3.3 Avstandsbedømming

Avstandsbedømming om vinteren

Etter gjennomført opplæring skal du  kunne utføre avstandsbedømming ved vinterorientering

På barmark kan det være liten endring på fart og skrittlengde i forhold til lende, men på snødekt mark kan forskjellen være markert større vinterstid mellom f.eks. å gå fiskebein oppover og å stå i hockey nedover!

Snitthastighet vil også variere avhengig av føreforhold både for snøskuter og skiløpere. Mens snøskuterne har kilometerteller må skipatruljen ty til andre måter å måle avstand på, f.eks. skrittlengde.

Om vi ser bort fra GPS så er det mest nøyaktige midlet vinterstid for avstandsmåling tau med kjent lengde. Nok en gang er dette en teknikk som oftest benyttes i dårlig sikt, men om du skal orientere på kompasskurs over lengre tid, så er dette en anbefalt metode.

Ved innlæring i bruk av tau til avstandsmåling bør en gjøre dette i så trygge rammer som mulig, gjerne i variert terreng og over minimum 10 taulengder. Bruk gjerne GPS for å kontrollere.

Gangen er som følger: 1) Lengden på tauet må være kjent, enten på forhånd eller den må måles på stedet, f.eks. med skilengder.

Tips 1: Den enkelte bør kjenne avstanden fra skitupp til skotupp på eget skipar.

Tips 2: En gammeldags skredsnor med metermål er svært godt egnet til dette, men kan etter en tid bli vanskelig å oppdage om tauet trekker fuktighet, blir isete og mindre og mindre synlig.

Tegning: Tor Arne Hegna Første merke ,

2)

3)

4) Du kan velge om alle i skipatruljen skal knytes inn i tauet, kun første- og sistemann eller bare førstemann. Prøv gjerne ut alle alternativene for å få erfaring. Før en starter bør det være enighet om hvor mange taulengder en skal gå.

Avhengig av hvor mange som er med i skipatruljen så bør ikke førstemann ha som oppgave å orientere. Det bør derimot den bak gjøre. Sistnevntes oppgave blir å sørge for at førstemann holder kompasskursen. Er det flere enn tre i patruljen så kan én til gå bak og kontrollere kompasskursen.

Stram opp tauet i marsjretningen.

Når dere starter så setter førstemann et merke i snøen med skistaven. Denne settes ved skotuppen. Når bakerste person i tauet, eller tauenden, er ved merket som førstemann satte, så ropes det «Stopp!». Nytt merke settes. Bakerste person teller antall ganger merket passeres og fremste person antall ganger merket lages. Da er det to som teller og én eller to som sikrer at en holder seg på kursen.

EN!

5) Punkt 4 repeteres inntil en har gått de avtalte taulengdene.

Andre merke ,

Du kan også bruke såkalte Pace Counter Beads (Skrittellerbønner), som er en snor med plastikkbønner el. som en flytter for å markere x antall skritt eller taulengder. Snora består av to seksjoner, én med ni bønner og én med fem. For hvert tiende skritt eller hver taulengde flyttes en bønne fra nier-seksjonen fra sin posisjon til øvre eller nedre posisjon. Etter at den niende er flyttet, så flytter en neste gang en bønne fra femmer-seksjonen som da teller den tiende. Deretter starter du på nierne igjen. På den måten har du en visuell kontroll over tellinga, noe som kan være nyttig om du kommer opp i stressa situasjoner.

Pace Counter Beads

En slik tellereim kan du enkelt lage sjøl. Den kan festes til kartmappe, sekk, glidelåser eller andre steder hvor den er lett tilgjengelig. Også her lønner det seg at mer enn en teller.