MA Magasin 0125 by Misjonsalliansen

MAGASIN

Beskytt barna på Filippinene

På Filippinene jobber Misjonsalliansen for å beskytte barna mot nettovergrep! Heldigvis står vi ikke alene i denne kampen.

Ama skaper muligheter i Liberia

Les om denne utgavens brobygger.

Nordhordland Folkehøgskole på Filippinene

En opplevelse for livet!

S. 36

S. 29

S. 13

S. 9

Idrett Krysser Grenser redder liv

KRIK har vært på besøk i Brasil, og de har fått se tro i handling.

Reisebrev: Etiopia

Marcus har vært i Addis Abeba, Etiopias pulserende hovedstad!

S. 44

Samlet inn 181 000 kroner på 60-årsdagen

Roy Mersland ønsket seg giverglede til bursdagen.

Ungdom i Kambodsja

I et land med en veldig ung befolkning er det viktig å satse på ungdommene!

S. 20

Faste spalter

VINDUET SIDE 4

LEDER SIDE 5

NÆR MEST SIDE 6

2 PÅ GANGEN SIDE 7

BROBYGGEREN SIDE 12

GIVERGLEDE SIDE 18

NORSKE NYKKER SIDE 25

IDÉBANK SIDE 26

FORSKJELLIG SMAK SIDE 39

ORDET SIDE 40

ÅPEN HIMMEL SIDE 41

REISEBREV SIDE 44

KRONIKK SIDE 46

ANDAKT SIDE 49

OPPDATERING SIDE 50

VINDUET SIDE 51

GIVERGLEDE SIDE 52

UTGIVER: MISJONSALLIANSEN, STORGATA 51, 0182

OSLO POST: PB 6863 ST. OLAVS PLASS, 0130 OSLO TLF: 22 94 26 00 E-POST: info@misjonsalliansen.no BANKGIRO: 3000 16 00040 REDAKTØR: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, MOB. 473 91 094 fride.maria.nasheim@misjonsalliansen. no KORREKTURLESER: MARIT WIBE EVENSEN BIDRAGSYTERE I DETTE NUMMER: SE BYLINE PÅ HVER ENKELT SAK. BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS: IDÉUTVIKLING, RESEARCH, TEKSTUTKAST, OVERSETTELSE OG MINDRE BILDEJUSTERINGER. ANSVARLIG REDAKTØR: HEIDI SANDVAND HEGERTUN. KONSEPT & DESIGN: BLÆST DESIGN, GEIR HENRIKSEN GRAFISK DESIGN: KLAUS A. KUHR, TRYKK: MEDIEHUSET ANDVORD, MILJØMERKET TRYKKSAK: LISENSNR. 2041 0652, ISSN 1890-6826 www.misjonsalliansen.no

FILIPPINENE: TEACHER FAY HAR JOBBET SOM LÆRER PÅ FILIPPINENE I 37

ÅR. NÅR HUN GÅR I GATENE, STRØMMER BÅDE BARN OG VOKSNE TIL FOR Å TAKKE HENNE FOR JOBBEN HUN HAR GJORT OG FOR Å FÅ EN GOD KLEM.

VINDUET

Kjære leser

Kanskje har du i likhet med meg vokst opp med å ha bilde av et fadderbarn på kjøleskapet? Kanskje har du det fortsatt? Jeg vokste opp med et fadderbarn fra Filippinene, og jeg husker godt historiene jeg hørte om søppelfjellene eller Smokey Mountain i Manila, der mange av fadderbarna bodde.

I januar fikk jeg for første gang oppleve å reise til det som pleide å være Smokey Mountain og som i dag er et nabolag hvor mennesker fortsatt lever i fattigdom. Her har Misjonsalliansen lenge vært til stede. Det som slår meg når jeg besøker Manila og Filippinene, er alle sporene som finnes av Misjonsalliansen. Neste år har Misjonsalliansen jobbet i 50 år på Filippinene. Og i løpet av min reise på Filippinene møter jeg flere ganger mennesker som forteller at de selv er vokst opp som fadderbarn i Misjonsalliansen. Takket være givere som deg har disse menneskene fått utdanning og lever i dag et helt annet liv enn sine foreldre.

Jeg møtte blant annet teacher Fay som jobber som lærer for barna som bor der hvor søppelfjellene tidligere lå, og hun har selv vokst opp der. Hun forteller at en dame hun møtte for lenge siden, da hun enda var ung og levde av å sortere søppel på søppelfjellet, oppfordret henne til å bli lærer. Å bli trodd på kan gi oss uante krefter. Og teacher Fay, som ofte måtte spise mat fra søpla for å overleve, fullførte videregående skole og har de siste 37 årene undervist barna i dette området!

Vi kan forandre et annet menneskes liv – ved å tro på dem og ved å satse på dem. Som fadder satser du hver måned på andre mennesker som bor langt unna. Tusen takk for at du er med på dette. I dette nummeret vil du se mange eksempler på hva din støtte bidrar til!

NÆR MEST

Vi må begynne med oss selv. Norge er i verdenstoppen når det gjelder bestilling av overgrepsmateriale. Fra norske hjem sendes forespørsler som fører til at barn i fattige land utnyttes grovt. Skal vi stanse overgrepene, må vi begynne med oss selv.

Som foreldre lærer vi barna våre nettvett, men spørsmålet vi ofte glemmer, er: Hvem beskytter barna i andre land – mot oss? Politiet anslår at seksuelt overgrepsmateriale ses og lastes ned fra 15 000 norske IP-adresser hvert år. Mørketallene er store, og tusenvis av barn tvinges til å utføre overgrep foran kamera.

For en mor i et fattig land kan et tilbud om penger virke som den eneste veien ut av desperasjon. I våre prosjektområder i Latin-Amerika, Afrika og Asia ser vi hvordan fattigdom gjør barn ekstra sårbare. Derfor styrker vi innsatsen for å beskytte barn fra denne grusomme utnyttelsen.

Gjennom samarbeid med lokale myndigheter og organisasjoner jobber vi for å styrke beskyttelsen, bevisstheten og motstandskraften i lokalsamfunnene. Vi gir opplæring, trygge møteplasser og undervisning om barns rettigheter. Dette arbeidet er mulig takket være støtten fra dere.

Men kampen må også føres her hjemme. Vi må tale barns verdighet og ukrenkelighet, akkurat slik Jesus løftet frem barna og viste dem sin kjærlighet. Skal vi stoppe overgrepene, må vi handle – med vårt engasjement, våre verdier og vår tro på at hvert barn er uendelig verdifullt.

Som fadder kan du bidra. Sammen kan vi skape trygge miljøer, spre kunnskap og gi direkte hjelp til barn som er utsatt.

Vi kan ikke snu oss bort. Vi må stå opp for barna.

JORUNN LISTAUL PEDERSEN, GIVERKONSULENT

Hei Jorunn! Så deilig at det har blitt så varmt i været! Hva motiverer deg på jobb for tiden?

– Det som virkelig motiverer meg, er å være bindeleddet mellom våre fantastiske givere og det arbeidet vi gjør for å gjøre en forskjell i verden. Jeg ser hver dag hvordan givergleden skaper muligheter og forandrer liv, og det er utrolig inspirerende. Kontakten med engasjerte mennesker som ønsker å bidra, uansett avstand eller kulturelle forskjeller, gir meg energi og tro på at vi sammen kan gjøre en forskjell.

Det skjønner jeg! Hva skal du gjøre nå frem mot sommerferien?

– Den kommende tiden skal jeg jobbe mye med «fadder-utsendelse … »

Altså, sende ut brev og kort og sånn til fadderne?

– Ja, vi skal sørge for at alle faddere får oppdateringer fra barna og prosjektene de støtter. Målet er at hver enkelt fadder virkelig skal kjenne hvor stor betydning deres støtte har, og at de blir inspirert til videre engasjement. Det er givende å være med på å bygge bro mellom giverne og barna de støtter, og jeg håper vi klarer å formidle både takknemlighet og håp gjennom disse utsendelsene.

HVA RØRER SEG I ORGANISASJONEN? VI HAR

FUNNET TO TILFELDIGE FORBIPASSERENDE PÅ

GANGEN OG SLÅTT AV EN PRAT.

JONATHAN TIMOTHY TELFER, FUNGERENDE LEDER FOR PROGRAM OG TILSKUDDSFORVALTNING

Jonathan! Hvordan går det? Jeg lurer på hva du blir motivert av på jobb?

– Det som motiverer meg mest i arbeidet mitt, er meningen jeg finner i å skape løsninger som gir mennesker økonomiske muligheter, muligheter til å utvikle seg selv, bygge sin fremtid og bidra til samfunnet. Jeg er overbevist om at den mest verdifulle ressursen et land har, er dets folk. Å investere i deres vekst, ferdigheter og potensial bør være en nasjonal prioritet, og jeg drives av rollen vi har i å støtte dette arbeidet. Å se enkeltpersoner få mulighet til å forbedre livene sine og forme sin egen vei er det som gjør dette arbeidet meningsfylt for meg.

Og hva er du mest opptatt av for tiden?

– Avdelingen vår er for tiden fokusert på å oppfylle våre forpliktelser overfor Digni og Norad, nemlig årlig rapportering til våre donorer.

I tillegg følger jeg tett den største porteføljeendringsprosessen i 2025, der vi samler de ulike prosjektene våre i Kambodsja til ett integrert program. Dette innebærer en betydelig endring i måten vi jobber på, og vi lærer mye av prosessen.

Idrett Krysser Grenser redder liv

Engasjementet for Idrett Krysser Grenser vokser hos unge mennesker i KRIK. I februar arrangerte vi en tur for å besøke prosjektene i Brasil, hvor vi samlet en gjeng engasjerte studenter i KRIK fra de tre største studentbyene: Trondheim, Oslo og Bergen. Det ble innholdsrike dager i São Paulo i Brasil, med mange sterke inntrykk.

LANDKJENNING: BRASIL. Brasil er Sør-Amerikas største land i areal, og det femte største i verden. Fotball er den mest populære og utbredte idretten i Brasil. De har vunnet VM fem ganger.

INNSAMLINGSANSVARLIG I KRIK AV: ANDREA ROKSETH

VI HADDE FEM dager med prosjektbesøk, hvor vi fikk besøke tre ulike IKG-prosjekter i favelaer i nærheten av São Paulo. Her ble vi møtt med mye glede og mange imøtekommende barn. Vi fikk lov til å a rrangere treninger og lære bort norske leker, og barna hadde forberedt mange nysgjerrige spørsmål om Norge.

Det er store kontraster mellom gleden barna møtte oss med og det vi fikk lære om hvordan det er å vokse opp i favelaen i Brasil. Mange av barna lever med kriminalitet og narkotika rett utenfor døren, fraværende foreldre og liten mulighet for utdanning. Idrett Krysser Grenser ønsker å dekke disse behovene, og vi fikk se at prosjektene faktisk spiller en helt avgjørende rolle i barnas liv. Her får de leke og spise mat, og de blir møtt av trygge voksne med kjærlighet. Barna får komme hit flere dager i uken i mange timer, noe som helt tydelig forebygger og beskytter mot rekruttering til kriminelle miljø. Gjennom dette redder Idrett Krysser Grenser faktisk liv.

Studentene fra Norge ble også veldig inspirert av menneskene som jobber i disse prosjektene hver

dag, og ikke minst hjertet deres bak det de gjør. «Her har vi fått se mennesker som lever ut troen sin på Jesus, og som ikke bare prater om å elske andre, men som faktisk gjør det.»

Idrett knytter sterke bånd, selv om barna vokser opp i et helt annet samfunn og snakker et helt annet språk. Vi fikk erfare at barn er barn over hele verden. Samtidig har vi lært at noe av det som skiller barna vi møtte i Brasil fra oss studenter fra Norge, er frihet. Livet i favelaen gir ikke de samme mulighetene, men Idrett Krysser Grenser gir dem en sjanse til å komme seg et steg nærmere sine drømmer. Med dette perspektivet blir det enda viktigere at vi bruker friheten vi har fått her i Norge til å jobbe for friheten og fremtiden til de barna vi fikk møte.

Studentene fra KRIK har nå reist tilbake til ulike studentbyer i Norge for å fortelle om det de har sett og for å skape engasjement i Student-KRIK for prosjektene. «Jeg ble mye mer inspirert enn forventet. Jeg har en helt ny drive nå, og Idrett Krysser Grenser kommer til å ha et mye større fokus for meg», sier en av studentene.

IDRETT KRYSSER STERKE BÅND: LEK OG SPORT KAN MAN GJØRE UANSETT OM MAN IKKE SNAKKER SAMME SPRÅK.

Å være en brobygger er å skape forbindelser der det er avstand, å forene mennesker på tvers av forskjeller. Det handler om å bygge broer av forståelse og tillit, slik at mangfoldet blir en styrke, ikke en barriere.

Ama skaper muligheter

Ama Kerkulah jobber for Misjonsalliansen i Liberia. Han hjelper mennesker med å lære å lese og skrive! Det skaper stor forandring i menneskers liv.

Nye oppgaver og utfordringer: Ama jobbet som bonde da han fikk muligheten til å være frivillig i landsbyen. – Jeg startet som frivillig, og etterhvert fikk jeg mulighet til å lære mennesker å lese og skrive og senere til å lede en spare- og lånegruppe. Jeg jobbet da med tre ulike lokalsamfunn, og gruppene møttes hver uke, forteller han. Ama så etter hvert at Misjonsalliansen søkte etter en person som skulle følge med på prosjektene i felt. Ama var klar for nye utfordringer, søkte og fikk jobben. – Det jeg liker med dette prosjektet er at jeg får ny kunnskap, og jeg kan også hjelpe andre. Dette skaper endring i både mitt og andres liv. Jeg har nå også en trygg inntekt som forsørger familien min, forteller Ama.

Ama beskriver teamet han jobber med som familie. – Vi deler utfordringer, og vi oppmuntrer hverandre til å finne løsninger. Og en utfordring Ama og teamet møter er blant annet ødelagte veier når regntiden setter inn. – Det blir umulig å komme seg fram, broer blir ødelagte, og veiene er dårlige.

Voksenopplæring gir nye muligheter: Å lære å lese og skrive gir mennesker helt nye muligheter, og Ama brenner for dette. – Dette prosjektet påvirker hele lokalsamfunnet, og det har hjulpet mennesker med å lære å lese, skrive og gjenkjenne nummer. Dette får de også bruk for når vi jobber med spare- og lånegrupper. Dette bidrar igjen til at foreldre kan sende barna på skolen. Mange er engasjerte og vil lære! De vil bruke det de lærer og starte sin egen bedrift, og noen ønsker også å kunne lære andre når de selv er ferdige, forteller han.

Ama har selv to små barn på seks og tre år. Han jobber nå tirsdag til søndag, derfor er mandager satt av til familien. Han driver fortsatt med fiskeoppdrett, og været i Liberia kan skape utfordringer også for dette. –Når det er for varmt, så dør fisken, men når det regner mye, så blir det helt oversvømt og fisken kan rømme. Men både den varme og den våte sesongen er viktig for meg og for fisken min, forklarer han.

BRENNER FOR LOKALSAMFUNNET: AMA JOBBER HARDT FOR FAMILIEN OG FOR LOKALSAMFUNNET, OG HAN SER AT VOKSENOPPLÆRING GIR NYE MULIGHETER.

Det er tydelig at Ama bygger lokalsamfunnet sitt, og han brenner for forandring. – Tenk at jeg får være med og utruste mennesker, sier han!

FOTO: ALEX VAN DUINEN

TEKST: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

Sammen mot rasisme i Brasil

«Ingen er født med hat mot en annen person på grunn av hudfarge, opprinnelse eller religion. Folk må lære å hate, og hvis de kan lære å hate, kan de bli opplært til kjærlighet, for kjærligheten kommer mer naturlig til menneskehjertet enn det motsatte.» – Nelson Mandela, «Long Walk to Freedom», 1995.

RASISME HANDLER OM oppfatninger, holdninger eller handlinger der noen hevdes å være mer verdifulle enn andre. Rasisme kan uttrykkes på ulike måter, inkludert diskriminering basert på hudfarge, etnisitet og nasjonalitet.

Flest fattige blant afro-brasilianere

Rasisme i Brasil er et komplekst og historisk problem som strekker seg tilbake til landets kolonitid og over 300 år med offisielt slaveri. Brasil mottok omtrent halvparten av alle afrikanske slaver som ble sendt til Amerika. Dette skapte en samfunnsstruktur der svarte mennesker ble systematisk undertrykt og utnyttet. Etter at slaveriet ble avskaffet i 1888, ble det ikke gjennomført tilstrekkelige tiltak for å integrere de frigjorte slavene i samfunnet. Dette har ført til vedvarende økonomisk og sosial marginalisering av svarte brasilianere. I dag er det hvite mindretallet fortsatt dominerende i politiske, økonomiske og kulturelle sfærer, mens svarte brasilianere ofte får dårligere muligheter til utdanning. Dermed befinner de seg i de lavest betalte jobbene og har høyere arbeidsledighet.

Statistikken gir et trist perspektiv på konsekvensene av de siste 500 årene med marginalisering av svarte brasilianere. Afro-brasilianere utgjør en betydelig del

av befolkningen i fattigdom, og fattigdomsraten blant svarte er nesten dobbelt så høy som blant hvite. Ifølge data fra det brasilianske statistiske byrået (IBGE) tjener hvite brasilianere i gjennomsnitt mer enn svarte, og lønnsforskjellen i samme rolle kan være så mye som 73 %. I tillegg er afro-brasilianere overrepresentert blant ofrene for politivold. Tall viser at svarte personer har en mye større risiko for å bli drept av politiet sammenlignet med hvite.

Beskytte barna mot diskriminering

Diskriminerende holdninger og preferanser overføres til yngre generasjoner, og daglig eksponering for rasediskriminering i barne- og ungdomsårene fører til traumer i livet til mange fargede barn.

Barndommen er en avgjørende tid i utviklingen av tro og identitet for livet. Selvoppfatning av rase og etnisitet samt bevissthet om sosial rolle formes av hverdagslige erfaringer, samtaler og opplevelser med omsorgspersoner og pedagoger. Diskriminering og rasisme er former for vold som danner grunnlaget for negative emosjonelle, metabolske og fysiske endringer i barnas liv. I tillegg kan rasisme begrense foreldres og lokalsamfunns mulighet til å gi støtte som fremmer motstandskraft og barns utvikling.

FOTO: MISJONSALLIANSEN I BRASIL

TEKST: FLAVIA SANTOS

ALLE FARGER: SAMMEN MED KIRKER OG LOKALSAMFUNN DRIVER MISJONSALLIANSEN ET ANTIRASISTISK OPPLÆRINGSPROGRAM I BRASIL.

PEDAGOGISK: BOKEN REISEN AV LILLE DORA BRUKES I OPPLÆRINGEN.

PROSJEKTET: ALLE HUDFARGER BETYR NOE FIKK NAVNET SITT FRA BARNA SOM VAR MED I PROSJEKTET.

QUARTO

Antirasistisk utdanning

Overfor denne virkeligheten har Misjonsalliansen etablert et antirasistisk opplæringsprogram. Gjennom programmet ønsker vi å jobbe direkte i kampen mot strukturene for rasisme og diskriminering i samfunnet vårt ved å øke bevisstheten om menneskers rettigheter, samt trene våre partnere i antirasistisk utdanning i deres organisasjoner, kirker og lokalsamfunn. Vårt antirasistiske opplæringsprogram i Brasil består av et 32-timers kurs for dem som jobber i organisasjoner og kirker støttet av Misjonsalliansen og som arbeider med barn og unge. Opplæringen bruker boken Reisen av lille Dora for å dekonstruere mekanismene som opprettholder rasisme og dens sosial-emosjonelle effekter. I de første kursene som ble tilbudt, deltok 30 medarbeidere fra 14 organisasjoner støttet av Misjonsalliansen. Gjennom disse multiplikatorene nådde vi 1500 barn og deres lokalsamfunn.

Landdirektør Bebeto sier: «Kirken er kalt til å gjenspeile den bibelske læren om at Gud skapte hele menneskeheten i sitt bilde og likhet. Derfor er rasisme, i tillegg til å være en forbrytelse, også en synd. Vi vet dette, og å ikke gjøre noe i møte med en virkelighet som skaper så mye smerte og vold, vil fornekte vårt vitnesbyrd og vår forpliktelse til å leve som fredsstiftere, fremme forsoning og transformativ endring. Gjennom det antirasistiske opplæringsprogrammet har vi trent lærere til å multiplisere kunnskapen de har mottatt med nåde, kjærlighet og visdom, ikke bare til barn, men også til andre personer som jobber med dem.»

Alle hudfarger betyr noe Alle organisasjoner har gitt gode tilbakemeldinger om hva programmet har betydd, men vi vil spesielt trekke fram hva vi har oppnådd sammen med vår partner NADI i São Paulo. NADI støtter 120 barn og ungdom utenom skoletid fra mandag til fredag i fire timer i et fattig nabolag i byen. Siden 2022 har NADI allerede utviklet tiltak for å bekjempe rasisme, og etter å ha deltatt i vårt antirasistiske opplæringsprogram i 2023 startet de prosjektet «Alle hudfarger betyr noe», et navn valgt av barna selv. I løpet av 2024 ble det gjennomført ulike bevisstgjøringsaktiviteter: samtalegrupper, videoer, vitnesbyrd fra personer som har opplevd og overvunnet rasisme, spill og bøker om historiske svarte personligheter fra Brasil og internasjonalt, spørsmålsrunder, deling av informasjon om varslingskanaler og besøk til Afro-museet. På slutten av året utarbeidet barn og ungdom et dokument/manifest som et resultat av alt de hadde lært, og de gjennomførte en marsj gjennom nabolaget for å bekjempe rasisme.

Uttalelse fra Rafael Ribeiro de Almeida, 9 år gammel: «Jeg har opplevd rasisme og følt meg veldig trist og sint. Jeg har også sett andre mennesker bli utsatt for rasisme. Å delta i prosjektet ‘Alle farger betyr noe’ har hjulpet meg med å ignorere negative kommentarer fra andre. Jeg har lært å ikke diskriminere, og når jeg ser noen bli utsatt for rasisme, forsvarer jeg dem eller tilkaller en voksen. Jeg mener det er viktig at alle mennesker aktivt bekjemper rasisme.»

GIVERGLEDE: DAMENES AFTEN TIL INNTEKT FOR MISJONSALLIANSEN! ENGASJEMENTET STARTET ETTER AT SOLVEIG ROALD NORDSTRAND HØRTE OM BARNA PÅ SØPPELFYLLINGENE PÅ FILIPPINENE.

GIVERGLEDE

Misjonsalliansen er ingenting uten deg og andre givere! Mennesker som finner på både sprø og morsomme ting for å gjøre verden til et bedre sted. Her ønsker vi å vise initiativ som blir skapt rundt om i landet, og vi håper å inspirere deg og gi en følelse av at vi er mange som står sammen for en mer rettferdig verden.

Feirer 50 år med Misjonsalliansen

I 50 år har damene i Vigra og Valderøy Misjonsallianseforening engasjert seg for verdens fattige. I forrige uke feiret de jubileet med en stor fest på bedehuset.

– VI DEKKET til 170 personer, men det kom enda flere! Det forteller Solveig Roald Nordstrand som er formann og har vært med siden starten. Deltakere strømmet til bedehuset på Valderøy. Mange var fra andre foreninger og bibelgrupper i området og ønsket å delta på «Damenes aften» til inntekt for Misjonsalliansens arbeid. De ble møtt med utlodning, sang og musikk, kringler og kabaret! – Vi hadde damer i alle aldre, fra 10 til 90 år som kom, mens mannfolka var med på dugnaden for å få til kvelden, forteller Nordstrand. – Dette var en stor kveld for oss, og vi er veldig fornøyde med å kunne overføre 52 000 kroner til det gode arbeidet til Misjonsalliansen.

Sterke inntrykk

Nordstrand har bodd på Vigra i nesten 50 år. Hun var med på å starte foreningen, opprinnelig for å støtte en hytte eid av det lokale kristne ungdomslaget. I 1977, to år etter oppstarten, var noen av medlemmene på Justøy bibelcamp, hvor de møtte misjonærer fra Misjonsalliansen. – De viste bilder av unger som lette etter mat på søppelfyllinger på Filippinene. Det gjorde stort inntrykk på oss, forteller hun. Dette møtet førte til at foreningen bestemte seg for å ta ansvaret for et fadderbarn. Nordstrand har også selv vært på besøk og sett arbeidet, da i Ecuador. – Det var en opplevelse som satte spor. Hun husker spesielt en liten jente på et dagsenter for funksjonshemmede. – Hun var

veldig urolig og redd første gang de fikk henne inn på dagsenteret, mens hun nå var blitt en trygg, harmonisk liten jente. Det gjorde stort inntrykk!

Trofast tjeneste i fellesskap Nordstrand er tydelig på at det å se effekten av arbeidet har inspirert til innsatsen. Hun har sittet i landsrådet og fulgt med ved å lese magasinet til Misjonsalliansen. – Det er rørende å se at pengene vi sender betyr så mye. Vi er jo bestemødre selv, så vi ser hvor sårbare barna er og hvor mye hjelp de trenger fra trygge voksne rundt seg, fortsetter hun. En ting de har snakket om i foreningen er at de jo egentlig er ulike og mener mye forskjellig, men likevel bringer fellesskapet i foreningen dem sammen. – For noen år siden opplevde ei i foreningen en tragedie i nær familie. Da stilte foreningen opp for å hjelpe til. Den typen samhold er det ikke så lett å finne i andre sammenhenger, forteller hun.

Inspirert generalsekretær

Generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun deltok også på feiringen. – Det er fantastisk å være til stede. Det å se dette engasjementet og møte disse damene inspirerer meg veldig! Tenk hva deres innsats har betydd og betyr for fattige mennesker, forteller en oppglødd Sandvand Hegertun. – Det var mange som ble faddere til Misjonsalliansens arbeid i løpet av kvelden. Det gir inntekter også videre etter samlingen.

Foreningen blir bare viktigere

Foreningen har ingen planer om å gi seg med det første, snarere heller det motsatte. – Vi hadde nylig en evaluering mens vi møttes her i en lokal badstue. Og vi var enige om at det å ha en gruppe som vi kan treffes i etter hvert som vi blir eldre, er veldig verdifullt. Selv om vi mister folk rundt oss, har vi et fellesskap i foreningen som stiller opp og ser hverandre, avslutter Solveig Roald Nordstrand.

FOTO: SANNA BORGERUD

TEKST: ANDREAS LØLAND

Ungdom for framtiden

I Kambodsja er én av tre yngre enn 15 år. Derfor jobber Misjonsalliansen i Kambodsja med både barn og unge, fordi trygge barn kan bli trygge ungdommer, og trygg ungdom kan bli trygge voksne.

I HOVEDSTADEN PHNOM Penh er det travelt, scootere farer forbi, gateselgere roper ut dagens tilbud og solen steker. I utkanten av byen møter jeg Sokhea. Han er en ung voksen som for noen år siden ble med i en ungdomsgruppe, og etter dette har han skiftet kurs på livet. – Før jeg ble med i prosjektet, så brydde jeg meg ikke om noe. Jeg gjorde ingenting og hang rundt, forteller han.

Den bortkomne sønn

Litt ut i praten vår forteller Sokhea at han hadde større problemer enn mangel på jobb og inntekt. – Etter at foreldrene mine gikk fra hverandre, begynte jeg med rus. Jeg følte meg så trist og deprimert, og dette ble løsningen. Dette førte igjen til at familien min ikke kunne stole på meg, og de mistet helt troen på meg, forteller han.

Moren til Sokhea, Saru, er også med oss, og hun forteller om hvordan denne situasjonen var for familien. – Jeg følte at hele situasjonen med sønnen min var håpløs, og jeg trodde ikke han kunne forandre seg. Han kunne bli borte i en uke for så å komme hjem i én dag og så forsvinne igjen. Jeg sov ikke, spiste ikke, og jeg ble veldig tynn og svak. Heldigvis har sønnen min forandret seg de siste to årene, forteller hun.

For Sokhea ble med i en ungdomsgruppe, og han har gått fra å være en byrde for familien til å nå bidra med en inntekt. – Nå som sønnen min har kommet tilbake og har fått en jobb, så føler jeg meg glad og frisk igjen. Lønnen han bidrar med gjør at vi klarer oss, forteller moren. Sokhea legger til: – Jeg har fått tilbake friheten min, og familien stoler på meg. Jeg kan gjøre gode ting!

Prosjektet lærte meg viktigheten av å bidra, og derfor bestemte jeg meg for å få en jobb og begynne å tjene egne penger.

80 % misbruker rusmidler

Sokhea sier at prosjekter som dette er viktige fordi det hjelper unge å finne en retning i livet. Han har også vært med på leir og spilt fotball gjennom prosjektet. –På leir med ungdomsgruppa fikk jeg dele min historie, og jeg ble så godt tatt imot. Jeg ble imponert over alle ungdommene som er så modige og smarte.

Gutten jeg har møtt i dag er stolt og tar ansvar for seg selv og sin familie. Og når jeg spør hvor han hadde vært uten støtten fra prosjektet, kommer svaret raskt: – Jeg hadde fortsatt brukt rus, og jeg hadde hatt venner med dårlig innflytelse. Jeg klarte ikke å komme meg ut av misbruket alene.

SLET MED RUSMISBRUK: UNGDOMSGRUPPEN BLE VEIEN UT FOR SOKHEA.

Rithy jobber i dette prosjektet, og han forteller at mange av ungdommene i urbane strøk starter med rusmidler. – I visse områder ser vi at opp mot 70/80 % av ungdommene bruker rusmidler. Det har vært en utfordring, og en gang måtte vi tilkalle politiet under et møte. Men hvis vi jobber sammen og kjenner til situasjonen for ungdommene, kan vi også hjelpe dem. Prosjektet jobber både med lokale myndigheter og gjennom kirkene.

Rithy deler at ungdommene de jobber med ofte kommer fra fattige familier og at de fokuserer på de som har droppet ut av skolen. Han sier at lediggang er roten til mange problemer. – Når ungdommene har fri og ikke har noe å gjøre, så er det lettere for dem å begynne med rus. Når de har en jobb eller går på skole, er det mindre tid til dette, og det reduserer risikoen. Derfor beskytter ungdomsgruppene barn og unge mot rus.

Fotball og andakt

I Kambodsja er det mange barn og unge som er en del av et Idrett Krysser Grenser-prosjekt. Misjonsalliansens partner jobber gjennom lokale kirker og tilbyr fotball eller frisbee-trening med andakt og fellesskap. For Cheng ble dette viktig da han og familien flyttet fra landsbyen til storbyen Phnom Penh. –Vi måtte flytte til storbyen fordi foreldrene mine trengte jobb. Jeg var redd da vi flyttet, og jeg kjente ingen andre her. Men heldigvis er familien min kristne, og vi startet å gå i en kirke her. Der ble jeg godt tatt imot, og noen lurte på om jeg ville være med og spille fotball.

Cheng hadde ikke spilt fotball før, men han lærte raskt, og nå føler han mestring på banen. – Jeg kunne ingen teknikk, så i starten stod jeg bare og så på. Men treneren tok seg tid og lærte meg masse, forteller Cheng. I løpet av treningen

LANDKJENNING: KAMBODSJA.

Kambodsja er et monarki i Sørøst-Asia.

Kambodsja har et tropisk monsunklima, og temperaturen kan nå opp i 40 grader i de varmeste periodene.

CHENG HAR LÆRT Å SPILLE FOTBALL FOR FØRSTE GANG: DET HAR GITT HAM ET FELLESSKAP

KOM TIL TRO: CHENG OG FAMILIEN ER EN DEL AV DE 0,3 % K RISTNE I KAMBODSJA. DET VAR FAREN TIL CHENG SOM KOM TIL TRO FØRST.

IDRETT KRYSSER GRENSER: PASTOR VANNARA FORTELLER AT HAN HADDE TRENGT ET TILBUD SOM IDRETT KRYSSER GRENSER DA HAN VAR UNGDOM.

har de også en andakt hvor de snakker om hvordan de kan finne styrke hos Gud. – Troen min hjelper meg også når jeg spiller fotball. Hvis jeg blir skadet, så ber jeg en bønn til Gud, og det er et godt fellesskap der, forteller Cheng.

– Vil tilby det jeg selv hadde behøvd Cheng og familien er en minoritet som kristne i Kambodsja. Tall fra 2019 viser at kun 0,3 % av landet er kristne. Faren til Cheng, Sotha, forteller om hvordan han ble en kristen: – Jeg besøkte for første gang en kirke i 2001, da var det for å lære data og engelsk. Senere fikk jeg en jobb for en kristen organisasjon, og her begynte jeg å høre Guds ord. Etter en stund bestemte jeg meg for å følge Jesus, og det gjør jeg fortsatt, forteller Sotha som i dag er 53 år gammel. For Sotha og familien er det viktig at barna har et kristent fellesskap de kan gå til. – Jeg er veldig glad for at Cheng kunne bli med på fotball gjennom kirken. Han møter ungdom som tror på det samme som han, og de snakker også om viktigheten av å ta en utdanning.

Selv om det å flytte til byen har ført til noen utfordringer for familien, som at de ikke lenger har egen mark hvor de kan dyrke grønnsaker, har det også ført til et større kristent fellesskap. – Nå har vi en aktiv kirke med pastorer og mennesker vi alltid kan gå til hvis det er noe. Her er det flere kristne rundt oss, og det gir styrke og støtte, forteller han.

Pastoren som jobber i kirken hvor Cheng går på fotball heter Vannara. De begynte å samarbeide med Misjonsalliansens partner i 2022, og da startet de opp med idrett for ungdommene. – Idrett gir oss en måte å samles på og en arena hvor vi kan lære om Gud og ha fokuset rettet mot han, forteller han. En viktig motivasjon for Vannara er at han som ungdom hadde trengt et tilbud som dette. – Når jeg ser tilbake på mitt eget liv og ungdomstid, så hadde jeg trengt noe à la dette. Noe som ga meg støtte og fellesskap. Derfor ønsker jeg å være med og tilby det til ungdom i dag.

Historiene til Sokhea og Cheng viser viktigheten av trygge miljøer for ungdom. Et tilbud som får dem vekk fra gata og ensomhet og til fellesskap og vekst! Takk for at du som giver gjør dette mulig!

Nordmenn og spørsmål: Jeg husker jeg fikk en venn fra Skandinavia, og hun inviterte meg ut på lunsj. Det startet hyggelig, men etter hvert følte jeg at lunsjen var mer som et politiavhør enn en hyggelig samtale mellom venner.

Jeg var sjokkert, og spørsmålene ville ingen ende ta. Jeg fikk spørsmål om det ene og det andre, og jeg begynte å grue meg til vi skulle møtes igjen. Etter å ha jobbet med mange mennesker fra Norge og andre skandinaviske land har jeg forstått at dette er en måte man viser interesse og høflighet på.

For dere er spørsmål en måte å konversere på, mens vi pleier å dele fra livet og forvente at den andre også deler, uten så mange spørsmål!

Nå har jeg lært å sette pris på spørsmål og interessen dere viser oss. Dere er nysgjerrige på oss, og når dere kommer inn på kontoret, spør dere ofte: Hvordan har du det? Vi nøyer oss ofte med et smil eller et vennlig nikk.

Hva er det nordmenn gjør som mennesker i andre land legger merke til? Vi har spurt lokale kollegaer rundt om i verden om hvilke nykker de ser, som kan engasjere eller irritere.

Ønsker du å leve mer bærekraftig og finne nye og kreative måter å løse hverdagsutfordringer på? Her får du tips og triks som kan gjøre hverdagen enklere.

Lag ditt eget

Bivokspapir til matoppbevaring

PLASTFOLIE ER PRAKTISK, men ikke særlig miljøvennlig. Med hjemmelaget bivokspapir kan du pakke inn mat på en bærekraftig måte og redusere plastforbruket. Det er enkelt å lage og kan brukes igjen og igjen!

Ved å lage ditt eget bivokspapir sparer du ikke bare miljøet, men du får også et unikt og personlig alternativ til plastfolie. Det er en enkel, morsom og nyttig aktivitet som både voksne og barn kan være med på. Prøv det, og bli med på å redusere plastavfall i hverdagen!

• Bomullsstoff (gjerne gamle laken, skjorter eller andre stoffrester)

• Bivoks (små pellets eller revet fra en blokk)

• Bakepapir

• Strykejern

• Saks

TIPS:

Vaskes med kaldt vann og mild såpe – ikke bruk varmt vann, da smelter voksen!

Holder i ca. 6–12 måneder før det må fornyes med et nytt lag bivoks.

Med disse enkle trinnene kan du lage ditt eget bærekraftige bivokspapir og bidra til en grønnere hverdag!

Klipp stoffet: i ønsket størrelse, f.eks. 25x25 cm for små matvarer eller 30x40 cm for brød.

Legg stoffet på et bakepapir på strykebrettet

Dryss bivoks jevnt over stoffet. Ikke for mye – det smelter og sprer seg!

Legg et nytt bakepapir over bivoksen, slik at strykejernet ikke blir klissete.

Stryk over papiret med et varmt strykejern til bivoksen smelter og trekker inn i stoffet (tar ca. 30 sek.–1 min.).

Fjern bakepapiret og løft stoffet forsiktig og la det avkjøles i noen minutter. Det stivner raskt!

Bruk bivokspapiret ved å forme det rundt maten med hendene.

LANDKJENNING: FILIPPINENE.

Filippinene består av over 7000 øyer. Det bor 115 millioner mennesker i landet.

Filippinene er et av verdens mest utsatte land for naturkatastrofer og mange barn blir utsatt for overgrep over nett.

Beskytt barna på Filippinene

– Det sies ofte at barna er framtiden, men jeg vil si at barna er nåtiden og at vi derfor må investere og beskytte barna nå! For deres nåtid – slik at de skal ha det bra nå – men også for deres framtid, for vår framtid og for klodens framtid er det viktig at barna er i sentrum, sier Karin Riska, landdirektør på Filippinene.

ILLUSTRASJON: KLAUS KUHR TEKST OG FOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM, UTSENDING I KAMBODSJA

DET ER SNART 50 år siden Misjonsalliansen startet opp sitt arbeid på Filippinene. Og helt siden starten har fokuset vært på barna! Filippinene topper dessverre en dyster statistikk på antall barn som blir utsatt for overgrep over nett. Det er kun India som har flere tilfeller av dette i hele verden. Derfor har Misjonsalliansen jobbet mot nettovergrep på Filippinene siden 2018.

I Antipolo, en by som ligger like utenfor Manila, jobber Misjonsalliansens partner med forebygging av seksuelle overgrep på nett. Aly er 23 år gammel og startet som volontør i organisasjonen. Nå jobber hun som koordinator i prosjektet. Hun forteller at når de jobber med forebygging, får de også ofte høre historier om barn som blir misbrukt, og målet er å hjelpe disse barna ut av dette. – Vi delte informasjon om overgrep over nett, og på dette møtet traff jeg en ni år gammel jente. Underveis begynner hun å dele sin historie med meg. Hun gråt, og jeg lyttet til henne. Jeg vet at når jeg snakker til en gruppe, vil det alltid være minst ett barn som har opplevd dette, og hvis de kommer til oss, kan vi hjelpe dem og høre på dem, forteller Aly.

Jenta hadde opplevd at faren misbrukte henne, og da hun fortalte det til moren, ble hun ikke trodd. Misjonsalliansens partner hjalp jenta med de neste stegene og gikk til myndighetene. En del av Misjonsalliansens prosjekt er også å styrke de lokale myndighetene i hva de skal

gjøre hvis det kommer inn barn og unge som har opplevd overgrep.

Et kall fra Gud

Vi møter Agnes som jobber for de lokale myndighetene, og hun forteller hva hjelpen fra prosjektet har betydd. – Dette prosjektet er viktig fordi på Filippinene har vi lover mot misbruk av barn, men de blir ikke alltid håndhevet. Men når vi vet mer om dem, så vet vi også hva vi skal og kan gjøre, forteller hun.

Ungdom spiller en viktig rolle i dette prosjektet.

Videre deler hun at det ofte ikke er foreldrene som barna kommer med, men en lærer. – Jobben vår når et barn kommer inn er å først lytte til dem, ta dem til medisinsk undersøkelse og gå sammen med dem til politiet for å opprette en sak. Vi koordinerer med kontorene slik at barna slipper å gjenta sin historie mange ganger.

Ungdom spiller en viktig rolle i dette prosjektet. Frivillig ungdom som vil spre kunnskap om dette problemet og gjennom det forebygge at det skjer overgrep over nett. En av disse frivillige er Daniel. Han er 24 år gammel og drømmer om å bli pastor, og han ble introdusert til prosjektet i kirka. – Da jeg ble med på første møte, ble jeg rørt av innholdet i prosjektet, og jeg kjente på en styrke og et kall

fra Gud. Jeg opplevde tidlig at en jente betrodde seg til meg om hva onkelen hennes gjorde mot henne, og det endte med at han ble satt i fengsel, forteller han. Daniel deler et bibelvers som ofte gir ham styrke til å stå i kampen mot nettovergrep. Romerne 8, 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. – Jeg tenker at det ikke er på grunn av meg, men fordi Gud elsker meg. Derfor er jeg sterk og kan hjelpe andre.

Fattigdom er en viktig faktor

Misjonsalliansen er heldigvis ikke alene om å jobbe mot nettovergrep på Filippinene. Nicolai Langaas jobber som nordic liaison officer på den norske ambassaden i Manila og er utsendt fra Kripos.

Han forklarer hvordan overgrep over nett ofte fungerer. – Nettovergrep på denne måten foregår ved at for eksempel en mann i Norge får kontakt med personer bosatt på Filippinene. Dette kan være en kvinne, for eksempel en mor til ett eller to barn. De oppretter en dialog online, og etter hvert utvikler dette seg til at den ene bestiller og den andre serverer live overgrep, basert på at man har overført et mindre pengebeløp. Størrelsen på beløpet er på mellom 2–400 norske kroner.

Kripos samarbeider tett med politiet på Filippinene, og i likhet med Misjonsalliansen jobber de også med forebygging. – Forebygging vil alltid være viktig fordi verken

OVERGREP OVER NETT: DET ER OFTE FORELDRE ELLER NOEN I FAMILIEN SOM SELGER BARNA OVER NETT.

norsk politi eller noen politimyndighet i hele verden har kapasitet eller evne til å avdekke alle straffbare forhold som skjer. Derfor må man også utfordre befolkningen, barn og voksne, i å prøve å delta i å forhindre at dette skjer, sier Nicolai Langaas i Kripos.

Fattigdom er en gjenganger når det snakkes om overgrep over nett. Desperate foreldre som selger sine egne barn.

Karin Riska, landdirektør på Filippinene, forklarer hvorfor det er viktig at Misjonsalliansen jobber med forebygging. – En viktig del av det vi gjør er opplysningsarbeid. Mange vet ikke konsekvensene av å legge til rette for overgrep mot barn. De som gjør dette, er ofte blant de aller fattigste, og de er på jakt etter mat til barna. Dette blir en måte for dem å tjene penger på. Men hvis de kjenner til konsekvensene, vil de gjøre noe annet for å få tak i penger, for de ønsker ikke å skade sine egne barn.

Desperate foreldre

Fattigdom er en gjenganger når det snakkes om overgrep over nett. Desperate foreldre som selger sine egne barn. Misjonsalliansen jobber også med andre prosjekter som skal beskytte barna på Filippinene, blant annet på flaskefabrikkene hvor barna kan gå på førskole og man jobber med rettighetene til flaskevaskerne. På flaskefabrikkene høres lyden av glass som klirrer, og bakken er full av glasskår og flaskekorker. Det er søppel, hunder som virrer rundt, kakling fra høner og

en sterk lukt som etter hvert gjør at man begynner å hoste og harke. Her bor det mange familier som jobber med å vaske flasker. Noen ganger hjelper også barna til. Barna til Lorna er noen av dem.

– Jeg jobber fra 8 om morgenen til 5 på ettermiddagen. Da kan jeg tjene 80 kroner om dagen, forteller Lorna. For å nå målet om et visst antall flasker hver dag må ofte barna hjelpe til. – Min yngste sønn vil ofte hjelpe til fordi han ser hvor hardt vi jobber. Men de får skader og blir syke. Mye luftveisplager og utfordringer med huden fordi vi jobber med så sterke kjemikalier, forteller hun. Det er kun ett toalett på hele området, og dette deler flere familier på, de bor i små rom tett oppå hverandre. Gjennom Misjonsalliansens prosjekt har Lorna fått trening og kapasitetsbygging i hvordan skape seg en inntekt også på andre måter enn flaskefabrikken. – Vi planlegger nå å samle en gruppe som kan starte med ris, men vi er fortsatt i planleggingsfasen, forteller hun.

Forebyggende førskole

For de minste barna som bor på flaskefabrikken er det også startet en førskole gjennom Misjonsalliansens prosjekt. Den offentlige skolen starter når barna er fem år, men ofte går barn før dette på førskole hvor de lærer både bokstaver og tall. Hvis ikke barna går på førskole, kan de risikere å henge etter allerede fra start, og dette fører til at de ofte dropper ut.

Under et tak, i skygge for solen, møter mange ivrige fireåringer til førskoleklasse. De har i likhet

SKADELIG FOR HUDEN OG LUNGENE: PÅ FLASKEFABRIKKENE ER DET MANGE BARN SOM JOBBER. DE MÅ HJELPE

FORELDRENE FOR Å NÅ DAGENS MÅL OM ANTALL FLASKER SOM ER RENSET.

KRIPOS: NICOLAI LANGAAS I KRIPOS JOBBER MOT NETTOVERGREP PÅ AMBASSADEN I MANILA.

SKOLE: REYNALYN JOBBER SOM LÆRER FOR BARNA PÅ FØRSKOLEN. HER KOMMER MANGE AV BARNA SOM BOR PÅ FLASKEFABRIKKENE.

MER SELVTILLIT: VANESSA OG BEA BOR FORTSATT PÅ KIRKEGÅRDEN. BEA GIKK PÅ EN FØRSKOLE GJENNOM MISJONSALLIANSENS PROSJEKT, OG HUN GJØR DET NÅ BRA PÅ SKOLEN!

SETTER BARNA I SENTRUM: KARIN RISKA, LANDDIREKTØR PÅ FILIPPINENE.

med barn i Norge med seg sekker med Paw Patrol og Barbie på. Før klassen starter ber de en felles bønn. Læreren for barna heter Reynalyn og er 20 år gammel, hun har jobbet her i to år. Reynalyn har fått trening fra Misjonsalliansens partner og jobber her ved siden av studiene. – Elevene her får komme hit gratis. Alle kan komme hit, og mange av barna her bor på flaskefabrikkene. Mange som kommer hit, kan ikke lese eller skrive navnet sitt, de hjelper ofte foreldrene på fabrikkene istedenfor å lære. Å sørge for barnas utdanning er ofte den eneste arven foreldrene føler de kan gi til barna, og derfor er det viktig for dem, forteller hun. Timen for barna fortsetter med sang, dans og kreative prosjekter.

Familien på kirkegården Å beskytte barn handler ofte om å beskytte hele familien. For noen år siden delte vi en historie om VIPPS TIL 903708

Beskytt barn

verden over – gi en gave i dag ♡

en familie som bor på en kirkegård i Manila. Barnebarnet i familien, Bea, gikk på en førskole lik den barna på fabrikkene går på. Bea har nå blitt åtte år, og moren Vanessa forteller om hva det har betydd å få denne støtten. – Bea gjør det veldig bra på skolen. Da hun begynte på førskolen, var hun veldig sjenert, noe hun fortsatt er, men hun har mer selvtillit nå, noe som har vært bra nå som hun har begynt på skolen.

Bestemoren til Bea, Delia, bodde også på kirkegården da vi sist møtte henne, men hun har nå flyttet ut av kirkegården og bor med sin yngste datter, svigersønn og ett barnebarn. Delia lærte gjennom Misjonsalliansens prosjekt å lage vaskemiddel, og dette er fortsatt en inntektskilde for familien. – Jeg er god på å lage vaskemiddel, og derfor gjør jeg fortsatt dette, selv om det meste av tiden min går med til å passe barnebarn, forteller Delia. Det å ha denne kunnskapen gir familien en trygghet.

En trygg inntekt, kunnskap om overgrep over nett og tilgang til skolegang er med på å beskytte barna på Filippinene. Tusen takk for at du som giver er med på dette.

FAKTA

• 1 av 15 barn på Filippinene har vært utsatt for nettovergrep

• Utbredt fattigdom, en stor engelsktalende befolkning, lav seksuell lavalder og økende internettilgang gjør Filippinene til et attraktivt mål for overgriperne

• Gjennomsnittsalderen på ofrene for denne kriminaliteten er 11 år

• Norske menn er blant dem som oftest bestiller seksuelle overgrep mot barn på nett

• Barna som rammes, får livslange fysiske og psykiske plager

Gi en gave som redder liv!

En opplevelse for livet

– Dette er en once in a lifetime opplevelse, noe vi aldri får oppleve igjen, forteller Åshild Fossan, elev på linjen Reise og Bistand på Nordhordland Folkehøgskole. Åshild og klassekameratene besøkte i januar Misjonsalliansen på Filippinene for å lære mer om prosjektene skolen støtter.

DA KLASSEN ANKOM Manila, ble de møtt av landdirektør

Karin og Misjonsalliansens partner KKFI. – Vi ble møtt med flagg, plakater og masse engasjement som viste at de var glade for å se oss. Jeg følte allerede da at jeg merket en kulturforskjell fra Norge, forteller 19 år gamle Iselin Skjennald. Klassen hadde før reisen lært om kultur, mat og om det å jobbe med bistand. Hele skolen er med på å samle inn penger til Filippinene, og gjennom et bistandsløp de arrangerte i høst samlet de inn i underkant av 350 000 kroner.

Karin Riska, landdirektør på Filippinene, er tydelig på at besøk fra skoler og grupper har stor verdi. – Det er lærerikt og inspirerende for norsk ungdom å komme så tett på og få sett med egne øyne betydningen av arbeidet vi driver. Etter besøket blir klassen viktige ambassadører på skolen og kan være med på å fyre opp engasjementet til resten av elevene på skolen. Å komme seg ut i verden gir et større perspektiv og skaper engasjement for andre land og kulturer enn sin egen.

Elevene hadde en full uke på Filippinene, med mange opplevelser og menneskemøter. Å besøke noen av flas-

kefabrikkene Misjonsalliansen jobber med gjorde inntrykk. – Det var veldig sterke inntrykk. Det var masse søppel og en spesiell lukt, det var trangt og mange familier som bodde på fabrikkene, forteller Åshild. Iselin legger til: – Det er viktig at organisasjoner som Misjonsalliansen jobber på disse stedene og kjemper for at de skal få det bedre. Dette kan få dem ut av fattigdom og gi barna bedre skolegang. Jeg tror det også er viktig for dem fordi de ser at noen kjemper for dem.

Kaisa Heier, også elev på linjen, legger til at Misjonsalliansen bringer håp. – Det er dette håpet som fremmer endringer i hele systemet. Det gir håp for å bryte ut av fattigdommen de blir født inn i.

Etter mange dager i Manila reiste klassen til øya Iloilo hvor de ble plassert hos ulike vertsfamilier der de skulle bo i to netter. – Det har vært en kulturutveksling som ingen annen, sier Iselin. Og elevene hadde mange ulike erfaringer. – Jeg bodde hos en tidligere ordfører som hadde mye penger. Vi fikk helt fantastisk mat. Familien vi bodde hos hadde mennesker som jobbet for dem med å lage mat og fikse i huset. Det

UTSENDING I KAMBODSJA

FANTASTISK VENNSKAP: ELEVENE FRA NORDHORDLAND FOLKEHØGSKOLE LEKTE MED UNGDOMMER PÅ ØYA ILOILO.

LIVETS DANS: DA ELEVENE ANKOM, BLE DE MØTT MED MUSIKK OG DANS! EN

var fint å se at de hjalp disse familiene og sørget for at barna deres fikk utdanning. Det var ingen aircondition, men det gikk helt fint, forteller Åshild.

Kaisa kom til en annen del av byen. – Jeg kom til en familie som bor i et enkelt hus i et fattig strøk. Kjøkken og do er utendørs. Det var en fin opplevelse. Det var en kjærlig familie vi fikk oppleve. De var så rike på kjærlighet og glede i dette nabolaget. Hver dag møtte vi nabolagsbarna og lekte ute i gatene. Vi brukte sokker som ball og hadde det veldig fint. De var så gavmilde og delte alt de hadde med oss.

Elevene sitter igjen med et annet bilde av Filippi-

nene enn det de hadde fått hvis de kom som turister. –Da vi kjørte til flyplassen, kjørte vi igjennom de områdene som er mer turistområder, og det er et annet Filippinene enn det vi har sett. Vi hadde ikke opplevd dette hvis det ikke var for denne turen, forteller Iselin. Kaisa legger til: – Vi har vært her for å oppleve livet og være med familier, og gjennom det har vi fått hilse på mennesker og oppleve ting uten å føle at vi er inntrengere.

Misjonsalliansen er takknemlig for at skoler som Nordhordland Folkehøgskole engasjerer seg for en mer rettferdig verden! Tusen takk for innsatsen dere gir.

SAMARBEID OG LEK: GJENNOM SAMARBEID OG LEK BLE DE NORSKE STUDENTENE KJENT MED FILIPPINSK UNGDOM.

Ceviche fra Ecuador

Mat kan knytte oss sammen og skape sterke minner. Jeg tror vi alle har øyeblikk hvor vi smakte på noe for første gang, noe vi likte eller noe som smakte helt forferdelig. Verden er full av ulike smaker og mattradisjoner. Her får du mattradisjoner fra ulike land, med ulike og kanskje ukjente smaker.

NASJONALRETTEN I ECUADOR er kalt cuy, helstekt marsvin, og dette blir sett på som en stor delikatesse. Du skal ikke få oppskrift på hvordan dette lages, men derimot oppskrift på den kjente og kjære retten Ceviche.

Ceviche er en kald suppe av skalldyr, fisk eller en blanding av disse. I Ecuador spises retten alltid med bananchips.

Oppskrift

400 g fisk

3–4 lime

1 liten grønn paprika

1 tomat

1 liten løk

Ketchup/tomatpuré og god sennep

Salt og pepper

Koriander

Bananchips eller favorittpotetgull

Fremgangsmåte:

Kutt fisken i små terninger, ca. 1x1 cm. Klem ut saften av limen så det dekker og la det stå i 15 minutter. Finkutt løk, paprika og tomat og bland det i. Smak til med salt, pepper, ketchup og sennep og nyt!

Dette er en enkel versjon av en rett det finnes tusenvis av oppskrifter på. Det kan tilføres chili, sitron, avokado, mango, granateple, andre krydder eller andre urter. Ceviche kan spises både på tur og til fin fest.

FORSKJELLIG SMAK

Tro

Mitt favorittord er «tro». Vi finner det samme ordet i språk som har et slektskap med norsk. Det engelske ordet «true» har samme opphav som vårt «tro». Det er spennende å se hvordan ord utvikler seg og får ulik betydning på forskjellige språk. «True» på engelsk betyr nok noe mer i retningen «sann» på norsk. Vårt ord «tro» kan også romme tvil og usikkerhet. Jo mer jeg tenker på det, jo finere synes jeg akkurat det er. Kanskje kan jeg ikke vite alt med absolutt sikkerhet – men «tro» kan da være noe av det mest håndfaste jeg har – og noe som gir håp jeg kan hvile meg i.

Jan Schrøder, landdirektør i Vietnam

Solskinn

Solskinn kan romme så mye. Det kan være de første strålene som titter frem en vårdag etter en lang og mørk vinter. Solen som titter inn soveromsvinduet om morgenen, eller en solfylt norsk sommer. Det kan også minne om gleden, varmen og lykken andre mennesker gir: Å bringe solskinn inn i andre sine liv.

Greta Helland, tidligere volontør i Kambodsja

Meningsfylt

Å være med i noe meningsfylt gir livet retning, innhold og glede. Det skaper tilhørighet og er drivende i hvem jeg er, og hva jeg vil være en del av. Å bidra til noe større enn meg selv gir mening og er en viktig del av et godt liv.

Arild Vik, tidligere utsending i Bolivia og Kambodsja

Det er lettere å bygge sterke barn enn å reparere ødelagte voksne

I hele mitt yrkesaktive liv har jeg arbeidet med barn og ungdom på en eller annen måte i større eller mindre grad. Å være sammen med dem gir meg mye glede og energi, og ikke minst håp. Å møte verden med et barns blikk og en ungdoms engasjement og idealisme er det mye forfriskende ved. Jeg er overbevist om at det er superviktig å investere i de yngste generasjonene, ikke bare fordi de er fremtida, men fordi de også er nåtida. Og det er ingenting som gjør meg mer fortvila enn når barn og ungdom blir

herset med og misbrukt, for ikke å snakke om når liv går tapt. Jeg vet mange kjenner seg igjen i det. Jeg er svært takknemlig for at Misjonsalliansen i vår nye strategi fortsatt har et stort fokus på barn og ungdom og på viktigheten i å sikre dem en god og trygg oppvekst.

Jesus var også tydelig på at barna har prioritet og har stor verdi i seg selv, som vi kan lese om i Markus 9, 36–37:

«Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»

Her på Filippinene hvor 1/3 av befolkningen på ca. 116 millioner er under 18 år, er det mange utfor-

dringer å ta tak i blant barn og ungdom. Mange unge lever i fattigdom og i sårbare situasjoner, og altfor mange blir misbrukt og utnyttet. I en prat med ei venninne her om hva Misjonsalliansen gjør, blant annet for barn som blir misbrukt, spurte hun meg om hvordan jeg klarer å jobbe med noe så vanskelig. For meg er svaret på det enkelt: fordi jeg ser det nytter. Jeg ser barn og ungdom som får bedre liv pga. arbeidet vi gjør.

HIMMEL

I flere av prosjektene våre er barn og ungdom sentrale – som deltakere i lokalsamfunnene vi jobber i, og ungdommer som er volontører er også i bresjen for en del a v programmet. Det er nydelig å se hvordan de reiser seg og tar plass og at de spiller en viktig rolle i arbeidet.

For en tid tilbake var jeg på en workshop i et av prosjektene våre, et prosjekt hvor det er tett samarbeid mellom lokale myndigheter, kirke og andre viktige samfunnsaktører. Det var svært interessant å lytte til ungdommenes refleksjoner om hva de har lært i prosjektet så langt. Det var en fryd å lese lappene de hang på veggen etter diskusjonene, hvor de hadde skrevet ned

setninger om hva de hadde lært. La meg nevne 3 eksempler:

«Jeg har lært at vi ikke skal undervurdere hva ungdom kan gjøre for vår nasjon.»

«Jeg har lært at alder ikke har noen betydning om du ønsker å bli hørt og lede.»

«Jeg fikk muligheten til å delta – fra å identifisere problemene til å løse dem.»

Alle de tre sitatene over er gode eksempler på hva som skjer når ungdom blir myndiggjort. Ikke minst i et land hvor det vanligvis er de eldre generasjonene som har mest innflytelse. Myndiggjorte unge fyller meg med håp for nåtida og fremtida, til tross for de mange utfordringene vi ser både her i landet og i verden forøvrig.

«Det er lettere å bygge sterke barn enn å reparere ødelagte voksne»,

skrev den amerikanske forfatteren og slavemotstanderen Frederick Douglass på midten av 1800-tallet. Sitatet stammer fra en debatt med hvite slaveeiere. Men sitatet er allmengyldig til alle tider, selv om det å bygge sterke barn heller ikke er lett. Det kan synes som om det er mange ødelagte voksne som regjerer i dag. Heldigvis er det også

svært mange eksempler på mennesker med en ødelagt barndom, som i dag er gode rollemodeller og ledere, fordi de har fått bearbeidet det de har vært igjennom og nå kan bruke det vanskelige og sårbare som en styrke. Det er utrolig viktig at vi jobber med både å forebygge og beskytte barn og også hjelpe de som har vært utsatt for overgrep.

Verdenssituasjonen i dag er mørkere enn den har vært på lenge, og det kan synes som den fortsetter å mørkne. Det å drive bistand og å engasjere seg for de utsatte, undertrykte og sårbare, blir i større grad

enn tidligere sett ned på, latterliggjort eller mistenkeliggjort. Det er ikke bare Trump og Musk som etterspør hva de har igjen for å hjelpe. Egoismen og den sterkestes rett får mer og mer plass, og konspirasjonsteorier og frykt råder grunnen.

Misjonsalliansens visjon «På jorda som i himmelen» er ikke minst i lys av det svært så aktuell. Vi trenger så sårt mer himmel på jord. Gjennom å bidra der vi kan for å gjøre livet bedre for de minste og sårbare, gir vi flere en smak av himmel.

I forrige uke var jeg på en ferieuke utenfor Manila, og det kan oppleves ganske så overveldende å komme tilbake til det kaotiske bybildet, hvor nøden også er tydelig i møte med barn som bor på gata og tigger, osv. Mens jeg satt og observerte gatebildet fra taxien jeg var i, kom en jeepney (gammel buss) opp på sida av meg, og på hele sida var følgende bibelord spraylakkert med store bokstaver: «Seek ye first the kingdom of God.» (Søk først Guds rike.) Det ble en viktig påminnelse til meg midt i det kaotiske bybildet om hvor løsningen til verdens problemer er å finne. Verden hadde garantert sett annerledes ut om vi alle i større grad hadde klart å søke og etterleve Guds vilje for verden.

Det er ikke rart at mange mennesker resignerer og tenker at det ikke gjør noen forskjell om en bidrar eller ikke i samfunnet. Den beste strategien kan synes å være at en må ta vare på seg selv og sin familie, resten kan en ikke gjøre noe med. Håpet kan oppleves vanskelig å klamre seg til slik situasjonen er nå for mange. Da kan det passe å minne om Nelson Mandelas vakre ønske:

«Må dine valg reflektere dine håp og ikke det du frykter.»

Det krever mot å velge basert på håp. Men nettopp et slikt nydelig mot til å håpe har en utrolig kraft i seg, hvor det gode trosser det vanskelige og vonde og får plass der

fortvilelsen før rådde grunnen. La meg følge opp med et sitat fra en annen sør-afrikaner, biskop Desmond Tutu:

«Gjør din lille bit av godhet der du er; det er de små bitene av godhet som til sammen overvelder verden.»

La oss sammen løfte frem og styrke det som styrker håpet og pågangsmotet i denne trøblete verden. Og la oss sammen satse på å utruste barn og unge, slik at de får gode liv her og nå og blir viktige brikker i samfunnsbyggingen i fremtida også, slik at verden blir et bedre sted for langt flere enn i dag.

Jeg vil avslutte med en setning fra en fransiskansk velsignelse som har fulgt meg i mange år:

«Må Gud velsigne deg med nok tåpelighet til å tro at du kan gjøre en forskjell i verden.»

Etiopia – et fantastisk land!

AV:

ETIOPIA CONNECT ER et treparts samarbeid mellom

AMAS, Kirkens Nødhjelp og East African Trading House, hvor målet er å gi bønder tilgang til lån og marked – slik at de kan investere i produksjonen sin, selge varene sine og bygge en tryggere økonomisk fremtid.

I mars hadde jeg gleden av å besøke Addis Abeba, Etiopias pulserende hovedstad og en by som gjorde sterkt inntrykk på meg. Maten, kaffen og kulturen er helt fantastisk! Til tross for byens vitalitet er utfordringene knyttet til fattigdom merkbare. Ifølge en

rapport har andelen av befolkningen i Addis Abeba som lever under fattigdomsgrensen økt fra 18 % i 2016 til rundt 25 % i 2022. Men tallene alene forteller ikke hele historien. For selv om mange teknisk sett lever over fattigdomsgrensen, er det fortsatt store grupper som strever med dårlige boforhold, manglende tilgang til helsetjenester og usikker inntekt. Likevel vitner menneskene og kulturen i Addis Abeba om en rik historie og et stort potensial, og midt i dette arbeider vi med Etiopia Connect, et prosjekt som viser hva som er mulig når vi samarbeider på tvers av organisasjoner.

Banken som skal spille en nøkkelrolle i prosjektet er ennå ikke operativ, men vi er i innspurten med å få banklisens. Det nærmer seg, og det gir håp om at vi snart kan skalere opp og sette i gang med dette viktige arbeidet.

Noe jeg virkelig har erfart gjennom dette prosjektet, er styrken i samarbeid – både mellom organisasjoner og mellom mennesker. Det er inspirerende å se hvordan lokalt næringsliv i Etiopia, Kirkens Nødhjelps over 50 års erfaring med etiopiske bønder og AMAS samarbeider og utnytter de unike styrkene hver part bringer inn. Sammen skaper vi store synergier.

En helt avgjørende styrke i prosjektet er at vi har folk på bakken. Jeg er spesielt stolt av at AMAS har Yesu i Addis Abeba – en ekstremt dyktig og engasjert kollega som kjenner konteksten, som ser menneskene og som bidrar til at vi får ting til å skje. Lokalt eierskap og lokal tilstedeværelse er avgjørende for at dette skal lykkes.

HØNSEBONDEN: POTENSIELL

MIKROFINANSKUNDE VI FIKK MØTE I ADDIS ABEBA.

Etiopia har satt spor i meg. Det er et fantastisk land med varme, kloke og hardtarbeidende mennesker. Jeg reiser hjem med ny motivasjon og en sterk tro på at vi sammen kan være med og gjøre en forskjell for menneskene i Etiopia.

SAMARBEIDSMØTE: HER ER VI PÅ KIRKENS NØDHJELP SINE KONTORER I ADDIS ABEBA.

De skumle på nettet – er oss!

Tall fra Kripos viser at Norge er i verdenstoppen når det kommer til bestilling av overgrepsmateriale på nett. Dette fører til grov utnyttelse av barn i fattige land. Skal vi stoppe dette, må vi begynne her hjemme.

«SEND MEG BILDER. INGEN KLÆR » En slik melding får det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste av oss. Som mor er jeg ikke redd for at barna mine skal møte en skummel mann i en mørk bakgate. Jeg er redd for hvem de møter mens de sitter trygt i sin egen seng –med en skjerm i hånden.

Dette er et tema som engasjerer foreldre. Vi snakker om det på foreldremøter og ved middagsbordet. Vi lærer barna våre nettvett, advarer dem om farer på TikTok og Snapchat og gir dem råd om hvordan de skal opptre – og ikke opptre.

Men mens vi forsøker å skjerme våre egne barn, overser vi spørsmålet vi burde stille oss: Hvem beskytter barna i andre land – mot oss?

Den digitale utviklingen har nådd selv de fattigste lokalsamfunnene. I slummen, favelaene og plankehusene har stadig flere fått smarttelefoner og internettilgang – men ikke kunnskap om hvordan de kan beskytte seg. Der vi lærer barna våre om nettvett, står fattige barn i slummen forsvarsløse. I 2022 ble en halv million filippinske barn utsatt for overgrep på nett.

I disse samfunnene er det lite kunnskap om grensesetting, personvern og barns rettigheter. For en mor i et fattig land, som ikke vet hvordan hun skal skaffe mat eller betale skolepenger for barna sine, er det nesten umulig å motstå når hun får en melding på telefonen «Jeg sender penger … ».

Siden denne typen kriminalitet sjelden anmeldes, er mørketallene store.

Nye tall fra Kripos viser at nordmenn er helt i verdenstoppen når det gjelder kjøp av direkteoverført overgrepsmateriale over nett. Fra norske hus og hytter sendes det meldinger til desperate mennesker i fattige land i Asia og Afrika. Det bestilles bilder og filmer av barn, ofte ned i barneskolealder. Pengene går ut – og det som kommer tilbake, er enhver foreldres verste mareritt. Vi snakker om tusenvis av barn som tvinges til å utføre overgrep foran kamera, ofte med familiemedlemmer som medhjelpere.

Siden denne typen kriminalitet sjelden anmeldes, er mørketallene store. Politiet anslår at seksuelt overgrepsmateriale blir sett og lastet ned fra 15 000 unike IP-adresser i Norge hvert år. Antallet har økt dramatisk de siste årene og forventes å fortsatt øke. Dette er ikke bare et problem langt borte. Det er et norsk problem med globale ringvirkninger.

I våre prosjektområder, blant annet på Filippinene og i Kambodsja, ser vi dette altfor ofte. En mor fortalte at både hun og mannen mistet jobben under korona-pandemien. Uten inntekt, mat eller klær til barna, så hun ingen vei ut. Da en fremmed kontaktet henne på nettet med en forespørsel om å filme barna sine – mot en sum som tilsvarte en månedslønn – ga hun etter.

Misjonsalliansen er i kontakt med Kripos for å bekjempe dette. På Filippinene jobber vi forebyggende gjennom opplæring, idrettstilbud og undervisning om barns rettigheter. Men vi ser at det ikke er nok. Derfor trapper vi nå opp innsatsen ytterligere. Vi skal gi opplæring til flere av våre partnere i Asia, dele erfaringer på tvers av land og styrke beskyttelsen av barn i utsatte lokalsamfunn.

Men det holder ikke å handle bare der overgrepene skjer. Vi må gjøre mer her hjemme – der de b egynner. For dette handler om å forstå alvoret i

ILLUSTRASJONSFOTO: FRIDE MARIA LISTRØM NÆSHEIM

AV: HEIDI SANDVAND HEGERTUN, GENERALSEKRETRÆR

MÅ BESKYTTES: I 2022 BLE EN HALV MILLION FILIPPINSKE BARN UTSATT FOR OVERGREP PÅ NETT.

hvordan helt vanlige mennesker – med jobb, familie og samfunnsengasjement – kan ende opp med å begå alvorlige overgrep via tastaturet. Kripos viser til at overgriperne ofte er folk vi aldri ville mistenkt.

Det er et norsk problem med globale ringvirkninger.

Skal vi stoppe overgrepene, holder det ikke å beskytte barna. Vi må ruste de voksne – og stoppe disse meldingene før de sendes.

Derfor må vi løfte bevisstheten rundt hvordan vi voksne bruker nettet: Hva vi søker etter, hva vi klikker på, hva vi deler – og hva vi tillater. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan stoppe hverandre, hvordan vi kjenner igjen faresignaler og hvordan vi varsler når vi mistenker at noe er galt.

Kjære Gud.

Du som holder hele verden i din hånd. Vi ber deg for verden vi lever i.

Må du komme med Din fred som overgår den freden verden gir.

Vi ber deg for alle barn og unge som opplever seg utrygge.

Må du gi de håp og utholdenhet.

Send alle barn og unge trygge voksne som kan være gode forbilder, og som kan gå sammen med dem i det de opplever som utrygt og skummelt.

Gode, nådefulle Gud.

Vis oss nåde for at vi ødelegger verden du har skapt.

Hjelp oss til å ta vare på alt det gode du gir oss.

Havet, blomstene, trærne, dyrene, menneskene.

Takk for at din fred er annerledes enn den freden verden gir.

Hjelp oss å søke Deg når verden rundt oss stormer.

Amen.

ANDAKT ANDAKT AV SIGRID FJESJÅ OLSEN, PROSJEKTLEDER

I STIFTELSEN SKJÆRGÅRDS

HVA TENKER DU når du hører ordet trygg ?

En dag jeg hadde besøk av en bibelgruppe med fem 15 år gamle jenter stilte jeg følgende spørsmål: «Hvis dere skulle sagt noe til oss voksne som vi må endre oss på i møte med dere, hva ville dere sagt da?»

«Vi er lei av å høre at klimautfordringene er vårt ansvar og ikke dere voksne sitt», kom det ganske kjapt, hvor en av de andre jentene fulgte opp med følgende kommentar:

«Dere skal vel ikke dø i morgen, akkurat? Så da kan dere ikke bare overlate alt til oss.» Ungdommene trenger trygge voksne som kan bære og møte utfordringene sammen med dem – og som ikke bare skyver ansvaret videre.

Den andre utfordringen de ville gi oss var: «Vi trenger hjelp til å forstå hva som faktisk er vits å bekymre seg for, og hva vi ikke trenger å være bekymret for.» Denne traff meg hardt. Dagens ungdommer får servert et dystert nyhetsbilde rett inn på telefonene sine overalt hvor de er. Begge utfordringene jentene kom med handler om det samme: utrygghet og usikkerhet.

Ungdommene i dag trenger trygge voksne og trygge, levende relasjoner og fellesskap.

Jeg tror at Gud inviterer oss til relasjon med Ham og til å ta imot Hans fred. Guds fred overgår den freden verden gir. Vår oppgave er å skape trygge, levende relasjoner og fellesskap.

I kirker, i stuer og på gata. For det er faktisk det Jesus utfordrer oss til: å gå sammen og bære utfordringer sammen og ikke overlate ansvaret til de som kommer etter oss. For som Elise på 15 år sa: «Dere skal jo ikke dø i morgen, akkurat.»

På voldstoppen –

En oppdatering fra Ecuador

Landdirektør Javier Gutierrez oppdaterer oss på situasjonen i landet.

SKAPER TRYGGHET: LANDDIREKTØR JAVIER GUTIERREZ

ECUADOR HAR VÆRT I KRISE de siste årene, og 2025 ser ut til å bli året med høyest antall voldelige drap. Misjonsalliansen er til stede i områdene som er hardest rammet, og prosjektene er viktige for menneskene som bor i Guayaquil.

I mars var det en massakre i området Socio Vivenda, hvor Misjonsalliansen jobber nettopp med å forebygge mot vold og med å skape trygghet for barn og unge.

Mange familier har på grunn av situasjonen mistet sitt levebrød, og mange familier har måttet flytte fra sine utrygge nabolag. Misjonsalliansen i Ecuador deltok i mars på en pressekonferanse sammen med kommisjonen for menneskerettigheter for å løfte den ekstreme volden i området og tvangsflytting som følge av dette.

Mange tiltak er gjort for at prosjektene kan fortsette som normalt. Blant annet så holdes flere aktiviteter på morgenen, som er den roligste og tryggeste tiden på

PROSJEKTENE SOM NÅ BLIR IMPLEMENTERT ER:

Helseprosjekt for barn med fokus på ernæring, oppfølging av tenåringer som er gravide og trening av helsepersonell i lokalsamfunnet.

Å beskytte barn og unge mot vold gjennom sport, musikk og andre aktiviteter for barn og familier. Psykologisk og rettslig hjelp for offer for vold.

Økonomisk inkludering gjennom å trene kvinner og unge til å sette opp små bedrifter.

døgnet. Aktivitetene blir holdt på tryggere områder, som kirker eller offentlige steder. Noen aktiviteter blir gjort digitalt, og det koordineres med politiet for å beskytte menneskene som skal være med på aktiviteter. God kommunikasjon er også viktig.

KAMBODSJA: TO BARN PÅ LANDSBYGDA I KAMBODSJA. DE SER ETTER FRUKT PÅ TRÆRNE. MOREN HAR FÅTT

OPPLÆRING I Å DRIVE MED KYLLINGER, OG DET HAR GITT FAMILIEN EN BEDRE INNTEKT.

MISJON OG MIKROFINANS: ROY MERSLAND VAR UTSENDING I BOLIVIA OG ECUADOR OG INVOLVERT I MIKROFINANSARBEIDET I ORGANISASJONEN.

O STORE GUD: ROY KOM MED FOLK FRA NORMISJON OG MISJONSALLIANSEN SOM HAN VAR SAMMEN MED I ECUADOR PÅ 90-TALLET. DE SANG

O STORE GUD, OG ALLE VAR MED PÅ Å KORE PÅ SPANSK MI CORAZON ENTONA LA CANCION .

OVERRASKELSE: DAMENE KOM SOM EN OVERRASKELSE FOR ROY OG FIKK HAN TIL Å SYNGE EN TULLESANG OM BASAR.

Samlet inn 181 000 kroner på bursdagen

Da Roy Mersland fylte 60 år, ønsket han seg ikke gaver, blomster eller konfektesker – men giverglede. Med Misjonsalliansen som hjertesak brukte han den store dagen til å samle inn penger til organisasjonens arbeid for barn og unge.

RESULTATET BLE EN uforglemmelig feiring – og en imponerende innsamlingsaksjon som endte med hele 181 000 kroner.

– Jeg har alltid tenkt at hvis jeg først skal feire bursdag, så må det ha en mening, sier Roy. – Jeg ville aldri arrangert en stor fest bare for å få ting jeg ikke trenger. Men å samle inn penger til en sak jeg brenner for – det er noe helt annet.

Roy har hatt et sterkt og nært forhold til Misjonsalliansen i over 35 år. Blant annet som utsending i Bolivia og Ecuador og gjennom mange år med mikrofinansarbeidet i organisasjonen. I dag beskriver han organisasjonen som sin «hjerteorganisasjon», med verdier han identifiserer seg dypt med: diakoni, profesjonalitet og effektivitet.

– Det som først tiltrakk meg var denne kombinasjonen: et varmt hjerte og et kaldt hode. Det at de både brenner for mennesker og er opptatt av faglighet og resultater. Det appellerer til både troen og økonomihjernen min, forteller han med et smil.

En meningsfull fest

Den store dagen ble feiret lørdag 26. april. Roy inviterte 90 venner og familiemedlemmer til en fest med et personlig preg. Temaet var «min musikalske reise», der han sang sanger som har fulgt ham gjennom livet. Underveis inviterte han opp mennesker som har betydd mye for ham i ulike faser av livet. Menyen? Enkelt og ujålete: Kompe og krokanis.

– Det var uhøytidelig og ekte – akkurat sånn jeg liker det, sier Roy. – Og selvsagt informerte jeg gjestene på forhånd om at gaven jeg ønsket meg var en gave til Misjonsalliansen.

Han opprettet et eget Vipps-nummer i samarbeid med organisasjonen, delte det i invitasjonen og la det også ut på Facebook. Responsen lot ikke vente på seg.

– Jeg ble rørt over hvor mange som ville være med. Det ble både en fin feiring og en meningsfull handling. Folk kjenner meg, de vet at jeg er opptatt av dette. Mange ga langt mer enn de ville gjort om de hadde kjøpt et gavekort. Og en anonym giver valgte til og med å doble summen opp til 100 000!

FOTO: PRIVAT OG MISJONSALLIANSENS ARKIV

AV: IDA CECILIE MADSEN, INNHOLDSPRODUSEENT

Et livsviktig prosjekt

Innsamlingen i forbindelse med bursdagen skulle gå til prosjektet Idrett Krysser Grenser, som gir barn og unge i sårbare miljøer trygge fritidstilbud.

– Jeg har jobbet mye i Sør-Amerika og Afrika og sett hvor mange unge som slenger rundt uten noen som ser dem. Når både mor og far må jobbe, er det avgjørende at det finnes sunne fritidstilbud – og gjerne med et kristent verdigrunnlag. Det gjør en forskjell.

Inspirasjon til andre

Roy håper at flere vil vurdere å gjøre det samme –bruke store dager til å gi videre.

– Det blir en mye mer meningsfull feiring. Jeg vil jo heller dele noe godt enn å samle ting jeg ikke trenger. Og det er ekstremt enkelt å gjøre: Snakk med Misjons-

alliansen, få et Vipps-nummer, informer gjestene – og nyt dagen.

Roy er tydelig på hvorfor han gir – og hvorfor han også utfordrer andre til å gjøre det samme.

– Jeg sier alltid at jeg er ordentlig rik. Ikke nødvendigvis på ligningsattesten, men på alt det livet mitt rommer. Jeg er født med et vinnerlodd, og da har jeg et ansvar for å dele. Når jeg utfordrer andre til å gi, så gjør jeg det fordi jeg selv tror vi har godt av det. Vi trenger å bli rause, sier han.

Han oppfordrer alle til å dele med dem som har lite.

– Jeg tror virkelig livet vårt blir bedre når vi gir. Og en bursdag er en perfekt anledning til det.

FANTASTISK T-SKJORTE: DATTEREN ELIDA MERSLAND MED ROYS TRE ANDRE BARN I BAKGRUNNEN, LOUISE, BENDIK OG JOHANNES, GA FAREN EN FANTASTISK T-SKJORTE.

Gjør bursdagen din til noe større

Planlegger du å feire bursdag, men vet ikke hva du skal ønske deg? Hva med å ønske deg noe som forandrer barns liv?

VED Å BRUKE BURSDAGEN DIN til å samle inn gaver til Misjonsalliansen, gir du ikke til oss – men du gir videre til barn som lever i fattigdom. Til barn som trenger trygghet, omsorg og beskyttelse. Kan du tenke deg en mer meningsfull gave?

Slik gjør du det:

Be familie og venner gi en gave til Misjonsalliansen i stedet for en gave til deg. Vi sørger for at den når fram – til barna som trenger det aller mest.

Les mer om hvordan du kan gjøre dette: misjonsalliansen.no/bursdag

TUSEN TAKK FOR at du er med på å beskytte barna. Sammen kan vi skape forandring for det enkelte barn.

Når sommeren er her med jordbær, rips, fløte og og reker på bordet, vil jeg huske på dette bordverset som takker for at vi i Norge har nok og for at når vi deler, så kan flere bli mette.

Herre, din jord bærer mat nok til alle. Takk for den delen du vil vi skal ha. Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Amen. Amen.

Avsender: Misjonsalliansen