3.2 Kurvebildet om vinteren

Hva forteller kurvebildet oss om vinteren? Spesielle hensyn vinterstid

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne forstå kurvebildet om vinteren  kjenne til hvilke spesielle hensyn en må ta ved vinterorientering

Vinterstid kan en få den finurlige situasjonen at kart og terreng tilsynelatende ikke stemmer overens. Snøen kan skjule søkk, bekkefar og lignende og dermed gjøre det vanskeligere å lese terrenget og det blir mer krevende å orientere. På samme tid kan relativt enkle formasjoner i lesider samle opp snø slik at de blir utrygge å passere.

Å ha god kartkontakt, altså til enhver tid å vite Kilde: lyngenguide.no hvor du er på kartet, er følgelig viktig. Det samme er å ha en god forståelse av kurvebildet der du befinner deg, men også i det terrenget du planlegger å gå gjennom, ikke minst med tanke på egensikkerhet i forbindelse med skredfare.

Det kan være utfordrende å komme inn på rett kurs igjen mot et siktemål når en f.eks. må traversere fram og tilbake opp en skråning eller bakke for å komme til målet.

Kurvebildet gir oss som et inntrykk av hvordan terrenget er formet. Selv uten å være lokalkjent kan det gi oss en mulighet til å bedømme hvor det er best å ta seg fram, hvor det kan være mye snø og hvilke steder vi bør unngå for ikke å havne i et potensielt skredfarlig område.

Det er kombinasjonen av vind og snø som former og endrer terrenget vinterstid. I Norge har vi gjerne en vestlig vind som den dominerende vindretningen, men med store lokale variasjoner etter både hvilke terrengformasjoner som finnes og vindretning etter siste snøfall. Alt dette gjør at mange vurderinger må tas ute i felt, og du bør alltid følge oppmerksomt med.

Det er ekvidistansen, altså høydeforskjellen mellom høydekurvene som gir oss kurvebildet. På turkart og kart i Norgesserien M711 så kan formasjoner «forsvinne» på grunn av den store ekvidistansen. Det kan gi oss utfordringer i dårlig sikt da vårt bilde av terrenget basert på hva vi ser på kartet kan oppleves som svært annerledes enn den situasjonen vi er i.

Generelt er det tyngre å ta seg fram til beins vinterstid enn sommerstid, og da særlig når en går oppover og utenfor løype. Normalt vil en i hjelpekorpssammenheng derfor benytte seg av snøskuter til søk og redning, men i enkelte situasjoner kan det være mer hensiktsmessig å bruke skipatrulje eller en kombinasjon av snøskuter og skipatrulje. Det er derfor viktig at du kan vurdere om området du skal ta deg fram i er best egnet for en skipatrulje eller en snøskuter.

Det er lett å ta vurderinger i god sikt. I dårlig sikt kan en ta utgangspunkt i kurvebildet.

Hurtighet og sikkerhet er nøkkelord. Flatt terreng tilfredsstiller ofte begge disse kriteriene. Derfor er det viktig at en legger planlagt transportvei langs et kurvbilde som gir oss et flatest mulig veivalg.

Aller flatest er vann. Her bør en være klar over de farer som oppstår i forbindelse med innog utos, reguleringer, strømforhold, sivkanter, sprekker langs land o.l. på grunn av usikker is.

Kilde: www.lyse.no

Få ting sliter en ut mer enn å gå bakker i fiskebein. Å traversere en bakke fram og tilbake oppover i slake slag er derfor å foretrekke. Det forutsetter at bakken er bred nok. Trange renner bør en i utgangspunktet derfor ha en kritisk innstilling til.

Tegning: Tor Arne Hegna