Misjonstidende 03/2018 by Det Norske Misjonsselskap

MISJONSTIDENDE 03/18 MAI 2018 Ã&#x2026;RGANG 173

TEMA:

HVA HAR DU I HENDENE? Talent som forandrer verden. SIDE 12

HJEMMET I SLUMMEN Lovsangshjemmet i Bangkok vokser.

SIDE 26

REBELLEN Talitha Stone snakker om elefanten i #metoo-rommet

SIDE 30

INNHOLD 28

06 NMS og bedriftene 09 Kvinnelige prester 36 Strikkekonkurranse

Gi en leir: Tro vokser ikke på trær, men på leir

Portrettet: Talitha Stone og elefanten i rommet

NMS Gjenbruk: Ina Kjøstvedt elsker gamle ting

FASTE SPALTER: 04 Leder 40 Kreativ gjenbruk 41 Måltidet 42 Andakt og bønn 43 Plateanbefaling

TEMA:

HVA HAR DU I HENDENE? 14 Diakoni i dag: Det handler om å hjelpe hverandre 22 Samarbeid: Bygger broer i Kamerun 24 Kronikk: Når utviklingshjelp blir en sovepute 25 NMS og diakoni: Hva gjør vi egentlig?

Bruk talentene: Frigjørende og bærekraftig diakoni

Frø i kollektbøssa: Gassiske talenter vokser fram

Lovsangshjemmet vokser: Det grønne huset gir håp

LEIAR

FRIGJERANDE OG BEREKRAFTIG DIAKONI

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

Mai 2018

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

enne utgåva av MT handlar om diakoni. I dag brukar vi uttrykket trusbasert utviklingsarbeid. Det var utenkjeleg for ein del år tilbake. Tidlegare skulle utviklingsarbeidet nemleg vere nøytralt. Det var difor ei stor endring då Norad byrja å spørje om trusbasisen til den organisasjonen som søkte om støtte.

POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger

TELEFONNUMMER

51 51 61 00

GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 23 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 40 000 per år.

Noko nytt og spennande er arbeidsmetoden Use Your Talents (Bruk talenta dine). På mange måtar er det ikkje noko nytt, for vi har til alle tider nytta oss av dei talenta som Gud har gjeve oss. Å bruke talenta våre har god bibelsk grunngjeving. Det nye er kanskje at vi nå set det i system, framelskar det og verdset det som ein måte å drive utviklingsarbeid og fattigdomsbekjempelse på. Amos Ounsoubo frå Kamerun seier det slik: «Det er utruleg kva ein får til om ein berre opnar augo, ser kva ein har og tør å dele det.» Arbeidsmåten har sitt utspring på Madagaskar, men er alt i ferd med å spreie seg til mange land, kyrkjer og

MT-REDAKSJONEN TIPS OG SPØRSMÅL OM ABONNEMENT

mt@nms.no tlf 51 51 61 31

ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

Eivind Hauglid eivindh@nms.no tlf 40 40 60 26 REDAKSJONSLEDER

Helene Reite Uglem heleneru@nms.no tlf 51 51 61 40

organisasjonar. Les meir på s. 17. Diakoni har alltid vore viktig for NMS, både på misjonsfelta og i Noreg. Gode gjerningar har gått hand i hand med forkynning av evangeliet. Tidlegare prøvde vi å skilje mellom evangelisering og diakoni, men det er ein svært vanskeleg balansegang. Nå tenkjer vi meir heilhetleg om misjonsarbeidet. Når vi les kva den «nye» diakoniseksjonen i NMS har tenkt om kva dei skal arbeide med, håpar eg det er mange som stoppar opp litt, tenkjer etter og spør seg sjølv, - kva har dette å seie for meg og mitt liv? Seksjonen har summert opp arbeidet med fire ord som alle byrjar på bokstaven «L»: Livsstil, livsgrunnlag, livsvilkår og livsmestring. Kva desse fire orda betyr, kan du lese på side 25. Visepresident Kampheng Mitpasa i Laos evangeliske kyrkje har som mål for arbeidet sitt at han vil syne Guds kjærleik til sine medmenneske. Det er eit godt motto som får konsekvensar for korleis han lev livet sitt.

GRAFISK DESIGNER

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri OPPLAG

19.300 PAPIR

Arctic Volume (250/100g) Svanemerket og miljøvennlig papir

FORSIDEFOTO

Madagaskar Foto: Endre Hilleren

ANNONSEBESTILLING

SalgsForum as post@salgs-forum.no tlf 51 31 57 00

NESTE UTGIVELSE

Årbok 2017 sendes ut i juni. MT 4 kommer i begynnelsen av juli.

Foto: Ole-Henrik Kalviknes

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

9 AV 10 TROR BISTAND HJELPER Aller størst tro har de på arbeidet som drives av misjonsorganisasjoner. – Det er godt å se at folk har tro på alt det gode arbeidet som drives for å bekjempe fattigdom og menneskerettighetsbrudd, sier fungerende generalsekretær Elizabeth Laura Walmann i Digni i en pressemelding. Avisa Dagens analyseteam spurte leserne forskjellige spørsmål om bistand og Digni. 71 prosent tror misjonsorganisasjoner oppnår best resultater i kampen mot fattigdom. På andre-

Venter du på Årbok 2017? Den sendes ut i juni.

Vil du eller noen du kjenner få MT gratis i postkassen? Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

DIAKONI OG MISJON I BORG

Kan Use Your Talents-metoden brukast i Noreg? Kan det vere ein måte å tenke nytt om arbeidet i regionane, på leirstadene, på hovudkontoret eller i kyrkjelyden? Frå Afrika ser ein at kyrkjelyden er svært sentral i denne måten å arbeide på. Les og bli inspirert!

– Personlige møter og nettverksbygging er verdifullt, sier Unni Holm Olsen i NMS om årets fagdag for diakoner i Borg bispedømme. Hun var sammen med Silje Ljosland i NMSU og Hald-studentene Nosipho Dlamini og Sabelo Zuma Zeero invitert for å presentere det internasjonale misjonsarbeidet og hvordan man kan samarbeide lokalt. Ca. 20 diakoner deltok på samlingen som fant sted i Jeløy kirke. DIAKONI-DAG: Unni Holm Olsen, Nosipho Dlamini, Sabelo Zuma Zeero og Silje Ljosland på årets fagdag for diakoner.

Eivind Hauglid

Kommunikasjonsleiar

SITATET: SNILL ER FOR BLEIKT FOR MEG, DET ER IKKE TIL HJELP FOR NOEN. MAN SKAL VÆRE GOD, MAN SKAL HA EVNEN TIL Å GÅ INN I DE MENNESKENES LIV SOM MAN MØTER PÅ VEIEN.

plass kom FN og andre internasjonale organisasjoner, de mest kjente norske bistandsorganisasjonene og privat drevet bistand. I undersøkelsen ble respondentene også spurt om hvilke internasjonale spørsmål som opptar dem mest. De kunne krysse av på flere. 77 prosent svarte forfulgte kristne, 67 prosent valgte fattigdomsbekjempelse, 52 prosent synes moderne slaveri er viktigst, og 49 prosent svarte vold mot kvinner. 55 prosent hadde ikke hørt om Digni. Paraplyorganisasjonen for 20 norske kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner driver med langsiktig utviklingsarbeid i rundt 35 land. Digni forvalter årlig rundt 160 millioner kroner statlige midler fra Norad, som fordeles ut til blant andre Misjonsalliansen, Norsk Luthersk Misjonssamband, NMS, Pinsemisjonen og Normisjon.

Forfatter Alf B. Oftestad til Vårt land 11. april.

1, 4 MILLIONER TIL MISJON Sykepleiernes Misjonsring har gitt 1,4 millioner til åtte misjonsorganisasjoner i 2017. NMS fikk 100 000 kroner til diakonalt senter i Kairo, 50 000 kroner til mor/barn-prosjekt på Madagaskar og 100 000 kroner til et lignende prosjekt i Etiopia. – SMR har to formål; å samle sykepleiere og helsearbeidere i Norge til bønn for misjonen, særlig for sykepleiere og deres arbeid på misjonsfeltene. I tillegg samler vi inn gaver til helse- og diakonalt arbeid. Hvert år får vi inn søknader fra ulike misjonsorganisasjoner. NMS sender inn søknader om støtte til gode diakonale prosjekt, sier daglig leder Hilde M. Ydstebø.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

NMS SATSAR PÅ SAMARBEID MED BEDRIFTER

– Det handlar om meir enn å overføre ein pengesum. Det er eit samarbeid, seier CSR-ansvarleg Rune Restad i NMS. Helene Reite Uglem leire titals bedrifter har gitt store beløp dei siste åra og viser tydeleg at dei vil samarbeide. Vi ønskjer å gi noko tilbake, involvere dei meir og ta dei med ut til prosjekta, fortel Restad om nysatsinga i NMS, CSR (corporate social responsibility), som betyr at bedrifter tek samfunnsansvar.

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

MEIR ENN PENGAR – Gjennom CSR ønskjer vi å få til eit nærare samarbeid med bedrifter. Dei forpliktar seg til å engasjere seg saman med oss. Dei kan gi midlar, tid eller kompetanse og får mellom anna oppleve prosjekta, forklarer Restad. NMS har i fleire år samarbeida med bedrifter, men utan tydeleg strategi. No satsast det for fullt.

TRE PROSJEKT – Bedrifta kan velje mellom tre ulike prosjekt: Skule og vatn i Laos, Use Your Talents eller integrering av høyrselshemma. Sistnemnte er eit av dei nye berekraftmåla til FN, fortel Restad.

ENGASJERER: Rune Restad, CSR-ansvarleg i NMS, vil samarbeide meir med norske bedrifter i åra framover.

Foto: Privat

LAOS: Rettedal Bilkontroll AS støttar mellom anna vatn og skule i Laos. Foto: NMS

GIR AV OVERSKOTET TIL NMS For Rettedal Bilkontroll AS vart det å setje grøne fotavtrykk viktigare enn høgare løn. Rettedal Bilkontroll AS på Sola er den første bedrifta som har teikna 3 års samarbeidskontrakt med NMS på fleire hundre tusen. – Brukar ein pengane til høgare lønn og utbytte, fører det ofte til auka forbruk av naturressursar. Vi ville heller gi av overskotet til dei som treng det mest, og såleis bidra til meir rettferd, seier Olav J. Rettedal i Rettedal Bilkontroll AS. Illustrasjonsfoto: iStock

– Vi valte NMS fordi dei driv misjonsarbeid som nyttar kronene utan at meir enn naudsynt går til administrasjon, seier den daglege leiaren som synes det

I tillegg finst det tre ulike avtalealternativ. – Som hovudpartnar gir du 250 000 kroner årleg i løpet av kontraktstida. Vel du å vere støttespelar, gir du 50 000 kroner per år. Ei tredje moglegheit er å vere givar utan fast avtalt beløp, forklarar Restad.

BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR (CSR)

FOTO: INGUNN STALBERG

Ei bedrift integrerer sosiale og miljømessige aspekt i si verksemd og samarbeider med ein eller fleire organisasjonar på frivillig basis. Dei skriv ein kontrakt der dei forpliktar seg på engasjement og samarbeid, tid og pengar.

FORSKAR: Professor Caroline Dale DitlevSimonsen ved BI Handelshøyskolen trur CSR vil vokse i åra framover.

er viktig at bedrifter tek sosialt ansvar. – Det var vanskeleg å velje eit prosjekt å gi til, så midlane går til både Use Your Talents, vatn og skule i Laos og integrering av høyrselshemma, avsluttar Rettedal. STØTTESPELAR: Olav J. Rettedal er dagleg leiar i Rettedal Bilkontroll AS som nyleg har inngått samarbeid med NMS.

RASKT VOKSANDE TREND – CSR er meir enn å støtte gode tiltak. Det handlar om å integrere samfunnsomsyn i dagleg drift og arbeide saman med organisasjonar. Ein vinn-vinn-situasjon, seier professor Caroline Dale DitlevSimonsen ved BI Handelshøyskolen om den raskt voksande trenden. – Alle større bedrifter er opptekne av samfunnsansvar. Ifølge Financial Times bruker dei største selskapa meir enn 15 milliardar dollar på bedrifta sitt samfunnsansvar, fortel ho. – Kvifor er dette så viktig for bedrifter i dag?

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

Illustrasjonsfoto: iStock

CSR ER MEIR ENN Å STØTTE GODE TILTAK. DET HANDLAR OM Å INTEGRERE SAMFUNNSOMSYN I DAGLEG DRIFT OG ARBEIDE SAMAN MED ORGANISASJONAR. EIN VINN-VINN-SITUASJON. Caroline Dale Ditlev-Simonsen

– Fordelane er mange. Det kan gi betre omdøme, redusere risiko, vekke tillit, tiltrekke seg dei beste tilsette og bygge samhald dersom bedrifta har gått riktig fram, seier Ditlev-Simonsen som ikkje er i tvil om at trenden berre vil fortsette i åra framover. «SOMMERFUGLEFFEKTEN» – Korleis kan eit enkeltmenneske påverke eit samfunn? Korleis kan ei enkelt bedrift sitt samfunnsansvar påverke ei heil verd? spør generalsekretær Jeffrey Huseby. Uttrykket «sommarfugleeffekten» oppstod då forskarar kom fram til at ein sommarfugl sine vengeslag kan påverke ein tornado. Huseby trur ei bedrift kan påverke eit heilt samfunn. – Vi har alle eit samfunnsansvar. Ikkje berre for Norge, men eit globalt ansvar for verdiskaping. Dei siste åra har næringslivet i Norge sett fordelane ved dette. Fleire og fleire bedrifter erkjenner sitt samfunnsansvar. Det byrjar ikkje alltid i det store. Det byrjar med ei avgjerd, avsluttar Huseby.

CSR FORANDRA NÆRINGSLIVET I KINA Fleire og fleire bedrifter tek sosialt ansvar. – I dag vert verdien og styrken i kinesiske bedrifter vurdert ut frå korleis dei handsamar menneskjer og miljø. For kort tid sidan fokuserte dei mest på profitt, seier Tom Kamau RodeChristoffersen, misjonær i Kina. NY LYD – Kina har vore gjennom ein berg- og dal-bane i nyare tid. For berre nokre tiår sidan var privat næringsliv ulovleg. På 80- og 90-tallet var det einsidig fokus på profitt. Dei siste 5-10 åra har delar av næringslivet fokusert meir og meir på sosialt ansvar, fortset RodeChristoffersen. Han viser til ein fersk rapport som fortel at CSR og CSR-rapportering endrar korleis kinesiske bedrifter stiller seg til

risikostyring, omdømme og driftseffektivitet. – Kinesiske myndigheiter har dei siste åra utvikla lovgjeving og rammevilkår for å støtte bedrifter og organisasjonar til å formidle sitt samfunnsengasjement, noko som igjen har ført til nye tankar om kva som skaper verdi, avsluttar han. ENDRING: Tom Kamau RodeChristoffersen, misjonær i Kina, ser at CSR har endra måten bedrifter tenker på i Kina.

Vil du ha meir informasjon om NMS og CSR?

Ta kontakt med Rune Restad, mob: 40 40 60 83/e-post: runer@nms.no Les meir på www.csrbloggen.com

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

FØRSTE KVINNELEGE PRESTAR I ELCT 27. april vart dei første kvinnelege prestane i den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand (ELCT) ordinert. Eivind Hauglid Paitoon Meetee To kvinner og ein mann vart ordinert denne fredagen; Sim Sampachanyanon, Somporn Kunchote og Wirot Keawsaat.

EG HAR ALDRI FORSTÅTT KVIFOR IKKJE VI KVINNER KAN ORDINERAST.

– Eg har aldri forstått kvifor ikkje vi kvinner kan ordinerast. Dette er ein dag eg har sett fram til og har gleda meg til, sa Sim, som dagen før også vart vald inn i kyrkjestyret.

Sim var utsending frå Thailand til GF i Bergen i 2008, og gjorde stort inntrykk på alle. Ho er gift og har to vaksne born. Utdanninga tok ho ved kyrkja sitt teologiske seminar i Bangkok. Ho har arbeidd i Mukdahan sidan 2006. Den andre kvinna er Somphon Kunchot. Ho arbeider også i Nordaust-Thailand og leier kyrkjelyden i Nong Chuak. LANG VEG Sidan ELCT vart etablert i 1994, har ordinasjon av kvinner til presteteneste vore på dagsorden. Først i september

vedtok kyrkjestyret einstemmig at tida var moden. Det har ei stund vore klart at dei aller fleste av kyrkja sine medarbeidarar var opne for dette. I kyrkjestyremøtet i slutten av november vart det også bestemt kven som var kandidatar til ordinasjon. Biskop Helga Haugland Byfuglien var utsending frå Den norske kyrkja (Dnk) og assisterte under vigslinga av den nye biskopen, Amnuay Yotwong. Amnuay har arbeidd mange år i Bangkok, men har dei siste 12 åra vore generalsekretær i kyrkja, samstundes som han har budd og arbeidd blant Lua-folket i Nan-provinsen i Nord-Thailand. MANGE GJESTER Ordinasjonsgudstenesta markerte avslutning på ei tre dagar generalfor-

PRESTAR: 27. april vart Somporn Kunchote, Sim Sampachanyanon og Wirot Keawsaat ordinert i den evangelisklutherske kyrkja i Thailand.

samling. Alle ELCT sine sju offisielle partnarar var til stades. Til gudstenesta var det bl.a. utsendingar frå Den katolske kyrkja i Thailand, frå Det evangeliske fellesskap i Thailand (EFT) og Det lutherske verdsforbund (LVF) – Det var ein historisk dag for Den evangelisk lutherske kyrkja i Thailand då dei to første kvinnene vart ordinert. Det har vore ei spennande reise, og vi takkar Gud for at kvinnene nå er offisielt anerkjent og stadfesta i medlemskyrkja i Thailand, skreiv Asia-sekretær i LVF, Dr. Philip Lok på Facebook. MISJONSTIDENDE 03/ 2018

MAO OG KOMO

70 PROSENT SULTER

Fra mai til august er urfolksgruppene mao og komo sultne. Sophie Küspert-Rakotondrainy Det viser en fersk undersøkelse fra et av landsbyutviklingsprosjektene NMS støtter i Etiopia. Det omfatter arbeid blant minoritetsgruppene mao og komo. LURT AV INVESTORER Landsbyutviklingsprosjektet flytter fokuset til lavlandet, hvor matvaresikkerhet, inntekt, alfabetisering og kvinners status er dårligere enn i høylandet. 20 prosent av befolkningen kan ikke lese og

skrive og blir dermed lurt av folk som vil utnytte jorda deres. MER GRØNT Ofte er det lite tilgang på frukt, grønt, kjøtt og meieriprodukter. Landsbyutviklingsprosjektet vil derfor i denne prosjektperioden fokusere mer på matvaresikkerhet og kapasitetsbygging for minoriteter og kvinner. Gjennom spare- og lånegrupper kan kvinner få egen inntekt. Bøndene vil fokusere mer på birøkt, grønnsaker, frukt og saue- og geiteoppdrett.

6793 INNV I K

Hotellet «med fjorden i hagen». Badestampar, badestrand, sandvolleyballbane. Du kan slappe av her, ta fotturar i fjellet, eller ta dagsturar til kjende turistmål i området, som Briksdalsbreen, Geiranger eller Vestkapp. Rom med fin utsikt, god mat. Gode prisar. Kontakt oss for prisar og bestilling: Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS 6793 Innvik, tlf. 57 87 49 90 e-post: post@innvikfjordhotell.no www.innvikfjordhotell.no

Minoritetsgruppene mao og komo har blitt marginalisert i generasjoner. NMS og samarbeidspartnerne i Etiopia bekjemper denne marginaliseringen gjennom landsbyutvikling med fokus på å gi mulighet til utdanning, gjøre morsmålet deres til et skriftspråk, oversette Bibelen og ellers motivere dem til å bli stolte av morsmålet og kulturen.

SAMARBEIDER MED ANIMATØRER

En viktig del av prosjektet er å jobbe gjennom lokale animatører og utvikle materiell på folks morsmål slik at det de lærer er tilpasset deres behov. Skriftlig materiell som blir produsert vil spesielt brukes i alfabetisering og voksenopplæring. Prosjektet støtter dessuten barneskoler og skolegang for barn og ungdom. Etter endt prosjektperiode er håpet at ingen vil trenge å sulte mer i regntiden i prosjektområdene.

Rangøy Rorbu er et godt sted for familieferie!

I kystnaturen på Nordmøre

Vi har mange spennende og varierte aktiviteter: • Levende fiskerimuseum • Store og små seilbåter • Kajakker, kanoer og trygge robåter

• • • •

Sandvolleybane og ballslette Trygg badeplass for barn Sykler for alle aldre på privat vei Kapell og møtelokaler

Rangøy Rorbu, 6530 Averøy Tlf. 71 51 21 18 Mob. 905 04 186 inge@rangoy-rorbu.com www.rangoy-rorbu.com

TEMA

Foto: Talitha Stone

HVA HAR DU I HENDENE? «Start med det du har i hendene. Ikke gjem talentet ditt. Når du bruker det, vokser det, og kan hjelpe deg og andre» Hanta Rasoarimalala, Madagaskar

TEMA: HVA HAR DU I HENDENE? – Det er utrolig hva som kan skje når du åpner øynene, ser hva du har og tør å bruke det, sier Amos Ounsoubo fra Kamerun. Han peker på selve kjernen i hvordan vi vil at diakoni skal være i NMS: Det bor

talent i alle mennesker. Bruker vi det, skjer det noe. Avlinger gror. Tro vokser. Broer bygges, i landsbyer og mellom folk. Dagens diakoni handler om å være gjensidig avhengige av hverandre.

Dagens diakoni:

FRÅ «VI & DEI» TIL DU Helene Reite Uglem

artnarskap er eit viktig utgangspunkt for alt utviklingsarbeid. Då skil ein ikkje mellom «oss» og «dei», men står saman og deler eit felles kall, men også ansvar, gleder og bekymringar, seier professor Kjell Nordstokke som har undervist og skrive bøker om diakoni. GJENSIDIG OMSORG – I gamle dagar var diakoni velgjerd for menneske i naud. Ein såg eit problem, gjekk inn og tok styringa. Dei i andre enden vart passive mottakarar og til slutt avhengige av hjelp, forklarar Nordstokke om tankegangen som prega det diakonale arbeidet på 50-talet. – I dag byrjar vi heller med å spørje: Kva ressursar har vi? I staden for å ta styringa, går vi inn i eit fellesskap der alle bidreg med noko. Vi samarbeider, lærer noko nytt og bryr oss om kvarandre.

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

HJARTET BAK – Er det feil å bruke ordet «hjelpe»? – Nei. Å hjelpe er eit grunnleggande uttrykk for empati. Men treng ein å lage to kategoriar, der ein hjelper og ein annan tek imot? Det kan skape ei ovanfrå- og ned-haldning som fort blir passiviserande. Å hjelpe kan gå begge vegar. Den nye måten å tenkje diakoni på handlar om å vere gjensidig avhengig av kvarandre, svarar Nordstokke. STERKARE SAMAN – Det er eit mål at prosjekta ikkje skal vere avhengige av ein ekstern donor. Er det då lurt å gi pengar til misjon? – Ja. Det handlar meir om å få ei ny ramme for pengar og ressursar. Ein ser meir på samanhengen mellom misjonsorganisasjonen sine midlar og samarbeidspartnaren sine ressursar. NMS bringer inn noko, samarbeidskyrkja noko anna, og til saman skapar det endring. På denne måten kan ei krone bli til 10 kroner. Den blir verdt meir fordi den utløyser moglegheiter som allereie ligg der.

AVHENGIGHEITSSYNDROMET – Men sjølv om tidene har endra seg i diakonien, finst det kanskje likevel fallgruver? – Ein må heile tida vere bevisst på metoden og motivasjonen i det diakonale arbeidet. Ein har sett mange eksempel på avhengigheit av norske pengar opp gjennom. Ei anna fallgruve er «klientifisering». Å vere klient betyr å ligge nede. Då bruker ein ikkje eigen energi til å reise seg opp, men er avhengig av hjelp og gjer berre det ein får beskjed om, forklarar han.

DIAKONI «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet». Plan for diakoni i Den norske kirke

02 TVIL I TROEN & TRO I TVILEN

Madagaskar: Dyrker fram levebrød

Kamerun: Bygger broer mellom folk

Kronikk: Utviklingshjelp som sovepute

Foto: Espen Utaker

Kjell og kona Kazumi var dei første NMS-misjonærane i Brasil i 1974. Han har undervist på Misjonshøgskolen, skrive bøker om diakoni og er no pensjonist og seniorrådgjevar på Diakonhjemmet i Oslo fram til sommaren.

– Vi har fått eit oppdrag. Jesus viser eit eksempel i måten han fremja menneskeverd, rettar og brydde seg om andre på, svarar Nordstokke.

REIN BISTAND KAN BLI EINSIDIG DÅ DEN IKKJE TEK MED PERSPEKTIVET I TRUA.

– Rein bistand kan bli einsidig då den ikkje tek med perspektivet i trua. Diakoni ser på trua og kyrkja som ein ressurs. Eit eksempel på det, er konseptet Use Your Talents, som er ein viktig del av NMS. Denne måten å jobbe på tek utgangspunkt i dei ressursane som er i og rundt eit menneske; ferdigheiter, nettverk, kyrkja, lokalsamfunnet, naturressursane og slike ting.

Thailand: Lovsangshjemmet vokser

KJELL NORDSTOKKE

SKAPT I GUDS BILETE – Kva seier Bibelen om diakoni?

Ei anna fallgruve er å ikkje ta omsyn til heile mennesket.

TEMA

Bibelen seier også at mennesket er skapt i Guds bilde. Alle har evner og ressursar.

NMS – DeiI LAOS Jesus kalla vart utrusta til å vere disiplar. Dei vart formidlarar av det dei fekk. Ingen var berre mottakarar. Den heilage ande er ei energikjelde som myndiggjer menneske til å kjempe for det som er rett, avsluttar Nordstokke.

DIAKONI FØR OG NO Korleis har trendane i diakoni endra seg? 1950-70: Velferd i fokus 70-talet: Anti-fattigdom er det viktigaste 80-talet: Effektivisere arbeidet og fokus på empowerment (utvikle eiga makt) 1975-85: Likestilling på agendaen 90-talet: Behovsbasert utviklingsarbeid 2000-talet: Fokus på rettar 2010-talet: 1.Trusbasert utviklingsarbeid med fokus på fellesskap og ansvar. 2. Ressursbasert tilnærming betyr å ta tak i ressursane som allereie finst.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

Med Use Your Talents startar ein ikkje med å grave i problema. Ein startar med å leite etter gullet. Helene Reite Uglem Endre Hilleren

enn og kvinner samlast lokalt og legg det dei har på bordet. Kva kan vi få til med dette? Slik finn dei ein veg ut av det håplause, seier organisasjonspsykolog Sigurd Haus ved SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon) som i fleire år har vore rådgjevar for NMS sine samarbeidskyrkjer. Han trur Use Your Talents (UYT) bygger eigarskap, både til utfordringane og løysingane. KYRKJA TEK INITIATIV – Alle har talent. Det kan vere kunnskap, nettverk, eigedelar, land eller anna. Alle har noko å bidra med, fortset Haus som stadig ser kva som skjer når menneskjer bringer sine evner til bordet.

BRUK TALENTET DITT

– Ein landsby på Madagaskar trengte ei bru for å få betre tilgang til sjukehus, skule og marknad. Den vart bygd på frivillig basis. Utviklingskomiteen i kyrkja organiserte arbeidet, kommunen kom med steinar og militæret forsørga materiale. FRIGJERANDE TANKEGANG I 2005 tok den lutherske kyrkja på Madagaskar initiativ til denne måten å jobbe på. Inspirasjonen var henta frå bibelverset om talenta i Matteus 25. Då NMS og den gassiske kyrkja delte sine erfaringar med andre kyrkjer i Afrika, møtte dei stor entusiasme. – For dei fleste var det ein ny og frigjerande tankegang. Dei såg det som ein sjanse til å bli mindre avhengige av hjelp utanfrå, fortel Haus om metoden som har endra måten å tenkje diakoni på. – Fleire og fleire har jordbruksutdanning i landsbyane på Madagaskar. Det er eit resultat av langsiktig satsing på utdanning gjennom fleire tiår. Det same gjeld andre

HVA HAR DU I HENDENE?

land. Det er eit heilt anna kompetansenivå i dag, seier Haus som difor trur vi må leite etter nye former for misjon. – Eigarskap og berekraft er målet. I UYT er dette hovudingrediensane, presiserer han.

EIGARSKAP OG BEREKRAFT ER HOVUDINGREDIENSANE I USE YOUR TALENTS.

KVA ER USE YOUR TALENTS?

Sigurd Haus

GJENSIDIG HJELP Den gassiske kyrkja sin visjon er «å stimulere og støtte alle i kyrkja til å bruke sine talent til å bygge eit betre Madagaskar». – Dei bidreg mellom anna til å bygge skular, bruer, helsesenter, plante tre og drive jordbruk. Kyrkja organiserer seg gjennom komitear som tek ansvar for dei ulike delane av arbeidet og samarbeider med lokale myndigheiter og organisasjonar. Desse lokale initiativa gir eigarskap til både problemet og løysninga. Fleire og fleire tek initiativ utan ekstern hjelp.

TEMA

gjere noko feil? Nokre treng litt ekstra oppmuntring, og der kjem NMS inn. Vi ønskjer dessutan å spre UYT til nye område og land. Kursing, evaluering, reising og nettverksarbeid kostar pengar. Ofte er det også ein lønna nasjonal koordinator i tillegg til dei frivillige, avsluttar Kristensen.

NMS MOTIVERER – Kan NMS bli overflødige av dette? – Det er lenge igjen til alle har høyrt evangeliet og all fattigdom er utrydda. Samstundes er NMS berre eit reiskap for å nå desse måla. Og når vi kjem dit, vil jo det vere noko positivt, svarar leiar for diakoniseksjonen i NMS, Anne Karin Kristensen. – Kva er NMS si rolle i UYT? – NMS si rolle i dag er å vere rådgjevar og motivator. Eg syns litt synd på han i Bibelen som berre fekk eitt talent og grov det ned. Han fekk litt dårleg behandling etterpå. Kanskje var han berre redd for å

«Kva kan vi gjere med det vi har her og no?» er det sentrale spørsmålet i denne måten å drive utviklingsarbeid på. Å starte med lokale ressursar skaper individuell og kollektiv utvikling. Baserer seg på sju prinsipp:

RÅDGJEVAR: Sigurd Haus er fagkonsulent i Use Your Talents NMS, i tilegg til jobben i SIK (Senter for Interkulturell Kommunikasjon).

1. Start med ressursane, ikkje problema Kva kan vi gjere med det vi har her og no?

MOTIVATOR: Anne Karin Kristensen er leiar for seksjon Diakoni i NMS og regional leiar for NMS' arbeid i Asia.

3. Utviklingsarbeidet er ein naturleg del av kyrkjelyden sitt arbeid Medlemmane kjenner at utviklingsarbeidet vedkjem dei og engasjerer seg der dei bur.

2. Drivkrafta ligg i lokalsamfunnet Aktørane sjølv eig prosjektet.

4. Bygge nettverk Menneskjer møtast og deler erfaringar og kunnskap.

Det er som då ein mann skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og overlét dei det han eigde. Ein gav han fem talentar, ein annan to og den tredje éin talent – etter som kvar dugde til. Så drog han ut av landet. Han som hadde fått fem talentar, tok straks til å handla med dei og tente fem til.

5. Berekraftig Basert på frivillig arbeid og unngår å gjere seg avhengig av eksterne. 6. Dette er vårt UYT bygger eigarskap, både til utfordringane og løysningane.

MATTEUS 25, 14-16

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

TEMA

HVA HAR DU I HENDENE?

JO MEIR EG PLANTA OG UNDERVISTE, JO FLEIRE IDEAR VAKS FRAM.

DYRKA FRAM LEVE – Når bøndene slutta å kome til kyrkja fordi dei ikkje hadde pengar til kollekt, måtte eg gjere noko, seier Hanta Rasoarimalala frå Madagaskar. Helene Reite Uglem Arild Vik

metoden som har gitt mange menneske noko å leve av, men også noko å leve for.

MANGE HATTAR Hanta vaks opp i tronge kår på familien sin gard. Den litt sjenerte jenta visste ikkje at ho som vaksen skulle sette djupe spor etter seg. At ho skulle finne nye, smarte måtar å dyrke jorda på. At ho skulle undervise om honning, kom-

tart med det du har i hendene. Ikkje gøym talentet ditt. Når du bruker det, veks det og kan hjelpe deg og andre, seier Rasoarimalala. Ho er ein av drivkreftene bak Use Your Talents, 18

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

post, HIV/AIDS og heimefødslar. Ein dag skulle Hanta vere med å endre ein heil landsby og oppdage at når hennar talent kjem saman med andre sine, kan store ting skje. – Eg byrja med veldig lite. Kjøpte ei symaskin og byrja å sy og selje hattar. Etter kvart fekk eg råd til grisar. Eg prøver heile tida å utvikle meg. Når du bruker talenta dine, aukar dei. UTDANNING SOM RESSURS Hanta utdanna seg innan jordbruk. Som nyutdanna flytta ho og mannen til ein landsby. Der hadde dei fattigaste bøndene slutta å komme til gudsteneste

AFRIKA

MADAGASKAR BEFOLKNING: ca. 24 millioner HOVEDSTAD: Antananarivo LEVEALDER: Gj.sn. 64 år

ETNISITET: 18 etniske grupper;

de største er merina og betsileo

ANNET: Verdens fjerde største øy.

Korrupsjon er svært utbredt og rammer særlig de fattigste. Verdens femte fattigste land.

45% kristne

På landsbygda har tradisjonelle religioner (48 prosent) stor plass.

BRØD MADAGASKAR: Hanta Rasoarimalala er ei av drivkreftene bak Use Your Talents som har spreidd seg frå Madagaskar til fleire afrikanske land. fordi dei ikkje hadde pengar til kollekt. Å ikkje ha noko å gi til fellesskapet, var tungt å bære. Mange isolerte seg. – Når det står i di makt å gjere det gode, skal du ikkje halde det tilbake frå den som har rett på det, seier Bibelen. Det prøver eg å leve etter, seier Hanta som lurte på korleis ho kunne formidle at alle var velkomne i kyrkja uansett kva dei kunne bidra med.

50%

underernærte barn

...under fem år. 65 prosent av befolkningen lider under manglende matvaresikkerhet.

NÅR DET STÅR I DI MAKT Å GJERE DET GODE, SKAL DU IKKJE HALDE DET TILBAKE. – Eg forstod at eg sjølv sat på ein ubrukt ressurs; Utdanninga mi. Eg byrja med jordbruksvegleiing, fortel Hanta om då ho brukte all si tid på å leite etter nye, smarte måtar å drive jordbruk på. Dette demonstrerte ho på ein jordlapp nærme vegkanten, slik at flest mogleg kunne sjå og lære. STORE RINGVERKNADER – Eg underviste både i kyrkja og heime hjå folk. Jo meir eg planta, jo fleire idear vaks fram, fortel Hanta. Fleire og fleire bidrog, og det utvikla seg til å bli kyrkja sitt eige jordbruksvegleiingsprogram. Avlingane vaks, nye matvarer kom på bordet, og folk fekk eit levebrød. Sakte men sikkert våga også dei fattigaste seg tilbake til kyrkja. For no var korn og frø viktige bidrag i kollekten. Den frivillige rørsla som Hanta og kyrkjelyden starta, spreidde seg til heile den gassiske kyrkja, og etter kvart også til andre land.

MOTIVATOR: Hanta Rasoarimalala inspirerer andre til å grave fram gullet i seg sjølv. Foto: Dag Rune Sameien

Kilde: Wikipedia

NMS PÅ MADAGASKAR NMS kom til landet i 1867. Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) er i vekst og er en av de største lutherske kirkene i Afrika. NMS og FLM samarbeider blant annet om: Landsbyutvikling Evangelisering og kirkebygging Undervisning på bibelog presteskoler Helse for mor og barn Skoler for hørselog synshemmede

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

Illustrasjonsfoto fra Madagaskar: Pierrot Men

TEMA

HVA HAR DU I HENDENE?

Det er utruleg kva ein får til om ein berre opnar augo, ser kva ein har og tør å dele det. Helene Reite Uglem Trond Hjorteland

jennom Use Your Talents (UYT) ser eg menneskjer finne måtar å klare seg sjølv på, uavhengig av hjelp utanfrå, seier Amos Ounsoubo frå Kamerun som er koordinator for UYT i fransktalande Afrika. SKAPER TRU – Når menn og kvinner samlast og spør seg: Kva kan vi få til med det vi har her og no? Då kan store ting skje, seier 37-åringen om metoden som vert meir og meir populær i Afrika. – Ofte fokuserer vi på det vi manglar. Og sidan behova alltid er mange, er det lett å gi opp. I UYT startar vi heller med dei ressursane og talenta vi har i oss og rundt oss. Det kan opplevast som ei sped byrjing, men det skaper tru, fortset professoren som jobbar ved døveskulen i Ngaoundéré i Kamerun og i tillegg spreier UYT-tankegangen gjennom kurs og seminar. START MED DEG – UYT koplar menneskjer tettare saman. Vi er viktige for kvarandre. Eg er ikkje

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

berre ein mottakar, men ein samarbeidspartnar. Mine ressursar vert dessutan større når eg deler dei med andre. Eg er sjølv løysinga på problema, fortset Ounsoubo som vart overtydd då han i 2016 besøkte ein kyrkjelyd som praktiserte konseptet. – Då forstod eg at all endring startar med meg sjølv. Eg byrja å grave fram mine eigne talent og såg raskt fruktene av det. BYGD BRUER Han har sett mange eksempel på at UYT fungerer.

KAMERUN: Amos Ounsoubo er koordinator for UYT i fransktalande Afrika.

– Også i min kyrkjelyd fokuserer vi meir på talent. I alle aktivitetane vi arrangerer prøver vi å gi oppgåver som passar kvar enkelt.

USE YOUR TALENTS KOPLAR MENNESKJER TETTARE SAMAN. VI ER VIKTIGE FOR KVARANDRE.

– Bamileke-folket har laga ein bank der medlemmar kan låne pengar og får hjelp til å utrette prosjekt. Alle bidreg og sørgjer for at alle vert ivaretekne. Saman har dei utvikla landsbyen sin utan ekstern hjelp, fortel han. Fleire stader i Kamerun har han sett folk bygge bruer på vegar som forbinder ein landsby til ein hovudveg, berre fordi dei har mobilisert og nytta ressursane folk sit med.

FINN HÅP Amos sitt engasjement i dette har vorte ei inspirasjonskjelde. Mange har funne håp ved å høyre han fortelje.

– Fleire kjem med idear, bruker seg sjølv på ein eller annan måte og utretter store ting, fortel Amos som sjølv kjenner at UYT har betydd mykje. – Det er utruleg kva ein får til om ein berre opnar augo, ser kva ein har og tør å dele det. Sjølv har eg lært mykje nytt om både helse, landbruk, business og leiarskap. Eg har også byrja å dyrke grønsaker, avsluttar han.

Natur og Kultur, Misjon og Fornyelse Leir for spreke voksne som liker å gå tur i fjellet! Du får møte Mali-misjonær Frode Brügge Sætre - foruten et allsidig kultur- program om Sigrid Undset.

25. til 29. juli 2018 Påmelding/ Info: www.nms.no/kalender

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

TEMA

HVA HAR DU I HENDENE?

KRONIKK

KLAUS-CHRISTIAN KÜSPERT SEKSJONSLEDER FOR MIGRASJON I NMS

NÅR UTVIKLINGSHJELP BLIR EN SOVEPUTE Å hjelpe er en del av kristen nestekjærlighet. Men er det slik at jo mer bistand vi gir, jo mer reduserer vi verdens fattigdom?

Aftenpostens Uviten 26.09.16 sier Øyvind Østerud at mange utviklingsland ville vært tjent med at vi slutter med bistand. Fire tusen milliarder kroner årlig forsvinner som «kapitalflukt», skriver han. Økonom og nobelprisvinner Angus Deaton hevder bistand bare skaper avhengighet og befester syke statlige strukturer. Har de rett? Hvis enorme summer forsvinner ut av utviklingslandene, og eliten blir rike gjennom korrupsjon: Bør de belønnes med utviklingshjelp i milliardklassen? Det kan innvendes at bistand kommer de fattigste til gode, at ikke-statlige organisasjoner støtter «de som ingen ser». Det meste av utviklingshjelpen kanaliseres likevel gjennom de store internasjonale organisasjonene, eller som stat-til-stat samarbeid der det skapes systemer som ofte motarbeider egen befolkning og undergraver lokal bærekraft.

ET SKRITT I RIKTIG RETNING ER Å BLI MER KRITISK TIL HVA VI STØTTER. To eksempel fra land hvor NMS er sterkt involvert: Etiopia har naturressurser, gode jordbruksforhold og velutdannete innbyggere. De siste årene har de hatt sterk økonomisk vekst, men er likevel et av de 24

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

landene som mottar mest bistand. Det er ikke mangel på penger som hindrer utviklingen i Etiopia, men et politisk system som konsentrerer makten på få hender. Det er vanskelig for innbyggerne å delta i det offentlige livet, og økonomien kontrolleres av noen få. Mye av utviklingshjelpen til Etiopia er politisk motivert og styrker et undertrykkende system. Madagaskar har også gode naturlige forutsetninger for vekst og velstand. Likevel er det et av verdens fattigste land. Riktignok lider landet under urettferdige handelsbetingelser. De degraderes som billige råvareeksportører og er tapere i et system hvor store internasjonale konsern dikterer spillereglene. Men også her er det lokale makthavere som nyter godt av systemet. Regelmessige utbrudd av pest fører til store internasjonale innsamlingsaksjoner, men helsevesenet blir ikke bedre av den grunn. Politikere har nære forbindelser til korrupte næringslivsledere som stjeler fra fellesskapet. Nasjonalparker plyndres for verdifulle treslag. Det hadde ikke vært mulig uten at politi og politikk var innblandet. Altfor ofte stabiliserer utviklingshjelp et system som gjør det vanskelig for befolkningen å bruke sine egne talenter og muligheter. Den gjør korrupte regimer uavhengige av støtte fra egen befolkning. I tillegg har bistandsorganisasjonene en egeninteresse. En varig forbedring av forholdene eller en drastisk nedskjæring av bistanden, vil true livsgrunnlaget til en stadig voksende 02

DET ER IKKE MANGEL PÅ PENGER SOM HINDRER UTVIKLINGEN I ETIOPIA. bistandsindustri. Selv misjonsorganisasjoner som dro ut for å etablere kirker, har problemer med å trekke seg tilbake når disse kirkene forlengst er etablert. Betyr det at all bistand er forgjeves? Bør vi avskaffe den? Et skritt i riktig retning er å bli mer kritisk til hva vi støtter. I Etiopia og på Madagaskar finnes det mange organisasjoner som sammen med grasrota jobber for et friere og mer demokratisk samfunn. Det er som regel upopulært hos makthavere, og i noen tilfeller livsfarlig. La oss støtte disse organisasjonene. NMS sin tilnærming er Use Your Talents der lokalsamfunn oppmuntres til å bruke egne ressurser. Det gir tro på egne muligheter og utvikler kritisk refleksjon i stedet for å vente på millioner utenfra. Å forlange strukturelle forandringer krever mot. Man risikerer kritikk fra de som sitter ved makten, også i kirkene. Kirke- eller skolevekst er ingen garanti for at folk står opp mot urettferdighet. Vi trenger flere kritiske røster som kjemper for et samfunn uten korrupsjon, undertrykkelse og økonomisk urettferdighet. Å ikke støtte dem, er å gi opp håpet om en bedre verden.

HVA HAR DU I HENDENE?

HVA GJØR NMS INNEN DIAKONI? Arbeidet i NMS Global er delt inn i fire seksjoner. Hva inneholder de? Det vil vi kort forklare i dette og de tre neste numrene av MT. Vi begynner med diakoni.

Diakoni Migrasjon Ledelse Menighet

TEMA

ANNE KARIN KRISTENSEN seksjonsleder for diakoni i NMS

2. LIVSGRUNNLAG:

Diakoni

Målet: Bedre menneskers

livskvalitet gjennom fattigdomsbekjempelse, utvikling av lokalsamfunn, bruk av talenter og bærekraftig forvaltning av skaperverket. NMS jobber ut fra fire L-er i diakoniarbeidet. Hver enkelt L inneholder konkrete tiltak. Skal vi komme inn på dem, kunne vi fylt et helt nummer av MT. Og kanskje skal vi gjøre nettopp det en vakker dag. Men la oss nå vise hva L-ene betyr:

1. LIVSSTIL: Bekjempe grådighetskulturen og begynne med oss selv. Andre er fattige fordi vi er rike. Hvordan jobber vi med det? Øke kunnskap om årsaker til og løsninger på fattigdomsproblemet. Lage samtalehefte til bruk i NMS. Være synlig i media og spre UYT-tankegangen som du kan lese om på s.16.

Gi mennesker bedre livsgrunnlag slik at de kan dyrke jord, drive fiske, etc. Klima og miljø er viktige for livsgrunnlaget. Det jobbes langsiktig og med bærekraft som mål. Konkrete prosjekt kan være nye metoder innen jordbruk, bedre ernæring, vannanlegg, hygiene, utdanning og klimatiltak.

3. LIVSVILKÅR: Arbeide for at myndighetene legger til rette for utvikling. Se på samfunnsstrukturer, tilgang til markeder og næringsliv. Her kan det være lobbyarbeid for at samfunnet skal ta større ansvar for f.eks. syns- og hørselshemmede. Kurs i hvordan samarbeide med myndigheter lokalt og regionalt, samt øke forståelsen av demokratiske regler.

4. LIVSMESTRING: Motivere mennesker og kirker til å tro på seg selv, bruke talent og ressurser, med utgangspunkt i kristen tro og identitet. Fremme kvinners muligheter og rettigheter og ta spesielt vare på sårbare grupper. Use Your Talents-tankegangen preger hele det diakonale arbeidet i NMS. Den sier at i alle mennesker bor det talenter som kan bidra til utvikling.

I neste nummer: Migrasjon.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

TEMA

HVA HAR DU I HENDENE DINE?

LOVSANGSHJEMMET UTVIDER – Vi er ikke alene, vi har det grønne huset. Det er ikke stort, men det er fylt med kjærlighet og varme, synger barna ved Lovsangshjemmet da det nye rommet blir innviet rett før påske.

Anne Storstein Haug og Eivind Hauglid Tina Liland Heller

ovsangshjemmet barnehage gir håp, trygghet, omsorg og muligheter til barna i Klong Toey-slummen. Gratulerer med dagen, sier ambassaderåd Vegard Holmelid ved den norske ambassaden i Bangkok under åpningen av det nye rommet. Immanuel musikkskole gleder forsamlingen med klassisk musikk. Mange av dem har vokst opp i slummen. HILSEN FRA LANDSBYEN I den store Klong Toey-slummen bor det flere hundre tusen mennesker. Området er delt opp i mindre områder med lokale ledere. En av de som får komme med en hilsen, er fru Pao. Hun var leder i det lokale området da Lovsangshjemmet ble planlagt og kjøpt. – Jeg husker at pastor Amnuay (den gangen pastor i Immanuel lutherske kirke – nå biskop), misjonær Dag Johan26

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

nessen og jeg gikk rundt for ca. 19-20 år siden for å finne en passende tomt. Jeg var glad for at Immanuel-menigheten ønsket å etablere seg midt i Klong Toeyslummen for å hjelpe familiene her, sier hun. HILSEN FRA LANDSBYEN Nåværende leder for området, Mr. Pragon, forteller om det gode samarbeidet mellom områdets styre og Lovsangshjemmet.

JEG ER SVÆRT TAKKNEMLIG FOR ALT DET GODE ARBEIDET SOM LOVSANGSHJEMMET GJØR FOR BARN OG UNGE I OMRÅDET.

– Jeg er svært takknemlig for alt det gode arbeidet som Lovsangshjemmet gjør for barn og unge i området, og jeg lover å fortsette å hjelpe til dersom Lovsangs-

LOVSANGSHJEMMET NMS har vært hovedsponsor for Lovsangshjemmets barnehage siden 2002. Immanuel kirke kjøpte i sin tid bygningen som ligger midt i slummen og tidligere har vært både politistasjon og narkotikafabrikk. Misjonær Anne Storstein Haug fikk som fersk misjonær i oppdrag å starte en småbarnsbarnehage sammen med Fru Namkang, som fortsatt jobber ved Lovsangshjemmet. De startet opp med tre barn, men etter få år ble det ventelister for å få plass. Storstein Haug var daglig leder fram til 2006, og hun fortsatte som veileder da fru Sao overtok som leder. I 2014 overtok Margrethe Reve Brandsæter som veileder. Hun er i dag pendlermisjonær. I 2016 ble også 4-åringer tilbudt plass, og utvidelsen krevde mer plass.

ASIA

THAILAND BEFOLKNING: 70 millioner HOVEDSTAD: Bangkok

LEVEALDER: Gj.sn. 74 år

ETNISITET: Majoriteten er

etniske thai. Den største minoriteten er kinesiske. Andre er malayer, khmer og mon. ANNET: Turisme og landbruk er landets viktigste næringer. Bangkok og øya Phuket er mest besøkt.

hjemmet trenger hjelp. Jeg takker Gud og alle støttespillere som gjør at arbeidet kan drives til beste for de minste.

SAMARBEID MED INTERNASJONALE SKOLER Representanter fra to internasjonale skoler er til stede. Begge representantene takker for muligheten til å bidra med kunnskap og erfaring. – Fra Bangkok Patana School har Lovsangshjemmet fått flotte møbler og råd og hjelp i forbindelse med innredningen slik at barnehagen skal ha et godt og pedagogisk lekemiljø. Barnehagene jobber nå etter en metode som heter ”selvstendig læring”, som er den samme som Patana bruker i sin barnehage/skole. Den går ut på at barna skal ta ansvar for egen læring og bli mer selvstendige. Veldig mye læring er integrert i leken, som matte- og leseforberedende aktiviteter. Lærere i kirkens barnehager har sammen med barna vært på besøk på Patana, og lærere på Patana har hatt opplæring av våre lærere, forteller misjonær Anne Storstein Haug som var med på å starte Lovsangshjemmet. I dag er hun rådgiver for kirkens diakoniavdeling.

95%

buddhister

4, 6 prosent muslimer, 0, 7 prosent kristne og 0, 1 andre trosretninger.

0,7% kristne

Overtro, magi, åndemaneri og astrologi er fremtredende side om side med buddhismen.

01 / MER PLASS: Biskop Amnuay Yotwong, landsbyleder Pragon og Reidun Reve (representant for støttespillerne) åpner det nye rommet i Lovsangshjemmet i Bangkoks slum. 02 / HÅP: Lovsangshjemmet barnehage har gitt omsorg, trygghet og muligheter til mange barn i Klong Toey-slummen i Bangkok. 03 / TAKKNEMLIG: Landsbyleder Pragon hilser til forsamlingen og blir tolket av misjonær Anne Storstein Haug.

Kilde: Wikipedia

NMS I THAILAND NMS kom til Thailand i 1976. Sammen med Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand (ELCT) vil vi dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom. Vi samarbeider blant annet om å gi barn og unge i slummen utdanning, fritidsaktiviteter og framtidshåp.

Illustrasjonsfoto: Kristian Mjølsneset

Gi din støtte på vedlagt giro.

Tro vokser ikke på trær, men på leir! Hva har leir betydd for deg? Jeffrey Huseby, generalsekretær i NMS: På leir holdt jeg mitt første vitnesbyrd om hva Jesus betyr for meg og dessuten var jeg på min første «date» med ei jente!

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

Hvert år arrangerer NMS og NMSU 70 leirer med til sammen ca. 3000 deltagere. Leirene arrangeres overalt i Norge. For mange er dette en trygg arena der de kan vokse i troen og bli bedre kjent med Jesus. Lønnede og ulønnede gjør en stor innsats for at barn og ungdom skal oppleve leirer som preger resten av livet på en positiv måte. Leirene arrangeres av NMS og NMSU - alene eller sammen med menigheter. Det er et mål å holde prisen så lav at alle har råd til å være med, samtidig som aktivitetene er så spennende og attraktive at alle har lyst. For å holde prisene så lave som i dag må hver enkelt deltaker sponses med 480 kroner per leir.

Bli med på leir? nmsu.no/kalender

Sølvi Lewin, tidligere NMS-misjonær: Mitt sterkeste minne fra leir var da en eldre misjonær sa at det sikkert var en i rommet som skulle bli misjonær. Det var som en hilsen fra Gud til meg.

Margrete Piscoya Hodne, tidligere U-crew i England: Jeg var alene kristen der vi bodde. På leir fikk jeg oppleve fellesskap med andre som trodde på Jesus, og jeg fikk åndelig input som var viktig for å beholde troen i oppveksten.

Illustrasjonsfoto: iStock

Kjenner du deg igjen? Leir fører barn og ungdom tettere på hverandre, tettere på Gud. Når de er sammen over flere dager, skapes en trygghet og et miljø for å våge seg utenfor komfortsonen. Kjenner du deg igjen? På leir var kanskje første gang du sov borte fra hjemmet, sang foran andre, ble forelsket, spilte en sketsj, tok imot Jesus, leste noe personlig fra Bibelen, ba høyt, delte et vitnesbyrd og ble bedt for.

Hva kan leir bety for Jakob? Jakob er 11 år. Han trives godt på skolen, mest på grunn av vennene. Han har ganske mange venner.

De fleste norske 18-åringer feirer bursdagen uten å kjenne Gud som noe annet enn et banneord. Vi vil at barn og barnebarn, naboens barn og menighetens barn og alle andre barn skal bli kjent med Gud.

Vil du la flere unge få oppleve Gud på ordentlig, ikke bare som et banneord?

En av jentene i klassen er med i en klubb i en kirke. Nå har jenta, som forresten heter Emilie, spurt om han vil være med på leir. De har gjort litt lekser sammen. Derfor har han vært hjemme hos henne noen ganger. Han har spist der også.

Spons 1 barn på leir*: 480 kroner

Emilies familie synger før de spiser. Det har aldri skjedd hjemme hos Jakob, og heller ikke hos noen av de andre vennene han har besøkt. Han har lært sangen de synger. «Gledens Herre, vær vår gjest ved vårt bord i dag», begynner den. Han skjønner at det har med Gud å gjøre, men hvorfor de synger til noen som ikke er der, forstår han ikke helt. De fleste ganger han hører Gud bli nevnt, er ikke i religionsundervisningen på skolen, men blant venner og på fotballbanen, når det koker og noen trenger å sette ord på en vond følelse. Jakob kjenner at han kunne ha litt lyst til å dra på den leiren Emilie snakket om. De skal spille fotball der, sier hun. Og padle kano. Foreldrene hans liker Emilie. De sier at hun er en fornuftig jente. Så han får sikkert lov. Det er ikke så veldig dyrt, billigere enn mange andre helgeturer. Kanskje han skal spørre bestekameraten Oskar om han også vil bli med?

Anders Emil Kaldhol, landsstyreleder NMSU: Vi delte tid og tro sammen, og fikk utforske troen i trygge rammer. Som leder på barneleir har jeg blitt utfordret til å formidle den kristne troen. Dette har gjort meg tryggere i min tro.

Spons 2 barn på leir*: 960 kroner

Spons 10 barn på leir*: 4800 kroner

Bruk giroen som følger bladet eller til 506578

* Gjennomsnittskostnad per barn per døgn som ikke dekkes gjennom deltakeravgift er 240 kroner.

Marianne Largado, tidligere NMSmisjonær: Som nyfrelst kjente jeg på en sterk lengsel etter å bli bedre kjent med Gud, og det var det som skjedde på leir! Jeg fikk bl.a. se at jeg var datter av Gud, noe som siden har preget mitt gudsbilde.

Knut Arild Hareide, leder av KrF: Som 12-åring var jeg på min første landsleir og møtte Hans Olav Tungesvik. I stedet for å drive valgkamp for ny stortingsplass hadde han valgt å bruke tid med familien på leir. Det betydde mye for meg å se hvor viktig troen var for ham. MISJONSTIDENDE 03/ 2018

EIN REBELL FOR EKTE KJÃ&#x2020;RLEIK

PORTRETTET

Talitha Stone vart seksuelt misbrukt i 10 år. No snakkar ho høgt om det andre skyv under teppet.

Helene Reite Uglem

i har fortalt mange sterke historier om vald mot kvinner i Misjonstidende. Forteljingar om overgrep, barneekteskap og omskjering vert nesten dagleg kost. Slik blir det når det å kjempe for kvinners rettar er ein så stor del av NMS. Som regel bur desse kvinnene langt vekke, og deira verkelegheit er fjern frå mi. Men denne gongen kjem historia frå ei kvinne i mitt eige nabolag. Det er så nært. Eg kjenner Talitha og hennar historie frå før. Den har gjort inntrykk. Eg var usikker på om den skulle inn i MT. Blir det for sterk kost? Eg landa på at det bør gå greitt. Dei fleste har vore ute ei vinternatt før. Og vi må tole dette. For Talitha, og mange andre, har ikkje berre høyrt om seksuelt misbruk, vald og trugslar. Dei har kjent det på kroppen. Takka vere #metoo tør fleire å fortelje. For Talitha har det å fortelje blitt ein livsstil. Ein livsstil som få andre orkar å ha. Ho snakkar om ting andre lukker augo for: Vald mot kvinner. Porno. Overgrep. Og ho snakkar om det med ein autoritet av ei anna verd. Det som var hennar verste mareritt har blitt eit kall. Sår frå barndommen har blitt til ein spisskompetanse. Ein dyrkjøpt kompetanse verda treng. Eg ringer på døra til den vesle leiligheten på Bryne. Heile familien møter meg i døra. Talitha, mannen Gunnar og vesle Chewie. Ein åtte veker gammal kvalp

som nettopp har lært å sitte og gi labb. – Vil du ha kaffi? Spør Talitha. Eg seier ja, vel vitande om at ho har vore kaffibarista. Koppen eg får i handa er ikkje laga på slump. Eg sit midt i ein jungel av grøne avocadoplanter og kaktusar. Det er veganske kokebøker i hyllene. Gamle Jesus-bilder, heimelaga teikningar og familiebilete fyller veggane. Eg legg merke til eit av dei. Eit bilete av Talitha som baby. Bestemora held henne i armane og smiler. Talitha ser trygg og glad ut. Og det var ho på den tida. Men så skjedde det noko. EIN UKJENT FAR Talitha vaks opp i Hills-distriktet i Sydney, der Hillsong-røyrsla vart grunnlagt i 1983. – Eg vart født inn i Hillsong. Besteforeldra mine henta meg og brørne mine kvar søndag og tok oss med til gudsteneste, fortel Talitha som hugsar dette som ei god tid. Ho gjekk på ein kristen barneskule og hadde eit nært og godt forhold til mormora. – Alt var så trygt og godt. Slik ein barndom skal vere, seier 28-åringen. Men så hende det som ingen såg komme. Åtte år gamle Talitha gjekk heim frå skulen uvitande om det som hadde skjedd. – Mamma sat på kjøkenet. Ho grein og fortalde at pappa hadde reist. Eg byrja å gråte, men berre fordi ho var lei seg. Sjølv var eg ikkje trist. Heller letta. Han hadde alltid vore likegyldig og distan-

ETTER KVART KJENTEST DET SOM OM KROPPEN IKKJE VAR MIN LENGER. EG EKSISTERTE FOR Å TILFREDSSTILLE ANDRE.

sert. Sa aldri god natt på sengekanten. Eg kjende han eigentleg ikkje, men som barn er det lett å tru at det er sånn det skal vere. UFRIVILLIG RADAR – Plutseleg var mamma blitt aleineforsørgjar, og vi levde trongt økonomisk. Besteforeldra mine betalte skule, men mamma måtte ha to jobbar for å få det til å gå rundt. Kjærastar kom og gjekk. Eg var delvis hjå pappa, men alltid imot min vilje. Eg grein og prøvde desperat å halde meg fast når han kom og henta meg, minnest ho. Det trygge redet var blitt kaotisk, men også farleg. – Eg vart seksuelt misbrukt første gong då eg var 10 år. Det fortsette å skje i 10 år, i møte med gutar og menn som kom inn i livet mitt. Det var som om eg var ei målskive. Historia gjentok seg igjen og igjen. Etter kvart kjentest det som om kroppen ikkje var min lenger. Eg eksisterte for å tilfredsstille andre, fortel Talitha som ofte har spurt seg kvifor, men ikkje kome fram til noko svar.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

01 / HUNDELIV: Den åtte veker gamle kvalpen Chewie tek mykje av fritida til Talitha.

02 / OMSORG: Talitha hadde eit nært forhold til mormora i oppveksten. Foto: Privat

– Etter kvart kunne eg sjå det i blikket på dei som hadde utsett meg som eit offer. Det blikket ser eg framleis, men ikkje nødvendigvis retta mot meg. Eg meiner at eg har fått ein radar for kven som slit med dette problemet. Det kan vere ei byrde å ha, men eg trur eigentleg det er ei gåve også. FRIIDRETTSTALENT Talitha sprang fortare enn dei andre i klassa. Ho trena mykje og sprang langt. Faktisk sprang ho seg til nasjonale konkurransar. Det vart ein lidenskap som ho ville leve av, men draumen vart knust før ho rakk å bli tenåring.

EG FEKK EIT PROBLEMATISK FORHOLD TIL KRISTNE, KYRKJA OG GUD. DET SKULLE TA MANGE ÅR FØR EG ORKA Å NÆRME MEG DETTE IGJEN.

– Eg var 12 år då vi besøkte garden til mamma sin nye kjærast. Eg fann ein motorsykkel bak huset og ville overraske dei andre med å komme køyrande på den. Den sette i full fart framover og eg krasja i ein trestamme. Både kneet og friidrettsdraumen knuste i 12 bitar. Det knekte meg fullstendig, fortel Talitha 32

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

som framleis er plaga av knesmerter. – Å trene har alltid hjelpt mot angst og depresjon. Å ikkje kunne bevege seg utan smerte, er utruleg frustrerande, seier Talitha.

03 / IDRETTSTALENT: Talitha vart spådd ei friidrettskarriere, men ein skade i kneet knuste draumen. Foto: Privat

04 / KAFFI: Talitha har fram til nyleg jobba som kaffibarista på Bluebird kaffibar i Stavanger. Foto: Privat

Likevel har ho meldt seg inn i Bryne triathlonklubb og drøymer om å konkurrere igjen. Av og til lar kroppen ho sykle over det flate jærlandskapet. Då har ho det berre godt. Det lyser i augo hennar når ho fortel at triathlonklubben nettopp har bestilt nye spesialsydde drakter frå Italia. Ho klarar nesten ikkje vente til å ta den i bruk. KNIV UNDER PUTA Talitha opplevde seksuelt misbruk frå folk som stod henne nær. Når visse personar var på besøk, la ho ein kniv under puta.

korleis nokon kan overleve 10 år med seksuelt misbruk, ein far som reiste frå ho og vaksne som ikkje ser og høyrer. Kor var politiet? Barnevernet? Desse spørsmåla får ho ofte.

– Inne i meg vart det vondare og mørkare for kvar dag. Eg fortalte det til nokre få, men det vart ikkje teke seriøst. Då trekte eg meg heller inn i meg sjølv og byrja med sjølvskading. Eg ville berre døy. Ein kveld prøvde eg å ta livet mitt. Då eg vakna nesten morgon, tok eg det som eit teikn på at eg kanskje eksisterte for å hjelpe andre jenter i same situasjon, fortel Talitha.

– Sjølv om det ikkje er så lenge sidan, har det skjedd ei enorm utvikling i korleis vi stiller oss til overgrep. For 20 år sidan var det meir tabubelagt, og ein visste mindre om kva det var og kva ein skulle gjere med det. Eg vart ikkje alltid trudd, og eg kunne få skulda for det, svarar Talitha som vart kasta ut av kyrkja då ho som 17-åring opplevde overgrep frå ein vaksen.

Vi har alle livsendrande episodar. Talitha har kanskje fleire enn dei fleste får gjennom eit heilt liv. Det er vanskeleg å forstå

– Alt dette gjorde at eg fekk eit problematisk forhold til kristne, kyrkja og Gud. Det skulle ta mange år før eg orka å nærme meg dette igjen.

PORTRETTET

VENDEPUNKTET Som 20-åring møtte Talitha ein person som skulle endre livet hennar totalt. – Eg las eit intervju med Melinda Tankard Reist. Ei kjent dame i Australia som ofte uttalar seg offentleg om skadeverknader av porno og seksualiseringa i samfunnet. Ho driv organisasjonen Collective Shout som jobbar mot usunt kvinnesyn i populærkulturen. Eg vart så inspirert av autoriteten og integriteten hennar. Der og då bestemte eg meg for at det var sånn eg skulle bli, seier Talitha. Ho tok mot til seg og sende henne ein e-post, men venta ikkje å få svar. Same dag tikka det likevel inn ein invitasjon til å møtast.

– Dagen etter stod eg og demonstrerte med plakatar utanfor ein klesbutikk som hadde produsert pornografiske T-skjorter, fortset Talitha som ikkje ante kor store ringverknader dette skulle få. LIVSFARLEG ENGASJEMENT – Collective Shout-engasjementet vart som ei utdanning. Vi jobba undercover på arrangement som vi mistenkte hadde eit nedverdigande kvinnesyn. Eg kunne late som eg var ein del av publikum, men i skjul dokumenterte eg det som føregjekk, forklarar Talitha. Då hiphop-artisten Tyler the Creator skulle ha konsert i Sydney, prøvde ho først å stoppe det. – Den populære artisten oppfordrar i

DET RANT INN MED GROV TRAKASSERING OG TRUGSMÅL. FOLK VILLE DREPE OG VOLDTA MEG.

tekstane sine til valdtekt og drap av kvinner. Eg var så sint for at han i det heile tatt fekk lov å kome inn i landet, og var uroa for alle barna eg visste kom til å vere blant publikum, påpeiker Talitha. «Du treng undervisning i kva kvinnehat er», skreiv ho til han på Twitter. Dette sende han vidare til sine 1, 7 millionar fans. MISJONSTIDENDE 03/ 2018

– Då rant det inn med grov trakassering og trugsmål. Folk ville drepe og voldta meg. Ein av dei posta til og med adressa mi. Den var ikkje heilt riktig, men det var nære på, fortel Talitha. Ho gjekk til politiet, men fekk berre ein brosjyre om nettvett og ei oppfordring om å slette Twitter-kontoen. Men Talitha kledde seg heller ut som ein hip hop-fan og dokumenterte konserten med telefonen. – Brått byrja Taylor å snakke om meg frå scena. Han kalla meg ord som ikkje egnar seg på trykk og dedikerte ein av dei fæle songane til meg, fortel ho. Talitha viser meg klippet. Det er ubehageleg å sjå det. Jubelen frå publikum då han oppfordrar til valdtekt. På ein måte angrar eg på at eg såg det. For eg klarar ikkje å gløyme det. Det var barn blant publikum. – Eg gjekk til politiet etter konserten, men sidan han ikkje sa namnet mitt, kunne dei ikkje gjere noko. Avisa The Guardian plukka det opp, og eg var på nyheitene og i alle aviser. Ein dag ringte produsentane i Twitter og ville ha telefonkonferanse med meg. Dei lurte på korleis dei kunne gjere Twitter tryggare. Det ende med at ein no kan trykke “rapporter tweet”. Tyler er dessutan utestengd frå New Zealand, Australia og Storbritannia. Men Talitha får framleis trugande meldingar frå Taylor-fans.

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

ELEFANTEN I ROMMET I påska skreiv teolog Lars Kristian Heggebø ein kronikk på nrk.no om «den store elefanten i #metoo-rommet: Pornografien». Han meiner at metoo-varslingane aldri vil stoppe før vi tør å snakke om skadeverknadane av porno. Nettopp dette har Talitha sagt i fleire år.

VI MÅ SLUTTE Å BAGATELLISERE PORNO. DEN ØYDELEGG ENKELTMENNESKE, SAMLIV, FAMILIAR, JA, FAKTISK EI HEIL VERD.

– Vi må slutte å bagatellisere porno. Den øydelegg enkeltmenneske, samliv, familiar, ja faktisk ei heil verd. Mange bekkar små har skapt eit globalt problem. Ein ser tydelegare enn nokon gong linken mellom porno og menneskehandel. Vi har aldri før jobba så hardt med å bekjempe menneskehandel. Samstundes ser vi meir porno enn nokon gong, ytrar Talitha som vert trist av å tenkje på statistikken: 99 prosent av norsk ungdom ser på porno. Vi ligg på topp i Europa. – Gutar vert introdusert for det heilt ned i 8-9 års-alderen. Her får dei si første seksualundervisning og lærer korleis ein skal behandle kvinner. Det er vondt å tenkje på. Pornografi er like avhengigheitsskapande som narkotika. Den er dessutan

blitt mykje meir valdsprega, og forsking viser at å sjå det ofte, aukar faren for å gjere overgrep sjølv. KJÆRLEIKSREBELL – Eg kan vere prega av fortida mi i dag. Ha mareritt, kjenne på angst og depresjon, men på scena har eg alltid det som skal til, seier Talitha. No reiser ho rundt på skular og ungdomsklubbar og snakkar om det andre teier om. Autoriteten, roen og tryggleiken gjer inntrykk. Det slår meg at draumen om å bli Noregs svar på Melinda Tankard Reist byrjar å skje? – Eg drøymer om å vere med å skape ei oppvakning blant ungdom som gjer opprør mot porno. At menn vert fridd frå porno-avhengigheit. At jenter seier nei og ikkje kler av seg for «likes» i sosiale medier. At TV-seriar tør å underhalde med andre ting enn vald og overgrep, seier ho engasjert. Responsen i Noreg vart så stor at ho starta organisasjonen Rebellion som minner litt om australske Collective Shout. – Ordet Rebellion består av både rebell og løve. Vi vil heve stemma som ei løve for ekte kjærleik og gjere opprør mot pornografisk kultur. Eg kan ikkje sitte på rumpa og sjå ungdom bli øydelagt. Det skjer meg i hjarta. Eg må gjere noko. Dersom eg kan hjelpe ein person, er alt arbeidet verd det.

PORTRETTET

05 / EKTEPAR: Talitha Stone og Gunnar Bjorland Stone møtte kvarandre då broren til Gunnar gifta seg med Talitha si veninne i Australia. Foto: Privat

06 / BRYLLUP: Faren til Talitha forlot familien då ho var åtte år. I vaksen alder fekk ho kontakt med han igjen, og det vart han som leia ho opp kyrkjegolvet. Foto: Privat

ÅNDELEG KAMP – Dette er ingen kamp mot kjøtt og blod. Det vart tydeleg for meg på Taylor-konserten. Det var eit mørke der eg ikkje klarer å skildre. Eg jobbar med eit tema prega av øydelegging og hat. Klart det påverkar meg, innrømmer Talitha som ikkje legg skjul på at det kan gi søvnlause netter. – Eg får ofte mareritt og vonde minner. Det kan vere vanskeleg å stole på folk etter det eg har vore gjennom. Når eg hevar stemma i media, får eg ofte hets etterpå. Det er eit tungt og mørkt tema, men Gud er lys. Han har gitt meg eit støttande nettverk, venner, familie og ikkje minst ein fantastisk mann, fortset ho. Trass all motstand kan ikkje Talitha slutte å jobbe med dette. Det er ein ryggmargsrefleks. – Kvar gong eg ikkje har jobb, blir tida mi fylt opp av dette. Til og med dei gongane eg har prøvd å gøyme meg, kjem spørsmål om seminar eller intervju. Det har blitt eit kall. Eg berre må gjere dette. BURSDAG OG BRYLLAUP Gunnar og Talitha møttest då broren til Gunnar gifta seg med Talitha si beste veninne. Jærbuen og australiaren fann fort tonen. – Eg hadde bestemt meg for å vere singel ei stund, så vi hadde ikkje kontakt i eit år, før han plutseleg kom på overraskingsbesøk til Australia, fortel Talitha. 17. mai i fjor, på bursdagen hennar, gifta dei seg. No bur dei to australske venin-

nene på Bryne med kvar sin bror. Faktisk har dei også ei tredje veninne som fant seg ein norsk mann. Ho bur i Odda, men dei treffast ofte. Men sjølv om Talitha har eit australsk nettverk i Noreg, har ikkje overgangen berre vore lett. – Eg trur eg fekk eit slags kultursjokk som gjorde at mange vonde ting kom opp til overflata igjen. Eg måtte verkeleg jobbe med meg sjølv. Det tvinga meg til å opne meg og stole på dei rundt meg. Å flytte til Noreg har verkeleg endra livet mitt og ført meg nærmare Gud og andre menneskje. TILBAKE TIL FAREN Dei siste seks åra har Talitha og faren nesten ikkje hatt noko kontakt. – Då Gunnar kom på overraskingsbesøk til Australia inviterte bror min oss på middag. Der skulle pappa også vere. Eg var veldig uroleg før dette møtet. Gunnar fekk ein overraskande god tone med han

med det same. Han viste meg at eg hadde hatt eit feil bilete av han, og hjelpte meg å sjå kven han eigentleg er. Eg forstod sakte men sikkert at pappa hadde sine grunnar for vala han tok. Etter denne middagen har det vore ei lang reise å bli kjent på nytt. Det vart til slutt pappa som følgde meg opp kyrkjegolvet, fortel Talitha. Forholdet til Gud har også endra seg dei siste åra. – Eg har alltid slitt med å sjå Han som ein far. Likevel har eg erfart han som trufast og nådefull. Han har helbreda det eg trudde var øydelagt for godt. Eg må innrømme at han som oftest ikkje kjennes så nær, men når eg ser tilbake på livet, ser eg han overalt. Eg takkar Gud for at eg overlevde, at eg har funne mi stemme og tør å bruke den.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

STRIKKEK

NKURRANSE

Hvem lagde det fineste produktet med NMS-logo på? – Oi, så mye fint! Hva skal jeg velge? sier strikkeekspert Ragnhild Mestad idet hun entrer valglokalet. 12 nydelige strikkede skatter fyller et langbord. Resten av juryen sukker samtykkende; for et luksusproblem! Til slutt klarer de likevel å legge stemmelappene

sine i kurven. Gratulerer, Svanhild Slåtto Jakobsen, Liv Norheim og Maria Nordland med plass på pallen! Takk til alle andre for kreative, vakre, nyttige og proffe bidrag. MTs redaksjon er overveldet og takknemlige for hvert enkelt kunstverk!

1. PLASS: Svanhild Slåtto Jakobsen fra Flekkefjord får en Rauma garnpakke i posten for dette vakre, detaljrike og ikke minst praktiske produktet. Gratulerer!

2. 2. PLASS: Liv Norheim fra Randaberg har strikket et stilrent, vakkert og varmt sitteunderlag. Hun får en NMS-sekk i posten. 36

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

3. PLASS: Maria Nordland fra Ålgård sendte oss en imponerende løper som alle misjonsforeninger burde hatt. Hun får også en NMS-sekk.

VESKE: Kreative Lillian Hjørnevik fra Lye har strikket denne fine veska.

VOTTER: Eva Birkeland fra Lyngdal har vist en kreativ måte å holde hendene varme på.

TENNBRIKKER: Guri Ekse fra Ål benytter hvert ledige minutt til å strikke for misjonen. Ikke rart det blir fint!

SITTEUNDERLAG: Anne Helene Knudsen fra Lyngdal har strikket to flotte og varmende bidrag.

Takk for alle flotte bidrag til strikkekonkurransen.

LUE: Denne avanserte og flotte lua er det Kari Tale Lindstrøm fra Randaberg som har strikket.

SITTEUNDERLAG: Toril Slettevold Heie fra Torp har i tillegg strikket dette fargerike vidunderet av et sitteunderlag.

POSEHOLDER: Hvem skulle vel ikke ønske å ha denne vakre poseholderen som Toril Slettevold Heie fra Torp har laget?

SOKKER: Nina Haug Johansen holder føttene varme med disse staselige sokkene.

VESKE: Mange har sendt lange blikk etter denne flotte veska som dyktige Solveig Smith fra Hommersåk har laget.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

GJENBRUKSLEDER MED AMERIKANSK FRIMODIGHET

Med Ina Kjøstvedt som ny daglig leder har NMS Gjenbruk fått en kreativ trendskaper og tradisjonsbevisst småbruker på laget.

Stina Neergård

obben er som skapt for meg. Tenk å få lov til å jobbe med interessen min og få møte flotte engasjerte mennesker hver eneste dag, i en organisasjon som tror på det samme som meg. Jeg er heldig, sier Ina Kjøstvedt.

– Mitt aller beste gjenbrukskjøp noensinne gjorde jeg i en lagerhall utenfor New York, da jeg fant en plettfri Cathrine Holm-bolle nederst i en kasse. Jeg betalte bare 3 dollar for den. Tenk, norsk design for en slikk og ingenting, bortgjemt i en lagerhall i USA. Da kjente jeg pulsen stige.

Den nye daglige lederen i NMS Gjenbruk har blid sørlandsdialekt og et glimt i øyet. Allerede etter noen uker er hun godt inne i jobben og har fått anledning til å besøke en del butikker.

LYKKELIG AV Å VÆRE FRIVILLIG Trosmessig kjenner Ina seg mest hjemme i Den norske kirke og hadde god kjennskap til NMS fra før.

– Det gir mye påfyll å treffe medarbeiderne våre som vier så mye av livene sine til organisasjonen vår. Jeg gleder meg til å bli kjent med flere av menneskene bak suksessen vi har hatt, sier hun. ELSKER GAMLE TING Den nye lederen for gjenbruk har en allsidig bakgrunn. Hun er grafisk designer og har jobbet som eiendomsmegler. De siste fire årene har hun og mannen Jan vært vertskap i Sjømannskirken i New York. Men i februar flyttet familien på fire tilbake til oldeforeldrenes avsidesliggende småbruk i Lindesnes. Der har de både hest og hund, og ikke minst sitter gjenbruksinspirasjonen i veggene. – Jeg elsker gamle ting, innrømmer Ina. – Jeg har opplevd mine fineste sommerminner som barn her på småbruket vårt, og var ikke gammel første gang jeg gikk på skattejakt og lot meg fascinere av gamle ting som jeg dro med hjem til barnerommet. INSPIRERT AV NEW YORK Spennvidden fra metropolen til et av klodens mer grisgrendte strøk er stor. Men kanskje er det gunstig å stå med ett bein i det urbane og ett bein i det trauste og tradisjonsrike når man skal lede en av Norges største bruktbutikk-kjeder?

NY LEDER: Ina Kjøstvedt flyttet fra New York til Lindesnes og er nå NMS Gjenbruks nye leder. Foto: Marit Mjølsneset

massevis av bruktbutikker og utsalg.

– New York er full av inspirasjon, og jeg vil ta med meg mye derfra. Amerikanerne er «mer på» enn oss nordmenn. Vi er så redd for å bry noen, bemerker Ina. – Jeg tenker at vi skal våge å heie hverandre opp og fram og tørre å være frimodige i det vi driver med. For øvrig kan Ina fortelle at USA er et godt sted for den som er glad i gjenbruk, med

– Jeg blir stadig positivt overrasket over hvor allsidig og flott arbeid vi driver, både i Norge og internasjonalt, tilføyer hun. Hvor stor glede det gir å få lov til å være med å bidra til noe som er større enn en selv, har Ina kjent på kroppen. Da hun var eiendomsmegler ble hun engasjert som frivillig i Kirkens Bymisjons arbeid med rusavhengige i rehabilitering. – Jeg opplevde en slags håpløshet, forteller hun. – Uansett hvor mange hus jeg solgte eller hvor mye anerkjennelse jeg fikk, kjente jeg på en slags tomhet. Da fikk jeg for meg at jeg måtte gjøre noe for noen andre enn meg selv, og først da opplevde jeg at livet mitt var på rett spor. Forresten traff jeg mannen min gjennom frivillig arbeid, da vi begge var engasjert i gatefotballen i Kirkens Bymisjon, så det var jo en bra bonus. SJARMEN SKAL BEVARES Ina er en handlekraftig leder med bein i nesa og stor arbeidskapasitet. – Jeg vil beskrive meg selv som kreativ, skapende og snill, smiler hun. – Det siste er det kanskje andre som må bedømme, men jeg tror jeg er ganske snill. Som leder for gjenbruk mener Ina at hver butikk skal få lov til å utvikle seg selv, innenfor noen rammer. – Jeg har allerede lagt merke til at hver butikk har sin egen sjarm, og den er jeg opptatt av å beholde. Vi lykkes best når vi heier på hverandre og unner hverandre suksess. Sjarm, engasjement og kommunikasjon er viktige nøkkelord i dette. Det blir spennende framover. Jeg gleder meg til fortsettelsen. MISJONSTIDENDE 03/ 2018

KREATIV GJENBRUK

TORIL FAGERHOL NØSTRUD elsker kreative

prosjekter. Hun ønsker å smitte andre med skaperglede, og deler sine ideer på Instagram under navnet @tfndesign. Toril synes gjenbruk og redesign er ekstra gøy, så et besøk i gjenbruksbutikken gir alltid massevis av inspirasjon til nye, spennende prosjekter.

Lyslykt til fine sommerkvelder Gamle norgesglass er både praktiske og fine. Du kan enkelt lage en flott lyslykt av et stort norgesglass.

DETTE TRENGER DU: Et norgesglass, streng, en tang og trekuler. De kan gjerne være fargerike trekuler om du ønsker det.

LAG EN HANK: Klipp en ny bit med streng som skal brukes som hank. Tre trekuler på strengen, og fest hanken fast på strengen som ligger rundt glasset.

LAG EN RING: Klipp en bit med streng og legg den rundt glasset, under gjengene. Lag en ring av strengen ved å brette endene og hekte de i hverandre.

NYT LYKTEN DIN: Lykten er kjempefin å bruke ute på verandaen eller inne i stua. Finn et lys i passende størrelse, og kos deg med den nye lyslykten din!

MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også en egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget program på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no

RAMSLØKSPESTO Du kan bruke andre nøtter som mandler eller valnøtter i denne oppskriften. Ramsløken kan fryses som hele blader. Den kan også tørkes og males.

Nå spirer det fram Se, jeg gjør noe nytt! Nå skal det spire frem. Skal dere ikke kjenne det? (Jes. 43.19) Hver vår er vi vitner til at skaperverket våkner til liv. Vi kjenner behov for å bevare naturen, kjenner undring, glede og takknemlighet for det som skapes og spirer fram. Vi kan se at det er godt, slik det var i begynnelsen da Gud skapte. Turene i marka om våren tar ofte lengre tid enn planlagt. Det starter med granskuddene i mai som vinker fristende til meg langs stien. Deretter kommer ramsløken, brenneslen, løvetannen, hylleblomsten og andre ville vekster, og for ikke å snakke om bærene utover sommeren. Det er mye helsekost i vår egen hage og ute i naturen. Oppfordringen er herved gitt til å ta beina fatt, bevege kroppen, dra inn frisk luft og få litt bøy og tøy på kjøpet når dere vender dere mot jorden for å sanke grøden. I denne ramsløkspestoen kan dere også bruke andre grønne urter og blader, blant annet unge løvetannblader og gressløk, og prøv gjerne å blande ulike blader og urter. Våg å tilsette noe nytt i maten, se og smak. Med litt ramsløk i maten skaper også du noe nytt!

FYLL: > > > > >

Ca. 200 g ramsløk 2 dl hasselnøtter 1-2 ts salt (smak deg frem) 4 dl olivenolje Saften av 1 lime eller ½ sitron

SLIK GJØR DERE: > Skyll ramsløken og la den tørke godt. Rist nøttene i en tørr panne. Ha nøttene i kjøkkenmaskin og mos dem. Tilsett ramsløk og resten av ingrediensene. Kjør til alt er godt blandet.

Tips: Bland denne pestoen med god rømme, og du har nydelig dressing som passer til reker, egg og spekemat. Ramsløksmør lages enkelt ved å finhakke 100 gram ramsløk eller mose det i kjøkkenmaskinen. Rør det sammen med 300 g mykt smør. Smakt til med litt sitron om du vil.

Foto: Margit Vea

MÅLTIDET

ANDAKT PAUL ERIK WIRGENES PREST OG AVDELINGSDIREKTØR I KIRKERÅDET STYRELEDER I VID

All skapelse har smerte i seg Det ble mange samtaler og lange kvelder med et ektepar som hadde vært i misjonens tjeneste fra de var i 20-årene. Nå var de godt over 80. Fortsatt var de frivillige i kirken og på sykehuset, hvor de hadde hatt sin tjeneste store deler av livet. De hadde et lite hus like ved sykehuset. Her bodde de den delen av året de var i Østen. Det var her vi satt noen varme sommerkvelder. Vi spiste den lokale mangoen og klaser med litchi fra et tre i hagen. Denne kvelden ville de fortelle om noen vanskelige episoder i livet sitt. De fortalte om motstanden de møtte da de ville bygge sykehus. De fortalte om krangler mellom misjonærene, som utartet seg til håndgemeng. Om dårlig ledelse både på feltet og fra ledelsen hjemme. Det var store avstander, og vanskelige beslutninger hadde blitt tatt

BØNN

i hast. Noen hadde blitt syke og kom aldri tilbake til Norge. De fortalte om motløshet og branner som la alt øde. De hadde opplevd økonomisk svik og underslag, selv fra troende. Det var mange ord og historier som sjelden blir reportasjer i misjonsbladene i Norge. Da jeg godt ut på natten spurte om de noen gang hadde angret på tjenesten, ble de begge stille. «Angre», sa hun og smakte på ordet før hun fortsatte: «Nei, hvordan kunne jeg angre? Jeg har nok ønsket meg langt bort, men det var her Jesus ville vi skulle være.» Han sa: «Du vet jo det, Paul Erik, at all skapelse også har smerte i seg. Det gjelder også i misjonen. Jeg har noen ganger spurt Jesus det samme spørsmålet. Om han noen gang angret på at han ble vår bror? Jeg tror han

svarer at kjærligheten er større enn egen smerte. Så viser han meg de spedalske, barna som blir misbrukt og kvinner som blir slått. Så sier han at det ikke er godt å være i himmelen når dette skjer her. Jeg ble ikke misjonær fordi jeg trodde det ville bli enkelt. Jeg ble misjonær fordi Jesu kjærlighet er så stor at den bare må deles. Så kom vi hit. Og Jesus viste oss de syke barna, de forsmådde med ulike funksjonshemminger, de syke. Og da angrer jeg ikke på noe…» De lange samtalene med dette paret satt lenge i. Fortsatt blir jeg ydmyk og takknemlig når jeg tenker på dem. Deres erfaring med Jesus var en drivkraft for kjærlighet både i ord og handling. Stille repeterer jeg Paulus sine ord «For Kristi kjærlighet tvinger oss». Så takker jeg Gud igjen for det gamle paret.

VI TAKKER OG BER FOR: > Midtøsten, for de ca. 500 millioner menneskene som bor i området, for de kristne, for sendingene til SAT-7, for de som lager TV-programmene og spesielt for alle barna som ser på. > Egypt, for de kristne, for Bibelselskapet, for de 17 bibelbutikkene og spesielt for butikken Gomhoreyya i Kairo, for kursene for unge jenter og for sommerleiren på Anafora Retreatsenter. > Spania, for arbeidet i Barcelona, for språkgruppene og aktivitetene for barna, for gudstjenestene og de kristne fellesskapene.

Foto: iStock

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for.» Matt.7,7 42

MISJONSTIDENDE 03 / 2018

NMS i Norge og spesielt for Region Stavanger: regionstyret og de fire områdeutvalgene, de 11 gjenbruksbutikkene, menighetene med misjonsavtale, gudstjenester og andre samlinger, foreningene og arbeidet på leirstedene Furutangen, Himmel & Hav og Fjelltun.

> Arbeidet i NMS Eiendom AS, NMS Leirsteder AS, NMS Drift AS og NMS Utvikling AS. > Den økonomiske situasjonen i NMS. > Ucamp Færder for ungdom 27. juni – 1. juli. > Sommerarrangement/leirer på leirstedene og andre steder rundt om i hele landet.

PLATE ANBEFALING

SVEN FJELDE er en film- og musikk-

interessert lesehest som i hvert nummer gir sine anbefalinger til noe oppbyggelig, spennende, interessant eller inspirerende du kan lese, lytte til eller se på skjermen.

Over hele albumet høres en kjempende tro som ikke vil gi slipp på håpet.

SALMER FRA LONDONS GATER Lyden av et menneske som klynger seg til håpet. Høsten 2009 finner albumet Sigh No More veien til platehyllene. I nærmere to år har folkrock-bandet Mumford and Sons spilt konserter og vært en del av den såkalte vest-londonske folk-scenen. Bandet består av de fire kameratene Marcus Mumford, Ben Lovett, Winston Marshall og Ted Dwane, alle i begynnelsen av 20-årene. Albumet ender opp med å selge over fire millioner eksemplarer, og i dag er kameratgjengen fra London et av de mest populære bandene på den globale scenen.

ikke minst Bibelen. Fra første til siste låt ligger de bibelske bildene som et teppe under de til tider nærmest manende arrangementene. Blant annet proklameres det i åpningssporet:

ikke vil gi slipp på håpet. Det hele ebber også ut i en sang som bærer i seg lengselen etter at det en dag skal komme en tid der frykt og smerte ikke lenger får ødelegge.

Love; it will not betray you, dismay or enslave you, it will set you free Be more like the man you were made to be There is a design, an alignment, a cry of my heart to see The beauty of love as it was made to be

Musikalsk er lydbildet på debutalbumet en krysning av amerikanske folk, bluegrass og alternativ rock. Tekstene til vokalist Marcus Mumford henter sin inspirasjon fra litteraturen og storheter som Shakespeare og John Steinbeck, og

I de tolv sporene som følger er det som om vokalist Mumford kjemper med å se seg selv inn i denne proklamasjonen. For livet har sine oppturer og nedturer. Og troen har sine spørsmål. Over hele albumet høres en kjempende tro som

But there will come a time, you´ll see, with no more tears And love will not break your heart, but dismiss your fears Get over your hill and see what you find there, with grace in your heart and flowers in your hair På mange vis kan albumet Sigh No More beskrives som lyden av et menneske som ærlig tør å sette ord på tvilen og samtidig klynger seg til håpet. Ikke ulikt salmistene i Det gamle testamentet.

MISJONSTIDENDE 03/ 2018

Dersom du ønsker kontakt med NMS med tanke på ditt testament, ring infosenteret på tlf. 51 51 61 00 (kl. 09.00 – 14.00) eller skriv en epost til info@nms.no. Vi formidler også kontakt med advokat.