1200°

N R 1 2 02 4

G I O R G I O

P O S S E N T I

/

F I L E

U N D E R

P O P

12 0 0 °

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

2

HJERTELIG VELKOMMEN TIL VÅRT FØRSTE UTGAVE AV 1200° Vi står på terskelen til en ny æra innen bygg og design, og det er med stor glede at vi introduserer denne første utgaven av magasinet vårt. La oss ta en reise tilbake i tid og fremover til fremtiden, med leire – materialet som har formet vår historie og vil fortsette å gjøre det.

Temperaturen som har forvandlet leire til å bli det sterkeste og eldste byggematerialet gjennom historien, har i over 8000 år vært en konstant kilde til robusthet og pålitelighet. Keramiske fliser, laget av naturlige råmaterialer som leire, feltspat, kaolin og sand, står som et bevis på naturens egen evne til å skape uten tilførsel av kjemikalier.

Visste du at det svenske ordet for bærekraft er holdbart? For å bygge holdbart, må vi tenke på levetid og estetikk. Jo lengre levetid, desto bedre, og for å oppnå dette må både funksjon og estetikk være på plass. La oss skape det som fremtidens generasjoner vil verdsette og bevare. Selv om industrien har utviklet seg med ny, bærekraftig teknologi, er det opp til oss å anvende alt på riktig måte.

Med vennlig hilsen, Jorunn Tharaldsen REDAKTØR, TRENDFORSKER OG ADMINISTRERENDE LEDER FOR NBKF

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Min ambisjon med dette magasinet er å løfte norske byggeprosjekter ved å fremheve keramikkens rolle i å skape bærekraftige og estetisk tiltalende løsninger som varer. Enten vi bevarer historiske skatter eller utforsker futuristiske design, handler det om å skape materialpoesi som gjenspeiler alt fra stram romslighet til fargerike festligheter, narrative mønstre og naturlige uttrykk. Keramikken vil utvilsomt stå som en unik detalj i dette mangfoldet. Fremover må vi satse på å se mer artistisk bruk av materialer og håndverk.

Gå ikke glipp av : Fem store designstemmer, deres prosjekter og innsiktsfulle intervjuer. Sirkulære løsninger med keramikk, les mulighetsstudiet vi har gjort sammen med Transboarder Studio og Oslo Badstueforening.

Våre innsikter om fremtidens keramikk kan gi deg et fortinn i kommende prosjekter.

Vi fokuserer ikke bare på innendørs bruk av keramikk, men også på de spennende mulighetene utendørs. Samtidig ønsker vi at dette også blir lærerikt for alle som anvender flis. Unike kombinasjoner med farge, mønster med rett anvendelse, slik kan vi feire interiøret og eksteriøret.

Vi håper at denne utgaven gir deg like mye inspirasjon som det har gitt oss å sette den sammen. Utforsk, lær og la deg inspirere av keramikken til ditt neste prosjekt!

Jorunn Tharaldsen

3

INNHOLDSFORTEGNELSE

6

Takk til våre medlemmer ..................................

7

Mer enn bla, bla, bla .........................................

8-12

Arkitekten som ville snu på flisa ........................

14-17

Mulighetsstudiet “nabolagsbadstuer” ...............

20-23

Keramiske fasader ............................................

24-27

Nye Horten teater .............................................

28-31

Historiefortelleren .............................................

32-37

Fleksibelt og fargerikt for fremtiden ................

38-46

Fløyen restaurant ..............................................

48-51

Om flis, dekor og den gode følelsen ..................

52-55

Trendjournal .....................................................

58-67

Luftige vibber ...................................................

70-75

Interiørfilosofen ................................................

76-84

Forleng bruken av flis i hjemmet .......................

85-91

Designsluk .........................................................

92-97

Privat utebasseng på Vinterbro .........................

98-100

Farget fugemasse ...............................................

101-103

Keramikkhviskerene .........................................

104-105

Bom- eller hullydsregistrering ...........................

106-109

Flisens dag ........................................................

110-111

NR 1 2024 t r e n d e r

Faglige veiledere ................................................

BIDRAGSYTERE

NIKLAS HART

Jorunalist & fotograf hartwork.no @niklashart

ELLEN HARBO

Grafisk designer sorbe.no @ellensorbe

© 2024 1200° ved NBKF. Alle rettigheter forbeholdt.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O

:

K R O N O S

C E R A M I C H E

, N A T I V E

A U R U M

4

5

NR 1 2 02 4

B Y G G K V A L I T E T

VI ØNSKER Å SIKRE KVALITET I ALLE LEDD FOR Å OPPNÅ LANG LEVETID

- b y g g k e r a m i k k e n s

F O R S V A R L I G

j o u r n a l

Vi i NBKF ønsker å bidra til bedre bygg og miljø, oppfylle kvalitetskrav og skape større bærekraft.

Sammen har vi utviklet et solid kompetantsenter som hele bransjen står bak Formålet er å legge vekt på riktig anvendelse og økt kunnskap om bransjens produkter og løsninger. Hos oss finner du nyttige veiledninger og spesialrådgivning som passer for ditt byggeprosjekt.

FA S A D E - B A S S E N G - VÅT R O M - G U LV - U T E R O M

W W W. N B K F. NO

6

PÅ LEDELINJER

Fa g l i g Ve i l e d e r 6 - 2 0 2 4

HVORDAN UTFØRE

F L I S L E G G I N G AV S V I N G T T R A P P

E T VA N N T E T T S J I K T

RÅD OM PLANLEGGING OG UTFØRELSE AV I N N E R T R A P P E R

V E D T E R S K E L I VÅT R O M

F a g l i g V e i l e d e r 9 - 2 0 2 4 | ERS TAT T ER N R . 2 - 2 0 14

F a g l i g V e i l e d e r 8 - 2 0 2 4 | E RSTAT T ER N R . 7 - 2 0 09

F a g l i g V e i l e d e r 7 - 2 0 2 4 | E RS TAT T ER N R . 1 - 2 01 7

j o u r n a l

LUMINANSKONTRAST

F a g l i g V e i l e d e r 5 - 2 0 2 4 | E RSTATTE R NR . 3- 20 10

Faktablad 4 - 2023

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

B E R E G N I N G AV

U T B E D R I N G AV VA N N S K A D E T E K J E L L E R E

U T S K I F T N I N G AV FLISER PÅ VEGGER

Fa g l i g Ve i l e d e r 3 - 2 0 2 4

Fa g l i g Ve i l e d e r 2 - 2 0 2 4

Fa g l i g Ve i l e d e r 1 - 2 0 2 4

BOM ELLER HULLYDSREGISTRERING

LIMDEKNING UNDER FLISER HVA ER TILSTREKKELIG LIMKONTAKT UNDER FLISER

HVORDAN REDUSERE KALKUTFELLINGER

FA L L M O T S L U K I VÅT R O M 1

PÅ UTVENDIGE PÅ FLIS- OG STEINLAGTE FLATER

RENNESLUK OG HJØRNESLUK

F L E R E FA G L I G E V E I L E D E R E T I LG J E N G E L I G PÅ N B K F. N O

7

TAKK TIL NORSK BYGGKERAMIKK FORENING SINE MEDLEMMER

LITEX AS

ARDEX SKANDINAVIA

MAPEI AS

ASKØY MURERVERKTØY A/S

MEGAFLIS

BLS NORGE (PURUS/JOTI/UNIDRAIN)

MODENA GRUPPEN AS

BLUCHER METALL A/S

NORDIC TOOLS

BOSTIK AS

NORFLOOR AS

BYGGTILBEHØRS GRUPPEN AS

NORSK STEINMILJØ AS

ELLINGARD COLLECTION

OPPDAL STEN AS

FAGFLIS

RELEKTA AS

FARSUND FLIS AS

RIGHT PRICE TILES

FLISEKOMPANIET / STUDIO BERGERSEN AS

ROBUST

FLISESENTERET VESTFOLD AS

SIKA NORGE - CASCO SCHÖNOX

FLISKONKURRENTEN AS

SPESIALVERKTØY A/S

FLISKONSEPT AS

WEDI GMBH

HEY DI AS

WATERMANN POLYWORKS GMBH

ISOLA AS JAEGER NORDIC AB LATICRETE-NORDIC AS

j o u r n a l

ADDA BYGGKJEMI AS

- b y g g k e r a m i k k e n s

LIP NORGE A/S

NR 1 2 02 4

ALFIX A/S

F O T O :

S A N E

8

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

ByMad, Oslo. I vår kafé her i Oslo har vi valgt å la fliser på gulv og vegg være som de er.

I stedet for å motarbeide den eksisterende situasjonen, har vi valgt å jobbe med den.

Vi har også valgt å akseptere det uperfekte.

Festiviteten i Larvik. En historisk tilnærming og rekonstruksjon er ofte den mest bærekraftige tilnærmingen. Vi mener at dette vil vare over tid og at det gir respekt for rommene, materialene og møblene.

9

Mer enn bla, bla, bla TEKST: NIKLAS HART / FOTO: SANE

Et prosjekt der “la-stå-holdningen” er tydelig finner vi i rett rundt hjørnet, i Grensen 9B. Innsiden av bygget fra 1978 er fullstendig rehabilitert, og det som kunne tas vare på er bevart, fra himlingsplater og ventilasjonskanaler til glassbyggerstein og gulvfliser. Vi snakker her om et ombruksprosjekt etter FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg, og som skal sertifiseres som BREEAM-NOR “Very Good”, det fremste miljøsertifiseringssystemet i Norge.

Et stadig strengere lovverk legger opp til økt grad av ombruk og sirkulærøkonomi. Samtidig må det også finne sted en endring inne i hodene våre, og det er det som er i ferd med å skje nå, mener Bull.

– Den største utfordringen er å få kunden med på at prosjektet skal ha en miljøambisjon. Det første man må gjøre da er å begynne med arkitekturen, og ikke konseptet.

j o u r n a l

Ingen byggeprosjekter er enkle, men Bull mener at det likevel går an å begynne med et enkelt spørsmål: “Må vi?”

– I gamle dager ville man bare begynt med å lage en optimalisert planløsning. Men nå kjører vi heller en ekstra runde på hva som er nødvendig å gjøre. Dette er en ny disiplin som kommer på toppen av alle de andre disiplinene vi har i faget vårt, nemlig dette med å “la stå”.

- b y g g k e r a m i k k e n s

For Bull er ombruk mer enn bare prat. Men det er også viktig at det prates om.

– Potensialet for forbedringer er helt enormt! Byggebransjen er jo en av miljøverstingene, og det er på en måte også litt takknemlig fordi de små grepene man gjør faktisk gir resultater, sier han.

NR 1 2 02 4

Interiørarkitekt Fredrik Bull jobber hver dag med å gi innhold til dagens buzzord.

Bak en pult i et åpent kontorlandskap, preget av lyst massivtre og grønne planter, sitter interiørarkitekt Fredrik Bull. Han hører til arkitektfirmaet Mads, “åndsfriske” interiøravdeling Sane, som har spesialisert seg på nettopp de disiplinene som powerpointslides og prosjektbeskrivelser er så fulle av.

10

Grensen 9B, Oslo. Glassbyggerstein av så god kvalitet kan demonteres og gjenbrukes. Demonterte glassbyggerstein fra bygget ble lagret og ombrukes nå i resepsjonsdisk og sittebenker.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O :

S A N E

1: Grensen 9b. I Grensen har restflis blitt komponert til et takbalkongdekke basert på tilgjengelig flis. Dette ble gjort i samarbeid med Flisekompaniet.

Munchs gate 5B, Oslo. I det nylig renoverte MG3 har vi fokusert på stilperioden. Ved å koble oss til arkitekturen til Knut Knutsen fra funksjonalismen, har materialiteten i stor grad gitt seg selv. For eksempel er glassbyggerstein helt typisk for perioden.

11

Flis kan være en god annenfiolinist, men også en fantastisk førstefiolinist.

FREDRIK BULL

j o u r n a l

Også innenfor byggkeramikkens verden finnes det eksempler som ikke alltid fortjener et langt liv, mener Bull.

– Det er jo en fantastisk verden å være i. Men når du støter på fliser med motiver som måker og fjordlandskap kan det være krevende å akseptere, selv om kvaliteten i seg selv tilsier lang holdbarhet.

– Så flisen er robust fysisk, men kanskje ikke så robust visuelt – hvis du velger noe trendsensitivt?

- b y g g k e r a m i k k e n s

Hvorvidt noe er verdt å bruke om igjen eller ikke, kommer an på om materialet fortsatt er brukbart, fastholder Bull. Brukbarheten styres igjen av materialets kvalitet og kundens terskel for aksept. Ved å akseptere visse imperfeksjoner – “som at ikke alle fliser er helt like, og kanskje ikke en gang følger samme linje” – kan graden av ombruk økes betraktelig. Å få kunden til å senke terskelen for hva som kan aksepteres – og kanskje helst foretrekke det opprinnelige – krever at interiørarkitekten påvirker kundens tankemønstre.

– Opptrer man iblant som kognitiv psykolog?

– Absolutt! Og også som sosialantropolog, motivator og life coach. Det er egentlig den morsomste delen av jobben som interiørarkitekt. Det å nå gjennom til kunden, sette seg mål sammen, være stolte sammen – det er da det virkelig synger.

Brorparten av oppdragsgiverne til Sane er allerede motivert for å prioritere ombruk. Men noen ganger må man finne seg i å begynne på scratch.

– I moteverdenen har vi hatt mye debatt om fast fashion, der det finnes så mye dårlig kvalitet at du egentlig ikke kan selge det videre. Nå begynner vi å se litt av det samme i byggebransjen, der materialene som ble introdusert på 90-tallet er krevende å bruke om igjen.

Som eksempler nevner Bull hule gipsvegger, glassvegger med dårlige akustiske egenskaper, sponplater. Fremfor å remontere slike, kan det kanskje være bedre å bygge i solide materialer slik at fremtidens brukere ikke trenger å rehabilitere med det første.

NR 1 2 02 4

Bull anser det første tiåret på 2000-tallet som en “Golden era” for en litt hodeløs tilnærming til ombygging, oppussing og branding. Der TVNorge flyttet inn, ble det rødt.

Der Spotify etablerer seg ble det grønt, og så videre. Resultatet blir gjerne at fullt brukbare løsninger og materialer kasseres, mener han.

– Vi har stadig oftere dialog med byggherrer og utleiere der vi lander på å lage lage standardiserte arealer som er såpass gode og ekte at det ikke spiller noen rolle hvilket firma som jobber der, for de vil ta vare på det likevel.

– Er det ikke en fare for at lokalene blir generiske og identitetsløse hvis man bare lager “gode standardløsninger”?

– Nei! Og det er fordi hvis vi tar utgangspunkt i selve arkitekturen, og viderefører ånden og detaljene fra denne, vil lokalene bli unike for dette bygget.

12

– Ja, men men jeg synes jo også man bør kunne leke litt og ikke alltid være så måteholden. Flis kan være en god annenfiolinist, men også en fantastisk førstefiolinist.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

The Conduit Oslo. Keramiske fliser kan benyttes som dekorasjonsverk. Unik og kunstorientert flis kan potensielt bevares for fremtiden. Håndlagde fliser fra Bosc studio tiles i Sør Afrika Dette prosjektet ble utført i samarbeid med Cavendish Studio i London.

Bull viser til prosjektet og klubblokalet The Conduit Oslo, der håndlagde fliser er lagt som et kunstverk på veggen og som forhåpetligvis vil bli bevart for fremtiden, uavhengig av hvem som senere tar lokalene i bruk.

– Det verket finnes kun her i hele verden, så du skal være ganske skjødesløs om du fjerner den flisen der.

– Det er et element av etikk her. Tør du si at deres tilnærming til innredning er mer høyverdig enn andres?

For første gang blir Fredrik Bull stille. Han må tenke seg om. Tør han ikke hevde seg, eller er kanskje ikke svaret så enkelt?

– Jeg mener jo at det å ha en bærekraftsorientering er veldig viktig for verden. Og har man det, er det bedre enn ikke å ha det. Men det er flere veier til bærekraftige løsninger, og ombruk kan være ett av flere svar, sier han.

– Det viktige er at vi som interiørarkitekter har en idé om hvordan bygget skal leve videre etter at vi er ferdige med det.

Hvem: Fredrik Bull Interiørarkitekt MNIL, Sane/ Mad Arkitektur Holder til i Pilestredet 27 i Oslo sentrum Består av 9 interiørarkitekter Jobber med kontorer, næringslokaler, boliger, restauranter og hoteller.

På nett: mad.no/sane På Instagram: sane__bymad

13

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

Keramikken over i’en Keramiske fasadeelementer i fire ulike grønne fargenyanser skaper en innbydende og frisk kontrast på bygget.

Alt er overskuddsmateriale og i tråd med Modena sin bærekraftprofil.

Modena er en ledende leverandør av fasade, flis, naturstein, terrazzo og basseng.

Vi tilbyr et unikt sortiment av høy kvalitet.

Med teknisk kompetanse, øye for detaljer og fokus på bærekraft leverer Modena solide og komplette løsninger til prosjektmarkedet.

Keramiske fasadeelementer Comfort Hotel Xpress Central Station, Oslo Mellbye Arkitektur Interiør AS Oslo Entreprenør AS Foto: Mats Holst

modenaprosjekt.no

Modena 1200 grader annonse mai 2024 230x280mm basseng+basseng.indd 1

22/05/2024 13:44

14

Arkitekten som ville snu på flisene!

TEKST: JORUNN THARALDSEN

Transborder Studio, er kjent for sin evne til å kombinere innovasjon med en dyp forståelse av både historie og moderne urbane behov. En av grunnleggeren bak, Øystein Rø deler sine tanker om utviklingen av nabolagsbadstuene i Oslo, samt hvordan samarbeidet med Norsk Byggkeramikkforening (NBKF) har inspirert bruken av keramiske fliser i prosjektet.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Øystein Rø, som etablerte Transborder Studio i 2013 sammen med Espen Røyseland, har en variert bakgrunn innen arkitektur og kunst. “Vi startet Transborder etter ti år med å drive kunst- og arkitekturgalleriet 0047 i Oslo og Berlin. Denne internasjonale og tverrfaglige bakgrunnen har formet vår tilnærming til arkitektur,” forklarer han.

Gjennom årene har Øystein vært involvert i en rekke prosjekter ved Transborder Studio. “Holocaust-senteret er et prosjekt vi er veldig glade i,” sier han. “Vi ferdigstiller også nå første kvartal på Nansenløkka, vårt største prosjekt til nå, bygger et museum i Nordkapp kommune, og Kirkens hus i Gamlebyen, Oslo. Vi ser også frem til å realisere teaterhuset Kloden på Økern. Et veldig viktig prosjekt for barn og unge i Oslo!”

For Øystein er en av de viktigste drivkreftene i hans arbeid hvilken positiv effekt et prosjekt kan ha for samfunnet. “Et prosjekt representerer ofte store investeringer, så det er alltid interessant å spørre hva man kan få til med de ressursene – for miljøet, for nabolaget, for lokalt næringsliv,” reflekterer han. Han drives av en nysgjerrighet rundt det å finne smarte konsepter som utløser maksimalt med merverdi, noe som ligger til grunn for kontorets navn, Transborder. “Vi liker å tenke utenfor tomtegrensa,” sier han.

F O T O :

J O R U N N

T H A R A L D S E N

15

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

Transborder Studio er et Oslo-basert kontor som jobber med prosjekter innen arkitektur og urbanisme, med særlig fokus på byer og rom for å leve, arbeide og kultur. Transborder arbeider i alle skalaer, fra små inngrep til store byprosjekter, ofte med en unik blanding av program, kontekst og historie. Transborder Studio ble grunnlagt i 2013 av Espen Røyseland og Øystein Rø, etter å ha drevet kunst- og arkitekturgalleriet 0047 i Berlin og Oslo i ti år. I dag har partnergruppen utvidet seg til også å inkludere Siri Lundestad og Maja Egge Šipuš.

Siri Lundestad, Marius Soløst og Øystein Rø

16

Når det gjelder byggebransjens utfordringer med å implementere endring og nyskaping, bemerker Øystein: “Byggebransjen er strømlinjeformet gjennom flere år for å tjene – og tjene på – det eksisterende systemet. Å endre forretningsmodellene og de etablerte metodene er dermed en stor utfordring. Jeg tror prosjekt som ‘Nabolagsbadstu’ derfor er veldig viktige. Det etablerer et rom for nytenking hvor bransjeaktører, byggherrer og arkitekter jobber sammen for endring. Denne formen for pilot-metodikk er noe vi har jobbet med i flere av prosjektene våre.”

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Idéen om nabolagsbadstuer oppsto gjennom tidligere samarbeid med Oslo Badstuforening. “Vi hadde snakket med dem om en ny type byintegrert

og landbasert badstu. Vi fikk i oppdrag å lage en mulighetsstudie for dette. Samtidig kom den åpne invitasjonen fra NBKF i Arkitektur, og vi så raskt at dette kunne være en bra match. Nabolagsbadstu-prosjektet fikk da en innovasjonsdimensjon som var veldig interessant,” forteller Øystein.

Samarbeidet med NBKF har vært spesielt inspirerende for Transborder Studio. “Vi har fått innsikt i hva som rører seg i keramikkbransjen, hvilke utfordringer og muligheter som bransjen har.

Mulighetsstudien har lagt grunnlaget for den neste fasen hvor planene er å realisere en pilot-badstu,” sier Øystein.

VEIEN VIDERE: REALISERING OG UTVIKLING

Prosjektet med nabolagsbadstuene vil fungere som pilotprosjekter som kan utvides til flere bydeler. Disse badstuene forventes å bli populære steder for avslapning og fellesskap, samtidig som de demonstrerer moderne bruk av keramiske fliser.

SAMARBEID: Marius Soløst fra Transborder Studio, Jorunn Tharaldsen fra NBKF og Øystein Rø fra Transborder Studio

11

K O T I H A R J U N

S A U N A ,

U. D .

F O T O :

J .

H E L L S T E N .

17

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s

Kotiharjun Sauna, u.d.

Foto: J. Hellsten.

j o u r n a l

Kotiharju Sauna i Kallio-distriktet, bygget i 1928, er Finlands eldste nabolagsbadstue og den eneste gjenværende offentlige vedfyrte badstuen i Helsingfors. På denne tiden hadde ikke de små leilighetene i sentrum bad, så folk benyttet de offentlige badstuene for å bade. Den familieeide badstuen drives i dag av Risto og Merja Holopainen. Selv på de kaldeste dagene kan du se badstugjengere avkjøle seg utendørs foran badstuen kledd i håndklærne sine. Kotiharju er også et populært sted for vennegrupper som vil møtes og slappe av i badstuen før de drar ut for natten. Spesielt karakteristisk er garderobene hvor det er bord for sjakkspill, avislesing eller samtale.

18

60

Materialstudie

06 Materialstudie: Snu på flisene Workshop 15.05.24 Byggebransjen er en av de største forbrukerne av ressurser både nasjonalt og globalt, og representerer en betydelig miljøbelastning. Likevel har keramiske produkter opplevd en betydelig utvikling mot mer bærekraftige produksjonsmetoder de siste ti årene. Innovative løsninger som bruk av resirkulerte materialer og design for demontering og gjenbruk er allerede i utvikling og implementering. Disse tiltakene bidrar til å redusere den samlede miljøpåvirkningen og fremmer en sirkulær økonomi innen byggsektoren. De største miljøutfordringene i flisbransjen kan knyttes til de sementbaserte produktene som flisene samhører med. Forbruket av disse produktene til flissektoren utgjør 1-1,5 ‰ av det årlige totalforbruket av sement i Norge. Selv om det foreløpig ikke finnes gode erstatningsprodukter som kombinerer krav til kvalitet og miljøvennlighet, pågår det kontinuerlig utvikling av sementer og sementerstatninger for å redusere CO2-utslippene fra pulverbaserte produkter. I tillegg settes det krav til reduksjon av restprodukter på byggeplass, og en større andel av rivningsavfall skal gå til ombruk. Flisbransjen har mye miljødokumentasjon i form av Livssyklusanalyser (LCA) og miljødeklarasjoner (EPD), som viser et klart engasjement for å minimere miljøbelastningen og skape en mer bærekraftig fremtid.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

Faksimile fra mulighetsstudie

j o u r n a l

I en tid der bærekraft og miljøbevissthet står sentralt innen byggebransjen, jobber Norsk Byggkeramikkforening (NBKF) med slike problemstillinger slik at medlemmene er bedre i stand til å levere produkter som sikrer bærekraftige løsninger i et livsløpsperspektiv. Foreningen arbeider kontinuerlig med å heve keramikk- og natursteinsbransjens egne aktører sin bevissthet og kunnskap om produkter og miljø. Transborder Studio utførte den 15. mai 2024 en workshop sammen med NBKF, med eksperthjelp fra medlemmene Modena, Mapei, Sika, Flisekompaniet og FagFlis, med hensikt å utforske nye, miljøvennlige måter for bruk av keramiske produkter. Målet med workshopen var å finne innovative løsninger for implementering av fliser i Nabolagsbadstuen på gamle Veterinærhøgskolen på Adamstuen.

NBKF sin deltagelse trådte i gang allerede etter lokaliseringsstudien, for å vurdere utgangspunktet og potensielle fremgangsmåter. I forkant av workshopen ble det derfor holdt en intern gjennomgang, hvor grunnlaget til forslag ble satt ut ifra tilstanden på de eksisterende lokalene.

Gjennomgangen genererte en rekke tiltak som ble et bakteppe for workshopen. Her er tiltakene som ble vurdert: Nåtid 1. Bevaring – vedlikehold, reparasjoner og rehabilitering, partiell utbedring 2. Ombruk – ny bruk av eksisterende komponenter (intern og/eller ekstern) 3. Overskudd – nytt, restlager 4. Ressursutnyttelse – kapp, svinn og emballasje reduseres og overskudd returneres 5. Gjenvinning – utnyttelse av materialene som råvare for fremstilling av nye produkter Fremtid 1. Endringsdyktighet – muliggjør fremtidige endringer uten store materielle inngrep 2. Gjenvinnbarhet – konstruksjoner som kan materialgjenvinnes 3. Ombrukbarhet – tilrettelagt for demontering og framtidig bruk Andre vurderinger 1. Forventet levetid – tiden bygningsdelen oppfyller estetiske og funksjonelle krav 2. Teknisk levetid – produktet forventes å virke

NR 1 2 02 4

Eksempel på bruk av flerfarget blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic.

Foto: Alessandro Sorci. Set design: Leandro Favaloro

19

Tekst utviklet i samarbeid med NBKF v/ Jorunn Tharaldsen

j o u r n a l

Deltagere: Norsk Byggkeramikkforening v/Jorunn Tharaldsen og Geir Sørensen Modena v/ Knut-Jarle Rognmo Mapei v/Sindre Dehli Evensen Flisekompaniet v/Gina Andersen Transborder Studio v/ Øystein Rø og Marius Soløst

- b y g g k e r a m i k k e n s

På bakgrunn av disse, la workshopen til grunn for fire aktuelle tilnærminger innen bærekraftig bruk av keramiske produkter, som hver tilbyr unike løsninger for å redusere miljøpåvirkningen.

(1) Den første retningen fokuserer på fullstendig demonterbare løsninger, hvor alle flisene kan fjernes uten skade og gjenbrukes i fremtidige prosjekter. (2) Den andre retningen innebærer bruk av gjenbruksflis eller restflis, som tar i bruk overskuddsmaterialer fra andre prosjekter, og dermed reduserer avfall. (3) Den tredje retningen går ut på å sikre flisene som brukes kan gjenvinnes til nye fliser etter endt bruk, for å garantere at materialene blir resirkulert i stedet for å ende opp på fyllplasser. (4) Den fjerde og siste retningen legger vekt på bruk av fliser med lavest mulig CO2avtrykk og de beste sertifiseringene, som sikrer at materialene er produsert på en miljøvennlig måte. På bakgrunn av funnene fra workshopen har Transborder illustrert tre mulige scenarier applisert til prosjektet på Adamstuen.

32

58

33

Snitt 1:100

Bilder utlånt av Transporter Studio

42

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

Scenario 1 - Nabolagsbadstue Adamstuen Overskudd- og restmateriale Monokromatisk blandingsformat med farget fug

Majoriteten av overskudd- og restmateriale i dag er flis av grå eller hvit valør. Ett alternativ vil derfor være å jobbe med monokromatiske fliser i en komposisjon av ulike formater. Det er mulighet for å understreke komposisjonen med farget fug, illustrert i referansebildene nedenfor. Dette scenariet legger til rette for relativt stor estetisk kontroll, og kan gi et rent, men eklektisk uttrykk. Her vil flislegger måtte sammenstille komposisjon i forkant av montering på vegg eller gulv. Ved enden av livsløpet kan flisene forsøkes gjenbrukes, elles brukes som tilslag i nye keramiske produkter.

Fig. 1 viser en komposisjon som tar i bruk horisontale bånd av ulike formater. Fig. 2 viser en sammenstilling i form av fri collage.

Eksempel på bruk av monokromatisk blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic. v: Foto: Alessandro Sorci. Set design: Leandro Favaloro h: Foto: Delfino Sisto Legnani

Materialstudie

Faksimiler fra mulighetsstudie

j o u r n a l

68

Fig. 1

Fig. 2

Foto fra befaring

Foto fra befaring

20

21

70

Scenario 2 - Nabolagsbadstue Adamstuen Overskudd- og restmateriale Flerfarget blandingsformat

Fig. 3

Dette scenariet baserer seg på innhenting av overskudd- og restflis i mange forskjellige farger og formater. Resultatet vil derfor i stor grad avhenge av hva slags ressurser som gjør seg tilgjengelig under et materialsøk, og kan variere stort i estetisk virkning. Illustrasjonene til venstre er et idealisert bilde på denne teknikken. Fig. 3 viser en komposisjon som tar i bruk horisontale bånd av ulike formater. Fig. 4 viser en sammenstilling i form av fri collage. Det er i dette scenariet mindre estetisk kontroll enn i scenario 1, men har som illustrert større potensiale for et sterkere grafisk uttrykk.

Også i dette scenariet vil flislegger måtte sammenstille komposisjon i forkant av montering på vegg eller gulv. Ved enden av livsløpet kan flisene forsøkes gjenbrukes, elles brukes som tilslag i nye keramiske produkter.

Eksempel på bruk av monokromatisk blandingsformat.

Bilde hentet fra Mutina. Serie: DIN by Konstantin Grcic.

Foto: Delfino Sisto Legnani

- b y g g k e r a m i k k e n s

Faksimiler fra mulighetsstudie

NR 1 2 02 4

Fig. 4

j o u r n a l

”Nabolagsbadstue” er et konsept som har oppstått som et svar på behovet for å forbedre folkehelsen og tilby økt tilgjengelighet til badstuekulturen i Oslo. Inspirert av den tradisjonelle badstuen som et sted for fellesskap og avslapning, tar dette konseptet sikte på å skape en rekke landbaserte badstuer som er tilgjengelige for lokalsamfunnene i ulike bydeler.

Her kan du lese studiet i sin helhet.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O : O S L O , I P Å

H A S V O L D

B A D

P Å

B R A N N S K J Æ R E T

MATERIALBRUK: Keramiske fliser spiller en avgjørende rolle i prosjektet, både funksjonelt og estetisk, men den skal også kunne innfri til sirkulært bruk. Materialvalg som oppfyller krav til holdbarhet og bærekraft.

1 9 0 8

/

MULIGHETSSTUDIEN: Studien, gjennomført fra januar til april 2024, utforsket hvordan slike badstuer kan implementeres. Den inkluderte en referansesamling, lokasjonsstudie, og en analyse av én utvalgt lokasjon. NBKF bidro med rådgivning om materialbruk, noe som ga prosjektet en bærekraftig og innovativ dimensjon.

S T U P E R E

MOT EN NY MODELL:

nabolagsbadstuer

KONSEPT: Nabolagsbadstuene er tenkt å være små, lokale installasjoner som gjør det mulig for flere å nyte fordelene av badstubading uten å måtte reise til fjorden. Disse badstuene er designet for å integreres i bydelene og skape nye, varme møteplasser for innbyggerne.

H . C . N E U P E R T

22

BAKGRUNN: BADSTUESKIKKEN I OSLO

Badstueskikken i Norge har dype røtter, og Oslo Badstuforening har vært en pådriver i å bringe denne tradisjonen inn i det moderne bylandskapet.

Med over 15.000 medlemmer og 250.000 årlige besøkende, arbeider foreningen for å tilgjengeliggjøre badstuer som en sosial og kulturell møteplass. Deres visjon, “Badstu til folket!”, har resultert i at de nå planlegger å utvide tilbudet til nabolagene i Oslo.

23

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

24

12 00° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O :

M A S S I M O

V I R G I L I O ,

U N S P L A S H . C O M

Luftet kledning som fasadeprinsipp

Fliskledde fasader er velegnet der man ønsker en dekorativ og motstandsdyktig overflate som gir enkelt renhold og har lang levetid.

25

VENTILERT FASADESYSTEM — GOD TERMISK ISOLASJON

NYBYGG SOM BRUKSOMRÅDE

Luftede kledninger kan benyttes ved alle typer nybygg. Det er stadig mer søkelys på bærekraftig bygging. En måte å

j o u r n a l

Mellom de keramiske fasadeelementene og bygningens vegg oppstår et luftkammer – hvor varme og kulde fra indre og ytre omgivelser balanseres i en sirkulerende luftstrøm.

Dette gir en god termisk isolasjon året rundt.

Termisk isolasjon bidrar til energibesparelse, gir god lydisolering og forhindrer vanndamp å kondensere.

Fasadesystemet er enkelt å montere og har skjult innfesting. Ved skade av et fasadeelement, eller det må repareres bakenforliggende elementer, kan man enkelt fjerne fasadeelementet og sette det på plass igjen. Rørsystemer, kabler og isolasjon kan også med fordel skjules bak et slikt asadesystem. Ved rehabilitering, kan fasade systemet monteres utenpå eksisterende fasade

- b y g g k e r a m i k k e n s

TEKST: NBKF / JORUNN THARALDSEN

En slik yttervegg har en ventilert og drenert luftespalte mellom bakveggen og kledningen. Kledningen fungerer som regnskjerm for å hindre at ne bør kommer inn til bakveggen via hulrommet.

Den skal også beskytte bakveggen mot slag og støt. I tillegg gir kledninger bygget sitt arkitektoniske og estetiske preg. Dette er ansett som den tryggeste løsningen. Flisene festes til veggene med mekanisk forankring og man oppnår en lufte- og dreneringspalte mellom flis og vegg som reduserer risikoen for fukt i veggkonstruksjonen.

NR 1 2 02 4

For å gi et effektivt vern mot slagregn og vind kan man benytte totrinns tettingsprinsipp, også kalt luftet kledning.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O :

J O R U N N

T H A R A L D S E N

26

redusere unødig ressursforbruk og klimagassavtrykk er å velge produkter som har meget lang levetid, trenger lite vedlikehold og som også kan gjenbrukes. Fasader med kledninger av keramiske fliser eller naturstein innfrir slike kriterier. De kan vare i hele byggets levetid og krever minimalt med vedlikehold. Skal bygget en gang rives kan kledningen og innfestingsystemet demonteres og mye kan brukes på nytt.

FASADEFORNYELSE SOM BRUKSOMRÅDE

Et stort bruksområde for luftede kledninger er oppgradering og fornyelse av eksisterende bygninger. Et slikt eksempel er eldre betong-

fasader hvor f.eks. armeringskorrosjon begynner å bli et problem, mens hovedbærekonstruksjonen ellers kan beholdes. I kombinasjon med etterisolering, evt. vindusutskiftning kan luftede fasadekledninger gi bygget helt ny karakter, moderne uttrykksform og høy materialkvalitet. Også innen fornyelse av boligblokker som kanskje tidligere har hatt lette plateløsninger som krever vedlikehold, kan solidere alternativer være lønnsomme i et levetidsperspektiv.

LIMT KLEDNING

Denne løsningen egner seg best på vegger der klimapåkjenningen er lav. Formater på maksimalt 30x30cm er anbefalt når det kun skal limes, skal

27

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

det benyttes større formater må disse forankres til veggen med bolter.

SELVRENSENDE FLISER

Fliser behandlet med denne teknologien er spesielt godt egnet på ventilerte fasader. Teknologien der man brenner titandioksid (TiO2) direkte på flisens overflate gjør at regnvann legger seg som en film i stedet for i dråper og løser opp smuss fra overflaten Les mer om keramiske fasader her.

TA KONTAKT

Med vennlig hilsen Geir W. Sørensen Teknisk fagsjef Mobil: + 47 905 96 285 geir@nbkf.no nbkf.no

28

Keramisk kunstverk: Nye Hjorten Teater pynter Trondheim med innovativ fasade I hjertet av Trondheim står det Nye Hjorten Teater klart til å imponere med en spektakulær keramisk fasade. Med inspirasjon fra Jugendstil og en moderne tolkning av glaserte fliser, har arkitektene i Skibnes Arkitekter skapt et visuelt mesterverk. De spesialdesignede, konkave flisene reflekterer lyset på en måte som forvandler bygningens ytre til et levende kunstverk, samtidig som de bærer en historisk hilsen til byens arkitektoniske arv.

TEKST OG FOTO: JORUNN THARALDSEN, MODENA OG SKIBNES ARKITEKTER AS

Vil d

es.no - eller kibn try ås

er? Les me rp ite m v u

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

her kk

/

S K I B N E S

A R K I T E K T E R

29

I L L U S T R A S J O N E R :

N Y E

- b y g g k e r a m i k k e n s

H J O R T E N

T E A T E R

NR 1 2 02 4 j o u r n a l

SM392/40AT-HFSV Sonderform 1 BV Nye Hjorten Teater (kein AT-HF Falzschnitt möglich)

40.0

glasiert

392.0 Rückseite mit Produktionsspuren

SM124/40AT-HFSV Sonderform 2 BV Nye Hjorten Teater (kein AT-HF Falzschnitt möglich)

Nye Hjorten Teater er et nytt Folketeater i Trondheim, med sal for ca 600 publikummere med tilhørende publikumslokaler og scenefasiliteter.

Prosjektet er utviklet med beliggenhet i gårdsrommet til Posthuset i Dronningens gate 10, med hovedinngang i Apotekerveita.

Posthuset transformeres samtidig til kunstgalleriet Posten Moderne, av Erik Langdalen Arkitektkontor

Die Darstellung der Kernlöcher ist unverbindlich und kann sich produktionsbedingt ändern.

Es gilt das entsprechende Technische Datenblatt (Alphaton, Longoton, Baguette) Nur die dargestellten Maße dürfen als Prüfmaße verwendet werden.

Material/Color : champagner glasiert max. Length : 1200mm Weight : 19,7kg/lfm

Der Inhalt dieser Zeichnung bleibt unser geistiges Eigentum. Jede Verwendung, insbesondere die Weitergabe, Vervielfältigung, Veröffentlichung und Zurverfügungstellung bedarf unserer ausdrücklichen Zustimmung.

Handschriftliche Änderungen auf dieser Zeichnung sind nicht zulässig und können bei der Produktion nicht berücksichtigt werden.

glasiert

Änderungen dürfen nur in einer dwg Datei vorgenommen werden, müssen hervorgehoben sein und müssen im Änderungsindex mit Datum und Namen dokumentiert werden. Für jede Änderung muss eine neue Versionsnummer vergeben werden.

The presentation of the core holes is non binding and can vary due to production reasons.

The corresponding technical data sheet (Alphaton, Longoton, Baguette) applies.

Only the shown dimensionings can be used as inspection dimensions.

Handwritten amendments on this drawing are not eligible and can not be taken into account in the production. Amendments have to be made in the dwg file, have to be highlighted and documented with date and name in the revision index of the title block.

40.0

Each amendment requires a new Version Number.

Bruchkante 221035_01_00

123.8

14.04.23

Hödl

Rückseite mit Produktionsspuren SM392/40AT-HFSV Sonderform 1

Die Darstellung der Kernlöcher ist unverbindlich und kann sich produktionsbedingt ändern.

Es gilt das entsprechende Technische Datenblatt (Alphaton, Longoton, Baguette) Nur die dargestellten Maße dürfen als Prüfmaße verwendet werden.

Material/Color : champagner glasiert

Der Inhalt dieser Zeichnung bleibt unser geistiges Eigentum. Jede Verwendung, insbesondere die Weitergabe, Vervielfältigung, Veröffentlichung und Zurverfügungstellung bedarf unserer ausdrücklichen Zustimmung.

Handschriftliche Änderungen auf dieser Zeichnung sind nicht zulässig und können bei der Produktion nicht berücksichtigt werden.

I bredden er flisene 40 cm -delt i tre konkave bølger på henholdsvis 10 cm- 13 cm og 17 cm med forhøyninger med skygge imellom. I høyden varierer flisene fra 50 til 90 cm. Disse flisene vil egne seg godt på de rette flatene, - og på de buede flatene vil også bølgeformen fungere godt.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

30

Modenas første Moeding-prosjekt i Norge nærmer seg ferdigstillelse. Profilene til den keramiske fasaden ble designet av prosjektets arkitekter. De røde fasadene er utformet med spesialdesignede glaserte bølgende flis med konkave / vertikale former.

Disse flisene egner seg godt på både de rette flatene, på de buede flatene og de avrundede hjørnene.

Rent arkitektonisk er materialbruken en hilsen til bruk av glaserte flis / teglstein i Jugendperioden.

Dimensjonene på «bølgen» er i slekt med råkoppsteinene på Posten- men konkave i motsetning til de konvekse steinene.

F O T O :

S K I B N E S

A R K I T E K T E R

A S

31

ANSVARLIG ARKITEKT: Svein Skibnes

-

SKIBNES ARKITEKTER AS

Skibnes Arkitekter AS Etablert: 1984 Lokasjon: Trondheim Antall ansatte: 9 arkitekter og 1 kontorleder Hovedaksjonær og faglig leder: Svein Skibnes Daglig leder og partner : Stein A. Jenssen

j o u r n a l

Nye Hjorten Teater Sted: Apotekerveita, Trondheim Størrelse: 5300 m², 600 plasser i sal Prosjektstart: 2019 Ferdigstillelse: Høsten 2024 Oppdragsgiver: E.C. Dahls Eiendom AS Entreprenør: Skanska Arkitekt: Skibnes Arkitekter Interiør: Anemone Studio Leverandør fasade: Modena Gruppen Produsent fasade: Moeding

- b y g g k e r a m i k k e n s

“Vi har respekt for prosjektenes økonomi og framdrift. Vi gjør alt vi kan for høyest mulig arkitektonisk kvalitet, inkludert bruksmessige, håndverksmessige, estetiske og stedsmessige løsninger. Arkitekten må også fremme myke verdier i beslutningsprosessen, som vi ser som arkitektrollens naturlige samfunnsansvar.”

NR 1 2 02 4

ANSVARLIG ARKITEKT: Eilif Engebret Dahl

32

33

NR 1 2 02 4

Historiefortelleren

- b y g g k e r a m i k k e n s

TEKST: NIKLAS HART FOTO: ARNE BRU HAUG

Med autentiske grep har Camilla Songe-Møller i Link Arkitektur bidratt til et nytt kapittel i en 200 år gammel historie.

C-momentet i prosjektet var selve overgangen mellom den gamle butikken og den nye restauranten. Her var det ikke nok å bare rive en vegg.

Det viste seg å være et stort mellomrom mellom byggene som måtte tettes, samtidig som byggene altså skulle kobles sammen. Løsningen ble en ny vegg i mellomrommet og en skyvedør i eik og glass som inviterer kundene til å bevege seg mellom lokalene – fra butikken og inn til restauranten, eller motsatt.

F O T O G R A F :

Interiørarkitekten var med på et team som koblet selve slakterbutikken til de nye lokalene vegg-i-vegg.

Selv om byggene er en del av Stavangers trehusbebyggelse og omfattet av vernebestemmelser, skulle det likevel være mulig å gjennomføre en transformasjon i tråd med dagens krav til restaurantdrift.

j o u r n a l

– Det er et ærefullt prosjekt ha vært med på. Det finnes ikke en generasjon i Stavanger som ikke kjenner til Idsøe. Hvem har vel ikke stått her med moren sin, eller bestemoren sin, og fått en gratis pølse i hånden? Dette er en kulturinstitusjon, sier Songe-Møller, på en dialekt som forteller at hun vet hva hun snakker om.

Den tradisjonsrike slakterbutikken A. Idsøe startet allerede i 1828, først som slakteri med egen salgsbod på torget, og siden med butikk fra 1898. Nå var tiden inne for å utvide igjen, denne gang med restaurant og selskapslokale.

A R N E B R U H A U G

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

34

Gjenskapte fliser. Mønsteret fra de originale italienske flisene er blitt gjenskapt og printet på ny flis. Prosessen har vært et samarbeid mellom Fagflis og Figgjo porselen.

Tilpasset tid og sted. Spesialinnredningen i eik er ved Tjerand Fine Furniture

35

Selve slakterbutikken er urørt. Men restauranten måtte bygges og innredes fra bunnen av.

Så hvor begynner man?

Med fortiden, selvfølgelig.

– De har to hundre år med historie som de ønsker å vise frem. Den har vi forsøkt å formidle på en subtil måte, sier Songe-Møller.

Ved å bruke de samme materialene og motivene som kundene kjenner igjen fra butikken, håper interiørarkitektene at også de nye lokalene oppleves som en naturlig videreføring av den gamle historien. Grepene er altså ikke gjort kun av hensyn til fortiden, men også for fremtidens skyld.

– Troverdighet og lesbarhet er i seg selv bærekraftig.

Det handler om at du må bruke kvalitetsmaterialer som patineres fint over tid. Dette skal ikke være et interiør som gjør at man plutselig blir lei, og hvor eieren stadig må få en ny look for å kunne holde på kunden. Slik tenker vi ikke lenger.

– Det måtte ikke bli jålete. Her jobber gutter med tattiser under ermene, og som er opptatt av kvalitet.

Holdningen her er “What you see is what you get”, og det måtte interiøret bygge opp under.

Ofte, om ikke alltid, dukker begrepet “konsept” opp når interiørarkitekter forklarer hva de har gjort, og hvordan de har tenkt. Det skjedde her også. I prosjektbeskrivelsen kan man lese: “Vi har vært opptatt av å skape et gjennomført konsept ved å bruke naturlige og autentiske materialer, godt håndverk og tradisjoner”.

Men da kjennes det litt befriende at dette ikke føles som et konsept. Snarere oppleves utvidelsen som et selvfølgelig kapittel i en fortelling som vil fenge det store flertall av den kjøttspisende befolkningen, både i dag og i fremtiden.

j o u r n a l

– Du ser ikke forskjell på de originale og de nye med det blotte øye, mener interiørarkitekten.

For Songe-Møller har prosjektet vært mer enn bare et middel for å hjelpe en kunde til å å nå sine kommersielle mål. Det har også vært et bidrag til å holde vår felles kulturarv levende. På et mer underliggende nivå kan man kanskje lese bruken av spesialinnredning, tilvirket av lokale håndverkere, som en speiling av det tradisjonelle håndverket som slakterfaget representerer.

- b y g g k e r a m i k k e n s

Flisen det her er snakk om er opprinnelig laget av italienske Marazzi, og regnes som “en del av sjelen i butikken”. Ettersom de ikke lenger er i produksjon, ble flisene gjenskapt av den lokale hjørnestensbedriften Figgjo porselen, denne gang med printet mønster.

– Slikt har ekstremt mye å si. Det gir anledning til å mimre for tantene på åtti, og forteller de nye generasjonene at det finnes mye historikk i veggene.

NR 1 2 02 4

– Det er alltids enkelt å gå rett på trend, men det ville ikke vært riktig her. I dette tilfellet var det om å gjøre å trekke ut en tendens. Vi valgte å hekte oss på flisen, eika, det rillede glasset og marmoren.

I tillegg til å bygge videre på den gamle materialpaletten, har interiørarkitektene bygget en utstillingshylle med plass for avisutklipp og gamle kvitteringer; små glimt av minner fra tidligere tider.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l F O T O G R A F :

A R N E

B R U

H A U G

36

OG S S TILL S MA

37

O

E G I L A S N E D M SA: O S N E D V A N E T E H L T I K O S T U E O N A P R E AK SØE – A. ID

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

Ønsker gjennomgang. Den automatiske skyvedøren i eik og rillet glass legger opp til at kundene skal bevege seg mellom butikk og restaurant mest mulig sømløst.

Camilla Songe-Møller Interiørarkitekt og møbeldesigner i LINK Arkitektur.

Gruppeleder for interiør i arkitektkontorets avdeling i Stavanger.

Involvert i alle faser av prosjektene.

Har bl.a. jobbet med lokalene til A. Idsøe & Berkel i Stavanger og Vennesla kirke.

På nett: linkarkitektur.com

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

38

F O T O :

K U B I K

39

F L E KS I B E LT

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s

FREMTIDEN og fargerikt for

j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

40

41

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

God energi. Toalettene hos Yne er fargesatt for å skape glede. Skulle nåværende eller fremtidige brukere gå lei, er alle flatene overmalbare. Terrazzoflisene er valgt for å kunne passe til mange ulike farger.

Sonemarkering. I Ynes kontorlokaler representerer de allestedsnærværende gulvflisene “jord”, mens det blå teppet representerer “hav”. Men det vesentligste ved materialvalget er at flisene er mer motstandsdyktig enn teppet og at denne sonen tåler røffere bruk.

42

Flis i felt. På veggen ved inngangen til garderobene er det montert et parti fliser med forklarende anvisninger.

Løsningen søker å skape en dekorativ effekt i tillegg til å gi praktisk informasjon.

Selve flis

ger. far

ytral og let t å er nø til den

e så leken, m r ikk en e en

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

andre materialer sse og pa Kontrasten i mellomrommet. Uavhengig av flisens farge er det benyttet hvit fug som gir maksimal kontrast til selve flisen og således aksentuerer det geometriske mønsteret.

43

TEKST: NIKLAS HART

Kubik interiørarkitekter spesialiserer seg på å lage gode rom å jobbe i.

Samtidig synes de at den stadige renoveringen av kontorlokaler må stoppe.

j o u r n a l

Et av Kubiks seneste prosjekter ligger kvartalet bortenfor, hos konsulentfirmaet Yne. Her har

Interiørarkitektene opplever ofte at det finnes et misforhold mellom innbilt og reelt behov. Derfor lener de seg på digitale verktøy for å kartlegge hvor ofte ulike rom faktisk er i bruk. Kartleggingen viser ofte at møterom står tomme store deler av arbeidsdagen. Med fakta på bordet, blir det lettere å overbevise kunden om verdien av fleksible romløsninger, slik at arealet man har til rådighet blir benyttet mest mulig effektivt.

Men så var det disse “ufleksible flisene”, da. Hvor-

- b y g g k e r a m i k k e n s

Sammen med Pia Sand driver hun interiørarkitektfirmaet Kubik, som i hovedsak designer arbeidsplasser, både store og små. Men hva som er stort og hva som er smått endrer seg stadig. Mens noen bedrifter vokser, blir andre mindre. Og noen legges ned. Det eneste som er konstant er behovet for endring. Selve lokalene kan umulig endre seg i samme tempo. Med mindre endringen foregår på en måte som gjør at materialene ikke havner i konteineren.

– Vi må sørge for at løsningene vi bygger er fleksible.

Det innebærer for eksempel vegger som kan tas ned og settes opp et annet sted eller møteromsbokser som er lette å skyve på og også kan tas med til neste sted, sier Liven.

– Fører denne tilnærmingen til interiør at dere vegrer dere for å bruke byggkeramikk fordi materialet er for varig?

– Nei, vi har ikke tenkt det. Men ettersom flis ikke er så fleksibelt i den forstand at du lett kan ta den ned et sted for så å sette den opp et annet sted, gjelder det å velge en palett som man ikke blir lei av så fort, mener Liven.

– Ja, og at vi bruker flisen på mindre, utvalgte områder. Som kledning på en søyle eller i sprutsonen over servanten på toalettet. Man trenger ikke dekke alle flater på badet med flis, for eksempel, sier Sand.

interiørarkitektene forsøkt å lage fleksible lokaler, uten å benytte bruk-og-kast-materialer. I prosjektbeskrivelsen leser vi: “Arealet på 400 m2 skal de neste årene deles slik at Yne kan fremleie deler av arealet slik at de på sikt selv kan overta når veksten i bedriften krever det. Planarbeidet ble løst på en slik måte at de med enkle grep lett kan konvertere lokalene til sine egne. Dette er bærekraftig interiørarkitektur som tar hensyn til både miljø, lønnsomhet og effektivitet.”

Bak de fine ordene, finner vi konkrete grep. Det som tilsynelatende fremstår som et slags sosialt lunsjrom med et mangfold av møbleringer – møtebord, bardisk, loungemøbler og sittebenker – er også et stort møterom! Når situasjonen krever det, trekker man bare et gardin til side, og rommets størrelse fordobles.

– Mange vil jo ha svære møterom, men det er bare tullete. Hvor ofte blir et møterom til 24 personer brukt? Du trenger ofte ikke et eget rom til slike møter, så derfor kan alle samles i dette landskapet i stedet. Stolene kan bare flyttes på og danne et amfi der alle får plass, forklarer Liven.

NR 1 2 02 4

Kubik interiørarkitekter spesialiserer seg på å lage gode rom å jobbe i. Samtidig synes de at – Det kan ikke fortsette slik. Vi må unngå å bygge opp for siden å bygge ned og kaste, sier Hege Liven.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

44

F O T O :

K U B I K

45

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

46

moteflopp. Selv om noen vil kanskje synes at fargebruken vår bærer preg av mote. Mange forbinder oss nok i hvert fall med farger, sier Sand.

Selv hevder interiørarkitektene at de ikke har noen signaturstil.

– Noen interiørarkitekter har en veldig tydelig profil, du kjenner dem igjen med en gang. Vi tenker helt motsatt. Det skal ikke være vi som synes, men deg som kunde, sier Liven.

– Og i større prosjekter, der det ikke er én spesifikk kunde, er tar vi helst tak i selve bygget, arkitekturen eller området, og relaterer løsningene til dette, sier Sand.

Samtidig synes den litt djerve fargebruken å gå som en rød tråd gjennom kontorets ulike prosjekter.

– Vi prøver ikke å prakke på noen farger, men vi baserer oss på kunnskap som sier at hvite kontorlokaler ikke er så bra. Ingen har godt av å jobbe i et helt hvitt rom. Du blir bare sliten av det, sier Sand.

– Farger er ganske til stede i trendbildet nå, hører dere til denne trenden?

– Ja, men vi tror det er riktigere å si at vi begynner å bli ferdig med den minimalistiske, fargeløse trenden, og at det har vært en dårlig trend. Hvis du ser historisk på det, har det alltid vært brukt mye farger, og det er dit vi er på vei nå, sier Sand.

Den stadige renoveringen av kontorlokaler må stoppe.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

dan passer de inn i dette prosjektet?

Interiørarkitektene forklarer at de steinmønstrede gulvflisene både har en praktisk og en konseptuell funksjon. For det første markerer de flisene den “grove sonen”, der det er mer trafikk. For det andre representerer den “jorda”, mens det blå teppet representerer “havet”. Konseptet der hvert material refererer til en landskapstype er kanskje ikke åpenbart, men er ment å gi en slags merverdi for dem som oppfatter tanken bak.

– Selve flisen er ikke spesielt leken, men den er nøytral og lett å tilpasse ulike andre materialer og farger. Men inne på badene, der man ikke oppholder seg så lenge av gangen, har vi gjort det mer gøyalt, sier Liven.

Hvert av badene insisterer på å gjøre inntrykk.

Det ene er kongeblått, det andre ferskenrosa. Alle vegger er malt. Himlingen også. Gulvet er kledd med spraglete terrazzofliser, som hver inneholder et bredt spekter av farger.

– Den flisen er kul samtidig som den står seg over tid. Dersom man skulle bli lei av veggfargen, vil flisen fortsatt passe til mange andre farger, mener Liven.

– Kan det være et problem at det stadig lanseres nye, “kule” fliser?

– Ja, og slik er det med alt vi driver med, både belysning møbler og materialer, men vi forsøker alltid å plukke ut elementer som ikke vil bli en

Interiørarkitektkontor, etablert i 2013.

Holder til i Rosenkrantz’ gate i Oslo sentrum Består av Hege Liven og Pia Sand Jobber med kontorer, næringslokaler, boliger, restauranter og hoteller.

På nett: Kubik.no.

På Instagram: kubik_interior

47

Flisekompaniet - en stolt leverandør til Fløirestauranten

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s

Flisekompaniet har i over 40 år bidratt inn i store og små prosjekter hos entreprenører, håndverksbedrifter, bolig- og eiendomsutviklere og arkitekter over hele landet. Vi vet at solid erfaring gir trygghet for stabile og presise leveringer av høy kvalitet.

j o u r n a l

Med spisskompetanse på store og små prosjekter, skaper vi løsninger du og dine kunder har lyst på! Kontakt oss for ditt neste prosjekt, vår erfaring er din trygghet.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l F O T O : T O M

H A G A

48

49

Fløyen restaurant F O T O : T O M

- b y g g k e r a m i k k e n s

H A G A

NR 1 2 02 4 j o u r n a l

KILDE : FLØYEN.NO

Når Fløirestauranten endelig åpnet dørene igjen påsken 2024, var det med et ønske om at Bergen skal få føle på nostalgi og nyskaping, stolthet, tilhørighet og eierskap. Et snart hundre år gammelt restauranthus er vekket til live igjen i ny drakt. Vi har hatt respekt for Schous klassiserende stilretning når gammelt møter nytt. Vi skal ta vare på røttene våre, og vi skal ha et bevisst forhold til de sporene vi etterlater oss.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O : T O M

H A G A

50

Adresse : Fløyfjellet 2, 5014 Bergen Arkitekt : Einar Oscar Schou tegnet Fløirestauranten tidlig på 1920-tallet.

Interiørarkitekten bak renoveringen : Sol Design (Sonja Solstrand) Leverandør: Flisekompaniet Studio Bergersen Entreprenør: Obas Flislegger: Murmester Sigurd Djønne as Fug/Lim: Ardex

Flisene som er brukt : Paladio cobalto Décor 45x120 Wow – Sweetbars 12,5x25 Wow – Fayenza 6,2x12,5 & 12,5x12,5 Fioranese - I Iocci Grafite 60x60

51

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

52

Om flis, dekor og den gode følelsen Da interiørarkitekten først fant flisen, falt resten på plass TEKST: NIKLAS HART FOTO: CARLOS ROLLÁN ROSERO, ANNE BRÅTVEIT

Glomma har sjelden vært både like fjern og nær som fra takterrassen til Litteraturhuset i Fredrikstad. Herfra har man orkesterplass til det brunskimrende vannet som snart er ved veis ende. Østlandets hovedpulsåre er uløselig knyttet til byens identitet. Men fire etasjer over bryggekanten er vi samtidig et helt annet sted.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Savoy Terrasse ble åpnet i 2021, og kommer bokstavelig talt på toppen av tilbudet som allerede finnes på huset. Om vi kan rive øynene vekk fra den velassorterte bardisken et par sekunder, er det åpenbart hva som er den egentlige attraksjonen.

– Uteplassen er hovedelementet her, og da det er naturlig å dyrke sommerfølelsen. Jeg utvidet denne tanken til å inkludere en slags Miami-feel, med grønne planter og friske farger, sier interiørarkitekt Kristin Elise Strand Ørseng.

Oppdraget var å “gjøre endringer uten å totalrenovere”. Terrassen var der fra før, men stod der som regel forlatt og belagt med betongheller. På innsiden var det et møterom. Potensialet var stort.

– Det er begrenset hva man kan gjøre ute, men det å lage pergola er et stort og viktig grep. Denne kan åpnes og lukkes, og dermed kan uteplassen brukes hele året. Jeg ville at ute og inne skulle føles som ett, fremfor to separate steder, forklarer interiørarkitekten.

Selv om utsynet over byen kanskje er det fremste

trekkplasteret, var det om å gjøre at man også hadde best mulig utsikt til baren.

– Ettersom det er en cocktailbar og drinkene skal stå i fokus, lagde vi en lang bar og plasserte denne på langs i lokalet. Slik har man kontakt med baren, også når man sitter ute.

Fra uteplassen har du altså både kontakt med selve byen og elven – og den glitrende bardisken. Bak alle flaskene og glassene lander blikket på et mønster som kan få noen hver til å lure på om man skulle nøyd seg med den ene cocktailen.

– Den grafiske flisen satte prikken over i-en. Da jeg fant den, falt resten på plass. Men valget er ikke analysebasert, det er følelsen som gjorde utslaget.

Valget av gulvfliser var mer kalkulert. Ettersom ute- og innegulvet helst skulle flyte sammen, og ikke markeres som to separate soner, måtte interiørarkitekten velge en modell som fantes i både ute- og inneserie. Da blir utvalget mindre. Men så var det heller ikke om å gjøre at selve gulvet skulle konkurrere om oppmerksomheten.

53

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

baren har en tilnærmet tredimensjonal effekt. Interiørarkitekten beskrive alget som “prikken over i-en”.

NR 1 2 02 4

Disk i sentrum. Serveringsdisken binder lokalene sammen og fungerer som et midtpunkt. Det grafiske mønsteret på dekorflisen bak

Kristin Elise Strand Ørseng Interiørarkitekt, basert i Sarpsborg, driver Ørseng Interiørarkitektur.

Prosjekterer kontorer, hoteller, restauranter og privatboliger.

Har innredet bl.a. Savoy terrasse og Hos Martin i Fredrikstad På nett: orseng.no Instagram: @orseng.interiorarkitektur

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

54

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

FOTO: CARLOS ROLLÁN ROSERO

55

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

56

57

NR 1 2 02 4

Det ble overlatt til utsikten og dekorflisene bak baren.

Et par minutters slentring bryggelangs og rundt et hjørne eller to, befinner vi oss på restauranten og bakeriet Hos Martin. Selve bygget er i funkisstil fra 1938, men interiøret var det Ørseng beskriver som utdatert og “ikke noe originalt å ta vare på”.

det være åpent mellom seksjonene.

– Det hadde vært gøy å laget et interiør i samme stil som det gamle hotellet, men her var det begrensninger på både budsjett og tid, sier hun.

Valget er rasjonelt begrunnet, og effekten kan til og med måles. Men likefullt er det noe annet Ørseng higer etter når hun lager interiører.

Derfor prioriterte de å gjenbruke “det de kunne”, både av vegger og gulv samt møbler.

– Man kan designe nydelige lokaler som er fine å se på. Men det holder ikke om de ikke også er fine å være i. Det er ikke alltid så lett å pinpointe hva det er, men målet er å skape et sted med den gode stemningen.

Prosjektet består av bakeri, restaurant og eventlokaler, og stod ferdig i 2022. Bakeriet og restauranten har ulike serveringsmuligheter, og skal ha mulighet for ulike åpningstider. Samtidig er de drevet av de samme menneskene.

– Du skal skjønne forskjellen, men samtidig skal

Ørseng har brukt fire ulike fliser i prosjektet, for variasjon og sammenheng. For å kompensere for hard romklang som slike harde flater kan skape, har hun valgt akustiske plater på veggene i det store bakgårdsaktige rommet der restauranten ligger.

– Du vet, et sted der du har lyst til å tilbringe hele kvelden.

j o u r n a l

Gulvet forteller. Variasjonen mellom eikeparkett og gulvflis bidrar til å skape ulike soner.

- b y g g k e r a m i k k e n s

Disk i sentrum. Serveringsdisken binder lokalene sammen og fungerer som et midtpunkt.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

58

- DETTE ER EPD -

EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert og objektiv måte. Forkortelsen EPD brukes både i norsk og internasjonal sammenheng og står for Environmental Product Declaration. En EPD er enten produktspesifikk eller oppsummert på bransjenivå dvs. nasjonale gjennomsnittstall av produkter produsert og brukt i bransjen.

59

Hvorfor blir ikke keramiske fliser svanemerket?

AV JORUNN THARALDSEN

EU-Ecolabel / Svanemerket er en lite benyttet sertifisering i produksjon for keramiske fliser generelt. Hvorfor er det slik?

SKAL SIKRE :

• Begrenset energiforbruk gjennom hele produksjonen • Stor andel resirkulert eller fornybart materiale • Ingen eller redusert bruk av formaldehyd og organiske løsningsmidler • Sikrer at kvalitet og egenskaper blir dokumentert • Kjemiske og utslippskrav som sikrer et sunt inneklima

En produktspesifisert EPD bør derfor være tilstrekkelig miljødokumentasjon.

Den vil dokumentere råvarene, den faktiske energibruken gjennom hele produksjonen, nivåene av resirkulering av råmaterialer og vann i produksjonen, fraværende nivåer av bly og kadmium i det ferdige produktet.

j o u r n a l

SVANEMERKETS MILJØKRAV

Keramiske fliser er laget av naturlige råmaterialer uten tilsatte kjemikalier. 35% Feltspat, 42% leire, 13% kvarts, og 4% Rhyolitt, dermed er den ferdige flisen er et «dødt» materiale som ikke slipper ut skadelige stoffer (VOC) til omgivelsene. I tilfelle brann vil flisen heller ikke ha utslipp av giftige stoffer. De store miljømerkene tar ikke bare hensyn til selve produktet (flisen), men også til produksjonen. Det kan være alt fra gjenbruk av vann, resirkulering av råmaterialer og svinn i produksjonen, valg av emballasje og utslipp fra fabrikken.

Ved bygging av boliger, industri og næringsbygg er det bygningsprodukter som betong, tre, isolasjon, takbelegg som utgjør de store volumene av byggematerialer og dermed de største miljøbelastningene. For Keramiske Fliser er det ikke noe krav eller utarbeidelse for EC1 / M1 (EMI Code) Keramiske Fliser et ferdig produkt, som er lavemitterende / gir ingen avgasser.

- b y g g k e r a m i k k e n s

I Norge ligger en stor del fliser i Svanemerkets Byggevareportal for bruk i svanemerkede bygg, men de er ikke et svanemerket produkt, da det er en annen prosess.

MILJØMERKING AV FLISER

NR 1 2 02 4

Etter at EPD Miljødeklarasjon kom som et krav, er det her ressursene settes inn.

EU-Ecolabel / Svanemerket prioriteres ikke lenger hos europeiske flisprodusenter som tidligere. Byggevareindustriens forening har evaluert ulike metoder dokumentasjonsordninger som Svanemerket, CE-merking med flere og mener de ikke er dekkende som overordnet miljødokumentasjon. Byggevareindustriens Forening anbefaler sine medlemmer at EPD-ordninger bør benyttes da den er internasjonal og gir sammenlignbarhet.

For å få en godkjent EPD må det foreligge en miljøsertifisering, og de bygges opp rundt forskjellige type sertifiseringer og standarder som eks. EN-ISO 14001 , EN- ISO 14025 , ISO 21930, NS-EN 15804.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l F O T O :

I R I S

C E R A M I C A ,

B O T T E G A

D ’ A R T E

60

61 Jorunn Tharaldsen, futurolog Foto: Anne Bråtveit

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s

En trendrapport kan være et godt beredskapstiltak.

Ved å forstå hva som kommer til å skje, kan en påvirke sin egen bransje .

j o u r n a l

62

O

P A K S R E N T S N U K S T E K R HANDVE IS TISK SKJOI NNHET L A T U R B OG AV JORUNN THARALDSEN

2025 tegner konturene av en ny æra. Der det skal vektes følelser, fantasi og kreativitet høyere enn den rasjonelle og analytiske tankegangen.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

I dette kulturelle skiftet får estetikken en dypere dimensjon. Minimalismens enkelthet møter maksimalismens frodighet. Igjen skaper det en rik palett av uttrykk, som avspeiler det komplekse spenningsfelt mellom hjerte og hodet.

Alt for å skape følelsen av det fremtidige som meningsfylt. Noen søker etter struktur og det rasjonelle mens andre retter blikket mot en mere følelsesdrevet og fantasifull tilværelse. I denne kontekst blir fantasi mere enn et konsept: det blir en vital ressurs.

Bokvalitet er et komplekst konsept som ofte er vanskelig å definere nøyaktig. Det er vanskelig å beskrive, men lett å kjenne igjen når man opplever det. Det blir et behov for å omdefinere de faglige prinsippene som utgjør god bokvalitet, for å sikre løsninger som er både langvarige og holdbare. På samme måte som bokvalitet, inkluderer livskvalitet elementer som trivsel, funksjonsevne og tilstedeværelsen av positive ressurser. Fremover vil vi fokusere mer på hva økt livskvalitet innebærer og etablere nye rammer for å påvirke hvordan denne kvaliteten oppleves.

Vi går inn i en levealder med vilje og bevissthet, hvor forbrukernes beslutninger og handlinger utføres med en større følelse av hensikt. Det er ikke lenger spørsmål om hva jeg skal ha, men hvorfor skal jeg ha det. Det svenske ordet for bærekraft er holdbart – et godt dekkende ord for hva som setter de nye livsrammene og betingelsene.

Derfor vil vi fremover se mer artisteri med fine materialer, upåklagelig håndverk og tidløs sofistikering. Vi vil se en ny standard for høykvalitets møbler, innovativ design og funksjon over hele verden. Det narrative består av å utnytte lokale materialer og avansert håndverk, men også at det skal kunne repareres.

Vi ser førsteklasses messing- og metallmøbler og belysning; som sømløst

F O T O :

I R I S

C E R A M I C A ,

B O T T E G A

D ’ A R T E

63

Jorunn Tharaldsen, futurolog Foto: Anne Bråtveit

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O

:

K R O N O S

C E R A M I C H E ,

N A T I V A

T R A V E R T I N E

T I B U R

64

65

1) KLIMAENDRINGENE OG BEHOVET FOR Å TILPASSE OSS DEM: Vi får mer ustabilt og uforutsigbart klima med flere naturkatastrofer.

2) RESSURSBEVISSTHET OG GRØNN OMSTILLING: Verden vil blant annet merke knappere vann- og matforsyninger. Det trengs derfor økt bevissthet om å finne løsninger på våre begrensede ressurser

4) GEOPOLITISKE ENDRINGER: Forskerne peker på at vi går en usikker framtid i møte på grunn av geopolitiske spenninger og militær opprustning. Samtidig som den globale økonomien krymper stiger de globale militærutgiftene til nye høyder. Vi har dessuten fått større uforutsigbarhet i den globale handelen.

I samme slengen nevner forskerne økningen i nettkriminalitet.

5 ) DIGITALISERING : Pandemien førte til en boom i digitalisering, bruk av hjemmekontor, økt bruk av netthandel og nettjenester også på nye områder som helse. Bruk av digitale valutaer er i ferd med å bli vanlig.

Selv om pandemien fremskyndet et digitalt skifte, ligger vi enda langt unna vår digitale kapasitet.

6) KUNSTIG INTELLIGENS (AI): Det har vært en eksplosjon i bruken av AI – både på det vitenskapelige feltet og på tvers av praktisk talt alle industrisektorer de siste årene. Utviklingen ventes å fortsette med full styrke.

7) DEN MENNESKELIGE DIMENSJONEN: Det er viktig med et sterkt folkelig press for at beslutningstakerne skal være åpne, rettferdige og lede et tillitsbasert styresett, med vekt på en god miljø- og sosialpolitikk.

j o u r n a l

GIGATRENDER:

3) HELSEUTFORDRINGENE: Den post-pandemiske verdenen har forverret eksisterende helseutfordringer. Vi får dessuten en økende aldrende befolkning og økende byrde av kronisk sykdom.

Risikoen for smittsomme sykdommer og nye pandemier øker – det samme gjør faren for flere bakterier som er resistente mot antibiotika i bruk i dag.

Psykisk helse trekkes også fram.

- b y g g k e r a m i k k e n s

Trender er som et sammensatt korthus. Alle henger sammen.

Døgnfluer, mikrotrender , megatrander og gigatrender, ingen av de vil kunne stå alene.

Det som omringer dette huset er tidsånden.

Tidsånden oppfattes av mange som holdninger og handlinger, som reflekterer de grunnleggende verdier vi er generelt enige om. Det er måten vi forholder oss til det som skjer, en faktor til vår adferd og hvordan vi reagerer.

– gjennom blant annet syntetisk biologi og framstilling av alternative proteinkilder.

Dessuten er det nødvendig med utvikling av avanserte systemer for resirkulering og energiomstilling med netto-nullutslipp.

NR 1 2 02 4

blander tradisjonelle teknikker med moderne fintfølende design. Design som fremkaller nostalgiske former og hyller en epoke med abstrakte nytolkninger.

Råvaremangel, krig, energikrise og ustabil økonomi vil prege våre beslutninger fremover. I tider med slike kriser er det først og fremst vår egen sikkerhet og økonomi som driver oss til endring. De neste tre årene vil by på utfordringer, men de gir også en unik mulighet – faktisk et påbud – til innovasjon.

Perioder med endring og økonomisk usikkerhet kan være ideelle for å fornye eksisterende produkter, utvikle nye løsninger, og utvide til nye markeder.

Innovative tilnærminger kan inkludere alt fra forbedring av eksisterende produkter for å møte nye behov, til utvikling av bærekraftige løsninger som kan redusere avhengigheten av knappe ressurser. For eksempel kan virksomheter innen energi og teknologi bruke denne perioden til å utvikle fornybare energikilder eller digitaliserte løsninger som er mer robuste i møte med kriser.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O

:

S H A R Y N

C A I R N S

/

F L A C K

S T U D I O

66

67 Jorunn Tharaldsen, futurolog Foto: Anne Bråtveit

MEGATRENDER :

j o u r n a l

HVILE OG ORDEN I EN KAOTISK TID: Personlig nedetid, restitusjon og hvile vil være et sentralt fokus i hjemmet. Sammen med dette ser vi at de seneste årenes fremdyrking av det litt rotete og uanstrengte, som var en motreaksjon på det perfekte ytre, nå roes ned og går tilbake til det mer normale. Det enkle og ujålete er fortsatt viktig, men gjerne i mer meditative omgivelser. En verden i kaos skaper et behov for en viss følelse av kontroll og trygge rammer. Vi rydder opp og er opptatt av å få tilbake en viss orden og renhet i hjemmet.

- b y g g k e r a m i k k e n s

KOMFORTABELT, SKJERMET OG FLERFUNKSJONELT: Rommene melder sin tilbakekomst, vi vender oss bort fra åpen planløsning og avskjermer oss mer. Dessuten utforsker vi områder som kan brukes til flere formål. 85 prosent sier de ønsker å fortsette å arbeide hjemmefra opptil tre dager i uken. Derfor blir komfort en nøkkel motivator når forbrukere investerer i mer permanente kontoroppsett,

NR 1 2024

MOTSTANDSDYKTIGHET : Vi krummer ryggen og går på, mot og fremdrift.

NYE BASER: Balanse mellom ute og hjemme, hoffice og homelance DEN NYE LUKSUSEN : Følelsesmessig, kroppslig og mental balanse, søker stillhet og ro.

NYE OPPLEVELSER : Gjenstart for det taktile, nære og ekte opplevelser

INNE UTE: Vi føler for en sterkere sammenheng mellom livet innendørs og utendør – det kommer til uttrykk gjennom vinterhager, innebygde verandaer og dypere vinduskarmer med planter. Trenden med utendørs bading gjennom hele året hentes hjem med dusjer og badekar utendørs.

BIOFILE HJEM : Kan planter gjøre oss lykkeligere? Et volum av forskning sier ja. Denne interessen for biofili (det medfødte mennesket instinkt for å koble til naturen) er noe vi tar med oss fra pandemien , men også å kunne måtte bli selvforsynt i et urolig verdensbildet.

VIRTUELL STIL: Spillverdenen og metaverse-estetikken har en økende innflytelse på våre fysiske rom, og inspirerer til en mer uttrykksfull og gledelig estetikk med frisinnet fargebruk. Denne digitale påvirkningen øker også behovet for håndverk og gjør-detselv-prosjekter (DIY), og fører til at flere omfavner det ufullkomne, hjemmelagde, og sentimentale i interiøret. Dette resulterer i interiører som er både personlige og kreative, og

: N E S U S K U L E Y DEN N T O G RO E H L L I T S

INKLUDERENDE DESIGN Nå skal hjem og design bli inkluderende, ha alle fordeler og være uavhengig av funskjonsgraden brukeren har. I løpet av de siste årene flere merker har anerkjent dette i sin produktutvikling, dette vil øke fremover.

MIKROTRENDER :

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

FARGER : Naturlige toner av alle nyanser av rødt, grønt, brunt og gult vil stå sterkt.

DESIGN: Vi ser en økende eksperimentering med skaperglede og et alternativt formspråk, som resulterer i skulpturelle unika og generøse former. Dette omfavner en stil som er både ekstremt naturlig og gjennomtenkt, med rike dekorative detaljer.

Kjemikaliefri innfarging blir stadig viktigere, mens narrative mønstre, ofte i større skala, setter sitt preg. Vi vil også se mer av ornamenter og gipsfigurer, og en økt blanding av ulike materialer i samme objekt. Helblanke overflater som stål, glass og messing kombineres med naturstein, keramiske fliser, tre, skinn og ull i møbler. Trenden med store, volumøse og runde former fortsetter å dominere designlandskapet.

BRUTALISTISK ARKITEKTUR: Den brutalistisk arkitektur, som er preget av rå, ubehandlet betong, ærlig materialbruk, eksponerte bygningsledd og tekniske installasjoner, samt enkle geometriske former. Denne stilen vil ikke bare prege bygninger fremover, men også interiørdesign, hvor dens rene og ærlige estetikk bringer en ny dybde til objektet.

BYGGKERAMIKKEN BERØRES PÅ FLERE OMRÅDER.

Byggkeramikken utvikler seg på flere områder, hvor renhet og orden, kombinert med optimisme, står i sentrum. Dette manifesterer seg først og fremst gjennom fargebruk, men også i valg av overflatematerialer. Innen keramikken vil vi se en trend mot spesifikke steintyper og småformatfliser.

Farge og Overflate: Klarere gyldne fargetoner vil dominere over kalde farger, og designen vil fokusere på en ærlig bruk av materialer for å oppnå den mest autentiske følelsen. Dårlige kopier vil ikke kunne skjule seg bak lavere priser, da kvaliteten på ekte materialer og forbrukerens bevissthet har økt.

Flistrender: Småformatfliser fortsetter å være populære, ofte i kombinasjon med større fliser. Disse vil nå også presentere tydelige riller og strukturer, med kolleksjoner som inkluderer en blanding av glatte og tredimensjonale overflater.

TID FOR TRAVERTIN

MATERIALER: Taktiliteten skal være så sterk at man nærmest kan føle materialet med øynene. Vi prioriterer kortreiste og lett tilgjengelige materialer,

Terrazzo og marmor viker plassen til fordel for travertin, granitt og onyx. Selv om noen grønne marmortyper med vågale, kraftige mønstre vil ved-

:

SYMBOLRIKE FARGER: Fremover blir det mye nærende grønt og jordfarger, spesielt terrakotta.

Grønt symboliserer vekst og håp, mens jordfarger betyr stabilitet, pålitelighet og tidløshet. Begge er nært knyttet til naturen og sikkerhet, og vil gi gjenklang med skiftet mot en regenerativ og selvhjulpen livsstil, ryddig design og fokus på å leve i harmoni med naturen. Så skal vi ha de fargene som vekker til optimisme og energi oppi det hele, med klar blå, rosa og korall på detaljer.

med fokus på gjenvinning og bruk av overskuddsmaterialer. Grovt og rått uttrykk med sanselige elementer, inkludert materialer som kan se reparert ut, blir stadig mer populære. Rustne, brente, rillede og taktile overflater vil dominere. Vi ser også en økning i eksperimenteringen med helt nye byggematerialer, ofte laget av gjenbrukte komponenter fra avfall. Dette reflekterer nøkkelkonsepter om å designe for en bedre fremtid, hvor vi velger kvalitet fremfor kvantitet.

F O T O

som reflekterer en blanding av moderne teknologi og tradisjonell håndverkskunst.

M A R A Z Z I

68

69

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O

:

M A R A Z Z I

70

71 Jorunn Tharaldsen, futurolog Foto: Anne Bråtveit

vare, vil naturfarger, taktile overflater og en ærlig estetikk dominere. Bruken av rød travertin forventes å øke, noe som gir et eksklusivt preg.

UTEOMRÅDER

j o u r n a l

VÅTROMME

En tydelig trend er å dele opp veggene med to ulike flistyper, enten i to ulike farger i samme kolleksjon, eller en miks mellom storformat og småformat.

Beroligende farger og mønster, naturlige materialer vil være et must. Vasker i naturstein eller hvit porselen og vi er tilbake til krom på armaturer og detaljer.

ARKITEKTUR:

Kunstig intelligens (AI) åpner for nye, spennende muligheter i både arkitektur og interiørdesign, med former og konsepter som tidligere var utenkelige.

Tradisjonelle materialer har ofte begrensninger i formbarhet og anvendelse i disse innovative designene. Derfor vil vi se betydelig fremgang innen materialinnovasjon, hvor løsninger som 3D-printing, adaptive fasader og modulære konstruksjonssystemer utvikles for å møte kravene til futuristiske og komplekse strukturer. Samtidig vil tradisjonelle byggeskikker som buede former og detaljerte overflater fortsatt være relevante. Materialer som tegl har vært sentrale, men har nå blitt overeksponert. Arkitekturen vil balansere mellom disse tradisjonelle elementene og et formspråk preget av nye, futuristiske, myke og ekstreme linjer.

- b y g g k e r a m i k k e n s

HOTELL OG NÆRING

Disse områdene vil fortsette å vise til det eksperimentelle og være inspirasjon til hva som deretter tas inn i de private hjem. Det vil dreies enda mer mot løsninger som hinter til gamle byggeskikker.

Som flislegger vil det være lønnsomt å lære seg ulike historiske leggemønster.

Travertin i storformat til kjøkkenøyer og sprutsoner. Småflis som sidevegger på kjøkkenøyer, benker og til plassbygde spisebord .

Til ildsteder vil trenden med småformat flis fortsette. Det vil også dukke opp mindre felt som veggdekor. ( se artikkel s. 83-85)

NR 1 2 02 4

Systemgulv vil øke i volum, dens fleksibilitet og gjenbruksgrad vil bli en viktig faktor.

Utendørs basseng blir mindre i størrelse, nærmest som et dobbelt badekar , men øke i antall.

Det vil tas i bruk annet enn tradisjonell mosaikk, 10x10cm eller 7,5x15cm i fiskebein.

ALLROMMENE

72

Luftige vibber TEKST: NIKLAS HART FOTO: ELISABETH HEIER

Mens andre arkitekter tegner hus eller lager rom, “koreograferer” Oda Olafsrud “atmosfærer”.

Et blikk på porteføljen til Oda Olafsrud, og du ser det straks. Disse prosjektene er laget av samme person, og denne personen vet hva hun liker. Dette er neppe en person som snakker kunden etter munnen, men en som vet hva som er fint og hva som er godt.

Enten vi er i bygårdsleilighet på St. Hanshaugen i Oslo eller i et art deco-bygg på Upper West Side i New York, fornemmer vi Olafsrud signatur.

Interiørene er luftige, lyse og enkle. Men aldri simple. Tvert om: Hvert rom kjennes eksklusivt.

Som regel er de det også. For å finne ut hva som ligger bak den karakteristiske estetikken, må vi finne ut hva Oda Olafsrud tenker.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

For hva betyr det egentlig når hun presenterer seg selv som en som “koreograferer atmosfærer”?

– Jeg baserer meg på en filosofi som sier at arkitektur har en helbredende effekt på oss, bevisst eller ubevisst. Dette kommer an på deg selv, og i hvilken grad du er in tune med deg selv og dine egne følelser, og din egen bevissthet eller underbevissthet, begynner Olafsrud.

– Vi arkitekter er jo skapere, og i det ligger en evne til å koreografere atmosfærer. Jeg tror egentlig man kan si det så enkelt som at arkitektur på mange måter er mental helse. Hadde man behandlet faget mer som mental helse, og virkelig dyrket faget for sin helbredende kraft, kunne man skapt bedre arkitektur og bedre byrom,

73

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

74

fortsetter hun.

Ingen er vel uenige i at vi påvirkes av våre omgivelser, men det er likevel noe med måten Olafsrud snakker om temaet på som virker… annerledes.

Er det de store ordene?

– For meg er ikke dette store ord. Men jeg tror ikke det er nok oppmerksomhet rundt hvordan arkitekturen faktisk påvirker oss, og det tror jeg vi må snakke mye mer om. Vi må ha mer faktabasert dialog rundt forskning som støtter argumentene om at arkitektur kan være helbredende.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Og her hopper vi over til å se nærmere på hva Olafsrud faktisk gjør. Dermed beveger vi oss inn i en totalrenovert loftsleilighet på St. Hanshaugen. Interiøret er lyst, men ikke kritthvitt. Dagslyset sluses skrått og mykt inn fra flere kanter. Det foregår lite konkurranse om oppmerksomheten.

Hadde det ikke vært for at materialbruken og spesialtilpasningene må regnes som påkostet, kunne man kalt prosjektet for asketisk.

– Hvis du har for mange ting som forstyrrer øyet, påvirker det deg negativt, i hvert fall i hjemmet ditt. Jeg forsøker å bruke rette linjer og buede linjer for å lede blikket dit det bør vandre.

I virkelighetens verden finnes det ofte elementer som kommer i veien for de perfekte linjene. Gården vi befinner oss i ble bygget en gang på slutten av 1800-tallet, og konstruksjonen er som den er.

– Her ville vi ta vare på de originale bjelkene og forholde oss til dem. Samtidig ønsket vi mest mulig flyt mellom de ulike sonene, som soverom og bad.

Når det oppstår et fokuspunkt som du egentlig ikke ønsker skal være der – og som kan virke forstyrrende – kan jeg skape en slags avledning.

Avledningsmanøveren Olafsrud snakker om kan forklares slik: Dersom du ikke kan eller vil endre på et uønsket element (for eksempel en bjelke), kan du lede oppmerksomheten vekk ved å introdusere

konkurrerende elementer. I dette tilfellet har en vertikal struktur blitt forsøkt utkonkurrert ved å introdusere vertikale linjer andre steder i umiddelbar nærhet. Som rillet glass i dusjveggen og i de innfelte internvinduene mellom rommene. Motivet med rillene er gjentatt også på den frittstående servanten.

Mens noen elementer altså skal tiltrekke seg oppmerksomhet, skal andre områder helst være mest mulig diskrete.

– For å utnytte mest mulig dødplass og å unngå å bygge ut i rommet, har vi integrert oppbevaring i veggene. Det gir også rolige flater og få forstyrrelser.

På badet har forstyrrelsene blitt minimert ved å velge store fliser som spesialtilpasses til rommets form. Resultatet blir færre fuger og færre konkurrerende linjer.

– Disse tilpasningene måtte gjøres på stedet, og vi måtte vurdere alle mulige skjøter, gjæringer og overganger for å finne ut hvordan det skulle bli penest. Når målet er færrest mulig forstyrrelser, gjelder det at så mye som mulig av panelene fremstår som en hel flate.

Selv om Oda Olafsrud snakker med med patos om tilnærmingen til faget sitt, er hun dønn konkret når det kommer til stykket. Store vyer følges opp av små grep.

– Ser du den glassveggen der? Her kunne vi avsluttet med en aluminiumsprofil. Men ettersom vi ønsket å begrense oss til få materialer, prioriterte vi heller å felle glasset inn mellom flisene.

Samtidig som Olafsrud legger mye vekt på slike detaljer i prosjektene hun jobber med, er hun opptatt av at opptatt av at detaljfokuset ikke blir selve hovedfokuset: – Gode lysforhold, naturlige materialer og optimal planløsning er de essensielle faktorene som skaper trivsel, og som underbygger argumentet om bedre bokvalitet og helsefremmende arkitektur.

75

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

Minimalistisk, men ikke dødt. Interiørene Olafsrud designer kjennetegnes av smalt fargespekter og rolige flater. Men bruken av naturmaterialer og ellers taktile flater gjør at rommene ikke kjennes sterile.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

76

Olafsrud bruker vertikale linjer som kan både tiltrekke seg ønsket oppmerksomhet og distrahere fra uønskede elementer.

Helse fra oven. Dagslyset står sentralt i arkitekturens “helbredende kraft”. I loftsleiligheten i Oslo ble vinduenes størrelse økt, og det ble laget åpninger mellom rommene som lyset kunne passere.

77

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

Lysets ornament. Nakne vegger gjør at oppmerksomheten dirigeres mot det stadig varierende lys- og skyggespillet.

Oda Olafsrud Norsk arkitekt, bosatt i Oslo Driver arkitekt- og designstudioet House of Creation som tegner både private boliger og offentlige prosjekter.

Utdannet i Oslo og New York.

På nett: houseofcreation.no.

Instagram: @houseofcreation.no

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O :

N I K L A S

H A R T

78

79

for ikke hadde noe med interiør å gjøre. Det har det ingen hensikt at jeg pynter på noe som egentlig fungerer bra. I slike tilfeller ligger problemet et helt annet sted, sier Claussen.

– Interiørarkitektur er ikke verdt noe hvis ikke det gir deg et bedre liv. Dypest handler det om livskvalitet, sier hun.

– Du får mange gode ferier eller psykologitimer for prisen av å kle hjemmet med eikevegger.

Claussen får ofte henvendelser fra kunder som har sett prosjektene hennes på instagram, og som ønsker å fornye hjemme. Spørsmålene du risikerer å få i retur da er: “Hvorfor blir du en bedre person av å gjøre disse endringene?” og “hvordan blir livet ditt bedre etter at du har gjort dette?”

– Noen ønsker fornyelse fordi de får lyst på endring, mens andre har et reelt behov for forbedring. Det har skjedd at jeg har vært på befaring, og funnet ut at det kunden egentlig hadde behov

Imidlertid finner hun ofte at hun faktisk kan bidra til å øke bokvaliteten, og dermed også livskvaliteten til kundene sine. Da tenker hun forresten ikke bare på oppdragsgiveren sin. Hun tenker også på dem som eventuelt flytter inn etterpå. Og etter der igjen.

– Dersom det i fremtiden flytter inn en ny familie der, og renoverer en gang til, har jeg ikke gjort jobben min. Målet er at løsningene er så gjennomtenkte og bærekraftige at de kan vare i flere generasjoner.

j o u r n a l

Cecilie Claussen har sin egen, gjenkjennelige stil.

Heltre, marmor og terrazzo er gjengangere i materialpaletten. De er også hva vi må regne som finishen. Så la oss heller begynne med begynnelsen:

- b y g g k e r a m i k k e n s

TEKST OG FOTO: NIKLAS HART

NR 1 2 02 4

Interiørfilosofen

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

80

F O T O :

N I K L A S

H A R T

81

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

– Generelt synes jeg klassiske materialer som treverk, naturstein eller keramisk flis står seg lenger over tid, ikke bare rent fysisk, men også visuelt. – Cecilie Claussen.

82

Cecilie henter frem et minne av et intervju hun hørte en gang, der en indianerhøvding fortalte om hvordan man tenkte syv generasjoner frem i tid når rådet fattet en beslutning.

– Det synes jeg er en utrolig fin måte å tenke på!

Det står i motsetning til hvordan vi gjerne tenker i dag, hvor vi er mer fokusert på oss selv, boligen vi har investert i og pengene vi har tjent.

– Synes du det det er din jobb som interiørarkitekt å tenke på fremtidige generasjoner?

– Ja, men jeg må selv gi meg det oppdraget. Som fagperson og samfunnsborger føler jeg at jeg må sette disse rammene på oppdraget. Der synes jeg jo vi alle har et ansvar.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

For Claussen handler ansvaret om å finne den optimale løsningen, også for morgendagens brukere.

Men det handler også om evnen og viljen til å besinne seg. Når hun er i det strenge (men også kreative) hjørnet, leker hun med tanken på et kvotesystem for oppussing.

– Jeg sier ikke at man ikke skal få lov til å pusse opp eller fly til Italia. Men tenk om vi bare kunne bremse litt opp. Hvis man etablerte noen parametre for når det er greit å totalrenovere, og kanskje en grense for hvor ofte man kunne pusse opp, ville man kanskje truffet bedre og mer varige valg.

Nettopp “varige valg” er det hårete målet som i sin tur skal gi både livskvalitet for mennesket og en bærekraftig omgang med ressursene. Og her kommer vi vel straks inn på robust materialbruk?

– Vent litt! Først må vi sørge for at planløsningen er funksjonell, det er det aller viktigste. Dersom planløsningen ikke fungerer, kan du legge til alt av materialer du vil i hele verden, og det vil fortsatt ikke fungere. Prøv å legge til litt naturstein, det vil fortsatt ikke bli bra.

Først når den gode planløsningen er klekket ut, Claussens erklærte kjepphest, gir det mening å snakke om materialbruk. Og jo tryggere man er på at planløsningen er av det varige slaget, jo viktigere er det at også materialbruken er varig, mener hun.

Og nå er vi tilbake til Claussens signaturmaterialer: heltre eik, italiensk marmor, mangespettet terrazzo. Fellesnevneren i paletten er at materialene tåler en trøkk. Årevis med trøkk.

– Generelt synes jeg klassiske materialer som treverk, naturstein eller keramisk flis står seg lenger over tid, ikke bare rent fysisk, men også visuelt.

Treverk og stein kan jo til og med bli enda finere med årene. Det skjer ikke med den malte veggen.

Dersom jeg ser et hakk i en gipsvegg, tenker jeg “her må jeg reparere”, men det gjør jeg ikke når jeg står overfor en vegg av eik eller naturstein.

Claussen tror at vi i Norge har mye å lære når det kommer til å verdsette nettopp slitasjen som gode materialer kan preges av. For eksempel kan vi se til italienerne, mener hun.

– Ta et gammelt terrazzogulv som er slitt der folk har gått. I Italia ser de på denne slitasjen som en slags raushet i materialet, mens vi i Norge ofte tenker at vi må bytte!

Samtidig som hun formaner folk til å stoppe litt opp i sin oppussingsiver, har det kanskje aldri vært lettere å bli revet med enn i dag. Mengden av inspirerende interiørbilder i magasiner, blogger og sosiale medier synes uendelig. Claussen bidrar selv til denne flommen av fristelser.

– Hva tenker du om alle dem som kan bli fristet til å fornye når de ser prosjektene dine?

– Kjempebra! Ta vare på bildene og legg dem i bildebanken din. Og neste gang du virkelig trenger å pusse opp, husk det bildet, husk den løsningen, så kan du kanskje få det sånn.

F O T O :

N I K L A S

H A R T

83

NR 1 2 02 4

Dersom det i fremtiden flytter inn en ny familie der, og renoverer en gang til, har jeg ikke gjort jobben min.

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

84

Og nå er vi tilbake til Claussens signaturmaterialer: heltre eik, italiensk marmor, mangespettet terrazzo. Fellesnevneren i paletten er at materialene tåler en trøkk. Årevis med trøkk.

F O T O :

N I K L A S

H A R T

85

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

F O T O :

N I K L A S

H A R T

86

Cecilie Claussen Interiørarkitekt, basert i Oslo.

Jobber primært med privatboliger.

På nett: cecilieclaussen.no På instagram: cecilieclaussen_iark F O T O :

A N N E

B R Å T V E I T

87

Alle stilene gir en fortjent oppmerksomhet til ildstedet, som nå spiller en rolle utover bare å varme opp rommet. Fliser brukes også i søyler, på møbler og vegger i allrommene, noe som gir hjemmet et unikt preg. Flislagte møbler som servanter, badekar, bord og benker har til nå ofte vært selvgjorte prosjekter. Nå er flere produsenter, både flisprodusenter og møbelprodusenter igang med dette.

SMÅFORMATFLIS FOR TAKTILITET

LUKSUS OG STEMNING MED FLIS

Med noe så enkelt som flis kan du å skape en følelse av luksus, dekor og stemningsskapende elementer. Enten du ønsker å fremheve ildstedet eller tilføre en taktil dimensjon til hjemmet ditt, finnes det utallige muligheter. Er underlaget stabilt kan du også legge det i knas, det vil si uten fug, men fugen kan også være et avgjørende designelement.

j o u r n a l

Småformatfliser tilfører en taktil kvalitet til overflatene, og gir struktur som kontrast til rene, glatte flater. Fargede fliser kan bidra med noe særegent og understreke rommets unike identitet. I rom med dempet bruk av naturfarger ser vi at naturmaterialer får en viktig rolle. Her brukes gjerne flis med travertin- eller marmordesign, ofte i større formater.

- b y g g k e r a m i k k e n s

FLISER SOM FOKUSPUNKT

NR 1 2 02 4

Forleng bruken av flis i hjemmet

Keramikkens rolle som dekorelement i hjemmet har fått en ny giv. Trenden peker mot at ildsteder igjen skal pryde hjemmene våre med vakre småformatfliser eller storformatfliser med natursteinspreg. Dette er en historisk trend som har blitt gjenoppdaget. Vi kan se tilbake på en tid da fliskledde kakkelovner var midtpunktet i rommet, med mønstre som spredte seg til både vegger og tak. På midten av 1700-tallet, under rokokkoen, begynte interiøret å bli betraktet som en arkitektonisk helhet. Nå gjentar vi dette, om enn ikke med rokokkoens avanserte dekormønster, men gjerne med enklere design, ensfargede fliser eller med natursteinspreg.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

88

INSPIRASJON TIL FLISLEGGING

For å hjelpe deg med å utforske disse mulighetene, har vi samlet noen inspirerende ideer for flislegging i hjemmet.

S T U D I O

B E R G E R S E N

j o u r n a l

F L I S E K O M P A N I E T

I R I F

E C C E T R I C O

F O T O :

F O T O :

- b y g g k e r a m i k k e n s

F O T O :

R A G N O

NR 1 2 02 4

F O T O :

89

12 00 ° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

90

91

• Velg fliser med høy slitestyrke på gulv. Kjøkkenet er et arbeidsrom med stor belastning.

• Store fliser gir mindre fuger. Mer minimalistisk inntrykk og lettere renhold.

• Legg gjerne fliser helt til taket der hvor det ikke er overskap. Det gir et flott helhetlig inntrykk.

• Kjøkkenet har blitt et viktig oppholdsrom i hjemmet. Her skal du trives. Med fliser kan du gi rommet et særeget og unikt preg som i tillegg har et praktisk formål.

Invester i fliser som utgjør det lille ekstra.

• Fliser på kjøkken kan ha verdiøkende effekt ved salg.

j o u r n a l

5 råd til deg som vil legge flis:

- b y g g k e r a m i k k e n s

O P P S U M M E R I N G : For å sikre et kjøkken som er både funksjonelt og estetisk tiltalende, er det viktig å adressere utfordringene med vannskader. Ved å forstå kjøkkenets sårbarhet, velge riktige materiaer som keramikk og utforske det brede utvalget av fliser, kan du skape et kjøkkenmiljø som ikke bare motstår vannskader, men også fremhever stilen i ditt hjem. Gjennom bevisste valg kan du nyte et vakkert og sikkert kjøkken i mange år fremover.

F O T O :

NR 1 2 02 4

M A R A Z Z I

GULVER UTENFOR DET OPPLAGTE VÅTROMMET?

Et opplagt valg er det for de fleste å legge flis i en gang der det tråkkes inn med vann og søl utenfra. Hva med kjøkkenet?

Er du klar over at vannskader på kjøkkenet har blitt mer vanlig enn på badet de siste årene? Selv om kjøkkenet ikke er klassifisert som våtrom, er det ofte utsatt for fukt. Økt bruk av vannbaserte kjøkkenapparater som oppvaskmaskin, isbit- og kaffemaskiner har gjort kjøkkenet mer sårbart for vannskader. Manglende beskyttelse, særlig i organiske materialer som tregulv og gipsplater, forverrer problemet.

Vi vet at fliser er motstandsdyktige mot fukt og slitasje, men det gir heller ingen farlige avgasser og leder varme effektivt, noe som også er bra for inneklima og strømforbruket.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

92

/

M O D E N A

j o u r n a l

M A R A Z Z I

- b y g g k e r a m i k k e n s

F O T O :

M A R A Z Z I

NR 1 2 02 4

F O T O :

/

M O D E N A

93

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

94

1:50

Våtromsnormens prinsippløsning på tresidig fall viser fallretning samt størrelsen på fallet. /1/

95

F O T O :

K I L D E : N B K F. N O, FA G L I G E V E I L E D E R E

SLUKPLASSERINGEN TELLER

SLUKTILPASSING TIL STORE FLISER OG ENSIDIG FALL

Ved planleggingen av badet er det viktig å bestemme seg for sluktype og hvor avløpet skal være med henblikk på avløpsrørets plassering, høyde og fallbygging.

RENNESLUK VED VEGG

Legges et rennesluk inn mot ene veggen bør man velge en rennelengde som dekker hele dusjnisjens bredde. Vannet kan ledes ensidig mot rennen. Slike løsninger passer i dusjnisjer med faste vegger, alternativ det settes opp en glassvegg e.l. i overgangen mot golvpartiet som ikke skal ha tilsvarende fall.

Da sluket skal være på laveste punktet skal

j o u r n a l

Avlange slukrenner som kom på markedet for ca 10 år siden har blitt en salgssuksess både i private boliger, i hoteller, spa- og svømmeanlegg og andre steder hvor man ønsker et alternativ til klassisk runde sluk. De aller fleste bad er i dag flislagte og vi har hatt en trend mot bruk av store fliser. I området rundt nedslagsfeltet for dusjen er kravet til fall på 1:50 mot sluk eller renne iht. både Byggebransjens Våtromsnorm og veiledningen til teknisk forskrift (TEK10). Det betyr 20 mm fall pr. lengdemeter golv. Ligger sluket ute på golvet er anbefalt distanse minimum 300 mm fra vegg, har dette bydd på utfordringer å få laget fall fra fire sider samtidig skal flisflaten se vakker ut uten oppstikkende kanter eller ujevne fuger. Ofte løses det med å bruke småformat fliser eller mosaikk i selve dusjsonen og større fliser utenfor som vist på figur 2a. Sluk og renneleverandørene har kommet med en

rekke løsninger hvor man kan få til praktisk fall uavhengig av flis-størrelse eller renneplassering

- b y g g k e r a m i k k e n s

Utformingen av våtromsgolv har endret seg de sist årene, også på sluk og avløpssiden. Fra det klassiske runde sluket med hullrist har vi nå et stort spekter av nye spennende sluk- og avløpsløsninger.

Artikkelen beskriver noen av de renneløsningene som finnes.

NR 1 2 02 4

P U R U S

Designslukene

96

man alltid lage en fallplan som sikrer avrenning på sluket fra alle steder i rommet uten kanter, lister eller annet som hindrer vannsøl på golvet å nå sluket. Golvets fall påvirker også hvordan nedre flisrekke på veggene tilpasses. Det krever gjennomtenkte løsninger fra flisleggerens side.

S Y S T E M U N I D R A I N har løst overgangen

mellom golv og vegg med at avløpsarmaturen har en 55mm høy stålflens som monteres inn mot veggen. Selvklebende armeringsbånd danner overgangen mellom slukenheten og påstrykningsmembranen både mot golv og vegg. De fås med og uten endestykke for montering i hjørne.

T I LTA L E N D E D E S I G N R I S T E R KOSTER LITE EKSTRA

Toppristen er det som synes av sluksystemet.

Leverandørene kan tilby mange tiltalende utseende og mønster. Man kan få rister med skrift, farger eller mønster på. Merkostnaden med å velge noe nytt og spennende er liten.

Ristene er enkle å løfte opp for effektiv rengjøring.

UNDER RISTENE LIGGER DE VIKTIGE DETALJ- OG TETTE-

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

LØSNINGENE

Rundt sluk og avløp er det området i våtrommet som har meste vannpåkjenning. Derfor satses det på løsninger som kombinerer enkel montering med høy sikkerhet mht. vannlekkasjer. Noen systemer er laget for montering mot vegg, andre kan brukes både mot vegg og ute på golvet. Det som karakteriserer overgangen mellom golv og vegg er at der sammenføyes materialer med ulike bevegelsesegenskaper. Det er spesielt viktig at membranløsningene og overgangene mellom sluk og membran er bevegelsesrobuste. Det er også nødvendig at monteringen er enkel.

Komplisert montering øker risikoen for utførelsesfeil. Overgang mellom golv og vegg er av de ulike produsentene løst noe ulikt.

Vi skisserer prinsippene for de tre største leverandørene på det norske markedet. De har satset på noe forskjellig løsninger, og har alle en SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning som viser systemene har gått gjennom laboratorietester og dermed har fått egnethet og funksjonalitet dokumentert.

System Unidrain med golvavløp, avløpsarmatur og rister for bruk mot hjørne.

Det må brukes armeringsbånd med dokumentert egnethet med god fleksibilitet og lang levetid som kan ta opp de mulige bevegelsene som opptrer både mot vegg og golv. Produsenten anbefaler bånd av butylgummi som tetting mellom stål og påstrykningsmembran.

Brukt i trebjelkelag er det spesielt viktig at tette- og armeringsbåndene er fleksible, vannrobuste og har lang levetid.

97

Avløpsenheten med ramme og slukrist fås i ulike lengder og kan støpes inn i betong eller også montres i en montasjeprofil i utsparing i trebjelkelag. Det en fordel med materialer med minst mulig bevegelser mellom golv og vegg, dvs. innstøpingsmasse samt murte eller støpte vegger selv om systemet beskrives også for trekonstruksjoner.

PURUS

LINE

j o u r n a l

Støpemassen må flyte godt inn og rundt sluket så det sitter stabilt og horisontalt i underlaget.

Snittet viser den innstøpte underdelen samt hvordan topprammen plasseres i forhold til flisflaten.

Systemet har klemramme for festing av membranmansjett som danner vanntett overgang til membranen.

- b y g g k e r a m i k k e n s

For montering i trebjelkelag benyttes egne monteringssett. Systemet kan brukes både kombinasjon med underliggende foliemembran under påstøp eller med påstrykningsmembran rett under flisene. Ved innstøping brukes en justerbar forhøyningsramme. Vannet som lander på membranen har i begge alternativene fri vei ned i avløpsdelen. Ved innstøping i betong reguleres høyde og vater med justerbare støttebein.

SYSTEM BLUCHER WATERLINE

består av en underdel med klem-eller limflens samt vannlås, toppramme og slukrist.

Ved innstøping i betong skal underdelen vatres opp og understøttes.

Ved montering benyttes egne festebraketter som holder underdelen på plass mens det understøpes.

Topprammen monteres ned i renna og justeres i høyden med gummiremser for å tilpasses flisehøyden. De omvendte u-profilene i topprammen må fylles med flislim.

NR 1 2 02 4

har en klemramme for festing av membranmansjett til rennedelen. Underdelen fås i ulike dimensjoner og har vannlås som også hindrer lukt ut i rommet. Ved innstøping i betong reguleres høyde og vater med justerbare støttebein.

SYSTEM

Enkel montering og fastholding er viktig for at sluket skal få korrekt og stabil plassering ved innstøping

Underdelen har en 32 mm bred limflens som benyttes for å få tett overgang mot membranen. Leverandøren anbefaler bånd av butylgummi med dokumentert egnethet som tetting mellom limflensen og påstrykningsmembran. Båndet må være minst 100 mm bredt og dekke hele limflensen. Mot veggen skal butylbåndet trekkes opp langs veggen og overlappe veggmembranen.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

F O T O :

P U R U S

98

99

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

100

101

NR 1 2 02 4

Eieren har gjort mesteparten av både arbeid og design selv.

Terrassen er delt over to plan, med en bred trapp som leder ned til bassengområdet. Hele området er flislagt med 60×60-fliser fra kolleksjonen MashUp, en lys og lett betonginspirert flis. Terrassen er bygget opp av bjelkelag og stendere med Buzon pidestaller montert oppå dette.

Pidestallene er justerbare og tar høyde for fall, og det er lagt 2mm trinnlyddemper

mellom flis og pidestall for å dempe trinnlyd ved bruk.

Trappeflisene er spesialbestilt på mål, og trappen er konstruert med både limte fliser og pidestaller. Flisene rundt svømmebassenget er spesialbestilt med vinkler og nedkanter tilpasset bassengets utforming.

Monteringen er også her en kombinasjon av pidestaller og lim for å sikre stabilitet.

j o u r n a l

TEKST OG FOTO: FAGFLIS

- b y g g k e r a m i k k e n s

Privat utebasseng på Vinterbro

102

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Flis og pidestall Mirage MashUp 60×60 Buzon Pedestal PB 01 28/42mm Justerbar Buzon Avstandsstykke 3mm fugebredde Buzon trinnlyddemper U-E10/U-E20 pad 2mm

103

FA R G E T F U G E M AS S E :

Fra funksjon til formgivning TEKST: JORUNN THARALDSEN / FOTO: NBKF

NR 1 2 02 4 - b y g g k e r a m i k k e n s

Fugemasse har tradisjonelt sett blitt betraktet som et funksjonelt element i flislegging – en nødvendighet for å binde flisene sammen og hindre vanninntrenging. I dag har farget fugemasse imidlertid utviklet seg til å bli en nøkkelkomponent i interiørdesign, hvor estetikken spiller en like viktig rolle som funksjonaliteten. Mulighetene er mange for å bruke farget fugemasse som et verktøy for å skape unike og personlige rom.

j o u r n a l

EN VERDEN AV FARGER

Moderne farget fugemasse kommer i en mengde nyanser, fra subtile jordtoner til livlige primærfarger. Dette gir designere friheten til å eksperimentere med kontraster eller komplementære farger for å oppnå ønsket estetikk. For eksempel kan en mørk fugemasse gi flisene en innrammet effekt som fremhever hver enkelt flis, mens en lysere fugemasse kan bidra til et jevnere og mer sømløst utseende.

Bredden på fuger er også noe du må gjøre deg opp en mening om, da du kan ha tynne eller brede fuger. Tynnere, mørke fuger krever utvilsomt minst vedlikehold, men med dagens fine rengjøringsprodukter, er det kanskje først og fremst en smakssak hva du velger. Det viktigste å tenke på når det gjelder fug er nettopp å huske og tenke på det, slik at du ikke ender med å ta en spontan avgjørelse på farge, størrelse og bredde.

104

FUNKSJONALITET MØTER DESIGN

Selv om estetikk er viktig, må ikke funksjonaliteten til fugemassen undervurderes.

Moderne fugemasse har forbedret slitestyrke, motstand mot flekker og sopp, samt enklere påføring.

Dette gjør det mulig å bruke farget fugemasse i områder med høy trafikk, som kjøkken og bad, uten at det går på bekostning av holdbarheten.

INSPIRASJON FRA PROSJEKTER

En av de mest inspirerende aspektene ved farget fugemasse er hvordan den kan brukes til å transformere rom. Tenk deg et kjøkken med hvite fliser og blå fugemasse – dette kan gi rommet en moderne og dristig følelse. Eller et bad med marokkanske mønsterfliser og en matchende fugemasse for en harmonisk, men detaljrik overflate. Slike eksempler viser hvordan fugemassen kan være med på å definere rommets karakter og stil.

TIPS FOR Å VELGE RIKTIG FARGE

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

Når man velger farget fugemasse, er det viktig å ta hensyn til både flisene og rommets overordnede design. Her er noen tips: KONTRAST ELLER HARMONI: Velg en kontrasterende farge for å fremheve flisene, eller en komplementær farge for en mer subtil og integrert look.

BRUK PRØVER: Prøv ulike farger på en liten flisoverflate før du bestemmer deg. Lyset i rommet kan påvirke hvordan fargen oppfattes.

VEDLIKEHOLD: Mørkere fugemasse kan skjule flekker bedre enn lysere varianter, men husk å velge produkter som er lette å rengjøre.

FREMTIDIGE TRENDER

Fremtiden for farget fugemasse ser lys ut, med stadig flere innovative produkter som gir flere muligheter for personlig tilpasning. Trenden går mot mer miljøvennlige alternativer og fugemasser som kan tilpasses for å møte spesifikke krav til holdbarhet og estetikk.

Farget fugemasse er mer enn bare en funksjonell komponent i flislegging; det er et kraftig designverktøy som kan forvandle ethvert rom. Fra de praktiske fordelene til de estetiske mulighetene, kan riktig valg av farget fugemasse løfte ditt prosjekt til nye høyder. Utforsk fargepalettene, prøv ut kontraster og harmonier, og oppdag hvordan farget fugemasse kan gi liv til dine designvisjoner.

105

NR 1 2 02 4

- b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

106

Keramikkhv AT L E T H U, M O D E N A

R AG N A R L I E N, B O ST I K

– Det å bygge nye relasjoner i bransjen synes jeg gir meg en givende arbeidshverdag. Jeg stortrives i jobben da ingen dag er lik, og man får treffe så mange flotte og hyggelige mennesker rundt omkring i hele landet.

Det er viktig med tett oppfølging av kunder når vi implementerer nye produktgrupper, slik at kunden føler seg trygg ved å gå over til nytt varemerke.

J A N E D D I E K R AGTO R P, F L I S E KO M PA N I E T ST U D I O B E R G E R S E N

– Våre medarbeidere er vant til å arbeide med ulike byggetekniske krav og standarder, og vi leverer all teknisk- og bærekraftsdokumentasjon som kreves i komplekse byggeprosjekter. Jeg jobber også bevisst med å få frem nye og gode håndverkere.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

– Den keramiske verdenen gir oss uante og utallige muligheter utover de «typiske» arealene som vegg- og gulvfliser til badet. Nettopp dette motiverer oss til å søke nye markeder og bruksområder, og vi tror det er helt essensielt for å kunne utvikle kunnskap, kjennskap og utvide markedet for de keramiske produktene i vår bransje. Ekstra engasjerende er det når man har med seg mange produsenter med høyt fokus på bærekraft, kvalitet og dokumenterte løsninger.

ST E FA N B E R N T S E N, H E Y ´ D I

– Jeg ivrer etter å bygge tette og sikre våtrom fra bunn til topp . Samtidig som å finne riktig type gulvavretting til riktig formål.

J O N M . LOT S B E R G, S I K A N O R G E A S

– Vårt hovedfokus er å ha rett produkt på rett plass og dokumentere dette, så det blir mange kurs man er med på og holder. Det viktigste fremover er å ha produktsystemer som gjør det enklere for håndverkere samt ha god teknisk dokumentasjon.

R E I D A R D I L L I N G, FAG F L I S

Miljø og bærekraft har etablert seg som et veldig viktig tema for oss. Vi ønsker at keramiske fliser - som i seg selv er et bærekraftig materiale - skal være et like viktig produkt i fremtiden, og vi jobber strategisk for å redusere klimautslipp både på produktsiden og våre egne

107

viskerene NR 1 2 02 4

– Den siste tiden har både vi og resten av bransjen møtt utfordringer som følge av økonomiske og politiske forhold. Dette har påvirket forbrukernes kjøpsmønstre og -krav. Vi tror på en samlet innsats fra hele bransjen er nøkkelen til suksess, ved å gjøre det enklere og sikre kvalitet i alle ledd, og alltid huske på den viktigste aktøren i ethvert prosjekt kunden.

S Ø R E N B R Ø N D U M K N U D S E N, P U R U S O G J OT I I B LS N O R G E

– Det som er kult er bransjens evne til å overkomme stereotype utfordringer og fremme faglig stolthet og inkludering. Å være et aktivt medlem i NBKF er for oss en naturlig forlengelse av vår filosofi om å alltid være der våre brukere er. Vi stiller kontinuerlig spørsmålet: Vårt mål er å forene funksjonalitet under gulv med estetikk over gulv, og vi er alltid åpne for innspill som kan forbedre og innovere våre løsninger.

TO R ST E I N R Ø S H O LT. D AG L I G L E D E R / B LÜ C H E R N O R WAY

– Det er for alle i byggebransjen viktig at prosjekter kommer i gang så raskt som mulig, mange vil slite dersom prosjekter utsettes for lenge.

Fokus på miljø , bærekraft , dokumentasjon og digitalisering blir viktige stikkord for byggenæringen fremover. Her gjelder det å henge med.

- b y g g k e r a m i k k e n s

A N N E M A R I E I N D R E L I D, C EO R I G H T P R I C E T I L E S

j o u r n a l

V I G G O M O E N, M A P E I

– Fakta skal frem slik at alle vet hva som er riktig dokumentert og utført!

En forpliktelse til planeten, mennesker og biologisk mangfold.

G E I R S Ø R E N S E N, FAG L I G S J E F N B K F

– En fordel med å arbeide i NBKF er muligheten til å hjelpe utførende og prosjekterende med tekniske spørsmål, samt forenkle kompliserte forskrifter på en forståelig måte. Denne rollen gir også innsikt i utfordringer på byggeplassen, som igjen kan brukes til å påvirke regelverk der det er nødvendig og utarbeide tekniske veiledere.

A N N I K A BY R E M O, M O D E N A

– For oss handler bærekraft ikke bare om å oppfylle visse krav, det handler om å skape en kultur av ansvarlighet og bevissthet.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l

108

109

Bom- eller hullydregistrering mellom flis og underlag TEKST : GEIR SØRENSEN / FOTO : JORUNN THARALDSEN VURDERING AV BOM

NS 3600

Tabell 1a – omhandler kun overflater på vegg og gulv, og at disse skal være synlige. Dette betyr i prinsippet at det skal være skader i overflate som riss i fuger, at fliser er løse, eller flislaget har bøyd seg opp.

Hvis bom ikke synes i overflaten, bør det ikke defineres som bom, men hullydsregistrering.

Bom er definert som en skade, men der står ikke noe om andel bom eller hvordan konsekvens av bom blir vurdert. Det er altså opp

j o u r n a l

Forskrift til ny avhendingslov som blir benyttet sammen med NS 3600 skulle virke konfliktdempende, men har virket mot sin hensikt.

Ofte er forklaringen forskjellige tolkninger av lovverket.

I forskriftens § 2.2 våtrom, står under pkt. d) høre etter bom (hullyd) under fliser. Da disse begrepene ikke er definert hver for seg,blir dette ofte tolket av takstnæringen som en definisjon på at “hullyd” og “bom” er det samme.

Det er stor forskjell på bom og hullydsregistrering. TG 2 på hullydsregistrering kan bli forvirrende for huseier og utførende, samt hvilke økonomiske konsekvenser dette gir. Det er

- b y g g k e r a m i k k e n s

FORSKRIFT TIL AVHENDINGSLOV

Bom er når flisen er helt løs eller delvis løs samt riss eller løs fuge. - TG 2 eller TG 3.

Hullyd kan brukes på forhold som ikke er en feil, mangel eller kvalitetsforringelse og hvor flislaget ikke trenger en utbedring. Hullyd innebærer at en del av flisen har en annen lyd når man banker på den, men flisen sitter godt fast, og ingen riss i fuger. Dette bør kunne gi TG 0 eller 1 med et notat dersom dokumentasjon på badet foreligger.

Dersom flisene sitter godt fast og der er registrert noe hullyd på enkelte fliser og ikke over et stort felt i et baderom hvor det er liten belastning, bør ikke dette defineres som bom, da det er urimelig å skifte fliser med mulighet for å kunne skade underliggende membran.

Er det hullydsregistrering over større felt, Se avsnittet for «mulige årsaker til bom». Dette kan da gi TG 2.

NR 1 2 02 4

I forbindelse med takst av våtrom har vi registrert at huseier i flere tilfeller mottar tilstandsrapport hvor det er konstatert bom eller hullyd og har satt TG 1 eller TG 2. Dette skaper ofte konflikter bygget på hvilken økonomiskverdi dette kan medføre,og ofte uten en dypere analyse av hva som har forårsaket hullyden, om kvalitetsforringelsen er dokumentert eller er reell. Det er sjeldent beskrevet type konstruksjon eller hvor stor skade dette vil ha på kort eller lang sikt.

Vi håper at dette skrivet kan virke konflikthemmende, gi takstnæringen et bedre grunnlag og forståelse av forskjell på bom og hullydsregistrering, og hvor de i flere tilfeller kan sette en lavere TG med et tilleggsnotat.

derfor viktig og definerer de ulike begrepene for å kunne fastsette riktig tilstandsgrad.

110

til den somgjennomfører testen å vurdere dette. I takstbransjen vil kunnskapen og praktisering av bankekontroll kunne være svært varierende.

FAGLIG UTFØRELSE

Faglig utførelse er definert i NS 3600 § 3.5: Bygget i henhold til lov, forskrift, preaksepterte eller dokumenterte faglige løsninger, standarder, normer, monteringsanvisninger og god håndverksmessig utførelse.

NS 3420

c1)

Vedheft mellom festemasser og underlag samt mellom festemasse og flis skal være tilstrekkelig for å ta opp de belastninger flislaget er spesifisert for. c1.5) Utendørs og ved stor vannbelastning (svømmebasseng-industrigulv etc.) skal det tilstrebes 100% limkontakt. (dobbeltliming) NS 3420 har derfor ikke definert på innvendige flater hvor stor andelen av flaten mellom flis og lim som skal ha full kontaktflate.

Standarden er funksjonsbasert. Vedheft, styrke og bestandighet skal være tilfredsstillende .

BYG G F O R S KS E R I E N 74 0 . 2 1 5 – S K A D E R PÅ I N N V E N D I G F L I S L A GT E G U LV, P K T. 1 2 2

Noe hulrom under flisene utløser ikke skader så lenge limet holder flisene på plass.

• Men hvis større deler av flisarealet er uten god vedheft, betraktes det som en mangel som kan eller har resultert i skade. Dette betyr i realiteten at det er forskjell på noe lokal bom under en flis, og bom på større de er av et areal, og at små hulrom og luftlommer under en flis kan aksepteres.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

NORSK BYGGKERAMIKK-FORENING, FAKTABLAD 04-2022, B O M LY D U N D E R F L I S E R – E N T I L S TA N D E L L E R M A N G E L

• Hullydsregistrering er alene ikke måten å vurdere om flisene har tilstrekkelig limdekning og om arbeidet er korrekt utført.

• I prinsippet er det kun utførelse som fører til en reel skade som kan betraktes som en mangel ikke kun lyden av bom • Det skal benyttes nødvendig lim-mengde, men det vil alltid oppstå noen luftlommer mellom flis og underlag. Etter herding vil ulike partier ved banking kunne gi en hul lyd, men flisen sitter likevel godt fast i underlaget.

Erfaringsmessig vil det være forskjellig limdekning på vegg og gulv samt om flaten er enkelt -eller dobbel limt, og med type lim.

Det vil derfor i de fleste tilfeller være noe hulrom under alle fliser som vil kunne gi en lydressonans uten at dette kan defineres som bom.

MULIGE ÅRSAKER TIL BOM

• Gulvet hever seg på felter – ofte grunnet manglende bevegelsesfuger i konstruksjonen.

• Store felter som er spesielt utsatt for sollys/termisk påvirkning kan gi forskjellig bevegelse hvor limet ikke kan ta opp friksjonen.

• Lim er skinnherdet og gir derved mangelfull og dårlig heft.

111

• Limet er for «stivt» ved blanding, eller åpningstiden på limet er utgått.

• Bruk av vanlig fleksibelt lim som krever høy vanntilførsel, kan gi minimal uttørking midt under flisene. Større fliser – større utfordring.

• Slipp mellom lim og underlag – eller mellom sparkelsjikt og underlag • Underlag med forskjellig sammensetning/oppbygging • Flisene er ikke temperert (tatt rett inn fra kald oppbevaring) • Fliser kan iht. EN14411 krumme noe, og luftlag under midten av fliser kan derfor forekomme.

• For lite bearbeiding av flis ned i flislimet.

G R U N N L A G F O R F E I LTO L K N I N G AV B O M

MULIG LØSNING VED BOM I FLISLAGET

Det kan være mulig å etterfylle med injeksjons-lim under flisen ved å borre et eller flere hull i fugen. Man må her passe på å ikke penetrere membranen.

Forslag til TG ved hullydsregistrering Der det i mange tilfeller fastsetter TG 2, kan man i flere tilfeller sette TG 0 eller TG 1 med et notat som sier at det er lokalisert noe hullyd. Flisene sitter godt, ingen riss i fuger. Strakstiltak ikke nødvendig.

Referanser Forskrift til avhendingslov NS 3600, NS 3420 Byggdetaljblad: 700.320, Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler Norsk Byggkeramikkforening - faktablad 04-2022, Bomlyd under fliser

j o u r n a l

Man bør før skifte av fliser være oppmerksom på andre estetiske hensyn som: • Bytte en flis uten full limdekning kan virke mot sin hensikt da man lettere kan skade nabo-flis, spesielt hvor det er tynnere fuger enn 3 mm.

• Erstatningsflis kan ha sjatterings- og størrelsesavvik i forhold til original-flis.

• Re-fuging vil kunne få sjatteringsavvik i forhold til originalfuge.

- b y g g k e r a m i k k e n s

ESTETISKE HENSYN

NR 1 2 02 4

Er det ingen synlige skader i form av riss i fuger eller synlige skader bør det vurderes som hullyd og ikke bom.

• For lavtbyggende, flytende gulvkonstruksjoner vil konstruksjonen kunne tolkes som bom, uten at dette er et avvik.

• Underlag av fibersementplater og våtromsplater (XPS) limt/punktlimt på støpte / pussete underlag vil kunne gi inntrykk av «bom» spesielt på vegg.

• Vannbåren varme lagt på spesielle underlag vil kunne oppfattes som bom.

• Underlag av gamle vinylbelegg eller en bane/sveisemembran kan gi delvis det samme «hule» lydbildet.

• Ved dobbeltliming av fliser og limet ikke går samme vei bakpå flisen og underlaget vil kunne gi hul-lyd grunnet større områder med luftlommer.

• Trebjelkelagsgulv kan gi hul-lydressonans, men i de fleste tilfeller sitter flisen godt fast og må knuses helt for å få den fjernet.

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s

j o u r n a l

112

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

23˙02

          23˙02

113

2 3 .

      

DEN INT ER NA S J O NAL E F L I S DAG EN NorskByggkeramisk Byggkeramikk Forening Forening (NBKF) harhar værtvært en Norsk (NBKF) innfører innførte dette dettesom somen ennorsk norskmerkedag. merkedag.Keramikk Keramikk en grunnstein i bygging og dekorasjon i tusenvis av år. Keramiske unike egenskaper grunnstein i bygging og dekorasjon i tusenvis av år. Keramiske fliser harfliser unikehar egenskaper som fortsattsom gir fortsatt gir betydelige konkurransefordeler når det gjelder holdbarhet, slitestyrke og hygiene. Derfor betydeligenåkonkurransefordeler det gjelder slitestyrke og hygiene. Derfor innstiftes nå innstiftes Flisens dag som ennår hyllest til detteholdbarhet, helt naturlige materiale Flisens dag som en hyllest til dette helt naturlige materialet.

Keramikk er et bredt begrep som inkluderer alt fra porselensplater, murstein og takstein til høytytende keramikk for for eksempel bremsekiver. Byggkeramikken derimot, det er den brente keramikken som har vært brukt i 8000 år som overflatebelegg for vegger og gulv. Den har blitt verdsatt for sine praktiske egenskaper, men også for sine uendelige muligheter for dekorativ design.

Fliser er et hygienisk materiale, noe som gjør det ideelt både på kjøkkenet og på badet. Overflaten er antibakteriell og står imot både sopp og mugg. Flisene avgir heller ikke helseskadelige gasser eller lukt, og de er veldig enkle å holde rene. Keramikk brenner heller ikke, og med riktig overflate gir det også viktig sklisikring, for eksempel i dusjen eller rundt bassengkanten.

Takket være sin svært høye slitestyrke forblir keramikken fri for riper, selv om du har kjæledyr som løper rundt på gulvet. Sammenlignet med andre gulvmaterialer er keramikk helt naturlig og dermed både bærekraftig og miljøvennlig. Det kan gjenvinnes og resirkuleres i all evighet. En annen viktig bærekraftsfaktor er materialets levetid og at materialet som brukes i produksjonen ofte kommer fra områder nær fabrikkene, noe som reduserer lange transporter og utslipp.

– Det føles veldig gledelig å sammen prøve å fremheve keramikkens unike egenskaper. Det er ikke mer enn rettferdig at fliser fra og med 23. februar 2024 har sin egen dag i almanakken, sier Jorunn Tharaldsen, administrerende direktør i Byggkeramikrådet.

j o u r n a l

   

- b y g g k e r a m i k k e n s

                     ?

NR 1 2 02 4

DenDen 23.23. februar innførtes dagiialmanakken, almanakken, Flisens dag. februar innføresen en ny ny dag Flisens dag.

Ambisjonen er å fremheve et materiale som både har spilt en viktig rolle Ambisjonen å fremheve et materiale både har spilti en i historien i historienerog som samtidig er detsom opplagte valget dagviktig og i rolle fremtiden. og som samtidig er det opplagte valget i dag og i fremtiden.

F O T O :

E L I S A B E T H

H E I E R

120 0° - b y g g k e r a m i k k e n s j o u r n a l