#Kunst
TEKST+FOTO: TOMMY LYNG
Street-art er blitt en populær kunstform de siste årene. Kunstneren SinnSykShit håper å kunne sette i gang tankeprosessen hos folk, gjennom maleriene sine.
jeg møter sinnsykshit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Lues veisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnSykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos beste foreldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg «The Stupid Mam mals». Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykShit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. – Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå.
FRIHET
SinnSykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til daglig for et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. – Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. – Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt.
ØKONOMISK ASPEKT
Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. – Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virke ligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av.
029