Issuu on Google+

STOR BOKSPESIAL #PORTRETTET DINA MISUND STREET-ART: SINNSYKSHIT

BIG MAC MILLER rocket Samfundet SOMMER 2014

49,-


TA TIL GATENE, BRUK BYEN! TEKST: JULIE ARNESTUEN

har du sett eit fantastisk skodespel i det siste? Tatt deg ein symjetur i Pirbadet? Eller vore i ballbingen på Rosenborg? Trondheim er full av moglegheiter om du berre stikk hovudet utom inn­ gangsdøra di. Vi er nok alle skuldige i å streame ein episode av favorittprogrammet vårt på Netflix eller liknande nettsider, medan vi spionerar på kjende og ukjende på Facebook på mobilen. Men kvifor kan du ikkje heller nytte deg av kinotilbodet i byen – der finnast både kjende og ukjende å spioner på der også. Vi er nok alle skuldige i å sakne ein god latter, for så å gå på Youtube og søke opp kattevideoar eller bloopers for å få tilfredsstilt behovet for ei lita latterkule. Kvifor går du ikkje på Antikvariatet ein kveld det er improteater. Der får du til og med vere med på påverke humoren i staden for å berre sjefe over play og pause.

Vi er nok alle skuldige i å vente til ut i dei seine nattetimar før vi tør å flytte oss ut på dansegolvet, og når vi fyrst er kome så langt står nok du som meg langt inne i eit mørkt hjørne og trampa takta. Men kvifor ikkje melde deg på eit dansekurs, slik at du kan erobre dansegolvet som ein ekte danseløve. Vi er nok alle skuldige i å lytte til musikk på ein eller annan streamingteneste og tenke, kvifor går eg aldri på konsert. Ja, kvifor gjer du aldri det? Trondheim er full av konsertscener, nokre store nok til å huse NM i korps, medan andre så små at mannen med kassegitar må stå sidevendt for å få plass. Vi er nok alle skuldige i å tenke at ein burde lest fleire bøker. Enno eit behov du kan få dekt i byen din. Det finns fleire kafear og bibliotek som både byr på varm kaffi eller kakao og heite romanar. Så ta til gatene, bruk kulturbyen Trondheim!

SJEFREDAKTØR MERETE KULSET

WEBREDAKTØR SMELTER UEKTE

KORREKTUR REKTE SUMLETE

TRYKK LEKSE MUTERTE TRYKKERI

REDAKSJONSSJEF LEKRE USTEMTE

SKRIBENTER ANETTE SIVERTSTØL, INE E. LARSEN, HANNE H. BERG, TOMMY LYNG, JULIE WESTERHUS, TORE HILMARSEN, JULIE ARNESTUEN, KNUT GØRVELL

PRODUKTSJEF SEMULE TREKTE

UTGIVER KREMTE LUSETE AS

PRODUKSJONSSJEF SELTE UMERKET

ANSVARLIG UTGIVER/ADM. DIR. MURTE SEKELET

ART DIRECTOR ELSE UTMERKTE GRAFISK DESIGNER SMULETE T. REKE ILLUSTRATØR LETTRUE MESKE

FOTOGRAFER ANETTE SIVERTSTØL, HANNE H. BERG, RENA MEDIA, TOMMY LYNG, KEVIN O’CONNOR, ASLE T. TØMMERSTRAND, MATS BAKKEN

PRODUKSJONSPLANLEGGER USTELTE MEKRE REPRO METER SULKETE ISSN 1234-5678


INNHOLD

004 BOKSPESIAL

004 008 010 012 014

Tidenes yngste nominerte forfatter Ny litteraturpris stiftet Bokbloggernes makt vokser Finn leselykken for en tier Sommerens beste bøker

020 MUSIKK

016 020 024 026

#Portrettet: Dina Misund Big Mac Miller rocket Samfundet Savner en musikalsk lekenhet Tommy Tee King

028 FILM

027 Ă…rets beste film?

KUNST

028 Han er SinnSykShit


004


#Bokspesial

TIDENES YNGSTE NOMINERTE FORFATTER TEKST+FOTO: ANETTE SIVERTSTØL

Mens andre drev med idrett eller var ute med venner, satt Marte Aune inne på pikerommet og skrev bok.

TRØST I EGET UNIVERS

Aunes barndom var preget av mye litteratur. Fami­ liehjemmets stue så mer ut som et bibliotek og for­ eldrene oppdrog henne til å lese masse. Aune leste alt hun kom over, men skrivegleden kom først i mangelen av spennende bøker. – Jeg gikk tom for gode bøker og begynte å lese mindre bra bøker. Da begynte jeg å endre slutten på dem jeg ikke var fornøyd med. Etter hvert gikk det over på å skrive nye historier om karakterer jeg ble spesielt knyttet til. Men så kom tanken: hvorfor ikke skrive noe selv? Da hun var 13 år bestemte hun seg for å bli forfatter, og arbeidet på May Lenda begynte. – Ungdomsskolen var litt vanskelig for meg. Jeg var veldig stille og inneslutta. Et mørkt drag kommer over ansiktet hennes. Hun ser litt ned, før hun fortsetter.

bare 19 år gammel debuterte Marte Aune i fjor med boken «May Lenda», en historie om en ung jente i sorg etter at broren har begått selvmord. Under en forelesning fikk Aune beskjeden om at boken var nominert til ungdomsbøkenes litteraturpris, Uprisen. – Det var så uventa. Jeg ble så overrasket at jeg begynte å skjelve og gynget frem og tilbake. Siden jeg ikke fikk si det til noen, måtte jeg bare prøve å være rolig og ikke virke syk, forteller hun. Hun slår ut med armene, smiler og rister svakt på hodet. – Hvordan skal man reagere på en så gladnyhet? Da jeg kom hjem til hybelen måtte jeg få ut jubelen, så da stod jeg faktisk på hodet i senga. Nå sitter den unge jenta i et hav av puter på en av Choco Bocos sofaer. På nominasjonslisten er hun i godt selskap av etablerte for­ fattere som Tom Egeland og Tor Arve Røssland. Et smil lurer seg fram. – Det er en ære å være nominert sammen med store forfatternavn, men noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg er på den lista, innrømmer hun.

005


#Bokspesial

006


#Bokspesial

– Det gjorde at jeg forsvant i mengden. Så jeg fant trøst i å skrive, lage min egen verden og egne karak­ terer. Det utvikla seg til at jeg skrev hver dag, og det var så artig. Mens andre drev med idrett eller var ute med venner, befant den unge forfatterspiren seg inne på pikerommet og skrev May Lenda. Hun innrømmer at hobbyen hennes ikke akkurat var en sosial aktivitet. – Det å balansere det sosiale livet og skrivingen var utfordrende. Det var ikke så mange som for­ stod gleden jeg fant i å sitte alene og skrive. Men jeg følte meg ikke særlig ensom, for jeg hadde jo mitt eget univers. Aune forsøkte å fortelle sine nærmeste at hun arbeidet med en bok, men verken venner eller for­ eldre skjønte helt hva Aune holdt på med. – Foreldrene mine støttet meg, men de trodde jeg bare skrev et par sider og ikke var så målrettet. Da jeg hadde kommet opp i et visst antall sider, for­ stod de plutselig hvor seriøst jeg faktisk tok det.

DYSTRE TANKER

Ungdomsbøker har ofte mye fart og en hel del spen­ ning, men ikke i Marte Aunes bok. May Lenda handler om sorgen etter et selvmord. Et sårt og mørkt tema. – Som mange andre ungdommer tenkte jeg mye på liv og død, og hadde mørke tanker. Selv har jeg aldri hatt selvmordstanker, men jeg har tenkt på hvordan det er å sitte igjen med savnet etter en som har valgt å gå ut av livet. Hun tar en pause, og sukker. – Bare tenk på hvor traumatisk og forferdelig det må være. Etter å ha forestilt meg dette, bestemte jeg meg for å sette disse tankene inn i en fiktiv histo­ rie. Aune tror det er den mørke tematikken som gjør at boken har blitt så populær blant ungdommene.

– Ungdommer har ofte dystre tankemønstre, og jeg tror mange kjenner seg igjen i karakterenes mørke tanker. Det går ikke lang tid før den unge forfatt­ eren påpeker at det også finnes lyspunkt i boken. – Selve historien er ganske trist, men jeg har blan­ det inn sarkastisk humor. Karakterer som ikke fun­ gerer så godt sammen gjør også at fortellingen blir litt lystigere. En historie kan ikke bare være tvers gjennom trist, da hadde ingen giddet å lese boken, konkluderer hun.

EN SEIER

Da forfatterspiren Marte Aune fylte 16 år, hadde håpet om å få gi ut egen bok gradvis bleknet. – Drømmen om å bli forfatter stod fremdeles sterkt, men håpet var borte. Akkurat i det jeg hadde gitt opp håpet fikk jeg godkjent boka av forlaget. Nå er hun tidens yngste forfatter som har blitt nominert til Uprisen. Under Litteraturfestivalen på Lillehammer i mai skal årets beste ungdoms­ bok kåres. – Jeg har ingen forventinger om å vinne, men en seier hadde absolutt betydd mye for min forfatter­ karriere. Hun trekker på skuldrene. – Men det at en så ung debutant som meg er nomi­ nert, og at jeg får komme til Litteraturfestivalen på Lillehammer, er en seier i seg selv.

007


#Bokspesial

NY LITTERATURPRIS STIFTET

TEKST: ANETTE SIVERTSTØL

Til tross for at Norge har over 60 litteraturpriser, har bokbloggerne etablert en til. på et komitémøte blant bokbloggere i fjor, kom det opp en idé om en bokbloggerpris. Ett år senere er nominasjonslistene klare. Grunntanken er å skape større engasjement rundt det å lese norske forfattere og bøker. – Vi har et ønske om etter hvert å få løfte frem skjulte perler og gjøre folk oppmerksomme på bøker som vanligvis ikke får så stor dekning, sier blogger Silje Risøy Helgerud.

IKKE KONKURRERENDE

Helgerud driver bloggen Siljes skriblerier og er en av grunnleggerne av Bokbloggerprisen. Hun mener en litteraturpris alltid vil skape blest rundt bøker og lesing. – Forskjellen mellom Bokbloggerprisen og andre lignende priser, er at den er stemt fram av en gruppe som er vant til å vurdere og diskutere hva som gjør en bok bra, sier skribenten. Norge har alt fra Bokhandlerprisen til Kritikerpri­ sen til Brageprisen, og 60 andre litteraturpriser. Om man trenger en ny litteraturpris kan diskuteres, mener Helgerud. – Vi har ikke et mål om å konkurrere med de andre store prisgiverne. Viktigste for oss er å skape engasjement rundt norsk litteratur blant norske bokbloggere, men også vise at bokbloggere er en mangfoldig lesegruppe, forteller Helgerud.

008

NÆR LESERE

Bokbloggerprisen har to kategorier, årets roman og åpen klasse. Forfatter av Odinsbarn, Siri Pettersen, er nominert i åpen klasse. – Det er helt fantastisk å stå på nominasjons­ listen. Gjennom å ha delt og kommentert har bok­ bloggerne vært en viktig faktor for at Odinsbarn har blitt kjent, sier Pettersen. Selv om Norge har et stort antall litteraturpriser, mener Pettersen at det har manglet en Bokbloggerpris. – Du har de prisene som ofte blir omtalt som høykulturelle, for eksempel Brageprisen. Forlagene har sine egne og bokhandlerne har sin. Bokblogger­ prisen er enkeltlesernes pris og vi trenger den. Nær­ mere leserne kommer du ikke, forteller forfatteren.


Rektor Tom Kvisle ved Westerdal skole i Oslo, har tidligere kritisert norsk bokbransje for å ha for mange litteraturpriser. Han er likevel positiv innstilt på Bokbloggerprisen. – De har blitt en viktig del i den litterære offentligheten, og det er dermed naturlig at de også få sin egen pris. Den kan spore til engasjement og interesse for bøker og lesning, sier han. Selv om prisen er ny og må finne sin posi­ sjon, mener Kvisle at Bokbloggerprisen kan være med på å utfordre det etablerte. – Den kan fremstå som et folkelig alternativ til den noe formelle sfæren mange litteraturpriser virker innenfor, sier Kvisle. Under Bokbloggertreffet i september blir de to første vinnerne av den nye litteraturpri­ sen kåret. Både Helgerud og Pettersen håper Bokbloggerprisen blir en årlig utdeling. – Jeg er overbevist om at denne litteraturprisen er kommet for å bli, avslutter Pettersen.

UTFORDRER

#Bokspesial

FOTO: @WESTERDALS

009


#Bokspesial

TEKST: ANETTE SIVERTSTØL

Litteraturkritikerne er skeptisk til makten bokbloggerne begynner å få i bokbransjen. i dag finnes det over hundre bokbloggere i Norge. Forlag tar utdrag fra bokbloggomtaler, trykker dem på bøker og bruker sitatene i mar­ kedsføringen. Litteraturkritiker Ingunn Økland i Aftenposten mener det er bra med en bredde, men da må bloggerne klare å være uavhengige. – Bokbloggere skal også være fri til å skrive negative omtaler, sier Økland.

SKAMROS

Bokbloggere har de siste årene fått større plass i bransjen, og skapt en større bredde i anmeldelser av bøker. Norske forlag bruker flittig bloggernes positive sitater, både på plakater og bøker. Økland mener det er et problem når bokbloggere har nær kontakt med forlag. – Bokbloggerne får gratis bøker, og vil ofte vise seg frem for forleggerne. Det resulterer ofte i skamros og forlag bruker selvsagt disse omtalene. Da mister både bloggeren og forlagets markedsfø­ ring kredibilitet, forteller hun. Økland påpeker at utviklingen av sosiale medier har gitt bokbloggerne mer makt. De når ut til mange gjennom deling og kommentarfelt. Når bloggere skriver om forholdsvis ukjente bøker, blir de mer attraktive for forlag. – Bokbloggere dekker ofte bøker som de tradi­ sjonelle kritikerne ikke skriver om. De får makt ved å løfte frem ukjente titler, sier hun. Økland tror at de bokbloggerne med utdannelse og en viss tyngde vil få mest makt i fremtiden. – Dagens bloggere har vanligvis en mer subjektiv tone. De er også folk uten noen formell utdannelse innen litteratur. Etter hvert vil nok bloggerne få en mer faglig bakgrunn, mener Økland.

010

UTFYLLER DEBATTEN

Elin Brend Bjørhei driver bloggen Bokelskerinnen, og har vært med å starte bokbloggertreffet og bokbloggerprisen. Hun mener det er positivt med mangfold blant bokbloggere. – Norske bokbloggere er en variert gruppe, alt fra bibliotekarer til vanlige folk som bare elsker å lese. Jeg tror publikum liker å lese anmeldelser skrevet av personer med ulik bakgrunn, forteller hun. Bjørhei har bakgrunn som journalist, og startet bloggen for å komme i kontakt med andre lesende. Hun begynte å blogge i 2010, og har siden oppstar­ ten blitt sitert av forlag opptil flere ganger. Alt fra krimbøker til barnebøker. – Vi opplever ikke at vi har så veldig stor makt egentlig. Bokbloggere utfyller bare den offentlige debatten med flere bokanmeldelser, sier Bjørhei. Likevel påpeker Bjørhei at bokbloggernes makt vokser. Hun mener det er fordi media ikke lenger prioriterer like mange tradisjonelle bokanmeldelser. – Dessuten fokuserer media ofte på de samme bøkene. Bloggere skriver om flere typer bøker, legger hun til. Økland mener litteraturkritikerne fortsatt har den største makten, og at forlagene prioriterer de positive omtalene fra kritikerne fremfor bokbloggernes anmeldelser. Til tross for skepsisen, ser Økland noe positivt med bokblogg­ ere. Hun mener det er gunstig med konkurranse blant bokanmeldere. – Det er den samme genera­ sjonen som sitter i redaksjonene. Da er det bra at de blir utfordret av flere og yngre aktører. Det blir et gode, avslutter Økland.


#Bokspesial

BOKBLOGGERNES MAKT VOKSER

011


#Bokspesial

FINN LESELYKKEN FOR EN TIER 012


#Bokspesial

På biblioteket i Trondheim finner du både kjente og ukjente skatter til bare ti kroner.

stieg larsson, Karl Ove Knausgård og Cecilia Sam­ artin er bare noen av de som opptrer i bibliotekets hylle for kasserte bøker. Torsdag fikk hylla et eget rom.

SOM ET ANTIKVARIAT TEKST+FOTO: INE ESPEVIK LARSEN

Leder for voksenavdelingen, Lilly Storslett, sam­ menligner det med et lite antikvariat. Utvalget varierer fra uke til uke. – Man vet aldri hva man har til enhver tid, forteller hun ivrig. Bøkene som havner her er de biblioteket ikke lenger har bruk for, av ulike grunner. Noen trengs det ikke lenger like mange eksemplarer av, andre er faglitteratur som er utgått, men som kan være av historisk interesse. – Det er jo ikke for pengenes skyld, da hadde vi tatt mer betalt, men det er jo synd å kaste dem, forteller bibliotekaren. I tillegg til romaner finner man også hobbybøker, cd-er, blader og tegneserier.

GOD ATMOSFÆRE

Den nye avdelingen ligger i andre etasje i det som er en del av den tidligere Lockgården. På gulvet står to myke skinnstoler, og på veggene henger det male­ rier av trønderske kunstnere. Man har også utsikt ned i bibliotekshagen.

KJEKKEST Å KJØPE

En som har fattet interesse for de billige bøkene er Une Sesilie Breines. Hun leste om avdelingen på bibliotekets facebookside, og er på utkikk etter noen spennende romaner. – Hvis jeg er heldig finner jeg kanskje noen fagbøker også, legger 21-åringen til. Opprinnelig kommer Breines fra Stavanger, dette er hennes første tur til biblioteket i Trondheim. Hun synes det er kjekkere å kjøpe bøkene, så hun kan ha dem i bokhylla når de er lest ut. – Nå som jeg endelig har funnet ut hvor biblioteket er, skal jeg garantert komme igjen, slår hun fast.

013


#Bokspesial

«Å ha god tid, men ingen bøker, det er graven for et levende menneske», sa den romerske filosofen Seneca. For at du ikke skal gå i graven i sommerferien, kommer det her flere gode lesetips. TEKST: KNUT GØRVELL

Jeffrey Eugenides er en av de store amerikanske forfatterne. Med Formål ekteskap beviser han at de store kjærlighets­ fortellingene fra 1800-talls­ romanen er høyst levedyktige. Han skriver med troverdighet, inn­levelse og humor og så kna­ kende godt at dette for meg er årets «Franzen-opplevelse».

014

Jeg hadde gleden av å være redaktør for Emmas avec, så jeg er ikke helt objektiv når jeg sier at det er en flott sommerroman for den som for eksempel liker tv-serier som Borgen. Emma Waal har fått drømmejobben som redaktør i TV 1. Sammen med samboeren og sønnen flytter hun til hjembyen Bergen, full av forventning. Men hun forstår snart at dette er en ver­ den hvor alt ofres for å oppnå makt, prestisje og berømmelse. Emmas avec er en underhol­ dende roman om makt, svik, avgjørende valg og ikke minst kjærlighetstrøbbel.

i forrige nummer anbefalte jeg klassikere, krimromaner og årets romaner. Denne uken er det tid for pocket-tips. Også når det gjelder pocket har jeg begrenset meg til Cappelen Damms bøker, siden jeg ikke kan skryte på meg å ha full oversikt over hele bokmarkedet. Men det jeg kan love er at dette er åtte herlige sommerbøker.

Fortellingen i fiolinen er en vakker roman som først i pocket har tatt av salgsmessig. Den er et familiedrama som utspiller seg på godset Tyneford i England under krigen. Elise Landau har kommet til godset som stue­pike etter å ha flyktet fra Wien og jødeforfølgelse. På godset treffer hun gods­herrens Ken Follett har kommer til bind sønn, og da starter et nytt drama. to i sitt enorme og ambisiøse romanprosjekt om det 20. århundre. Har du ikke leste første bind Kjempenes fall, så kjøper du den i samme slengen og da har du lesestoff for en lang regnværsuke. Dette er saf­ tig, underholdende og lærerikt.


#Bokspesial

ÅRETS SOMMERBØKER

Fyrvokterens kone kan minne litt om Linda Olssons La meg synge deg stille sanger. Det er en vakker roman om møte med fortidens hemmeligheter. Mary er gammel og syk, men når hun en dag får levert et brev på døren fra en hun hadde håpet hun aldri skulle se igjen, bestemmer hun seg for å reise tilbake til øya hun for lenge siden forlot.

Merk deg navnet Sarah Jio, for hun kommer til å bli den neste store underholdningsforfat­ teren her i landet. Huset på stranden er en sterk kjærlig­ hetshistorie. Sommeren i 1942 reiser Anne Calloway til stille­ havsøya Bora-Bora som militær sykepleierske. Hun nøler ikke med å forlate sin kjedelige for­ lovede, og ser frem til sitt livs eventyr. På øya blir hun raskt tiltrukket av en soldat ved navn Westry. Deres faste møtested er et forlatt strandhus, og der får de være i fred, helt til den dagen de blir vitne til en grusom forbrytelse.

Jeg skrev svært begeistret for og skrev om Sluk da den kom. Det er en mesterlig roman som på et vis inneholder tre bøker: En strålende og deilig sommer roman fra Oslo på sekstitallet, en marerittaktig roman fra den amerikanske småbyen Karmack og en selvbiografisk ramme om tap. Sluk er etter min mening Saabye Christensens beste roman siden Halvbroren, og det forteller vel alt.

Det høres ut som en rar idé å skrive en roman om en kommu­ nikasjonsrådgiver som føler at livet er banalt og må bistå Arbeiderpartiet med innførin­ gen av EUs postdirektiv. Det er nok bare Vigdis Hjorth som kunne ha gjort det til en flott roman som altså fikk Kritiker­ prisen 2012.

015


#Musikk

KLAR FOR Å GI ALT I MGP

016

FOTO: RENA MEDIA


#Musikk

Dina Misund er et talent både på fotballbanen og på scenen. 7.mars deltar hun i første runde av Melodi Grand Prix med låta «Needs». TEKST: HANNE HAGEN BERG

– jeg tenkte; Søren. Grand prix ja. Kanskje

jeg skal prøve ut det? Jeg tror jeg sendte inn en måned for sent. Så fikk jeg en mail tilbake om at dette likte de, sier Dina Misund. Dalgårdbanen en sen torsdagskveld. Hver uke tilbringer Dina Misund flere timer på denne banen med 2.divisjonslaget Byåsen. Det har vært mye fotball de siste årene. Nå er det blitt mindre. Musikken står i fokus. – Det blir litt annerledes i år. I april gir jeg ut et nytt album. Nå må jeg liksom satse. Det er alt eller ingenting.

017


– Jeg liker det enkelt.

#Musikk

ENKELT OG JORDNÆRT

Om tre uker står Misund på Folketeateret i Oslo. Hun liker å få oppmerksomhet, men det som driver henne er å få stå der og spille. – Jeg gleder meg til de tre minuttene jeg står på scenen, ikke alt sirku­ set rundt. Det artigste er å få spille foran folk, å spille sangen min. Jeg lever meg inn i det, og det er for så vidt bra, men jeg glemmer ofte litt av at det er noen som ser på, sier hun. Det skal være ekte musikk. Ekte instrumenter. Behagelig. Misund er helt klar på hvordan hun vil fremstå foran det norske folk. – Jeg liker det enkelt. Det er eventuelt pop-countryfansen som liker min musikk og min låt. Det er lite dataprodusert. Jord­ nært, om man kan si det på den måten. Jeg ønsker å formidle noe med musikken min. Misund har mange musikalske forbilder, men blir også fanget av artistenes personlighet. Hun har respekt for artister som har holdt på i mange år, og bygd seg opp gradvis. – Jeg tenker på Kurt Nilsen, og alle de årene han prøvde med bandet sitt før han ble med på Idol. Ingen hadde nesten hørt om han. Jeg liker artister som lager musikk fordi de synes det er artig, og at de liker det.

POPULÆRE KONKURRENTER

Semifinalen består av fem artister. Tre av disse går videre til neste semifinale. I første runde skal Misund kjempe mot artistene Mo, Hilda & Thea Leora, Linnea Dale og TIMBRE & Frikk Heide-Steen. Hun mener nettverk kan ha mye å si. – Jeg tror Mo kan gjøre det bra, og Linnea Dale. Jeg tror de har en større fansscore enn hva jeg har. Mo kom ganske langt i X-Faktor, jeg tror folk liker at han er sjarmerende. Og det er han. Jeg er fornøyd om jeg blir en av de tre som går videre i semifinalen, forteller hun.

VIL NÅ MÅLGRUPPA

Misund mener å nå målgruppa vil være viktig. – Målet må være at det går bra. At jeg klarer å prestere, og forhåpentligvis at jeg når ut til min målgruppe, som vil være pop-countryfansen. Det er ikke noe vits for meg å gå for de som liker rock eller heavy metal. Jeg må gå for de som liker min type musikk. Hun mener at et nettverk kan være en fordel. – Det hadde vært gøy å vinne, men det tørr jeg ikke håpe på. Man vet aldri hva folk liker og hvem folk stemmer på.

018


#Musikk

VIL SATSE ALT

Misund har holdt på med musikk siden hun var 12 år, og har ikke planer om å stoppe uansett resultat i Melodi Grand Prix. – For meg blir dette en kjempestor konsert på en fredagskveld. Jeg blir ikke superknust om jeg ryker ut den første kvelden. Dette blir på en måte oppbygginga mi videre. Jeg kommer uansett positivt ut av det, smiler hun. I 2010 ga hun ut debutalbumet «Listen». Albumet fikk gode anmel­ delser og havnet på VG-lista. Dette er hittil Misunds høydepunkt i karrieren. – Det var superartig, selv om jeg bare var på VG-lista i ei uke. Det var et høydepunkt, å gi ut noe. Dina mimrer tilbake til da hun var nitten år og ga ut sin første sin­ gel. Låta ble laget da hun var tolv år. – En gammel låt som bare hadde vært der i så mange år. Den kom inn på P1 på B-lista på radio. Det var nok det største på den tiden. Misund er helt klar hva som skal til for å lykkes. – Du må være supertålmodig. Uansett om du driver med musikk, idrett eller noe annet. Jeg prøver å vente til inspirasjonen dukker opp. Jeg har et avslappet forhold til det, men jeg har absolutt ambisjoner. Det har jeg alltid hatt.

019


#Musikk

TEKST: TOMMY LYNG

publikum var kledd i typisk USAstil. Det florerer av folk kledd i baseball capser, NFL- og NBA-jerseyer. Scenen er rigget med mye lys, en DJ-stand helt bakerst og en trapp opp på siden. Det er duket for amerikansk hip hop aften.

– Norway, make some motherfucking noise! Publikum responderer umiddelbart på Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Blå New Yankees-caps, hvit t-skjorte, jeans og en svær blå NBA-drakt. En ekte amerikansk rapper.

GOD FLYT

Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kommer som perler på en snor. Publikum går bana­ nas. Folk reiser seg fra stolene for å komme ned på det trange dansegulvet. Det er «packed» i salen, som Mac sier. Han skal ikke være noe dårligere selv. Han beveger seg stadig opp trappen som er rigget. Gir alle i sin vei en «high-five». Med Mac bak spakene, får selv DJ Clockwork prøve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. Mørkhudet, storvokst kar med krusete halv­ kort krøllete hår. Store solbriller er også på plass.

TOPP STEMNING

– Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i øret mitt. Kristoffer stiller med lua på halv tolv. Han har valgt en litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit t-skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. Han forteller han har vært Miller-fan lenge. Helt fra det første albumet med klassikere som «Lucky Ass Bitch» og «Knock Knock». Det er ikke vanskelig å se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortset­ ter i samme kaliber fra start til slutt. Han får stadig publikum med i konserten. – Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et svært glis om mun­ nen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller på scenen. Man får en følelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe jåleri og dill på scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork.

020

BIG MAC MILLER ROCKET SAMFUNDET

En fullsatt Storsal fikk se Mac Miller levere. Så til de grader.


#Musikk

021


Det er ikke bare gutter som stiller i «rappe-outfit». Det er flust av jenter også. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til svære hettegensere. Det er ingen tvil at jentene også har hørt på Mac Miller. En håndveivende Lisa Marie Krøvel, kan fortelle at hun har fått sansen for Miller det siste året. – De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. Iført hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene på rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra å være den eneste jenta som kan sangene.

KJØNNSDELT Etter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac går av scenen. Publikum står igjen skrikende på gulvet. – We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydnivået er ikke til å kimse av. Jammen kommer ikke pitts­ burghrapperen hoppende ut igjen. – You want more? Here’s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mest kjente sang, «Donald Trump». Hvis det var tvil om stemningen var god før, er det ingen tvil nå. Når tar folk helt av. Så å si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen prøver å komme seg opp på scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil også hoppe på gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hilsen: – I love and respect you all. Thank you so much! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum står håpefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp.

FORRYKENDE AVSLUTNING #Musikk

FOTO: @KEVINOCONNORNBA

022


#Musikk

– You want more? Here’s the biggest of them all.

BILLETTSALGET HAR GÅTT SÅ DET GRINER uka-festivalen er snart over. Scenene har vært pakket av store og små artister. Billettene til de forskjellige arrangementene, har gått over all forventning. Både i teltet og på Samfundet. Billettselger Henrik Andre Balterzen sier de er godt fornøyd med årets UKA-festival. – Vi har solgt mange billetter. Nøyaktige tall er vanskelig å si akkurat nå. Det har så å si vært fullt på alle arrangementene. Nå er det snart over, og vi sier oss godt fornøyde så langt, smiler han.

023


#Musikk

Trondheims musikkmiljø er på vei opp etter en mindre nedtur de siste årene. Det er likevel noe ensporet, mener musikkansvarlig i Adressa, Ole Jacob Hoel.

TEKST: JULIE WESTERHUS

metallbandet end of orbit ble stiftet i 2011, og består av de opprinnelige medlemmene Tommy Wenes og Yngve Lervik, senere har Henrik Melhus Fortun, Sander Svebakk, Anders Danielsen og Emilie Svennes Madsen blitt med. De kan for­ telle at det har ikke bestandig vært like stort engasjement som man ser i bandet i dag. – Vi har måttet bytte ut en god del medlemmer i løpet av de to årene vi har holdt på. Alle sammen var dyktige, men de ville ikke legge inn nok tid i musikken og var ikke seriøse nok, sier andregitaristen Tommy. Dette mener Hoel var hovedårsaken til et svekk­ ende musikkmiljø. – Det har ikke vært mange band som har nådd gjennom de siste årene, først og fremst fordi at musikken har vært mer en fritidsaktivitet enn et karrieremål, mener han.

MISTET STORHET

Hoel mener også at en av årsakene til Trondheims avblomstrete musikksamfunn var at byen mistet sin posisjon nasjonalt, og at den ble ikke regnet med like mye som før. – Det er mange flere band i Trondheim nå enn på f.eks 80-tallet, da vi hadde mange store og viktige band. Det er bra kvalitet på musikken, bandene er bare ikke like store som før, sier han. Han tilføyer at Trondheim mangler den strukturen byer som Bergen har, i forhold til støtteordninger for plate­ selskap og midler til kultur generelt.

INGEN HOBBY

En dyp bass og hårreisende «screaming» bryter seg gjennom betongen i Bunker 18 på Persaunet. Tommy Wenes forteller om mål og framtidsplaner. – Akkurat nå handler det om å ha det gøy og spille så mye som mulig, 26-åringen. Samtidig legger han til at gruppens motto er:

MANGELVARE

De siste tre årene har skjedd mange fine ting i mil­ jøet, mener Adresseavisjournalisten. – Det var en lang fase med klaging, men den er over nå! Samtidig som musikkmiljøets framtid ser lys ut, så under­ streker han at det er fortsatt en lang vei å gå. For hans egen del er det noe som mangler. – Metall og rock har vært to meget dominerende sjangre. Jeg savner mer lekne, norskspråklige band. Det har tidligere vært enten for kommersielt eller for alternativt, det hadde vært fint med en mellomting, foreslår han.

LYSERE TIDER

Mediene har i flere år skrevet om muligheten for kutt av kultur­budsjett hvis Høyre og Frp kommer til makten. Nå er en blå regjering dannet, men Hoel er fortsatt ikke bekymret. – Jeg tror ikke det vil utgjøre en stor forskjell. Det er ikke mye penger å hente fra budsjettet, så jeg har tro på at de vil la det være, meddeler han. Det begge parter er enige om er at Trondheim går lysere tider i vente. Spesielt Tommy er veldig entusiastisk. – Musikkmiljøet i Trondheim har blitt kjempe­ bra! Bandene er samarbeidsvillige og greie. Vi har kulturhuset Isak, og det beste av alt er at vi har Trøndercore Records, drevet av Eirik Tiller. Målet deres er å hjelpe unge musikere og ukjente band ut i musikklivet, forklarer han. Wenes legger også til at de holder på å spille inn plate, og har noen spillejobber framfor seg. Du finner End of Orbit på NRK Urørt, og de er også aktuelle på Fru Lundgreen 18. november.

«Det er ikke en hobby.» 024

FOTO: @ASLET


#Musikk

SAVNER EN MUSIKALSK LEKENHET

025


FOTO: @MTBAKKEN

#Musikk

TOMMY TEE KING

VI SKRIVER 21.FEBRUAR TEKST: TOMMY LYNG

026

tommy tee + tp allstars +++ på scenen på Rockefeller. Denne dagen er det mange hardcore fans som har gledet seg til. Line-upen er ikke dårlig­ ere enn at den kan sammenliknes, i internasjonal setting, med at Jay-Z, Eminem, Dr. Dre, Snoop Dogg, The Notorious B.I.G. og 2Pac skulle stått på samme scene. Ja, så stort er det. Riktignok sett med norske øyne. På scenen stod gamle travere som Warlocks, Lars Vaular, Don Martin og Chirag fra Karpe Diem, for å nevne noen. Det var med andre ord rigget for full fest i Oslo.

FORVENTINGENE VAR HØYE

Med tidenes kanskje største og beste line-up innen norsk rap og hip-hop noensinne. Og de leverte. Så til de grader. Rockefeller var fullstappa, og jeg tror ikke jeg lyver når jeg sier at selv en mus hadde slitt med å komme seg frem. Jeg tror også selve scene­ showet kunne fått Michael Jackson til å bli imponert. På rad og rekke kom hits som «Tusen tegninger», «Flashbacks», «Rett opp og ned». Selve krem­låten avsluttet det forrykende showet. Med «Takin Ova» dundrende ut av de massive kassene plassert rundt om i lokalet, var kvelden fullkommen. Rett og slett magisk! Takk til Mr. Tee. Dette var verdt alle kronene en fattig student har å avse.


#Film

ÅRETS BESTE FILM? «Prisoners» er en skremmende og spennende film, som holder deg fanget helt til slutten. Kanskje er den også årets beste film! TEKST: TORE HILMARSEN

i en liten og tilsynelatende trygg forstad i Pennsylvania, spiser familien Dover og Birch årets thanksgiving­ middag sammen. Forøvrig det eneste gode øye­ blikket som den Oscar-nominerte regissøren, Denis Villeneuve, laget i filmen. Sent på ettermiddagen hos familien Birch, er ikke døtrene Anna Dover og Joy Birch til å finne. Etter mye leting i nabolaget, innser familiene at de er borte. Da sprer panikken seg. Og panikken opp­ står spesielt når det blir klart at en skummel bobil, som hadde blitt sett parkert i nabolaget tidligere, har forsvunnet. Detektiv Loki (Jake Gyllenhaal) blir satt på saken. Den mistenkte Alex Jones (Paul Dano) blir pågre­ pet av Loki, og satt i varetekt. Men etter 48 timer har ikke politiet noen grunn til holde igjen den mis­ tenkte, da det ikke finnes noen bevis på at han har gjort ugjerningen med å bortføre jentene.

Da tar den desperate og sorgfulle faren, Keller Dover (Hugh Jackman), loven i egne hender. Han er sikker på at Alex Jones står bak bortføringen, og kidnapper den stille og litt tilbakestående perso­ nen. Keller torturerer Alex, for å prøve å få svar på hva som har skjedd med jentene. Tilfeldigheter gjør også at detektiv Loki kommer nærmere og nærmere sannheten.

NÅDELØS TORTUR

Hugh Jackman leverer en glimrende prestasjon som Keller Dover. En far som er villig til å gjøre det umenneskelige for å finne sin datter. I filmen fram­ står han både sympatisk og motbydelig. Filmskap­ erne gjør det ikke lett å holde seg på Kellers side når han med nådeløs tortur prøver å finne datteren sin – uten at det gir så store resultater. For hvor går grensen mellom greit og uaksep­ tabelt, hvis det fører til at de to bortførte jentene blir funnet? Kan du gripe saken i egne hender og torturere en person, hvis du er overbevist om at han er skyldig? Jackman sin barske og hensynsløse framstilling i filmen, gjør at Gyllenhaal sin rollefigur Loki blir komplett – som en motforestilling til Keller Dover. I starten av filmen virker detektiv Loki som en kje­ delig rollefigur, men vi finner raskt ut at det skjuler seg mye bak fasaden. Den dynamiske utviklingen han har igjennom de 153 minuttene, gir filmen det lille ekstra.

FANGET I FILMEN

Kanskje det aller beste med filmen, er hvordan den spiller på sitt eget navn. Man antar at tittelen refe­ rerer til episoden om bortføringen av jentene. Men det er mye mer enn som så. Jackmans rollefigur er fanget i omstendighetene rundt datterens bort­ føring. Den litt tilbakestående og mistenkte Alex, er anklaget for hendelsen. Og Gyllenhaal er besatt på å løse saken. Alle karakterene i denne krim-th­ rilleren er fanget på sin egen måte. «Prisoners» er en spennende og skremmende film. Med en god regi der de fleste av scenene fore­ går i kraftig regn. Det er ikke en film som er fin å se, og til tider kan den også være ubehagelig. Men den er en av årets beste filmer!

027


#Kunst

HAN ER SINNSYKSHIT

028


#Kunst

TEKST+FOTO: TOMMY LYNG

Street-art er blitt en populær kunstform de siste årene. Kunstneren SinnSykShit håper å kunne sette i gang tankeprosessen hos folk, gjennom maleriene sine.

jeg møter sinnsykshit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Lues­ veisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnSykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos beste­ foreldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg «The Stupid Mam­ mals». Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykShit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. – Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå.

FRIHET

SinnSykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til daglig for et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. – Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. – Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt.

ØKONOMISK ASPEKT

Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. – Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virke­ ligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av.

029


#Kunst

KAN MYE OM LITE

– Jeg ser på meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig så mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det få som interesserer seg for. Jeg liker å diskutere. Ofte mot meg selv også, hvis motpar­ ten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av pølsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kjøleskap, reol til oppbevaring og en liten hobbykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre for­ klarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett førsteinntrykk.

030

– Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei. Å fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for øvrig, har mer og si. Oppfører de seg som en dust, burde de forvente å bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan førsteinntrykket mitt være helt feil, og da er jeg flink til å endre holdningen min til den personen.


#Kunst

031



Merete Kulset