Issuu on Google+

N Ëš 1 23//03//14 22, astrid smeplass // sinnsykshit // mac miller rocket samfundet // likegyldighet til sex //


sjefredaktør Tone helåsaunet Johansen // redaksjonssjef elise eriksen // art director anne-mette jakobsen // grafisk designer Tone helåsaunet Johansen // illustratør espen endresen // webredaktør jakob teller // skribenter Ine Espevik Larsen // Anette Sivertstøl // julie westerhus // Tommy Lyng // Hanne Hagen Berg // fotografer Ine Espevik Larsen // Tommy Lyng // Hanne Hagen Berg // korrektur henriette Johansen // produktsjef alexander cristoffersen// produksjonsplanlegger anette viken // repro axel tro // trykk trykk & print// utgiver erle Johansen // ansvarlig utgiver/adm.dir. oline helåsaunet //

Ta t i l g at e n e , b r u k b y e n ! Har du sett eit fantastisk skodespel i det siste? Tatt deg ein symjetur i Pirbadet? Eller vore i ballbingen på Rosenborg? Trondheim er full av moglegheiter om du berre stikk hovudet utom inngangsdøra di. Vi er nok alle skuldige i å streame ein episode av favorittprogrammet vårt på Netflix eller liknande nettsider, medan vi spionerar på kjende og ukjende på Facebook på mobilen. Men kvifor kan du ikkje heller nytte deg av kinotilbodet i byen – der finnast både kjende og ukjende å spioner på der også. Vi er nok alle skuldige i å sakne ein god latter, for så å gå på Youtube og søke opp kattevideoar eller bloopers for å få tilfredsstilt behovet for ei lita latterkule. Kvifor går du ikkje på Antikvariatet ein kveld det er improteater. Der får du til og med vere med på påverke humoren i staden for å berre sjefe over play og pause. Vi er nok alle skuldige i å vente til ut i dei seine nattetimar før vi tør å flytte oss ut på dansegolvet, og når vi fyrst er kome så langt står nok du som meg langt inne i eit mørkt hjørne og trampa takta. Men kvifor ikkje melde deg på eit dansekurs, slik at du kan erobre dansegolvet som ein ekte danseløve. Vi er nok alle skuldige i å lytte til musikk på ein eller annan streamingteneste og tenke, kvifor går eg aldri på konsert. Ja, kvifor gjer du aldri det? Trondheim er full av konsertscener, nokre store nok til å huse NM i korps, medan andre så små at mannen med kassegitar må stå sidevendt for å få plass. Vi er nok alle skuldige i å tenke at ein burde lest fleire bøker. Enno eit behov du kan få dekt i byen din. Det finns fleire kafear og bibliotek som både byr på varm kaffi eller kakao og heite romanar. Så ta til gatene, bruk kulturbyen Trondheim!


MAC MILLER ROCKET SAMFUNDET

sy om - igjen

han er sinsykshit 4-7

FEMINISME ER BLITT ET SJELLSORD

SUPERSTJERNE I SIKTE

LIKEGYLDIGHET FOR SEX 20 - 23

12 - 17

8 - 11

24 - 27

28 - 31


a r t i k k e l

han er

Sinn syk Shit 4


p o r t r e t t

Street-art er blitt en populær kunstform de siste årene. Kunstneren SinnsykShit håper å kunne sette i gang tankeprosessen hos folk, gjennom maleriene sine. tekst & foto: Tommy Lyng

Jeg møter SinnsykShit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Luesveisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnsykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos besteforeldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg ”The Stupid Mammals”. Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykshit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. - Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå. Frihet SinnsykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til daglig for et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. - Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. - Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt.

5


a r t i k k e l

Økonomisk aspekt Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. - Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virkeligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av.

6


p o r t r e t t

Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei.

Kan mye om lite - Jeg ser på meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig så mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det få som interesserer seg for. Jeg liker å diskutere. Ofte mot meg selv også, hvis motparten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av pølsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kjøleskap, reol til oppbevaring og en liten hobbykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre forklarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett førsteinntrykk. - Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei. Å fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for øvrig, har mer og si. Oppfører de seg som en dust, burde de forvente å bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan førsteinntrykket mitt være helt feil, og da er jeg flink til å endre holdningen min til den personen.

7


a r t i k k e l

– igjen tekst: Hanne Hagen Berg foto: stella.no

8


p o m r t o r t e t t

Jenny Skavlan er ute med sin andre bok om gjenbruk og oppskrifter til redesign av klær.

Plagg med lang levetid Butikkansatt på Fretex i Fjordgata, Ellen Jørgensen, har selv lest Skavlans første bok, og har allerede sikret seg den andre. - Det er så utrolig artig at hun skriver om gjenbruk, det er jo det vår butikk handler om, sier hun. Jørgensen er selv student, og har merket at det ikke bare er å dra til byen for å handle nye klær. Hun mener i likhet med Skavlan at man må ta vare på det man har, og ikke alltid kjøpe nytt. Hun mener det alltid er noe å ha på seg i garderoben, og at det er muligheter for å klippe og sy litt av og til. Hun forteller at det å jobbe i en bruktbutikk som Fretex gir deg muligheten til å se kvalitetsplagg med flotte detaljer, noe du sjeldent vil finne i kjedebutikker. - Jeg har selv sydd om både gamle klær og gullfunn på Fretex etter å ha lest den første boka til Jenny, og jeg gleder meg til å lese den nye! Forteller den ivrige studenten.

VEDDEMÅL INSPIRERTE TIL GJENBRUKSBØLGE Studenten Mia Ingebrigtsen var ikke spesielt opptatt av verken Jenny Skavlan eller sying. Da hun så Skavlans ”shoppestopp”, ble hun derimot inspirert, og tok fram symaskina. Skavlan kunne ikke kjøpe nye klær på seks måneder, og hennes kjæreste skulle ikke bruke eller kjøpe snus eller tobakk. I dette tidsrommet la hun ut bilder hvor hun viste hvordan man syr om gamle klær om til nye. - Etter at jeg så bildene hun la ut på Instagram, kom boka på ønskelista til bursdagen min! sier studenten. Ingebrigtsen hadde aldri trodd at noen kunne få henne til å kjøpe seg en symaskin. Det gjorde Skavlans bøker. Hun har nå kjøpt begge bøkene, og har allerede lest ut ”Sy om- igjen” etter å ha kjøpt den hos bokhandelen sist fredag. - Jeg har nå sydd en kjole, et skjørt og sydd perler på en skjortekrage. Jeg har ikke planer om å slutte med det, forteller hun. I boka oppfordrer Skavlan leserne til å spørre mødre og bestemødre om hjelp. Ingebrigtsens bestemor sydde klær til hennes familie da hennes far var ung, og bestemoren har gitt henne både tips og hjelp under prosjektene. Studenten mener at sy om-trenden kan minke merkeklærpresset hos ungdom. - Det er jo mye kulere å si at man har laget kjolen selv, enn å si at den er fra for eksempel Acne, sier hun.

DESIGNGARDEROBE PÅ LAVBUDSJETT I fjor ga Jenny Skavlan ut boka ”Sy om med Jenny Skavlan” Boka ble en suksess i Norge, og etter flere positive tilbakemeldinger bestemte hun seg for å skrive igjen. På fredag ga hun ut sin andre bok, ”Sy om – igjen”. Skuespiller og programleder Jenny Skavlan har vært opptatt av klær, tekstiler og farger så lenge hun kan huske. På fredag ga hun ut bok nummer to. Bøkene inneholder alt fra små detaljer som pynt på hårbøyler og sko, til store 80-tallskjoler som forvandles til lekre cocktailkjoler. I boka finner du også tips til hvordan du skal behandle materialet du har, og hva som kan være lurt å se etter i bruktbutikker.

9


a r t i k k e l

foto:

knowhow.as pullman.as Hanne Hagen Berg

10


p o m r t o r t e t t

Prosjekt ”shoppestopp” På side ni i den nye boka, forteller Skavlan om et prosjekt hun og kjæresten startet på for et halvt år siden. Prosjektet het ”shoppestopp”. Hun kunne ikke kjøpe klær eller noe annet til garderoben på seks måneder, mens kjæresten ikke kunne bruke eller kjøpe snus eller tobakk i det samme tidsrommet. Hun forteller at de månedene forandret hennes syn på forbruk, og at hun aldri mer kunne si at hun ”ikke har noe å ha på seg”. I boka skriver Skavlan at shoppestoppen var befriende, og at hun slapp å forholde seg til speil i prøverom. Etter null shopping på seks måneder begynte hun å sette sammen ulike antrekk, og fant flere kombinasjoner hun aldri hadde tenkt på tidligere. Hun skriver at hun begynte å knipse bilder av sammensatte antrekk med mobiltelefonen, slik at hun alltid hadde et kriseantrekk. I boka oppfordrer hun flere til å gjøre det samme.

Gull på lavbudsjett I fjor da Skavlan ga ut sin første bok, ”Sy om med Jenny Skavlan”, holdt hun boksignering på Fretex i Oslo. Skavlan har et nært forhold til Fretex, og sammen med skuespiller Pia Tjelta og Vanessa Rudfjord åpnet hun i fjor en ny Fretexbutikk på Olaf Ryes plass i Oslo. Under åpningen forklarte Skavlan nettopp hvorfor hun mener denne butikken er en gullgruve. - Gjenbruk er bra for miljøet, og selv om klærne har gjort sin jobb for oss, betyr det ikke at plaggets levetid er over, de trenger bare en ny eier, sier Skavlan til Fretex.no.

11


r e a p r o t r i kt ka es lj e

En fullsatt Storsal fikk se Mac Miller levere. S책 til de grader. tekst: Tommy Lyng foto: casulin.com

12


p m o r u ts ri ke k t t

Publikum var kledd i typisk uSA-stil. Det florerer av folk kledd i baseball capser, NFL og NBA jerseyer. Scenen er rigget med mye lys, en DJ-stand helt bakerst og en trapp opp på siden. Det er duket for amerikansk hip hop aften. - Norway, make som mother****ing noise! Publikum responderer umiddelbart på Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Blå New Yankees caps, hvit t-skjorte, jeans og en svær blå NBA drakt. En ekte amerikansk rapper.

13


r e a p r o t r i kt ka es lj e

Mac Miller: 21 årig rapper. Født i Pittsburgh, Pennsylvania. Hans egentlige navn er Malcolm James McCormick. Debutalbumet, Blue Slide Park, sluppet i november 2011. Solgte cirka 145 000 kopier den første uken. NBA: Basket, National Basket Association. NFL: Amerikansk fotball, National Football League. Eminem: Kjent hvit rapper, skuespiller

14


p m o r u ts ri ke k t t

God flyt Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kommer som perler på en snor. Publikum går bananas. Folk reiser seg fra stolene for å komme ned på det trange dansegulvet. Det er ”packed” i salen, som Mac sier. Han skal ikke være noe dårligere selv. Han beveger seg stadig opp trappen som er rigget. Gir alle i sin vei en ”high-five”. Med Mac bak spakene, får selv DJ Clockwork prøve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. Mørkhudet, storvokst kar med krusete halv-kort krøllete hår. Store solbriller er også på plass. Topp stemning - Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i øret mitt. Kristoffer stiller med lua på halv tolv. Han har valgt en litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit t-skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. Han forteller han har vært Miller-fan lenge. Helt fra det første albumet med klassikere som ”Lucky Ass Bitch” og ”Knock Knock”. Det er ikke vanskelig å se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortsetter i samme kaliber fra start til slutt. Han får stadig publikum med i konserten. - Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et svært glis om munnen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller på scenen. Man får en følelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe jåleri og dill på scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork.

foto: thissongissick.com

15


r e a p r o t r i kt ka es lj e

Kjønnsdelt Det er ikke bare gutter som stiller i ”rappe-outfit”. Det er flust av jenter også. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til svære hettegensere. Det er ingen tvil at jentene også har hørt på Mac Miller. En håndveivende Lisa Marie Krøvel, kan fortelle at hun har fått sansen for Miller det siste året. - De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. Iført hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene på rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra å være den eneste jenta som kan sangene.

Forrykende avslutning Etter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac går av scenen. Publikum står igjen skrikende på gulvet - We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydnivået er ikke til å kimse av. Jammen kommer ikke pittsburghrapperen hoppende ut igjen. - You want more? Here´s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mest kjente sang, ”Donald Trump”. Hvis det var tvil om stemningen var god før, er det ingen tvil nå. Når tar folk helt av. Så å si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen prøver å komme seg opp på scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil også hoppe på gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hilsen - I love and respect you all. Thank you so much! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum står håpefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp.

foto: casulin.com

16


p m o r u ts ri ke k t t

Billettsalget har gått så det griner UKA-festivalen er snart over. Scenene har vært pakket av store og små artister. Billettene til de forskjellige arrangementene, har gått over all forventning. Både i teltet og på Samfundet. Billettselger Henrik Andre Balterzen sier de er godt fornøyd med årets UKA-festival. - Vi har solgt mange billetter. Nøyaktige tall er vanskelig å si akkurat nå. Det har så å si vært fullt på alle arrangementene. Nå er det snart over, og vi sier oss godt fornøyde så langt, smiler han.

17


a r t i k k e l

«Morning Phase» Artist: Beck Plateselskap: Capitol/Universal

5 Becks «skilsmisseplate», neddempede «Sea Change», regnes som noe i nærheten av et mesterverk, og «Morning Phase» presenteres som en naturlig oppfølger - 12 år etter. I mellomtida har Beck Hansen (43) gitt ut fire album, med «Modern Guilt» (2008) som det siste. Ikke ueffent, det, sjøl om det fortsatt er låter som «Loser» og «Devil's Haircut» fra 90-tallet som huskes best. «Morning Phase», hans 12. studioalbum, minner mye om «forløperen». Det har denne spesielle California-stemninga som du også hører hos «brødre» som Crosby, Stills & Nash, The Byrds, Beach Boys og Bread - langt fra de hip hop/blues/funk-infiserte første albumene til Beck. «Morning Phase» er i stedet mektig, nesten kosmisk vestkyst-soul, med en hint av folk og en dæsj country (nydelige «Country Down»). Og det er både trist og ensomt, men på en vakker måte - som i «Say Goodbye» og «Blue Moon» («I'm so tired of being alone / These penitent walls are all I've known»).

«Silent Treatment» Artist: Highasakite Plateselskap: Propeller/ Musikkoperatorene

6 Da norske Highasakite albumdebuterte for tre år siden, var det med en kritikerrost, egenprodusert plate som viste talent, musikalsk sikkerhet og en utpreget sans for stemninger. Tegnene var der allerede ved første smakebit, fjorårets storslagne, Beach House møter Yeasayer-lekre singel «Since Last Wednesday» - men den kunne jo ha vært en enslig svale på en strålende pophimmel. Det er den ikke. «Silent Treatment» har de fem bandmedlemmene spilt inn med superprodusent Kåre Vestrheim. Uansett hvem som skal krediteres for utviklingen, har det fått de delikate låtene til å spre seg ut i all sin glitrende fylde, med et nærmest pustende spenn i teksturen. De har masser av klang, og lag på lag med klare, dempede detaljer - hele tiden med Ingrid Helene Håviks metalliske stemme i fokus.

18


a n p m o r e tl r d ee tl ts e

«Kråkesølv» Artist: Kråkesølv Plateselskap: Jansen Plateproduksjon

5 Det er åpenbart noe i Bodø-vannet som styrer unge musikere i retning den progressive rocken. Både Cold Mailman, Kollwitz og i sær Kråkesølv har gjort disse lune, langstrakte gitarmelodiene til sitt varemerke. Sistnevnte er nok det bandet som trekker postrocken i mest poppa retning. Det har de gjort med større og mindre hell siden debuten «Trådnøsting» i 2009. På sitt fjerde og selvtittulerte album er de tilbake i fin form. Plata er godt balansert mellom hektende, lett punka innslag som «Ikke rart vi blir sprø», melankolske sveip - «Etter økanes livslyst kom dødsangst», og de mer utpenslede, progressive innslagene som «I all enkelhet». Den konsise og ryddige tilnærmingen til materialet kler bandet godt. Det er lite som sporer av eller trekker ut i langdrag kun for å være alternativ. Først og fremst låter det lekkert, økonomisk og innbydende.

«After The Disco» Artist: Broken Bells Plateselskap: Columbia/Sony

5 «After The Disco» har Brian Burton (Danger Mouse) og The Shins' James Mercer kalt dette andre samarbeidsalbumet sitt. Tittelen spiller nok heller på en setting musikken er egnet for enn hvordan forgjengeren låt — den besto nemlig av en samling rolig luntende, men svært velskrevne poplåter. Denne gangen har duoen giret opp et hakk, men ikke mer enn at de i det store og det hele holder seg i et behersket terreng. «Beck møter The Shins»-soundet er skrudd en anelse mot det syntetiske, som i tittelsporet og den finfine åpningslåta «Perfect World», hvor synth-istapper skjærer gjennom duoens gjenkjennelige melodiske basslinjer og myke og lette trommedriv. Bee Gees-falsetten i singelen «Holding On For Life» er en artig discolek, men det er fortsatt klassisk, avslappet elegant popsnekkeri som er den store styrken — hør bare «The Changing Lights» og den strålende avslutningen «The Remains Of Rock & Roll».

19


a r t i k k e l

Vi lærer tidlig på skolen hvordan kroppen fungerer seksuelt og har flere seksualundervisninger på grunnskolenivå. De fleste tenker at sexlyst ligger naturlig hos alle mennesker, men en gruppe mennesker identifiserer seg som aseksuelle. ”Sara” på 22 år har aldri følt seg seksuelt tiltrukket av verken gutter eller jenter. Hun synes seksualundervisningen på skolen var mest avstøtende.

tekst: Anette Sivertstøl foto: Norsk Fotofagskole

20


p o rs ta rk e t t

21


a r t i k k e l

V i

s k u l l e t r e p å e t k o n d o m p å e n i s o p o r p e n i s . J e g n e k t a å g j ø r e d e t , o g s a a t d e t f å r g u t t a g j ø r e s e l v o g s t o r m e t u t a v t i m e n .

Provosert av helsesøster Det anslås at en prosent av verdens befolkning er aseksuelle. De mener å være født uten seksuell drift. Aseksualitet kan beskrives som: Ingen interesse for seksuell kontakt, manglende seksuell lyst, likegyldighet overfor sex. ”Sara” kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, men det gikk lang tid før hun klarte å identifisere seg selv som aseksuell. Da de skulle ha seksualundervisning på skolen ville hun ikke delta og ble opprørt i timene. Jeg ble veldig provosert av det helsesøsteren fortalte oss. Vi skulle dra ut å ha sex og da kom alt til å være bra. Dette er inntrykket jeg fikk, og da var jo vi under 16 år, sier ”Sara”. Hun mener dette var de første tegnene på hennes aseksualitet og trekker spesielt frem en episode. Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller ”Sara”.

”Sara” trodde lenge at dette var en form for tenårings opprør, men likegyldigheten for sex vedvarte. For fire år siden ble hun sammen med kjæresten sin, og hun kjente for første gang et sexpress. Det gikk to år før de prøvde seg på samleie. Da vi hadde sex for første gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen følte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle være, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg følte noe var galt med meg, beretter hun. ”Sara” begynte å bli bekymret for seg selv og trodde blant annet at hun hadde hormonproblemer. Hun forteller at usikkerheten om seg selv gikk utover forholdet og de hadde problemer når hun var forvirret. Hun søkte rundt på nettet og til slutt fant hun ordet aseksuell. Etter en lang tenkeperiode var hun sikker på sin aseksualitet.

22


p o rs ta rk e t t

Nettsamfunn for aseksuelle The Asexual Visibility and Education Network(AVEN) ble startet opp i 2001 med mål om å skape allmenn aksept og diskusjon rundt aseksualiet. ”Sara” beskriver AVEN som et trygt sted hvor hun fikk svarene hun trengte, og prate med folk med samme opplevelser. Jeg fikk være anonym og snakke ut om mine frustrasjoner. Det hjalp meg veldig mye. Det er et svært åpent samfunn hvor man kan prate om alt, forteller hun. AVEN sier at aseksuelle møter et annet sett av utfordringer enn andre seksuelle mennesker. De har et stort mangfold i sitt aseksuelle miljø. AVEN nevner også at aseksualitet begynner å bli et emne for vitenskapelig forskning. Medlemmene forklarer veldig fint om hva aseksualitet er og gir mange gode svar, legger ”Sara” til. AVEN er den største og viktigste organisasjonen for en voksende bevegelse. I oppstarten hadde de 1200 medlemmer, men har nå økt antall medlemmer til 50 000.

23

Seksuelle grenser Hos Helsedirektoratet har ikke aseksualitet blitt tematisert i deres arbeid med seksuell helse, og kan dermed ikke si noe om omfanget i Norge. Seniorrådgiver Harald Nyquist i Helsedirektoratet sier at det likevel ikke er fremmed. Tematikken er kjent fra helsestasjoner for ungdom på nett. Blant annet på Klara - klok.no og SUSS telefonen som Helsedirektoratet finansierer. Her er det mange unge som sender inn sine bekymringer og spørsmål rundt aseksualitet, forteller Nyquist. Helsedirektoratet har ikke direkte jobbet med aseksualitet. Nyquist forteller at i strategier for bedre seksuell helse har de lagt vekt på seksuelt mangfold, egne valg og respekt for egne grenser. Å avstå fra seksuell kontakt er et valg det er viktig å respektere. Enten det skyldes manglende seksuell lyst, religiøse og sosiale normer eller andre årsaker, sier Nyquist. Helsedirektoratet mener aksept for seksuell utfoldelse og mangfold er et gode. Dette mangfoldet inkluderer også dem som av ulike grunner avstår fra seksuell omgang. Hvis aseksuelle blir konfrontert med forventninger om seksuell kontakt, står i fare for å overskride egne grenser, sier Nyquist. ”Sara” er fremdeles sammen med kjæresten sin som har en seksuell drift og de har funnet sin måte å være kjærester på. Hun er mest interessert i nærhet og det emosjonelle. Noen ganger har ”Sara” sex for å tilfredsstille kjæresten, men da er det viktig med mye kontakt under akten. Han er veldig forståelsesfull og respekterer meg når jeg sier nei. Vi har god kommunikasjon og forholdet vårt ble mye bedre etter at vi fant ut at jeg var aseksuell, sier hun. ”Sara” føler hun ikke overskrider sin egen grense, og sier de er svært glade i hverandre. Vi må bare akseptere situasjonen slik den er, avslutter ”Sara”.


a r t i k k e l

24


p o r t r e t t

Åtte måneder gammel nynnet hun «Mikkel Rev». Da hun var to sang hun «Mamma Mia» for hele Berkåk. Sist uke ble Astrid Smeplass kåret til årets mest lovende artist på Ut-Awards. tekst: Ine Espevik Larsen foto: CF Salicath

Helt alene på scenen har Astrid Smeplass nettopp fremført «Jolene» av Dolly Parton. Det er Ut-Awards, og Adresseavisen skal kåre det beste av trøndersk kulturliv. Nå står Smeplass backstage og følger med på skjermen. Årets mest lovende artist skal kåres. Skjermen har kun bilde, og ikke lyd. Hun ser at det røpes et navn, etterfulgt av full applaus fra publikum. Forventningsfulle blikk kastes rundt. Programlederen venter, men ingen jublende vinner kommer opp på scenen for å motta prisen. Etter en stund kommer det noen og informerer om at det er Smeplass de venter på. – Jeg skjønte ingenting. Jeg var helt sikker på at favoritten Connor Patrick skulle vinne, forteller syttenåringen om prisutdelingen som tok sted på Rockheim forrige torsdag. Når hun omsider kom seg opp på scenen, passet hun på å takke bestemoren, som hadde oppfordret alle til å stemme. NYNNET FØR HUN SNAKKET Kaféen Torvet: Etter idoleventyret i fjor, har livet til Astrid Smeplass blitt snudd på hodet. Hun har nå signert både platekontrakt med Playroom og låtskriverkontrakt med Sony/ATV i Stockholm. Jenta fra Berkåk har sunget så lenge hun kan huske, og har blitt fortalt at hun nynnet før hun kunne snakke. – Ifølge mamma nynnet jeg på «Mikkel Rev» da jeg var åtte måneder, men hun kan jo det å overdrive da, ler Smeplass. Scenedebuten kom ikke lenge etter. Som toåring fremførte hun ABBA-klassikeren «Mamma Mia» under talentshowet «Småstjerner i sikte» på Berkåk.

25


a r t i k k e l

26


p o r t r e t t

Det skal mye til for at 2014 blir like bra som fjoråret, men jeg håper å få gitt ut et par sanger i hvert fall.

INGEN KJÆRESTEJENTE Smeplass går andre året på fotballinja ved Orkanger Videregående skole. Innimellom en travel skolehverdag, prøver hun å få mest mulig tid til musikken. I helgene farter hun rundt på spillejobber og i studio, og i vinterferien skal hun til Stockholm for å skrive musikk. På spørsmål om hva hun skriver om, svarer Smeplass at hun prøver å være litt kreativ, og skrive om noe annet enn kjærlighet. – Jeg har jo aldri vært noen typisk kjærestejente, så jeg har ikke så mye jeg skulle sagt på den fronten, forteller hun. ULIKE FORVENTNINGER Med tittelen «mest lovende artist» følger det visse forventninger. Smeplass er forsiktig med å sette seg for store mål for året. – Det skal mye til for at 2014 blir like bra som fjoråret, men jeg håper å få gitt ut et par sanger i hvert fall, røper hun. Når det med tiden kommer en plate, tror Smeplass det vil være spredte forventninger til den. – Det er et stort alderssprik. Jenter på åtte til tretten forventer nok noe lignende den «Shattered», altså typisk listepop. De litt eldre forventer nok mer gitar og sånn, forteller hun. Selv tror hun plata går en tredje retning. – Det blir nok pop, men jeg vet ikke helt hvilken type pop ennå. Kanskje noe lignende Lorde, legger hun til. Lorde er en jevnaldrende artist fra New Zealand, som for øvrig nettopp vant Grammy for årets låt, med sangen «Royals». Om et drøyt år er Smeplass ferdig på videregående. Da flytter hun sannsynligvis til Stockholm, et mekka for låtskrivere. – I Stockholm er det et platestudio på nesten hvert gatehjørne, og de har et av de største musikkmiljøene i hele Europa, forklarer hun.

FOTBALL OG OPPVASK Foruten platekontrakt, en femteplass i Idol og nesten femti tusen følgere på Instagram, er Smeplass som de fleste andre syttenåringer. Hun spiller fotball, ser Breaking Bad og tar oppvasken. Mobilen er også flittig i bruk, da batteriet nå er helt tomt for strøm. – Er det greit jeg går og legger den på lading? spør hun, og går for å finne en stikkontakt. Løsningen blir helt i enden av kaféen, rett ved den travle gangen på Trondheim Torg. Jeg lurer på om hun ikke er redd for at noen skal ta den. – Neida, jeg la den oppi en blomsterpotte, ha ha! forsikrer hun, og setter seg ned igjen. KJENDIS PÅ GODT OG VONDT Gjennom Idol ble Astrid Smeplass et kjent navn for de fleste. Da hun røk ut på en overraskende femteplass, ble det opprettet en facebookgruppe med 55 000 medlemmer som ville ha henne tilbake i konkurransen. Et år senere har oppmerksomheten lagt seg litt, men hun oppdager fortsatt at folk glor. – Det er jo dritartig, da! Jeg har ikke helt skjønt det ennå, at folk glor på meg, liksom, forteller hun. Venninnene reagerte forskjellig på berømmelsen. Noen få var støttende og interessert i hvordan det gikk, men mange trakk seg helt vekk. – De vet kanskje ikke hva de skal si. Det er rart når man blir kjent, hvordan det påvirker dem rundt deg, funderer hun. Også på skolen merker hun at folk har lett for å dømme. – Det er jo ikke alle som liker når noen stikker seg fram og gjør det bra. Mange tror kanskje jeg er litt høy på pæra, forteller Smeplass. JAGERFLYPILOT Om artistkarrieren mot formodning ikke skulle lykkes, er backup-planen klar. Da ønsker hun rett og slett å dra i forsvaret og blir jagerflypilot. – Dette har jeg fortsatt veldig lyst til! innrømmer hun, og sier det er likegyldig for henne om hun ender opp i cockpiten eller på scenen. Det er egentlig ikke så ulike yrker, legger hun til. – Begge krever veldig mye av meg, og jeg blir utfordret til å gjøre ting jeg i utgangspunktet ikke tør.

27


a r t i k k e l

28


p o rs ta rk e t t

Feminisme er blitt et skjellsord Selv om Norge er et flott eksempel på et likestilt land, utøves det fortsatt en sosial kontroll over kvinner. Det finnes enda noen usynlige grenser som vi ikke skal krysse, mener kultureksperten Anette Basso. tekst: Julie Westerhus. foto: Liorakphotograhy

I etterkant av netthetsingen av kjente kvinnefigurer som avtroppende senterungdomsleder Sandra Borch og Storting- representant Heidi Nordby Lunde, har det dukket opp et foruroligende spørsmål: Hvorfor stilles det ikke oftere spørsmål ved de demokratiske virkningene slike angrep på kvinner har? Trakasseringen består hovedsakelig av trusler og rettferdiggjøring av voldtekt. - Hvor mye jeg drikker, hva jeg har på meg, det har ingenting å si. Jeg er kun i fare for å bli voldtatt når jeg er i nærheten av en overgriper, sier en bestemt Anette Basso. Uoppdragne menn I kommentarfeltene på sosiale medier, nyhetssider og blogger er det en mening som går igjen: Kvinner som drikker, er lettkledde eller stiller seg selv i offentlighetens lys fortjener å bli voldtatt. - Hvor kommer alle disse uoppdragne mennene fra? Spør den samfunnskritiske bloggeren Anne-Helene Johansen. Sandra Borch har uttalt at Senterungdommen sliter med å rekruttere jenter til toppverv. Jenter tør ikke fordi de frykter netthets. Johansen er helt enig med Borch. - Det etterlyses flere kvinner i viktige stillinger innenfor politikk og samfunnsdebatter, men hvordan skal vi oppnå dette når kvinner blir skremt vekk av trusler og usakligheter? Undrer hun.

29

«Slutshaming» I USA dukket det opp en trend hvor både kvinner og menn angriper kvinner for brudd på sosiale normer i forhold til seksuell oppførsel, bekledning og antall partnere. Dette kan egentlig oversettes til kvinnehat, mener Basso. Dette har blitt en nasjonal trend, som også har slått rot her i Norge. - Å få noen til å skjemmes er en sterk måte å utøve sosial kontroll på, skam er noe som sitter dypt, sier hun. Videre framover håper Anette Basso på åpen debatt. Hun har et ønske om å få banket inn i hodet på folk at kvinner også er mennesker. - Vi må huske at de er bare vanlige menn med et tastatur og dårlige holdninger mot kvinner, påpeker sunnmøringen. -Mer likestilling! For en stund siden ba en amerikansk politimann kvinner om å unngå å kle seg som tøser for ikke å ende opp som ofre. Dette vekket kraftig reaksjon i USA, og resulterte i den provoserende begivenheten «slutwalks». Dette var en protest mot en ukultur som skal være for overbærende når det gjelder voldtekt og overgrep. Basso tror ikke at dette vil ha en stor innvirkning på det opprinnelige problemet. -Vi trenger mer likestilling. Jeg tror ikke såkalte «slutwalks» i bar overkropp én gang i året fører til forandring, avslutter hun.


a r t i k k e l

30


p o rs ta rk e t t

Uenighet blant bloggere Reaksjonene og synspunktene på den pågående netthetsingen i Norge er noe varierende. Spesielt blant kvinnelige bloggere. Ikke så stor greie Daterådgiver og motivator Ane Hagen påstår hun er en av de få kvinnene i Norge som ikke ser på det som en katastrofe om menn kontakter henne med forhåpninger om litt kos. - Hvis en mann blir kåt av å se på meg, så tar jeg det som et kompliment. Livstilbloggeren skjønner heller ikke hvorfor kvinner ikke takler å få komplimenter for kroppen sin, og tar seg nær av alt mulig. Blogger Emilie Madsen synes dette er latterlig. - Skal vi virkelig ta det som en kompliment at menn har lyst til å voldta oss? Sier en rystet tyveåring.

31

Vil ikke misforståes Selv om Ane har sterke og litt kontroversielle meninger om holdningene til det motsatte kjønn, gjør hun det klart at hun vil ikke bli misforstått. - Det jeg mener er at det kommer alltid til å finnes folk som ikke har det bra med seg selv, som må rakke ned på andre. Det er bare slik det er. Aksepter det, ikke bruk så mye energi på å irritere dere over det, sier hun. Glad for gjenopptatt debatt. Selv om mobbing, trakassering og trusler aldri er morsomt, så er Madsen glad for gjenopptatt likestillingsdebatt. - Jeg tror det er veldig viktig å kommunisere spesielt med ungdomsskoleelever, det er ingen vits i kvinner og menn i trettiårene tar debatten mellom seg i avisene, sier en positiv Emilie.



Tone H Johansen