__MAIN_TEXT__

Page 1

03

INFORMASJON

2015

NÆRING i sandnes 3. årgang Nr 03 JUNI 2015

Industrieventyret på Hanabryggene

NÆRING I SANDNES

‹‹ 1


SANDNES SENTRUM

SANDNES SENTRUM

MIDT I SENTRUM

LANGGATEN NORD

NÆRINGSLOKALER OG NÆRINGSEIENDOMMER

VI ARBEIDER HØYT OG LAVT FOR AT DIN DRØM SKAL BLI TIL VIRKELIGHET

VI har 30 års erfaring med utvikling av næringseiendommer i sentrum.

For informasjon om prosjektet og utviklingen – følg med på:

www.doe.no

www.jm.no

SANDNES SENTRUM

SANDNES SENTRUM

VÅGSALLMENNINGEN

“BYSTASJONEN”

SENTRAL EIENDOM SOM KAN BYGGES FOR SENTRUMSFORMÅL

NYTT OG FLOTT HANDELSSENTER MIDT I BYEN FRA PROFIER

For informasjon om prosjektet kontakt Vågsallmenningen AS co/ Nordica AS

For informasjon om våre prosjekter – besøk oss på:

www.nordica.no

www.skanska.no

SANDNES SENTRUM

BRUELAND

ET MODERNE STORGÅRDSKVARTAL MED ET NYTT PARKROM!

For informasjon om prosjektet – følg med på:

www.romeiendom.no


DESTINO • Arkitektur: Space Group

SANDNES SENTRUM

HAVNEPARKEN

Tog til Stavanger

Buss / Togstasjon

Kruse Smith Eiendom

Sandnes Rådhus

Base Property & Ineo Eiendom

Havnespeilet

AKTUELT

Sandnes skal transformeres og utvikles til en framtidsby der det skal være godt å jobbe og bo – en attraktiv adresse for næringslivet og et nytt regionalt tyngdepunkt. Vi starter med Havneparken.

Den nye bydelen Havneparken erstatter gamle Sandnes Havn. Totalt skal det bygges 153 000 m2 med næringsbygg, hotell og boliger. Bare de neste 10-15 årene skal det investeres for 14-15 milliarder kroner i Sandnes sentrum.

For informasjon om prosjektet

www.havneparken-sandnes.no


NORDSJร˜RITTET

ENSIGN | Foto: Geir Helliesen og Kjetil Alsvik

6 

For folk flest

VELKOMMEN TIL ET AV NORGES VAKRESTE OG STร˜RSTE RITT! 5 *,%0!&$013-#2(+!-#-$1 50$.300(22 5!0-!1.0#1)70(22 5 -&#.,,$-1.0#1)70(22 5.+*$%$12(,8+.,08#$2 ,$#12.02,!22$+2 5&$2#!,$0(22/8"! *, 5(++$*-32$- !3&312

HUSK Vร…RE KOMMENDE TRENINGSRITT! /0$2.30-.

VI TILBYR PAKKEREISER FRA OSLO OG BERGEN

โ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€น

Oslo: 0  

1+.0!,,$-$+$,!0*1/.02$- 0$-#!+(++$1!-#0(12(!-1!-#

Bergen: 0  

NYH E T!

$0&$-$(04(*!3&$13-#

nordsjorittet.no | facebook.com/nordsjorittet

Hovedsponsorer:

0(1$-(-*+3#$0$00$(1$.//'.+#.&12!02/+!11 .0(-%.  |1.04$120$(1$0-.


Bethi Dirdal Jåtun Redaktør

Æ

lnnhold

Rimelig samstemte i næringspolitikken ......................... 6

STORT SETT SAMSTEMMIGE Den norske varehandelen sysselsetter i dag nærmere 400.000 mennesker i dette landet og er med det Norges største private arbeidsplass. Bransjen er økonomisk attraktiv, noe ikke minst de mange Remakjøpmennene et godt eksempel på. Selv om marginene synes små, er volumene så store at mange butikksjefer i dagligvarehandelen i dag, kan heve millionlønninger. Dette viser tall fra forskningsstudien ”En kunnskapsbasert varehandel, – en strategisk analyse av næringen.” Vi presenterer interessante funn fra studien i artikkelen på side 14-15. Temaet i denne utgaven av Næring i Sandnes er VAREHANDELEN, og vi ønsket blant annet å finne ut hvordan fagutdanningen service & samferdsel har bidratt til å utvikle salgsfaget. Vi har også sett nærmere på fenomenet PRUTING, - er det noe vi nordmenn utelukkende gjør i utlandet, eller er det lov å prute i butikkene her hjemme også? Og hva sier butikkene om du prøver deg? Sandnes sentrum har tatt mål av seg om å bli regionens fineste og beste sentrum innen 2017. Markedssjef Sigrun Gabrielsen, forteller oss hvordan. At Forus ønsker å utvikle handelsvirksomheten med butikker langs gateplanet framfor å plassere dem i lukkede sentre, er også et viktig utviklingstrekk i varehandelen ikke bare her i området, men også globalt. Opprustningen av Sandnes sentrum med nytt dekke, en mer planlagt butikkmiks, oppussede fasader og nye gatemiljøer, er en viktig del av den transformasjonen som nå er i ferd med å materialisere seg i Sandnes. Om få år vil for eksempel havneområdet i byen ikke være til å kjenne igjen. Nybygget til Sandnes Sparebank er allerede godt synlig i Vågen og om ikke lenge påbegynnes det nye rådhuset. Parallelt utvikles både nye bolig- og kontorbygg. Sandnes sentrum får flere kontorarbeidsplasser. Tradisjonsrike Sandnes-bedrifter flytter ut av sentrum og etablerer seg i nye næringsområder rundt byen, og som en sentral aktør i utviklingen, sitter Sandnes tomteselskap. I artikkelen side 9 forteller leder av Tomteselskapet, Torgeir Ravndal, mer om hvordan de jobber for å utvikle nye Sandnes. Politikerne i Sandnes synes å være vel forente i dette arbeidet. Det kommer også tydelig til uttrykk i svarene vi fikk da vi spurte de lokale partilederne om hva de ville legge vekt på rent næringspolitisk nå foran kommende valgperiode. Og det lover godt. For Sandnes kommune er den hurtigst voksende i hele landet. Ting haster, og da er politisk samstemmighet om de store linjene en forutsetning for å lykkes. Sommeren står for døren og dersom været blir godt, vil Sandnesbuen få et helt nytt uteserveringstilbud å benytte seg av. I området bak nye Bystasjonen vil de ligge på rekke og rad. Benytt dem, og benytt byen og alt det som skal foregå framover. God sommer! Vi er tilbake med høstens første nummer i begynnelsen av september. Til da, send oss gjerne tips og innspill. De bidrar til å gjøre oss bedre.

Utvikler Sandnes ............................................................... 9 Fjogstad Hus på flyttefot ................................................ 10 Sommerbyen Sandnes ................................................... 12 Karriere uten mastergrad ............................... 14 Regionens beste innen 2017 ........................... 16 Tett på sentrumsutviklingen .......................... 20

”Det kommer jo til å bli så fint!” ..................... 21 Forus skal bli en urban landsby ..................... 22 Elektronikk, takk! ............................................ 24

Prut! Du har alt å vinne! .................................... 26 Salgsfaget i utvikling ....................................... 28 Starter jobbkarrieren på skolen ..................... 31 Hallelujastemning hos Kinsarvik Naturkost ................. 32 Bioteknologisk industrieventyr på bryggekanten .... 34 Sandnesgauken: Kevin Lunde ....................................... 36 Prisbelønt brønnteknologi fra Forus ............................ 41 Nytt om navn .................................................................. 44 Min jobb ........................................................................... 45 Nye bedrifter i Sandnes ................................................ 46 Kryssord .......................................................................... 48 Juristens råd / Konkurranse ........................................... 49

6

‹‹

9

‹‹

21

‹‹

34

‹‹

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ magasin med fokus på næringslivet i Sandnes. Næring i Sandnes kommer ut seks ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Sandnes.

UTGIVER: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

ANNONSEANSVARLIG: Katrine F. Killingland katrine@lokomotiv.no Tlf.: +47 901 40 447

LIK OSS PÅ FACEBOOK

FORSIDEFOTO: Bethi Dirdal Jåtun TRYKK: Gunnarshaug Trykkeri DISTRIBUSJON: Norpost Opplag: 27.000

FACEBOOK.COM/NÆRING I SANDNES M

1

24

REDAKTØR: Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

DESIGN/PRODUKSJON: Lokomotiv Media AS

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

Næring i Sandnes er et uavhengig

Neste Næring i Sandnes kommer ut 9. september 2015. NÆRING I SANDNES

‹‹ 5


Rimelig samstemte i næringspolitikken TEKST// BETHI DIRDAL JÅTUN

Mandag 14. september er det kommunevalg, og Næring i Sandnes har sett nærmere på hva partiene i Sandnes sier om næringspolitikken i landets raskest voksende kommune.

D

et synes å være stort sammenfall mellom politikerne i Sandnes når det gjelder hvordan næringspolitikken i kommunen best bør ivaretas og videreutvikles. Sandnes Tomteselskap fremheves som en ønsket og viktig pådriver for tilrettelegging av næringsarealer i kommunen, slik at Sandnes til enhver tid framstår som en attraktiv kommune å etablere seg i. Enigheten om et fortettet sentrum med flere både bo- og arbeidsplasser er også for lengst på plass. Men selv om partiene stort sett går i takt i næringspolitikken, er likevel vektingen forskjellig, og selvsagt også nyansene.

Arbeiderpartiet, Stanley Wirak – For Ap er næringsutvikling noe av det viktigste en kommune skal drive på med. Vi er helt avhengige av at vi legger til rette for næringslivet, slik at vi får etableringer i Sandnes. Vi skal være så attraktive at Sandnes blir førstevalget ved etablering. Næringsarealer skal være ”hyllevare” i Sandnes, sier Stanley Wirak, Ap-ordfører i Sandnes. Arbeiderpartiet ønsker at kommunen skal være en aktiv medspiller for å sikre Sandnes som et attraktivt område for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet, står det å lese i partiprogrammet. – Vi ønsker en allsidig næringsutvikling og vil derfor utvikle gode næringsarealer blant annet i Kvål/Vagleområdet, Indre Havn og Sandnes øst, sier Stanley Wirak. Arbeiderpartiet vil stimulere til nydyrking og sikre fortsatt matproduksjon i Sandnes. En verdsettelse av jordvernet er viktig for partiet. Når det gjelder sentrumsutviklingen jobber Sandnes Arbeiderparti for

6

‹‹

NÆRING I SANDNES

et levende sentrum. – Det skal være et naturlig førstevalg for næringslivet å etablere seg i Sandnes sentrum. For å få til et attraktivt og godt miljø kreves betydelige investeringer i parkområder, grøntanlegg, parkeringsanlegg og kulturbygg som kan gi forskjellige aktivitetsmuligheter, mener Wirak. – Derfor må vi jobbe videre med å etablere gode samarbeidsløsninger med næringslivet i byen slik at vi kan få realisert de mange gode idéene, påpeker han. Arbeiderpartiet ønsker at større deler av Sandnes sentrum skal være bilfritt og vil jobbe for at sentrum skal får flere nye kontorarbeidsplasser. Etablering av et parkdrag langs Storånå fra Indre Vågen til Brueland står også på programmet. – Ruten skal bli storstua i byen. En festplass med flere aktiviteter for befolkningen. Dette vil bety mye for sentrumsutviklingen der vi ønsker at Langgata skal være et sentralt element, påpeker Stanley Wirak som dessuten vil videreføre hovedtrekkene i dagens skjenkepolitikk. – Det er en politikk vi mener gir et attraktivt uteliv samtidig som det bidrar til gjøre byen trygg, sier han.

Fremskrittspartiet, Morten Borgli – Næringspolitikk er viktig for Fremskrittspartiet. Vi er opptatt av at Sandnes skal være en attraktiv kommune å etablere seg i og drive næring i. Det betyr at vi må ha tilgjengelige næringsarealer for nyetablerere og for relokaliseringsformål, sier Borgli. Fremskrittspartiet i Sandnes er


også veldig opptatt av kostnadsnivået for bedriftene. – Vi er opptatt av at det fortsatt ikke skal være eiendomsskatt på næringsbygg. – Når det gjelder handel ønsker Fremskrittspartiet å videreføre Sandnes sin sterke posisjon. Kremmerbyen Sandnes er et begrep vi skal ivareta og videreutvikle. Vi er også opptatt av å legge til rette for at større oljeselskap og handelsvirksomheter skal kunne etablere seg i Sandnes. – Hvordan? – Vi har for eksempel et potensiale når det gjelder større aktivitet på den internasjonale arenaen. Her kan vi selv bidra aktivt til at internasjonale virksomheter som ønsker å etablere seg i Norge kommer til Sandnes, sier han. I tillegg til å gjøre bruk av eksisterende systemer som for eksempel Greater Stavanger ser ikke Borgli bort ifra at Sandnes også kan ivareta sine egne interesser. – Whats in it for me? Det er viktig å se nærmere på, sier Borgli. Fremskrittspartiet jobber for å få seks felt mellom Sandnes og Stavanger. – Vi ønsker gode kollektive løsninger for å sikre flyt i trafikken. Gandsfjordbrua er også viktig. Den vil vi ha fram. – Hva med jordbruket? Vi støtter pelsdyrnæringen som er stor i Sandnes. Og vi vil verne jordbruksjord som er i bruk.

Høyre, Thor Magne Seland – Når store internasjonale selskaper ser etter områder å etablere seg i, handler det om å få dem til å velge vår region framfor for eksempel Bergen, Aberdeen eller Hamburg. Samarbeid over kommunegrensene er en forutsetning for å legge til rette for et fortsatt rikt og bærekraftig næringsliv. Det som er godt for regionen er godt for Sandnes, og det som er godt for Sandnes er godt for regionen. Vi er ikke store nok hver for oss, derfor er samarbeid viktig, sier ordførerkandidaten i Sandnes Høyre, Thor Magne Seland som også er opptatt av at det må legges bedre til rette for internasjonale aktører i forhold til for eksempel mer tilgjengelig informasjon på engelsk. – Høyre vil jobbe for at Sandnes skal ha en framoverlent rolle i forhold til næringsutvikling og sørge for at det alltid er tilgjengelige næringsarealer i kommunen, fastslår han. – Næringstomter skal være hyllevare! Sandnes Høyre er dessuten opptatt av å utvikle Sandnes til en attraktiv by med et godt kulturelt tilbud og muligheter for å oppholde seg i byen også utover arbeidstid. Partiet ønsker også å legge til rette for enda flere studentboliger i sentrum. – Det etableres nå flere kontor- og boplasser i Sandnes sentrum, men for at vi skal tiltrekke oss folk og interessante næringsmiljøer, må vi ha mer å tilby. Derfor er sentrumsutviklingen så viktig. Sandnes Høyre er for eksempel opptatt av å utvikle hjertet i byen, Ruten, til en grønn plass. En levende by vil tiltrekke seg innovative og nytenkende miljøer, noe vi mener Sandnes trenger, ivrer han.

Kristelig Folkeparti, Oddny Helen Turøy – Det skal være gunstig for vekstbedrifter å etablere seg i Sandnes. Vi er opptatt av at næringsarealer skal settes av langs sjøen og vil jobbe for utvikling av næringsarealer i Sandnes øst. Det sier gruppeleder i Sandnes KrF, Oddny Helen Turøy. Sandnes KrF ser dessuten behov for å opprette flere lærlingeplasser, både i kommunen og i næringslivet forøvrig. – Vi ønsker flere høyhus i byen, i hovedsak øst for jernbanen, og vi er spesielt opptatt av at byen skal gjøres mer attraktiv for ungdom og familier og ønsker blant annet å åpne Storånå fra Vågen til Brueland slik at vi får et sammenhengende grøntdrag. For KrF Sandnes er det viktig at boligprisene skal ned, spesielt for førstegangsetablerere. – Vi ønsker dessuten at et antall boligtomter skal tildeles boligsøkende som selv velger boligtype og byggefirma. Det er viktig med variasjon i boligtyper, størrelser og prisklasser i alle bydeler, mener Turøy. Når det gjelder samferdsel ønsker Sandnes KrF at bro over Gandsfjorden og tunnel til Vatne bygges så fort som mulig slik at utbyggingen av Sandnes øst kan skyte fart. – Veien bør legges i kulvert i Stavangerveien, påpeker Turøy som også vil jobbe for etableringen av gratis parkeringsplasser for kollektivreisende ved togstasjonene. – Utbygging av gang- og sykkelstier i kommunen må fortsette, med spesiell vekt på fremkommelighet gjennom Sandnes sentrum, sier hun. Sandnes KrF er også opptatt av kollektivtilbudet mellom Ålgård og Sandnes må styrkes og vil vurdere gjenåpning av Ålgårdbanen. – Når det gjelder jordbruk ønsker vi at Sandnes fortsatt skal være en jordbrukskommune der dyrket og dyrkbar jord gis et sterkt vern. Partiet mener det må gis støtte til nydyrking av tilsvarende areal hvis landbruksjord blir nedbygd. – Vi ønsker dessuten at gårdsbruk får legge til rette for utleiehytter og gårdsturisme m.m. der det er mulig og hensiktsmessig Og vi vil bidra til at Sandnes etablerer et torg med salg av lokal mat.

Senterpartiet, Martin S. Håland – En forutsetning for utvikling og vekst i næringslivet er en velfungerende kommune der såvel den tekniske som den sosiale infrastrukturen holder god kvalitet, sier Martin S. Håland, gruppeleder i Senterpartiet i Sandnes. Partiet er opptatt av at tilgjengeligheten til næringsarealer skal være god, slik at når en bedrift henvender seg, skal behovet imøtekommes og det på kortest mulig tid. – Vi må bli flinkere å legge til rette egnede arealer også for gründervirksomheter og nystartere, sier han. Senterpartiet i Sandnes jobber for å styrke Sandnes sentrum med flere arbeidsplasser slik at flere skal få kortere arbeidsvei. – Det er kostbart å sitte i kø. Med flere nærings- og boenheter i

NÆRING I SANDNES

‹‹ 7


sentrum vil folk kunne gå og sykle til jobb, sier han. Når det kommer til jordbruket, opplever Refnes at stadig flere utenfor egne partirekker snakker varmt om matproduksjon og viktigheten av denne. – Her har det skjedd en utvikling de siste 5-6 årene sier han. – I tilfeller der jordbruksjord og turområder settes opp mot hverandre, er vi klare på at matjorda må ha forrang. Sandnes er den 3. eller 4. største jordbrukskommunen i fylket, noe som gjør oss til en betydelig jordbrukskommune også på landsbasis, sier han. – Vi er opptatt av at det må legges til rette for mer langsiktighet i jordbruket. Som et apropos oppgir han at markedssjefen i Stangeland Maskin nylig uttalte at med den maskinparken de i dag har tilgang til, er det billigere å bygge på fjell enn jord.

Venstre, Tove Frantzen – Det er et kommunalt ansvar å stimulere til næringsaktivitet, og vi er spesielt opptatt av bærekraften i dette, både økonomisk og miljømessig. I tillegg mener vi det er viktig å se på det lokale næringslivet i et regionalt perspektiv og ikke utelukkende konsentrere oss om Sandnes. For å få en god utvikling, trenger vi samarbeid på tvers av kommunegrensene, sier gruppeleder i Sandnes Venstre, Tove Frantzen. Hun mener Sandnes trenger mer innovative arbeidsplasser. – Vi må tenke nytt! Teknologi og innovasjon utover oljerelatert virksomhet må stimuleres. Dessuten tror vi på vekst i kultursektoren og ser for oss at det kommer til å blir flere kulturarbeidsplasser i Sandnes, både innen kunst, design, musikk, arrangementer og eventer. – Hvordan vil Sandnes Venstre legge til rette for det? – Sandnes sentrum får i årene som kommer stadig flere kontorarbeidsplasser. Vår oppgave er å bidra i tilretteleggelsen slik at næringslivet selv kan etablere og utvikle de virksomhetene markedet etterspør, sier hun. Sandnes Venstre er dessuten opptatt av å verne om Sandnes som en av de største jordbrukskommunene i Rogaland. – Matproduksjon har vi alltid bruk for. Det er derfor viktig å verne om matjorda.

Pensjonistpartiet, Roald A. Lende – Gandsfjord bru er alfa omega! Der har jeg trolig også samtlige partier i Sandnes med meg, sier gruppeleder i Pensjonistpartiet Roald A. Lende som er opptatt av å legge til rette for at innbyggerne fra Hommersåk og Sandnes øst skal komme lett til de ulike arbeidsplassene både i Sandnes, Forus og Stavanger. Pensjonistpartiet i Sandnes jobber også for å gjenåpne Ålgårdsbanen, - med samme begrunnelse. – Samferdsel er uhyre viktig for næringsutviklingen i kommunen, fastslår han. – Å legge til rette for at folk på enklest mulig vis kan komme seg til og fra arbeidsplassen er et vesentlig aspekt ved dette.

8

‹‹

NÆRING I SANDNES

Roald A. Lende gir dessuten uttrykk for at næring for Pensjonistpartiet først og fremst er et område som griper inn i flere andre områder og derfor ikke er utformet som et eget område i deres partiprogram i årets valgkamp.

Sosialistisk Venstreparti, Jan Refsnes – Vi må sørge for at framtidige arbeidsplasser etableres i sentrumsnære områder, og Sandnes SV mener at mye av innsatsen til kommunen på dette feltet må skje gjennom Sandnes tomteselskap og i samarbeid med Sandnes Sentrum, sier gruppeleder i Sandnes SV, Jan Refsnes. Han viser også til et mangeårig godt samarbeid mellom Sandnes kommune og Forus Næringspark i arbeidet med å ivareta og utvikle Sandnes sine interesser i området. Nå er imidlertid tiden kommet for å trekke seg ut. – Sandnes kommune har ikke så store områder igjen at Forus Næringspark tjener formålet det engang hadde. Kommunen bør derfor avslutte samarbeidet og benytte den kapitalen som frigjøres til investeringer i eksempelvis svømmehall og utvikling av Dale, mener han. Etter Sandnes SVs mening må det også i større grad planlegges kollektive transporttilbud til framtidige bo- og arbeidsplasser i Sandnes. – Gandsfjord bru blir en viktig nøkkel til dette, på samme måte som den blir det for å hindre nedbygging av matjord på Nord-Jæren, sier Refsnes. Næringsvirksomhet uten sjenerende støy og forurensing kan med fordel legges til boligområder slik at transportlengden til og fra arbeidsplassene blir minst mulig. – Sandnes kommune bør dessuten være en pådriver for å legge til rette og stille til disposisjon arealer for bedrifter som vil satse på fornybar og grønn industri, mener Sandnes SV som også er opptatt av å legge til rette for et bærekraftig helårs reiseliv, der Høgsfjordsambandet er vesentlig. – Når det gjelder jordbruket er det særs viktig at denne næringen sikres gode og forutsigbare driftsvilkår. I dagens bybilde er det lite som gjenspeiler næringen, noe vi vil gjøre noe med. For at jordbruksnæringen skal vises igjen og ha bedre tilgang til markedet, kan vi for eksempel legge til rette for å øke salget av kortreist mat, mener Sandnes SV.


Utvikler Sandnes TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Transformasjonen av Sandnes er i full gang. De store rammene er lagt av politikere og planmyndigheter i Sandnes kommune. Resten er det andre som tar seg av.

D

e siste årene har det politiske miljøet i kommunen først og fremst handlet gjennom sitt eget foretak, Sandnes tomteselskap, som for sin del jobber tett på private eiendomsutviklere innen så vel bolig som næringseiendom. Spydspissen er Havneparken der både Kruse Smith, Base Property og Ineo har kjøpt seg inn og der det skal bygges for til sammen rundt fire milliarder kroner. Sandnes Sparebank-bygget ruver allerede godt i terrenget og bærer bud om hva som skal komme.

tomteselskap står i spissen, men sammen med Sandnes kommune bare utgjør en mindre del av sammenslutningen som består av følgende aktører: Østerhusgruppen, Sparebank 1 SRBank, Otium, Selvaag Bolig, Øvstebø Eiendom, Seabrokers Group, Masiv Bygg, Destino, Axelar og Kruse Smith, alle viktige utviklere og -byggere av det nye Sandnes. Sandneslauget presenterer seg på domenet isandnes.no og markedsfører nå byen som en attraktiv næringsadresse over hele Norge.

Total forvandling

15.000 nye arbeidsplasser

– Jobben vår er først gjort når Havneparken er fylt opp av virksomheter. Mandatet er ikke bare å selge tomtene, men også å presse på slik at byggeprosessene kommer i gang, sier Torgeir Ravndal, daglig leder av Sandnes tomteselskap. Innen 2020 vil Sandnes sentrum så å si være totalt forvandlet med flere nye kontor- og boligbygg, hotell og rådhus. Kruse Smith Eiendom, som har kjøpt totalt 15.000 kvadratmeter i den nordre delen av Havneparken, har planer om å bygge næringslokaler og rundt 300 leiligheter, mens Base Property og Ineo Eiendom med sine 5.500 kvadratmeter ved siden av Sandnes Sparebank, har planer om å etablere rundt 100 leiligheter og et næringsbygg mot Gandsfjorden. Bak rådhuset er planen å bygge hotell.

Ifølge Torgeir Ravndal har et av suksesskriteriene for Sandnes tomteselskap, som ikke bare bidrar i utviklingen av Havneparken, men som i tillegg også utvikler flere næringsområder i og rundt Sandnes sentrum, vært fleksible tomtestørrelser. – Vi trekker ikke klare grenser, som en del andre selskaper gjør. De aktørene som kommer først får selv bestemme hvor store tomter de vil kjøpe, forteller han. For ti år siden satte bystyret i Sandnes et mål om å skape 15.000 nye arbeidsplasser i sentrum. De konkrete tiltakene har så langt latt vente på seg, men nå skyter arbeidet fart. – Når bedrifter utvikler seg og har behov for mer areal, er det vår oppgave å løse det! Bedrifter med beliggenhet i Sandnes sentrum har liten eller ingen mulighet for vekst. Vi har derfor vært opptatt av å legge til rette for at lokale bedrifter skal kunne utvikle seg videre, gjerne i sentrumsnære områder, sier han og viser til blant annet Stangeland Næringspark der Sandnes tomteselskap la ut til sammen

Sandneslauget i sentrum Til sammen jobbes det med utviklingen av hele 400.000 kvadratmeter byggeflate i og nær sentrum av Sandnes. En solid pådriver i disse prosessene er Sandneslauget, der Sandnes

15 tomter for salg for et par-tre år siden. I dag gjenstår bare to. – Ingen flytter frivillig, i alle fall ikke uten et interessant alternativ, påpeker han. Nå flytter flere av de eksisterende bedriftene i Havneparken-området til Stangeland, noe som frigjør plass til kontorarbeidsplasser og byfortetting. I perioden 2018 til 2020 kan Sandnes være nesten halvveis til de 15.000 nye arbeidsplassene i sentrum. I tillegg står Sandnes tomteselskap midt oppi den fortløpende utviklingen av store nærings- og boligområder i områder over hele kommunen. Transformasjonen av Sandnes er i full gang!

t t

t t t t

ELVEPARKEN: 125.000 kvm bl.a. hotell og 700 boliger. HAVNEPARKEN: (1) 153.000 kvm bolig og næring. (2) Havnespeilet: 6000 kvm næring (under bygging). (3) Sandnes nye rådhus: 11.000 kvm. (4) Strandgata 35: 6000 kvm. bolig og næring. NYE RUTEN: Den nye festplassen i Sandnes. ØGLÆNDKVARTALET: 25.000 kvm næring og bolig. SKEIANE, der dagens rådhus står: 65.000 kvm bolig og næring. SANDNES ULF STADION: 4500 kvm.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 9


Fjogstad Hus på f lyttefot TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

10

‹‹

NÆRING I SANDNES


Til høsten flytter Fjogstad Hus fra historiske lokaler i Strandgata til Stangeland Næringspark. Behovet for mer plass, både i og utenfor kontorlokalene, er hovedårsaken.

J

eg er glad vi tok denne beslutningen for to år siden og ikke i dag, smiler administrerende direktør, Arne Sporaland, og innrømmer at det med dagens situasjon nok hadde vært mer fornuftig å holde stand i Strandgata noen år til. Bygget som er i ferd å ta form i næringsparken på Stangeland har også en utleiedel, og med dagens marked, ser ikke direktøren for seg at det blir enkelt å finne leietakere.

Praktisk beslutning – Men vi har for så vidt god tid og rusher ikke. Mange rundt oss vet at muligheten for å få rom sammen med oss er til stede, - og så må vi la tiden jobbe med oss. Det var på slutten av 90-tallet at Sporaland overtok den tradisjonsrike Sandnesbedriften sammen med ytterligere tre ansatte. Selv begynte han å spikre i Fjogstad Hus allerede i 1970 og bærer med det et viktig stykke bedriftshistorie med seg, i tillegg til kunnskaper og erfaringer. Likevel har han et profesjonelt forhold til flytteprosessen. – Det praktiske kommer før følelsene, sier han åpenhjertig. – Vi hadde lenge lekt med tanken om å finne en annen plass å bo. Da styret besluttet at vi skulle bygge selv, skjøt prosessen fart. Vi så både nord- og sørover. Var innom Sola og Forus, men uten at vi ble overbevist. Så kom Sandnes tomteselskap med tilbudet om Stangeland Næringspark.

‹‹

Trafikale forhold viktigst – En noe større tomt enn det vi først hadde tenkt, men det kan være greit å ha muligheten til å vokse, sier han.

VI SÅ BÅDE NORD- OG SØROVER. VAR INNOM SOLA OG FORUS, MEN UTEN AT VI BLE OVERBEVIST. SÅ KOM SANDNES TOMTESELSKAP MED TILBUDET OM STANGELAND NÆRINGSPARK.

Slik så Fjogstad Hus´ nye bygg ut i midten av mars. Til høsten flytter Sandnes-bedriften inn.

At Stangeland Næringspark er blitt et område for byggrelatert virksomhet, er etter Sporalands mening bra, men ikke avgjørende. – Det som helt opplagt trigget oss mest var de trafikale forholdene. Det er lett å forklare folk hvor vi befinner oss, og det er lett å finne veien dit. Det skal ikke undervurderes! Å starte et møte med kunden der vedkommende med letthet har funnet fram er alltid bedre enn om vedkommende har strevd for å finne veien, sier han. Sporaland er dessuten svært godt fornøyd med at den nye brannstasjonen og legevakten også blir lagt til Stangeland Næringspark. – Brannstasjonstomten er et godt seilingsmerke sier han og får et nærmest lurt drag over ansiktet. – Jeg vet ikke om du husker det, men tidligere lå det en pølsebu like utenfor langs veien her. Den var et viktig landemerke. Når vi skulle forklare veien til kunder eller leverandører, sa vi bare: ”Du finner oss på andre siden av Einar Bu.” Da visste alle hvor det var.

– Et løft for organisasjonen Selv om Fjogstad Hus har holdt hus samme sted helt siden 1870-tallet, da byggmester Bøe etablerte bedriften som ble forløperen til Fjogstad Hus, gleder både direktøren og de ansatte seg til å flytte. – Det blir et løft for hele organisasjonen! Totalt jobber rundt 80 ansatte i Sandnes-firmaet, rundt 10 av dem i avdelingen på Jørpeland, resten i Sandnes. – Vi får et inneklima som er til å leve med sommer som vinter, smiler han og ser seg rundt i dagens lokaler som tydeligvis ikke er avstemt etter temperaturskiftninger. – Det blir lettere å komme til og fra jobb, og vi får en langt mer trygg og kontrollert trafikksituasjon i de tider på dagen flere av de ansatte enten drar ut eller kommer tilbake fra de ulike prosjektområdene, påpeker han.

Trimrom og garderobe får de også i nybygget. – Slik at de ansatte med letthet skal kunne sykle til og fra jobb.

Profilering Mens mange hyrer inn en totalentreprenør, har Fjogstad Hus valgt å sette opp det nye bygget med delte entrepriser. – ”Det er noe herk å bygge for folk som vet nøyaktig hva vi holder på med!” Sporaland siterer fra et av byggemøtene og humrer godlynt. – Vi har nok noen flere innspill enn normalt. Det ligger i sakens natur. Men det ser godt ut! Det blir et bra bygg. Det blir nok også et langt mer synlig bygg enn det dagens lokaler kan skilte med. Riktignok er den ene veggen ut mot Strandgata dekorert med et stort reklamebanner og huset merket med logoen opptil flere steder, men likevel, forholdsvis enkelt å overse. Ifølge Sporaland betyr det likevel ikke allverdens. – Det er slutt på de tider da kundene nærmest stoppet opp på impuls, smiler han. Men med et kommende landemerke som brannstasjon og legevakt i nabolaget, vil Fjogstad Hus få en profilering mange andre vil misunne dem.

r r r r r r r r r r r

Fjogstad Hus Gann Blikk Sandnes Elektro Diesel Gjerde Last Modena NTP Testing Brødrene Lie Bjerga Bygg/Svithun Elektro H.S. Vagle Fritz l A Ingebretsen Brødrene Dahl

NÆRING I SANDNES

‹‹ 11


Sommerbyen Sandnes Tour de Fjords har nettopp fosset gjennom gatene i Sandnes, nå er det Barnas by og Sandnesugå som står for tur og den 13. juni følger sykkelfesten framfor noen, Nordsjørittet.

M

en Sandnes har mer å by på gjennom hele sommeren. Allerede 6. juni arrangeres Urban Street på Ruten og like etter Nordsjørittet er det Norway Chess og skoleturnering som står for tur. Og så inntar TV-kameraer og toppatleter sentrumsgatene i Sandnes under årets Blinkfestival som arrangeres 30. juli til 1. august, og som om det ikke var nok legger NRKs sommerbåt til kai i Vågen 30. juli. Det skjer mye i Sandnes i sommer!

Dans og kino For danseglade er det bryggedans på Mauritz Kartevolds plass hver tirsdag hele sommeren gjennom, fra og med tirsdag 16. Juni. Og hver onsdag er det sommerkino på KINO KINO.

Halve Nordsjørittet Årets nyhet er tilbud om å sykle halve Nordsjørittet, altså 45 km. Arrangementskomiteen har lagt til rette for at 500 damer kan sykle halve rittet. Starten går fra Nærbø sentrum og

følger så Nordsjørittløypa til målgang i Vågen i Sandnes. Målet er å rekruttere flere damer til sykkelmosjon og gjøre terskelen lavere for å bli med gjennom hele Nordsjørittet ved en senere anledning. Det legges i år som i fjor også til rette for de deltakerne som tror de kommer til å bruke mer enn seks timer på sykkelsetet fra Egersund til Sandnes.

Blinkfestivalen for alle Torsdag 30. juli arrangeres det tradisjonelle motbakkeløpet ”Lysebotn opp”, en av årets hardeste økter for skiløperne med 7,5 km skøyteløp opp serpentinsvingene fra Lysebotn til målgang ved kafeen Ørneredet. Forutenom en fantastisk naturopplevelse er det rene ”Tour de France”-stemningen langs løypa. Ski- og skyteduellene fortsetter i Sandnes gater fredag 31. juli og lørdag 1. august. Samtidig foregår aktiviteter for barn som får prøve både skyting og rulleski, og når kvelden kommer er det afterskiparty i Vågen.

JUNI r 3.-6. juni: BARNAS BY. Park på Ruten. Leker og underholdning i hele byen. r 3.-6. juni: SANDNESUGÅ r 4. juni: JENTEBØLGEN. Mosjonsløp for jenter med start på Kvadrat. r 6. juni: URBAN STREET. Ruten. Gratiskonserter, skatekonkurranse. Graffiti. r 13. juni: NORDSJØRITTET r 14.-28. juni: NORWAY CHESS: Skoleturnering JULI: r 30. juli – 1. aug.: BLINKFESTIVALEN r 30. juli: SOMMERBÅTEN. NRK sender direkte fra Vågen.

Den 30. juli ankommer stjernene Sandnes og Blinkfestivalen. Her representert ved Marit Bjørgen. Foto: Blinkfestivalen Gratiskonserter, skatekonkurranse og graffiti på Ruten 6. juni. Nordsjørittet star for døren. Den 13. juni ruller tusenvis gjennom gatene med målgang i Vågen. Foto: Nordsjørittet/Helliesen

12

‹‹

NÆRING I SANDNES

Æ


Æ I hvert nummer av Næring i Sandnes velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

Fellesnevneren vil alltid være Sandnesrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

14

‹‹

16

‹‹

24

‹‹

Norsk varehandel har gjennom de siste tiårene gjennomgått en rivende økonomisk utvikling og sysselsetter i dag nærmere 400.000 mennesker på landsbasis. Vi har sett nærmere på den lokale varehandelen der for eksempel Sandnes sentrum tar mål av seg å bli regionenes beste handlegate. Vi har besøkt Lefdal, elektrogiganten på Forus som omsetter for én million daglig, og vi har besøkt Gand videregående for å lære mer om hva utdanningsprogrammet samferdsel & service betyr for den faglige utviklingen av de som etter hvert søker seg inn i varehandelen og skal utvikle den videre.

28

‹‹

‹‹

NÆRING I SANDNES

‹‹‹ 13


VAREHANDELEN I FOKUS

Varehandelen i Norge sysselsetter til sammen 400 000 arbeidstakere, men strever med å tiltrekke seg ledertalenter med formell utdanning.

TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Norsk varehandel er en økonomisk attraktiv bransje, men har ikke draget på nyutdannede talenter fra universiteter og høyskoler, viser studie fra BI.

N

orsk varehandel har gjennom de siste tiårene gjennomgått en rivende økonomisk utvikling. Næringen sysselsetter nærmere 400.000 arbeidstakere og er med det Norges største private arbeidsplass med stor betydning for alle deler av landet. Varehandelen representerer også en stor kvinnearbeidsplass og er også en lavterskelarbeidsplass for unge som vil inn i arbeidsmarkedet.

Millionlønninger I varehandelen er det fortsatt mulig å gjøre karriere uten mastergrad. Næringen kan virke attraktiv for unge uten høyskoleutdanning som ønsker å skape sin egen karriere gjennom

14

‹‹

NÆRING I SANDNES

å gå gradene fra vanlig ansatt til butikksjef og eventuelt videre til kjedeledelsen. – Bransjen selv fokuserer veldig på entreprenørmulighetene, og selv om det kan bli vanskelig å kopiere Hagen eller Reitan, kan mange butikksjefer i dagligvarehandelen, spesielt i franchise-butikker, heve millionlønninger, sier professor Arne Nygaard ved Handelshøyskolen BI som har ledet forskningsstudien ”En kunnskapsbasert varehandel”, - en strategisk analyse av næringen.

Mister talenter med utdanning Ifølge ham viser studien at ledertalenter med utdanning ikke oppfatter bransjen som særlig

attraktiv. – Studien viser en redusert satsing på rekruttering av kandidater med formell utdanning til varehandelen. Det er urovekkende, fortsetter BI-professoren. Ifølge ham blir dermed ikke bare den eksterne mobiliteten skadelidende, men også kompetansen for å kunne imøtemøtegå fremtidige utfordringer som blant annet statistiske analyser, elektronisk basehåndtering/IT og økonomisk oppfølging. Observasjoner tyder på at studenter med kurs eller utdanning relatert til bransjen er mer positive til bransjen enn de med generell lederutdanning. Forskerne anbefaler næringen å satse mer på å ”sy sammen” erfaringsbasert


VAREHANDELEN I FOKUS

kunnskapsutvikling med formell utdanning for ü øke attraktiviteten blant unge talenter. Det kan ogsü hjelpe ü invitere talenter til ü prøve ut nÌringen gjennom godt organiserte �internships�.

nye eller klart forbedrede produkter. Her ligger andelen for varehandelen pĂĽ kun 20 prosent sammenlignet med nesten 30 prosent i resten av nĂŚringslivet, viser BI-studien.

Noen av landets største private formuer er skapt nettopp gjennom verdiskaping i varehandelen.

Endimensjonalitet

Stort volum Pü 1970-tallet ble nye organisasjonsformer i form av franchising importert og tilpasset det norske markedet. Man gikk fra tradisjonelle helt uavhengige detaljister, grossister og leverandører til profesjonelle velkoordinerte vertikale markedsføringssystemer med mye større evne til ü tilpasse seg kundenes preferanser i markedet. – Vertikale markedsføringssystemer med økende innslag av prestasjons- og insentivsystemer, bonusordninger og franchising har økt effektiviteten i norsk varehandel, uttaler professor Arne Nygaard. Selv om nÌringen kjennetegnes av lave marginer, bidrar stort volum til ü gjøre den lukrativ. – Avkastningen pü investert kapital er relativt høy sammenlignet med andre bransjer, fremholder Nygaard.

Nygaard og hans forskerteam mener at økt bruk av prestasjonssystemer kan ha ført til en utvikling fra formell kompetanse til økt vektlegging pü erfaringsbasert kunnskap. Utviklingen i retning av sterkere prestasjonsbaserte kontrakter i nÌringen fører ogsü til at aktørene med prestasjonskontrakter er mer aktive gjennom sosiale nettverk enn aktører med fast kompensasjon. Slike sosiale nettverk er kunnskapsbaser for informasjon, innovasjon og entreprenørskap. (Kilde: Forskningskommunikasjon ved BI)

Varehandelen er en lokal bransje med mange handelsomrĂĽder som i stor grad følger bosetningsmønstrene. I den grad man kan snakke om klynger av aktører, finnes dette pĂĽ Ă˜stlandet, der de fleste kjedene er lokalisert sammen med leverandørene. I tillegg finnes det kjøpesentre i de fleste byer, og disse er pĂĽ mange mĂĽter de lokale klyngene. Bedriftene i varehandelen har sterke relasjoner til kunder, leverandører og transportører. Det tyder pĂĽ at relasjonene i stor grad ÂŤfølger vareneÂť. Varehandelen er lite integrert i norsk nĂŚringsliv for øvrig og synes ĂĽ vĂŚre fornøyd med ĂĽ forsyne norske forbrukere med varer og tjenester de har bruk for. NĂŚringen utmerker seg heller ikke som spesielt innovativ. En indikator for innovasjon er andelen av omsetningen som kommer fra

Ă… G U S E N D N SA

Legger vekt pĂĽ erfaring

3.-6. JUNI

BI-professor Arne Nygaard.

^#OLIJBĹ?ME+>NG>LEBA ^hSMNBĹ?HM FS>HN ^ >LH>M?SNNB ID  ?LOENG>LEBA ^)IHMBLNBL ^.Ĺ?EHĹ?E ^.>LEJĂś0ONBH

LangĂĽpent i hele Sandnes ^IHMA>DNĹ?F ^NILMA>DNĹ?F ^CLBA>DNĹ?F og r e t g vite Akti rholdninom undern og ungd n a for b hele bye i

SANDNES

UGĂ…

Programmet finner du pĂĽ www.sandnes-sentrum.no

NÆRING I SANDNES

‚‚ 15


Det er mange nordmenn som ikke vet at DBS er fra Sandnes.

Det er også mange som ikke vet at NetCom har lynrask dekning i Sandnes. Men det har vi! Og vi bygger ut som aldri før. Snart kan 4,5 millioner nordmenn oppleve vårt superraske 4G-nett.

NetCom avd. Bystasjonen Sandnes · Telefon: 40 00 16 36 NetCom avd. Kvadrat · Telefon: 51 63 13 22


VAREHANDELEN I FOKUS

”Målet er å gjøre Sandnes til regionens beste og fineste handelssentrum innen 2017.” TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

NÆRING I SANDNES

‹‹ 17


VAREHANDELEN I FOKUS

Kremmerdagene, en av mange aktiviteter for å skape ytterligere handelsvekst i Sandnes sentrum.

Sigrun Gabrielsen, markedssjef i Sandnes Sentrum, har store planer for byen og destinasjonen Sandnes.

O

g vi er på god vei! Sigrun Gabrielsen i Sandnes Sentrum snakker fort. Meldingene plinger jevnlig inn på telefonen som ligger foran henne på bordet i andre etasje vis-a-vis Pastabakeriet i Sandnes sentrum, og blikket for muligheter vises igjen både i papirene hun har med seg og i det hun bringer til torgs.

Handelsvekst – Jeg kaller meg «senterleder» for de frittstående butikkene i Sandnes, sier hun. Og det er én av det to hovedoppgavene for markedssjefen med halvannet års fartstid i Sandnes Sentrum. Den andre er å løfte fram destinasjonen Sandnes. – Jeg er utrolig godt fornøyd med samarbeidet oss senterledere imellom. Når lederen for Maxi Sandnes, Amfi Vågen og Bystasjonen uttrykker at de opplever hverandre som kolleger, har vi kommet langt, stråler hun. – For Sandnes har utrolig mye å by på. Med et så kompakt og tilgjengelig sentrum har vi en unik mulighet, sier hun overbevisende og er ikke rent lite stolt over tallene hun kan vise til. I fjor var den totale handelsveksten i Sandnes på hele 9,3 prosent. – I desember var økningen 6,9 prosent bare i Langgata, sier hun.

Innholdsmessig opprustning Arbeidet med å ruste opp Langgata er godt i gang. I perioden fram til 2017 får hele gaten

18

‹‹

NÆRING I SANDNES

Rutenområdet skal på sikt bli det nye tyngdepunktet i Sandnes.

nytt gategulv, nye benker og bord, ny beplanting, ja, til og med små kunstverk. Dessuten jobber flere av huseierne i Langgata med fasadeoppgradering, noe også kommunen legger til rette for gjennom sin tildeling av midler. 600.000 kroner er foreløpig øremerket formålet. Men en fin gate er i seg selv ikke nok for å innta plassen som regionens beste handelssentrum. – Det avgjørende er innholdet, - selve butikkmiksen, ivrer Sigrun Gabrielsen som har engasjert ekspertise for å kunne gjøre en skikkelig og profesjonell jobb i forhold til den innholdsmessige sentrumsopprustningen. – Vi må hele tiden være på jakt etter den beste butikkmiksen. Men til forskjell fra kjøpesenteret, der som regel én eier sitter ved spakene, forholder vi oss til flere titalls forskjellige eiere. Det er en ikke ubetydelig utfordring, men jeg opplever at vi er inne i en god stim, sier hun. Som et ledd i det innholdsmessige oppgraderingsprosjektet av Langgata med sidegater har hun besøkt handlegater og kjøpesenter fra Egersund i sør til Stavanger i nord, og konklusjonen er klar:

Serveringssamarbeid – Det er utrolig mye likt å finne, noe som bare ytterligere styrker vår overbevisning om å videreutvikle Sandnes sentrum med enda flere nisjepregede butikker. Om sentrumsgatene utelukkende skal

bestå av slike, kan hun ikke gi noe klart svar på enda. – Det vil tiden vise, men for Sandnesbuen er sentrene med sine kjedebutikker også svært viktige, sier hun. For å tiltrekke seg folk fra hele regionen til å handle i Sandnes, er hun imidlertid ikke i tvil om at de må ha mer å by på. – De aller fleste finner mange av kjedebutikkene i sitt eget nabolag og setter seg ikke i bilen eller på toget for å handle på KappAhl i Sandnes når de for eksempel finner KappAhl på Bryne. Men dersom vi har et totaltilbud ingen andre kan skilte med, vil ikke bare Sandnesbuen foretrekke Sandnes, men også det store omlandet rundt, mener hun. Gabrielsen er ikke i tvil om at de skal få kremmerbyen Sandnes til å skinne. Det jobbes på flere hold for dette, og hun trekker blant annet fram 100-kroners-uken, dagene da de aller fleste serveringssteder i Sandnes tilbyr ulike retter til en 100-lapp som en viktig del av det å sette Sandnes på kartet. – Sist hadde vi 18.000 besøkende, forteller hun og fortsetter: – Gode aktiviteter og butikker er viktig, men det handler også mye om markedskommunikasjon. Folk må få vite hva vi holder på med her i Sandnes! Hun viser til Sandnes som den byen i Norge og Nord-Europa som vokser prosentvis mest. – Stor vekst i salgstallene til handelsde-


VAREHANDELEN I FOKUS

Forhåpentligvis blir det uteservering i området bak Bystasjonen i hele sommer.

stinasjonen Sandnes er også positivt når nye investorer og butikker skal vurdere hvor de ønsker å etablere handelsvirksomheter for fremtiden, påpeker hun.

Unike Sandnes Et nytt prosjekt som skal bidra til dette er ”Handel- og håndverksbyen Sandnes – unike Sandnes”, der levende bilder står sentralt. Sandnes sentrum har inngått et samarbeid med filmteamet tilknyttet nettstedet ungisandnes.no, og tilbudt samtlige butikker i Sandnes sentrum muligheten til å utforme sin egen film. – Seks butikker har allerede tegnet seg. Vi setter dem i kontakt med filmteamet og så utformes idé og produksjon som et resultat av samarbeidet de to imellom, sprudler Gabrielsen som selvsagt har forventninger til prosjektet. – Levende bilder rekker lengre! Vi ønsker jo å nå ikke bare det nære omland, men vil også bygge Sandnes som merkevare i landet for øvrig, påpeker hun og forteller opprømt om den dagen hun satt på toget og overhørte en samtale mellom en gruppe østlendinger i setet bak seg. De var tydelig på forretningsbesøk av en eller annen art og snakket om Sandnes som fløt forbi utenfor togvinduene. ”Er dere klar over at dette er Norges 7. største by?” sa den ene. Og samtalen fortsatte i samme spor før Gabrielsen virkelig spisset ørene. ”Jeg har hørt at byen er kjent for handel og har en del annerledes butikker”, kom det fra en annen

i følget. – Jeg ble nesten rørt! Det er dette vi jobber for! utbryter markedssjefen i Sandnes sentrum før hun presenterer et siste poeng: – Vet du hva som skjer i USA når det gjelder handel? De bygger kjøpesenter som ser ut som byer! Tiden for å sette opp et gedigent kjøpesenter på en slette, er over. Nå investeres det i atmosfære, i småhus og –gater, i gaterom med beplantning og springvann. Gatemiljøet gir en helt annen handleopplevelse. Hun smiler bredt. – Vi er forut for vår tid. Men i motsetning til i USA er dette ekte vare. Vi sitter praktisk talt med framtiden i hendene våre om vi klarer å jobbe på en «ny» måte når det gjelder butikkmiks i bysentrum!

Langgata opprustes både hva eksteriør og innhold angår.

Legg planleggingsdagen hos oss! Vi har god mat og god atmosfære! Flotte konferanserom med plass til BÅDE små OG store grupper! Vi har også catering.

www.badeog.net Oalsgt 2, Sandnes Booking: 452 62 700, booking@badeog.net

NÆRING I SANDNES

‹‹ 19


VAREHANDELEN I FOKUS

Kollektivtrafikken blir viktig for nye Sandnes.

Ådne Berge, leder i Sandnes Sentrum, jobber tett på kommune og næringsutviklere i Sandnes.

Plasser og strekk uten aktivitet er ikke ønskelig i et framtidig Sandnes.

Tett på sentrumsutviklingen TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

– Vi kan nok være mer aktive Ungdommene blir ikke – Til sammen går 3.500 elever ved de tre med innspill enn det vi har videregående skolene i Sandnes, alle av dem potensielle brukere av byen. Men tilbakemelvært så langt, svarer leder av dingene fra ungdommene så langt er at det er Sandnes Sentrum, Ådne Berge, for lite å finne på i Sandnes. Det er ingen by å seg i. De fleste tar toget hjem etter på spørsmålet om hvordan de oppholde endt skoledag. – Hva er de konkrete tilbakemeldingene? samarbeider med nye aktører i – De vil ha flere kule butikker. Sandnes sentrum. Trådløse soner vil ifølge Berge også kunne bi-

F

or eksempel Otium, som skal etablere bysenter i det gamle Øglændskvartalet i Langgata, og som nå befinner seg i siste fase av reguleringsplanene. Det er viktig for byen at vi der får en spennende butikkmiks i forhold til totalen i Sandnes Sentrum, sier han.

Lokalkunnskap viktig – Byggeierne bestemmer i utgangspunktet selv hva de vil fylle bygget sitt med, fortsetter Berge. – Men vil ikke innspill fra dere, som står tettest på handelsutviklingen i byen, utgjøre viktige bidrag til nykommere som ikke kjenner lokalmarkedet på samme måte? – Jo, det vil det. Her vil vi gjøre mer framover, sier han og viser blant annet til hva ungdommene i Sandnes har meldt inn.

20

‹‹

NÆRING I SANDNES

dra til å få ungdommene til å bruke byen mer. – Lunsjmarkedet vokser, og flere ønsker å kunne operere på nettet når de er på café for eksempel, sier han. – Det gjelder både ungdommene, men i høyeste grad også forretningsfolk.

Mer sammenhengende opplevelser Berge sitter tett på utviklingen i Sandnes og har blant annet en kontinuerlig dialog med både kommunale aktører og næringsutviklere. Han er opptatt av å legge til rette for at folk skal benytte hele sentrum og ikke utelukkende forbli i området hvor de parkerer bilen. – Vi må legge til rette for at folk skal ha lyst til å gå fra ett sted og videre innover i bygatene, sier han. – For at det skal skje, må vi ha flere sammenhengende områder med opplevelser. Flater

uten butikker, serveringssteder eller liknende, gjør at folk ikke naturlig beveger seg fra ett sted til et annet, selv om avstandene i Sandnes små. Dette er noe vi jobber for å få til, sier han. Ådne Berge påpeker også klimaet som en utfordring i Sandnes.

Ønsker et tett sentrum – Så å si alle tegninger av nye bygg i Sandnes sentrum inneholder et innbydende utemiljø, mens realitetene er at vi dessverre opplever få slike idylliske utedager i løpet av et år. Vi må derfor unngå for store åpne plasser, men heller skape et mer intimt og tett bymiljø med mulighet for skjerming for vær og vind, sier han. – Slik at vi likevel kan skape attraktive utemiljøer. Berge er også opptatt av de fremtidige parkeringsmulighetene i byen. – Selvsagt ønsker vi at folk skal sykle, men ligger regndråpene flatt i vindkastene, sykler ikke folk. De tar bilen, og det skal de også kunne gjøre. Dessuten ønsker vi for eksempel at folk fra Høle med letthet skal kunne ta bilen til Sandnes, smiler han. Selv med den framtidige bus-wayen, mener Berge at parkeringssituasjonen må følges nøye. – Folk i dette området kommer til å benytte bilen i all overskuelig framtid. Det må vi ta høyde for, er hans mening.


VAREHANDELEN I FOKUS

Kaja Mo, innehaver av butikken Kaja i Langgata, som opplever økt salg til tross for det pågående ”veiarbeidet” i handlegata.

”Det kommer jo til å bli så fint!” Kaja, en av de mange spesialforretningene i handlegata i Sandnes.

TEKST/FOTO// BETHI DIRDAL JÅTUN

Gravearbeider like utenfor butikkdøren i Langgata har ikke virket negativt inn på omsetningen til Kaja. Tvert om.

I

april har vi faktisk opplevd en betydelig omsetningsøkning, sier hun med sitt bredeste smil. At det skyldes teamet som graver like utenfor inngangsdøren eller de store lastebilene som dundrer til og fra i forbindelse med arbeidet som gjøres i handlegata, er lite trolig. Men det motbeviser i alle fall dystre spådommer om handelssvikt og –nedgang som følge av det omfattende gravearbeidet som nå foretas midt i hjertet av Sandnes sentrum. Hele Langgata skal etter hvert tas.

Positiv tone – Vi får tåle litt, sier Kaja Moe, butikkinnehaver av Kaja, med smil i stemmen. Kunden som

er kommet til kassen for å betale lurer på hvor lenge de skal holde på. – To år. Smilet i stemmen vedvarer, og kunden har fått svar uten farge av klaging. – Dette må til for at det skal bli enda finere i Langgata. Så enkelt er det, ivrer Moe som fikk arbeidsfolk utenfor butikklokalet sitt like etter påske. Hun feirer i år 10-årsjubileum for klesbutikken sin som ligger vis-a-vis Charles og De i Langgata. For henne har de ti årene vært en jevn, oppadgående kurve.

Eiere i butikken – Vi er en frittstående butikk, ikke underlagt noen, og kan derfor sette sammen det utvalget vi selv ønsker, oppgir hun som en del av forklaringen på gode tall. Kundene setter tydelig pris på det. Og selv om Kaja ikke har noen kundeklubb, sørger hun godt for kundene sine. – Gode tilbud, salgsdager og slike ting, gir vi alltid beskjed om. Men det viktigste er den daglige kundebehandlingen, mener Kaja

Moe som har stor tro på utviklingen i Sandnes sentrum. – De fleste butikkene her har eierne bak disken. Det merker folk!

Mer sko – Jeg får for eksempel stadig flere kunder fra Stavanger, som setter pris på alle småbutikkene i gata og på atmosfæren de opplever her. Kaja har vært tro mot konseptet siden starten, men har de siste årene utvidet skosortimentet i butikken. – Skosalget har tatt seg opp. Kundene etterspør det, og vi har merker ikke alle andre kan tilby, sier hun smilende. Det er torsdag, Kremmerdag, og klokken er rundt to. – Trykket kommer først etter fire, når folk er ferdige med jobb. Det pleier å være slik på torsdagene. Mens fredagen, da kommer alle de som jobber 80 prosent, så da har vi godt med folk fra vi åpner dørene klokken ti, ler hun og går neste kunde til hånde.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 21


VAREHANDELEN I FOKUS

Forus skal utvikles som en grønn og urban landsby med butikker og kollektivtrafikk. Ill: JUUL | FROST arkitekter»

Forus skal bli en urban landsby TEKST// TORE FRIESTAD

– Overgang fra industri til kunnskapsbedrifter, god infrastruktur med flotte boligområder langs kollektivtraséer, mye grøntareal og varehandel som dekker basisbehovene skal gjøre Forus til et flerfunksjonelt, aktivt lokalsamfunn, sier Stein Racin Grødem.

H

an er administrerende direktør i Forus Næringspark, som eies av Sandnes, Stavanger og Sola kommune, og har i oppdrag å bidra til utviklingen av det 6500 dekar store næringsområdet med godt 3000 bedrifter som i dag omsetter for rundt 1000 milliarder kroner årlig. Og fremtidsplanene for Forus er store: – Slik det er i dag er infrastrukturen på Forus kun i bruk mellom 0700 og 1700 og står ubrukt resten av døgnet. Nå skal en urban bydel vokse frem med boliger, handel og kontorer tett i tett. Dette er helt nødvendig for å beholde vår posisjon som Norges viktigste

22

‹‹

NÆRING I SANDNES

næringsområde, og tiltrekke fremtidsrettet næring innen energi og teknologi. Planen er å fase ut plasskrevende industrivirksomhet og slik få rom til å øke fra 40.000 til 100.000 arbeidsplasser, samt tilrettelegge for 15-20.000 nye hjem for 30-40.000 innbyggere i nærheten av næringsområdene, forteller Stein Racin Grødem.

Skal skape 10-minuttersby Dagliglivet i fremtidens Forus skal nemlig kunne leves innenfor en radius av ti minutter - som i en urban landsby der lokalbefolkningen har det de trenger i nærområdet. Tett

befolkede Grünerløkka i Oslo og Manhattan i New York har blitt dratt frem som naturlige forbilder for fremtidens Forus. – Dette skal bli et fantastisk godt sted å bo, jobbe og leve, og vil tiltrekke seg fremtidsrettede bedrifter og beboere. Her skal man få flotte bomuligheter i hyggelige gateområder langs en godt utviklet kollektivtrasé, og alt man trenger i hverdagen for å skape et godt liv, forteller Grødem. Handelsmessig er Forus i dag bygget opp rundt store kjøpesenter, noe som ikke fungerer så bra for en lokalbefolkning som ønsker butikker i nærheten til hjemmet.


‹‹

VAREHANDELEN I FOKUS

DETTE ER HELT NØDVENDIG FOR Å BEHOLDE VÅR POSISJON SOM NORGES VIKTIGSTE NÆRINGSOMRÅDE OG TILTREKKE OSS FREMTIDSRETTET NÆRING INNEN ENERGI OG TEKNOLOGI.

– De næringene som vi ønsker etablert på Forus krever boliger i nærheten av arbeidsplassen, og da er det nødvendig å urbanisere området også med tanke på varer og tjenester. Det vil kreve flere butikker på gateplan rundt kollektivknutepunktene som kommer. Her vil det være plass til både store og små aktører, og dette vil komme naturlig etter hvert som man ser behovene når Forus utvikles de neste 15-20 årene, sier næringspark-direktøren.

Vil ikke stjele handel fra sentrum – Noen har vært redde for at Forus, som allerede har store handelsmagneter som Kvadrat, Tvedtsenteret og IKEA, skal bli en ny by på Nord-Jæren, og stjele enda mer handel fra sentrumsbutikkene i Sandnes, Stavanger og Sola – hva har du å si til det? – Det er en grunnløs bekymring. Handelstilbudet på Forus skal dekke behovet for lokalområdet Forus, ikke mer. Dagligvarebutikker og annet lokalbefolkningen trenger i hverdagen vil måtte etableres her, men det er ikke snakk om å skape et regional handelssenter som vil trekke folk fra andre steder. Verken kjøpesentre, kino eller rådhus er en del av våre planer, for å si det slik. Vi skal ha de servicefunksjonene som er nødvendige for fremtidens kunnskapsbedrifter og deres ansatte, fastslår Grødem, og fortsetter: – Et annet moment er at noen er bekymret for at Forus vil ta et større kakestykke av handelen i regionen. Mitt innspill der er at et styrket Forus vil være med på å gjøre hele kaken større, ved å trekke til seg flere ressurssterke innbyggere og fremtidsrettede bedrifter. Slik blir dette bedre for hele Nord-Jæren!

tivtransport, både med ny busway, og på sikt forhåpentligvis også med jernbane via Forus stasjon

Grønn inspirasjon fra Apple, Google og Facebook Et annet grep for å redusere inntrykket av Forus som en asfaltjungel er å skape mange grønne områder. Parker, vannspeil, sykkel- og joggestier, og kilometervis med kanaler skal gi identitet til Forus og gjøre det til et attraktivt sted å være. – Dette vil tiltrekke den type bedrifter og beboere vi ønsker. Hvis man ser på noen av verdens største kunnskapsbedrifter – Apple, Google, Facebook – har de campus som nesten er for parker å regne. Grunnen til det er at grønne områder er tiltrekkende for arbeidstakere, i tillegg til at det faktisk skaper målbart høyere produktivitet. Så at Forus skal bli en grønn by er det ikke tvil om, sier Grødem.

Positivt kommunedelplanarbeid Arbeidet med å lage en offisiell kommunedelplan for Forus startet i februar, og har skapt stort engasjement. Forusmøtet 2015, som ble avholdt i april, samlet 230 næringslivsfolk, offentlig ansatte og politikere. Det er ny deltakerrekord. – Det er meget positiv stemning for den videre utviklingen her. Det som er viktig er å løfte blikket og se 30-40 år fremover. De fleste som ser på dette blir overrasket over hvor stort potensialet faktisk er på Forus. Her kan

Stein Racin Grødem, administrerende direktør i Forus Næringspark.

‹‹

det med relativt enkle grep skapes et ledende næringsområde for kunnskapsbedrifter, med flotte boligalternativer i grønne omgivelser og alle servicetilbud man trenger i hverdagen, sier Grødem, som gleder seg til å være med på å skape fremtidens Forus når kommunedelplanen er på plass høsten 2017.

GRÜNERLØKKA I OSLO OG MANHATTAN I NEW YORK HAR BLITT DRATT FREM SOM NATURLIGE FORBILDER FOR FREMTIDENS FORUS.

Eliminerer bilkø-assosiasjon Urbaniseringen som nå planlegges vil også dempe en av de assosiasjonene mange har når de tenker på «Forus»: Bilkø. – Grunnen til at vi har så mye kø i dag er at vi har monofunksjonelle områder. For eksempel kan man bo på Sola, arbeide på Forus og handle i Stavanger. Det krever mye reise. Ved å legge til rette for multifunksjonelle områder, der man kan bo, arbeide og handle på samme sted, vil behovet for reising minke drastisk. Om vi kan få en tredjedel av alle som jobber på Forus til å bosette seg der, vil det være kjempebra, sier Grødem, og forteller at det i tillegg skal legges til rette for god kollek-

NÆRING I SANDNES

‹‹ 23


VAREHANDELEN I FOKUS

Ørjan Wilhelmsen, varehussjef ved Lefdal Forus, har stadig nye salgskampanjer i gang. Denne uken: Kjøp ett av de utvalgte produktene og få med en sykkel på kjøpet.

24

‹‹

NÆRING I SANDNES


VAREHANDELEN I FOKUS

Elektronikk, takk! TEKST/FOTO// SIRI M. HELSTRUP

Om man vil gjøre det stort, er det størrelsen som teller. I alle fall om man skal kjøpe ny TV - eller selge dem, slik som Lefdal Forus.

D

røye fem er gått siden Lefdal åpnet sin nye gigabutikk på Forus. – Vi hadde allerede hatt en butikk kun et steinkast unna siden 2003, men den begynte å bli for liten med sine 2.000 kvadrat, forteller varehussjef Ørjan Wilhelmsen. I forbindelse med åpningen av den nye butikken med rom for 5.000 kvadratmeter elektronikk, brukte kjeden en del penger på markedsføring. – Det, sammen med en rekke gode tilbud, førte til omsetningsrekord på åpningsdagen med hele 22 millioner! Det va ein kjekke dag, smiler Wilhelmsen.

Størst i ”byen” En helt vanlig dag på Lefdal kommer det cirka tusen personer inn gjennom dørene som handler for rundt en million kroner til sammen. – Det er den beste snittprisen per kunde i landet, forteller sjefen stolt og legger til at Lefdal også er størst i bransjen her i byen. Men hva er det som gjør at sandnesgauker og siddiser velger å kjøpe elektronikken sin akkurat her? – Dette er jo et stort og fint lokale som ligger godt synlig til ved motorveien. I tillegg er det kort vei til flere av konkurrentene. Noe som er en fordel, ifølge Wilhelmsen: – Ja, det er veldig bra å ha gode naboer. Det hadde vi tidligere også med Plantasjen, men nå kan kunder enkelt sjekke utvalg og priser på elektronikk hos de ulike butikkene i området. Og filosofien vår er størst utvalg til laveste pris, så da bør vi komme heldig ut av det. Varehussjefen mener at kanskje flere, som for eksempel bysentraene, kan nyte godt av en slik ”cluster-tankegang”.

Alle skal få Den typiske kunden finnes ikke hos Lefdal. – Målgruppen vår er folk som bruker elektronikk – og det er jo alle. Men de har mange

ulike behov, som vi selvsagt prøver å dekke. For eksempel er det noen få som fremdeles ønsker støpejernkomfyrer, så da har vi en modell eller to av det. Og trodde du at smarte materialer har gjort strykejernet overflødig, trodde du feil: – Det går mange strykejern fremdeles. Mens andre produkter avhenger litt av sesong. Krumkakejern selger vi for eksempel kun før jul, så da får de gjerne en sentral plass i butikken. Desember er generelt en kjøpefest også for resten av sortimentet, og så merker varehuset også en liten økning i salgstallene om sommeren når folk får utbetalt ferie- og skattepenger. Og to av de nyeste produktene på hitlisten da er selvgående støvsugere og plenklippere.

TV-stjerner – Elektronikk har blitt så billig i løpet av årene, at salget stort sett er ganske jevnt, det gjelder også varetype. Folk vil alltid ha TV, hvitevarer og dataprodukter. Med sitt romslige lokale kan Lefdal også skryte av å ha regionens største TV-vegg. – Det er ikke alle som har plass til å stille ut de største modellene, men det kan vi. Vår største modell er på 103 tommer. Og størrelsen teller stadig mer når vi velger skjerm: – Dagen ”folkestørrelse” er 55 tommer, men stadig flere kjøper 75. Det har jo vært en veldig utvikling på dette feltet. TV-en fyller i dag flere funksjoner, som at man kobler opp nett og andre ting via den. For å følge med i

‹‹

tiden, har Lefdal en innkjøpsavdeling i Oslo som holder et våkent øye med trendene. – Også her på huset sjekker vi kontinuerlig hva konkurrentene tilbyr, blant annet slik at vi kan holde laveste pris.

Lett med nett Felles for de fleste av Wilhelmsens kunder er at de er opptatt av hva ting koster. – De sjekker gjerne rundt på nettet først, og vet ofte mye om produktet før de kommer til oss i butikken. – Og om de likevel ikke er fornøyd; Er det lov å prute? – Det er ikke så vanlig at folk gjør det. Men, om de vet om et annet sted som selger produktet billigere, så matcher vi det, forklarer varehussjefen. At man nå kan bestille varene på nett, ser han på som en fordel: – Folk vil ha det enkelt, og da er jo nettbutikken veldig grei, enten man bestiller varer levert eller henter dem selv på varehuset. Denne utviklingen tror han bare vil fortsette i framtiden, selv om det nok blir en stund til vi bare handler på nett. – Vi prøver å gi en unik serviceopplevelse i butikken som ikke lett lar seg kopiere i en nettbutikk. Gjestene hos oss skal føle seg spesielt velkomne. Det er jeg overbevist om er en av grunnene til vår store lokale markedsandel. Ellers tror jeg stadig flere produkter vil kunne kobles mot nettet etter hvert. Kanskje kjøleskapet snart kan sende deg handleliste til mobilen?

EN HELT VANLIG DAG PÅ LEFDAL FORUS KOMMER DET CIRKA TUSEN PERSONER INN DØRENE SOM HANDLER FOR RUNDT ÉN MILLION KRONER TIL SAMMEN. DET ER DEN BESTE SNITTPRISEN PER KUNDE I LANDET.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 25


Æ om pruting

PRUTING:

Dette sier butikkene

1. Hva er deres policy når det gjelder pruting? 2. Hvor ofte opplever dere at kunder pruter?

‹‹

Paul Hetland,

eier av Hetland Sport, Sandnes 1.

2.

‹‹

Hanne Ustad Kristensen, daglig leder Blomst Viola, Sandnes

1.

2.

‹‹

Bare på ferie

Vi ønsker å ha samme pris for alle kunder, men det kan selvsagt skje en sjelden gang at vi lar oss overtale av gode argumenter. Det er noen som prøver seg, men de fleste har forståelse for at prisen er prisen. Vi har våre utgifter å dekke, og da er det ikke så mye vi kan gjøre.

Roy Skjæveland,

daglig leder Rolf’s Foto I denne bransjen er det så pressede priser at det vi selger produktene for er så godt som ferdigprutet. Hver dag. Det er egentlig litt rart – de fleste pruter ikke på klær eller mat, der butikkene har god avanse, men på elektronikk prøver de seg.

Grete Østrått,

eier av Annabelle

2.

NÆRING I SANDNES

TEKST/ BETHI DIRDAL JÅTUN

1.

1.

‹‹

Prut! Du har alt å vinne! D

2.

26

Lettere å prute eller forhandle om pris i utlandet enn hjemme i Norge.

deleier Bunadhjørnet

1.

‹‹

Det er bare kjekt med litt forhandlinger, og vi ønsker å gi en god pris til alle. Jeg pruter selv i utlandet, men i Norge er det ikke kultur for det. Sjelden, men de som tør får ofte litt mer avslag, må jeg innrømme. Det er stort sett utlendinger som gjør det. De kommer kanskje fra et sted hvor pruting er en naturlig del av handelen, mens nordmenn er mye mer tilbakeholdne.

Brit Bergsagel,

2.

‹‹

Jeg syns det er uhøflig og liker det ikke. Vi kan selvsagt gi et avslag eller et gratis produkt om en kunde handler mye, men pruting er i utgangspunktet «no go» hos oss. Det skjer faktisk oftere og oftere.

Det er jo lov å prøve seg, men vi sier nei fordi vi behandler alle kunder likt. Det skjer ikke veldig ofte, og det er svært sjelden nordmenn som gjør det. Det ligger ikke i norsk kultur å prute – vi betaler automatisk det som står på prislappen.

et hevder BI-forsker Hans Mathias Thjømøe. Han er førsteamanuensis i markedsføring ved Handelshøyskolen BI og ekspert i forbrukeratferd.

– Nordmenn føler seg ikke komfortable med pruting. Enkelte av oss gjør til sport å prute når vi er på ferie i utlandet, men holder oss for gode til det her hjemme. – Nordmenn oppfører seg gjerne som unger for å presse prisene noen få kroner på solhatter og hyllepynt straks de lander på «Costa del Ferie», men er som oftest svært lite komfortable med pruting på norsk jord, konstaterer Thjømøe. Det er til fordel for selger, men til ulempe for kjøper. – Du kan også prute i norske butikker, fastslår Thjømøe.

Når kan du prute? Å prute på skatteoppgjøret eller bussbilletten, er imidlertid meningsløst. Men på mange områder er det fullt mulig å skaffe seg store rabatter. – Hvis du er realistisk, forbereder seg noe og trener litt, kan du forhandle deg frem til en god pris, råder forbrukerforskeren, som er opptatt av at du bruker innsatsen der det virkelig er noe spare. – Man pruter ikke for å spare 50 kroner. Konkurransen i ulike bransjer er ofte stor, og dette kan du dreie til din fordel ved å prute. Avansen kan variere fra rundt null til flere hundre prosent. – Målet med pruting er selvfølgelig å gjøre denne avansen så liten som mulig, til fordel for deg. Det dreier seg jo om en situasjon der du selv eller noen andre får pengene, fremholder Thjømøe.


Æ om pruting

PRUTING:

Dette sier kundene 1. Pleier du å prute i Norge? 2. Hvorfor/hvorfor ikke?

‹‹

Forsker Hans Mathias Thjømøe: Oppfordrer til å prute.

Pruting – et dårlig begrep BI-forskeren kan imidlertid styre sin begeistring for begrepet pruting. – Pruting høres litt snuskete ut. Det vi egentlig snakker om, er forhandlinger om prisen. Man pruter ikke, man forhandler. Når to bedrifter forhandler om en kontrakt, er det ikke snakk om å akseptere den første prisen.

Hvem skal du prute med? Skal du lykkes med pruting, er det viktig å snakke med rett person. I mange butikker har betjeningen ingen fullmakter. Da hjelper det lite å forsøke seg. – Det kan ofte lønne seg å forhandle om prisen i de mindre butikkene. Der er sjansen for å møte en ansvarlig person større. Mindre butikker har ofte også større marginer, fremholder Thjømøe. Det er lite å hente hos H&M (Hennes & Mauritz) og i de andre store kjedene innenfor elektronikk og tekstil. – I mindre butikker selges det ofte produkter i et høyere prissjikt. Da er også marginene høyere, noe som gir forbrukerne et større forhandlingsrom.

Pruteskolen

F

ørsteamanuensis Hans Mathias Thjømøe ved Handelshøyskolen BI har utarbeidet en sjekkliste på ni punkter for deg som vil spare penger gjennom pruting.

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Selger prøver alltid å oppnå maksimal pris. Beløpet du kan spare, må være meningsfullt. Gjør hjemmelekse. Desto mer bevisst du er på hva du skal ha, desto lettere er det å få avslag. Prøv å få snakke med en person med fullmakter. Ikke spør om du kan få avslag – kom med et mottilbud. Du pruter ikke – du forhandler. Pruting er ikke krangling. Ligger det an til krangel, forlat butikken. Det er alltid noen andre som kan selge samme vare. Ha respekt for at selger skal ha en viss fortjeneste. Er du kommet til kassen, og kassen betjenes av en annen enn selger, har du mistet muligheten for å prute.

Olga Smilyak 1.

2.

‹‹

Tor Einar Bjerke 1.

2.

‹‹

1.

Nei, det gjør jeg ikke! Men i Syden kan jeg godt gjøre det, - der er jeg en racer. Jeg føler ikke at det er naturlig å prute her, og jeg kjenner ingen andre som gjør det heller.

Vidar Hansen 1. 2.

‹‹

Hm … det kommer litt an på hva det er. Når det gjelder store ting, pleier jeg å prøve å prute. For eksempel da jeg skulle kjøpe ny TV, da kjøpte jeg en annen stor ting samtidig og fikk et totalt avslag på 1.000-1.500 kroner. Det er jo lov å prøve, og for meg pleier det å virke. Det ligger liksom ikke i den norske folkesjela å prute. Jeg tror jeg gjør det fordi jeg har vært en del i utlandet.

Aina Grødem

2.

‹‹

Nei, det gjør jeg ikke. Jeg pleier å følge med på reklamene på TV og Lefdal pleier å ha mange gode tilbud. Jeg kjenner ingen som pleier å prute her i Norge, det er jo bare sånn man kan gjøre på et marked for eksempel i Kina.

Jeg pruter ikke – bortsett fra i Syden. Her er det fast pris på varene, der sier de bare en pris.

Haldor Henriksen 1. 2.

Jeg pleier ikke det, bortsett fra i utlandet, da er det mer på gøy. Elektronikk er mye billigere nå enn før, og jeg synes de må ha det de forlanger.


VAREHANDELEN I FOKUS

Line Vollesfjord Moseid (fremst), Karine Topnes og Arne Ravndal, lærer og elever ved service & samferdsel på Gand videregående.

Salgsfaget i utvikling TEKST/FOTO//BETHI DIRDAL JÅTUN

Kjenner du til service & samferdsel, utdanningsprogrammet elever på videregående kan velge dersom de ønsker en yrkesvei innen varehandelen?

F

orløperen til service og samferdsel var på mange måter det som før het handel & kontor. Men opplæringsprogrammet service og samferdsel har en tydeligere gründerprofil og er i langt større grad innrettet mot butikkvirksomhet og logistikkstyring. Dessuten får elevene praksis og kan ta fagbrev.

28

‹‹

NÆRING I SANDNES

Også høyere utdanning Det er Line Vollesfjord Moseid (28) lærer ved service og samferdsel på Gand videregående skole i Sandnes, som informerer. Hun hadde egentlig tenkt å velge faget selv da hun stod på trappene til videregående, men foreldrene

mente det var lurere å ta studiespesialisering. Moseid fulgte foreldrenes råd og gikk etter russetid og endt videregående over på lærerstudiet før hun til slutt likevel gjorde alvor av å studere varehandelsfaget. – Jeg tok varehandelsledelse ved BI i Oslo, - et treårig studium, forteller hun.


VAREHANDELEN I FOKUS

Nå har hun undervist i faget i snart tre år. Det første året ved Jåttå videregående og nå altså ved Gand. – Jeg har en utrolig flott klasse med 15 motiverte elever, smiler hun. Næring i Sandnes treffer to av dem, Karine Topnes, som vil bli siviløkonom, og Arne Ravndal som tenker å bli logistikkmedarbeider. – Mange har klare tanker om hva de ser for seg allerede første året, forteller læreren. Samtidig blir mange tatt på senga av pensum:

Økonomi og holdninger – Vi har for eksempel en god del økonomi, men fokuserer også på forbrukeratferd, markedsføring og på hva som kreves for å starte en bedrift, forteller hun. Selv har hun blant annet benyttet TVprogrammet ”Luksusfellen” for å illustrere viktigheten av å holde orden i økonomien. – Like viktig som den faglige læringsprosessen er holdningsbiten, understreker Moseid. – Allerede første året har elevene våre praksis én gang i uken, som oftest i butikk. Og da er det utrolig viktig at de bærer med seg gode holdninger i forhold til tidsbruk, kundebehandling, økonomi osv. Det er for eksempel like viktig å vite hvordan du skal opptre i

butikken uten kunder, som med, sier hun. – Gode holdninger er helt avgjørende for elevenes videre yrkeskarriere!

Hvem som helst? Etter hennes erfaring opplever elevene at det er et for stort sprik mellom det de lærer på skolen og det de får erfare når de kommer ut i praksis. – Elevene får innblikk i et mye større fagområde enn de får muligheten til å teste ut i praksis. Her har vi en utfordring, fastslår hun. De har også en utfordring i den alminnelige oppfatningen av butikkfaget. – Inntrykket er at ”hvem som helst” kan stå i butikk, og noen opplever nok at utdanningen ikke blir verdsatt i den grad den burde, sier Moseid og forklarer:

Trenger flere incitament – Butikker etterspør som regel folk, ikke fagutdannede. Det er noe elevene våre snapper opp. – Men om butikkene kunne velge, ville vel en søker med fagbrev bli foretrukket foran en uten? – I de fleste tilfeller, ja. Elevene våre kommer med en helt annen totalforståelse. De forholder seg ikke utelukkende til butikksituasjonen, men har med seg kunnskaper om lagerhold, om atferd ikke bare til kunder, men også til leverandører osv.

– Tror du at etableringen av service og samferdsel som en yrkesretning på videregående på sikt vil kunne bidra til å gi butikkfaget mer faglig kred? – Det vil jeg håpe. Jeg tenker i alle fall at det er et viktig bidrag, men da er det avgjørende at vi som jobber med dette blant annet sørger for at elevene får brukt mest mulig av det de har lært på skolebenken når de har praksis, slik at de faktisk opplever verdien av det faglige innholdet.

Rema-skolen et viktig bidrag Eter hennes mening er Rema-skolen, der de som skal starte Rema-butikk går gjennom grundig kursing, et viktig bidrag til den generelle forståelsen av butikkvirksomhet og kjøpmannskap som fag. Ønsker man å ta høyere utdanning i varehandelsfaget, er det kun BI som per i dag har et høyere studietilbud. – Rema-skolen og det fokus den har fått tror jeg vil bidra til å øke forståelsen for at butikk ikke er noe ”hvem som helst” kan starte. Det kreves faktisk en god del kompetanse for å gjøre det godt, påpeker hun og forteller at hun på sin side trives så godt med faget at hun fortsatt holder på butikkjobben hos H&M ved siden av lærerjobben.

DUX XCLUSIVE Et håndlaget mesterverk, der vi har anvendt vår fagkunnskap innenfor både seng- og møbeldesign.

DUX and DUXIANA are registered trademarks owned by DUX Design AB 2012

Selges eksklusivt i DUXIANA butikkene.

duxiana.no DUXIANA Stavanger, Kongsgaten 28. Telefon 51 89 10 70. Mandag–onsdag 10–17, torsdag 10–19, fredag–lørdag 10–16.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 2 9


å Bryne p t e s u h g ø H

Møterom m ed fantastisk utsikt i 18 . etasje

Plass til deg i et kjekt m iljø i 5 . etasje

Lokomotiv Media tilbyr kontorlokaler i et kreativt miljø i Forum Jæren på Bryne. Lokomotiv Media er et reklamebyrå og medieselskap med 11 ansatte. Vi har ledige kontorer med plass til deg som har behov for 1 - 7 kontorplasser. Som bonus får du et kjekt og inspirerende miljø. Kontorene er fiks ferdige med møbler, internett, printer, kaffemaskin, vannmaskin, møterom og kantine.

Det er bare du / dere som mangler!

Høres dette interessant ut? Ta kontakt med Ingvild på 418 47 435 og avtal et besøk der du kan teste både miljø og kaffemaskin. Du kan også ta kontakt med oss via www.lokomotiv.no/ledig-kontor

Kantine med de lekreste ret ter i 2 . etasje


VAREHANDELEN I FOKUS

Rundt 1500 rogalendinger har tatt fagbrevet innen salgsfaget siden etableringen av faget i 1998.

Hilde Husberg ved Opplæringskontoret for salg & service.

Starter jobbkarrieren på skolen TEKST//BETHI DIRDAL JÅTUN

Nær 180 lærlinger jobber i dag innen fagretningen service og samferdsel gjennom opplæringskontoret for salg og service. Til sammen har rundt 1500 rogalendinger mottatt fagbrevet siden 1998, da salgsfaget først ble et opplæringsprogram i den videregående skolen.

D

et opplyser Hilde Husberg ved Opplæringskontoret for salg & service på Forus. Utdanningsprogrammet som startet i 1998 har endret seg i takt med nye skolereformer. I dag har elevene flere valgmuligheter etter vg1 service og samferdsel. De kan enten gå vg2 service og samferdsel med mulighet for en toårig læretid innen salg, kontor eller sikkerhet. Eller de kan velge IKT, transport og logistikk eller reiseliv på vg2.

Jevn økning – Hvor mange lærlinger i Rogaland har tatt fagbrevet siden starten? – Rundt 1500, opplyser Husberg som holder til ved Næringslivets Opplæringshus på Forus der de til sammen 14 ulike opplæringskontorene i Rogaland befinner seg. Hovedoppgaven er å sørge for høy kvalitet i fagutdanningen. I tillegg fungerer opplæringskontorene som viktige bindeledd mellom lærling og bedrift og følger opp hver enkelt lærling gjennom den toårige læreperioden og helt fram til de kan ta imot fagbrevet. – Interessen for salgsfaget har vært jevnt økende siden starten, men antall søkere til vg1 viser en liten nedgang i år. Vi opplever imidlertid en økning i antall lærlinger som ikke har gått vg1 og vg2, men som likevel ønsker å ta fagbrev i salgsfaget, opplyser hun.

Urolige tider Ifølge Husberg har det de siste årene vært relativt enkelt å rekruttere lærebedrifter. Hun tror

imidlertid at dette nå blir noe vanskeligere. – Flere er mer forsiktige. Tidene er urolige, og da er det lettere å avvente enn å gyve løs på nye ting, mener hun og legger til. – Det er imidlertid viktig å ha i tankene at lærlingene først er ferdig utdannet noen år fram i tid. Mest sannsynlig har markedet da stabilisert seg. Vi opplever at bedrifter ikke alltid er like oppmerksomme på hva de trenger på lengre sikt. Mange vil ha behov for nye medarbeidere som kan gå inn i stillinger når andre eksempelvis går ut av arbeidslivet, påpeker hun. Lærlingeplassene innen salgsretningen er fordelt på flere ulike bransjer, men tradisjonelt har butikkvirksomhet vært dominerende, forteller Hilde Husberg.

Modningsprosess – Hva med salgsfagets status? I forbindelse med varehandel og butikkvirksomhet har vi en tendens til å tenke at det er noe ”hvem som helst” kan gjøre? – Konkurransen i markedet er stor, og jeg tror det blir stadig viktigere å ha gode selgere for å oppnå gode resultater. Med et fagbrev i salgsfaget skal man ha fått en helhetsforståelse for hva det innebærer å drive butikk med fokus på alt som er viktig både i forhold til økonomi, fortjeneste, mersalg, vareplassering, kundegrupper, markedsføring og mye mer, svarer hun. Sammen med sine kollegaer ved opplæringskontoret følger hun lærlingene med jevne

mellomrom. – Det er fascinerende å se den utviklingen som skjer med ungdommene i løpet av læretiden. Når vi første gang møter dem, er de fleste naturlig nok usikre og nølende, spente på hva som venter. Når de mottar fagbrevet, er de brått blitt voksne og trygge på det de kan og har erfart gjennom to års yrkeserfaring.

Flere muligheter Husberg er opptatt av å formidle at en yrkesutdanning ikke er definitiv. – Vårt inntrykk er at mange foreldre tenker at yrkesfagene er et smalt alternativ som kun gir muligheter innen ett enkelt fagområde. Slik var det kanskje før, men i dag er situasjonen en annen. Stadig flere velger å bygge på en yrkesfaglig utdanning, noe som gjør dem til svært attraktive arbeidstakere, sier hun. Dette er den såkalte Y-veien til arbeidslivet og et studieforløp også myndighetene heier fram. Rogaland har i flere år toppet fylkeslisten når det gjelder lærlingeplasser, en posisjon Husberg tror de fortsatt kommer til å ha i årene framover. – Vi har gode tradisjoner for dette, spesielt i industrien, sier hun. Og selv om tidene er usikre, holder de fleste samarbeidsbedriftene stand. – De fagutdannede er en viktig del av framtidsutviklingen i norsk næringsliv, fastslår Hilde Husberg.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 31


Nina D. Larsen er stolt av å kunne tilby et rikholdig utvalg økologiske matvarer, uten tilsetningsstoffer.

Hallelujastemning hos Kinsarvik Naturkost TEKST/FOTO//TORE FRIESTAD

– Interessen for organiske produkter og et sunnere kosthold øker, og mange sa nærmest halleluja da butikken vår åpnet i Sandnes, forteller Nina D. Larsen, daglig leder av Kinsarvik Naturkost, som åpnet på Bystasjonen i fjor høst.

32

‹‹

NÆRING I SANDNES


handelen sin her. Vi har nemlig alt fra iskrem, chips og brus til et stort utvalg mel, knekkebrød, kornblandinger, hermetikk, pasta, krydder, oljer, kjøle- og frysevarer og ikke minst te. Vi har også økologisk kjøtt av kylling, kalkun og laks. I løpet av juni skal vi også få på plass en brødbakemaskin på bakrommet som gjør at vi kan tilby ferske, gode, sunne brød hver eneste dag. Det gleder vi oss til, sier Nina, og smiler til en forbipasserende kunde som hører den gode nyheten. Og det er slett ikke bare matvarer man finner hos Kinsarvik Naturkost. Kosmetikk, kosttilskudd, rengjøringsmidler og en stor avdeling for proteinpulver og annet til trening er å finne i de 200 kvadratmeter store lokalene på Bystasjonen midt i Sandnes sentrum. – Treningsavdelingen er for eksempel i rask vekst hos oss. Folk er tydelig aktive og vil supplere trening med riktig kosttilskudd. Generelt blir de som kommer inn i butikken vår for første gang fort gående rundt her en stund for å se på alt det spennende vi har. I tillegg har vi veldig gode leverandører, så om det er noe man ikke finner i butikken er det bare å gi lyd, så strekker vi oss langt for å fikse det, inviterer Nina.

‹‹

F

olk blir mer og mer bevisste på hva de putter i seg, og mange ønsker nå rene produkter uten tilsetningsstoffer. Jeg har likevel blitt overrasket over hvor mange vegetarianere, veganere, glutenallergikere, melkeallergikere, diabetikere og personer som vil ha et økologisk eller organisk kosthold det faktisk er i Sandnes og omegn. Inntil nå har det vært et relativt dårlig utvalg for disse gruppene, men med butikken vår har de fått et sted som kan dekke deres behov, og det setter de stor pris på, sier Nina D. Larsen.

Stort utvalg i mange kategorier Kinsarvik Naturkost har et så stort utvalg at alle som er interessert i god og sunn mat finner noe interessant i butikken. – Det er fullt mulig for en familie med et «normalt» kosthold å foreta store deler av

DET ER FULLT MULIG FOR EN FAMILIE MED ET «NORMALT» KOSTHOLD Å FORETA STORE DELER AV HANDELEN SIN HOS OSS. Positiv omtale på nett og snakk i nettverk Hun forteller at de allerede har mange faste kunder, og at kundegruppen er i alle aldre og av begge kjønn. Selv om Kinsarvik Naturkost ligger litt skjult til oppe i andreetasje i sidebygget på Bystasjonen viser det gode resultatet at folk finner butikken. – Folk er flinke til å anbefale både muntlig og via sosiale medier, det setter vi veldig stor pris på. Vi har fått mye positiv støtte på nettet, og folk snakker om oss med andre som kan være interessert i produktene vi tilbyr, enten det er en kollega som er glutenallergiker, en bror som er veganer eller en treningspartner på

r r r

Familiebedrift etablert i 1928 Tilbyr et stort utvalg økologiske matvarer og helsekostprodukter. Antall butikker: Åtte butikker, fem i Bergen, to i Oslo, og én på Bystasjonen i Sandnes.

Sats her på Bystasjonen som trenger påfyll av proteinpulver. Kunnskapen om vår eksistens har derfor spredt seg raskt, og de fleste som hører om oss er nysgjerrige på hva vi kan tilby, sier Nina, og fortsetter: – Vi har nådd målene vi har hatt, og det er vi veldig fornøyd med etter å kun ha vært her i litt over et halvt år. Det at vi har et så stort utvalg med så mange spesielle produkter, hvor flere er rettet mot spesifikke målgrupper, gjør at vi ikke er så avhengige av en beliggenhet hvor vi tiltrekker tilfeldig forbipasserende.

Lav pris og økende interesse – Noe folk alltid snakker om i sammenheng med økologisk mat er prisen. Er det slik at dette er mye dyrere enn konvensjonelle alternativer, eller er det en myte? – Det stemte nok på et tidspunkt, og stemmer nok ennå på noen produkter – kjøtt er ennå endel dyrere å produsere økologisk, men i dag er det relativt liten forskjell i pris på produktene vi tilbyr sammenlignet med lignende varer i dagligvarehandelen. Og når realiteten er at de som handler hos oss nå i mange tilfeller tidligere har måttet handle på nettet for å få det de trengte, er det ikke tvil om at de sparer mye på å kunne ta turen innom Kinsarvik, fastslår Nina, som tror at interessen for butikken hennes bare vil øke i tiden som kommer. – Vi blir stadig mer etablert, og gir Rogaland en mulighet til å leve sunt og økologisk. Mange veganere og vegetarianere har nok følt seg litt alene her i Sandnes, men vi kan utav besøkene se hvor mange de er, og jeg er overbevist om at det blir stadig flere fremover. Vårt mål er først og fremst å være en trivelig plass å handle for alle som kommer innom, og å gi kundene våre det de ønsker. God kommunikasjon og serviceinnstilling er en god formel for suksess i de fleste bransjer, smiler butikksjefen.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 3 3


I løpet av kort tid vil bedriften i Sandnes kunne produsere 1,5 millioner Medox-esker i året.

Bioteknologisk industrieventyr på bryggekanten På Hanabryggene like utenfor Sandnes sentrum, i bygg man kunne tro huset eksklusive leiligheter, holder et av regionens mest innovative og vellykkede selskaper til. – Dette er et moderne industrieventyr, sier Sjur Svaboe, gründer og styreleder i Biolink Group. TEKST//TORE FRIESTAD

G

jennom en avansert, egenutviklet og patentert prosess blir mer enn 25 millioner kapsler av Medox, et produkt som inneholder molekyler kalt antocyaner fra skall på viltvoksende blåbær og solbær, produsert på Hanabryggene hvert år. – I første kvartal i år hadde vi en omsetningsvekst på 45 prosent og en resultatvekst på

34

‹‹

NÆRING I SANDNES

60 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Datterselskapet vårt Medpalett, som produserer Medox, hadde i 2014 en omsetning på 67 millioner kroner og et resultat før skatt på 26 millioner. Det ble solgt rundt 400.000 Medox-esker i fjor. Dette tallet vil øke til opp mot 700.000 i år, og omsetningen vil nærme seg 100 millioner. I løpet av nærmeste fremtid

kan fabrikken på Sandnes produsere hele 1,5 millioner esker, forteller 72 år gamle Sjur Svaboe, som sier at han aldri tidligere i sitt liv har jobbet så engasjert som nå.

Fra hånd til data Produksjonen i Medox-fabrikken har utviklet seg skritt for skritt siden produktet ble lansert


Biokjemimiljøet på Hanabryggene er bygd opp rundt Biolink Group AS. Selskapene har totalt 25 ansatte. Sjur Svaboe, gründer og styreleder av Biolink Group. En viktig ingrediens i Medox-produktet er blåbær.

i år 2000 og man på jærsk vis begynte i det små med en hånddrevet maskin for å få laget noen hundre kapsler i uken. – Mye av den høyteknologiske produksjonen er nå datastyrt og automatisert, og prosessen foregår 24 timer i døgnet her på Hanabryggene. Jeg synes det er fantastisk at vi har klart å bygge opp denne industribedriften her i Sandnes, og at vi lager et produkt som kan hjelpe på mange forskjellige helseområder. Det gir meg stor glede å være med på dette, og det er veldig kjekt å kunne bevise at det går an å lykkes også med en annerledes industri her i oljefylket, smiler Svaboe.

Vitenskapelig dokumentert effekt – Hva er grunnen til at Medox er så populært? – Folk er stadig mer opptatt av helse, og vi tilbyr et unikt produkt som bygger på mange års utvikling og uavhengig forskning gjort over hele verden. Denne kliniske forskningen dokumenterer at Medox har en gunstig effekt på immunforsvar, syn, smerter i muskler og ledd, samt på problemer med hjerte og kolesterol. For tiden forskes det også intensivt på Medox’ effekt på en rekke andre medisinske områder, inklusivt Alzheimers. Det finnes i dag et utall kosttilskuddsprodukter med sterkt varierende kvalitet, der mange er direkte lureri. Vårt produkt er det eneste kosttilskuddet i Norge der den positive effekten er grundig og vitenskapelig dokumentert gjennom omfattende, internasjonal uavhengig klinisk forskning, fastslår Svaboe.

Ingen mirakelpille – Det er dog viktig å understreke at Medox

ikke er en mirakelpille, men den kan ha veldig positiv virkning sammen med vanlig medisinsk behandling. En undersøkelse over to år blant 1500 brukere viste at 85 prosent hadde fått mer energi og følt seg bedre, mens 76 prosent var mindre forkjølet enn de vanligvis ble. Det er bare ett av mange eksempler på positiv effekt, sier Svaboe, som siden oppstarten i år 2000 stort sett kun har levert Medox til det norske markedet, der 90 prosent av salg foregår via abonnementsløsning og nettbutikk, og det resterende gjennom apoteker og helsekostbutikker.

Etterlyser norsk satsing i trillionmarked Nå ser Sjur Svaboe, Biolink Group og datterselskapet MedPalett, som står for produksjonen av Medox, på muligheten til å vokse også utenfor landets grenser. – Området innen «Life Science» som vi opererer i – mat med medisinsk effekt – kalles «Nutraceuticals» internasjonalt. Dette er verdens hurtigst voksende marked, og vil være på én trillion dollar i løpet av neste tiår. Det er utrolig spennende, og vi er stolte av å være en del av dette. «Life Science» er et fremtidsrettet marked som det satses utrolig mye på i EU, USA og Kina, der de ser at dette er morgendagens industri. Det er utvilsomt et område hvor Norge burde satse mer, ikke minst på grunn av eldrebølgen. Alle kan se behovet for gode helseprodukter og mulighetene dette bringer med seg, og da er det viktig å legge til rette for at aktører som ønsker å satse i bransjen lettere kan lykkes, fastslår 72-åringen, som innrømmer at det har vært utrolig hardt å bygge opp

bioteknologiselskapet. – Vi har nylig inngått en avtale med et tysk kjemi- og farmasiselskap som omsetter for over 100 milliarder kroner i året og har et forskningsbudsjett på fire milliarder. De ønsker å bruke Medox i sin prioriterte ekspansjon innen ernæring og farmasi over hele verden. At de på tross av sitt store forskningsbudsjett velger et norskutviklet produkt, er et meget sterkt kvalitetsstempel på Medox fra Sandnes. Det kan på sikt bli en gigantisk, internasjonal utvidelse for oss, forteller Svaboe, og avslører at Biolink Group også har et meget spennende prosjekt på gang rundt utvikling av syntetiske molekyler, som kan bli neste store industrisuksess for bioteknologiselskapet.

Må utenlands for videre satsing? Sjur Svaboe håper at hans eventyr kan fortsette på bryggekanten i Sandnes, men store internasjonale farmasiselskaper har allerede rettet søkelyset mot det sterkt voksende selskapet. – Jeg er Sandnes-gutt og liker meg utrolig godt her, men selskapet vårt er mer og mer interessant for ernærings- og farmasigiganter ute i verden. Et samarbeid med et av disse vil nok kreve etablering av fabrikk i et land i EU for å betjene verden utenom Skandinavia. I EU er nemlig både forståelse, satsningsvilje og støtteordninger mye bedre enn her i landet. Det er trist at Norge ikke satser sterkere på dette markedet som er i enorm vekst, - men vi kan ikke stoppe utviklingen vår, sier Svaboe, som tidligere har måttet selge teknologisuksesser ut av landet grunnet lav interesse.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 3 5


TEKST/FOTO//SIRI M. HELSTRUP//ILL/KATHRINE KRISTIANSEN

Luringen Tryllekunstner Kevin Lunde (33) har tatt et personlig oppgjør med kaniner. Papegøyer der imot ….

36

‹‹

NÆRING I SANDNES


Sandnes

t t t t t

Navn: Kevin Lunde Alder: 33 år Sivil status: Gift, to barn Bosted: Hommersåk Stilling: Tryllekunstner/Magiker

T

rylling i Norge har en rar status i underholdningsverdenen. Vi har vært flinke til å markedsføre oss mot barn; som klovner, med flosshatt, kaniner og kappe. Men trylling er jo så mye mer, og jeg tror det er noe av grunnen til at mange ønsker å komme bort fra betegnelsen tryllekunstner, sier Kevin Lunde (32). Som altså er tryllekunstner. – Eg drive med trylling og står for det!

Korttriks og korps

Opp i nedgangstider Sandnesgutten Kevin Lunde har prøvd seg i flere yrker og har kokkeutdanning. – … som jeg aldri har fullført. Jeg har liksom aldri slått meg helt til ro med hva jeg vil. Om tryllingen tenkte han alltid at det var gøy, men aldri noe han skulle leve av. – Rett og slett fordi det er for vanskelig.

Men etter hvert som oppdragene eskalerte til oppdrag for bedrifter, julebord og lignende, begynte det jo også å gi en inntekt. Da finanskrisen slo til for fullt i 2008, skulle det vise seg å være hell i uhell for tryllekunstneren: – Det ble et kjempeår for meg! Jeg var ikke så etablert som for eksempel Kristian Valen, så i tråd med de økonomiske nedgangstidene, valgte flere bedrifter da heller å booke meg til en underholdning i kantina, i stedet for å betale dyrt for show fra de store. Ett år senere sto han selv plutselig uten fast jobb, og det var da han tok sjansen: – Jeg ga meg selv seks måneder på å prøve å få det til. Fem år etter er han fremdeles tryllekunster på heltid.

Bra med business Det hele høres ganske magisk ut, men det er ikke bare-bare å trylle fram et vellykket firma. – Jeg har hatt enkeltpersonforetaket mitt lenge, men det er jo blitt mye mer papirarbeid. Og det er en litt vanskelig bedrift å styre. Jeg tenker ikke på PR eller innsparinger, men kun på at jeg må opprettholde aktiviteten. Eg selge jo ikkje någe fysisk. Samtidig gjør jo dette også at han faktisk klarer å være sin egen sjef: – Det blir jo langt mindre komplisert enn for eksempel en kafé som skal forholde seg til både leverandører og ansatte. Så et eget TV-show var ikke resultat av en nøye planlagt strategi? – Nei, det var egentlig ganske tilfeldig. ITV speidet etter nye profiler samtidig som jeg hadde min første helaften på Gaffel & Karaffel i Stavanger. De ringte meg opp og spurte om jeg ville være en av fem som skulle spille inn en pilot til et nytt TV-konsept. Det syntes han selvsagt hørtes interessant ut, og simsalabim: Kevin Lunde ble den utvalgte som sto igjen til slutt. – Jeg innså veldig fort at å stå på scenen foran et publikum var noe jeg kunne. Men de faglige tingene var helt annerledes. Det er for eksempel stor forskjell på å underholde et publikum som er forberedt på show og folk som ikke aner at de skal trylles for. Kevin forklarer at en stor del av tryllingen er psykologi, å skape troverdighet: – Folk må for eksempel tro på at kaffekoppen jeg etterpå skal brette sammen, virkelig er

en vanlig kaffekopp. Og en stor del av illusjonen er jo også å avlede folk fra det jeg egentlig gjør – det er mye vanskeligere når det skal inn i en liten TV-rute.

Naive nordmenn Underholdningskonseptet ”Rundlurt”, med Kevin i spissen, gikk rett inn i beste sendetid hos NRK. Gjennom åtte episoder lurer han intetanende personer med diverse tryllerier – eller rettere sagt magi; trylletermen går ikke hjem hos østlendinger. – Vi ønsket jo en reaksjon fra folkene vi lurte – en respons på det jeg gjorde eller på selve tryllingen. Men jeg tror folk ble så satt ut at de fleste bare aksepterte alt. Og det var aldri noen som spurte om de var på skjult kamera! Det kan virke litt rart, for som vekter beskyldte Kevin folk for å stjele, som skomaker ødela han skoene deres og på bensinstasjonen knuste han både chips, egg og andre matvarer for å få bedre plass i bæreposen. – Me nordmenn e så naive! Og vi har stor respekt for fagpersoner og autoriteter. Som for eksempel da jeg var nøkkelsliper: En kunde ba om kopi av en nøkkel, hvorpå jeg tok et polaroidbilde av nøkkelen og ga til ham. Han betalte 50 kroner for ”kopien” og gikk … Eller da jeg tryllet vekslepengene inn i vannflasken personen hadde kjøpt …! Hvis vi hadde gjort dette mot en person i Frankrike, hadde det blitt revolusjon med en gang, ler magikeren.

Foto: Rune Carlsen

Da Kevin vokste opp på 80-tallet, var det flere kjente tryllekunstnere, som Tore Torell her til lands, og den verdenskjente amerikanske illusjonisten David Copperfield. – Det var mye større å være på TV da, sier Kevin. Som alltid har vært litt interessert i trylling, men aldri drømte om å ha det som levebrød. – Det begynte for 17 år siden med at jeg tenkte det hadde vært kult å kunne ett korttriks som ikke alle andre kunne. Så jeg gikk på biblioteket og lånte masse bøker om trylling – og plutselig var jeg bitt av basillen, ler han. Etter hvert fikk han god kontakt med resten av miljøet og lærte stadig nye triks. – Og så oppdaget jeg at det var noen som var villige til å betale for galskapen! Jeg var samtidig aktiv i korpset på Ganddal, og de ga meg det første oppdraget. Så spurte turnen og det ballet på seg. Hobbyen kunne snart betale for seg selv, noe han var fornøyd med.

l Sandnesgauken portretterer vi en Sandnesbu med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper innen et område. Sandnesgauken har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Dette er en fast serie i Næring i Sandnes, og den som portretteres får et portrett av seg selv i gave. Kathrine Kristiansen er fast illustratør.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 37


at tryllemiljøet er flinke til å utveksle idéer. – Jeg har for eksempel en god kompis i Oslo, Rune Carlsen, som jeg snakker mye med. Og hvis vi aldri avslører noe, kan jo heller ikke nye tryllekunstnere komme til. Men alle har noe de holder for seg, sin egen greie. Og greia til Kevin er kanskje ordkunster: – Jeg fant fort ut at jeg trivdes med å slenge ut en vits, ver litt løyen. En stund prøvde han seg også på stand-up. – Men virkeligheten innhentet meg en gang da jeg skulle ha 15 minutters stand-up uten trylling på Sandnes Brygge. Jeg liker å være litt oppesen og slenge ut kommentarer, men tryllingen må komme først.

Papegøyetrener fra Amerika

Det begynte som hobby, men endte som fulltidsjobb. Kevin Lunde fra Sandnes lever av tryllingen. Foto: Rune Carlsen

En egen rase Om det blir mer TV på Kevin vites ikke, men han sier at det slett ikke er umulig. Men ikke bare for å være på TV: – Det var beinhard jobbing og en veldig lærerik erfaring. Men jeg kan styre meg for kjendisjaget! Så det blir ikke noe reality på meg, det eneste jeg kunne vurdert var 71°Nord … Så han feller ingen tårer over at invitasjonen til årets ”Gullruten” uteble. – He he, nei. Jeg var der i fjor og det var hyggelig, det. Når kjendiser får hylle seg selv, er det jo kjekt for de … Han innrømmer at det nok er et kjennetegn ved ”rasen”: – Me vil jo bli sett! Og i starten av karrieren var det kanskje ekstra stas å bli sett av damene? – Du får selvfølgelig litt oppmerksomhet

38

‹‹

NÆRING I SANDNES

i 20-åra når du kommer på bar med lommene stappfulle av trylleting! Men det var først og fremst fordi jeg ville vise fram tryllingen, altså.

Litt løyen Likevel, det oppsto i alle fall magi med én spesiell dame – som nå er Kevins kone og mor til deres to gutter. – Når jeg ikke jobber, liker jeg å gjøre minst mulig. Jobben er så sosial at på fritiden trives jeg godt hjemme med familien – eller kun i eget selskap. Men jeg klarer aldri å legge tryllingen helt fra meg. I forkant av showene, ligger det også en mengde treningstimer bak: – Jeg finner ikke opp nye triks, men det handler om å finne ting som passer til mitt konsept. Og i motsetning til myten om at tryllekunstnere aldri avslører sine triks, synes Kevin

Kevin Lunde er altså slett ingen tradisjonell tryllekunstner med kappe og flosshatt full av kortstokker og kaniner. – Nei, absolutt ingen kaniner! Jeg vil ikke være myten, så kaninene har jeg tatt et personlig oppgjør med. Om det inkluderer hybelkaniner røper han ikke, men medgir at han har ei veldigt tålmodige kåna. Og med til familien hører også flere fugler. – Fugl er veldig kjekt. En av dem er en Ara – et stort beist som krever mye oppmerksomhet. Jeg tenkte litt sånn som Pippi; når jeg først skulle ha et kjæledyr, ville jeg ha den største. Og selv om han har ekskludert den fra scenen, betyr ikke det at den ikke må ligge i hardtrening: – Jeg trener ”agility” med den, og øver på friflyging. Drømmen er at den kan være med oss på piknik i det fri, og så flyr den hjem når jeg sier den skal gjøre det. Jeg lærer veldig mye om atferd og har snakket masse med en papegøyetrener i USA.

Sandnes i sentrum – Ellers fortsetter jeg med mitt og koser meg stort med showene. Jeg prøver å ha en plan på ting, men merker jo at det er turbulens i oljebransjen. Først og fremst ser Kevin nå fram til en lang og god sommerferie hjemme på Hommersåk, etter et travelt år. – Da vi skulle flytte fra Ganddal fordi vi trengte større plass, var vi åpne for alle steder bortsett fra Hommersåk, ler han. Nå stortrives han med fred og ro. – Det er lett å sette seg i bilen og kjører dit jeg skal, og komme hjem igjen om kvelden etterpå. Bortsett fra i julebordsesongen, da – da er jeg nesten aldri hjemme. Men sånn er det med fleksibel arbeidstid. Og altså ei veldig tålmodige kåna!


Besøk oss!

Flotte varer og faste gode priser hele sesongen!

Følg oss på Facebook og Instagram

ET HAGESENTER UTENOM DET VANLIGE

Vårt mål er å være unike. På utvalg, kvalitet og service. Hos oss skal du finne prikken over i’en til din hage. Vårt sortiment består av store eksklusive planter, sjeldne sorter, 1000-vis av krukker, damutstyr og designvarer. Vår fuglepark med flere hundre dyr og fugler kan du besøke fra 1. mai.

Enormt utvalg av krukker!

Over 8000 på lager!

Stort parti

-50%

Ta med foto Få et forslag til planter, gratis og uforpliktende. Våre gartnere hjelper

Alle ordinære 3 for 2!

din hage eller terrasse.

Kjempestort utvalg i sommerblomster og stauder!

Flott utvalg i blomstrende busker og trær. 70 ulike rosebusker!

www.hoveplantesalg.no Hoveveien 104, 4306 Sandnes Tlf: 51 66 26 63

Gi et eksotisk preg på hagen. Vi har 50 sorter frukt og bær!

Åpningstider Mandag-fredag: Lørdag: Søndag og helligdager:

9-20 9-18 12-18

Store flotte eksemplarer av hengende blodbøk.

Fugleparken er åpen hver dag!

Facebook og Instagram Vi oppdaterer Facebook og Instragram med tips, nyheter og bilder. Slå følge med oss.

- LEVENDE GLEDE -


.no

Vårt mål er å yte revisjons- og rådgivningstjenester til lokale bedrifter i Sør-Rogaland, og å være en aktiv diskusjonspartner innenfor regnskap og skatt. Vi legger stor vekt på personlig kontakt og oppfølging av kundene, og ønsker å bidra med mer enn den lovpliktige revisjon. Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

VÅRE TJENESTER BESTÅR AV: Lønnskjøring, regnskapsføring og rapportering, årsoppgjør og rådgivning innenfor områdene 4regnskap, 0 ‹‹ N Æ R I N avgift G I S A Nog D N Eskatt. S


Her vises den nyutviklede teknologien som skal bidra til økt oljeutvinning.

Eirik Renli, daglig leder i forusbaserte Fishbones.

Houston-messen Offshore Technology Conference, OTC, annonserte allerede et par måneder før årets OTC i mai at de ville gi Forusselskapet Fishbones AS en pris.

D

et var hyggelig å få beskjed i god tid før prisutdelingen så vi kunne forberede oss litt, sier Eirik Renli, daglig leder i Fishbones AS på Forus til forusvisjonen. no. Han regner med ekstra oppmerksomhet og ståhei rundt prisen, noe selvsagt han og kollegene gjorde det de kunne for å utnytte fra sin stand i Texas under OTC i begynnelsen av mai. Prisen Fishbones er tildelt kalles ”Spotlight on New Technology Small Business Award OTC 2015”, og det er produktet ”Dreamliner Multilateral Stimulation Technology” (MST) som har gjort Forusselskapet fortjent til utmerkelsen.

Hva er MST? – Se for deg et stort fiskebein, og tenk at ryggraden blir sendt ned i en oljebrønn. Fiskebeina som går på tvers kan kjøres inn i brønnveggene for å stimulere til økt utvinning og dermed økt produksjon. Med teknologien kan vi samtidig bore opp til 200-300 lateraler 12 meter ut fra brønnen og inn i reservoaret, forklarer Renli. – Slik etableres små kanaler ut til siden, og

brønnen får en slags fiskebeinformasjon. I de små kanalene vil oljen sildre ut av bergformasjonen, og dermed får brønnen opp olje som ellers ikke ville ha vært tilgjengelig, forklarer Renli og opplyser at teknologien blir stående i brønnen under hele produksjonsperioden.

Stimuleringsteknologi Fishbones leverer altså såkalt kompletterings- og stimuleringsteknologi som settes inn i brønner etter boring, men før produksjon, for å få oljebrønnen til å produsere mer. Teknologien passer godt i brønner som krever stimulering, det vil si typisk tette formasjoner. Valhall, Ekofisk og Smørbukk Sør er gode eksempler på felt med brønner der Fishbones’ teknologi vil være bra, mens Johan Sverdrup enkelt produseres uten stimulering. Det er over 10 år siden gründer Rune Freyer fikk ideen til Fishbones, og de siste tre årene har selskapet med sine 14 ansatte og hovedkontor på Forus satset aktivt på å selge teknologien globalt. Det innebærer utstrakt møtevirksomhet for å forklare oljeselskapene hvordan de kan tjene på å installere fiskebein i brønnene sine.

Pilotprosjekt i Texas – Vi er med på et 3-brønns pilotprosjekt i Texas sammen Joint Chalk Resource Group, ni operatører på norsk og dansk sokkel i den sørlige Nordsjøen, og den første installasjonen ble med suksess ferdigstilt i fjor. Nå håper vi at sjansen byr seg for teknologien på BPs Valhallfelt sør på norsk sokkel, der vi kan bidra til å stimulere til økt utvinning, sier Renli til forusvisjonen.no. Fishbones selger både komponenter og skreddersyr teknologien slik at den kan tilpasses alt fra grunne landbrønner til brønner som er flere kilometer lange. ”Fiskebeina” kobles i rekke for å oppnå maksimal drenering av hver brønn.

Utenfor Norge Renli påpeker at det både er viktig og spennende å tenke globalt i en tid der det norske markedet er tregt. – Det er viktig å se ut i verden. Det ligger et stort marked der, utenfor Norge, uttaler han og understreker at norske teknologibedrifter fortsatt kan være konkurransedyktige både på pris, kvalitet og kompetanse.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 41


LOKALAVISEN/dittbudskap.no

Alternativ til briller og kontaktlinser:

Alderstilpasset øyelaserbehandling

Ønsker du et varig alternativ til briller, progressive briller eller kontaktlinser? Nå er løsningen her: Øyelaserbehandling for både unge voksne og godt voksne. For unge voksne i tjue-årsalderen og til slutten av førtiårene, som bruker briller eller kontaktlinser, tilbyr vi behandling med Carl Zeiss femtoLASIK, tripple A software som er Zeiss nyeste behandlingsmetode for nærsynthet, hornhinneskjevhet og overlangsynthet. Også for alle dere over 50 år med alderssyn Godt voksne fra 50 års alder og oppover har forskjellig syn på avstand og på nært (såkalt alderssyn). Vi kan tilby behandling med

Carl Zeiss femtoLASIK Presbyond Laser Blended Vision, som gir et alternativ til lesebriller, progressive briller og kontaktlinser.

Behandlingen foretas med laser, ingen implantater. Før en eventuell behandling blir øynene undersøkt og målt ut øyemedisinsk, for å utelukke øyesykdommer og grå stær, og nøyaktig måle ut brillestyrken som øynene behandles for. Forventet resultat og risiko blir vurdert og analysert av spesialist i øyesykdommer sammen med deg. Forundersøkelse, behandling og etterkontroller gjennomføres av lege og spesialist i øyesykdommer Dr. Petter Montagu-Pettersen.

Behandlingen er hurtig: Under ett minutt per øye. Man får lokalbedøvelse i form av bedøvende øyedråper. Etter behandlingen hviler man på klinikken i ca. 3 timer i liggestol – og kan dra hjem etterpå. stand og nært hold allerede samme kveld, og man kan normalt sett gå på jobb og kjøre bil neste dag. Metoden og maskiner er nyutviklet av vår utstyrsleverandør Carl Zeiss. Aldersgrense for behandling: 18 år. Priser: Tripple A Zeiss FemtoLASIK 35.000,Presbyond Laserblended Vision FemtoLASIK 42.000,Forundersøkelse, behandling, nødvendige øyedråper og etterkontroller er inklusive.

Bestill time for synsundersøkelse: post@pmp-synskirurgi.no / telefon 976 58 664 Kongsgaten 10 (Handelens Hus), 4005 Stavanger Telefon 976 58 664 – post@pmp-synskirurgi.no – www.pmp-synskirurgi.no


‹‹ Og den som ble trukket ut med riktig løsning er: Valdis Trones. Gratulerer! Misbruker

Hermod © 523 12-2014 Bondsk Mate

F Ø Hest Årtusen

Kjøretøy

Isolasjon

Tokt

Triumfere

Munning

For-

verring

P

E

R

S

O

N

Slektning

N

I

E

S

E

E Kroe

K Eiend. pron. Sykdom

A

R O Bed Form

S T

Hovedstad

R

Plass

S Illojal

Dans

R S

M I

Drikk

T

I

U K

S T E

E Buden Mester-

skap

E

Månefase Beite

E Pike navn Pike navn

I N

T

E

D

U

T

R

R

E

E

S

E

L

Trivsel Makelig

A

I

N

A

Kjentmann Tall

V Gutte navn

O

I U

N

D

P

J

E

Busk

Forsik-

L

A

N

D

S

E

O

R

N

Ø

Y

D

N

R

Publisitet

N E

K

P

O

R

T

Partikkel

Polit.-

parti

R V

I K E R

Byge Tall

T

O Fugl Drikk

L

I

I

N

Moderne

G

J

Ø

O

Blant

K T

I

D

I

M A

S

E

E

L

E Hylle

Anfall

R I

S

E

R

L

Bedrag

N

A

R

R

E

R

I

T

A

T

K

I

P

V

E

Sirlig

I

D

R

T

I

A

K

S

Y

Levne

R

N

I

Å

L Ende

L

Pedal

T

R

Ø

E

Sprø

T

O

S

S

V

Sang

E

L

A

K

gren Artikkel

E

R

I

Forval.

E

T

R

R

K

T

Overdådig

U

E

S

Anfall

D

N

Knippe

N

ning

A

Tallord

U

O

Kikke

E

D

Skipsrom

E

R

Keiser

A

Innpak-

O

B

T

K

K

Streng

R

Løpe

F

N

Fullkomne Flatemål

Over

F

I

E

Kalle

U

S

K

R

P

Dult

Båt

Å

M

Hundse

E

T

R

Mynt fork.

Not

Instru-

S

M S

Ø

ranse

N

Gutte navn

Hvilte

A N

N

B

Konkur-

E

Erkjenne

N

S Land

A

Å T

N

Toneart

N

L

Pryle

I

Tall fork.

S

Kjøretøy

ring

E

Værlag

Overhode

M V

Artikkel Anfallet

Bølge

Ruste

Æ

B

Ukjent

E

D

Pike navn

N

T

E

E Kløv

L

L

G

Å

Utkast

L

E

N

-else Hemme Pike navn

Tre

I

G

N

Bekreft

B

M O

G

I

M A H

N

D

Fisk

Gutte navn

Fugl

Titteskap

E Skjelett

O

L

P

O

S

E

E

N

A

D

G

Uttalte

D

Pine

V

Løfte

Lære

Antrekk

E Fisk

S Artikkel

E I

ment

Kjør

Sorg

T Tall

B Hefte

E

Pomp

Tone

S Fotpleie

E E Husdyret

T T

To

R

K

E

T

A

U

R

E

K

A

L

L

T

2000

A

Fartøy

M T

S

M E

B

Open every day

09:00-22:00

Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

www.thaimassasje.net St.Olavsgt. 46, 4306 Sandnes

fri parkering

NÆRING I SANDNES

‹‹ 4 3


Nytt om

โ€นโ€น

Tor Gunnar Solvang

Veslemรธy Holt

overtar som ny hotellsjef ved Hotell Residence i Sandnes. Han har blant annet bakgrunn fra Kronengruppen og har jobbet som leder for flere hoteller.

er ansatt som AD i D10 Reklamebyrรฅ. Hun kommer fra Hey Ho Letยดs Go og har tidligere jobbet hos Kitchen Reklamebyrรฅ og Saatchi & Saatchi i Oslo. Hun har jobbet med flere merkevarer og vunnet priser for sitt arbeid. I tillegg til รฅ styrke teamet hos D10 kommer Veslemรธy til รฅ forsette i vervet som styreleder i Grafill Stavanger.

NYANSATTE I DIN BEDRIFT? Fortell om hvem som har fรฅtt ny jobb! Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no

โ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€นโ€น Nร†RING i sandnes

'037"-5/*/(0( 657*,-*/("7#0-*(0( /ยŠ3*/(4&*&/%0..&3 รœ/K=8BKLI<I@E>8M=<CC<JBFJKE8;<I รœ 8BKLI89<?8E;C@E> รœ&@>E@E>JFGG>8M<I รœ,<>EJB8GJ=รชIJ<C รœ@<IJB@=K<I รœ FII<KE@E>J=รชIJ<C=FI<@<E;FDJJ<CJB8G รœ FIM8CKE@E>8M9<JKp<E;<<@<E;FDJGFIK<=รชCA<ID<; ?<EJPEK@CLKC<@< ;I@=KF>รชBFEFD@JBFGG=รชC>@E> รœ,p;>@M<I@GIFJ<JJ<ED<;LKM@BC@E>8M<@<E;FD

'PSNFSJOGPTKFLLWรŒS OFUUTJEFFMMFSUBLPOUBLU #FESJGUTWFJFO 4BOEOFT 5MG 'BY &QPTUQPTU!OPSEJDBOP XXXOPSEJDBOP

/PSEJDB"4FSFOEFMBW

7JJWBSFUBS ESJGUFSPHVUWJLMFSEFSFTFJFOEPNNFSPHCZHH

44

โ€นโ€น

Nร†RING I SANDNES


Eier overtar ledelsen av Gamlaværket

B

odil Skjørestad går fra sjefsjobben i Gamlaværket til nye oppgaver i Kronengruppen. Eier Helmer Steinsvåg overtar som daglig leder og samler ledelsen av Kronen Gaard og Gamlaværket under én og samme paraply. – Skiftet skjer etter Bodils eget ønske og initiativ. Hun har gjort en fantastisk jobb, men det er tøffere tider i bransjen og da må vi rigge oss for det, sier Steinsvåg til Aftenbladet. Ifølge Steinsvåg er det i første rekke overnattings- og kurs- og konferansedelen av driften som butter imot. Gamlaværket ligger midt i Sandnes sentrum og har 28 rom i tillegg til kurs- og selskapslokaler og restaurant. Bedriften har rundt 20 ansatte, som noenlunde tilsvarer staben på Kronen Gaard på Vatne i Sandnes. Dette stedet drives også som et intim-hotell med restaurant, kurs- og selskapslokaler. – Det bygges nye hoteller både på Forus og i Stavanger, samtidig som vi vet at næringslivet går hardere tider i møte. Dette må vi rigge oss for, sier Steinsvåg, som ikke har planer om andre endringer på personellsiden. Driften av de to stedene skal etter planen også fortsette som før. – Det skjer mye spennende i Sandnes, og det ønsker vi å være en del av. Men vi kan ikke lukke øynene for det som skjer rundt oss, sier Steinsvåg til avisen.

Yrke: Veileder/Jobbspesialist Navn: Hans Magnus Fuglestad Alder: 48 år Arbeidssted: NAV Marked Sør-Rogaland 1. Hvorfor ble du veileder/jobbspesialist? – Jeg trives med å kunne bidra til at folk kommer seg inn i arbeidslivet igjen. At de rett og slett får til livet igjen. Det er givende. 2. Hvilken utdannelse kreves? – En høyere utdanning er ofte påkrevd, men lang og relevant erfaring kan kompensere for utdanningskrav. Jeg er sosionom, men vi har også mange andre utdannelser og profesjoner representert blant kollegene på NAV, både lærere, sykepleiere, jurister, fysioterapeuter mm. 3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? – En hovedoppgave er rekruttering, å sørge for match mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Jeg har blant annet mye kontakt med arbeidsgiversiden, og vi igangsetter ulike tiltak for å bidra til at arbeidsplasser får folk og arbeidssøkere får jobb. En viktig del av jobben er å utvikle og arrangere slike møteplasser. I tillegg følger jeg opp folk med ulike utfordringer i livet, der oppgaven er å bidra til at de kan komme ut i jobb igjen. 4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Nav-systemet er stort og gir mange muligheter både når det gjelder andre type stillinger og ulike lederstillinger innen det enkelte fagområdet. 5. Hvordan er arbeidstiden? – Vi har fleksitid med kjernetid mellom 0900 og 1500. 6. Og lønnsnivået? – Det kommer an på type stilling, på utdanning og erfaring. Jeg vil si den ligger på mellom 400 og 500.000. 7. Hva er det beste med jobben? – Det er når folk får verdigheten tilbake. Når folk som kanskje har stått lenge utenfor arbeidslivet lykkes og kommer i jobb igjen. Jeg har sett hva det gjør ikke bare med den enkelte, men med hele familier. Å komme ut i arbeidslivet innebærer så mye mer enn bare jobben i seg selv. 8. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring? – Som sosionom kan du jobbe på ulike institusjoner, i rusvern, i ulike personalfunksjoner, - i det hele tatt i ulike typer arbeid der det dreier seg om mennesker. 9. Dersom du skulle velge utdannelse i dag, ville du da ha valgt det samme? – Ja, det tror jeg. Samtalen, det å hjelpe folk ligger på et vis til min personlighet.

NÆRING I SANDNES

‹‹ 4 5


A I RENHOLD AS Askeladdveien 1 4315 Sandnes Daglig leder: Aleksandra Anna Isaksen Styreleder: Agnieszka Isaksen AQUAFREIGHT AS Austråttlia 22. 4306 Sandnes Daglig leder: Svein Kvernstuen Styreleder: Svein Kvernstuen Virksomhet: Produksjon av annet flytende materiale BYGGMESTER ØYVIND IMS AS Dreggjarveien, Bergsagel, 4308 Sandnes Daglig leder: Øyvind Ims Styreleder: Øyvind Ims Virksomhet: Oppføring av bygninger CHEFS TABLE KVADRAT AS Gamle Stokkavei 1, 4313 Sandnes Daglig leder: Ole Dusjaland Styreleder: Ole Dysjaland EASY SOLUTION PROVIDER AS Austråttryggen 45, 4326 Sandnes Daglig leder: Espen Gunvaldsen Styreleder: Eirik Rasmussen Virksomhet: Engroshandel med datamaskiner, tilleggsutstyr til datamaskiner ELSYKKELEKSPERTEN AS Stokkaveien 139, 4313 Sandnes Daglig leder: Jan Sindre Stokka Styreleder: Anne Lise Heggland FOLKVORDVEIEN 76 AS Sørbøgeilen 24, 4323 Sandnes Daglig leder: Rohny Lima Styreleder: Atle Skretting Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom FRA OFFER TIL KRIGER AS Nordafjellveien 7, 4310 Hommersåk Daglig leder: Linda Merethe Øie Styreleder: Linda-Merethe Øie Virksomhet: Annen undervisning ikke nevnt noe sted FSS SOLUTIONS AS Lupinveien 9, 4316 Sandnes Daglig leder: Alexander Jensen Styreleder: Alexander Jensen Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet GOLDEN HOUSE SANDNES AS Postveien 97A, 4307 Sandnes Daglig leder: Zhuang Hui Lu Styreleder: Zhuang Hui Lu Virksomhet: Drift av gatekjøkken GRØNNTEK AS Tulipanveien 3, 4316 Sandnes Daglig leder: Olav Bjarne Tonstad Styreleder: Olav Bjarne Tonstad Virksomhet: Produksjon av andre trevarer og varer av kork, strå mm

HAGA EIENDOM AS Stokkaveien 42, 4313 Sandnes Daglig leder: Tommy Haga Styreleder: Geir Helge Haga Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom HELITECH CONSULTING AS Sørbøbakken 2A, 4323 Sandnes Daglig leder: Lars Erik Hjertaas Styreleder: Lars Erik Hjertaas Virksomhet: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning HERLIGE AS Luramyrveien 25A, 4313 Sandnes Daglig leder: Henrik Torjussen Styreleder: Jørund Soma Virksomhet: Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet HETLAND MASKIN AS Krogedalveien 32, 4308 Sandnes Daglig leder: Guro Ravndal Styreleder: Guro Ravndal HSUD INVEST AS Mølledalen 3B, 4319 Sandnes Daglig leder: Harald Steinar Dyngen Styreleder: Harald Steinar Dyngen ID HUS & BYGG AS Oalsgata 40, 4319 Sandnes Daglig leder: Nardi Milcu Styreleder: Nardi Milcu Virksomhet: Oppføring av bygninger

NORSIND AS Tingbrekk 6, 4322 Sandnes Daglig leder: Geir Bråten Styreleder: Geir Bråten OMA & SØLVBERG ARKITEKTER AS Svartmeisveien 22, 4328 Sandnes Daglig leder: Anders Sølvberg Styreleder: Erik Oma PEDERSGATEN 38 AS Solaveien 88, 4316 Sandnes Daglig leder: Njål Gaute Solland Styreleder: Arild Bringeland Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom RIFORMAS Fjordsynveien 37, 4311 Hommersåk Daglig leder: Svein Rob Styreleder: Sondre Ims Virksomhet: Oppføring av bygninger ROB FINANS AS Fjordsynveien 37, 4311 Hommersåk Daglig leder: Svein Rob Styreleder: Svein Rob Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom SAC AS Elgveien 42, 4323 Sandnes Daglig leder: Siw Agnethe Christiansen Styreleder: Siw Agnethe Christiansen Virksomhet. Agenturhandel med tekstiler, klær, pelsskinn, skotøy og lærvarer SANDNES INTERNATIONAL SCHOOL AS

IID PRINTING AS Verkstedhallen Dale, 4329 Sandnes Daglig leder: Bassam Nehemtallah Jradi Styreleder: Reza Babaei Virksomhet: Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign IMS HOLDING AS Ims, 4308 Sandnes Daglig leder: Sondre Ims Styreleder: Sondre Ims JUMIL FORSKALING AS Hagabakka 18, 4310 Hommersåk Daglig leder: Julius Miltenis Styreleder: Julius Miltenis Virksomhet: Snekkerarbeid KOSMETISK SYKEPLEIER YVONNE THUNEM AS Vågsgata 16, 4306 Sandnes Daglig leder: Yvonne Rosvita Thunem Styreleder: Yvonne Rosvita Thunem Virksomhet: Andre helsetjenester MILJØBETONG AS Gamle Ålgårdsveien 170, 4325 Sandnes Daglig leder: Geir Berge Styreleder: Jan Kristian Vasshus Virksomhet: Produksjon av ildfaste produkter

Gustav Vigelandsgate 48, 4317 Sandnes Daglig leder: Yuwei Fei Styreleder: Yuwei Fei Virksomhet: Ordinær grunnskoleundervisning SCANDINAVIAN GULF AS Solaveien 56A, 4316 Sandnes Daglig leder: Linn Eikeland Styreleder: Linn Eikeland SEAHORSE HOLDING AS Hjorteveien 1, 4323 Sandnes Daglig leder: Paal Bekkeheien Styreleder: Paal Bekkeheien TOP COAT AS Amboltveien 3, 4311 Hommersåk Daglig leder: Alf Erik Frafjord Styreleder: Alf Erik Frafjord Virksomhet: Engroshandel med fargevarer


Quick Transport AS har sin base pü JÌren Vivian er klar til ü kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

VĂ&#x2026;RE TJENESTER BESTĂ&#x2026;R AV: Lønnskjøring, regnskapsføring og rapportering, ĂĽrsoppgjør og rĂĽdgivning innenfor omrĂĽdene regnskap, avgift og skatt.

Welhavensvei 5, N-4319 Sandnes, Norge Tlf: +47 51 68 60 60 www.kjellhaver.no

Ring og bestill pĂĽ tlf. 05178

Ä&#x160;Ĺ&#x2039;0#-$)(Ĺ&#x2039; Ä&#x160;Ĺ&#x2039;G,-)**!$ÂŞ,Ĺ&#x2039; Ä&#x160;Ĺ&#x2039;H!#0(#(!Ĺ&#x2039; Ä&#x160;Ĺ&#x2039;%..Ä&#x17E;0!# .

FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes. Tlf.: 51 63 85 00 ¡ post@fss-revisjon.no ¡ www.fss-revisjon.no

ss

REVISJON

â&#x20AC;&#x153;DU VELGER IKKE FIRMA â&#x20AC;&#x201C; DU VELGER MENNESKERâ&#x20AC;? KORTESTE VEI MELLOM

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RĂ&#x2026;DGIVNING

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rüdgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

Sandens ... 51 96 31 00 NÌrbø...... 51 96 28 28

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

www.dataplan.no

NĂ&#x2020;RING I SANDNES

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š 47


â&#x20AC;šâ&#x20AC;š Det blir kryssord i hver eneste av ĂĽrets seks NĂŚring i Sandnes-utgaver. Løsningen sendes til Lokomotiv Media, pb 393, 4349 Bryne / konkurranse@lokomotiv.no innen 19. august 2015. Den heldige vinneren mottar et flaxlodd i posten. Helling

Kjøretøy

KĂĽt

Anno

Hermod Kommentar

Opptred

NĂŚr

Š 524

12-2014 Farm

-ende Dyrebolig

Avlevere

Laste

Bolig Pike navn

Fugl Kors

Gjøre klar

Bekreft

-else

Guide

SĂĽ

Like

Fyldig

Ă&#x2026;re

Pels

Rimet

Røst

Langsom Gyldighet

Beholder

Artikkel

Feil

Tabbe

Bit

Banner Doven

Gutte navn DĂĽrlig Rensemiddel

Insekt Ital. elv Servere

Navn Trykk

Land

Gnom Betrakte

Spiste

Donerte

Bunt

Tokt

Skiftende

Dyr

BlĂĽse

Rekke

ring

Myte

Plastisk Lidelse

Forsik-

Land

Krave

de

Idrett

Artikkel

gjerrig

Følgen-

Avslutte

Stusse

Lege fork. Nys-

Pike navn Fisk

FN

Dekke

Gutte navn Pike navn

Mynt fork. Tall

Opplyse

Preke

Krypinn

Lukte

Fokus Hunndyr

Svar

Drønne Rydde

Inngang

Bilde

ling

Idrett

Stjele

HĂĽr Person.

Bøyd

skap

Vink

Splitte

RĂĽ

Fortrylle

Hvorvidt

Plagg fork.

Brus

Artikkel

Glød

Over

Eiend. pron.

Nedbør OmBalanse komme

TrĂĽkk Mester-

Sperma

pron.

Hemme

Tone

Utveks-

Hunndyr

Tone

Tekke

Enslig

Nedbør

Tall

Laste Vekt fork.

Tall

Pine

Ukjent

Pike navn

Kaker til enhver anledning

Kaker til enhver anledning Vi leverer alle typer kaker

Vi leverer alle typertopp kaker kvalitet - prisgunstig. Sjekk utvalget pü topp kvalitet- prisgunstig. Sjekk utvalget püwww.konditoriet.no www.konditoriet.no Annet herlig bakverk og püsmurt mat fra Annet herlig bakverk/ kl 06.30 hverdager, püsmurt fra kl. 07.00 hverdager, kl 09.00 lørdager. lørdag fra kl. 09.00. Vel bekomme. Vel bekomme.

Konditoriet i Sandnes St. Olavsgate 16, 4306 Sandnes  

 

48

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š

NĂ&#x2020;RING I SANDNES


Juristens rĂĽd

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š

NĂŚring i Sandnes har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved nĂŚringsliv og â&#x20AC;&#x201C;virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt NĂŚring i Sandnes pĂĽ post@lokomotiv.no

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller til konkurranse@lokomotiv.no innen 19. august 2015.

Nye regler om konkurranseklausuler

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Grethe Düstøl, gratulerer! Hun für et gavekort fra Sandnes Sentrum i posten.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š

Regjeringen har kommet med forslag om nye bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, som da skal gjøre det klarere hvilke typer konkurranseklausuler det skal vÌre anledning til ü avtale med ansatte. Konkurranseklausuler er avtaler som begrenser en arbeidstakers adgang til ü tiltre stilling hos en konkurrent eller starte, drive eller delta i konkurrerende virksomhet etter arbeidsforholdets opphør. Konkurranseklausuler kan i følge forslaget bare avtales nür arbeidsgiver har et sÌrlig behov for vern mot konkurranse. Konkurranseklausuler kan inngüs for maksimalt ett ür, og arbeidsgiver skal betale kompensasjon. Kompensasjonen skal i utgangspunktet utgjøre full lønn, men med et tak pü 18 G (ca kr 1,6 millioner). Til nü har de viktigste bestemmelsene om konkurranseklausuler vÌrt plassert i avtaleloven § 38. Det er imidlertid gjort unntak fra reglene om konkurranseklausuler for virksomhetens øverste leder, som da kan ha en annen konkurranseklausul, ogsü mer omfattende, enn det som foreslüs innført. Forutsetningen og vilkürene for dette er imidlertid at det avtales etterlønn for daglig leder. I forslaget som er fremmet er det ogsü tatt inn bestemmelser knyttet til sükalte kundeklausuler (forbud mot ü kontakte tidligere kunder etter opphør av ansettelsesforhorholdet) samt rekrutteringsklausuler (forbud mot ü rekruttere tidligere kollerer etter opphør av ansettelsesforholdet). Det er foreløpig uklart nür bestemmelsene vil tre i kraft, men de vil da fü virkning for nye avtaler/klausuler, og for eldre avtaler ett ür etter ikrafttredelse.

Svar sendes enten per post til Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne, - merk konvolutten med â&#x20AC;&#x153;Konkurranse NĂŚring i Sandnesâ&#x20AC;?, eller til konkurranse@lokomotiv.no

Mat til alle anledninger

Navn: "" (BRYLLUP(*!"(! !#'(#! "##!(*!!!#("#$!

Sjekk ut vĂĽre menyer pĂĽ: www. farstadcatering.no Telefon 51 48 21 82

Adresse: Postnr./-sted:

NĂ&#x2020;RING I SANDNES

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š 49


NĂĽ klar for levering! J=FL=C9EH9FB= J=FL=C9EH9FB= "

*$1-" *$1 ->AF9FK E9R<9 E9 R<9>AF9FK

Hos oss er prøvekjøring alltid

GRATIS!

Fgj_]ke]klkgd_l]KMN*()+g_*(), Fgj_]ke]klkgd_l]KMN*()+g_*(), EYr\Y;P%-Zd]Fgj_]ke]klkgd_l]KMNa*()+g_*(),&E]fnacYfacc]laddYl]gkk"kdYhh]Yn&<]j^gj EYr\Y;P%-Zd]Fgj_]ke]klkgd_l]KMNa*()+g_*(),&E]fnacYfacc]laddYl]gkk"kdYhh]Yn&<]j^gj `YjZ"\]aff%g_mlka\]fZdallghh_jY\]jl&E]\^gjZ]\j]lcge^gjl$klÂśjj]Z]jÂśjaf_kkcb]jeg_EYr\Yk `YjZ"\]aff%g_mlka\]fZdallghh_jY\]jl&E]\^gjZ]\j]lcge^gjl$klÂśjj]Z]jÂśjaf_kkcb]jeg_EYr\Yk affgnYlan]af^glYafe]flkqkl]e$ER<;gff][l$kge_aj\]_kÂśedÂśklad_Yf_ladYdl\mlj]f_]j$^jYfYna_Y% affgnYlan]af^glYafe]flkqkl]e$ER<;gff][l$kge_aj\]_kÂśedÂśklad_Yf_ladYdl\mlj]f_]j$^jYfYna_Y% kbgflademkacc&>d]j]fq]kacc]j`]lkkqkl]e]j$Zd&Y&D=<%^jgfldqcl]je]\Y\Yhlanl^b]jfdqkkYelY\Yhlan kbgflademkacc&>d]j]fq]kacc]j`]lkkqkl]e]j$Zd&Y&D=<%^jgfldqcl]je]\Y\Yhlanl^b]jfdqkkYelY\Yhlan ^Yjlk`gd\]j^gj]ckljYljq__`]lg_cge^gjln]\dYf_cbÂśjaf_&:DAJ<ME=<GKKA*()-7 ^Yjlk`gd\]j^gj]ckljYljq__`]lg_cge^gjln]\dYf_cbÂśjaf_&:DAJ<ME=<GKKA*()-7 

 Hjak^jY+,(-(($%t9O<<a]k]dYmlgeYl^jY,+*-(($% Hjak^jY+,(-(($%t9O<<a]k]dYmlgeYl^jY,+*-(($%

Andreas Skretting

50

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š

NĂ&#x2020;RING I SANDNES

Ivar Egeland

Kenneth Walde

Ă&#x2026;pningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00. Gamleveien 81, 4315 Sandnes    #"""

*()-EYr\Y;P%-$^jY%hjak]jafcd&^jYclg_d]n&gecgklf&h")+((($%"jkYn_a^lladcgee]j&<janklg^^gjZjmccgeZaf]jlcbÂśjaf_,$.%/$*d')(( ce&;G*%mlkdahh))1%).-_'ce$FGp.%/*e_'ce&9dd]fq]EYr\Yh]jkgfZad]jk]d_]ke]\-"j')(((((cefqZad_YjYfla$)*"jkjmklZ]kcql% *()-EYr\Y;P%-$^jY%hjak]jafcd&^jYclg_d]n&gecgklf&h")+((($%"jkYn_a^lladcgee]j&<janklg^^gjZjmccgeZaf]jlcbÂśjaf_,$.%/$*d')(( l]dk]k_YjYfla$+"jkdYcc_YjYflag_afflad)("jkEYr\Yn]aYkkaklYfk]&MlklqjYn`]f_]jYnmlklqjkfan"&"J]fl]cYehYfb]EYr\Y>afYfk^j]elad ce&;G*%mlkdahh))1%).-_'ce$FGp.%/*e_'ce&9dd]fq]EYr\Yh]jkgfZad]jk]d_]ke]\-"j')(((((cefqZad_YjYfla$)*"jkjmklZ]kcql% +('.%*()-&=ck]eh]dd"f2*$1-fge&.$//]^^&=_]fcYhalYd+-&D"f]Z]dÂśhcj)-(&((($%g'-"j&=lYZd]jaf_k_]Zqjcj,&*,($%&LglYd% l]dk]k_YjYfla$+"jkdYcc_YjYflag_afflad)("jkEYr\Yn]aYkkaklYfk]&MlklqjYn`]f_]jYnmlklqjkfan"&"J]fl]cYehYfb]EYr\Y>afYfk^j]elad cgklfY\cj)./&).($%&J]fl]f]jkmZka\a]jla+"j^gj\]j]ll]j"Zdabmkl]jlladfgjeYdkYd_kj]fl]&>gjZ]`gd\geljqcc^]ad& +('.%*()-&=ck]eh]dd"f2*$1-fge&.$//]^^&=_]fcYhalYd+-&D"f]Z]dÂśhcj)-(&((($%g'-"j&=lYZd]jaf_k_]Zqjcj,&*,($%&LglYd% cgklfY\cj)./&).($%&J]fl]f]jkmZka\a]jla+"j^gj\]j]ll]j"Zdabmkl]jlladfgjeYdkYd_kj]fl]&>gjZ]`gd\geljqcc^]ad&

NĂ&#x2026; ER NYE MAZDA CX-5 HER!


Trenger du ny medarbeider?

Stene Renovasjon pĂĽ farten 24 timer i døgnet Har du problemer med rør/avløp/kummer/tanker etc. Kontakt oss; vi ordner for deg fra A til Ă&#x2026;

24 timers service 51 60 99 00 Stene Renovasjon AS, LarsamyrĂĽ 6, 4313 Sandnes   

$"  

$    

Vi hjelper med arbeidskraft til alle typer stillinger og vikariater. Ring gjerne 40 10 50 35 for mer informasjon. VĂĽre tjenester er kostnadsfrie.

Skreddersydd kjøkken, bad og garderobe. Det lille ekstra für du hos oss!

NĂ&#x2020;RING I SANDNES

â&#x20AC;šâ&#x20AC;š 51


SKADBERG SOLA

Bo urbant på Skadberg

Illustrasjon

Spennende, sentralt beliggende boliger På Skadberg bor du i gangavstand til Forus – i en lekker, arkitekttegnet bolig. Velg blant en rekke størrelser og utførelser! Uansett hva du velger, bor du i et av regionens mest spennende, særpregede områder – og sentralt i forhold til alt fra Stavangers sentrumsgater til Forus shoppingmuligheter – fra Solas golfbane til Sola lufthavns rullebaner. Dette er unike boliger med super beliggenhet! Kom og se selv – vårt visningssenter er åpent fem dager i uka!

«Gå gjennom bomringen i stedet. Det er gratis!» FRISTET? Møt oss på visningssenteret i Sandangersvingen 5, Sola

EINAR !SØLVBERG mobil 995 77 752 TORUNN !K. !THIEMER mobil 905 26 999 blockwatne.no/visningssenter

Illustrasjon

Illustrasjon

Illustrasjon

Illustrasjon

ÅPNINGSTIDER VISNINGSSENTER

BLOCK WATNE $FORUS Luramyrveien 40, 4313 Sandnes Telefon 51 44 43 00

MANDAGER og TORSDAGER ONSDAGER og FREDAGER SØNDAGER

kl. 12–18 kl. 12–16 kl. 13–15

Profile for Lokomotiv Media

Næring i Sandnes 3-2015  

utgivelse 3. juni. Tema - varehandelen

Næring i Sandnes 3-2015  

utgivelse 3. juni. Tema - varehandelen

Advertisement