__MAIN_TEXT__

Page 1

informasjon

NÆRING

02

2015

OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 11. årgang • 02 • Mars 2015

Kommunikasjonsoffensiv i Hå MÅNEDENS TEMA:

Kommunikasjon som funksjon Ole G satser i nedgangstider

SÆRING PÅ JÆREN:

KJENDISØKONOMEN FRA KVASSHEIM N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 1


g n a g Av ime t e r e hv hver halvtim h i r us

100 Mål:

0l

Nytt år, nye nyheter! Da var 2015 en realitet. Som om ikke 2014 var et spennende og gledelig nok år for Jaerlines. Hør bare: Aldri før har vi hatt så fin og oppdatert nettside (www.jaerlines.no), så mange avganger/ankomster og så høye passasjertall. Rekord! Takk alle sammen. Og 2015 er stappfull av gode nyheter allerede. Se mer på www.jaerlines.no. Og velkommen ombord neste gang du skal ut og fly fra Jæren i 2015.

Opp grad flåt ert e!

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Eget inflig mag htasin !

Kommunikasjon, ren luksus? Så å si ingen jærske bedrifter har det. Klepp kommune har det heller ikke, mens Time kommune har en hel avdeling. Kommunikasjons­ funksjonen er omtrent fraværende i virksomhetene på Jæren, bortsett fra i Time kommune, altså, som har seks ansatte med kommunika­ sjon som hovedansvarsområde. Vi kontaktet Norges kanskje fremste på området, professor Peggy Simic Brønn ved Handelshøyskolen BI, og lurte på om det fantes stati­ stikk på hvorfor dette er ståa og på hvorfor det knapt finnes PR-byråer i denne regionen. Hun svarte nei på begge deler, men viste til en landsomfat­ tende undersøkelse blant norske ledere i store, mellomstore og små organisasjoner og deres vurdering av kommunikasjonsfunksjonens betydning for virksomheten. Nærmere 80 prosent av dem svarte at de ikke hadde kommunikasjonsfolk ansatt hos seg. Dette sjokkerte pro­ fessoren selv om hun i utgangspunktet visste at mange ledere vurderer PR- og kommunikasjonsfunksjonen som ren luksus. I motsetning til salg og markedsføring, som går direkte på bunnlinja, er PR-arbeidet langt vanskeligere å måle. I alle fall på kort sikt. Brønn viser også til at det kun er tre studiesteder i Norge som tilbyr PR- og kommunikasjon som fagretning og til at kommunika­ sjonsfaget ikke inngår i verken siviløkonom- eller ingeniørstudiet. Begge typiske utdanningsbakgrunner for norske ledere. Men hun er glad for at de endelig har fått kommunikasjonsfaget inn på timepla­ nen til økonomistudentene ved BI. BI-professoren understreker en vesensforskjell mellom salg/ marked og PR/kommunikasjon. Mens førstnevnte konsentrerer seg om produktene i virksomheten, konsentrerer den andre seg om tota­ len, - om hele virksomheten. Brønn mener at undersøkelsen kanskje mer enn noe annet også viser norske lederes manglende kjennskap til kommunikasjonsfaget og hva det kan bety for virksomheten. ”De fleste tilkaller kommunikasjonsekspertise dersom krisen inntreffer. Jeg vil hevde at det er bedre å unngå krisen”, er Brønns tilnærming. ”Det må være et mekka for konsulenter hos dere”, utbrøt hun da vi fortalte at også PR- og kommunikasjonsbyråene glimrer med sitt fravær på disse kanter. Mulig det. Men hvem og hvor mange finnes det så vidt oss bekjent heller ikke studier på. Vi skal på langt nær bare snakke om kommunikasjon i denne utgaven av magasinet. I Særing på Jæren denne gang presenterer vi Luksusfellen-Kvadsheim, en mann de fleste nok har stiftet bekjentskap med gjennom TV-ruta. I tillegg har vi blitt kjent med den nye bedriften, Kompis Utleie, og truffet Vigrestad-gutten som valgte et lite bruktbil­ selskap som arbeidsplass fremfor de mer etablerte og kjente bilforhand­ lerne. Hvorfor? Ja, det kan du lese på side 9.

Profesjonell eller personlig i sosiale medier? . 32

Tar sats i nedgangstider .................................................... 6 Sjelden fagmann ................................................................ 9

Særing på Jæren: Hallgeir Kvadsheim .......................... 10

Kommunikasjon, en ulønnsom investering? .. 14

Hva sier ledere på Jæren? ................................ 16

Synlige for å få flinke folk ................................. 18

TEMA Internkommunikasjon på TV ........................... 20

God butikk med blogg ..................................... 22

– Sosiale medier betyr alt! ............................... 23

Vil høre flere gode historier fra Jæren .......... 24 Kommunene på Jæren ..................................... 28

Det begynte med behov for bedre kalkulasjon ......... 34 Din nye kompis på Bryne ............................................... 37 Fra beste vest: Kant ........................................................ 38 Min jobb ............................................................................ 45 Nye selskaper ................................................................. 46 Kryssord .......................................................................... 48 Juristens råd / Konkurranse ............................................ 49

6

‹‹

10

‹‹

23

‹‹

34

‹‹

Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut ni ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Utgiver: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

design/produksjon: Lokomotiv Media AS

redaktør: Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri

Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447

FORSIDEFOTO: Linn Carin Dirdal

LIK OSS PÅ FACEBOOK FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M

1

24

2

Nortura klar for Hå ............................................................. 4

et)!

Egen ok o b e Fac e sid ikes!

Æ

lnnhold

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

(og

i sikkerhetskontrollen inkl. (på Sola)

Redaktør

Distribusjon: Norpost Opplag: 20.000

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

Egen fasttrack

Bethi Dirdal Jåtun

Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 15. april 2015. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3


Ordfører Mons Skrettingland i samtale med Norturas Vibeke Larmark og Bjørn Orerød.

Rundt 60 aktører var møtt frem til næringstreff i Hå, der blant andre Nortura fortalte om sine utbyggingsplaner i Kviamarka.

Ifølge de fremmøtte selv utgjør dagens forsam­ ling et godt tverrsnitt av næringslivet i Hå. Det er tydelig mange som ønsker å høre mer om blant annet Norturas planer.

Nortura klar for Hå

Må ha togstopp i Kviamarka

Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

Når Nortura åpner Norges største slakteri i Kviamarka i 2019-2020, får Hå kommune mellom 300-500 nye arbeidsplasser. Men allerede nå kan lokale næringsaktører dra nytte av Norturas inntog.

I

tillegg til oppkjøpet av Prima Jæren i fjor høst, kjøpte Nortura seg inn med 49 prosent i NorPri, selskapet som skjærer og pakker for Prima Jæren, og som også er å finne i Prima-anlegget i Kviamarka. Med Nortura på laget tilskjæres og pakkes nå også Gildeproduktene der.

Frokostmøte med det lokale næringsliv – Allerede om kort tid må vi gjøre bygnings­

4

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

messige tilpasninger i NorPri for å få en best mulig flyt i produksjonen, sier Bjørn Orerød, leder for teknologiutvikling i Nortura SA. Han legger til at de kommer til å bruke tiden fram til jul for å planlegge det nye bygget som skal erstatte dagens Forus-anlegg. Deretter er de klare for å finne lokale samarbeidspartnere i oppføringen av det nye anlegget. Orerød gjester næringslivet i Hå sammen med fabrikkdirektør for Nortura-anleggene i Egersund, Forus og Sandeid, Vibeke Larmark,

på et frokostmøte i regi av Hå kommune. Rundt 60 personer har funnet plass i formannskapssa­ len denne morgenen i februar, et antall ordfører Mons Skrettingland er godt fornøyd med. – Vi har arrangert slike treff tidligere, men ikke hatt noen struktur på det, sier han til Næring på Jæren og legger til at de også ønsker å ha liknende samlinger for bøndene i kommunen. – I en setting som denne får vi et samlet næringsliv i tale, noe som er viktig, sier han.

Oppkjøpet av Prima Jæren har allerede skaffet den norske kjøttprodusenten med en årsom­ setning på 20,6 milliarder kroner i året (2014) et anlegg på 20.000 kvadratmeter, men det er bare starten. Nortura flytter hele produksjonen fra Forus, som i dag er Norges største anlegg i sitt slag, over til Kviamarka. Planen er å bygge et nytt anlegg på mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter. – Det nye anlegget vil tidligst stå ferdig i 2019, sier Orerød. Men flere Forus-ansatte har allerede gjort Håbuer av seg, - kjøpt hus og flyttet med tanke på det som skal komme. – Vi regner med at mange blir med oss fra Forus, men vil i tillegg ha behov for flere fag­ folk, påpeker fabrikkdirektør Vibeke Larmark og henvender seg til politikerne i salen: – Gode kollektivløsninger er et must. Et stopp på Kviamarka MÅ komme! Ordfører Skrettingland repliserer at det allerede jobbes med saken, og at stoppet nok kommer, men først når dobbeltsporet er på plass. – Vi vil selvsagt gjøre vårt for å legge til rette, sier han.

Pølsene avgjør Om det blir totalt 300 eller 500 Nortura-ar­ beidsplasser i Kviamarka, avhenger av hva som skjer med pølseproduksjonen. Den er i dag delt mellom anleggene på Forus og i Tønsberg. – Å overføre hele pølseproduksjonen til Kviamarka, er absolutt et alternativ. Om det blir slik, vet vi ikke enda. Det jobbes med saken, legger Orerød til. Han oppfordrer også det lokale næringslivet til å ta kontakt og sier at Nortura ønsker et nært samarbeid både med dem og kommunen. Han er dessuten opptatt av energieffektive løsninger: – Vi er spente på hva vi kan få til når det gjelder enrgibruken i det nye anlegget. Hvor­ dan ligger forholdene til rette for alternativ energi? – Her vil kommunen være en aktiv med­ spiller. Vi kan få til det meste, er ordførerens svar.

Trygge arbeidsplasser Kviamarka er unik i norsk sammenheng, og ordføreren er klar på at kommunen skal gjøre sitt til å utvikle området ytterligere. – Kviamarka er et område for næringsmid­ delvirksomheter, og bare det! understreker han. – Dette er trygge arbeidsplasser. Vi må sørge for at de unge foretar rette valg. En utdanning innen matfaget er et smart valg for framtiden. Vi har et ansvar for å snakke opp

fagarbeiderne som vi vil komme til å trenge langt flere av, kommenterer leder for NAV Hå, Øydis Maria Tofte Standnes, som innledet møtet med en presentasjon av NAV som sparringspartner for næringslivet i Hå. Fabrikkeier Larmark følger opp: – Det vil alltid være behov for hånd­verkere. Som foreldre har vi et ansvar her, ­sier hun.

Vegnettet utvikles Norturas inntreden vil i seg selv legge et betydelig større press på vegnettet i kommu­ nen, noe kommunalsjef Rolf Einar Ree også kommenterte i sin presentasjon av kommune­ planen for perioden 2015-2028. Hå kommune er dessuten en av de raskest voksende i landet, noe som stiller andre krav og gir flere utfor­ dringer når det gjelder boligutvikling. – Den nye kommuneplanen inneholder langt flere regler for utbygging og utvikling enn tidligere kommuneplaner, påpeker han og oppfordrer de fremmøtte til å sette seg inn i disse. Han går også gjennom kommunens konkrete planer med hensyn til vegbygging og -omlegging. Blant annet skal Buevegen utbedres. Rådmann Anne Berit Berge Ims ga en presentasjon av kommunens nye visjon, ”Me løfter i lag”, og avsluttet med å invitere til et nytt frokostmøte før sommeren.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 5


Investerer når andre kutter: (f.v.) Orvel Varhaug, driftssjef, Magnus Nord-Varhaug, eier og tidligere leder og John Arild Nord-Varhaug, daglig leder i Ole G Nord-Varhaug as på Varhaug.

Så snart han kunne bekrefte at joda, det skulle nok gå, ble maskinen kjøpt. Riktignok måtte de grave seg ned i golvet og ta av taket for å få plass til den 96 tonn tunge maskinen, men det fikk så være. – Spanjolene lurte på hva vi skulle benytte nyervervelsen til. Vi måtte svare som sant var, at vi ikke visste enda. Det var et svar de aldri tidligere hadde fått, humrer John Arild NordVarhaug. – Nye maskiner genererer arbeid i seg selv. Størrelsen på dette bor-fresverket har gitt oss mange nye muligheter, noe kundene vet å verdsette, legger Orvel Varhaug forklarende til.

Solid familiebedrift

Tar sats i nedgangstider Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

Til tross for usikre tider og dystre spådommer fra eksperthold, investerer Ole G NordVarhaug as i nye maskiner og lokaler til en verdi ikke langt fra fjorårets omsetningstall.

6

V

i hadde nok ikke gjort dette uten den langsiktige kontrakten vi har inngått med KVX, som produserer deler til gruve- og anleggssektoren over hele verden, sier eier og daglig leder i Varhaug-bedriften Ole G Nord-Varhaug, John Arild Nord-Var­ haug. Han som andre aktører merker usikker­

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

heten i markedet uten at det på noen som helst måte vipper ham av pinnen.

Investerer når markedsaktiviteten er lav – Forrige gang vi gjorde store investeringer var i 2008, et bor-freseverk til rundt 16 millioner.

På grunn av den lave aktiviteten i markedet stod det omtrent ubrukt i hallen det første halve året, forteller han. – Det blir som regel nedgang når vi har investert. Men det har alltid tatt seg opp igjen, skyter Orvel Varhaug inn med et aldri så lite glimt i øyet. Han er driftsleder og har jobbet i

bedriften omtrent hele sitt voksne liv. Borverket de gikk til investering av i 2008 ble kjøpt i Spania. – Jeg fikk en telefon med beskjed om å ta mål i produksjonshallen der vi hadde planlagt at den nye maskinen skulle stå. John Arild had­ de funnet en større maskin, smiler Varhaug.

Ole G er en typisk jærsk familiebedrift, grunnlagt i 1938 av Ole Nord-Varhaug som de første årene drev som smed, men som like et­ ter andre verdenskrig startet med produksjon av potetopptakere under merkevarenavnet ”Jærbu”. I dag er merkenavnet ”Jærbu” knyt­ tet til Ole G Nord-Varhaugs produksjon av gjødselpumper. – Dette er helt og fullt vårt eget produkt. I omsetning utgjør det rundt 15 prosent av totalen, oppgir Varhaug. – Å ha sin egen produksjonslinje er først og fremst viktig med tanke på ordretilfanget. Har vi lite bestillinger inne, kan vi sette folk på produksjon av gjødselpumper, sier han. Varhaug-bedriften ligger nøyaktig samme sted i dag som det gjorde da Ole Nord-Varhaug etablerte smia for snart 80 år siden. Denne har forresten hatt sin naturlige plass på tomta helt inntil i fjor høst. – Vi måtte rive både smia og huset til farfar for å få plass til nybygget, forteller John Arild Nord-Varhaug. – Var det vanskelig å jevne disse bygningene med jorden? – Jeg husker jeg en gang foreslo for farfar at vi kunne ruste opp den gamle smia hans. Da ble han brysk og sa: Nei, du skal ikke bruke én krone på det kuldehullet, ler Nord-Varhaug. – Så nei, det lå ikke noe sårt i det. Farfar hadde villet det sånn. Han var opptatt av å se framover. – Vi driver ikke museum. Det får andre ta seg av, glimter Orvel til.

Landbruk, anlegg og olje Ole G Nord-Varhaug har utviklet seg i takt med markedet, - fra smie til jordbruksproduk­ ter og videre til anleggsvirksomhet og offshore. – Vi leverer nok mest til anleggsindus­ trien. KVX i Klepp, som vi har samarbeidet med i 25 år nå, er vår største kunde. Vi kjenner hverandre godt! Ole G leverer ulike deler til forskjellige anleggsmaskiner og har nå også kommet gjen­ nom nåløyet til amerikanerne som i dag eier anleggsbedriften på Klepp. – Vi brukte vel ett år på å få på plass den langsiktige samarbeidskontrakten med bedrif­ ten angående nyinvesteringen. De amerikan­ ske eierne hadde advokater på saken, og hver minste detalj ble gjennomgått, forteller de to. Ole G besto prøven og også ”inspeksjonen” da noen av amerikanerne besøkte dem for kort tid tilbake. – De hadde satt seg godt inn i markedet og visste hva de snakket om, forteller Orvel Varhaug. – Det er et godt tegn når de prioriterer å komme hit, legger Nord-Varhaug til. Og jærbuene kom tydeligvis godt utav det med amerikanerne. Orvel forteller at han ble fortalt at amerikaneren hadde uttalt at de kanskje skulle betalt litt mer for produktene slik at sjefen (red.anm.: John Arild Nord-Varhaug) kunne slippe å gå i arbeidsklær. De to ler hjer­ telig. John Arild stiller som regel på jobb i rød kjeledress, som gutta i produksjonen.

Satser på maskinparken Kontormiljøet til Ole G forteller at det ikke ak­ kurat er interiøret som står høyest på priorite­ ringslisten. – En polt æ en polt, kommer det fra Orvel Varhaug når vi kommenterer omgivelsene. – Vi smykker oss ikke akkurat med glass­ fasader og den slags, smiler sjefen sjøl. Nei, Ole G legger ikke pengene i interiøret. For så vidt heller ikke i eksteriøret. Inngangen til kontorlokalene er for eksempel nærmest umulig å finne. – Vi må gjøre noe med det der nå, smiler driftslederen. – Du er ikke den eneste som har strevd med å finne veien inn. Ole G er opptatt av maskinparken. Den

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 7


Kristian Skårland har valgt å jobbe i et lite bilfirma hvor han får være tett på driften og har direkte påvirkning på resultatene.

Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

Daglig leder, John-Arild Nord-Varhaug, i nybygget foran en av robotene.

Ole Nord-Varhaug etablerte sin egen smie i 1938. I dag finnes maskindeler fra Ole G Nord-Varhaug i store deler av verden.

som sørger for at de kan levere tipp-topp produkter fra tipp-topp maskiner. Akkurat nå glinser det mest av de nye maskinene i nybyg­ get, der gründerens smie tidligere lå. – Vi hadde nok ikke gjort akkurat dette

uten samarbeidet med KVX, sier Nord-Var­ haug der vi står ved siden av den ene, nye roboten. Han peker og forklarer hvor den ti meter lange herdemaskinen skal plasseres og hvor rørene til det store kjøleanlegget til­

knyttet maskinen føres hen. Nord-Varhaugs far er med på runden. Selv om stafettpinnen er overlevert sønnen for flere år siden, liker han å følge med. Det er noe med det.

Sjelden fagmann På et tidspunkt gikk det opp for Kristian Skårland (25) fra Vigrestad at han utelukkende jobbet for pengenes skyld. Han gjenfant motivasjonen i et lite firma, der han er tett på driften.

D TeleComputing tar totalansvaret for din IT-drift Ta kontakt med spesialisten på profesjonelle skytjenester i Norden og løft din IT-drift opp i skyene www.telecomputing.no

800 bedrifter

Fusjon januar 2015: Alcom og TeleComputing Totalt 75 ansatte lokalisert i Forum Jæren, Bryne, Luramyrveien, Forus og DNB Arena, Madla.

8

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

85 000 brukere

365 dager i året

et er gått litt over ett år siden han be­ gynte i KS Bil, da i en femti prosents stilling. I dag jobber han fullt. Kristian Skårland har kontakt med så å si alle de store bilforhandlerne i distriktet og har blant annet fast kontrakt med Kverneland Bil, der han en dag annen hver uke jobber for å rette opp bulker. Skårland er nemlig bulkopp­ retter. Et fag bare rundt ti personer i Norge har papirer på. Etter det han vet.

Retter ut bulker – Her i distriktet er vi tre, og vi må helt til San­ defjord for å finne neste mann, smiler han. Selv dro han til England for å ta kurset. – Av rundt ti bulkopprettere i Norge, er få av norsk opprinnelse, legger han til og viser Næring på Jæren hvordan han jobber. – Så lenge det ikke dreier seg om skader i lakken, kan jeg fikse det enten bulken er stor el­ ler liten. Det spiller ingen rolle. Det er dessuten 60-80 prosent billigere å rette ut bulken enn å lakkere, sier han og forklarer at en bulkskade også kan sparkles for deretter å lakkeres. – Men dreier det seg om bulk med lakk­ skader, sender jeg kunden videre til et annet verksted. Jeg kan selvsagt rette ut bulken, men skaden må likevel lakkeres, og da er det bedre om kunden får gjort det i en omgang, sier han.

Stor variasjon Skårland er opprinnelig fra Volda, men kom

til Jæren som 16-åring. Nå er han gift og har etablert seg på Vigrestad, og selv om dialekten ikke har fått hørbare klanger fra sørfylket så langt, har han likevel gjort jærbu av seg. KS Bil ble etablert av sambygding Ketil Stokkeland. Tilfeldighetene ville at selve lokalene ble lagt til en gård på Tjelta i Sola kommune, men både Skårland og Stokkeland er stadig på farten og beveger seg like mye på veiene sørover som nordover. I alle fall så langt. Selv om Skårland fortsatt er vanlig lønnsmottaker, som han beskriver det, jobber han tett på driften og får bidra både i salg, markedsføring, strategiplanlegging og i kjøp og klargjøring av biler – i tillegg til sitt eget fag.

Liker salg – Jeg får innblikk i regnskap og budsjetter og vet nøyaktig hva jeg må bidra med for at butikken skal gå godt, sier han og fastslår: – Det trigger. Denne uken for eksempel, har jeg allerede nådd målet og enda er det tre dager igjen til helg, noe som betyr at jeg har gode muligheter til å toppe målsettingen. Det er motiverende! Bulkoppretteren er godt kjent i bransjen og har mange kontakter. Med ansettelsen av Skårland opprettet KS Bil naturlig nok bulk­ oppretting som en ny gren av virksomheten. I tillegg har de satset mer på formidling og utleie av campingvogner, men kjernevirksom­ heten er fortsatt kjøp og salg av bruktbiler.

– De fleste av dem tyskimportert, forteller han. Dagens høye eurokurs gjør imidlertid at importen for tiden er satt noe på hold. – Vi kjøper også biler i Norge, og bygger blant annet om varebiler til syvsetere før vi legger dem ut for salg, forteller han. Og salgs­ stedet, det er finn.no. På den måten er KS Bil landsdekkende. I fjor solgte de 80 biler.

Sårbart? – I år må vi selge flere biler og minst 25 cam­ pingvogner, sier han og legger til at året har startet godt. Gründer og eier av KS Bil, Ketil Stokke­ land, er bilmekaniker, noe som gjør at KS Bil i tillegg til markeds- og bransjekunnskap, også har teknisk kompetanse. Dette gjør at de har flere bein å stå på. At KS Bil er et mer sårbart foretak enn de store bilforhandlerne, der han også kunne ha fått seg fast jobb, bekymrer ikke Kristian Skårland. – Det er opp til Ketil og meg hvordan det går. Og det liker jeg. – Det bekymrer ikke kona di, da? – Nei, hun støtter meg hundre prosent, sier han og kommer på en vesentlig ting: – Ti prosent av overskuddet i KS Bil skal gå til å hjelpe andre som trenger det. Akkurat nå springer fattige, fotballspillende smågutter i Kambodsja rundt med KS Bil på brystet. Det gir også en ekstra motivasjon.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 9


Særing på Jæren

Tekst/FOTO//Linn carin dirdal//ILL/Kathrine Kristiansen

Særing på Jæren

fakta • • •

Navn: Hallgeir Kvadsheim Stilling: Rådgiver Sivil status: Gift, tre barn

H

Kjendisøkonomen fra Kvassheim Alle som har nytt godt av Hallgeir Kvadsheims økonomiske ekspertise i TV-programmet Luksusfellen er nok glad for at han ikke ble bonde, slik han opprinnelig hadde tenkt. – Jeg savner ikke jordbruket, men jeg savner jærlynnet, sier økonomen. 10

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

allgeir Kvadsheim kommer direkte fra TV3, hvor han har gitt råd om per­ sonlig økonomi i Luksusfellens egen videospalte, Hallgeir svarer. Det er derfor han kommer nysminket, unnskylder han seg med glimt i øyet. De fleste kjenner nok 44-åringen igjen fra TV3s seersuksess, Luksusfellen, hvor jærbuen og økonomieksperten hjelper folk som har kommet i økonomisk knipe på beina igjen. Med unntak av et par sesonger har Kvadsheim vært rådgiver i programmet helt siden starten i 2008, og en kan jo lure – etter syv år, er det ikke litt frustrerende at folk fortsatt må min­ nes på at det ikke er lurt å kjøpe dyre ting for penger de ikke har? – Det som er mest motiverende, det er et enormt behov for opplæring i dette, konstate­ rer økonomen sindig. Han snakker tydelig og med rolige stem­ me, som bærer gjennom larmen fra kaffemas­ kinen på Stockflethens kafé ved Oslo Tinghus uten at han behøver å heve den nevneverdig. Han utdyper utsagnet: – Pengebruk er komplisert. Det er forsik­ ring, lån og hverdagsøkonomi, og hvis du er en familie med barn og to inntekter som skal fases ut i alle disse utgiftspostene … det er en stor maskin. Jeg skjønner godt at folk sklir litt – de bør bare ikke gjøre det for ofte og for voldsomt.

Skulle bli bonde Det gikk ikke lenge fra Kvadsheim var ferdig utdannet siviløkonom i Bergen til han begynte som økonomijournalist i Dine Penger og Dag­ bladet. I dag er han selvstendig næringsdri­ vende, og holder foredrag og tilbyr rådgivings­ tjenester i tillegg til jobben i Luksusfellen. Men CVen kunne fort blitt annerledes. Egentlig skulle Kvadsheim bli bonde. Planen var å overta gårdsbruket som foreldrene hans drev like ved Kvassheim fyr, men etter hvert som jordbruksnæringen endret seg og Kvads­ heim begynte å studere og fikk andre interes­ ser, valgte han å gi stafettpinnen videre. I dag

En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

er det søsteren som eier gården. – Før hadde foreldrene mine griser, kyr, gulrøtter, poteter og neper, til egen beholdning og til salg. Men etter hvert ble produksjonen mer og mer ensrettet – kun gressproduksjon. Slik er det blitt nå på Jæren. Den romantiske forestillingen om bonden som driver gården og dyrker forskjellige ting er nesten over. – Du angrer ikke på valget? – Nei. Jeg savner Jæren, men jeg savner ikke jordbruket. Jeg savner jærlynnet, humoren – jeg har nok fortsatt mer til felles med jærbuen enn østlendingen der, smiler Kvadsheim. Det var en kombinasjon av jobbmarked, venner og nettverk som gjorde at han endte opp i Oslo. Etter 18 år på Østlandet har han snart bodd like lenge i hovedstaden som på Kvadsheim. – Hvor er hjemme? – Nå er det begge deler, ”men før va heima på Jæren”. På tross av utvandringen er dialekten stort sett intakt – i alle fall i samtale med folk fra samme distrikt, som i dag, med en utflyttet Sandnesbu på andre siden av bordet. Men med tre barn på fem, ni og 10 år, som alle snakker kav østlandsdialekt, blir språket fort polert på hjemmebane, forklarer han.

– Jærbuen er nøysom – Interessen for økonomi, hvor kommer den fra? Var du typen som sparte pengene i stedet for å kjøpe lørdagsgodt? – Ja, det var nok litt sånn, smiler Kvadsheim. – Vi besøkte ofte tanten vår i Stavanger, og da vi kjørte gjennom Bryne på vei hjem ble det alltid hyl og spetakkel for vi ville innom Guddy’s bu, jeg vet ikke om du husker den? – Jo, godt! – He he, ja, vi ville dit og kjøpe pølse og varme fransker. Og hver gang sa mor, ’nei, vet du, vi har gode kjøttpølser hjemme. Det skal jeg sette på, så skal vi ha god kveldsmat når vi kommer hjem’. Han smiler bredt. Han tror ikke han er den eneste i distriktet som hadde foreldre som kjørte forbi Guddy’s, og mener det er med på å forklare hvorfor det er så få jærbuer som duk­ ker opp i Luksusfellen. – Vi hadde god råd, men jærbuen er nøy­ som og den holdningen sitter nok i. Gründer­ mentaliteten på Jæren er også imponerende.

Den dagen oljen er tom er jeg ikke redd for jærbuen, han vil orientere seg mot andre ting, konstaterer økonomen.

Har lykkes i sin misjon Et kjapt søk på ”Hallgeir Kvadsheim” i landets aviser fra de siste årene, viser at økonomen er en hyppig kilde når journalister trenger utta­ lelser om finanser og pengebruk. Han har blitt parodiert av blant annet Kristian Valen, og når komikere tar tak i en på den måten, ja, da er man offisielt kjendis. Selv har han et ”teflonak­ tig forhold” til oppstusset, og hadde ingen mål om å bli kjent da han trådde inn i TV-ruten. – Eller, det er det vel nesten ingen som vil innrømme uansett, med unntak av Paradise– hotell deltakere, smiler Kvadsheim. – Men jeg er bare en vanlig familiefar som gjør en jobb, det er bare at min jobb er litt mer profilert enn andre jobber. Men å bli parodiert viser jo at jeg har lykkes med min lille misjon, å avmystifisere dette med økonomi. Sånn sett er det å være kjent et hederstegn! Kjendisstatusen betyr likevel at han beveger seg litt mindre ute på byen om kveldene. – Særlig i Stavanger, der er folk galne når de får litt for mye! Det er bare positivt altså, men jeg har sprunget fra folk! Han gliser litt forfjamset over kaffekop­ pen, og poengterer igjen at han synes det er veldig hyggelig med alle tilbakemeldinger.

Ingen handyman – Du lever av å gi råd om økonomi, men er det områder hvor du selv føler at du kunne hatt godt av litt rådgiving? – Ja, innenfor alt som har med håndverk å gjøre. Jeg har pusset opp mye selv, men jeg li­ ker det ikke. Det er mange menn, særlig menn, som finner glede og rekreasjon i å rette opp en list, snekre og tilpasse, men det gjør ikke jeg! Jeg er flink til å gjennomføre, men jeg må bli fortalt nøyaktig hva jeg skal gjøre. Sport derimot, det liker han. Jogging, lang­ renn og fotball – slik kobler han av fra jobben. – Men når du har tre små unger er det nesten slik at du går på jobb når du kommer hjem fra jobb. Det er mye som skal ordnes og kjøres, én skal på fotballtrening, en annen på skitrening …

Få dyre vaner De nye episodene av Luksusfellen som ruller

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 11


over TV-skjermene for øyeblikket ble tatt opp i høst, og Kvadsheim har for tiden en liten pause før de går i gang igjen med nye innspillinger. Den skal han bruke til å skaffe seg flere bein å stå på enn bare TV (”gjerne innen internett”), og forhåpentligvis også se litt mer på fjernsyn (”Jeg vet at hvis jeg ser på TV så har jeg lite å gjøre på, og jeg har et mål om å ha litt mindre å gjøre enn det jeg har hatt til tider.”). – Når jeg først sitter her med Norges mest kjente økonomiske rådgiver – hvordan kan vi enk­lest gjøre innsparinger i hverdagsøkonomien vår? – Hvis folk ønsker å spare eller komme seg ut av en økonomisk krise, så ligger det store muligheter innenfor eget forbruk. I Luksusfel­ len blir nesten alle overrasket over forbruket vi ser at de har, og forbruket de tror de har. Og når vi setter opp et nytt budsjett, så synes de ikke det har så veldig stor innvirkning på livs­ standarden, forklarer Kvadsheim. – Jeg skal ikke si til folk at de må slutte å kjøpe kaffe latte hver dag, men de har den muligheten. Og den muligheten kan ikke over­ vurderes nok. – Skeier du selv ut på forbruksfronten noen gang? Eller kommer tallene i veien? – Jeg ser ofte på priser når jeg går i butikken, og før jeg kjøper for eksempel nye joggesko eller flybilletter så sammenlikner jeg priser på forhånd. Jeg har ikke så dyre vaner, men jeg liker godt å gå ut og spise, og da mener jeg at du ofte får mer igjen når du betaler mer. Jeg bruker også penger på å reise, det synes jeg er en god investering – å få med ungene ut og se litt andre plasser enn bare Norge. For Kvadsheim er nemlig ikke bare opptatt av økonomisk verdi – uten å bli helt Haakon og Mette-Marit, understreker han lattermildt. – Det er ikke dannelsesreiser vi drar på akkurat, men det er verdier å få gjennom å oppleve nye steder.

Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

TEMA

14

‹‹

18

‹‹

20

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

‹‹

28

‹‹

Kommunikasjon som funksjon

– Å bli parodiert viser jo at jeg har lykkes med min lille misjon, å avmystifisere dette med økonomi, sier Hallgeir Kvadsheim.

Bare 22 prosent av virksomhetene i Norge har en egen kommunikasjonsavdeling eller en ansatt med dedikert kommunikasjonsansvar. Hvorfor er det slik? Og hvorfor florerer det av kommunikasjons- og PR-byråer i hovedstaden, mens vi i dette området kan telle dem på én hånd?

Ifølge professor Peggy Simic Brønn ved Handelshøyskolen BI, ligger mye av svarene å finne i norske lederes manglende kunnskaper på feltet og i fraværet av fagtilbudet ved norske studiesteder.

12

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

NNæærri inngg på på jjæærreenn

‹‹‹‹ 1313


TEMA

TEMA Kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

i langt mindre grad enn virksomhetene i Sandnes-Forus-Stavanger-området synes å ansette kommunikasjonsfolk, kommer hun tilbake til studien blant norske ledere. – Det er et mønster dette. I motsetning til salg og markedsføring, der resultatene lett kan måles, har norske bedriftsledere vansker med å se lønnsomheten i kommunikasjonsfunk­ sjonen, der resultatene ikke kan måles direkte, men må sees i et lengre perspektiv, sier hun. – Marked og kommunikasjon er to for­ skjellige fag med to forskjellige siktemål. Mens førstnevnte konsentrerer seg om produktene, jobber kommunikasjonsfunksjonen med hele organisasjonen.

Verdien av kommunikasjon – Hva vil du si er verdien av å ha kommunikasjonsfolk på huset? – For å si det litt kynisk, så dreier det seg om å få folk til å gjøre det du ønsker de skal gjøre, og da snakker vi ikke utelukkende om kundene. Nei, vi snakker om alle målgrupper som på en eller annen måte har med virksom­ heten å gjøre; lokale myndigheter, de ansattes

familier, lokalsamfunn, investorer og andre interessenter, sier hun og fortsetter. – Det dreier seg om å tilpasse budskap til ulike målgrupper for å oppnå det man ønsker. Mange tenker at PR-folk er nyttige dersom det gjelder å få mer medieomtale, men PR er langt mer enn det. Brønn hevder at de aller fleste virksomheter tilkaller kommunika­ sjonsekspertise dersom det oppstår kriser eller kriseliknende situasjoner. – Jeg vil hevde at det er bedre å sørge for at krisen ikke inntreffer, sier hun.

Kommunikasjon viktig… BI-professoren mener forøvrig at kommunika­ sjonsfagets manglende plass i norske virksom­ heter også reflekterer fagtilbudet ved norske studiesteder. – Inntil nylig var det bare BI og Høgsku­ len i Volda som kunne tilby utdanning i PR. Dessuten har kommunikasjon verken plass i si­ viløkonom- eller ingeniørstudiet, begge typiske utdanninger for norske ledere, påpeker hun og legger til at norske lederes manglende kjenn­ skap til faget, selvsagt også er medvirkende.

– Men norske ledere er ekstremt opptatt av kommunikasjon. På spørsmålet om hvilke kommunikasjonsdisipliner som er viktigst for virksomheten, kommer kommunikasjonsfer­ digheter på topp. Deretter følger markedskom­ munikasjon, merkevarebygging og markedsfø­ ring.

… men ikke som funksjon Men når lederne skal vekte kommunikasjons­ faget opp mot andre fagfunksjoner i bedriften, er resultatet et annet. – Her kommer PR og kommunikasjon på en sjetteplass, mens salgsfunksjonen troner på toppen. Deretter følger finans/regnskap og personal/HR, strategisk planlegging og mar­ kedsføring. – Når tror du at kommunikasjonsfunksjonen blir en mer naturlig del av norske virksomheter? – Utviklingen går svært langsomt. Men at vi nå har fått kommunikasjonsfaget inn som en del av økonomistudiene ved BI, er et viktig skritt i riktig regning, fremholder hun.

Peggy Simic Prønn, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Foto: BI

Kommunikasjon, en ulønnsom investering? Tekst// bethi dirdal jåtun

Mens offentlig sektor i Norge nærmest kryr av kommunikasjonsfolk, mener 80 prosent av virksomhetene i det private næringsliv at de klarer seg godt uten.

E

n studie gjennomført av BI-professor, Peggy Simic Brønn, viser at bare 22 prosent av norske virksomheter i privat sektor har en kommunikasjonsavdeling eller en person med dedikert ansvar for kommuni­ kasjon.

Under 20 ansatte – Jeg hadde forventet meg et langt høyere tall og var nærmest sjokkert over resultatene, sier Peggy Simic Brønn på telefon fra Oslo. Hun er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. Av de 5000 lederne som fikk tilsendt spør­ reskjemaet, responderte 1343.

14

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

– Vi henvendte oss til ledere i små, mel­ lomstore og store bedrifter over hele Norge, poengterer Brønn. Hun mener at noe av forkla­ ringen på at kun 22 prosent av virksomhetene har valgt å etablere én eller flere kommunika­ sjonsstillinger i bedriften, ligger i at flertallet av norske bedrifter er små. – Rundt 80 prosent av norske virksomhe­ ter har mindre enn 20 ansatte, opplyser hun.

PR omtrent fraværende i Rogaland Brønns studie tyder på at norske virksomheter i større grad velger å benytte seg av PR- og kommunikasjonsbyråer eller frittstående kon­ sulenter når det gjelder kommunikasjonsbiten.

Da er det interessant å merke seg at antall rene kommunikasjonsbyråer i Stavanger-området kan telles på én hånd, mens de i hovedstaden florerer. – Hva er grunnen til det, tror du? Finnes det undersøkelser som kan gi svar? – Nei, ikke så vidt meg bekjent. Men dette er interessant. Jeg vet at Gambit Hill+Knowlton har opprettet kontor i Sta­ vanger, men et kjapt søk på 1881 viser at de omtrent er alene. Kun fire PR-byråer kommer opp med adresse Stavanger, svarer Brønn.

Produkt og organisasjon

MARKEDSKONSULENT, MEDIEKONSULENT, SUPERSELGER? Kjært barn har mange navn. Det viktigste er ikke tittelen din, vi er mer opptatt av at du liker å selge annonser og er flink til det. Hos oss vil du inngå i et sammensveiset salgsteam som jobber med sterke og populære lokale magasintitler som Næring på Jæren, Næring i Sandnes og Sirdalmagasinet. Vi holder til i Forum Jæren på Bryne, lett å komme til med tog og mot strømmen med bil. Heltid eller deltid. Ta kontakt med salgsleder Katrine F. Killingland på 901 40 447 eller send en e-post på post@lokomotiv.no i dag. Driver du for deg selv og kan selge for oss? Da er vi også interessert i en prat.

www.lokomotiv.no

På spørsmålet om hvorfor bedriftene på Jæren

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 15


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

Hva sier ledere på Jæren? Studien til BI-professor Peggy Simic Brønn viser at nær 80 prosent av norske virksomheter ikke har kommunikasjonsfolk i eget hus. Vi lurer på hva ledere i jærske bedrifter tenker om saken og har stilt dem følgende tre spørsmål: 1. Hva tror du er årsaken til at nær 80 prosent av norske virksomheter har valgt å ikke ha egne kommunikasjonsstillinger? 2. Hvordan har dere organisert kommunikasjons­ arbeidet i deres virksomhet? 3. Hva skal til for at du ville ha opprettet én eller flere kommunikasjonsfunksjoner i din bedrift?

Bjørn Risa, konsernsjef i Risa AS, Nærbø

1

På Jæren sitter all ledelse tett på bedriften og har detaljkunnskaper om virksomheten. Det er mer troverdig at ledere tar seg av kom­ munikasjonen, spesielt viktig er det at ledelsen selv står frem både i de vanskelige og i de gode sakene.

2

I Risakonsernet er det ledere eller ledelsen i de ulike selskapene som tar seg av kommunikasjonen utad.

3

I utgangspunktet ønsker vi ikke å ha denne type funksjon.

Trygve Martinsen, administrerende direktør i Kverneland Group, Klepp

2

1

3

I Norge er vi gjerne mer uformelle og inkluderende enn i mange andre land. Dette gir trolig rom for mer direkte kommunikasjon både fra ledere og ansatte sammenlignet med andre land der kommunikasjonen ofte er mer formalisert. Et annet aspekt kan være den nøysomheten som ligger i «ryggraden» i mange norske virksomheter der kostnader som ikke er direkte knyttet til driften holdes på et minimum.

22

Hos oss er det administrerende direktør som er mediekontakt. Men det er også vanlig at andre i bedriften kan uttale seg på vegne av be­ driften i forhold til spesifikke saker. Mot kundene har vi en «Marketing manager» som utarbeider informasjonsmateriell. Mot egne ansatte har vi både bedriftsmeldinger, månedlige nyhetsbrev og oppslagstavler som stort sett administreres av HR-avdelingen, men som også ledelsen bru­ ker som kanaler for å kommunisere viktig informasjon ut til de ansatte.

33

I øyeblikket vurderer vi ikke egne kommunikasjonsstillinger i bedriften da vi prioriterer resursene mot andre områder.

Idar Vassbø, salgs- og markedssjef i Malm Orstad, Voll

1

MASKINERING - DREIING - VALSING - SKJÆRING - SVEISING - STÅL KONSTRUKSJONER

Vi har ledig kapasitet i nytt maskineringssenter:

Vi har dekk i alle størrelser:

Person, Last, Landbruk, Industri, Anlegg og Motorsykkel.

For å fortsette vår satsing mot å være en mest mulig komplett og fleksibel samarbeidspartner for våre kunder har vi investert i et nytt vertikalt maskineringssenter fra Haas, nå også med 3-D programmering.

Det kan ligge en hel del i at kommunika­ sjonsstillinger er en ren ”overhead kost”, vanskelig å måle hvor mye man får igjen for en slik stilling selv om god kommunikasjon utad ikke alltid bør/kan måles i kroner inn! Mange bedrifter ser seg dessuten kanskje for små til å ha en slik stilling. De fleste jærske ledere tenker nok at ”det fikser jeg selv” sammen med eventuelt andre ledere i bedriften. Den jærske lederstilen er nok stort sett veldig traust og lite ”brautende”. De forholder seg til media på en rolig og grei måte og sier stort sett som det er uten noen form for ”innpakning av gode predikanter”. Det finnes selvfølgelig et par unntak og de er ofte gode til akkurat det å kommunisere.

Vårt kommunikasjonsarbeid er delt, - etter sak. Ofte er det daglig leder som må på banen, vedkommende er som regel nærmest kjer­ nen og kan svare på direkten.

Tenker at først og fremst måtte vi ha vært mye større målt i omset­ ning og antall ansatte. Ser vel at selv bedrifter flere ganger vår stør­ relse fikser dette uten egne folk på kommunikasjonssiden!

Geir Austigard, konsernsjef i Øglænd System Group, Øksnevad

1

Jeg mener at den vesentligste faktoren er at små og mellomstore bedrifter (SMB), utgjør hele 99,5 prosent av norsk næringsliv, og står for over halvparten av omsetningen og sysselset­ tingen i dette landet. SMBer prioriterer ofte å fordele kommunikasjons­ funksjonen på henholdsvis daglig leder, salgs- og markedssjef, samt evt. markedskoordinator. Ofte kan ikke SMBer ta seg råd til en rendyrket kommunikasjonsfunksjon, men outsourcer istedet til kommunikasjonseller reklamebyråer. Sveret er likevel ikke entydig, da det kommer an på strategisk fokus i salgskanalene, om det er Business-to-Customer eller Business-to-Business, om det er råvarer eller høyt foredlede merkevarer eller om det er en kunnskapsintensive bedrifter. Og jo større en bedrift blir desto større blir for eksempel kravene til intern kommunikasjon.

2

Øglænd System Group har ved hovedkontoret en egen avdeling: Group Marketing & Communication. Denne ledes av Group Mar­ keting & Communication Manager og består i tillegg til førstnevnte av en Marketing Coordinator og en Graphic Designer. Denne avdelingen jobber med merkevareledelse, intern og ekstern kommunikasjon, samt markedsundersøkelser. I tillegg har vi også en R&D Avdeling, som produserer animasjoner, tegninger, manualer, beste praksis litteratur og annen teknisk marketing.

3

Utover å være en industribedrift er vi også en kunnskapsbedrift.­ Vi arbeider kontinuerlig med å bygge merkevaren Øglænd System både eksternt og internt. Kunnskap om produkter, produksjonsmeto­ der, prosjekter, markeder, kunder og interne prosesser skal deles blant 410 medarbeidere i 12 datterselskaper. Hvis vi fortsetter veksten, kan der oppstå behov for interne kommunikasjonsfunksjoner. Dessuten er det klart at et eventuelt økt mediapress kan medføre behov for eksterne kommunikasjonsfunksjoner.

Kontakt oss for mer informasjon: Jarle Kjesæth: 51 79 84 52 / 958 28 406, jarle@jls.no Lars Jan Haaland: 51 79 84 55 / 915 95 940, ljh@jls.no

www.vianor.no Vianor Bryne Vardheiveien 50, 4340 Bryne Tlf: 51 48 54 10

16

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Member of Nokian Tyres

Jæren Landbrukssenter as ble fra 1.1.2014 JLS Mekaniske. Gjennom de senere år har oppdrag til industri og offshore blitt den klart største bidragsyter til vår produksjon. Vi besluttet oss derfor for å endre navn til noe som mer gjenspeiler vår produksjon pr. i dag.

HELLVIK

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 17


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

– Dersom en ansatt er spesielt engasjert lokalt, sponser vi også laget han eller hun er en del av, legger Braut til. Han er selv involvert i den lokale fotballklubben Klebe, der selvsagt DNF er å finne både på skilt og drakter. – Fotballen samler mange i alle aldre. Det er viktig for oss. Dessuten har det å støtte positive tiltak i lokalmiljøet en verdi i seg selv, mener Lura.

Leverandør av fagstoff

Stig Magnar Lura (t.v.) og Atle Braut, henholdsvis daglig leder og markedssjef i DNF.

Et annet tiltak DNF såvidt har startet med, er å legge ut fagartikler på nettet: – Vi har mange dyktige folk her på huset. Ingeniører som sitter på masse spennende stoff, ikke minst innen energiøkonomisering. Tanken er at fagartiklene skal tiltrekke seg studenter på jakt etter fagstoff og slik styrke DNFs posisjon som en attraktiv arbeidsgiver, forklarer Lura. Han understreker at de bare så smått har kom­ met i gang med fagartiklene. Utfordringen er å få den enkelte til å sette av tid til å skrive. – Dette er en oppgave som kommer i til­ legg til selve kjernevirksomheten. Prosjektene våre styrer arbeidstiden og prioriteringene, og da er det vanskelig å skape forutsigbarhet i forhold til nye fagartikler. Men dette er noe vi ønsker å få til, sier han.

Benytter eksterne

Synlige for å få flinke folk Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

– Kommunikasjonsstrategi? Nei, det har vi ikke. Ikke på papiret. Men vi gjør likevel en del grep.

D

NF, etablert av Jarl Nilsen i Stavanger i 2003, i dag teknisk totalleveran­ dør med 150 ansatte og kontorer på Orstad i Klepp, er først og fremst opptatt av markedskommunikasjon med tanke på frem­ tidig arbeidskraft. – Kundene våre er forholdsvis få. De kjen­ ner oss og vi dem. Det er ikke her vi trenger å sette inn støtet. Men vi vil ha tak i flinke folk, og derfor er det viktig for oss å bygge omdøm­ me, sier daglig leder, Stig Magnar Lura.

På jakt etter nye folk DNF-bilene, hvite med DNF i store, mørkerø­

18

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

de typer, begynner å gjøre seg gjeldende i den profilerte bilparken som daglig ruller over vei­ ene her i distriktet. Mens andre nedbemanner, befinner DNF seg midt oppi intervjurunder og ansettelsesprosesser. I høst hadde de blant annet to omfattende kampanjer for å få tak i fagfolk, - den siste av dem tett oppunder jul. – Vi trenger rundt 25 nye medarbeidere, forteller Stig Magnar Lura som vi møter sammen med markedssjef, Atle Braut. De forteller om merkbart flere kandidater som resultat av den siste kampanjen, noe de blant annet tilskriver noe urolige tider i oljebransjen. – Noen søker seg til oss fra oljebransjen,

men vi trenger også fagfolk som vi må hente andre steder fra, understreker Lura. – Som teknisk totalleverandør har vi et bredt stillingsspekter å by på. Min opplevelse er at fagfolk som ønsker nye utfordringer gjerne søker seg hit, fortsetter Braut.

Har valgt fotballen – Hva gjør dere for å vise igjen i markedet, slik at dere kan tiltrekke dere ønsket arbeidskraft? – Vi har satset mye på sponsing av bred­ defotball, noe som gjør at DNF-logoen er å finne på brystet til mange fotballspillende barn og voksne her i området.

Når vi spør om hvorfor DNF ikke har valgt å ansette kommunikasjonsfolk i bedriften, er svaret at de foretrekker å benytte eksterne når egen tid eller kompetanse ikke strekker til. – Vi kan ikke forsvare å ansette folk med en kompetanse vi utelukkende trenger av og til, fastslår Lura. – Så kommunikasjon som en kontinuerlig del av virksomheten har ikke prioritet? – Vi kunne nok ha gjort mer på dette, men for oss har det vært viktigst å prioritere salg og de prosjektene vi til enhver tid står oppi, svarer Lura og understreker at den vek­ sten selskapet har hatt siden dag én, først og fremst er et resultat av hard jobbing. – Når det er sagt, så tror jeg også DNFs tidlige satsing på energiøkonomiske løsninger hatt betydning for den relativt raske veksten i selskapet, tror han. Braut er enig. – DNF ligger i forkant av utviklingen, noe vi også ønsker å gjøre framover, sier han og viser blant annet til solfangerne de har plassert oppå taket av bygget de er lokalisert i. – Om ikke lenge kommer krav om at nye næringsbygg skal forsyne seg selv med energi. I et slikt regnestykke blir blant annet solenergi et viktig supplement, mener Braut.

Ikke sosiale medier Bedriften i Klepp, som etter hvert både fyller 2. og 3. etasje i næringsbygget på Orstad, og

DNF fyller allerede 2. og 3. etasje i næringsbygget på Orstad og ser på løsninger for å få plass til flere.

som allerede nå ser på løsninger for å få plass til flere, benytter ikke sosiale medier verken i kommunikasjon med potensielle arbeidstakere eller egne ansatte. – Nei, vi bruker internett. I tillegg har vi intranett for intern kommunikasjon når det er viktig å kunne operere på lukket område. – Hvem drifter intranettet hos dere?

– I hovedsak folk på HR og admini­strasjon. På intranettet finner de ansatte blant annet personalhåndboken, forsikringsordninger osv. Akkurat hvor mange flere som får brukernavn og passord til DNFs intranett i løpet av 2015, er vanskelig å spå, men at det blir ytterligere 25, er sikkert. Men ingen av dem kommer etter alt å dømme til å ha kommunikasjon som fag.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 19


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

andre gjennom TV-sendingene, sier han. – Dessuten gir det perspektiver utover egen pult og hverdag. Flere av de ansatte hos meg forteller at de opplever stolthet over egen arbeidsplass når de ser SR-TV. Det minner oss på at vi er en del av noe stort.

Til inspirasjon Til daglig er det lokalmarkedet som opptar de ansatte ved kontoret på Bryne. Slik skal det også være. – Vårt daglige fokus er det lokale marke­ det. Når vi én gang i måneden setter oss ned

foran TV-skjermen sammen, blir vi minnet om at vi er en del av et stort konsern med over 1000 ansatte. At vi får del i samme informa­ sjon omtrent samtidig, er også inspirerende, sier han.

Inviterer til drøs I dag får alle kontorer beskjed fra informa­ sjonssjefen når den siste TV-sendingen er lagt ut. – Vi kan selv velge når vi vil se den, men jeg har inntrykk av at de fleste laster ned sen­ dingen så kjapt de kan. Det er jo nyheter dette.

Selv pleier Hoff å ta det fra morgenen av. Å starte dagen med en kaffekopp og SR-TV, er et høydepunkt. – Som regel går drøsen også etter sending. Det kan være ting andre kontorer har gjort som vi tenker at vi burde gjennomføre her. El­ ler det kan være problemstillinger vi har ulike meninger om, resultater vi stusser over eller gleder oss over, - i det hele tatt; SR-TV skaper engasjement og bidrar også med kompetan­ seoverføring og formidling av idéer, mener banksjef, Ståle Hoff, og ser fram til neste nyhetssending.

SR-TV gir betydelige gevinster – SR-TV kommer til å bestå. I alle fall så lenge jeg sitter med ansvaret, sier konserndirektør for kommunikasjon i SR-Bank, Thor-Christian Haugland til Næring på Jæren.

De ansatte ved Bryne-kontoret ser SR-TV sammen: (f.v.) Ståle Olsen, Mariann Tjensvoll, Eivind Karlsbakk, Torunn Grund, og bak, banksjef Ståle Hoff.

H

an var sterkt medvirkende til oppstar­ ten av konsernets interne TV-kanal i 2008, og har fulgt TV-sendingene

Internkommunikasjon:

Egne TV-sendinger Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

En fredag morgen i måneden, samles de ansatte i SR-Bank Bryne seg på sjefens kontor for å se TV sammen.

D

et samme gjør de ansatte ved SRBanks 53 kontorer i Rogaland, Hordaland, Aust- og Vest-Agder. En gang i måneden, som regel fredag, legger nemlig SR-Bank ut sin egen nyhetssending, SR-TV. Dette har de gjort siden 2008, og Ståle Hoff, banksjef for kontorene i Klepp og Bryne, erfarer at den interne TV-sendingen har betydning langt utover de 15 minuttene den varer.

20

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Tilhørighet – TV-sendingen gir samhold. Ikke bare mellom oss her på kontoret, men også med de andre som jobber i SR-Bank. Vi treffer jo mange av dem gjennom TV-sendingen. Og når jeg for eksempel skal på ledermøte, er jeg oppdatert på siste nytt fra kontoret i Bergen eller i Kristian­ sand og kan snakke med dem om dette. Det er kjekt å kunne følge hverandre på denne måten.

Uten SR-TV tror jeg at kjennskapen kontorene imellom ville ha vært om ikke fraværende, så i alle fall på et annet plan, sier han.

Styrker relasjonene Levende bilder gir større nærhet til det som formidles. Ifølge Hoff gjenspeiles dette også i relasjonene de ansatte imellom. – Vi blir rett og slett bedre kjent med hver­

tett. – Den årlige organisasjonsundersøkelsen viser en jevn økning når det kommer til stolt­ het over egen organisasjon. Dette kan vi i stor grad tilskrive SR-TV, sier han.

sendingene. Ikke alle kontorene følger Jærens eksempel, men hovedkontoret i Stavanger gjør som Ståle Hoff og co. Så snart en ny TV-sen­ ding legges ut, samles de 120 ansatte i det store auditoriet for å se SR-Bank-nyhetene sammen. – Og hver gang runger applausen i veg­ gene etter sending. Det må bety at vi gjør noe riktig, sier Haugland.

Intranett ikke nok

Månedlige sendinger

Grunnen til at idéen om å starte en egen intern TV-kanal kom opp, var erkjennelsen av at færre og færre av de ansatte leste den informa­ sjonen som ble lagt ut på intranett. – Vi opplevde at viktige saker fra kon­ sernledelsen ikke ble lest og hadde rett og slett behov for å etablere en informasjonskanal som nådde fram til de ansatte, sier han. Et annet viktig moment var kulturen. – De siste årene har store deler av orga­ nisasjonen blitt skiftet ut. Vi har fått mange nye medarbeidere, noe som betyr at vi som organisasjon må formidle et tydelig fokus på hvordan vi i SR-Bank skal ha det. Her har TVsendingene stor betydning, sier han.

Det begynte med kvartalsvise sendinger, na­ turlig for en bank. Men i dag kommer SR-TV med sendinger også mellom bankens kvartals­ rapporter, én sending hver måned. – Av organisasjonsundersøkelsen ser vi også at informasjonsflyt og kjennskap til egen organisasjon har økt de siste årene, påpeker kommunikasjonsdirektøren. En 15 minutter lang TV-sending er res­ surskrevende. Haugland bruker mellom en halv til en trekvarts stilling på dette, i tillegg kommer innleide ressurser. Men han har aldri møtt motforestillinger i ledergruppen. SR-TV prioriteres.

Applaus ved hovedkontoret

– Vi hadde en periode der vi lagde det veldig proft og leide oss inn i et studio ved Universite­ tet i Stavanger, men det var helt feil. Sendinge­

Organisasjonsundersøkelsen viser at godt over 80 prosent av de ansatte ser de interne TV-

Nært og ekte

ne skal være skikkelige, men likevel så ekte og nære som overhodet mulig. Da kommuniserer vi best, sier han. – Vet du om andre bedrifter som gjør noe liknende? – Jeg tror Lyse er i gang med noe, men utover det kjenner jeg ikke til flere, svarer Thor-Christian Haugland.

Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon i SR-Bank.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 21


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

– Sosiale medier betyr alt! Tekst/foto// siri M. helstrup/iiS of Norway

Fra hjemstedet Sæland kommuniserer familiebedriften iiS of Norway med sine kunder både i inn- og utland via sosiale medier. – Enkelt og effektivt, sier designer Siv Elise Seland.

God butikk med blogg Tekst/foto// siri M. helstrup/simone

Sæland framfor Versace

Hva gjør innehaveren av Simone på Bryne for å gjøre god butikk? Hun poster et innlegg på bloggen.

N

å var vi akkurat på vei ut for å ta bilder, sier Tone Jonassen Grude, innehaver og daglig leder av Brynebutikken Simone. Det er mandag og kundene spør etter nytt innlegg på simonebryne.blogg.no: – Jeg legger alltid ut noe nytt på søndagen, men i går var jeg syk så da ble det ikke noe. Da får jeg klar beskjed fra kundene, ler Grude. – Og det er det som motiverer meg til å fortsette. Det er mer enn fem år siden hun startet bloggen – med god hjelp fra datteren. – Det er hun som er sjef der! I tillegg får vi hjelp fra øvrig familie og venner, så det er blitt et skikkelig familieprosjekt.

Salgsutløsende Leserne av Simone-bloggen er etter hvert blitt godt vant, det inkluderer nye innlegg på faste dager; onsdag, fredag og søndag. – Hver fredag er det ”Happy Weekend”. Tanken er alltid å sette sammen ulike antrekk med spennende detaljer som vesker og sko. Og vi prøver alltid å mikse de dyrere tingene

22

S

ommeren 2006 lanserte Siv Elise Seland og Olaug Seland kolleksjonen iiS Woodling, gjennom familiebedriften iiS of Norway på Sæland. Bedriften ble etablert av moren, Olaug Seland, i 1998, men da under navnet Davina. Olaug Seland har lang fartstid innen strikk- og tekstilproduksjon, og står nå for det administrative og merkantile. – … så få eg ver kreative, ler Siv Elise fornøyd.

Mor og datter poserer og fotograferer vårens nyheter til glede for Simones kunder.

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

med rimeligere. Og selv om Grude og resten av gjengen ved Simone ikke har noen statistikk på effekten av bloggingen, er det ingen tvil om at det virker. – Det går nesten ikke én dag uten at vi selger noe fra bloggen, enten det er en del eller hele antrekket. Senest fredag ringte det en dame fra Bergen som ønsket å kjøpe alt, så det skal vi sende henne.

Kundeservice Noe av det kundene setter pris på ved Simones blogg, er at det står hva alle plaggene koster. – Det har vi fått helt klare tilbakemeldin­ ger på. Da vet de hva det koster før de tar turen til butikken. Og kanskje har de noe lignende hengende i skapet, slik at de bare trenger å kjøpe den ene tingen for å sette prikken over i-en. På Bryne-lista over populære blogger, har Simones nesten alltid befunnet seg på toppen – noe innehaveren er ganske stolt av. – Vi har jo stort sett de lokale kundene i tankene, men da jeg var på messe sist i Oslo, ble jeg gjenkjent av folk fra andre steder som

også følger oss. Grude er heller ikke redd for å involvere andre på sosiale medier, og mer enn én kunde har prydet nettsidene. – Det er veldig gildt når kundene blir med! Jeg bare spør, og de fleste er veldig positive.

Siste nytt I løpet av det siste året har Grude også begynt å spre sitt glade budskap i en ny kanal; Insta­ gram. – Det var et ønske fra våre yngre kunder. Og siden postene der kun består av bilder, er det en del enklere og mindre tidkrevende å gjøre enn bloggen. Men selv med god hjelp fra sine nærme­ ste, er det én utfordring som kan være vanske­ lig å overvinne: – Været! Bildene blir stort sett best i naturlig lys, men det er ikke alltid like lett å få det fint i regn og kuling, ler hun. Men i dag skinner solen og Grude er klar for å posere i et skikkelig vårantrekk: Dus rosa og barbeint i flate sko. Og i motsetning til hva man skulle tro, er leserne leie av salg. – Nå er det nyheter folk vil ha!

Datteren har studert design både i Danmark og ved Instituto Marangoni i Milano, Italia der hun fullførte Mastergraden. Gode resultater førte til tilbud om praksisplass hos det vel­ kjente motehuset Versace. – Det var jo utrolig kjekt! På den tiden var jeg usikker på framtiden. Vi vurderte både Tokyo og Paris. Men samtidig var jeg innstilt på å få familie, noe som ikke ville bli lett å kombinere med praksisplassen. Så da valgte jeg å heller komme hjem igjen til Jæren, fortel­ ler hun. Mor og datter valgte å samarbeide om bedriften. Det ble en ny start med nytt navn. – Jeg lever på mange måter fremdeles ”the fast life”, men her kan jeg kombinere det med familieliv, sier trebarnsmoren. – Og så er det noe med naturen her …!

Nødvendig nett Siv Elises design er moderne, men med røttene godt plantet i norsk tradisjon og jærsk jord. Noe som faller i smak hos både lokale og ame­ rikanske forhandlere. – For oss betyr sosiale medier alt! Og vi begynner å få en del følgere. – Jeg var tidlig ute med privat profil på Face­book, men var ikke spesielt aktiv der i fo­r­­bindelse med bedriften. Men nå finnes det jo nesten ingen som ikke er på Facebook, og i denne bransjen tror jeg nesten man må være der.

I tillegg er Siv Elise også ivrig på Insta­ gram. – Vi gjør det meste selv. Som regel er det jeg som er modell, og så trykker gjerne mor på utløserknappen på kamera. Etterpå justerer jeg farger, kontraster og så videre. Det er først når kampanjebildene står for tur at de leier inn profesjonell fotograf.

Populære konkurranser Det er ingen fast frekvens for publisering, men designeren understreker at det ikke må gå for lang tid mellom hver gang. – Jeg la for eksempel ut en konkurranse på fredag, og i dag – mandag – bør jeg publi­ sere vinneren. Det man må gjøre for å være med i trek­ ningen om plagg fra iiS of Norway, er å like posten pluss tagge to venner. – I løpet av helga har rundt 500 perso­ ner gjort det. Men vi har hatt opptil 1000 deltakere. Det er tydelig at folk er interessert i å vinne, sier Siv Elise fornøyd. Omtalte konkurranse var for å feire 12.000 følgere, noe som også kommer for­ handlerne til gode. – Butikkene vet når det er lagt ut bilder som gir stor respons, da er det alltid ekstra trøkk på varene.

Raskt og rimelig Aktiviteten på sosiale medier gir også in­ direkte innsalg i forhold til potensielle nye forhandlere av varene fra Sæland: – Vi har fått avtaler med nye butikker som har oppdaget oss via sosiale medier. Det hender at Siv Elise & co. også har an­ nonser i magasiner. – Men det er veldig dyrt. For oss løn­ ner det seg å bruke pengene på annonser på Facebook. Og så legger vi litt ekstra innsats i innleggene, sier hun. Både Facebook og Instagram har sine fordeler:

Designeren Siv Elise Seland er stort sett selv modell for kolleksjonen iis Woodling og benytter sosiale medier aktivt.

– På Facebook kan man betale for at inn­ leggene blir vist så og så mange ganger – og det kan gi enorm respons. Men når du ikke skal betale, gir Instagram mye bedre visabilitet, da det alltid er de nyeste bildene som vises først. Jeg tenker at de to går hånd i hånd – og at sosiale medier er en veldig god og tilgjengelig måte å promotere seg på.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 23


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

Egne kanaler tilgjengelig Det er også viktig å huske at man i dagens digitale samfunn ikke lenger er avhengig av at en journalist skal fatte interesse for en bedrifts aktivitet for å nå ut. – Alle bedrifter har en nettside og gjerne et internblad, og mange er også tilstede i so­ siale media. Ved å utnytte disse ressursene på riktig måte kan man enkelt presentere hvem man er og skape mer positiv oppmerksomhet rundt selskapet. Det er vel ingen som er i tvil om at det er fordelaktig å aktivt og kontinuer­ lig vise seg frem som en dyktig leverandør, kompetanserik samarbeidspartner og attraktiv arbeidsgiver, utdyper Salthe.

Siri M. Kalvig holdt foredrag under Kommunikasjonsforeningen Rogalands årsmøte 29. januar. Foto: Susanne Wærholm

Inviterer til faglig og sosial arena

Mange bedrifter som ikke har egen kommuni­ kasjonsavdeling eller –ansvarlig velger å hente denne kompetansen utenfra. Også her finnes det potensiale i Rogaland. Det er nemlig slik at mens antall rene kommunikasjonsbyråer florerer i hovedstaden, kan de i Stavangerområdet telles på én hånd.

Salthe inviterer nå alle som har en jobb som er relatert til kommunikasjonsarbeid, samt de som vurderer å satse mer på kommunikasjon, til å ta kontakt med Kommunikasjonsforenin­ gen Rogaland. – Kommunikasjonsforeningen er en arena for både faglig utvikling og sosial nettverks­

Kommunikasjonsforeningen •

• •

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere. Har over 4000 medlemmer fra hele landet, fra privat og offentlig sektor. Hovedoppgaven er å styrke kommunikasjonsfaget og fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon. Dette gjør de blant annet ved å tilby et bredt spekter av kurs, seminarer og medlemsmøter. Kommunikasjonsforeningen Rogaland har omtrent 300 medlemmer.

glødefisk

Vil høre f lere gode historier fra Jæren

Potensiale i kommunikasjons­ markedet

bygging. Vi har jevnlige fagmøter med aktuell tematikk, og i tillegg to sosiale arrangementer hvert år. Dette er utvilsomt et tilbud som bør være interessant for alle som ønsker å bedre det kommunikasjonsfaglige grunnlaget i bedriften, sier han.

glødefisk

– Du kan levere verdens beste produkt eller tjeneste, men hvis ingen vet om det, er du like langt, sier Henrik Arnestad Salthe. Foto: Scott Olav Allan

– Igjen handler dette om at markedet naturlig nok er større i Oslo, der de fleste store bedrifter har sitt hovedkontor og mange of­ fentlige etater holder til. For all del, det finnes utrolig mange gode ressurser for rogalands­ bedrifter som søker støtte til kommunika­ sjonsarbeid, både hos selskaper som har mye kompetanse innen dette og hos dyktige enkelt­ personforetak. Det er dog ikke tvil om at dette er et marked som kan, og sannsynligvis vil, vokse i tiden fremover, sier Henrik Arnestad Salthe, som til daglig jobber som kommuni­ kasjonsrådgiver i Gambit Hill + Knowlton Strategies, ett av få kommunikasjonsbyråer som allerede har etablert seg med regionskon­ tor i Stavanger.

Tekst// tore friestad

– Det er et utrolig stort potensiale i næringslivet på Jæren, og mange bedrifter kan ha god effekt av økt fokus på kommunikasjon, sier Henrik Arnested Salthe, styreleder i Kommunikasjonsforeningen Rogaland.

D

et krever litt tid og litt innsats, men en god kommunikasjonsstrategi kan utvilsomt gi økt lønnsomhet. Min erfaring er at selv selskaper som mener at de «ikke trenger kommunikasjon» raskt ser at høyere synlighet gir god uttelling, og jeg tror det er mange bedrifter på Jæren som har mye å tjene her, sier Henrik Arnestad Salthe, som i januar ble valgt til styreleder i Kommunika­ sjonsforeningen Rogaland. Han er dog klar på at det allerede gjøres mye godt kommunikasjonsarbeid på Sør-Jæren. – Godt kommunikasjonsarbeid er ikke sy­ nonymt med en stor kommunikasjonsavdeling. Det handler om å ha et klart budskap og å legge til rette for å få presentert dette utad. Aktører som for eksempel Aarbakke gjør en fantastisk jobb med å skape et positivt bilde av selskapet, og er et navn som alle i Rogaland kjenner til

24

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

selv om de ikke nødvendigvis vet nøyaktig hva bedriften faktisk produserer, påpeker Salthe.

– Høy profil med enkle grep Av de cirka 300 medlemmene i Kommuni­ kasjonsforeningen Rogaland, har kun rundt 15 postadresse i Klepp, Time eller Hå. Mye av grunnen til det er selvsagt at de største orga­ nisasjonene og bedriftene i fylket holder til på Nord-Jæren. Likevel er det liten tvil om at flere bedrifter sør for Stavanger kan bli mer bevisste i sin kommunikasjonsstrategi. – Det finnes veldig mange gode historier i næringslivet på Jæren som ikke er fortalt ennå. Jeg tror det er flere som kunne fått høyere profil både lokalt og nasjonalt med enkle grep – og som hadde hatt meget positiv effekt av det. Gode kommunikatører har aldri vært vikti­ gere enn nå, da konkurransen om kunder og

ansatte er knallhard. I nedgangstider er også kommuni­kasjon et viktig verktøy for å holde på ansatte eller å søke nye markeder, mener Salthe.

Mye å tjene på kommunikasjon Nettopp det å se den langsiktige verdien av godt kommunikasjonsarbeid, er viktig. – Du kan levere verdens beste produkt eller tjeneste, men hvis ingen vet om det, er du like langt. Det samme gjelder om du bare er kjent innenfor en liten gruppe – ofte kan sel­ skaper bruke kommunikasjon for å gå mot nye målgrupper og markeder, og slik få flere bein å stå på. Det er ikke tvil om at det finnes mange gode bedrifter på Jæren som lager kvalitetspro­ dukter og spiller en viktig rolle i nærmiljøet, men som ikke kommer på radaren fordi de ikke er aktive på kommunikasjonsfronten, sier Salthe.

“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER” KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RÅDGIVNING

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

Sandens ... 51 96 31 00 Nærbø...... 51 96 28 28

www.dataplan.no

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

Vi er med på å bygge stødige nærmiljø. I over 30 år år har Jærentreprenør vært en attraktiv totalentreprenør for jærbuer som vil bygge kontorbygg, lagerbygg eller boligblokker. Vi tror på tillit, soliditet og lokal forankring – og vi tror på ildsjeler. Derfor støtter vi lag og organisasjoner i nærmiljøet, blant annet de somstår bak det du nå holder i hånden. Heia Jæren! En stødig samarbeidspartner

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 25


(KUNDEVERDI 27.000,-)

NYHET!

N O I T I D E N ° 1 7 4 RAV

331 400,DIESEL AUTOMAT FRA 364 800,M{ZD{ 6 FRA

ud: Kampanjetilb på l ju Vinterh lger aluminiumfe ! en is inkl. i pr 0,-

Verdi kr 29 00

Opplev familiebilen på ny! Med firehjulsdrift og omfattende aktive sikkerhetssystemer får Mazda6 deg og familien din trygt frem, uansett vær ogMazda6 uansettmed underlag. 2015 Mazda6 med firehjulsdrift er revolusjonerende den kompromissløse familiebilen. det elegante KODO designspråket og den SKYACTIV-teknologien kombinerer Forhåndsbestill sterke 2015 Mazda6 4x4 – nå, fra 388 500,motorer med lavt drivstofforbruk. Mazda6 ble i 2013 hedret med utmerkelsen Red Dot Design Award,

en internasjonal prestisjefylt utmerkelse for enestående produktdesign. I tillegg var den en av tre finalister i 2015 Mazda6 fra 388 inkl.of frakt lev.omkostninger. Årsavgiftnå tilkommer. kjøring l/100 km,inkludert CO2-utslipp i104-150 2013 4x4 World Car500,-, Design theogYear Award. Akkurat får duDrivstofforbrukt Mazda6 medkombinert vinterhjul og3,9-6,4 metallic lakk prisen. g/km, NOx 7-55 mg/km. Alle Nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. Forbehold om trykkfeil.

Hegre Åpningstider: Hegre AS AS Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Gamleveien 81, 4315 Sandnes. Tlf. Gamleveien 81, 4315 Sandnes. Tlf. Tirs.: 08:30-20:00. Åpningstider: Lør. 10:00-14:00. Åpningstider: Gamleveien 81, 4315 Sandnes www.hegre.no www.hegre.no Kenneth Walde Tlf 51 60 76 00 • www.hegre.no. Andreas Skretting Ivar Egeland

ddane ransport

Konferansenyhet Pr. person heldag 495,-

Steinar Oddane Mob.nr: 917 44 872 E-post: soddane@online.no Kjelabrotet 7, 4340 Bryne.

2

NÅ INKL. METALLIC KLAR PRØVEKJØRING! LAKK OGFOR VINTERHJUL

Drivstofforbruk kombinert kjøring 3,9-6,4 l/100 km. CO -utslipp 104-150 g/km. NOx 5-51 mg/km. Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakk-garanti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Prisene inkl. frakt og lev. omkostn. X XXX,-, årsavgift tilkommer. Ut-styrsnivå og farge kan avvike fra priseks. Kampanjen gjelder så langt lageret rekker, kun på 2014 utgaver. Forbehold om trykkfeil.

2015 MAZDA6 4X4 VAKKERT! M{zd{ NYHET!6

Ekspress og budturer

Frokost: Start dagen med en liten skål energi! Hjemmelaget frokostblanding med sunne råvarer på buffét i møtelokalet ved ankomst. Lunsj: Grilla hamburger fra Malmin og Orre, hjemmelaget foccaicabrød, aioli, salat og ovnsbakte poteter.

71°N utstyrspakke inkluderer: • Xenon nærlys • 18” alu.felger • Innfellbare sidespeil

• Elektrisk bakluke • Smart start og låsesystem • Underrun stylingpakke

RAV4 71°N Edition 2,0 diesel 2WD 349 300,-

4WD bensin fra kr. 373 500,-

*

TIPS OSS! I Næring på Jæren jobber redaksjonen uavhengig av det som skjer på annonsefronten. Våre journalister er klare for dine innspill!

Ta kontakt på tips@lokomotiv.no

Ettermiddag: Frisk smoothie serveres inn i møtelokalet. Hele dagen: Kaffe/isvann/te på buffét. Konferanseutstyr og lokalet så lenge du trenger det. Velkommen opp til Rogalands høyeste kurs- og konferansesenter! Kontakt Mette eller Else på epost: vidsyn@forumjaren.no eller tlf. 51 48 18 00.

Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 14 000,-. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2/NOx: RAV4 VVT-i fra 0,72 l/mil, 166 g/km, 13 mg/km RAV4 D-4D fra 0,49 l/mil, 127 g/km, 143 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

*

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

Toyota Sørvest AS

STAVANGER

SANDNES

Langflåtveien 35

Gamleveien 83

www.toyotasorvest.no

4017 STAVANGER

4327 SANDNES

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

Følg oss på Facebook

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 27


TEMA kommunikasjon som funksjon

it´s all in the details

100% norskproduserte hagemøbler som tåler norsk sommer

gjør at faren for misforståelser minker. På den måten får vi færre henvendelser som går på tyding og tolking av budskap og kan bruke ressursene våre på andre og viktigere oppgaver, sier hun fornøyd. Klarspråkprosjektet er et tiltak for å bidra til at alle ansatte i kom­ munen skal benytte et språk målgruppene kan forstå. Bruk av fagtermer skal i stor grad unngås og stammespråk er forbudt.

Flere benytter Facebook Time kommune lanserte sin egen nettside i 2001, som en av de første kommunene i landet. I dag er de selvsagt også å finne på Facebook, der de har rundt 2000 likes. – Under snøstormen for to år siden, tok det helt av. Vi brukte Face­ booksiden til å informere om hvor vi var og hva vi gjorde, nærmest time for time. Trafikken var så stor at vi måtte oppbemanne, smiler hun og leg­ ger til at Facebook er å anse som én av flere kanaler kommunen tar i bruk. – Det kommer an på hva vi skal formidle til hvem, sier hun. – Noen ganger er nettsiden riktig å bruke, andre ganger er det brevet i posten som er mest hensiktsmessig. Facebooksiden bruker vi alltid når det er noe ekstraordinært vi skal ut med, som for eksempel å invitere til en konferanse eller å få folk til å se en film vi har produsert. Hun ser ellers at stadig flere benytter Facebook i sin kommunikasjon med kommunen: – Mange velger det istedenfor å ringe. Derfor har de ansatte på Service­torget ansvar for å gå gjennom og besvare eller videresende disse meldingene hver eneste dag. De skal behandles på lik linje med telefon­ henvendelser, sier hun.

I ledergruppa Elin Wetås Jara (nr. tre f.v.) sammen med ansatte ved servicetorget i Time kommune.

De er Time kommune Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

I alle fall for veldig mange og i alle fall som et første kontaktledd enten det er per telefon, via Facebook eller over skranken. De ansatte ved Servicetorget i Time rådhus er en svært viktig del av kommunens kommunikasjonssatsing.

D

e er kanskje de viktigste omdøm­ mebyggerne av samtlige her på huset, sier kommunikasjonssjef Elin Wetås Jara og berømmer teamet som mer enn noen andre imøtegår innbyggerne i kommunen.

Kommunikasjonsfokus – I motsetning til sine nabokommuner, har Time valgt å ha en kommunikasjonsavdeling. Hvorfor? – Time kommune legger stor vekt på kom­ muni­kasjon og åpenhet, kommer det kontant. – Da jeg begynte her, for snart sju år siden,

28

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

ble jeg først ansatt som stabssjef, der informa­ sjon inngikk som en del av jobben, forteller kommunikasjonssjef Wetås Jara. For et par-tre år siden ble stillingen omgjort til en ren kom­ munikasjonssjefstilling. – Tidligere hadde jeg ansvar for 25 ansatte. I dag har jeg fem, smiler hun og forteller at det har frigjort tid til at hun i en helt annen grad kan konsentrere seg om kommunikasjonsar­ beidet og jobbe både strategisk og langsiktig.

Tydelig språk – Vi begynner for eksempel å se fruktene fra

et av de interne kommunikasjonstiltakene vi har kunnet bruke tid på, nemlig klarspråkpro­ sjektet. Det er et rent effektiviseringsprosjekt, sier hun og forteller at de har satt ”Tydelighet” som ett av tre kommunikasjonsprinsipper i kommunen. Dette innebærer blant annet at Time kommune skal benytte seg av et enkelt, brukertilpasset, tydelig og målrettet språk, ifølge Wetås Jara. – Vi har opplevd at folk misforstår eller rett og slett ikke forstår informasjon de får fra kommunen, sier hun. – Å bruke et enkelt og lettfattelig språk,

Kommunikasjonssjefen har kontor i sørfløyen av rådhuset, vegg i vegg med rådmannens, ikke langt fra ordførerens og med kommunalsjefene i gangen videre innover i lokalet. – Den fysiske plasseringen er selvsagt viktig, sier hun. Men enda viktigere er selve plasseringen i organisasjonen. – Jeg sitter i rådmannens ledergruppe og er med der viktige beslut­ ninger foretas. For at vi skal gjøre en god jobb, trenger vi å være tett på de ulike tjenesteområdene. Vi skal serve hele organisasjonen og ikke minst bidra der det er spesielle behov, sier hun. For en tid tilbake gjaldt det omsorgstjenesten i kommunen som i lang tid hadde strevd med å få flere folk. – Vi bestemte oss for å produsere en film der et utvalg ansatte skulle fortelle hvorfor de trivdes i jobben sin. Det var sterkt å høre de mange historiene og se engasjementet, sier hun. Filmen ligger på Youtube og er sett av nærmere 4000 personer. – Har filmen gitt resultater? – Ja, tilbakemeldingene er positive, også fra de som søker jobb hos oss. Kommunen vokser veldig, så innen disse tjenestene trenger vi alltid mer folk. At de ansatte er stolte av arbeidsplassen sin, er viktig for at flere skal få lyst til å jobbe her.

f

Hillevågsv. 24, www.helgo-mobler.no

Åpent 10 – 19 (15)

Interkommunalt samarbeid Elin Wetås Jara har jevnlig kontakt med kommunikasjonsfolkene i nabokommunene. For tiden er hun også engasjert i et omfattende inter­ kommunalt prosjekt i forbindelse med kommune­re­formen. – Jeg har fått ansvaret for innbyggerinvolvering, opplyser hun. I løpet av februar lanseres det første synlige beviset på arbeidet. En egen nettside der innbyggerne i de åtte kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Sandnes, Gjesdal, Time, Klepp og Hå kan søke informasjon i forbindelse med reformen. – Du kan for eksempel finne ut hva som skjer dersom kommu­ nen du bor i slås sammen med nabokommunen med hensyn til ulike avgifter og goder, sier hun før hun må haste avgårde til ordføreremøte vedrørende nettopp kommunereformen.

www.rpt.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 2 9


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

Delt ansvar i Klepp

Offensiv i Hå

Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

Klepp kommune har fått nye nettsider. Lanseringen ble gjort i februar, og ifølge Svein Oftedal og Karin Sandve Vereide, har innbyggerne i Klepp nå fått en langt enklere og mer brukervennlig vei til informasjon.

– En ting er hva vi vil si til innbyggerne, men like viktig er det hva innbyggerne vil si oss, sier Steffen Rogne, digital medieansvarlig i Hå kommune.

N

å slipper innbyggerne for eksempel å klikke seg inn via de tekniske fagsidene for å finne tømmekalen­ deren. Den ligger lett tilgjengelig på forsiden, påpeker Oftedal i Plan- og næringsavdelingen. Sammen med blant andre IT-sjefen har han sittet i prosjektgruppa for nettsatsingen, mens Sandve Vereide, som er konsulent i politisk avdeling, har bidratt aktivt i selve produk­ sjonsarbeidet.

Både Svein Oftedal og Karin Sandve Vereide har vært aktiv i prosessen fram til nye nettsider for Klepp kommune.

Pulverisert modell I motsetning til sine nabokommuner har Klepp kommune valgt å fordele ansvaret for nettsiden på 12-15 forskjellige stillinger i administrasjonen. – Jeg pleier å si at vi har en pulverisert modell, fortsetter Oftedal. – Det er både fordeler og ulemper med det. Fordelen er at vi lar fagfolkene betjene sine egne fagområder. Tekstene innen for eksempel byggesaker, er utformet og kvalitetssikret av de som kan det, og ikke av en person som skal formidle et fagområde uten å kjenne det. Bak­ delen er selvsagt at vi ikke på samme måte kan prioritere dette arbeidet. For oss er det derfor viktig å holde det på et nivå vi kan håndtere.

Facebook speiler nettet Sandve Vereide er konsulent i politisk se­ kretariat, men har i tillegg et spesielt ansvar for å legge ut stoff på Klepp kommune sine Facebooksider. Klepp kommune opprettet sin Facebookprofil i september 2012. – Hvilken strategi ligger til grunn? – Vi skal først og fremst speile nettsiden. Selv om vi ikke aktivt har markedsført Face­ bookprofilen vår, får vi jevnlig flere følgere, og jeg ser at mange klikker seg inn på enkelte av sakene våre. Nylig hadde vi to saker som begge ble sett av mer enn 2.500 mennesker. Andre saker kan utelukkende ha 100 visninger. Vi har absolutt muligheten til å danne oss et rimelig godt bilde over hva som engasjerer og ikke. – De sakene som fikk 2.500 visninger, hva dreide de seg om?

30

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

– Den ene dreide seg om et legekontor på flyttefot, den andre om en barnehage som mottok den digitale barnehageprisen 2015, svarer Sandve Vereide.

Krevende jobb – Det er en krevende jobb å skulle gå gjennom hvert eneste tjenesteområde, bestemme hva som skal legges ut og ikke, hvordan informa­ sjonen best skal tilgjengeliggjøres og hvordan siden skal få en mest mulig hensiktsmessig oppbygning av nettsiden, skyter Oftedal inn. IT-sjefen i kommunen har vært sentral i dette arbeidet, og et lokalt selskap har bidratt til utformingen av ny grafisk profil, som ikke utelukkende er forbeholdt nettsiden, men som også vil prege alt informasjonsmateriell fra kommunen framover. – Nå blir Klepp kommune i større grad tydeliggjort som avsender ved at vi benytter samme farger, uttrykk og maler i det vi gir ut av informasjon enten det gjelder brevark, konvolutter, presentasjoner, brosjyrer el.l., for­ teller de to. Oftedal understreker at de uansett måtte tenke nytt når det skulle bygge om den eksisterende hjemmesiden og at det derfor var naturlig å se på det visuelle uttrykket til kom­ munen totalt sett.

Statistisk grunnlag De aller fleste innbyggere i dag benytter nettsi­ den når de skal ha kontakt med kommunen. – Relativt få møter opp på rådhuset.

Nettsiden er vårt viktigste kontaktpunkt med innbyggerne, og derfor skal vi gjøre det så enkelt som mulig for dem, sier Oftedal. Pro­ sjektgruppen har blant annet anvendt nasjonal statistikk i forhold til hvilken informasjon innbyggere i norske kommuner primært er opptatt av å få tilgang på. – Det er de basale tingene som åpningsti­ der, skolerute og tømmekalender som er vik­ tigst for folk. Og informasjon i tilknytning til bygging, selvsagt, sier Oftedal. Dette gjenspei­ les nå også på nettsidene til Klepp kommune. – Vi har også sørget for at vi til enhver tid kan hente ut statistikk slik at vi for eksempel kan tilpasse forsiden etter det vi ser innbyg­ gerne i Klepp er mest opptatt av i sin kontakt med kommunen, påpeker Sandve Vereide.

Fortsetter som før Om Klepp kommune med tiden kommer til å ansette egne kommunikasjonsfolk til å håndtere ulike kommunikasjonsoppgaver, kan være, men foreløpig går de for den pulveriserte modellen. – Det er i alle fall ingen signaler på at noe skal endres med det første, sier Svein Oftedal som har vært involvert i arbeidet med kommunens nettsider siden de for rundt 15 år siden først ble opprettet. Det skal også sies at Klepp kommunes nye nettsider har universell utforming og er spesielt tilrettelagt for både dyslektikere og svaksynte. – Det er et ansvar vi som kommune må ta på alvor, sier de to.

D

et ene er ikke nødvendigvis viktigere enn det andre, men det er en utfor­ dring at mange synes å sette likhets­ tegn mellom kommunikasjon og informasjon, påpeker Rogne og fortsetter: – Folk går ikke inn på nettsiden til Hå kommune for å lese siste nytt. De går inn fordi de har et behov enten det gjelder barnehage­ plass eller bioposer. Rogne forteller at de nå både omprofilerer og -strukturerer kommu­ nens nettsider nettopp for å gjøre det enklere for folk å finne fram til det de er på jakt etter.

Stor bredde – I forhold til mange andre virksomheter, er kommunen svært kompleks. Vi kan ikke kon­ sentrere innsatsen om utvalgte produktgrup­ per, men må gi plass til hele tjenesteaspektet. Det er en stor utfordring, sier Rogne som blant annet har bakgrunn fra TV-produksjon og film og som begynte i stillingen som digital medieansvarlig i kommunen i august i fjor. Han er den eneste fast ansatte med et dedikert ansvar for kommunikasjon og har fullt opp. – Hå kommune er en utrolig spennende arbeidsplass, - en av de raskest voksende kom­ munene i landet og med stor aktivitet som følge av det, sier han engasjert. At kommunen i disse dager viser seg fram i ny drakt og lanserer sin nye visjon, ”Me løfter i lag”, synes å være betegnende. – Jeg får god hjelp av kolleger i adminis­ trasjonen. Vi har for eksempel nylig etablert et team med folk fra samtlige tjenesteområ­ der til å svare på innbyggernes meldinger og spørsmål via Facebook. Tidligere satt jeg som mellommann. Nå går det direkte, sier han.

Respekt for følgerne Hå kommune opprettet sin egen side på Face­ book i september i fjor. – Vår hovedjobb er å gjøre oss så tilgjen­ gelige som overhodet mulig for innbyggerne våre. Folk skal slippe å komme ned til rådhuset for å levere inn en søknad eller få svar på det de måtte lure på. Døgnåpen forvaltning, kaller

Steffen Rogne, digital medieansvarlig i Hå kommune.

vi det. Innbyggerne skal kunne melde inn sine ting til kommunen når det passer for dem, og Facebook er absolutt en viktig kanal i denne sammenheng, påpeker Rogne. Han forteller at de knapt har brukt en krone i markedsføring, men at siden stille og rolig stadig får flere følgere. I dag ligger tallet på rundt 1500. – Jeg har stor respekt for de som går inn og klikker ”like”. Folk skal ha noe igjen for å følge oss. Og da er det ikke naturbilder og blåklokker Hå kommune skal poste. Vi skal komme noe som angår følgerne våre så som nye tomter, stengte veier, nye veier eller informasjon om vannmåleravlesing osv. I det hele tatt tjenester som kommunen har ansvar for og som man vanskelig får informasjon om andre steder, påpeker han.

folk som kan hjelpe dem og gi svar på det meste. – Visse saker må uansett videre i syste­ met, men tanken bak servicetorget er at folk skal få svar på det de lurer på eller henvisning til rette vedkommende der og da, forklarer Rogne. Servicetorget skal etableres der resep­ sjonsområdet er i dag. I forbindelse med utformingen av kom­ munens nye visjon og tilhørende nye grafiske profil, produseres det også en kort presenta­ sjonsfilm av Hå kommune. Denne vil helt sik­ kert bli lagt ut både på nettsider og Facebook, slik at alle innbyggerne kan få anledning til å se den, når og hvor det måtte passe.

Oppretter servicetorg I løpet av våren skal også Hå kommune få på plass et servicetorg der innbyggerne treffer

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 31


TEMA

TEMA kommunikasjon som funksjon

kommunikasjon som funksjon

Hvordan benytte sosiale medier?

BIs Audun Farbrot snakker til en lydhør forsamling om ”Valg. Profesjonell eller personlig i sosiale medier? Finn din gylne balanse.”

Profesjonell eller personlig i sosiale medier?

– Hvordan kan en leder benytte seg av sosiale medier på en god måte? Og hvor går grensen mellom det profesjonelle og private? spør han. – Å by på seg selv, er viktig for en leder. De som lykkes har ofte en transformerende lederstil. Å benytte seg av sosiale medier er en viktig del av dette og langt mer tidseffektivt enn man tror. For, som leder møter du utrolig mange mennesker der ute. Farbrot viser til den norske næringslivsle­ deren Johan H. Andresen. – Andresen har lyktes godt i å bli kvitt røyklukta og har blitt en mann for sosialt entreprenørskap. Over 45.000 følger ham på Facebook, noe som blant annet resulterte i en aldri så liten leteaksjon da Andresen la ut melding om at hunden hans hadde forsvun­ net. Det har selvsagt ingenting med han som profesjonell person å gjøre, men han åpner opp, uten at det blir for nært, sier Farbrot som også trekker fram Stormbergs Steinar J. Olsen og Innovasjon Norges Anita Krohn Traaseth, som ledere som har lyktes i sin bruk av sosiale medier og som har vunnet på det.

M

Verdens raskeste Når han spør salen om hvem som har sin egen Twitter-konto, kommer noe over halvparten av hendene til forsamlingen på rundt 90 men­ nesker i været. Brorparten oppgir at de bruker kontoen i jobbsammenheng, de resterende sier at de bruker den både privat og i jobb. – Twitter er den raskeste nyhetskanalen som noen gang har eksistert, sier Farbrot og

32

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Ledelse, en egen form for kommunikasjon Farbrot er en av foredragsholderne under Norsk lederkonferanse i Forum Jæren. Tid­ ligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, sjefredaktørene Lars Helle og Gard Steiro og

ved å ha en offentlig og en privat konto, men så lenge du ytrer deg, er det de som mot­ tar budskapet som bestemmer. Om du som privatperson legger ut en sleivete kommentar, blir den uansett hengende ved deg også i din yrkesutøvelse. Men uten å by på seg selv, blir det fort kjedelig. Norske ledere har alt å vinne på å benytte sosiale medier, men ikke uten en klar tanke om hvorfor og hvordan.

Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

Bente Håland, daglig leder LOKOMOTIV MEDIA. Foto: Erlend Skarsaune, Jærbladet.

Synneva Erland, Synneva Kommunikasjon, har alle belyst ulike sider ved temaet ”Valg. I medgang og motgang.” Audun Farbrots tema er: ”Valg. Profesjonell eller personlig i sosiale medier? Finn din gylne balanse.” – Hvordan tror dere sammenfallet mel­ lom en leders beskrivelse av seg selv og medar­ beiderens beskrivelse av lederen er – oppgitt i prosent? Spør han forsamlingen. – Er det 80-90 prosent? Nei, tallet er 4-6 prosent. Om det ikke akkurat går et gisp gjennom salen på toppen av Høghuset, er det tydelig at det lave tallet gjør inntrykk. – Bondevik sa tidligere i dag at ledelse er 75 prosent kommunikasjon. Jeg tror det er mer. Ledelse er en egen form for kommunika­ sjon, og en leders språk har stor effekt, fortset­ ter Farbrot.

– Da jeg opprettet min Facebook-profil for noen år tilbake, var 1,5 millioner nordmenn på Facebook. I dag er tallet over 3 millioner. Det sier i grunnen sitt om hvilke muligheter som ligger der, fastslår han. Hva med balansen mellom det profesjo­ nelle og private for en leder som gjør bruk av sosiale medier? Farbrot er klar: – Flere ledere har forsøkt å skille dette

“Vi går aldri fra en jobb før vi er fornøyd, og det ser bra ut.”

– Folk er på sosiale medier. For å treffe dem er det der du må gå! sier Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. viser til den tragiske ulykken der et Air Asiafly styrtet i havet tidligere i år. – Eieren av flyselskapet, Tony Fernandes, er en aktiv Twitter-bruker og kommmuniserte hyppig i forbindelse med ulykken. I korte mel­ dinger informerte han om hendelsen, uttrykte sympati og etterlot seg et autentisk, ekte og tro­verdig inntrykk, mener Farbrot og fortset­ ter: – Fernandes snakket direkte til sine over én million følgere, blant dem både ansatte og pårørende. Slikt gir inntrykk ikke bare hos de berørte, men langt utover Air Asia.

Profesjonell og personlig - samtidig

Quick Transport AS har sin base på Jæren

Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

en du må ha en tanke om hva du vil formidle, til hvem og på hvilken måte, understreker han. Til daglig jobber Farbrot for å få 400 forskere til å gå ut med forskningen sin. – Det handler om å få folk til å gjøre ting de ikke i utgangspunktet har tenkt de skal gjøre, og i alle fall ikke har tid til å gjøre, begynner han og legger til at toppledere flest for eksempel ikke er å finne på Twitter.

Årets Norsk Lederkonferanse samlet rundt 90 deltakere. Her er Synneva Erland i aksjon.

bente@haalandasfalt.no

Ring og bestill på tlf. 05178

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 3


For noen år tilbake tok byggefirmaet på Bryne i bruk en app for å få bedre informasjonsflyt mellom byggeplass og prosjekt­ledere.

Fagarbeider/Bas og lærlinger

Sjur Heskje, styreleder i Stensland & Byberg, ser store gevinster ved å ta i bruk det nye systemet de har utviklet sammen med bedriftens ansatte.

man får gjort seg egne erfaringer, begynner den enkelte å se verdien av tiltaket.

Det begynte med behov for bedre kalkulasjon Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

Nå utvikler de et eget system der både kunder, underleverandører og samtlige som jobber i det gjeldende prosjektet kan legge inn og hente ut informasjon. Målet er bedre kvalitet og kontroll, og, som en ikke uvesentlig gevinst, økt effektivitet.

S

34

jur Heskje (33) er deleier og styreleder i Brynefirmaet Stensland og Byberg, totalentreprenørselskapet som ble stiftet i 2008 og som i dag har nær 40 ansatte. Selskapet tok for noen år tilbake i bruk en app for å få bedre flyt i informasjonen fra byg­ geplassen og til prosjektlederne, et tiltak som blant annet har resultert i produktforbedringer og færre reklamasjoner. Men appen er bare en del av en totaltenkning, der målet er å få et system som samler all informasjon og ivaretar alle involverte i et byggeprosjekt, fra det prises til det er ferdigstilt.

vårt eget, forteller styreleder Heskje som er over snittet interessert i data og som selv gikk i gang med arbeidet. – Vi startet med enkel programmering i 2011 og jobbet fram en modell som vi tok i bruk året etter. Her kunne vi beregne mate­ rialbruk, bestille varer, importere priser fra underleverandører, sette opp enkle budsjetter, betalingsplaner og hente fram enkle doku­ menter til tømrere, leverandører, kunder og offentlige instanser, forteller Sjur Heskje som vi møter i Stensland og Bybergs lokaler på Håland like utenfor Bryne.

Startet med kalkulasjon

Flygertenkningen nyttig

Det begynte med behovet for et mer tilfreds­ stillende kalkulasjonssystem. – Vi var ikke fornøyd med det systemet vi hadde og gikk derfor i gang med å utvikle

Heskje er flyger og flyr ambulansehelikopter i Nordsjøen, noe han har gjort omtrent hele sitt yrkesaktive liv. Han tilskriver mye av den tenkningen Stensland og Byberg legger til

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

grunn for utviklingen av sitt nye system til nettopp erfaringen som flyger. – Vi navigerer etter den informasjonen som kommer fram på panelet foran oss. Situasjonsforståelsen er helt avgjørende, - på samme måte som en prosjektleders forståelse eller kontroll av et byggeprosjekt er det, sier han og forteller at han har tatt med seg mye av flygertenkningen inn i utviklingen av systemet de nå er i sluttfasen av. – Som flyger er også sjekklister en natur­ lig del av jobben. Disse sørger for at vi følger prosedyre og sikrer at ikke noe blir glemt eller oversett. Sjekklistene bidrar dessuten til at samtlige vet nøyaktig hva de skal gjøre og hva som forventes av dem. I et byggfirma, der man i utgangspunktet ikke er vant med slike rutiner, kan sjekklister i første omgang oppfat­ tes som ren overvåking. Men etter hvert, når

Vi trenger flere ansatte med på laget, med fagbrev eller minst 5 års erfaring i anleggsgartnerfaget. Søkere må beherske norsk skriftlig og muntlig. Vi trenger også gode lærlinger til høsten. Søknad/CV sendnes: post@bha.no.

Avgjørende input fra ansatte Heskje roser de ansatte i Stensland og Byberg og sier de har vært fantas­ tisk samarbeidsvillige. – Uten dem hadde vi aldri kommet dit vi er i dag. Det er jo tøm­ rerne og formennene ute på byggeplassene rundt omkring som tester ut det vi setter opp, som melder tilbake i forhold til timebruk og andre registreringer vi ber dem om å legge inn, sier han. – Alle de ansatte har vært viktige i denne prosessen både i forhold til målinger og tilbakemeldinger. Alle brukere av systemet har meldt inn sine konkrete behov slik at vi kan tilpasse det best mulig, understreker han. I dag sitter applikasjonsutviklere på den jobben Heskje selv be­ gynte. Styrelederen kan derfor i større grad legge innsats i innholdet. – Vi ser for eksempel på hvordan vi kan gjøre arbeidet enklere for kalkulatøren, hva prosjektleder trenger av input for å kunne ha full kon­ troll alle dager i uka, hva daglig leder ønsker å vite og hva kunden har behov for å få innsikt i, eksemplifiserer han og legger vekt på at systemet i tillegg skal bidra til å gi alle, fra lærling til prosjektleder, eierskap til det produktet som skal leveres både når det gjelder fremdrift, økonomi og kvalitet.

Passer alle bransjer – Vi ser jo at systemet har et potensiale utover egen virksomhet. Det kan tilpasses de fleste bransjer, for grunnprinsippene er de samme. Alle har behov for en best mulig ressursutnyttelse, for å gi så presise kalkulasjo­ ner eller prisberegninger som overhodet mulig og for å sørge for at alle involverte parter i et prosjekt har tilgang til samme informasjon, sier han. Om de kommer til å tilby programvaren til andre, er foreløpig uvisst, men selve lakmustesten skal foregå i forbindelse med oppføringen av Stensland og Bybergs eget næringsbygg på Håland. – Gjennom dette prosjektet får vi testet systemet til fulle og kan luke ut eventuelle småfeil og mangler, sier han engasjert. Det nye bygget planlegges ferdigstilt sommeren 2016.

Brukerbasert – På markedet finnes i dag flere som tilbyr lignende løsninger som vår, men vi skiller oss ut ved å være der utviklingen skjer og utvikler pro­ grammet til brukerne, ikke omvendt, sier han.

GÅRDSROM OG HAGE: Ønsker du å fikse opp i gårdsrom og/eller hage? Vi tilbyr skreddersydde, gode løsninger gjennom et nært samarbeid med deg som kunde. Ta kontakt med Thorsten, for befaring og et uforpliktende pristilbud. Mobilnr. 928 07 214 eller mail: thorsten@bha.no

Tlf 51799555

www.bha.no N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 5


NY fem

BEDRIFT

Ditt daglige brød Vi heier på bøndene. Vi legger til rette for entreprenører og innovatører. Raskt. Smidig. Redelig. Slik er vårt bidrag til vekst og verdiskaping. Jærsk business er vår business.

René Lindahl og Kompis Utleie har alt fra minigravere, -dumpere og tilhengere til stiger, sager og boremaskiner tilgjengelig for leie eller leasing.

Telefon 03290 www.jaerensparebank.no

Din nye kompis på Bryne

Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kverneland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad

d10.no

Tekst// tore friestad

De fleste har hatt et lite byggeprosjekt på eiendommen sin der de mangler utstyret som trengs for å gjøre jobben skikkelig, men samtidig føler at det er for dyrt å kjøpe det selv. René Lindahl har løsningen i Kompis Utleie.

Splitter ny sommer kommer!

Vellykket snikpremiere

Dagene begynner å bli lysere. Snart er det vår. Og plutselig sitter du ute og nyter livet igjen! Har du tenkt på solskjerming, bør du begynne planleggingen nå. Vi hjelper deg – fra plantegninger til ferdig montering. Bruker du oss, har du et ledende selskap innen solskjerming med på laget. Bruk vår kreativitet. Se vårt store utvalg. Vi kan foreslå løsninger som gir deg størst glede og er mest lønnsomme over tid.

36

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

J

eg leide selv ganske ofte en minigraver til for­ skjellige prosjekter på eiendommer jeg eier, men fant til slutt ut at det var mer økonomisk for meg å kjøpe en egen. Da gikk det ikke lang tid før andre ville leie den av meg, og jeg begynte å kjøpe flere maskiner og utstyr. Etter hvert har jeg bygget opp en ganske bra maskinpark med produkter av høy kvalitet, sier Lindahl.

- et soleklart valg Forusparken 28 - 4031 Stavanger Tlf: 51 85 99 00 E-post: post@t-aasen.no www.t-aasen.no

I november i fjor startet han derfor Kompis Utleie, som har alt fra minidumpere, minigra­ vere og tilhengere til stiger, sager og boremas­ kiner tilgjengelig for leie eller leasing. – Jeg startet opp på et tidspunkt hvor det ikke er veldig mye byggeaktivitet, og regnet egentlig de første månedene som en snikpre­ miere før vi fikk alt på plass rundt mars, men det har gått over all forventning. Selv på julaf­ ten var minigraveren utleid! Det er utvilsomt et stort marked for dette, og siden jeg ikke har samme behov for avanse som de litt større konkurrentene, kan jeg etablere meg som et

pris­vennlig alternativ, forklarer René, og sier at han kommer til å utfylle produktutvalget sitt kon­tinuerlig og etter ønsker fra kunder.

Voksende marked Siden åpningen i november er det hovedsake­ lig private som har benyttet seg av Kompis Utleies produkter, men Lindahl tror at også antall bedriftskunder vil øke. – Jeg regner nedslagsområdet som mel­ lom Egersund og Stavanger, og målgruppen er egentlig alle som trenger bygg- og anleggsmas­ kiner og -utstyr av høy kvalitet til gode priser. Med utfordringene i oljeindustrien er det nok mange privatpersoner i regionen som ønsker å spare noen kroner på oppussingsprosjekter, og fornuftige bedrifter ser også alltid etter måter å redusere kostnadene på, sier han, og utdyper: – Det er mye rimeligere og enklere å leie utstyr en helg eller en uke for å få gjort det man trenger enn å kjøpe maskiner selv og så forsøke å selge dem i etterkant eller la dem stå ubrukt. Ellers i Europa er utleiebransjen voksende, og

jeg tror det vil bli stadig mer populært å leie el­ ler lease utstyr også i Norge – noe tall fra andre som driver innen samme område bekrefter, forteller René, som for tiden er på jakt etter lokaler til Kompis Utleie, som han frem til nå har drevet fra hjemmet sitt på Bryne.

Vil ha mer tid med barna Lindahl jobber som mekaniker i Nordsjøen i tillegg til å drive Kompis Utleie, men målet er at bedriften skal gjøre det så godt at han kan satse på den på fulltid. – Med en to år gammel sønn og et nytt barn på vei ønsker jeg å tilbringe mer tid hjemme, og håpet er at Kompis Utleie skal gjøre det mulig. Jeg har troen på at det skal skje. Mottakelsen har vært utrolig bra, og når vi får nye maskiner og utstyr som er bestilt på plass i nye lokaler til sesongen for alvor starter litt utpå våren, er det lite som står i veien for at Kompis Utleie skal kunne gjøre det meget bra, smiler rogalendingers nye bestekompis.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 37


Fra beste Vest: Kant Tekst/foto// siri m. helstrup

Hvordan kan det ha seg at en Norgesmester i surfing står bak en av regionens mest nyskapende butikker? Livet? Døden? Kjærligheten til havet og Jæren!

Frode Goa foretar hele prosessen fra blanding av farger, til trykking, merking og nummerering selv.

U

te blant Jærens rev var det en gang en Kant-kaptein som strevde med å holde Kant-båten sin på rett kjøl i de store bølgene, forteller designer og bu­ tikkinnehaver Frode Goa. – Båten gikk på grunn ved Feistein og baugen falt av. Mannskapet fikk tatt seg i land, men kapteinen ville selvsagt ikke for­ late skuta. Akter ble borte, deretter styrhuset - og det var det siste de så av kapteinen. Alt de fant etterpå var kapteinenes t-skjorte med påskriften ”Kant”, liggende på stranda. Den t-skjorta ble funnet av farfaren min, smiler Goa. Og forsikrer om at dette er en helt sann tullehistorie, og inspirasjonen til klesmerket hans Kant.

Kant på catwalken i Stavanger Fashion Night 2014.

kom jeg over betydningen av det norrøne ordet for Jæren som er Jaðarr, og altså står for ”kan­ ten mot havet”. Og jo mer jeg tenkte på det, desto bedre passet det med ”kant”, siden alt jeg har designet er inspirert av Jæren og havet.

Snakkis Men en viktig forutsetning for å få etablert et merkenavn, er å ha tilhørende domenenavn. – En eldre kar ved navn Flom Kant var allerede eier av kant.no. Andre hadde tilbudt ham sekssifrede beløp for det, men han ønsket ikke å selge. Goa brukte mangfoldige tellerskritt på å fortelle ham om idéen og konseptet – og det gjorde susen: – Han likte både tilknytningen til navnet og historien, så jeg fikk kjøpe domenet for et langt rimeligere beløp! Dermed falt det meste på plass rett før Lydbølgene ble kringkastet på Borestranda. – Varene mine ble liksom en snakkis. Og når noen først begynte å handle, skulle de andre også sikre seg noe før det ble tomt. Det endte med at jeg solgte ut 80 prosent av alt jeg hadde!

Helt på kanten En annen versjon av historien er at Goa ble med en kompis på kurs i silketrykking. – Det var jo kjempekjekt! Og mot slutten av kurset ba jeg om å få prøve å trykke på t-skjorter. Det endte med 50 plagg med eget design som jeg solgte for en billig penge til venner. De sa at det var kult, men jeg mis­ tenkte selvsagt at det kun var av medliden­ het. Så var det en dag da Goa var ute og surfet på Jærens bølgetopper, at en av arrangørene til festivalen Lydbølger ville selge ham en standplass under årets arrangement. – Det var kun en måned igjen til festi­ valen, så jeg var litt skeptisk. Men etter noen runder i tenkeboksen valgte jeg å bare gjøre det. I tillegg til å designe og trykke opp varene, måtte Goa finne et egnet navn til sin nye baby. – Tankene gikk fra horisont til sjø og land, men til alle de gode forslagene fantes det tilsvarende mange andre bedrifter. Så

38

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Sosial kar Det meste vedrørende Kant-prosjektet har skjedd ved tilfeldigheter. – Men jeg har vært flink til å benytte meg av mulighetene, sier Frode Goa.

Lydbølger ble altså brekkjernet som åpnet en ny forretning for Goa, som fortsatte salget via nettbutikken. – Konseptet består av at jeg håndtrykker ulike motiv i begrenset opplag, og lanserer nye design hver måned. På merkelappene blir det ført på nummer

og opplag – akkurat som ved annen kunst. Det gjelder både for t-skjorter, caps, ska­ teboard eller annet Goa måtte finne på å dekorere. – Jeg laget akkurat ti skateboards med trykk og publiserte bildene på Instagram. I løpet av kvelden hadde alle fått seg ny eier. Ryktebørsen – gjerne via sosiale medier – er Kants beste markedsføringskanal. – Det er det som funker, og det er gratis! Jeg bruker Facebook og Instagram, i tillegg til å være på ulike festivaler og markeder.

Poppet opp Markedsføringen på verdensveven har tydelig­ vis falt i smak hos den primære målgruppen som er ”mannfolk fra 25 til 60 – som liker kule ting og Jæren”. Og etter hvert begynte Goa også å leke med tanken på en fysisk butikk. – Jeg hadde lest om både store og små be­ drifter i Europa som benyttet seg av fenomenet pop-up-butikk, og tenkte at det ville være en utrolig fin måte å markedsføre seg på. Dermed begynte jakten på et passende lokale. – Jeg kunne valgt det sikre på Kvadrat eller i Arkaden der det alltid er folk. Men den kapitalistiske tanken strider liksom litt mot hele Kant-konseptet. Så da jeg ble tipset om et gammel bokbinderi i Øvre Holmegate i Stavanger, passet det perfekt. Her er vi midt i hjertet av byen, med egen dør og fasade og muligheten til å skreddersy interiøret. Det er ingen plast eller glansede plakater å finne, men der imot velbrukte Chesterfield-

møbler, familiebilder, peis, panel og et utstop­ pet dyr eller tre. – Jeg ville at det skulle være hjemmeko­ selig og litt hytteaktig, forklarer designeren. – Og på veggene har vi galleri med Bjørnar Knudsens fantastiske fotografier fra Jæren.

Hjertet på Jæren Pop-up-butikken skulle kun bestå under jule­ handelen, fra 28. november til 28. desember i fjor. Men kundene ville det annerledes: – Både salg og tilbakemeldinger gikk så bra, at jeg nå har forlenget leiekontrakten på lokalet med et halvt år. Og skulle det gå bra, blir vi værende og utvider åpningstidene. Foreløpig er det fritt fram for besøk hver torsdag og lørdag, ukens øvrige dager bruker Goa til å designe, trykke og planlegge nye varer. – Hittil har det gått en del i bølger og an­ ker. Nå leker jeg med tanken på andre jærske ting, som hest, ljå, plog og så videre. Pop-up-konseptet har heller ikke gått upåaktet hen i nabolaget. Noe som blant annet har resultert i spontan pop-up-festival på puben Beverly, begeistrede turister – og en fornøyd huseier som stadig stikker innom for en kaffe. – En butikk på Jæren hadde vært skam­ kjekt, drømmer innehaveren selv. – Og et eget trykkeverksted i en gammel låve eller silo! Så skulle det være en leser som har et tomt traktorskur eller lignende ut mot havet, er det bare å ta kontakt!

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 39


Jubileumsglede Nattåpen feiring 17. mars Hurra for 17. mars! Da fyller M44 10 år – og vi inviterer alle gode venner til jubileumsfeiring fra klokka 10 og helt fram til midnatt. Med et feiende fargerikt program og butikker som bugner av jubileumstilbud, skal vi sammen lage en 10-årsfest som virkelig er Bryne og Jæren verdig. Det blir 44 meter med kake, korpsmusikk, taler, barneparty i Vippas lekeplass, åpning av ungdommens egen chill-sone, fanteri fra Unge Spor og seniordans – for å nevne noe. Velkommen!

We protect and colour the future SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALL NOT Norsk Overflate Teknikk AS | NOT Varmforzinking AS | NOT Pulverlakk AS NOT Industrimaling AS | NOT Overflatebehandling AS | NOT Sinterco Pulverlakk AS

Vi vil også si takk. 10 ganger takk, nei, 44 ganger takk, til alle dere som velger å besøke oss, drøse og le hos oss, handle hos oss. Det er dere som gjør at vi nå kan feire 10 år som møteplassen for små og store gleder. Vi er klar for de 10 neste!

A part of BR INDUSTRIER www.not-as.no | post@not-as.no | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

www.m44.no Oljem.ann170x242

08-01-13

14:59

Side 1

Kurs og konferanse med hjerneføde på menyen.

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje. • Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st.

smiljø? Godt arbeid gplass? n li r læ å p t s Ly ie?

e Være med å

reload.no

...og det er enda mer spennende på innsiden

?

e Lyst å bygg

norskolje.museum.no ÅPNINGSTIDER: 01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00, søndag 10.00 - 18.00. 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00. Kjeringholmen, Stavanger, telefon 51 93 93 00.

40

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

VITENFABRIKKEN

Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

Ja? Ring 51 79 86 80 www.jermester.no N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 41


e Opplev Kampanj treningssgleden! Fri innmelding Gratis treningsveiledningstime Gratis kroppsanalyse*

Flytesparkling/gulvavretting Tepper/teppefliser Gulvbelegg

*Gjelder kun nye medlemmer og ved fremvisning av annonsen

Tlf.: 51 43 35 22

FØLG OSS FACEBOOK

Parkett/heltre Epoxy Fliser

Vikeså Golv, Kodleberget 5, 4389 Vikeså 91 65 11 30, einar@vgolv.no, www.vgolv.no

Komplekse stålkonstruksjoner! Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde. Vi er en komplett samarbeidspartner.

MASKINERING & SVEISESERVICE AS

NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO 3834-2 NS-EN ISO 14001 OHSAS 18001

www.msas.no postmaster@msas.no 51 77 03 00

Jærtaxi er en sammenslutning av Bryne Taxitransport as og Kvernaland Taxi/Magne Øverland. (Telefon 90 10 12 50 er fortsatt aktiv) Vi kjører primært i følgende områder:

Tlf 51 42 01 97

www.borsheim-naturstein.no

G L A S S M E S T E R E N

P Å

J Æ R E N

M E D

O V E R

2 5

Å R S

 Bryne Lye  Kvernaland Orstad  Klepp Orre  Sola – henting og bringing til avtalte tider Våre sjåfører har vært en årrekke i bransjen og er lokalkjente på Jæren. Gratis medlemskap med bl.a. profilering på tjenestetorg. JærTaxi 51403300, Jærens nye taxisentral ønsker å sette god service og pålitelighet i fokus. 6% årlig reduksjon av diesel forbruk – og www.kkube.net Sjåførene våre erOpptil alle erfarne sjåfører med flere år i bransjen, vil gi den beste service til Opptil 60% redusert forbruk, slitasje og vedlikeholdsutgifter. våre kunder. Gratis avhenting av spill olje – sei medlemsavtaler. Introdukjonstilbud !! 5 % lavere takst februar og mars 2015. Våre biler tar oppOpptil til 6 passasjerer 100% reduksjon av senskader, kreft og miljøforurensing.

CNC Maskinering - Alle materialer - CNC Dreiing 5 akser - CNC Fresing

Sertifisert Sveising: - Aluminium - 316L / 304

Plate bearbeiding: - Cnc knekking L4000mm - Klipping L4000mm - Vannskjæring 6300x2500mm

Montering/testing: - Hydraulikk - Elektronikk - Komponent - Pneumatikk

Engineering: - Idé til ferdig produkt - 3D konstruksjon - Dokumentasjon - Totalleverandør

Kontakt Jæren/Rogaland : 95140334 / Oddmund@kernite.no

E R F A R I N G

NY RUTE ELLER SPEIL?

NY BILRUTE?

Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

DØGNSERVICE 971 78 180

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

www.oleg.no

42

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Vårt motto : Service i front

Sørskår Mekaniske Verksted AS - Sørskårvegen 658 - 4120 tau Tlf: 51 74 07 50 - epost: post@smvas.com - web: www.smvas.com

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 3


Nytt om

navn

‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!

Min jobb

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

Det komplette bilsenteret på Nærbø

Sveinung Hodne

Martin Lyngdal

har fått ny jobb i Depro. Fra og med 1. mars skifter han stilling fra prosjektleder til innkjøp.

begynte før årsskiftet som senior IT-konsulent hos Timeit AS. Han kommer fra Lyngsalpan Vekst AS og har 14 års erfaring som IT-konsulent.

Øystein Ree

June Line

begynte like før nyttår som IT-konsulent i Timeit AS. Han kommer fra Alcom AS hvor han var i 7 år og bl.a. tok fagbrev i IKT Driftsfag. Øystein har en allsidig, teknologisk bakgrunn og trives der ITløsningene krysser inn i andre tekniske fagfelt.

Bryne, har startet som selvstendig nærings­ drivende med June Line design og produksjon. Hun kommer fra jobb i Netprint, Bryne.

Yrke: Saksbehandler Servicetorget Navn: Siv Elin Stølan Alder: 37 år Arbeidssted: Servicetorget i Time kommune

Arrangementer med unike naturopplevelser!

1. Hvorfor ble du saksbehandler i kommunen? – Jeg var på utkikk etter en ny jobb for noen år siden, og ønsket å fortsette i serviceyrket siden jeg trivdes godt med det. En annen viktig faktor var arbeidstiden, jeg var lei av kvelds- og helgejobbing og ønsket å jobbe på dagtid for å få mer tid med familien min. 2. Hvilken utdannelse kreves? – Det kreves relevant høgskoleutdanning.

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORdløsning 1/15 Kamuflasje

Hermod

© 512

Anløpe

12-2014 Lik

Fluor

F Kalle Svensk OppRedfinnsom skap kr.

Med-

hjelper

A

S

Stygg

E

K

Lagre

Y

A

R

S

I

S

E

D

Y

K K Kjøretøy Baktale

Rett

I

J Hoved- Nitrogen stad

A Rein

R

N Databeh.

I

44

O

F

N

O

R

A

N

Skorpe

E

Æ R

S

U

S

K

A

R

A

A

Gjennom

N

E

N

V

A

S

Falle

D

E

I

S

E

Knall

B

R

A

K

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Brett

E

Bånd

R

E

Ting

S

L

E

N

Farlig

E

Drøy

Ø

V

Avfall

E

T

R

Land

R

N

Vasse

S

Æ R

E

R

A

S

T

Stilart

Opphøre

Flakke

Opplyse

Gutte navn

P

Frata

R

R

E

Herske

T

E

Rettesnor Mirakuløs

R

E

F

Å

Frankrike

Feire

F

J

Slagsted

Vinne Husdyr

K U Kjør

A K

E N O

A Polit. parti

G

Ordner

L

N

Styring

Rekke

R

E

S

A

K

E

R

E

L

Ø

R

E

Oppdage

Før Sete

S

N

E

T R

E R

Insekt

R

Y

Streife

B

Ø

N

D

E

I

N

N

E

N

E

N

E

Person.

pron.

Mutt Kulde-

T

F

Utstå

fenomen

Lever

Blant

V Tall

S

T

R

O

F

A

T

L

E

Farge

O

R

A

N

E

Skranke

D

I

S

K

Tigget

S

P

V

Bakverk

T

E

B A

E Ø

A U G Indianer

Oppdrett

L A

H

T

S

D

Tokt Smykkemateri.

A

B

Hår

R Gjetord

Øvet

T

Tekke

I

O

Lulle

T

Dynge

B

Brak

I

U Plagg fork.

Utløp

S

N

M I E

E

U

S

Pike navn

D

Hovdyr

R

Elev

A

L

K

I

Enda

Tine

E I

Kjas

S

Toneart

A Bukk

S S

Tenne Fot-

pron.

Utveks-

ling

G I R Jordart

N L

gjenger Nynorsk

Spania

Alminnelig

Drikk

Forsterke Lager

S

Forsme-

K

K

A

R

delig

I

L

D

E

G

Å

E

V E

E G

I

Kultivere

Enkel Tomt

Ø

Bolig

Tone

Pine

R

A

V

I

S

E

K

D

E

R

R

N

I N

N

E

Rusmiddel

N

R

Ø

D

V

L

E

Grov

V

parti

M E

R

E

U

N

Blunde

T

N

D

E

Rekke

K

Ø

N

E

S

T

E

Avsond-

Instru-

N

E

V

N

E

Omtale ment

Gjøre klar Nøling

Trenger du ny medarbeider?

6. Og lønnsnivået? – Helt fint, har vanlig kommunal lønn etter gjeldende satser. 7. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring? – Jeg har en bachelorgrad i kunst- og kulturforvaltning pluss litt andre fag i ryggsekken, og en bred bakgrunn i serviceyrket. Så jeg kan jobbe innen mange forskjellige områder, men særlig innen kultursektoren og byggesak. 8. Hva er det beste med jobben? – Vi har et kjempegodt arbeidsmiljø med gode kollegaer, og jeg snakker med hyggelige innbyggere hver eneste dag. Ingen dager er like, og det er stor variasjon i arbeidsdagen. 9. Dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme? – Ja, det tror jeg.

D

Sive

R

E ret

Ø

D

H

U

D

Retning

I

N

N

L

E

I

R

E

Rikke

L

E

E

4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Arbeidsoppgavene mine går i hovedsak ut på å gi innbyggerne i Time kommune generell informasjon og rettledning om de forskjellige tjenes­ tene kommunen tilbyr. Jeg har også saksbehandling innen meglerpakker og vikarierer litt på byggesaksavdelingen. Vi har varierte arbeidsdager og varierte arbeidsoppgaver. 5. Hvordan er arbeidstiden? – Vi har åpningstid i servicetorget fra 0730-1500, og det er arbeidstiden min.

Omkalfatre

G

Polit.-

Kontakt oss: Tel: +47 38 37 74 00 E-post: booking@hotelsirdal.no www.hotelsirdal.no

Lege fork.

M E

Fortære

Plass

M

3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? – Arbeidsoppgavene mine går i hovedsak ut på å gi innbyggerne i Time kommune generell informasjon og rettledning om de forskjellige tjenes­ tene kommunen tilbyr. Jeg har også saksbehandling innen meglerpakker og vikarierer litt på byggesaksavdelingen. Vi har varierte arbeidsdager og varierte arbeidsoppgaver.

Vi hjelper med arbeidskraft til alle typer stillinger og vikariater. Ring gjerne 40 10 50 35 for mer informasjon. Våre tjenester er kostnadsfrie.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 5


Vi lytter

KLEPP

TIME

CSI HOLDING as Dynjarvegen 7, 4352 Kleppe Daglig leder: Christoffer Singstad Styreleder: Christoffer Singstad

BRYNE ARKITEKTER as Hulda Garborgs veg 2, 4344 Bryne Daglig leder: Reier Carlsen Styreleder: Reier Carlsen

DEDDNEKK as Bekkasinvegen 17, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Jan Erik Kluge Styreleder: Jan Erik Kluge Virksomhet: Utleie av arbeidskraft

FURORE as Vardmyra 27, 4340 Bryne Daglig leder: Roy Sørensen Styreleder: Marit Gisleberg Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

EDGES as Gulakskroken 48,4352 Kleppe Daglig leder: Rune Vestvik Styreleder: Rune Vestvik Virksomhet: Programmeringstjenester FRODE GRØTTELAND as Presten Solens veg 1, 4352 Kleppe Daglig leder: Frode Grøtteland Styreleder: Frode Grøtteland HARIKO as Nordhellvegen 9, 4352 Kleppe Daglig leder: Kai Roar Harila Styreleder: Kai Roar Harila Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet LUNHEIM HOLDING as Selevegen 371, 4354 Voll Daglig leder: Bjørn Reidar Kleppe Styreleder: Bjørn Reidar Kleppe PG TRANSPORT as Aurbanen 8A, 4354 Voll Daglig leder: Per Gunnar Refsland Styreleder: Per Gunnar Refsland Virksomhet: Godstransport på vei SLE TREKANTEN as Smievegen 8, 4352 Kleppe Daglig leder: Jens Hodne Styreleder. Jens Hodne Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

glødefisk

nye selskaper på Jæren

En god revisor er en revisor som forstår behovene dine og vet hvordan de skal imøtekommes. Vær lur – ring oss på 51 81 73 60.

GBC as Bjorheimsvegen 202, 4360 Varhaug Daglig leder: Glenn Bjorheim Styreleder: Glenn Bjorheim Virksomhet: Bearbeiding av metaller JONAS VINDUER as Grensevegen 30, 4365 Nærbø Daglig leder: Sonata Svedarauskiene Styreleder: Sonata Svedarauskiene Virksomhet: Detaljhandel

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

J. BROMBERG BYGG as Roslandsvegen 14, 4341 Bryne Daglig leder: Jörg-Herbert Bromberg Styreleder: Jörg-Herbert Bromberg Virksomhet: Oppføring av bygninger

LYE INVEST as Nærbøgata 15B, 4365 Nærbø Daglig leder: Tommy Kvia Styreleder: Tommy Kvia Virksomhet: Utleie og salg av egen fast eiendom ellers

NERDAL II as Hulda Garborgs veg 2, 4344 Bryne Daglig leder: Reier Carlsen Styreleder: Svein Egil Tjørhom

OC UTBYGGING as Varden 44, 4364 Sirevåg Daglig leder: Tor Olsen Styreleder: Tor Olsen Virksomhet: Grunnarbeid

SVERTINGSTAD BYGGET as Storgata 41, 4340 Bryne Daglig leder: Kjell TOrvund Styreleder: Bjarte Skrettingland Virksomhet: Utleie og salg av egen fast eiendom ellers UMG METALL as Møllevegen 1B, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Hreydar Eyfjörd Styreleder: Hreydar Eyfjörd Virksomhet: Bearbeiding av metaller

PÅ FORUS OG BRYNE Revisjon. Rådgiving. Regnskap.

• Revisjon • Årsoppgjør • Rådgivning • Skatt/avgift

SUBSEA TO AIR as Auren 8, 4363 Brusand Daglig leder: Svein-Magne Kleven Styreleder: Svein-Magne Kleven Virksomhet: Utleie og salg av egen fast eiendom ellers TIME TAXI as Konvallvegen 20, 4365 Nærbø Daglig leder: Ann-Gunn Jonassen Styreleder: Morten Jonassen

FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes. Tlf.: 51 63 85 00 · post@fss-revisjon.no · www.fss-revisjon.no

ss

REVISJON

TKVIA INVEST as Austringen 23, 4365 Nærbø Daglig leder: Trond Kvia Styreleder: Trond Kvia

Dersom ulykken rammer! “Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres”

GE MASKIN as Høg-Jæren 176, 4360 Varhaug Daglig leder: Geir Ødegård Styreleder: Geir Ødegård Virksomhet: Grunnarbeid

Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

Autorisert regnskapsførerselskap Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

Har bedriften nødvendige beredskapsplaner? Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/medie- håndtering, samt i pårørendestøtte? Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet, bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser. Jærveien 144, 4344 Bryne Tlf: 934 22 765 www.optimal-sikkerhet.no

1355-0

annonse-begeistring_Layout 1 14.01.14 14:36 Side 1

LÆRLINGER

• RØRLEGGERFAG • ELEKTRIKERFAG • BLIKKENSLAGER

Vi ser etter modige lærlinger som vil være med å levere tekniske løsinger til fremtidens bygg. Vi arbeider for å skape trivsel og et godt miljø for alle rundt oss.

Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10

46

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.

Jobb for en fremtidsrettet og spennende bedrift! Kontakt Ken Henry Tesaker på tlf. 982 44 161 eller e-post kht@dnf.cc www.ravema.no

www.dnf.cc

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 47


kryssord

konkurranse

Juristens råd

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORD Om

Bolig

Jøkel

Bekreft

-else

Drivstoff

Krem

Toppen

Rydde

Am. stat

Pike navn

Tall

Vasse

Korn

Svar

Bibelsk

person

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no

FINN RIKTIG FIRMANAVN

‹‹

Hermod © 513 12-2014

Løsning følger i neste nummer.

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 20. mars 2015.

Forsik-

ring

Rusmiddel

Gjette

Grepet

Tall fork.

Bakverk

Jumbo

Likevel

Klø

Ha

Broderi

Pugg

Iskald

Galskap

Leie

Flatemål Skrem- Smurme ning

Dessert

Overrekke

Pike navn

Virke

Pike Lumpen Gutte navn Tyskland Dansk by

Besk

Grønnsak

Innskyte

Pike navn

Ekkel

Trøtt

Hovere

Spotte

Skrev

Slagsted

Matemne

Kant

Beklagelig

Lever

Nepe Am. stat

Ert

Fordi

Pytt Lengsel

Spiss Rulle

Pronomen

Hovne

Tigget

Gutte navn

Senkning Lur

Moralsk Hyllest

Vent Forelegg Pike navn

Organ

Pike navn

mistisk

Gråte

Hes Hertil

Artikkel

Gjøre klar

Munning

Rappe

Pirat

Avsond-

Fortynne

Stopp

ret

Sitteplass

Utstå

Borte

Hankjønn

Smiler

Laste

Kline

Byrde

Lære

Dyst

Kjør

Drikk

Næringslivets Kardemommelov I Kardemommeby praktiseres Kardemommeloven hvor det heter at «man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil». På sett og vis gjelder det samme innenfor næringslivet. «Næringslivets Kardemommelov» finner man i Markedsførings­ loven § 25 som sier at «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom». Sagt på en annen måte, dersom du ikke handler i strid med god forretningsskikk, kan du handle slik du måtte ønske. Nå er dette noe satt på spissen, men det er like fullt med et visst alvor. Bestemmelsen i § 25 oppstiller en generell plikt til lo­ jal opptreden i næringslivet, og bestemmelsen vil kunne være anvendelig overfor en rekke situasjoner, også der annen, og mer spesiell lovgivning eller avtaler regulerer forholdet. Klassiske eksempler på hvor det kan oppstå problemer i forhold til bestem­ melsen, og dermed kunne gi grunnlag for krav på erstatning, er der hvor tidligere ansatte, forretningspartnere eller samar­ beidspartnere har fått kunnskap av betydning for én bedrift og deretter benytter denne informasjonen til fordel for en konkur­ rerende virksomhet, det være sin egen eller andres. Man opple­ ver ikke sjelden at tidligere ansatte begynner i konkurrerende virksomhet, eller at tidligere forretningspartnere gjør det samme. I enkelte situasjoner vil dette kunne være å anse i strid med god forretningsskikk. Næringsdrivende bør således sikre seg mot rettstridig utnyt­ telse av erfaringer, innsats, arbeid og investeringer gjennom av­ taler, konkurranseklausuler og taushetsforpliktelser. Dette både for å navigere klar av rettslige utfordringer, for å forhindre andres rettstridige atferd og for å kunne ha et trygt rettslig grunnlag dersom man ønsker å fremme erstatningskrav.

Lærer

S

elskap, kurs og andre arrangement

Betongspalter til storfe og gris.

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Snefrid Frøvik. Gratulerer!

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

SVARSEDDEL

‹‹

Overkomme Etterpå

Harsk

Patina

Adgang

Permanent Pessi-

Gispe

Plage

Sitre

Avta

Knoke

Artikkel

Oppkvikke

Vinn et gavekort fra Kjøkkenet eller Klepp Soneterapi.

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1

6

2

7

3

8

4

9

PVC dører og vindu til landbruksbygg Blomsterkasser og betongmøbler til utomhus anlegg.

5

B E T O N G A R B E I D post@ahbygg.no

www.kohlerpaviljongen.no

Anno 1860

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

tlf.nr 51 79 85 79

Navn: Adresse:

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no

Postnr./-sted:

48

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 49


E.VARHAUG transporterer det meste:

- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.

REVISJON RÅDGIVNING ÅRSREGNSKAP OG LIGNINGSPAPIRER SKATT OG AVGIFT

Elling Varhaug

Jærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530 www.sagvaag-revisjon.no HULDA GARBORGS VEG 4, 4344 BRYNE GRAND-BYGGET V/ BRYNE STASJON TELEFON: 51 77 07 90 / 911 69 145

Alt innen bygging

Vi ønsker alle våre kunder og foretningsforbindelser

GOD PÅSKE

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.

UTSTYR TIL DE TØFFE JOBBENE Toro to-trinn snøfres m/elstart

Jonsered motorsag CS2245S

9

Tilbud

Open every day

09:00-22:00

Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

www.thaimassasje.net St.Olavsgt. 46, 4306 Sandnes

fri parkering

Toro 726 OE (7HK)

3999,-

10 990,-

Byggtørke diesel 20,5 KW Tilbud

Toro to-trinn snøfres m/elstart

2999,-

Toro 926 OXE (9HK)

17 698,Massey trøtraktor m/lufthjul

Mat til alle anledninger VAIDA VASKEBYRÅ er et rengjøringsfirma som tilbyr tjenester i alt fra engangsrens til daglig/ukentlig renhold i blant annet kontor, lager, indusribygg, butikker, skoler, leiligheter, barnehager, kjøpesenter, byggeplass og det private hushold. Vi tar også din høytidsrengjøring!

Ta kontakt på 992 41 190, vaidak@online.no eller www.vaidaas.no

50

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

selskap•bryllup•KONFIRMASJON•grillparty•koldtbord snitter•firmaarrangement•minnestunder

Sjekk ut våre menyer på: www. farstadcatering.no Telefon 51 48 21 82

1999,Laster 690,Pris

il Velkommen t Klepp Eiksenteret og Varhaug

Eiksenteret Klepp 51 78 83 80 Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 www.jts.as

www.eiksenteret.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 51


VELKOMMEN TIL

KVELDSVISNING Kom innom torsdag 19.03. og torsdag 09.04. kl. 18–19 MARKAVEGEN 2–10 EIVINDSHOLEN, BRYNE

Store og romslige rekkehus i idyllisk område Innholdsrikt rekkehus med høy standard og god planløsning. 3–5 soverom, to bad, vaskerom og carport. Nært alt en familie behøver i hverdagen – et fantastisk sted for barn og voksne. Husbanklån.

Illustrasjon

REKKEHUS 139–149 m2 bra / 135–142 m2 p-rom Priser fra 4.498.000,– FINN-kode: 47843930

Én bolig klar for overtakelse

KVIBAKKEN 4 NÆRBØ

KONTAKT Kåre Vigdel Mobil 916 00 086, kare.vigdel@blockwatne.no

Store, solrike leiligheter med utsikt Leilighetene har to eller tre soverom, stor kjøkken/stue innholdsrikt bad, og romslig inneglasset balkong. Parkering i lukket kjeller. Enkelte leiligheter har gjeste-wc og to parkeringsplasser. 3- OG 4-ROMS LEILIGHETER 92–105 m2 bra / 87–100 m2 p-rom Priser fra 3.298.000,– FINN-kode: 45203590

KONTAKT Magne Skårland Mobil 915 73 157, magne.skarland@blockwatne.no

Møblert visningsleilighet!

Vi har langdag på tirsdager til kl. 19.

Spør oss om finansiering!

Gunstige lån fra Husbanken og Obos-bank* * Forutsetter medlemsskap i obos

BLOCK WATNE JÆREN Morenefaret 1, 4340 Bryne, Telefon 51 77 19 00

blockwatne.no/jaeren

Alle våre boliger leveres nøkkelferdige, med høy standard. Opparbeidet tomt og hvitevarer – ingen egeninnsats. Trygt og oversiktlig.

Profile for Lokomotiv Media

Næring på Jæren 2-2015  

Utgivelse 11. mars 2015

Næring på Jæren 2-2015  

Utgivelse 11. mars 2015

Advertisement