ET ÅPENT SÅR I NMS–HISTORIEN I boka «O bli hos meg» skriver forfatter Lene Ask misjonærbarnas kapittel i en underfortalt historie. Helene Reite Uglem
E
– Er vi ikke snart ferdige med misjonærbarnsaken?
Lene Ask får spørsmålet ganske ofte. Forfatteren av bøkene «Kjære Rikard» og «O bli hos meg» viser barnas versjon av misjons historien. Historier fra en barndom som fortsatt preger dem. – Misjonærbarnsaken er ikke noe vi kan sette strek over. Barna er en del av misjonshistorien. Vi må utfordre og undersøke alle sider ved den, også det ubehagelige.
Bilde fra boka O bli hos meg av Lene Ask.
en underfortalt historie i hendene. – Dette var noe helt annet enn det jeg selv har hørt på bedehuset som barn. Ingen sa noe om at barna savnet foreldrene sine.
ønsket å gjøre misjonærbarnas historie tilgjengelig for folk flest. – Bøkene har åpnet opp og vist vonde sider ved misjonshistorien. Jeg har først og fremst ønsket å belyse problematikken, ikke fordele skyld. Jeg mener at alle har rett til å eie sin historie, både de som har hatt det vanskelig, men også de som har hatt det godt.
O BLI HOS MEG I 2014 ble mange kjent Etter utgivelsen ble hun med Rikard. Gjennom en HJERTET FLERE STEDER kontaktet av flere misjonær Lene Ask, 10 år lang og hjerteskjærende Marianne er like spent som 6–åringer barn. Det førte til boken forfatter brevveksling mellom en sønn på flest når hun tar farvel med sine «O bli hos meg», der barnehjemmet Solbakken i Stavanger gassiske venner østpå i 1960. 10 personer deler sine og faren som var NMS–misjonær på Men hjernen begriper ikke ærlige beskrivelser Madagaskar. Ask kom over brevene rekkevidden av det som av en barndom i på Misjonsarkivet i Stavanger. Bak det skjer idet hun tar avskjed organisasjonens formelle 1900–tallsspråket, så hun en med foreldrene. Tenker varetekt. sorg som aldri kom fram på lysbildene ikke over at den eneste fra Madagaskar. voksne er en husmor – Dette er ikke et med ansvar for 40 barn. avsluttet kapittel, men – Det er sjelden å finne en så direkte kilde Vet ikke at hun skal leve fremdeles et åpent sår. om det å være barn på begynnelsen i en slags barnejustis til Flere har kjent seg avvist av 1900-tallet. Barnas stemme hadde hun er 16 år. Om hun slår seg, da de kom til sin misjons jo ikke like stor betydning da som nå, trenger et plaster på kropp eller organisasjon for å fortelle Marianne sier Ask som innså at hun satt med sjel, er hun alene. Hun kommer ikke sin historie, opplevde Ask som Skjortnes 6
MISJONSTIDENDE 01/ 2022
