Mulighetsstudie: Nabolagsbadstue

Mulighetsstudie: Nabolagsbadstue Transborder Studio

Oslo Badstueforening Norsk Byggkeramikkforening

Oslo Badstuforening Oslo Badstuforening ble dannet i 2016, av anarkister som gikk sammen med diplomater fra Utenriksdepartementets isbadeklubb. Det hele startet med badstuflåten Måken, som ble bygget av drivved funnet i Bjørvika. Siden den gang har populariteten til badstuer og isbad økt betraktelig.

Norsk Byggkeramikkforening NBKF er en bransjeforening for produsenter og levererandører av keramiske fliser, naturstein, lim-, støpe- og fugemasser, våtromsprodukter, verktøy og andre tilhørende supplementsprodukter. Forening har siden 1988 utviklet seg til et solid kompetansesenter som hele bransjen står bak. Formålet er å synligjøre bransjens produkter og løsninger.

Transborder Studio Transborder Studio er et Oslo-basert kontor som jobber med prosjekter innen arkitektur og urbanisme. Transborder jobber i alle skalaer, fra små til store urbane prosjekter, ofte med en unik blanding av program, kontekst og historie.

01

Introduksjon s. 4-5

02

Badekulturen i Oslo gjennom tidene s. 6-7

03

Nabolagsbadstue s. 8-19

04

Lokaliseringsstudie s. 20-23

05

Case Study Veterinærhøgskolen s. 24-59

06

Materialstudie: Snu på flisene s. 60-73

5

01 Introduksjon

Badstueskikken i Norge går langt tilbake i tid, og opprinnelig et sted for kroppslig renselse og avslapning har badstuen siden utviklet seg til et samlingspunkt for fellesskap og kultur. Som en av de foregående aktørene i badstuetilbudet i Norge, har Oslo Badstuforening etablert en medlemsorganisasjon med over 15.000 medlemmer og over 250.000 besøkende hvert år, og har som visjon: Badstu til folket!

Mange av medlemmene til Oslo Badstuforening forbinder badstuen med en følelse av fellesskap og inkludering. Mange mener også at badstuen er et godt sted å komme alene, uten at en føler seg utenfor. Dette har blitt en av de viktigste verdiene for Badstueforeningen å ta vare på og utvikle i en tid der en økende andel husholdninger i Oslo består av kun én person, og ensomhet har blitt et betydelig samfunnsproblem. Foreningen har av den grunn gjort det til en prioritet å jobbe for å utvikle flere varme møteplasser og engasjere innbyggerne i aktiviteter som bidrar til felleskap og folkehelse.

Hittil har utviklingen av badstuetilbudet i Oslo i stor grad vært knyttet til fjorden. På bakgrunn av dette har Oslo Badstuforening aktualisert etableringen av en rekke badstuanlegg lenger inn i byen. Et slikt tilbud vil tilgjengeliggjøre badstuebading til et bredere publikum og samtidig bidra til å danne nye urbane synergier og møteplasser i byen. Det er derfor interessant å se på en modell hvor badstuetilbudet, sammen med andre lignende folkehelseinitiativer, kan spille en rolle i den sosiale og kulturelle utviklingen av bydelene i Oslo. Det representerer også en mulighet for å utforske hvordan slike institusjoner kan integreres i det urbane miljøet for å fremme samhørighet og trivsel blant byens befolkning.

I dialog med arkitektkontoret Transborder Studio utviklet ideen seg om nabolagsbadstuer i Oslos mange bydeler. Det ble i januar 2024 igangsatt en mulighetsstudie som skulle danne beslutningsgrunnlag for etableringen av en pilot-nabolagsbadstue. Etter hvert ble også Norsk Byggkeramikkforening (NBKF) med på prosjektet, både som økonomisk støttespiller og rådgiver for materialbruk.

Tanken med dette er at nabolagsbadstuene kan bane vei for ny og bærekraftig bruk av flisprodukt og bli et utstillingsvindu for keramikkbransjen. Dette dokumentet viser mulighetsstudien som ble gjennomført i perioden januar til april i 2024. Mulighetsstudien består av en referansesamling, en lokasjonsstudie og en studie for én utvalgt lokasjon for en nabolagsbadstue, samt en oversikt over aktuelle materialstrategier.

Stupere på Hasvold bad på Brannskjæret i Oslo, 1908.

Foto: H.C. Neupert.

6

Badekulturen i Oslo gjennom tidene

02 Tidslinje: Badekulturen i Oslo -1500-tallet: Under middelalderen fant en badstuebad i alle byer i Norden. Badstuen tok oftest form som et ett-roms laftet bygg, hvor menn og kvinner gjerne badet sammen.

Under reformasjonen (1536-1537) ble badingen sett på som syndig, og badstuetradisjonen avtok i de kommende årene.

1800-tallet: Større fokus på folkehelse og de positive virkningene av sol og friluft fører til etableringen av en rekke badeanlegg rundt omkring i landet. Pipervika badeanstalt, en av de første av sitt slag, ble oppført i løpet av 1920-årene.

7

2010-tallet: Badstuekulturen blomstrer på ny i Oslo, både som opplevelse og sosial møteplass. Utviklingen foregår i all hovedsak i tiknytning til fjorden.

1860-tallet: I lys av de hygieniske forholdene i byene på 1800-tallet åpnes Oslos første folkebad, Torggata Bad i 1861, etterfulgt av Enerhaugen Bad i 1981.

Badene var ofte innredet med badstuebad, dusjbad, karbad, medisinske bad og svømmebasseng.

Private bad og badstuer ble ikke vanlig før på 1930-tallet. Frem til det dette var det svært få leiligheter som ble bygget med tilhørende bad. Fellesbadkulturen avtar.

I tiden etter etableringen av de store folkebadene, ble det oppført en rekke mindre bydelsbaserte bad. Badene var fortrinnsvis innredet med badstuebad og/eller dusjbad.

Eksempler er Nydalen bad (1913), Lilleaker bad (1916), Bryn bad (1916) og Kjelsås bad (1940). Kun Lilleaker bad står den dag i dag.

1930-tallet: Fellesbad i boligkomplekser.

8

Nabolagsbadstue

03 Nabolagsbadstue

”Nabolagsbadstue” er et konsept som har oppstått som et svar på behovet for å forbedre folkehelsen og tilby økt tilgjengelighet til badstuekulturen i Oslo. Inspirert av den tradisjonelle badstuen som et sted for fellesskap og avslapning, tar dette konseptet sikte på å skape en rekke landbaserte badstuer som er tilgjengelige for lokalsamfunnene i ulike bydeler.

I lys av den økende urbaniseringen og begrensningene på tilgjengeligheten til badstuer langs fjorden, søker Nabolagsbadstue-initiativet å bringe badstueopplevelsen nærmere byens innbyggere. Gjennom et samarbeid mellom Oslo Badstuforening, arkitektkontoret Transborder Studio og Norsk Byggkeramikkforening, har konseptet tatt form gjennom en omfattende mulighetsstudie utført i 2024.

En sentral del av konseptet er å etablere badstuer i ulike bydeler, slik at lokalbefolkningen har enkel tilgang til denne tradisjonelle formen for avslapning og helsefremmende aktivitet. Ved å plassere badstuene nær lokalsamfunnene, håper man å skape varige møteplasser som fremmer fellesskap og trivsel.

I tillegg til å tilby helsefordeler som økt blodsirkulasjon, rensing av kroppen og stressredusering, har Nabolagsbadstue-konseptet også et mål om å revitalisere bydelene i Oslo. Ved å integrere badstuene i det urbane miljøet og skape attraktive møteplasser, kan dette initiativet bidra til å forme byenes sosiale og kulturelle landskap på en positiv måte.

Gjennom innovative samarbeid og en visjon om å gjøre badstueopplevelsen tilgjengelig for alle, representerer Nabolagsbadstue-konseptet et spennende skritt mot å styrke fellesskapet og fremme folkehelsen i Oslo.

9

Rajaportti Sauna, u.d.

Foto: A. M. Lembke.

10

Nabolagsbadstue

Kotiharju, Helsingfors Referanse

Kotiharjun Sauna, u.d.

Foto: R. Rybczynski.

Kotiharju Sauna i Kallio-distriktet, bygget i 1928, er Finlands eldste nabolagsbadstue og den eneste gjenværende offentlige vedfyrte badstuen i Helsingfors. På denne tiden hadde ikke de små leilighetene i sentrum bad, så folk benyttet de offentlige badstuene for å bade. Den familieeide badstuen drives i dag av Risto og Merja Holopainen. Selv på de kaldeste dagene kan du se badstugjengere avkjøle seg utendørs foran badstuen kledd i håndklærne sine. Kotiharju er også et populært sted for vennegrupper som vil møtes og slappe av i badstuen før de drar ut for natten.

Spesielt karakteristisk er garderobene hvor det er bord for sjakkspill, avislesing eller samtale.

Kotiharjun Sauna, u.d.

Foto: J. Hellsten.

11

Rajaportti Sauna, u.d.

Foto: A. Johansson.

Nabolagsbadstue

12

13

Rajaportti, Tammerfors Referanse

Rajaportti Sauna, u.d.

Foto: Visit Tampere.

Rajaportin sauna i Pispala, Tammerfors, er den eldste offentlige badstuen i Finland som fortsatt er i bruk. Badstuen ble bygget av Hermanni Lahtinen og hans kone Maria i 1906, og inkluderer egne avdelinger for menn og kvinner og en forvarmet, massiv murovn som utgjør hjertet av bygget.

Også en café og massasjetjenester er tilgjengelig. Denne badstuen, fortsatt trefyrt på tradisjonell måte, ble startet i 1906 og har siden tilbudt minneverdig badstuebading for Tammerfors-beboere så vel som besøkende fra nær og fjern.

Feiring av Arla Sauna 90 år, 2020.

Foto: Arla Sauna.

Nabolagsbadstue

14

Arla, Helsingfors

Referanse

15

Sauna Arla, bygget i 1929 og byens nest eldste offentlige badstue, representerer den autentiske bykulturen i Helsinki. Folk kommer til Arla for å tilbringe tid sammen og slappe av. Over tusen kilo stein i en enkeltoppvarmet varmeovn holder dampen varm fra morgen til

kveld. Arlas varemerke er metallservantene, hvor du kan blande vann ved din egen passende temperatur. Det er mulighet for å ta med egen drikke og mat eller kjøpe litt forfriskninger og snacks i skranken.

Kulttuurisauna, u.d.

Foto: Kulttuurisauna.

Nabolagsbadstue

16

17

Kulttuurisauna, Helsingfors Referanse

Kulttuurisauna, u.d.

Foto: H. Thorpe.

Badstuen ligger i bydelen Merihaka og drives av arkitekten Tuomas Toivonen og den grafiske designeren Nene Tsuboi. Saunaen er oppført som et frittliggende bygg rett ved sjøen og er tegnet av driverne selv. En skjermet uteplass åpner seg mot havet og utsikten. Bygget består av to vedfyrte badstuer, dusj, garderober, en kiosk, en stue og et allrom. Bygget er svært nøye utformet, med fine detaljer som gir en unik badstuopplevelse. Kulttuurisauna ligger på kommunal grunn, og driverne har inngått en festeavtale med Helsinki i en tidsavgrenset periode.

18

Nabolagsbadstue

Sompasauna, Helsingfors Referanse

Sompasauna, u.d.

Foto: J. Gronvall.

Åpen enhver tid på døgnet, hele året, er Sompasauna Helsingfors mest offentlige badstue.

Badstuen er alltid gratis og åpen for alle. Det er ingen ansatte, men stamgjestene hjelper gjerne hvis man skulle lure på noe. Det er tre forskjellige badstuer på Sompasauna, alle ligger rett ved sjøen, så man kan hoppe ut i Østersjøen for en nedkjøling. Det er ingen dusjer eller garderober.

Badstuene er blandet kjønn og badedrakter er helt valgfrie.

19

Sompasauna, u.d.

Foto: E. Ahanen Sompasauna, u.d.

Foto: S. Leskinen.

20

Lokaliseringsstudie

04 Lokaliseringsstudie

14

13

07 09

06 15 05 04

10 01

12

02

08 03

11

Etter et dypdykk i aktuelle referanseprosjekter gjennomførte Transborder et søk etter aktuelle tomter for en nabolagsbadstue. Søket ble utført i form av kontakt med både private og kommunale eiendomsbesittere, søk på nett, i kart og gjennom andre kontakter. Flere aktuelle steder ble avdekket, mange med potensiale for en videre prosess.

Søket ga Oslo Badstuforening en god oversikt over tilgang til eiendommer som kan være aktuelle for nabolagsbadstuer.

01

Legevakten Storgata 40, 0182 Oslo

02

Factory Tøyen Kjølberggata 21, 0653 Oslo

03

Brynsveien 1 Brynsveien 1, 0662 Oslo

04

DogA Hausmanns gate 16, 0182 Oslo

05

Hausmania Vestre Elvebakke 14, 0182 Oslo

06

Kabelgata Kabelgata, 0581 Oslo

07

Myrens Veksted Myrens Verksted 1-6, 0473 Oslo

08

Bryn Brannstasjon Tvetenveien 18, 0661 Oslo

09

Veterinærhøgskolen Ullevålsveien 72, 0454 Oslo

10

Grünerløkka sykehjem Markveien 61-65, 0550 Oslo

11

Bogerud Torg Stallerudveien 97-115, 0693 Oslo

12

Christian Kroghs Gate 60 Christian Kroghs Gate 60, 0186 Oslo

13

Farveriet Gjerdrums Vei 17, 0484 Oslo

14

Frysja Kunstsenter Kjelsåsveien 145, 0491 Oslo

15

Alnabruveien 9 Alnabruveien 9, 0668 Oslo

22

01

02

03

06

07

08

11

12

13

04

05

09

10

14

15

24

Case Study: Veterinærhøgskolen

05 Case Study: Veterinærhøgskolen Ullevålsveien 72 0454 Oslo 380 m2

Flyfoto, Veterinærhøgskolen, Adamstuen

I dialog med Linstow AS ble det utviklet en studie for en nabolagsbadstu i den gamle bygningen til Institutt for reproduksjon ved den tidligere Veterinærhøyskolen på Adamstuen. Bygningen er også kjent som «Fjøset». Studien viser en mulig bruk av deler av bygget. Det har vært viktig å bevare så mye som mulig av historien til bygningen, samt skape en badeopplevelse som bringer sammen flere forskjellige badstukulturer. For den kommende utviklingen av området er folkehelse et sentralt tema. En nabolagsbadstue er en nyskapende og interessant funksjon som kan gi dette temaet innhold og mening.

25

03

02 01

06 04

Skråfoto, Veterinærhøgskolen, Adamstuen

05

07 08

Fremtidsbilde Adamstuen 01 02 03 04 05 06 07 08

Bydelsbadstu Buldresenter Nye Deichman Voksenopplæring Høgskole Trikkestopp Restauranter Idioten

« I 2021 kjøpte Oslo kommune tre fjerdedeler av eiendommen, etter at blant annet Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet flyttet til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Nå har Linstow overtatt det resterende arealet, en eiendom på i overkant av 15 mål og med en bygningsmasse på litt over 30.000 kvadratmeter.

Planene for eiendommen er ikke endelig fastlagt, men fokuset vil være på å skape et åpent og tilgjengelig sted av verdi for nærområdet og byens befolkning. Det er ingen hemmelighet at området mangler gode møteplasser og spennende tilbud for et bredt publikum, så dette vil bli gitt stor oppmerksomet i utviklingsarbeidet.

Linstow ser for seg spennende serveringssteder, dagligvarebutikk, kunst- og kulturarena, treningsfasiliteter og aktiviteter for familien.

I tillegg vil de bringe helsefremmende dimensjoner, så vel som bærekraftige løsninger inn i stedsutviklingen. »

- Linstow. (u.d.) Adamstuen.

26

Fig. 1

Fig. 2

27

Fig. 3

« Reproduksjonsbygget, bygg 13a, ble oppført i 1954 (Fig. 1 og 2) og er direkte tilkoblet til bygg 13b, bygget i 1970 (Fig. 3), en kontorfløy på én etasje som tilhører Oslo kommune. Bygg 13a består av et opprinnelig fjøs med salttakkonstruksjon oppført i én etasje med kjeller og høyloft, samt en kontorfløy over 3 etasjer. Bygget inneholder dyrerom, fôrloft, garasje, auditorium, laboratorier og kontorer. »

- Statsbygg. (2022) Adamstuen Salgsprospekt.

Foto fra befaring

28

29

Foto fra befaring

30

31

Foto fra befaring

32

33

Foto fra befaring

34

35

Case Study: Veterinærhøgskolen

36

13

18 17 14

16 12

Plan 1:200

19

20

1 2

15 11

9

10 2

8

4

8

7

3

6 5

1 2 3 4 5 6 7

Ankomst Tesalong Kiosk Skohylle Personal Bod Lager

8 9 10 11 12 13 14

Garderobe Dusjer Dampbad Oppvarmet benk Vaskestasjon Saltbad Kullsyrebad

15 16 17 18 19 20

Varmbad Badstue Lager Personalgarderobe Kaldkulp Oppholdsareal

Sirkulasjonsplan 1:500

Case Study: Veterinærhøgskolen

38

Bevegelse Baderom

Bevaringsplan 1:500

Bevarte vegger

40

Snitt 1:75

42

Snitt 1:100

44

6

6

5 4

8 7

3

2

2 1

Aksonometri

17

16

13

12

9 11 10

14

15

1 2 3 4 5 6

Ankomst Tesalong Kiosk/resepsjon Lager Toalett Garderobe

7 8 9 10 11 12

Dusjer Dampbadstu Vaskestasjon Saltbad Kullsurebad Varmbad

13 14 15 16 17

Badstue Kaldkulp Oppholdsareal Lager Personalgarderobe

46

48

50

52

54

56

58

60

Materialstudie

06 Materialstudie: Snu på flisene Workshop 15.05.24 Byggebransjen er en av de største forbrukerne av ressurser både nasjonalt og globalt, og representerer en betydelig miljøbelastning. Likevel har keramiske produkter opplevd en betydelig utvikling mot mer bærekraftige produksjonsmetoder de siste ti årene. Innovative løsninger som bruk av resirkulerte materialer og design for demontering og gjenbruk er allerede i utvikling og implementering. Disse tiltakene bidrar til å redusere den samlede miljøpåvirkningen og fremmer en sirkulær økonomi innen byggsektoren. De største miljøutfordringene i flisbransjen kan knyttes til de sementbaserte produktene som flisene samhører med. Forbruket av disse produktene til flissektoren utgjør 1-1,5 ‰ av det årlige totalforbruket av sement i Norge. Selv om det foreløpig ikke finnes gode erstatningsprodukter som kombinerer krav til kvalitet og miljøvennlighet, pågår det kontinuerlig utvikling av sementer og sementerstatninger for å redusere CO2-utslippene fra pulverbaserte produkter. I tillegg settes det krav til reduksjon av restprodukter på byggeplass, og en større andel av rivningsavfall skal gå til ombruk. Flisbransjen har mye miljødokumentasjon i form av Livssyklusanalyser (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD), som viser et klart engasjement for å minimere miljøbelastningen og skape en mer bærekraftig fremtid.

I en tid der bærekraft og miljøbevissthet står sentralt innen byggebransjen, jobber Norsk Byggkeramikkforening (NBKF) med slike problemstillinger slik at medlemmene er bedre i stand til å levere produkter som sikrer bærekraftige løsninger i et livsløpsperspektiv. Foreningen arbeider kontinuerlig med å heve keramikk- og natursteinsbransjens egne aktører sin bevissthet og kunnskap om produkter og miljø. Transborder Studio utførte den 15. mai 2024 en workshop sammen med NBKF, med eksperthjelp fra medlemmene Modena, Mapei, Sika, Flisekompaniet og FagFlis, med hensikt å utforske nye, miljøvennlige måter for bruk av keramiske produkter. Målet med workshopen var å finne innovative løsninger for implementering av fliser i Nabolagsbadstuen på gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen.

NBKF sin deltagelse trådte i gang allerede etter lokaliseringsstudien, for å vurdere utgangspunktet og potensielle fremgangsmåter. I forkant av workshopen ble det derfor holdt en intern gjennomgang, hvor grunnlaget til forslag ble satt ut ifra tilstanden på de eksisterende lokalene.

Gjennomgangen genererte en rekke tiltak som ble et bakteppe for workshopen. Her er tiltakene som ble vurdert: Nåtid 1. Bevaring – vedlikehold, reparasjoner og rehabilitering, partiell utbedring 2. Ombruk – ny bruk av eksisterende komponenter (intern og/eller ekstern) 3. Overskudd – nytt, restlager 4. Ressursutnyttelse – kapp, svinn og emballasje reduseres og overskudd returneres 5. Gjenvinning – utnyttelse av materialene som råvare for fremstilling av nye produkter Fremtid 1. Endringsdyktighet – muliggjør fremtidige endringer uten store materielle inngrep 2. Gjenvinnbarhet – konstruksjoner som kan materialgjenvinnes 3. Ombrukbarhet – tilrettelagt for demontering og framtidig bruk Andre vurderinger 1. Forventet levetid – tiden bygningsdelen oppfyller estetiske og funksjonelle krav 2. Teknisk levetid – produktet forventes å virke

Eksempel på bruk av flerfarget blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic.

Foto: Alessandro Sorci. Set design: Leandro Favaloro

På bakgrunn av disse, la workshopen til grunn for fire aktuelle tilnærminger innen bærekraftig bruk av keramiske produkter, som hver tilbyr unike løsninger for å redusere miljøpåvirkningen.

(1) Den første retningen fokuserer på fullstendig demonterbare løsninger, hvor alle flisene kan fjernes uten skade og gjenbrukes i fremtidige prosjekter. (2) Den andre retningen innebærer bruk av gjenbruksflis eller restflis, som tar i bruk overskuddsmaterialer fra andre prosjekter, og dermed reduserer avfall. (3) Den tredje retningen går ut på å sikre flisene som brukes kan gjenvinnes til nye fliser etter endt bruk, for å garantere at materialene blir resirkulert i stedet for å ende opp på fyllplasser. (4) Den fjerde og siste retningen legger vekt på bruk av fliser med lavest mulig CO2avtrykk og de beste sertifiseringene, som sikrer at materialene er produsert på en miljøvennlig måte. På bakgrunn av funnene fra workshopen har Transborder illustrert tre mulige scenarier applisert til prosjektet på Adamstuen.

Deltagere: Norsk Byggkeramikkforening v/Jorunn Tharaldsen og Geir Sørensen Modena v/ Knut-Jarle Rognmo Mapei v/Sindre Dehli Evensen Flisekompaniet v/Gina Andersen Transborder Studio v/ Øystein Rø og Marius Soløst Tekst utviklet i samarbeid med NBKF v/ Jorunn Tharaldsen

62

Materialstudie

Forslag 1 Midlertidig løsning designet for 7-10 års bruk, og deretter demontering

Midlertidige og demonterbare løsninger er miljøvennlige alternativer i keramikkbransjen fordi de muliggjør gjenbruk og fleksibilitet. Tradisjonelt flislim bidrar til problemet, da det laget for langlevende løsninger og betyr i de fleste tilfeller at flisene må ødelegges når de skal tas ned, noe som genererer avfall og øker ressursforbruket. Demontering uten skade reduserer behovet for nye materialer og minimerer avfall, noe som fremmer en sirkulær økonomi ved å forlenge levetiden til produktene. I tillegg gjør slike løsninger det lettere å tilpasse og oppgradere installasjoner uten omfattende inngrep, noe som sparer både tid og energi. Samlet sett bidrar disse praksisene til en mer bærekraftig og ansvarlig keramikkindustri.

1 - Systemgulv Både pidestaller, GRF-system og alu-system er en enkel måte å nivellere et gulv på, og det kan enkelt fjernes når man ikke ønsker det lenger. Alle komponentene er resirkulerbare. Vi ønsker her å fremme Italgraniti som en leverandør av flisheller. I tillegg til at de har et stort utvalg av løsninger, overflater og farger, så er de en bedrift med et stort fokus på bærekraft, utvikling innen bærekraftig produksjon, i tillegg til sosial bærekraft og likestilling for arbeiderne sine.

2 - Alternative festemetoder Alternative løsninger til festing av flisene som magnetfliser og klikkfliser fjerner behoved for flislim, og tillater komplett fjerning av flis og andre keramiske produkter for gjenbruk. Disse løsningene er utviklet for å effektivisere flisleggingsprosessen og muliggjør enkel fjerning. Denne typen løsninger er som regel best egnet for bruk i tørre omgivelser, og er tilgjengelig for keramiske produkter opp til 120x60cm.

Kilde: Marazzi

Materialstudie

64

Kilde: Ombygg

Forslag 2 Gjenbruk av overskudd- og restmateriale

Bruk av overskudd- og restmateriale i keramikkbransjen reduserer avfall og sparer ressurser.

Ved å integrere disse materialene i produksjonen minsker behovet for nye råvarer, som reduserer miljøbelastningen. Dette bidrar til en sirkulær økonomi hvor ressurser utnyttes maksimalt og avfall minimiseres. I tillegg reduseres energiforbruket og CO2-utslippene, noe som gjør produksjonen mer miljøvennlig. Dette er avgjørende for å oppnå en mer bærekraftig og ansvarlig keramikkindustri.

OMBYGG er et byggevarehus og mellomlagringstilbud for brukte byggevarer på Økern. Ombruk av byggevarer tar vare på miljø, natur, og naturressurser, og er en nødvendig del av det grønne skiftet. Ombruksbransjen gir også grønne jobber og muligheten til økonomiske besparelser i en bransje som nå har store utslipp knyttet til materialforbruk- og samtidig skaper enorme mengder avfall. Ombygg har som målsetning å legge til rette for at brukte byggevarer blir minst like attraktive som nye, og på den måten bidra til at byggenæringen enkelt, effektivt og i større grad og kan utnytte materialressurssene i eksisterende bygg.

Forslag 3 Produktløsninger som er totalt gjenbrukbare

Å velge produkter som er 100% gjenbrukbare er essensielt for bærekraft da det minimerer avfallsmengden og ressursforbruket. Disse produktene kan resirkuleres fullstendig, noe som sparer energi og råmaterialer som ellers ville blitt brukt i ny produksjon. Ulike former for mekanisk innfestning muliggjør en større fleksibilitet og gjør demontering og gjenbruk lettere. Ved å støtte slike gjenbrukbare løsninger, bidrar vi til å skape en sirkulær økonomi hvor materialer gjenbrukes kontinuerlig, reduserer miljøskader og fremmer en mer ansvarlig bruk av ressurser. Dette er avgjørende for å oppnå langsiktig miljømessig bærekraft.

Kilde: WoW - ICON

66

Materialstudie

Forslag 4 Finne keramiske produkter med lavest mulig CO2-avtrykk og gode sertifiseringer

Å velge keramiske produkter med lavest mulig CO2-avtrykk er essensielt for å redusere miljøpåvirkningen. Produksjonen av keramikk kan være energikrevende, og ved å velge produkter med lavt CO2-avtrykk bidrar vi til å minimere klimagassutslippene. Sertifiseringer og dokumentasjon på LCA og produktspesifikke EPDer er viktige indikatorer på at produktene oppfyller strenge miljøkrav. Disse sertifiseringene sikrer at produktene er produsert på en bærekraftig måte, med fokus på ressursbruk, utslipp og kvalitet. Ved å prioritere slike sertifiserte produkter, støtter vi en grønnere industri og bidrar til en mer bærekraftig fremtid. Å løfte frem de mest bærekraftige produktene i bransjen kan gjøres på mange forskjellige måter, men forskning, kvalitetssikring og systematisering står sentralt i å kunne tilgjengeliggjøre disse dataene. På bakgrunn av dette har vi samlet ni generelle punkter som kan bidra med å forbedre keramikkbransjen:

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

Energieffektivitet: Investere i energieffektive ovner og produksjonsmetoder som reduserer energiforbruket og CO2-utslippene.

Fornybar energi: Overgang til fornybare energikilder som sol, vind eller biogass i produksjonsprosessen.

Resirkulering: Bruke resirkulert materiale i produksjonen for å redusere behovet for nye råvarer og energiforbruket knyttet til utvinning.

Optimalisere logistikk: Effektivisere transport- og logistikkprosesser for å redusere karbonavtrykket fra frakt.

Sertifiseringer: Oppnå og vedlikeholde miljøsertifiseringer og dokumentasjon på LCA og produktspesifikke EPDer ved å implementere og dokumentere bærekraftige praksiser.

Forskning og utvikling: Investere i FoU for å utvikle nye, mer bærekraftige produksjonsmetoder og materialer.

Bevissthet og transparens: Øke bevisstheten og transparensen ved å synliggjøre forskjellene blant produktene, tilby GWP-oversikter og dokumentere sertifiseringer for å hjelpe arkitekter, ingeniører, designere og forbrukere å ta informerte og bærekraftige valg.

Samarbeid og standarder: Samarbeide med andre aktører i bransjen for å sette høyere standarder for miljøvennlig produksjon.

Estetikk: Sikre at bærekraftige løsninger også oppfyller høye estetiske krav. Behov for økt kompetanse, løsningsorienterte håndtverkere og dyktige designere.

Kilde: Mosa Tiles

68

Scenario 1 - Nabolagsbadstue Adamstuen Overskudd- og restmateriale Monokromatisk blandingsformat med farget fug

Majoriteten av overskudd- og restmateriale i dag er flis av grå eller hvit valør. Ett alternativ vil derfor være å jobbe med monokromatiske fliser i en komposisjon av ulike formater. Det er mulighet for å understreke komposisjonen med farget fug, illustrert i referansebildene nedenfor. Dette scenariet legger til rette for relativt stor estetisk kontroll, og kan gi et rent, men eklektisk uttrykk. Her vil flislegger måtte sammenstille komposisjon i forkant av montering på vegg eller gulv. Ved enden av livsløpet kan flisene forsøkes gjenbrukes, elles brukes som tilslag i nye keramiske produkter.

Fig. 1 viser en komposisjon som tar i bruk horisontale bånd av ulike formater. Fig. 2 viser en sammenstilling i form av fri collage.

Eksempel på bruk av monokromatisk blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic. v: Foto: Alessandro Sorci. Set design: Leandro Favaloro h: Foto: Delfino Sisto Legnani

Fig. 1

Fig. 2

Materialstudie

70

Fig. 3

Fig. 4

Scenario 2 - Nabolagsbadstue Adamstuen Overskudd- og restmateriale Flerfarget blandingsformat

Dette scenariet baserer seg på innhenting av overskudd- og restflis i mange forskjellige farger og formater. Resultatet vil derfor i stor grad avhenge av hva slags ressurser som gjør seg tilgjengelig under et materialsøk, og kan variere stort i estetisk virkning. Illustrasjonene til venstre er et idealisert bilde på denne teknikken. Fig. 3 viser en komposisjon som tar i bruk horisontale bånd av ulike formater. Fig. 4 viser en sammenstilling i form av fri collage. Det er i dette scenariet mindre estetisk kontroll enn i scenario 1, men har som illustrert større potensiale for et sterkere grafisk uttrykk.

Også i dette scenariet vil flislegger måtte sammenstille komposisjon i forkant av montering på vegg eller gulv. Ved enden av livsløpet kan flisene forsøkes gjenbrukes, elles brukes som tilslag i nye keramiske produkter.

Eksempel på bruk av monokromatisk blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic.

Foto: Delfino Sisto Legnani

72

Scenario 3 - Nabolagsbadstue Adamstuen Modulstrategi

Scenario 3 er en løsning designet med tanke på total gjenbrukbarhet.

Løsningen er et forenklet idékonsept for en flislagt modulvegg til våtrom.

Modulen monteres etter ønsket design, og kan flyttes eller demonteres etter behov. Den tar utgangspunkt i 60x60cm flisen, den mest brukte storformatflisen, og kan bli 180 eller 240 høy. Innenfor dette er det rom for frihet i format og farge, som illustrert under. Modulen kan introdusere fleksibilitet og midlertidighet til et fagfelt som i stor grad avhenger av permanens og langtlevende løsninger.

Flis Lim Våtromsplate Luftet sjikt

1:10

Mulighetsstudie: Nabolagsbadstue © Transborder Studio 2024

Oppdragsgiver: Oslo Badstuforening v/ Ragna Marie Fjeld Dorthe Moe Lianes Liv Gjæringen Arkitekt: Transborder Studio v/ Øystein Rø Marius Soløst Espen Røyseland Maja Egge Šipuš Siri Lundestad Mulighetsstudien er laget med generøs støtte fra Norsk Byggkeramikkforening v/ Jorunn Tharaldsen

Gjennom århundrer har badstuen i Norge utviklet seg fra sin opprinnelige funksjon som renselsessted til å bli et symbolsk midtpunkt for sosialt samvær. Oslo Badstuforening understreker viktigheten av dette fellesskapet med sitt motto «Badstu til folket!». I en tid med økende ensomhet i byene, jobber foreningen aktivt for å utvikle varme møteplasser.

Med dette som bakteppe, utviklet Transborder Studio og foreningen idéen om «Nabolagsbadstuen». I starten av 2024 ble en mulighetsstudie utført for å vurdere ulike lokasjoner hvor piloten kunne etableres, og endte i en eksempelstudie av gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen og en materialstudie i samarbeid med Norsk Byggkeramikkforening, med intensjon om å tenke nytt på keramiske produkter i byggebransjen.

Mulighetsstudien har som mål å bidra til et bedre folkehelsetilbud i Oslo, og samtidig undersøke hvordan slike tilbud kan bidra til urban utvikling og samhørighet i bydeler.