1200° Byggkeramikkens tidsskrift

BYGGKERAMIKKENS TIDSSKRIFT

H OL DBA R HET

NÅR MATERIALENE SNAKKER

Responsen på første utgave av 1200° har vært overveldende. Vi takker, med både ydmykhet og stolthet, for at så mange tok seg tid til å lese, reflektere og dele videre. Det forplikter. Derfor møter du denne nye utgaven med en viss ærefrykt i fortsettelsen. Vi ønsker å opprettholde tilliten vi fikk.

Noen ganger trenger vi bare å legge hånden på en vegg for å forstå hva den er laget av. En overflate som bærer motstand. En detalj som røper håndens arbeid. Et materiale som har fått bli, og eldes med verdighet.

I denne utgaven stiller vi spørsmålet: Hva betyr det egentlig at noe er holdbart? Er det bestandighet over tid, eller evnen til å tåle endringer uten å miste karakter? Kanskje handler det mest om kloke valg tidlig i prosessen, og om å gi materialer både funksjon og mening.

Men gode materialer alene er ikke nok. Uten riktig kompetanse blir selv det vakreste flislagt med fremmed hånd. Uten kunnskap i utførelsen forsvinner intensjonen. Derfor viser vi i denne utgaven hele kjeden, fra det beskrivende ledd til håndverkeren som kjenner steinens retning og limets kjemi.

Du møter prosjekter som viser hva holdbarhet betyr i praksis: et basseng i Enebakk som har ligget feilfritt i over femti år, keramiske fasader som glitrer over Fredrikstad og Stockholm, og et grønt bad i en bygård fra 1895, tegnet for å vare, ikke for å tekkes markedet. Du møter også arkitekter og håndverkere som utfordrer vanetenkning, og interiørdesignere som vet at flis kan være like mye identitet som overflate.

Vi møter fagpersoner som snakker ærlig om materialenes betydning, og som minner oss på at vi ikke må glemme det vi allerede visste. Ombruk er ikke en trend. Det er en tilbakevending til fornuft.

Søppel er ikke noe vi finner, det er noe vi bestemmer oss for at ikke lenger har verdi. Det er et ungt ord, født i en tid da overflod ble normalen, og vi måtte utvikle systemer for å frakte ting vekk. Men søppel oppstår ikke av seg selv. Det oppstår i det øyeblikket vi mister interessen. Når vi ikke lenger klarer å reparere. Når vi slutter å se potensialet, historien, eller ressursene det tok å skape.

I NBKF tror vi ikke på raske løsninger, men på faglige samtaler og tydelig ansvar. 1200° skal være en del av den samtalen. Vi håper dette magasinet gir deg både inspirasjon og innsikt.

Og kanskje vil du, neste gang du velger materialer, spørre deg selv: Hvor holdbart er det jeg skaper nå?

Jorunn Tharaldsen

JORUNN THARALDSEN

REDAKTØR, TRENDFORSKER OG ADMINISTRERENDE LEDER FOR NBKF

SNAKKER SANT

INNHOLDSFORTEGNELSE

Dyrker karakteren ............................................................

Grønn av stolthet .............................................................

Keramikkens tilbakekomst ................................................

Hårfin beregning ..............................................................

Kunnskapsrom med tyngde og transparens .......................

Flunkende brukt................................................................

Når flis holder ..................................................................

Tøyenbadet: Et nytt kapittel i Oslos badehistorie ..............

Manglerudbadet ...............................................................

Materialenes scene ............................................................

Tegl, furu og enda mer tegl ...............................................

Trendjournal - Fremtidsperspektiv ....................................

Blikk for detaljene ............................................................

Holdbart design ................................................................ Følelser for flis .................................................................. Takk til medlemmer

BIDRAGSYTERE © 2025 1200° ved NBKF. Alle rettigheter forbeholdt.

Jorunalist & fotograf hartwork.no @niklashart

Arkitekturfotograf tovelauluten.no @tovelauluten

DYRKER KARAKTEREN

NÅR ARKITEKTEN PUSSER OPP, GÅR HAN SINE

EGNE VEIER. SLIK SKAL BOLIGENS EGEN

PERSONLIGHET TRE TYDELIGERE FREM.

TEKST: NIKLAS HART / FOTO: KNUT FOLSTAD

HELGRØNT OG HELTRE. Alle vegger er kledd med grønne fliser fra Tonalite. Foran vinduet er det et montert et ekstra, foldbart vindu i opakt glass og med ramme i eik. Også vinduskarmene er kledd med flis.

Fraværet av hjørnelister gjør at løsningen fremstår som en del av arkitekturen.

Arkitekt Knut Folstad har renovert leiligheten på Dælenenga i over et år nå, og ennå er han ikke ferdig. Bordsagen står midt i det rommet som skal bli kjøkken, planker og plater er stablet oppetter veggene. Kabler og rør henger slapt fra himlingen.

Sammen med samboeren, hunden og en jungel av urter, spirer og stiklinger lever han i et oppussingsprosjekt som ville tatt livsgnisten fra et gjennomsnittsmenneske.

Men Knut Folstad dirrer av virketrang.

– Jeg kunne godt drevet på med dette her resten av livet. Det er bare kjekt å bo i et prosjekt hvor man kan prøve seg litt frem og holde på, sier han.

Det som en gang var tre leiligheter er nå slått sammen til én bolig med det arkitekten beskriver som en “underlig og morsom plan”.

– For meg handler et slikt prosjekt om å komme inn et sted og finne ut av hva jeg kan gjøre for å dyrke kvalitetene som finnes. Det finnes liksom et vesen i veggene her, og spørsmålet er hva jeg kan gjøre for å bringe dets styrker frem.

Prosessen innebærer en serie små og store valg. Et styrende prinsipp ligger til grunn: Vekk med det dårlige, frem med det skikkelige. Med unntak av furugulvet, er de fleste flater skrelt vekk. Gips og Glava erstattes av pustende plater og trefiber. Der vegger fjernes, lappes gulvet med nye planker av heltre furu.

Folstad beskriver prosjektet som en kombinasjon av renovering og eksperiment. I praksis blir det mye prøving og nesten ingen feiling.

– Når jeg forstår hva slags vesen boligen er, gir valgene seg selv.

Vesenet det er snakk om begynner å tre frem. Først gjorde de soverommet, deretter badet. Her var det om å gjøre å bli raskt ferdig, for selv ikke Folstad kan bo i et prosjekt uten et fungerende bad. Da badet stod klart, ble det igjen mulig å bo på byggeplassen.

GRØNT ER IKKE GRØNT

– Vi hadde lyst på et slående grønt bad, slik var det bare. Og det måtte være akkurat denne Tonalite-flisen her, som vi synes er helt fantastisk.

Det dreier seg om en glasert, litt ruglete flis i formatet 7,5 x 15 cm. Flisene dekker samtlige vegger og er lagt i et vevd mønster, eller “bla mønster” som arkitekten kaller det. De lyse fugene fremhever mønsteret og bidrar til å gi rom-

met sitt særpreg.

Når du ser nærmere på hver flis, trer et nytt trekk frem, denne gang det irregulere og kaotiske mønsteret som er skapt av krakelert glasur. Og når vi først er tett innpå, trer flisenes ulike valører frem. Fra det lyse, vårlige til det mørke, flaskegrønne.

– Selv om flisen egentlig bare har én farge, ser du at det likevel at glasuren har fått en fargerikdom under brenningen, påpeker arkitekten.

MOT STRØMMEN

Spør du erfarne fagfolk om råd til oppussingsprosjektet ditt, er svaret gjerne flerstemt og unisont. Planlegging! Planlegg nøye før du går i gang, og du vil unngå trøbbel og ekstrautgifter i etterkant. Ikke minst gjelder dette for det elektriske. Da er det kritisk å lage en god plan for hvor brytere, stikkontakter og lampeoppheng skal være.

Men Folstad sluker ikke rådet uten videre.

– Vi befinner oss i en leilighet fra 1890-årene. Det fantes ikke strøm på den tiden, ikke sant? Derfor gjør vi de plangrepene vi har lyst til å gjøre først, og så får strømmen være noe som kommer senere. Akkurat som den gang, resonnerer han.

Det betyr nødvendigvis at ledningene ikke kan føres inn i veggene, men være eksponert, altså motsatt av hva folk flest ønsker i dag når de pusser opp. Blir det noe fint, da?

– Det tror jeg! Vi tenker å legge ledningene i kobberrør, og ser for oss at de kan få en ornamental virkning i boligen. Det man sparer på ikke å legge en plan for skjult opplegg, kan heller benyttes på håndverksmessig utførelse i etterkant.

Eksponerte føringer er definitivt motstrøms, men springer ut fra en holdning som er mainstream i arkitektkretser, prinsippet om ærlighet og lesbarhet. “Vesenet” Folstad forholder seg til har åpenhet som et av sine fremste karaktertrekk.

Men arkitekten tror ikke nødvendigvis grepet er starten på en ny trend. Folk flest vil trolig fortsette å foretrekke å gjemme unna mest mulig av ledninger og rør. Så hvordan vil arkitektens preferanser stå seg i møte med dem som skal komme til å bo her i fremtiden?

– De synlige føringene innebærer en enorm robusthet. Vi lager et språk for opplegget slik at nestemann bare kan fortsette på samme måte. Det får du ikke til med de typisk slicke oppussingsprosjektene du ser overalt.

KNUT FOLSTAD

Privat praktiserende arkitekt

og produktdesigner med studio i Oslo

Bygger om egen leilighet i en bygård fra 1895 på Dælenenga

På nett: a-fk.no

Insta: @arkitektfolstadknut

Men når “nestemann” – altså menneskene som skal komme til å bo her en gang i fremtiden – overtar, vil badet være låst. Røropplegget er skjult og flisene er lagt. Og flisene er altså veldig grønne. Kanskje ikke noe for alle?

– Det er jo et dilemma man står i når man pusser opp, tanken på at det skal bo noen her etter oss og som kanskje ikke har samme smak.

Folstad har valgt å satse på egne preferanser og satse på at det finnes flere der ute som kan like det samme som ham.

– Jeg ville blitt ganske forbannet dersom de som skal bo her etter oss river ned badet.

For første gang får han en liten rynke mellom øynene.

– Da vil jeg heller at det skal bo noen her som har lyst på et grønt bad.

FERDIG FOTOOBJEKT. Folstad gikk til innkjøp av et mellomformatkamera for selv å ta bilder av prosjektene han gjennomfører. Det motiverer ham til å bli ferdig.

BYHAVEN ER KLEDD MED EN FLIS SOM GLIMRER I SOLSKINNET.

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

ARKITEKT BAK JADEGÅRDEN Kennet Hald, Griff Arkitektur.

JADEGÅRDEN

Fliskledd nærings- og boligbygg i det 65 000 kvm. store prosjektet Byhaven i Fredrikstad. Bygget stod ferdig i 2024. Kvartalet er utarbeidet av Griff Arkitektur og er en del av det større byutviklingsprosjektet “Værstetorvet”.

Flisene er produsert av spanske Faveker og levert av Modena. Overflaten kalles Verde Oxido er utviklet av Griff Arkitektur i samarbeid med produsenten.

– Dette er jo selve signaturbygget i Byhaven. Den står frem og er helt sin egen.

Arkitekt Kennet Hald fra Griff Arkitektur myser mot det ferske bygget som pryder det ene hjørnet av boligprosjektet han har jobbet så lenge med. Flesteparten av bygningskroppene er kledd i ulike varianter av murstein. Det går i oransje, brunt og nesten lilla nyanser. Og midt blant dem; et irrgrønt bygg.

– Den står der som et smykkeskrin, synes Hald.

Eiendomsutviklerne bak prosjektet fant snart ut at “Jadegården” var et passende navn. Arkitekten selv er mer opptatt av hva materialbruken representerer.

– En ledetråd gjennom hele prosjektet har vært å benytte ekte og robuste materialer som eldes med karakter. Derfor har vi brukt tegl, skifer, corténstål – og altså keramisk flis. Slike materialer trenger ikke jevnlig vedlikehold, og man kan lett akseptere hvordan de endrer seg med tiden.

– Merk deg hvordan vi har drapert fasaden fra boligbyggene på

toppen av næringslokalene helt ned på gateplan. Det gjør at byggene ikke fremstår som todelt, med næring i bunn

og boliger på toppen.

– Hvordan vil flisen endre seg med årene, tror du?

– Akkurat flisen vil nok være som i dag, men legg merke til at den endrer seg mye gjennom dagen, fra morgen til kveld.

Grønnfargen endrer seg ganske riktig, og antar en kjøligere kulør etterhvert som det varme morgenlyset fortrenges av det hardere lyset midt på dagen. Og går du riktig tett innpå, trer en annen detalj frem. Det skimrer gyllent i små fragmenter i flisen, som om noen hadde strødd gullstøv i glasuren. På skyggesiden fremstår de derimot som mørke flekker. Uregelmessighetene gjør hver flis unik.

– Dette laget i overflaten gir flisen en ekstra dimensjon, mener Hald.

Både fargen og teksturen er Griffs eget design, riktignok i tett samarbeid med Modenas spanske samarbeidspartner.

Hald beskriver det som en månedslang ping-pong-prosess: Han mottok en rekke prøvefliser fra produsenten, skannet disse og la dem inn i tegneprogrammet for videre utforskning. Til slutt fant han frem til utsnitt av flisene der fargenyansen stemte og mengden fragmenter i flisen var riktig. Gigantordren var klar.

Flisen som kler bygget er den eneste i sitt slag. Men kanskje ikke så lenge. Også flisprodusenten likte produktet og har nå tatt flisen inn i sitt sortiment som hyllevare. Byhaven ligger på Kråkerøy-siden av Glomma, og er i ferd med å koble seg på byen på den andre siden av Gangbroa.

Hald tror området vil bli en integrert del av bybildet, også i fremtiden.

– Merk deg hvordan vi har drapert fasaden fra boligbyggene på toppen av næringslokalene helt ned på gateplan. Det gjør at byggene ikke fremstår som todelt, med næring i bunn og boliger på toppen.

Hald mener at dette grepet nettopp bidrar til god bystruktur.

– Når du beveger deg rundt i byrommet vil du oppleve nye uttrykk, og ikke en uniform fasade som løper hundre meter den ene veien og femti den andre. I tillegg har du smugene mellom de ulike byggene som bidrar til å skape mangfold, akkurat som i en gammel by, hevder arkitekten.

– Hvor mener du grensen går mellom ubehagelig kaos og interessant mangfold?

– Variasjon er viktig, men det bør helst være et internt slektskapsforhold mellom materialene. Derfor har vi ofte tatt noen materialer med oss fra en bygningsgruppe til den neste. Slik dukker de samme materialene opp igjen også andre steder i nærheten.

Kennet Hald smiler litt lurt. Det skal vise seg at Jadegården likevel ikke er det eneste grønnskimrende stedet i nabolaget.

– Vi har brukt akkurat den samme flisen som et sekundærmateriale i en trefasade litt lenger nede i gaten.

MYE Å OPPDAGE. Flisen antar ulike fargenyanser avhengig av lysinnfallet. Fra enkelte vinkler vil fragmentene i flisen anta en skimrende kvalitet.

HALVOFFENTLIG BOMILJØ. Det sørvestre hjørnet av Jadegården vender mot hager, bed og gangstier som ligger på plan 3. Kjøpesenter og næringslokaler ligger på de to planene nedenfor.

OPPDELT FORM. Bygget er delt opp i flere volumer, noe som gjør det mindre massivt. Grepet gir også leilighetene lys fra flere kanter.

SPETTEDE DETALJER. På kloss hold trer de uregelmessige flekkene i flisene frem. Dette gir flisene et følbart relieff og tilfører ekstra dybde til materialet.

LUFT FREMFOR FUG.

Flisene er festet til standardprofiler som sørger for utlufting både mellom og bak hver enkelt flis.

BYHAVEARKITEKTEN. Kennet Hald flyttet fra Danmark i 2008. Han har siden da jobbet som arkitekt i det lokale kontoret Griff arkitektur, som står bak flere bygg i Fredrikstad, deriblant Litteraturhuset.

Byhaven er det nyeste prosjektet.

1 FLISKLEDD PÅ HJØRNET. Jadegården utgjør bygget i det nordøstre hjørnet av det nye kvartalet Byhaven i Fredrikstad. De øvrige byggene er hovedsakelig kledd i ulike teglsorter.

GODE NYHETER TIL ALLE SOM JOBBER MED GULV!

MAPEI lanserer bredt sortiment av produkter innen gulvavretting

Avrettingsmasser er avgjørende for et perfekt gulv – enten det er i boliger, næringsbygg eller industrilokaler har vi avrettingsmassen som dekker behovet. Med Mapeis RECLIMATE-teknologi – som blant annet bruker sement med lavt klinkerinnhold – tar vi dette et steg videre og kombinerer innovasjon, dokumentert kvalitet og bærekraft.

LIMING AV KERAMISKE FLISER

LAST NED FAGLIG VEILEDER “LIMING AV KERAMISKE FLISER PÅ FASADER” HER

KERAMIKKENS TILBAKEKOMST

TEKST: JORUNN THARALDSEN / FOTO: KLAS SJÖBERG

HELHET. Vindusbrett og beslag er lakkert i samme farge som fasaden og skaper en helhetlig detaljering.

UNIKE VALØRER. Spesielt utviklet for prosjektet. Den grønne gjenspeiler et ønske om et grønt byliv. Den røde referer til nærliggende teglebebyggelse.

TO BOLIGBYGG I NACKA STRAND BRINGER

KERAMIKK TILBAKE, MED GLANS, FARGE OG

TEKSTUR SOM LØFTER BÅDE ARKITEKTUREN OG

LANDSKAPET RUNDT.

Langs innløpet til Stockholm, i grensesonen mellom by, berg og hav, har to boligbygg fått plass, med keramiske fasader som speiler både naturen og den urbane strukturen rundt. K1-prosjektet i Nacka strand, tegnet av Dinell Johansson for Tobin Properties, vekker oppmerksomhet med sine glaserte keramiske overflater i rødt og grønt, og gjeninnfører et materiale som lenge har vært fraværende i boligarkitekturen. Ansvarlig arkitekt er Kalle Dinell, men prosjektarkitekten Robin Engell har også vært med helt fra starten av.

Keramikk som fasademateriale har en stolt, men lite brukt tradisjon i Sverige. Nå er det hentet frem igjen, ikke som nostalgi, men som et bevisst grep for å tilføre bygningene identitet, robusthet og visuell dybde.

– Glasert keramikk kan fremstå som et uvanlig valg, men det har en lang historie. På 50- og 60-tallet ble det bygget mange vakre hus med keramiske fasader i Sverige. Det føles fint å få vekke den tradisjonen til live igjen, sier arkitektene.

De to bygningene, én rød og én grønn, ligger i skrånende terreng og strekker seg oppover bergsiden i et dramatisk grep. Fasadeplatene er montert i ulike retninger og dimensjoner, noe som bryter ned skalaen og gir overflaten et tekstilt preg. Samspillet med detaljer som fargematchede takrenner og beslag forsterker helheten.

– Effekten av fasaden forsterkes av at vindusbrett og øvrige beslag er lakkert i samme kulør som keramikken, forteller prosjektarkitekt Robin Engell

Fargene er utviklet spesielt for prosjektet, og basert på StoCera-serien. Den grønne bygningen gjenspeiler ønsket om et grønt, aktivt byliv, mens den røde refererer til nærliggende teglbebyggelse. Ifølge arkitektene har målet vært å trekke naturen inn i prosjektet, ikke bare i utsikt, men i selve materialopplevelsen.

– Ambisjonen har vært å ta naturen, som befinner seg rett utenfor husene, inn i boligene. Det preger både materialvalg og utsikt. Fra gårdsrommet oppleves landskapet tett på, en skjermet oase mellom bebyggelsen og berget, tilføyer Kalle Dinell.

Materialvalget gir ikke bare særpreg, men også lang levetid og høy værbestandighet, kvaliteter som ofte går tapt i dagens standardiserte løsninger.

– Vi valgte keramikk for dets lysreflekterende egenskaper. Det gir byggene et levende uttrykk som endrer seg med vær, lys og årstid, sier prosjektarkitekt Robin Engnell.

K1 er ikke bare en boligstruktur, men et tydelig arkitektonisk innlegg i samtalen om hvordan vi bygger for fremtiden. Med materialer som varer, og med et uttrykk som våger å være både stedstilpasset og personlig.

LYSREFLEKTERENDE EGENSKAPER Gir

byggene liv og refleksjon gjennom dagen.

K1 Nacka Strand, Stockholm Arkitektur: DinellJohansson, Robin Engnell og Nils Hildebrand

SAMSPILLET. Fasadeplatene er montert i ulike retninger og dimensjoner, noe som bryter ned skalaen og gir overflaten et tekstilt preg. Samspillet med detaljer som fargematchede takrenner og beslag forsterker helheten. Fra gårdsrommet oppleves berg og vegetasjon tett på, en skjermet oase mellom husene. Arkitektene bak prosjektet, Nils Hildebrand t.v og Robin Engnell t.h.

PRODUKTTRANSFORMASJON mot mer klimaansvarlige produkter

Alfix har siden 2020 jobbet aktivt med strategisk produkttransformasjon mot mer klimaansvarlige produkter. Lanseringen av ProFixPlus i 2022 markerte starten på bruken av CO2-redusert sement hos Alfix. Vedvarende og ambisiøst arbeid med ansvarlig transformasjon av både produkter og virksomheten som helhet er av stor strategisk betydning for oss i Alfix. Ved inngangen til 2025 var seks av Alfix’ kjerneprodukter transformert til mer ansvarlige varianter, og flere er på vei. Alfix fortsetter dessuten vår bærekraftsertifisering med Bureau Veritas for perioden 2025–2028 for å opprettholde og dokumentere momentum i vår ansvarlige omstilling.

HÅRFIN BEREGNING

TEGNET LOKALENE TIL ADAM OG EVAS NYESTE

SALONG, VAR FRISYRE DET SISTE HUN TENKTE PÅ.

TEKST: NIKLAS HART / FOTO: ANNE BRÅTVEIT

– Fokuset mitt har vært at lokalet skulle være et fint sted å være som kunde, og ikke bare et sted du går inn for en klipp. Det vil si at du har gode siktlinjer, fine materialer og en hyggelig atmosfære. Det innebar blant annet å sikre god kontakt med bylivet utenfor, sier Maria Hove Vestre. Frisørsalongen ligger midt på St. Hanshaugen, en av Oslos livligste bydeler. Det lå en salong her fra før, men den var mørk og introvert. Hove Vestre syntes man mistet forbindelsen med det som foregikk på gateplan rett utenfor.

– Lokalet er relativt smalt, så derfor var det viktig å få inn mest mulig lys, og bruke store speil som trekkes nær vinduet. Slik kan du følge med på dem som går og sykler forbi når du sitter der, sier hun.

Denne kommunikasjonen går begge veier. Salongen skal ikke bare forsyne seg av byen, den skal gi noe tilbake også.

– Jeg føler absolutt at vi har et ansvar for at prosjektet skal bli en oppgradering for dem som bor her i området også.

Men den nye salongen står ikke der og roper på oppmerksomhet. Fargene er klare, men nedtonede. Det går i en blek gulfarge på vegg, grå fliser som brystning og et spettet gulvbelegg der det rosa og grønne trer frem først når du står der inne.

nedre delen av veggen at slitasjen er størst. Uten fliser i denne sonen måtte man male over skomerker hele tiden. Nå holder det å gå over med en klut.

Selv om interiørarkitekten sto fritt til å dyrke frisørkjedens konsept, fantes det noe i bygningsmassen som også skulle fortjene å bli tatt hensyn til. Lokalet ligger i en klassisk Oslo-bygård, fra slutten av 1800-tallet. Det fantes fortsatt særpreg i veggene, og kanskje mest i himlingen.

– Vi ville gjerne ta vare på de kvalitetene som allerede finnes her, sier interiørdesigneren, og peker på den rikt ornamenterte stukkaturen og rosettene som en gang i tiden trolig har vært oppheng for lysekroner.

Ett element stikker seg imidlertid litt ut: den fliskledde, grønne disken. Fargen inngikk også i designkonseptet i søstersalongene på Grünerløkka og Grensen. Og her skulle den virkelig få skinne.

– Resepsjonen med de grønne, rustikke flisene er det første du ser når du kommer inn, og blir et slags statement. Mindre iøynefallende, men ikke desto mindre nyttige er de grålige flisene som er lagt halvveis opp på veggen. Forklaringen er todelt:

– Vi ville ikke at disse flisene gå hele veien opp til himlingen, da ville de tatt over. Dessuten er det på den

Samtidig kan virkeligheten synes nådeløs, med sine krav til ventilasjon, strømføringer og god akustikk. Ønsket om mest mulig autentisitet stod i konflikt til målet om et næringsvennlig lokale. Resultatet ble et subtilt kompromiss.

Fremfor å kle inn himlingen fullstendig, valgte hun å få de akustiske platene skåret til slik at både stukkatur og rosett ble eksponert. Taklampene, som er avgjørende for å at frisørene kan se hva de holder på med, ble lagt utenpå der igjen. Slik ble byggets historie inkludert i oppgraderingen samtidig som hensynet til gode arbeidsforhold ble ivaretatt.

Selv om salongen er en del av en nesten landsomfattende kjede, skal man ikke få den typiske “kjedeopplevelsen”, den du for eksempel kan få på en multinasjonal hamburgerrestaurant. Hvert sted skal ha sin egen identitet.

– Det fine med Adam og Eva er at hver salong har sin egen personlighet. Og det kommer nettopp av at de ligger i ulike typer lokaler og bymiljøer. Samtidig har vi også forsøkt å la interiøret utstråle både merkevaren og også litt av personligheten til Eirik (Thorsen) og de som jobber her.

INTERIØR OG KONSEPT: Maria Hove Vestre. Foto: Birgit Fauske.

ROBUST KLEDNING. Veggen der kundene sitter er halvveis fliskledd. Flisene er av typen Rice Bianco Struttura fra Modena, og har både dekorative og beskyttende funksjoner. Hovedfargen i lokalet er Emilia White fra Alcro.

EKSPONERT MOT BYEN. Salongen er blitt en integrert del av bybildet. Benken ved vinduet er lett og luftig og lar forbipasserende se inn samtidig som kundene kan se ut mot gategulvet.

ROMFORSTØRRENDE SIKTSTREKKERE. Speil er basisrekvisitt i enhver frisørsalong, men her bidrar de store flatene til å forstørre rommet, bringe inn lyset og gi utsikt til gaten utenfor.

SIGNATURFLISENE. Resepsjonen er kledd med japanske fliser av typen Koyohen Vintage Green. Samspillet mellom rustikk, mangefasettert grønn flis og lys fug gir disken et eksklusivt preg.

ADAM OG EVA PÅ ST. HANSHAUGEN

Frisørsalong på 92 kvm., åpnet i 2024. Ligger i Waldemar Thranes gate i bydel St. Hanshaugen.

Interiør og konsept ved interiørdesigner

Maria Hove Vestre i samarbeid med eier Eirik Thorsen.

Frisørkjeden ble etablert i 1973 og har i dag 28 salonger i Norge.

AVSKJERMET SONE. Området der håret vaskes foregår innerst i lokalet. Her er sitter man mindre eksponert. Skapfronter i eik og børstet stål kan sies å representere soliditet og holdbarhet. Innredningen er spesialdesignet for salongen og produsert av Egetpreg AS.

SIGNATURFLISENE. Resepsjonen er kledd med japanske fliser av typen Koyohen Vintage Green. Samspillet mellom rustikk, mangefasettert grønn flis og lys fug gir disken et eksklusivt preg.

Modena er en ledende leverandør av fasade, flis, naturstein, terrazzo og basseng. Vi tilbyr et unikt sortiment av høy kvalitet. Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og fokus på bærekraft leverer Modena solide og komplette løsninger til prosjektmarkedet.

Nye Skøyen stasjon

Nytt gulv med lyse og varme fliser. Trapper med varme. Tilrettelagte ledelinjer for svaksynte. Alt levert av Modena. Ta kontakt med vårt arkitektteam for mer om våre løsninger.

Moeding fasadeflis/Venice Villa Beige gulvflis

Referanseside på arkitekt.modena.no

Skøyen station, Oslo • PLUS Arkitektur • Bane Nor Foto: Mats Holst

TRAPP SOM SAMLINGSSTED:

Etasjene kobles sammen av en romlig trapp

– et sosialt midtpunkt. Sittebenker, plantefelt og lysskulptur gir rytme og liv til rommet.

TRANSFORMASJONEN AV

HØYSKOLEN KRISTIANIA I OSLO

Arkitekt: FAX Arkitekter AS

Entreprenør: Veidekke

Utførende: SH-Bygg AS

Leverandør: Quarella

Byggeår: 2024

KUNNSKAPSROM

MED TYNGDE OG

TRANSPARENS

TEKST: JORUNN THARALDSEN / FOTO: FAGFLIS

MATERIALENES KOREOGRAFI:

Teraszoen Harlem skaper kontinuitet i rommet.

SPESIALTILPASSET.

Hele trappen er bygget opp som et gigantisk puslespill av spesialtilpassede terrazzofliser, faset og skråskjært hos produsenten.

3200 KVADRATMETER ER TRANSFORMERT FOR HØYSKOLEN KRISTIANIA. RESULTATET ER ROM FOR LÆRING, BEVEGELSE OG MATERIALBEVISSTHET.

Midt mellom stein, glass og historiske gatefasader i Oslos indre sentrum har Høyskolen Kristiania fått nye rom for kunnskap. Med 3200 m² nyutformede arealer, inkludert fem auditorier og en studentpub, reetableres utdanningsbygget som et sted med både faglig tyngde og samtidens åpenhet.

FAX Arkitekter har stått for transformasjonen av underetasjen og første etasje i Kirkegata 24–26 og Prinsens gate 11. Det som tidligere var lukkede og lite inviterende rom, er nå åpnet for bevegelse, lys og utsyn. Arkitekturen griper både kropp og kontekst, et sted som tar imot både ideer og mennesker.

Prosjektet utmerker seg ikke med prangende virkemidler, men med bevisste overflater, robuste materialvalg og gode proporsjoner. Her er det lagt til rette for ro og refleksjon, både individuelt og i fellesskap. Arkitekturen forsøker ikke å overdøve, men å sette scenen.

Samtidig har bygget fått et digitalt proptech-lag i samarbeid med BLDNG.ai, som tilpasser ventilasjon, temperatur og belysning etter faktisk bruk. Det er en smart løsning, men også en invitasjon til å tenke: Hva kjennetegner egentlig et godt læringsmiljø? Hvordan bygger vi for tenkning?

EN TRAPP SOM ROMLIG

OG MATERIELL MANIFESTASJON

Et av prosjektets tydeligste uttrykk finner vi i trappen som leder ned fra resepsjonen til underetasjen. Dette er langt mer enn en vertikal forbindelse, trappen er utformet som en sosial sone med sitteplasser, puter, grønne planter og en skulpturell lyskilde som naturlig midtpunkt.

Design og flislegging ble en øvelse i ekstrem detaljpresisjon. Hele trappen er bygget opp som et gigantisk puslespill av spesialtilpassede terrazzofliser, faset og skråskjært hos produsenten. SH-Bygg AS sto for design og måltaking av hvert enkelt inn- og opptrinn, med et nøye kalkulert fugemønster som sikrer et helhetlig uttrykk.

Materialet som binder det hele sammen, er Quarella Harlem, en terrazzo bestående av fragmenter fra flere marmortyper, bundet med epoxy og polert til en diskret glans. Her finner vi blant annet en slitesterk Marmo Lasa fra Alto Adige, den dype Nero Ebano, Italias eneste svarte marmor, og den ikoniske Carrara-marmoren. Til sammen gir de Harlem sitt levende og eksklusive uttrykk.

SKULPTURELT OG PRAKTISK:

Trappens trinn, nivåforskyvninger og plantekasser gir landskapsmessige kvaliteter – med et bevisst spill mellom det robuste og det fine. De rustfargede skinnputene gir varme kontraster og komfort.

PRESISJON I DETALJENE:

Grensesnittene mellom materialer er stramme og gjennomarbeidet. Gjennomført utførelse hever helheten.

NYE LAG AV OSLO SENTRUM:

Transformasjonen av Høyskolen Kristiania viser hvordan bevaring og nyskaping kan forenes i robuste materialvalg og tidløse rom.

MUTINA OSSO & BOTTONE

by Ronan Bouroullec

En unik balanse mellom design og funksjonalitet, der fugen fremhever formen. Osso & Bottone består av uglaserte keramiske fliser med solide tekniske egenskaper, tilgjengelig i fem ulike farger.

FLUNKENDE

FOTO: LARS PETTER PETTERSEN

FLUNKENDE BRUKT

FOTOHUSET DEICH

Deichmans hovedbibliotek på Hammersborg stengte i 2019 og åpner i 2028 som Fotohuset Deich. Prosjektet omfatter 14 000 kvm. og eies av Møller Eiendom.Interiørarkitekt Kristine Aassved Storeide jobber med ombruk i forbindelse med etableringen.

15 KATEGORIER OG ET MELLOMLAGER PÅ ØKERN

FORTELLER OSS HVOR BRANSJEN ER PÅ VEI.

TEKST: NIKLAS HART / FOTO: JORUNN THARALDSEN

Stolen knirker litt i det Kristine Aassved Storeide prøver komforten. Men den står støtt. De gamle stolene som ble tegnet til sjefskontoret i Deichmanske bibliotek i Oslo har fortsatt mange gode år foran seg. Når det nyklassisistiske bygget fra 1933 skal åpne som Fotohuset Deich i 2028, skal møblene fortsette sitt liv der. Det er de ikke alene om.

Vi befinner oss i et lagerhus i Drammen, der store mengder møbler, hyller og bygningsmaterialer blir satt i stand og lagret i påvente av å bli brukt om igjen i bygget de er hentet fra.

Den som benyttet seg av biblioteket før det stengte vil trolig huske at interiøret er som et tempel, og at å rive noe her inne vil vært helligbrøde. Rommene skulle behandles som om de var fredet.

– Alt av løst inventar som skulle bevares var allerede kartlagt, så da vi skulle finne ut av hvor mye som kunne ombrukes, konsentrerte vi oss om bygningselementer på loft og i kjeller, steder som ikke var publikumsarealer, forteller Aassved Storeide, som har jobbet med prosjektet helt fra starten.

For å få fullstendig oversikt, var hun med på å utarbeide en “ombrukskartleggingsrapport”, som dagens forskrifter krever. Her ble det identifisert femten ulike kategorier av

ting og materialer som fantes i stort nok volum, som var i god nok stand og som det var forsvarlig å ombruke. De endte opp med å prioritere materialer de fant mengder av: skifer, furuhyller og tolv tusen løpemeter stålhyller.

– DET MÅ LØNNE SEG

Stolene har for lengst fått en patina det er lett å verdsette, og som bare høy alder og jevnlig bruk kan gi. Men alt var ikke like attraktivt.

– Mye var også lite glamorøst, som badene fra 2010-tallet, ramper med glassrekkverk og så videre. Men man skal ikke drive med ombruk for enhver pris, for det kan i verste fall kreve mer ressurser i andre enden.

Man må alltid ha med seg at det skal være økonomi i det også, sier hun.

Aassveid Storeide tenker tilbake på da hun var fersk interiørarkitekt. På den tiden var forandring synonymt med fornying. I dag innebærer ikke forandring nødvendigvis å kjøpe nytt.

– Det har skjedd en holdningsendring i bransjen de siste tjue årene. Alle som er involvert i prosjektene nå spør “hva kan vi beholde?” fremfor “hvor mye kan vi rive ut?”.

Og holdningene gjelder ikke bare for historiske bygg, men også mer unnselige bygninger. Da hun jobbet i

PILOTPROSJEKT. 50-tallsbygget i Kristian Augusts gate 13 stod i fare for å ble revet, men ble transformert med stor grad av gjenbruksmaterialer.

Scenario, var hun selv med på å bevare og gjenbruke bygningselementer i det rivningstruede 50-tallsbygget i Kristian Augusts gate 13. Der høstet hun erfaringer hun fortsatt bygger på.

– Det er lett å tenke at bærekraft bare handler om klima og miljø. Men sosial og økonomisk bærekraft er minst like viktig. Uten også disse to lykkes man ikke med bærekraftambisjonene.

Når Aassved Storeide snakker om hva hun brenner for, havner hun raskt i foredragsmodus. Det er som om hun har kulepunktene på netthinnen. Når hun ikke jobber direkte med prosjekter, reiser hun rundt i Norge og forteller bransjen om sine erfaringer slik at ombruksevangeliet når ut til flest mulig.

Hun engasjerer seg også i et fagnettverk av fremoverlente interiørarkitekter som kaller seg Nr. 17, oppkalt etter bærekraftsmål nummer 17, som sier at man må samarbeide for å nå målene 1-16. I praksis innebærer dette at konkurrenter møtes for å dele tips og erfaringer til hvordan bransjen kan bli mer bærekraftig, selv om de altså konkurrerer om de samme kundene.

– Med interessen for ombruk har det også vokst frem en delingskultur i bransjen vår, og det synes jeg er veldig

positivt.

Et tilbakevendende mantra for denne delen av bransjen kan lyde slik:

– Det beste er å bare bruke det man har, og finne ut hva man faktisk ikke trenger å hive ut.

Det som en gang lød som svermeri er i ferd med å bli mainstream. Men visjonene må stadig balanseres av realisme.

– Vi må fri oss fra den idealistiske forestillingen om at tingene nødvendigvis skal tilbake akkurat der de ble hentet ut, det er utopisk om man skal drive med dette i stor skala. Og vi må jo tenke at hele verden skal være med på dette.

MELLOMLAGRING ER HOVEDLØSNING

Skal flere prosjekter baseres på ombruk og gjenbruk, må det være lettere å finne, kjøpe og mellomlagre materialene enn det er i dag, påpeker Aassved Storeide. Da hun arbeidet med KA13, kunne de hente materialer fra andre såkalte donorbygg som eiendomsutvikleren Entra disponerte.

Men uten donorbygg å forsyne seg av, vil et ombruksstyrt prosjekt drives av å søke på ulike nettbaserte bruktmarkeder, som en hvilken som helst privatperson. Prosessen er tidkrevende og dyr. Det truer hele prosjektet.

FLISMIKS. Når man bruker overskuddsflis må man bruke det man får tak i. Det kan gi rom for kreative uttrykk.

ÅPENBART OMBRUKBART. Kristine Aassved Storeide har ikke brukt tid på å vurdere om stolene fra sjefsbibliotekarens kontor var brukbare. Byantikvaren hadde allerede nedsatt forbud om at stolene kunne fjernes. De gamle kartotekene må få nye oppgaver når de kommer tilbake til det som skal bli et hus for fotografi.

Siden den gang har det dukket opp et fysisk mellomlager på Økern i Oslo, Ombygg, der man kan leie areal til mellomlagring av brukte bygningsmaterialer. Her kan man dessuten finne smått og stort av brukte materialer og overskuddsmateriell.

Slike ordninger gjør at det stadig blir færre hindre for den som vil satse på ombruk og gjenbruk, mener interiørarkitekten. Samtidig er det flere hindre igjen. Byråkratiet er ett av dem.

– Det kan for eksempel være vanskelig å gjenbruke tegl ettersom materialet ikke kommer med dokumentasjon om tilstanden og om hvordan den fungerer. For å få tillatelse til å bruke slike materialer i et bygg, må du derfor søke om dispensasjon, påpeker hun.

FLISBRUK MÅ PLANLEGGES

Et annet hinder kan ligge i selve materialet. Fliser representerer fortsatt en nøtt.

– Keramisk flis er et krevende material å bruke om igjen, for når du limer den på veggen, vil du jo at den sitte der og ikke ramle ned.

Når flisen først sitter, her den låst til stedet. Imidlertid

KRISTINE AASSVED STOREIDE

Interiørarkitekt og ombrukskonsulent.

Driver Studio Spire, som hun etablerte i 2025.

Har tidligere vært ansatt hos Sweco Architects, Scenario og Metropolis.

arbeider bransjen med en type lim som vil muliggjøre slik ombruk på sikt. Inntil videre er bruk av overskuddsflis et sikrere kort. I KA13 ble eksempelvis flere paller med tilfeldig resteflis i ulike formater, farger, mønstre og størrelser satt sammen til en komposisjon og brukt på baderommene.

– Noen syntes det ble fint, andre ikke, innrømmer Aassved Storeide.

Hun regner det likefullt som bærekraftig dersom man planlegger for at en ny, keramisk flis skal være i bruk i hundre år.

– Og da mener jeg hundre år. Men det krever at vi jobber enda mer i harmoni med bygget slik at flisen hører hjemme der og at ingen leietakere skal kjenne på ønsket om å bytte den ut.

Men hvordan skal man kunne vite hvilken type flis som passer til hvilket type bygg?

– Det er jo det vi har interiørarkitekter til.

FLISEN BESTEMMER. Når man baserer seg på restematerialer, må man akseptere den fargen og det formatet som er tilgjengelig. Her fra lobbyen til Spaces’ lokaler i Kristian Augusts gate 13.

BYGG VÅTROM MED

LAVT KLIMAAVTRYKK

BRUK MAPEI ZERO-PRODUKTER

Produktene leverer høy teknisk ytelse, er sikre i bruk, har lang levetid og kommer med produktspesifikke EPDer. Samtidig er alle tilknyttede CO₂-utslipp fullt kompensert* gjennom skogplantingsprosjekter og tiltak for bevaring av biologisk mangfold i utviklingsland. Bygg med kvalitet uten å gå på bekostning av klimaet.

*Dette blir målt igjennom hele livssyklusen ved bruk av livssyklus-metodikk (LCA) og dokumenteres i våre verifiserte miljøvaredeklarasjoner (EPD). For produktene i ZERO-linjen blir CO2-utslippet i tillegg kompensert gjennom kjøp av sertifiserte klimakvoter til støtte for prosjekter innen fornybar energi og skogvern i utviklingsland. Prosjektene vi velger må ha en betydelig og bærekraftig innvirkning på deres utvikling som går langt utover reduksjonen av CO2-utslippet, og må være i samsvar med mange av FNs bærekraftsmål for utvikling sett fra både et sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv.

Finn ut mer på mapei.no

NÅR FLIS HOLDER

- I MER ENN 50 ÅR

ORIGINAL STUPESTOL. Beholdt som den er – fortsatt i god stand etter over femti års bruk. Ikke alt gammelt trenger å skiftes ut.

RENNESLUK AV DEN GODE GAMLE

SORTEN. Originalen er solid og funksjonell. Nå beholdt og modernisert med nye materialer der det trengs.

BASSENGET I KIRKEBYGDA, BYGD I 1967. Etter over femti år uten feil, måtte det rehabiliteres – ikke på grunn av alder, men på grunn av én feil. Nå bringes det tilbake med respekt og nøyaktighet.

TÅLMODIG ARBEID OG RESPEKT FOR HISTORIEN. Når du skjønner hvordan det var bygget, vet du også hvordan du skal reparere det sier Sindre Dehli Evensen fra Mapei.

BYGGET I 1967, FLISLAGT MED NØYAKTIGHET

OG GODT HÅNDVERK, OG UTEN FEIL I OVER FEMTI ÅR. FØR ÉN MENNESKELIG SVIKT

UNDER VEDLIKEHOLD FØRTE TIL SKADE OG STENGNING. NÅ REHABILITERES BASSENGET I

ENEBAKK MED ETT TYDELIG MÅL: Å BEVARE DET OPPRINNELIGE.

TEKST OG FOTO: JORUNN THARALDSEN

I over femti år lå Kirkebygda svømmebasseng som et stille bevis på hva godt håndverk og riktige materialvalg kan bety. Bygget i 1967 og flislagt etter datidens metoder, har bassenget vært i kontinuerlig bruk, uten lekkasjer, uten strukturelle problemer.

Så, under en rutinemessig tømming og fylling i 2024, gikk det galt. En menneskelig feil i prosedyren skapte trykkforskjeller som førte til at fliser løsnet og bunnen fikk store skader. Bassenget ble stengt, og en rehabilitering var uunngåelig.

Men skadene kom ikke som følge av alder. De kom ikke fordi materialene hadde sviktet.

– Det er nesten rørende å se hvor godt dette bassenget er bygget, sier Sindre Dehli Evensen fra Mapei.

– Flisene har holdt i over femti år. Det som skjedde nå skyldes ikke svakhet i konstruksjonen, men feil i håndtering. Det sier alt om hvor robust dette materialet er, når det blir behandlet riktig.

Målet med rehabiliteringen har hele tiden vært å bevare det opprinnelige uttrykket. Ingen modernisering, ingen kosmetiske grep. Kun det nødvendigste utbedres, alt annet

skal leve videre.

– Vi fører det tilbake til slik det var, sier Dehli Evensen. – Vi bruker riktige produkter og bevarer mest mulig. Det handler om respekt for det som ble gjort før oss.

Flisleggerne har gått grundig til verks, og arbeidet preges av forståelse for materialets natur og historikken bak. – Du kan ikke bare gå inn og legge nytt, sier en av flisleggerne. – Du må skjønne hvordan det var bygget, og du må jobbe presist. Det finnes ikke snarveier her.

Dehli Evensen utdyper:

– Dette prosjektet er bygd opp på samme måte som det ble gjort en gang i tiden, med bare noen små endringer. Vi har benyttet gode gamle produkter med fokus på kvalitet. Her har vi anlagt nytt fall med en limt påstøp i hele bassenget, uendelig med kapillærplugger (epoxy-tetting rundt gjennomføringer), unngått flislim med «light»-teknologi og sett på gode resepter med det vi kan kalle sand og sement.

– Fugemasse er utført i epoxyfug med over 40 tilgjengelige farger og matchende silikon. Dette er valgt med tanke på vedlikehold, motstandsdyktighet og fargestabilitet.

– Det har vært spesielt givende å jobbe med en kom-

mune som er så tydelig på å ikke gå på kompromiss med kvalitet. Samarbeidet med Mur & Tak Proff og flisleggerne har gått lekende lett fra A til Å.

KUNNSKAP OG TRYGGHET

Sindre Dehli Evensen peker også på viktigheten av erfaring og helhetlig forståelse:

– For å lykkes med basseng, må du sette deg godt inn i kravene til materialene. Du må kunne litt om vannkvaliteter, produktsammensetninger og samhørighet mellom komponenter. Når du kan det, handler resten om systematikk, og å møte byggherren på en forståelig måte.

– I Mapei bruker vi tid på å diskutere og teste løsningene internt før noe foreslås eksternt. Det gir trygghet og tillit i prosjektene. At Mapei er en kjent aktør med tusenvis av referansebassenger, gjør at mange prosjekterende også føler seg tryggere i valgene.

– Jeg vil også sende kommunen tappe- og fyllerutiner som vi har utarbeidet. De har vist stor vilje til å lære, og det gir håp for flere slike prosjekter fremover.

Det som gjør historien ekstra relevant i dag, er kontrasten til mange moderne løsninger. Der stålbasseng dominerer som hurtige og rimelige løsninger, viser Enebakk at flis ikke bare er et estetisk valg, men et teknisk holdbart og fleksibelt alternativ. Flis lar seg reparere. Du kan jobbe lokalt, uten å rive alt.

Kirkebygda svømmebasseng åpner igjen i løpet av året. Ikke som noe nytt, men som det samme, bare helbredet. Et vitnesbyrd om at det finnes materialer og metoder som varer. Og at når vi tar vare på dem, kan de ta vare på oss, i flere generasjoner.

PRESISJON I HVER DETALJ.

Alt som fungerer godt, er bevart. Modernisering skjer kun der det er nødvendig – med holdbarhet og materialforståelse som styrende prinsipp. Etter grundig rehabilitering er det snart klart – for både vann og mennesker.

100 PROSJEKTER KAN IKKE TA FEIL

– Keramiske løsninger som varer

Bokemoa skole

Båtsfjord

Bardubadet

Hardangerbadet

Sjåkhallen Hallingskarvet Skole

Basseng Nesøya

Opplæringsbasseng Salangen Kulturhus Villa hotell Vågå

The Well

Basseng Lillesand

Privatbasseng Montebello

Stovnerbadet

Hovden badeland

Basseng Tønsberg

Privatbasseng Halden

Basseng Nøtterøy Lustrabadet Suldal bad

Polarbadet

Privatbasseng Nordstrand

DANMARK

Hjortebro Haderslev

Dragør svømmehal

Rødby svømmehal

læsø kurbad 2019

Farsø svømmehal

Hasle svømmehal

Ringe svømmehal

Faxe svømmehal lille renovering

Ganløse friluftbad

Gønderbro rønne

Snedsted svømmehal

Roskildebadet

Egmont højskole

Glostrup svømmehal

Hellerup rymarken

Islevbadet

Rødovre Nørrevangen

Vagtelvænget Glostrup

Spa Carlsbergbyen

Henne strand

Billund bad

Hedensted svømmehal

Hovedgård svømmehal

Lalandia Søndervig

Kalundborg svømmehal

Holstebro Svømmehal

Ringkøbing Svømmehal

Aars Svømmehal

Brøndby svømmehal

Taastrup Svømmehal

Skallerup Klit

Esbjerg svømmecenter

Alsik Hotel

Tysvær terapibasseng

Privatbasseng Moss

Radisson Oslo

SVERIGE

Lunnevibadet

Marriot Hotell

Pingvinen Arena

Radisson hotell

Riverton Hotell

Scandic Europa

Bjurholms badhus

Lugnets badhus

Hagfors badhus

Tinnerbäcksbadet

ST1 Raff

Timrå badhus

Väggabadet

Scandic Opalen

Asklanda handikappbad

Harjagersbadet

Åbybadet

Alideberg

Bålsta simhall

Oceaniabadet Liseberg

Lidingö simhall

Malungs badhus

Rimnersbadet

Vallmobadet

Scandic Syd

Jacy’z hotell

Hotell Draken

Midnattssolsbadet

Snurrom

Avalon hotel

Scandic Lugnet

Ästad vingård

Korsavadsbadet

Mullsjö simhall

Kineum

Trelleborgs badhus

Kiruna badhus

Angered Bad

Mapei har i en årrekke levert komplette løsninger til svømmebasseng, badeanlegg og spa-anlegg i hele Norden. Bygg ditt neste basseng- og spa-prosjekt med våre løsninger til underlag, vanntetting, flislegging og vedlikehold. Vårt tekniske team har lang erfaring og stor kompetanse – og står klar til å hjelpe deg i ditt neste prosjekt.

Finn ut mer på mapei.no

TØYENBADET

ET NYTT KAPITTEL

I OSLOS BADEHISTORIE

STERK STEDSIDENTITET. Fargepaletten er inspirert av nærområdet – med varme rødtoner hentet fra Tøyen torg og idrettsparken . Pavigres Feri & Masi Gravity Air i format 10 × 10 cm, i to farger. Flisene videreføres inn i badstuer, garderober og dusjområder, og kompletteres der av fargesterke, ensfargede veggfliser fra Vitra i 10 × 30 cm-format.

I JANUAR 2025 ÅPNET DET NYE TØYENBADET I

OSLO, ET MODERNE BADEANLEGG BYGGET AV

OSLO KOMMUNE VED OSLOBYGG KF. TØYENBADET

ER OSLOS STØRSTE BADEANLEGG OG ET SENTRALT TILBUD FOR

BYENS INNBYGGERE.

TEKST: JORUNN THARALDSEN / FOTO: ASPLAN VIAK OG TOVE LAULUTEN

Prosjektet er tegnet av Asplan Viak AS på oppdrag fra Oslo kommune. Oslobygg har gjennomført prosjektet med sju delentrepriser; AF Gruppen som byggentreprenør og Murmester Rolf Holm AS som underentreprenør Det arkitektoniske grepet kombinerer en tung betongbase med en lett trestruktur, der store boksdragere i limtre og massivtre danner et spektakulært tak. Konstruksjonen skjuler omfattende tekniske installasjoner, og gir samtidig et åpent og rolig uttrykk i interiøret. Det er denne dobbeltheten som gjør Tøyenbadet til noe mer enn et bassengkompleks. Det er en konstruksjon som skjuler sin kompleksitet, og som i stedet tilbyr noe enkelt: vann, rom og stillhet.

– Dette er egentlig å bygge gode opplevelser i et industrianlegg, sier arkitekt Halvard Heskestad Waage i filmen om prosjektet.

Prosjektet er gjennomført med høy grad av presisjon. Flisarbeidet er utført med vekt på nøyaktighet og helhet.

Resultatet er et badeanlegg der materialet får tale, og der detaljene løfter opplevelsen, i det stille.

MATERIALVALG OG INTERIØR

Hele det innendørs bassengområdet er flislagt i format 10 × 10 cm, i to farger. Flisene videreføres inn i badstuer, garderober og dusjområder, og kompletteres der av fargesterke, ensfargede veggfliser i 10 × 30 cm-format. Fargepaletten er inspirert av nærområdet, med varme rødtoner hentet fra Tøyen torg og idrettsparken, noe som gir prosjektet en sterk stedsidentitet.

BÆREKRAFTIGE GREP

Tøyenbadet er bygget med høye miljøambisjoner. Anlegget er konstruert som et passivhus, med 52 energibrønner som primær energikilde og solenergi som sekundær energikilde.

På dager hvor anlegget ikke klarer å levere tilstrekkelig energi til seg selv, vil det bli benyttet fjernvarme som sekundær energikilde.

Et 270 meter langt regnbed følger bygget og fungerer som et klimatilpasningstiltak. Det reduserer overflateavrenning og bidrar til biologisk mangfold med insektvennlige, lokale plantearter.

ANDRE MILJØTILTAK

Følgende krav ble lagt til grunn av Oslo kommune i prosjektets tidlige fase, og har satt premissene for det som nå står ferdig:

• Fossilfri byggeplass: elektriske maskiner og biodiesel

• Gjenbruk av fyllmasser til anleggsvei og terrengbearbeiding

• Avfallsortering for betong, armering og overskuddsmaterialer

• Takvegetasjon for overvannshåndtering og som bidrag til biologisk mangfold

• Gjenbruk av renset regnvann som bassengvann

• Betongarbeidene utført med lavkarbonbetong klasse A

• Utstrakt bruk av treverk

FOTO: © Tove Lauluten / Oslobygg KF

ANDRE MILJØTILTAK. Gjenbruk av renset regnvann som bassengvann, Alle betongarbeidene er utført med lavkarbonbetong klasse A, Utstrakt bruk av treverk.

BÆREKRAFTIGE GREP. Tøyenbadet er bygget med høye miljøambisjoner, blant annet å bidra til biologisk mangfold.

TILBUD OG FUNKSJONER

Tøyenbadet er utviklet for å dekke behovene til både idrett, skole, helse, mosjon og lek. Anlegget rommer:

• 50 meters konkurransebasseng

• Stupebassenger

• Opplæringsbasseng

• Familiebasseng med mulighet til å svømme ut i et lite utendørs helårsbasseng

• Multibasseng

• Vannsklier og badstuer (tørr og damp)

• Kaféer både inne og på tørr sone

I tillegg til innendørs- og utendørs badeanlegg, rommer Tøyenbadet en fullverdig flerbrukshall, tilrettelagt for innendørs ballidrett. Flerbrukshallen har en spilleflate tilsvarende en håndballbane.��

Se atmosfæren og arkitektens uttalelser i prosjektfilmen:

FOTO: ASPLAN VIAK

BRUKEROPPLEVELSE I FOKUS.

– Dette er egentlig å bygge gode opplevelser i et industrianlegg, sier arkitekt Halvard Heskestad Waage.

Alt-i-ett fugemasse og lim

Verktøykasse på patron!

Casco® MultiTech

• Fuger og limer under alle forhold

• Bevegelseskapasitet ±20 %

• Finnes i 7 farger

• Overmalbar

• Kjemikalieresistent og værbestandig

• Sertifisert for BREEAM-NOR prosjekter

Elastisk Mange underlag Inne & ute

FOTO: KIRSTI REINSBERG MØRCH / ASPLAN VIAK

UMBRA, OKER OG TERRAKOTTA SKAPER EN LUNERE OPPELVE MOT HUDEN PÅ MANGLERUD BAD

Arkitekten bak Tøyenbadet, Halvard Heskestad Waage, viser også til et annet nylig fullført prosjekt med tilsvarende materialambisjoner: Manglerud bad og aktivitetshus, ferdigstilt i 2022. Også her står flisvalgene sentralt, men med et uttrykk sjelden sett i norske badeanlegg.

– Vi ønsket å gi rommene en lunere opplevelse mot huden, og valgte en jordnær palett med umbra, oker og terrakotta. Sammen med himlinger i varm spilekledning gir det både et visuelt og akustisk behagelig rom, forklarer Waage.

Den varme grunntonen er ført videre gjennom hele bygget, med bevisst bruk av naturmaterialer og tydelig fargebruk som gjør det enklere å orientere seg. Hver etasje har sin hovedfarge, og de ulike sonene i badeetasjen er differensiert med egne nyanser.

PROSJEKTFAKTA:

Arkitekt: Asplan Viak AS

Interiørarkitekt: Asplan Viak AS

Landskapsarkitekt: Asplan Viak AS

Oppdragsgiver: Oslobygg KF

Bruttoareal: 6 270 m²

Kostnad: 725 000 000 NOK eks. mva

Ferdigstilt: 2022

Medarbeidere:

Arkitektur: Odd Øverdahl, Halvard Heskestad Waage (MNAL), Lars Oskar Ylvisåker (MNAL), Lina Gundström, Audun Ingvoldstad, Rozbeh Sadeghi

Interiørarkitektur: Camilla Dahl (MNIL), Anita Heggebakk Nakken (MNIL)

Landskap: Gry Ellen Ringstad (MNLA), Mona Ranvik (MNLA)

Konsulenter:

Asplan Viak AS: ARK, IARK, LARK, RIB, RIBr, RIAKU, RIVA

Moe: RIE

Prefab: Contiga

Belysning: Halvor Næss

Garderobeløsninger: ENWA

BEVISST FARGEBRUK. Umbra, oker og terrakotta gir rommene en lunere opplevelse mot huden.

LUN ROSA. Garderoben er fargesatt i lyse nyanser.

VENNLIGST BERØR.

Materialprøvene er der for å bli tatt på og vurdert nøye opp mot hverandre.

ASMERVIK GI BRANSJEN NOE Å TA OG FØLE PÅ.

TEKST: NIKLAS HART / FOTO: SOFIE BROVOLD

MATERIALENES SCENE

ARKITEKT MARI ASMERVIK.

Foto: Jorunn Tharaldsen.

Steinen glimrer mer enn du trodde, treverket kjennes litt hardere, og i flisen skjuler det seg en verden av nyanser. Når materialene ligger der på bordet blir det mye lettere å oppdage deres iboende kvalitet og skjønnhet. Arkitekt Mari Asmervik har utviklet et materialkartotek som hun håper vil gi byggebransjen økt innsikt i god materialbruk. Slik håper hun på bedre valg og bedre prosesser når det bygges for fremtiden.

– Da jeg var ferdig med arkitekthøgskolen, slo det meg at det eneste materialet jeg faktisk hadde tatt i, var gråpapp –

som jeg brukte til modellbygging, sier Asmervik. Da hun skulle lære om materialenes egenskaper, måtte hun på biblioteket. Men der fikk hun ikke oppleve dem.

– Jeg ville studere dem, kjenne på dem, lukte på dem og oppleve lyden av dem. Og også observere hvordan de oppfører seg under ulike lysforhold og i ulikt vær. En god arkitekt må være god på materialer, sier hun.

I 2023 tok hun selv grep og etablerte “Arkitektens kartotek” i arkitektfirmaets lokaler, og der kolleger, entreprenører, gårdeiere og eiendomsutviklere kunne komme og vur-

MATERIALKARTOTEKET. Arkitektenes kartotek skal gjøre materialer tilgjengelige for bransjen og gjøre det lettere å gjøre gode og trygge valg. Stedet fungerer også som et samlingspunkt for bransjen der det avholdes workshops og seminarer.

FRA BRAKK TIL BYGGESKIKK.

Tregården og murbygget i Olav Trygvassons gate 19 sto tomme i flere tiår. Etter rehabiliteringen ble de hedret med byggeskikkprisen

MINIMALT NYTT. Under rehabiliteringen av Olav Trygvassons gate 19 er 82% av materialene ombrukt. Begge foto: Wittrup.

dere utvalgte materialer. I dag har kartoteket prøver fra 35 leverandører i en rekke kategorier, fordelt over 500 kvadratmeter.

– Du kan ikke dra på et byggvarehus for å vurdere materialer, der er alt standardisert, og da blir alt likt.

Asmervik peker på at behovet for et fysisk kartotek er blitt enda viktigere de siste årene ettersom man i dag jobber digitalt og presenterer 3D-illustrasjoner for kundene.

– Hvilke materialer vinner på å være utstilt i kartoteket?

De gode materialene. For meg betyr det naturmaterialer som natursten og heltre. Det er noe med energien i naturlige materialer i forhold til det menneskeskapte.

– Hva med byggkeramikk?

– Flis og keramikk kommer også godt ut av det! Vi oppfatter det som varig, du greier ikke å slite ut en keramisk flis, og det gir en god følelse. Dessuten er det ofte vakkert, og det vakre skal man ikke undervurdere. Særlig er det noe med fargene i glasuren som virker tiltrekkende.

SELEKTERT UTVALG

Kartoteket finansieres av leverandørene selv, og må selv betale leie for å være representert i utvalget. Men Asmervik mener at det er en god investering.

– De tjener på det likevel, for da vil de arkitektene vise til materialene når de beskriver prosjektene sine. Det er en vinn-vinn-situasjon.

– Kan alle materialtyper være representert?

– Nei. På den ene siden ønsker vi at dette skal fungere som et bibliotek, med et stort mangfold, også prismessig. Men vi kommer ikke til å ta inn alle slags materialer. Selv

om vi ikke har nektet noen ennå, er vi forberedt på å gjøre det. Selv er jeg for eksempel ikke glad i flis med print. Du bør kunne se og forstå selve materialet, i dette tilfellet keramikken.

Asmervik ønsker ikke å henge ut bestemte materialtyper eller leverandører, men påpeker at mye av det som bygges i dag har for lav kvalitet, og bare er “ment å vare i tretti år”. Hun mener at perspektivet bør være mye lengre, og da er det mye å lære av fortidens materialbruk.

Tidligere i år arrangerte Heat Arkitekter en konferanse med tittelen “Materialer på vandring”, der gammel kunnskap ble brukt som inspirasjon til nye måter å bygge på.

– Vi ønsket å få frem at materialer med høy verdi tåler å vandre, altså å bli tatt vare på. Da er det interessant å se hvilke materialer som faktisk blir brukt om og om igjen. Dette var man flinkere på før. I gamle dager fantes det nesten ikke søppel, fordi man faktisk brukte opp ting fremfor å kaste dem.

Et kjennetegn ved kvalitetsmaterialer er dessuten at de nettopp ikke blir “brukt opp” like fort som materialer av lavere kvalitet. Bygget hun selv sitter i er fra 1917, og har fortsatt de originale vinduene. Det skyldes at man har brukt riktig type treverk på riktig sted, mener hun.

– De hadde andre verdier før, de la sjel i håndverket og brukte andre og bedre materialer.

Nettopp derfor er det, paradoksalt nok, lettere å drive med ombruk og gjenbruk i et gammelt bygg enn i et bygg av nyere dato, mener hun.

PILOTPROSJEKT BLE FORBILDE

Dette erfarte hun direkte da hun var med på å rehabilitere en tregård fra 1841 og en murbygning fra rundt 1900 i Trondheim sentrum. I prosjektet var ombruksprosenten på hele 82 %. Materialene kom delvis fra byggene selv og delvis fra donorbygg som byggherren E. C. Dahl disponerte.

Rehabiliteringsprosjektet ble belønnet med Trondheim kommunes byggeskikkpris i 2024. I sin begrunnelse skriver juryen blant annet: “I en tid med stort behov for omstilling og innovasjon er vi ekstra takknemlige for at noen viser vilje til å utforske ukjent terreng.”

Nå er imidlertid det “ukjente terrenget” i ferd med å bli mer og mer utforsket. Arbeidet resulterte også i en offentlig rapport der erfaringene fra prosessen kan bli andre til del, slik at terskelen for å sette seg ambisiøse mål senkes. For å drive med ombruk og gjenbruk krever et visst ambisjonsnivå.

– Det er tidkrevende og plasskrevende å drive med ombruk. Du må bruke tid på å finne materialene du skal bruke, og også ha lagringsplass for å oppbevare dem før de skal inn i bygget.

Prosessen er litt omvendt av å drive med nybygg, der materialvalget kan avgjøres senere i prosjektet. Når man jobber med ombruk, er materialene allerede bestemt eller funnet, forklarer hun. Slik handler ombruksprosjekter mer om å dokumentere det som finnes, i forhold til bare å bestille de byggevarene og produktene man har tegnet inn.

De materialene som allerede finnes på prosjektet er imidlertid ikke alltid like fristende å ta vare på, sett med dagens øyne. Men er det brukbart, bør det brukes, mener Asmervik.

– Eksempler på materialer som fortsatt fungerer, men ikke oppleves som attraktive i dag, er linoleumsgulv med bråkete mønstre og skap i lakkert bjørk og glass. Men de må bare få lov til å leve til de blir ferdige.

Hun mener det “ligger noe vakkert i å være nøktern”, en holdning hun stadig forsøker å selge inn til dem som står med ledelsen av et prosjekt. Men det bør også bli vakkert, rent visuelt:

– Mye kan gjøres ved å sette sammen materialene riktig og ta gode fargevalg. Slik skapes gode rom og god atmosfære.

MATERIALER ER IKKE ALT

Selv om Mari Asmervik er mer engasjert i materialbruk enn de fleste, insisterer hun på at materialvalget bare er én av brikkene i det store bærekraftpuslespillet. Arealeffektiv planløsning er en annen nøkkelfaktor.

– En god planløsning kan i seg selv gi god atmosfære. Og det hjelper lite med gode, dyre materialer dersom plan-

løsningen er dårlig. Da blir det heller ikke et godt sted å være, påpeker hun.

Derfor handler bærekraftig bygging og innredning ikke bare om å skape det gode, men også å unngå det dårlige. Særlig bekymrer Asmervik seg for at mange bygger og innreder sine boliger med tanke på å selge en gang i fremtiden, snarere enn for sin egen trivsel.

– Mange velger å bo i hvite eller grå miljøer fordi de tror det gir bedre salg. Men det er jo slett ikke sikkert. Alt som er grått i naturen er som regel dødt, konstaterer hun.

Derfor råder hun til heller å se til materialene enn til meglerne.

– Er det ikke bærekraftig å innrede med tanke på at det skal bo andre der i fremtiden også?

– Jo, og nettopp derfor bør vi legge flid i det vi gjør. Og det gjør vi ved å ta tilbake det ordentlige.

EKSEMPLARISK. I materialkartoteket finnes også større objekter som antyder hvordan materialet kan brukes.

MARI ASMERVIK

Partner i Heat Arkitekter, med base i Trondheim. Ansvarlig arkitekt for rehabiliteringsprosjekt i Olav Trygvassons vei 19, som fikk kommunens byggeskikkpris i 2024.

Etablerte Arkitektenes kartotek, en utstilling med materialprøver fra en rekke leverandører. På nett: Heatark.no

RESTEN AV ETASJEN.

TEKST: NIKLAS

HART / FOTO: ANNE BRÅTVEIT / STYLIST: LIVE BERG

TEGL, FURU – OG

ENDA MER TEGL

Vi befinner oss i et typisk borettslag fra etterkrigstiden, bygget av OBOS på Hovin i Oslo. De 540 leilighetene fordeler seg på 24 bygg, hvor alle er bygget i tegl. Her har Mallory (32) og Åsmund Holien Mo (33) bodd siden 2013. Og her har de tenkt å bo.

Derfor valgte paret å utvide den 66 kvadratmeter store leiligheten ved å bygge ut loftet. Resultatet er en gjennomgående oppgradert bolig på 102 kvadrat – med tegl også på innsiden.

– Hvordan så leiligheten ut da dere flyttet inn?

– Det var ulike gulv i gang og kjøkken, på badet og soverommene – alt fra hvit flis til grå gulvplater og parkett. Veggene hadde diverse strietapet og det var flere lag med lister langs veggene og i alle døråpningene. Vi bodde her i ti år nesten uten å røre overflatene, men brukte heller god tid på å tegne, drømme og planlegge før vi bestemte oss for å pusse opp.

– Hvorfor valgte dere å legge fliser på gulvet?

– Vi ville ha et gulv som tålte hverdagen med hund og aktivitet, samtidig som vi virkelig likte tanken på tegl som materiale. Nedenfor borettslaget lå det tidligere et teglverk, som blant annet forsynte tegl til rådhuset i Oslo.

– Hva likte dere med akkurat denne flisen?

– Vi så på mange ulike fliser i tegl. Vi falt for denne på

grunn av størrelsen som virket akkurat passe og den nydelige rødfargen.

– Er dere ikke redde for at underlaget skal bli kaldt og hardt?

– Nei, fordi vi ønsket vegger uten panelovner og skulle legge inn gulvvarme overalt. Med varmekablene og sollys holder flisene seg lune og varme. I tillegg gjør teksturen i overflaten at flisene nesten føles myke å gå på.

– Hvilke erfaringer har dere gjort så langt?

– Vi var spente på hvordan det ville være å holde gulvet rent, men på grunn av overflatebehandlingen tar ikke flisene til seg vann eller søl, og kan enkelt vaskes med grønnsåpe. Vi er spesielt glade for dem på sommerstid når det virkelig steker ute – da er flisene herlig svale, og med murveggene er det som om leiligheten nærmest puster.

– Hvordan var prosessen med å legge flisene?

– Oslo Oppussing var totalentreprenør under oppussingen, og i starten var de skeptiske til å bruke akkurat disse flisene på gulvet. Samtidig var de tydelige på at de hadde Norges beste flislegger – og etter at alt ble ferdig, synes de resultatet ble veldig fint. Vi er helt enige! Flisleggeren var ekstremt dyktig.

– Hvorfor valgte dere å bruke samme flis også inne på badet?

TÅLMODIG PAR. Mallory (32) og Åsmund Holien Mo (33) bodde i leiligheten i ti år før de bygget ut loftet og totalrenoverte boligen.

FARGESTIKK I STARTEN. I den helrøde entreen fremstår flisene enda rødere.

GIKK FOR TEGL. Flisen av typen “Golvtegel hanslaget röd” fra Qvesarum måler 11 x 24 cm og er to cm tykk. Flisen er brukt i hele etasjen.

FURUHIMMELEN. Loftsetasjen har gulv og himling i kvistfri furu, mens de integrerte møblene er bygget i furu av en lavere sorteringsgrad.

BLÅ FORBINDELSE. Vindeltrappen som leder opp til det utbygde loftet ble et blikkfang i seg selv etter et omlakkeringen.

FARGEMOT. Paret fikk hjelp til å være litt mer dristig på kjøkken og kontor, og malte himlingen lyseblå. Sammen med en korallrød dør og koboltblåmalt ståldrager, blir fargesettingen unik for dette hjemmet.

INDUSTRIELT. Valget av benkeplate i stål bygger opp om den røffe stilen og føyer seg inn i rekken av valg som signaliserer robusthet og varighet.

LISTFRITT. Virvaret av lister er fjernet – og ikke erstattet med nye.

– Det binder etasjen sammen og skaper et lunt bad. Vi liker godt å ha ett hovedmateriale per etasje – tegl i fjerde og furu på loftet.

– Hva oppnådde dere med å male himlingen i nederste etasje blå?

– Vi fikk god hjelp av Mathilde i Maude IARK til fargevalget. Ideen, som også fungerer godt i praksis, er at de større oppholdsrommene skal være rolige, mens vi kan dra på litt mer i mindre rom. Fargen i himlingen bidrar med litt ekstra interesse, og er en kontrast til de røde dørene.

– Hvilken kvalitet er dere aller mest fornøyd med i boligen?

– Hvordan lyset og luften beveger seg gjennom leiligheten i løpet av dagene og årstidene. Leiligheten har blitt så sømløs, det er som om vi har klart å samle den til en helhet.

– Terrakotta og furu gir assosiasjoner til 60- og 70-tallsinteriører, som mange har tatt avstand fra. Tror dere at dere representerer en renessanse for stilen?

– For oss er det veldig viktig at materialene vi velger skal stå seg i mange år, vise tegn på bruk og være ærlige på hva de er. Sånn sett er både furu og terrakotta midt i blinken. Trender går i sykluser og det er ingen tvil om vi ser mer av både furu og tegl rundt oss om dagen, men samtidig er dette materialer som føles veldig riktige for oss.

OPPETTER VEGGENE. Gulvflisene er også benyttet på baderomsveggene for et enhetlig preg.

MEN DE MEST VARIGE STRØMNINGER STARTER

NETTOPP DER, MED BEVEGELSE. ET UTDRAG FRA

BYGGKERAMIKKENS TRENDJOURNAL 2025.

TENDENSER MED TYNGDE

TEKST OG FOTO AV JORUNN THARALDSEN, TRENDFORSKER

Byggebransjen må være både fremtidsrettet og tilpasningsdyktig. Vår visjon for 2025–2035 er en bransje der bærekraftige valg er normen, byggene designes for fleksibilitet, og miljøet respekteres gjennom hele livssyklusen. Optimisme og stabilitet preger horisonten, og muligheten til å bygge noe varig er innen rekkevidde.

Denne trendjournalen utforsker behovene som melder seg i en verden der endring er den eneste konstanten.

«Jeg følger ikke trender,» sier noen.

«Nei vel,» sier jeg, «men da har du mest sannsynlig heller ikke puls.» (vel vitende om at det å ikke skulle følge en trend, også har vært en trend)

Vi er alle til enhver tid plantet i en trend. Bevisst eller ubevisst. Trender er ikke bare mote, de speiler samtid og fremtid, på tvers av arkitektur, grafisk design, mat og musikk. En varig trend har dybde og grep om kulturen som helhet.

Denne artikkelen peker ikke på sesongbaserte trender, men på retninger som beveger seg sakte, men sikkert inn i arkitekturen, materialforståelsen og det mentale rommet. Det handler om å se helhet, forstå sammenheng, og velge med klokskap. For det vi bygger nå, skal ikke bare stå. Det skal holde. Og det skal gi.

NÅR STILSKIFTET FØLGER MAKTSKIFTET

«Når et samfunn forandrer seg, gjør estetikk det også. Når verdier rystes, rystes også materialene vi bygger med.»

Historiske stilepokers skifter henger ofte sammen med store samfunnsomveltninger:

• Barokken: Overdådighet og ornamentikk etter motreformasjone, propaganda i stein, brukt til å vise makt og guddommelighet

• Romantikken: Renhet og strenghet i linjer og materialbruk, etter revolusjon og kaos skulle det skapes orden og ny verdighet

• Modernismen: Etter verdenskrigene, funksjon, enkelhet, lys og luft som en reaksjon på ødeleggelse og overflod

• 1970-tallet: Naturmaterialer og jordfarger som reaksjon på olje og plast

• 2020-tallet: En ny søken etter nærhet, sanselighet og sjelsdybde, ikke tilfeldig at jazz, patina og tidløshet vender tilbake.

JAZZENS RYTME I DESIGN

Flere unge oppdager jazzen på nytt, som en kanal for kreativitet og egenart.

I møte med et strømlinjeformet samfunn gir jazzen rom for å tenke annerledes.

Den gir et språk for det som ikke passer i faste mønstre. Jazz, en sjanger født av improvisasjon og frihet, oppstod i en tid med uro og forandring. Den ga mennesker et rom for å uttrykke kompleksitet, rytme og motstand, og ble et uttrykk for både håp og uavhengighet.

I dag ser vi paralleller i arkitekturen: en lengsel etter fleksibilitet, frihet og personlig uttrykk. Jazzen lærer oss at design ikke trenger å være lineært, det kan være improvisert, uforutsigbart og levende.

Jorunn Tharaldsen, futurolog

Foto: Anne Bråtveit

FOTO FRA HOTELL BELLA GRANDE, KØBENHAVN

«Når verdier rystes, rystes også materialene vi bygger med.»

BAROKKEN SOM VARIGHETENS VITNE

Barokken strakte seg over mer enn 400 år og har vist seg som den mest varige av alle stilepoker. Ikke fordi den ble kopiert, men fordi den ble bevart. Rytme, lysføring, bevegelse og sanselighet er kvaliteter som skaper tiltalende arkitektur som kan være både emosjonell og bestandig.

I barokkens interiørdesign var det vanlig at ornamentikken og mønsteret ble brukt helhetlig og dramatisk. Dekoren startet gjerne med praktfulle detaljer på gjenstander som kakkelovner og peiser, og ble videreført sømløst utover i rommet: på vegger, tak, lister og gesimser. Resultatet var et romlig uttrykk hvor hele overflaten var en del av den visuelle opplevelsen.

Når barokken dukker opp igjen i samtidsarkitekturen, er det ikke som nostalgi, men som respons på behovet for opplevelse og romlig forankring. Og rom som gir mer enn de tar. Den minner oss om at kompleksitet kan være en ressurs, og at form, når den er dypt forankret, kan stå imot både tid og trender, ikke bare som et stiluttrykk, men et varighetsprinsipp.

FARGER

SOM VERKTØY FOR FØLELSER OG IDENTITET

Farger spiller en sentral rolle i design de kommende årene. Med økt bevissthet om fargenes emosjonelle påvirkning blir det viktig å velge farger som fremmer ro, velbehag og trygghet. I hjem og offentlige rom prioriteres varme og rike farger som gir dybde og karakter, og som utfordrer det nøytrale uttrykket.

Barokkens interiørdesign var preget av dype juveltoner – rubinrød, safirblå, smaragdgrønn og ametystlilla, kombinert med gull og sølv. Materialer som fløyel, brokade, valnøtt og mahogni ga taktil dybde, mens speil og forgylling reflekterte lys og skapte romslighet.

Jazzens farger bar med seg den samme varme og dybde som vi finner i barokken –rød, blå, mørk grønn og gulbrunetoner, brukt for å skape stemning, tilstedeværelse og personlighet

MOT DET EKTE OG TAKTILE

Materialene vi velger reflekterer en ny råhet: eksponert

betong, rillede overflater i stein og metall. Våtrom utvikler seg med fokus på skille mellom våte og tørre soner, hvor dusjkabinettene forsvinner og erstattes av flislagte “rom-irom”.

Vi ser også en renessanse av tegl og terrakotta i ulike former, som bringer varmen og teksturen fra tradisjonelle materialer inn i moderne rom.

Å mestre materialene, enten det er tre, stein, metall eller tekstil, og å kunne forme dem med presisjon og kjærlighet, blir et uttrykk for respekt for både materialet og håndverket i seg selv. Dette er arbeidet til mennesker som kjenner verdien av hver eneste detalj.

Håndverk og klassiske leggemønstre vender tilbake, ikke for pyntens skyld, men fordi vi har innsett at det varer. Ikke effektivt, men riktig.

MAKTFORSKYVNING

OG NY RESSURSFORSTÅELSE

Verdens maktsentrum forskyves. Økonomisk vekst i Kina og India utfordrer vestlig dominans. Flere aktører, statlige og ikke-statlige, konkurrerer om innflytelse. For byggebransjen betyr dette nye krav til tilpasning, forståelse og ressursforvaltning.

Tilgangen på råvarer endres, og lokale, fornybare materialer som tre og leire får ny relevans. Samtidig gir digitalisering og robotisering bedre ressursbruk og mer effektive byggeprosesser. Bransjen må diversifisere materialkilder, styrke lokal produksjon og bruke teknologi til å møte etterspørsel mer bærekraftig.

MATERIALER I ENDRING

Biokompositter: Naturlige fibre som hamp og lin får nytt fotfeste som bærekraftige alternativer til betong og plast.

Sirkulære materialer: Resirkulert stål, byggavfall og overskuddsmaterialer i nye former gir byggematerialer med redusert miljøbelastning og større fleksibilitet.

Modulære systemer: Reduserer avfall, øker fleksibilitet og muliggjør demontering og gjenbruk.

Glassbyggerstein: Får ny aktualitet i både interiør og eksteriør. Filtrerer lys, skaper privatliv og kan gjenbrukes i nye kontekster.

«Når du slutter å se potensialet, har du kanskje begynt å produsere søppel.»

TEKNOLOGI SOM FORMGIVER

Digitale tvillinger muliggjør overvåking og optimalisering av byggverk i sanntid. Ved å speile fysiske bygg i digitale modeller, kan man planlegge vedlikehold, redusere energiforbruk og teste designgrep før de settes i praksis.

Kunstig intelligens åpner for datadrevne designprosesser. Den kan analysere klimadata og materialegenskaper for å foreslå løsninger med lavere fotavtrykk og høyere funksjonalitet.

Digitalisering handler ikke bare om effektivitet, men om presisjon, livsløp og bedre beslutninger. Det gir rom for smartere valg, og bygger bro mellom tradisjon og fremtid.

DEN NYE FORBRUKEREN:

EN REISE MOT AUTENTISITET

2025-trendene viser forbrukere som søker autentisitet, dybde og opplevelse, ikke overflod. Produktene som velges skal gi mening og ha varighet, både praktisk og emosjonelt. Det handler om å balansere det digitale og fysiske, det fleksible og forankrede. De som former fremtiden er ikke nødvendigvis de som skaper nytt, men de som forstår hva som må bevares.

Vi ser fremveksten av fire tydelige arketyper i materialvalg og arkitektur:

• REALISTEN velger nøytrale farger og solide løsninger. Krever teknisk dokumentasjon og verdsetter levetid og vedlikeholdbarhet.

• TRADISJONALISTEN søker varme, ekte materialer og lang historie. Foretrekker lin, tre, stein og kalkpuss, og tåler endring, men ønsker den varsomt.

• FREMTIDSBYGGEREN er systemtenker. Bryr seg om klimapåvirkning, fleksibilitet og ny teknologi. Omfavner moduler og digitale løsninger, form følger funksjon.

• INDIVIDUALISTEN bruker materialer som identitet. Farge, tekstur og patina får spille hovedrollen. Vil ha det ekte, og det originale.

Felles for dem alle er søken etter noe som varer. Det handler ikke lenger bare om utseende, men om ressursbruk, verdi og tilstedeværelse. Om at det vi omgir oss med skal kunne tåle både tid og oss selv.

I en tid hvor alt er i endring, blir det som varer mer verdifullt enn noensinne. Arkitekturen må ikke bare svare på samtidens behov, men også foreslå en fremtid.

En fremtid der puls, dybde og varighet er en del av det vi bygger.

BLIKK FOR DETALJENE

TIL EKSPERT PÅ DE ALLER STØRSTE FLISENE. MEN

DET ER DE SMÅ DETALJENE HAN ER MEST OPPTATT

AV.

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

– Jeg tror egentlig det er litt mangelvare på folk som er veldig opptatt av detaljer. Kanskje nettopp fordi det tar en del tid, sier Svenn Christensen.

Han er ennå ikke fylt tretti, men har allerede rukket å drive flisleggerfaget opp og frem. Hans siste nyvinning representerer en mulig revolusjon i bransjen. Og det hele begynte med omtanken for den lille detaljen.

– Hvilke detaljer er du gjerne opptatt av, men som byggherren kanskje ikke legger merke til?

– Inndeling av flisene er det viktigste. Når du kjøper et format, så er det jo nettopp det formatet du vil ha på veggen eller gulvet. Hvis du deler det opp for mye, forsvinner også formatet, og da er det jo ikke den samme flisen som kunden har kjøpt lenger, resonnerer han.

– Må man ikke som regel kutte i formatet for at puslespillet skal gå opp?

– Jo, særlig når formatet er stort. Da gjelder det å vite hvor du skal legge de store flisene, slik at formatet synes. Så kan de uregelmessige formatene for eksempel skjules under skap. Da får du et fint helhetsinntrykk.

– Hvordan ser en typisk feil ut?

– Når du ser tynne striper med fliser rundt et vindu eller et hjørne, eller inntil en dusj, reagerer du på at det ikke er tenkt. Du vil jo ikke at man skal stusse over at noe ser rart ut, sier han.

– Når det ikke er noe å reagere på, da er det gjort riktig.

I et slikt perspektiv kan flisleggerens arbeid være utakknemlig. Fraværet av feil blir liksom det fremste suksesskriteriet.

– Det er en del tenkning og arbeid som ikke kommer

helt frem, det er jo ulempen med vårt arbeid, innrømmer han.

OPPFINNER, GRÜNDER OG FORMIDLER

Nettopp fordi detaljfokus er tidkrevende, er Christensen opptatt av å spare tid der det er mulig. Dette ønsket førte til at han hentet frem oppfinneren i seg. Han tar frem en sprøyte med et trekantformet munnstykke. Nyskapningen gjør det mulig å lage hjørner av epoksyfug fem ganger så raskt som før.

– Vi forsøker jo å lage sømløse bad, og ønsker helst å slippe de feite, blanke stållistene. Når du først har sett et epoksyhjørne, vil du ikke ha noe annet. En slik fug er mye mer solid enn silikon eller sementbasert fugemasse.

Christensen omtaler bruken av epoksyfug som en game-changer. Utfordringen er at den er tidkrevende å legge, og derfor ble dyr. Det var dette problemet han bestemte seg for å finne en løsning på.

– Jeg forsøker alltid å effektivisere alle prosessene vi driver med, og med denne saken, går det altså mye fortere, sier han.

Munnstykket Christensen har utviklet, og nå håper å få patent på, gjør at han kan påføre epoksymassen direkte på hjørnet, uten å forme med spatel. Dermed rekker han over store områder i én operasjon, og slipper å blande epoksy i flere omganger.

Christensen har ingen planer om å holde nyvinningen for seg selv. Gjennom instagramkontoen sin deler han stadig tips og triks fra jobbhverdagen. Da han publiserte en video med den nye oppfinnelsen i sving, fikk han snart

henvendelser fra andre flisleggere som kunne tenke seg å prøve. Og nå er produktet allerede blitt hyllevare.

– Foreløpig er det et nisjeprodukt, men når teknikken og resultatet blir kjent, tror jeg nok ikke folk vil velge de hjørnelistene lenger.

Selv om han kanskje har bidratt til en liten revolusjon i faget, slår han seg ikke på brystet.

– Det er ikke noe hokus-pokus egentlig, det er bare at jeg vet hvordan det skal gjøres.

MYE FLIS OG LITE FUG

Vi befinner oss på et bad som Christensen nylig har vært med på å ferdigstille. Badet er, ganske riktig, fritt for beskyttende hjørnelister. Likevel skal altså hjørnene tåle å dultes borti uten at det går skall av fugen.

Men det mest oppsiktsvekkende ved akkurat dette prosjektet må være størrelsen på flisene. Eller om du vil: den minimale bruken av fug.

Og for Christensen er “lite fug” et stort kompliment. Det innebærer at han har lyktes i å beregne plasseringen av flisene mest mulig rasjonelt.

– Jeg forventer ikke at folk som ikke driver med flis vil se på et bad og tenke “Jøss, dette var godt gjort”. Samtidig tror jeg at de som også er litt detaljorientert nok kan sette pris på at man har vært nøye med detaljene. Målet mitt er at petimetere ikke skal finne noe å pirke på.

– Hvordan finner du balansen mellom tidsbruk

SVENN CHRISTENSEN

Flislegger (f. 1996) ansatt hos Murmester Åge Leth AS, med base i Vestfold. Står bak instagramkontoen @flis_svenn der han viser sine siste prosjekter og nye ideer.

Har utviklet produktet Epoxy-Kit, bestående av fugespisser og epoxy-glatter, og føres av Askøy Murerverktøy.

og detaljfokus?

– Jeg bruker ikke tid på ting som uansett ikke synes. For eksempel trenger jeg ikke å være nøye med å kappe en flis på millimeteren dersom den skal gli under en list. Dersom jeg er usikker, pleier jeg å spørre noen av håndverkerne på stedet om de kan ta en titt. Hvis de ikke reagerer på noe, vil neppe kunden gjøre det heller.

Flisene på akkurat dette badet måler 320 x 160 centimeter, og er trolig de største som er å få tak i. Fordelen er det sømløse uttrykket, der én og samme flis strekker seg fra gulv til himling – selv i et rom med raus takhøyde. Men det eksklusive preget kommer ikke uten ulemper.

– Storformatfliser er jo tunge og litt vanskelige å jobbe med. I tillegg blir det litt svinn, fordi du ikke klarer å bruke hele flisen. Ettersom leveringstiden ofte er på flere uker, bør man alltid bestille en ekstra flis for å være sikker på å kunne fullføre prosjektet dersom én flis går i stykker.

Kapp og restefliser går imidlertid ikke til spille hos den foretaksomme flislegger.

Christensenen er allerede i gang med enda et sideprosjekt, inspirert av en venn som hadde kjøpt et kubeformet bord av mdf-plater, kledd i marmorfolie.

– Et slikt bord tåler jo ingen ting. Jeg fant ut at jeg kunne lage noe lignende møbler, bare bedre, av flisrestene. De tåler jo alt, og er dessuten mye rimeligere enn marmor.

Et møte med flislegger Christensen gir en fornemmelse av at flere nyskapninger kan være på vei.

SKARPT BLIKK. For flislegger Svenn christensen er fokus på detaljer alt annet en flisespikkeri.

NEDTONEDE SKJØTER. Iblant brukes fugemasse i en kontrasterende farge for å fremheve leggemønsteret. Men i tilfelle storformat, handler det som regel om å la flis og fug gå i ett.

DISKRET HJØRNE. Hjørnefugen i epoksy er laget ved hjelp av egenutviklet verktøy, og gir et solid hjørne uten beskyttelseslist.

DISKRET SLUK. Sluket er lagt langs veggen i dusjhjørnet og skjult med kapp av en flis.

EGET PATENT. Nyskapningen gjør det mulig å lage hjørner av epoksyfug fem ganger så raskt som før.

GIGAFORMAT. Totalt 16 fliser på 320 x 160 cm (12 på vegg og fire på gulv) ble brukt på badet som måler åtte kvm. Flisene er fra Modena..

FLUKTENDE FUGER. Når storformatflisene skal legges, gjelder det å spille videre på eksisterende linjer i rommet for å gjøre fugene så diskrete så mulig.

Faglig Veileder 202024 | ERSTATTER NR. 22017

RETNINGSLINJER FOR MÅLING AV FALL OG TOLERANSER

PÅ VÅTROM

LAST NED FAGLIG VEILEDER “MÅLING AV FALL OG TOLERANSER PÅ VÅTROM” HER

BYGGET FOR Å SYNES. Hearst Castle i California, ble bygd i 1934. Det ble designet av arkitekten Julia Morgan. Bassenget er utformet i en romersk-revitalistisk stil, inspirert av antikke romerske bad, med klare referanser til klassisk arkitektur og ornamentikk. Dekorert med dyptblå og gullforgylt glassmosaikk.

HOLDBART DESIGN – MELLOM VISJON

HOLDBARHET KREVER KUNNSKAP, ÆRLIGHET

EN VILJE TIL Å SE KONSEKVENSENE. DET STARTER

I BESLUTNINGENE VI TAR FØR VI BYGGER.

Holdbarhet er ikke et begrep vi kan fylle med synsing. Det må forstås på flere nivåer: Teknisk levetid – hvor lenge produktet faktisk virker etter hensikt

Visuell levetid – hvor lenge det tåler blikket vårt uten å fremstå utdatert

Reparerbarhet – hvor enkelt det kan vedlikeholdes eller bygges videre på

Tilpasningsdyktighet – hvor fleksibelt det er for endringer i bruk eller behov

Å finne de gode løsningene krever investering tidlig. Ikke i overflaten, men i strukturen. I spørsmålene vi stiller før vi bygger. Det handler om å gjøre en reell behovsanalyse: Hva må dette rommet tåle? Hvem skal bruke det? Hva kan skiftes ut, og hva bør stå?

FLIS SOM EKSEMPEL PÅ SYSTEMTENKNING

Flis er ikke én komponent. Det er et system: underlag, lim, fug, flis og overflatebehandling utgjør én samlet løsning. Svakhet i ett ledd reduserer levetiden i alle. Derfor må valg av flis alltid sees sammen med underlaget og bruken, ikke bare som en visuell dekor, men som en teknisk forutsetning.

Feil limvalg kan halvere levetiden. Feil fugeteknikk kan føre til vanninntrengning. Og feil underlag kan gjøre hele installasjonen ubrukelig etter få år. Et holdbart design starter derfor ikke bare med fargeprøven, men med forståelse for materialets oppførsel og krav til utførelse.

Denne helhetstenkningen blir særlig tydelig når vi ser på flis som teknisk system. I svømmebassenget i Kirkebygda, bygget i 1967, ble keramiske fliser lagt med en nøyaktighet som holdt i over femti år, uten lekkasjer. Da skader til slutt oppstod, skyldtes det ikke materialsvikt, men en feil i prosedyren under vedlikehold.

NÅR NOE BLIR SØPPEL

Søppel er ikke noe vi finner, det er noe vi bestemmer oss for at ikke lenger har verdi.

En gang fantes det ikke søppel. Søppel er et ungt ord, født da overflod ble normalen, og vi trengte systemer for å frakte ting vekk. Søppel oppstår ikke av seg selv, det oppstår idet vi mister interessen. Når designet ikke tåler endring eller lar seg reparere. Når vi slutter å se potensialet,

historien, eller ressursene det tok å skape noe.

I dette perspektivet er ikke søppel bare avfall. Det er en konsekvens av kortsiktighet. Av løsninger uten plan for vedlikehold. Av design som ikke tar høyde for aldring, reparasjon eller gjenbruk.

HOLDBARHETENS VILKÅR

Holdbarhet krever:

• Kunnskap om produktets livsløp og sammenhenger

• Tilgang til produkter med dokumentert kvalitet

• Evne og vilje til reparasjon og vedlikehold

• En designprosess som tar høyde for aldring og fremtidig justering

Det er ikke nok å velge riktige produkter, de må også spesifiseres og installeres av fagfolk som forstår hvordan de skal fungere over tid.

NYE KRAV OG GAMLE DYDER

Dagens forskrifter og anbefalinger peker på én ting:

Holdbarhet er ikke lenger valgfritt.

TEK17 §13-1 til §13-20 stiller krav til at byggverk og materialer skal ha tilstrekkelig varighet med hensyn til påkjenninger de vil utsettes for i hele sin planlagte levetid.

FUTUREBUILT-KRITERIUM 7.1 fremhever at komponenter og materialer bør være dokumentert robuste, demonterbare og tilrettelagt for ombruk. Det handler om å forlenge levetiden og sikre at bygg kan utvikles over tid, ikke byttes ut.

BYGG21 introduserte allerede i 2018 prinsippet om “livsløpsplanlegging” som standard for bærekraftig praksis, med anbefalinger om å velge løsninger som tåler flere brukssykluser.

Men dette er ikke nye tanker. Det er gjenoppdagelser av gamle dyder: godt håndverk, modulbaserte løsninger, materialer som eldes med verdighet. Å bygge slik at fremtidige brukere ikke trenger å rive, men bare justere, handler ikke om nostalgi, men om intelligens i form.

Når vi designer for holdbarhet, designer vi med respekt. For ressursene. For håndverket. For menneskene som skal bruke det. For dem som kommer etter oss.

Design er ikke bare form. Det er forvaltning.

NORDMENN FÅR ØYNENE OPP FOR HVORDAN MAN

BRUKER FLIS. KANSKJE KAN HENNES EGET HJEM

BIDRA TIL AT FLERE SER POTENSIALET.

TEKST: NIKLAS HART

FØLELSER FOR FLIS

– Jeg tror ikke folk er klar over hvilke muligheter som finnes akkurat nå, og jeg blir litt oppgitt når jeg tenker på hvor få nordmenn som tør bruke fliser, sier Siv Amundsen-Lack.

De siste årene har hun vært på turer til Nord-Italia der hun har fått oppleve flisproduksjonen på nært hold. Hun beskriver besøkene hos produsentene som å vandre rundt i en godtebutikk. Fristelsene står tett.

– Det finnes så revolusjonerende mange vakre fliser nå, med nye farger, teksturer, nyanser og formater. På samme måte som motebransjen fornyer seg, ser vi at også flisbransjen stadig kommer med nye kolleksjoner, sier hun.

Besøket hjemme hos Amundsen-Lack bekrefter at begeistringen for flis er ektefølt. Både i kontordelen i husets førsteetasje og i boligen for øvrig. Her finnes flis på bad, kjøkken, i entré og på uteplassen. I nabohuset der datteren bor er hele stuegulvet flislagt.

– “Live as you preach”, er et motto for oss. Det er naturlig at vi selv velger løsninger som kanskje kan være fremmed for nordmenn å bruke. Når jeg ber andre om å tørre, så må jeg jo vise at jeg tør selv, forklarer hun.

Det litt fremmedartede er påtagelig allerede før du kommer inn. Huset er delvis kledd i røde, kvadratiske plater av fibersement, lagt i et diagonalt rutemønster. Øvrig fasade er pusset i grå og blekrosa sjatteringer. Amundsen-Lack er ikke redd for å røske litt i nordmenns smakspreferanser. Selv lar hun seg ofte inspirere av utenlandske impulser.

– Jeg tror man kan si at dette hjemmet er en kombi-

nasjon av nordisk, japansk og italiensk. I tillegg har jeg nok alltid med meg inspirasjon fra da jeg bodde og jobbet i London. Bokhyllene vi har bygget i trapperommet er nok et typisk engelsk grep, mener hun.

Årene i London har gitt henne muligheten til å se på norske innredningspreferanser fra utsiden. Hun synes det er slående hvor lite modige mange av oss er.

– Nordmenn er litt mer som flokkdyr, vi vil gjerne at andre skal ha godkjent valgene for oss. Mange er redde for å bruke farger, for å sette sammen kraftige mønstre, ja selv å bore et hull i taket vegrer man seg for. Og når det gjelder fliser, stopper gjerne bruken på badet eller i sprutsonen på kjøkkenet.

Amundsen-Lack tenker seg litt om.

– Jeg mener bare at det ikke nødvendigvis må være slik. Men flis er fantastisk å jobbe med, det er så robust og vedlikeholdsfritt, og kan benyttes på så mange flere måter enn det folk tenker over.

Noen slike tanker, på sparket?

– Hva med en hel vegg? En døråpning, en passasje mellom to rom, en brystning, en resepsjon, en peis, eller hva med en flis som fotlist? Benker og bordplater. Du kan bruke knust resteflis og lage mosaikk av det, blande det inn i betong…

Mulighetene synes overstrømmende. Men skal man først utfordre det vante, er badet – eller kanskje gjestetoalettet – et bra sted å slippe seg løs, mener hun. Man

KERAMISK MANGFOLD. Entré og gangareal er kledd med ulike fliser. De blå og hvite flisene i front er av typen Vulcanica Raku Blue og White fra Provenza.

UTFORDRER PÅ HJEMMEBANE. For interiørarkitekt Siv Amundsen-Lack er det en selvfølge å velge farger og materialer som skiller seg ut fra hovedstrømmen.

FABLAB DESIGN

Norsk interiørarkitektfirma, etablert av Siv Amundsen-Lack i London i 2001.

Drives i dag fra Oslo. Firmaet har i dag fire ansatte.

Spesialiserer seg på næringsbygg, restauranter og hoteller samt privatboliger.

Har vunnet en rekke utmerkelser, blant annet Best Office Interior Award (Luxury Lifestyle Awards 2022) for Mitsubishi Electric, Best Office Interior Award (International Property Awards 2019-20) for SuperOffice og Best Hotel Interior Norway (2019) for leilighetshotellet Josefines gate 30.

tilbringer uansett ikke så lang tid der av gangen.

– Du sier ikke til folk at de må se på badet, du bare lar det være. Og så får de seg heller en overraskelse og en wowopplevelse, smiler hun.

Veggflisene på hennes eget gjestebad er et selvsagt eksempel. Selve flisen er kvadratisk, men mønsteret illuderer en mosaikk av ødelagte skår, limt sammen i et tilfeldig mønster med gullskimrende fuger.

– De er inspirert av en japansk teknikk kjent som kintsugi, som handler om å reparere knust keramikk på en måte som opphøyer verdien av det opprinnelige objektet og gir et ekstra lag til dets historie. Jeg elsker de flisene!

Slik blir det litt kaotiske, lett forunderlige uttrykket inne på badet plutselig til en historie i seg selv, et samtalepunkt og en ny impuls. Og ikke minst noe helt annet enn det man gjerne ser utstilt i baderomsbutikker landet rundt.

Men hvor lurt er det å våge en outrert linje når det gjelder akkurat flis? Når flisen først er limt til veggen er det ikke like lett å omgjøre som om man har malt i feil farge… Og det er vel ikke sikkert at nestemann som skal bo her kommer til å være like begeistret?

– Da spør jeg tilbake: Er det ikke du som skal bo her, da? Vi er jo så fornuftige, og jeg tror mange gjør trygge valg som ofte kan gå på bekostning av egen trivsel. Hvis man selv ikke ønsker et nøytralt miljø, for eksempel et bad med hvite fliser, er det synd om man likevel velger dette av hensyn til troen på at du får mer igjen for boligen den dagen du skal selge.

Likevel presiserer Amundsen-Lack at hun ikke forsøker å prakke på kundene dristige valg som de kanskje kan komme til å angre på.

– Min oppgave er jo først og fremst å ha en dialog med kunden der jeg får innsikt i livssituasjonene deres og behovene deres, og bruke denne informasjonen til å komme med forslag. Og da hender det nok at jeg forsøker å utfordre dem litt og følger med på reaksjonene deres.

Når hun snakker med kundene et par år etter, begynner fasiten å bli klar.

– Ofte er det de valgene som kundene tvilte mest på, som de i dag sier at de er mest fornøyd med.

FRYKTLØST FARGESATT. Amundsen-Lack unngår konsekvent hvitt sanitærutstyr. Master baderom har servant og dusjvegg i oransje glass. De store veggflisene er av typen Lagos Ivory fra Ceramiche Coem.

MATT SJAKK. Uteplassen er kledd med matte hvite og rødbrune fliser i sjakkmønster, et fargevalg som spiller videre på husets fasade. Flisene er fra Flisekompaniet Studio Bergersen.

RØDT I DUSJEN. Dusjhjørnet er kledd med jordfargede fliser av typen Fioranese Cotto. Dusjveggen i farget glass gir flisene en rødlig tone.

UNORSK GULV. STUEGULVET i nabohuset består i sin helhet av fliser. Varmekabler sørger for at det ikke blir kaldt, og med løse tepper kan man lune det om man vil, sier interiørarkitekten.

NIKK TIL JAPAN. Flisene på gjestebadet er inspirert av den reparasjonsteknikken kintsugi, der knuste objekter limes med forgylte skjøter og dermed oppnår en ny verdi. Flisene er fra Studio Bergersen.

Flisekompaniet Studio Bergersen

Flisekompaniet har i over 40 år bidratt inn i store og små prosjekter hos entreprenører, håndverksbedrifter, bolig- og eiendomsutviklere og arkitekter over hele landet. Vi vet at solid erfaring gir trygghet for stabile og presise leveringer av høy kvalitet.

Med spisskompetanse på store og små prosjekter, skaper vi løsninger du og dine kunder har lyst på! Kontakt oss for ditt neste prosjekt, vår erfaring er din trygghet.

Gina Hetorp Andersen Flisekompaniet Studio Bergersen Oslo

Nyhet! 100 % resirkulert flis. Re-Use fra Rak.

FORSVARLIG BYGGKVALITET

VI ØNSKER Å SIKRE KVALITET I ALLE LEDD FOR Å OPPNÅ LANG LEVETID

Vi i NBKF ønsker å bidra til bedre bygg og miljø, oppfylle kvalitetskrav og skape større bærekraft.

Sammen har vi utviklet et solid kompetantsenter som hele bransjen står bak Formålet er å legge vekt på riktig anvendelse og økt kunnskap om bransjens produkter og løsninger. Hos oss finner du nyttige veiledninger og spesialrådgivning som passer for ditt byggeprosjekt.

TAKK TIL NORSK BYGGKERAMIKK FORENING

SINE MEDLEMMER

ALFIX A/S

ARDEX SKANDINAVIA

ASKØY MURERVERKTØY A/S

BLS NORGE (PURUS)

BLUCHER METALL A/S

BOSTIK AS

BYGGTILBEHØRS GRUPPEN AS ELLINGARD COLLECTION

FAGFLIS

FARSUND FLIS AS

FLISEKOMPANIET / STUDIO BERGERSEN AS

FLISESENTERET VESTFOLD AS

FLISKONKURRENTEN AS FLISKONSEPT AS

GEBERIT AS ISOLA AS

JAEGER NORDIC AB

LATICRETE-NORDIC AS LIP NORGE A/S

LITEX AS MAPEI AS MEGAFLIS

MODENA GRUPPEN AS NORDIC TOOLS

NORFLOOR AS RELEKTA AS RIGHT PRICE TILES

ROBUST

SIKA NORGE - CASCO SCHÖNOX

UNIDRAIN AS WEDI GMBH

WATERMANN POLYWORKS GMBH

2025 - byggkeramikkens tidsskrift

ÅRETS FLISLEGGER I SVERIGE: Barbara Brundin 7 Instagram : playing_with_tiles

FOTO: Barbara Brundin.