4.4 Bruk av GPS på leteaksjoner

Om bruk av GPS på leteaksjoner Lagre og finne spor – trackback, teiger m.m. Forslag til bruk av GPS på leteaksjoner «Flåtestyring»

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke GPS på leteaksjon med aktuelle funksjoner  kunne lagre og finne spor

GPS er et praktisk hjelpemiddel i tillegg til kart og kompass på blant annet leiteaksjoner og andre redningsoppdrag.

Det høres kanskje idiotisk ut, men det er svært viktig at alle som skal bruke GPS-en ute kan skru av og på og skifte batteri. Forsikre deg derfor om at alle får prøvd og kan dette. Å stå midt inne på fjellet ved en leteaksjon med tomt batteri og ikke vite hvordan man bytter det blir for dumt. Lithium- og NiMH-batterier fungerer best i kulde.

På Garmins modeller så har også av- og på-knappen en funksjon for å få opplyst skjerm. På enkelte modeller kan man også programmere inn andre funksjoner ved å trykke på denne knappen.

På eldre modeller kan man velge om sporlogg skal være slått på eller av for å spare plass. På nyere modeller har en ikke det problemet. Har GPS-en mulighet for å slå av og på sporing så bør deltakerne vite hvordan man sjekker dette og slår på sporing.

Andre vesentlige innstillinger er å stille inn rett datum og koordinatsystem. Rett fra esken har de gjerne lengde- og breddegradformat og ikke UTM. Det er ikke sikkert at dette trenger å endres om det er rett, men den vurderingen bør gjøres. I kommunikasjon med f.eks. luftambulanse eller AMK kan det hende at nettopp latitude/longitude, altså bredde- og lengdegrader, etterspørres og ikke UTM. Da bør man vite hvordan man stiller om og tilbake.

Samme med kartdatum. De fleste bruker i dag WGA84, mot EUR1950 som ble benyttet før. Denne trenger du veldig sjeldent å endre, kun om man jobber mot eldre M711-kart med svart rutenett.

Skifter man mellom batterityper, som alkaliske, lithium eller NiMH, så kan det lønne seg å endre dette i oppsettet også.

Å finne eller overføre posisjon er kanskje den funksjonen som de fleste kommer mest borti (samt sporing, men det klarer GPS-en å gjøre selv så lenge den er slått på). Å kunne koordinatsystemet og hvordan dette er bygd opp er derfor vesentlig og noe man bør kunne og trene mye på.

Skjermdump fra Garmin som viser «egen posisjon»

UTM-koordinatsystemet

Røde tall er 6-sifret kartreferanse

Koordinatene i UTM-systemet oppgis med en meters nøyaktighet, mens med vanlige kartkoordinater har vi 100 meters nøyaktighet. Nå har GPS-en sjeldent mindre enn tre meters unøyaktighet, så det siste sifferet blir bare relativt nøyaktig. Ofte vises dette ved at de to siste sifrene på hver av tallrekkene kan endres hele tiden mens du ser på GPS-en.

Som oftest konverterer vi UTM koordinaten til en gjenkjennelig kartkoordinat, gjerne for å gjenfinne punktet på kartet eller over samband for å opplyse om hvor vi er. Da må vi avrunde de tre siste sifrene i både østlig og nordlig tallrekke til ett siffer, 100-meterstallet, og beholder 1000- og 10 000-meterstallene, og sløyfer de øvrige. Har vi koordinatene 32 V 0498561 6598321 så blir det altså til koordinatene 986 983.

De tre siste koordinatene i den østlige tallrekken, 561, kan avrundes oppover til 6, mens de tre siste koordinaten i den nordlige tallrekken, 321, avrundes til 3.

Synes du det er vanskelig å avrunde tall, så kan du selvfølgelig også bare droppe de to siste tallene helt og ikke tenke på avrunding i det hele tatt. Det blir maks 50 meters unøyaktighet.

Enkelte ganger ønsker oppdragsgiver eller samarbeidspartner at du oppgir hele tallrekken og ikke konverterer til kartreferanse. Befinner du deg i overgangen mellom 10 eller 100 000 meters skille er det også lurt å oppgi hele tallrekken på 14 siffer. Du kan også konvertere fra kart til GPS.

I eksempelet over, som er hentet OziExplorer, er funnstedet oppgitt med lat/long i formatet grader og desimalminutter og UTM.

Vi bruker ikke bredde- og lengdegrader i Røde Kors-tjenesten under landbasert orientering, men samarbeidspartnere kan gjøre det, og da må vi vite hvordan dette både skal hentes fram og oppgis.

Breddegrader går parallelt med ekvator mens lengdegrader, også kalt meridianer, står vinkelrett på ekvator. På engelsk brukes latitudes & longitudes som begrep, gjerne forkortet til lat/long. Begge oppgis med grad, minutter og sekunder (brukt av AMK) eller grader og desimalminutter (også kalt minutter og kommasekunder, brukt av Luftambulansen).

Etter hvert har det også blitt mer og mer vanlig med desimalgrader. At dette oppgis på flere forskjellige måter er til dels forvirrende og gjør at man må være litt skjerpa.

Man har altså følgende tre skrivemåter på samme sted i tillegg til UMT:  59° 31' 23.76", 8° 58' 28.44" (grader, minutter og sekunder, brukt av AMK)  59° 31.396, 8° 58.474 (grader og desimalminutter, brukt av luftambulansen)  59.523267°, 8.974567° (desimalgrader)

Spor på GPS-en har i Røde Kors Hjelpekorps tre funksjoner:  Logging: Den forteller deg (og andre) hvor du har vært  Underveis i felt: Det viser deg veien tilbake eller du kan følge et spor andre har laget  Ved søk: Det kan defineres en søketeig

Spor er egentlig en logging av punkter som du har befunnet deg på med et visst intervall og som til slutt ser ut som et spor. Så lenge du har GPS-en på og den er satt på sporing, så vil dette skje automatisk. Når du kommer inn etter endt oppdrag, kan KO eller vaktleder laste denne over på en PC og analysere sporet.

Bruk av sporlogg er et viktig verktøy for å dokumentere leteinnsatsen som gjøres.

GPS-ene har en såkalt trackback eller spor tilbake-funksjon. Det betyr at du kan følge et spor i motsatt vei av den veien det ble logget. Dette kan du både gjøre på gjeldende spor eller på et lagret spor.

Lagrede spor kan du finne ved å bruke Find-knappen eller velge Sporkontroll på hovedmenyen. Gjeldende spor, altså det eller de sporene som ligger i minnet, men som ikke er lagra, kan også lagres.

Det kan lønne seg at man før man starter på oppdraget sjekker at sporminnet er tømt og at verdiene er nullstilt i Tripcomputeren. Da kan man følge med på hvor langt man har gått og har bare ett spor å forholde seg til.

Det er i dag ganske vanlig å få lagt over et spor som indikerer søketeigen man har fått tildelt i KO på GPS-en. Kanskje får man ikke papirkart med den samme teigen tegnet inn og må da ta seg inn til teigen og legge opp en strategi for hvordan den best kan gjennomsøkes i henhold til 5-PO.

Når man går innenfor teigen bruker man gjerne GPS-en aktivt for å forsikre seg om at man er innfor teigen. I den sammenhengen er det viktig at den er lett tilgjengelig. Svenske jegere har utviklet en holder for Garmins hundepeilere Astro som også passer for andre Garmin GPSer. Modellen for Astro 220 vil passe bl.a. GPS-map 60-serien, mens modellen for Astro 320 vil passe GPS-map 62-serien og andre med sporfeste på baksiden. Med en slik holder kan GPS-en foldes ut slik at den står ut i nitti graders vinkel fra holderen som kan festes i brystreima på en sekk eller ei lomme eller løkke. Da kan du bare kaste et blikk ned på GPSen for å ha kontroll på hvor du er i forhold til teig-grensa.

Det finnes mange bruksområder for bruk av GPS på leteaksjoner. Her er noen forslag:

Ta ut vår posisjon Lagre vår posisjon Bruk av «Go to»-funksjonen Bruk av GPS i kombinasjon med kompass Lagre vår rute ved hjelp av waypoints Lagre vår rute ved hjelp av sporlogg Bruk av GPS i manngardsøk Bruk av GPS i patruljesøk Bruk av GPS som «flåtestyringsverktøy»

Ved bruk av GPS på leteaksjoner bør du huske på følgende:

Ha med ekstra batterier på varm plass Hold GPS-en varm under søket Klargjør sporlogg før start på søket Kontroller jevnlig at GPS-en mottar signaler fra satellitt I manngardsøk har fløymann GPS

Venstre kart: Eksempel på bruk av GPS ved patruljesøk etter savnet fjellvandrer. Høyre kart: Eksempel på bruk av GPS ved manngardsøk etter savnet reindriftssame.

Ved å koble den håndholdte GPS-en til et samband kan KO få en kontinuerlig oppdatering på lagets posisjon. Dette kalles for «Flåtestyring» og er et mulig verktøy for aksjonsledelsen. Norges Røde Kors Hjelpekorps jobber med å utvikle slike systemer til bruk for KO.