Issuu on Google+

Daglig brød, daglig ris Et nytt liv blant de fattigste Den skjøre skolegangen

#1/2014

110. ĂĽrgang < blogg.misjonsalliansen.no


Vis at du bryr deg.


Bli 

! FOTO: LAILA S. BERG

Som fadder gir du sårbare barn nye muligheter gjennom skolegang, helsetilbud og utvikling av lokalsamfunnet. Å være fadder koster 230 kroner i måneden. Ja, jeg vil bli fadder for _____ (antall) barn Misjonsalliansen velger land etter behov.  Kambodsja 

Brasil 

Ecuador 

Bolivia 

Vietnam

Å være fadder koster 230 kroner i måneden per barn. Jeg vil betale beløpet med AvtaleGiro. 

Jeg vil betale beløpet med giroblanketter.

Navn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr. /-sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . E-post. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tlf. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Underskrift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fødselsdato /-år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Send svarkupongen til Misjonsalliansen. Porto er betalt. Du kan også melde deg som fadder på www.blifadder.no eller på telefon 22 94 26 00

[ TSJI L I) NR . 1 – 2014

Liberia 

Misjonsalliansen Svarsending 1049 0090 Oslo


r de

â&#x20AC;&#x201A;5

Bolivia

22

18

8

Portrett

38

30

Kommentar 46

Vietnam

Trend 36

Filippinene 2 4

28

Ettertanke 43

Kambodsja 26

Reportasje M 32

Kina

Le

Ecuador

Reportasje S 44

Innhold

21 Liberia

Reportasje XL 20 Brasil

6 Sammen


I gang!

#1/2014

Vi har store planer for dette året også! Misjonsalliansen har prosjekter i ni land: Taiwan, Kambodsja, Kina, Filippinene, Vietnam, Brasil, Ecuador, Bolivia og Liberia. Landene har alle sin helt spesielle kontekst og krever sine helt spesielle prosjekter. De er på forskjellige steder i utviklingen av landet sitt, men alle har til felles at de har målgrupper som trenger bistand. 2013 ble et flott år for Misjonsalliansen. Vi opplevde en giverglede vi ikke har sett maken til. Til sammen hadde vi inntekter på mer enn 115 millioner kroner. Omtrentlig kan vi si at en tredjedel kom fra Norad, en tredjedel fra fadderne våre og en tredjedel fra andre givere som foreninger, enkeltpersoner, menigheter og bedrifter. På vegne av de titusener vi har fått anledning til å gi sjansen til et bedre liv, vil vi på det varmeste takke! Det er med stor ydmykhet vi forvalter disse midlene. Vi ønsker at mest mulig skal komme de fattige til gode. Administrasjonskostnadene skal holdes på et minimum. Det lykkes vi med. Midlene du og andre givere har bidratt med, har ført til et bedre liv for mange. I år kommer du til å bli ekstra godt kjent med et av våre viktigste satsingsområder; funksjonshemmede. Fattige funksjonshemmede er de minste blant de minste, som vi som en diakonal misjonsorganisasjon føler et sterkt kall til å hjelpe. Vi vet at også i Norge har mange funksjonshemmede en utfordrende situasjon til tross for at vi her har kommet langt i utviklingen av gode tilbud og tjenester for denne målgruppen. På tross av vår rikdom har vi imidlertid en lang vei å gå før de blir fullstendig integrert i vårt samfunn. I den fattige delen av verden er det imidlertid enda større utfordringer. Mange steder opplever funksjonshemmede barn fortsatt å bli gjemt bort. De regnes ikke med som fullverdige medlemmer i samfunnet. Jeg glemmer aldri mitt første møte med ei funksjonshemmet jente i Guayaquil, Ecuador. Hun ble holdt innestengt i et bittelite rom i ei lita bambushytte. Foreldrenes skam over å ha fått ei jente som var annerledes gjorde at de ikke ønsket at naboer skulle vite om henne. Heldigvis kjente vi flere familier i samme situasjon. Ved å bringe disse familiene sammen, snakke om felles problemer og sammen dele hvilke drømmer de hadde for barna sine, begynte snøballen å rulle. I dag, mange år senere, har disse barna sammen med et par hundre andre et godt tilbud. Sentrene CREER gir et helhetlig tilbud til barn og foreldre. Barna får muligheten til å utvikle sine ressurser og talenter, og foreldrene får støtte og hjelp til å takle situasjonen de er i. Misjonsalliansen har prosjekter for funksjonshemmede barn i mange land. NORAD s resultatrapport for 2013 trekker frem arbeidet vi gjør i Vietnam som et godt og vellykket bistandsarbeid. Det er vi stolte av, det gir oss tro på det vi gjør og tro på at vi kan gjøre enda mer. Vi er på ingen måte Administrasjonskostnadene ferdige, det er fortsatt masse å skal holdes på et minimum. ta tak i. Sammen med dere her hjemme har vi muligheten til å gi denne utsatte målgruppen muligheter for et verdig liv. Vi er fulle av forventninger til alt vi har planer om å gjøre i 2014. Vi skal gjennom ord og handling få fortelle om Guds kjærlighet og om Jesu frelse. Tusen takk for at du blir med på dette også i år!  2014 ER ALLEREDE GODT I GANG.

110. årgang < blogg.misjonsalliansen.no

Utgiver  Misjonsalliansen Sven Bruns gate 9, 0166 Oslo postadresse P.b. 6863, St. Olavs Plass, 0130 Oslo tlf 22 94 26 00, fax 22 94 26 01 nettside www.misjonsalliansen.no e-post info@misjonsalliansen.no bankgiro 3000 16 00040 besøksadresse

Få tsjili  Send sms TSJILI til 2490 eller se www.tsjili.no. [tsjili] sendes til alle som er givere eller faddere i Misjonsalliansen. Magasinet er gratis! Dersom du ønsker å si opp abonnementet, send mail til info@misjonsalliansen.no eller ring 22 94 26 00. Redaktør Oddmund Køhn tlf 922 52 054 e-post oddmund.kohn@misjonsalliansen.no Informasjonskonsulent Bjørn J. Sørhem-Queseth tlf 958 04 769 e-post bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no Ansvarlig redaktør Arnt H. Jerpstad tlf 22 94 26 00 e-post arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no Konsept og design Oktan Alfa Grafisk design Klaus A. Kuhr Trykk Gunnarshaug Trykkeri AS

04–2014  ke n

ny

ns m ar

e 110 år m d

19

ì

ì 

ISSN 1890-6826

Forsidefoto Laila S. Berg

jo tt fra mis

 arnt.jerpstad@misjonsalliansen.no

Leder

5


FOTO: PRIVAT

Vervevinneren

VIL DU OGSÅ VÆRE MED I DEN NESTE VERVETREKNINGEN? Alt du trenger å gjøre er å verve en fadder eller en giver. For hver avtale du verver, får du én vinnersjanse i trekningen av en tur til et av Misjonsalliansens prosjektland. Verver du 15 faddere, blir du superverver og får automatisk en tur. På denne måten er du med på å gi fattige barn nytt håp og mulighet til å skape seg en bedre fremtid.  n ANITA TUSKIND SOLBAKKEN

6

Sammen

  #1/2014

FOTO: BJØRN J. SØRHEIM QUESETH

To ganger i året trekker Misjonsalliansen en vervevinner som får tur til et av våre prosjektland for å besøke våre prosjekter. Den heldige vinneren denne gang ble den tidligere volontøren Julie Fehn Olsen. Julie har allerede bestemt seg for at turen skal gå til Filippinene. Hun har fra før av en sterk tilknytning til Filippinene hvor hun bodde i nesten tre år med sin familie da hennes foreldre jobbet for Misjonsalliansen. Hun likte seg så godt der at hun bestemte seg for å reise tilbake som volontør. Hun jobbet i slummen i Manila i et halvt år og beskriver dette som kanskje det beste året i sitt liv. Julies engasjement for Misjonsalliansen har ikke stoppet der. For to år siden organiserte hun en veldedighetskonsert til inntekt for Filippinene, hun sitter i landsrådet i Misjonsalliansen og har dessuten vervet flere faddere. Nå ønsker Julie å dra tilbake til Filippinene. Hun føler seg veldig heldig som ble vervevinneren, og turen kunne ikke ha kommet på et mer perfekt tidspunkt! – I julen bestemte jeg meg for å dra tilbake til Filippinene sommeren 2015. Jeg savner menneskene og arbeidet på Filippinene og gleder meg til å komme tilbake til Manila og se forandringene i området hvor jeg jobbet og treffe folk jeg kjenner, forteller hun.

For tredje året på rad arrangeres det Tsjilimiddag. Mars er den utvalgte måneden, og som i de to foregående år er målet å samle inn penger til et favorittland. Vi vil utfordre alle til å invitere venner og familie til en tsjilimiddag, og så vil det som tidligere være et lite konkurranseelement i dette: Hvilket land har den mest engasjerte fanskaren? Bolivia vant i 2011, og Ecuador vant i fjor. Kanskje er Filippinene årets utfordrer, eller kanskje får vi en overraskende førsteplass fra Kambodsja, Kina, Vietnam, Liberia eller Brasil? TSJILIMIDDAG FUNGERER SLIK: Du setter av en dato i mars og inviterer gjester til

ditt arrangement, og de betaler et gitt beløp du har bestemt eller den summen de selv ønsker. Ditt bidrag er middagen eller arrangementet du lager. I år utvider vi konseptet og åpner opp muligheten for andre innsamlingsmetoder. Hvis matlaging ikke er noe for deg, kan du arrangere din egen variant, som for eksempel loppemarked, dugnad eller auksjon. Alle måter å samle inn penger på er lov. Her er det bare fantasien som setter grenser for hva du kan gjøre! Pengene fra dine gjester setter du inn på kontonummer 3000 16 00040 og merker innbetalingen med [tsjilimiddag], ditt navn og landet du ønsker å støtte. Dette er en flott anledning til å informere om Misjonsalliansens arbeid.  n ANITA TUSKIND SOLBAKKEN

Ønsker du å få tilsendt bordkort til dine Tsjilimiddagsgjester med informasjon om Misjonsalliansen, send en e-post til ats@misjonsalliansen.no. Informasjon om Misjonsalliansen og [tsjilimiddag] finner du på misjonsallliansen.no, på facebook.com/tsjilimiddag eller du kan kontakte oss på telefon 22 94 26 00. Slipp fantasien løs og bli med på årets Tsjilimiddag! På denne måten gir vi sammen muligheter til mennesker i landene hvor Misjonsalliansen jobber.


FOTO: KJETIL SANDE

Menighetsavtaler Ved starten av 2014 har Misjonsalliansen 60 misjonsavtaler med menigheter i Den norske kirke. I løpet av 2013 var det tre menigheter som avsluttet sine avtaler og gikk videre med andre organisasjoner, mens vi fikk tolv nye avtaler – en netto økning på ni menigheter!  n GRETHE MATRE

FOTO: HOLY WILDER

Prosjektkatalogen 2014 Den årlige prosjektkatalogen er flittig brukt både av menigheter og enkeltpersoner. I katalogen finner du informasjon om ulike prosjekter i landene Misjonsalliansen jobber i. I år har vi laget to ulike prosjektkataloger; én for privatmarkedet og én for menigheter. På den måten ønsker vi å tilpasse presentasjonen til forskjellig bruk. Private givere har ofte en hjertesak, og katalogen for private givere er utformet på tema som vann, skole og utdanning, funksjonshemning, helse, arbeid og inntekt, kirke, barn og ungdom. Menighetene tar ofte utgangspunkt i et land, derfor er denne katalogen utformet på nettopp land, og man kan så velge et prosjekt innenfor dette landet. Ulike aktiviteter i menigheten kan også samle inn penger til forskjellige tiltak i dette samme landet. For eksempel kan menigheten støtte mikrofinans, mens ungdomskoret kan støtte

barne- og ungdomsarbeid i det samme landet. Kanskje vil søndagsskolen gi penger til skole og utdanning. I 2013 fikk vi god respons fra folk som ville støtte arbeidet til Misjonsalliansen ved spesielle anledninger og merkedager. Ved utgangen av 2013 hadde Misjonsalliansen ca. 60 menighetsavtaler. Prosjektkatalogen er fremdeles tilgjengelig på Misjonsalliansens nettsider – med full oversikt over alle prosjekter. Har du spørsmål vedrørende prosjekter eller andre spørsmål omkring måter å støtte arbeidet på, kan du kontakte oss på telefon 22 94 26 00 eller sende mail til: prosjekt@misjonsalliansen.no 

Vårens volontører er på plass Vårens volontører er nå på plass i Bolivia, Ecuador og på Filippinene. I Bolivia har vi fem volontører, i Ecuador fire ( + fem fra Bibelskolen i Grimstad) og på Filippinene fem volontører. Volontørene har ulik utdannings- og erfaringsbakgrunn, og aldersspennet er fra rundt 20 år til 40 år. Med andre ord, det er en variert gjeng som skal jobbe frivillig for oss i vår! Alle har likevel reist ut med samme mål: Å hjelpe andre og gjøre noe som gir mening! Å være volontør krever ingen spesiell kompetanse eller utdanning. Alt vi ønsker er at du er en engasjert person som bryr deg om rettferdighet og ønsker å være med og gjøre en forskjell for mennesker som har mindre enn deg selv! Kanskje du kunne tenke deg å være en av høstens volontører? Gå inn på vår nettside og fyll inn et søknadsskjema. Vi tar imot søknader fortløpende.  n ANITA TUSKIND SOLBAKKEN

n ODDMUND KØHN

Sammen

#1/2014 

7


8

Reportasje XL


Daglig brød, daglig ris

Ved å lære fattige mennesker et yrke eller et håndverk, gir Misjonsalliansen dem mulighet til å tjene egne penger og forsørge seg selv. Slik kan de få sitt daglige brød, sin daglige ris – og arbeide seg ut av fattigdom.  > Tekst og foto: Oddmund Køhn, Hanna Sofie Johansen, Jostein Tvedten, Thiago Couto og Bjørn Jarle Sørheim-Queseth

Reportasje XL

#1/2014 

9


FRUKTDYRKER. Før

var han fisker. Han viser oss båten sin. Den ligger fortøyd i den smale kanalen som snor seg innover øya fra den store Mekongelven. – Fangstene var små, jeg fikk lite fisk og lite reker, og inntekten var dårlig, sier Nhi. Da Misjonsalliansen arrangerte kurs for å gi fattige bønder – som ham selv – kunnskap om hvordan de kunne finne alternative inntektskilder, meldte han seg på. – Jeg lærte om fruktdyrking. Og senere har jeg gått på andre kurs. Dette har gjort meg i stand til å klare overgangen fra å være fisker til å være bonde, sier han. «SOURSOP». Nå dyrker han Soursop, og sammen med kona My Huong (28) skal han sørge for at 250 trær bærer så mye frukt som mulig. Soursop er en hjerteformet frukt som finnes i tropiske områder i Latin-Amerika og i Sørøst-Asia. Den skal ha mange helsebringende effekter og brukes i ulike helsemedisiner. – Vi dyrker Soursop og ingenting annet. Det gir bedre fortjeneste enn kokosnøtter og annen frukt. Men det krever mye arbeid, sier Nhi. Han og My høster heler året, men høysesongen varer tre måneder. Da høster han 300 kilo i uka, og det gir en inntekt på fem millioner dong (1500 kroner). DRIKKE FRA HIMMELEN. Det er ikke all verden, men en

mye bedre inntekt enn han hadde den gang han var fisker. – Vi var svært fattige. Jeg tjente ikke nok til å kjøpe ris engang. Vi hadde ikke rent vann heller, minnes Nhi. – I dag har vi flere store vanntanker der vi samler opp regnvannet. Utenfor bambushytten hvor vi har satt oss, er fire store tanker strategisk plassert for best mulig å kunne samle vann når det regner. På den ene av dem står det med grønne bokstaver: NMA-V, forkortelsen for Misjonsalliansen, Vietnam.

«LIVELIHOOD». Nhi

og My er initiativrike og bruker det de har lært til å skaffe seg det Misjonsalliansens medarbeidere i Asia, Sør-Amerika og Afrika gjerne omtaler som «Livelihood». Fremdeles fisker Nhi litt for å spe på inntektene. Han samler store ferskvannsreker i et lite basseng på kjøkkenet sitt, og når han har samlet mange nok, selger han rekene på markedet. Frukten blir solgt via oppkjøpere og havner i Ho Chi Minh-byen. Det nye levebrødet har ikke gjort ham og kona rike, men de begynner å få en stabil inntekt. – Jeg ønsker å kjøpe mer land slik at jeg kan plante flere frukttrær, sier Nguyen Tan Nhi mens kona ganske raskt legger til med stor tydelighet: – Jeg ønsker meg et nytt hus, i sement og ikke i bambus. Ordet «Livelihood» kan kanskje best oversettes til «levebrød». Og hva er vel mer naturlig enn at en diakonal organisasjon som Misjonsalliansen vil hjelpe folk til å tjene sitt «daglige brød»? (Som en kuriositet kan det nevnes at begrepet «daglige brød» fra Fader Vår er oversatt til «daglige ris» på filippinsk). Misjonsalliansens Livelihood-prosjekter handler i alle tilfeller om å gi fattige mennesker mulighet til å dekke sine mest grunnleggende behov for mat, drikke, klær og tak over hodet.

DAGLIG BRØD.

SAMSPILL. – Vi ønsker et samspill mellom sosial utvikling og økonomisk utvikling. Sosial utvikling som utdanning, skole og helse er viktig for oss, men alene gir ikke dette et varig levegrunnlag for mennesker. Strategien til Misjonsalliansen er at vi skal prioritere produktiv sektor og økonomisk utvikling, og det gjør vi i de landene vi arbeider i, sier utenlandssjef Tone Lindheim og viser til et eksempel fra Combaya i Bolivia, der landsbyer bygget nye skoler for å ha plass til flere elever.  >

FRA FISK TIL FRUKT. My Huong trives bedre med frukt enn med fisk.

10

  #1/2014

Reportasje XL

Dessuten er fortjenesten så mye bedre. Men frukten soursop krever mye arbeid og omsorg, og de 250 trærne utgjør et fulltidsarbeid.


Reportasje XL

#1/2014â&#x20AC;&#x201A;

11


BIINNTEKT. Nhi holder gamle kunstner ved like. Selv om han nå er fruktdyrker, har han rekefiske som en biinntekt.

Han samler dem i et basseng på kjøkkenet og selger dem når antallet reker er stort nok.

 >

12

– Men skolene fikk ikke flere nye elever. Familiene flyttet nemlig til storbyen for å skaffe seg arbeid og noe å leve av, sier hun og fortsetter: – Bedre leve-

  #1/2014

Reportasje XL

vilkår for mennesker forutsetter at de har noe leve av. Her hjemme kan vi ønske oss en spennende jobb med personlige utfordringer, noe vi kan strekke oss


VANN FRA OVEN. De store vanntankene samler regnvann og hjelper dem

gjennom halvåret når vannet i Mekongelva har for stort saltinnhold.

etter. For mennesker i de områdene vi jobber i, handler arbeid og inntekt rett og slett om mat på bordet. Det handler om overlevelse. Vi vil hjelpe mennesker til å skaffe seg et levebrød som er tilpasset den konteksten de lever i.  >

Reportasje XL

#1/2014 

13


SVINAKTIG BRA. Griseavl gir Ligaya og David bedre inntekt og økonomisk sikkerhet.

I løpet av 2013 solgte de ni smågriser. Misjonsalliansen hjalp dem i gang.

 >

14

På en liten øy på Filippinene, i SørKinahavet, bor Ligaya og David Seat sammen med de to døtrene sine. De har lenge tjent til livets opphold ved å sanke kokosnøtter som brukes i produksjon av kokosolje. Men for et års tid siden var de en av 20 familier i sin «barangay» (liten kommune) som fikk utdelt griser, en avlspurke og en smågris. Grisene var kjøpt inn med støtte fra Misjonsalliansen, men eies av lokalsamfunnsorganisasjonen som Ligaya og David er medlemmer av. Ligaya og David fikk låne grisene frem til dyrene hadde formert seg og det var blitt alet opp to griser med tilsvarende

GRISERENTER.

  #1/2014

Reportasje XL

vekt og størrelse. I tiden som har gått siden de fikk de første grisene, har det nå vært to kull med grisunger – og Ligaya og David har gitt videre en avlspurke og en smågris til en av de andre familiene i  nabolaget. – Vi har beholdt griser selv til videre avl, men de fleste smågrisene har vi solgt til slakt, forteller Ligaya. Hun og David fôrer opp grisene til de veier 6–7 kilo, før de selger dem. – Oppkjøperen gir oss 100 pesos (kr 13,50) per kilo smågris. I løpet av 2013 solgte de ni smågris og tjente omtrent

FLERE BEN.


6300 pesos (860 kroner). David forteller at grisene spiser kokosnøtter og avfall fra produksjonen av kokosskjell, så de har lite ekstrautgifter i forbindelse med oppdretten. Familien Saet har fått økt inntekt og økonomisk sikkerhet etter at de begynte med oppdrett av griser. De har «flere ben å stå på», nå som de ikke lenger kun er avhengig av salg av kokosskall til produksjon av olje. STARTHJELP. Mange familier i Bagacay har potensial til å drive med oppdrett av gris, fordi naturforholdene ligger til rette for det og de har tilgang til

grisefôr. Men fordi de ikke har økonomiske muligheter til å kjøpe inn en avlspurke, har de færreste mulighet til å starte med oppdrett på egenhånd. Misjonsalliansen støtter lokalsamfunnsorganisasjoner med 95 % av kostnadene til innkjøp av dyr, dersom medlemmene i organisasjonen i fellesskap har klart å spare opp 5 % av det det koster. Egenandelen er lav, fordi medlemmene i disse organisasjonene i liten grad har tilgang til inntekt før prosjektstart og er avhengige av økonomisk støtte utenfra for å kunne starte prosjekter som kan øke inntektene i lokalsamfunnet.  >

Reportasje XL

#1/2014 

15


16

â&#x20AC;&#x201A; #1/2014

Reportasje XL


>

LÆRING GIR RESULTATER. Tone Lindheim avslutter historien fra Bolivia og forteller om vellykkede prosjekter for kvinner i Combaya. – Et blomsterprosjekt der kvinner begynte å dyrke blomster viste seg å være bærekraftig. Det har nå fungert godt i flere år. Innenfor de rammene man lever under finner man muligheter som er gjennomførbare. Når kvinner får inntekt, merkes det på familieøkonomien, og slike prosjekter bedrer likestillingen mellom kvinner og menn. Vi ser at de får likere rolle ved å bidra til å bedre økonomien. I arbeidet med lokalsamfunnsutvikling er Misjonsalliansen med på å tilrettelegge ulike kurs i inntektsskapende aktiviteter. – Det viktigste med slike kurs er å hjelpe folk til å finne en inntektskilde, og deretter handler det om å få mer igjen for arbeidet man gjør, bedre avlingen, få kunnskap om nye teknikker og kjenne markedet sitt, sier Lindheim. KREATIVE KVINNER. Ett av disse kvinneprosjektene finner vi i Brasil og i gigantbyen São Paulo. Deltakerne kaller seg selv «Mulheres Criativas» (kreative kvinner) og er en gruppe som møtes for å produsere kunsthåndverk. Siden 2009 har de holdt arrangementer der de presenter produktene sine og selger «feijoada» , en tradisjonell brasiliansk matrett. Pengene går inn i en felleskapskasse, og for noen år siden fikk kvinnene bygget sitt eget hus i Boraceia-slummen, som i tillegg til å være et sted for produksjon av kunsthåndverk også tjener som et sosialt samlingssted i slummen og har mange ulike aktiviteter. – Det er noe som er viktigere enn å tjene penger. Vår største utfordring og vår viktigste hensikt er å gjøre noe for lokalsamfunnet. Selvfølgelig er det viktig å generere inntekter, men vi

prøver først og fremst å utvikle nabolaget vårt, sier Luciana Passos som er prosjektkoordinator. Flere av kvinnene har allerede fått mange kunder til sine produkter. Gruppen selger også produktene sine på et større marked i Carapicuiba sentrum. UTVIKLE LOKALSAMFUNNET. Produktiv utvikling dreier seg om å skaffe mennesker inntektsgivende arbeid. Familier vil dermed ha mat å spise, og lokalsamfunnet de er en del av vil kunne utvikle seg. Virkemidlene kan være flere. Misjonsalliansen er for mange kjent for arbeidet med mikrofinans. Mikrofinans er lån gitt til enkeltpersoner eller grupper, ofte gitt for å etablere eller videreutvikle en liten bedrift eller personlig foretak. Lån forutsetter at låntakeren har en inntekt for å kunne betjene lånet. Misjonsalliansen har ikke mikrofinansbanker i alle land, og for de som ikke har arbeid og en stabil inntekt er det også andre virkemidler. – Spare- og lånegrupper er gode virkemidler. Da går en gruppe mennesker sammen for å spare et gitt beløp i måneden i en felles pott, og de kan etter hvert låne fra denne til en avtalt rente. Kurs i blant annet jordbruk, hagebruk og husdyrhold viser seg å være en nyttig måte å hjelpe folk i gang med noe nytt, sier Tone Lindheim og mener det er viktig å prioritere kvinner. – Likestilling er ikke bare en kamp for kvinners rettigheter, det er også samfunnsøkonomisk smart. Kvinners deltakelse i arbeid og samfunn synes å lede til redusert fattigdom. I tilfeller hvor kvinner styrer familiens økonomi gir dette større prioritering til mat, utdanning til barna og til utvikling av lokalsamfunnet.   tsjili@misjonsalliansen.no

KREATIVE KVINNER. For mennesker som bor i slummen

i São Paulo står ikke mulighetenes dører vid åpne, og ingen banker på dørene deres for å tilby dem arbeid. Det har denne gruppen kvinner gjort noe med: De har skapt sine egne arbeidsplasser. Prosjektet er vellykket, og kvinnene lager kunsthåndverk som etterspørres også utenfor slummen. Det gir inntekt, og det skaper utvikling i lokalsamfunnet.

Se video om prosjektene i Brasil

Reportasje XL

#1/2014 

17


Hva betyr det «å nå de fattigste»? Et av de sentrale målene for Misjonsalliansens arbeid i Bolivia er å nå de fattigste. Det er de som er vår hovedmålgruppe. Men noen ganger kan det være utfordrende og komme i konflikt med målene våre om «bærekraft» og målgruppens «egenandel» i prosjektene.

18

I høst fikk jeg muligheten til å gjennomføre en workshop om diakoni med mine kollegaer her i Bolivia. Et av temaene som førte til mye diskusjon var om vi som organisasjon klarer å nå de aller fattigste med måten vi arbeider på. Det viste seg at dette langt i fra var noen selvfølge for de lokalt ansatte som arbeider ute i prosjektene – og noe som ofte bekymret dem.

men det dreier seg ofte om at lokale myndigheter betaler halve kostnaden, eller at enkeltpersoner betaler en egenandel. På den måten får mennesker i lokalsamfunnet et eierskap til prosjektet, og sjansen er større for at de bruker produktene og holder dem ved like. I Bolivia har Misjonsalliansen lykkes med å få enkeltpersoner og myndigheter til å bidra i stor grad.

ET SPLEISELAG. I Misjonsalliansens

MANGLER EGENANDEL. I praksis er det

arbeid i Bolivia er enkeltpersoners og lokale myndigheters deltakelse og bidrag viktig. Det er ofte et signal på at prosjektet er bærekraftig, og dermed viktig for at prosjektet kan regnes som vellykket. Det lokale bidraget varierer ut fra type prosjekt,

også slik at det lokale bidraget er avgjørende for hvorvidt et prosjekt kan gjennomføres eller ikke. I mange tilfeller kan det være vanskelig for de aller fattigste gruppene å få del i prosjektene, fordi de kanskje ikke har egenandelen som kreves.

  #1/2014

Bolivia

Et eksempel er sanitærmodulene, med toalett, dusj og vask, der det kreves at familiene selv skal betale en egenandel. De aller fattigste får dermed ikke hjelp til å få innlagt vann og må klare seg med det forurensede vannet fra elven. Andre steder kan det være store behov, men lokale myndigheter som ikke ønsker å bidra med sin egenandel. Et eksempel er Caranavi, et av Misjonsalliansens prosjektområder i Bolivia. Her var det stort behov for helsestasjoner, og Misjonsalliansen inngikk samarbeid med de lokale myndighetene. Da det ble klart at myndighetene ikke stilte opp med det de hadde lovet, ble STRANDET PROSJEKT.


JOBBER MED SAKEN. Det arbeides med å legge strømledninger i Alto Chispani, slik at vanntanken kan tas i bruk.

hele prosjektet lagt på is, og helsestasjonene ble aldri bygd.

Hvordan skal vi nå vårt mål om å nå ut til de aller fattigste, samtidig som vi sikrer bærekraft og lokalt eierskap? TALL TIL TROSS. Hvordan vi skal nå vårt

mål om å nå ut til de aller fattigste, samtidig som vi sikrer bærekraft og lokalt eierskap, er et spørsmål vi stadig må diskutere og finne løsninger på. Hvis vi ikke gjør dette, risikerer vi å bli en organisasjon med gode tall og rapporter, men som ikke bidrar nok til å gi verdighet til de fattigste og diskriminerte i Sør. Heldigvis har vi engasjerte lokalt ansatte som ser realitetene ute i prosjektene og har et stort hjerte for de aller svakeste. Men da er det viktig at disse blir lyttet til.  n RONALD MAYORA SYNNES

Når prosjekter ikke går som planlagt Vi arbeider i en bransje med høye krav. Og slik skal det også være. Likevel er det ikke alltid ting går slik vi hadde planlagt. I 2013 avslørte en internrevisjon alvorlige feil og mangler i flere av Misjonsalliansens prosjekter i Caranavi, som er et av Misjonsalliansens tre prosjektområder i Bolivia. Blant annet stod en vanntank i landsbyen Alto Chispani klar, men det fantes ikke elektisitet der for å drive den.

VÅRT ANSVAR. Det betyr ikke at vi

BRUTT AVTALE. Hvordan kunne så

dette skje? Misjonsalliansen arbeider tett med lokale myndigheter. I Caranavi har det vært en utfordring at myndighetene ikke alltid har holdt sin del av avtalen, eller de har gjort sin del lenge etter at det var avtalt. Myndighetene skulle for eksempel sørge for at landsbyen der Misjonsalliansen bygde vanntanken fikk elektrisitet, men det ble altså ikke gjort.

i Misjonsalliansen bare kan skylde på myndighetene. Vi har et ansvar for å følge opp avtalene og legge press på lokale myndigheter når det er nødvendig. Vi har også et ansvar for å følge opp prosjektene, også etter at vår del av jobben er gjort, helt til vi er sikre på at alt er ferdigstilt og fungerer som det skal. I dette tilfellet ble manglene i prosjektene fanget opp senere enn de burde. De siste månedene har derfor mange av våre kollegaer i Bolivia jobbet hardt for å rette opp det som ikke fungerte, slik at ikke lokalsamfunnene blir mer skadelidende enn nødvendig.  n KATRINE MAYORA SYNNES

Bolivia

#1/2014 

19


200 familier får tilgang til vann I samarbeid med The Federation of Entities and Assistance Projects har Misjonsalliansen finansiert drillingen og installasjonen av et borehull som skal sikre vanntilførsel til to hundre familier i byen Esperança, nordøst i Brasil. Regionen lider under lange perioder uten regn. – Vi er svært takknemlige for disse to organisasjonene som har sponset dette. Dette borehullet vil velsigne samfunnet vårt med den mest dyrebare væske av alle; vann, sier pastor i Bethel Baptist Church Antonio Magalhaes. Foruten finansiell støtte bidro Misjonsalliansen også med opplæring av lokale ledere. Ledertreningen ble utført av Bethel Baptist Church i samarbeid med Evangelical Social Action. – Vi tror at de tingene Jesus overlot til oss å gjøre, best kan gjøres sammen i nettverk, sier leder for Misjonsalliansen i Brasil, Bebeto Araújo.  n THIAGO COUTO

Nye garderober til fotballprosjektet Misjonsalliansen har sponset byggingen av nye garderober til bruk for barn og ungdom som deltar i fotballprosjektet Pé no Chão i São Paulo. Omtrent 120 ungdommer deltar i prosjektet som tilbyr dem både undervisning og fotballtrening. De nye garderobene vil gi spillerne bedre plass og mer hygieniske forhold.  n THIAGO COUTO

20

  #1/2014

Brasil

Nytt prosjekt i São Paulo

 Misjonsalliansen tilbyr skolefritidsordning til barn i slummen i Capão Redondo. Overgangen til 2014 markerte begynnelsen på en gjensidig samarbeidsavtale mellom Misjonsalliansen og kirken Igreja Crista da Familia. Kirken ligger i området Capão Redondo, et arbeiderstrøk 18 kilometer fra São Paulo sentrum. Der bor det om lag 300 000 mennesker i et kaotisk slumområde som dekker 13 kvadratkilometer. 

 BARNEPASS. Problemene i Capão Redondo er proporsjonale med områdets størrelse. Narkotikahandel, vold, mangel på sykehus, boliger og utdanning er blant samfunnets største utfordringer. Innbyggerne jobber hardt for å få endene til å møtes, noe som resulterer i at mange barn blir overlatt til seg selv mens foreldrene er på jobb. 
 DIAKONALT PROSJEKT. I denne kon-

teksten har menigheten i Igreja Crista da Familia bestemt seg for å tilby undervisning og tilsyn til barn mens foreldrene er på jobb. – Jeg ser at dette prosjektet allerede eksisterte i våre hjerter. Vi visste ikke om vi ville være i stand til å

gjennomføre det, men jeg har lenge håpet at vi skulle få det til. Dette samarbeidet med Misjonsalliansen skjedde til rett tid. Det er en gave fra Gud til samfunnet vårt, sier Paulo Gomes, pastor i kirken. 

 START I FEBRUAR. Prosjektet

starter opp i februar og vil til å begynne med tilby plass til 30 barn i alderen 6–10 år. Disse og deres familier vil også være en viktig kopling mellom kirken og nabolaget. – Vi vil sende ut frivillige fra kirken som «samfunnsarbeidere» i slummen, som et forsøk på å nærme oss folk der. Våre sosiale tiltak bør være en bro for evangeliets budskap, sier pastor Gomes. 

 LÆREVANSKER. Han håper å kunne

doble antallet barn i løpet av årets andre semester. Allerede er teamet hans i gang med å undersøke de nærliggende skolene for å se hvem som har behov for skolefritidsordning. – Vi velger barn som allerede har lærevansker. Vårt mål er å starte med de som har flere behov, sier pastoren.  n THIAGO COUTO


Sjekket 700 fadderbarn Over 700 barn fra seks av Misjonsalliansens samarbeidsskoler har for første gang blitt undersøkt av kvalifisert helsepersonell. Én etter én ble de sendt inn til sykepleierne som undersøkte tenner og tannkjøtt, hår, hender og negler. Undersøkelsene er støttet økonomisk av Misjonsalliansen gjennom fadderordningen. Mange av barna som ble undersøkt hadde ikke pusset tennene sine på flere måneder og innså at de ville miste dem om de ikke endret tannhygienen sin. Noen alvorlige tilfeller ble diagnostisert, og det ble lagt planer for snarlig behandling.  n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH

Kjemper for skolegang Venninnene har sluttet. Foreldrene vil at hun ikke skal gå. Men Princess (25) fortsetter på skolen. Uansett. For en tid tilbake var de tre venninner som lovet hverandre at de skulle holde sammen. De skulle fullføre skolen. Sammen skulle de bli til noe. Nå er Princess alene tilbake. – Venninnene mine ble lokket inn i tvangsekteskap, og nå er de gravide. Det gjør meg vondt. Vi hadde lovet hverandre å få en utdannelse, sier Princess. Hun gråter der hun sitter alene på skoletrappen ved Basheegiah School. Hjemme er hun i konflikt med forel-

drene sine. De vil at hun skal slutte på skolen og heller gifte seg. Men hun vil ikke. – Jeg er takknemlig for muligheten jeg får gjennom Misjonsalliansen og fadderordningen. Takket være den får folk som meg tilgang til utdanning, sier Princess. Hun vil gjøre alt for å bli i skolen. Selv om hun har mistet venninnene, vil hun ikke miste seg selv. Hver dag forestiller hun seg den nye skolen som Misjonsalliansen skal bygge, forteller hun.

Og hun lover seg selv å være blant de første elevene i klassen. Historien hennes er ikke utypisk. Mange av barna og ungdommene i Misjonsalliansens prosjektområder kjemper mot ytre faktorer for å få seg en utdannelse. Det jobbes derfor for å holde dem på skolen og motivere dem til å fortsette.  n BJØRN J. SØRHEIM-QUESETH

Liberia

21


Nok snakk om hiv/aids I 2008 tok Misjonsalliansen i Ecuador utfordringen med å bekjempe spredningen av hiv/ aids i storbyen Guayaquil. Nå avsluttes «La oss snakke om hiv/aids»-prosjektet. Hovedfokuset i prosjektet «La oss snakke om hiv/aids» var å forebygge hiv og redusere antall smittede. I løpet av de fem årene som har gått siden prosjektet startet opp i 2009 og frem til avslutningen i desember 2013, har Misjonsalliansen gjennom ulike programmer nærmet seg problematikken på en rekke måter. I forebyggingsarbeidet har man lagt stor vekt på å kurse ledere i kirkene i Guayaquil og lærerne på skolene. Begge disse gruppene har på hver sin måte viktige posisjoner i møte med tematikken hiv/aids.

praktiske kurs. Gjennom denne opplæringen har de fått muligheten til å lage seg en liten bedrift og dermed få en inntekt. Dette har ført til at de har fått styrket sin selvfølelse og fått en lysere og mer optimistisk fremtid. For det andre har Misjonsalliansen jobbet strategisk med å bevisstgjøre evangeliske kirker om deres ansvar i forhold til temaet seksualitet og hiv/aids. Ikke minst bør kirkene være med på å bryte ned mytene og stigmatiseringen som mange hiv-positive møter hver dag og ha en åpen dør for disse menneskene, forteller Diaz.

BEDRET FORHOLDENE. Koordinatoren

for hiv/aids-prosjektet, Carolina Diaz, peker på to viktige resultater som har vært til stor betydning. – For det første har Misjonsalliansen bidratt til en forbedring av økonomien for mennesker som lever med hiv og deres familier gjennom

22

Ecuador

  #1/2014

KAMPEN FORTSETTER. Selv om Misjonsalliansen har avsluttet dette prosjektet, betyr ikke det slutten på kampen mot hiv/aids. Nylig ble søknaden om det nye femårsprosjektet «Handling mot hiv/aids» godkjent av hovedadministrasjonen i Norge. Misjonsalliansen vil i de neste fem årene fortsette å jobbe med skoler og kirker med forebyggende arbeid, hovedsakelig i stra-

tegiske områder nordøst i Guayaquil.  n INGUNN SKUTLABERG VALBØ

FAKTA DETTE BLE OPPNÅDD I PROSJEKTET: ■■

■■ ■■

■■

■■

■■

■■

■■

45 000 har fått kurs i forebyggende hivsmitte 16 000 har fått gratis hiv-tester 14 000 barn er blitt undervist om hiv/aids 8000 foreldre har blitt undervist om hiv/aids 85 lærere har blitt kurset i hvordan de kan undervise om seksualitet og hiv/aids 10 helsestasjoner er blitt fullt utstyrt 270 helsearbeidere er blitt kurset i hiv/aids 650 mennesker med hiv og deres pårørende har oppnådd å skape seg en inntekt etter å ha deltatt på praktiske kurs.


Dette skjer på kirkefronten i 2014 Misjonsalliansen innleder det nye året med økt satsing på diakonalt arbeid, trosopplæring og ungdomsarbeid. DIAKONALT ARBEID. Før årsskiftet

Tenker stort for 2014 Året er så vidt i gang, men på Misjonsalliansens programavdeling i Ecuador er planane klare. I 2014 skal det utrettast store ting! Det første programansvarleg svarar på spørsmål om planar for det nye året, kjem nærmast som ein refleks: – Vi vil samle lokalsamfunnsgrupper som har arbeidd med oss eit par år slik at dei kan samarbeide og einast om større prosjekt. Slik kan dei få større innverknad i eit større område, og ikkje berre i sitt eige nabolag. SUNN LIVSSTIL. Vidare fortel ho om kurset Sunn livsstil, som Misjonsalliansen tilbyr til samarbeidsskulane sine. Det har tre hovudfokus: «Bevisstgjering rundt gymnastikkfaget», «kjønns- og seksualundervisning med fokus på likestilling og prevensjon» og «hygiene og ernæring». I 2013 godkjende myndigheitene Sunn livsstil som eit vidareutdanningskurs som gjev studiepoeng. – Ved utgangen av 2013 hadde vi

25 samarbeidsskular, og målet for 2014 er å få 4 nye, slik at vi kan nå ut til enda fleire familiar i dei fattige områda i Guayaquil, seier ho. FOTBALLFESTIVAL. Når vi kjem til den tredje store draumen for 2014, lyser ho opp som eit barn på julekvelden. – Tenk om vi kunne klart å stelle i stand ein fotballfestival her i Guayaquil! I Guayaquil er det veldig populært med fotballturneringar, men fotballfestival-konseptet er heilt ukjent. – I år vil vi freiste å gjennomføre eit pilotprosjekt. Målet er å samle 5000 born i alderen 8–12 år til ein fotballfestival, der fokuset ikkje berre er på fotballen, men der vi har aktivitetstilbod utanom fotballen òg. Målet er at borna skal ha det kjekt både på og utanfor bana.  n BJØRNAR VALBØ

Avspark for fotballvolontører Håvard Henriksen og Jacob Andersen skal trene fotballspillende barn i Guayaquil-slummen. I tiden fremover skal de jobbe for en klubb som heter «Horisontens ørner». De to tenåringene er studenter ved Bibelskolen i Grimstad, og volontøroppholdet i Ecuador er en del av praksisperioden på linjen «World Wide Walk».   n REBEKKA ANDREASSEN GARCIA

avsluttet Misjonsalliansen og paraplyorganisasjonen REDI (Evangelisk Tverrinstitusjonelt Nettverk for Diakonalt arbeid) året med å oppmuntre kirkene i Guayaquil til å engasjere seg i rettighetsbasert arbeid og arbeid for menneskerettigheter. Temaer som «menneskehandling i Ecuador», «migrasjon» og «ustraffet lovbrudd begått av statlige arbeidere», ble diskutert og analysert. Nå er «rettferdighet», «fred» og «diakoni» temaer som åpner 2014, og dette vil være inspirasjon for arbeidet for de neste årene som kommer. TROSOPPLÆRING. Søndagsskole,

trosopplæring, tenåringer og ungdomsarbeid har også fått prioritet i år. Derfor har Misjonsalliansen fått nye samarbeidspartnere, blant dem det norskinspirerte korarbeidet for barn og tenåringer; «Soul Children». Gruppen har som mål å undervise i sang og musikk og oppmuntre ungdommer fra kirker både i sentrum og i utkanten av byen hvor Misjonsalliansen arbeider. UNGDOMSARBEID. Misjonsalliansen har også fått seks nye CUMAN-studenter. Et av kravene for å bli CUMANstudent er at de er ungdomsledere i sin lokale kirke. CUMAN-studentene følger lederutviklingsprogrammet til Misjonsalliansen, og de får i tillegg stipend til å gjennomføre en universitetsutdannelse. Gjennom hele utdannelsen får de også ha praksisdager hos Misjonsalliansen.  n DANIEL GARCIA

Ecuador

#1/2014 

23


58 på «veterinær»-kurs Dyrehold spiller en fundamental rolle for folks levebrød på øya Marinduque. Dyrene bidrar med muskelkraft, matsikkerhet og inntekter. Derfor har hver «barangay» med husdyrprosjekter minst ett samfunnsmedlem som fungerer som ufaglært veterinær. I desember arrangerte Misjonsalliansen et todagers kurs i dyrevelferd i samarbeid med Landbruksdepartementet og fylkesveterinæren på øya. 58 personer deltok på kurset som tok for seg rollen som «Animal Health Worker», dyrekosthold, oppdrett, sykdommer og sårbehandling.  n HOLLY WILDER

Nye volontører på Marinduque Fem nye volontører er på plass i Misjonsalliansens prosjekter på øya Marinduque.

24

Filippinene   #1/2014

De ankom Filippinene 10. januar, og etter en ukes introduksjon med språk og kultur i Manila, forflyttet de seg ut på øya. Der skal de bo og jobbe de neste 3-5 månedene. Volontørene kommer til å jobbe i lokalsamfunnsprosjektene i småkommunene (barangayene) hvor Misjonsalliansen har sine prosjekter og samarbeidspartnere. De vil primært jobbe på skoler, med ungdomsarbeid og med nystartede barnehageprosjekter basert på frivillig innsats.  n HOLLY WILDER


Lek og konkurranser er viktige teambuildingsaktiviteter.

Opplæring i deltakende forskning Alle prosjektene som Misjonsalliansen på Filippinene støtter, skal være forankret hos målgruppen. Et virkemiddel for å oppnå dette er gjennomføring av Participatory Action Research før prosjekter startes opp i nye områder. I slutten av november var 120 medlemmer fra Misjonsalliansens fem nye satsingsområder i provinsen Rizal samlet til kurs i det som kalles «PAR eller Participatory Action Research» (se faktaboks). De fikk opplæring i hvordan de kan gjennomføre undersøkelser i sitt eget lokalsamfunn. I månedene som kommer skal de ha spørreundersøkelser og fokusgruppeintervjuer med barn, ungdommer og foreldregrupper i sine nabolag. Målet er at så mange stemmer som mulig skal bli hørt, før lokale organisasjoner i samarbeid med Misjonsalliansen kommer opp med forslag til konkrete prosjekter som kan startes opp på hvert enkelt sted. PRESENTERER RAPPORT. På kurset var deltakerne delt inn i fem PAR-team, som dekker de fem områdene hvor undersøkelsene skal gjennomføres. Etter å ha fått opplæring i forskningsmetodikk lagde hvert PAR-team en aktivitetsplan som går fra desember til mars. Når undersøkelsene er gjennomført, vil PAR-teamet og Misjonsalliansens representant gå gjennom resultatene og analysere

dem sammen. Resultatene samles i en rapport, som presenteres for de lokale myndighetene sammen med anbefalinger om hvordan utfordringene kan løses. Støtte fra Misjonsalliansen vil være en del av løsningen som presenteres, men deltakelse fra lokale myndigheter og lokalsamfunnsorganisasjoner er vel så viktig for at prosjektene skal kunne gjennomføres. MANGFOLDIG. På kurset deltok både

kvinner og menn, ungdommer og eldre, yrkesaktive og arbeidsledige, funksjonsfriske og personer med funksjonshemninger. Misjonsalliansen har tro på at ved å inkludere ulike sektorer i samfunnet i gjennomføringen av forskningen, vil det være lettere å få informasjon fra et bredt utvalg av befolkningen som helhet. Det å ha en deltakende tilnærming både i forkant, underveis og i evaluering av prosjekter er tidkrevende og kan være en tålmodighetsprøve både for ansatte – og for målgruppen som ønsker å se rask forandring i sine lokalsamfunn. Samtidig er denne tilnærmingen viktig for å sikre bærekraften

i prosjektene. Ved å inkludere hele lokalsamfunn i prosessen med å identifisere utfordringer og foreslå løsninger økes det lokale engasjementet og eierskapet til prosjektene. Dette er med på å sikre både gjennomføringen og videreføring av utviklingsarbeidet etter at Misjonsalliansen trekker seg ut fra områdene.  n HANNA SOFIE JOHANSEN

FAKTA Participatory Action Research (PAR) er «Deltakende aksjonsforskning» ■■ I aksjonsforskning er forskeren tett på temaet for forskningen. Aksjonsforskningen har som mål å påvirke forskningsområdet, og det er en underliggende forståelse at problemer best kan forstås gjennom forsøk på endring. I aksjonsforskning ser man etter løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon. ■■

Filippinene

#1/2014 

25


Jordmor på demokratiforum Kvart år arrangerer Misjonsalliansen sine samarbeidspartnarar «demokratiforum». Der samlast nøkkelpersoner som har leiarfunksjonar i sine lokalsamfunn, og folk kan få høre om utviklingsplanar og kan stille spørsmål til leiarane.

Ny prosjektperiode i gang I 2014 startar Misjonsalliansen sin andre femårige prosjektperiode i Kambodsja. Det samarbeides nå med fem lokale organisasjonar om lokalsamfunnsutvikling i 63 landsbyar. Prosjektet er finansiert av eigne midlar og støtte frå NORAD. Misjonsalliansen held fram med partnarskapet med World Renew.  n BENTE IVERSEN FOSEIDE

26

Kambodsja

  #1/2014

Mrs Pham Samrat (57) er jordmor og deltar på forumet i Kampot for andre gang på rad. – Dette forumet er ein muligheit for meg til å oppdatere dei andre på helsesituasjonen i kommunen, fortel ho. – Vi lærer av kvarandre sine erfaringar, diskuterer og forbetrar planen for neste år, seier ho.

fødte heime utan kvalifisert helsepersonell. Mrs Pham arbeidde systematisk over fleire år for å få fleire til å føde på helsesenteret. Resultatet etter iherdig innsats er at det no er ingen som føder heime med tradisjonell hjelp – alle føder på helsesenteret. MÅ INFORMERE. Bruken

FØDER PÅ SENTER. Mrs Pham arbei-

der på eit kommunalt helsesenter med ansvar for 2–3000 familiar. På eitt år kan det vere om lag 500 fødslar. – For nokre år sidan var det berre halvparten av mødrene som fødte på helsesenteret. Resten

av tradisjonell medisin er framleis utbredt i Kambodsja. I mange tilfelle kan det gjere sjukdommen verre. Det er ei viktig oppgåve for helsesenteret å informere om kvaliteten på medisinen og helsetenestene dei tilbyr.  n BENTE IVERSEN FOSEIDE


Diakonar på nyttårsbesøk

FOTO: LAILA S. BERG

Da diakonane Brita og Jan Olav Bye skulle feire nyttår med familien i Kambodsja, benyttet de anledningen til å besøke Misjonsalliansens prosjekter i landet. Brita og Jan Olav arbeider som diakonar i Sør-Hålogaland bispedømme og hadde hørt om Misjonsalliansens arbeid frå en misjonsrådgiver der. Saman med borna sine Anders (18), Vilde (16)

Protestar i Phnom Penh Massedemonstrasjonane mot regjeringa har sia valget for eit halvt år siden vorte stadig meir høglydte. Det sittande regjeringspartiet er pressa frå fleire hald. Opposisjonen vil ha omvalg og krever at regjeringa skal gå av, tekstilarbeidarane krever høgare lønn og bedre arbeidsforhold og dei huslause som har vorte tvangsflytta vil ha erstatning og heimane sine tilbake. Alle ønsker ein slutt på korrupsjon og vil ha rettferd og respekt for menneskerettigheitene.  n BENTE IVERSEN FOSEIDE.

og Vebjørn (12) gjekk dei inn i det nye året i Kambodsja. – Vi fekk forsterka inntrykket vårt av Misjonsalliansens diakonale profil etter dette besøket. Det var godt å sjå arbeidet konkret, og flott å møte menneska og menigheiten, seier mor Brita. Familien Bye besøkte kyrkja New Life Church som samarbeider med Misjonsalliansen. Kyrkja held til i provinsen Takeo og driv diakonalt utviklingsarbeid i fire landsbyar. Familien besøkte to som lånte frå grisebanken, møtte ein landsbysjef og såg eit vatnprosjekt der kyrkja og lokalsamfunnet samarbeidde om å bygge ei demning ved elva. – Dette er utviklingsarbeid som ikkje er så kostnadskrevjande, og som viser at med små middel kan store ting skje. Den eine grisen frå grisebanken hadde heile ni ungar. Nokre grisungar skulle betalast tilbake til banken, men dei andre vil gi verdifull inntekt til familien, seier far Jan Olav. New Life Church driv også eit stort barne- og ungdomsarbeid. Høgdepunktet for besøket var å delta på ungdomsmøte med lovsang og leik. – Det var fint å oppdage at vi hadde mykje til felles med ungdom frå andre land, på tvers av landegrenser. Dei leika til og med «norske» leiker, seier Vilde. Minstemann Vebjørn kom godt i kontakt med dei yngste – Det var fint å vere saman med dei, og vi fekk kontakt med ungane når vi spelte fotball. Sidan vi ikkje kunne snakke same språk, måtte vi finne andre måtar å kommunisere på, fortel Vebjørn.  n BENTE IVERSEN FOSEIDE

Kambodsja

#1/2014 

27


Satser på funksjonshemmede Misjonsalliansen starter nå et nytt prosjekt for barn med cerebral parese i Kina. Det nye prosjektet skal bygge videre på et nå avsluttet prosjekt som het «Helhetlig habilitering», men vil i større grad satse på å inkludere barn ved sine lokale skoler og i deres lokalsamfunn. Det vil også jobbes for å etablere en kontakt med det nasjonale helse- og utdanningsdepartementet.  n NINA THERESE SOLBERG

Leter etter ressursperson

Et nytt rehabiliteringssenter ved Handikapforbundet i Longchuan står nå ferdig bygget og utstyrt for å tilby opptrening for funksjonshemmede – men mangler kvalifisert og motivert personell. Årsaken er at handikapforbund på alle nivåer i Kina er halvstatlige, og de ansatte blir ofte plassert i stillinger uten at det tas hensyn til utdannelse eller interesse. Misjonsalliansen leter nå etter en person med relevant helsefaglig bakgrunn, som kan være en ressurs og motivator for resten av staben, slik at arbeidet for å hjelpe funksjonshemmede kan begynne så fort som mulig.  n NINA THERESE SOLBERG

28

  #1/2014

Kina

Får hjelp til språkopplæring Med støtte fra Misjonsalliansen holdes det språkkurs for burmesiske kvinner bosatt i Kina, slik at disse lettere kan bli inkludert i lokalsamfunnet sitt. Området Longchuan ligger rett ved grensen til Burma, og siden folk på begge sider av grensen er av samme minoritet med samme språk og kultur, er mange av de gifte kvinnene i Longchuan burmesiske. Pai Nu Nam (31) og Young Chang Lu (21) er begge fra Burma og har begge kinesiske menn. De kunne verken lese, skrive eller snakke kinesisk da de giftet seg og slo seg ned i Kina, like over grensa fra Burma.  INKLUDERES MED SPRÅK. De bor i hvert sitt hus på samme gård. Gården ligger fint til i en sørvendt skråning med utsikt over sukkerrøråkrene og skogkledde burmesiske fjellåser som bakgrunnsbilde. Begge er katolske, og inne i husene deres er det pyntet med bilder av Jesus og den hellige Maria. – Når alle disse kvinnene ikke kan språket i det landet der de bor, faller de automatisk utenfor samfunnet på flere måter, sier Misjonsalliansens prosjektleder Layn Liu. – Derfor er det viktig først å gi kvinnene språkopplæring, for deretter å inkludere dem i kvinnegruppene, en starthjelp for at kvinnene kan få inntektsbringende arbeid.

BARRIERE. Pai kom til Kina i 2002 og

har tre barn. I alle disse årene hun har bodd i Kina, har hun strevd med å lære seg språket på egenhånd, hun har stort sett vært hjemme med barna. Yong har bare vært her i ett år og er nå gravid med sitt første barn. Hun har allerede merket hvilke utfordringer det er ikke å kunne språket. – Vi kan ikke reise, gå i banken eller gå på klinikken alene. Det er vanskelig å få jobb utenfor hjemmet, forteller Yong. Pai sier også at uroligheter i Burma gjør at de heller ikke kan reise over grensa for å besøke familiene sine.  FÅR STØTTE. Misjonsalliansen støtter

språkopplæring for burmesiske kvinner som en del av sitt lokalsamfunnsutviklingsprosjekt i området. Pai og Yong har begge deltatt siden 2012. De forteller at det er vanskelig å lære kinesisk, men ser at det er nødvendig for å ta større del i samfunnet. – Vi er veldig glade for mulighetene språkskolen gir oss, sier Pai. For Misjonsalliansen er det viktig at også kvinnene får muligheten til å jobbe og spe på inntekten til gården for å skape en bærekraftig utvikling i Longchuan.  n NINA THERESE SOLBERG


Kirken vil ta større sosialt ansvar Misjonsalliansen står overfor et spennende samarbeid med den offisielle kirken i Yunnan. Kirken ønsker å ta et større sosialt ansvar i lokalsamfunnet ved å øke kunnskapen om diakoni i menighetene. Med Lincangs frodige natur som bakteppe fikk vi være med og legge planene for det rykende ferske samarbeidet mellom Misjonsalliansen i Kina og kirken i Yunnan. Hovedmålet for prosjektet er klart. Stikkordet er diakoni; hvordan kirken kan ta et større sosialt ansvar i lokalsamfunnet. Og siden hele Yunnan består av mer enn 3000 menigheter, ligger det et stort potensial i å kunne være med og styrke deres diakonale kompetanse og kapasitet. KINESISK GUDSTJENESTE. Som en

innledning til møtene, hvor vi for øvrig hadde samlet 20 prester og kirkeledere fra ulike menigheter i Yunnan samt myndighetspersoner, fikk vi besøke en menighet i landsbyen Si Pai Shan (De fire raders fjell) utenfor Lincang. I løpet av gudstje-

nesten i den lille kirken, hvor både senior-ungdomskoret og juniorungdomskoret opptrådte med dans og sang, fikk vi høre en glødende preken hvor diakoni stod i fokus. GIR STØTTE. Menigheten er liten

i kinesisk sammenheng, rundt 200 medlemmer, og får ingen midler eller støtte utenfra. Det var derfor imponerende å få se at de driver et diakonalt arbeid med støtte til hivsmittede og deres familier. Arbeidet er ikke stort, og alle midler kommer fra menighetsmedlemmene, som selv er forholdsvis fattige. Men engasjementet og motivasjonen til å gjøre noe for de mest utsatte i deres lokalsamfunn, selv om de ikke hadde stort med penger, var rørende å se. Det ble heller ikke gjort forskjell på kristne eller ikkekristne i arbeidet med hiv-smittede.

«Hele Yunnan består av mer enn 3000 menigheter, derfor ligger det et stort potensial i å kunne være med og styrke deres diakonale kompetanse og kapasitet.» HISTORISK. Det er historisk lenge siden Misjonsalliansen hadde mulighet til å samarbeide med kirken i Kina, derfor er vi utrolig glade for at vi nå får denne muligheten. Vi håper at samarbeidet vil bidra til å motivere både menigheter og enkeltpersoner til å komme seg opp fra kirkebenkene for å ta et større ansvar ute i sine lokalsamfunn.  n NINA THERESE SOLBERG

Kina

#1/2014 

29


FOTO: MISJONSALLIANSEN

Et eksempel på vellykket bistand Norad holder frem Misjonsalliansens arbeid for barn med funksjonshemninger som et skoleeksempel på god bistand. I desember i fjor la Norad frem sin årlige resultatrapport, hvor ett av Misjonsalliansens inkluderende utdanningsprosjekt i Vietnam ble trukket frem for å vise effekten av

30

Vietnam Ecuador   #1/2014

et vellykket utdanningsprosjekt. I følge offisielle tall er det bare 40 % av alle barn med nedsatt funksjonsevne som går på skole i Vietnam. Etter at Misjonsalliansen og lokale myndigheter har jobbet i åtte år i Vinh Long-provinsen i Mekongdeltaet, er nå 85 % av alle registrerte barn med funksjons-

hemninger i provinsen på plass i ordinære skoler. MANGLER MULIGHET. Funksjonshem-

mede barn faller i stor grad utenfor det vietnamesiske skolesystemet. I følge offisielle kilder er det mer enn 1,2 millioner funksjonshemmede barn i Vietnam, og Utdannings-


barn. Utdanning er med på å gi praktiske ferdigheter og kunnskap som barn og familiene trenger for å komme seg ut av fattigdom, og er derfor et veldig viktig middel i fattigdomsbekjempelse. Misjonsalliansen i Vietnam jobber for at alle barn skal bli inkludert i den lokale skolen.

Fotballturnering

ANNERLEDES-PROVINSEN. I

2012 var 1309 funksjonshemmede barn inkludert i ordinære skoler i Vinh Long-provinsen, noe som utgjør 85 % av alle registrerte funksjonshemmede barn i skolealder. I 2007 var det kun 198 funksjonshemmede barn i ordinære skoler i Vinh Long-provinsen. Vinh Long utgjør nå en sterk kontrast til resten av landet.

200 barn fra ti barne- og ungdomsskoler deltok i desember på en fotballturnering i Tan Phu Dongdistriktet i Mekongdeltaet. I tillegg til fotballkamper var det også tid til leker hvor barna fikk formidlet kunnskap om aktuelle tema som miljø, likestilling og helse.  n PHAN THI MONG HOA

HOLDNINGSENDRING. Store endrin-

Folks holdninger til barn med funksjonshemninger har endret seg dramatisk i Vinh Long-provinsen de siste årene. departementet anslår at omtrent 40 % av disse har tilgang til utdanning. Fattigdom, marginalisering og diskriminering fratar barn med funksjonshemninger muligheten til å få oppfylt sine rettigheter til utdanning på lik linje med andre

VIDEREFØRES.

Misjonsalliansen avsluttet prosjektet i Vinh-Long provinsen i 2012. Arbeidet videreføres nå av myndighetene selv. åtte år etter at prosjektet startet har Vinh Long-provinsen blitt den første provinsen i Vietnam som har implementert inkluderende utdanning i hele provinsen, og er nå en foregangsprovins for resten av landet.  n ASLAUG GOTEHUS RØNNINGEN

FOTO: TRAN BAO MINH

ger har funnet sted på kort tid, og svært mye av dette skyldes holdningsendringer. Folks holdninger til barn med funksjonshemninger har endret seg dramatisk i Vinh Long-provinsen de siste årene, og disse holdningsendringene blant lokalbefolkningen har vært avgjørende for å gi funksjonshemmede barn tilgang til utdannelse, helsetjenester og sosiale aktiviteter. Funksjonshemmede barn har blitt inkludert i de ordinære skolene i provinsen og har fått nye klassekamerater og venner. Lærerne har fått kunnskap og erfaring i å tilpasse læringsmetodene og pensum til hvert enkelt barn slik at alle skal kunne ta del i undervisningen og ha et læringsutbytte.

Har passert 32 000 lånekunder Misjonsalliansens mikrofinansorganisasjon i Vietnam (MOM) hadde ved utgangen av 2013 mer enn 32 000 lånekunder. Mer enn 7000 av disse kundene deltok i løpet av 2013 på treninger i ulike produksjonsmetoder samt kurs i privat- og bedriftsøkonomi. Kvinnene som mottok lånene har investert pengene i ulike inntektsskapende aktiviteter som har bidratt til å forbedre familieøkonomien.  n ASLAUG GOTEHUS RØNNINGEN

Vietnam

#1/2014 

31


32

â&#x20AC;&#x201A; #1/2014

Reportasje M


Den skjøre skolegangen En ny generasjon er i ferd med å vokse til. Ved hjelp fra Misjonsalliansen får barn i Kambodsja muligheten til å utdanne seg – men veien dit er kronglete.  > Tekst og foto: Laila S. Berg

som ligger i  Sørøst-Asia midt mellom Vietnam og Thailand, har store ressurser med sine nærmere 15 millioner innbyggere, men det er foreløpig bare noen få utvalgte som får del i godene. Det er ikke uvanlig med barnearbeidere på fabrikkene eller i private hjem hos bedrestilte, og de får liten eller ingen betaling. Enkelte barn er med foreldrene på jobb for å tjene til livets opphold, eller de blir satt til å arbeide på turiststeder. Det hender at babyer blir solgt slik at de kan brukes som tiggere sammen med en voksen eller større barn, har Misjonsalliansen fått vite.

DET LILLE LANDET KAMBODSJA,

FRYKTENS HENGEMYR. Det er fortsatt ikke ytringsfrihet i Kambodsja, og

landet er sterkt preget av grusomhetene som tok livet av nærmere to millioner mennesker under Pol Pot og Røde Khmer fra 1975 til 1979. Den intellektuelle eliten ble utryddet, og morderne var blant deres egne: brødre, søstre, slektninger. De kriminelle handlingene ligger som synlige bevis i «Killing Fields», i massegravene som ble funnet noen kilometer utenfor Phnom Penh.

Vi besøker Prey Ankunh, som er en av skolene som Misjonsalliansen samarbeider med, og har kjørt i  mange timer. Reisen startet fra Phnom Penh allerede dagen i forveien, og vi gjør flere besøk. Kim Savy, som er kommunikasjonsansvarlig, intervjuer hvert enkelt barn, lærere og rektor. Barna fotograferes i tur og orden under latter og nysgjerrige blikk. Bildene er til faddere, og for at Misjonsalliansen skal følge med barna. Det er stor stas å se bildet av seg selv. Misjonsalliansen vil vite hvordan barnet har hatt det siden forrige besøk og hvilke forandringer som har skjedd i  familien, om de har foreldre hjemme. Det er barn som ikke har kommet tilbake etter endt sommerferie. De som kommer senere blir også intervjuet og fotografert en måned senere. – Det største problemet oppstår når familien bor langt unna skolen. I regntiden kan veiene være oversvømt, og det er uframkommelig når det er flere kilometers avstand, forteller Savy. Enkelte ganger bor ikke barna sammen med foreldrene.  >

BEÆRET SKOLE.

NYTT SAMFUNN. Aktivitet og lek får tiden til å fly mens lærerne intervjues.

Reportasje M

33


Det er lunsjtid på Prey Ankunh barneskole.

 >

Det hender de blir tatt vare på av besteforeldre, tanter eller onkler, hvis foreldrene har en jobb som ligger langt unna hjemmet. – Dessverre betyr det at eleven ofte får dårlig oppfølging hjemmefra, forteller Kim Savy. Det hender de blir overlatt til å jobbe hjemme eller på arbeidsplassen til en voksen. Prey Ankunh skole ble beæret med diplom for god ledelse i 2008, under forrige rektor. Den nåværende, Mr. Try Sruoy underviser også, i tillegg til fire andre lærere. STOR RESPEKT. Misjonsalliansen besøkte skolen i begynnelsen av oktober 2013. Ms. Song Pheary (23) har undervist i en måned. Hun har toårig lærerutdanning som tilsvarer den tradisjonelle lærerutdanningen i  Kambodsja. Som eneste kvinnelige lærer opplever hun seg likestilt med mennene, forteller hun. Der råder en uvanlig respekt mellom dem. Under vårt intervju og fotografering unngår de å se hverandre direkte inn i øynene slik vi gjør når vi kommuniserer med våre kolleger av motsatt kjønn.

34

  #1/2014

Reportasje M

Lærerne setter stor pris på å ha fått henne til skolen. Hennes unge alder til tross, hun har satt seg i  dyp respekt. – Jeg elsker arbeidet mitt, og barna er min store inspirasjon, sier Song. Hun har lang reisevei, og en nyinnkjøpt moped frakter henne til jobb hver dag. Anskaffelsen har kostet mange penger. Det er godt at hun bor hjemme hos foreldrene, for når hun har betalt bensin, er det kun ti dollar igjen til eget forbruk. De lave lærerlønningene er et problem. En tuktuk sjåfør fortalte at han måtte slutte som lærer fordi han ikke tjente penger nok til å forsørge familien. En nyutdannet lærer tjener kr 300,- (50$) i  måneden. Utgifter til bensin er rundt sju kroner literen(1,3$), og de som bor langt unna, som i  Songs tilfelle, bruker kanskje kr 280,- (40$) til brennstoff. Restbeløpet på kr 60,- (10$) er det som blir igjen til livets opphold. Lønna til en lærer med flere års erfaring kan være kr 720,(120$) i måneden som topplønn.


TIL STEDE. Klassebilde med Mr. Don (bak) som er en av de fem lærerne på Prey Ankunh barneskole.

– For å klare utgiftene må jeg ha to jobber, sier Mr. Sun Dy. Han er gårdbruker og har egen farm i tillegg til at han er lærer. Det hender lærere selger undervisningsmateriell, aksept og papirer til elever. Dette er ulovlig og regnes som korrupsjon. Men det er ingen som straffes fordi systemet er lagt opp til den slags kreativitet, forteller Knut I. Foseide som er Misjonsalliansens utsending med spesielt ansvar for undervisning og skole. MANGE UTEBLIR. Det er en stor utfordring at barna uteblir ved skolestart og i  løpet av året. Årsaken er at de ikke oppmuntres hjemmefra til å prioritere skole fremfor arbeid, fordi det er ulønnsomt for familien på kort sikt. De uteblir på høsten på grunn av høytider og regntid, og senere kan det bli vanskelig. I midten av september skulle førsteklassingene vært registrert. Omtrent halvparten av elevene hadde meldt seg da vi besøkte skolen

i  begynnelsen av oktober. – Det er de frivillige organisasjonene og de lokale komiteene som henter barna tilbake til skolebenken, sier Mr. Sun Dy. Disse er blant Misjonsalliansens samarbeidspartnere. Når vi ankommer Prey Ankunh i  november, er skolegården tom og klasserommene fylt. I  friminuttet nærmer de seg oss med nysgjerrige blikk. Det var flere barn som manglet i  oktober. Et par stykker er kommet tilbake i  november, og de kom straks veien ble tørr. Ett barn har sluttet på grunn av sykdom. Denne gangen fotograferer vi elevene med sine lærere, slik at de selv, og Misjonsalliansen, får et klassebilde. Misjonsalliansen startet sitt arbeid i  Kambodsja i  2008 og satser på å heve kompetansen blant lærerne og støtte barn og unge slik at de får fullført sin utdannelse gjennom blant annet fadderordningen. I dag har vi rundt 500 fadderbarn i Kambodsja, fordelt på seks provinser.   bjorn.sorheim@misjonsalliansen.no

Reportasje M

#1/2014 

35


å r 0 1 1 med nytt

fra «misjonsmarken»

I år er det 110 år siden Misjonsalliansens grunnlegger Ludvig Eriksen begynte å utgi tidsskriftet «Misjonsvennen». Siden den gang har bladet forandret form, innhold – og til og med navn – men er fremdeles det viktigste bindeleddet mellom Misjonsalliansens prosjekter i utlandet og vennene her hjemme.

1904

1927

Første nummer kom ut i 1904 som et illustrert kvartalsskrift «udgivet af missionær Ludvig Eriksen, cand. Phil». Hovedartikkelen handler om å adlyde Mesterens befaling og bringe evangeliet til alle folkeslag.

36

Trend

Etter hvert som de første misjonærene sendes ut preges utgivelsene av deres hilsener, reiseskildringer og dagboknotater. Misjonsvennen gir også plass til refleksjoner skrevet av kjente misjons- og kirkeledere, sangtekster og dikt. I 1927 økes antallet utgivelser til fem i året. I 1931 økes det til seks.

1932 Misjonsvennen får et ansiktsløft. Selv om forsiden kan minne mer om datidens aviser, er innholdet stort sett det samme; hilsener fra misjonærene og notiser fra ulike misjonsorganisasjoner rundt om i verden. Fra 1932 kommer bladet ut månedlig.


Ved overgangen til 70-tallet skifter bladet format, og den karakteristiske «Misjonsallianse-grønnfargen» introduseres. Tekstene blir i større grad utformet som nyhetsartikler.

1969

1996

Misjonsvennen begynner å ligne et magasin med tydeligere inndeling av artikler og reportasjer. Ved slutten av år 2000 er opplaget på om lag 27 500.

Misjonsvennen bytter navn til [tsjili] – et «opplevelsesmagasin fra Misjonsalliansens verden» og slås sammen med bladet Fadder. Bladet preges nå av lengre reportasjer og portrettintervjuer.

2000

2005

2008

2014

I 2005 presenteres hele Misjonsvennen i farger. Bladet inneholder korte reportasjer og artikler fra prosjektene.

Trend Av Bjørn J. Sørheim -Queseth

#1/2014 

37


38

Portrett Portrett â&#x20AC;&#x201A; #1/2014

Portrett


Et nytt liv blant de fattigste KAMBODSJA. Kathleen

visste ho ville returnere til Asia då ho flytta frå Malaysia til Canada for ti år sidan. Då den yngste dottera flytta ut i fjor, tok ho steget. – Eg føler absolutt eit kall til å gjere mitt for å rette opp forskjellane mellom fattige og rike i verda. Slik gjekk det til at ho vart ny leiar for Misjonsalliansen sitt arbeid i Kambodsja.  > Tekst: Bente Iversen Foseide  Foto: Laila S. Berg

Portrett

x #1/2014 

39


>

MISJONSALLIANSENS HOVUDPARTNAR i Kambodsja er den nordamerikanske, diakonale utviklingsorganisasjonen World Renew. Dei har hatt kontor i landet i nesten 20 år. For Kathleen er begge organisasjonane nye. – Førsteinntrykket mitt så langt er at det er ein berikande organisasjon – World Renew Cambodia. Det er ein hardtarbeidande og kompetent stab, med eit imponerande teamarbeid. Eg har aldri vore i ein organisasjon der folk bryr seg så mykje om kvarandre, støtter kvarandre og verkeleg legg vekt på samarbeid. Det er ei velsigning å vere her!

styresmaktene, det sivile samfunn og næringslivet. Om ein lukkast med å etablere eit opent, transparent og ansvarleg styresett med aukt samarbeid mellom desse sektorane, kan det ha ein enda større effekt på å bekjempe korrupsjon og fattigdom. Det vil auke berekraftig utvikling på lengre sikt å arbeide med styresett, fortel Kathleen.

KRIGEN SVEKKA FOLKS TILLIT. Kambodsja er eit land med ei svært mørk og brutal historie, og folkemordet under Raude Khmer frå 1975 til 1979 gir framleis utslag i samtida. Kathleen fortel at ho beLANGT HEIMAFRÅ. Kathleen er 61 år og kjem frå Ottagynner å forstå noko av følgjene av Raude Khmer. wa i Canada. Ho er enke og har fire vaksne barn. Den – Krigshistoria har innverknader på folks tillit og yngste dottera studerer framleis heime i Canada. tru på seg sjølv. Dette har eg ikkje erfart tidlegare, og eg vil lære meir om kva som er dei mest effekIKKJE NY I ASIA. Sjølv om Kathleen er ny i Kambodsja, tive måtane å arbeide med dette på. Samtidig er er ho ikkje ny i Søraust-Asia. Ho har 30 års erfaring Kathleen overraska over mangelen på kritisk tenmed internasjonalt utviklingsarbeid. Hovudfokuset king blant mange kambodsjanar: – Det er ei utfori arbeidet hennar har primært dring i samarbeid med lokale vore på arbeid med godt styre- Det vil auke berepartnarar og gjer at vi må møte sett i Søraust-Asia. I 1996 var kraftig utvikling på dei der dei er. Kapasitetsbygho med på å opne «Institute of lengre sikt å arbeide ging er heilt nødvendig. Governance» i Malaysia. Det med styresett, fortel TRYGGLEIK OG AUKTE INNTEKTER var instituttet sitt første konJordbruksforbetringar VIKTIG. tor utanfor Canada. Instituttet Kathleen. og inntektsskapande arbeid har promoterer folkesentrerte og demokratiske tilnærmingar til effektiv beslutnings- vore fokuset i nesten alt av World Renew sitt arbeid. taking. Tidlegare arbeidde Kathleen mest på styres- Vi må samtidig svare på kva som faktisk skjer i rumaktnivå, så det er nytt for henne å arbeide med rale strøk. – Vi må tilpasse ein del av arbeidet med lokalsamfunnsutvikling til å møte behova som for lokale organisasjonar på landsbynivå. eksempel fråflytting og urbanisering skaper. Det ARBEID MED GODT STYRESETT. – Utviklingsarbeidet på er ein trend som ikkje kan hindrast, og eg meiner tidleg 90-tal var altfor fokusert på bilateral bistand vi bør arbeide for trygg migrasjon. Dei som flyttar gjennom organisasjonsutvikling og personalutvikling. til byen er ei sårbar gruppe der unge kan ende opp Det var for lite heilskapleg tenking, derfor engasjerte i klesindustrien, havner i prostitusjon eller blir offer eg meg i arbeidet med godt styresett som involverer for menneskehandel til andre land. Vi ønsker å gjere både styresmaktene, sivilsamfunnet og nærings- lokalsamfunna sterke og støtte dei som migrerer, livet, seier Kathleen. passe på eigendelane deira i lokalsamfunnet – fordi Det er ikkje vanskeleg å oppdage Kathleen sitt dei reiser til byane der dei kan få større inntekter. engasjement for godt styresett. Ho har rukke å vere Landsbybefolkninga er svært sårbare. Eg ønsker å leiar for Misjonsalliansen og World Renew sitt kon- vere open for å utvide arbeidet og evaluere fokuset tor i Phnom Penh i Kambodsja i fire månader, og ho på rurale strøk.  > har ofte trekt fram kor viktig godt styresett, eller på engelsk «good governance», er i fleire møtesamanhengar der sentrale utviklingsomgrep vert diskutert DRIKK TE MED BØNDENE. Kathleen besøker ein jordbruksskule saman med lokal stab og partnarane. for bønder i provinsen Prey Veng saman med Misjonsal– Arbeidet med godt styresett har eit meir heilliansen sin lokalpartnar New Light Unity. Bøndene deltar skapleg fokus. Utviklingsarbeid må involvere både i eit eksperiment om å forbedre jordkvaliteten gjennom

grønngjødsling.

40

Portrett   #1/2014

Portrett


Portrett

x #1/2014â&#x20AC;&#x201A;

41


PÅ VANDRING I LANDSBYEN. Gjennom dei grønne rismarkene stikk det fram små vegar frå hus til hus. Ei av

dei eldre damene i landsbyen fører Kathleen trygt fram.

 >

42

Kathleen er i  favør av det styrande partiet som stakk knepent veldig glad for samarbeidet med Misjonsalliansen. av med seieren med 51 prosent av stemmene. –  Organisasjonane våre har felles verdiar, og det Opposisjonen har jevnlege massedemonstrasjonar opplever eg at nordmenn og canadiarar har også. og samtalar med regjeringspartiet om reformar. Dei Det er ein slags slektskap mellom oss; vi er frå relativt har i mykje større grad enn tidlegare satt behovet for demokrati, reform og mensmå land, er audmjuke, og vi tar neskerettigheiter på dagsorden. med oss ein ekstra dimensjon Kathleen gleder seg – Eg ser mykje håp i dei politiske inn i arbeidet. Kathleen gleder veldig til å besøke endringane. Folk får ei mykje seg veldig til å besøke Norge for Norge for første gong. sterkare stemme gjennom den første gong. Ho er glad i å gå i Ho er glad i å gå i vaksande opposisjonen. Kamfjellet og gå på ski. Ho kjenner fjellet og gå på ski. bodsja er også eit land som er rett og slett tilknyting til Norge. rikt på naturressursar, mellom SER HÅP FOR UTVIKLING. Det siste halvåret har det anna olje, så det er gode sjansar for utvikling. Det er vore store forandringar i det politiske klimaet. Folk spennende å vere ein del av det. tør i mykje større grad enn tidlegare å kritisere Eit viktig fokus for arbeidet vårt framover vil regjeringa og vise støtte til opposisjonen. Det stør- vere å bygge eit sterkare nivå av beslutningstaking ste opposisjonspartiet vaks betydeleg ved nasjonal- – å gi folk ei stemme i lokalsamfunnet, avslutter valet i 2013. Dei anklagar valgkomiteen for valfusk Kathleen.   tsjili@misjonsalliansen.no PARTNARSKAP MED MISJONSALLIANSEN.

Portrett   #1/2014

Portrett


BLÅVEISBLADER

de overvintrer verner om jordens liv våker gjennom mørkets årstid blåveisblader la meg være ett av dem for noen Fra Regndråper 1993 Tove Houck

De egentlige heltene Fra tid til annen, når når vi får besøk her på kontoret, får vi høre hvor enestående vi er og får ros for innsatsen vi gjør for Misjonsalliansen. Ros fra andre er hyggelig, og det gir et ekstra giv, men min første tanke er at vi jo bare er noen få her på kontoret, og at vi kun jobber i administrasjonen. De egentlige heltene er de ansatte som hver dag går på jobb i Bolivia, Ecuador osv. og ikke minst de som med hjelp fra Misjonsalliansen tar tak i sine egne, familiens, kirkens og lokalsamfunnets situasjon for å få et verdig liv. Vi her i Norge kunne jobbet døgnet rundt, samlet inn aldri så mye penger og lagt perfekte planer og budsjetter og fremdeles stått på stedet hvil, hvis det ikke var for våre medarbeidere og partnere i landene vi jobber i.  En av mine arbeidsoppgaver er anti-korrupsjonsarbeid. I hovedsak består det i å bidra til at rutiner og praksis hos våre partnere er med på å redusere risikoen for at korrupsjon og underslag finner sted. Det er selvsagt rom for forbedring, men det er i organisasjonene ute erfaringen ligger. Den er bygget opp gjennom mange års lokalt arbeid. Vi jobber i land hvor korrupsjon er en del av samfunnet, og vi må derfor regne med at korrupsjonstilfeller vil finne sted. I ulike fora og nettverk jobber vi for å få kunnskap om korrupsjonsforebygging og dele erfaringer på tvers av norske misjons- og bistandsorganisasjoner. Vi ønsker å ta i bruk denne kunnskapen, men vi kan aldri gardere oss 100 % mot korrupsjon. Vi må gjøre det vi kan for å redusere risikoen. Det som motiverer meg er at midlene skal komme de til gode som trenger dem mest. Vi har et minst like stort ansvar overfor hver og en av dere som jevnlig gir oss penger, som overfor norske myndigheter. Vi har et ansvar som forvaltere av Guds gaver og overfor de som lider på grunn av urettferdighet. Vi er avhengig av Guds hjelp, og Han er heldigvis både en praktisk og nådig Gud.  n

Vi ber for ansatte ute og på hovedkontoret, og for deres familier: Solveig Skaug, markeds- og giveravdelingen Oddbjørg Hildre Storaker, økonomiavdelingen Jørgen Haug, utenlandsavdelingen Bjørn Sørheim-Queseth, informasjonsavdelingen Geir-Thomas Nordhaug, økonomiavdelingen Hanne Holmberg Chávez, utenlandsavdelingen Rebekka Andreassen Garcia og Daniel Garcia Noguera, Ecuador Bente og Knut Iversen Foseide, Kambodsja Hanna Sofie Johansen, Filippinene

av Geir-Thomas Nordhaug Økonomikonsulent og Controller i Misjonsalliansen

Ettertanke x

43


Vil gi pastorene tyngde BOLIVIA. Ved

å undervise bolivianske landsbypastorer i lederskap og administrasjon håper Misjonsalliansen å gjøre dem til ressurspersoner i deres lokalsamfunn og en motvekt til de politiske lederne. – Pastorer her er vant til å si «ja» og «amen» og tør ikke utfordre lokale autoriteter. Men jeg håper vi kan gi dem mot til å gjøre det, sier kursleder German Loayza.

Tekst og foto: Bjørn J. Sørheim-Queseth

Et trettitalls pastorer har trosset de regnvåte jordveiene og kommet seg velberget fra de tropiske åssidene og inn til Caranavi-by. Flere er på vei. Foran et lavt podium i en gymsallignende kirke, med store vinduer som vender ut mot en ståket gate, sitter de på hvite plaststoler mens leder for Misjonsalliansens kirkeprosjekter i Caranavi, German Loayza, ønsker velkommen til kursets første modul om «Initiativ og lederskap». Kurset holdes i helger over fem måneder og vil kreve mye av deltakerne. Til gjengjeld får de papirer på at de har fullført en studie som er godkjent av Utdanningsdepartementet. Og de får kunnskap de kan ta med seg tilbake til lokalmiljøene sine. – Jeg er veldig engasjert i lokalsamfunnet, men jeg tror at jeg med dette kurset kan utrette mye mer, sier Esteban Villegas. Han har ingen formell teologiutdannelse, men leder en kirke i Caranavi-området. – Jeg vil lære hvordan jeg kan søke støtte til et diakoniprosjekt vi har i kirken vår. Dessuten er jeg agronom, så folk kommer stadig til meg for veiledning. Jeg håper å lære hvordan jeg kan være en bedre leder.

GODKJENT UTDANNELSE.

Pastorene kommer fra områder i lavlandet hvor Misjonsalliansen jobber og er involvert i prosjekter for å fremme kirkenes diakonale rolle i samfunnet. – Mange kirker har fokus på seg selv, men lite fokus på å gå ut og tjene sine lokalsamfunn. Målet er å få dem «sammen» med lokalsamfunnet sitt, at de skal involvere seg. Vi vil at pastorene skal engasjere seg i lokalpolitikk, i fagbevegelse og i folk rundt seg, sier Loayza. – Kunnskapen de har i dag

KOMME SEG UT.

44

Reportasje S

handler om lederskap innenfor kirkeveggene. Her lærer de hvordan de kan være ledere blant folk som ikke deler deres egne meninger og ikke nødvendigvis er kristne, sier han. MYNDIGGJØRES. Tanken er at pastorene skal være ressurspersoner, ikke bare når det kommer til teologi og trosliv, men også i praktiske anliggender og som «folkeopplysere». En som skal sette dem i stand til det, er Rina Yanapa Chambi. Hun har jobbet i mange år i Metodistkirken og er leid inn for å undervise i «Kommunale prosesser, deltakende planlegging og budsjettføring». – Det er viktig fordi folk får ikke informasjon om dette fra kommunen. Slike kurs holdes gjerne for bedriftsfolk og politikere, men aldri for vanlige folk. Dersom pastorene lærer dette, kan de gi kunnskapen videre. Det er veldig viktig for et samfunn at «grasrota» får kunnskap om hvordan ting fungerer. Hvis ikke, blir de lett lurt. Dersom en lokal politiker går over streken, er det viktig at noen kan stå opp mot ham eller henne, si i fra og argumentere. Det er en måte å myndiggjøre dem på, sier hun.

Mange av kirkene driver sosiale prosjekter for å bedre livssituasjonen for mennesker i nærmiljøet sitt. Til det er det mulig å få støtte fra myndighetene, men få av pastorene vet hvordan de skal søke. Også dette vil Chambi lære dem. – Det finnes mange lover og regler som folk ikke vet om. Derfor må vi undervise dem. Har de kunnskap, har de makt. Noen ønsker å bygge en skole eller et sykehus, men da må de vite hvordan de kan presentere dette som et prosjekt overfor myndighetene og be om støtte, sier hun.  bjorn.Sorheim@misjonsalliansen.no

KUNNSKAP ER MAKT.


Reportasje S

#1/2014â&#x20AC;&#x201A;

45


Kunnskap til å forandre Gjennom Misjonsalliansens utviklingsinstitutt i Bolivia får vanlige mennesker kunnskap og kompetanse til å lede sine lokalsamfunn og skape endringer.

46

Utviklingsinstituttet er omreisende. Det har ikke et fast tilholdssted. Målet er å bevege seg til de områdene der det er behov for opplæring, og der befolkningen ikke har tilgang til universiteter eller andre utdanningsinstitusjoner. Instituttet arbeider med ulike temaer, som «ledelse», «utvikling av prosjekter», «planlegging», «lokal utvikling» og «forvaltning». Alle kurKursene foregår på sene har fokus på likestilling, miljøutfordringer, det flerkulturelle det lokale språket, samfunn, rettigheter og plikter, som i de fleste verdier og myndiggjøring. Hver tilfeller er aymara. enkelt deltakers erfaringer er viktig. Når deltakerne fullfører kurset – og får det

Kommentar

godkjent – får de et fagbrev av utdanningsdepartementet. KOMMUNEN BIDRAR. Før kursene starter, tilbyr utviklingsinstituttet sine kurs til ulike kommuner i Bolivia. Dersom kommuneledelsen er interessert i å tilby kursene til innbyggerne, må de selv bidra med 50 prosent av kostnadene. De må også kunne tilby et kurslokale som alle interesserte har tilgang til. Utviklingsinstituttet bidrar med kursholderen.

Kursene går over tre måneder, og deltakerne må fullføre 800 timer studier for å få fagbrevet. Det er fordelt på 200 timer med undervisning og 600 timer med selvstudier.

800 TIMER.


ILLUSTRASJONSFOTO: KRISTIN MARIE SKAAR

Hvert kurs har fire moduler. De har tre dager med intensiv undervisning i hver modul og 20 dager med selvstudier. På denne måten har mange mulighet til å delta. Kursene legger vekt på praktiske metoder, slik at så mange som mulig klarer å fullføre. Kursene foregår på det lokale språket, som i de fleste tilfeller er aymara. Deltakerne betaler ingenting for å delta på kursene. MYNDIGGJØR. Målet for utviklingsinstituttet er at del-

takerne kan få viktige kunnskaper om temaene som angår dem, styrke dem i deres ledelse, gi dem informasjon om deres rettigheter slik at de blir myndiggjort og bidra til endrede holdninger på alle nivåer i lokalsamfunnet. I dag ser vi kvinner og menn som tidligere har deltatt på kurs i regi av utviklingsinstituttet, og som nå arbeider som ordførere, lokalpolitikere, ledere i lokale organisasjoner, eller har viktige verv i lokalsamfunnet.

PLASS TIL KVINNER. Mange kvinner har tatt steget inn i politikken eller lederverv. Vi ser også at mange menn endrer holdninger etter kursene og aksepterer at deres koner og døtre deltar aktivt i lokalsam-

funnet, og ikke «Jeg trodde at det å være begrenser dem folkevalgt i min kommune til kun å gjøre bare var for menn» husarbeid. Sofía Mamani, som er folkevalgt i kommunen San Pedro de Tiquina i La Paz fylke, uttaler følgende: «Tidligere kjente jeg ikke mine rettigheter. Jeg trodde at det å være folkevalgt i min kommune bare var for menn, og da jeg selv ble valgt, forstod jeg ikke hvorfor og hva jeg skulle gjøre. Jeg visste ingenting, og sa bare ja til alt de spurte om. Dette kurset har hjulpet meg til å tørre å snakke og si det jeg mener er riktig og komme med forslag uten å være redd. Nå vet jeg hvordan politikken og kommunen fungerer, og jeg kjenner til hvordan man planlegger. Jeg hadde tenkt å si fra meg vervet mitt, men nå har jeg fullført min periode, og de mannlige folkevalgte har lært å respektere meg og høre av [ Esther Quino ] på meg. Nå skal jeg sørge for at Leder for IDMAN, mine barn får en utdannelse, Misjonsalliansens og jeg skal fortsette å ta kurs utviklingsinstitutt i Bolivia når jeg har muligheten».  n

Kommentar

#1/2014 

47


Avsender: Misjonsalliansen P.b. 6863, St. Olavs Plass 0130 Oslo, Norway

VINTERGA VEN 2014

Det er mulig – å skaffe rent vann til landsbyer der befolkningen ikke har tilgang til dette.

– å gi utdannelse og skoletilbud til barn og unge som ikke har skole i sitt nærmiljø. – å gi fattige mennesker hjelp til å skaffe seg arbeid og en stabil inntekt.

Benytt kontonummer

3000 16 00040 Merk med «Vintergaven 14»


Tsjili 0114