Planlegging • Bygging • Innredning •
•
HELENE MOE SLINNING FRA DRØM TIL DRIVHUS
Dyrking
Omgivelser
Forord 9 Hva er hva? 12 Drivhus gjennom tidene 15 Begynnelsen 15 Gjennombruddet 16 Viktoriatiden 17 Drivhus i Norge 18 DEL 1 VEIEN MOT DRIVHUS 21 Valg av drivhustype 22 Kos eller dyrking? 22 Sesong 27 Frittstående eller veggmontert? 28 Størrelse 30 Plassering på tomten 34 Nærhet til huset 34 Sol og skygge 35 Skjerming 36 Grunnforhold og tilgjengelighet 37 1 Portrett: Den hvite perlen 42 Ferdigdrivhuset 49 Velg kvalitet 49 Reisverket 49 Glass eller plast? 52 Dørene 56 Tilbehør 56 Grunnarbeider 57 Montering 58 1 Portrett: Kontrollert kaos 62 Bygg fra bunnen 75 Samle inspirasjon 76 Stil og materialvalg 76 Samle materialer 78 Takkonstruksjonen 80 Fundamentering 84 Tegn en skisse 92 Utstyr 94 Eksempel: Slik bygger du ringmur i Leca 96 Eksempel: Drivhus med saltak – 12 m2 106 1 Portrett: Det rause rommet 120 Praktiske løsninger 127 Ventilasjon 127 Strøm 128 Takrenner 129 Vann 130 Vinterisolerte drivhus 131 Gulvet 132 Ildsted 139 Overflatebehandling 141 1 Portrett: Kjøkkenhagens hjerte 146 Byggeregler og søknadsplikt 155 Økonomi 156 Fordyrende elementer 156 Budsjett 158
Innhold
DEL 2
DRIVHUSET I BRUK 160 1 Portrett: Uthuset ble hagens midtpunkt 164 Innredning 170 Arbeidssone 170 Dyrkingssone 173 Sosial sone 177 Hvilesone 178 Skjul rotet 179 Stil og atmosfære 181 Drivhus med liten plass 182 Lure detaljer 184 Dyrking 188 Hva skal du dyrke i? 188 Lys og skygge 195 Temperatur 198 Lufting 201 Vanning 202 Tid for å så 211 Plantene 221 Sykdommer og skadedyr 236 1 Portrett: Druer på 68 grader nord 242 Året i drivhuset 250 Vår 250 Sommer 253 Høst 255 Vinter 256 Vedlikehold 258 Rengjøring 258 Vær og vind 261
RUNDT DRIVHUSET 264 1 Portrett: Drivhuset som omfavner deg 266 Miljøet rundt drivhuset 274 Skap rom 274 Siktlinjer 283 Sitteplass 284 Utekjøkken 287 Trær og skygge 288 Pergola 290 Stier og veier 293 Bed og beplantning 299 Gjør hagen naturvennlig 305 Kompost 307 Arbeidshjørne 311 Kjøkkenhagen 312 Opphøyde bed 312 Bygg en drivbenk 316 Takk 319 Kilder 320 Planlegg, tegn og noter 326
DEL 3
Skyvedør er et trygt valg på steder med mye vind. En bonus er at du kan lage en portal av klatreplanter uten at den kommer i veien for døren.
Dørene
Bør du velge skyvedør eller sidehengslet dør? Om du bor et sted med mye vind, kan det førstnevnte være et godt valg. Da kan du nemlig forlate døren åpen. Sidehengslede dører er mer utsatt for vindskader, siden de vil kunne slå raskt opp og igjen dersom vinden tar tak i dem. Døren kan som oftest festes med en krok, men det finnes alltid en risiko for at de hopper av.
Når du sitter inne og ser lengselsfullt ut på drivhuset en snørik vinterdag, og bare har lyst til å ta en liten tur ut for å sjekke status, kan det også være du vil takke deg selv for å ha valgt skyvedør. Måkejobben for å få opp døren blir mindre. Til gjengjeld kan det skje at hjulene på skyvedøren fryser i skinnene.
Sidehengslede dører er likevel populære. Mange velger det rett og slett fordi de synes det er finest. En del sidehengslede dører er såkalte stalldører, der du kan velge å åpne kun den øverste delen av døren. Det kan være lurt når du vil lufte, men ikke vil at snegler eller andre ubudne, små gjester skal snike seg inn.
Enten du velger den ene eller den andre dørtypen, er det en ubetinget fordel at døren er bred nok til at du får inn en trillebår.
Tilbehør
Mange leverandører tilbyr ekstrautstyr til drivhusene, slik som hyllesystemer, automatiske vindusåpnere eller arbeidsbenker. Vindusåpnere er tilnærmet obligatorisk, men om du teller på kronene, bør du heller prioritere et litt større drivhus enn fancy innredning. Ekstrautstyret kan du nemlig alltids kjøpe til senere, selv om du kanskje vil spare noen kroner på frakt ved å ta det samtidig. Vi går nærmere inn på innredning og ekstrautstyr i bokens del 2, «Drivhuset i bruk».
56 VEIEN MOT DRIVHUS
En del hengslede dører er såkalte stalldører, der du kan åpne den øverste delen for seg når du vil lufte. Drivhus fra Juliana.
Her er drivhuset satt på en støpt plate. En rad av belegningsstein på utsiden gjør det lettere og tryggere å komme til med gressklipper.
Grunnarbeider
Drivhuset må fundamenteres skikkelig, ellers vil telen gjøre bakken under drivhuset ujevn, og du får setningsskader og problemer med glass som knuser. De fleste velger å støpe en betongsåle eller å bygge en ringmur. Ringmuren kan du lage av leca, eller bygge en forskaling og støpe i betong. Merk at du ikke bør støpe fast drivhusets sokkel til ringmuren før det er ferdig montert. Sett noen plastrør i hjørnene og på hver langside slik at det blir hull i betongen. På sokkelen er det ofte tilhørende betongspyd. Disse plasseres ned i plastrørene, slik at du har muliget til å justere drivhuset litt frem og tilbake og få vinklene helt nøyaktig. Først når alt er ferdigmontert, støper du i hullene. Dersom du allerede har en godt fundamentert terrasse, er det også et alternativ å montere drivhuset oppå terrassen. En enda enklere løsning for små drivhus er å grave et hull der hvert av hjørnene skal være, og støpe ned stolper som du fester drivhushjørnene til.
Du kan lese mer om fundamentering og grunnarbeider på side 84 i kapittelet om å bygge drivhus selv.
57 VEIEN MOT DRIVHUS
126
VEIEN MOT DRIVHUS
Praktiske løsninger
Dette kapittelet tar for seg praktiske sider ved planleggingen som er felles for både ferdigdrivhus og drivhus du bygger selv.
Ventilasjon
Luftsirkulasjon er viktig for at inneklimaet i drivhuset skal bli bra. Uten god lufting vil det bli uutholdelig varmt om sommeren, og den stillestående luften gir grobunn for sykdommer og utøy. Verken mennesker eller planter vil trives.
Det bør være luftemuligheter i begge ender av drivhuset – det holder ikke bare å åpne døren. Fordi varm luft stiger oppover, bør du ha lufting både nede ved gulvet og oppunder taket. Da får du god sirkulasjon inne i drivhuset.
Ferdigkjøpte drivhus har som regel takluker med automatiske åpnere. De har en sylinder fylt med olje. Når temperaturen i drivhuset bli høy nok, utvider oljen seg og skyver stempelet i sylinderen ut slik at vinduet åpnes. Du kan også montere dem på et drivhus du har bygd selv. Om du skal ha det i taket, må du jobbe litt for å finne en god løsning for takluke. Et alternativ kan være å ha et vindu eller en luke som kan åpnes øverst i gavlveggen. Om heller ikke det lar seg gjøre, sett i det minste inn en høytsittende ventil, slik at du får utlufting i toppen.
Automatiske vindusåpnere er vel verdt investeringen. Du kan også montere dem på hjemmebygde drivhus.
En luke øverst i gavlveggen er et alternativ for drivhus uten takvinduer som kan åpnes.
Kald luft trekkes inn i bunnen av drivhuset
Motstående side: Selv om døren står åpen døgnet rundt i sommermånedene, er ikke det tilstrekkelig. Du må ha flere luftemuligheter for å få god nok sirkulasjon.
Luften varmes opp inne i drivhuset. Den varme luften stiger opp og slippes ut av taklukene.
Monter ventiler i grunnmuren for inntak av luft langt nede. Det gir god sirkulasjon i kombinasjon med takvinduer.
127 VEIEN MOT DRIVHUS
Klassiske farger
Hvitt er en populær drivhusfarge som gir et romantisk, sommerlig uttrykk. Et hvitt drivhus blir et blikkfang! Det passer til et bredt utvalg hus, siden mange har hvitt enten på grunnmuren, rundt vinduene eller hele huset. Velg i så fall den samme nyansen, så ikke du oppnår at enten drivhuset eller huset ditt ser skittent ut. Apropos skitt: Det synes raskt på et hvitt drivhus, så om du ikke er typen som synes det er stas å vaske eller male om til stadighet, kan det lønne seg å velge en annen farge. Hvitt reflekterer også mye lys. Det er nyttig for plantene, men kan gjøre det slitsomt å sitte i eller utenfor drivhuset uten solbriller på.
Med grønt drivhus får du noe grønt i hagen året rundt. Prøv en dempet tone som sklir inn i grønnsværet i hagen. Mørke nyanser fungerer bra, det samme gjør varme grønntoner med en del grått i. Skarpe eller blålige grønntoner kan oppleves litt voldsomme og ta luven fra plantene.
Svart har seilt opp som en favoritt for mange de siste årene, og er et trygt valg. Svartfargen gir en rolig bakgrunn for hagens grønne vekster, og sklir mer ubemerket inn i terrenget enn et hvitt hus gjør. Om du synes det blir for mørkt, velg gjerne en kontrastfarge på døren – men unngå helt svart og helt hvitt sammen, det kan fort bli for hardt. Ønsker du hvitt, velg i så fall en hvitfarge som er brukket litt så ikke kontrasten blir like stor.
Hvorfor ikke velge rødt? Et rødt drivhus fremhever hagens grønne prakt, siden rødt og grønt er komplementærfarger på hver sin side av fargesirkelen. På eksteriørfargekartene finner du mange gode nyanser med lange tradisjoner i norsk byggeskikk, som alle vil være fine på et drivhus. For ikke å snakke om hvor hyggelig det er med et rødt innslag i hagen om vinteren! Har du mørkbladede planter i hagen, kan en vinrød farge på drivhuset fremheve disse.
Brunt er en annen tradisjonsrik farge på trebygninger her til lands. Brunt gir ikke like harde kontraster som svart, og gir et varmt og naturlig preg. Det passer både til moderne og mer tradisjonelle hus, og fremhever diskret hagens egen fargeprakt.
143 VEIEN MOT DRIVHUS
230
D RIVHUSET I BRUK
Druer
Jakter du på den ultimate middelhavsfølelsen i drivhuset, eller trenger du grønn skjerming for solen? Plant en drueplante! Enten du vil produsere din egen vin eller bare mumse søte druer, finnes det en plante for deg. Til drivhuset bør du velge en varmekjær sort. Det finnes mange druesorter som trives på friland, men de kan bli litt smakløse hvis de vokser i drivhus, fordi varmen gjør at de vokser for fort.
Felles for druene er at rotsystemet blir stort og krever mye vann. Det er i teorien mulig å ha druer i store krukker, men aller best vil de trives dersom de har muligheten til å strekke røttene under gulvet og utenfor drivhuset. Når planten er godt etablert, kan røttene finne det de trenger av vann og næring der. Siden det er lurt å tenke på dette allerede i planleggingsfasen, kan du lese mer om det på side 89.
Drueplanten bør beskjæres kraftig tilbake det første året, for at den skal skyte et par kraftige skudd som du kan bruke som hovedstammer. Disse kalles gjerne ledeskudd. De neste par sesongene bør den få fokusere på å lage lange ledeskudd. Da bør du skjære bort de fleste sideskudd. Fjern også alle begynnende drueklaser, så den ikke bruker krefter på å lage druer. Gi druen noe å klatre på underveis. Når ledeskuddene har nådd ønsket lengde, kan du kutte toppen.
Beskjæring i årene som kommer, handler først og fremst om å ta bort en del ferske, grønne skudd slik at det blir færre fruktklaser på planten. Da får hver enkelt klase mer lys og næring. Skulle drueplanten din bli veldig omfangsrik, er det greit å vite at den tåler hard beskjæring. Men det skader jo heller ikke med mye druer. Skål!
231 D RIVHUSET I BRUK
Drueplanten trives aller best når den kan stå rett i bakken og strekke røttene sine mot vannet utenfor drivhuset.
