MODUL 2 KVALIFISERT NIVÅ KART OG KOMPASS 2.1 Karttyper, kartkontroll og kartanalyse

Ulike karttyper Målestokk Høydekurver og ekvidistanse Kartkontroll Kartanalyse

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne kjenne til ulike typer kart og forskjellig målestokk  ha kontroll på kartets informasjon  kunne skille ut relevant informasjon for sikkert veivalg

Kart får ofte navn etter hvilket bruksområde kartet har, for eksempel turkart, jakt- og fiskekart, veikart, orienteringskart (konkurranse- og instruksjonskart), osv.

Turkart fra Statens kartverk (711-serien) skal dekke behovet for landsdekkende topografiske kart i målestokk l:50000. Kartene skal først og fremst tilfredsstille bruksområder som militære operasjoner, rednings-operasjoner, tur- og fritidsbruk og arealplanlegging. Turkart har færre opplysninger (detaljer) enn orienteringskart. Målestokken varierer fra 1:25000 til 1:100000, men er oftest 1:50000.

Konkurransekart brukes til orienteringskonkurranser, men også til turorientering og til å finne fram i ukjent terreng. Det har detaljer og symboler som er spesifisert i en internasjonal kartnorm. Kartene har detaljert informasjon og målestokken varierer oftest fra 1:5000 til 1:15000.

Instruksjonskart brukes til instruksjon og orienteringsaktiviteter i nærmiljø og på skoleområder. De er detaljrike. Målestokk er oftest 1:2000 – 1:5000. Framkommeligheten i terrenget er markert på ulike måter i de forskjellige typene kart. Ved vurdering av veivalg vil denne informasjonen være verdifull.

Kartet over til venstre er et eksempel på et turkart i målestokk 1:40000 med 10 meters ekvidistanse.

Kartet over til høyre er et eksempel på et konkurransekart i målestokk 1:10000 med 5 meters ekvidistanse. Kartet er mer detaljrikt enn turkartet.

Målestokken på kartet forteller deg hvor mange ganger kartet er forminsket i forhold til terrenget. Dette betyr at du kan måle deg til hvor langt det er i luftlinje i virkeligheten mellom steder på kartet.

De fleste turkart har målestokk 1:50000. Det betyr at 1 cm i kartet er lik 50000 virkeligheten. Et lite triks er å ta bort to nuller – da får du antall meter. cm i

Målestokk: 1:250 000 1 cm på kartet tilsvarer 250 000 cm (2 500 m) i terrenget. Målestokk: 1:50 000 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm (500 m) i terrenget.

Målestokk: 1:20 000 1 cm på kartet tilsvarer 20 000 cm (200 m) i terrenget. Målestokk: 1:5 000 1 cm på kartet tilsvarer 5 000 cm (50 m) i terrenget.

De brune linjene på kartet kalles høydekurver. De forteller hvor det går oppover og nedover i terrenget. En høydekurve er med andre ord en linje som går gjennom alle punkter som ligger i samme høyde.

Ekvidistanse er den loddrette avstanden (høydeforskjellen) mellom disse høydekurvene. Normal ekvidistanse på orienteringskart er 5 meter, mens den på Norges-serien er 20 meter. Informasjon om kartets ekvidistanse skal stå på alle kart. Unntak er ofte utskrift eller kopier. Om ekvidistansen ikke er oppgitt, må du vurdere ekvidistanse ut i fra terrengformasjoner.

Terrenget har mange ledelinjer som kommer fram når vi leser høydekurver. Daler, rygger, søkk, bratte partier og tydelige fjellformasjoner er alle lette å se i terrenget og mulig å følge.

Topografisk kart Kurvekart Fullfargekart

Kartkontroll dreier seg om å forstå og ha kontroll på den informasjonen kartet gir om terrenget. Det kan bl.a. dreie seg om terrengformasjoner som ikke endrer seg, kartrevisjon, utgivelsesdato etc.

Når kartet og terrenget ikke stemmer overens har terrenget alltid rett! Derfor er det viktig å vite når kartet du bruker er utgitt og når det sist ble revidert slik at du kan eliminere mulige feilkilder. Veien står ikke på kartet når den er helt ny og kartet er 10 år gammelt. Stier som ikke brukes gror igjen og nye kommer til. Her må du bruke kunnskapen om høydekurver, utfartshyppighet og terrengforståelse for å finne ut av om stien står på kartet eller ikke.

Holdepunkter som er naturlige, ikke menneskeskapte, endrer seg mye mindre og i lavere hastighet enn de menneskeskapte. Du kan som regel alltid stole på at fjell, vann og elver er plassert riktig på kartet selv om det er 10 år gammelt.

Kartet er fullt av informasjon du ikke trenger. Det er viktig å skille ut det som er relevant for deg og ditt veivalg. Irrelevant informasjonen er å betrakte som støy og vil sinke deg om du bruker tid på den. Mengden av ikke nyttig informasjon er avhengig av terrengtype og kartformat og detaljrikt terreng. Kart i stor målestokk gir større behov for forenkling.

Områder av kartet du ikke ser fra ditt veivalg er ikke relevante etter at veivalget er tatt. Det samme gjelder terrengformasjoner og objekter i enden av ledelinjer som krysser din.

Kartet til venstre viser et strekk som går fra søkk (1) til mellom høydepunkt (2). Det er mange like detaljer underveis og det kan være vanskelig å skille overgangene mellom myrer og bekker, og skrenter og stup:

1)

2) Følge stien gjennom de våte områdene til der stien begynner å gå bratt oppover Finorientering inn til post fra der stien flater litt grann

Kartet over viser to strekk:

Strekk 1 går fra kolle til under skrent. Her er det tydelig ledelinje, sti, som er lett å følge, men det kan være noe forvirrende med alle sidestiene som kommer inn fra begge sider: 1) Stien går for det meste slakt oppover til toppen av liten kolle med stikryss på 2) Litt brattere nedover til markert søkk høyre hånd, og stien svinger nesten 90 grader venstre 3) Finorientering inn til skrent

Strekk 2 går fra stein til under skrent. Her er det lite tydelige holdepunkter underveis. Stien nærmest posten er en oppfangende linje: 1) Kompasskurs mot nordøst 2) Ser av høydekurvene at en skal først opp over kollen, og deretter ned til sti 3) Krysse sti, så nesten opp til toppen på neste kolle 4) Finorientering ned til skrent