi normalt puster inn i dagliglivet.

I et bilskadeverksted oppstår støv ved en rekke arbeidsprosesser. Sliping, sandblåsing, varme arbeider og sprøyting av lakkprodukter er eksempler på støv­kilder i et vanlig skadeverksted.

Noe av dette støvet kan være ufarlig i små mengder. Andre typer støv kan gi ­alvorlige helseskade ved innånding.

Noen typer støv kan føre til støv­ 36 BILBRANSJEN 01/24

eksplosjoner. Andre ganger kan støv være mer irriterende enn farlig. Støv i lakken på en nylakkert bil er heller ikke noe å trakte etter.

HVA ER STØV?

Støv er partikler med størrelse mellom 1 og 100 µm som holder seg svevende i luften. Støv i et bilskadeverksted oppstår ved forskjellige arbeidsprosesser. Hvor skadelig støvet er, er blant annet av­ hengig av størrelsen på støvpartiklene.

Jo mindre partiklene er, jo dypere kan de trenge ned i lungevevet.

Skadepotensialet er også avhengig av materialet det kommer fra. Noen støvtyper kan være ekstremt helseskadelige.

Støv fra krystallinsk silisiumdioksyd kan f.eks. forårsake lungekreft. Hvor lenge man puster inn støv og mengden støv

man puster inn er også avgjørende for helseskadene som kan oppstå.

Støv deles inn i tre klasser: L, M og H. Støvklasse L er enkelt, ufarlig støv. Et filter for denne støvklassen skal fange opp 99 prosent av støvet. I støvklasse M finner vi f.eks. støv fra sparkel, lim og lakkprodukter. Et filter for denne støvklassen skal fange opp 99,9 prosent av støvet. Støvklasse H omfatter støv som kan gi alvorlig helseskade som f.eks. kreft. Et filter for denne støvklassen skal fange opp 99,995 prosent av støvet.

HVA SKJER NÅR DU PUSTER INN STØV? Støv er faste partikler som svever i luft.

Den helsemessig mest betydningsfulle effekten av støv får vi dersom støvpartik­ lene er av en slik størrelse at de kan ­inhaleres. I de øvre delene av luftveiene

LAKKERINGSPROSESSER SOM FREMBRINGER STØV

Ved sliping av sparkel oppstår det støv i relativt store mengder. Dette støvet medfører middels risiko. Slipemaskiner bør være utstyrt med støvavsug. Ved hånd­sliping må det brukes støvmaske.

Ved sliping av lakkprodukter som lakk og fyller, oppstår det også støv med ­middels risiko. Også her kan det anbefales å b ­ ruke maskin med avsug eller støvmaske.

Ved sprøyting av lakkprodukter ­oppstår det store mengder sprøytestøv.

Dette støvet inneholder løsemidler som kan forårsake helseskade.

De fleste lakkprodukter som brukes i dag er 2-komponent isocyanatholdige produkter. Innånding av sprøytestøv ved sprøyting av isocyanatholdige produkter kan gi meget alvorlig helseskade. Iso­ cyanater er sterkt lungeirriterende og kan forårsake allergisk astma, bronkitt, alveolitt, lungeødem, lungefibrose og akutt eller kronisk nedsatt lungefunksjon.

All sprøyting skal derfor foregå i sprøytekabin eller ventilert forarbeidsone, og alle som er i kabinen eller for­ arbeidsonen skal bruke friskluftmaske.

Ved sveising dannes sveiserøyk. Hva røyken inneholder er avhengig av sveise­ metode, tilsettingsmaterialet og hva det sveises på. Sveiserøyken inneholder ulike metaller med kjente helseeffekter.

Eksponering for mangan i lave konsentrasjoner kan føre til forstyrrelser i det motoriske nervesystem.

Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker av IARC (International Agency for Research on Cancer).

Andre typer varme arbeider ­representerer i prinsippet samme type helsefare som sveising.

SANDBLÅSING

Sandblåsing benyttes i noen grad når man skal fjerne alt overflatebelegg fra en metalloverflate. Kjemikalieforskriften stiller krav om at sand eller andre blåse­ midler som blir brukt ikke skal være kreftfremkallende.

Blåsemidlene skal ikke inneholde bly, blyforbindelser, eller biologisk tilgjenge­ lig nikkel. Dessuten skal innholdet av kvarts eller andre krystallinske silikater være mindre enn 1 vektprosent.

Krystallinske silikater (kvarts) kan lede til silikose, en dødelig lungesykdom. Silikose er også knyttet til andre lungesykdommer som KOLS og lungekreft. Ved sandblåsing skal det benyttes tilfredsstillende åndedrettsvern, fortrinnsvis friskluftmaske.

EKSPLOSJONSFARLIG STØV

Moderne biler er bygget av en rekke forskjellige metaller og legeringer. Lettmetall som aluminium er mye bruk i moderne biler. K ­ arosseriarbeider

på a­ luminium som sliping, saging og ­kutting medfører at det danner seg ­aluminiumstøv.

Høye konsentrasjoner av aluminium­ støv er forbundet med meget stor eks­ plosjonsfare. Det samme gjelder støv fra magnesium og titan. Tilgang på oksygen pluss en tennkilde kan utløse en voldsom eksplosjon.

ATEX reglene gjelder for slikt støv.

Det betyr at det skal utarbeides et ­eks­plosjonsverndokument, og at de ­tekniske installasjonene skal utføres slik at det ikke kan oppstå støveksplosjoner.

HVORDAN UNNGÅ HELSESKADE AV STØV

Først skal man naturligvis unngå pro­ sesser hvor det oppstår støv. Det er ­imidlertid vanskelig i et bilskadeverksted. Prosesser hvor det oppstår støv, bør i størst mulig grad isoleres slik at de ikke påvirker alle som arbeider i verkstedet.

Lakkeringskabiner og forarbeidsoner er eksempler på slike tiltak. Dessuten bør alt støv, så godt det er mulig, fjernes på arbeidstedet. Maskiner med støvavsug bør brukes i størst mulig utstrekning.

Her kan det være snakk om mobile vakumavsug som kan flyttes fra arbeids­ plass til arbeidsplass, eller det kan være sentrale avsug som betjener flere ­arbeidsplasser.

Kan ikke støvproblemet løses på annen måte, må det brukes støvmaske.

Sørg for at de støvmasker som brukes tilfredsstiller kravene i et skade/lakkverksted. Det er også viktig at masken slutter mot huden. Støvmaske og skjegg er stort sett en dårlig kombinasjon. n

VARME ARBEIDER

Varme arbeider er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige arbeidsoperasjoner hvor det utvikles metallstøv eller metallrøyk. Dette støvet, eller røyken, kan forårsake sykdommer i luftveiene, lungekreft og nevrologiske skader.

Innånding av støvet eller røyken er også mistenkt for å gi økt risiko for ­hjerte- og karsykdommer. Helserisikoen varierer med type metall og partikkelstørrelse.

Mobilt støvavsug.

BILBRANSJEN 01/24 37

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

vil støvet bli sittende fast i slimhinnen.

Jo mindre partiklene er, jo lenger ned i lungene vil de bli deponert. Støv­ partikler som er deponert i luftveiene vil etter hvert bli fjernet av flimmerhårene.

Avhengig av mengden støv som pustes inn vil det påvirke slimhinnene, og det kan oppstå betennelsesreaksjoner. Dette igjen kan gi grunnlag for irritasjonssymptomer og astmatiske reaksjoner. Hvis støveksponeringen fortsetter, kan det føre til utvikling av bronkitt.

De minste støvpartiklene kan gå helt ned i lungeblærene hvor blodcellene tar opp oksygen., Her vil støvpartiklene ­skade lungene, og alvorlig helseskade kan oppstå.

ENDA EN INDUSTRIFADESE – ELLER ET SKRITT I RIKTIG RETNING?

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

– Mange bilprodusenter ser så langt ut til å ha undervurdert prosessen, systemkravene og de kulturelle utfordringene ved en overgang til en ren agentmodell. Vi tror agentmodellen – riktig gjennomført – kan gi fordeler til både ­produsenter, forhand­lere og kunder, men dårlig implementering kan resultere i at det blir forkastet som enda en industrifadese, sa Andrew Tongue, research director i ICDP i et engasjerende innlegg under Bilbransjens dager.

AV FRANK WILLIKSEN

– I ICDP fokuserer vi på hvordan modeller for bildistribusjon endres, hva som kreves for å effektivisere situasjonen, og hvordan dette vil påvirke eksisterende aktører. Og ikke minst utviklingen av nye muligheter, sa han videre.

Tongue pekte på hvordan produkt­ forandringer driver et skifte i den tradisjonelle rekkefølgen blant bilprodusenter, der overkapasitet på hjemme­ markedet nå har akselerert eksportplanene til kinesiske bilmerker kraftig.

Fasit er at Kina nå er verdens største bileksportør, etter å ha passert Japan for få måneder siden.

ANDRE UTFORDRINGER

– Noen av de største kinesiske produsentene – som BYD, Xpeng og Great Wall – satser på at tradisjonelle forhandlernettverk skal hjelpe dem raskere med å mobilisere robuste nettverk for salg og service. Nio ser nå også etter forhandlere på viktige europeiske markeder, etter at merkets salg i Europa har vært lavere enn forventet.

Samtidig møter europeiske produsenter en rekke andre utfordringer, i tillegg til den uunngåelige elektrifi­ seringen. Hvordan de møter disse 38 BILBRANSJEN 01/24

utfordring­ene, vil også bety nye valg­ muligheter for forhandlerne.

Dette gjelder for eksempel å håndtere overkapasitet i produksjon, optimalisert innhenting av data, riktig tilpasset forhandlernett og abonnementsmodeller, la Andrew Tongue til, og fastslo at meningene om agentmodeller er sterkt delte for tiden.

IKKE OM, MEN NÅR DET SKAL SKJE

– Det går fra et syn om at agentmodell kan styrke kunderelasjonene og redusere distribusjonskostnadene, noe som gjør det vel verdt å flytte noen stener – til den klare oppfatningen at agentmodellen er en helt unødvendig øvelse i selvskading for bilprodusentene; løsningen på et problem som ikke eksisterer, fastslo han.

– For mange bilprodusenter er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt man skal skifte til en agentmodell – men utelukkende om NÅR dette skal skje, sa Tongue, og viste til at hos flere store ­aktører er agentmodell allerede i drift eller like om hjørnet.

UAKTUELT NÅ FOR FLERE

Dette gjelder Mercedes-Benz og Smart, Stellantis med Fiat, Peugeot, Citroën, DS, Opel, Jeep og Alfa Romeo, VAG med

Volkswagen, Audi, Skoda, Seat og Cupra, Volvo, Ford INEOS Automotive og Lotus.

Agentmodell er også varslet fra JLR, BMW og Mini, Honda, Nissan og ­Genesis – mens det for tiden er uaktuelt for Renault, Dacia, Hyundai, Kia, Mazda, Suzuki, Toyota og Lexus.

MANGE STARTPROBLEMER

– Så langt har alle europeiske utrullinger av agentmodeller vært plaget av forsink­ elser og startproblemer. En pilot rullet ut i Nederland var altfor aggressiv, og ga problemer med både folk, prosesser og systemer.

I Storbritannia rullet Mercedes-Benz ut agent modell etter mønster fra Sverige og Østerrike. Salgstallene har sunket, ofte som følge av at løfter om faste priser er blitt underminert av rabatter som igjen har redusert lønnsomheten hos forhandlere.

I Østerrike og BeNeLux rullet ­Stellantis ut agentmodell sist høst, men IT-plattformen var ikke klar, slik at det i starten blant annet var umulig for forhandlere å plassere nye ordre, sa ­Andrew Tongue, som fastslo at nesten alle europeiske utrullinger av agent­ modell har vært plaget med fødselsvansker.

DÅRLIGERE KUNDEOPPLEVELSE

– Mange produsenter har ikke forberedt nødvendige verktøy for å drive etterspørsel i en agentmodell, og har endt opp med halvhjertede tiltak. Et resultat av dette – og flere andre årsaker - har vært at mange forhandlere ikke har nådd sine salgsmål.

Til tross for løftene om en sømløs og forbedret kundeopplevelse med agentmodell, har kombinasjonen av dårlige prosesser, uerfaren stab og IT-problemer gjort kundeopplevelsen dårligere, fastslo Andrew Tongue i ICDP.

MULIGHETER VIL OPPSTÅ

Foto: Adobe Stock

OMFATTENDE UTVIKLING OG TESTING

– Volkswagens agentmodell for batterielektriske biler har eksempelvis hatt­ IT- og prosessforsinkelser. Nå følger Skoda etter. Merket er allerede i gang i Spania, og Storbritannia er like om hjørnet. Audi forbereder utrulling i Tyskland i år når alle systemer er klare, trolig vil dette også bli gjennomført for fossile modeller, men tidspunkt er ikke bekreftet.

I Storbritannia rullet Volvo ut en pilot i juni 2023, men i tidligste laget i forhold til forberedelser for IT, folk og promotering. Mini agentmodell rulles ut i februar 2024, mens BMW følger i 2026. Her har produsent og forhandlere tatt seg god tid til å lære fra utrullingen av den sør­afrikanske piloten som ble rullet ut i 2020, og til å gjennomføre ­omfattende utvikling, testing og trening av IT-systemer, fortsatte Andrew Tongue.

– Når vi ser på dette, og alle andre strategiske utfordringer, er det naturlig at forhandlere må fokusere på egne interesser.

På kort sikt må man forvente turbulens og behov for ekstra innsats med prosesser og systemer.

Viktig blir det å fokusere på sitt lokale marked, ta vare på renommé – og prioritere kundestøtte gjennom både kjøpsprosess og hele bilholdsperioden.

Litt av bakteppet er at noen av de tradisjonelle merkene vi har tatt for gitt kanskje ikke vil ha den samme sterke posisjonen i fremtiden. Det vil oppstå muligheter med nye merker fra Kina, og andre land, men vær nøye med hva som velges, sluttet Tongue. n

STELLANTIS UK:

AGENTMODELL FOR ALLE MERKER I 2026 Importselskapet Stellantis UK har fått ny adm. direktør som har engasjert ICDP som «megler» mellom fabrikk/importør og forhandlerne i forbindelse med en nå utsatt utrulling av agentmodell, kalt «New Retailer Model».

ICDP har gjennom sine analyser av agent­introduksjoner eller forsøk på slike, dannet seg et erfaringsbilde av suksess­ kriterier eller mangel på slike, som nok kan være greit å ha med seg i en slik situasjon.

I Storbritannia er franchisetakernes tillit til Stellantis- merkene på et lavmål etter at tidligere PSA UK, Vauxhall og FCA UK ble slått sammen. Også mange investorer har fått avkjølt sin interesse for å satse på disse merkene.

Det er for å finne ut hvordan man kan få agentmodellen til å fungere i Storbritannia at den nye toppsjefen, Maria Grazia Davino, har bragt inn ICDP i en meglerrolle mellom produsent/importør og forhandlere.

– Min første jobb er å bygge broer, sier hun, og viser til brobygging internt i ­Stellantis UK for å standardisere p ­ rosesser og systemer på tvers av de mange forskjellige ­merkene av personbiler og lette nyttekjøretøy. I tillegg må det bygges broer til frustrerte forhandlere som sliter med s­ viktende lønnsomhet.

Opprinnelig var planen til Stellantis UK å rulle ut agentmodell for Alfa Romeo, DS og Jeep i år – med øvrige merker i 2026. Ifølge Davino er planen nå at alle merker skal rulle ut agentmodell samtidig – i 2026.

FORHANDLERE SAKSØKTE – OG TAPTE

– Europeiske produsenter har klart å unngå de problemene Mercedes-Benz møtte etter at overgangen til agentmodell i Australia ble gjennomført i januar 2022. Her ble Mercedes-Benz saksøkt av 38 av 49 forhandlere for måten overgangen var blitt håndtert på, og for utilfredsstillende kompensasjon for goodwill.

Andrew Tongue holdt et engasjerene foredrag på Bilbransjens dager. (Foto: MomentEvent) BILBRANSJEN 01/24 39

TEMA // FORHANDLER- OG VERKSTEDDRIFT

Rettens beslutning gikk mot forhandlerne. Den fastslo at en produsent har rett til å si opp eller erstatte kontraktene sine, at det ikke finnes noen automatisk rett til kompensasjon i australsk franchise-lovgivning - og at «forhandlere er forretningsfolk som burde kjenne til risikoen ved å inngå agenturavtaler.»

HMS

miljøportalen de største helse­ utfordringene knyttet til arbeid på bilverksted. Oljer, smøremidler, bremse­væsker, kjølevæsker og løsemidler kan alle utgjøre helsefare ved utilsiktet eksponering.

Det er allerede gjort mange gode tiltak for å redusere kjemisk fare for ansatte i bilbransjen, men det er viktig med fortsatt stort fokus på å fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for ­arbeidstakere i bransjen.

STOFFKARTOTEK OG EKSPONERINGSREGISTER – TO NØKKELVERKTØY

Digitale systemer for registrering av eksponering er tidsbesparende og reduserer sjansen for feilinformasjon i registreringene.

Et oppdatert stoffkartotek, sammen med et effektivt system for registrering av eksponeringer, er nøkkelverktøy for å kartlegge risiko på arbeidsplassen – og for å videre vurdere og prioritere aktuelle tiltak.

VEIEN TIL EFFEKTIV EKSPONERINGSREGISTRERING Foto: Jan Almås

EFFEKTIV EKSPONERINGSREGISTRERING

NØKKELEN ER GODE RUTINER OG DIGITALE VERKTØY Bilverksteder har et aktivt arbeidsmiljø, der mekanikere og andre ansatte håndterer en rekke farlige kjemikalier i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av kjøretøy.

AV HANS KRISTIAN BREKKEN WORKPLACE SAFETY

A

rbeidstakere som blir utsatt for kjemikalier som er kreftfremkallende, mutagerende eller som inneholder blykomponenter, skal registreres av arbeidsgiver i et eget eksponeringsregister. Dette er regulert 40 BILBRANSJEN 01/24

i Forskrift om utførelse av arbeid – ­kapittel 31.

HUDKONTAKT OG INNÅNDING UTGJØR STØRST RISIKO

Hudkontakt med kjemikalier, og innånding av damp, støv og røyk fra arbeidsprosesser, er ifølge Arbeids­

Arbeidet med eksponeringsregistrering starter med stoffkartoteket og sikkerhetsdatabladene. Det er her man har oversikt over hvilke kjemikalieprodukter som krever eksponeringsregistrering. Basert på denne oversikten setter man opp eksponeringsregisteret.

SLIK BRUKER DU VERKTØYENE PÅ EN EFFEKTIV MÅTE: STEG 1: HA ET OPPDATERT ­STOFFKARTOTEK

Alle kjemikalieproduktene som brukes i virksomheten må være registrert i stoffkartoteket, med oppdaterte sikkerhetsdatablad.

Videre må man ha gode rutiner for å oppdatere stoffkartoteket når det gjøres innkjøp av kjemikalieprodukter, eller ved substitusjoner av produkter.

Allerede ved innkjøp bør man vurdere kjemisk fare, for å velge de minst ­farlige produktene og de p ­ roduktene som ikke krever eksponerings­ registrering.

STEG 2: IDENTIFISER KJEMIKALIE­ PRODUKTENE SOM KREVER ­EKSPONERINGSREGISTRERING

Informasjonen i sikkerhetsdata­ bladene indikerer hvilke kjemikalier

STEG 3: IDENTIFISER OG RISIKO­ VURDER BRUKEN AV FARLIGE KJEMIKALIER

Involver gjerne de ansatte i denne prosessen for å få innsikt fra dem som er direkte involvert i arbeidsoperasjonene.

Hvert kjemikalieprodukt må risiko­ vurderes med hensyn til de eksisterende sikkerhetstiltakene, for å sikre en grundig evaluering av potensiell eksponeringsrisiko.

Noen digitale stoffkartotek har funksjoner for gjennomføring av risikovurderinger for arbeidsoperasjoner, og det gir en betydelig fordel å integrere denne prosessen i samme system som eksponeringsregisteret.

Dette sikrer en sømløs og effektiv administrasjon av sikkerhetstiltak og eksponeringskontroll i ett og samme system.

STEG 4: HA GODE RUTINER FOR ­REGISTRERING AV EKSPONERING

Gi opplæring til ansatte om risikoene knyttet til eksponering, hvordan de skal utføre arbeidsoperasjoner med

FLERE KJEMIKALIER KAN FÅ KRAV OM EKSPONERINGS­ REGISTRERING

Det foreligger et høringsnotat om å ­inkludere reproduksjonsskadelige kjemi­ kalier i samme kategori som kreftfremkallende og mutagerende kjemikalier i lovverket. En slik endring i arbeidsmiljøforskriften vil blant annet føre til en utvidelse av kravene for eksponeringsregistrering til å inkludere disse kjemikaliene.

Arbeidsgivere som allerede har gode rutiner og verktøy for eksponeringsregistrering, vil utvilsomt dra nytte av dette hvis den foreslåtte lovendringen blir vedtatt.

HJELP MED EKSPONERINGS­ REGISTRERING?

eksponering, og hvordan de skal ­registrere eksponeringen.

Det er viktig at arbeidsgiver setter av nødvendig tid i en arbeidsoperasjon, slik at ansatte har mulighet til å registrere eksponeringen i forbindelse med utførelse av arbeidet.

Mye av registreringsarbeidet kan forhåndsdefineres og effektiviseres i et digitalt eksponeringsregister, noe som bidrar til å minimere tidsbruken for både arbeidsgiver og ansatte. Her kan man bruke leverandøren av eksponeringsregisteret til å hjelpe med å sette opp forhåndsutfylte eksponeringer.

Da trenger de ansatte kun å bekrefte eller avkrefte i systemet om arbeidet er utført.

HMS

som har krav om registrering av eks­ ponering. Digitale stoffkartotek med avanserte søkefunksjoner kan raskt generere lister over alle kjemikalier som krever eksponeringsregistrering.

EKSPONERINGSREGISTERET GIR VIKTIG INNSIKT

NBF har en innkjøpsavtale med Work­ place Safety, en digital løsning med både stoffkartotek og eksponeringsregister.

Workplace Safety har konsulenter som kan hjelpe med å sette opp gode ­arbeidsflyter for eksponeringsregistrering i din bedrift, slik at dine ansatte kan ­dokumentere effektivt og riktig.

Les mer om Workplace Safety på nbf.no

Med gode rutiner for eksponerings­ registrering får virksomheten den nødvendige innsikten for å identifisere, evaluere og håndtere risikoer ­knyttet til kjemikalieeksponering.

Basert på innsikten fra registeret kan man arbeide forebyggende. En proaktiv innsats for å minimere eks­ poneringsrisiko er en investering i de ansattes helse som reduserer sjansen for arbeidsulykker, sykefravær, og ­potensielle erstatningskrav som følge av arbeidsrelatert sykdom. n

SJEKKLISTE FOR EKSPONERINGS­ REGISTRERING

Hva kjennetegner et godt digitalt eksponeringsregister? n En brukervennlig arbeidsflyt som hjelper ansatte med å gjennomføre riktige registreringer på en ­effektiv måte. n Funksjoner for registrering av gjentakende ­eksponering og muligheter for ­ferdigutfylte ­eksponeringsregistreringer (for spesifikke ­arbeidsoperasjoner).

Foto: Workplace Safety

n Etterlever strenge lovkrav om hva registeret skal inneholde, tilgang til registeret og oppbevaring av registeret.

BILBRANSJEN 01/24 41

HMS

SIKKERT ARBEID PÅ ELBIL OG HYBRID

Foto: Adobe Stock

Mye kan skje på et verksted - og når minuttene teller, blir det avgjørende å vite hva du skal gjøre. Hva gjør du dersom en kollega får strøm i seg? Blir fastklemt, får en brannskade eller det blir brann i en batteripakke?

DETTE GJØR DU VED STRØMGJENNOMGANG:

n Varsle, rop på hjelp, ring 113 ­dersom du er alene og du eller en ­kollega har fått strømgjennomgang. n Dersom du/kollegaen føler deg/seg upåvirket av strømgjennomgangen, få en kollega eller noen annen til å kjøre deg til nærmeste akuttmottak. n Dersom du/kollegaen er påvirket

av strømmen; brannskader, nerve­ skader, bevissthetsforstyrrelser/­ nedsatt b ­ evissthet, smerter eller ­lignende, ring 113. n Hjerterytmeforstyrrelser og hjerte­ stans kan inntreffe fra sekunder til timer etter en strømgjennomgang, derfor skal alle raskt inn til medisinsk vurdering. n Er det brannskader, skal disse

k­ jøles ned med rennende vann om dette er tilgjengelig, når man venter på ­ambulanse. n Ikke utsett deg selv eller andre for alvorlig fare for å hjelpe andre!

KURSET SIKKERT ARBEID PÅ EL- OG HYBRIDKJØRETØY ER LAGET I SAMARBEID MED NBF OG TAR I ­TILLEGG TIL LIVREDDENDE FØRSTE­HJELP, BLANT ANNET FOR SEG;

n Arbeidsmiljøloven, formål og ­hensikt, relevante forskrifter n Ansvarsforhold og egen sikkerhet, risikovurdering og planlegging n Farene ved defekt eller skadet ­batteri på el- og hybridkjøretøy n Forebygge ulykker, beskyttelses­ tiltak n Farene ved røykutvikling og brann i kjøretøy n Høyenergiskader og krav til ­verneutstyr n Skader ved elektrisk spenning; Strømskader, lavspent, samt strømgjennomgang.

Mer om kurset finner dere her:

 www.blostrupmoen.no/nbf 42 BILBRANSJEN 01/24

NY LÆREPLAN OMFATTER NÅ OGSÅ LETTE KJØRETØY

Frem til ny læreplan kom i 2022 var chassis påbyggerfaget utelukkende relatert til tyngre kjøretøy. Nå er dette endret slik at læreplanen er relevant også for lette kjøretøy, forteller produktsjef Jon Ingar Aas i Handicare, som har hatt en viktig rolle under utformingen av den nye læreplanen.

AV FRANK WILLIKSEN

– Læreplanen er nå i bruk, og Handicare kunne siste høst ønske de to første lærlingene velkommen i henhold til denne, et viktig skritt for vår bærekraft - og bidrag til rekrutteringen til vår bransje. Vi registrerer også interesse fra våre ansatte for å ta fagbrevet som privatist parallelt med daglig jobb, sier adm. direktør i Handicare, Arild ­Saastad, til Bilbransjen.

Han viser til at også Handicare – med sin lange historie med tilpasning av hovedsakelig lette kjøretøy – har opplevd synkende rekruttering.

FAGBREV SOM DEKKER

– For vår del fantes det heller ikke noe fagbrev som dekket våre ­fagområder, men dette var en del av chassis ­påbygger som frem til den nye læreplanen kom bare var relatert til tyngre kjøretøy, sier Saastad.

– Handicare har i nærmere 40 år arbeidet med tilpasning av kjøretøy, de fleste under 7,5 tonn totalvekt, og har levert en stor mengde kjøretøy i det norske markedet til ulike formål.

Med bakgrunn i at vi mener at våre

leveranser i aller høyeste grad er et fag og et håndverk, engasjerte Handicare seg i å få på plass en utdanning som resulterer i et fagbrev som også dekker det vi jobber med hver dag, under­ streker Arild Saastad.

BÅDE LETTE OG TUNGE KJØRETØY

Jon Ingar Aas, produktsjef i Handicare, har vært aktiv bidragsyter fra Handi­ cares side til å endre læreplanen for chassis påbygger til også å ivareta ­lettere kjøretøy.

Sammen med en kollega i en større arbeidsgruppe var Jon med på å revidere hele læreplanen til en ny v­ ersjon som trådte i kraft 1. august 2022.

KAR03-02 er den nye læreplanen for chassis påbygg VG3.

– En vesentlig forskjell er at den nye planen har fått mange flere og mer generelle kompetansemål. Planen kan brukes like målrettet mot lette som tunge kjøretøy, og er ikke som før kun rettet mot lastebiler, sier Jon Ingar Aas til Bilbransjen.

LÆRLING PÅ PLASS

OPPLÆRING OG UTDANNING

CHASSIS PÅBYGGERFAGET:

kom korona – og dermed ble det mye Teams. Men det fungerte godt det også. Chassis påbyggerfaget henger sammen med bilpleie, lakkering og oppretting, og hele gruppen arbeidet godt sammen for å få det beste slutt­ resultatet, forteller han.

– Hva betyr denne endringen i ­praksis?

– Det vil bli mer attraktivt å jobbe også med våre produkter når du kan ende opp med et dedikert fagbrev for dette området. Vi har da også første unge lærling (18 år) på plass her i Moss i et normalt lærlingeløp, og i ­tillegg en voksen i Oslo, sier han.

MÅ BESTÅ FOR FAGPRØVE

Siden høsten 2023 er Jon Ingar Aas med i Opplæringsnemnda for påbyggere, som blant annet utarbeider prøver for praktikanter som skal ta fagbrev.

– Vi har nå gjort klar prøve for høst­ en 2024. Denne må man bestå for å gå opp til fagprøve som praktikant etter å ha jobbet i faget i for eksempel fire år, foreller Jon Ingar Aas. n

– Vi startet arbeidet i 2018, og hadde flere møter også i 2019. Med 2020

FAGRELEVANS OG SENTRALE VERDIER

I innledningen til læreplan i vg3 chassis påbyggerfaget står nå følgende å lese under fagrelevans og sentrale verdier: «Vg3 chassis påbyggerfaget handler om å spesialtilpasse kjøretøy for transport av mennesker, dyr, varer og gods. Faget skal medvirke til at lærlingene utvikler kompetanse innenfor påbygg, reparasjoner, produktog materialvalg. Faget handler også om løsninger som sikrer levealderen og kvaliteten til kjøretøy og utstyr, og om å tilpasse disse til bruksområdet innenfor de behov samfunnet har for transport. Faget skal bidra til at arbeidslivet får fagarbeidere som med fagkompetanse og kreativitet finner gode og tilpassede løsninger for kunder.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Vg3 chassis påbyggerfaget bidrar til å utvikle kritisk tenkning og gjensidig respekt når lærlingene erfarer at samarbeid med andre og valg av metoder for reparasjon og ombygging av karosseriet påvirker kvaliteten og sikkerheten til et kjøretøy. Gjennom å gi lærlingene anledning til å reflektere over hvordan arbeidet med ombygging kan påvirke miljø og sosiale forhold vil faget fremme den etiske bevisstheten deres. Nysgjerrighet og ­skaperglede utvikles gjennom praktisk og teoretisk tilnærming til ombygging, tilrettelegging og utbedring av kjøretøy.»

Første lærling hos Handicare i Moss med ny læreplan er Oscar Marcin Leszczynski, her sammen med Jon Ingar Aas. (Foto: Handicare) BILBRANSJEN 01/24 43

«VÅRENS VAKRESTE EVENTYR»

START PLANLEGGINGEN NÅ

Årets sentrale lønnsoppgjør nærmer seg. I år blir det et hovedoppgjør. Det betyr at både tekst og satser i tariffavtalene skal reforhandles for en ny toårsperiode.

JUS

Foto: Adobe Stock

AV HANS TORE HAGLAND, NBF

D

et blir mest sannsynlig et ­ såkalt forbundsvist oppgjør, se nedenfor om aktuelle datoer for lønnsoppgjøret 2024. Det betyr at NBF skal forhandle direkte med ­Fellesforbundet om Biloverens­ komsten (17.04 og 18.04), og med Handel og Kontor om bilselgeravtalen (juni).

Negotia med sin bilselgeravtale blir gitt det samme resultatet som Handel og Kontor.

Lokale forhandlinger vil avholdes i etterkant av de sentrale forhandlin­g­ ene, og med oppstart ca. medio mai.

HVA BØR BEDRIFTENE ALLEREDE NÅ FORBEREDE SEG PÅ?

En fordel å ta det første møtet med de tillitsvalgte så tidlig som mulig, hvor

Hans Tore Hagland.

44 BILBRANSJEN 01/24

det orienteres kort om det forestående lønnsoppgjøret. Det kan være tilstrekkelig å planlegge den videre prosessen med de tillitsvalgte allerede før de sentrale forhandlingene.

Bedriften kan da få avklart hvem som skal utgjøre forhandlingsgruppen for de organiserte. Hovedregelen er at de organiserte gir fullmakt til én eller to tillitsvalgte dersom det er flere ­organiserte.

Bedriften kan for sin del ­informere om hvem som skal forhandle på ­vegne av ledelsen.

Så er det greit allerede tidlig å vise til hva som skal utgjøre grunnlaget for eventuelle lokale tillegg fra bedriften – de såkalte fire kriteriene: bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranse­ evne og fremtidsutsikter. Også den aktuelle arbeidskraftsituasjonen kan være et element i en totalvurdering om hva som eventuelt kan gis i lønnstillegg. Dette gjelder formelt for de virksomhetene som er bundet av tariffavtale (for eksempel Biloverenskomsten eller bilselgeravtalene).

Har de tillitsvalgte kanskje noen tanker om lønnsoppgjøret? Har de fått informasjon fra sin fagforening?

Forsøk å forklare på en så pedagogisk måte som mulig hva lønnsoppgjøret vil kunne bety for bedriften. «Overheng» – hva betyr det da…?

Ikke alle NBFs medlemsbedrifter har tariffavtale. Det samme utgangspunktet kan også gjelde for

AKTUELLE DATOER

FOR LØNNSOPPGJØRET 2024 20.02: LO vedtar sine hovedretningslinjer for årets lønnsoppgjør 07.03: NHOs representantskapsmøte vedtar sine posisjoner foran årets oppgjør 15.03: Fellesforbundet overleverer sine konkrete krav til Norsk Industri (frontfaget) De lokale forhandlingene vil starte ­etter vedtakelsen av oppgjøret – medio mai 2024.

Noen av datoene er ennå ikke endelig avklart. Vi kommer tilbake med mer informasjon senere.

disse bedriftene, men hjemmelen for ­eventuelle lønnstillegg kan være i arbeidsavtalene til de ansatte eller i etablert praksis.

Det er uansett NBFs inntrykk at bedriftene som ikke har tariffavtale følger omtrent det som først blir avtalt mellom de sentrale parter, og så gir noenlunde det samme i lokale tillegg som de tariffbundne bedriftene.

Flere spørsmål i denne omgang?

Ta kontakt med NBF ved advokat og forhandlingsleder Hans Tore Hagland.

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Norges Bilbransjeforbund

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING STIG MORTEN NILSEN Adm. dir.

) 911 77 890

* smn@nbf.no

EGIL STEINSLAND

Kommunikasjonssjef )994 85 268 * egil.steinsland@nbf.no Media, myndighetskontakt, medlemskommunikasjon, bladet Bilbransjen, medlemsbistand.

IDA KRAG

Leder næringspolitikk ) 916 40 110 * ida.krag@nbf.no

ANNONSESALG

VIDAR HALBY STRANDE

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

Fagsjef rekruttering og kompetanse ) 908 39 383 * vidar.strande@nbf.no Rekruttering, fagopplæring og kompetanse, yrkesfag bil, medlemsbistand.

Annonseansvarlig ) 982 23 813 * asbjorg.harstad. antonsen@nbf.no Annonsesalg for bladet Bilbransjen.

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING HANS TORE HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef ) 930 32 593 * hans.tore.hagland@nbf.no Juridisk medlemsbistand, tariffspørsmål (biloverenskomsten og bilselgeravtaler), lønnsforhandlinger, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønns- og arbeidsvilkår, sykefravær samt feriespørsmål. Kurs og foredrag.

HENRIK O. MELSOM Advokat ) 982 23 812

MIA CECILIE LINDSTAD

AINA BEATE KALLAK

Advokat ) 982 06 212

* henrik.melsom@nbf.no

* mia.lindstad@nbf.no

Juridisk utredning, rådgivning, bistand og støtte.

Juridisk medlemsbistand, kurs og foredrag, kundeklager salg og verksted, kontrakter, garantier, forretningsvilkår, andre retts-spørsmål knyttet til drift, skatt og avgift.

Advokat ) 984 73 705 * aina.kallak@nbf.no Juridisk medlemsbistand, personalsaker, HR, ansettelse og opphør av arbeidsforhold, nedbemanning, lønnsog arbeidsvilkår, sykefravær, ferie samt tariffspørsmål. Kurs og foredrag.

Generelle juridiske spørsmål.

BRANSJESPØRSMÅL OG RÅDGIVNING KNUT MARTIN BREIVIK

Avdelingsleder drift og utvikling ) 915 46 120 * knut.martin.breivik@nbf.no Hovedansvar for NBFs nyttekjøretøygruppe, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til forhandler- og verksteddrift, nyttekjøretøy samt bilombygg.

KNUT OLE MAGISTAD

Fagsjef servicemarked, skade og lakk ) 901 20 330 * knut.ole.magistad@nbf.no Hovedansvar for området skade/lakk, medlemsbistand og rådgivning innen verksteddrift, samt tilhørende rammevilkår og forskrifter.

HEIDI CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464 * heidi.lund@nbf.no Lover, forskrifter, rammevilkår, kurs og prosjekter relatert til kvalitet, HMS, IA og sykefravær, medlemsbistand, ytre miljø.

TORE RYLANDER

TORE LILLEMORK

Fagsjef bilsalg ) 918 68 830

Seniorrådgiver ) 900 84 293

* tore.rylander@nbf.no

* tore.lillemork@nbf.no

Hovedansvar for NBFs fagruppe bilsalg, medlemsbistand og rådgivning i saker relatert til bilsalg.

ØKONOMI, MARKED OG MEDLEMSHÅNDTERING ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no Administrasjons- og økonomifunksjon, medlemsbistand, leder- og forretningsstøtte for medlemmer, styresekretær.

POSTADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 947 95 429 * marina.marcussen@nbf.no Medlemsbistand, medlemskapshåndtering, kontingent, årsoppgaver, organisasjonsendringer, innmelding, medlemshenvendelser.

E-POST: firmapost@nbf.no TELEFON: 22 54 21 00 NETT: www.nbf.no

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817 * kitty.storsveen@nbf.no Arrangementsansvarlig, nettbutikk, fakturering, medlemsbistand.

BESØKSADRESSE Norges Bilbransjeforbund, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

INGRID MEDLAND

Markedsansvarlig ) 976 58 689 * ingrid.medland@nbf.no Medlemsbistand, web, sosiale medier, markedsføring og medlemskommunikasjon.

BILBRANSJEN 01/24 45

MEDLEMSFORDELER

Senior forsikrings­rådgiver Alexander Raae, forretningsutvikler Ann-Mari Bjerke og bedriftsrådgiver Petter Johansen.

NHO Forsikring kan bety mye penger spart

En av mange viktige fordeler ved å være medlem i Norges Bilbransjeforbund, er ­muligheten til å tegne forsikringer gjennom NHO Forsikring. – Bilbransjebedrifter er attraktive kunder for mange forsikringsselskaper, sier forretningsutvikler Ann-Mari Bjerke, NHO Partneransvarlig i Söderberg & Partners som håndterer NHO Forsikring.

– Medlemsbedrifter som har tegnet avtaler gjennom NHO Forsikring har i snitt spart 20 prosent i forhold til prisen de hadde før, legger hun til.

AV FRANK WILLIKSEN

– Medlemmer av de aller fleste landsforeninger i NHOsystemet har mulighet til å tegne forsikring i NHO ­Forsikring Med svært gode betingelser er det ikke tvil om at dette lønner seg. Med NHO Forsikring kan også alle ­bedriftens forsikringer samles i en løsning, med et og ­samme kontaktpunkt for alle forsikringer, sier Bjerke.

– Nordmenn kvier seg ofte for å flytte forsikringer, ­bytte bank eller andre faste leverandører. Mange har av ren ­tradisjon holdt seg til samme leverandør i årevis, uten å tørre og røre ved noe som helst. Så opplever vi at tre av 46 BILBRANSJEN 01/24

fire vi snakker med gjør endringer – enten ved å tegne ny avtale med annen forsikringsleverandør, eller ved å få gjennomført justeringer ved den avtalen man allerede har fordi b ­ edriften enten er overforsikret eller underforsikret. Vi opplever at bedriftene får mye bedre kontroll på ­forsikringene sine etter en gjennomgang hos oss.

Vi har her den fordelen at vi ikke er et forsikringsselskap, men et meglerfirma som fungerer som et nøytralt bindeledd mellom forsikringsleverandøren og bedriften. Når vi handler på vegne av alle NHOs ca. 30.000 medlemmer, gir selvfølgelig også dette en solid tyngde, fastslår Bjerke, som møter Bilbransjen sammen med forsikringsrådgiverne

DETTE ER NHO FORSIKRING Alle medlemsbedrifter i NHO har tilgang til den kollektive forsikringsavtalen NHO Forsikring. Denne medlems­ fordelen er fremforhandlet av NHO sammen med forsikrings­megleren Söderberg & Partners.

Med NHO Forsikring kan små og store bedrifter ­forsikre sine ansatte og virksomheten – alt med gunstige betingelser skaffet gjennom felleskapet i NHO. Med denne medlemsfordelen har bedriften både NHO og en av Nordens ledende rådgivere innen risiko­ vurdering ved sin side.

NHO Forsikring er ikke et forsikringsselskap, men en medlemsfordel i NHO. Her får medlemsbedriftene tilgang til ekstra gunstige forsikringsbetingelser.

Med NHO Forsikring tilbys de fleste forsikringer for både små og store bedrifter – eksempelvis:

MEDLEMSFORDELER

Alexander Raae og Petter Johansen.

Söderberg & Partners er Nordens største foretak på ­forsikringsmegling, noe som gir styrke ved forhandlingsbordet, og bedre priser.

– Vi forholder oss til enhver tid til forsikringsleveran­ døren med den beste gjennomsnittspakken av alle aktuelle elementer. Og så er målet å skreddersy en forsikringsavtale for den enkelte bilbedrift på en kostnadseffektiv måte, ­understreker de tre.

– Det er en viktig forskjell at vi ikke er et forsikringsselskap, men i stedet en nøytral samarbeidspartner på forsikring. For den enkelte bedrift er dette ofte annerledes enn de har vært vant til. I stedet for at de selv skal vurdere tilbud fra forskjellige forsikringsselskaper og bruke tid på å velge det beste tilbudet, gjør vi hele denne jobben for dem – og gjennomsnittlig til en betraktelig lavere premie­ kostnad.

– Å velge NHO Forsikring er like viktig ved skadeoppgjør. Også på denne delen av forsikringsavtaler er vi en objektiv, effektiv og god samarbeidspartner. I tillegg har vi in-house juridisk kompetanse som støttefunksjon.

– Er det mange NBF-medlemmer som velger NHO ­Forsikring?

– Ja, vi får, og har, mange kunder fra NBF. Bilbransjebedrifter er attraktive kunder for NHO Forsikring. Det ser vi når vi forhandler kontrakter, som er noe av vår spesial­ kompetanse. Den benytter vi blant annet til definere i avtalen hvilke ansatte som gjør hva – hvem og hvor mange er mekanikere, opprettere, lakkerere, selgere eller jobber i administrasjon?

Risikoen er vidt forskjellig for forskjellige yrkesgrupper, og en kunde som ikke er riktig forsikret kan risikere regress, det vil si at forsikringsselskapet krever refundert et utlagt beløp ved et fremtidig skadeoppgjør. Derfor er det så viktig at vi ser på riktig dekning i forhold til hvilke aktiviteter den enkelte driver med, sier Ann-Mari Bjerke, som sammen

Person: Yrkesskade, gruppeliv, annen sykdom, helse, reise Skade: Bygninger, eiendeler, inventar, utstyr, varer, prosjekt Motor: Nyttekjøretøy, lastebiler, arbeidsmaskiner, tilhengere Ansvar: Styret, bedrift, produkt, cyber, kriminalitet, transport

med Daae og Johansen og resten av NHO Forsikring-­ teamet er opptatt av å bli stadig bedre: – Vi ønsker hele tiden å ha bransjespesifikke p ­ rodukter, og jobber nå med samarbeidsprosjekter som skal gi nye, spennende produkter på området skadeforebygging ­allerede kommende vår. Det er overordnet viktig å jobbe for å få skadefrekvensen ned og å levere raskere oppretting hvis skaden likevel skjer. Lykkes vi med rimeligere skade­ utbetalinger, gir dette i neste omgang lavere priser for ­kundene, understreker Ann-Mari Bjerke.

Söderberg & Partners er for øvrig initiativtaker til ­bærekraftprisen «Årets Blinklys», som i år skal utdeles for tredje år på. Bak denne inspirasjonsprisen står også NBF og Storebrand. n

REFLEKTOR

NBFs FORBEDRINGSVERKTØY Norges Bilbransjeforbunds REFLEKTOR er en elektronisk egenevaluering av kvaliteten i bedriften. Alle daglige ledere i NBFs medlemsbedrifter har mottatt en e-post med en lenke til undersøkelsen. NBF-medlemskapet skal stå for kvalitet. Medlemmene forplikter seg til et etisk regelverk.

Med REFLEKTOR får du hjelp til å sikre at bedriften din innehar den nødvendige kvaliteten. Samtidig vil økt kvalitet være en konkurransefordel.

Vi ønsker å gi medlemmene et verktøy for å heve kvaliteten i bedriftene.

Ved å gjennomgå undersøkelsen som inneholder seks områder; Kvalitet, Kompetanse, Underleverandør, Personal, Kunde og HMS, vil man lett få oversikt over hvilke områder som bør forbedres.

Når alle svarene er besvart, trykker du send og vil omgående se resultatet for bedriften og kan sammenlikne deg med andre som har besvart undersøkelsen.

www.nbf.no/hms-og-kvalitet/reflektor Norges Bilbransjeforbund

BILBRANSJEN 01/24 47

I 2023 skiftet over en halv ­million personbiler eier. Bruktmarkedet er stort og viktig for bilbransjen. (Foto: Shutterstock)

To bokstaver og fem tall gir fakta du trenger Hvert år skifter 16-18 prosent av Norges 2,8 millioner personbiler eier. Og bak hvert eneste registreringsnummer ligger nøkkelinformasjon som er viktig for de som driver med salg, service og verkstedtjenester.

D

på plass flere data om elbiler, som for eksempel batterikapasitet, informasjon om de ulike motorene, og flere kjøretøy­ grupper.

I OFV Regnummersøk er kjent ­registreringsnummer eller VIN-nummer (understells-/chassisnr.) utgangspunkt for søket.

aglig mottar Opplysningsrådet for veitrafikken AS (OFV) data­ input fra Statens vegvesen (SVV) om alt som skjer i den norske kjøretøyparken: Enten det er første­ gangsregistrerte nye kjøretøyer (også bruktimporterte), eierskifter, avregistre­ ringer, omregistrering på samme eier, eksport og vraking. Samtidig som OFV mottar dette, og systematiserer, foredler og kvalitetssikrer alle data, oppdateres også kjøretøybestanden.

OFV Regnummersøk gir nøkkel­ informasjon om enkeltkjøretøy.

(Illustrasjonsfoto: OFV)

Regnummersøk inn i ditt datasystem Kombinasjonen av data fra registrering­ ene og kjøretøybestanden i Norge og data fra OFV Kjøretøydata, gir grunnlag for produktet OFV Regnummersøk Norges mest komplette oppslags- og søkeverktøy for registreringsnumre.

Dette er en nettløsning man kan abonnere på. I tillegg tilbyr OFV mu­ lighet til å få dette som et API eller masseoppslag, som da kan «bygges inn» i egen data­løsning hos den enkelte forhandler eller verksted. I OFV Reg­ nummersøk ligger nøkkelen til å hente ut alle nødvendige og interessante data om hvert enkelt kjøretøy.

Kvalitetssikrer alle data – Vi kvalitetssikrer alle data vi mot­ tar fra SVV, og i vårt verktøy legges det til nye verdier som koding for ­modeller, karosseri­type og annen viktig ­informasjon, sier Laila Mikalsen, salgog markedsdirektør i OFV. – Vi henter også data fra portalen OFV Kjøretøydata. Denne oppdateres daglig med detaljert informasjon. Dette omfatter alle nye personbiler, varebiler og lette og tunge motorsykler som er kommersielt markedsført i Norge, blant annet med nypris. Ingen andre i Norge kan tilby en så omfattende oversikt, sier hun.

– Nå arbeides det også med å få

48 BILBRANSJEN 01/24

Hvor er bilen?

Det kan være både nyttig og god ­forretning å ha oversikt over hvor bilene i eget distrikt flytter seg. Kjøretøy­ bestanden blir blant annet korrigert via OFVs tjeneste «Distriktsendring». Dette er en portal som forhandlere har tilgang til for å flytte et kjøretøy til der det hører hjemme. For eksempel fra et leasing­ selskap til forhandlerens distrikt der ­bruker/eier bor.

– OFV er den eneste leverandøren som har oversikt over hvor bilen faktisk befinner seg. Vi jobber kontinuerlig med å oppdatere og forbedre OFV Reg­ nummersøk, og da spesielt med nye datafelter. Kontakt oss gjerne, så hjelper vi med å svare på spørsmål og tilrette­ legge for tilgang til Regnummersøk.

Enten via vår nettbaserte portal, via API eller masseoppslag, sier Laila Mikalsen.

Slik har bilavgiftene endret seg Å kjøpe ny personbil i Norge er for mange en stor investering, og oppfattes som dyrt. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har i en ny rapport gjennomgått alle endringene av bilavgiftene fra 2000 – 2023, og konsekvensene av dette.

D

et norske bilavgiftssystemet som politikerne vedtar, legger også føringer for sammensetningen og utviklingen av den norske person­ bilparken. Og ved nybilkjøp er det særlig engangsavgiftene (registrerings­ avgiftene) som kommer på toppen av det bilen koster, og som gir de store ­utslagene på endelig bilpris. Dette har en rask og tydelig innvirkning på hvilke biler folk kjøper.

Komplett oversikt – I Norge har kjøp og bruk av bil alltid blitt sett på som dyrt fordi bilavgiftene har vært så høye. Og i enkelte tilfeller har engangsavgiftene for nye bensin­eller dieselbiler utgjort over femti prosent av kjøpsprisen.

Virkningene av avgiftssatsene, og endringene fra år til år, gjenspeiles i nybilsalget, sier spesialrådgiver Jan Petter Røssevold i OFV, som har laget ­rapporten «Personbiler, avgifter og ­konsekvenser 2000-2023».

Rapporten, som fritt kan lastes ned

OFV Verdirapport 4. kvartal 2023/2023 totalt

OFV Verdirapport kan fritt lastes ned på ofv.no

Nybilkjøp for 72,7 milliarder i 2023

Rapporten om utviklingen av ­bil­avgiftene fra 2000-2023 kan fritt ­lastes ned på ofv.no

på ofv.no, gir en komplett oversikt over såkalte «ikke bruksavhengige bilavgifter», og endringene av disse de siste 23 årene.

Norske bilavgifter gjennom 23 år – visste du at:  Engangsavgiftene for nye personbiler med bensin-/dieselmotor har i ­ enkelte tilfeller stått for over 50 prosent av kjøpsprisen.  En ny bensin- eller dieselbil med egenvekt på 2 500 kg hadde i 2023 over 330 000 kroner i engangsavgift kun på egenvekt.  Egenvekt er eneste avgiftstype som har gitt engangsavgift gjennom hele perioden.  I 2000 hadde 91 prosent av nye personbiler bensinmotor.

Tilsvarende tall for 2023 var 1,2 prosent.  Det er flest personbiler med dieselmotor i bilparken, en følge av avgifts- omleggingen fra 2007. Allerede i 2026 er det trolig flest elbiler i Norge.

Totalt ble det i 2023 registrert nye personbiler til en verdi av 72,7 milliarder kroner i Norge. Det viser OFVs ferske Verdirapport for 4. kvartal 2023.

V

erdirapporten avdekker også en betydelig nedgang i verdien av ­førstegangsregistrerte nye personbiler: I 4. kvartal i 2023 endte omsetningen i personbilmarkedet på 19 milliarder ­kroner, mens den i samme periode i 2022 var på 43,6 milliarder kroner.

Og mens samlet verdiberegning i 2023 var på 72,7 milliarder kroner, endte den i 2022 på 101,4 milliarder kroner.

– Det store fallet i verdien av nybil­ salget henger blant annet sammen med den kraftige nedgangen i nybilsalget i 2023 sammenlignet med 2022. For i 2023 ble det registrert drøyt 47 000 ­færre nye personbiler enn i 2022.

En så stor forskjell i antall nybil­ registreringer, utgjør svært store ­summer i kroner og øre, sier salgssjef Magnus Lundberg i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Gjennomsnittsprisen for alle nye personbiler i 4. kvartal 2023, uavhengig om de var privat- eller næringskjøp, var 605 034 kroner.

BILBRANSJEN 01/24 49

SAMARBEIDSPARTNERE

NBF har inngått en rekke g ­ unstige a ­ vtaler til benyttelse for m ­ edlemsbedriftene.

Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»

MILJØFOKUS BIL Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn

Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og første­ hjelpskurs. «Så langt har våre kunder ­bidratt til å redde minst 50 liv.»

BUS gir rabatt på ­HMS-malene ­ utarbeidet av NBF i BUSkvalitet.

Phonero gir rabatt til m ­ edlemsbedrifter på telefoni­tjenester.

20 - 40 % rabatt for NBFs medlemmer.

Høvik Hørsel forebygger og behandler hørselsskader med audiologiske tjenester og produkter.

OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre ­ etingelser og gode rabattordninger b på mange av OFVs produkter, som for ­eks­empel ­Miljøplakaten (alltid oppdatert).

KrediNor gir gratis ­medlemskap, ­gunstige ­vilkår for inkassobehandling, k ­ ostnadsfri deltakelse på dags­kurs og advokat­ rådgivning.

Net Power HMS-system for alle som arbeider med helsefarlige stoffer. Med Workplace Safety får du tilgang til markedsledende funksjoner for stoffkartotek, SDS-databaser, eksponerings­ register, risikovurdering av arbeidsoperasjoner, substitusjonsverktøy med mer.

Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkasso­tjenester.

KIWA – Alltid den beste kvaliteten.

Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.

Norsk Gjenvinning AS NBF har inngått en r­ ammeavtale med Norsk Gjenvinning AS. Alle NBFs ­medlemmer får 20 % rabatt på ­standardpriser.

Haavind gir juridisk bistand med gruppe­unntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og ­entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.

AXACTOR gir rabatt innen ­bedrifts­råd­givning, betalings- og kredittjenester og a ­ dministrativ fakturaoppfølging.

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobil­ telefoni, og på bredbånd for både ­bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.

Advokatfirmaet CLP har varehandel som ett av sine viktigste fagområder, og har flere ganger blitt kåret til Norges beste advokatfirma innenfor varehandel. CLP har omfattende erfaring med arbeid for bilbransjen.

Norges Bilbransjeforbund

Bilbransjens

MARKEDSTORG

Norges Bilbransjeforbund

FORBUNDSSTYRET STYRELEDER: PER HELGE GUMPEN Gumpens Auto AS, Postboks 4540 Grim, 4617 Kristiansand S Mobil: 900 23 318 E-post: per.helge.gumpen@gumpen.no NESTLEDER: SVEIN ARILD JOHNSGÅRD Sulland Gruppen AS Postboks 4064, 2306 Hamar Mobil: 917 02 550 E-post: saj@sulland.no FRANK MARTINSEN Bilservice Gruppen AS Blakervegen 11, 1920 Sørumsand Mobil: 908 38 892 E-post: frank@bilservicegruppen.no GEIR HOLUM Witro Bil AS Hornebergveien 2, 7038 Trondheim Mobil: 900 34 310 E-post: geir.holum@witro.no

AUTOMATISER FARGER SOM ALDRI FØR

PER KRISTIAN JONASSEN Bertel O. Steen Detalj AS Postboks 52, 1471 Lørenskog Mobil: 922 18 384 E-post: jonassen@bos.no

KARSTEIN AHLIN Volvo Norge AS Postboks 103 Alnabru, 1081 Oslo Mobil: 971 02 071 E-post: karstein.ahlin@volvo.com STEN MAGNE ANDREASSEN Bilskadesenteret Tromsø AS Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø Mobil: 991 59 155 E-post: sma@bokas.no FRODE HEBNES Bilia Personbil AS Postboks 240 Økern, 0510 Oslo Mobil: 993 21 927 E-post: frode.hebnes@bilia.no

© 2023 Axalta Coating Systems. All rights reserved.

FRODE NETELAND Norsk Scania AS Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo Mobil: 970 32 632 E-post: frode.neteland@scania.no

HELAUTOMATISK MIKSEMASKIN

Håndfri, svært rask fargeblanding og høy nøyaktighet med nye Axalta Irus Mix Å blande farger er ofte en stor flaskehals i alle verksteder. Men ikke nå lenger. Med nye Axalta Irus Mix – den håndfrie, raskeste helautomatiske blandemaskinen på markedet – kan du øke hastigheten på gjennomstrømmingen uten å gå på kompromiss med fargenøyaktigheten.

Så enkel å bruke at hvem som helst kan betjene den til å frigjøre lakkererne til mer lønnsomme oppgaver.

Les mer: refinish.axalta.eu/Axalta-Irus-Mix-no

Gå ikke glipp av årets viktigste bransjearrangement NOVEMBER NOVEMBER

26 27

Hold av datoene!