__MAIN_TEXT__

Page 1

informasjon

NÆRING

05

2015

OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 11. årgang • 05 • juni 2015

TEMA:

Varehandelen Naboen AS er blitt jærbu

Hun er en av USAs mektigste oljekvinner COOP Extra Øksnevad:

Tjener på det lille ekstra N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 1


LOKOMOTIV MEDIA. Foto: Stig Håvard Dirdal

Nå får fiskene på havdypet se noe helt nytt - Malm Orstad presenterer sitt nye Tether Management System. Det smarte designet har tether-kapasitet opp til hele 900 meter, noe som gir økt rekkevidde og større fleksibilitet for ROV-operasjoner. Malm Orstad har lang erfaring med å utvikle nyskapende komponenter som tåler røffe omgivelser, og er eksperter på å gjøre en briljant idé om til et førsteklasses produkt. Finn mer informasjon om Malm Orstad og deres produkter på www.malmorstad.no. 2

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

NESTE GENERASJONS TMS


Æ

Mat på døra for 1,23 mrd kroner .................... 33

Dyrker møbelfaget .......................................... 34

Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

lnnhold

Varehandel og inspirerende møter Den norske varehandelen sysselsetter i dag nærmere 400.000 mennesker og er med det Norges største private arbeidsplass. Bransjen er økonomisk attraktiv, noe ikke minst de mange Rema-kjøpmennene er et godt eksempel på. Selv om marginene synes små, er volumene så store at mange butikksjefer i dagligvarehandelen i dag, kan heve millionlønninger. Dette viser tall fra forskningsstudien ”En kunnskapsbasert varehandel, – en strategisk analyse av næringen.” Vi presenterer interessante funn fra studien i artikkelen på side 14-15. Temaet i denne utgaven av Næring på Jæren er VAREHANDELEN, og vi ønsket blant annet å finne ut hvordan fagutdanningen service & samferdsel har bidratt til å utvikle salgsfaget. Vi har også sett nærmere på fenomenet PRUTING, - er det noe vi nordmenn utelukkende gjør i utlandet, eller er det lov å prute i butikkene her hjemme også? Og hva sier butikkene om du prøver deg? Det nærmer seg kommunevalg, og Næring på Jæren har snakket nærmere med politikere i Hå om hva de kommer til å vektlegge i næringspolitikken den kommende valgperioden. Dette kan du lese om på side 4 og 5. I høstens første utgave kommer vi også til å snakke med kommunepolitikere i Time og Klepp om det samme. Hege Kvernaland (48), teknologidirektør og medlem av konsernledelsen i amerikanske National Oilwell Varco med rundt 60.000 ansatte verden over, er denne utgavens Særing på Jæren. Etter fire år i Houston pendler hun nå mellom Forus, der National Oilwells hovedkontor i Norge holder til, og Houston. Kverneland som er oldebarn av Kverneland-gründer Ole Gabriel Kverneland, og som hadde tenkt å jobbe i Kverneland selv, ble i fjor kåret til en av USAs mektigste kvinner i oljebransjen. Næring på Jæren møtte en kvinne, som tross makt og posisjon, har en svært jordnær og liketil måte å være på, og som ga et interessant bilde både av egen yrkeskarriere og av den situasjonen som i dag preger store deler av næringslivet. I Dagens Næringsliv den 9. mai kunne vi lese at Coop Extra vokser mest, noe den relativt nye Coop Extra-butikken på Øksnevad er et levende bevis på. Næring på Jæren møtte butikksjef Rosland en formiddag i mai og fikk blant annet høre om omsetningstall langt over budsjett, om gullsko og serviceinnstilling over det vanlige.”Vi vokser mest og passerer butikk nummer 200 i Stavanger i juni. Ambisjonen vår er å bli den største dagligvarekjeden på lang sikt, og det er ikke urealistisk at vi kan toppe pallen om fem eller ti år”, uttaler Coop Extra-sjef Håvard Jensen til Dagens Næringsliv. Vi er ikke i tvil om at butikksjef Rosland på Øksnevad kommer til å gjøre sitt. Et inspirerende møte med utleiespesialisten Naboen AS, som valgte Jæren og Kverneland for etableringen av sitt nye hovedkontor, har vi også å tilby i denne sommerutgaven av Næring på Jæren. God lesning! Vi tar sommerferie, men kommer tilbake allerede i midten av august. Tips oss når som helst på bethiselskap@gmail.com. Vi vil veldig gjerne høre fra dere!

Dette vil politikerne i Hå gjøre for næringslivet ............ 4 Naboen i nytt nabolag ....................................................... 6

Særing på Jæren: Hege Kverneland .............................. 10

Økonomisk attraktiv bransje ........................... 14

Allerede godt over budsjettet ......................... 16

Pruting ................................................................ 18

Kampen om kundenes lojalitet .........................21

TEMA Gode kunder blir tilgodesett ........................... 22

Næringen må differensiere mer ..................... 26

Kronikk: Livet i kassen ...................................... 29

Butikksjef allerede som lærling ...................... 30

Ny vår for tradisjonsrik slakterbutikk ............. 32

Nytt om navn ................................................................... 44 Min jobb ............................................................................ 45 Nye selskaper ................................................................. 46 Kryssord .......................................................................... 48 Juristens råd / Konkurranse ............................................ 49

6

‹‹

30

‹‹

32

‹‹

34

‹‹

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut ni ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Utgiver: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

design/produksjon: Lokomotiv Media AS

redaktør: Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri

LIK OSS PÅ FACEBOOK FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M

1

24

Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447

FORSIDEFOTO: Bethi Dirdal Jåtun

Distribusjon: Norpost Opplag: 20.000

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

Næring på Jæren er et uavhengig

Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 19. august 2015. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3


Dette vil politikere i Hå gjøre for næringslivet Tekst// bethi dirdal jåtun

Mandag 14. september er det kommunevalg, og Næring på Jæren har sett nærmere på hva partiene i Hå kommunestyre vil gjøre for næringslivet i perioden som ligger foran.

D

e er naturlig nok opptatt av de samme tingene, om enn på ulike måter, partipolitikerne i Hå. Næring på Jæren har bedt dem uttale seg om hva de legger vekt på i næringspolitikken for kommende valgperiode. Under finner dere svarene.

Hå Høyre, Mons Skrettingland – I Hå Høyre er vi opptatt av å klargjøre næringstomter i hele kommunen, primært på uproduktiv jord, sier ordfører Mons Skrettingland. Han framhever spesielt arbeidet med å videreutvikle næringsområdet i havna i Sirevåg. – Vi er dessuten opptatt av å stimulere til gründervirksomhet og nyskaping i hele kommunen, legger han til. Når det gjelder lærlingeplasser vil Hå Høyre legge til rette for flere både i kommunale virksomheter og i det private næringslivet. – Vi vil også jobbe for at Hå kommune skal være en positiv medspiller for både næringsliv og landbruk, påpeker han. – Driftsbygninger som ikke lenger er i bruk, må kunne brukes til andre formål, mener Skrettingland som også fremhever arbeidet for gode kollektivløsninger i Kviamarka næringsmiddelpark som en viktig sak for Hå Høyre. – I tillegg ønsker Hå Høyre å videreføre og utvikle faste dialogmøter med næringslivet, der temaer som både næringslivet og kommunen har felles nytte av vil bli tatt opp, sier han.

Hå Frp, Marianne Osmundsen – Det har i perioden som snart er over vært viktig for FrP å få på plass en kommuneplan som vi alle kan forholde oss til framover.

4

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Denne skal revideres også i kommende periode, og FrP vil ved neste revisjon arbeide aktivt for en framtidsrettet og forutsigbar kommuneplan uten unødvendige detaljer, da dette med letthet kan tilpasses de enkelte områder ved utbygging. Det sier Hå Frps Marianne Osmundsen. Ifølge henne går FrP imot at utbyggere skal pålegges næringsareal i 1. etasje i sentrumsområder der det allerede er mange ledige arealer, men heller kunne tilpasse dette de trender og handelsmønstre som til enhver tid råder. – Vi er dessuten kritiske til å stille «rekkefølgekrav» og til for stor detaljstyring fra kommunens side, sier Osmundsen. Hå FrP stiller seg positive til at det etableres næringsvirksomhet på gardsbruk/private eiendommer i kommunen, også i spredt bebyggelse som ikke er regulert til industri. Dette spesielt med tanke på gründervirksomhet. – Så lenge det ikke er til sjenanse eller hinder for øvrig bebyggelse kan vi ikke se at dette skal være noe problem. Vi ønsker også å lette på krav i forbindelse med bygging, fremholder Osmundsen. – Det er svært viktig at dialogen og kontakten mellom næringene og oss politikere er tett. Her kan vi bli bedre. Kommunen skal være en medspiller i utvikling, ikke en motstander!

Hå Kristelig Folkeparti, Jonas Skrettingland – KrF ønsker at Hå kommune skal være en fleksibel og løsningsorientert samarbeidspartner for næringslivet og vil derfor legge til rette for økt næringsvirksomhet i kommunen. Der skal alltid være ledige tomter til næringslivet, sier Jonas Skrettingland i Hå KrF. Partiet er dessuten opptatt av at plasskre-

vende industri må legges til jord som ikke er tjenlig til landbruksformål. – Vi vil også bidra til at Kviamarka skal videreutvikles som et regionalt næringsområde for næringsmiddelindustri der det legges til rette for innovasjon og nyskapning. Det er også viktig å videreføre veiutbygging som gjør nødvendig transport lettere for næringslivet, sier han og trekker fram ringvegen nord for Nærbø, Buevegen med omkjøring rundt Varhaug sentrum og veien nord for Brusand som vil åpne opp for videre utbygging av næringsområdet i Stokkelandsmarka. – Det må også holdes trykk på arbeidet for at dobbeltsporet skal videreføres helt fram til Egersund slik at arbeidsmarkedet bindes sammen på en bedre måte enn i dag, mener Hå Krf.

Hå Arbeiderparti, Trine Rovik – Hå kommune er landets største jordbrukskommune og også stor innenfor flere typer industri. Vi har ansvar for å legge til rette for at både landbruk og industri får utviklingsmuligheter i kommunen, uten at de kommer i konflikt med hverandre, sier Rovik. Hå Arbeiderparti vil jobbe for at arealer forbeholdt industri skal klargjøres i hele kommunen, fra nord til sør. – Kviamarka skal fortsatt vokse innenfor næringsmiddelindustrien og Skoga industriområde skal utvides. Her har vi muligheter for å sikre mer aktivitet til Sirevåg Havn, mener Rovik. Hå Arbeiderparti er opptatt av at minst mulig dyrka mark må bli brukt til utbyggingsareal. – Dette gjelder både utbygging til industri og bolig, sier hun. – Med satsing på store industriområder er det viktig å sørge for både god offentlig kom-


munikasjon og sikre veier for alle trafikanter, påpeker Rovik.

Hå Senterparti, Svein Høyland og Sveinung Lode – For Hå Senterparti er arbeid og næringsliv viktig. I perioden har vi blant annet bidratt til å få på plass en skikkelig stor aktør til Hå; Nortura. Vi håper å få til et godt samarbeid med dem i årene som kommer. I kjølvannet av dette er det viktig også å videreutvikle matkommunen med både næringsmiddelindustri og landbruk, sier Høyland og Lode. Hå Senterparti vil ha faste, åpne møter med næringslivet. – Dette for å få innspill slik at samarbeidet kan bli bedre. Vi hadde et slikt møte i fjor, og opp­møtet viste at det er behov for dette, mener de to. Hå Senterparti er dessuten opptatt av å sikre gode vilkår for de ansatte i kommunen blant annet for å få et godt, stabilt miljø i teknisk etat.

En aktiv politikk mot nedbygging av matjord, ligger også Hå Senterparti på hjertet. – Vi vil ha plasskrevende industri til Skogafeltet og ellers få gang på næringsareal etter hvert som det er behov for det, sier de to. Senterpartiet er dessuten opptatt av å arbeide for at flere som faller utenfor arbeidslivet skal komme i arbeid igjen, og i skolen vil de videreutvikle gode tilbud til dem som sliter med det teoretiske. – Når det gjelder samferdsel vil vi arbeide for å få på plass en bedre trafikkløsning gjennom Varhaug og gode trafikkløsninger i Stokkelandsmarka.

Terje Mjåtveit, Nærbølista – Vinner vi valget, skal vi sørge for at den opprinnelige planen vedrørende meieritomta på Nærbø blir gjenopptatt, sier Terje Mjåtveit i

Nærbølista. Han roser utviklingen av Kviamarka og den næringsmiddelklyngen som der vokser fram.

it´s all in the details

100% norskproduserte hagemøbler som tåler norsk sommer

– Dette vil vi helt klart bidra til å utvikle videre, sier han. Fullt så positiv er han ikke til planene om å nærmest konsentrere all industrietablering og -utvikling til det planlagte næringsområdet helt sør i Hå, slik flertallet i dagens kommunestyre har gått inn for. – Vi vil legge til rette for industriutvikling i hele kommunen, ikke begrens det til et område nærmest i randsonen. Både Nærbø, Vigrestad, Varhaug og Sirevåg må få næringsarealer til disposisjon slik at vi legger til rette for næringsutvikling over hele linja. Tung- og grovindustrien vil Nærbølista legge til Gausland-området, ved Jærbetong. De ønsker også at næringsområdet på Bjorhaug skal videreutvikles. – Kommer vi i posisjon, vil vi også gjenoppta tidligere planer om å etablere en vei fra Stokkelandsmarka og rett ut på RV44. Det skal være enkelt å komme til å fra dette viktige boområdet i Hå. Mjåtveit ser dessuten for seg at det bør være mulig å utvikle med sjøbasert næring, gjerne også innen offshore, ved Sirevåg havn.

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje. • Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

f

Hillevågsv. 24, www.helgo-mobler.no

Åpent 10 – 19 (15)

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 5


Naboen i nytt nabolag Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Naboen AS har gjort jærbu av seg. Like før jul i fjor var de store utleiemaskinene på plass og kontorene innflyttingsklare. Forus ble etter hvert for lite for lagring av store maskiner og en voksende konsernadministrasjon.

V

i trengte mer plass. Det var én ting. En annen viktig ting var logistikken. Trafikken er etter hvert blitt så omfattende i Forus-området at det hemmet oss, oppgir Nina Aasland, konsernsjef i Naboen AS, som nå er å treffe i nye, stilsikre lokaler i Plogveien på Kverneland:

Satser proft – Her har vi god plass både inne og ute, egen vaskehall og et romslig kundemottak, viser Aasland.

6

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Naboen har likevel beholdt sin lokasjon på Forus der både bedrifter og folk flest kan leie små og store maskiner med tilhørende utstyr. Privatmarkedet utgjør rundt 7-8 prosent av totalomsetningen i Rogaland. Og slik skal det også være, ifølge Aasland. Utleiespesialisten satser først og fremst på proffmarkedet og har de siste fem årene også opprettet egne selskaper i Haugesund, Bergen og Oslo, hvor de har fått lokale ildsjeler med seg på eiersiden. Når Næring på Jæren treffer konsernsjefen i møterommet i tredje etasje, har hun nettopp

kommet tilbake etter en av mange Oslo-turer. – Det er viktig å følge opp de nye selskapene våre nå i starten. Ikke minst av hensyn til salgsbiten og i forbindelse med etableringen av strukturer og rutiner. Det er en forutsetning for god og effektiv drift, noe vi selv har erfart i oppbyggingen av Naboen her lokalt, sier hun.

Størst i Rogaland Aasland tror på fortsatt vekst i Rogaland, men fastslår at det største vekstpotensialet befinner seg i Bergen og Oslo.


Naboen AS flyttet med konsernledelsen og de store maskinene til Klepp for et halvt år siden.

Formidabel vekst

Nina Aasland, konsernsjef i Naboen AS, har opplevd en kolossal vekst de siste fem årene.

– Vi er nå den største aktøren på utleiemarkedet i Rogaland og ligger an til en total årsomsetning i konsernet på rundt 200 millioner kroner, oppgir hun. – Har dere merket nedgang i kundehenvendelsene nord for Forus som følge av flyttingen? – Vi befinner oss bare 15 minutter lengre sør. Så langt har det ikke blitt oppfattet som et problem. Dessuten er vi tettere på markedet sørover, noe som absolutt ikke er noen ulempe, mener hun. Naboen har klare kvalitetsmål for virksomheten og er nøye med at maskiner og utstyr til enhver tid skal være i tipp topp stand. Nå investerer de også i flere store maskiner. – Vi må tilpasse oss markedet. Flere store veiprosjekter står nærmest i kø her i regionen, og der skal vi bidra.

For fem år siden hadde Naboen på Forus kun åtte ansatte og en årsomsetning på rundt 23 millioner kroner. I dag teller lønningslista 65 personer og omsetningen er nærmest tidoblet. Hvordan har de kunnet oppnå en slik vekst på så vidt kort tid? – Under finanskrisen i 2009-2010 tapte vi i likhet med store deler av bransjen en omsetning på nærmere 20 prosent. For vår del resulterte det i en helt ny målstyring av bedriften. Sammen med ektefelle og gründer, Olav Gilje Aasland og to gode eksterne samarbeidspartnere ble nye veier gått opp for den lokale bedriften. Gruppen kalte seg ”Velforeningen” og meislet etter hvert ut åtte konkrete mål for virksomheten i et femårsperspektiv. Ett av dem var et omsetningsmål på 150 millioner. Et annet var at de skulle ha ulike sertifiseringer på plass. – Det ville gjøre at vi fikk noe å strekke oss etter i arbeidet med gode strukturer og rutiner, kommenterer Aasland idet hun drar gjennom presentasjonen som viser essensen av arbeidet. ”Endelig mandag” ble for eksempel utviklet som et tiltak for å bidra til å styrke den gode nabokulturen i selskapet.

Månedlig trening – Den første mandagen i måneden samles alle ansatte til én times møte der vi starter med å se på hvordan vi ligger an i forhold til de åtte målene vi jobber etter. Deretter trener vi, primært på samhandling og kommunikasjon før vi til slutt har en konkurranse for å holde konkurranseinstinktet oppe, ler hun. Det ser ut til å virke. Og sammen med ”Nabofesten” som arrangeres hvert år, har velforeningen lyktes i å etablere mekanismer som langt på vei sikrer en sprudlende bedriftskultur med ansatte som heier på hverandre.

Når konsernsjefen i tillegg vet å benytte også de visuelle virkemidlene for å understøtte denne kulturen, jobber de fleste tiltak i samme retning. – Hvor hadde dere vært i dag om dere ikke hadde gjort disse målrettede grepene? – Vi hadde helt klart vokst, men om vi hadde vokst like mye, tviler jeg på. Målstyringen hjelper oss dessuten til å holde fokus. Du kan på en måte ikke sluntre unna. Dessuten er retningen klar. Målene er ikke til å misforstå, og alle kan forholde seg til dem i sin hverdag.

Prisbelønt I 2012 vant Naboen utleieprisen i Norsk Utleieforening. Samme år gikk de også til topps og ble kåret til årets utleieselskap i Europa, i hard konkurranse med to russiske og et tsjekkisk utleiefirma. – Ifølge juryen fikk vi prisen for at vi viste en attitude som et stort internasjonalt selskap, selv om vi til sammenlikning med mange av de øvrige europeiske selskapene regnes som et lite foretak, forteller Aasland og tilskriver prisene det arbeidet de påbegynte i 2010. Til neste år feirer Naboen 20-årsjubileum. Det var i 1996 at Olav Gilje Aasland, som befant seg i karantene etter et nylig avsluttet oljerelatert arbeid og salg av et tilhørende selskap kriblet etter noe nytt å henge fingrene i at idéen om naboen kom opp. – Vi hadde noen knallharde år i starten, men innsatsen lønte seg, smiler Nina Aasland som ikke er eneste kvinne, men en av veldig få i denne bransjen. – Det var ikke maskinene som trigget, selv om de interesserer meg nå, sier hun smilende. – Men det er muligheten til å få utvikle et selskap med alt det som hører med, - og erfare at det vi har tro på og jobber etter, fungerer!

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 7


Kruse Smith med resultat på 102 mill Fjoråret ga Kruse Smith-konsernet et resultat på 102 millioner av en omsetning på 3,9 milliarder. Generasjonsskifte og forsterket satsning på Østlandet er viktige stikkord.

T

il tross for et noe mer krevende marked har landets største familieeide entreprenør- og eiendomsutvikler klart å beholde sin ledende posisjon i Rogaland og Agder-fylkene. Konsernet har i tillegg forsterket sin markedsposisjon i Telemark, noe en ordrereserve på 420 millioner i denne regionen bekrefter.

Tunnel og broer – Vi har også opparbeidet en solid ordrereserve på Østlandet, sier konsernsjef Jan Hestås til bygg.no. – Markedsmessig er Kruse Smith også godt posisjonert innen anlegg over store deler av Sør-Norge, primært innen tunnel og broer, og vi ser et stort potensiale i en videre vekst. Konsernets anleggsdivisjon vant flere oppdrag i 2014 og hadde en ordrereserve ved utgangen av året på hele 1,6 milliarder, legger han til.

Boligsalg Også i 2014 var Kruse Smith Eiendom en viktig bidragsyter til konsernets resultat. Dette skyldes blant annet gode resultater fra boligsalget i Rogaland. Nå er imidlertid markedene i Rogaland og på Sørlandet noe mer krevende, mens boligsalget på Østlandet er i positiv utvikling.

Konsernsjef i Kruse Smith, Jan Hestås.

Etableringen av BAS Mot slutten av 2014 startet Kruse Smith Entreprenør og Backe-gruppen sonderinger knyttet til å etablere et felles maskinutleieselskap. Dette ble en realitet i april i år, og Kruse Smith overfører med det alle maskiner og alt utstyr til det nye selskapet (BAS). Også de ansatte som til nå har jobbet med dette området overføres til det nye selskapet der eiersitsen er 50/50. Kruse Smith Entreprenør har også nylig etablert seg i Bergensregionen. Foreløpig er dette en begrenset satsning.

Optimisme i møbelbransjen Optimismen råder i møbelbransjen. Både produksjon og eksport øker ifølge bransjesjef for Norsk industri møbel og interiør, Egil Sundet.

M

øbelproduksjonen har økt siden 2011, da finanskrisen begynte å flate ut. Nå viser eksporttallene også en økning. Sundet sier det er flere grunner til at det nå er fremgang. – For det første har det vært en konsolidering som til dels har vært kraftig. Omsetningen er nå på et noe høyere nivå enn før finanskrisen, men det er færre ansatte. Hver arbeidsplass er derfor mer solid og konkurranseevnen sterkere, opplyser han.

Sikker arbeidsplass på kort sikt Det kan likevel være store forskjeller innad i de ulike bedriftene. – Det er vanskelig å spå fremtiden, lønns- og kostnadsnivået for produksjon i Norge er høyt. Selv om lønnsutviklingen i det siste har vært mer på linje med våre konkurrentland, er det fortsatt kostbart å produsere i Norge. – Bedriften og eierne vil investere i automatisert produksjon, se på hva som lønner seg å produsere hjemme i forhold til det å produsere ute, så når det kommer til sysselsetting tror jeg vi vil ha det nivået vi har i dag, i hvert fall på kort sikt, sier han.

Økning i Tyskland og USA Bransjesjefen forteller at Norge er gode på hvilestoler, sofaer, kontor-

8

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

stoler og madrasser. Innenfor interiør er det ullprodukter, dyner, puter, glass og porselen Norge er sterke på. Det er to markeder som er spesielt viktige for eksporten i Norge. – Etter finanskrisen ble salget i andre land nesten halvert og det har vært vanskelig i alle eksportmarkedene. Men nå ser vi at det i viktige markeder som Tyskland og USA har vært en liten vekst. Vi har ventet og trodd at denne ville slå ut i en eksportøkning i Norge, og nå har vi det dokumentert, sier han.

Nordisk eksport Reidar Mjelde som er administrerende direktør i møbelbedrifta Brunstad AS i Sykkylven, bekrefter at det er gode tider i møbelbransjen og er positiv til fremtiden. – Vi har hatt en fin vekst når det kommer til eksport, forklarer han. Brunstad AS eksporterer til Sverige og Danmark. Men det ser positivt ut også i det norske markedet.


Følg oss på Facebook og Instagram

ET HAGESENTER UTENOM DET VANLIGE

Vårt mål er å være unike. På utvalg, kvalitet og service. Hos oss skal du finne prikken over i’en til din hage. Vårt sortiment består av store eksklusive planter, sjeldne sorter, 1000-vis av krukker, damutstyr og designvarer. Vår fuglepark med flere hundre dyr og fugler kan du besøke fra 1. mai.

Store flotte eksemplarer av hengende blodbøk.

Ta med foto Få et forslag til planter, gratis og uforpliktende. Våre gartnere hjelper deg med å finne det som passer for din hage eller terrasse.

Besøk vår nye nettside for inspirasjon, tips og gode råd! www.hoveplantesalg.no

Stort utvalg av hekk!

Flott kvalitet, gode priser. Besøk oss for å se vårt utvalg. Barlind, Kristorn, Laurbærhegg, bambus, spiraea, buxbom, bøk, lerk, liguster, thuja m.m.

Gi et eksotisk preg på hagen. Vi har 50 sorter frukt og bær!

Gjødseltips! Uten mat og drikke vokser planten ikke – Nå er tiden inne for å gjødsle!

1000 nye unike krukker!

Gjerne en gang per måned. Lag en plan og kryss av, da glemmer du det ikke! Se vår nettside for mer info!

www.hoveplantesalg.no Hoveveien 104, 4306 Sandnes Tlf: 51 66 26 63

Flere fjorårsmodeller:

-50% Fugleparken åpner 1 mai.

Åpningstider Mandag-fredag: 9-20 Lørdag: 9-18 Søndag og helligdager: 12-18

Alle nye 3 for 2!

Facebook og Instagram Vi oppdaterer Facebook og Instragram med tips, nyheter og bilder. Slå følge med oss. - LEVENDE GLEDE -


Særing på Jæren

Tekst/FOTO//bethi dirdal jåtun//ILL/Kathrine Kristiansen

En særdeles dedikert direktør – Vi vil gjerne ha deg som Særing på Jæren. – Det passer godt! Corporate Vice President & Chief Technology Officer i National Oilwell Varco (NOV), Hege Kverneland, lener seg tilbake i stolen med et bredt, lurt smil.

K

vinnen som i fjor ble kåret til en av USAs mektigste kvinner innen olje og gass og som sitter i konsernledelsen til et av verdens største leverandørselskaper med over 60.000 ansatte worldwide, er på ingen

10

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

måte som alle andre kvinner. Hun er toppsjef med teknisk bakgrunn, har nærmere 200 reisedøgn i året, er ikke gift og har ikke barn. – ”Kin æ du jifte mæ?” Hun legger om til en jærliknende dialekt.

– Folk tror nemlig jeg er gift Kverneland, smiler hun. Og det er kanskje ikke så rart. For ingenting i Kvernelands dialekt røper at hun har jærske aner.


Særing på Jæren

fakta • •

• • •

Navn: Hege Kverneland Stilling: Teknologidirektør i National Oilwell Varco, formell tittel er Corporate Vice President & Chief Technology Officer Alder: 48 år Sivil status: Ugift Bosted: Sandnes

– Nei, jeg er født og oppvokst på Østlandet, i Brumunddal. Og for dere som fortsatt lurer, ja, Hege Kverneland er oldebarn av Ole Gabriel Kverneland, grunnleggeren av Kverneland Plogfabrikk i Klepp.

Teknologidirektør siden 2009 – Min far het Finn og er nummer tre i søskenflokken. Og Finns yrkeskarriere ble flyttet fra Jæren til Østlandet da han gikk inn i ledelsen av Kvernelands datterbedrift i Brumunddal, Globus. Og her vokste Hege Kverneland opp som yngst i en søskenflokk på fire, et godt stykke fra storfamilien i Time. I dag bor hun imidlertid ikke langt fra verken storfamilie eller Jæren. Etter fire år i Houston flyttet Hege Kverneland hjem igjen til Norge i 2013 og inn i leilighet i Sørbøhagane på Ganddal i Sandnes. – Jeg fikk hjemlengsel. Savnet familie og venner. Hege Kvernaland takket ja til stillingen som teknologidirektør i NOV i 2009 vel vitende om at det innebar flytting. – Som del av konsernledelsen måtte jeg bo i Houston USA. Slik var det bare. Det var ikke flyttingen som fristet, men muligheten. Jeg visste at den mest sannsynlig ikke ville komme tilbake, så det var nå eller aldri. I dag, seks år etter, sitter hun fortsatt som teknologidirektør i selskapet, men har tilhold ved NOVs hovedkontor i Lagerveien på Forus og pendler til Houston istedet.

En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

søk som gjaldt. Og for meg som verken er gift eller har barn ble det rett og slett vanskelig å få dette til å fungere. Jeg kunne selvsagt tilbringe tid med kolleger, men for de fleste av dem var jeg alltid sjefen. En rolle hun forsåvidt har bekledt siden hun var 27 år. – Jeg fikk min første lederstilling i slutten av 20-årene. Selskapet jeg da jobbet i ble kjøpt opp av et annet, noe som gjorde at jeg ble satt til å lede den avdelingen vi skulle utgjøre i det nye systemet. Hvordan det hadde gått uten at en av de erfarne tok meg under sine vinger og lærte meg det jeg trengte, vet jeg ikke. Han var den naturlige lederen, men ønsket ikke posisjonen. For ham var faget viktigere og derfor sørget han for at jeg ble godt ivaretatt. Med ham på min side, aksepterte resten av kollegiet situasjonen. Jeg har mye å takke ham for...! Siden den gang har Hege Kverneland alltid hatt lederroller. Akkurat det var nok ikke i tankene hennes da hun dro til Trondheim for å begynne på NTH, Norges Tekniske Høyskole, i 1986.

Det ble tidlig olje – Planen var å jobbe i Kverneland-systemet. Men slik ble det ikke. Da Hege Kverneland stod med eksamenspapirene i hånden i 1990, var markedssituasjonen for Kverneland AS

slett ikke gunstig. – Du brukte ikke navnet ditt, engang? – Hun smiler. – Nei, jeg tok ikke kontakt. Men til Jæren kom hun etterhvert likevel, rundt ett år etter at hun var ferdig med studiene. Først i selskapet Fluscan, som i 1994 ble kjøpt opp av Hitec og dernest i Bryne Mekaniske i perioden 1998-2000. – Der jobbet jeg med ansvar for salg og utvikling, men var glad da John Gjedebo ringte og ville ha meg tilbake til Hitec som imellmtiden var blitt kjøpt opp av National Oilwell. Salg var ikke noe for meg. – Men du selger jo på et vis nå også?! – Jeg kan snakke, eller selge inn om du vil, et produkt jeg virkelig har tro på. Men en ventil... Det må være store, spennende maskiner og systemer i så fall. Selskapet hun nå jobber i selger hun imidlertid mer enn gjerne inn. Eller markedsfører, som hun foretrekker å kalle det. Hege Kverneland er stadig å finne som foredragsholder i ulike sammenhenger. Mye innenfor bransjen, men etterhvert også utenfor. – Nå på fredag skal jeg for eksempel holde et innlegg under Næringsforeningen i Stavangers ”Kvinneplassen”. Anne Lindmo kommer også. Hun griper etter mobilen for å lete fram programmet.

Leder siden 27 – Jeg trivdes svært godt i USA. Både med folkene, med arbeidsstil og –måte, med maten... Den var fantastisk god! Jeg la på meg nærmere 20 kilo. Hun ler og tar seg til magen. – Men når helgen kom, ble det rimelig stusslig. Da var det familieaktiviteter og –be-

Hege Kverneland, teknologidirektør og medlem av konsernledelsen i amerikanske National Oilwell, pendler mellom Forus og Houston hele året gjennom.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 11


Her taler teknologidirektøren under ONS.

– Hva skal du snakke om? – Kvinner i toppledelsen er temaet jeg har fått. Og der har jeg en del å bidra med. I tillegg er det en utmerket anledning til å fortelle om National Oilwell Varco (NOV).

Fruktbar endringsprosess Hun innrømmer at det var skremmende å gå inn i konsernledelsen i NOV, som eneste ikkeamerikaner og kvinne. Men også gøy. – Jeg sleit en stund med å finne rollen min. – Hva mener du? – Stillingen var jo så fri. Det var på et vis opp til meg å bestemme hva jeg skulle fylle den med. ”Begynn med å besøke de ulike lokasjonene våre”, var rådet fra konserndirektøren. Et råd hun fulgte. – Hvordan har det gått? – Veldig bra! Vi har fått til mye. Hun lener seg framover i stolen. Forteller om kulturbygging og utveksling. Om interne systemer og effektiviseringstiltak. I dag, femseks år etter at prosessene ble igangsatt, begynner hun å se fruktene. – Vi fant for eksempel at ingeniører et sted satt med problemstillinger ingeniørene et annet sted allerede hadde løst. Hvordan kunne vi sørge for at folkene våre samarbeidet bedre, ikke bare på det enkelte produksjonssted, men i hele organisasjonen? Engasjementet er tydelig. Når Hege Kverneland sier at hun er stolt av å jobbe i NOV og at hun gjerne takker ja til å holde foredrag verden over bare hun får snakke om NOV, er det langt mer enn fraser. Det er faktisk svært troverdig.

Kulturendring og effektivisering Med interne systemer, nye rutiner og ulike samarbeidsfora for utveksling og oppdatering, har Hege Kverneland og hennes team ikke bare sørget for en mer effektiv drift av engineeringsbiten i NOV, men også bidratt til å endre tankesett og kultur. – Dette er prosesser som tar tid, men det virker, smiler hun. Hva med lederstil? Hvordan er Hege Kverneland der? – Jeg forsøker å legge meg et sted mellom den typisk norske og den typisk amerikanske. I USA er sjefen sjef. Når jeg legger fram en sak for en medarbeider der, sier de ”Yes, mam!”

12

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

og oppfatter det du har sagt nærmest som en ordre. For å få synspunkter må du være tydelig på at det faktisk er det du er ute etter, og selv da kan det være vanskelig for en amerikaner til å komme med synspunkter som måtte avvike fra sjefens. Kulturen er svært forskjellig fra den norske der jeg vil si vi har gått for langt den andre veien. Her må ledere regne med motstand i nesten alt. En beslutning skal innom så mange at det blir vanskelig å komme videre. Jeg mener at en av lederens hovedoppgaver nettopp er å ta beslutninger, også uten konsensus!

Oljeprisen må opp! Når det gjelder dagens oljesituasjon, merker NOV som resten av oljeverden uforutsigbare tider. I USA har så langt 400-500 senioringeniører fått tilbud om en tidlig pensjonspakke. – Det er kun i USA at vi tilbyr denne sluttpakken og har som følge av den mistet mye verdifull kompetanse, men vi hadde ikke noe valg, sier Kverneland og forteller at de også har varslet om nedbemanninger i Norge. – Årsaken til krisen, hvordan vil du karakterisere den? – For lave oljepriser! Det er grunnen. Nå ligger prisen på litt over 60 dollar fatet. Vi må opp på minimum 80, noe jeg håper kommer til å skje mot slutten av året. – Og grunne til at oljeprisene er så lave? – Utvinning av skifergass. USA har store skiferforekomster og har de siste ti årene hentet ut enorme mengder. Dette er langt billigere enn utvinning av olje. Grunnen til at det har skutt fart de siste ti årene er at man ikke tidligere hadde utstyret som skulle til for å utvinne gassen. Når gjennombruddet først kom, tok det helt av og kan med rette benevnes som en skiferrevolusjon. På sikt kan USA bli selvforsynt med denne type energi, forklarer Kverneland som imidlertid ikke frykter framtiden verken for eget selskap eller for olje og gassektoren som sådan. – Det vil stabilisere seg igjen. Spørsmålet er bare når. – Men en situasjon som denne bidrar også til nødvendige opprydninger? – Uten tvil. Vi har hatt det altfor godt. Det er synd for dem som mister jobben som et resultat av dette, men en bedre utnyttelse av ressursene og en mer edruelig pengebruk har egentlig vært påkrevd lenge. Men det er først

når krisen kommer at noe blir gjort.

Hytte og båt – Hva vil du si er hovedforskjellen mellom amerikansk og norsk forretningskultur? – I Norge har vi mange dyktige ingeniører som elsker å utvikle produkter, noe som ofte kan føre til overdesign. Det blir produkter for ingeniørens del, ikke for markedets. I USA, derimot, tar de utgangspunkt i et ferdig produkt, uten nødvendigvis spesialtilpasninger og finesser, men et godt, solid produkt som gjør jobben. Og så er de rå på å selge det! Hadde ikke vi blitt kjøpt opp av amerikanske eiere i sin tid, er jeg usikker på om vi fortsatt hadde eksistert, sier hun og legger til at den summen amerikanerne betalte da de overtok norske National Oilwell i 2000 og 2002 nå er den månedlige inntjeningen i National Oilwell Varco Norway AS. – Hva gjør Hege Kverneland utenom jobb? – Jeg drar på hytta! Sørlandet kaller. Kverneland tilbringer mye av den ikke altfor rikholdige fritiden sin på hytta i Vigeland som hun har overtatt etter foreldrene. – De bygde den mot slutten av 80-tallet. Slik den var da er den enda. Hun ler. – Jeg har akkurat det jeg trenger der. Og så er det båten...! – Fisker du? – Ja, men jeg får sjelden fisk. – Hva med bøker? Leser du skjønnlitteratur for eksempel? – Nei! Det kommer kontant. – Faglitteratur derimot, det leser jeg. Og tegneserier, som Donald Duck. Neste uke setter hun seg på flyet til Houston igjen, og etter et opphold der skal hun blant annet til Roma for å holde foredrag på en energikonferanse. En rundtur i produksjonslokalene i Lagerveien på Forus understreker Kvernelands genuine engasjement for den virksomheten hun leder. Hun forklarer levende og inngående om cyberbase-stoler, kontrollskap, bore- og krankabiner. Hilser på flere av de ansatte og tar seg god tid. – Jeg kunne ikke hatt et bedre arbeidssted. Og selv om hun ikke er noen selger, selger hun mer enn gjerne inn NOV både her hjemme og i utlandet.

Æ


Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

TEMA

16

‹‹

18

‹‹

29

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

‹‹

33

‹‹

Varehandelen i fokus Norsk varehandel har gjennom de siste tiårene gjennomgått en rivende økonomisk utvikling og sysselsetter i dag nærmere 400.000 mennesker på landsbasis. Vi har sett nærmere på den lokale varehandelen der for eksempel Coop Extra på Øksnevad opplever gullkantede tider. Kundeklubber utgjør en stor del av det ekspertene kaller ”kundelojalitetsprogrammer”. Vi har blant annet snakket med Lindex om saken. Dessuten har vi sjekket prutekulturen hos jærbuen.

NNæærri inngg på på jjæærreenn

‹‹‹‹ 1313


En økonomisk attraktiv bransje Vil du ha en fin hage? La våre dyktige fagfolk ta jobben! Vi tilbyr faste vedlikeholds avtaler for både vellag/borettslag og privatpersoner.

Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Norsk varehandel har tross økonomisk attraktivitet ikke draget på nyutdannede talenter fra universiteter og høyskoler. Det er fullt mulig å gjøre karriere i varehandelen uten både bachelor- og mastergrad. Det viser studie fra BI.

N

orsk varehandel har gjennom de siste tiårene gjennomgått en rivende økonomisk utvikling. Næringen sysselsetter nærmere 400 000 arbeidstakere og er med det Norges største private arbeidsplass med stor betydning i alle deler av landet. Varehandelen er dessuten en stor kvinnearbeidsplass og en lavterskelarbeidsplass for unge som vil inn i arbeidsmarkedet.

Millionlønninger

GÅRDSROM OG HAGE: Ønsker du å fikse opp i gårdsrom og/eller hage? Vi tilbyr skreddersydde, gode løsninger gjennom et nært samarbeid med deg som kunde. Ta kontakt med Thorsten, for befaring og et uforpliktende pristilbud. Mobilnr. 928 07 214 eller mail: thorsten@bha.no

www.bha.no

14

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

I varehandelen er det fortsatt mulig å gjøre karriere uten høyere utdanning. Næringen synes å være mer attraktiv for unge uten høyskoleutdanning enn for de med. – Bransjen fokuserer veldig på entreprenørmulighetene, og selv om det kan bli vanskelig å kopiere Hagen eller Reitan, kan mange butikksjefer i dagligvarehandelen, spesielt i franchise-butikker, heve millionlønninger, sier professor Arne Nygaard ved Handelshøyskolen BI som har ledet forskningsstudien ”En kunnskapsbasert varehandel, en strategisk analyse av næringen”. Ifølge ham viser studien at ledertalenter med utdanning ikke oppfatter bransjen som særlig attraktiv.

Mister talenter med utdanning – Studien viser en redusert satsing på rekruttering av kandidater med formell utdanning til varehandelen. Det er urovekkende, fortsetter BI-professoren. Ifølge ham blir dermed ikke bare mobiliteten skadelidende, men også kompetansen for å kunne imøtegå fremtidige utfordringer som blant annet statistiske analyser, elektronisk basehåndtering/IT og økonomisk oppfølging. Observasjoner tyder på at studenter med kurs eller utdanning relatert til bransjen er mer positive til varehandelen enn de med generell lederutdanning. Forskerne på sin side anbefaler næringen å satse mer på å sy sammen erfaringsbasert kunnskapsutvikling med formell utdanning for på den måten å øke attraktiviteten blant unge talenter. – Det kan også hjelpe å invitere talenter til å prøve ut næringen gjennom godt orga- BI-professor Arne Nygaard. niserte ”internships”, mener Nygaard.


TEMA varehandelen i fokus

Varehandelen i Norge sysselsetter til sammen 400 000 arbeidstakere, men strever med å tiltrekke seg ledertalenter med formell utdanning.

Endimensjonalitet Varehandelen er en lokal bransje med mange handelsområder og følger i stor grad bosetningsmønstrene. I den grad man kan snakke om klynger, finnes disse på Østlandet, der de fleste kjedene er lokalisert sammen med leverandørene. Bedriftene i varehandelen har sterke relasjoner til både kunder, leverandører og transportører, noe som tyder på at relasjonene i stor grad «følger varene», påpeker BI-studien. – Varehandelen er lite integrert i norsk næringsliv for øvrig, men synes å være fornøyd med å forsyne norske forbrukere med varer og tjenester de har bruk for, sier BI-professor Nygaard. Ifølge studien han har ledet utmerker ikke næringen seg heller som spesielt innovativ. – En indikator for innovasjon er den andelen av omsetningen som kommer fra nye eller klart forbedrede produkter. Her ligger andelen for varehandelen på kun 20 prosent sammenlignet med nesten 30 prosent i resten av næringslivet, påpeker Nygaard.

Stort volum På 1970-tallet ble nye organisasjonsformer i form av franchising importert og tilpasset det norske markedet, og varehandelen utviklet seg fra tradisjonelle helt uavhengige detaljister, grossister og leverandører til profesjonelle velkoordinerte vertikale markedsføringssystemer med mye større evne til å tilpasse seg kundenes preferanser.

– Dette har økt effektiviteten i norsk varehandel, mener professor Arne Nygaard. Selv om varehandelen kjennetegnes av lave marginer, bidrar stort volum til å gjøre den lukrativ. – Avkastningen på investert kapital er relativt høy sammenlignet med andre bransjer, fremholder Nygaard. Noen av landets største private formuer er skapt nettopp gjennom verdiskaping i varehandelen. Nygaard og hans forskerteam mener at den økende bruken av prestasjonssystemer kan ha ført til en utvikling fra formell kompetanse til større vektlegging av erfaringsbasert kunnskap. (Kilde: Forskningskommunikasjon ved BI)

HELLVIK

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 15


TEMA varehandelen i fokus

Allerede godt over budsjett Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

God stemning blant de ansatte på Coop Extra Øksnevad.

I august i fjor inviterte Coop Klepp til åpningsfest i den nye Coop Extra-butikken vis-a vis Kvernelandfabrikken på Øksnevad. Allerede nå rapporterer butikken om en omsetning hele 30% over budsjett.

O

m budsjettet er satt for lavt eller om kundene på Øksnevad allerede har trykket den nye dagligvarebutikken til sitt bryst, er ikke godt å si. Butikksjef Per Ove Rosland velger uansett å tror at de har gjort en del ting riktig og kunne veldig godt ha møtt oss i sine Coop Extra gullsko for anledningen.

Fighting spirit – De minner oss om at vi skal vinne dagligva-

16

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

rekampen, smiler han fra øre til øre idet han henter dem fram. De er dessverre litt for harde til å tåle en hel dag på jobb. Kampen om dagligvarekundene er beinhard. Kiwi-butikken på Øksnevad, som lå langs veien i retning Sandnes, vis-a-vis Øglænd System, ble besluttet avviklet rundt juletider i fjor og stengte i april i år. Dette gjør at Coop Extra råder nærmarkedet så å si alene. – Det er klart at dette har hatt betydning for våre omsetningstall, men jeg tilskriver ikke

økningen vår til Kiwi-avviklingen alene. Det blir for endimensjonalt, sier han oppriktig. Rosland har bakgrunn fra hotell- og restaurantbransjen og drev før han valgte stillingen som butikksjef servering og kiosk på flyplassen på Sola.

Åpnet år før tiden Butikken han leder ble egentlig etablert flere år før tiden. Coop Klepp hadde i utgangspunktet en tomt på sletta der legekontoret på veien i


TEMA varehandelen i fokus

Alle ansatte i Coop Extra har fått sine gullsko. ”Vi skal vinne matvarekrigen”, smiler Rosland. Det er derfor.

Per Ove Rosland, opprinnelig fra Klepp, er fornøyd butikksjef ved Coop Extra Øksnevad.

en betydelig del av kundekretsen til Rosland utgjøres av ansatte ved de mange bedriftene i området.

Kundeservice – Vi tilbyr derfor påsmurt og har et rikholdig utvalg snus, smiler Rosland lurt. Han er svært lydhør overfor kundene, en holdning han ønsker skal være et viktig varemerke for butikken han driver. – Jeg fikk en telefon fra en dame her om dagen. Hun spurte etter rømmekolle. Produktet fantes verken i det 5.500 varers store sortimentet han selv tilbyr i butikken eller i søket blant de 25.000 produktene i hele Coop-systemet, noe han også måtte fortelle damen. Men han lovet henne likevel å jakte videre. Selvsagt ble det rømmekolle. – Jeg måtte bestille en sekspakning og ga beskjed om at jeg kunne ta rømmekollen inn på betingelse av at hun kjøpte dem alle, eller sørget for at også andre kjøpte. Og slik ble det. Nå har rømmekollen fått sin faste plass i disken hos Coop Extra på Øksnevad. – Jeg måte skvise dem inn. Butikken er dimensjonert til minste detalj. Alle de 5.500 produktene har sin faste plass, forteller han og peker på harddisken ved datamaskinen. retning Sandnes ligger. – Butikken ble planlagt i forbindelse med utviklingen av den såkalte Orstadbyen, som ennå ikke er påbegynt, forteller han. At eierne valgte å gå til handling allerede nå, skyldes flere omstendigheter, blant annet at Masiv, som i dag huser Coop Extra-butikken, ønsket en dagligvarehandel som leietaker. – Coop Klepp har som regel valgt å eie sine bygg selv, men gjorde altså et unntak her, opplyser butikksjefen som selv er fra Klepp men bor på Randaberg. Ansatte fra Kvernelandfabrikken har allerede tråkket opp sin egen sti over til den nye dagligvarebutikken, og menn i arbeidsklær med ulike logoer på ryggen vitner om at

Automatisert – Alle er registrert her, og her styres også hele driften. Samtlige varer utenom ferskvarene, bestiller seg selv. Det sørger dette systemet for. Systemet fanger opp hvor mange produkter som til enhver tid går ut og gir beskjed når den enkelte vare må suppleres. Dette går automatisk. – Vi behøver ikke løfte en finger før varene ankommer og skal plasseres i butikken, legger Rosland til. Ferskvarene må de imidlertid selv holde orden på.

Tilgjengelighet viktig

å holde åpent fra 7-23 på hverdager og 9-21 på lørdager? – Dette har med konkurransesituasjonen å gjøre. Vi vil at våre kunder skal få det samme tilbudet som andre dagligvarebutikker her i området tilbyr. Tilgjengelighet er utrolig viktig, og når kunden for eksempel lander på Sola klokken 21 og trenger melk og brød til frokosten påfølgende dag, skal han få det hos oss. Rosland forteller om godt sig også på kveldstid. – Handlemønsteret forskyver seg. Vi har nok å henge fingrene i også på kveldene, sier han. – I går kom en dame innom få minutter før 23 og handlet bananer, kommer det med et smil fra kassen. Rosland tar oss med rundt i lokalet i retning ”bunadsparaplyen” han har lovet journalisten. – Svart og enkel. Passer til alt, smiler han bredt.

Snittsalg på 300 I går, som var en vanlig mandag i mai, hadde Rosland 900 kunder gjennom dørene. – Sist uke var kundebesøket på hele 4 770 mennesker. Det er mye! Men så var det den beste uken vi så langt har hatt! Butikksjef Rosland forteller at butikken har et snittsalg på 300 kroner per kunde, noe som regnes som høyt. – Marginene i dagligvarebransjen er små og konkurransen beinhard. Vi har kommet utrolig godt i gang og gleder oss til fortsettelsen. – Hva er handlingsrommet ditt i et system som dette, der så å si alt er forhåndsbestemt? – Jeg opplever at veldig mye er opp til oss selv. Det går ikke minst på hvordan vi jobber i forhold til service og kundebehandling, på hvordan vi presenterer oss idet folk kommer inn i butikken, på uteområdet, på ryddighet, - vi har i det hele tatt mye å spille på for at kundene skal velge oss framfor andre, - og så langt synes det som om vi har funnet en god resept.

– Men åpningstiden, kan det være nødvendig

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 17


Æ fem

om pruting

PRUTING:

Dette sier butikkene

1. Hva er deres policy når det gjelder pruting? 2. Hvor ofte opplever dere at kunder pruter?

‹‹

Siri Ueland Vigre (t.v.) & Kate Alvestad, Sport 1 Amfi Nærbø:

1. Vi har ingen direkte policy, men dersom en vare har en feil eller mangel, gir vi selvsagt rabatt. Og har varer stått i butikken lenge, kan vi også slå av på prisen. 2. Så å si hver dag. Det har nok sammenheng med rabatten vi gir idrettslagene. Folk lurer på om de kan få den samme rabatten på samtlige varer i butikken.

‹‹

Anita Håland,

Eurosko Amfi Nærbø:

1. Det er ikke greit med pruting. Vi bor i Norge, men vi skal forstå kunden. Dreier det seg om en ”skrukkete” sole, en ripe, en eller annen mangel, gir vi selvsagt avslag. 2. Kundene prøver seg. ”Hva får jeg dette for?” spør de, og har gjerne med seg to par sko til disken. Men vi gir ikke rabatter på den måten.

‹‹

Randi Irene Ueland, Missy Amfi Nærbø

1. Det har jeg aldri tenkt på engang. 2. Jeg har aldri opplevd at folk forhandler om pris her i butikken. Men er det en vare som ikke er 100% slik den skal være, så gir vi for eksempel ti prosent i avslag.

‹‹

Anette Reime,

Complete Amfi Nærbø 1. Ja, vi har retningslinjer. De fleste som handler en del, spør om avslag. Vi gir ikke det, men legger heller til et ekstra produkt eller to. Det kan være et slips, et par sokker eller liknende. 2. Ja, spesielt menn! Jeg tror de mer enn oss damer er opptatt av å gjøre en god handel. Så de prøver seg ofte.

‹‹

Tor Harald Håland, Expert Amfi Nærbø

1. Policy vet jeg ikke akkurat, men om kunden kjøper mer enn tre produkter, gir vi som regel en god pakkepris. 2. Det forekommer ikke så ofte. Jeg vil anta at hver av oss som jobber her får et par-tre slike henvendelser hver uke.

18

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Lettere å prute eller forhandle om pris i utlandet enn hjemme i Norge.

Prut! Du har alt å vinne! Tekst/ Bethi dirdal jåtun

D

et hevder BI-forsker Hans Mathias Thjømøe. Han er førsteamanuensis i markedsføring ved Handelshøyskolen BI og ekspert i forbrukeratferd.

Bare på ferie – Nordmenn føler seg ikke komfortable med pruting. Enkelte av oss gjør til sport å prute når vi er på ferie i utlandet, men holder oss for gode til det her hjemme. – Nordmenn oppfører seg gjerne som unger for å presse prisene noen få kroner på solhatter og hyllepynt straks de lander på «Costa del Ferie», men er som oftest svært lite komfortable med pruting på norsk jord, konstaterer Thjømøe. Det er til fordel for selger, men til ulempe for kjøper. – Du kan også prute i norske butikker, fastslår Thjømøe.

Når kan du prute? Å prute på skatteoppgjøret eller bussbilletten, er imidlertid meningsløst. Men på mange områder er det fullt mulig å skaffe seg store rabatter. – Hvis du er realistisk, forbereder seg noe og trener litt, kan du forhandle deg frem til en god pris, råder forbrukerforskeren, som er opptatt av at du bruker innsatsen der det virkelig er noe spare. – Man pruter ikke for å spare 50 kroner. Konkurransen i ulike bransjer er ofte stor, og dette kan du dreie til din fordel ved å prute. Avansen kan variere fra rundt null til flere hundre prosent. – Målet med pruting er selvfølgelig å gjøre denne avansen så liten som mulig, til fordel for deg. Det dreier seg jo om en situasjon der du selv eller noen andre får pengene, fremholder Thjømøe.


Æ fem

om pruting

PRUTING:

Dette sier kundene 1. Pleier du å prute i Norge? 2. Hvorfor/hvorfor ikke?

‹‹

Forsker Hans Mathias Thjømøe: Oppfordrer til å prute.

Pruting – et dårlig begrep BI-forskeren kan imidlertid styre sin begeistring for begrepet pruting. – Pruting høres litt snuskete ut. Det vi egentlig snakker om, er forhandlinger om prisen. Man pruter ikke, man forhandler. Når to bedrifter forhandler om en kontrakt, er det ikke snakk om å akseptere den første prisen.

Hvem skal du prute med? Skal du lykkes med pruting, er det viktig å snakke med rett person. I mange butikker har betjeningen ingen fullmakter. Da hjelper det lite å forsøke seg. – Det kan ofte lønne seg å forhandle om prisen i de mindre butikkene. Der er sjansen for å møte en ansvarlig person større. Mindre butikker har ofte også større marginer, fremholder Thjømøe. Det er lite å hente hos H&M (Hennes & Mauritz) og i de andre store kjedene innenfor elektronikk og tekstil. – I mindre butikker selges det ofte produkter i et høyere prissjikt. Da er også marginene høyere, noe som gir forbrukerne et større forhandlingsrom.

Pruteskolen

‹‹

‹‹

‹‹

F

ørsteamanuensis Hans Mathias Thjømøe ved Handelshøyskolen BI har utarbeidet en sjekkliste på ni punkter for deg som vil spare penger gjennom pruting.

1. Selger prøver alltid å oppnå maksimal pris. 2. Beløpet du kan spare, må være meningsfullt. 3. Gjør hjemmelekse. Desto mer bevisst du er på hva du skal ha, desto lettere er det å få avslag. 4. Prøv å få snakke med en person med fullmakter. 5. Ikke spør om du kan få avslag – kom med et mottilbud. 6. Du pruter ikke – du forhandler. 7. Pruting er ikke krangling. Ligger det an til krangel, forlat butikken. Det er alltid noen andre som kan selge samme vare. 8. Ha respekt for at selger skal ha en viss fortjeneste. 9. Er du kommet til kassen, og kassen betjenes av en annen enn selger, har du mistet muligheten for å prute.

‹‹

Raphael M., Polen og Nærbø

1. Ja, jeg pruter og forhandler gjerne om pris. Men ikke på dagligvarebutikken, liksom. 2. Det er naturlig å kunne be om avslag i ulike sammenhenger. Slik tenker i alle fall jeg.

Åse Ånestad, Varhaug

1. Nei! 2. Det vet jeg ikke. Trolig fordi jeg synes det virker ukomfortabelt. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha gjort det.

Oline Varhaug, Varhaug

1. Det har jeg aldri gjort. 2. Jeg ser på bil nå, og da sier folk til meg at jeg burde prute på prisen. Men jeg er usikker på hvordan jeg skal gå fram.

Kjartan Håland, Nærbø 1. Nesten aldri. Jeg gjør det om det dreier seg om varer av høy verdi, som for eksempel ved kjøp av bil. Da har jeg gjort det. 2. Det styres av personlighet det som mye annet, tror jeg. Hos oss er det kona som er best på slike ting. Ja, jeg tror damer generelt er flinkere enn oss menn på dette.

Solvor Fuglestad, Vigrestad 1. Jeg pruter aldri...! I alle fall sjelden. Jeg gjorde det på en vaskemaskin en gang. Men det var ikke rare avslaget jeg fikk... 2. Nei, jeg regner med det er faste priser på ting. Men i Tyrkia og flere steder på Kanariøyene, der pruter jeg gjerne. Men jeg gir meg nokså fort...!

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 19


30% Alle moduler

SALG

Stoff Orleans

Oppsett 17

MODULSOFA LONDON

24.495,SPAR 10.500,-

Bord + 6 stoler

SPISESTUE AANNØ

SPAR 5000,-

INNTIL

25% ODEL BRE

Hjørnesofa

Kontinental

www.fagmobler.no

21.465,-

MADRASS ODEL BRE

Fagmøbler Jæren

Skjævelandsbrua, Kleppe 51 48 15 30 | jaeren@fagmobler.no 10-19 (10-15)

12.745,SPAR 4.250,-

HJØRNESOFA RONJA

11.995,SPAR 4.000,-

Fagmøbler Forus

Forusparken 26, Stavanger 51 96 48 00 | forus@fagmobler.no 10-20 (10-16)

Lemminkäinen produserer asfalt på 25 asfaltfabrikker plassert rundt i hele Norge for alle kjente anvendelsesområder av produktet. Åsbjørn Skrettingland, avd.sjef Lemminkäinen Norge AS Telefon:+47 476 69 256 askr@lemminkainen.no

www.lemminkainen.no

20

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


TEMA varehandelen i fokus

Norske lojalitetsprogrammer er for preget av rabatter, mener Matilda Dorotic, førsteamanuensis ved BI. (Foto: Torbjørn Brovold)

Tekst// tore friestad

Kampen om kundenes lojalitet Så å si alle forbrukerorienterte bedrifter har en eller annen form for kundeklubb eller lojalitetsprogram, og nordmenn er medlemmer i minst to-tre slike programmer hver. Spørsmålet er – fungerer det?

D

et er et spørsmål som har flere svar, sier Matilda Dorotic, førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring på BI og en av Norges fremste eksperter på lojalitetsprogrammer, og utdyper: – Selv om det blir stadig mer populært å tilby lojalitetsprogrammer, gir de ikke automatisk økte inntekter og mer lojale kunder i praksis. Hvis man, som altfor mange bedrifter gjør, bare har et program uten å tenke på hvordan man bruker dette eller hvordan man kan kommunisere med kunden, er det bare en gimmick som ikke vil bidra til sterkere kundeforhold. Og det er klart at kundeprogrammer hvis de brukes feil kan være skadelige for bedrifters renommé. Ingen liker å få postkasse, mailboksen eller innboks fylt av spam. Så det er viktig å tenke på balansen, og hvorvidt det du tilbyr er aktuelt og interessant for kunden som får tilbudet, fastslår Dorotic.

Identifisering og relasjonsbygging Hun mener likevel at det finnes mange fordeler med et godt styrt lojalitetsprogram. – Bedrifter må hele tiden finne nye måter å vinne kampen om forbrukernes lommebøker på. Alle ønsker de seg lønnsomme og lojale kunder. Vår forskning viser at bedriftene som klarer å identifisere hvem de beste kundene

sine er og hva de ønsker, og behandler disse bra, tjener mye på det. Altfor ofte bruker man belønning til å forsøke å tiltrekke seg nye kunder, mens den virkelige verdien ligger i å ta godt vare på dine beste kunder. Et velfungerende lojalitetsprogram vil føre til at kunden blir mer engasjert og handler mer og oftere hos deg, i tillegg til at de blir gode ambassadører for bedriften overfor venner og bekjente, forklarer førsteamanuensis Dorotic.

Rabatter gir priskrig og håndplukking Hun advarer samtidig mot å ha for stort fokus på rabatter, og sier at det å tilby kunden monetære gevinster lett kan skape priskrig mellom konkurrerende bedrifter og forbrukere som lar være å handle inntil de får rabatter på produktene de søker. – Dette er et av de største problemene vi ser med lojalitetsprogrammer i Norge. Rabatter kan føre til at forbrukere foretar «cherry picking» blant konkurrerende bedrifter, og til enhver tid går for de som har det beste tilbudet. Det vil på ingen måte bygge lojalitet, og kan således bli et tapsprosjekt for bedriften. Man må alltid huske at et tilbud skal ha et positivt resultat både for kunden og for deg som bedrift, påpeker BI-forskeren.

Engasjerende belønninger er trenden Dorotic forteller at den internasjonale trenden er at bedrifter nå finner andre måter å belønne sine beste kunder på enn gjennom pengerabatter. For eksempel kan man samle bonuspoeng, og så løse disse inn i en tur i luftballong, luksusmassasje eller annet som ikke på noen måte er relatert til bedriftens produkter. – Ved å tilby den riktige, engasjerende belønningen blir det plutselig veldig attraktivt å handle hos din bedrift i stedet for hos konkurrenten der man får tilbake noen hundrelapper om man bruker ti tusen kroner.

– Tenk strategisk og langsiktig Hun sier at det skjer store utviklinger innen lojalitetsprogram i disse dager, både på grunn av mer forskning på området og tilgang til teknologi som gjør det enklere å kommunisere med kunden. – Jeg er sikker på at det i tiden fremover vil komme mange innovative løsninger på ulike kundelojalitetsprogrammer i det norske markedet, men oppfordrer på det sterkeste til å tenke strategisk og langsiktig før man innfører disse. Da har man grunnlaget for å lykkes, avslutter Dorotic.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 21


TEMA varehandelen i fokus

Gode kunder blir

tilgodesett Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Butikksjef Bjørg Karin Stangborli jobber i et velsmurt kjedesystem der rammene legges fra hovedkontoret i Oslo. Men kundeservicen, den er opp til henne å besørge.

L

index startet sin kundeklubb ”More at Lindex” i 2012, og vi har gjort det til en fast rutine å spørre kundene våre om de ønsker medlemskap, forteller Stangborli som er butikksjef i Lindex-butikken på M44 på Bryne.

22

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Gir bonus Ved hovedkontoret til Lindex Norge i Oslo opplyser Nina Haugen at Lindex-kundene både kan bli bonus- og kontomedlemmer i kjeden. – More at Lindex er vår måte å belønne de

mest trofaste kundene våre på, sier hun. – Som takk for at kunden shopper hos oss, gir vi bonus på alle kjøp. De som velger More at-konto, får dobbel bonus. Lindex inviterer også sine medlemmer til


TEMA varehandelen i fokus

Selv om butikksjef i Lindex-butikken på M44, Bjørg Karin Stangborli (t.v.) ikke kan gi tall, bekrefter hun at kundeklubben er viktig. Her sammen med Anita Seland.

relse, påpeker hun og legger til at det alltid er like trivelig å ta imot kjente ansikter. – Det er noe av det som gjør butikkarbeidet så utrolig kjekt!

Større tilknytning Stangborli mener kundeklubben har væt et viktig tiltak for å knytte kundene enda tettere opp mot butikken. – Mange er svært godt fornøyde med bonusordningen vil tilbyr. Lindex-medlemmene får ett poeng for hver krone de handler for, - og to poeng dersom de velger Lindex Konto. – Når kunden har 1000 poeng, settes 25 kroner inn på bonuskontoen, - penger som trekkes fra ved senere kjøp, opplyser hun. Nina Haugen i Lindex Norge vil av konkurransehensyn ikke oppgi hvor mange medlemmer kjeden har, noe heller ikke Stangborli har anledning til å gjøre.

Kundeklubben et pluss

forskjellige klubbdager og eventer og sender kundene en ukentlig e-post eller sms med inspirasjon, motetips og ekstra gode tilbud.

Stor, fast kundekrets Som senteret hun jobber på, feirer også Bjørg Karin Stangborli i Lindex-butikken på Bryne 10-årsjubileum i år. Som butikksjef for en butikk

der kunderelasjonene nok både er mer stabile og tydelige enn for eksempel i hovedstaden, bygger hun sammen med sine kolleger faste kundeforbindelser og har etter hvert fått en stor og vid kundekrets. – Vi har nok bedre oversikt over kundene våre. Selv om vi har en jevn strøm av kunder hele dagen, er det likevel en overkommelig stør-

– Det er alltid hyggelig å kunne tilby kundene noe ekstra, sier hun. For Lindex-kundene vanker det både jevnlige rabatter, ekstratilbud og bonuser som følge av medlemskapet. I tillegg er butikksjefen opptatt av at kundene i butikken på M44 skal få akkurat den hjelpen de har behov for. – Vi bistår kunden så langt og så godt vi kan, fastslår hun og trekker også fram de nye lokalene som et stort pluss i denne sammenheng. – Å flytte inn i nye lokaler med ny innredning, belysning og utstillingsmuligheter, har vært et løft for oss. Vi opplever også at stadig flere kunder får øynene opp for Holly & Whytekolleksjonen. Den betyr mye for sortimentet og selger bra. Vi har etter hvert gitt den en mer sentral plass i butikken, slik at kundene lettere skal finne den, smiler hun. Bjørg Karin Stangborli mener at den nye butikken også har gjort det lettere for kundene å få oversikt over varene, noe som hun ser betaler seg.

Varene må frem – Vareeksponering er uhyre viktig! I dag er Anita Seland på plass. Hennes jobb er å sørge for at varene fremheves på en slik måte at kundene får lyst til å kjøpe og får idéer til hvordan et antrekk kan bygges opp og settes sammen. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 23


FOTO: JARLEHAGEN.NO

R E L I B E R A V TOYOTA jobben g jort! PROACE. Får

Oppgradert modell har:

• Lakkerte støtfangere • Lakkerte dørhåndtak og sidelister

Hvorfor velge Toyota varebil?

• Lakkerte og elektrisk innsvingbare sidespeil • Koppholdere på begge sider

• Ledende på kundetilfredshet*** • Ledende på garantihåndtering*** • Lave driftskostnader

• 5 år / 160 000 km Toyota Garanti • Gunstige finansieringsløsninger fra Toyota Financial Services

Proace 128hk 243 000,-* ekskl. mva.

Spesialtilbud på Fastrente oppgradert modell. 3 år: Kontakt oss! 1,95%

• Express Service: Originalservice utført på 60 minutter mens du venter

Leasing 2 995,-/md.* ekskl. mva.

LAND CRUISER Uslåelig legende VX og GX har: • LED kjøre- og nærlys • Go navigasjon • JBL lydsystem med 14 høyttalere • DAB+ radio

• Varme i rattet • Crawl Control • Multi-Terrain Monitor med 4 kameraer + mye mye mer

Leasing 3 998,-/md.* ekskl. mva.

Land Cruiser VX m/skinn 548 630,-* ekskl. mva.

HILUX Takler de tøffeste utfordringene • For de tøffeste jobbene • 3 karosserivarianter • Hilux Invincible utstyrspakke til D-Cab og X-Cab SR

Hilux X-Cab 2,5SR 317 023,-* ekskl. mva.

Leasing 2 467,-/md.* ekskl. mva.

Inkl. frakt, lev. og reg.omk. 11 250,- og 3-års service (max45 000km), met. lakk og vinterhjul! Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Leasing: PROACE månedsleie 2 995,- HILUX Forskuddsleie 37 800,- Månedsleie 2 467,- LAND CRUISER Forskuddsleie 66 465,- Månedsleie 3 998,- Bindingstid 3 år Kjørelengde 45 000 km. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. ***Dokumentert i diverse undersøkelser over flere år Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOx: Proace fra 0,64 l/mil, fra 168 g/km, fra 207 mg/km Hilux 2,5 D-4D fra 0,83 l/mil, fra 197 g/km, fra 230 mg/km Land Cruiser fra 0,81 l/mil, fra 213 g/km, fra 157 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

*

Toyota Sørvest AS

STAVANGER

SANDNES

Langflåtveien 35

Gamleveien 83

www.toyotasorvest.no

4017 STAVANGER

4327 SANDNES

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

24

Følg på jFacebook N æ ross i n g på æren

‹‹


TEMA varehandelen i fokus

Innovasjon Norge kutter 107 millioner kroner

Norges mest populære nettbutikker

Statsbudsjettet for 2015 ga Innovasjon Norge 864 millioner kroner mer til innovasjon og utvikling av norsk næringsliv. Samtidig var budsjettet også en tydelig bestilling til Innovasjon Norge om effektivisering og omstilling av egen organisasjon.

Ny rapport viser hvor nordmenn handler mest. Kun to av ti butikker har norske eiere.

D

et betyr at vi, som de fleste norske selskaper, må gjøre mer med mindre ressurser, sier administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i en pressemelding. – Det innebærer at vi må jobbe annerledes og mer effektivt for å levere på oppdragene regjeringen ber oss utføre. Allerede i desember 2014 ble det signalisert at selskapet måtte kutte med et nedbemanningsestimat fra 30 til 80 årsverk i 2015, og i januar i år ble det kjent at selskapet må kutte 107 millioner kroner for å nå 2015-budsjettet.

Nedbemanning Ifølge pressemeldingen er 80% av selskapets ordinære kostnader knyttet til bemanning. Ledelsen har presentert et budsjett der reduksjon av personalkostnader i form av nedbemanning representerer 42% av den totale kostnadsreduksjonen. 62 millioner kroner vil bli dekket gjennom kutt i andre driftskostnader, ved å dele selskapets nødvendige IKT- investeringer over flere år samt gjennom identifiserte områder for økte inntekter. 45 millioner kroner er knyttet til kostnadsreduksjoner i forbindelse med nedbemanning i størrelsesorden 60-70 årsverk.

V

irkes eHandelsbarometer er en stor forbrukerundersøkelse knyttet til nordmenns netthandelsvaner, gjennomført i samarbeid med TNS Gallup for perioden juli 2013 - juni 2014. Her rapporterer 1.000 personer hver 14. dag inn hva de har handlet på nett av varer og en rekke tjenester som fritidsreiser, opplevelser, konserter m.m. Resultatene fra eHandelsbarometeret publiseres i kvartalsvise rapporter samt i egne årsrapporter. I rapporten skriver Virke følgende om sine siste funn: ”Aktørene som dominerer netthandelen i dag, i omsetningsstørrelse, er rene nettbutikker, såkalte pure players, som har satset 100 prosent på å være online og kun online. Med unntak av Komplett – som gjør det best – er hovedparten av de øvrige pure playerne store internasjonale aktører. Dette har sammenheng med at finanskrisen flyttet mye av handelen online, spesielt i USA, men også delvis i Europa. Det ble her gjennomført store investeringer i logistikk, nye sentrallagre, sentralisert kundeservice m.m. som nå gjør at de store onlineretailerne generelt sett har bedre plattformer og mer erfaring med onlinelogistikk som gjør dem i stand til å håndtere nettkundene på en kostnadseffektiv og profesjonell måte.”

Prosessen fremover Selskapet har som mål å sikre fremtidig relevans ved økt kundefokus og -orientering, større tydelighet og tilgjengelighet av programmer og tjenester, en mer kostnadseffektiv drift og økt ansatte-engasjement. For å få til dette, må endring til. Ifølge Krohn Traaseth vil omstillingsprosessen består av fire parallelle prosesser der ny kunderettet organisering av selskapet er den ene, revisjon av selskapsstrategi og merkevareplattform den andre, leveranser på forventningene i Statsbudsjettet av 2015 den tredje og den fjerde, nedbemanning. - Våren i Innovasjon Norge blir krevende, men slik jeg vurderer selskapets forberedelser de siste fem månedene, ansattes omstillingsevne- og vilje, samarbeidet med styret og tillitsvalgte, er vi godt skodd for å stå sammen i en krevende, men helt nødvendig omstillingsprosess for å sikre og øke Innovasjon Norges rolle i omstillingen av norsk økonomi, sier administrerende direktør Krohn Traaseth i pressemeldingen fra Innovasjon Norge.

Distriktskontorene består

We protect and colour the future SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALL NOT Norsk Overflate Teknikk AS | NOT Varmforzinking AS | NOT Pulverlakk AS NOT Industrimaling AS | NOT Overflatebehandling AS | NOT Sinterco Pulverlakk AS

A part of BR INDUSTRIER www.not-as.no | post@not-as.no | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

Krohn Traaseth understreker at omstillingen og kostnadskuttene i selskapet ikke innebærer nedleggelse av distriktskontorer, og at det er stort fokus på å sikre relevant og spesialisert kundenærhet for de 19 ulike fylkeskommunene i landet. – Dette vil kreve et mer strategisk, tettere og aktivt samarbeid med aktørene i regionen, uttaler Krohn Traaseth.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 25


TEMA varehandelen i fokus

Elever ved service & samferdsel, Bryne vidaregåande, opplever at dette opplæringsprogrammet gir mange valgmuligheter videre. 26

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


TEMA varehandelen i fokus

Næringen må differensiere mer Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

Oppfordringen kommer fra lærere i service & samferdsel ved Bryne vidaregåande skule. – Et fagbrev i salgsfaget innebærer blant annet kompetanse i salg, markedsføring og økonomi. Det bør verdsettes, sier avdelingsleder Øyvind Opdal.

B

edriftene har ikke vært flinke nok til å differensiere mellom kandidater med fagbrev og kandidater uten. Mitt inntrykk er at mange tenker mer på å få dekket ledige stillinger enn på hvilken kompetanse de faktisk har behov for og som også finnes der ute. Hos oss utdanner vi dyktige folk med erfaring fra salg i ulike sammenhenger, noe som gir dem en helt annen forståelse og innsikt i hva som kreves, fortsetter han engasjert.

Mange muligheter Utdanningsprogrammet service og samferdsel ved Bryne vidaregåande har per i dag to fulle klasser på vg1 og vg2. Neste skoleår blir det tre vg2-klasser. – Da får vi en logistikklasse i tillegg, forklarer Opdal. Butikk, resepsjon, kontor, IKT, økonomi, administrasjon, regnskap, - mulighetene er mange med et fagbrev i salg og service. Det er

Tone Norheim, lærer ved Bryne vidaregåande, underviser blant annet i entreprenørskap og markedsføring på service & samferdsel.

ikke bare studiespesialisering som åpner opp for flere ulike veier, påpeker Øyvind Opdal og får følge av Toril Norheim som blant annet underviser i markedsføring og entreprenørskap. – Mange tror at dette utdanningsprogrammet utelukkende handler om butikkvirksomhet, men det er bare en brøkdel av alle de mulighetene som finnes. På den annen side er dette også en utfordring i kontakten med næringslivet. De forventer at en yrkesutdanning er spesifikt fagrettet, sier hun og viser blant annet til bygg og anlegg, elektriker, rørlegger og helsearbeider. – For vår del handler det mye om å få elevene ut i praksis slik at vi kan få vist bedriftene hvilken kompetanse de faktisk besitter, fortsetter hun.

Praksis Helst ønsker de at elevene skal ordne sin egen praksisplass. – Det er jo også noe som skal læres. I arbeidslivet kommer jobben sjelden av seg selv.

Men skolen bistår selvsagt de elevene som eventuelt ikke klarer å få seg praksis- eller lærlingeplass på egenhånd, forteller de to. – Vi har en liste med flere bedrifter som har hatt lærlinger tidligere, og vi har også et godt samarbeid med Opplæringskontoret på Forus, næringslivets egen organisasjon for dette, supplerer Opdal.

Skikkelig?! Et høydepunkt i løpet av vg2-året er den store Entreprenørskapsdagen i Stavanger Forum, der elever fra alle yrkesfaglige videregående skoler i Rogaland møtes for å konkurrere om ulike priser i forbindelse med den ungdomsbedriften de har utviklet i løpet av skoleåret. Under årets Entreprenørskapsdag 4. mars vant elevene fra service og samferdsel ved Bryne vidaregåande prisen for beste utstilling. – De brukte litt tid på å komme i gang, men jobbet knallhardt da det gjaldt som mest,

Øyvind Opdal, avdelingsleder ved Bryne vidaregåande, utfordrer bedriftene til å i større grad verdsette et fagbrev i salgsfaget. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 27


Æ fem

TEMA varehandelen i fokus

beskriver Norheim stolt. Hun forteller om et proft arrangement, der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. – Politikere og næringslivsledere som hvert år besøker messen sier alltid det samme, - alltid: ”Vi visste ikke at det var så skikkelig...!” Toril Norheim rister nærmest litt oppgitt på hodet. – Vi leker ikke butikk, kommer det fra avdelingsleder Opdal. Han sier det med alvor. – Fra dag én starter vi arbeidet med å utruste elevene til den arbeidshverdagen som venter. At de allerede første året har en praksisdag i uken over en periode opp mot fire måneder, gir ytterligere skudd for baugen. Når elevene får prøvd teorien i praksis, styrker det hele læresituasjonen. – Elevene blir viktige bidragsytere gjennom sine erfaringer fra arbeidslivet. Vi diskuterer for eksempel hverandres måter å løse ulike utfordringer på, - det kan være en kundesamtale eller et innspill fra en overordnet. Poenget er at vi lærer av hverandre og at elevene på en helt annen måte er delaktige i timene, påpeker Norheim. Gjennom det faglige grunnlaget, der både økonomi, budsjettering, regnskap, markedsføring, kundeatferd osv. er viktige ingredienser, blir elevene tidlig familiære med det vokabularet som benyttes for eksempel i kontakt med banken. – Dette setter elevene i stand til å bidra på flere ulike nivåer i en bedrift, mener Opdal.

Flinke i framføring Norheim påpeker også hvordan elevene i service og samferdsel i stor grad lærer seg å gi presentasjoner. – De får en god del trening i å legge fram saker eller konsepter for andre. Det bygger selvsagt selvtillit og gjør dem etterhvert trygge i rollen. Når jeg utfordrer elever på studiespesialisering til å legge fram ting, opplever jeg en langt større usikkerhet fordi de ikke på samme måte får trening i å presentere, forklarer hun. Både Opdal og Norheim understreker tverrfagligheten i opplæringsprogrammet service & samferdsel og utfordrer næringslivet til å komme sterkere på banen: – Vi har mange gode samarbeidspartnere i det lokale næringslivet, noe vi er svært takknemlige for. Men vi må jobbe for at stadig flere skal forstå verdien av dette fagbrevet. Bedriftene er rett og slett ikke klar over hva de kan få, tror de to.

om salg

De går andre året på service og samferdsel

1. Hvorfor valgte du service og samferdsel? 2. Ville du ha valgt det samme om igjen?

‹‹

‹‹

‹‹

‹‹

‹‹

28

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Donjeta Binaku, vg2

1. I niende klasse begynte jeg å jobbe på Big Bite. Jeg syntes det var spennende med salg, likte det godt. 2. Jeg angrer. Faget var ikke slik jeg hadde forestilt meg. Jeg tror helse og sosial hadde passet meg bedre. Men jeg skal fullføre og ta læretiden. Har ikke fått lærlingeplass enda, men jobber med saken.

Maren Sikveland, vg2

1. Jeg visste at de andre programfagene ikke var noe for meg. Det måtte bli dette. Her har jeg mange muligheter. 2. Jeg er veldig fornøyd med valget. Salg er noe man kan drive med i omtrent alle bransjer. Nå begynner jeg som lærling i Baker Hughes, på kontoret der. Egentlig tenkte jeg å ta påbygg, men praksisen avgjorde for meg. Jeg likte så godt å jobbe at jeg bestemte meg for å ta fagbrevet.

Hanne Hadland, vg2

1. Jeg vurderte studiespesialisering, men kjente at jeg hadde behov for mer enn bare bøker og lekser. Med dette programfaget får vi større variasjon. 2. Jeg begynner på tredje påbygg til høsten. Er klar for et mer krevende skoleår nå.

Ola Moi, vg2 1. Jeg begynte egentlig på bygg og anlegg, men fant etter tre måneder ut at det ikke var noe for meg, så jeg hoppet av og fikk muligheten til å jobbe. Det likte jeg såpass godt at jeg tenkte det kunne passe å ta service og samferdsel. 2. Det var ikke som jeg håpet. Men greia er vel mest at jeg er lei skolen og heller ønsker å jobbe. Så jeg tenker å få meg en jobb.

Marianne Simonsen, vg2 1. Jeg tenkte at service og samferdsel ville gi meg mange muligheter. 2. Nå er jeg litt lei, men skal ta påbyggingsåret. Hva jeg kommer til å gjøre videre, er jeg ikke helt sikker på enda. Men jeg har lurt på å ta Politihøyskolen.


Æ

TEMA varehandelen i fokus

Tore Friestad mener han fikk verdifull erfaring og en god porsjon livsvisdom som butikkansatt i Rema.

Livet i kassen

For mange nordmenn er varehandelen den første jobben man har. Det er her ungdom får kunnskapen og inntrykkene som er med på å forme deres fremtid i yrkeslivet. Det gjør varehandelen til en utrolig viktig læringsarena, og noe av det viktigste man lærer er å håndtere idioter.

D

et store spørsmålet: Har kunden alltid rett? Svaret: Selvsagt ikke. Men en del av jobben i et serviceyrke er å late som. De aller fleste som jobber eller har jobbet i butikk har en rekke historier om frekke, plagsomme, irriterende, kverulerende TULLINGER som du mistenker bare ønsker å gjøre livet ditt surt. Enten det er kongen på haugen som krever all din oppmerksomhet og mener at andre kunder og alt annet må vente, for nå er HAN i butikken og han er jo Kunden. Hva med hun som klager på prisen på varene, selv om denne står klart merket i hyllene, og tydeligvis forventer at du kan gjøre noe med det siden du «tross alt jobber her». Eller de som stormer inn i butikken ett minutt på stengetid, puster lettet ut over å ha nådd det og så begynner å vandre bedagelig rundt for å handle inn alt familien trenger til den neste uken. Et googlesøk gir mange underholdende erfaringer på dette området, men felles for de fleste er at den ansatte holder maska overfor

‹‹

vanskelige kunder, og heller skriker ut sin fortvilelse i etterkant.

Viktig bananlærdom De fleste av mine venner begynte sin yrkeskarriere som deltidshjelp i en bokhandel, møbelforretning, elektronikkbutikk, bensinstasjon, dagligvarekjede eller lignende servicejobber. Jeg har selv dratt mye av min erfaring fra nesten ti år som deltidsansatt og sommervikar på Rema 1000 med meg til andre aspekter av livet. Selv om det selvsagt ikke er direkte nyttig å pugge og huske PLU-koden man slår inn i kassen for å selge bananer, er det mye lærdom i jobben som faktisk er verdt å ta med seg videre. Enten man selger blomster, bukser, bøker, bensin eller bananer, er det en jobb som gjør deg klar for arbeidslivet. Her lærer du om god kundebehandling, hvordan man skal forholde seg til sjef og medarbeidere, viktigheten av skikkelig arbeidsinnsats, og mye, mye annet.

Ufortjent lav status

holder det norske samfunnet sammen, og en meget viktig faktor i å skape hyggelige og interessante byer og tettsteder over det ganske land. Det er ikke tvil om at varehandelen har en ufortjent lav status, og det er trist. Menneskene som jobber i serviceyrker er våre uhyllede helter og en utrolig viktig del av lokalsamfunnet. De fleste av oss kjenner de ansatte i sin faste dagligvarebutikk bedre enn de kjenner presten, lensmannen og ordføreren. Hva ville Norge vært uten guttene og jentene, mennene og kvinnene som hver dag jobber for at du skal få det du trenger? Så neste gang du er innom din lokale butikk – smil pent til personen bak kassen og takk for innsatsen. Og PLU-koden for bananer på Rema er 710. Tore Friestad, med REMA 1000-erfaring fra en perioder over 10 år

Varehandelen er på mange måter limet som

Det er ikke tvil om at varehandelen har en ufortjent lav status, og det er trist. Menneskene som jobber i serviceyrker er våre uhyllede helter og en utrolig viktig del av lokalsamfunnet.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 2 9


TEMA varehandelen i fokus

Sarah Ødegård fra Hognestad har enda ikke fullført lærlingeperioden, men er allerede ansatt som butikksjef i den nye VITA-butikken i underetasjen på Amfi Nærbø.

30

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n


TEMA varehandelen i fokus

Butikksjef allerede som lærling Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

Fagprøven i salgsfaget avlegges først i august, men Sarah Ødegård fra Hognestad er allerede godt i gang med salgskarrieren og jobber som butikksjef i den nye VITA-butikken på Amfi Nærbø.

I

mponerende! Næring på Jæren møter den ferske butikksjefen med lovord en tidlig morgen i mai. – Jeg får stadig høre det. Men skjønner ikke helt hvorfor. – Du er jo forholdsvis ung. De fleste på din alder har enda ikke bestemt seg for hva de skal bli, langt mindre takket ja til en lederstilling med det ansvaret det innebærer. Butikken åpnet dørene på Amfi Nærbø i mars i år. – Mange har enda ikke fått med seg at vi er her på senteret. Det blir nok bedre når vi får opp VITA-skiltet på søylen utenfor, tror hun og legger til at hun håper det skjer snarest. For Sarah Ødegård vet hva som gjelder. Hun blir målt på innslagene i kassen. Som butikksjef har hun et konkret budsjett å forholde seg til, og da er det viktig med et jevnt tilsig av handlende kunder i butikken. – Jeg ligger nemlig høyt på snittsalg, smiler hun. – Det er i alle fall godt å vite. Men hun hadde likt å være på budsjett og vel så det allerede fra dag én. – Distriktssjefen beroliger meg. Sier at første året er et innkjøringsår uten at det skal være noen hvilepute, smiler hun.

Backing hjemmefra Hvordan kjenner hun på ansvaret? – Jeg kan bli stresset av det, men jeg vet hva som gjelder og hva som kreves. Dessuten har jeg god kontakt med distriktssjefen og enormt god backing fra blant annet min far. Det hjelper veldig. Og så har jeg gode medhjelpere og ansatte her i butikken. De ansatte var det eneste ankepunktet VITA-ledelsen hadde i forbindelse med anset-

telsen av Sarah, som altså fortsatt er lærling i service & samferdsel. – De lurte på om jeg med min unge alder ville klare å oppnå respekt hos de ansatte. Så langt har det gått veldig bra.

I storesøsters fotspor Storesøsteren hadde lærlingeplass i VITA-butikken på Jærhagen, kjøpesenteret i Klepp. Det var der det hele begynte. Sarah fikk av og til være med. Rydde i hyllene. Snuse inn butikklufta. Da hun skulle velge retning på videregående ble det selvsagt service & samferdsel ved Bryne vidaregåande, etter råd fra søsteren som mente at det måtte passe perfekt. – Jeg har aldri vært spesielt skoleflink eller utpekt meg på noen som helst måte i den sammenheng. Men nå begynte jeg å få gode resultater. Regnskap, salg, markedsføring, - det var fag jeg likte og forstod. Jeg trivdes kjempegodt, noe som viste igjen på karakterene, smiler den ferske butikksjefen.

Aldri tvil Praksisperioden første året ble selvsagt avlagt i VITA-butikken på Jærhagen, butikken hun allerede var godt kjent med gjennom søsteren. Plutselig var hun lørdagshjelp og begynte etter hvert også å ta noe kveldsjobbing. Da to år med læretid stod for døren, var valget allerede tatt: VITA på Jærhagen. Sarah fikk prøve seg på det meste og fungerte tidvis nærmest også som butikksjef. Da stillingen som butikksjef for den nye VITA-butikken på Amfi Nærbø dukket opp på internmailen, tenkte hun ikke så nøye over det, før hun nærmest ble nødet til å søke. – Butikksjefen på Jærhagen mente det ville være perfekt for meg.

Sarah søkte og ble innkalt til intervju i hui og hast. – På flyplassen på Sola. Jeg følte det gikk skikkelig dårlig og ble derfor tatt på senga da jeg etter en storsamling med alle VITA-butikkene i hele Norge ble innkalt til samtale med distriktssjefen. – Hun hadde ”drivermappen” under armen og begynte å snakke som om jeg allerede hadde fått jobben som butikksjef. Jeg ble fullstendig satt ut. Kjente lysten til å le, gråte og skrike på samme tid. Jeg tror ikke det gikk riktig opp for meg før en god stund etterpå. Distriktssjefen fortalte Sarah at hun hadde pekt seg ut fra første stund og at det aldri var tvil om at hun var den rette for stillingen. – Fine ord. Det føltes selvsagt godt, sier den unge jenta fra Hognestad.

Helsekosten går unna Og nå står hun her. Bak disken. Som leder av den nye VITA-butikken på Amfi Nærbø. – Men det er forskjell på denne og butikken på Jærhagen. Her er mange av kundene våre svært interessert i helsekostproduktene, mens i butikken på Jærhagen var det kosmetikkhyllene som fikk absolutt mest oppmerksomhet. Jeg har derfor måttet sette meg ekstra godt inn i alt vi tilbyr av helsekost, sier hun. Sarah er på jobb hver dag fra 9 til 16, - og annen hver lørdag. Og så har hun tre deltidsansatte som deler ettermiddagene mellom seg. Foreløpig er noen dager vel stille, men plutselig strømmer kundene på, opplyser hun. – Det blir spennende å se hvordan dette første året blir. Jeg både gruer og gleder meg til fortsettelsen. Men mest det siste!

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 31


TEMA varehandelen i fokus

Ordfører i Klepp, Ane Mari Braut Nese, klippet blomst- og kjøttpølsesnoren da Håland Kjøtt og Blomsten åpnet dørene i nye lokaler i mai. Foto: Johanna Håland

Ny vår for tradisjonsrik slakterbutikk Tekst// tore friestad

Idar Håland tror morfaren Paul, som var med på å starte Håland Kjøtt i 1951, hadde vært stolt av det de har fått til med de nye lokalene ved Jærhagen. – Håland Kjøtt har alltid vært en fremsynt bedrift, og nå er vi godt posisjonert for de neste 20 årene, sier han.

D

a Jærhagen åpnet i 2004, begynte en endring av handlemønsteret i Klepp, og da omkjøringen gjennom Kleppetunnelen kom tre år senere og Kleppekrossen, hvor Håland Kjøtt har holdt hus de siste 60 årene, ble forbikjørt, var det snart på tide med en taktisk endring. – Kundene har hele tiden funnet frem til oss og vi har hatt kontinuerlig omsetningsøkning, men vi må tenke langsiktig, og i og med at vi nå uansett trengte å gjøre diverse oppgraderinger var dette et naturlig tidspunkt for flytting til et mer handelsrettet område av Klepp, forklarer Idar.

Gode besøkstall i ny butikk Over 150 personer møtte opp da Håland Kjøtt 7. mai hadde offisiell åpning av den nye butikken. – Mange er interesserte i det vi holder på med, og i tiden etter åpningen har vi et mye høyere antall kunder enn tilsvarende periode i fjor. Nå skal vi ikke slappe av og tro at det går av seg selv, men fortsette å gi kundene gode grunner til å komme til oss, lover Håland Kjøtt-sjefen, som beskriver de nye lokalene som «flott, jordnær, jærsk naturstil, kombinert med rene, hvite flater».

32

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Kvalitet og kunnskap Idar mener at det finnes flere grunner til at folk i alle aldre fra hele Rogaland velger å benytte seg av Håland Kjøtt, og uoppfordret gir positive tilbakemeldinger på telefon, mail og Facebook. – Vi holder til i en av Norges største jordbrukskommuner og har tre slakterier innen 20 minutter fra butikken. Det sikrer at vi kan ha et rikt utvalg ferske kjøttprodukter av høyeste kvalitet. Faktisk har vi over 200 ulike vareslag i disken, og selv om ti prosent av omsetningen kommer fra de 300.000 karbonadene vi selger hvert år, vet vi at den store bredden kvalitetsvarer er utrolig viktig for vår suksess. Viktig er også fagkunnskapen som kjøttspesialisten besitter. I de nye lokalene holder produksjonen til i direkte tilknytning til butikken, med tørkeloft for pinnekjøtt, varmkjøkken, koldtkjøkken og pølsemakeri. – Det er også en av grunnene til at vi valgte å satse på ett utsalgssted. Nå har vi fått samlet all vår fagkunnskap i ett miljø, og ved å ha fullt fokus på håndverket står vi bedre stilt som spesialbutikk i hard konkurranse med dagligvarehandelen. Hvis noen lurer på noe angående en pølse, kan vi bare stikke hodet

inn i naborommet og spørre pølsemakeren. Det er slikt som gir merverdi for kunden, fastslår Håland.

«Ein skal vere i godlag naar ein ét» De to nevnte faktorene, kvalitet og kunnskap, har plass i logoen til Håland Kjøtt, men Idar kan fortelle at slakterbutikken de siste årene også har økt fokus på det å skape godlag rundt middagsbordet. – Målet er å bidra til at folk ikke bare hiver i seg maten så fort som mulig. Mat er en sosial hendelse og noe man skal kose seg med. Essensen i det vi driver med kan best beskrives med det 116 år gamle Hulda Garborg-sitatet vi har fått opp på veggen i den nye butikken: «Ein skal vere i godlag naar ein ét. Ein hyggeleg samtale ved borde er meir verd en eit heilt apotek med dropar og helsesalt.» – Det vet jeg at morfar var helt enig i, smiler Idar Håland.


TEMA varehandelen i fokus

Godtlevert.no har TV-kokken Ole Martin Alfsen blant sine investorer og omsatte i fjor for 183 millioner kroner.

Daglig leder i Godtlevert.no, Kjetil Graver.

Middag på døra for 1,23 mrd kroner I år vil Godtlevert.no og deres effektivisere matlagingen uten å gå på akkord med hverken råvarer eller smak. største konkurrenter selge mat Enorm respons på internett for til sammen – Vi hentet idéen i Sverige og tenkte at det måtte være et like stort marked for dette i Norge, for1,23 milliarder kroner.

D

ette er et tog som går 300 kilometer i timen mens vi henger utpå og skrur på mutterne, beskriver daglig leder Kjetil Graver i Godtlevert.no til Finansavisen. Selskapet som har TV-kokken Ole Martin Alfsen og Celina Midelfart blant sine investorer, omsatte for 183 millioner kroner i fjor, en dobling fra året før. I år budsjetterer Godtlevert.no med godt 400 millioner.

Rekordvekst Sammen med Adamsmatkasse.no dominerer Godtlevert.no markedet for såkalte «matkasser», mens i markedet for mer tradisjonell matvarehandel er Kolonial.no i ferd med å få et solid fotfeste. Famba Holding som eier Rett Hjem og Dagligvareexpressen synes derimot å slite med å holde følge med den raske utviklingen. Godlevert.no vokser i rekordfart. Konseptet er hjemlevering av middagsingredienser, inkludert oppskrifter, til familier som ønsker å

teller daglig leder i Godtlevert.no, Kjetil Graver, til netthandel.no. Sammen med Ole Martin Alfsen, Henning Sæter og Petter von Hedenberg etablerte han konseptet for drøyt fire år siden. Selskapet hadde sin første levering i november 2010 og første driftsår endte med 7,6 millioner kroner i omsetning. I fjor var omsetningen på 184 millioner kroner, og i år budsjetterer Graver med godt over 400 millioner. – Responsen er enorm. Vi får inn flere kunder per uke nå enn for bare et par måneder siden, sier Graver, som først og fremst ser på den tradisjonelle dagligvarehandelen som sin største konkurrent.

Omstillingsevne Han mener den viktigste grunnen til at Godtlevert.no har lyktes i markedet, er viljen til å investere. – Vi var ikke blant de første på markedet, men vi var de første som satset stort her til lands. Vi har turt å investere mange titalls millioner i salg og markedsføring. En annen

forklaring er at vi har lyttet til kundene og vært flinke til å omstille oss, forteller Graver, og peker på selskapets ekspressmeny som eksempel. – Etter et halvt års drift i 2011 forsto vi at vi hadde en del middager det tok for lang tid å tilberede. Originalmenyene har en tilberedningstid på cirka 30-45 minutter. I løpet av et par måneder snudde vi oss rundt og laget ekspressmenyene, som har en tilberedningstid på rundt 15-25 minutter. Det har vi ikke angret på.

Outsourcer det meste Å kjøpe varer og tjenester fra andre leverandører, har også vært en suksessfaktor. Godlevert. no har verken lager eller varebiler og kan fokusere på det de er gode på. – Varene pakkes på et hovedlager i Oslo og går ut med kjøletransport til de ulike byene fra sør til nord. Der står de på transittkjølelager før det kjøres ut med bil til kundene. Det er en ganske strømlinjeformet logistikk. Og så må man selvsagt ha strenge kontrollrutiner, for matsikkerheten er ekstremt viktig, påpeker Graver.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 3


TEMA varehandelen i fokus

De dyrker møbelfaget Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

– Møbelbransjen er tøff, sier eier av Fagmøbler på Øksnevad, Nils Kverneland. Likevel kan han vise til stigende salgskurver siden han overtok i 2006.

D

a holdt Fagmøblers jærbutikk til i Kleppekrossen. – Men vi mistet hele gjennomgangstrafikken da veien ble lagt om og måtte handle raskt. I dag holder Fagmøbler til i lokalene der Norges første Jysk-butikk tidligere lå. På Øksnevad, langs RV 44, på høyre hånd like etter bommen i retning Klepp.

34

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Kamp om kundene – Beliggenhet er om ikke alt, så i alle fall svært avgjørende, fastslår butikkinnehaveren som også eier Fagmøbler på Forus, i lokaler vegg i vegg med Leos Lekeland. Fagmøbler er en landsdekkende møbelkjede med 70 butikker over hele landet og hovedkontor i Sandane. Flere av butikkeierne er andre eller tredje generasjons møbelhand-

lere. Det kan ikke Kverneland skilte med, men han har likevel lang erfaring fra bransjen. – Jeg jobbet i Hødnebø da jeg fikk tilbud om å kjøpe butikken i Klepp, forteller han og beskriver en bransje med hard konkurranse. – Det er kamp om kundene, noe de ukentlige DMene i postkassen er tydelige beviser på. Noen av konkurrentene våre velger å lokke med pristilbud hele året gjennom. Hos oss


TEMA varehandelen i fokus

av konkurrentene som opererer med høyere priser, sier han og innrømmer at de nok burde brukt mer tid på å holde seg løpende orientert om hva konkurrentene foretar seg.

Fornuftig drift – Det viktigste er likevel å finne vår egen vei, sier han og trekker fram butikksjefen i Forusbutikken som et eksempel. Hun har i årevis drevet butikken som sin egen. – Og hatt stålkontroll på kostnadene. Aldri brukt for mye og sørget for å betale for seg så snart hun hadde muligheten til det. Det har gjort at hun har hatt en balansert drift. I fjor løsnet det endelig, og hun kunne vise til et meget godt resultat. Han smiler forsiktig. – Hva er årsomsetningen her i butikken? – Rundt 14 millioner. Men det er forsåvidt et uinteressant tall. Det som teller er resultatet, det du sitter igjen med når alt er talt opp, fastslår han – Nøktern drift er viktig. Dessuten må vi være lydhøre for kundegruppene våre. I butikken på Øksnevad har Kverneland og hans medarbeidere for eksempel etablert en egen avdeling med mer tradisjonelle møbler, for godt voksne kunder. – På den måten hjelper vi kundene våre til å finne fram til møbler de liker, og synliggjør med det også at vi har et stort utvalg også utenom de mer moderne og tidsriktige modellene, påpeker han.

I tospann

Hallgeir Pedersen (t.v.) er butikksjef hos Fagmøbler på Øksnevad, der Nils Kverneland (t.h.) er eier. De to forteller om jevnt god utvikling.

legger vi i større grad vekt på kvalitet og på inngående fagkunnskap hos de ansatte, forteller han. Med sin årelange erfaring fra Hødnebø kjenner han også godt til aktørene som opererer i bransjens øvre prisklasser. – Selv om høyere pris oftest gir bedre kvalitet, opplever jeg for eksempel at innmaten i våre modulsofaer ikke står tilbake for noen

For de er også presentert samlet i møbelbutikken langs RV44. Friske farger kommer deg i møte idet du går inn dørene. Lime, oransje, lilla, petrol, - du finner det i både møbler, lamper, puter og tepper. – Fargene kommer for fullt, og vi ser allerede at folk våger seg utpå, kanskje ikke i en hel salong, men mange velger å gå til innkjøp av for eksempel lenestoler i en skikkelig kontrastfarge og følger opp med samme fargeskala i puter og annet tilbehør, forteller Kverneland som jobber i nært samarbeid med daglig leder av butikken på Øksnevad, Hallgeir Pedersen. Etter tredve år i bilbransjen valgte han å skifte beite. Erfaringen som kunde i møbelbutikken på Øksnevad var så god at han for alvor begynte å tenke på Fagmøbler som en mulig framtidig arbeidsplass. Han innrømmer at læringskurven er bratt, men med en motivasjon over snittet, synes han det går over all forventning. – Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, men begynner å få et godt overblikk. Er jeg usikker

på noe, spør jeg Nils, smiler han. – Kundene skal få all den hjelp og informasjon de trenger, fortsetter han og forteller at han i alle fall er i samtale med 15-20 kunder i løpet av en arbeidsdag. – Formiddagene kan enkelte dager være veldig stille, men så har vi til gjengjeld nærmest kø på ettermiddagen, beskriver han – De fleste som kommer her bruker vel en god del tid i butikken? – Jo, men vi har også en god del svært målrettede kunder som vet akkurat hva de skal ha. Det kan være en pyntegjenstand, et rensemiddel eller en pute. Da er det min jobb å tenke mersalg, smiler han. – Kundene vet jo ikke hva vi kan tilby om vi ikke forteller dem det, er hans policy.

Lærling i butikk Til sommeren får Kverneland og Pedersen en ny medarbeider i butikken. – Vi har vært i kontakt med Opplæringskontoret på Forus og funnet en kandidat som ønsket lærlingeplass innen service & samferdselfaget. Etter å ha logget seg inn på Opplæringskontorets side over mulige kandidater, landet de to på en kandidat de mente ville matche det de hadde behov for og kalte vedkommende inn til intervju. – Saken er i boks. Vi gleder oss til å få lærlingen på plass. Etter mitt syn ligger det uante muligheter i ordningen. Det undrer meg at ikke flere benytter seg av den, mener Pedersen.

Satser på faget Sommermøblene har allerede vært på plass i butikken en god stund. – Rotting er fortsatt mest populært, men aluminium kommer opp som et interessant alternativ. Det krever minimalt med vedlikehold, noe folk i dag er opptatt av. Kverneland peker på en hvit sittegruppe like ved inngangspartiet. – Dette blir det mer av framover, spår han. Når det gjelder framtiden i møbelbransjen ser han ingen tydelige endringer i forhold til dagens situasjon. – Moter og trender er en ting. Det vil alltid svinge. Men for å gjøre god butikk dreier det seg etter mitt skjønn om å ta posisjon i de markedene man befinner seg og sørge for god kostnadskontroll. For vår del betyr det at vi skal dyrke et høyt faglig nivå og tilby kundene våre kvalitetsmøbler til fornuftige priser.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 5


dner alt innen bilglass f.eks. reparasjon steinsprut.

ALT INNEN ELEKTRISKE INSTALLASJONER

51 79 13 90 / 970 59 102 einar@ognainstallasjon.no www.ognainstallasjon.

OGNA INSTALLASJON AS

Alt innen bygging

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.

Vårt mål er å yte revisjons- og rådgivningstjenester til lokale bedrifter i Sør-Rogaland, og å være en aktiv diskusjonspartner innenfor regnskap og skatt. Vi legger stor vekt på personlig kontakt og oppfølging av kundene, og ønsker å bidra med mer enn den lovpliktige revisjon. Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

36

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

www.toyotasorvest.no


Vi ønsker alle en riktig god sommer! PALLESEN SVEIS LOGO - HVIT / LYS BAKGRUNN FARGER - SORT - RØD: CMYK 100% MAGENTA 100% GUL - PMS: 032 GRÅ TEKST: 50% SORT

PALLESEN SVEIS LOGO - SORT / MØRK BAKGRUNN - HVIT RAMME FARGER - SORT - RØD: CMYK 100% MAGENTA 100% GUL - PMS: 032 GRÅ TEKST: 30% SORT

bedriftshelsetjeneste

- del av Mediteam Hålandsvegen 24, 4344 Bryne, Tlf.: 51 79 95 60

?

e Lyst å bygg

www.sjt-miljo.no

EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40 E-post: dr@el-team.net, Internett: www.el-team.net

smiljø? Godt arbeid ngplass? Lyst på lærli eie? Være med å

Ja? Ring 51 79 86 80 www.jermester.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 37


å Bryne p t e s u h g ø H

Møterom m ed fantastisk utsikt i 18 . etasje

Plass til deg i et kjekt m iljø i 5 . etasje

Lokomotiv Media tilbyr kontorlokaler i et kreativt miljø i Forum Jæren på Bryne. Lokomotiv Media er et reklamebyrå og medieselskap med 11 ansatte. Vi har ledige kontorer med plass til deg som har behov for 1 - 7 kontorplasser. Som bonus får du et kjekt og inspirerende miljø. Kontorene er fiks ferdige med møbler, internett, printer, kaffemaskin, vannmaskin, møterom og kantine.

Det er bare du / dere som mangler!

Høres dette interessant ut? Ta kontakt med Ingvild på 418 47 435 og avtal et besøk der du kan teste både miljø og kaffemaskin. Du kan også ta kontakt med oss via www.lokomotiv.no/ledig-kontor

Kantine med de lekreste ret ter i 2 . etasje


LOKOMOTIV MEDIA

JOBBE Et mangfold av jobber i et spennende næringsliv

LEVE Lett å leve aktivt

BO Romslig å bo og gode oppvekstvilkår

Jæren har alt! linkjaeren.no

LINK Jæren

holder deg oppdatert på næringslivet og spennende jobber på Jæren. Registrer deg på www.linkjaeren.no


CNC Maskinering - Alle materialer - CNC Dreiing 5 akser - CNC Fresing

Sertifisert Sveising: - Aluminium - 316L / 304

Plate bearbeiding: - Cnc knekking L4000mm - Klipping L4000mm - Vannskjæring 6300x2500mm

Montering/testing: - Hydraulikk - Elektronikk - Komponent - Pneumatikk

Engineering: - Idé til ferdig produkt - 3D konstruksjon - Dokumentasjon - Totalleverandør

HELT NYE MAZDA CX-3

RENTEKAMPANJE

2,95%*

MAZDA FINANS

” ET KNALLKJØP! Med knakende god pris, kult design og masse utstyr kommer dette til å bli en av årets store SUV-hits. ”

” Mazda CX-3 – Vinneroppskriften. Det er nesten utrolig at noe så vakkert kan være så fornuftig. ”

AUTOFIL, NR 7 - 2015

BIL, NR 6 – 2015

PRESSEN HAR SAGT SITT. Kom innom og oppdag alle dimensjonene av helt nye Mazda CX-3 du også. Velkommen til prøvekjøring!

Fra 241 000,- | AWD automat fra 335 000,-

Hegre AS Gamleveien 81, 4315 Sandnes. Tlf. Åpningstider: www.hegre.no Ivar Egeland Kenneth Walde Andreas Skretting

40

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Åpningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00. Gamleveien 81, 4315 Sandnes Tlf 51 60 76 00 • www.hegre.no.

Fra-piser inkl. frakt og lev.omkostn. pålydende kr 13 000,-, årsavgift tilkommer. Drivstofforbruk komb. kjøring 4,0-6,3 l/100 km, CO2utslipp 105-146 g/km, NOx 3-63 mg/km. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. *Rentekampanje Mazda Finans frem til 30/6-2015. Eksempel lån: 2,95 % nom. 6,77 % eff. Egenkapital 35 %. Lånebeløp kr 150.000,- o/5 år. Etableringsgebyr kr 4.240,-. Totalkostnad kr 167.160,-. Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Forbehold om trykkfeil.

Sørskår Mekaniske Verksted AS - Sørskårvegen 658 - 4120 tau Tlf: 51 74 07 50 - epost: post@smvas.com - web: www.smvas.com


glødefisk

“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER” KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RÅDGIVNING

Vi bidrar til å gjøre Jæren enda stødigere.

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

I over 30 år har Jærentreprenør vært en attraktiv totalentreprenør for jærbuer som vil bygge kontorbygg, lagerbygg eller boligblokker. Vår posisjon er bygget på tillit, soliditet og lokal forankring. Jærentreprenør har rundt 80 ansatte. Stødige medarbeidere betyr alt, enten de jobber med sag og hammer, sitter bak spakene eller foran datamaskinen. Det som er felles for dem alle, er innstillingen og lagånden. Slikt skaper sterke lag – og gode resultater for alle parter. Visjonen vår lyder slik: “Vi skal være kjekkest å være sammen med”. Det kan høres banalt ut, men for oss er det alvor: Våre kunder skal oppleve at vi er positive, driftige, skikkelige, og tøffe. De skal møte humør, arbeidsvilje, ryddighet og ærlighet. Vi skal rett og slett skille oss ut, gi noe mer.

Sandens ... 51 96 31 00 Nærbø...... 51 96 28 28

Vi har hovedkontor på Varhaug, men påtar oss oppdrag over hele Jæren. Betongdelen av anbudene utfører vi i egen regi. Resten blir gjort av håndplukkede partnere som vet hvilke krav vi stiller – og som innfrir dem.

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

www.dataplan.no

Går du med byggeplaner, så husk å notere Jærentreprenør på blokken. Vi er klar til å gjøre planene dine virkelige!

TRAKTORLIV Navnetrekk/«Logo»

En stødig samarbeidspartner

2.

Ny utstilling Doktor Proktors sensasjonelle samling av

D.D.S.Ø.I.F

...og det er enda mer spennende på innsiden reload.no

DYR DU SKULLE ØNSKE IKKE FANTES

UTSTILLING PÅ VITENGARDEN TIL OG MED 5. APRIL OPNINGSTIDER: MÅNDAG – FREDAG KL. 10 – 15 SUNDAG KL. 12 – 17 ÅPNINGSTIDER: 01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00. 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00. Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00. norskolje.museum.no

Vitengarden I Kviavegen 99 I 4365 Nærbø. Opent: måndag – fredag kl. 10-15, sundag kl. 12-17

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 41


Ut på tur. Aldri sur. • • • • • • • • •

Reis alltid med to kort Kredittkort er tryggest å bruke Bruk mobilbank: Følg med på konto og kortbruk Frastjålet kortet? Sperr på 915 03 850! Aldri tur uten reiseforsikring Betal flyreise med kredittkort Betal i lokal valuta Bruk kredittkort ved varekjøp Våre kredittkort gir best pris på eikahoteller.no

Få alt på plass. Start ferien i Jæren Sparebank.

Telefon 03290 www.jaerensparebank.no Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kverneland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad

Ditt lokale Ditt lokale bilverksted Ditt lokale Ditt lokale bilverksted Ditt lokale Ditt lokale bilverksted bilverksted bilverksted bilverksted

Hvilket bilmerke bilmerke har har du du Hvilket Som MECA MECA verksted verksted er vi vi på på tå tå hev hev når når bilen din din kommer til til oss, oss, enten enten det det gjelder gjelder Hvilket bilmerke har dukommer Som er bilen vanlig service, reparasjon eller EU-kontroll. I MECA konsentrerer vi oss kun om ilket bilmerke har du Hvilket bilmerke har du Som verksted erbilmerke vi på tå EU-kontroll. hev når bilen din kommer til oss, vi enten det om gjelder vanligMECA service, reparasjon eller I MECA konsentrerer oss kun åå ilket bilmerke har du Hvilket har du reparere biler, og da blir man flink til hev det. når Selvfølgelig gjelder alle garantier pådet MECA verksted erSom vi på på tå og hev når bilen din kommer til oss, enten det gjelder Som MECA verksted erdin viflink på tå bilen din kommer tilvigarantier oss, enten gjelder vanlig service, reparasjon eller EU-kontroll. Ioss, MECA konsentrerer oss enten kun om å gjelder reparere biler, da blir man til det. Selvfølgelig gjelder alle på ilket bilmerke har du Hvilket bilmerke har du MECA verksted er vi tå hev når bilen kommer til enten det gjelder MECA verksted er vi på tå hev når bilen din kommer til oss, det

bilen.vanlig Et MECA MECA stempel serviceboken betyr at du du hargjelder tatt godt vare på bilen din.om å service, reparasjon eller EU-kontroll. MECA konsentrerer vi oss kun om service, reparasjon eller EU-kontroll. MECA konsentrerer vi osspå kun reparere biler, og da blir til EU-kontroll. det. Selvfølgelig alle garantier bilen. Et stempel ii man serviceboken betyr at har tatt godt vare bilen din. MECA verksted erSom vi på tå hev når bilen din kommer til oss, enten det gjelder service, reparasjon eller EU-kontroll. II MECA konsentrerer vi oss kun om åå til MECA verksted er viflink på tå hev når bilen din kommer oss,på enten det gjelder vanlig service, reparasjon eller II MECA konsentrerer vi oss kun om å Velkommen til oss! re biler, og og da blir blir man flink til og det. Selvfølgelig gjelder alle garantier på reparere biler, og da blir man flink til det. det. Selvfølgelig gjelder alle garantier på å bilen. Etman MECA stempel i Selvfølgelig serviceboken betyr at Selvfølgelig du harkun tatt godt på bilen din.om Velkommen til oss! service, reparasjon eller EU-kontroll. I MECA konsentrerer vigarantier oss om å vare re biler, da flink til det. gjelder alle på vanlig service, reparasjon eller EU-kontroll. I MECA konsentrerer vigarantier oss kun reparere biler, da blir man flink til gjelder alle på

Opptil 24 mnd. rentefri Betal når det passer for deg!nedbetalning. Betal når det passer for deg! Betal det passer Betal det passer Opptilnår 24 mnd. rentefrifor deg! Opptilnår 24 mnd. rentefrifor deg! Opptil 24 mnd. rentefri Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning. nedbetalning. nedbetalning. nedbetalning. Betal når det passer for deg! Betal når det passer for deg!

Et MECA stempel serviceboken betyr atii man du har har tatt godt vare på bilen din.godt bilen. Ettil MECA stempel serviceboken betyr atpå dubilen harpå tatt godt vare på bilen bilen din. Velkommen oss!til og Opptil 24 mnd. rentefri re MECA biler, og da blir man flink det. gjelder alle garantier Et stempel iiAuto serviceboken betyr at du tatt vare din. reparere biler, daSelvfølgelig blir flink tilgodt det. Selvfølgelig gjelder allevare garantier pådin. bilen. Et MECA stempel serviceboken betyr at du har tatt på Klepp Bilverksted AS T. nedbetalning. T. Høyland Høyland Bilverksted Bilverksted Klepp Auto Bilverksted AS mmen til oss! Velkommen til oss! Kjøpmannsbrotet 9, 4352atKleppe Kleppe Et MECA stempel i serviceboken betyr du har tatt godt vareatpå din.godt vareBjorhaugslettå mmen til oss! bilen. Et MECA stempel i serviceboken betyr dubilen har tatt på bilen din. 8, Velkommen til 9, oss! Bjorhaugslettå 8, 4365 4365 Nærbø Nærbø Kjøpmannsbrotet 4352

Tlf. 51 51Velkommen 78 60 60 60 Klepp Auto Bilverksted mmen oss! tilBilverksted oss! AS AS Tlf. 78 60 p AutotilBilverksted Bilverksted AS Klepp Auto p Auto AS Klepp Auto Bilverksted AS Kjøpmannsbrotet 9, 4352 Kleppe Tlf. 51Kjøpmannsbrotet 78 60Kleppe 60 mannsbrotet 9, 4352 Kleppe Kjøpmannsbrotet 9, 4352 4352 Kleppe T. Berland Bilverksted mannsbrotet 9, 4352 9, Kleppe Bedriftsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon T. Berland Bilverksted 78 60 60 Tlf. 51 78 60 60 Bedriftsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon p78 Auto Bilverksted AS Klepp Auto Bilverksted AS 60 60 Tlf. 51 78 60 60 Tlf. 9, 51 42 79 69 Mandag Fredag: 16:30 Bedriftsvegen 12, 4352 07:00 Klepp- Stasjon Tlf. 51Kjøpmannsbrotet 4251 79Kleppe 69-60 mannsbrotet 4352 78 60 60 Tlf. 78 60 9, 4352 Kleppe land Bilverksted T. Berland Bilverksted Tlf. 51Bedriftsvegen 42Klepp 79 69 tsvegen 12, 12, land Bilverksted T. Berland Bilverksted tsvegen 12, 4352 4352 Klepp Stasjon Stasjon Bedriftsvegen 12, 4352 4352 Klepp Klepp Stasjon Stasjon 42 79 69 Tlf. 51 42 79 69 tsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon Bedriftsvegen 12, 4352 Klepp Stasjon 42 79 69 Tlf. 51 42 79 69 42 79 69 Tlf. 51 42 79 69 Mandag - fredag: 07:30 - 16:30

www.meca.no www.meca.no www.meca.no w.meca.no www.meca.no w.meca.no www.meca.no w.meca.no www.meca.no

42

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Betal når det passer for deg! Betal det passer Opptilnår 24 mnd. rentefrifor deg! Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning. nedbetalning. Betal når det passer for deg!

Tlf. 51 51 60 T. Tlf.Høyland 51T.43 43 51Bilverksted 60 Bilverksted T. Høyland T. Høyland Høyland Bilverksted Bilverksted T. Høyland Bjorhaugslettå 8,Bilverksted 4365 Nærbø Bjorhaugslettå 8, Nærbø Bjorhaugslettå 8, 4365 4365 Nærbø Bilverksted Bjorhaugslettå Haaland 8, 4365 4365 Nærbø Bjorhaugslettå 8, Nærbø Haaland Bilverksted Tlf. 51 43 51 60 Tlf. 51 43 51 60 Opstadvegen 647, 4360 Varhaug T. Høyland Bilverksted T. Høyland Bilverksted Tlf. 51 43 51 60 Tlf. 51 43 51 60 Tlf. 905 06 566647, 4360 Mandag - fredag: 07:30 - 16:00 Opstadvegen Varhaug Tlf. 905 06 566 Bjorhaugslettå 8, 4365 Nærbø Bjorhaugslettå 8, 4365 Nærbø Haaland Bilverksted Haaland Tlf. 905 06 566 Bilverksted Haaland Bilverksted Haaland Bilverksted Opstadvegen 647, 4360 Varhaug Opstadvegen 647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 566 Tlf. 905 06 Opstadvegen 647, 4360 Varhaug Opstadvegen Tlf. 905 06 566 Tlf. 905 06 566 566647, 4360 Varhaug Tlf. 905 06 566 Tlf. 905 06 566 Mandag - fredag: 07:00 - 16:00

Opptil 24 mnd. rentefri nedbetalning.


Nytt utdanningstilbud for prosjektledere i byggebransjen Et nytt utdanningstilbud kan gi bygge- og eiendomsbransjen inntil 40 spesialutdannede prosjektledere årlig.

D

et mener Norges Eiendomsakademi (NEAK) som starter det nye studietilbudet til høsten. – Dette studiet er rettet inn mot prosjektledelse i mellomsegmentet der prosjektene har kostnadsramme på inntil 350 millioner kroner. Her ser vi et udekket behov, sier Henning K. Møllerløkken, administrerende direktør i NEAK, til bygg.no.

Nettbasert NEAK oppretter et ettårig studium som vil gi 30 studiepoeng, og tilbudet retter seg først og fremst mot byggmestere og andre med faglig bakgrunn innen bygg, anlegg og eiendom. Utdanningen er nettstøttet, og kan gjennomføres på deltid. Det blir fire todagers samlinger underveis og oppfølging fra en fast veileder. Studiet inngår i etter- og videreutdanningstilbudet ved Høgskolen i Østfold.

Tre år på ett – Kandidatene vil få kompetanse innen organisering, gjennomføring og kontroll. Rammeverket er tema for første del av kurset, og omhandler entrepriseformer, kontrakter, lovverk, standarder og rapportering. Andre del går på prosjektstyring, med temaer som organisering, håndtering av risiko, kostnadsteori og kalkulasjon. Siste del gir innføring i ledelse og lederatferd, oppgir Møllerløkken. – Prosjektledelse tilpasset byggfag er vanligvis treårige studier. Markedet for dette mellomnivået er trolig betydelig, sier Olaf Abell, som blir en av studieveilederne. Han har lang erfaring som prosjekt- og byggeleder, og er daglig leder i firmaet Byggrådhuset AS i Vestfold.

Henning K. Møllerløkken, adm. dir. ved Norges Eiendomsakademi (NEAK). Foto: Nicolas Tourrenc

Automatisering av varehandelen – utfordrende for butikkansatte?

M

ed moderne teknologi blir varehandelen stadig mer automatisert og de ansattes hverdag forandres dramatisk, viser en ny rapport. I rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» beskriver tre forskere hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge de neste tyve årene. Det er særlig lavtlønnsog lavkompetanseyrker som vil bli mest utsatt, men forskerne påpeker at digitalisering påvirker alle yrker. – Selvbetjening i form av selvscanning er allerede introdusert mange steder, og vil med stor sannsynlighet føre til et fall i sysselsettingen i varehandelen, sier Anders Ekeland til Aftenposten. Han er seniorrådgiver ved Statistisk sentralbyrå og én av forskerne bak rapporten. Hovedorganisasjonen Virke frykter derimot ikke mye arbeidsledighet

blant butikkmedarbeiderne med den økte automatiseringen. – Vi ser at det kommer til å bli færre ansatte med mer automatisering både på lager og for betaling. Men selv om man reduserer antall ansatte i kassen, tror vi mange vil få andre oppgaver. Kundene vil i enda større grad etterspørre personlig veiledning og service. Med økt automatisering vil god service bli et konkurransefortrinn, mener fagsjef Johanne Kjuus i Virke. Aftenposten trekker frem Ikea i Norge som et eksempel på en aktør som har satset på automatisering. De har hatt selvbetjente kasser i syv år og løsningen brukes nå av hele 57 prosent av kundene deres, uten at antall kasseansatte har gått ned.

Nye rør uten å grave eller rive G L A S S M E S T E R E N

P Å

J Æ R E N

M E D

O V E R

2 5

Å R S

E R F A R I N G

NY RUTE ELLER SPEIL?

NY BILRUTE?

Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

DØGNSERVICE 971 78 180

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

Olimb Rørfornying AS Sarpsborgveien 115, 1640 Råde Tlf. 69 28 17 00 www.olimb.no

Din lokale kontakt: Olimb Rørfornying Rogaland AS E-Post: john.ludvigsen@olimb.no Tel.: 955 58 946

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 3


Nytt om

navn

‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

Cathrine Sundt Narum

Jon H. Sørlie

begynte å jobbe som personlig trener og mental trener i Livskraft på Bryne fra og med 1. april i år.

er ansatt i Time Elektro AS som servicemontør med hovedansvar for el-kontroller. Jon kommer fra jobb som servicemontør i Swire Oilfield Services.

Henrik Haraldsen startet som lagermedarbeider i AKVAgroup ASA på Bryne den 21. april i år. Han kommer fra Cameron Norge AS hvor han har vært lærling og tatt fagbrev i logistikk.Vi ønsker Henrik velkommen på laget!

‹‹

KRYSSORdløsning 4/15 Hermod © 517 Grom12-2014 gutt

K J Æ Fugl Sinn Selskap

G Enslig

Drikk

Fugl

J

E

A

L

K

Kjøp

Fisk

S E

Tall

T I

I

Fremdeles

E N N

Henstille

B E Avis Upresis

Kamp

T

E

Anspore

R

Å

V

U

F

R

E

D

Overklasse

A

Avreise

A

V

G

A

N

G

Legems-

del

Vesen

Harmoni

F Spetakkel

L K Båt

R A Forkjøl

Rør

D Entre

I

44

Nedbør

Høytid

-else

Skjær

E R V E L S

G

G

E Planmessig Kultivert

D A N

Fæl

V M E Påfyll Grov

R U

M E

E

N

E

Farsott

E

P

I

N

N

T

O

G

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

E T

M E

R

Ital. elv

Nyte

Gjengi

Klø

H U Klar

Nybygger

E

L

G

Praksis

V

G

Flamme

G

I

E

L D Bar

Latskap

Anekdote

D R S K

H D Hast

I L Eiend. pron.

I S T O R

D

E

M I

Slokne

T

I

E

A R

-else

O

S

K

E Omvisning

R

Ustyrlig

Bekreft

I N

N

D

Stivne

I

I

D

O

P

L

E

D

S

Æ R Moderne Nasj. bilm.

Vanadium

H

L

Dans

R Gutte navn

B

N

L

Y

Norsk

L

L

E

I

V

E

A

I

L

D

I

T

Monark

T

S

A

R

L

Mester-

G

R

Å S Lever

E R Land

Gass

pron.

E G

K Fartøy Ferd

R

E

E I

I A

skap

N

A Land Gutte navn

M

Y Herberge

Rille

P

O

O

G

B

Likt

D

K E T Brenne

R

A

K

S

Fabelvesen

D

R

A

E

K

S

O

S

Kjas

Fugl

Ø

B

E

L

Opprør

U

R

O

E

R

Renne

T

E

R

Abdisere

G

Å

Å

K

K Viser

R

Oppunder

A

N

V

E

Mester-

skap

E

Y

Rask

R N

P R

D

Ekstraordinær

E

Gutte navn

N

T

E

E

S

N

Damp

O

S

O

R

T

S

Å

A

T

E

K

E

N

I

D E

F O

M E Harme

V

D

E Preke

Fugl

H

E N

S

H

R

Siste

E

P

S

Vri

M L N

Avskum

Rette

N

Uprøvd

Væske

T

A

L

L

Nynorsk

Pike navn

Land

Dessert

U

Pluss

D

N

Fugl

Kortspill

I

-ord

Hast

R

forfat.

Skjells

U

E

Gods Rund

Portugal

Rykte

R Gutte navn Skips regis.

N

Drysse Kjør

Streben

Bekvem

Nynorsk

S

I

N

N

E

T

S

E

Instru-

Herske

G

E

M U

R

R

Å

pron.

Barriere

Grusom

ment


Min jobb

Yrke: Utviklingsingeniør Navn: Bjørn Pommeresche Alder: 40 år Arbeidssted: AKVA group ASA 1. Hvorfor ble du utviklingsingeniør? – Har alltid likt å skape, lage og bruke kreativiteten til noe matnyttig. 2. Hvilken utdannelse kreves? – Ingeniørstudiet tror jeg er to år. Er egentlig fysiker, med treårig bachelorgrad i fysikk og deretter to år på masterstudiet. 3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? – Kamera- og sensorsystemer, fôrings- og overvåkingssystemer. Jeg er med på hele kjeden fra spesifikasjon, utvikling, prototyping, testing og verifisering samt produktsertifisering og feilsøking. Sagt på en litt mer spennende måte: Nesten en oppfinner! 4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Da vi er et selskap i kontinuerlig utvikling i en voksende bransje, er dagene fulle av utfordringer, valg og beslutninger, noe som gir en spennende, lærerik og utviklende hverdag.

Quick Transport AS har sin base på Jæren Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

5. Hvordan er arbeidstiden? – Fleksibel og fin. Vi får den stort sett tilpasset våre ønsker, bare vi har timer nok. 6. Og lønnsnivået? – Nok til en god elbil! 7. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring? – Er egentlig utdannet partikkelfysikker og har en grunnleggende trang til å forstå fysikken skikkelig. Tok passeren i sirkel rundt Brusand for å se hvor det fantes noe spennende å jobbe med. Etter noen rundturer fant jeg AKVA group som det mest spennende alternativet. Har såpass mye skole og erfaring at jeg nærmest kunne velge fritt, men jeg har det fortreffelig i AKVA. 8. Hva er det beste med jobben? – Mengden upløyd mark! Selv om vi er på havet så er oppdrettsnæringen en næring med uante muligheter. Vi befinner oss bare i startgropen. Og ellers, knakende gode kollegaer! 9. Dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme? – Ja, jeg ville valgt fysikk da jeg opplever at jeg har mye igjen for en god fysikkforståelse. Også i hverdagen er det kjekt å ha. Vil i grunnen oppfordre kommende generasjon til å jobbe seg til god fysikkforståelse, da jeg ser mye nytte av det i de fleste ingeniørutfordringer.

Ring og bestill på tlf. 05178

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 5


nye selskaper på Jæren

KLEPP

TIME

DYSKEN AS P. Krohns veg 55B, 4352 Kleppe Daglig leder: Kjetil Dyskeland Styreleder: Kjetil Dyskeland

SALLY & MIMOSA AS Tjøttavegen 99A, 4341 Bryne Daglig leder: Maj-Elin Heigre Styreleder: Maj-Elin Heigre Virksomhet: Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer

ELITE RENOVASJON AS Nordsjøvegen 1791, 4365 Nærbø Daglig leder: Cato Høyland Styreleder: Nils Eide Virksomhet: Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell

BRYNE BEGRAVELSESBYRÅ AS Reevegen 34, 4340 Daglig leder: Arild Aase Styreleder: Arild Aase Virksomhet: Begravelsesbyråvirksomhet og drift av kirkegårder og krematorier

HESTNES INVESTMENT AS Solheimsvegen 2B, 4362 Vigrestad Daglig leder: Morten Alexander Hestnes Styreleder: Morten Alexander Hestnes Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

HODNE SERVICES AS Myrvegen 11A , 4352 Daglig leder: Rune Hodne Styreleder: Rune Hodne Virksomhet: Reparasjon av maskiner LT HOLDING AS c/o Lennart Tjensvoll Nymyra 9, 4352 Daglig leder: Lennart Tjensvoll Styreleder: Lennart Tjensvoll MODELL FRISØR AS Solavegen 25, 4352 Kleppe Daglig leder: Linn Heldenius Styreleder: Liss-Kaila Øie WJ INNOVATION AS Orstadvegen 132A, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Roger Johansen Styreleder: Guttorm Magne Waldemar Virksomhet: Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet ENGELSVOLL BYGG AS Kalvahagen 2, 4355Kvernaland Daglig leder: Gunnar Engelsvoll Styreleder: Gunnar Engelsvoll

CELLAR LABS AS Mårvegen 2, 4347 Daglig leder: Vegard Hansen Styreleder: Alf Magne Kalleland

JUNE LINE DESIGN & PRODUKSJON AS Hetlandsgata 12, 4344 Bryne Daglig leder: June Line Styreleder: June Line Virksomhet: Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign

RECREW IT & DATA AS Skogateigen 33, 4362 Vigrestad Daglig leder: Jim-Even Ree Styreleder: Jim-Even Ree Virksomhet: Forvaltning og drift av IT-systemer

REE HOLDING AS Skogateigen 33, 4362 Vigrestad Daglig leder: Jim-Even Ree Styreleder: Jim-Even Ree

KICKLAB AS Hetlandsgata 12, 4344 Bryne Styreleder: Atle Riskedal

RRI AS Alvaliå 24, 4365 Daglig leder: Ivar Vigre Styreleder: Ivar Vigre Virksomhet: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

HÅ GA MASKIN AS Langgata 2, 4362 Vigrestad Tlf: 451 41 545 e-post: arild@ga-maskin.no Daglig leder: Geir Ødegård Styreleder: Arild Høien BUDENG & TOBIN KTU AS Parkvegen 25, 4365 Nærbø Daglig leder: Lise Maria Jose Russell Styreleder: Lise Maria Jose Russell Virksomhet: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

TUI HOLDING AS Stasjonsvegen 110, 4360 Daglig leder: Tor-Erik Styreleder: Tor-Erik Øglænd

1355-0

GALLERI BETONG AS Theodor Dahls veg 15, 4355 Kvernaland Styreleder: Sandra Taylor Virksomhet: Produksjon av betongprodukter for bygge- og anleggsvirksomhet OSHEIA INVEST AS Kvernelandsvegen 41, 4355 Kvernaland Daglig leder: Nils Eide Styreleder: Jone Skjold Virksomhet. Utleie av egen eller leid fast eiendom

OMLAND TANKRENOVASJON AS Tjemslandshagen 97, 4360 Varhaug Daglig leder: Siri Helen Omland Styreleder: Bjarne Omland Virksomhet: Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring

Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10

46

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.

www.ravema.no


glødefisk

Gode råd Trenger du gode og erfarne råd? Vi har kunnskap og nettverk som sikrer deg alt du trenger for å drive klokt. Vær lur – ring oss på 51 81 73 60.

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

PÅ FORUS OG BRYNE Revisjon. Rådgiving. Regnskap.

VELKOMMEN TIL OSS I • Revisjon

OCKGÅRDEN • Årsoppgjør • Rådgivning • Skatt/avgift

I KLEPP SENTRUM

FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes. Tlf.: 51 63 85 00 · post@fss-revisjon.no · www.fss-revisjon.no

ss

REVISJON

Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

Autorisert regnskapsførerselskap Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no

tlf.nr 51 79 85 79

æren Regnskap er i stadig større grad en samarbeidspartner og totalleverandør en økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør

innen økonomisk og administrativ bistand Gratis medlemskap med bl.a. profilering på tjenestetorg.

PP AARRT NT ENR EE: R E : Torill Skjæveland Hodne Torill Hodne T N E R EOddmund : Wiig Rune Stakkeland jæveland Hodne Magnar Espedal Livar Ohma akkeland R E : Rune Stakkeland Oddmund Wiig nd Wiig Hodne Magnar Espedal

Opptil 6% årlig reduksjon av diesel forbruk – www.kkube.net Opptil 60% redusert forbruk, slitasje og vedlikeholdsutgifter. Gratis avhenting av spill olje – se medlemsavtaler.

Espedal

50, Tlf.Tlf: 5151 7878868650 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.j-regnskap.no. Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

Opptil 100% reduksjon av senskader, kreft og miljøforurensing.

Kontakt Jæren/Rogaland : 95140334 / Oddmund@kernite.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 47


kryssord

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORD 5/15 Bakke

Verktøy

Løsning følger i neste nummer.

Rusk

Plagg fork.

Kiosk

Hermod © 516 Patte12-2014 dyr

Stats

bedrift

Lunken

Hoved- Gjennom stad

Thailand

Gjette

Rot

Inneholde

Husdyr

50 Yttrium Mester-

skap

Henstille Ateist

Stilart

Når

Tempo- Mesterøkning skap

Forned-

re

Bort

Tall

Strateg Sitteplass

Mot

Svensk dikter Mynt fork.

Etikett

Insekt

Ly

Lykkespill Gutte navn

Titteskap

Forsik-

ring

Busk

Ost Bunt

Bibelsk

Intelligens

Pyse

person

Løpe

Karakterløs

Mutt

Side

Løpebane

pron.

Pike navn Forår

Avfall

Feig For-

Nippe Vent

virring

Gruppe

Påstå

Drikk

Plage Drysse

Tallord

Månefase

Nebbet Polit.parti

Galt

Pike navn

Tone

Merke Forsere

Spådom

Pynt

Slektning

Rør Abonnent

Beite Mase Lekeplass

Dyr

FN

Trist

Snekker redskap

Tall fork. Pike navn

Jod

Dyrelåt

Gram

Tidligere

Om

Pike navn

Fartøy Pike navn

Nynorsk

Asen

Gutte navn

Bevegelse Eiend. pron.

Nedbør

Kyndig

Baske

Byge

Japan

Hevelse

Lege fork.

Rabatt

Person.

del

Lever

Pike navn

Kløft

Artikkel

Legems-

Kreatur

Gutte navn

Is

pron.

Nitrogen

Ukjent Forfedre

Husdyr

Landbrukstenester Hå Åpning av tette rør Spyling av grøfter og kanaler Suger og blåser

vått og tørt TV inspeksjonlekkasjelytting Trykkprøving

DØGNVAKT Tlf: 976 35 530 48

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Vi hjelper bonden med den arbeidskraft som trengs på garden. Vi betaler lønn til over 500 personer hver måned også for lokale bedrifter. Varhaug kontoret Møllevegen 4 51 79 36 65

Varhaug kontoret Møllevegen 4 51 79 36 65

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324


konkurranse

Juristens råd

FINN RIKTIG FIRMANAVN

‹‹

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 27. juli 2015.

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

Vinn et gavekort fra Kjøkkenet eller Klepp Soneterapi.

Nye byggeregler fra 1. juli 2015

Alt innen bygging

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje.

Vinneren av forrige

• Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet nummers konkurranse er • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket Annelin Sveinsvoll, Voll.

Gratulerer! FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Rygg og nakkemassasje Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

SVARSEDDEL

‹‹

Fra 1. juli kan en bygge en rekke tiltak uten å søke. Den som skal bygge (tiltakshaver) har selv ansvar for at tiltaket ikke strider mot plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter, kommune­ planens arealdel og gitte tillatelser herunder dispensasjoner. Til­ taket må heller ikke komme i konflikt med annet regelverk. Eksempel på tiltak som en med slike forbehold kan oppføres uten søknad er: Frittliggende bygning på bebygd eiendom på inntil 50 m2 med avstand minimum 1,0 m fra nabogrensen kan settes i gang uten søknad, men forutsetter at maksimal mønehøyde er 4,0 meter og gesimshøyde er 3,0 meter målt fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen må videre være i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Bygningen brukes som for eksempel garasje, uthus, verksted, hobbybod, skrivestue, veksthus eller dukkestue. Bygningen kan ikke inneholde beboelsesrom som kjøkken, stue, soverom eller våtrom eller brukes til overnatting. Bygningen må heller ikke plasseres over vann- og avløpsledninger. Tiltakshaver skal informere kommunen om bygningens plassering når den er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Fra 1. juli 2015 er det ikke nødvendig å søke om å oppføre tilbygg på inntil 15 m2. Slike tilbygg skal ikke inneholde rom for varig opphold og må ha en avstand fra nabogrense på minimum 4,0 meter. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikten er for eksempel balkong, veranda og lignende, åpent overbygget inngangsparti eller ved- og sykkelbod. Også levegger med begrenset høyde, lengde og avstand til nabogrense, mindre støttemurer og mindre fylling eller planering av terreng, er under visse forutsetninger unntatt søknadsplikt fra 1. juli 2015. Tiltakshaver skal informere kommunen om tilbyggets plassering når det er ferdigstilt, slik at plasseringen kan føres inn i kommunens kartgrunnlag. Etter Nabolovens bestemmelser er det begrensninger i hva som må aksepteres av bygg og innretninger på naboeiendommen, uavhengig av om det offentligrettslig er adgang til oppføring. Dette kan bety at flere nyoppføringer kan medføre dårlig naboskap, og flere tvister.

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1

6

2

7

3

8

4

9

5

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

Navn: Adresse:

-Fagkunnskap gir trygghet.

Postnr./-sted:

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 49


Det komplette bilsenteret på Nærbø

annonse-begeistring_Layout 1 14.01.14 14:36 Side 1

S elskap, kurs og andre arrangement

www.kohlerpaviljongen.no

S

Anno 1860

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

E.VARHAUG

transporterer elskap, kurs og andre arrangement det meste:

- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.

9

Elling Varhaug

Jærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530

www.kohlerpaviljongen.no

Anno 1860

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

VAIDA VASKEBYRÅ er et rengjøringsfirma som tilbyr tjenester i alt fra engangsrens til daglig/ukentlig renhold i blant annet kontor, lager, indusribygg, butikker, skoler, leiligheter, barnehager, kjøpesenter, byggeplass og det private hushold. Vi tar også din høytidsrengjøring!

Ta kontakt på 992 41 190, vaidak@online.no eller www.vaidaas.no

50

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Open every day

09:00-22:00

Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

www.thaimassasje.net St.Olavsgt. 46, 4306 Sandnes

fri parkering


REVISJON RÅDGIVNING ÅRSREGNSKAP OG LIGNINGSPAPIRER SKATT OG AVGIFT www.sagvaag-revisjon.no HULDA GARBORGS VEG 4, 4344 BRYNE GRAND-BYGGET V/ BRYNE STASJON TELEFON: 51 77 07 90 / 911 69 145

Vi ønsker alle våre kunder og foretningsforbindelser

GOD SOMMER

Komplekse stålkonstruksjoner! Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde. Vi er en komplett samarbeidspartner.

MASKINERING & SVEISESERVICE AS

www.msas.no postmaster@msas.no 51 77 03 00

NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO 3834-2 NS-EN ISO 14001 OHSAS 18001

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 51


Innflytting i desember 2015

Illustrasjon

2- OG 3-ROMS LEILIGHETER

Bo midt i naturen – på Ogna

«Nyt ferie og fridager i vakker natur!» VISNING

VISNING  ETTER  AVTALE

OGNA SENTRUM HÅ Finn deg en moderne og lettstelt leilighet – midt i naturen, ut mot havet, og likevel så sentralt at du har alt du behøver rundt deg. Leilighetene leveres nøkkelferdige med høy standard, hvitevarer, innglasset balkong og egen garasje. Opparbeidet tomt. Ingen egeninnsats – trygt og oversiktlig. Kom og finn den som passer deg best!

2- OG 3-ROMS LEILIGHETER 53–79 m2 bra 49–74 m2 p-rom

2.198.000 – 3.448.000,– FINN-kode: 48087716

Gunstige lån fra Husbanken.

Magne Skårland mobil 915 73 157 magne.skarland@blockwatne.no blockwatne.no/ogna

w

Profile for Lokomotiv Media

Næring på Jæren 5-2015  

Utgivelse 17. juni. Tema: Varehandelen

Næring på Jæren 5-2015  

Utgivelse 17. juni. Tema: Varehandelen

Advertisement