Page 1

MAG A S I N

BOKBLOGGERE ASEKSUALITET VENTER PÅ DET GODE HOPPET SINNSYKSHIT

NORGES BESTE

4 341639

No. 006 // 2015 kr

163510


2


3


Innhold

03 ASEKSUALITET

Vi har møtt “Sara” som er likegyldig

06 MOTE: SNEAKERS

Vi viser deg vårens kuleste sneakers.

07

BOKBLOGGERE

10

FILM

13

KRONIKK

14

KRONIKK

15

OPPSKRIFTER

16

OPPSKRIFTER

17

PORTRETT: ESPEN RØE

22

MOTE: SOLBRILLER

23

SINNSYKSHIT

25

MAC MILLER PÅ SAMFUNDET

27

LESELYKKE FOR EN TIER

29

I FENGSEL UTEN GRUNN

31

NESTE NUMMER

16

Bokbloggernes makt vokser.

Vi har anmeldt to gode filmer.

Norges beste, for dårlige for verden?

Å være tilstede i øyeblikket.

Knekkebrød og blåbærscones.

17

09

Månedens middags tips.

Espen har ett mål for øyet. Å bli best.

De kuleste solbrillene til budsjettpris.

Dyktig kunstner og grafisk designer.

Mac Miller var helt rå på Samfundet.

Finn skatter på biblioteket.

Bruken av varetektsfengsling har økt.

Mye å glede seg til.

15


Leder

trd.no postkasse@trd.no POSTADRESSE Postboks 34, 7014 Trondheim

Trondheim Har du sett eit fantastisk skodespel i det siste? Tatt deg ein symjetur i Pirbadet? Eller vore i ballbingen på Rosenborg? Trondheim er full av moglegheiter om du berre stikk hovudet utom inngangsdøra di.

BESØKSADRESSE Weidemannsvei 15, 7014 Trondheim Redaktør Lene Vikjord lvikjord@gmail.com

Vi er nok alle skuldige i å streame ein episode av favorittprogrammet vårt på Netflix eller liknande nettsider, medan vi spionerar på kjende og ukjende på Facebook på mobilen. Men kvifor kan du ikkje heller nytte deg av kinotilbodet i byen – der finnast både kjende og ukjende å spioner på der også.

Grafi sk produksjon

Vi er nok alle skuldige i å sakne ein god latter, for så å gå på Youtube og søke opp kattevideoar eller bloopers for å få tilfredsstilt behovet for ei lita latterkule. Kvifor går du ikkje på Antikvariatet ein kveld det er improteater. Der får du til og med vere med på påverke humoren i staden for å berre sjefe over play og pause.

Tore Hilmarsen

Vi er nok alle skuldige i å vente til ut i dei seine nattetimar før vi tør å flytte oss ut på dansegolvet, og når vi fyrst er kome så langt står nok du som meg langt inne i eit mørkt hjørne og trampa takta. Men kvifor ikkje melde deg på eit dansekurs, slik at du kan erobre dansegolvet som ein ekte danseløve.

Tlf. 416 35 103

Lene Vikjord lvikjord@gmail.com Tlf. 416 35 103 Skribenter: Tommy Lyng Anette Sivertstøl Bildekreditering: billyplummer.com innifristelse.no russianmomcocks.com kjokkentjeneste.blogspot.com blixten.se

Vi er nok alle skuldige i å lytte til musikk på ein eller annan streamingteneste og tenke, kvifor går eg aldri på konsert. Ja, kvifor gjer du aldri det? Trondheim er full av konsertscener, nokre store nok til å huse NM i korps, medan andre så små at mannen med kassegitar må stå sidevendt for å få plass.

bp.blogspot.com

Vi er nok alle skuldige i å tenke at ein burde lest fleire bøker. Enno eit behov du kan få dekt i byen din. Det finns fleire kafear og bibliotek som både byr på varm kaffi eller kakao og heite romanar.

Salgssjef abonnement:

Så ta til gatene, bruk kulturbyen Trondheim!

retten.no ostlendingen.no dissapore.com sinnsykshit.no Tommy Lyng

Andreas Finbod andreas@trd.no Markedsansvarlig: Lene Vikjord lvikjord@gmail.com Kundeservice: #TRD Postboks 34, 7014 Trondheim Tlf: 416 35 103

#trd

#trd

#TRD er ikke ansvarlig for tekst og bilder som er sendt til oss uten avtale. Alt stoff i magasinet vil bli lagret elektronisk, og vil også kunne bli publisert på internett og andre digitale medieplatformer.

5


A S I 3

S U T

E A E

K L T


Feature Av Anette Sivertstøl

LIKEGYLDIG

TIL SEX Bilder: Billyplummer.com

Èn prosent av verdens befolkning er aseksuelle, organisasjonen for askesuelle, AVEN, har økt antall medlemmer fra 1200 til 50 000 på 12 år. - Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller aseksuelle ”Sara”. Vi lærer tidlig på skolen hvordan kroppen fungerer seksuelt og har flere seksualundervisninger på grunnskolenivå. De fleste tenker at sexlyst ligger naturlig hos alle mennesker, men en gruppe mennesker identifiserer seg som aseksuelle. ”Sara” på 22 år har aldri følt seg seksuelt tiltrukket av verken gutter eller jenter. Hun synes seksualundervisningen på skolen var mest avstøtende.

PROVOSERT AV HELSESØSTER Det anslås at en prosent av verdens befolkning er aseksuelle. De mener å være født uten seksuell drift. Aseksualitet kan beskrives som: Ingen interesse for seksuell kontakt, manglende seksuell lyst, likegyldighet overfor sex. ”Sara” kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, men det gikk lang tid før hun klarte å identifisere seg selv som aseksuell. Da de skulle ha seksualundervisning på skolen ville hun ikke delta og ble opprørt i timene. Jeg ble veldig provosert av det helsesøsteren fortalte oss. Vi skulle dra ut å ha sex og da kom alt til å være bra. Dette er inntrykket jeg fikk, og da var jo vi under 16 år, sier ”Sara”. Hun mener dette var de første tegnene på hennes aseksualitet og trekker spesielt frem en episode. - Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller ”Sara”. Da vi hadde sex for første gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen følte noe under akten, og det gav meg ingenting. ”Sara” trodde lenge at dette var en form for tenåringsopprør, men likegyldigheten for sex vedvarte. For fire år siden ble hun sammen med kjæresten sin, og hun kjente for første gang et sexpress. Det gikk to år før de prøvde seg på samleie.

“Jeg fikk være anonym og snakke ut om mine frustrasjoner, det hjalp meg veldig mye.” NETTSAMFUNN FOR ASEKSUELLE

The Asexual Visibility and Education Network (AVEN) ble startet opp i 2001 med mål om å skape allmenn aksept og diskusjon rundt aseksualiet. ”Sara” beskriver AVEN som et trygt sted hvor hun fikk svarene hun trengte, og prate med folk med samme opplevelser. - Jeg fikk være anonym og snakke ut om mine frustrasjoner. Det hjalp meg veldig mye. Det er et svært åpent samfunn hvor man kan prate om alt, forteller hun. AVEN sier at aseksuelle møter et annet sett av utfordringer enn andre seksuelle mennesker. De har et stort mangfold i sitt aseksuelle miljø. AVEN nevner også at aseksualitet begynner å bli et emne for vitenskapelig forskning. - Medlemmene forklarer veldig fint om hva aseksualitet er og gir mange gode svar, legger ”Sara” til. AVEN er den største og viktigste organisasjonen for en voksende bevegelse. I oppstarten hadde de 1200 medlemmer, men har nå øktantall medlemmer til 50 000. >>

4


Feature Av Anette Sivertstøl

SEKSUELLE GRENSER

Hos Helsedirektoratet har ikke aseksualitet blitt tematisert i deres arbeid med seksuell helse, og kan dermed ikke si noe om omfanget i Norge. Seniorrådgiver Harald Nyquist i Helsedirektoratet sier at det likevel ikke er fremmed. -Tematikken er kjent fra helsestasjoner for ungdom på nett. Blant annet på Klara-klok. no og SUSS-telefonen som Helsedirektoratet finansierer. Her er det mange unge som sender inn sine bekymringer og spørsmål rundt aseksualitet, forteller Nyquist. Helsedirektoratet har ikke direkte jobbet med aseksualitet. Nyquist forteller at i strategier forbedre seksuell helse har de lagt vekt på seksuelt mangfold, egne valg og respekt for egnegrenser. -Å avstå fra seksuell kontakt er et valg det er viktig å respektere. Enten det skyldes manglende seksuell lyst, religiøse og sosiale normer eller andre årsaker, sier Nyquist. Helsedirektoratet mener aksept for seksuell utfoldelse og mangfold er et gode. Dette mangfoldet inkluderer også dem som av ulike grunner avstår fra seksuell omgang.

“Hvis aseksuelle blir konfrontert med forventninger om seksuell kontakt, står i fare for å over-skride egne grenser” -Nyquist ”Sara” er fremdeles sammen med kjæresten sin som har en seksuell drift og de har funnet sin måte å være kjærester på. Hun er mest interessert i nærhet og det emosjonelle. Noen ganger har ”Sara” sex for å tilfredsstille kjæresten, men da er det viktig med mye kontakt underakten. -Han er veldig forståelsesfull og respekterer meg når jeg sier nei. Vi har god kommunikasjon og forholdet vårt ble mye bedre etter at vi fant ut at jeg var aseksuell, sier hun. ”Sara” føler hun ikke overskrider sin egen grense, og sier de er svært glade i hverandre. -Vi må bare akseptere situasjonen slik den er, avslutter ”Sara. 5


Mote

Nike free run, kr 999.

Hummel, kr 1999.

Nike free run, kr 1199.

Nike air max, kr 999.

Sneakers Bilder: nike.com, hummel.com, reebook.com

Sneakers er sommerens heteste trend. Vi viser deg de kuleste for b책de jenter og gutter.

Nike air max, kr 899.

Nike air max, kr 799.

Nike air max, kr 1099.

Nike free run, kr 899.

Reebook, kr 899.

6


B G N

O B

G E

M V

K L

E S

E

R

K

A O

O

K

R

T S


Nyhet Av Anette Sivertstøl

BOKBLOGGERNES MAKT

vokser

Bilder: billyplummer.com

Litteraturkritikerne er skeptisk til makten bokbloggerne begynner å få i bokbransjen. I dag finnes det over hundre bokbloggere i Norge. Forlag tar utdrag fra bokbloggomtaler, trykker dem på bøker og bruker sitatene i markedsføringen. Litteraturkritiker Ingunn Økland i Aftenposten mener det er bra med en bredde, men da må bloggerne klare å være uavhengige. -Bokbloggere skal også være fri til å skrive negative omtaler, sier Økland. SK A MROS Bokbloggere har de siste årene fått større plass i bransjen, og skapt en større bredde i anmeldelser av bøker. Norske forlag bruker flittig bloggernes positive sitater, både på plakater og bøker. Økland mener det er et problem når bokbloggere har nær kontakt med forlag. - Bokbloggerne får gratis bøker, og vil ofte vise seg frem for forleggerne. Det resulterer ofte i skamros og forlag bruker selvsagt disse omtalene. Da mister både bloggeren og forlagets markedsføring kredibilitet, forteller hun. Økland påpeker at utviklingen av sosiale medier har gitt bokbloggerne mer makt. De når ut til mange gjennom deling og kommentarfelt. Når bloggere skriver om forholdsvis ukjente bøker, blir de mer attraktive for forlag. UTFYLLER DEBATTEN Elin Brend Bjørhei driver bloggen Bokelskerinnen, og har vært med å starte bokbloggertreffet og bokbloggerprisen. Hun mener det er positivt med mangfold blant bokbloggere. - Norske bokbloggere er en variert gruppe, alt fra bibliotekarer til vanlige folk som bare elsker å lese.

Jeg tror publikum liker å lese anmeldelser skrevet av personer med ulik bakgrunn, forteller hun. Bjørhei har bakgrunn som journalist, og startet bloggen for å komme i kontakt med andre lesende. Hun begynte å blogge i 2010, og har siden oppstarten blitt sitert av forlag opptil flere ganger. Alt fra krimbøker til barnebøker. Likevel påpeker Bjørhei at bokbloggernes makt vokser. Hun mener det er fordi media ikke lenger prioriterer like mange tradisjonelle bokanmeldelser.

“Vi opplever ikke at vi har så veldig stor makt egentlig. Bokbloggere utfyller bare den offentlige debatten med flere bokanmeldelser” -Bjørnhei

-Dessuten fokuserer media ofte på de samme bøkene. Bloggere skriver om flere typer bøker, legger hun til. Økland mener litteraturkritikerne fortsatt har den største makten, og at forlagene prioriterer de positive omtalene fra kritikerne fremfor bokbloggernes anmeldelser. Til tross for skepsisen, ser Økland noe positivt med bokbloggere. Hun mener det er gunstig med konkurranse blant bokanmeldere. - Det er den samme generasjonen som sitter i redaksjonene. Da er det bra at de blir utfordret av flere og yngre aktører. Det blir et gode, avslutter Økland. »

8


Nyhet Av Anette Sivertstøl

NÆRMERE

PUBLIKUM

Aschehoug forlag har nær kontakt med rundt 40 norske bokbloggere, og bruker dem regelmessig til markedsføring. Markedskonsulent Henrik Njaa i forlaget forteller at de kontinuerlig bruker sitat fra bokbloggomtaler. Både på bøker, plakater og forlagets nettside. Aschehoug har sett den voksende makten til bokbloggerne, og at publikum heller vil lese bokblogganmeldelser. - Bloggere når ut til så mange flere gjennom sosiale medier. Dessuten følger folk bloggernes anbefalinger istedenfor litteraturkritikernes, sier han. Det at bokbloggeren er en vanlig leser, er den viktigste faktoren for Aschehoug når de velger å bruke bloggernes anmeldelser. Bokbloggere er mer opptatt av historien og følelsene, mener Njaa. En bokbloggomtale er på en måte nærmere publikum, legger han til. GIR TROV ERDIGHET Aschehoug har en liste over alle bokbloggere i Norge, og har oversikt på hvilke bøker bokbloggerne liker å lese. - Temaet til bokbloggen er viktig for valget av hvilke bøker som blir sendt ut til hvem, sier Njaa. Han forteller at nesten alle bøker de gir ut, får et sitat fra en bokbloggomtale. Noen ganger sender de også ut bøker som ikke har blitt publisert ennå til bloggere. - Dette gjør vi for å få en bokbloggers mening på den første utgaven, legger han til. Etter å ha lest bøkene, sender bloggerne tilbake en link med anmeldelsen. Njaa forteller at de gjerne vil gjøre stas på bokbloggerne som gir positive tilbakemeldinger. - Om vi får tilbake en omtale vi føler er verdt å bruke, gjør vi selvsagt det. Da gir vi dem troverdighet som bokanmeldere, og hjelper dem frem i lyset, sier han.

9


FILM 10


Anmeldelse Av Tore Hilmarsen

The Wolf of WallStreet «The Wolf of Wall Street» er et imponerende stykke arbeid fra Scorsese og DiCaprio. En mørk dramakomedie med mye sex, dop og penger. Jordan Belfort (Leonardo DiCaprio) er en tidligere mislykket aksjemegler som bestemmer seg for å starte et eget meglerhus og lure den vanlige mannen i gata. Sammen med Donnie Azoff ( Jonah Hill), som er en trofast støttespiller, bygger de opp meglerhuset Stratton Oakmont til å bli et kjent navn på Wall Street. Et utradisjonelt meglerhus der fester arrangeres på kontoret med strippere. En hverdag fylt med penger, sex, narkotika, dvergkasting og et liv i overrådelig luksus. Tidlig i filmen kommer det fram at Jordan Belfort (Leonardo DiCaprio) har flere avhengigheter. Han bruker dop regelmessig, elsker kvinner og ikke minst penger. Noe som skaper problemer på hjemmebane der han og kona Naomi (Margot Robbie) ofte ryker i tottene på hverandre. Men etterhvert er det ikke bare på hjemmebane Belfort sliter. Når FBI-agenten Patrick Denham (Kyle Chandler) begynner å snuse litt rundt firmaet, begynner det virkelige dramaet.

K Y NISME FR A V IRKELIGHETEN Filmen «The Wolf of Wall Street» er basert på en biografi fra aksjemegleren Jordan Belfort, som var grunnleggeren av meglerhuset Stratton Oakmont. Siden 80-tallet svindlet han seg oppover fra å starte meglerhuset i en garasje, til å eie en enorm personlig formue. Likevel kan det være vanskelig å tro at noe som helst i filmen kan inneholde et snev av virkelighet. Regissør Martin Scorsese viser oss i alle fall den kyniske veien til Belfort fra bunn til topp. Han tar oss med på en tur der de som er de faktiske ofrene blir ignorert og all rettferdighet er kastet til side – til glede for de som tjener på det. «FUCK» Filmen inneholder mange interessante scener, og spesielt en skiller seg ut. Det første møtet mellom Belfort og FBI-agenten Denham er noe å legge merke til. Et stykke meget imponerende skuespill fra begge sider, og filmen får på dette tidspunktet en ekstra streng å spille på. Det utnytter den gamle ringulven Scorsese. «The Wolf of Wall Street» er en lang film på nesten tre timer. Likevel er det fullt trøkk fra start til slutt. Det blir nesten litt i overkant mye dop, sex og ordet «fuck», som sikkert blir brukt nærmere 500 ganger. Likevel er dette kanskje Scorseses morsomste og beste drama på lenge. Med Leonardo DiCaprio i spissen som sørger for at det blir en mørk dramakomedie med røtter fra virkeligheten. Terningkast fem. PS: DiCaprio vant nylig Golden Globe for sin rolle. Og filmen er forøvrig nominert til hele fem oscar-priser. Deriblant beste skuespiller og regissør.

11


The Grand Budapest Hotel Ralph Fiennes driver et hotell i særklasse. Mord, tyveri og kampen om en enorm arv står i fokus med Europa i mellomkrigstiden som bakteppe. Filmens historie handler om portieren på The Grand Budapest Hotel, Gustav H(Ralph Fiennes) og Zero Moustafa (Tony Revolori), ”the lobby boy”. Gustav H er en glatt, sjarmerende og manipulerende portier som får gjestene til å elske han. Spesielt eldre damer som han gleder fra lobbyen og helt inn til soverommet – alder er ingen hindring.

Da Gustavs favorittgjest, den rike åttiårige Madam D. (Tilda Swinton), dør, reiser Gustav og Zero på en skjebnesvanger tur for å hedre den gamle damens minne. Når det viser seg at Madam D. gir et berømt og uvurderlig maleri i arv til Gustav, svartner det helt for hennes utakknemlige sønn Dmitri (Adrien Brody) og hans likeså utakknemlige søstre. Jakten på kvitte seg med Gustav starter, og rundt ham lumsker den hensynsløse ”leiemorderen” Jopling (Wilhelm Dafoe). KU NSTV ERK Regissør Wes Andersons nye mesterverk er rett og slett fantastisk. Dramakomedienes utseende er så spesiell og underlig at du blir nærmest dratt inn i en drøm fra første sekund. Anderson viser også et Europa i mellomkrigstiden. Et mørkt teppe brer seg over kontinentet på 1930-tallet. Og i den fiktive republikken Zubrowka, en sentral europeisk nasjon herjet av krig og fattigdom, vokser hensynsløse menn i uniformer med symboler som ligner mistenkelige på nazistenes fram. Det som også er meget spesielt er hvordan kamerabruken endrer seg igjennom historiens fortelling over tid. Den viser rett og slett tidens gang og hvordan teknologien endrer seg. Det gjør filmen veldig absurd, morsom, spennende, voldelig og fargerik på en gang. Musikken satt av Alexandre Desplat, gjør den til et kunstverk. KJENDISPART Y Rollebesetningen i filmen er som en utmerket kakeoppskrift. Du tar litt Adrien Brody, Jude Law og Bill Murray, blander det med Jeff Goldblum, Wilhelm Dafoe og Edward Norton og tilsetter Tilda Swinton, F Murray Abraham og Owen Wilson. Kjendisfaktoren i rollebesetningen vil ingen ende ta. Når toppingen på denne fantastiske kaken heter Ralph Fiennes, som er i knallform, må det bare bli bra. Hans tolkning av Gustav H er fantastisk. Fra topp til tå, og helt ut til barten. Uten Fiennes meget spesielle rollefigur, ville filmen blitt som å spise en kake uten glasur. Terningkast fem.


Kronikk Av Tommy Lyng

NORGES BESTE

- for dårlige for verden

Bilde: blixten.se

Musikken fra Norge har ikke det helt store navnet ute i den store verden. Tvilen om at det skal bli bedre er absolutt tilstedeværende. Det er ingen tvil om at Norge produserer mange store musikere. Fra tiden tilbake da Aha herjet hitlistene internasjonalt med hiten “Take on me” til dagens artister. De er uten tvil det bandet i Norge som har gjort det størst i den store verden. De har solgt over 40 millioner album , og over 70 millioner singler. Siden den gang har vi hatt enkelte hitsanger med for eksempel: Madcons “ Beggin”, Ylvis Brødrenes megahit “What the fox say”. Enkelte artister har gjort det bra i utlandet, som for eksempel Lørenskog-jentene M2M, med Marit Larsen og Marion Ravn. Turboneger kan vel også sies var veldige hete en periode. Det er spesielt innenfor en sjanger Norge leverer. Det er kanskje få ganger man hører denne type musikk på radioen, men det er liten tvil at her har Norge funnet sin plass.BlackMetal er sjangeren. Blant annet Dimmu Borgir og Satyricon har gjort det stort uten-for landegrensene. Og det i flere år. Det er ikke rart ikke alle vet om det, for det er ikke akkurat den type musikk som spilles på P4 eller Radio Norge. De siste årene har mange norske artister blitt spådd en stor fremtid internasjonalt. Kurt Nilsen, Paperboys og nå nylig rapduoen Envy, som nylig skiftet navn til Nico og Vinz. Nico og Vinz inngikk, for bare noen måneder siden, en stor platekontrakt med Warner Bros USA. Det levnes liten tvil om at dette en stor bragd.

13

Vi går litt tilbake i tid, og ser på en annen artist som ble spådd en stor fremtid. Ta Kurt Nilsen for eksempel. Ble lovprist og hauset opp i skyene her hjemme. Dessverre for ham, og kan vel si for alle landets musikere, slo han aldri helt gjennom utenlands. Med unntak fra kanskje Japan, hvor han solgte bøttevis av album. I tillegg hadde han, sett med norske øyne, et vellykket samarbeid med Willie Nelson. Sammen lagde de sangen “Lost Highway”. Det er klart at Nilsen har tjent store summer opp gjennom årene, men i mine øyne har han aldri fått fotfeste i utlandet, og har heller aldri blitt den store stjernen han ble spådd til å bli. Det store markedet er jo nettopp USA. Man blir nesten ikke ansett som en stor artist i den vestlige verden, før du har slått gjennom der. Den siste i rekken som altså skal prøve seg er Nico og Vinz. Talentet er der. Mulighetene er der. Men har de virkelig en sjanse til å få rotfeste i det amerikanske markedet. Verden der borte er stor, og det florerer av dyktige musikere. For å nevne noen vi kan anse som “konkurrenter” er det: T-Pain, Flo Rida, Eminem, Snoop Lion (Snoop Dogg). Dette er store tunge navn som har levert hits etter hits. Levner vi da en rapduo fra lille Norge en sjanse? Dessverre tror jeg oppgave kan bli litt for stor for de to gladlaksene. Samtidig kan man se det fra en annen side. De har fått bred oppmerksomhet i utlandet, og det er ingen tvil om at de jobber knallhardt. Et navn som Warner Bros er ingen lettvekter i det amerikanske musikkmarkedet. De har allerede store navn i stallen som Seal, Red Hot Chili Peppers, Eric Clapton, R.E.M og Metallica for å nevne noen. Disse er store artister internasjonalt. Vi får håpe de klarer å vippe opp Lørenskog-gutta opp på samme nivå som disse. Kommer de bare en brøkdel så langt, så er det en enorm prestasjon. Til slutt vil jeg bare poengtere at jeg med dette ikke ønsker å ødelegge motet, eller håpet til de unge musikkspirene som måtte ha en drøm. En drøm om å en gang bli en stor verdensartist. Å erobre musikkverden. Å være der oppe blant de største gjennom tidene.Sammen med Elvis, Madonna, Michael Jackson for å nevne noen. Kjør på, og drøm stort. Lykke til!


Kronikk Hanne Hagen Berg

Å VÆRE TILSTEDE

I ØYEBLIKKET Bilde: billyplummer.com

Når ble det viktigere å se på ”selfies” av bekjente, i stedet for å snakke med familien under middagen? Når jeg sitter og ser på en fotballkamp på TV, sitter halvparten av tilskuerne og filme kampen med mobilen. De ser på mobilskjermen i stedet for å se med sine egne øyne hva som skjer. Hva er da vitsen med å reise til England for å se en stjernespekket kamp mellom Liverpool og Manchester City? Er videoen fra kampen mer givende enn selve øyeblikket med å være der? Og hva med når Beyonce – en av verdens største idoler – står på scenen og ber publikummet om å ta ned telefonene – og ber de om å være tilstede i øyeblikket, her og nå. Har det gått for langt? Hvor mange minutter bruker du på å se på mobilen i løpet av et døgn? Hvor mange ganger oppdaterer du Facebook, bare for å se om noe nytt har skjedd siden sist? Hvor mange ganger i løpet av dagen sier du “hæ?” til personen som sitter rett ved siden av deg, fordi du heller så ned på skjermen for å se på et Instagrambilde, i stedet for å høre hva han sa? I det siste har jeg spurt meg selv: hva er viktigst? Å finne ut at en bekjent fra barneskolen plutselig har blitt gravid, eller at lillebror scorer et fantastisk mål mot erkerivalene? I dag er det viktig å følge med på de sosiale mediene. Hvis du ikke har Facebook, faller du fort ut av vennekretsen. Du fikk ikke med deg “snakkisen”, og du sitter der under bursdagsvorset som et spørsmålstegn. Når vi drar ut for å spise på Solsiden, drar alle venninnene frem mobilene, og legger de pent ved tallerkenen. Mens jeg sitter og forteller om lillebrors scoring, begynner en etter en å sjekke mobilen, sende Snapchatsbilder og sjekker Facebook.

Er det mer interessant å se på Fotballfrues perfekte liv, enn å høre på hva jeg har å si? Må jeg virkelig konkurrere mot mobiltelefonen til venninna mi? Vi mennesker må finne ut hva som betyr noe. Vi bryr oss så mye om hva alle andre enn våre nærmeste gjør. Vi bryr oss så mye om hva ekskjæresten til ekskjæresten vår har på seg, og hva hun legger ut på Instagram. Hvorfor betyr det så mye? Sist jeg så på en fotballkamp til lillebroren min, driblet han seg gjennom tre motstandere og satte ballen rett i krysset. Heldigvis hadde jeg mobilen i lomma - og ikke foran meg. For rett etterpå kikket han på meg for å se om jeg så det. Gudskjelov gjorde jeg det. “I am in your face baby, you gotta seize this moment!”. Når Beyonce står foran publikum og sier dette, burde vi ikke åpne øynene, og synge med?

14


Hjemmelagde knekkebrød INGREDIENSER 3 dl grov speltmel 3 dl små havregryn 1 dl sesamfrø 2 dl solsikefrø 1 dl linfrø 1 dl kruskakli 1 ts salt 7 dl lunkent vann

Bilde: bp.blogspot.com

SLIK GJØR DU Sett ovnen på 200 grader varmluft. Bland alt det tørre i en bolle. Ha i vannet, bland det og la det stå å godgjøre seg i 20 min. Smør så deigen over en stekeplate og sett inn i ovnen på midterste rille. Etter 10 minutter tar du ut brettet og skjærer ut stykker med en pizza skjærer. Sett så inn platen i ovnen igjen å la den stå i ca 25 min. Etter dette skrur du ned varmen til ca 100 grader legger knekkebrødene på en rille og lar de stå i ovnen med døra åpen i ca 20 min. Dette er for at de skal tørke. Avkjøles på rist. Smaker god med brunost.

Blåbærscones

INGREDIENSER 2 dl sammalt hvete 5 dl hvetemel 5 ts bakepulver 1 ts salt 100 g smør 4 dl kefir 2 dl blåbær

SLIK GJØR DU Forvarm ovnen på 200 grader. Bland alt det tørre i en kjøkkenmaskin. Tilsett smør i klatter og kjør til alt er finsmulet. Tilsett surmelken og kjør til jevn røre. Bland tilslutt inn blåbærene. La røren hvile i noen minutter. Del deigen og trykk ut delene på en stekeplate, kledd med bakepapir. Skjær gjennom deigen med kniv, hver leiv i fire. Stekes i ca. 15 minutter. Avkjøles på rist. Serveres lune med smør.

15

Bilde: dissapore.com


Oppskrifter

Meksikansk tomatsuppe

INGREDIENSER 1 ts paprika 1 ts malt koriander 1 ts spisskummen 1 sjarlottløk 1 hvitløksfedd 350 g kjøttdeig 1 boks tomat 1 løk 5 dl vann 1 terning kyllingbuljong Frisk koriander 1 lime 1 advokado 1 hvetetortilla Nøytral olje

Kyllingsuppe INGREDIENSER 1 grillet kylling 225g Creme Fraiche 1 pakke vårløk i biter 1 stor søt paprika 1 chili, finhakket 1 liter kyllingkraft 1 liten løk finhakket Paprikakrydder Karri

SLIK GJØR DU Fres finhakket løk i littolje til det blir gyllent. Ha deretter i tomatene og la dette koke inn. Stek så kjøttet for seg. Bland sammen krydderet i en skål og ha det over kjøttet. Ha dette i kjelen med tomatene. Tilsett 1l vann og buljongterningen. Kok opp, ha saften fra en halv lime og smak til med salt og pepper. Som garnityr kan du ha noen crispe strimler hvetetortilla ved å strimle og steke de på 150 grader i ovn uten å dekke de til.

SLIK GJØR DU Ta kjøttet fra skroget. Fres løke, paprika og chili i gryta med olje. Kok kyllingkraften i en annen kjele. Når grønnsakene er klare har du i krydder. Når kraften koker heller du den over grønnsakene og har kylling og Creme Fraiche i. La det koke opp. Pass litt på chilien, om den er veldig sterk trenger du ikke en hel. Den skal være het, men ikke brenne.

Bilder: innifristelse.no

16


Venter på det

GODE HOPPET Bilder: Tore Hilmarsen, retten.no, ostlendingen.no

Hopptalentet Espen Røe har hatt en skuffende sesong. Tross motgang hopper han på fire på nye år, med ett mål for øye: bli best. - Det er klart, kan man høre en stemme si langt nedenfra. På toppen av den store røde hoppbakken i Granåsen sitter Espen Røe. Hele Trondheim kan sees herifra. Tyholttårnet, pirbadet og resten av byen. Espen sitter på bommen med de gule skiene i skisporet som leder vei fram til hoppet. I en bakke der han har hoppet to meter lengre enn den offisielle bakkerekorden på 141 meter. - Redd for sl ke høyder er jeg ikke lengre. Når man er her og trener tre ganger i uka blir det mer spenning i om du klarer å hoppe langt, sier han. Før han hopper blir bindingene og sikringene på skia sjekket. Han retter litt på de svarte brillene som henger på hjelmen. Så dytter han godt i fra den blå bommen med hendene. Kroppen kommer seg i sittestilling. I nesten 100 kilometer i timen raser han mot hoppet. Ut fra hoppkanten går skiene i V-stil og kroppen stuper etter. Så med ett begynner han å flakse med hendene som ei kråke gjør med vingene, før han forsvinner over kulen og blir borte i det store gapet. - Ræva hopp, sier Espen fortvilet i det han kommer med stolheisen opp igjen for et nytt forsøk. Denne gangen i den lille bakken. 90-meteren. En bakke der han har hoppet 105 meter. Like langt som den offisielle bakkerekorden til Sara Takanashi. Espen har før dagens trening skiftet bindingene på skiene i håp om å hoppe bedre. Bindingene gjør at skiene flater mer ut, så det blir lettere å flyte på luften nedover i bakken. - Nå må jeg bare få det til, sier han litt irritert før den slanke og middels høye personen går opp i ovarennet for å gjøre seg klar. Men, nok en gang blir han skuffet. Dårlig hopp. - Teknikken er inne, men det er flyginga som ikke er bra, sier han oppgitt før enda et forsøk blir gjort i bakken. Mislykket. På tide med en pause. 17


Feature Av Tore Hilmarsen

SKULKER JOBBEN - Denne økta her gjenspeiler på en måte hoppsesongen. Dårlig, sier Espen som har både bronse og gull fra junior-VM for to og tre år siden. På vei oppover tre-tribunene i Granåsen og mot garderoben oppsummerer han året som har gått. Hoppet dårlig og må ha en økt til, sier han i mobilen før han legger på. Samtidig som at han er hopper, jobber han også som lærling hos en elektriker. - Heldigvis forstår sjefen min at jeg noen ganger må skulke, sier han og skifter – om til en blå treningsjakke med bokstavene Trønderhopp på baksiden. -Hvordan er det å satse med hopping og måtte ha en jobb ved siden av? Espen klør seg litt i den lyse lange hårluggen, før han svarer. - For meg gjør det egentlig ingenting. Noen ganger kan det være godt å reise på jobb og koble av fra all hoppinga. Det koster ikke så mye mer krefter for meg å jobbe i mellom treningene, sier han. - Jeg har ikke fått til ett ordentlig resultat. Har nesten ingen gode hopp, forklarer han i det han åpner døren til garderoben. Lukta av svette treffer neseborene i det han stiger inn i et hvitt rom overfylt med hoppski, hoppdresser og alt annet slags tilbehør en hopper må ha. Han tar av seg dressen og hjelmen. Telefonen kommer opp, og de blå øynene hans ser ned på mobilen før han drar den mot øret. - Jeg kommer ikke på jobb i dag. Espen forlater garderoben og setter seg inn i den blå bilen sin med mange sponsorlogoer på utsiden. Hjem og få seg litt mat.

OL OM FIRE ÅR - Jeg er en type som blir veldig frustrert der og da. Men når jeg forlater bakkene så tenker jeg ikke noe mer over det. Jeg er ikke redd for å feile, sier han. Mye motgang har preget treningen og resultatene i konkurranser denne sesongen. Trønderhopperen gir likevel aldri opp. -Det å bli best er noe jeg alltid ønsker. Planen er å satse i alle fall tre til fire år til. Og da skal jeg være med i neste OL, sier han før han parkerer bilen og går inn i sokkelleiligheten. VEKTPROBLEMER - Banan er bra vet du, sier Espen der han står ved kjøkkenbenken inne i leiligheten og nærmest sluker i seg mat. Selv om han er hopper, så er han ikke så spesielt opptatt av hvor mye han veier. - Jeg er sånn cirka der jeg skal være. Noen ganger 2-3 kilo over, noen ganger ikke. Det eneste jeg prøver på, er å ikke stikke så mye på McDonalds, sier han. Espen er glad for at hoppsporten har tatt grep om vektproblemene de hadde. For ti år siden kunne man se radmagre bilder av storhoppere som Sven Hannawald og Adam Malysz. Sistnevnte veide kun 54 kilo da han konkurrerte. - Selvfølgelig er det noen som er sykelig opptatt av vekta si. Men jeg tror ikke det er så mange meter å hente i bakken der. Det er mer hardt arbeid og en sunn livsstil som fungerer, sier hopperen før han viser frem sitt aller helligste innen idrettskarrieren så langt. På soverommet henger beviset på at han er verdensmester som junior. To startnumre henger på veggen. Den ene omkranset med gull, den andre med bronse. »

“Heldigvis forstår sjefen min at jeg noen ganger må skulke.” -Espen


“Jeg er sånn cirka der jeg skal være. Noen ganger 2-3 kilo over, noen ganger ikke. Det eneste jeg prøver på, er å ikke stikke så mye på McDonalds. ” -Espen


Feature Av Tore Hilmarsen

- Muligens er jeg en adrenalin-junkie. Det å hoppe gir meg alle fall et stort kick. Når du først får et kanonhopp og kjenner at du virkelig flyr, da pumper adrenalinet godt i kroppen, forklarer han. - Andre ganger kan det derimot gå andre veien. Tre ganger har jeg tatt salto i bakken. Det er ikke like hyggelig. Da er det bare å krumme nakken og håpe på det beste, sier han og parkerer bilen like ved garderobene på hoppanlegget. Så er det fram med verktøykassa. Nye bindinger skal testes ut på de litt kortere skiene han har med. - Her må alt gjøres selv ja, sier han og skrur bindingene på skiene. Så tar han skiene videre til en smørebod. Der legges de på smørebenken, og Espen skraper av det som ligge under skiene. Tilslutt pusser han over med en børste. Alt er klart for dagens siste økt. VINNERVILJE - Denne sesongen har kanskje vært dårlig, men jeg kommer enda hardere tilbake neste år. Jeg skal bli best. Et godt hopp kan forandre en hel sesong, sier h an i det han er på vei opp i den lille bakken i Granåsen. Espen setter seg på bommen. Skiene ligger i sporet. Han sjekker at bindingene og sikringene på skia sitter godt fast. Han retter litt på de svarte brillene som henger på hjelmen. Så får han klarsignalet. Han setter utfor mot hoppkanten igjen. 85,7 kilometer i timen. 80-meter. Nok en gang et dårlig hopp. - Det er bare å fortsette å prøve, sier han i det han kommer opp med sitteheisen igjen. Et nytt forsøk. Et ok hopp. Nesten 90-meter. Likevel ikke godt nok. - Aaaargh, kan man høre Espen brøle etter landing. Ett siste forsøk til. Det blir nok dagens siste hopp. Til helga er det hopprenn i Holmenkollen. Men jeg tror ikke at jeg reiser dit slik som jeg hopper nå, sier han i det han gjør seg klar for sitt siste forsøk. De tomme tribunene i Granåsen gjør seg klare for å ta i mot Espen en siste gang denne dagen. Nok en gang på bommen. Han sjekker skiene. Bindingene. Justerer litt på brillene. Han tar et dypt pust, før han setter utfor igjen.

21


Mote

Den Poshe: Disse brillene passer perfekt til den elegante jenta, H&M 99 kr.

Den søte: Er du søt som sukker er disse brillene noe for deg, Lindex 99 kr.

Den ultratrendy: Disse brillene passer til som de som alltid er med pĂĽ siste nytt. H&M, 69 kr.

Hipsteren: Er du hippere enn hippeti hopp er dette brillene for deg. H&M, 69 kr.

Den kule: Disse brillene passer perfekt til den kuleste kisen, Urban 99 kr.

Den trendy: Disse brillene passer perfekt til oppkneppet jeansskjorte. H&M, 69 kr.

Den trendye nerden: Med disse er det ingen som kan kalle deg nerd, Urban 99 kr.

Den harry: Disse er flott sammen med syrelutet jeans og Jack & Jonesgenser. H&M, 69 kr.

Solbriller til din personlighet Bilder: bolina.no, spradebass.wordpress.com, synsentert.no

Solbrillene sier mye om deg som personlighet. Det er viktig at disse matcher. Vi har plukket ut briller for bĂĽde gutter og jenter til budsjettpris.


Miniportrett Av Tommy Lyng

SinnSykShit Bilder: Tommy Lyng, sinnsykshit.no

Street-art er blitt en populær kunstform de siste årene. Kunstneren SinnsykShit håper å kunne sette i gang tankeprosessen hos folk, gjennom maleriene sine. Jeg møter SinnSykShit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Luesveisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnsykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos besteforeldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg ”The Stupid Mammals”. Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykshit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. - Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegne t så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå. FRIHET SinnsykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til daglig for et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet.

- Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. - Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt. ØKONOMISK ASPEKT Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. - Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virkeligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av. KAN MYE OM LITE - Jeg ser på meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig så mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det få som interesserer seg for. Jeg liker å diskutere. Ofte mot meg selv også, hvis motparten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av pølsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kjøleskap, reol til oppbevaring og en liten hobbykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre forklarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett førsteinntrykk. - Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei. Å fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for øvrig, har mer og si. Oppfører de seg som en dust, burde de forvente å bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan førsteinntrykket mitt være helt feil, og da er jeg flink til å endre holdningen min til den personen.

24


25


Repotasje Av Tommy Lyng

“Big” Mac Miller ROCKET SAMFUNDET Bilde: Travis Porter

En fullsatt Storsal fikk se Mac Miller levere. Så til de grader. Publikum var kledd i typisk USA-stil. Det florerer av folk kledd i baseball capser, NFL og NBA jerseyer. Scenen er rigget med mye lys, en DJ-stand helt bakerst og en trapp opp på siden. Det er duket for amerikansk hip hop aften. - Norway, make som mother****ing noise! Publikum responderer umiddelbart på Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Blå New Yankees caps, hvit t-skjorte, jeans og en svær blå NBA drakt. En ekte amerikansk rapper. GOD FLYT Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kommer som perler på en snor. Publikum går bananas. Folk reiser seg fra stolene for å komme ned på det trange dansegulvet. Det er ”packed” i salen, som Mac sier. Han skal ikke være noe dårligere selv. Han beveger seg stadig opp trappen som er rigget. Gir alle i sin vei en ”high-five”. Med Mac bak spakene, får selv DJ Clockwork prøve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. Mørkhudet, storvokst kar med krusete halv-kort krøllete hår. Store solbriller er også på plass. TOPP STEMNING - Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i øret mitt. Kristoffer stiller med lua på halv tolv. Han har valgt en litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit t-skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. Han forteller han har vært Miller-fan lenge. Helt fra det første albumet med klassikere som ”Lucky Ass Bitch” og ”Knock Knock”. Det er ikke vanskelig å se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortsetter i samme kaliber fra start til slutt. Han får stadig publikum med i konserten.

- Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et svært glis om munnen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller på scenen. Man får en følelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe jåleri og dill på scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork. KJØNNSDELT Det er ikke bare gutter som stiller i ”rappe-outfit”. Det er flust av jenter også. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til svære hettegensere. Det er ingen tvil at jentene også har hørt på Mac Miller. En håndveivende Lisa Marie Krøvel, kan fortelle at hun har fått sansen for Miller det siste året. - De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. Iført hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene på rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra å være den eneste jenta som kan sangene. FORRYKENDE AVSLUTNING Etter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac går av scenen. Publikum står igjen skrikende på gulvet - We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydnivået er ikke til å kimse av. Jammen kommer ikke pittsburghrapperen hoppende ut igjen. - You want more? Here´s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mest kjente sang, ”Donald Trump”. Hvis det var tvil om stemningen var god før, er det ingen tvil nå. Når tar folk helt av. Så å si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen prøver å komme seg opp på scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil også hoppe på gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hilsen - I love and respect you all. Thank you so much! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum står håpefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp.

Billettsalget har gått så det griner UKA-festivalen er snart over. Scenene har vært pakket av store og små artister. Billettene til de forskjellige arrangementene, har gått over all forventning. Både i teltet og på Samfundet. Billettselger Henrik Andre Balterzen sier de er godt fornøyd med årets UKA-festival. - Vi har solgt mange billetter. Nøyaktige tall er vanskelig å si akkurat nå. Det har så å si vært fullt på alle arrangementene. Nå er det snart over, og vi sier oss godt fornøyde så langt, smiler han.

26


L Y F

E

S

E

R

E

N I

E

K O

L

K

T R


Repotasje Av Ine Espevik Larsen

FINN LESERLYKKEN FOR EN

tier

Bilder: billyplummer.com

På biblioteket i Trondheim finner du både kjente og ukjente skatter til bare ti kroner. STIEG LARSSON, Karl Ove Knausgård og Cecilia Samartin er bare noen av de som opptrer i bibliotekets hylle for kasserte bøker. Torsdag fikk hylla et eget rom. SOM ET ANTIKVARIAT Leder for voksenavdelingen, Lilly Storslett, sammenligner det med et lite antikvariat. Utvalget varierer fra uke til uke. – Man vet aldri hva man har til enhver tid, forteller hun ivrig. Bøkene som havner her er de biblioteket ikke lenger har bruk for, av ulike grunner. Noen trengs det ikke lenger like mange eksemplarer av, andre er faglitteratur som er utgått, men som kan være av historisk interesse. – Det er jo ikke for pengenes skyld, da hadde vi tatt mer betalt, men det er jo synd å kaste dem, forteller bibliotekaren. I tillegg til romaner finner man også hobbybøker, cder, blader og tegneserier.

“Det er jo ikke for pengenes skyld, da hadde vi tatt mer betalt”

GOD ATMOSFÆRE Den nye avdelingen ligger i andre etasje i det som er en del av den tidligere Lockgården. På gulvet står to myke skinnstoler, og på veggene henger det malerier av trønderske kunstnere. Man har også utsikt ned i bibliotekshagen. KJEKKEST Å KJØPE En som har fattet interesse for de billige bøkene er Une Sesilie Breines. Hun leste om avdelingen på bibliotekets facebookside, og er på utkikk etter noen spennende romaner. – Hvis jeg er heldig finner jeg kanskje noen fagbøker også, legger 21-åringen til. Opprinnelig kommer Breines fra Stavanger, dette er hennes første tur til biblioteket i Trondheim. Hun synes det er kjekkere å kjøpe bøkene, så hun kan ha dem i bokhylla når de er lest ut. – Nå som jeg endelig har funnet ut hvor biblioteket er, skal jeg garantert komme igjen, slår hun fast. 28


Repotasje Av Tommy Lyng

I fengsel

uten dom Bilde: joonbrandt.com

Bruken av varetektsfengsling har økt dramatisk de sisteårene viser statistikken. Varetektspraksisen i Norge: For at en siktet skal bli varetektsfengslet, må det være skjellig grunn til å mistenke han eller henne for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. “Skjellig grunn” betyr at det må være mer sannsynlig at siktede har gjort det han beskyldes for, enn det motsatte. I tillegg må minst én av disse grunnene være til stede: -Fare for at han rømmer og ikke møter til rettssaken -Fare for at han ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, truer vitner eller tilpasser sin forklaring til andres -Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger -Siktede selv ber om å bli varetektsfengslet

- VI VET AV erfaring at en langvarig frihetsberøvelse kan medføre store skadevirkninger og posttraumatisk stresslidelse, sier advokat John Christian Elden. FN og Europarådets torturkomité har lenge refset Norges varetektsfengslingspraksis. Kritikken faller mest på: For mye bruk av varetekt, lengden på varetektsfengslingen og for mye bruk av isolasjon. Med lengden på varetektsfengsling menes det at det brukes for lang tid før varetektsfengslede overføres fra politiarresten (glattcelle) til fengsel. En som er svært kritisk til praksisen er politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Gerald Kador Folkvord. - Dette er noe av det mest pinlige for Norge som land, ikke minst i forhold til menneskerettslige forpliktelser, sier han. TALLENES TALE Loven sier at så kort tid som mulig, og ikke mer enn fire uker er makstid en kan holdes varetektsfengslet. Utover dette kan retten vurdere om det er behov for lenger tid. I praksis er man ikke dømt under varetektsfengslingen. I følge statistikken over antall varetektsfengslinger(se faktaboks to) de siste årene har advokat Elden har følgende å si om statistikken. - Denne statistikken underbygger at varetekt i Norge lett blir en sovepute for politiet. Dette ved at de ikke har frister for når de må ferdigstille etterforskningen, forteller Elden. Folkvord er mer forsiktig, og sier at det er vanskelig å trekke konklusjoner ut ifra statistikker for hvert år. Samtidig mener han også at saker som omhandler organisert kriminalitet også tar opp mer plass og tid. - Det er ikke unaturlig at slike saker i mange tilfeller kan kreve lenger varetektsfengsling, som da gir politiet mer tid å jobbe på, sier han. Videre sier han at myndighetene ikke har lyktes å redusere bruken av varetektsfengsling.

- Det man konkludere med er at myndighetene i hvert fall ikke har lyktes med å redusere varetektsbruken. Dette har vært et uttalt mål fra regjeringen i tillegg til en sterk oppfordring fra internasjonalt hold, sier han. TILTAK Regjeringen foreslår å bevilge 18,9 millioner kroner til flere fengselsplasser. Hvor mange av disse som vil være rene varetektsplasser vites ikke. Ole Petter Parnemann i Politidirektoratet har selv har erfaring som aktor for påtalemyndigheten, mener at mye av ansvaret ligger hos justisdepartementet. - Jeg antar disse analysene gjennomgås grundig hos kriminalomsorgsavdelingen og i justisdepartementet. Det burde føre til konkrete budsjettvedtak fra justisdepartementet, sier Parnemann. SKEPTISK At bruken av varetektsfengsling er kritikkverdig er det liten tvil om. Det er her Folkvord mener det statlige har sviktet. Folkvord sier at Amnesty stiller han seg uforstående til hvordan Justisdepartementet forholder seg til disse tallene, som de også er kilde for. - Jeg mener det også burde ses på om dommernes håndtering av sakene har endret seg. Hvis noen sitter i varetekt i over 60 dager, må jo varetekten i de fleste tilfeller ha blitt forlenget minst to ganger av en dommer, mener han. OVERFYLTE FENGSLER Plassmangel i fengslene er en ting myndighetene og politiet hviler seg på ved bruken av langvarig varetektsfengsling. Parnemann mener plassmangelen i fengslene og økt kriminell aktivitet er noe av grunnen til at folk varetektsfengsles lenger. - Behovet for varetektsplasser har økt over flere år. Mye av grunnen er at flere utlendinger begår alvorlige straffesaker i Norge, og dermed øker risikoen for at de skal stikke av. Samtidig begås det flere alvorlige saker innenfor narkotika, hvitvasking og flere andre alvorlig kriminelle handlinger, sier han. AVVISER Videre mener Parnemann at dommerne burde holdes utenfor kritikken fra Folkvord. Han mener dog at dommerne kan påskynde tiden etterforskningen vil ta, men mener også at løslatelse ofte er en dårlig løsning. - Dommerne praktiserer kun gjeldende regelverk basert på hva de får fremlagt av de to partene i salen, sier han. 30


Neste nummer

Mye å glede seg til

01

UNG VS GAMMEL

02

LILLE PERNILLE

03

ØREMASSASJE

04 CALEFORNIA

Bilder: Billyplummer.com

#TRD NO 2

31


32


Lene Vikjord  
Advertisement