Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no
Tlf: 91 59 05 78
Øyvind Justnes Andersen mtannonse@gmail.com
Tlf: 97 69 96 77
Neste utgivelse: MT 1/26 utgis i januar 2026
Trykkeri 2041 0652
LEDER | Trond Hjorteland
Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling
Musikk er meir enn tonar. Det er ei røyst som seier: Du er verdifull.
Du høyrer til. Du har ei framtid.
Ein ny julesong
Kva betyr musikk for deg? Kanskje du tenkjer på tonar som vekkjer minner, eller på ein julesalme som gir ro i ei travel tid? Kanskje du kjenner korleis pulsen roar seg når du høyrer ein fiolin, eller korleis fellesskap oppstår når stemmer møtest i harmoni? Visste du forresten at hjarteslaga våre kan slå i takt når me syng saman i kor?
I Bangkok, midt i Klong Toey – Thailands største slumområde – finst det eit lite under. Der, mellom blikkskur og travle bakgater, ligg Immanuel musikkskule. Her lærer barn å spele. Musikken gir dei tryggleik, meistring og ei ny retning.
Bestemora til Anan fortel med stoltheit at fiolinen har gitt barnebarnet hennar sjølvtillit og framtidstru. Nok, som tidlegare sat og lytta til støyen frå gatene, drøymer nå om å bli musikklærar. Og Somchai, som stod ved eit vegskilje, fann ro, rytme og glede bak trommene. Musikken har blitt ein veg ut av utryggleik og inn i fellesskap.
Kim Wigaard, kjent frå demenskoret på NRK, seier det slik i eit intervju med MT: – Når du har nokon som blir glade for at du kjem på øving, som støttar og bakkar deg opp, som du skaper noko med og meistrar saman –det er klart at det gjer noko med deg og gir håp!
Og dirigent i Immanuel orkester, Krit Niramittham, som du også kan lesa om i dette bladet, seier det slik: – Eg trur at musikk kan forandra liv. Desse unge menneska treng meir enn bare undervisning; dei treng mentorar, håp og ei kjensle av meining.
I år er julekampanjen vår retta mot nettopp desse barna i Thailand. Gjennom Music for Life Foundation får over 60 barn gratis undervisning etter skuletid. Men behovet er stort, og utfordringane mange. Derfor spør me: Vil du vere med og gi desse barna ein ny julesong? Ei gåve frå deg kan gi eit barn ein plass i orkesteret – og kanskje eit nytt liv. Du kan gi tryggleik, fellesskap og ei framtid. Heilt konkret, heilt ekte. Musikk er meir enn tonar. Det er ei røyst som seier: Du er verdifull. Du høyrer til. Du har ei framtid.
Denne jula inviterer me deg til å tenka over kva musikken betyr for deg – og kva den kan bety for eit barn i Bangkok. Tenk for ein skilnad me kan gjera når me går saman – som eit kor der hjarta slår i takt.
Gledeleg jul!
Misjonstidende 06/2025 3
KUNSTSALG: Fredag 10. oktober ble det holdt en spontan kunst - og salgsutstilling til inntekt for ESDA, skolen for barn med hørselshemming og andre funksjonsnedsettelser i Ngaoundéré i Kamerun.
Linnea (6) og Iris (9) utformer kunstverk for salg. Foto: Gro Smørdal
Linnea (6) og Iris Solberg Smørdal (9) malte og tegnet bilder, mens Oliver Solberg Smørdal (14) hjalp til med å sette i rammer og saget vedskiver til underlag for glass og kopper. I tillegg til salg av kunst, kunne kundene kjøpe sjokoladekake, kaffe eller te på pop-up- kafeen på hytta i Tysvær der utstillingen fant sted. Arrangementet innbrakte 1000 kroner til inntekt for prosjektet.
PRIS: Mangeårig Hongkong-misjonær Marit Rundberg er den verdige mottakeren av NMS sin frivillighetspris for 2025. Prisen ble overrakt under NMS region Øst sitt regionstevne lørdag 6. september. Der var Marit Rundberg med digitalt for å tale til forsamlingen. Hovedpersonen selv visste ikke at generalsekretær Helge S. Gaard skulle tildele henne prisen.
Rundberg har vært misjonær for NMS i Hongkong i en årrekke. De siste årene har hun vært tilbake i flere perioder som volontør –altså frivillig – for NMS.
Juryen mottok 44 nominasjoner, og alle forslagene var verdige kandidater. Tidligere år har prisen gått til frivilligheten i Norge. Juryen ønsket derfor denne gangen å løfte frem den internasjonale frivilligheten, og da var det én kandidat som pekte seg særlig ut. Rundberg får prisen for den store innsatsen hun har lagt ned gjennom mange år. Samtidig representerer hun også alle de andre som på forskjellige måter bidrar som frivillige inn i det internasjonale arbeidet til NMS.
Marit Rundberg sammen med Cheung Ang Siew Mai. Foto: Arkiv
STORSLÅTT FEIRING AV
75 ÅR I JAPAN
GENERASJONER: Kirkepresident for Kinki-kirken Shigeo Sueoka, hans barnebarn og sønn.
STAVANGER: Alle
Den 25. oktober møttes gamle og nye Japan-venner til en minnerik kveld i Stavanger. Over 100 gjester delte god mat, underholdning og inspirerende historier, alt i anledning NMS’ 75-årsjubileum i Japan. Kvelden ble ledet med stø hånd og humor av tidligere Japan-misjonær Lars Sigurd Tjelle. Generalsekretær Helge S. Gaard åpnet festen og overrakte en gave til Shigeo Sueoka, kveldens hovedgjest. Han er kirkepresident for Kinkikirken. Sammen med sønnen Seiya Sueoka delte han personlige historier og erfaringer fra arbeidet sammen med NMS.
Musikken stod i fokus med flere imponerende innslag. Maria Kessel Hynnekleiv forente Norge og Japan gjennom tonene av Grieg og den japanske klassikeren Sakura. Publikum fikk også oppleve et unikt comeback fra det japanske TV-programmet Nodo Jiman, fremført av Tore Kessel Hynnekleiv, Maria Kessel Hynnekleiv, Paul Mikaelsen og Nina Mikaelsen. Gjestene fikk delta i Batsu game og Radio Taiso, et japansk gymnastikkinnslag, fikk hele salen til å bevege seg.
Kristin Tjelle ga et historisk kåseri med bilder og ord og Henrik Syse, kjent samfunnsdebattant, delte både humor og dybde. Kvelden ble avrundet med en smakfull japansk meny fra Sumo, og en storslått kake. Til slutt fikk gjestene hilsen fra misjonæren August Christensen. En tilsvarende Japan-fest med omtrent det samme programmet som i Stavanger ble gjennomført i Oslo lørdag 18. oktober i Lilleborg kirke. Til sammen gav disse to festkveldene et overskudd på 35 000 kroner som går til arbeidet i Japan.
TEKST OG FOTO | Kristin Mong
Helges hjørne
Helge S. Gaard generalsekretær i NMS
Kom, bli med!
Vi ønsker at du skal bli med i det verdensvide arbeidet som engasjerte mennesker kan bli en del av gjennom NMS. NMS skal være et redskap for mennesker og menigheter til å leve ut det misjonskallet Jesus ga oss. «Kom, bli med» er også tema for NMS sin generalforsamling i Bergen 25.-28.juni 2026. Det har en dobbel mening:
Kom, bli med og forandre verden gjennom å dele troen på Jesus, utrydde fattigdom og bekjempe urettferdighet. Det kan du gjøre ved å knytte deg til det arbeidet som NMS står i sammen med kirker og organisasjoner rundt om på denne jorda vår.
Kom, bli med på generalforsamling og sommerfest i Bergen. Bli inspirert, se at det nytter og bli med å bestemme hvordan NMS skal se ut i årene som kommer. De ulike komiteene er godt i gang med å forberede en flott samling der det meste vil skje på Scandic Flesland Airport hotell. Det vil blant annet komme tilreisende representanter fra alle våre internasjonale samarbeidspartnere samtidig som du møter misjonsengasjerte mennesker fra hele Norge. Det vil bli stor fredskonsert på fredagskvelden i Grieghallen med tittelen «Ei felles bøn om fred». Der skal vi ta videre det budskapet som fulgte Jesu fødsel, englenes budskap om «Fred på jord».
Programmet vil ellers inneholde bibeltimer, seminarer og innholdsrike kveldsmøter med gode talere fra ulike steder. Forhandlinger hører med der det skal drøftes:
Hva er misjon i dag. I strategiplanen står det at blant mye annet at NMS vil sammen med etablerte kirker og organisasjoner bidra til å nå nye folk og grupper med evangeliet. Hva betyr det slik verden ser ut i dag?
Hvordan rigger vi NMS for årene fremover med tanke på grasrotdemokrati, hvem som har stemmerett og hvor mange fra hver gruppe?
Hva betyr det at NMS er en selvstendig misjonsorganisasjon innenfor Den norske kirke? NMS har samarbeidsavtaler med alle internasjonale kirker, men har ikke tidligere formalisert en avtale med Den norske kirke. På denne generalforsamlingen legges det fram en samarbeidsavtale mellom NMS og Den norske kirke. Dette er en avtale som har blitt godkjent av NMS sitt landsstyre, Mellomkirkelige Råd i Den norske kirke, Bispemøtet og Kirkemøtet. Vil også generalforsamlingen godkjenne avtalen? Og hvem skal bli valgt til nytt landsstyre?
Vi gleder oss til inspirerende dager i Bergen. Sett av datoene, meld deg på, kom og bli med!
gjestene på Japan-kveld i Stavanger.
Unik juleforestilling fra stjernelag
En av Norges mest kjente billedkunstnere, en sanger av internasjonalt format og en kristen formidler med et stort publikum går på scenen når forestillingen «Hva skjedde i de dager» settes opp på Christiania Teater i Oslo, IMI Forum i Stavanger og Teateret i Kristiansand.
TEKST | Martin Eikeland FOTO | Gunnar Grønlund
Når NMS for første gang presenterer en juleforestilling, er to av de tre navnene som trekkes opp av hatten overraskende; billedkunstneren Vebjørn Sand og sangeren Solveig Slettahjell. At tidligere biskop Per Arne Dahl er sistemann som skal på scenen, er kanskje ikke fullt så overraskende. Men heller ikke han er kjent som aktør i en juleforestilling på teaterscener.
OVERRASKELSER
Mange ble kjent med Vebjørn Sand da han deltok i portrettmesterskapet på NRK tidligere i år, men fra før er han kjent som en kunstner med store prosjekter. Hans siste store prosjekt er Roseslottet, en utendørs kunstinstallasjon som vises på Frognerseteren i Oslo. – Vi skal rett og slett lage en overraskende forestilling. Jeg vil også snakke opp kristendommen, mange snakker den ned, sa Vebjørn Sand da de tre aktørene hadde den første prøven på Christiania Teater i Oslo. Vebjørn Sand kommer til å vise bilder som viser at noen av kunsthistoriens største malere har hentet inspirasjon fra sin kristne tro – og det som skjedde i de dager. «Kunstutstillingen» som han skal vise, vil bli vist på store skjermer på konsert- og teaterscenene.
Misjonstidende 06/2025 6
MUSIKALSK ARV
Solveig Slettahjell er en høyt skattet sanger. Når hun står på plakaten, er arrangørene som oftest garantert fulle hus. Sammen med pianisten Torjus Vierli skal hun også gjøre denne kvelden til en liten julekonsert, der hun vil framføre noen av de julesangene som betyr mest for henne. Men hun bidrar også med mer enn sang.
– Jeg ønsker å minne folk om at vi forvalter en musikalsk arv som er viktig langt ut over kirkene. Vi har et ansvar for å forvalte denne arven, sa hun i samtale med Vebjørn Sand og Per Arne Dahl.
«Den lille julekonserten» med Solveig Slettahjell er ikke det eneste musikalske innslaget disse kveldene. For hva er vel en juleforestilling uten at vi får synge noen av de gode, gamle julesangene? Derfor blir det også rom for allsang.
En av disse sangene passer ikke inn i kategorien «gode gamle». For Tore Thomassen har skrevet en helt ny julesang som presenteres i julemagasinet «I de dager». Under juleforestillingene vil han lede publikum i sangen «Et lite barn».
ORD OG LIV
Per Arne Dahl tripper av forventing foran disse førjulskveldene i Oslo, Stavanger og Kristiansand.
– Jeg har en drøm om at ord og liv kan bli ett. En gang skjedde det, da Gud kom som et sårbart lite barn. Den minste hadde den største kraften, sårbarhetens kraft, sa den tidligere biskopen. Han er fortsatt en aktiv formidler av kristen tro, blant annet gjennom sin nye bok «Aktiv livshjelp» og programmer på TVL. Mange husker ham også fra påskeforestillingen «Stille dager» som han deltok på våren 2025.
IKKE «SEMINARREKKE»
NMS og medarrangøren Verbum forlag understreker at juleforestillingen ikke blir en seminarrekke med tre foredrag. Programmet vil være en variasjon mellom kunstformidling, julekonsert, allsang og verbal formidling av hva som skjedde i de dager.
For å skape en god dynamikk i forstillingen, har NMS engasjert David
På fortauet utenfor Christiania Teater i Oslo drøfter Vebjørn Sand, Solveig Slettahjell og Per Arne Dahl innholdet i juleforestillingen «Hva skjedde i de dager?»
Parrish. Han jobber til daglig som produsent på Nasjonalteateret. I tillegg er han mannen bak flere store jule- og påskeoppsetninger i Misjonskirken Betlehem i Oslo.
NYTT LANDSKAP
Trond Hjorteland, som er leder for avdeling Kommunikasjon og innsamling i NMS, er spent foran juleforestillingene.
– Vi har gjennom mange år sett at det arrangeres flotte julekonserter, men kommet til at dette ikke er noe NMS skal forsøke å gjøre. Men i år dukket muligheten for å samarbeide med aktører innen ulike kunstfelt opp. Da var det stor entusiasme over at vi skal være med på en juleforestilling.
– Hvorfor akkurat disse tre aktørene på denne forestillingen?
– Er det mulig å tenke noen som er bedre?
I år er Vebjørn Sand kunstnerisk ansvarlig
for julemagasinet «I de dager». Hans engasjement strekker seg ut over det som kommer til i uttrykk i magasinet. Hans utgangspunkt om at kristendommens egenart er at Gud ble menneske, er også et godt utgangspunkt for en juleforestilling. Vårt førstevalg av musikere, var Solveig Slettahjell. Hun sa straks ja. Det samme gjorde Per Arne Dahl. Bedre mannskap kunne vi ikke tenke oss, sier Trond Hjorteland, som forteller at alle som kommer på juleforestillingen også får med seg julemagasinet «I de dager» hjem. – Hva er grunnen til at dere velger å spille denne forestillingen på teater- og konsertscener?
– Vi har tenkt at julens budskap sprenger grenser. Vi er vant til at det formidles i kirker. Men kanskje er det noen som er mer komfortable med å gå på forestillingen hvis den vises utenfor kirkerom.
HER SPILLES «HVA SKJEDDE I DE DAGER?»
• Oslo: Christiania Teater 17. desember kl 18:00
• Stavanger: IMI Forum 20. desember kl 19:00
• Kristiansand: Teateret 21. desember kl 18:00
Her bestiller du billetter nms.no/i-de-dager/
Cuba, Latin-Amerika
Hvor kaller Gud deg?
Bibelskole med 4,5 måned i utlandet - søk i dag!
Zambia, Afrika
Thailand, Asia
Japan, Asia
Sjokoladeboller og
VR-briller
Førjulsmarkedet i Østenstad kirke gir både fellesskap, inntekter og julestemning.
TEKST OG FOTO | Stina M. Aa. Neergård
Førjulsmarkedet i Østenstad i Asker har blitt arrangert hvert år siden 1962. Inntektene går til barne- og ungdomsarbeid i menigheten – men også til barn og ungdom i Thailand. Østenstad menighet har nemlig bestemt at ti prosent av inntektene fra denne dagen skal gå til misjonsarbeidet de har avtale om å støtte gjennom NMS.
Speidergruppa er også med på førjulsmarkedet. De popper popkorn over bålet og selger stjerner som de har laget.
Turid Lind Alsaker, Mathea Tanger Edvardsen og Asia Ovidia Gjerdrum selger sjokoladeboller laget av tweensgruppa Dig Deeper. Salget har gått unna, og nå er de nesten utsolgt. – Det er fint at vi kan være med på å gi barn i Bangkok samme muligheter som vi selv har, sier jentene begeistret.
SYDER AV LIV
Allerede før dørene åpner er parkeringsplassen nesten full, og hele kirka syder av liv. Her er absolutt alle involvert: Barnekor, voksenkor, speideren, Ten Sing, tweensgruppa og mange flere.
Ten Sing har ansvar for åresalget, og tweensgruppa selger sjokoladeboller de har laget selv. Speideren sørger for ekstra god stemning med lavvo, bål og salg av hjemmelagede stjerner utenfor inngangen.
MISJONSENGASJEMENT
Else Marie Fonneløp er leder av misjonsutvalget i Østenstad. Også for henne er denne dagen en viktig og festlig dag.
– Vi synes jo det er veldig flott at vi kan være med på å vekke misjonsengasjement også blant de yngste, sier Else Marie.
Akkurat det er ganske lett når en stand med informasjon om misjonsarbeidet i Thailand kan tilby VR-briller med film fra Thailand.
– Vi sier at vi kan tilby en gratis reise til Bangkok, smiler VR-brille-instruktør
Tone Møgedal Skjellestad.
– Det er populært!
Ti prosent av inntektene fra førjulsmarkedet går til misjonsarbeidet i Thailand. En egen liten misjonsstand i et hjørne deler ut Misjonstidende og tilbyr en gratis reise til Bangkok med VR-briller. Tone Møgedal Skjellestad er VR-brille-instruktør. Med seg på standen har hun Kari Hauge. Både Tone og Kari er medlemmer i misjonsutvalget.
GIR MER ENN AVTALT
Førjulsmarkedet i Østenstad bugner av aktiviteter og varer. Det er kakelotteri, bruktboksalg, vedsalg, kunstverksted for barn, avdeling for «Pent brukt», pølsegrilling og svelesalg, i tillegg til bakervarer, syltetøy, håndarbeid, trevarer, åresalg og et stort hovedlotteri.
Salg av ved som gjennom året er produsert av menn i menigheten, og hovedlotteriet, er blant de store og sikre inntektene til førjulsmarkedet.
Else Marie forteller at bruttoinntektene fra førjulsmarkedet i fjor ble på hele 254 000 kroner.
– Ti prosent av nettoinntekten fra førjulsmarkedet går til misjonsprosjektet. I misjonsavtalen med NMS har vår menighet satt et årlig innsamlingsmål på 80 000 kroner.
– Men vi har allerede sendt 105 000, sier Else Marie fornøyd.
– Og jeg regner med at vi ender på cirka 140 000 i år. Dette understreker det store misjonsengasjementet som er i menigheten vår!
FRIVILLIG INNSATS
Østenstad menighet er gode på frivillighet. Samlet sett har menigheten frivillig innsats som tilsvarer mer enn ti årsverk. Frivillighet er også grunnen til at førjulsmarkedet kan blomstre. Jon Gunnar Pettersen er leder av arrangementskomiteen, men forteller at det slett ikke er en vanskelig jobb:
– Her er det så mange som bidrar at jeg stort sett kan ha hendene i lomma, smiler han.
Misjonstidende 06/2025 10
Jon Knutsen og Tormod Wien selger lodd omgitt av fristende stabler med gevinster. – Vi har ikke kjøpt en eneste, sier Jon. – Grupper og lag i menigheten bidrar med flotte gevinster, og kona mi, Else Marie, kontakter næringsdrivende i Asker som donerer mange fine ting.
Katinka Thorkildsen selger håndarbeid. Her finner vi flotte salgsvarer som flittige damer i menigheten har produsert. – Men det er ikke jeg som syr, innrømmer Katinka. – Det er Ingrid Tellsgård som har sydd disse, du finner henne borte ved bakervarene. Se så lekre disse toalettmappene er, de har lommer med glidelås på innsiden også!
AKTIVITETSKALENDER FOR FAMILIER
KALENDERVEDLEGG: Vedlagt i dette nummeret av MT får du en aktivitetskalender for 2026. Denne kan du bruke til å planlegge og få oversikt over familiens mange gjøremål og aktiviteter i løpet av måneden.
Samtidig får du små glimt fra arbeidet NMS støtter. En aktivitetskalender er perfekt som tidsplanlegger for en aktiv familie. Her kan hvert familiemedlem ha en egen rekke til å skrive sine avtaler og aktiviteter. Slik får en god oversikt over alt som skjer i en travel hverdag.
Dersom du ikke har behov for en aktivitetskalender, kan den være en super gave til noen du kjenner, så del den gjerne med noen andre.
Vi sår og Gud gir vekst!
Fritt etter 1. kor 3,6
Send kodeord GIVING til 2002
FØLG VÅR DIGITALE
ADVENTSKALENDER
Har du hørt om «Giving Tuesday» eller «givergledens dag», som den også kalles? NMS har markert dagen siden 2017. I år er dagen 2. desember.
I år, som i fjor, feirer NMS med å gi en digital adventskalender til alle som vil ha. Hver dag i advent kan du få daglige overraskelser på sms, med julestemning fra hele verden. Det er som små hyggelige lysglimt i ventetiden. Innholdet er for eksempel hilsener, oppskrifter, andakter og quizer fra landene NMS har samarbeidspartnere i.
VIL DU BLI MED? DU MELDER DEG PÅ VED Å SENDE SMS MED KODEORD GIVING TIL 2002. Bevegelsen startet i USA i 2012 og er en global bevegelse for å feire giverglede. I 2017 kom Giving Tuesday til Norge, og nå deltar mange organisasjoner, bedrifter og privatpersoner med en rekke aktiviteter. På nettsidene våre ligger det gratis materiell tilgjengelig. Se nms.no/givingtuesday/ givingtuesdaymateriell/. Her finner du forslag til andakter, aktiviteter, konkurranser og filmer som kan brukes på et Giving Tuesday-arrangement.
Ikke allerede giver? Scan koden for å bli med!
Kontakt oss: saa_familie@nms.no nms.no/saa_familie
Fra regionblad til innstikk
Fra og med 2026 legger NMS regionbladene inn i MT, som et innstikk til magasinet, noe som vil redusere utgiftene i regionene med nærmere 400 000 kroner i året.
OMLEGGING: Fra og med 2026 blir disse bladene en del av MT – som et eget vedlegg.
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
– Stoff og reportasjer fra regionene blir fortsatt å finne på regionsidene på nms. no, mens innstikket i MT først og fremst vil fungere som en kalender med oversikt over møter og aktiviteter i regionene, sier Trond Hjorteland, avdelingsleder for kommunikasjon og innsamling, og understreker:
VIKTIG GREP
– Hver region får sitt eget unike innstikk i MT nummer 1, 3 og 5. Regionstyrene har valgt denne løsningen fra og med 2026. Innstikket blir et A4-ark med trykk på begge sider som kan nappes ut av MT og henges på kjøleskapet eller liknende. Innholdsmessig blir det en kalender over NMS og NMSU sine arrangement og aktiviteter og med en hilsen fra regionkoordinator.
De siste årenes betydelige prisøkning både på trykk og porto gjorde at regionstyrene måtte ta grep. Å erstatte
regionbladene med et innstikk i MT sparer regionene for utgifter på nærmere 400 000 kroner i året.
HISTORIEN
Allerede fra starten hadde NMS, som ble stiftet i 1842, et sterkt behov for å spre informasjon til misjonsvenner, givere og foreninger over hele landet. Hovedorganet ble Misjonstidende, MT, som var og er et nasjonalt blad. Men snart vokste også behovet for en mer lokal tilknytning fram. Etter hvert som NMS vokste og fikk mange kretser og foreninger, begynte flere distrikt å gi ut sine egne meldingsblader – i starten enkle stensilerte hefter eller nyhetsark med rapporter fra lokale foreninger, møter, økonomiske resultater og små misjonsandakter.
På 1900- tallet ble dette mer systematisert, særlig etter hvert som NMS etablerte kretser og regioner som på organisasjonsnivå lå under landsstyret.
I perioden 1950 – 1990 hadde nesten alle kretser eller regioner sitt eget blad. Disse ble viktige identitetsbyggere og gav misjonsfolket et sterkt fellesskap.
NYE TIDER
I 2011 gikk NMS over fra kretser til større regioner, noe som medførte en omlegging også av regionbladene. Nå blir det på NMS sine nettsider aktivitetene i regionene deles av både ansatte og frivillige.
– De som ikke abonnerer på MT i dag, blir automatisk abonnenter og får dermed det regionale innstikket. Denne omleggingen vil også føre til at region Trøndelag og Møre får hvert sitt innstikk, påpeker Trond Hjorteland og oppsummerer:
– Regionbladene har hatt stor verdi for NMS-ere i regionene over lang tid. Vi ønsker fortsatt tilsendt stoff både til innstikket, sosiale medier og nms.no. Det betyr mye! Tusen takk for bidrag!
HEDMARKTOPPEN FOLKEHØYSKOLE
EN AV NORGES STØRSTE
HEDMARKTOPPEN FOLKEHØYSKOLE
EN AV NORGES STØRSTE
FOLKEHØYSKOLER
FOLKEHØYSKOLER
• Velg blant 13 ulike linjer
• Velg blant 13 ulike linjer
• Mange spennende reisemål
• Mange spennende reisemål
• Varierte fag og aktiviteter
• Varierte fag og aktiviteter
• Bistand - bety en forskjell
• Bistand - bety en forskjell
ET ÅR VOKSE I TRO
ET ÅR VOKSE I TRO
OPPLEVELSER SOM SETTER RETNING
OPPLEVELSER SOM SETTER RETNING
OG EVIGE SPOR
EVIGE SPOR
SAMMEN I BØNN FOR JAPAN
Sosial konformitet
«Jeg kunne aldri blitt en kristen. Ingen i min familie har noensinne vært det. Jeg ville ha forrådt dem hvis jeg ble en kristen.»
«Sjefen min ringer meg klokken seks om morgenen på fridagen min for å beordre meg på jobb, og da må jeg gå.»
«Jeg har aldri snakket om Jesus på jobben, for jeg ønsker ikke å ødelegge harmonien der.»
«Jeg ønsker ikke å be høyt i kirka, for jeg får ikke til å be så fint som de andre.»
Press - til konformitet, til ikke å gjøre feil, til ikke å innrømme svakheter, til å arbeide mer enn de orker - er noe japanerne ofte kjenner sterkt på. Mange skjuler sitt sanne jeg og er opptatt av hvordan andre ser på dem. Når de daglige stressfaktorene legges sammen, kan konsekvensene bli alvorlige: Mentale helseutfordringer, alkoholisme, familieproblemer og endatil selvmord.
I et land der de kristne utgjør en liten minoritet kan trykket i retning av konformitet oppleves som et press til ikke å bli kristen. For de troende kan dette kjennes som et press til å holde troen privat og eventuelle kamper skjult.
I Kristus finner vi nåde, aksept og hvile, men i en presset samfunnssituasjon kan det være vanskelig å tro disse sannhetene, og enda vanskeligere å leve dem ut.
Bønn
> TAKK for japanske troende som vet at Gud, gjennom Jesus, aksepterer dem som de er.
> BE for japanere som kjenner på sterke utslag av stress, at de kan sette sin lit til Kristus og ta imot Hans nåde.
> BE om at kristne japanere får visdom fra Gud til å gi gode svar på sosialt press.
De frivillige i Nms
NAVN: Kristine Nesvåg Berbom
ALDER: 54 år
SIVILSTATUS: Gift, 3 barn
BOSTED: Manglerud i Oslo
TEKST | Martin Eikeland
Fellesskap med den verdensvide kirke
1. HVILKE OPPGAVER HAR DU I NMS, OG HVORFOR ER DU ENGASJERT I DETTE ARBEIDET?
Jeg sitter i områdeutvalget for NMS i Oslo og gleder meg til å bli bedre kjent med arbeidet. Jeg har allerede hatt kontakt med flere misjonsforeninger – og det er inspirerende å høre om engasjementet, fellesskapet og trofastheten som preger dem. I tillegg leder jeg internasjonalt utvalg i Manglerud menighet. Vi har en misjonsavtale med NMS og støtter arbeidet i Midtøsten.
2. HVORFOR ER DU ENGASJERT I NMS?
Mine foreldre, Inger og Jostein Nesvåg, var misjonærer i SørAfrika, og jeg er født der. Dette har satt spor i meg. Jeg har med meg et sterkt ønske om rettferdighet og en tro på at alle mennesker har lik verdi, uansett bakgrunn og livserfaring.
Da jeg kom til Norge ble NMS et viktig fellesskap for meg For meg handler misjon om fellesskap i en verdensvid kirke – der vi både gleder oss og lider sammen, som ett legeme.
3. HVA BØR NMS SATSE PÅ FRAMOVER?
Jeg tror nøkkelen ligger i holdningsarbeid: Å møte mennesker med respekt, stå opp mot urett der andre tier og våge å være gode samaritaner. I en urolig verden trenger vi å bygge broer og fremme forståelse mellom mennesker. NMS kan være en viktig stemme for fred, rettferdighet og tro som forener.
Å satse på barn og unge er viktig for å få til visjonen. Nye generasjoner må vokse opp og oppleve at de er viktige og at vi trenger dem for å forandre verden. Jeg håper vi fortsetter å styrke fellesskapet på tvers av landegrenser – slik at vi viser i praksis at vi er en del av én verdensvid kirke, der vi deler både gleder og sorger.
VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER
Ser fram til generalforsamlingen
I Lillian Langås sin egen treårsplan har alltid generalforsamlingen i NMS fast plass. De årene det er generalforsamling, er dette årets høydepunkt.
TEKST OG FOTO | Martin Eikeland
– Det er når hele NMS-familien samles at jeg virkelig får se størrelsen og betydningen av det arbeidet vi driver i foreningene. For meg er disse storsamlingene selve juvelen i NMS, sier 79-åringen.
Vi treffer generalforsamlingsentusiasten på gjenbruksbutikken til NMS i Kristiansand. Her har Lillian faste arbeidsoppgaver. Blant varene hun selger her, er det både enkelt porselen og rimelige koppesett. Men for henne er generalforsamlingen i NMS selve arvesølvet.
– Jeg ble engasjert i NMS da jeg var kristenruss i Arendal. Da reiste vi på turné sammen med NMSmisjonærer. Siden den gang har jeg vært med i mindre sammenhenger, men har alltid likt å reise dit mange NMS-folk er samlet. I tidligere tider var kretsmøtene slike samlinger, men de siste årene har jo generalforsamlingene vært i særklasse, sier Lillian, som har fast reisefølge på turene til NMS-samlingene; ektemannen Tor Svein Langås. Sammen er de fast inventar når NMS-folk samles.
MAMMA GRÅTER
Lillian og Tor Svein har fire barn sammen. Helt fra barna var små, har de vært innforstått med at når det er generalforsamling i NMS, så reiser mamma og pappa dit.
– En gang, de barna var små, la vi planer om å reise på generalforsamlingen i Tromsø. Da var det en av guttene som var ganske negativ, for i Tromsø var det hverken dyrepark, badeland eller andre
aktivitetstilbud som passet for barn. Men da grep storesøsteren inn og forklarte for broren: «Når mamma reiser til generalforsamlingen i NMS, strigråter hun alltid når flaggene fra alle misjonslandene bæres
inn. Mamma vil ha det med seg, skjønner du», forteller Lillian smilende og medgir at datteren hadde ganske rett i sin beskrivelse av hva som var viktig for mora.
– For meg er noe av det viktigste å se de internasjonale gjestene. Når de kommer inn i salen, ja, da forstår jeg litt av hvor stort det arbeidet vi er med i faktisk er.
KAFÉLIVET
Selv om Lillian er opptatt av hvilken retning NMS beveger seg i, reiser hun ikke først og fremst på generalforsamlingene for å delta i forhandlingene. For henne er praten med de mange NMS-folkene, kjente som ukjente, det viktigste.
– Jeg elsker praten rundt de små bordene, enten under måltidene eller mellom møtene. Kafélivet er en viktig del av generalforsamlingen. Slik kommer det helt sikkert til å bli i Bergen i 2026 også.
Sommeren 2026 skal Lillian og Tor Svein feire felles 80-årsdag. I den anledning har de invitert med barn, svigerbarn og barnebarn til en fellestur til Danmark. For de yngre delene av familien passet det best at denne turen var i andre halvdel av juni. Men et slikt tidspunkt kolliderer med generalforsamlingen i Bergen 26. – 29. juni. – Dette er jo barna klar over. De er også klar over at det er helt utelukket at foreldrene ikke reiser til generalforsamlingen. Derfor la en av sønnene våre opp en alternativ plan: Han ville kjøre oss til flyplassen i Ålborg. Derfra kunne vi fly til Bergen. På den måten fikk vi med oss både generalforsamling og familieferie. Det er mulig vi velger en annen løsning, men denne diskusjonen forteller helt tydelig at barna våre vet hva som er viktig for mamma og pappa, humrer Lillian. I år får forresten Lillian full dose med NMS-storsamling. I forkant av generalforsamlingen har nemlig NMS Gjenbruk butikkledersamling på samme hotell. I egenskap av å være medlem av valgkomiteen må hun også være med her.
Misjonstidende 06/2025 17
ARVESØLVET: For Lillian Langås er generalforsamlingen i NMS selve arvesølvet for en misjonsvenn.
NMS Sommerfest & Generalforsamling Bergen, 25. til 28. juni 2026
Velkommen til innholdsrike og inspirerende dager! På Scandic Hotel Flesland samles vi til fellesskap, tro og engasjement, med rom for både refleksjon, feiring og fornyelse. Vi gleder oss til god forkynnelse som utfordrer og oppmuntrer, spennende seminarer som åpner blikket for verden, og møter og forhandlinger der NMS sin strategi for de neste årene skal planlegges. Du får også med deg flotte konserter, både på Flesland og i Bergen sentrum.
Dette blir en sommerfest og et viktig møtepunkt for hele misjonsfamilien. Kom, bli med – vi gleder oss til å se deg i Bergen!
KONSERTER
GRIEGHALLEN
FREDAG 26. JUNI KL 20:00
Da SKRUK reiste til Madagaskar påsken 2024, ble møtet med det gassiske militærkoret Lova mer enn bare et musikalsk samarbeid – det ble et vennskap og en bønn om fred på tvers av språk og kulturer. Frukten av dette møtet ble albumet «Ei felles bøn om fred», utgitt i 2025. Nå møtes de igjen –på scenen i Grieghallen sammen med Sjøforsvarets musikkorps.
GARNESS PÅ HOTELLET
LØRDAG 27. JUNI KL 22:00
Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad, kjent som duoen GARNESS, inviterer til en musikalsk kveld fylt med nærhet, rytme og sjel. Det blir også anledning til å stemme i på noen kjære salmer, slik bare GARNESS kan formidle dem.
SEMINARER
Her kan du høre misjonærer fortelle om sin tjeneste, få glimt fra misjonshistorien og bli oppdatert på NMS sitt arbeid verden over. Du kan også lære mer om hvordan satsingen «Use Your Talents» skaper endring og håp i kirker og lokalsamfunn.
Det blir også kreative seminarer; omsøm og gjenbruk, japansk papirbretting (origami) og generalforsamlingens eget prosjektkor.
BYVANDRINGER, MUSEUMSBESØK OG TUR
Den ene vandringen tar deg med gjennom Bergens kirke- og misjonshistorie, mens den andre følger Hans Nielsen Hauges fotspor. Det blir også besøk på Lepramuseet. Lørdag går turen med guidet busstur til Lysekloster.
BØNN
En egen bønnekomité forbereder NMS sommerfest og generalforsamling i bønn. Det vil også bli morgenbønn under stevnet.
BARN OG UNGE
Bare elleve minutter fra hotellet, venter et unikt ungdomsopplegg – nær sjøen, med egen strandlinje, naust og båt! Her blir det fellesskap, musikk, aktiviteter og gode samtaler. For barn 3–12 år blir det et variert barneprogram på hotellet og for de aller minste, 0-3 år, barnepark, der lek og omsorg står i sentrum.
Åpner 1. desember 2025
www.nms.no/gf
STEVNEHOTELL: SCANDIC FLESLAND
AIRPORT
Hotellet ligger bare fem minutters spasertur fra Flesland og Bybanen som tar deg direkte til Bergen sentrum. For deg som kommer med bil, er det gode parkeringsmuligheter både i hotellets kjeller og i nærområdet.
FORHANDLINGER OG VALG
Torsdag og fredag er avsatt til forhandlinger og behandling av saker. De som i henhold til NMS sine grunnregler har tale-, forslags- og stemmerett under forhandlingene er: Betalende medlemmer i NMS og NMSU (født i 2011 eller tidligere)
• Én delegat fra hver misjonsforening
• Én delegat fra hver samarbeidsmenighet
Én delegat fra hver gjenbruksbutikk Én representant fra NMSU, valgt av NMSU sitt landsstyre
I tillegg har følgende grupper tale- og forslagsrett (jf. vedtektene §3):
• Tre representanter fra Medarbeiderforeningen (MAF) Generalsekretær, eller en leder som får dette delegert av generalsekretær
For å kunne benytte de formelle rettighetene under forhandlingene, må påmelding være registrert innen 11. juni 2026 kl. 12.00.
Det blir mer stoff om generalforsamlingen også i de kommende utgavene av Misjonstidende, så følg med!
PROGRAM
Torsdag
• Åpningsmøte: KOM, BLI MED! Taler: Generalsekretær Helge S. Gaard.
• Bibeltime: BLI i meg. Taler: Misjonær i Frankrike Mary Rakotovao
• Lunsj
• Forhandlinger, seminar og byvandringer
Middag i Bergen (alle velger selv et sted å spise)
• EI FELLES BØN OM FRED. Fredskonsert i Grieghallen kl. 20:00 Med SKRUK, en gruppe fra LOVA og Sjøforsvarets musikkorps.
Lørdag
• Morgensamling for store og små med NMSU
• Bibeltime: Jeg er MED dere alle dager. Taler: Kidist Bahru fra Etiopia. Lunsj
• Seminarer og tur
• Middag
• Kveldsmøte: MEDVANDRING I MALI. Misjonær Frode Brügger Sæthre.
• Konsert på hotellet med GARNESS
Søndag
• Festgudstjeneste på hotellet kl 11:00. Et godt tre bærer god frukt. Liturg: Biskop Ragnhild Jepsen. Predikant: Varunaj Churnai fra Thailand.
GARNESS
BÅRD EIRIK HALLESBY NORHEIM
Gjenbruksauksjon i Egersund
– Mykje folk og god stemning, og me fekk veldig gode prisar på mange av objekta. Dette var utruleg kjekt! Akkurat slik det skal vere på NMS Gjenbruk, smiler Øyvind Arnestad Nilsen.
42-åringen begynte som frivillig hos NMS Gjenbruk Egersund for rundt eit halvt år sidan.
– Eg har samla på gamle, fine ting sidan eg var sju, og som 14-åring arrangerte eg min første auksjon, fortel han.
OVER SNITTET BRA
Dermed måtte det bli auksjon i butikken i Egersund. Laurdag 18. oktober var dagen, og det er, så vidt dei veit, første gong i historia at det har blitt arrangert auksjon i regi av NMS Gjenbruk.
– Me har valt ut rundt 50 fantastiske objekt som skal auksjonerast ut her i dag. Eg vil
seie at varene her er over snittet bra, ivrar han, og held fram:
– Me får ofte inn veldig fine varer i butikken, både retrovarer, samleobjekt og antikvitetar. Nå har me samla fine varer i eit halvt år som skal under hammaren.
GIR TILBAKE
Butikken i Egersund går godt. Styreleiar Åse Kjosavik Gudmestad seier at dei har hatt ei stigande kurve dei siste åra og at 2025 ser ut til å bli nok eit rekordår. Dei er veldig takknemlege for alle som både gir varer og som handlar hos dei.
– Så nå ville vi gi litt tilbake, seier ho.
Misjonstidende 06/2025 20
AUKSJONARIUS: Øyvind Arnestad Nilsen saman med nokre av varene som skal under hammaren på auksjonen.
TEKST OG FOTO | Siv H. Undheim
– Ja, det er jo kundane og gjevarane som gjer at me kan drive butikken, og når ting går bra, så likar me i Egersund å markere det med fest. Dette skal vere ei oppleving for kundane våre, skyt Øyvind inn.
«GRØN FEST»
– Me har valt å kalle det «grøn fest», der fokuset er glede og miljø. Me ønsker at butikken skal vere ein god stad å vere, både for kundar og frivillige. Litt av essensen med NMS Gjenbruk er at det er kjekt å gå
i butikkane. Kundane kan finne noko ein likar, og som ein kan kjøpe til ein rimeleg pris. Dermed får kunden ei god oppleving, og me frivillige kan glede oss saman med kunden.
– Det same tenker me om auksjonen. Her er det veldig mange fine varer, med god kvalitet og utan minstepris, så her kan folk gjere eit kjempekupp, ivrar han.
HALLELUJA!
Og fest blei det. Butikken blei fylt opp med
folk i alle aldrar som ville vere med på happeningen. Då auksjonariusen ønska velkommen klokka 12.00 var det mellom 100 og 200 personar i lokalet.
Øyvind delte raust både av kunnskap og historier om varene, i tillegg til morosame kommentarar undervegs.
– Når me rundar tusen utbryt me eit «halleluja!» seier han midt inne i ein budrunde, til humring frå publikum. Han klarte også å auksjonere bort ein tom berepose til 100 kroner, for som han sa: – Det er alltid nokon som meiner dei har alt og ikkje treng meir. Men her kan de få ein tom pose som de kan ta med heim og fylle med noko av alt de har. Så kan de levere den til oss på NMS Gjenbruk. Det blir vinn-vinn, det går jo til ei god sak!
Og på ein fest i NMS-regi høyrer det sjølvsagt med kaffi og kaker, for anledninga gratis til alle som ville ha.
SAMANSVEISANDE
– Eg har alltid gått i NMS Gjenbruk sine butikkar og kikka etter skattar. Nå står eg her som frivillig, og det er altså så gildt! seier barne- og ungdomsarbeidaren, som også har eit eige museum med antikvitetar heime på Helleland.
Han fortel at arbeidet fram til auksjonen har vore veldig samansveisande for dei frivillige. Det å jobbe saman mot dette målet, vere i lag og ha det sosialt og kjekt, har gitt dei mykje glede.
Totalt fekk dei inn nesten 30 000 kroner på auksjonen, eit resultat både butikkleiaren og auksjonariusen var strålande nøgde med. – Dette var kjekt, så mange folk, og slik som dei bydde! Alle varene blei selde. Me var spente på korleis arrangementet skulle bli motteke, med dette var over all forventning, smiler Åse, som var sekretær under auksjonen.
– Ja, dette var ei kjempeoppleving! Eg har kasta både hatt og frakk og har nesten ikkje ord, stråler Øyvind.
Det kan virke som det ikkje blir siste gong med auksjon på dei to.
PS: Dagens dyraste objekt var eit gamalt røykebord, med tre piper og askebeger, som gjekk for 2200 kroner. I tillegg gjekk ein sjeldan te-boks frå Egersund Fayancefabrik for 2000 kroner.
NØGDE: Auksjonarius Øyvind Arnestad Nilsen og styreleiar Åse Gudmestad var veldig nøgde med dagen.
STOR INTERESSE: Mange tok turen innom butikken i Egersund denne dagen. Auksjonariusen kan skimtast med hatten til høgre i bilete.
Nytt samarbeid for NMS Gjenbruk
I haust tok Roman Reindal, driftsansvarleg og campusleiar ved
VID Stavanger, kontakt med NMS Gjenbruk, fordi han syntest at berekraft og gjenbruk måtte få ein tydelegare plass på høgskulen.
TEKST OG FOTO | Siv H. Undheim
VID Stavanger held til i same bygg som NMS sitt hovudkontor i Stavanger. Her er det utdanningar som vernepleie, ergoterapi og sosial berekraft, i tillegg til teologi. Dette er tidlegare Misjonshøgskolen.
– Det ligg i strategien til VID at vi skal vere berekraftige, men kva inneber det? Vi har
hatt behov for å visualisere det med noko konkret. Eg tenkte at fine, gamle møbler er mykje meir enn «berre» gjenbruk av møbler, det har også ein sosial effekt og skapar hyggelege møtestader. Det passar også inn i eit av studia våre, som heiter «sosial berekraft», meiner han.
– For meg er berekraft tett knytt til
gjenbruk. Biblioteket hos oss har preg av det, men elles er det lite, og det har eg sakna, seier han.
Roman kontakta derfor dagleg leiar i NMS Gjenbruk, Siri Lindtveit, med spørsmål om eit samarbeid.
NØGD: Roman Reindal er campusleiar og driftsansvarleg på VID Stavanger.
STUDENTROM OG ARRANGEMENT
Kontakten resulterte i to konkrete tiltak. Det eine er at tilsette i NMS Gjenbruk har innreia eit rom på høgskulen med varer frå butikkane. Tanken er at rommet skal få eit gjenbruksvenleg og inviterande namn og vere til fri bruk for studentane. Det andre tiltaket er at NMS Gjenbruk blir veldig synleg på VID Stavanger sitt berekraftsarrangement.
– Dei ulike campusane til VID skal ha berekraftsarrangement, som dei står nokså fritt til å fylle med det dei sjølv ønsker. Her i Stavanger arrangerte vi berekraftsveke frå 3.-6. november og har valt å fokusere på gjenbruk. Vi skal fylle foajeen med kledestativ frå NMS Gjenbruk, og frivillige frå butikkane i Stavanger-området kjem og sel klede desse dagane, smiler campusleiaren.
MANGE FLUGER I EIN SMEKK
– Kvifor ønska de å samarbeide med nettopp NMS Gjenbruk? Det finst jo mange andre gjenbruksaktørar.
– Vi er ein studiestad som har kyrkjelege grunnverdiar, og NMS er derfor ein naturleg samarbeidspartnar. Med eit slikt samarbeid kan vi få betre og nærare kontakt med NMS og særleg NMS Gjenbruk, ivrar han.
Og sidan VID og NMS deler bygg, var det veldig nærliggande at NMS Gjenbruk får vere synlege her på høgskulen er, synest han. – Eg ønsker at studentane skal ha det bra her på campus. Eg vil bidra ved å legge til rette for aktivitetar og fellesskap. Det er viktig. Rommet som NMS Gjenbruk no har innreia har vi slitt med å få studentane til å bruke før, og derfor tenkte eg at vi kunne slå fleire fluger i ein smekk.
Nå er rommet blitt heimekoseleg og innbydande, og studentane tok det i bruk med det same det stod klart.
KJENT I STUDENTMILJØ
Det er Katrine Pensgård, marknadsansvarleg i NMS Gjenbruk, som har hatt ansvar for prosjektet. Ho og kollegaane har funne fine møblar og teppe i gjenbruksbutikkane til å innreie rommet med, i tillegg til klede, bøker og garnnøste som er til sals. Møblane er derimot fast utstilling.
Dessutan har dei samla inn klede i butikkane som vart selde under berekraftsveka.
– Vi gler oss til å sjå responsen frå studentane og synest det er eit spennande samarbeid. Det er viktig å få NMS Gjenbruk kjent i studentmiljø, for mange studentar er veldig opptekne av gjenbruk. Her har vi anledning til å vise fram fine varer, samt fortelje litt både om korleis vi driv og kvifor NMS driv gjenbruksbutikkar, smiler ho, og poengterer at dei er glade for at Roman kontakta nettopp dei når han tenkte på gjenbruk.
VIKTIG
Campusleiaren fortel at han også kjenner NMS Gjenbruk fordi svigerfaren er ivrig frivillig hos NMS Gjenbruk Hillevåg.
– NMS Gjenbruk handlar om så mykje meir enn gjenbruk. Eg ser jo kor mykje butikken betyr for svigerfar, seier han.
HØGSKOLEN VID
• Grunnlagt i 2016 (fusjon av tidlegare høgskolar)
• Nesten 6000 studentar og 600 tilsette
• Har campusar i Oslo, Bergen og Stavanger, men har også utdanningstilbod i Tromsø, Sandvika og Sandnessjøen
GANNTURENE 2026
19. juni til 1. juli 2026 - Cruise til Nordkapp
Verdens vakreste sjøreise- det mener i alle fall vi. Den norske kysten fra Stavanger til Nordkapp og tilbake igjen. Destinasjoner som Tromsø, Trollfjorden, Åndalsnes, Alta og Honningsvåg.
Cruiseteam:
Synnøve Aanensen og Morten Samuelsen
Prosten i Jæren - Lars Sigurd Tjelle med flere
Priser fra 27 990,per person i dobbel lugar.
Få plasser igjen
Om bord blir det andakter, foredrag, fine måltider og mye god musikk. I hver havn tilbyr vi varierte utflukter.
Bestilling og mer informasjon: gann.no/cruise gannturene@gann.no
51 85 48 70
4. juli til 10. juli 2026 - Cruise til Hebridene Bli med til Ytre Hebridene. Vi skal til Stornoway på øya Harris vest for Skottland, med sin spennende natur, utallige sauer og vennlige innbyggere. Vi besøker i tillegg Scrabster og Ullapool i Skottland og Kirkwall på Orknøyene.
Cruiseteam:
Per Arne Dahl Aina Økland Schøld og Aril Schøld med flere
Priser fra 18 490,per person i dobbel lugar.
og misjon siden 1919
TEMA |
Musikkens betydning
Midt i Bangkoks travle bybilde ligger Klong Toey – Thailands største slumområde – et hjem for 5,5 millioner mennesker. Her lever familier – mange uten tilgang på grunnleggende utdanning, trygghet eller håp om en bedre fremtid. Overbefolkning, fattigdom, narkotikamisbruk og manglende skolegang preger hverdagen, spesielt for barn og unge. Og midt oppi dette er: Music for life.
Foto: Andrea Zanenga
Music for Life i slummen i Bangkok
– Skolen er viktig. De fleste barna får en ny sjanse i livet her. Vi ser at de får bedre fokus etter å ha drevet med musikk, og de får også nytt fellesskap og nye venner.
TEKST | Malene Bjørgås Tellefsen / Siv H. Undheim
Det sier Pranee Imm, daglig leder ved musikkskolen i slummen i Bangkok. Hun og mannen Chanda Saiyotha, som er prest i Immanuel menighet, forteller her om arbeidet ved skolen:
STOR INSPIRASJON
Pranee begynte å jobbe ved musikkskolen i 2018. Det var NMS-misjonær Solveig Johannessen som spurte henne om hun kunne hjelpe til med søknaden om å gjør musikkskolen om til en stiftelse. – Jeg kan ikke spille, men jeg kan være sekretær, sa jeg, forteller hun. – Jeg var den første i min familie som tok en universitetsgrad. Jeg studerte media i tre år, så kom jeg til ELCTs hovedkontor og fikk jobb der, og etter noen år fikk jeg stipend til å ta en mastergrad i bibelstudier med hovedvekt på kristen utdanning. Jeg studerte i to år, og deretter begynte jeg å undervise studentene ved bibelskolen. Dette gjorde jeg i 18 år, frem til 2018. Hun er veldig imponert over arbeidet Solveig gjorde med musikkskolen og barna der.
– Solveig inspirerer meg fortsatt til å jobbe for barna, fordi hun elsket det så høyt og brydde seg så mye.
SLUMPASTOREN
Det er Immanuel kirke som driver musikkskolen. Chanda forteller at menigheten har rundt 60 medlemmer og at omtrent 45 kommer til gudstjenestene. Akkurat nå er det som en internasjonal kirke, der de har folk blant annet fra Pakistan, Filippinene og Norge.
– Kirka er som et andre hjem for folk i slumområdet. Siden hjemmene deres er veldig små og ikke alltid så trygge, kan de komme hit hver dag. Jeg bor i denne bygningen, og jeg elsker kirka. Jeg har forpliktet meg og ønsker å være pastor i bare én kirke. Noen kaller meg “slumpastoren”. Jeg går til slummen hver uke, og folk der kjenner meg, forteller han. Immanuel kirke befinner seg midt mellom et rikt og et fattig område.
– Etter hvert begynte vi å jobbe med barn, som Lovsangshjemmet barnehage. Vi hadde også ettermiddagsaktiviteter for barna, der
vi holdt på med datamaskiner, leksehjelp, kunst og musikk. Vi så at barna vokste opp, fullførte utdanningen sin og fikk en fremtid, sier Chanda.
MUSIC FOR LIFE
Musikkskolen startet da Solveig og Dag Johannessen kom til Thailand som misjonærer for NMS. Solveig begynte å undervise barn i thailandske instrumenter. Men etter tre-fire år så hun at de trengte andre utfordringer.
– Solveig begynte å lære barna å spille fiolin og cello. Hun hadde mye tålmodighet med dem. Hun dro til og med hjem for å hente dem til musikkskolen. Alle hadde hørt om prosjektet vårt, sier presten.
Da Solveig og Dag måtte reise tilbake til Norge på grunn av helseproblemer, fortsatte musikkskolen og Music for Life Foundation å eksistere og har blitt et selvstendig prosjekt.
ORKESTER: I dag driver musikkskolen tre orkester.
Foto: Maria Indrøy Risanger
MUSIC FOR LIFE: Pranee og Chanda ved lokalene til musikkskolen.
Foto: Margrethe Reve Brandsæter
SLUMPASTOREN: Chanda Saiyotha er prest i Immanuel menighet.
Foto: Maria Indrøy Risanger
OM MUSIC FOR LIFE
Det er 25 år siden NMSutsendingene Solveig og Dag Johannessen startet arbeidet med musikkskolen i Bangkok. Solveig, med utdanning innen musikk og pedagogikk, startet med et par fioliner og tilbød spilletimer til barna i området. På det meste hadde hun opp mot 120 elever i uken. I dag er det 60-70 elever og tre orkester.
Følg gjerne arbeidet på Facebook. Søk opp Immanuel Orchestra - Music for Life Foundation
OM OMRÅDET MUSIKKSKOLEN LIGGER I:
Midt i Bangkoks travle bybilde ligger Thailands største slumområde, Klong Toey. Det er hjem for 5,5 millioner mennesker, tettpakket på et område på kun 12 kvadratkilometer. Det vil si 2 kvadratmeter per person. Her lever familier under svært krevende forhold, mange uten tilgang til grunnleggende utdanning, trygghet eller håp om en bedre fremtid. Overbefolkning, fattigdom, narkotikamisbruk og manglende skolegang preger hverdagen, spesielt for barn og unge.
fordi de er så talentfulle, sier Pranee, og forklarer videre at elever fra Music for Life får stipend for å studere ved universitetet. Som en måte å gi tilbake på, kommer disse studentene tilbake etter endt utdanning for å undervise barna, og de bruker nå læreplanen fra universitetet i undervisningen.
– Studentene som får stipend, studerer i tre år. Imens kommer de hver lørdag for å undervise barna, og når de er ferdige jobber de som fulltidslærere i to år. Vi støtter dem med rundt 50 000 baht, rundt 15 200 kroner, i året, noe som er en ganske stor sum for dem.
Det starter rundt 15 nye barn på skolen hvert år, og årlig er det rundt 60-70 elever på skolen.
– Fullfører de fleste elevene helt til videregående?
– Gud startet denne tjenesten, det er mye potensial i Music for Life, smiler han.
KOMMER TILBAKE
Han og kona forteller at Music for Life er den eneste musikkskolen i Thailand for klassisk musikk som er gratis, og at kurs i klassisk musikk vanligvis er veldig dyre.
– Flere spør etter barna fra Music for Life,
– Noen slutter fordi de ikke liker å spille, eller fordi de vil bli noe annet og må fokusere på det. Men noen går hele veien med musikken, sier den daglige lederen.
SKOLEN ER VIKTIG
– Slumområdet er et vanskelig samfunn, og med musikkskolen så får de fleste av barna en ny sjanse i livet. De får bedre fokus, et
nytt fellesskap og nye venner, smiler Pranee. Hun sier at foreldrene er veldig glade for at barna deres kan komme inn i et nytt miljø som er tryggere og har bedre verdier. De får også en mulighet til å lære om andre kulturer og får et utvidet perspektiv.
– Her får de ikke bare lære musikk, men også disiplin og ansvar. Skolen gir barna mange muligheter. De får spille musikk på offentlige skoler i slummen, og foreldrene er veldig stolte av dem. I tillegg har vi en Japan-turné, så musikken kan ta dem til utlandet. Det kan være første gang de reiser utenlands, og mange tror de aldri vil få den muligheten, så det er en stor ting for dem.
UTFORDRENDE MED FINANSIERING
Den største utfordringen er finansieringen, og de ser stadig etter mer stabile inntekter. Ikke bare fra folk som kommer på besøk og gir én gang, men en offisiell partner.
– Før covid ga mange mennesker penger, og vi kunne få inn rundt tre millioner baht, (rundt 915 000 kroner), i året. Etter covid har det vært vanskelig! Men vi får støtte fra havnemyndighetene, og vi har noen rike personer som støtter oss med stipend, forteller Pranee.
– Orkesteret spiller noen ganger på
TILBAKE: Nå studerer Kok musikk og underviser barna på musikkskolen. Alle foto: Music for Life
MUSIKKLIV: Musikkskolen i slummen ga Fawn en karriere innen musikk.
arrangement og får honorar som går til skolen. Men det er ikke en god måte å finansiere på. Konserter skal ikke være hovedfunksjonen til barna. Vi startet ikke skolen for pengene, men for menneskene. Vi ønsker å oppmuntre dem og hjelpe dem til et godt liv. Hvis vi har for mange konserter, kan det bli mer fokus på penger enn på mennesker. I tillegg tar spillejobber mye tid, og vi får lite inn i forhold til tiden vi bruker, mener hun.
TRE ORKESTER
Per nå har de tre orkester med elever som spiller. Dessuten har de fire fulltidslærere, én deltidslærer og to frivillige som underviser hver lørdag. Alle lærerne er tidligere elever.
– Hvilke planer og håp har dere for fremtiden til musikkskolen?
– Jeg håper at Music for Life i fremtiden blir både økonomisk bærekraftig og stabil med tanke på rekruttering. Jeg håper at elevene våre kan utvikle flere musikalske ferdigheter, og at musikken kan hjelpe dem i livet fremover. Jeg håper også at elevene vil få et hjerte for de yngre barna, smiler Pranee.
– Jeg tror at tjenesten tilhører Gud.
Ønsker NMS med på laget
TEKST | Anne Storstein Haug
NMS har ikke støttet musikkskolen økonomisk tidligere, men har støttet den gjennom lønn til NMS-misjonærene Dag og Solveig Johannessen som startet opp dette arbeidet, og Solveig som i alle år jobbet i musikkskolen. I de siste årene har NMS støttet musikkskolen gjennom at Dag har vært volontør et par ganger i året. Dag har nå fått jobb i Trondheim og har ikke mulighet til å være frivillig i musikkskolen lenger. Da er det fint for NMS å kunne bidra på en annen måte, og nå er det et økonomisk bidrag de ber oss om. Under kommer musikkskolen sitt svar på hvorfor de nå, etter så mange år, søker NMS om økonomisk støtte (NMS vil gi en støtte på mindre enn 20 prosent av det totale budsjettet for musikkskolen for 2026):
“Dersom NMS kan bidra med noen av driftskostnadene, vil det redusere presset på elevene og samtidig være med på å sikre kvalitet i både undervisning og aktiviteter, ved å gi stiftelsen mer stabile og forutsigbare økonomiske rammer.
Ved å bli en mer "offisiell" samarbeidspartner og sponsor, kan NMS ikke bare bidra til driften, men også påvirke livene til barn og unge gjennom musikk – på en bærekraftig og meningsfull måte.”
slummen
MULIGHET: Å gå på musikkskolen i slummen i Bangkok, kan forandre livet. Tawan følger oppmerksomt med.
THAILAND-MISJONÆR: Anne Storstein Haug. Foto: Helene Reite Uglem
Gi barn i Bangkoks slum en trygg fremtid!
Musikken gir Anan trygghet og mot –midt i Bangkoks slum.
Foto: Immanuel Musikkskole
Vil du redde Anan fra et liv i rus og håpløshet?
Musikkskolen i slummen gir barn trygghet.
I Klong Toey, Bangkoks største slum, vokser barn opp omgitt av fattigdom, vold og rus. Men midt i alt dette finnes et lite mirakel: musikkskolen ved Immanuelkirken. Her får barn som Anan ny tro på fremtiden.
Anan (9) bor sammen med moren, bestemoren, storesøsteren og et søskenbarn i Bangkoks største slum. Nabolaget hans er preget av rus og kriminalitet. For mange barn i Klong Toey starter livet i bakgater – og ender der også. Men for Anan ble det annerledes.
En dag fikk han plass på musikkskolen som drives av Immanuel kirke – vår samarbeidspartner i Thailand. Der ble han tatt imot med varme og fikk lære å spille fiolin.
– Jeg ser at musikkskolen har gitt barnebarnet mitt selvtillit og trygghet, sier bestemoren til Anan med stolthet i stemmen.
– Nå vil jeg gjøre alt jeg kan for at han skal lykkes på skolen!
Når Anan kommer fra skolen hjelper han bestemoren med å selge mat fra den lille matboden hun driver. Så drar han videre til musikkskolen. Han kommer alltid presis til spilletimene, og er flink til å øve. Fiolinen har forandret livet hans.
VIL DU GI EN GAVE SLIK AT ANAN OG BARN SOM HAN KAN FÅ ET NYTT LIV GJENNOM MUSIKKEN?
til 797187 eller bruk giroen som følger bladet.
PS: Takk for at du ber og gir Håpet videre denne jula!
Navnet til gutten i denne fortellingen er endret av hensyn til personvern.
Gavene går til Immanuel musikkskole og annet arbeid for barn og ungdom i Thailand.
Håpet i musikken
– For lokalsamfunnet er orkesteret håp. Når folk ser barna opptre med glede og dyktighet, blir de minnet om at gode ting kan vokse frem uansett bakgrunn, så lenge kjærlighet og muligheter er til stede.
Det sier Krit Niramittham, dirigenten i Immanuel orkester i slummen i Bangkok. Han er fra Thailand, er pianist, dirigent, musikkpedagog og teolog, med doktorgrad i musikkpedagogikk. Krit har samarbeidet med musikkskolen siden 2020, og i 2024 ble han offisielt orkesterets kunstneriske leder.
– Musikk har alltid vært min lidenskap. Ikke bare å fremføre den, men også å hjelpe andre med å oppdage dens skjønnhet. Jeg elsker å spille piano, undervise i musikk, dirigere og finne måter musikk kan bidra til å forandre menneskers liv på, sier han.
ET ANDRE HJEM
– Hva betyr orkesteret for elevene, tror du?
mye mer enn en musikkgruppe. Det er deres andre hjem. Mange av dem kommer fra utfordrende bakgrunner, og orkesteret gir dem et trygt og støttende miljø hvor de kan vokse, få venner og oppdage sitt potensial. Gjennom musikken lærer de disiplin, samarbeid og utholdenhet, verdier som strekker seg langt utover scenen, forteller han. – Orkesteret gir elevene en følelse av mening og tilhørighet. Det hjelper dem til å se at innsatsen deres betyr noe og at skjønnhet kan vokse fram selv under vanskelige forhold.
TEKST | Siv H. Undheim
– For mange av våre elever er orkesteret
Dirigenten mener at gjennom å lage musikk, dele liv, møte utfordringer og feire seire sammen vokser de, ikke bare som musikere, men også som mennesker og får økt selvtillit, karakter og medfølelse.
KALL: Dirigent Krit Niramittham opplever jobben i Immanuel orkester som et kall. Foto: Music For Life
OPPTRER MYE
Hvert år har de minst to eller tre større konserter. I tillegg har de noen mindre opptredener gjennom sesongen, så gjennomsnittlig opptrer de minst én gang i måneden. Orkesteret samarbeider også med universiteter, skoler, kirker og organisasjoner i lokalsamfunnet, noe som gir elevene mulighet til å opptre i ulike sammenhenger og dele musikken sin med forskjellig publikum.
– I de senere årene har vi også hatt æren av å opptre internasjonalt, som under vår turné i Japan. Det var en minneverdig kulturell utvekslingsopplevelse for alle involverte, smiler Krit.
HANDLER OM Å BYGGE MENNESKER
– Hva er det som gjør at du vil jobbe med orkesteret?
– Jeg tror at musikk kan forandre liv. Disse unge menneskene trenger mer enn bare undervisning; de trenger mentorer, håp og en følelse av mening. Dette arbeidet handler ikke bare om å bygge et orkester, det handler også om å bygge mennesker. Her kan jeg kombinere min kjærlighet for musikk, utdanning og tro, sier han, og forteller at han ble introdusert for Immanuel Orchestra av Jonathan Mann, den tidligere kunstneriske lederen for orkesteret og Krit sin viktigste mentor i dirigering. Mann inviterte til et samarbeid om et prosjekt for noen år siden. – Jeg ble dypt rørt av elevene og lærernes engasjement og potensial.
Etter dette ble han invitert til å fortsette som leder for orkesteret, og innså raskt at dette var mer enn en profesjonell mulighet. – Det var et kall, både som musiker og som kristen. Musikk er språket Gud har gitt meg for å tjene andre, og gjennom dette orkesteret kan jeg bruke denne gaven til å bringe lys, oppmuntring og forvandling til neste generasjon. Siden da har jeg fortsatt som dirigent, og jeg fungerer nå som kunstnerisk leder.
IMMANUEL – GUD MED OSS
– Det har vært en meningsfull reise å se orkesteret vokse. Ikke bare i musikalske ferdigheter, men også i modenhet, samhold
Jeg tror at musikk kan forandre liv. Disse unge menneskene trenger mer enn bare undervisning; de trenger mentorer, håp og en følelse av mening.
Krit Niramittham
og målbevissthet. Samtidig har jeg selv lært utrolig mye. Orkesteret har blitt som en familie for meg. Et fellesskap som stadig minner meg på hvorfor jeg tror på musikkens kraft til å forme liv.
Krit forteller at hver øvelse og konsert er en mulighet til å berøre, formidle verdier og gjenspeile Guds kjærlighet gjennom musikk. Det er både et ansvar og et privilegium, en påminnelse om at musikk virkelig har kraft til å lege, forene og inspirere.
– Det viktigste er at jeg ser Immanuel i dette stedet – Gud med oss. Det er Hans nærvær som bærer dette arbeidet og forvandler det fra å bare handle om å lage musikk til å skape mening. Gjennom hver tone og hvert liv ser jeg Hans hånd i arbeid, smiler dirigenten.
KONSENTRASJON: Elevene i orkesteret får mer enn musikk gjennom å spille.
Foto: Music For Life
Immanuel Orchestra er en del av Music for Life Foundation i Bangkok. Det er et lokalt fellesskapsorkester som hovedsakelig består av unge mennesker, både nybegynnere og mer erfarne musikere, veiledet av dedikerte lærere og mentorer.
Immanuel Orchestra er åpent for barn og unge fra vanskeligstilte familier i Klong Toey-området i slummen i Bangkok. Hver sommer inviterer de til gratis sommermusikkskole. Ved slutten av sommerskolen kan de som ønsker å fortsette, bli medlemmer av orkesteret så lenge de er engasjerte og villige til å utvikle seg.
Musikkens kraft
– Musikk er undervurdert i forhold til kognitive funksjoner. Å fremføre musikk sammen med andre, har en enorm effekt, sier Kim Wigaard.
TEKST | Siv H. Undheim
– Musikk er også en veldig god arena for å skape fellesskap. Det gir en plattform der vi mennesker kan møtes, og vi er jo flokkdyr, ikke sant, fortsetter han.
Kim Wigaard er en kjent person for mange, fra blant annet TV-program som Demenskoret, Stjernekamp og Maskorama. Han er sanger og artist, driver sangskole og dirigerer kor, for å nevne noe.
UNDERVURDERT
– Musikk er fantastisk som terapi. Det demper smerte, angst og depresjon, og å framføre musikk sammen med andre gir oss så mye, ivrer han, og ramser opp glede, læring, samhold, mestring, applaus og anerkjennelse.
Det som også viser seg når man utøver musikk, er at vi opplever å få mer selvtillit og bedre selvfølelse. Vi tar dermed mer
GLEDE: Musikken gjør noe mellom mennesker – også utover det rent musikalske. Foto: Privat
initiativ til samtaler, blir mindre inneslutta og byr mer på oss selv. – Å bruke musikk som behandling har en kjempeeffekt. Ved å synge eller spille sammen blir vi tvunget til å bruke deler av hjernen som en kanskje ikke bruker ellers. Vi må lytte til og samarbeide med andre, språk og hukommelse blir forbedret, og vi må øve disiplin. Musikk gir oss et frirom til å være kreative, og i tillegg får vi økt empati og medfølelse med andre.
– Og når vi går i koret eller spiller sammen med andre, er vi til stede der og da. Vi legger andre utfordringer bort. Det kan være en viktig pause i hverdagens vanskeligheter, sier dirigenten.
FYSISK RESPONS I KROPPEN
Wigaard forklarer at musikk bidrar til at vi frigjør oxytocin, et gledeshormon, i
kroppen. Når vi deler musikk med andre, blir vi rett og slett glade.
– Og når man utøver musikk, må man aktivt lytte til de andre man synger eller spiller med. Dette kalles auditativ lytting, og det fører til stor hjerneaktivitet. Det lyser opp som fyrverkeri i begge hjernehalvdelene og gir en enorm stimulus.
Videre reduseres både blodtrykksnivå og stresshormonet kortisol. Immunforsvaret bedres, i tillegg til at nivået av fibrinogen reduseres. Fibrinogen er viktig for å stoppe blødninger, men dersom vi har for mye av stoffet, kan det føre til at blodet klumper seg og gir blodpropp. Dessuten er musikk stressdempende.
– Musikk har altså en enorm kraft! Det er en av de beste måtene å forebygge helsemessige og kognitive utfordringer på, mener han.
KRAFTFULLT: Kim Wigaard og hans demenskor på NRK viste hva musikken kan bety. Foto: NRK/Julie Naglestad
MUSIKK GIR HÅP
Kanskje ikke alle kan lære å spille et instrument, men alle kan synge. Syng med den stemmen du har, oppfordrer Wigaard, som har en masterutdanning i utøvende sang. – Jeg har dirigert 40-50 kor og snakket med mange om musikk og ulike helseutfordringer, enten det er demens eller andre ting. Veldig mange sier: «Hadde jeg ikke hatt koret, så vet jeg ikke hva jeg hadde gjort». Ved å delta i kor opplever de å ha en plass i samfunnet, smiler han.
– Når du har noen som blir glade for at du kommer på øvelse, som støtter og bakker deg opp, som du skaper noe med og mestrer sammen, det er klart at det gjør noe med deg og gir håp! Og dersom hverdagen er vanskelig å håndtere, kan dette gjøre den litt lettere, fortsetter han og forteller at de opplevde dette når de jobbet med demenskoret.
– Mennesker med demens opplevde å bli hørt, og det gir håp og tro på noe bedre. Vi fikk blant annet politikerne til å endre demensplanen, og det jobbes mye med musikk og demens i kommunene nå, sier artisten, som selv har vært nær pårørende til mennesker med demens.
MENINGSFYLT
– For meg har prosjektet med demenskor gitt meg mening med livet, rett og slett! Å få spille andre gode og bruke musikken og kunnskap om den til å løfte opp og gi mennesker glede og mestring, er utrolig meningsfylt, sier han, før han poengterer: – Musikk gjør enormt mye for livskvaliteten vår. Det er helt åpenbart at vi trenger musikkens kraft når vi vet alt dette.
Musikk er en av de beste måtene å forebygge helsemessige og kognitive utfordringer på.
Kim Wigaard
KONFIRMANTER: Konfirmanttime i Saku høsten 2022 med konfirmanter i alderen 14-53 år.
Det handler om kirkas framtid
Erkebiskopen i den lutherske kirka i Estland (EELK) er tydelig: De unge må nås og finne sin plass i menigheten. I dette arbeidet har prest og mangeårig Estlandmisjonær for NMS, Magne Mølster, fått en nøkkelrolle.
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Mølster avsluttet nylig vikariatet som menighetsprest i Mustamäe i Tallinn og sitter med den rykende ferske stillingsbeskrivelsen foran seg når han snakker med MT. Han er i gang med nye oppgaver, men befinner seg fortsatt i en overgangsfase og står blant annet på trappene til én ukes norgesturné, der han skal besøke flere menigheter med engasjement for Estland.
UNGE VOKSNE
– Fortsatt skal en mindre del av stillingen min være knyttet opp mot NMS og norske menigheter, men ellers er det først og fremst de unge generasjonene her i
Estland, med vekt på unge voksne jeg skal konsentrere meg om, sier han.
I samarbeid med kirkas barne- og ungdomsorganisasjon, LNÜ, og den fagansvarlige for unge i kirka, Mattias Haamer, skal Mølster blant annet være med på å utvikle en plan for arbeidet framover, der unge voksne er en hovedmålgruppe.
– Her skal vi definere hva vi har av arbeid i dag og hva vi trenger å gjøre framover. Erfaringer gjort i Norge og i andre land blir viktige bidrag i planleggingen, sier Mølster, som blant annet har fått i oppgave å se nærmere på hvordan NMSUs Followmekonsept kan overføres til en estisk kontekst.
«TID MED BIBELEN»
Ett konkret tiltak er han, sammen med LNÜ, allerede i gang med: Oppstarten av en bibelsamling under tittelen «Tid med Bibelen» – et weekendbasert tilbud til unge voksne som hadde første samling i begynnelsen av november.
– Dette har NMS allerede gitt midler til. Før korona-pandemien fantes noen liknende samlinger, men så stoppet det opp. Vi har imidlertid tro på dette og er spente på interessen og på hvordan vi kan utvikle konseptet videre, sier Mølster og viser til at den lutherske kirka i Estland har en god kjerne av ungdom å spille på.
Foto: Georg Afanasiadi.
I månedsskiftet september/oktober ble for første gang EELK sitt «Ungdomskirkemøte» avholdt. 42 menigheter sendte hver sin unge delegat i alderen 18-35 år med stemmerett. I tillegg valgte noen av dem å sende en ungdom til, med talerett. –Totalt deltok 56 ungdommer på møtet. I tillegg var også noen voksne arbeidere i kirka med, blant dem flere biskoper og prester, forteller Magne Mølster, som også var til stede.
SAKU MENIGHET
– Vi håper at ungdomskirkemøtet kan virke som en vitamininnsprøytning og at de unge kan vokse på dette, finne sin identitet i kirka og bli en synlig del av den, sier Mølster, som også skal «preike» og undervise noe i sin nye rolle.
I stillingsbeskrivelsen har han et åpent punkt som rommer at han ved behov kan stille som prestevikar og støtte eller besøke menigheter som ønsker å vite mer om erfaringene med menighetsplanting og -bygging fra Saku menighet, som han i sin tid fikk i oppgave å plante og deretter jobbe i som prest.
– Det har hele tiden vært et uttalt ønske
Vi håper at ungdomskirkemøtet kan virke som en vitamininnsprøytning og at de unge kan vokse på dette, finne sin identitet og bli en synlig del av kirka
Magne Mølster
MENIGHETSFOTBALL: Menighetscup i fotball. Magne er med på laget til Saku menighet. Foto: Juhan Põld.
PREIK: Magne preiker i Saku kirke med datteren Hanna på armen. Foto: Privat
VELSIGNER: Magne Mølster og Saku menighets styreleder Kristiina Seppel velsigner ettåringen Renata Kaleininkas. Foto: Ranno Seppel
Påsketur til Madagaskar
24. mars - 6. april
Bjørn og Johanne Leinebø
Misjon, natur og fellesskap: Bli med på en meningsfull reise til Madagaskar! Vi følger sporene etter norsk misjon, møter lokale medarbeidere og ser hvordan tro og håp lever videre i dag. Underveis opplever vi vakker natur, unikt dyreliv og gjestfrie mennesker. Turen går fra storbyer til landsbysamfunn, fra høysletter til regnskog og palmekyst. Møt et smilende folk – rike på gjestfrihet.
fra NMS sin side at Saku menighet etter hvert skulle stå på egne bein, noe vi også hadde høyt oppe på agendaen de siste årene jeg jobbet der. At menigheten nå har en «nasjonal prest» er et ledd i dette, selv om NMS fortsatt bidrar med økonomisk støtte og – om nødvendig –råd. For menighetsrådet var det viktig å få på plass en prest som ville videreføre menighetsarbeidet og kulturen slik vi hadde utviklet den. Arbeidet i Saku er utradisjonelt sammenliknet med de fleste andre menigheter i den lutherske kirka i Estland.
– Hvordan?
– Du må kanskje spørre menigheten, men det er noe med kombinasjonen av
Shanghai, Taiwan & Hong Kong
27. mars - 10. april
Jofrid Vigre Braadland og Jan Ove Selstø
Påskereise i misjonens fotspor: Pulserende Shanghai, Kinas største by, hvor vi følger sporene etter norske misjonærer og feirer palmesøndag. Naturskjønne Taiwan med et levende menighetsliv. Historiske Hong Kong med sykehusbesøk, seminarer og ikoniske misjonssteder. Sterke møter, rik kultur og uforglemmelige opplevelser – hver eneste dag.
70 17 90 00 // plussreiser.no
det klassiske og det moderne, og at vi har klart å bygge et godt fellesskap. Mange sier at de opplever kjærlighet når de kommer inn – at det er godt å være der. Her serveres kirkekaffe hver søndag, og mange av menighetsmedlemmene har ulike ansvarsoppgaver i og rundt gudstjenestene. I tillegg kombinerer vi klassisk og moderne musikk og har forsangere på gudstjenestene, forteller Magne.
KALDE OG VARME KIRKER
Det er snaut 170 menigheter i den lutherske kirka i Estland, som før var organisert i ett bispedømme, men som nå består av fire. De fleste menighetene, spesielt de på landsbygda, er veldig små, og kirkene er gjerne bokstavelig talt kalde.
– I dag velger mange unge kristne frimenighetene, kanskje på grunn av musikken og de mer varme kirkerommene, undrer Mølster, som opplever at det er en åpenhet blant unge i Estland i dag.
– De har ingen obligatorisk religionsundervisning i skolen og kjenner lite eller ingenting til kristendommen, noe som gjør at de heller ikke har fordommer, sier han. Magne Mølster er spent på sin nye rolle, samtidig som han minner seg selv om at han har erfaring fra ungdomsarbeid.
KIRKAS FRAMTID
– Jeg jobbet som ungdomsprest i Norge før jeg dro til Estland i 2011, men kjenner på at jeg ikke akkurat er så ung lenger. Jeg opplever likevel at jeg får god kontakt med unge voksne, sier Mølster som snakker flytende estisk. Han skal også undervise litt ved det teologiske fakultetet i Tallinn, noe han gleder seg til.
– Erkebiskopen er veldig innstilt på å få til et løft i arbeidet med unge voksne – kirkas framtid. Dette er fokus i perioden som ligger foran oss, oppsummerer Mølster og legger til slutt til:
– Så får vi se om Gud har en mening med at jeg skal inn i dette. Håpet er at jeg får brukt gavene mine og være til velsignelse.
Margunn Serigstad Dahle, Dosent NLA Høgskolen
Team- og produksjonsleder Damaris Norge
Jul med The Chosen
Foto: filmweb.no
SPØRSMÅL
TIL SAMTALE
Hva likte du best – og hvorfor?
Var det noe som overrasket deg?
Hva tenker du om påstanden «Dette er troverdig og jordnær historieformidling»?
Millioner av mennesker over hele verden er blitt berørt av serien The Chosen (2019-) der vi møter Jesus gjennom øynene til de som var nær ham. Serieskaperne er tydelige på at målet med underholdningsserien er å få seerne til å lese i Bibelen.
Responsen etter foreløpig fem sesonger viser da også at The Chosen har fått svært mange til å åpne Bibelen på nytt eller for første gang. Foreldre sier at de aldri før har lest evangeliene sammen med sine barn, mens andre forteller om dypere studier av Det gamle testamentet. En gjennomgangstone er at mange har fått en sterkere opplevelse av at tekstene i Bibelen virkelig gjelder dem. Flere har også oppdaget hvilken gave serien er til å se sammen med venner som er skeptiske til kristen tro, og å samtale over en åpen bibel etterpå.
Kanskje er du en av de mange som kjenner seg igjen i noe av dette? Eller kanskje har du så vidt hørt om The Chosen? Uansett anbefaler jeg at du unner deg tid med en av seriens tre julespesialer denne høytiden.
The Shepherd kom to år før selve serien og viste seg å bli opptakten til The Chosen. Her får vi et nært møte med juleevangeliet gjennom øynene til gjeteren Simon. Han er
TITTEL: Christmas with The Chosen: Holy Night
SJANGER: Historisk drama, inkludert musikk og monologer
PREMIERE: 2023
STRØMMES: Gratisappen The Chosen
SPRÅK: Engelsk tale, norsk tekst
EGNETHET: Yngre barn bør se sammen med voksne
lam i den ene foten og opplever å bli utstøtt både i samfunnet og av prestene, men søker trøst i profetier om Messias.
The Messengers ble lansert i 2021. Her formidles budskapet fra Maria og Josefs perspektiv, med troverdige skildringer av deres tro, kamp og håp, og fjernt fra et glansbilde av rammene for Jesu fødsel. Episoden vever også inn et tenkt møte mellom den aldrende Maria og Maria Magdalena, der Jesu mor ikke bare forteller om fødselen, men også deler sin lovsang og sier at Lukas må få teksten til den. Julespesialens konsertdel beriker filmopplevelsen ytterligere.
Christmas with The Chosen – Holy Night (2023) forener de to forrige julespesialene, samtidig som vi møter serieskaperne og får sterke musikalske opplevelser når kjente artister som Andrea and Matteo Bocelli fremfører en rekke julesanger med tekster som griper dypt.
Misjonstidende 06/2025 39
Heile verda kjem til Alværa
Før eg rekk å stille eit einaste spørsmål , er Jens i gang med å fortelje. Han har mykje på hjartet. Han pratar i veg på «sognedansk», noko som avslører at Jens såg dagens lys ein annan stad enn i Lavik i Ytre Sogn, der han og familien har busett seg.
TEKST | Rigmor Frøyen
Familien vil seie kona Gunnbjørg og sønene Johannes og Jon Henrik. Jens forstår at han må seie litt meir om sin eigen bakgrunn: – Eg er 56 år, fødd og oppvaksen i Danmark. Foreldra mine dreiv hotell, så eg er «fødd» inn i hotellbransjen. Eg stod i oppvasken allereie som fireåring, har eg høyrt! Etter kvart tok eg utdanning som kokk. Etter eit år i Frankrike, hamna eg i Norge, på Fagernes hotell. Eg gav beskjed om at eg kunne jobbe i sju månader, så skulle eg tilbake til Danmark. Han ler litt.
– Det vart meir enn sju månader. No har eg budd 35 år Noreg.
ALLSIDIGE JENS
Jens har ein allsidig jobb-CV. Det meste har vore innan restaurant/hotell. Han ramsar opp namn på hotell og restaurantar, ulike byer og bygder; så det går litt i surr for intervjuaren.
Vi skal nærme oss engasjementet hans på leirstaden Alværa. Jens blir ivrig.
– Johannes, som er fødd i Sør-Afrika, var fire månader då vi henta han i Cape Town. Heilt sidan han gjekk i 1. klasse har han vore med på ALLE leirane her på Alværa, haust, vinter og sommar. No har han sjølv blitt leiar for dei yngre barna.
Vi foreldra var alltid med på avslutninga på leirane, då vart vi invitert på middag. Det er tydeleg at dette er noko som engasjerer Jens. Eg forstår at Alværa har vore, og er, viktig for familien. No er det minstemann Jon Henrik som følgjer pappa når han er på Alværa. Etter ein av dei mange leirane sa eg til Toril (Lange): «Dersom eg kan hjelpe til med noko her, så må de seie frå!» Først i 2018, då han var restaurantsjef på Beitostølen, fekk han telefon frå Geir Sørebø. Dei var på jakt etter personar til det nye interimsstyret.
SOMMARHOTELL
– Geir visste kva eg hadde sagt tidlegare. «No treng vi og Alværa deg», sa han! Eg sa ja med ein gong. Eg frykta jo at denne perla skulle bli lagt ned. Først var det snakk om å hjelpe til på kjøkkenet ved behov, sju-åtte gongar i året.
Noko seier meg at det har blitt meir enn det. No sit Jens i det som har blitt eit fast styre. Dei to siste somrane har noko nytt dukka opp på Alværa: Sommarhotell. Her kan folk bestille overnatting med
frukost. Kvar søndag er det lekker buffe med stort utval av nydelege rettar, kaker og dessertar! Det er også varmt måltid på kvardagane. Ein kan bestille overnatting i hovudbygningen eller på hytte, ha med campingvogn/bubil eller slå opp telt.
Kort fortalt: Mona Rosvold, som har sykurs på Alværa to gongar i året, og Jens, delte tanken om å få til eit sommarhotell. To entusiastiske personar byrja å legge planar. Dei møtte først skepsis frå styret, som frykta mykje ekstraarbeid, men dei to ivrige sjelene fekk grønt lys. Ide vart til handling, og sommaren 2024 strøymde det på med folk til sommarhotellet.
BOOKING.COM
–Vi la dette ut på booking.com, men visste ikkje heilt kva vi gjorde. Det var forresten NMS' generalsekretær Helge Gaard som meinte vi burde gjere det. Nokre turistar hadde bestilt rom medan dei sat på ferja, nokre minuttar unna. Plutseleg stod dei på døra. Vi vart litt overrumpla. Måtte reie opp senger i ein fei. Vaskemaskina gjekk i eitt. Slik starta det.
Bilete på Alværa si Facebook-side viser tydeleg kva folk kan forvente. Gjestfridom, god mat, vakre omgjevnader, med plass til å boltre seg for alle, små og store.
Jens har stjerner i auga: – Det har blitt akkurat slik eg drøymde om!»
Eg er litt nysgjerrig på dette engasjementet. Når Jens traskar rundt, kan ein fort merke at han slit litt med å gå. Han er uføretrygda, grunna helsa, ein medfødd, arveleg sjukdom gjer at føtene er utslitne. Han fortel at det er tungt å komme opp om morgonen. Han må bruke tid på å «varme opp» kroppen.
STOR GLEDE
– Når eg arbeider på kjøkkenet her, passar eg på å ta pausar. Eg sit ofte når eg skal skrelle poteter. Slik kan eg ikkje gjere dersom eg jobbar på eit vanleg hotell.
– Kva gir det deg å vere her?
– Det er gleda i å få gode tilbakemeldingar. Gleda i å sjå at folk kosar seg, at dei likar maten vi serverer. Eg er opptatt av at det skal vere kortreist mat. I år har vi fått eit 24 kvadratmeter stort drivhus der vi dyrkar
Misjonstidende 06/2025 41
SOMMARHOTELL: Svanhild og Bjarne (nærmest kamera) første uka med sommarhotell på Alværa sommaren 2024. Foto: Privat
grønsaker. Vi tenkjer på miljøet, at det skal vere berekraftig. Ikkje kaste unødvendig, men lage måltid av rester osv. Vi serverer berre heimelaga syltetøy, seier Jens, litt stolt. – Eg høyrde ein kommentar frå ein gjest: Buffeen er jo altfor billig, med ALL den gode maten! Er det mogleg å tenkje fleksibel betaling?
500 OVERNATTINGAR
– Filosofien vår er at folk kan kose seg og at det ikkje skal vere altfor dyrt. Vi ynskjer at alle skal kunne komme her og ete eit godt måltid. Så seier eg til dei som kommenterer prisen: Då er det berre å vippse ei ekstra gåve til Alværa. Første året var vi litt for få frivillige, i år har vi hatt ein større stab, det har vore heilt nødvendig. Fleire frivillige har meldt seg til neste år.
Så kjem Jens med imponerande tal: – I år hadde vi førehandsbestillingar
som utgjorde 250 000, 400 000 kroner i omsetjing og 500 overnattingar!
Jens sin allsidige bakgrunn og gode språkkunnskapar (tysk/engelsk/litt fransk) gjer at han ikkje berre er ein god kokk, men også dugande til å ta imot turistar og vise dei rundt på området. Folk frå «heile verda» kjem, dei finn oss på nettet, avrundar Jens. Så legg han til, før eg pakkar saman: – Eg har ein annan stor draum. At vi kan tilby ferieopphald for familiar med barn og ungdom som ikkje har råd til annan ferie.
Kaffikoppen er tom og punktum er førebels sett. Kanskje vert det meir å fortelje om livet på Alværa? Forresten, føyer Jens til: – Du må få med at dersom nokon har lyst å bruke nokre dagar eller veke(r) på dugnadsjobbing på sommarhotellet neste år, er det berre å ta kontakt med Jens Friis på telefon 98464290!
Dersom nokon har lyst til å bruke nokre dagar eller veker på dugnadsjobbing på sommarhotellet neste
år, er det berre å ta kontakt med meg.
Jens Friis, Alværa
DYRKAR: På Alværa dyrkar dei salatar og urter til eige bruk. Foto: Privat KOKKEN: Bjarne er utdanna kokk og kokkelerar også på Alværa. Foto: Privat
NMS-KRYSSORD
Fôr
Kvinneplagg Løstenner
Buet ting
Bekymret
Nominere Røys Vinnersjanse
Fugl Sang
Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen
Ujevn Joule
Fosfor Slabbedask
Overgang
Daler ned i skjul
Svovel Sende ut 50 Riktig Fest Smerte Liter Høydedrag Se etter Vulkan Chile (2652 moh)
Kikke Fisk .. i Kaldea Mor Svar-ord
I toppen av trær Gripe
Uten klær
Send SMS med kodeord NMS KRYSSORD + LØSNINGSSETNINGEN til 2002 (koster 5 kroner) og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 19. desember.
Vinneren av kryssord i MT5-2025 er: Unni Eikenes fra Birkeland
Løsningsordet var: "Barna trives på søndagsskole i Pakistan". Vinneren er tilskrevet.
Skjul
Trendy
Vårt Land Kalium
Foto: Marit Neset
Da Thomas opplevde at Gud kalte ham til misjon blant fulanifolket, tok han en radikal bestemmelse: Han ville kle seg som en fulani.
Foto: Stina M. Aa. Neergård
Frelst på Madagaskar, sendt til fulanifolket
Magadji Thomas fra Kamerun likte best å henge på bar med gutta.
I dag leder han misjonsarbeidet i Mali.
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
De fleste kaller ham pappa. I VestAfrika er det regnet som høflig tiltale å si mamma og pappa til eldre mennesker. Med sitt varme hjerte, milde blikk og sin vennlige stemme har Thomas blitt som en far for unge kristne fulanier som ønsker samtale og råd. I fem år har han vært direktør for misjonsarbeidet som NMS støtter i Mali, utsendt fra Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun.
Magadji Thomas kunne lett ha havnet på helt andre veier. Som ungdom var han rett og slett ganske rebelsk. En lang periode var han mest opptatt av alkohol, tobakk og damer. Heldigvis viste det seg at Gud hadde helt andre planer for ham.
PRESTESØNN
Jeg ble født på sykehuset i Ngaoubela 21. juli 1962, forteller Thomas. – Faren min var nyordinert prest i nabolandsbyen. Da jeg var fire år flyttet vi til Tagboum i Mbe kommune. Det var en ganske stor landsby, og min far hadde ansvar for mange prekensteder.
Presteboligen var ikke stor, og selv om familien etter hvert talte ni barn, sov alle barna på samme rom. Thomas er nummer seks i rekken og én av tre gutter.
– Det var et fint sted å vokse opp, synes Thomas.
– Vi var omgitt av frukttrær: Mango, appelsin, sitron, papaya og avokado. Lørdagene var vi ved elva for å vaske klær og benyttet sjansen til å bade og leke i vannet. Moren min sørget for at vi lærte alt av husarbeid, også vi guttene måtte trå til på kjøkkenet. Hun var en raus
kvinne som alltid delte med alle. Det var en kjærlighetsskole. Jeg ble lært opp til gjestfrihet og til å ta imot mennesker.
Faren til Thomas likte å ta ham med seg når han besøkte andre landsbyer. De syklet eller gikk til fots og delte seng om nettene. Thomas fikk bære sekken med nattverdutstyret.
– Jeg fikk lov til å gjøre i stand til nattverd, og da pleide jeg å snike meg til å spise av nattverdsbrødene, smiler Thomas lurt. – Ellers var jeg godt opplært i kristen tro, mye takket være evangelisten i landsbyen vår. Han pleide å samle oss barna i kirken hver eneste kveld. Da fortalte han bibelhistorier for oss. Og siden han var en veldig god forteller, elsket vi å høre på ham.
JULEGLEDE
Julefeiringen var årets store høydepunkt i oppveksten til Thomas. Forberedelsene startet allerede i november. Da begynte innøvingen av nye julesanger i kirken. – Etter hvert som vi hadde lært oss sangene begynte vi å «danse jul». Vi danset og sang julesanger på alle gårdsplassene i hele landsbyen. Og når vi hadde besøkt alle hus i vår egen landsby, gikk vi mange kilometer til fots til nabolandsbyer for å danse der også. Vi holdt på hver kveld fra slutten av november og helt fram til den siste uka før jul. Men vi måtte følge med på dagene, for de andre landsbyene danset også jul, så noen kvelder var det vår tur til å få besøk. Da måtte vi vente hjemme. Den siste uka før jul var vi opptatt med å rengjøre og pynte kirka i landsbyen vår. Vi måtte også gjøre det fint hjemme og lage
mye mat, for det var veldig mange som besøkte presten til jul. Til gudstjenesten første juledag kom alltid den muslimske landsbysjefen med følget sitt til kirka. Vi satte fram benker og matter under et stort tre utenfor kirka, og derfra fulgte de med på gudstjenesten. Etterpå bar vi fram mat. På samme måte deltok min far og de eldste i kirka på muslimenes feiringer.
PÅ AVVEIER
Thomas gikk ungdomsskole og videregående skole på Collège Protestante i Ngaoundéré. Da bodde han på internat. Han fikk raskt lederoppgaver både på internatet og på fotballaget. Allerede i sjetteklasse ble han «romsjef», med ansvar for et internatrom med seks senger. På videregående ble han «gangsjef». Fra syvende klasse var han kaptein på fotballaget. Likevel havnet han ganske ettertrykkelig på avveier i denne tida. – Jeg bodde på rom med noen gutter fra Sør-Kamerun som både røykte og drakk, og de fikk meg med seg. Jeg hadde en slags forestilling om at siden jeg var prestesønn trengte jeg ikke Jesus. Jeg tenkte at faren min ville få meg inn i himmelen uansett, forteller Thomas.
– Flere år senere, da jeg kom tilbake fra Madagaskar og hadde blitt frelst, tok misjonær Torbjørg Bohnhoff tak i meg og viste meg bønneboka si. «Jeg har bedt for deg», sa hun til meg. «Du begynte å vakle i troa da du gikk i tiende klasse». Jeg ble veldig overrasket over at hun visste det.
Misjonstidende 06/2025 45
TIL MADAGASKAR
Før Thomas var ferdig med videregående omkom faren hans i en trafikkulykke. Kirkepresidenten Songsaré overrasket Thomas med å si at nå som faren hans var død forventet han at Thomas begynte å studere teologi for å overta farens prestekall. Han hadde allerede hatt kontakt med Det lutherske verdensforbund i Genève for å skaffe ham et stipend.
– Men jeg visste at jeg ikke kunne bli prest, innrømmer Thomas.
– Det ville bli som å skitne til min fars minne. Også søsteren min har sagt i ettertid at hun mente jeg var uskikket til å bli prest. De ville dessuten heller at jeg skulle få et yrke der jeg fikk utbetalt lønn. Som prest hadde min far bare lønn tre-fire måneder i året.
Kirkepresident Songsaré ga seg likevel ikke. Han ville absolutt at Thomas skulle få en utdannelse gjennom kirken. Da Thomas nektet å studere teologi, fikk han velge mellom fem andre mulige utdannelser. Han valgte trykkerikunsten og trodde han skulle til Frankrike. Men fra Genève kom det kontrabeskjed: Det fikk bli Madagaskar. Det var Thomas godt fornøyd med, han så for seg at det var mange pene jenter der. Men Songsaré gjennomskuet ham og sa det rett ut: «Pass deg, hvis du lever et utsvevende liv på Madagaskar, får jeg vite det.»
GUDS STEMME I ØRET
På Madagaskar gikk Thomas i lære på kirkas trykkeri. Men om kveldene hang han med venner på barene og drakk rom. Så skjedde det noe skremmende. Jesus begynte å snakke til ham. Som en tydelig stemme i øret hans: «Jeg vil at min Ånd skal bo i deg». Den samme setningen ble gjentatt og gjentatt. I tre måneder. – Det begynte gjerne i elleve-tida om kvelden, forteller Thomas. – Jeg hadde en romkamerat på den tida, så jeg måtte gå ut på verandaen. Der diskuterte jeg med Jesus. Jeg ville ikke slutte å drikke og røyke eller gå ut med damer. Jeg tenkte at Jesus kunne vente til jeg ble gammel, men Han ga seg ikke. Det hjalp ikke å gå ut med gutta heller. Stemmen forstyrret meg der også. De andre merket at jeg var distrahert og trodde jeg hadde hjemlengsel. De spanderte mat og drikke på meg, men uansett hvor mye jeg drakk fikk
Madeleine og Thomas Magadji giftet seg i 1997 og har tre barn. Foto: Stina M. Aa. Neergård
jeg ikke stemmen til å tie. Og så plutselig en dag var stemmen borte igjen. Det rare var at når stemmen ble borte ble jeg enda reddere. Jeg fikk en sterk følelse av at jeg snart skulle dø, og hva ville da skje med meg? Det var som om Den hellige ånd viste meg en film om livet mitt, jeg ble helt overveldet av alt det gale jeg hadde gjort. Det kjentes som om jeg var begravet i kvikksand. I en hel uke gråt jeg hver kveld, mens jeg ba om tilgivelse. Så fikk jeg endelig en sterk følelse av fred, og jeg begynte å synge en gassisk salme for meg selv. Jeg hadde hørt denne salmen i kirka uten å forstå ordene, og først senere fikk jeg vite betydningen av det jeg sang: «Det er deg jeg har søkt så lenge.» Nå var jeg endelig funnet igjen.
TENN UNGDOMMEN!
Thomas fikk et bilde av en fakkel, og opplevde at Gud ga ham et tydelig oppdrag når han snart skulle hjem til Kamerun: «Tenn ungdommen!» To ganger traff han den gassiske profet-kvinnen Nenilava som sa til ham: «Ikke vær redd! Jesus vil bruke deg!»
Da han kom hjem til Kamerun kunne alle se at han var helt forandret. Kusinen hans fikk ham med i en bibelgruppe hjemme hos misjonær Kirsten Øie. Han engasjerte seg i skolelagsbevegelsen.
Ungdommer begynte å oppsøke ham, og han startet en ungdomsgruppe i sykehuskapellet. Snart var det sytti ungdommer på ungdomsmøtene der.
EN UKJENT SØNN
Tilbake i Kamerun gjorde Thomas en uventet oppdagelse: Han var far! Før han Misjonstidende 06/2025
Thomas var kaptein på fotballaget mens han gikk på Collège Protestante
Helt fra Thomas møtte Jesus på Madagaskar har han hatt et spesielt hjerte for ungdomsarbeid. Bildet er tatt på ungdomsleir i Bamako i september 2025. Foto: MELM
Det er viktig at de kristne fulaniene selv deler troen videre!
Magadji Thomas
Collège Protestante i Ngaoundéré. Foto: Privat Her er Magadji Thomas og Atouwa Daniel på besøk hos familien Neergård og sitter sammen med Ole Harald, som da var direktør for misjonsarbeidet i Mali. Foto: Stina M. Aa. Neergård
dro fra Kamerun til Madagaskar hadde han vært sammen med en jente, og uten at han visste det var hun blitt gravid. Nå hadde han en sønn på to år. Moren til gutten mente at nå som Thomas var blitt så from, burde gutten bo hos ham. – Jeg tenkte at hvis jeg har et barn så skal jeg ta ansvar for det, understreker Thomas.
– Da jeg fikk se Hosée var jeg heller ikke i tvil om at han var min. Så han flyttet inn hos meg, og min kusine Christine bodde med oss og hjalp meg å ta meg av ham. Jeg tok Hosée med til kirken og presenterte ham for menigheten. Folk visste hvordan jeg hadde levd før, så det var de norske misjonærene som var mest overrasket.
MADELEINE
I november 1995 ble Thomas direktør på kirkas trykkeri, og allerede et par måneder senere var han så overarbeidet at han holdt på å bli syk. Han fastet og ba for å spørre Gud om råd. Og svaret kom: «Jeg har ansvar å gi deg, men du kan ikke klare det selv. Du må ha en kone!»
Misjonstidende 06/2025 47
– Jeg laget en liste over ti jenter og ba Gud om å vise meg om en av dem kunne passe, ler Thomas.
– Men det var som om Gud strøk alle navnene på lista. Jeg fortsatte å be, og kjente at en jente som het Madeleine fra studentlaget på universitetet stadig oftere kom i tankene mine. Jeg drøftet det med kameratene mine, og de ble ivrige: «Det er henne du skal ha», sa de til meg! Så opplevde jeg at en pastor kom til meg og sa at han hadde en beskjed til meg fra Gud, om hvem som skulle bli kona mi. Jeg ble helt kald av engstelse, for han hadde to adoptivdøtre hjemme, og jeg var sikker på at han skulle si at en av dem skulle være kona mi. Men det han sa var: Madeleine skal være kona di.
Thomas avtalte et møte med Madeleine, og noen uker senere var de offisielt et par. I desember 1997 ble de gift. Året etter kom sønnen Yuhanna. I 2004 ble datteren Edena født. Adoptivdatteren Faadi er også blitt en del av familien.
KALT TIL FULANIFOLKET
I 2002 ble Thomas oppsøkt av en pinsevenn med profetgave, med en klar melding: «Gud sier til meg at han skal flytte deg.» Ikke lenge etterpå møtte Thomas den nye kirkepresidenten, Nyiewe, på toget. Nyiewe var oppgitt over denne pinsevennen, fordi han hadde kommet med en profeti om kirken som Nyiewe ikke trodde på. Thomas svarte at den samme mannen hadde fortalt ham at han skulle bli flyttet. «Kanskje jeg må tro på denne profeten likevel, sa Nyiewe da, for vi har nettopp i dag hatt et ledermøte i kirken der vi bestemte at vi vil gjøre deg til direktør for radiostudioet Sawtu Linjiila.» Thomas var ikke overbegeistret. Sawtu Linjiila er en del av kirkens evangeliseringsarbeid rettet mot fulanifolket. Men han bar egentlig nag til fulaniene. Fulaniene var folket som hadde brakt islam til regionen han hadde vokst opp i og tvunget folket hans til å konvertere. Han måtte spørre Gud: «Hvorfor vil du jeg skal gå til fulaniene?»
– Svaret jeg fikk var at slik Jesus ble menneske, skulle jeg bli fulani for å bringe evangeliet til dem, forteller Thomas. – Jeg måtte be Jesus om tilgivelse for at jeg ikke hadde elsket hans folk og be om å få kjærlighet til dem.
FREDSARBEID
Thomas har mange gode minner fra årene på Sawtu Linjiila. I tillegg til å lede radioarbeidet fikk han være med på å hjelpe flere kristne fulanier i gang med teologistudier.
– Jeg syntes det var viktig å gi dem tillit og oppmuntring og vise at jeg hadde tro på mulighetene deres, sier Thomas.
– Det er viktig at de kristne fulaniene selv deler troen videre!
– En annen episode fra Sawtu Linjiila som gjorde sterkt inntrykk på meg, var da en høytstående politimann fortalte meg at etter hans mening ville Nord-Kamerun vært overtatt av religiøse ekstremister for lenge siden hvis det ikke var for radioprogrammene til Sawtu Linjiila. Han mente at programmene våre hadde bidratt sterkt til fred og stabilitet i regionen. Noen ganger har et arbeid mye større eller helt annen innflytelse enn man vet om!
PLANER OM MORD
Som direktør på Sawtu Linjiila kom Thomas i kontakt med MICCAO, en paraplyorganisasjon som koordinerer misjonsarbeid rettet mot fulanifolket over hele Vest-Afrika. I 2009 ble han overtalt til å søke stillingen som generalsekretær for denne organisasjonen, og familien flyttet til Garoua, lenger nord i Kamerun. Arbeidet handlet om å følge opp kirker og misjonsorganisasjoner og oppmuntre til misjon blant fulanifolket. Et givende, men til dels også farlig arbeid.
– Allerede mens jeg var i Ngaoundéré begynte jeg å åpne hjemmet vårt for fulanier, forteller Thomas. – Jeg delte gjerne både hus og mat og det jeg eide med dem. I Garoua kom det en ung fulani til meg. Jeg inviterte ham til å bo med oss. Han ble i to uker. Samme dag som vi egentlig hadde avtalt at jeg skulle ta ham med til rådhuset for å skaffe ham ID-kort, forsvant han. Han stjal med seg både datamaskinen min, telefonen og et kamera jeg hadde. Et år senere fikk jeg høre at den unge mannen ville komme tilbake og be om unnskyldning. Det viste seg at han egentlig hadde kommet for å drepe meg. Hele ti personer var blitt sendt til folk som evangeliserte for fulaniene for å drepe dem, og han var en av disse. Men siden jeg tok imot ham som en sønn klarte han ikke å drepe meg likevel, så han nøyde seg med å stjele fra meg. Da han senere forhørte seg om hvordan det var gått med de andre ni, viste det seg at de alle var blitt drept i en ulykke. Det hadde ført til at han vendte seg til Gud, og nå ville han komme og be meg om unnskyldning.
BESKYTTELSE
Som generalsekretær i MICCAO var Thomas ofte på reise. Gjerne med bil, i dagevis på dårlige veier, fra land til land over hele Vest-Afrika.
– En gang vi skulle fra Guinea til Gambia havarerte bilen tolv ganger, og vi måtte overnatte to netter på veien. Jeg kom fram til konferansen jeg skulle på akkurat i tide
Magadji Thomas er en god taler og formidler. Bildet er tatt i Mali i 2008. Foto: Stina M. Aa. Neergård
Thomas med sønnen Yuhanna. Bildet er tatt i 1999. Foto: Stina M. Aa. Neergård Misjonstidende
til å holde en hilsen på avslutningsmøtet, ler Thomas.
– En annen episode som gjorde sterkt inntrykk på meg, var på vei fra Benin mot Mali. Vi visste ikke hvor vi skulle overnatte og prøvde å spørre oss for. Til tross for at de vi snakket med frarådet det, bestemte vi oss for å kjøre til neste by sent om kvelden. Det var ingen måne, og jeg følte jeg aldri hadde opplevd en vei så bekmørk og skummel. Det var dessuten den type vei hvor du bare veksler mellom første og andre gir. Jeg brøt spontant ut i bønn med høy stemme. Så kom vi til en kontrollpost og så en bil som hadde blitt stoppet foran oss, de som satt i den var såret og det var masse blod. Vakten på kontrollposten ble svært mistenksom da han snakket med oss – for hvordan kunne det ha seg at vi var i god behold? «Bilen som kom rett foran dere har blitt angrepet av røvere, hvordan kan det ha seg at dere unnslapp, spurte han.» Han trodde faktisk det var vi som var røverne, helt til vi viste ham papirene våre og han skjønte at vi var i misjonstjeneste. «Det er jammen en stor Gud som har sendt dere på oppdrag, han våker over dere», sa han. Slik jeg ser det, må Gud ha jaget røverne foran oss, eller gjort oss usynlige for dem.
MISJONÆR
I MALI
I 2020 hadde Thomas begynt å tenke at han kanskje skulle trappe litt ned. I stedet kom et nytt kall, som også denne gangen ble bekreftet fra flere hold. Blant annet fikk døtrene hans tydelige budskap fra Gud om at veien nå skulle gå videre til Mali. Familien var derfor godt forberedt da han ble ansatt som direktør for misjonsarbeidet i Mali, der NMS jobber sammen med Frikirken, kirka i Kamerun og en kirke i Nigeria. En av omkostningene ved å bli misjonær i Mali er at familien er delt på tvers av flere landegrenser. Døtrene studerer i Senegal. Madeleine, som endelig hadde fått drømmejobben ved universitetet
i Ngaoundéré i Kamerun, arbeider der mesteparten av året. Bare Yuhanna som er i ferd med å avslutte sin mastergrad i IT, er for tiden sammen med Thomas i Mali.
UNGE DISIPLER
– Da jeg kom til Mali ba jeg om at Gud skulle vise meg hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle arbeide, forteller Thomas. – «Gjør de unge til mine disipler», sa Gud til meg. «Vær nær dem, og bruk tid med dem!» Slik er det blitt. Igjen flokker ungdommene seg rundt Thomas. Og arbeidet blant ungdommer og unge voksne er i god vekst. De kristne fulaniungdommene tar med seg
venner på leirer og arrangementer og står uredde fram med sine vitnesbyrd.
– For meg har det blitt slik at jeg kjenner på en stor kjærlighet til fulanifolket, sier Thomas.
– Da jeg skulle på jobbintervju med tanke på denne stillingen i Mali, ba jeg søsteren min om å be for meg. Hun svarte at det ville hun ikke, for jeg tilhørte ikke henne lenger. «Jesus har tatt deg fra familien vår, for å gi deg til fulaniene», sa hun.
– Livet mitt har lært meg at vi er alltid i Guds hender, avslutter Thomas.
– Det er godt å være underlagt Guds vilje, slik at han kan bruke oss!
Stina M. Aa. Neergård, som har skrevet denne saken, var ettåring for NMS i Kamerun i 1993-94 og ble kjent med Magadji Thomas mens han var ungdomsleder i sykehus-kapellet. Familien til Magadji og Stinas familie har hatt mye kontakt i årenes løp, og er fremdeles i dag nære venner. Slik henger det sammen at mange av bildene i denne saken er tatt av Stina og Ole Harald Neergård, som var misjonærer i Mali fra 2003-2011.
Misjonstidende 06/2025 49
Fra venstre: Magadji Thomas med Samuel Neergård på armen, Stina Neergård med Jonatan Neergård, Atouva Daniel. Foto: Ole Harald Neergård
andakt
Lyset skin i mørkret
Verda er framleis prega av uro og uvisse. Likevel minner julebodskapen oss om at lyset skin – også i mørkeret, og at gleda kan veljast, midt i det vonde. Vi kan frykte mykje – kriser, krig, klima, kirurgi og kniv. Maria møtte utrygge omgivnader då ho fødde, og midt i gleda over barnet kom ny frykt: uvisse, flukta, framtida. Går det an å kjenne glede midt i frykt og det fæle?
Glede treng ikkje grunne i gode livssituasjonar. Ho er ikkje det motsette av sorg, men lever ofte side om side – i overraskande blandingsporsjonar. Gjetarane vart redde, men englane song: «Ver ikkje redde! Sjå, eg forkynner dykk ei stor glede – ein Frelsar er fødd!»
Gud tok bustad midt mellom oss – fødd i høy og skit, flyktning og forfølgt, kjend med frykt og smerte. Ein Gud som ikkje kom som observatør, men som deltakar i kvardagane våre. Han har kjent svolt, svik, straff, var fortvilt og forleten. Difor kan Han med erfaring seie: «Ver ikkje redde. Eg er med dykk alle dagane.»
bønn
Finn flere bønneemner på nms.no/be
«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»
Jesaja 43,19
Misjonstidende 06/2025 50
May Lisbeth Hovlid Aurdal, rådgiver menighet og misjon, NMS
Situasjonen endrar seg kanskje ikkje –sjukdom og uro blir ikkje borte – krigsfaren heller ikkje, men vi er ikkje åleine. Han slepp oss ikkje.
Nelson Mandela sin medfange som eg møtte ein julaftan på Robben Island fangeøya, visste noko om dette. I besøket i cella med den tynne matta spurde eg: «Korleis er det mogleg gjennom alle fangeåra, - å bevare trua, håpet, gleda, og ikkje la frykt og bitterheit overta?» Han svara: «Fokuset, innstillinga, haldninga. Vi kan velje glede midt i det håplause – det ligg i hendene våre, som Skaparen har gjeve.»
Lyset skin i mørkret, og mørkret har ikkje overvunne det.
Gleda og håpet må vi ikkje halde for oss sjølve, men dele – i bygda, byen, på butikken, i badstua eller bassenget. Dele håp, lys og varme gjennom hender som hjelper og ord som lyfter. Gjennom bøner og gåver her vi er og verdsvidt utover. Når vi gir nye moglegheiter til barn i slummen i Thailand og ser musikken gi håp, glede og
livsforvandling gjennom musikkskulen,- då blir lyset synleg. No, meir enn nokon gong, må vi minne hender og hjarte om: Håpet frå stallen i Betlehem kan ikkje kvelast av terror eller mørke. Ikkje då. Ikkje no.
Den strålebrua som vart spent mellom himmel og jord den gong Herodes herjaog ei ugift tenåringsjente fødde utan rom i herberget, den brua viser oss den vegen hjartet, hender og føter skal vandre: Møte Jesus gjennom andre. Også i år, der vi med sorg ser mot krigsbarn i mange område, skal vi feste blikket på himmelbogen. Den som ingen kan bombe eller øydeleggje. Det er ikkje å late att augo for verda sin vondskap, men å opne dei for lyset. Gud vare og varme deg i denne adventstida og jula. Vi ber om fred – og feirar mirakelet dei vise søkte –med glede.
Takk
for
> at ELCT (Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand) får være en brobygger mellom kirker, skoler, lokalsamfunn og myndigheter.
> alle ansatte og frivillige i diakoniavdelingen som tjener med engasjement og omsorg.
> at barn og unge i slummen i Bangkok får nye muligheter og håp for framtida gjennom Immanuel-orkesteret.
Be for
> visdom og styrke til biskop Burmee og kirkeledelsen i ELCT i de oppgavene de står i.
> alle som lider som følge av krigen i Midtøsten. Vi ber for både palestinere og israelere som står i dype traumer og vanskelige livssituasjoner og ber om Guds trøst, helbredelse, og nærvær. Vi ber om fred, rettferdighet og forsoning.
> at julens budskap om fred, håp og frelse skal nå inn til oss på nytt – at vi selv, og de vi bærer med oss i bønn, både nære og fjerne, får erfare at Gud ble menneske for vår skyld.
> at lyset fra julen får skinne på mørke steder, i liv som trenger håp og i arbeid som bringer kjærlighet og verdighet til mennesker i Thailand og andre steder i verden.
til ettertanke og samtale
Fra Bibelen
«Men engelen sa til dei: Ver ikkje redde! Sjå, eg forkynner dykk ei stor glede, ei glede for alt folket: I dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er Messias, Herren.» Lukas 2, 10-11
Bønn
Gud, takk for lyset som kom til verda i Betlehem. Hjelp oss å kjenne gleda midt i frykt og uro. Lat oss dele håp og varme med dei rundt oss. Lat oss møte Jesus i kverandre, i ord og handling. Amen.
Sang NoS 26 Solbarn, Jordbarn
Til samtale
1. Kva tenker du det vil seie å velje glede midt i frykt og uvisse?
2. Maria og Josef opplevde både glede og frykt då Jesus vart fødd. Kjenner du deg att i at glede og frykt kan leve side om side?
3. Korleis kan julebodskapen om «lyset som skin i mørkret» gi håp i verda slik ho er no?
4. Korleis kan vi dele håp og lys i vårt eige nærmiljø – i bygda, byen eller butikken?
5. Kva kan det bety i praksis at vi «møter Jesus gjennom andre»?
En juleforestilling preget av kunst, musikk og refleksjoner
musikeren presten Kunstneren,
... forsøker å svare på spørsmålet
Her kan du kjøpe billett: www.nms.no/i-de-dager/ og
17. desember: Christiana Teater, Oslo
Per Arne Dahl Presten
20. desember: Stavanger Forum
Solveig Slettahjell Musikeren
En forestilling arrangert av Misjonsselskapet og Verbum forlag
