2.3 Gode veivalg

Generelt om gode veivalg Avstandsbedømming Veivalg over lengre avstander i kupert terreng Nattorientering

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne foreta gode og trygge veivalg i variert terreng  kjenne til metoder for avstandsbedømming  kunne utføre nattorientering på en trygg og sikker måte

For å komme fram til et godt veivalg må du ta hensyn til flere elementer. Din fysiske form er viktig og må veies opp mot ev. opp-pakning og dagsform. Med hvilken hastighet har du mulighet til å bevege deg i ulikt terreng og over hvilken avstand vil du kunne holde den hastigheten?

Det vil ofte være mer energiøkonomisk å gå rundt enn over topper. Dette må vurderes i forhold til kartet i hvert enkelt tilfelle. Har du mulighet til å følge en entydig ledelinje (se tema 1.2 om ledelinjer) kan det lønne seg i tid selv om den totale strekningen blir 50 – 100 % lengre enn luftlinjen. Du vil bruke mye mindre tid og energi på selve orienteringen samtidig som det er lettere å forflytte seg.

Sikkerhet er et viktig aspekt og gode veivalg går der faren for at noe skal skje deg utelukkes. Det er viktig å se hele strekket du skal gå under ett ved vurdering av veivalg. Da unngår du å gå deg fast i for eksempel bratte partier eller store ukryssbare elver. Stup, enkelte typer myrer, elver, vann og bratte skråninger er områder som bør identifiseres før valget tas.

Du kan tilføre ekstra trygghet ved å bruke oppfangende ledelinjer bak et målpunkt eller delmålspunkt. En oppfangende ledelinje vil for eksempel være vann, vei, stor sti, stup eller elv som stopper det om du går for langt.

Det siste delmålpunktet kalles siste sikre punkt og skal være i så kort avstand som mulig fra målpunktet. Siste sikre punkt skal være et tydelig holdepunkt. Om du fra siste sikre punkt ikke finner målpunktet, følger du dine egne spor tilbake til siste sikre punkt og gjør et nytt forsøk derfra. Et godt veivalg legges slik at siste sikre punkt gir trygg inngang til målpunktet.

Du må alltid evaluere veivalget ditt underveis og være åpen for å legge det om hvis dette er hensiktsmessig.

Gode veivalg ligger til grunn for veivalg over lengre avstander. Her er det ekstra viktig å se hele strekket under ett og planlegge helt fram. Vær forberedt på å bruke alt du har lært til nå, da alt du har lært inngår i veivalgsbedømming over lengre avstander i kupert terreng.

Når du skal gå så lenge at det blir naturlig med pause underveis, bør dette tas i betraktning når du planlegger veivalget.

Ved lengre avstander må strekket deles inn i deler for at du skal holde fokus.

Det blir også viktig med kartanalyse, å sortere bort informasjon som ikke er viktig for deg. Siste sikre punkt skal alltid benyttes ved lange avstander.

Ved dårlig sikt, kart med uvant eller helt uten målestokk vil det være nyttig å kunne vite hvor langt du har gått. En god metode for å bedømme dette på er skrittelling.

Mål opp en avstand på 100 meter og gå denne mens du teller dobbelskritt. Gjør dette flere ganger og i ulikt terreng. Da vil du ved en senere anledning vite hvor mange skritt du må gå for å bevege deg ca. 100 meter.

Nattestid blir sikten begrenset til lyset fra hodelykten. Dette betyr at du må velge entydige ledelinjer, og bytte av ledelinjer må gjøres sikkert og enkelt.

Egen sikkerhet er alltid et viktig aspekt ved redusert sikt. Unngå områder som kan skape farlige situasjoner, slik som bratte skråninger og stup. Forenkling av kartbildet er veldig viktig nattestid da sikten er begrenset. Ved mørke eller begrenset sikt kan det lønne seg å bruke oppfangende ledelinje, en tydelig ledelinje bak målpunktet som fanger deg opp om du går for langt. Vurder tryggheten ved enkelte av disse, for eksempel bratte skråninger i mørket.

Foto: Sven Bruun