__MAIN_TEXT__

Page 1

informasjon

NÆRING

01

2015

OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 11. årgang • 01 • Februar 2015

Klepp huser Norges mest miljøeffektive næringspark Kokkelærling på Michelin-restaurant Gann Tre med varige forbedringer

signert for Aarbakke United N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 1


rh hve ! (og het) s u r i

Egen ok o b e Fac e sid ikes! 100 Mål:

0l

Nytt år, nye nyheter! Da var 2015 en realitet. Som om ikke 2014 var et spennende og gledelig nok år for Jaerlines. Hør bare: Aldri før har vi hatt så fin og oppdatert nettside (www.jaerlines.no), så mange avganger/ankomster og så høye passasjertall. Rekord! Takk alle sammen. Og 2015 er stappfull av gode nyheter allerede. Se mer på www.jaerlines.no. Og velkommen ombord neste gang du skal ut og fly fra Jæren i 2015.

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Eget inflig mag htasin !

Organisasjonskultur er tema i denne årets første utgave av Næring på Jæren. Flere av de vi har snakket med, gir følgende definisjon av begrepet: ”Slik har vi det hos oss.” Det går på atmosfæren i bedriften, på hvordan de ansatte oppfører seg både overfor hverandre, kunder og leverandører, på hvordan man tar imot nye kolleger, på språket man bruker, på grad av åpenhet, erfaringsdeling osv. Undersøkelser viser at de bedrifter som lykkes best er de som har et mannskap som vet hvor de skal og som er enige om hvordan de skal komme dit. Uttalte forventninger er en forutsetning. Tydelig kommunikasjon likeså. Vi har snakket med de to tillitsvalgte i Jæren Sparebank, en av dem med bakgrunn i Klepp Sparebank og en fra Time. Begge er opptatt av bedriftskulturen, både av den de kommer fra og den de nå skal være med å forme. Som styrerepresentanter står de begge i skjæringspunktet mellom ledelse og ansatte. En krevende, men spennende posisjon som begge er seg bevisst. Også den nye banksjefen er opptatt av bedriftskulturen og har hyret inn eksperter i lederutvikling og organisasjonskultur for å bistå dem i det viktige kultursammensmeltingsarbeidet. Det som skjer nå er svært viktig for fortsettelsen. Administrerende direktør av verdens fremste aktør på akvamarkedet, Trond Williksen, har siden han kom inn i det Brynebaserte AKVAgroup for litt over tre år siden, jobbet for å endre selskapets identitet. Et ambisiøst prosjekt som han så langt synes å ha lyktes med. Tallene viser at AKVAgroup har snudd underskudd til overskudd og både styrket og befestet sin posisjon i markedet. Hvordan han har klart det? En viktig del av svaret er å samle folk rundt leirbålet. Williksen er opptatt av å skape identitet og styre etter verdier. I det er folks ønske om å samles rundt leirbålet, avgjørende. Det ligger i veggene, sier vi. Og det er like sant som det er viktig. Utfordringen er å gjøre det håndgripelig, noe blant annet Gann Tre jobber helt konkret med. Alt dette finner du mer om fra side 13 og utover. Men vi har mer enn bedriftskultur å by på. I dette nummeret har Næring på Jæren tatt seg en avstikker til hovedstaden for å besøke Aron Espeland, som er kokkelærling hos berømte Bent Stiansen, og som gir oss et interessant bilde fra Michelin-kjøkkenet. Vi har også besøkt Norganic som nettopp har flyttet inn i nye lokaler i Kverneland Næringspark og som seiler opp som landets ledende aktør innen økologiske varer. Den lokale grossisten økte salget med hele 40 prosent i fjor og kommer til å øke ytterligere i år. Og så har vi besøkt betongmannen på Varhaug. Tidligere daglig leder av Hårr Betong på Vigrestad har startet sitt eget selskap og spesialiserer seg innen betong til landbruk og spesialprodukter til uteområder. I det hele tatt starter året svært godt i Næring på Jæren. Mye spennende å ta tak i, og vi vet at det kommer mer. Selv om det nå foregår en omstillingsprosess i de oljerelaterte bedriftene, og flere opplever permitteringer og oppsigelser, så viser all historikk og erfaring at med noe tid, kommer også nye muligheter.

Æ

lnnhold

Ny bedrift: Betong til landbruk og landskap .................. 6 Sulten kokkespire .............................................................. 8

Særing på Jæren: Trond Helge Skretting ...................... 10

Jæren Sparebank i støpeskjeen ...................... 14

Organisasjonskultur ......................................... 18

Å signere for Aarbakke United ....................... 22

TEMA Gann Tre bygger ny arbeidskultur ................. 26

Identitetsendring har gitt resultater ............... 28

Oljenæringen og effektivisering .................... 31

Rema: Enkelt og greit ....................................... 32

Norges mest effektive næringspark ............................ 36

Økologisk på Kverneland .............................................. 38 Nytt om navn ................................................................... 44 Min jobb ............................................................................ 45 Nye selskaper ................................................................. 46 Juristens råd / Konkurranse ............................................ 49

8

‹‹

22

‹‹

26

‹‹

36

‹‹

Næring på Jæren er et uavhengig magasin med fokus på næringslivet på Jæren. Næring på Jæren kommer ut ni ganger i året og distribueres til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Utgiver: Lokomotiv Media AS, Hetlandsgt 9, Forum Jæren, 4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00 www.lokomotiv.no

design/produksjon: Lokomotiv Media AS

redaktør: Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri

Annonseansvarlig: Katrine F. Killingland katrinefk@lokomotiv.no Tlf.: 901 40 447

FORSIDEFOTO: Bethi Dirdal Jåtun

LIK OSS PÅ FACEBOOK FACEBOOK.COM/NÆRING PÅ JÆREN M

1

24

2

Opp grad flåt ert e!

Å samles rundt leirbålet

Distribusjon: Norpost Opplag: 20.000

Ø M E RK E T ILJ

8 Trykksak 7

2

g n a g Av ime t e r e hv alvtim

i sikkerhetskontrollen inkl. (på Sola)

Redaktør

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

Egen fasttrack

Bethi Dirdal Jåtun

Neste utgave av Næring på Jæren kommer ut 11. mars 2015. N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3


SVERTINGSTAD GARD 31 LEILIGHETER

3D: www.render.no

Nye nedbemanninger i Weatherford

GRÆVLA GODE OG SENTRALE LEILIGHETER. NÅ ER DET BARE Å JÆR DET PÅ BRYNE!

Opptil 100 ansatte i oljeserviceselskapet Weatherford blir sagt opp i løpet av februar.

Norskandelen øker i potethyllene Bama har økt norskandelen på matpotet fra 60 til nærmere 70 prosent i løpet av de siste toTekst/Foto// årene.bethiFranske dirdal jåtunAmandine-poteter har imidlertid økt mer.

B

amas omsetning av norsk Pimpernell økte med 300–400 tonn fra 2013 til 2014. Tilsvarende økte omsetningen av Kerrs Pink med 200 tonn. Også norsk småpotet har økt sin omsetning med 300–400 tonn. Det skriver Bondebladet.

Verdifulle småpoteter I 2012 utgjorde norsk småpotet 22 tonn og 5 prosent av omsetningen. – Nå er halvparten av småpotetene vi selger norske. Fortsatt er det mange som tror at dette markedet er veldig stort, men småptotet utgjør under én prosent av totalmarkedet for poteter. Men småpotet har høy verdi, og vi har fått til både god produksjon og godt salg, sier Espen Gultvedt, norskansvarlig i Bama.

7 prosentpoeng opp Totalt endte norskandelen for matpoteter omsatt gjennom Bama på 67 prosent i 2014. Det er en økning på 7 prosentpoeng fra 2012 til 2014. – Derfor øker vi volumet i produksjonsplanene på norske poteter for neste vekstsesong, sier en fornøyd Gultvedt til Bondebladet.

Franske poteter øker – Norsk potet må få høyere status hos forbrukerne. Får vi til det, har vi kommet langt. Da er utfordringen importpoteten, særlig med tanke på at franske poteter har økt sin markedsandel i Norge fra fem prosent i 2009 til 20 prosent i 2013, påpeker Thor Johannes Rogneby, potetprodusent og leder av grøntutvalget i Norges Bondelag. Han vil imidlertid ikke snakke ned franske potetprodusenter. Den økende omsetningen av franske Amandine har dessuten bidratt til å øke prisen på poteter som sådan.

Ubehandlede poteter – Men det er vanskelig å komme unna at de franske potetene antigrobehandles. Det gjør ikke de norske, og i stedet for at norske potetprodusenter skal få anledning til å gjøre det samme, bør vi tenke motsatt. Vi må gjøre det til vårt konkurransefortrinn at vi produserer poteter som ikke blir behandlet med antigromidler.

4

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

A

lle avdelinger rammes av kuttene, og det vil ikke bli tilbudt sluttpakker, melder Stavanger Aftenblad. Weatherford har 700 ansatte i Norge, de fleste i Stavanger. For ett år siden gjennomførte selskapet en større omorganisering der 120 ansatte gikk av med sluttpakke. – Denne gangen er det en annen type nedbemanning som kommer av lavere aktivitet. Det er ikke rom for sluttpakker denne gangen, sier sjefen i Weatherford, Frank Opptil 100 ansatte må gå i februar. Scieldrop.

SALGET ER I GANG!

ti mest/minst stressende jobbeR i 2014 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Yrkessoldat / Audiolog Militærgeneral / Hårstylist Brannmann / Gullsmed Pilot / Universitetsprofessor Eventkoordinator / Skredder PR-sjef / Kostholdsekspert Næringslivsleder / Med. journaltekniker Avisjournalist / Bibliotekar Politi / Art Director Drosjesjåfør / Borepress-operatør

(Kilde: Karrierenettstedet CareerCast)

Naboen flytter fra Forus Det skriver Naboen i en pressemelding denne uken. I begynnelsen av januar flyttet utleiebedriften hovedadministrasjonen, salgsteam og alle store maskiner fra Forus til nye lokaler på Kverneland, i Klepp kommune. Naboen, som tidligere har hatt hovedkontoret på Forus mellom Stavanger og Sandnes, skriver i pressemeldingen at de kommer til å Naboen har flyttet fra Forus til Kverneland drive akkurat som før. Næringspark. Foto: naboen.no

PRIS FRA

DE ER GODE. DE ER SENTRALE. OG FUNKSJONELLE OG FINE. SIST, MEN IKKE MINST; LEILIGHETENE ER RIMELIGE. NOEN

2 198 000

AV DEM BLANT DE RIMELIGSTE PÅ HELE JÆREN. Som du skjønner; leilighetene på Svertingstad Gard er den perfekte muligheten for deg og dere som lengter etter å komme i egen bolig. BESTE PLASSEN PÅ BRYNE! • 31 leiligheter • 45–68 m2, 1–2 soverom • Gangavstand til sentrum og toget • Parkering under bakken, bilfrie utetun • Vanndam med romantisk bro for to • Fotballbinger, treningsapparater, BMX-bane, skatepark mm

FØRSTEMANN TIL GARDS! Kontakt Jadarhus ved Mette Lise Stensen 932 47 158, Ketil Aune 948 84 005, Arild Slettebø 913 42 791 Aktiv Eiendom ved Stian Løge 404 76 404 E-post: post@jadarhus.no www.jadarhus.no

BB19 | 13 leiligheter

BB18 | 10 leiligheter

BB17 | 8 leiligheter


NY fem

BEDRIFT

arkitekter og selskaper som anlegger uteområder rundt offentlige bygg, i boligområder, bygater, lekeplasser osv. – Betong er et spennende materiale, og det utvikles stadig nye produkter på feltet. Betongmøbler, trapper, plantesteiner og støttemurer, for å nevne noen, sier han og henter fram produktbilder fra nettet. – Sirkelserien er for eksempel fantastisk å jobbe med og gjør seg godt i både store og små prosjekter. Det er dessuten spennende å arbeide med behandling av betong og se hva vi kan få til når det gjelder impregnering mot sur nedbør, antigrafitti osv., sier han. Hope samarbeider med 14 forskjellige fabrikker i Danmark og Tyskland, de fleste av dem på Jylland i Danmark, - samtlige leverandører han har kjent og erfart gjennom mange år i bransjen. – Vi kjenner hverandre godt, sier han og legger til at han har et utmerket samarbeid også med Hå Element og Hårr Betong. – Når alt kommer til alt er gode forbindelser og relasjoner noe av det viktigste, mener han. Kjell Inge Hope, tidligere leder av Hårr Betong, nå gründer og eier av bedriften Link Betong på Varhaug. Foto: Privat

Betong til landbruk og landskap

Også eget lager Telefonen ringer. Det er Morten fra Danmark som har noen avklaringsspørsmål vedrørende en leveranse av betongspalter til et fjøs i nærheten av Ålgård. Hopes karakteristiske jærdialekt justeres bare ørlite grann for å avhjelpe danske ører. – Imponerende! – Jeg må legge litt om, men halvfjers og halvfems, der går grensen, humrer Hope. Brorparten av det Link Betong leverer går direkte fra fabrikk i Norge, Danmark eller Tyskland og direkte til kunden. Hope holder likevel lager over noen produkter i spesialbetong og har i tillegg til lagerplass på Varhaug også et lagerlokale i Lyngdal. – Agder er faktisk det største markedet mitt. Jeg har en stor kundeportefølje der, sier gründeren som også driver med eiendomsutvikling. For tiden er det først og fremst et næringsutviklingsprosjekt på Ualand i Lund som innimellom opptar en god del av tiden hans. – Jeg liker å kunne styre tiden min selv.

Hope selger spesialprodukter i betong, som her ved Elvebredden i Ålgård. Når man har jobbet 24/7 i mange år, er det godt å kunne legge til rette for en mer balansert arbeidshverdag. Planen er at jeg skal få til noen arbeidsfrie ferier innimellom. Så får vi se hvordan det går, smiler han. Ambisjonene er i alle fall klare: – Jeg har lang erfaring, stort nettverk og solide samarbeidspartnere. Link Betong skal bli en ledende aktør i markedet. Det er planen!

‘Snakk med en bank som gjør tingene litt enklere’ Da kan vi snakke om modeller for den daglige drift eller andre ting som du mener kan forenkle hverdagen. Kontakt oss i dag på bedrift@sandnes-sparebank.no eller telefon 03260.

Tekst// bethi dirdal jåtun

Hå-selskapet, Link Betong, ble etablert i fjor vår og ledes av en erfaren betongmann fra Varhaug.

K

jell Inge Hope, tidligere daglig leder i Hårr Betong, kjente behov for nye utfordringer og hadde lyst til å konsentrere seg mer om å utvikle enkelte produktgrupper. Resultatet ble Link Betong. Eget firma.

Nye utfordringer – Nå kan jeg konsentrere meg om de produktgruppene jeg liker best, og det er betongspalter og spesialprodukter i betong, sier han. – Betongspalter?

6

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

– Det er betegnelsen på betonggolv i fjøs. Hope anslår at han til sammen har rundt 600700 landsbruksprosjekter bak seg. – Det er alltid spennende å se hva vi kan få til både av løsninger og produktutvikling sammen med kunden, sier han og legger forklarende til at betongspalter ikke bare kommer i én sort. Link Betong tilbyr flere typer alt etter dyrehold, fjøsstørrelse og behov, og bestiller brorparten fra fabrikker i Danmark. – Danskene har fabrikker som utelukkende produserer betongspalter og innehar bred

kompetanse på området, sier han og legger til at produksjonen dermed også er svært effektiv. Ifølge Hope er det kun én bedrift i Norge, i Nord-Trøndelag, som satser på produksjon av betongspalter. – Men de gjør det på gamlemåten, tilføyer han.

Normann Oftedal Banksjef Næringsliv

Gode samarbeidspartnere Link Betong henvender seg til proffmarkedet, og landsbrukskundene utgjør én av selskapets to hovedmålgrupper. Den andre er landskaps-

For lokalt næringsliv

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 7


‹‹

Men med ansvar jobber du bedre, du legger stolthet i det du gjør. Jeg har vokst mye på det.

Og det fungerer. For ironisk nok er kokkelærlingen alltid sulten. Etter en hel dag på jobb blant trøfler, andebryst, urter og pureer, går han ofte hjem og ser på videoer om matlaging. Han har ingenting imot lange arbeidsdager, stress og alt annet som følger med kokkeyrket, og angrer ikke et sekund på veivalget.

Valgte vekk fotballen

t

Her, i Statholdergaarden, tilbringer Aron mange av ukas timer.

t

Aron Espeland (18) Fra Bryne er lærling i Bent Stiansens Michelin-kjøkken i Oslo.

lingplassen i landet. De har utdannet mange fagfolk og vet hva de snakker om. Jeg lærer utrolig mye bare av å stå og se på at de jobber, forteller Espeland. Som for eksempel hvordan man får ut steinene av et granateple på enklest mulig måte. – Kutt den i to og kakk litt på siden så ramler de ut. Jeg lærer noe nytt hver dag.

Vokser med ansvaret

Sulten kokkespire Tekst/FOTO// linn carin dirdal

– Jeg ble skjelven bare av å bli spurt om jeg ville bli lærling her, sier Aron Espeland (18). Det tok likevel ikke lang tid før brynekaren ble husvarm i Bent Stiansens Michelin-kjøkken på Statholdergaarden i Oslo.

8

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

K

okkelærlingen sitter i en sofa i Statholdergaardens ærverdige lokaler i Rådhusgate 11 i hovedstaden. Rundt haster servitører og annet personell frem og tilbake for å gjøre restauranten klar til åpning om drøyt en time. Fra kjøkkenet høres hakkeog skramlelyder fra et knippe kokker som har begynt forberedelsene til stedets beryktede gourmetmåltider. Som en del av kokkeutdannelsen ved Jåttåvågen videregående skole har Espeland gått i lære her siden august i fjor. Han har halvannet år igjen under verdensmester i kokekunst Bent Stiansens vinger før utdannelsen er i boks. – Dette blir sett på som den beste lær-

Han innrømmer at det kan være krevende å skulle holde tritt med erfarne kokker av ypperste klasse, som jobber kjapt og har et vell av triks i både hode og hender. Men Espeland finner motivasjon i trøkket, og forteller at han lærer mye av å stadig bli kastet ut på ukjent farvann. Som da han kom på jobb første dagen og fikk beskjed om at han skulle ha ansvar for en egen stasjon med fire småretter. – Æg fekk hagaslepp! utbryter Espeland. Selv om kokkekunstene stadig slipes, er jærdialekten intakt. – Jeg tenkte, skal jeg lage noe som skal serveres på en Michelin-restaurant! Men med ansvar jobber du bedre, du legger stolthet i det du gjør. Jeg har vokst mye på det.

Sulten på kunnskap Han forteller at læremestrene sjelden blir helt fornøyde med det han presterer på kjøkkenet. Baktanken er at han alltid skal ha noe å strekke seg mot, forklarer Espeland. – Man blir holdt på tå hev for ikke å stoppe i utviklingen.

Men livet kunne fort blitt annerledes. I lang tid var Espeland nemlig aktiv på juniorlaget til Bryne fotballklubb. Det var i fjor, da en av lærerne hans fikk nyss i at Staholdergaarden hadde en ledig utplassering i vinterferien, at kokkespiren følte veiskillet på kroppen for alvor. – Fotballaget skulle på treningsleir til Tyrkia samtidig. Det var første gangen jeg kjente på det tøffe valget. Men kanskje var matveien den mest naturlige retningen. Både mor Jane og far Tor Egil har jobbet som kokker, og drev egen restaurant på Time stasjon på Bryne. Faren, som døde da Espeland bare var fem år, er en viktig inspirasjonskilde. – Jeg så veldig opp til ham. Han er en stor grunn til at jeg vil bli kokk. Jeg har et bilde av ham på nattbordet – og hver kveld går jeg gjennom dagen, jeg prøver å gjøre ham stolt.

Kokkelandslaget i siktet Tross sin unge alder kom Espeland til Statholdergaarden med arbeidserfaring fra Jærkokken Heine Grov, og har hatt flere utplasseringsperioder i restauranter i Stavanger. Han kunne godt tenke seg å konkurrere innen faget, og har planer om å prestere bra under årets lærlingkonkurranse. Målet er å være på kokkelandslaget innen 10 år, og på sikt gjerne åpne egen restaurant – kanskje til og med på Bryne, slik som faren. – Hva er det du liker med yrket? – Samholdet på kjøkkenet. Du blir veldig knyttet til de du jobber med, vi jobber spesielle tider og vi jobber mye. Alt fra spenningen rett før alle gjestene kommer inn døren, til etter en travel kveld kunne si til hverandre, dette gikk jo bra! Når han selv inntar plass ved spisebordet, foretrekker han en god entrecôte med bearnaise, gjerne med litt syrlig løk. – Alle liker en god biff, gliser han, og legger til litt faglig tyngde: – Det er en rett med gode kontraster, både salt, syre og sødme. – Og fotballen? – Jeg spiller ikke nå lenger. – Ikke engang litt triksing i gårdsrommet? – Nei, jeg liker å si at jeg valgte å legge opp på topp, ler Espeland.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 9


Særing på Jæren

Tekst/FOTO//siri m. helstrup//ILL/Kathrine Kristiansen

Særing på Jæren

fakta • • •

Navn: Trond Helge Skretting Stilling: Konsernsjef i Nordic Crane Group Sivil status: Gift, fire barn

D

en uhøytidelige gårdsgutten fra Varhaug ble tidlig opptatt av å komme seg opp og fram her i livet – fort. – Jeg hadde én interesse, speedway! Helt fra første gang jeg så de drive på med det i Loen på Nærbø, bestemte jeg meg for én ting: Jeg skulle bli proff speedway-kjører i England. Det var egentlig et fattigslig og dårlig mål, men jeg nådde det, ler Skretting. Og da han først hadde bestemt seg, gikk det fort. Etter hvert ble det bygd en egen treningsbane, Elgane, for det unge fartsfantomet, der han selv fant tomta tre kilometer fra hjemplassen. Starthjelp til proffkarrieren kom i form av vår egen langbane Europamester Jon Ødegaard, og speedway-legenden Ivan Mauger: – Da Mauger kom her på treningsleir var jeg frampå, og ble invitert med til hjembyen hans på New Zealand. Der var jeg i fem måneder, noe som banet vei for karrieren i England. Fra han var 18-23 år raste han gjennom 33 land, blant annet som kjører for både Wolverhampton og Halifax. Karrieren ble avsluttet som Norgesmester på hjemmebane i 1982, som en av kommunens første vinnere av Kongepokalen.

Fra MC til TS

Fartsfantomet – Kånå har kalt meg særing i femten år, så denne gangen har du truffe blink, sier Trond Helge Skretting, konsernsjef i Nordic Crane Group. 10

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Da Skretting parkerte sykkelen, begynte han å jobbe på et mekanisk verksted, før han i 1983 ble tilbudt jobben som daglig leder i Stangeland Kran. Det ble første runde i hans andre karriere som så langt har vart i over 30 år. – Den gangen omsatte vi for 3,8 millioner og ting var veldig annerledes. Til sammenligning er det nå over milliarden som forvaltes. – Det har vært helt outstanding å følge med på hele veien, understreker Skretting. Allerede som barn var det stas å se på Brøytane som dyrka mark. – De som kjørte Brøytane var på høyde

En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område. Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem. Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

med høyere makter! Så min største interesse var å yte god service for Brøyt-sjåførene; fylle diesel og løpe ærend. Og hvis noe gikk i stykker var det ekstra kjekt, for da fikk jeg være med til fabrikken. Da hendte det vi diskuterte utvikling, hvordan neste modell Brøyt ville se ut. Da var det en som sa til meg: ”Når du går inn døra med adgang forbudt, er det store sjanser for å se noe nytt!”

Født forveden Det er et utsagn Skretting aldri har glemt. – Eg e forveden, det er man født med på Varhaug! Det høres kanskje rått og brutalt ut, men er du fra Varhaug, har du lært at du må stå på den rette siden av døra for å komme deg videre, utdyper han. Ellers forklarer han mye av framgangen med fantastiske venner og kollegaer, stort pågangsmot og et intenst ønske om å lykkes, både i idrett og jobb. – Det hadde aldri vært noen bakdel å også vært lastet opp med litt skolegang … Men med for mye utdannelse hadde jeg nok aldri begitt meg ut på dette, humrer han. – Denne jobben er ikke A4, man gjør det som må gjøres! Og det har ikke vært gratis. – Privatlivet har i årenes løp måttet lide for egen framgang. Men mer før enn nå. Vi har funnet en balanse med mye frihet som passer for oss. Når man er godt gift så går det an, forklarer konsernsjefen og skryter av sin fantastiske kone. – Da kan man være gift med jobben også.

var fantastisk! Skretting påstår han både har mye ferie og fri. – … men det er jo også en grunn til at man klarer å holde seg i det private næringslivet: Man må kjenne begrensningene. Man kan ikke både ha en krevende jobb og benytte seg av alle mulighetene i livet. Vi sliter for å oppnå muligheter, men må ikke nødvendigvis benytte oss av dem. Det blir som da jeg var ungdom og jobbet hardt for å få sertifikat for å kunne kjøre til Kristiansand for å sjekke damer! Jeg gjorde det aldri, men hadde muligheten …

Langdistanse Det blir også mange reisedøgn i forbindelse med jobb for Skretting, som konsernsjef for en mengde enheter på rundt 40 steder, fra Hammerfest i Nord-Norge til Malmø i Syd-Sverige. Da har han alltid joggesko i bagasjen. – Jeg har gjennomført fem maraton, men vet ikke om jeg hadde klart det nå. Men utholdenheten er en fordel når man tar en jobb som dette. Det som tidligere het Stangeland Kran, har i årenes løp vært gjennom en mengde utvidelser og navnebytter. Nordic Crane Group så dagens lys i 2008, da Stangeland Kran og Kynningsrud Kran fra Halden slo seg sammen.

Fyr i flamme Skrettings bedre halvdel er fra Sunnhordaland, og dit reiser de gjerne for å slappe av. – For 12 år siden fikk vi oss hytte på Fjellbergøy, et lite øysamfunn med kun 16 fastboende. Der bruker vi mye tid med sjø, båt og naustakvelder. Det er ingenting som er så kjekt som det, å være i naustet med musikk, gode venner og lage mat på bålet. Totalen av dette gir meg mye kapasitet! Alt går i et litt roligere tempo. Men, så er jeg jo en sprellemann som ofte ødelegger det, da, ler Skretting. Ellers tar familien seg gjerne også en Sydentur. – For to juler siden var vi og besøkte bestekompisen min fra speedway-tida, Rolf Gramstad, og familien hans i Australia. Det

Naustkveld på hytta er noe av det beste.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 11


Æ I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

TEMA

Konsernsjefen i Nordic Crane mottar fornøyd illustrasjonen fra Næring på Jæren.

– Jobben min er å forvalte bedriften for de to familiene. De fem første årene etter fusjonen, hadde jeg to stillinger; Daglig leder for Nordic Crane Stangeland og konsernsjef for Nordic Crane Group. Men nå er det kun som det sistnevnte, pluss styreformann i alle de norske enhetene. Jeg skal være en coach og en samarbeidspartner for alle de daglige lederne – en ”sirkulasjonspumpe”. Skretting innrømmer det var litt vanskelig å klippe strengen etter 30 år som daglig leder. – Men jeg vil jo ikke være en sjuende far i huset …

Røffe greier Konsernsjefen mener det er litt tilfeldig at han sitter der han gjør i dag. Det gjelder også det faktum at de fleste av den totale arbeidstokken på 700 personer er menn. – Da kranbransjen begynte å blomstre opp på 60-tallet, var det mannen som kjøpte seg en kran og så ble kona med på kontoret.

Mange av disse små bedriftene har vi kjøpt opp, og det er ikke tvil om at det er mye mannfolk på kran. Men på lastebil er det nå etter hvert blitt flere damer, og jeg tror bransjen er på ”bedringens vei”. De ansatte er fordelt på 450Da Helge Skretting startet i Stangeland Karn i 1983, var 500 enheter av kraner og kranbiler årsomsetningen på 3,8 millioner kroner. I dag omsetter i ymse størrelser. konsernet for over milliarden. – Vi dekker de fleste sektorer, fra olje og gass til vindkraft som en av de ”nye”. Vi monterte blant annet de nye vindmøllene på Midtfjellet på De har vært med på å gi Operahuset i Oslo et Stord. løft, montert Hunderfossen Familieparks nye Ellers er det ingen tvil om at kran er røffe berg- og dalbane ”Il Tempo Extra Gigante”, greier: samt løftet tidenes største juletre om bord i – De største kranene kan man nesten Kiel-ferga. kjøre en vanlig bil under, og det trengs 38 Da synes Skretting det er godt å komme trailerlass med utstyr for å flytte den største. hjem igjen til Bryne hvor han har bodd i 25 år. Ved stadig vekst har Nordic Crane Group der – Ellers er jeg vanvittig stolt over å være med posisjonert seg som Skandinavias største Hå-bu, de er ofte i vinden! aktør innen mobilkraner og spesialtransport.

TIPS OSS! B E T O N G A R B E I D

I Næring på Jæren jobber redaksjonen uavhengig av det som skjer på annonsefronten. Våre journalister er klare for dine innspill!

Ta kontakt på tips@lokomotiv.no

14

‹‹

22

‹‹

28

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

‹‹

32

‹‹

Organisasjonskultur I årets første nummer av Næring på Jæren står organisasjonskultur i fokus, og Jæren Sparebank er et brennaktuelt eksempel. To sparebanker har blitt til en og to medarbeiderflokker skal bli som én. ”Ikke undervurder bedriftskulturen”, er rådet fra en Morten Erga, en av de to tillitsvalgte med plass i styret. Hva er det med organisasjonskulturen som er så avgjørende? Hvordan jobber jærske bedrifter med saken, og hva kan vi lære av hverandre? Vi har besøkt flere aktører og kan love mange gode innspill både til inspirasjon og ettertanke.

‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹ 12

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

NNæærri inngg på på jjæærreenn

‹‹‹‹ 1313


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

organisasjonskultur

Jæren Sparebank i støpeskjeen Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

De ansatte og flere med dem har lenge spekulert på hvordan to ulike kulturer fra to ulike banker skal forenes. Arbeidet med å forme en ny kultur er begynt, og administrerende banksjef i nye Jæren Sparebank, Tor Egil Lie, merker allerede en større ro hos de fleste av sine kollegaer.

N

y logo er på plass, ikke bare på buttonen som Tor Egil Lie har på brystet, men også på konvolutter og brevark som står i kasser ved trappen på vei opp til andre og tredje etasje i den nye bankens hovedkvarter på Bryne. Plakater i bankvinduer og busskur vitner også om nye tider; ”Ei mor – Ett liv – En bank”, leser vi, og over inngangsdøren til de sju banklokalene rundt omkring på Jæren lyser nå Jæren Sparebank mot deg – i farger som ifølge banksjefen beskriver jord, hav og himmel.

Modning påkrevd Joda, på utsiden er det meste omprofilert. Men hvordan ligger det an på innsiden? – Folk har selvsagt vært skeptiske. Noen mer enn andre. Det er naturlig, begynner banksjefen og ser seg et stykke bakover. – Vi hadde jo første runde for over to år siden, men trengte rett og slett mer tid. Dette måtte modnes. Neste runde gikk som kjent hele veien inn, og Jæren Sparebank ble bestemt etablert gjennom vedtak i Forstanderskapene i de to bankene 23. oktober i fjor. – En nøytral forhandlingsleder i Arne Norheim skal absolutt ha sin del av æren for det. Hans delaktighet i forhandlingene gjorde at vi fikk en bedre prosess, - mer profesjonell og en prosess der det var lettere å parkere ting. Hadde vi først blitt enige om noe, var det ikke

14

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Ny logo, nye former og farger der jord, himmel og hav er inspirasjonen.

snakk om å ta stilling til saken på nytt. ”Dette var vi enige om”, ”Vi må videre”, var lyden, og dette tok oss helt til mål, smiler Lie som for sin del nærmest opplever at ringen er sluttet. – Jeg satt på tidlig nittitall som banksjef i Fokus Bank i nabobygget her. Da jeg begynte som banksjef i Klepp Sparebank for fem år siden, kom jeg fra Gjensidige-konsernet, og nå sitter jeg altså her i Jernbanegaten på Bryne igjen, som øverste leder i Jærens egen bank, sier han fornøyd og stolt på samme tid. Han har stor tro på den fusjonerte banken og ser frem til spennende år sammen med flinke kolleger.

Reel medvirkning – Hvordan skal du nå sørge for at de ansatte går i samme takt mot samme mål? Det er folk fra to forskjellige kulturer dette. – Å smelte to kulturer sammen til én, er utfordrende. Derfor har vi også hentet inn kompetente folk til å bistå oss i arbeidet, sier han og forteller at de har inngått samarbeid med AFF, Norges kanskje største miljø innen leder- og organisasjonsutvikling. Første allmøte ble holdt i oktober i fjor. Da var alle ansatte i de to bankene samlet til strategisamling. Her var målet å sette ord på hva man ønsket at den nye banken skulle være. Resultatene fra denne samlingen ble så hentet fram i en ny fellessamling i desember i fjor før samtlige ansatte fikk et spørreskjema på mail med temaer som sterke og svake sider ved eksisterende arbeidsplass, med spørsmål om hva de opplevde det ble satset for lite eller for mye på osv. – Resultatene fra denne undersøkelsen har nettopp kommet , og jeg hadde en første gjennom­gang med lederne i går. Styret blir orientert fredag og så skal den viktigste delen av jobben gjøres på avdelingsnivå. Lie er opptatt av dette. – Alle må få muligheten til å mene noe

JÆREN SPAREBANK: Kjører fram det lokale.

om fusjonen, om veien videre og ikke minst, få muligheten til å målbære det. All verdens samlinger, gruppearbeider og meningsutvekslinger er meningsløse om de ansatte ikke opplever dem som reelle. For å kunne bygge en ønsket kultur, er ledernes rolle avgjørende. Vi må gjøre det vi sier at vi skal gjøre, og vi må være samstemte, fastslår han.

Forskjeller – Klepp Sparebank gikk på børs i 2007, var en periode svært ekspansive på utlån og ble påført en del tap. De ansatte der har derfor vært vant med større endringer, negativ omtale og en viss turbulens, beskriver Lie. Mens Time Sparebank, som har bygget seg forsiktig opp over tid, har hatt små tap og ansees som en trygg, solid, stabil og forutsigbar arbeidsplass. – Ikke rart at de ansatte begge steder har lurt på hvordan dette blir. Men allerede nå synes jeg å merke at stemningen er lettere. Mye hjelper når man kommer i gang, møter nye kolleger og går i de samme gangene, beskriver Lie.

Ny kultur – Hva skal kjennetegne kulturen i Jæren Sparebank? – Vi skal være påskrudde. Det vil si at vi til enhver tid skal være oppdatert og tilstede for kundene våre og overfor hverandre. Lokalkunnskapen settes høyt, og vi skal innføre systemer som gjør at kunden skal bli best mulig ivaretatt. Om den faste kundekontakten ikke er til stede, skal en annen kunne gå inn og følge opp kunden ut fra den historikken som til enhver tid ligger i systemene våre. Han understreker at Jæren Sparebank ikke skal være den beste banken for alle. – Vi skal være Jæren sin lokalbank. Av

Jæren og for Jæren. I en av parolene våre sier vi at vi er en bank for lokalpatriotene. Landbruket er en veldig viktig kundegruppe for oss, det samme er små- og mellomstore bedrifter, gründerne, – med andre ord de som bor og har sitt virke på Jæren.

Ansvar for egen utvikling Banksjefen definerer organisasjonskultur som ”Sånn har vi det hos oss.” – Det går på språkbruk, på hvordan vi oppfører oss overfor hverandre og overfor kundene våre, på hva som aksepteres og ikke. Kulturen må leves, sier han. Tor Egil Lie er opptatt av lederskap og sier han har en grunnleggende tro på det gode i mennesket. Han er opptatt av å utfordre de ansatte og har tro på å la hver enkelt ta mer ansvar over egen hverdag og utvikling. – Tidligere var det vanlig at den bankansatte henvendte seg til nærmeste leder dersom han eller hun støtte på et problem. Lederen ga dem svaret og den ansatte løste saken etter leders instruks. I dag er de fleste ledere mer opptatt av at den ansatte skal løse saken selv. Gjerne i diskusjon med leder, men jeg mener vi får bedre medarbeidere og et bedre totalprodukt dersom hver enkelt ansatt tar større ansvar for egen utvikling, sier banksjefen i Jæren Sparebank. – Meld i fra! Ikke vent på at nærmeste leder skal sørge for dette, en proaktiv grunnholdning er hans oppfordring. – Og når det gjelder bekledning? – Det blir fortsatt uniformert, eller rettere, lik bekledning, smiler Lie. Jæren Sparebank legger imidlertid opp til en noe løsere snipp enn sine forgjengere. Både slipset og dressen kuttes. – Stilen blir mer uformell, men fortsatt stilig, konkluderer han.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 15


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Organisasjonskultur

Ikke undervurder følelsene! Tekst// bethi dirdal jåtun

– Det som går på bedriftskultur må ikke undervurderes. Her er det viktig at beslutningstakere og styret er på ballen!

D

et sier Morten Erga, tillitsvalgt fra Time Sparebank og representant i det nye styret for Jæren Sparebank. Han har blant annet loddet stemningen i andre banker som har fusjonert, deriblant Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør. Begge fremhever bedriftskulturen som noe av det viktigste å ta på alvor og jobbe med.

Noe ullent – Bedriftskultur er et noe ullent begrep og kan være vanskelig å få tak på. Men ikke desto mindre har det betydning for veien videre, mener han og legger samtidig til at innspill som kan oppfattes som bagateller, nettopp må sees i lys av dette. – Fusjonen mellom Klepp og Time Sparebank kan sammenliknes med kommunesammenslåing. Det er naturlig nok sterke følelser med i bildet, og de bør ikke oversees, sier han.

Var villet Morten Erga jobber ved sparebankens Varhaug-kontor og merker foreløpig lite til endringene som han tror er mer påtrengende ved de to hovedkontorene i Klepp og Bryne. – Jeg tror det er der de ansatte merker mest til fusjonen, særlig på

16

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

V

i finner ham i andre etasje i det som tidligere var hovedkontoret til Klepp Sparebank. Sunde er tillitsvalgt for de Klepp-ansatte og nå også vararepresentant i styret for Jæren Sparebank. – Det som står på et papir, er for så vidt enkelt å endre. Men det som sitter i veggene, er vanskeligere å få gjort noe med. Det handler jo om hvordan vi skal ha det, hvordan vi gjør ting, hvordan vi snakker til hverandre og på hvordan vi organiserer hverdagen vår. Hvordan Jæren Sparebank-kulturen blir, er foreløpig uvisst. Det er den vi skal utforme nå, sier han.

– Det blir utfordrende så lenge de fleste har sin plass på akkurat samme sted som før 1. januar 2015? – Det er helt klart en utfordring. I tillegg har vi jo også de små avdelingskontorene rundt omkring, som i utgangspunktet er rimelig selvdrevne. Hvordan den nye bedriftskulturen skal utvikles der, blir selvsagt heller ikke enkelt. Det skjer i alle fall ikke av seg selv, sier han. Ny logo og nye farger til tross, arbeidshverdagen for de fleste medarbeiderne i Jæren Sparebank, er svært lik den de hadde før jul. Men uvissheten ligger der.

– Ifølge administrerende banksjef, Tor Egil Lie, er det nå igangsatt prosesser for nettopp å komme dette i møte. Opplever de ansatte seg hørt gjennom disse tiltakene? – Både ja og nei. Fra beslutningen om sammenslåing ble vedtatt har det egentlig vært småstille inntil ledergruppen ble valgt. Deretter har alt gått veldig fort. Styrene på begge sider ble enige om et veldig kort løp fra beslutning til iverksettelse, og det er imponerende hvor massivt resultatet er blitt. Jæren Sparebank har virkelig blitt en snakkis. Jeg tror imidlertid det hadde vært lurt å gi prosessen noe mer tid, mener han. – De færreste har vært borti en fusjon tidligere. Bank er dessuten en konservativ bransje, lite vant med store omveltninger, fortsetter han og legger til at Time Sparebank nok oppfattes som mer konservativ enn Klepp Sparebank. – Klepp har valgt en mer moderne linje og redusert antall filialer, mens Time har gått motsatt vei, sier han.

Som tillitsvalgt har Erga opplevd et relativt stort trøkk den siste tiden. – Jeg har fått mange henvendelser fra kollegaer. Flere har reagert på valg av ny ledergruppe, selv om det var en avtalt prosess rundt denne utvelgelsen. Det var forhåndsavtalt at banksjef i Jæren Sparebank skulle være Tor Egil Lie, men mange opplever nok likevel at det er blitt en noe skjev fordeling i favør av Klepp Sparebank i den nye ledergruppen.

– Alle har beholdt jobbene sine, men mange tenker likevel på hva som vil skje i nærmeste framtid. En fusjon innebærer endring. Noen takler det bedre enn andre, sier Trond Egil Sunde.

Å få til én kultur

Tiden trengs

Skjev fordeling

Må leve en stund i uvisshet

Uvisshet

Morten Erga i Jæren Sparebank, tillitsvalgt med utgangspunkt i Time Sparebank og ansattes representant i det nye bankstyret.

– Alle har jo fortsatt jobb, men det er klart at folk spekulerer på hva som kommer til å skje framover i tid. Vi er jo oss selv nærmest. ”What´s in it for me?” Sunde har hatt flere samtaler med folk som er usikre og lurer på hva som vil skje framover. – I endringsprosesser som dette er det klart at folk har behov for å lufte tankene sine. Jeg forstår veldig godt at noen bekymrer seg, og vår jobb er å sørge for at folk blir tatt på alvor. Mennesker reagerer forskjellig, og det må vi ta høyde for. Men det er også opp til den enkelte å ta stilling til hvordan han eller hun best kan forholde seg til situasjonen. Fusjonen er et faktum. Det er en realitet vi må forholde oss til, og jeg opplever i det store og hele at innstillingen hos de ansatte fra Klepp Sparebank, er positiv. Det har den vært helt fra de første fusjonssamtalene ble igangsatt, påpeker Sunde.

Høyt endringstempo ledernivå, der det i stor grad er doble stillinger. Vi har blitt lovet at disse prosessene skal få tid, sier han. At det er en del skepsis i systemet, er normalt. Majoriteten av de tidligere Time Sparebank-ansatte ser likevel positivt på fusjonen, ifølge Erga. – Ikke minst i et langsiktig perspektiv, legger han til. – Vi hadde til og med vår egen avstemning forut for fusjonen. Den viste at noe over 80 prosent av de ansatte var for sammenslåingen. Idéen er sabla god, og jeg skal gjøre mitt til at den kursen som stakes ut tjener både oss og banken, sier han oppriktig.

– Det har vært et tight løp med mange aktører som har gjort sitt for at Jæren Sparebank skulle være oppe og gå fra og med 1. januar 2015. Hadde man gitt dette arbeidet noe mer tid, ville nok flere ha følt seg mer komfortable og en del unødvendige situasjoner ha vært unngått, mener Sunde. – Vi har for eksempel ikke fått satt opp et felles datasystem når det gjelder kundene våre, noe som betyr at jeg per i dag vanskelig kan håndtere kunder fra Time Sparebank for eksempel. Men det kom en mail om dette i dag morges. Det virker som om dette løses i nærmeste framtid.

Trond Egil Sunde, tillitsvalgt av de tidligere Klepp Sparebank-ansatte, har den siste tiden hatt flere samtaler med kollegaer enn normalt.

Kommunikasjon... – Det blir en del mailer? – Naturlig nok. Mye skal kommuniseres, og det er vanskelig å få gjort det på en slik måte at en er sikker på at alle har fått det med seg. – Hvordan opplevde dine folk kulturkartleggingen fra AFF, som kom på mail like før jul? – Det fleste opplevde det helt greit. Men mange fikk nok ikke med seg hensikten med tiltaket. Jeg, som sitter tettere på, vet jo hva ledelsen tenker om dette, men det er nok ikke blitt kommunisert ut på en måte som gjør at folk har fått det med seg. Det ble sendt ut informasjon i forkant, men sannsynligvis har den gått mange hus forbi. Kommunikasjonen er helt klart en utfordring oppi dette, mener Sunde som samtidig er opptatt av å understreke at han opplever at ledelsen ut fra rammebetingelsene, gjør en god jobb.

Felles prosjekt – Hvorfor er kulturen så viktig? Han tenker litt før han svarer: – Det er her vi jobber hver dag. Folk er trygghetssøkende og ønsker forutsigbarhet. Den enkelte er opptatt av hva fusjonen vil bety for deres jobb. For arbeidsoppgaver og jobbinnhold, for hvem man skal jobbe i team sammen med osv. Dette vil ta tid. Sunde er ikke i tvil om at det kommer til å gå seg til, men folk takler det å leve med uvisshet og forandringer på forskjellig vis. Det vil helt klart prege organisasjonen en tid, men han er overbevist om at fusjonen har vært et riktig valg: – To såpass like banker, med samme nedslagsfelt, omtrent samme størrelse, samme målsettinger, - dette var det eneste rette. Og så må vi alle gjøre vårt for å bidra til å bygge Jæren Sparebank, - sammen.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 17


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Hva er organisasjonskultur? Henning Bangs definisjon av begrepet ”organisasjonskultur” i boken Organisasjonskultur favner de kjerneelementene som er mest omtalt i faglitteraturen: ”Organisasjonskultur er de sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene”. Verdier er det som oppfattes Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun som viktig og verdt å streve etter, mens normer viser til hva som anses som akseptabelt og uakseptabelt når det gjelder holdninger, handlinger og atferd. Virkelighetsoppfatninger hjelper medlemmene til å forstå det som skjer rundt dem, for eksempel hva som kan oppfattes som sant og usant.” Edgar Scheins begrep artefakter viser til de observerbare uttrykkene for kulturen i en organisasjon, og kan for eksempel være kleskode, produkter, fysiske omgivelser eller måten folk omgås på i virksom­ heten.

sagt om bedriftskultur ”Culture eats strategi for breakfast.” Ukjent ”Du forstår ikke en bedriftskultur før du har prøvd å endre den.” Kurt Lewin, kulturforsker ”En bedriftskultur kan ikke vedtas i et styremøte.” Helge Kvamme, tidl. konsernsjef i Gjensidige

Rekordvekst i Bygdeungdomslaget Selv om stadig færre oppgir bygda som bosted, vokser Norges Bygdeungdomslag (NBU). Med 7140 medlemmer er organisasjonen større enn på 20 år, skriver NBU i en pressemelding. – Det er ingen tvil om at flere får øynene opp for hvor viktig organisasjonen vår er. Vi jobber hardt i alle ledd for å tilby unge gode sosiale møteplasser der de bor, gi våre tillitsvalgte organisasjonsopplæring på høyt nivå og jobbe politisk for å skape levende bygder. Det har vi fått til i 2014, og derfor ser vi en fantastisk medlemsvekst, sier leder i NBU, Gunn Jorunn Sørum. Hun sier at veksten er et resultat av hard og målbevisst jobbing i hele organisasjonen, og forteller at dette motiverer til videre innsats. – I år skal vi blant annet sikre at flere unge bruker stemmeretten sin og arrangere landsstevne for 1500 bygdeungdommer i Vikersundbakken, sier lederen, som også prioriterer nybrottsarbeid i 2015: – Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre i de nordligste fylkene, Sogn og Fjordane, Agderfylkene og i Telemark. Heldigvis ser vi et stort lokalt engasjement flere steder, og sammen med fjorårets vekst gir dette fantastiske muligheter til å løfte NBU til nye høyder, mener Sørum.

18

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Organisasjonskultur

Bedriftskultur en viktig lederutfordring En bedrifts strategi kan lett kopieres, men kulturen – ”måten VI gjør det på”, kan ikke kopieres like lett.

K

ulturen er styrende for atferd og gir modeller for handling, er identitetsskapende og skaper fellesskap gjennom felles meningsinnhold. Den kan både fremme og hemme en ønsket strategi. Det å ha en bedriftskultur som støtter opp om den retning og identitet som kreves for å realisere mål og strategier, er avgjørende for hvor godt bedriften lykkes.

IKEA er verdens største møbelkjede med 280 varehus i 26 land. Organisasjonen oppfattes som den samme overalt.

Hvilke kulturelementer er nødvendige? Ifølge Ledernytt.no finnes to generelle tilnærminger for et konstruktivt arbeid med organisasjonskultur: 1. Hva slags kultur og verdier behøves for å realisere bedriftens mål og strategier? 2. Beskrivelse av bedriftens identitet som utgangspunkt for å skape ny forretning. Vellykket kulturutvikling handler om å ha et tydelig bilde av hvilke kulturelementer som er nødvendige for å oppnå forretningsmessige mål og resultater. Hva ønsker vi å se mer eller mindre av? Et eksempel: En bedrift ønsker å fremelske en mer kommersiell adferd. Hva betyr dette i praksis? Hva kjennetegner en slik atferd? Hvem forventes å agere annerledes og hvem følger opp? Hvor mye tid bruker ledelsen på kunder? Hvilke belønningsformer er knyttet til kundearbeid, salg, mersalg og/eller kryssalg? Denne form for konkretisering er helt nødvendig for å kunne skape kulturendringer.

Repitisjon er alfa og omega De viktigste verktøyet for å påvirke en kultur i ønsket retning er terping, terping og mer terping. Viktige faktorer er selvsagt også ledelsen og andre nøkkelpersoners atferd, måle- og belønningssystemer, symbolikk i form av feiring av ønsket adferd, nedskrevet policy, rekruttering, utvikling og avvikling av nøkkelpersoner og ikke minst grundig opplæring og trening i nye ferdigheter, holdninger og atferd.

Mer utradisjonelt

Hva er det med organisasjonskulturen? En sterk organisasjonskultur kan bidra både positivt og negativt i en bedrift. På den ene siden kan den være samlende og styrende, på den andre siden kan den være ekskluderende og splittende.

Å

til.

arbeide mot felles mål er lagarbeid på alle nivåer, innen nivåer og mellom nivåer. Hele virksomheten må oppfatte seg som et team. Uten en god organisasjonskultur blir det vanskelig å få

Styrer atferd For det første er organisasjonskulturen med på å styre atferd. Den sier noe om hva som er forventet, ønskelig, forbudt og påbudt. Organisasjonskulturen gir seg uttrykk gjennom hva man rent faktisk blir stimulert og oppmuntret til, hva som blir belønnet, og hva som blir straffet. En nyansatt i arbeidslivet er nødt til å forholde seg til kulturen på arbeidsplassen. Det kan være utfordrende for noen, mens andre ikke synes det er så vanskelig.

En mer utradisjonell tilnærming er å benytte eksisterende kultur, kompetanse og identitet for å skape ny forretning. Dette handler for eksempel om å fremelske og forsterke en innovativ kultur ved å tilby markedet nye tjenester. I en slik situasjon er det ikke snakk om å etablere endringsstrategier med tilhørende tiltak, men å bevisstgjøre organisasjonen på eksisterende kulturtrekk og forsterke disse. Denne prosessen er som regel lettere og har en større grad av forretningsutvikling knyttet til seg.

Kan gi samhold

Mentale bilder

Kraftfullt ledelsesverktøy

Det handler i stor grad om å skape mentale bilder i hodet på alle involverte, skape lyst og konkret forståelse av hvilken atferd som kreves, samt den nødvendig kompetansen. (Kilde: Ledernytt.no)

Indirekte kan organisasjonskulturen representere et kraftfullt ledelsesverktøy, dersom ledelsen evner å utnytte det. Det å vise frem organisasjonens verdier og stimulere folks stolthet og solidaritet til organisasjonen, kan være effektivt i mange virksomheter.

For det andre kan organisasjonskulturen bidra til å holde organisasjonen sammen. Samhold er viktig for at organisasjonen skal nå målene sine, og en sterk organisasjonskultur kan bidra til felles holdning og målrettet praksis. Når organisasjonene er store og opererer med mange filialer, kanskje i mange land, er en sterk og særdeles tydelig organisasjonskultur spesielt viktig for å bygge et slikt fellesskap. Det kreves god ledelse for å få til dette.

IKEA-familien Et eksempel på en stor organisasjon er IKEA, verdens største møbelkjede med 280 varehus i 26 land og 127.000 ansatte. Bedriften har over 2.400 leverandører i 70 land, som alle er nært knyttet til IKEA. Likevel har IKEA en ekstremt sterk bedriftskultur som virker styrende på nær sagt alle områder. Grunnleggeren av IKEA, Ingvar Kamprad, har eid og ledet virksomheten gjennom alle år og har skapt en veldig sterk indre sammenheng mellom forretningsidé, vareutvalg, forretningsfilosofi, organisasjon, lederskap og bedriftskultur. Han leder gjennom eksempelets makt, gjennom sine holdninger og sin ekstreme interesse for alt som foregår i IKEA, fra de store ting til de minste detaljer. Han opptrer som en far for en stor familie. Idéene, verdiene og ideologien til IKEA er tydeliggjort og synlig overalt. Hvem tør å sløse med ressursene når sjefen og multimilliardæren selv lever et enkelt liv og ikke viser frem en luksuslivsstil?

Frelsesarmeen Et annet eksempel på en verdensomspennende organisasjon med en sterk kultur er Frelsesarmeen. Organisasjonen ble stiftet i 1865 og har avdelinger i godt over hundre land. Frelsesarmeen styrer virksomheten sin gjennom verdier. De vil bekjempe fattigdom og sosiale problemer og har erklært «krig» mot all ondskap – med kjærlighet som eneste våpen. Frelsesarmeen møter mennesker der de er, og tilbyr «suppe, såpe og frelse». Den sterke kulturen og tydelige verdiforankringen har med årene bygd opp en sterk organisasjon som ikke bare har et godt indre samhold, men som også er verdsatt langt utover eget miljø. (Kilde: ndla.no)

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 19


TEMA Organisasjonskultur

LEDIGE

Ti typiske trekk ved norsk forretningskultur

Møterom m ed fantastisk utsikt i 18 . etasje

Hvordan oppfatter utlandet den norske forretningskulturen? Her er ti generelle trekk basert på intervjuer med utlendinger ansatt i norske selskaper som opererer i maritim sektor internasjonalt.

KONTORER I

KREATIVT

7. Utålmodige

“Norwegians are caring”, sa en i Litauen, og med det mente han at norske ledere har omsorg for sine ansatte, også ute i verden.

I Kina fikk vi høre at norske ledere ofte er utålmodige: “Norwegian companies often do not think long-term, and they do not use the networks for what they are worth”. I Brasil sa de: “Brazilians love small talks before the meeting starts”.

2. Konsensussøkende

MILJØ I FORUM

Norske ledere søker ofte konsensus, eller som en annen i Litauen sa: “Norwegians say: ‘Let’s talk. Let’s reflect. Lithuanians say: ‘Let’s act’”.

BRYNE

Mange oppfatter at norske ledere er redde for å ta beslutninger: “Someone needs to make the final decision; otherwise sometimes decisions could not be made at all”, hørte vi også i Litauen

4. Norsk arbeidskultur oppheves av ferieloven!

9. …men vi forstår ikke alltid at andre også kan ha det

Norske ledere verdsetter fritid og ferier høyt, mener mange, som i Brasil: “When we asked them what to do with the broken equipment, they said that they could not answer us due to vacation!”

“They should have sent people here to learn”, sa en i Brasil.

5. Gode på flate organisasjoner og prosjektorganisering “You have taught us how to work in projects”, sa de i Brazil.

6. ...men nordmenn forstår ikke hierarkiske strukturer “If you are too modest as manager, the Lithuanians will not respect you”, sa en i Litauen. I Brasil sa en annen: “We don’t like the matrix. There should be only one Boss.”

Lokomotiv Media er et reklamebyrå og medieselskap med 11 ansatte. Vi har noen ledige kontorer med plass til enkeltpersoner eller mindre bedrifter. Som bonus får du et kjekt og inspirerende miljø både i etasjen vår og i resten av Forum Jæren. Kanskje kan vi jobbe sammen også? Kontoret er fiks ferdig med møbler og tilgang til internett, printer, kaffemaskin, vannmaskin, møterom og kantine. Det er bare du som mangler.

Høres dette interessant ut? Ta kontakt med Ingvild på 418 47 435 og avtal et besøk der du kan teste både miljø og kaffemaskin. Du kan også ta kontakt med oss via www.lokomotiv.no/ledig-kontor.

Kantine med de lekreste ret ter i 2 . etasje

8. Høy kompetanse Tross våre hjemlige bekymringer over norsk utdanningsnivå, oppfatter store deler av verden at vi har et fortrinn i høy kompetanse. “To me it was a surprise that they did not have a problem to read the drawings”, sa en i Brasil, og mente at kompetansen var så innebygd i erfaringene at en god skipsbygger ikke trenger detaljerte instrukser.

3. Beslutningsvegrende

JÆREN PÅ

Plass til deg i et kjekt m iljø i 5 . etasje

1. Omsorgsfull

10. Etnosentrisk Omverden oppfatter ofte at vi nordmenn tror vi vet best om alt. Vi er etnosentriske i betydning av at vi vurderer andre kulturer på grunnlag av at vi mener vår egen er best. “We report, but they do not listen”, sa en i Brasil om nordmenn. I Shanghai sa en annen “Norwegians think they understand China, but they don’t”. (Kilde: Prof. Rolv Petter Amdam, Handelshøyskolen BI)

Mer japansk innflytelse En måned før jul overtok japaneren Dai Wantabe (56) konsernlederstolen i Kverneland Group i Klepp.

K

ubota og Kverneland er begge selskaper med lange tradisjoner og historie. Ambisjonen min er å mikse begges karakter. Jeg vil ta de sterkeste punktene fra Kubota med over til Kverneland og motsatt, uttalte Wanatabe til Jærbladet i begynnelsen av desember i fjor. Wantabe har jobbet for Kvernelands japanske eier, Kubota, i 30 år. Siden 2012 har han vært leder for Kubota Europe og kjenner Kverneland-konsernet fra årene som styreleder i selskapet. Japanske Kubota kjøpte ut Jens Ulltveit-Moe i desember 2011 og skaffet seg raskt kontroll over hele Kverneland-konsernet. Kunnskapsutvekslingen mellom Norge og Japan vil ifølge den nye konsernsjefen være en kontinuerlig prosess. – Folk fra Japan skal komme til Jæren for å jobbe i perioder, og folk fra Jæren vil reise til Japan for å gjøre det samme. På noen områder regner vi med å se raske resultater, sier Wanatabe til avisen. Den nye konsernsjefen viser til at Kverneland har tatt nye markedsandeler på mellom fem og ti prosent det siste året. Han ser også store muligheter i Øst-Europa, Nord-Amerika og Asia. Watanabe flytter fra Paris for å lede Kverneland-konsernet fra

hovedkontoret på Øksnevad. – Han er en av de personene jeg har hatt mest kontakt med i Kubota. Jeg tror det er et valg som blir veldig bra for Kverneland, sier Ingvald Løyning, som har ledet Kverneland-konsernet siden vinteren 2006 og som nå inntar lederstolen i DSD.

Dai Wantabe (56), ny konsernsjef i Kverneland Group.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 21


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

Organisasjonskultur

Ingbjørn Apeland, opplæringssjef i Aarbakke.

Tekst/FOTO// bethi dirdal jåtun

Det store lagbildet pryder veggen på vei inn til kantina, umulig å ikke legge merke til. 322 personer kledt i samme drakt. I rødt, hvitt og svart.

I

produksjonshallen lyser Aarbakkes nye slagord fra hver eneste rygg. De rutinerte går i svart. Lærlingene i rødt. Hele 36 i tallet.

Aarbakke-skolen

Signert for

Aarbakke United 22

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

– Få om noen har så mange lærlinger som oss, men så jobber vi for det også. Ingbjørn Apeland er opplæringssjef og den i bedriften som, utenom sjefen sjøl, har jobbet der lengst. 30 års Aarbakke-historie har han med seg. Kulturen sitter i ryggraden, og det er nok ikke tilfeldig at det nettopp er Apeland som guider besøkende, store og mindre grupper, som har ansvar for lærlingene og som tar seg av de nytilsattes inngang i den etter hvert svært så kjente jærbedriften. – Har dere en egen Aarbakke-skole? – Ja, vi har flere e-læringskurs der de ansatte finner alt av praktisk og teknisk karakter. Ellers foregår det stadig ulike typer opplæring i bedriften. – Hva med kultur og arbeidsfilosofi? – Nei. Det er noe vi viser.

Imponerende start – Jeg var imponert over måten jeg ble tatt imot på. En egen informasjonsperm lå på pulten foran PCen som var satt opp og klar til bruk. Mailen var på plass og etter en ren introduksjonsdag ventet et skreddersydd opplegg der jeg fikk innføring og tid i samtlige avdelinger. Erling Braut Ueland fra Vigrestad begynte som prosjektleder i Aarbakke 1. september i fjor. – I min forrige jobb gikk mye av den første tiden med til å finne ut hva jeg egentlig skulle gjøre. I og for seg ikke et problem, men ting tar jo lengre tid på det viset, sier han. – Vi lager et individuelt tilpasset løp for

den enkelte som begynner hos oss, forteller Ingbjørn Apeland. Han viser oss et skjema med navn på den nyansatte øverst og med kolonner for opplæringsposter, for hvem som er ansvarlig for den enkelte post, når opplæringen skal foregå og når den er utført. Dette skjemaet viser at det til sammen er satt av 22 og en halv dag til de ulike innføringene.

På lik linje – At vi fikk en halvtimes samtale med øverste leder da vi begynte, på tomannshånd, gjorde inntrykk. Det tror jeg ikke skjer hvor som helst, eller, det vet jeg at det ikke gjør. De to sveiserne innerst i produksjonshallen er skjønt enige. Ståle Hovland, som begynte i Aarbakke i høst, og Jan Rune Gjertsen, som snart har vært i bedriften i ett år, liker måten jærbedriften drives på. Begge kommer fra amerikanskinfluerte selskaper og merker klare kulturforskjeller. – Her er vi på lik linje. Man skal selvfølgelig ha respekt for sjefen, det er ikke det, men måten vi snakker sammen på i produksjonshallen her, er en annen. Prosjektlederen i andre etasje er av samme oppfatning. – Det er legitimt å spørre om råd eller hjelp, eller å ta opp en sak enten det er med kolleger, nærmeste eller øverste leder eller ledere i andre avdelinger for den saks skyld. Dørene er åpne, beskriver han. – Det virker som om folk bryr seg, påpeker Ståle Hovland.

Startpunktet er avgjørende – Hvordan en person kommer inn i bedriften, er helt avgjørende, sier Apeland og viser oss Arbakke United-kortet sitt. Med inspirasjon

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 23


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

fra 70- og 80-tallets fotballkort der fotballhelter fra engelsk liga og etter hvert også andre internasjonale fotballstjerner pryder forsiden, lager Aarbakke et fotballkort for hver av de ansatte og trykker det opp i flere hundre eksemplarer. Her står navn, fødselsdato, tidligere arbeidssted, hobbyer og på baksiden, litt mer utfyllende informasjon om vedkommende. Opplæringssjefen har følgende beskrivelse: ”Ingbjørn Apeland er gift og har 3 barn. Han har vært ansatt ved Aarbakke AS siden 1984, og er den med lengst fartstid. Ingbjørn har en 76 mod. Honda Gold Wing som er kjekk å ta en tur på i blant. Ellers liker han å være ute i naturen, helst steder med god utsikt.” – Kortet deles ut til alle i bedriften første dag på jobb, fortsetter Apeland. – Det har hendt at trykkeriet har bommet på leveringstid, og da har vi faktisk utsatt vedkommendes oppstart, føyer han til. Og grunnen? Kortet er mer enn et symbol på lagspill og det å gjøre hverandre gode. Det representerer forberedelse og introduserer nye lagspillere inn i organisasjonen.

Full pott – Første dag er alltid en ”helserunde”. Da tar jeg den nyansette med rundt i bedriften og introduserer han eller henne for så å si alle. Noen hilser den nye ved navn. De har jo fått info om den nye både via mail og infotavler. En som husker godt, og som det faller svært naturlig for å tiltale kolleger med navn, er resepsjonist Wenche Haukland. Ifølge Inge Brigt Aarbakke kan hun også navnet på de fleste kundene. – Det stemmer nok det, smiler resepsjonisten som har jobbet i Aarbakke i over sju år og som høster lovord fra så å si alle som er innom bedriften. – Vi ber besøkende om å fylle ut evalueringsskjemaer, og Wenche får alltid full pott, sier Aarbakke som vi treffer på vei ut av kantina. Han har hatt kunder til lunsj.

Mat og appelsiner – Kantina er viktig for bedriften. Inge Brigt har alltid lagt vekt på god mat. Helt siden vi satt ti stykk rundt samme bord og moren hans stod for serveringen, smiler Apeland. I dag er det blomkålsuppe på menyen – og fersk focaccia. I tillegg til salater og pålegg. – Vi har fire kokker, og de har mer enn nok å gjøre. I tillegg til lunsjen tilbereder de også middag til de som kommer på kveldsskift. Det er bare ett ekte appelsintre igjen i produksjonshallen, men bilder av frodige appelsintrær pryder fortsatt veggflater i den store produksjonshallen.

24

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Organisasjonskultur

– Vi samlet de ansatte til idédugnad da vi skulle bygge ”verkstaden”, forteller Apeland. Et resultat av det ble et air condition-anlegg, relativt uvanlig i en stor produksjonshall. – Appelsintreet var et viktig symbol på hvordan vi vektla miljøaspektet. På samme måte som kontorlokalene, skal produksjonshallen være et godt sted å jobbe. Kunstige, men ved første øyekast, svært så naturtro appelsintrær pryder også kontorlokalene til Aarbakke og har gjort inntrykk på mange. – Kona mi husker veldig godt appelsintrærne fra de var på besøk med klassen hos Aarbakke, forteller prosjektleder Erling Braut Ueland, som allerede er varm i trøya hos sin relativt nye arbeidsgiver.

Hektisk hverdag

1

3

– Med et såpass velregissert introduksjonsopplegg, kommer du raskt i gang med arbeidet. Jeg har allerede flere prosjekter og nok å gjøre. Arbeidsdagen går fort. – Hvordan vil du karakterisere Aarbakke som bedrift? – Det er hektisk på en strukturert måte. – Kan du utdype? – Aarbakke er en typisk jærbedrift. Folk er opptatt av å jobbe. Her ser du for eksempel ingen skjermer med VGs nettavis eller Facebook. – Har du fått beskjed om at det blir slått ned på? – Nei, ingen har snakket om det.

Vet hvor vi har hverandre De to sveiserne i produksjonshallen forteller om tydelige krav, om sertifiseringer på de ulike maskinene, om gode kolleger og bra oppfølging. – Dessuten er det ikke noe drittsnakk her. Men folk er ikke redde for å gi beskjed heller. – Du vet hvor du har folk. – Og slik vi ble tatt imot… Vi følte at vi var med på laget fra dag én… Opplæringssjef Ingbjørn Apeland har de siste årene guidet rundt 1000 besøkende hvert år. Skoleelever, pensjonistlag på tur, ulike bedriftsbesøk. – Mange er interessert i å ta bedriften nærmere i øyesyn, og vi ser viktigheten av å ta imot de som ønsker å komme. Spesielt viktig er det å vekke interessen hos skoleelevene, som representerer Aarbakkes framtid, påpeker han.

Hjertet med Besøkskortet med navn, riktig stavet, og folderen ”Welcome to Aarbakke” lå klart på resepsjonsdisken da Næring på Jæren-journalisten ankom det lett synlige Aarbakke-bygget

2

4 3. Erling Braut Ueland, Vigrestad, begynte som prosjektleder i fjor.

1. Appelsintreet, et viktig symbol i Aarbakke-kulturen. 2. Ungt miljø i produksjons­hallen.

4. Wenche Haukland, viktig kulturbærer i Aarbakke. 5. Sveiserne Ståle Hovland (t.v.) og Jan Rune Gjertsen.

på Håland utenfor Bryne denne formiddagen. Resepsjonist Wenche Haukland opplyste om at Ingbjørn Apeland var på vei, - hun regnet med det var ham jeg skulle besøke…?! Joda, det er en grunn til at Aarbakke fremheves når det gjelder et jærsk eksempel på en gjennomarbeidet og bevisst organisasjonskultur. Men det som gjør at de synes å lykkes såpass godt i arbeidet, er at den ikke utelukkende hviler på riktige valg og teknikker, men på at den har hjertet med.

5

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 25


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Organisasjonskultur

Gann Tre bygger ny arbeidskultur Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

I året som har gått har alle ansatte i Nærbø-bedriften Gann Tre jobbet med varige forbedringer. På byggeplassen, i møterommet, i samtaler og relasjoner. Åpen dialog og ærlige tilbakemeldinger er et mål, og resultatene lar ikke vente på seg.

I

følge daglig leder, Skjalg Espedal, har prosjektet allerede gitt en positiv trend i selskapet.

Utfordrer seg selv – Vi så at vi hadde et potensiale til å hente mer ut av den enkelte medarbeider. Men for å få det til, måtte vi være villige til å jobbe på en annen måte og gjøre noe med innstillingen til både arbeid og kolleger, sier han. I løpet av året som har gått har Espedal fått ledere som har utfordret seg selv, som har gått inn i samtaler med sine team, tatt opp problemområder med den enkelte, og som har blitt flinkere til å dele erfaringer med hverandre.

50 ansatte Skjalg Espedal har jobbet som daglig leder av byggmesterbedriften på Bjorhaugslattå i 17 år. Da han begynte var bedriften lokalisert i Sandnes og hadde 25 ansatte. I dag jobber 50 personer i bedriften, 20 av dem som ledere. – Organisasjonsutvikling har vi for så vidt jobbet med hele tiden, både bevisst og ubevisst. Vi formidler verdier gjennom alt vi gjør og alle beslutninger vi tar, begynner Espedal. Gann Tre har vokst jevnt og trutt siden starten, prosjektene har kommet og kurvene har stort sett pekt oppover. De siste tre årene, etter at bedriften flyttet inn i nye lokaler på Bjorhaugslettå på Nærbø og kom ”hjem” igjen, har situasjonen ytterligere styrket seg, og Espedal opplever blant annet at langt flere lærlinger søker seg til bedriften enn da de holdt til i Sandnes. Skjalg Espedal, leder av Gann Tre på Nærbø, har satt i gang et toårig prosjekt med tittelen ”Varige forbedringer”.

26

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Ledere må lede – Når bedriften synes å gå såpass godt, hvorfor velger dere da å sette av tid og penger på et toårig organisasjonsutviklingsprosjekt? – Vi gikk mange runder, spesielt i for-

bindelse med økonomien i det hele, humrer Espedal. – Men dette er en investering! Lederen i Gann Tre har ingen enkelthendelser å vise til, men forteller at han over tid opplevde at saker som burde vært løst i det enkelte prosjekt, ute på arbeidsplassene, i stedet havnet på hans bord. – Det kunne gå relativt lang tid før jeg fikk vite om problemstillingene også, noe som i seg selv er utfordrende både med hensyn til å velge om eller hva du skal gjøre med saken, sier han.

Tryggere medarbeidere De 20 lederne i Gann Tre hadde fire samlinger i løpet av fjoråret, alle under headingen ”Varige forbedringer”. Den enkelte leder har også hatt en-til-en samtaler med den enkelte i sine team. – Det er ubehagelig å si ifra eller ta opp ting med de du er satt til å lede, spesielt når det ikke er kultur for å gjøre det. Men dersom en leder ikke tar kommandoen, vil andre gå inn og gjøre det, påpeker Espedal. Gjennom prosjektet har lederskap og formidling av verdier stått sentralt. – En prosess som dette bidrar ikke bare til bevisstgjøring i forhold til hva organisasjonen skal være og hva som forventes av den enkelte, men den sørger også for at vi blir tryggere på hverandre, sier han og legger ikke skjul på at de første ledersamlingene var utfordrende. – Uten ekstern hjelp hadde vi ikke klart å holde fokus. Det er vanskelig å snakke om problemstillinger som nødvendigvis vedrører kolleger. Det er også vanskelig å innrømme at man kjenner seg usikker som leder, enten det gjelder i spesifikke situasjoner eller rent generelt. Men med trening og repetisjon kommer det seg. Under den siste ledersamlingen i fjor kunne jeg merke at atmosfæren i rommet var en annen. Vi trenger rett og slett å trene

på å snakke sammen om disse tingene, og vi trenger eksterne krefter som kan styre prosessen. Det gir ikke bare større legitimitet for prosjektet som sådan, men åpner også opp for nye veier og muligheter. For min del var det også helt avgjørende å få en sparringspartner, sier han.

Vedvarende prosess – Men to år, det er ganske mye? – Det er helt nødvendig! Ja, vi skulle kanskje til og med hatt mer. For dette arbeidet er ikke ferdig etter to år. Her kan vi aldri sette punktum. Organisasjonskultur og formidling av verdier og holdninger må jobbes med konstant. Jeg har fått med meg mange foredrag oppigjennom, både med og uten tilhørende workshops. Mange av dem svært gode, motiverende og inspirerende. Men etter et par dager er de glemt. Jeg var derfor svært opptatt av at om vi skulle gjøre noe, så skulle vi gjøre det i et langsiktig perspektiv. Hvert byggelag i Gann Tre jobber etter ukeplaner med klare mål om hvor mye som skal produseres. På ledermøtene melder den enkelte leder tilbake til fellesskapet hvordan driften går, hva som har bidratt til eller forhindret måloppnåelse og hva han eller hun tror skal til for ytterligere å forsterke godt arbeid eller forbedre ting som ikke går så godt. – Fellesskapet forventer at alle skal gi skikkelige tilbakemeldinger. For den som eventuelt ikke har forberedt seg så godt, blir det en ubehagelig opplevelse som mest sannsynlig ikke vil gjenta seg. På denne måten bygger vi en ønsket kultur. Han smiler med tanke på en uventet gevinst fra en av lederne som fortalte at han hadde gitt arbeidslaget sitt fire istedenfor fem dager å oppnå ukens målsetting på. ”Det er viktig å ha noe å strekke seg etter,” fortalte han de andre. – Enestående, stråler Espedal. Bare den effekten er omtrent verdt hele prosjektet.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 27


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Organisasjonskultur

Bryneselskapet er størst i verden på akvamarkedet. Foto: AKVAgroup

sier Williksen og forteller at gründeren Ole Molaug, som nå er over 80 år, fortsatt er å finne i gangene. – For meg var det viktig å sikre og videreutvikle selskapets markedsposisjon, sier han.

Verdensledende Trond Williksen, konsernsjef i AKVAgroup, Bryne. Foto: Bethi Dirdal Jåtun

Identitetsendring har gitt resultater Tekst/Foto// bethi dirdal jåtun

I løpet av få år har det børsnoterte akvaselskapet på Bryne gått fra å være et rent tekonologiog innovasjonsselskap til å bli et konsern med større fokus på service og partnerskap.

28

J

eg skal definitivt ikke sitte i dette rommet med lukket dør. Min arbeidsplass er i konsernet, blant de ansatte i de åtte landene hvor vi er representert, sier konsernsjef Trond Williksen som har over 200 reisedøgn i året. Han kom fra Aker-konsernet og Kjell Inge Røkke til direktørstolen i Vardheia nord for Bryne sentrum for litt over tre år siden. Nordtrønderen fra Rørvik var klar for å sette egen

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

kjøl, som han selv uttrykker det. Ønsket var å lede et børsnotert selskap i akvamarkedet, et marked han både kjente godt og trivdes i. Da henvendelsen fra jærbedriften kom, var han ikke vanskelig å be.

Imponerende posisjon – Selskapet hadde slitt med underskudd og trengte en ny giv. Jeg var klar.

På få år har Williksen lyktes i å snu en innovasjonsdrevet teknologibedrift til en mer markedstilpasset bedrift med større vekt på service. – AKVAgroup var en klassisk, typisk jærsk, familiedrevet teknologibedrift. Ole og Knut Molaug hadde utviklet et verdensledende teknologiselskap innen akvakultur og etablert et verdenskjent brand. Imponerende,

Rundt 700 mennesker arbeider i AKVAgroup. 60 av dem har sitt daglige virke ved hovedkontoret på Bryne. – De fleste tror vi er mye større enn vi er, sier han. AKVAgroup er verdens ledende utstyrs- og teknologileverandør til laksenæringen, og ifølge konsernsjefen har de ikke bare de fleste aktørene i næringen på kundelisten, de har alle.

Fra under- til overskudd For litt over fem år siden står følgende å lese i Dagens Næringsliv: ”AKVAgroup, som leverer utstyr til oppdrettsnæringen, fikk et resultat før skatt på -10,4 millioner kroner i andre kvartal 2009, mot 18,3 millioner kroner samme periode året før.” I fjor høst leser vi i Stavanger Aftenblad at AkKVAgroup øker inntektene med 83 prosent og omsatte for 330 millioner i tredje kvartal, opp fra 180 millioner i samme periode året før. Nettstedet Intrafish kvitterer på samme tid med ”Rekordhalvår for AKVAgorup. Selskapet har lagt bak seg det beste halvåret noen sinne, med høy omsetning og gode marginer.” – Vi har lyktes med den jobben vi har holdt på med i snart fire år nå, sier Trond Williksen. Kostnadskontroll og større presisjon i leveranser og prosjekter har hatt vedvarende fokus, - og gitt resultater.

– Bedriften jeg leder i dag er en ganske annen enn den jeg kom til. – Innovasjon koster, ikke bare i investeringer. Du skal treffe med timingen også. Markedet skal være rede til å svare på det du tilbyr. Da jeg kom inn i selskapet, hadde det blitt påført en del større tap blant annet som følge av et dette.

Fra investering til drift For å sikre en mer stabil drift, måtte han sørge for at AKVAGroup ikke utelukkende gjorde seg avhengig av kundenes investeringsbudsjetter, men kom inn på driftsbudsjettene. – Vi måtte utvikle en klar strategi rundt servicedelen, sier han og trekker en parallell til oljeservicenæringen, der nettopp denne måten å tenke på har vært bærende. Sammen med ledergruppen startet også arbeidet med å etablere tenkningen i selskapet. – Dette har med identitet å gjøre, sier han og forteller at lederne raskt sluttet seg til at AKVAgroup skulle være en partner for oppdrettsnæringen, ikke utelukkende en teknologileverandør. I fjor høst lanserte også AKVAgroup for første gang utleie av teknologi, et ytterligere skritt i utviklingen av en mer stabil og robust forretningsmodell.

Ønsket ikke ekstern bistand En naturlig følge av dette arbeidet var å gå verdisettet til selskapet nærmere etter i sømmene. – Vi ble enige om å beholde verdiene som de var. Medarbeiderne opplevde at de representerte et riktig fundament for bedriften. – Innhentet du ekstern kompetanse i dette arbeidet?

AKVAgroup er til stede i åtte land, her i Chile i Sør-Amerika. Foto: AKVAgroup

– Nei. Skal du være leder, må du være den som bærer det! Konsernsjefen har selv skrevet teksten i trykksaken foran seg, en brosjyre som beskriver AKVAgroup i visjon, mål og verdier, og der ordet ”partnership” er gjennomgående. – Hvordan involverte dere de ansatte i denne prosessen? – Idéen om å engasjere alle, kom på bordet. Lederne i Chile, der vi har 300-400 mennesker i arbeid, frarådet oss imidlertid dette. I Sør-Amerika er arbeidskulturen fortsatt svært hierarkisk oppbygd, og denne type involvering ville utgjøre et kulturhopp for stort. Vi lot derfor konsernledelsen og landsjefene, samt ledergruppene i de enkelte land, kjøre prosessen.

Gi identitet! Williksen er opptatt av verdibasert ledelse som han plasserer midt mellom en demokratisk og autoritær ledelsesmodell. – For meg handler ledelse om å gi identitet. Det er snakk om å skape et leirbål som folk ønsker å være rundt. Jeg tror identitet er avgjørende for å få folk til å flokke seg rundt bålet. Han sitter ikke tungt i sjefsstolen, Trond Williksen, faktisk sitter han ikke så mye i stolen i det hele tatt. – Jeg er stadig på vei, på samme måte som selskapet er det, sier han og understreker at AKVAgroup er et fantastisk sted å være enten det er på Bryne, i Danmark, Island, Skottland, Tyrkia, Canada, Chile eller Australia.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 2 9


FOTO: JARLEHAGEN.NO

TOYOTA PROACEjort! Får jobben g

Markedsavdelingen-as.no

Årdal maskinering er en mekanisk bedrift på industriområdet Bjorhaug Vest på Nærbø. Bedriften ble etablert høsten 1997 og har i dag over 40 ansatte.

Vi følger oppskriften www.aardal.as

2015 MAZDA6 4X4 KOMMER SNART

Oppgradert modell har:

• Lakkerte støtfangere • Lakkerte og elektriske sidespeil • Lakkerte dørhåndtak og sidelister • Koppholdere på begge sider

Hvorfor velge Toyota varebil?

• Ledende på kundetilfredshet*** • Ledende på garantihåndtering*** • Lave driftskostnader

• 5 år / 160 000 km Toyota Garanti • Gunstige finansieringsløsninger fra Toyota Financial Services

Proace 128hk kort fra 274 400,-* ekskl. mva.

Kontakt oss for spesialtilbud! • Express Service: Originalservice utført på 60 minutter mens du venter

Leasing 990,-/md.* ekskl. mva.

Gjelderf begrenset antall lagerbiler. Ekskl. frakt, lev. og reg.omk. 11 200,-. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Leasing (betinger lagerbil): Forskuddsleie 55 000,- Månedsleie 990,- Bindingstid 3 år Kjørelengde 45 000 km. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. ***Dokumentert i diverse undersøkelser over flere år. Forbruk blandet kjøring/utslipp CO2 og NOx: Fra 0,64 l/mil, fra 168 g/km, fra 207 mg/ km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. *

2015 Mazda6 4x4 fra 388 500,-, inkl. frakt og lev.omkostninger. Årsavgift tilkommer. Drivstofforbrukt kombinert kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO2-utslipp 104-150 g/km, NOx 7-55 mg/km. Alle Nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda Veiassistanse. Forbehold om trykkfeil.

Hegre AS Gamleveien 81, 4315 Sandnes. Tlf. Åpningstider: www.hegre.no Andreas Skretting

Toyota Sørvest AS

STAVANGER

SANDNES

Langflåtveien 35

Gamleveien 83

www.toyotasorvest.no

4017 STAVANGER

4327 SANDNES

Følg oss på Facebook 30 N æ r i n g på j æ r e n

Tlf 51 82 25 00

Tlf 51 82 25 00

‹‹

Opplev familiebilen på ny! Med firehjulsdrift og omfattende aktive sikkerhetssystemer får Mazda6 deg og familien din trygt frem, uansett vær og uansett underlag. 2015 Mazda6 med firehjulsdrift er den kompromissløse familiebilen. Forhåndsbestill 2015 Mazda6 4x4 – nå, fra 388 500,-

Ivar Egeland

Kenneth Walde

Åpningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00. Gamleveien 81, 4315 Sandnes Tlf 51 60 76 00 • www.hegre.no.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 31


TEMA

TEMA Organisasjonskultur

Organisasjonskultur

heie fram de flinke og lære av dem. Og det er mange flinke folk i systemet vårt!

Stadig læring Idéen til Rema kan oppsummeres i fire bokstaver: – K for kvalitet, L for laveste pris og HD for hyggelig og dyktig betjening. Tidligere ble nyansatte kjent med filosofien gjennom personalhåndboka, men nå skjer mye i den virtuelle verden. – Opplæringssystemet på data gjør deltakerne kjent med kulturen, men gir også opplæring i praktiske oppgaver som håndtering av kasse, påfylling av varer og så videre, forklarer Jonassen. – I tillegg får de jo en del opplæring av meg i butikken. Og dette er jo en kontinuerlig oppgave – vi blir aldri ferdig utlært. Ellers søker kjøpmannen medarbeidere som tør å ta ansvar. – Selv om man ikke vet alt, er det en fordel å ha selvtillit nok til å uansett hjelpe kunden på en fornuftig måte. Så kan vedkommende heller spørre etterpå om det var en god løsning. Også lederne har muligheter til å erverve seg ny kunnskap, gjennom ulike ”skoler” innen for eksempel ledelse og HMS.

Miljøvennlig

Jone Jonassen er franschise­taker og daglig leder av Rema-butikken vis-a-vis M44 på Bryne. Her sammen med NK, May Bente Fuglestad.

M

Tekst/foto// siri m. helstrup

– I Rema 1000 sier vi at bedriftskultur ikke er noe vi vedtar, men noe de ansatte er med på å skape, forteller kjøpmann Jone Jonassen på Bryne.

32

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

atvarekjeden som ble lansert av Odd Reitan på Bromstad i Trondheim i 1979, er i dag velkjent i både Norge og Danmark under slagordet ”Det enkle er ofte det beste”. – Det vil si at det ikke skal være flaut å gjøre ting enkelt, så lenge det er skikkelig, sier franchisetaker på Bryne, Jone Jonassen. Han startet opp i 97, og hadde da allerede flere års erfaring fra andre stillinger og butikker i kjeden.

Lærer av vinnere – Franchise er på en måte frihet satt i system. Vi

Jonassen har ikke den lokale nasjonalretten, farse, i sortimentet, men ellers satser kjeden mer og mer på lokal mat. – Mye frukt og grønt kommer fra lokale leverandører. Og til jul hadde vi pinnekjøtt fra Idsøe og Klosterlam fra området rundt Utstein Kloster – det var veldig populært! Rema 1000 har også lansert sin egen merkeordning kalt ”Norsk nå!”, for å fremheve de norske råvarene som til enhver tid har sesong. – Kundene er opptatt av at varene skal være både gode og miljøvennlige. Følgelig har vi også fjernet palmeolje fra alle våre egne produkter. Vi prøver også å påvirke leverandørene våre til å gjøre det samme.

Sosialt engasjement får utdelt en ”verktøykasse” fra sentralt hold, og så er det opp til oss lokalt å bruke den. Har vi problemer, får vi hjelp fra kjeden, sier Jonassen. For å få en enhetlig og gjenkjennelig profil, er markedsføring noe som håndteres sentralt. De lokale butikkene har ansvar for å følge opp. – Det betyr å gjøre ting enkelt og rasjonelt. For eksempel har vi ikke så mange dyre eksponeringsløsninger eller kostbar julepynt i butikken. Ellers er Rema 1000 opptatt av vinnerkultur: – Vi skal unne og beundre de som får det til. I stedet for å følge Janteloven, skal vi

Mye av filosofien til dagligvarekjeden handler om å ta ansvar – både for sin egen arbeidshverdag, butikk, kunde og samfunnet. – Sentralt støtter vi flere organisasjoner, som Røde Kors, MOT, Bellona og Pøbelprosjektet – enkelte deltakere i sistnevnte har også fått lærlingeplass i ulike Rema-butikker. Lokalt prøver vi også å hjelpe litt til. Det være seg i form av gaver til ulike lag og organisasjoners utlodninger eller sponsing av idrettslag. Ellers pleier vi å bruke en skoleklasse til varetelling slik at de kan tjene litt penger til klassetur eller lignende. Ganske enkelt – men det kan jo ofte være det beste.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 3


Trives med konseptet Tekst/Foto// siri m. helstrup

Da May Bente Fuglestad kom tilbake til Rema 1000 på Bryne i sommer, var det flere kunder som bemerket det: – De husket at jeg hadde vært her før, selv om det var seks år siden. Jeg ble helt rørt, jeg!

A Dyrt!

– I noen bedrifter forsvinner det 300 timer årlig i møter per ansatt. Det koster bedriften 75.000 kroner for hver ansatt, sier Gransæter. – Sykefraværet er i snitt 118,5 arbeidstimer per ansatt (ved sykefravær på 5,6 prosent), noe som tilsvarer omkring 41.000 kroner i en bedrift der de ansatte har gjennomsnittslønn på 450.000 kroner i året, viser tall fra Nav og NHO, sier hun. Gransæter viser til undersøkelser utført fra universitetet i Boston samt forskning gjort av Henning Bang, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har tatt doktorgrad på møter og adferd.

I

Ellers mener Fuglestad det er viktig å ha det

34

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Beskjæring Nå er det tid for beskjæring av busker og trær. Ta kontakt med Velibor, vår ekspert på området, for en befaring og et pristilbud

Mobil 928 07 907

Boost! – Vi vil ta tak i selve møtene, gi redskap som kan gjøre møtedeltakerne og arrangørene mer bevisst på tidsbruken, sier Ann Elin Schüssel. Hun mener møter skal skape forståelse, gi nye idéer og være et sted der man tar konklusjoner. – Møter skal gi en boost. Gjør de ikke det, dropp dem, sier hun. – Undersøkelser viser at møtedeltakere sender, i gjennomsnitt, to-tre e-poster eller sms-er under hvert møte. De klarer ikke å konsentrere seg, sier Gransæther.

Motivert av utfordringer

Usnobbete hverdag

Forskning viser at 40 prosent av møtetiden er bortkastet. Det kan koste mer for bedriften enn de ansattes sykefravær. Det hevder to kvinner som gjør business på møtehysteriet. nn Elin Schüssel (52) og Ine Thereze Gransæter (45) har startet MyPocket Academy, et nettsted for digital coaching. På et frokostmøte i Stavanger i regi av IT-selskapet Peanuts i høst, delte de sine forslag til hvordan bedrifter kan unngå lange, ineffektive og irrelevante møter.

pausen fra Bryne-butikken var Fuglestad på Distribusjon – hos Rema 1000, selvsagt. – Jeg var på jobbintervju et annet sted en gang. Men i løpet av intervjuet bemerket de at det ikke virket som jeg var ferdig med min nåværende arbeidsgiver. Og det hadde de rett i. Fuglestad har hatt flere stillinger i ulike butikker og avdelinger, men innen kjeden. – Hvis du vil flytte eller klatre i systemet, så kan du det her. Rema har for eksempel en egen utdanning kalt ”talent” som man kan ta i løpet av ett år på deltid, der man lærer alt fra a til å – fra bedriftsfilosofi til regnskap.

Og det er nettopp filosofien, visjonen, konseptet som gjør matvarekjeden så attraktiv for Fuglestad. – Vi snakker til hverandre, ikke om hverandre. Og så er det dette med tannhjulene, at alle må virke for å holde maskineriet i gang. Her blir du sett og hørt og har påvirkningskraft. Fuglestads nåværende stilling er NK som står for ”Nestkommanderende”. – Et litt teit ord, ler Fuglestad. – Men det går altså mye ut på å ha litt ekstra ansvar, samt å avlaste Jone. Og det stortrives jeg med. Jeg liker utfordringer, å ha noe å jobbe mot. Og det har vi hele tiden her med ulike sesonger og årstider. Ellers blir hun motivert av den harde konkurransen i bransjen. – Vi har ikke et problem, vi har en utfordring. Og da tenker jeg ”løs det!”

Bortkastet møtetid?

Tidstyver

May Bente Fuglestad trives i Rema-systemet: – Her snakker vi til hverandre, ikke om hverandre, påpeker hun. gøy sammen på jobb. – Vi er flinke til å tulle og tøyse litt med hverandre, noe kundene sier de liker å se. Det er også i tråd med Rema-ånden, at man ikke skal være snobbete. Etter to år som ansattes representant i styret, har hun også fått erfare at dette inkluderer toppen. – Det var veldig spennende å sitte sammen med ”de store guttene”. Og ikke

minst treffe Reitan-familien – de er jo som oss! De prater og spøker om det samme som oss, og det var veldig kjekt å se. Jeg lærte mye om hvordan hele konseptet var tenkt. Nestelederen har ingen planer om å bytte beite. – Jeg vet ikke hva annet jeg skulle gjort. – En annen dagligvarekjede? – Nei, då hadde eg nok ikkje fått sova om nåttå!

De mener tidstyver på møtene er de som kommer for sent, tid brukt til å innta plassene og finne kaffe, multitasking, oppmerksomhetssvikt, de med stort ego, dumme gjentagelser og agendasvikt. – På det vi kaller ”gode møter” skal alle være mentalt til stede og alle skal lytte til hverandre. Det betyr at møtene må være svært godt forberedt, sier hun. Schüssel og Gransæter har sammen skrevet boken ”3 minutters metoden - bli kvitt møtehelvetet” der de har fått bidrag fra 52 aktive mennesker i næringslivet.

PRIVATE GÅRDSROM: Så lenge det ikke er for mye frost er det fine forhold for diverse steinlegging Ta kontakt for befaring og et uforpliktende pristilbud.

Telefon 51 79 95 55

Vi har gode priser i vinter! Ingen jobb er for liten!

www.bha.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 3 5


Per Steinar Lothe, Kverneland Næringspark, forklarer hvordan Lothe Solutions har utviklet næringsbyggene i parken.

Markering av ny rundkjøring på Øksnevad: (f.v.) Lars Brunes, Lokal Veiutvikling, Trygve Martinsen, Kverneland Group, ordfører i Klepp kommune, Ane Mari Braut Nese og Per Steinar Lothe, Kverneland Næringspark. Foto: tsmaskin.no

Næringspark gjennom sitt selskap Leavarden Holding AS. Et kapitalkrevende prosjekt, der han i starten ikke hadde mulighet til å utvikle atkomstveier før de tre-fire første byggene var satt opp. – Kapitalen strakk ikke til, sier han enkelt. Nå er imidlertid alt i sin skjønneste orden. Til og med den store rundkjøringen på Øksnevad er på plass og veiene inn til næringsparken så gode som noen. Lothe berømmer Klepp kommune for den velvilligheten og samarbeidsviljen de har vist.

Norges mest effektive næringspark på energi og miljø

Standard næringsbygg Næringsbyggene i Kverneland Næringspark er utviklet og satt opp gjennom selskapet Lothe Solutions, Per Steinar Lothes nyeste selskap. – I Lothe Solutions har vi utviklet standard næringsbygg med mulighet for utvidelse. Som regel legges et ti års perspektiv til grunn for hvordan et næringsbygg utformes og tilpasses. Vi tenker 50-60-70 år fram i tid, smiler Lothe. – Ikke alle virksomheter utvikles like fort, og mye kan skje både i forhold til antall ansatte og behovet for lager og/eller produksjonslokaler. Derfor er fleksibilitet en viktig faktor, mener han.

Tekst/Foto// bethi dridal jåtun

En tredjedel av tomtene i Kverneland Næringspark er solgt, og virksomheter som Masiv, Proff Tre, SJT, Jæregg og Kvernex er på plass i nybygg bak Kverneland Plog i Klepp.

E

ier og tomteutvikler, Per Steinar Lothe, er godt fornøyd med tingenes tilstand og ser lyst på salget av de resterende tomtene, som i likhet med de som allerede er solgt, hovedsakelig er utviklet for mindre industribedrifter. Lothe har imidlertid valgt å holde av et område på 30 mål med tanke på mer arealkrevende virksomhet.

36

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Rått prosjekt Næringsbyggene er bygget med fokus på energi- og miljøeffektivitet, og fire av byggene er i energiklasse A, noe som er bemerkelsesverdig. Ifølge Lothe er Kverneland Næringspark høyst sannsynlig det eneste næringsfeltet i Norge som kan skilte med en såpass høy andel energiklasse A-bygg.

Til Næring på Jæren forteller han at Kverneland Næringspark har vært det råeste prosjektet han noensinne har vært med på. Og det sier ikke så rent lite. Lothe har i en mannsalder vært en betydningsfull aktør i entreprenørbransjen både lokalt og regionalt. Han har også vært involvert i flere næringsparkprosjekter opp igjennom årene, og var blant

annet aktivt med da Forus skulle utvikles til næringsområde. – Block Berge Bygg, der jeg jobbet på den tiden, stod alene for 60-70 prosent av den første utbyggingsvirksomheten på Forus, forteller han.

Eneansvarlig Kverneland Næringspark er Lothes eget

prosjekt. – I ettertid ser jeg at en av styrkene i prosjektet nettopp har vært at jeg helt og holdent har stått for utviklingen selv, sier gründeren. Alle beslutninger hvilte helt og holdent på ham selv. Det samme gjorde ansvaret og risikoen. Per Steinar Lothe eier Kverneland

Også utleie Varhaug-bedriften, Hå Element, leverer tungmaterialene til Lothe Solutions næringsbygg og er allerede blitt en viktig samarbeidspartner for selskapet. Lothe understreker ellers at Kverneland Næringspark ikke utelukkende tilbyr tomter, men også driver med utleie av produksjonshaller og kontorlokaler.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 37


Økologiske knekkebrød, et av mange ulike økologiske produkter fra Norganic.

Jarle Rossavik, fremst, ny daglig leder i øko-produktbedriften, Norganic, sammen med gründer Tore Breiland.

Økte salget med 40 prosent Tekst/foto// bethi dirdal jåtun

I et område der økologisk landbruk nærmest er lik null, finner vi Norganic, Norges raskest voksende leverandør av økologiske varer.

S

andnes-bedriften som opprinnelig holdt til i det gamle egglageret ved Hoveveien, har gjort jærbu av seg og flyttet inn i nye lokaler i Kverneland Næringspark, like bak plogfabrikken.

38

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Fra 37 til 53 mill. på ett år Bedriften som i fjor økte omsetningen med formidable 40 prosent og som utvidet medarbeiderflokken med tre, var i ferd med å vokse ut av lokalene i Sandnes.

– Lagerplass hadde vi for så vidt nok av, men kontorlokalene var for små. Dessuten kunne vi ønske oss et lager med bedre fasiliteter. Vi trengte noe nytt og var i utgangspunktet klare for å finne oss en plass i Sandnes, sier

Tore Breiland, gründer og eier av Norganic, som han startet i det små for 13 år siden.

Ny daglig leder Men området Breiland hadde sett seg ut, skulle ikke utvikles før om to år. Dessuten var pris­sjiktet i Sandnes og på Forus be­trakt­elig høyere enn tilbudet han fikk fra Kverneland Næring­spark. – Jeg likte dessuten måten næringsparken var bygd opp på, og når tomteprisen i tillegg viste seg å være nesten halvparten av prisnivået, var valget enkelt, sier han. Norganic eier bygget sammen med entreprenøren og er svært godt fornøyd med den nye arbeids­ hverdagen i selskapet. Når han i tillegg har fått ansatt en ny daglig leder i Jarle Rossavik, ser han svært lyst på året som nettopp har begynt.

– Vi kommer nok ikke til å øke omsetningen med ytterligere 40 prosent, - jeg håper i alle fall ikke det, smiler han og ser på Rossavik, som ikke kjente verken Breiland eller Norganic før han søkte på den utlyste stillingen som daglig leder. Han satt da i Gresvigsystemet der han de siste årene har jobbet i sentraladministrasjonen i Oslo. – Jeg er opptatt av ren mat, og da denne muligheten bød seg, slo jeg til, smiler han. Gründeren ser på sin side fram til igjen å kunne konsentrere seg om det han liker best. – Tore er faglig dyktig, og selskapet trenger hans kompetanse i møte med kundene og i innkjøpssammenheng, påpeker den nye lederen. – Flere gründere jeg har snakket med blir nærmest misunnelige og sier at de skulle ha gjort det samme for lenge siden, tilføyer Breiland.

Variert sortiment Grunnen til at selskapet hans gjorde et omsetningshopp i fjor, har han ingen entydig forklaring på. Men han tror at noe av årsaken ligger i at de har truffet godt med varesortimentet og at de legger vekt på service. I det rikholdige og velduftende lageret i første etasje hos Norganic på Kverneland står hyllemetre på hyllemetre med økologiske varer fra så å si alle verdenshjørner. Økologisk mel, frø og nøtter, tesorter, frokostblandinger, oljer og krydder, pasta og ris, eddiker, vaskemidler, hermetikk og ulike søtsaker. – Kundene våre er små- og mellomstore bedrifter, fra små butikker og kafeer til bakerier, kantiner, barnehager og skoler.

Dagligvarekjedene? – Hva med dagligvarehandelen? – I dag leverer vi utelukkende til Helgø Meny, men vi er i kontakt med Norgesgruppen. – Hva tenker dere om et slikt samarbeid? – Skal vi inn i dagligvarehandelen, må vi for det første vite at vi har kapasitet og ressurser nok til det. Dessuten representerer

dagligvarekjedene en helt annen kundegruppe enn de vi så langt har opparbeidet oss, sier Rossavik. – Kundene våre er oppriktig interessert i økologiske varer og ren mat, som vi er det, påpeker han og legger til: – Derfor er det så utrolig kjekt å handle med dem. Norganic har kunder i hele landet, men selv om Rogaland er utgangspunktet, gjenspeiles ikke det i kundetettheten. – Nei, vi leverer mest til Oslo-regionen. Trøndelag er også høyt oppe. – Hva med Jæren? – Her tror jeg utelukkende vi leverer til Life-butikken på M44 og Sandnes Bakeri på Øksnevad, mener Breiland.

Utelukkende grossister Ved første øyekast kan det synes som om hvem som helst kan klikke seg inn på www.norganic.no og bestille varer, men selskapet selger ikke direkte til forbruker. – Vi er grossister. Og det er ikke få varelaster som går til og fra lokalene i Plogfabrikkveien 13 i løpet av en vanlig arbeidsuke. – Dere lar ikke leveransene gå direkte fra leverandør til kunde, da? – I noen få tilfeller bare. De fleste kundene våre bestiller et assortert sortiment, noe som betyr at vi må ta oss av det, forklarer Breiland.

Organisk vekst I dag har Norganic ni ansatte, men mye tyder på at flere kommer til å få sin arbeidsplass i lokalene på Kverneland kanskje allerede i løpet av året. – At vi kommer til å vokse, er på det rene. Markedet som etterspør ren mat og økologiske produkter er i stadig vekst, og vi er én av få leverandører i Norge. Men vi skal fortsette å bygge stein for stein som Tore så langt har gjort, fastslår daglig leder, Jarle Rossavik, som gleder seg til å komme skikkelig i gang.

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 39


Renovering din elektriske Renovering avavdin Renovering av elektriske din elektriske installasjon? installasjon? installasjon? Råd om RådRåd omenergisparing? energisparing? om energisparing? Trenger du stikkontakter? Trenger dunye nye stikkontakter? Trenger du nye stikkontakter? Ingen jobber ererfor eller Ingen jobber for små eller Ingen jobber er små for små eller store for store foross. oss.oss. store for

Ditt daglige brød Større muskler. Like varmt hjerte. For garden din. For bedriften din. Jærsk business er vår business.

I vårt idésenter kan du se og prøve ulike vårt idésenter kanseduogseprøve og prøve ulike I alternativer vårtIidésenter du innenkan belysning, varme ogulike alternativer belysning, varme og alternativer innenoginnen belysning, styringssystemer få hjelp til åvarme finne og styringssystemer få hjelp tilfinne å finne styringssystemer og fåoghjelp til ådine løsninger som er skreddersydd etter løsninger som er skreddersydd løsninger som er skreddersydd etteretter dinedine ønsker. ønsker. ønsker.

VI ER ALLTID PÅ JAKT ETTER GODE FOLK

Besøksadresse: Vesthagen 9,Besøksadresse: Besøksadresse: Telefon: 51 77 92 00 4344 BryneVesthagen 9, Telefon: 51 77 92 00 Vesthagen4344 9, Bryne post@bryne-elektriske.no Åpningstider: Telefon:post@bryne-elektriske.no 51 77 92 00 www.bryne-elektriske.no Åpningstider: 4344 Bryne Mandag - Fredag: 07:00 - 15:00 www.bryne-elektriske.no Mandag - Fredag: 07:00 - 15:00 post@bryne-elektriske.no Åpningstider:

Mandag - Fredag: 07:00 - 15:00

Telefon 03290 www.jaerensparebank.no Bryne ◊ Jærhagen ◊ Kleppe ◊ Kverneland Undheim ◊ Varhaug ◊ Vigrestad

www.bryne-elektriske.no

Komplekse stålkonstruksjoner! Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde. Vi er en komplett samarbeidspartner.

MASKINERING & SVEISESERVICE AS 40

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

www.msas.no postmaster@msas.no 51 77 03 00

NS-EN ISO 9001 NS-EN ISO 3834-2 NS-EN ISO 14001 OHSAS 18001

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 41


E.VARHAUG transporterer det meste:

- TRAKTOR - GRAVEMASKIN - TRUCK - PERSONLIFT M.M.

Alt innen bygging

.

Tlf. 936 97 500 Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

Elling Varhaug

Jærveien 34, 4365 Nærbø

-Fagkunnskap gir trygghet.

Tlf 982 24 530

Open every day

09:00-22:00

Tel : 46 22 88 41, 98 02 93 39

www.thaimassasje.net St.Olavsgt. 46, 4306 Sandnes

fri parkering Breimyra 10 Håland, 4340 Bryne 51482776 / post@brynebobilutleie.no

Tror byggenæringen vil merke oljeprisfallet

250 nye boliger i juletreskogen

Nordeas sjefanalytiker for olje, Thina Margrethe Saltvedt, tror byggenæringen vil merke det kraftige fallet i oljeprisen.

Nordvest for Bryne sentrum, midt i den gamle juletreskogen til Gordon Haaland, skal det bygges 250 nye boliger de neste årene. På sikt kommer det 900 nye boliger i området.

– Byggesektoren vil merke følgene av det kraftige fallet i oljeprisen både gjennom en svakere økonomisk vekst, men også en lavere rente. Det skriver Thina Margrethe Saltvedt i gjestespalten «Utsiden» i Byggeindustrien som kom ut i januar. Med lavere vekst i oljeindustrien spår analytikeren at lønnsveksten vil bremse opp. Samlet sett forventer hun at norske forbrukere har mindre å rutte med fremover og dermed blir forsiktige. – Isolert sett vil det bremse behovet for nye boliger og oppussing og utbygging av eksisterende bolig. Dette vil ha en negativ effekt på byggenæringen, tror Saltvedt. Selvaag Bolig, en av landets boliggiganter, tar imidlertid fallet i oljeprisen med ro. Administrerende direktør Baard Schumann mener lav rente og urbanisering er langt viktigere drivere i boligmarkedet enn oljeprisen. – Den arbeidsledigheten som eventuelt kommer i kjølvannet av lavere oljepriser vil sannsynligvis slå ut lite i forhold til veksten som skjer i andre bransjer, sier han til bygg.no.

Landbrukstenester Hå VAIDA VASKEBYRÅ er et rengjøringsfirma som tilbyr tjenester i alt fra engangsrens til daglig/ukentlig renhold i blant annet kontor, lager, indusribygg, butikker, skoler, leiligheter, barnehager, kjøpesenter, byggeplass og det private hushold. Vi tar også din høytidsrengjøring!

Varhaug kontoret Møllevegen 4 51 79 36 65

Gratis medlemskap med bl.a. profilering på tjenestetorg.

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324

Nærbø kontoret Jadarvegen 26 C 900 58 324

Vi kan tilby gode kurs/konferanse- og selskapslokaler i rolige omgivelser.

9

Ognatun

Opptil 6% årlig reduksjon av diesel forbruk – www.kkube.net Opptil 60% redusert forbruk, slitasje og vedlikeholdsutgifter. Gratis avhenting av spill olje – se medlemsavtaler.

Opptil 100% reduksjon av senskader, kreft og miljøforurensing.

I første omgang er det 168 dekar som skal bygges ut med leiligheter i lavblokker på tre etasjer, rekkehus og eneboliger i rekke. Team Bygg er den størst utbyggeren i første trinn på Tjøtta med rundt 110 boliger, mens Jadarhus og Tomtespesialisten skal bygge rundt halvparten hver. Østerhus og Grude Bygg har også sikret seg arealer i området og skal bygge rundt 30 boliger til sammen. Det betyr med andre ord at det kommer 250 nye boliger på området fram til 2022. – Det blir boliger fra 50 kvadratmeter til 180 kvadratmeter. Men vi har ikke tegnet ut alt ennå. Planen er å tegne ut nå til våren og begynne å selge til sommeren. Da blir det innflytting i 2016, sier Team Byggs Sikveland. Neste utbyggingstrinn skal bygges ut i perioden fra 2023 til 2031, mens siste trinn i sør skal bygges ut fra 2032. Til sammen blir det 800–900 boliger i området.

Det nye boligområdet ligger i Klepp kommune rett bak den nye bilbutikken til Kverneland Bil, nordvest for Bryne sentrum. Men postadressen er Bryne, og området ligger helt på grensen til Time kommune. Et krav for utbygging er utvidelse av rundkjøringen i krysset mellom fylkesvei 44, Eskervegen og Nordlysvegen. I tillegg må det bygges underganger for å sikre trygg skolevei. Området tilhører Tu skulekrets, og den nye skolen på Tu har kapasitet til å ta imot rundt 350 elever.

Vi betaler lønn til over 500 personer hver måned også for lokale bedrifter. Varhaug kontoret Møllevegen 4 51 79 36 65

Flere utbyggere

Tu skulekrets

Vi hjelper bonden med den arbeidskraft som trengs på garden.

Ta kontakt på 992 41 190, vaidak@online.no eller www.vaidaas.no

– Vi har ikke bestemt oss helt for hva området skal hete. Jeg vet ikke om jeg tør å si Bryne Vest. Da blir det fort debatt. Området ligger jo på Tjøtta, men jeg vet ikke hvor kjent Tjøtta-navnet er nord for Klepp, og det er en viktig kundegruppe, sier daglig leder Ingvar Sikveland i Team Bygg til Aftenbladet.

FABRIKKUTSALGET Kvernelandsvegen 126, Foss Eikeland

51 79 38 88 / 951 00 842 e-post: t.braut@imf.no www.ognatun.no

Kontakt Jæren/Rogaland : 95140334 / Oddmund@kernite.no

42

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 3


Nytt om

navn

‹‹ Fortell om hvem som har fått ny jobb!

Min jobb

Send inn navn, en kort tekst og bilde til tips@lokomotiv.no Gurly Fosse Rugland

Tore Alvern

er ansatt som dekoratør og selger hos BOHUS på Bryne. Gurly har bred erfaring som dekoratør, men har de siste årene vært ansatt ved Hognestad skule.

er lærling i salg og service ved Abobil der han allerede har jobbet en tid.

Samson Johannes Berhane

Pål Vigre

ble ansatt som elektrikerlæring i Nærbø Rør og Elektro AS i fjor sommer. Han kommer fra skolebenken ved elektrolinja på Tryggheim videregående skule.

er ansatt som prosjektleder i Depro fra 1. desember i fjor. Han kommer fra stillingen som planlegger i Aker.

“DU VELGER IKKE FIRMA – DU VELGER MENNESKER” KORTESTE VEI MELLOM

Stian Sikveland

Astrid Helle

ble ansatt som elektrikerlærling i Nærbø Rør og Elektro AS i fjor sommer. Han kommer fra skolebenken ved elektrolinja på Tryggheim videregående skule.

startet som regnskapsfører i Teamregnskap AS, Dataplan, i november i fjor. Astrid kommer fra Havnebase Eiendom AS og har tidligere erfaring fra andre regnskapsbyråer.

IT-TJENESTER PROGRAMVARE REGNSKAP RÅDGIVNING

Vi i Dataplan Gruppen er problemløsere og rådgivere som gjør din jobbhverdag enklere. Vi leverer et bredt spekter av forretningstjenester til nesten tusen bedrifter.

Bryne .......... 51 77 87 70 Jørpeland ... 51 96 31 60

www.dataplan.no

Elin Carlsen

ble den 1. september i fjor ansatt som montør i Nærbø Rør og Elektro AS. Han kommer fra Bryne Elektriske hvor han også hadde sin læretid.

startet som regnskapsfører i Dataplan i desember i fjor. Elin kommer rett fra skolebenken og har en Bachelor i regnskap og revisjon fra UIS Stavanger.

1. Hvorfor ble du rørlegger? – Jeg ble rørlegger ved en tilfeldighet. En tidligere kollega fra Kværner Egersund hadde begynt som rørlegger hos NRE og mente på at det var en mye bedre betalt og mer stabil jobb enn i industrien. 2. Hvilken utdannelse kreves? – Nå gikk jeg voksenopplæring med to år på kveldsskole, men kommer man fra skolebenken, så må man vel ha noe mer, pluss læretid. 3. Hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver? – Jeg er rørlegger og har ansvar for bygg. I tillegg går jeg på små oppdrag.

Sandens ... 51 96 31 00 Nærbø...... 51 96 28 28

Asle Hegre

Yrke: Rørlegger Navn: Erlend Engelsvoll Alder: 39 år Arbeidssted: Nærbø Rør og elektro (NRE)

4. Hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen? – Det er muligheter for etterutdannelse som mester eller ingeniør. 5. Hvordan er arbeidstiden? – Den er fra 07-15. 6. Og lønnsnivået? – Bra. 7. Hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring? – Jeg kan få meg kontorjobb da jeg har mesterutdannelse, eller jeg kan begynne for meg selv. Men jeg tror nok det at jeg blir her.

Morten Johannessen

Morten E. Skare

ble den 4. august i fjor ansatt som rørlegger i Nærbø Rør og Elektro AS. Han har tidligere jobbet i Bryne Rør.

startet i Dataplan Solutions den 17. desember i fjor som rådgiver i Visma Business. Morten kommer fra stillingen som seniorkonsulent ved Universitetet i Stavanger.

8. Hva er det beste med jobben? – Vi kommer rundt på forskjellige plasser og lærer alltid noe nytt. 9. Dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme? – Ja det ville jeg nok. Et alternativ måtte kanskje være mekaniker eller jobb i Nordsjøen.

We protect and colour the future Kjetil Tønnessen

Terje Kåstad

ble ansatt som hjelpearbeider hos Nærbø Rør og Elektro AS i fjor vår. Han har tidligere jobbet for G4S.

er ny mann på verkstedet i Abobil, Bryne. Han har lang erfaring fra bransjen og kommer fra stillingen som produksjonssjef på Isocamp.

SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALL NOT Norsk Overflate Teknikk AS | NOT Varmforzinking AS | NOT Pulverlakk AS NOT Industrimaling AS | NOT Overflatebehandling AS | NOT Sinterco Pulverlakk AS

A part of BR INDUSTRIER www.not-as.no | post@not-as.no | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

G L A S S M E S T E R E N

44

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

J Æ R E N

M E D

O V E R

2 5

Å R S

E R F A R I N G

NY RUTE ELLER SPEIL?

NY BILRUTE?

Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Kim Ørjan K. Nedrebø er ansatt som ny account manager i Canon Business Center Rogaland, med ansvar for distrikt Jæren. Han kommer fra rådgiverstilling i Sparebanken Vest og har tidligere også jobbet i deal.no.

P Å

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

DØGNSERVICE 971 78 180

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 4 5


KLEPP CASA VAULE as Skulevegen 5, 4352 Kleppe Daglig leder: Kai Vule Styreleder: Kai Vaule Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom MALERE OG SNEKKERE as Nordsjøvegen 1031 Daglig leder: Gytis Jokumaitis Styreleder: Gytis Jokumaitis Virksomhet: Malerarbeid ROVIK INVEST as Rindavegen 111, 4354 Voll Daglig leder: Knut Ørjan Rovik Styreleder: Knut Ørjan Rovik Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers RYGEHUS HOLDING as Øksnevad Næringspark Engelsvollvegen 264, 4353 Klepp Stasjon Daglig leder: Stein Magne Stangeland Styreleder: Stein Magne Stangeland VIK ENERGI as Vikvegen 140, 4343 Orre Daglig leder: Jone Wiig Styreleder: Kåre Wiig Virksomhet: Produksjon av elektrisitet fra vannkraft

TIME BKB KONSULENT as Raunåkervegen 18, 4342 Undheim Daglig leder: Cathrine Brådland Styreleder: Cathrine Brådland Virksomhet. Utleie av arbeidskraft FR HOLDING as Garborgvegen 270, 4346 Bryne Daglig leder: Kjetil Friestad Styreleder: Kjetil Friestad

HUSE PÅ JÆREN as Jærvegen 152A, 4341 Bryne Daglig leder: Gro Wetteland Styreleder: Gro Wetteland Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers JOHO as Hetlandsgata 10A, 4344 Bryne Daglig leder: Jone Hodne Styreleder: Jone Hodne Virksomhet: Annen teknisk konsulentvirksomhet KEILA CONSULTING as Hauglandsvegen 105, 4346 Bryne Daglig leder: Kristina Marie Hamre Styreleder: Kristina Marie Hamre Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning KOMPIS UTLEIE as Tjødnavegen 22, 4344 Bryne Daglig leder: Rene Lindahl Styreleder: Rene Lindahl Utleie og leasing av bygge- og anleggsmaskiner og –utstyr MDH NATURAL as Gaupevegen 20, 4347 Lye Daglig leder: Monica Dalen-Haugland Styreleder: Monica Dalen-Haugland Virksomhet: Reklamebyråer

Gode råd

CR INVEST as Nordsjøvegen 4311, 4364 Sirevåg Daglig leder: Christian Nielsen Styreleder: Christian Nielsen

Trenger du gode og erfarne råd? Vi har kunnskap og nettverk som sikrer deg alt du trenger for å drive klokt. Vær lur – ring oss på 51 81 73 60.

EMKM HOLDING as Tjemslandshagen 43, 4360 Varhaug Daglig leder: Kornelius Odland Styreleder: Kornelius Odland

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10. www.jaerrevisjon.no

NORWAY-INVEST as Ævstevollmarka 1B, 4360 Varhaug Daglig leder: Fran Svindland Styreleder: Frank Svindland Virksomhet: Oppføring av bygninger

PÅ FORUS OG BRYNE Revisjon. Rådgiving. Regnskap.

ODLAND NÆRINGSBYGG as Dublandsvegen 1A, 4360 Varhaug Daglig leder: Kornelius Odland Styreleder: Kornelius Odland Virksomhet: Oppføring av bygninger ROGALAND BIOVARME as Hålandsvegen 291, 4360 Varhaug Daglig leder: Tore Meinert Styreleder: Jostein Kaada Virksomhet: Produksjon av elektrisitet fra biobrensel, avfallsbrenning med mer

B.N. EIENDOM as Nordsjøvegen 4313, 4364 Sirevåg Daglig leder: Einar Christian Nielsen Styreleder: Einar Christian Nielsen Virksomhet: Utleie av egen eller fast eiendom ellers BYGGMESTER LERVIK HJ as Storægrå 22, 4365 Nærbø Daglig leder: Oddgeir Lervik Styreleder: Oddgeir Lervik Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

VELKOMMEN TIL OSS I

BLOCKGÅRDEN

• Revisjon • Årsoppgjør • Rådgivning • Skatt/avgift

STIAN BIRKELAND HOLDING as Skjeraberget 91, 4365 Nærbø Daglig leder: Stian Birkeland Styreleder: Stian Birkeland Virksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes. Tlf.: 51 63 85 00 · post@fss-revisjon.no · www.fss-revisjon.no

ss

TGAA HOLDING as Kråkevegen 10, 4360 Varhaug Daglig leder: Tor Geir Aarsland Styreleder: Tor Geir Aarsland

Dersom ulykken rammer!

WIRB INVEST as Breidengjå 17, 4360 Varhaug Daglig leder: Roger Lerbrekk Styreleder: Roger Lerbrekk Virksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

“Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres” Tlf. 51 79 12 20, post@hrd.no Rådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

Har bedriften nødvendige beredskapsplaner? Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/medie- håndtering, samt i pårørendestøtte? Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet, bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser.

www.hrd.no

1355-0

Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

46

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Jærveien 144, 4344 Bryne Tlf: 934 22 765 www.optimal-sikkerhet.no

Jæren Regnskap er i stadig større grad blitt en samarbeidspartner og totalleverandør innen økonomisk og administrativ bistand. Din samarbeidspartner og totalleverandør

Bryne Revisjon AS er et selskap med kontor i Bryne sentrum. Vi arbeider med små og mellomstore bedrifter, organisasjoner og stiftelser som befinner seg i området Jæren/Sandnes/ Stavanger. Vi tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgifter, årsoppgjør og økonomisk rådgiving.

Ravema Demosenter: Orstadveien 134 4353 Klepp St. Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71.

I KLEPP SENTRUM

REVISJON

Autorisert regnskapsførerselskap

Ravema AS Åsveien 21 3475 Sætre Tlf. 66 85 90 10

glødefisk

nye selskaper på Jæren

innen økonomisk og administrativ bistand

PP AARRT NT ENR EE: R E : Torill Skjæveland Hodne Torill Hodne P A R T N E R EOddmund : Wiig Rune Stakkeland Torill Skjæveland Hodne Magnar Espedal Livar Ohma P A R T N E R E : Rune P A R T N Stakkeland E R E : Rune Stakkeland Oddmund Wiig Torill Skjæveland Hodne Oddmund Wiig Rune Stakkeland Torill Skjæveland Hodne Magnar Espedal Oddmund Wiig Rune Stakkeland Magnar Espedal Magnar Espedal Oddmund Wiig Meierigata 17, 4340 Bryne. Telefon 907 73Magnar 000 Espedal

www.ravema.no

50, Tlf.Tlf: 5151 7878868650 post@ j-regnskap.no post@jaeren-regnskap.no www.j-regnskap.no. Tlf. 51 78 www.jaerenregnskap.no 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

Tlf. 51 78 86 50 post@jaeren-regnskap.no www.jaerenregnskap.no

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 47


kryssord

Hermod © 512 12-2014

Løsning følger i neste nummer.

Anløpe Toneart Hovdyr Utløp

Brak

Lulle

Øvet

Pine

Tokt Smykkemateri.

Lik

Fluor

Kamuflasje

Lever Elev

Gjetord

Streife

Insekt

Person.

Svensk OppRedkr. finnsom skap

hjelper

Tine

Før

Drøy

Blant

Sete

Kjas

Bånd

Enda

Mutt Kulde-

Opphøre

fenomen

Flakke Opplyse

Oppdrett

Alminnelig

Utstå

Tone Omkalfatre

Gutte navn

Stilart

Lagre

Slagsted

Vasse

Tigget Polit.- Rusparti middel

Skranke

Polit. parti

Herske Kjøretøy

Farge

Frata

Baktale

Rett

Kultivere

Forsme-

delig

Vinne

Skorpe

Frank- Feire rike

Husdyr

Bukk

Fortære Grov

Forsterke Lager Hoved- Nitrostad gen

Farlig

Dynge

Kjør

Rein

Databeh.

Gjennom

gjenger Nynorsk

Plagg fork.

Sive

pron. Spania

Avfall

Utveks-

Enkel

Ordner

Tomt Drikk

Rekke Indianer

Nøling Avsond-

ret Bolig

Omtale Instru-

ment

Retning

Jordart

Vinneren av forrige nummers konkurranse er Kari Ulvnes, Kleppe. Gratulerer!

Gjennom oppslag i lokalpressen den siste tiden har det vært rettet fokus på omfanget av og problemet med svart arbeid innenfor byggenæringen. Jæren tingrett avsa også i januar i år dom mot to personer i byggebransjen hvor disse ble dømt til lange fengselsstraffer for økonomisk utroskap og for å ha ha tatt ut 21 millioner kroner til privat forbruk og svart arbeid.

Rikke

Det komplette bilsenteret på Nærbø

Svart arbeid og annen arbeidsmiljøkriminalitet rammer virksomheter, arbeidstakere og fellesskapet. De som systematisk driver i strid med lovgivningen rammer hele arbeidslivet. Regjeringen ønsker å avverge og forebygge denne type kriminalitet gjennom flere ulike tiltak. Blant disse foreslås det styrket kontroll og oppfølgning, herunder en mer effektiv sanksjonering av økonomisk kriminalitet. Det vil også jobbes med ulike tiltak som å innføre bestemmelser angående offentlige anskaffelser hvor formålet skal være å begrense antall kontraktsledd i enkelte bransjer, innføre klarere og et styrket krav om lærlingeplasser i reglene om offentlig anskaffeser, etablering av kontrollordninger overfor leverandører og veileder om «best practice» for etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser. Videre vil det være fokus på å videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for virksomheter innenfor bygg- og anleggssektoren. Også Id-kortordningen (HMS-kort) innenfor bygg/anlegg samt renholdsbransjen skal forbedres og byggherreforskriften presiseres. I tillegg skal det foretas en evaluering av tiltakene som er igangsatt mot sosial dumping, og det skal jobbes videre med å kartlegge omfanget at utleie av arbeidskraft og svart økonomi. Strategiplanen til Regjeringen er ambisiøs, men våre erfaringer blant annet gjennom å bistå innenfor byggenæringen tilsier at det er helt nødvendig å forsterke fokuset på arbeidsmiljøkriminalitet slik at de seriøse aktørene - som heldigvis er i flertall - får konkurrere på redelige, synlige og like vilkår.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

Klipp her

SVARSEDDEL

‹‹

Ting

Hår

Styring

Gjøre klar

Rekke

ling

Oppdage

Brett

Blunde

Fot-

Land

Falle

Knall

Tekke

Plass

Tenne

Kampen mot arbeids­ miljøkriminalitet

Samtidig med oppslagene lokalt, la Regjeringen tirsdag 13. januar frem en ambisiøs strategiplan mot arbeidsmiljøkriminalitet, etter initiativ fra LO og i samarbeid mellom organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Strategiplanen inneholder til sammen 22 punkter som alle har til hensikt å gjøre det vanskeligere å drive slik kriminalitet, samtidig som målsettingen er å ikke øke kravene til dem som driver seriøst og lovlig.

Bakverk

Rettesnor Mirakuløs

Vinn et gavekort fra Kjøkkenet eller Klepp Soneterapi.

Tall

Stygg Pike navn

FINN RIKTIG FIRMANAVN

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. Finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv Media, Postboks 393, 4349 Bryne eller konkurranse@lokomotiv.no innen 14. februar 2015.

pron.

Lege fork. Kalle

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på post@lokomotiv.no

‹‹

‹‹

NÆRING på jæren KRYSSORD

Med-

konkurranse

Juristens råd

Svar sendes enten til Lokomotiv Media, PB 393, 4349 Bryne, eller til konkurranse@lokomotiv.no. Merk konvolutt eller epost “Konkurranse Næring på Jæren”. 1

6

2

7

3

8

4

9

5

Navn: Adresse: Postnr./-sted:

48

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 49


DIN ANNONSE HER?

UTSTYR TIL DE TØFFE JOBBENE

Næring på Jæren går ut til alle husstander og bedrifter i Klepp, Time og Hå.

Betongspalter til storfe og gris.

Nylig utført undersøkelse viser at: - 93% av jærens befolkning leser Næring på Jæren - Gjennomsnittsleser bruker rundt 30-45 min på magasinet

PVC dører og vindu til landbruksbygg Blomsterkasser og betongmøbler til utomhus anlegg.

Næring på Jæren er en slagkraftig markedskanal for deg som annonsør. Annonsene har lang levetid.

Toro to-trinn snøfres m/elstart

Jonsered motorsag CS2245S Kontakt: Katrine F. Killingland Tlf.: 901 40 447 E-post: katrinefk@lokomotiv.no

Tilbud

Toro 726 OE (7HK)

3999,-

10 990,-

Byggtørke diesel 20,5 KW

982 17 880 : kih@linkbetong.no : www.linkbetong.no

Tilbud

Toro to-trinn snøfres m/elstart

2999,-

Toro 926 OXE (9HK)

17 698,Massey trøtraktor m/lufthjul

1999,Laster 690,Pris

®

DESIGN – SALG – RÅDGIVNING

il Velkommen t Klepp Eiksenteret og Varhaug

bedriftshelsetjeneste

www.runar.as DEL AV MEDITEAM AS Hålandsvegen 24, 4344 Bryne, Tlf.: 51 79 95 60

S elskap, kurs og andre arrangement LOKALER TIL LEIE PÅ SØR-JÆREN

www.eiksenteret.no

Quick Transport AS har sin base på Jæren Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

Perfekte lokaler til oppbevaring av utstyr, biler, maskiner og lignende i tilnærmet nye lokaler. God belysning, tilkomst og store porter.

Ta kontakt på post@ogland.no annonse-begeistring_Layout eller ring 412 20 5531 14.01.14 14:36

2 56G0Rm T ES AD

PÅ VI Side 1

Eiksenteret Klepp 51 78 83 80 Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80 www.jts.as

www.kohlerpaviljongen.no

Anno 1860

LOKALPRODUSERTE PALLER, PALLKARMER OG TREEMBALLASJE

Standard paller 1200 x 800, spesialpaller, pallkarmer og kundetilpasset treemballasje.

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

• Konkurransedyktige priser • Hyppige og raske leveringer reduserer behov for lager • Automatisert produksjon som gir stabil kvalitet • Varmebehandlet KD 5630 • Godkjent av Mattilsynet i henhold til internasjonal standard ISPM - 15 • Alle er IPPC merket

Mat til alle S elskap, kurs og andre arrangement anledninger

FOR PRISTILBUD: ta kontakt med Driftsleder Raimonds Mass raimonds.mass@jias.no eller avd30@jias.no Tlf. 454 02 075 / 928 47 769 Adresse: Øksnevad Næringspark, Engelsvollvegen 264, Klepp st. Vi er en arbeidsmarkedsbedrift og vår visjon er: «Vi skal bidra til at personer med nedsatt arbeidsevne får personlig utvikling og økt livskvalitet gjennom meningsfullt arbeid. Vi skal aktivt integrere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet og positivt påvirke holdningene til hva de kan tilføre arbeidsmarket».

selskap•bryllup•KONFIRMASJON•grillparty•koldtbord snitter•firmaarrangement•minnestunder

www.kohlerpaviljongen.no

50

‹‹ N æ r i n g på j æ r e n

Anno 1860

Sjekk ut våre menyer på: www. farstadcatering.no Telefon 51 48 21 82

Ring og bestill på tlf. 05178

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

N æ r i n g på j æ r e n

‹‹ 51


Lær mer om oss på våre nettsider

www.malmorstad.no

Lokomotivmedia. Foto: Stig Håvard Dirdal

Vi er stolte av produktene våre. Vi jobber med høyteknologiske innretninger som må tåle mye og være operative til enhver tid. Våre dyktige ansatte gjør at kunden kan stole på at de får et produkt som vil tjene dem vel og lenge. Hos oss jobber nemlig alle med samme mål fra tegnebrett til siste finpuss: Å levere topp kvalitet.

Profile for Lokomotiv Media

Næring på Jæren 1-2015  

Næring på Jæren 1-2015  

Advertisement