Sør-Amerika

BRASIL

BEBETO ARAÚJO , landdirektør

Ecuador

Misjonsalliansen jobber i sårbare bydeler med elendig infrastruktur og med mye vold og narkotikamisbruk – selv blant barn helt ned i seksårsalderen.

Bolivia

En stor del av befolkningen er urfolk som har blitt undertrykt og diskriminert i flere århundrer og som ofte lever under vanskelige forhold.

Brasil

Favelaene i Brasil er belastede områder. Her bor fattige barn og tenåringer i miljøer preget av arbeidsløshet, rusmisbruk, vold og overgrep.

Brasil

I Brasils favelaer lever mange uten sosiale sikkerhetsnett. Sammen med våre kirkepartnere jobber vi tett med lokale kirker, pastorer og ledere for å utruste og motivere kirkene til å spille en større rolle i nærmiljøet; til å være en kirke som tar tak i utfordringer i nærmiljøet, bryr seg om miljøspørsmål, kjemper for barn og unges rettigheter og som arbeider for å skape muligheter for de som har sosiale og økonomiske vanskeligheter. I favelaen Jardim Gramacho i Rio de Janeiro mobiliserte det lokale kirkenettverket nylig for å bygge et nytt hjem til en eldre kvinne som var i ferd med å miste hjemmet sitt. I nesten 30 år har Vanda jobbet med å fjerne resirkulerbare materialer fra en stor søppelfylling som ligger rett ved der hun bor. Slik har hun forsørget barn og barnebarn. For kort tid siden falt det enkle huset hennes fra hverandre, og noe måtte gjøres. Da vi besøkte området, sier pastor Fabiano: «Etter alt vi har lært om diakoni, må vi gi et praktisk svar til denne familien – vi må bygge et nytt hus for dem. Vi har ikke penger, men vi har tro til Gud og folk med ferdigheter og talenter for bygging. Gud vil gi oss ressursene.» Partnerkirkene gjennomførte innsamlingskampanjer, og Misjonsalliansen støttet med materialer. Nå er det nye huset til Vanda nesten klart!

Ecuador

Situasjonen i Guayaquil er stadig mer krevende med tanke på sikkerhet. Økende gjengkriminalitet, krigen mot narkotika, ran på åpen gate og utpressing av lokale virksomheter gjør hverdagen veldig vanskelig. Daglig blir det skutt og drept unge menn når bandene kjemper om områder og makt. Å ivareta sikkerheten til våre ansatte er det aller viktigste for oss. På grunn av den eskalerende sikkerhetssituasjonen i Ecuador har vi besluttet å evakuere utsendingene våre. La oss huske på Malene, Kjell Audun, David og Julie som nå har kommet til Norge og våre lokalt ansatte som skal fortsette å bidra til håp og muligheter i et land som står overfor store utfordringer.

Utviklingen den senere tiden viser at vår innsats for å styrke familier og lokalsamfunn og for å hindre at barn og unge havner i gjengmiljøer med vold, narkotika og kriminalitet, er ekstremt viktig.

I Ecuador har det vært sommerferie, men før ferien var det årsavslutninger i flere av prosjektene. Diplomer ble delt ut, og det ble holdt taler for de som har deltatt i kurs om familieøkonomi og entreprenørskap og for helseagentene som har hjulpet til på helsestasjonene. Prosessen med å fylle plassene for de kommende kursene er godt i gang.

For første gang har Misjonsalliansen startet opp prosjekter utenfor Guayaquil, i en liten by som heter Milagro, en times kjøretur østover fra Guayaquil. Arbeidet er helt i oppstartsfasen, men vi vil fortelle mer fra dette arbeidet i året som kommer!

M isjonsalliansen

Lek Og L Ring

Fra et stort hus i den eldste favelaen i Brasil høres sang, latter og glade barnerop.

Idrett Krysser Grenser

I MER ENN 120 ÅR har favelaen Providencia eksistert i åskammen i Rio de Janeiro. Med en lokalbefolkning på omtrent 5000 mennesker er det store behov og utfordringer. Det er høy arbeidsledighet, mange tilfeller av vold i hjemmet og en betydelig tilstedeværelse av narkotikasmugling. Basert på denne virkeligheten ble fritidssenteret Casa Cruzeiro bygget.

Bedre ferdigheter

Prosjektet er designet for å bidra til sosial utvikling, heve utdanningsnivået for barn og unge og å gi dem et trygt sted å være. Jessica Xavier (29) har pedagogikkutdannelse og jobber på fritidssenteret.

– Vi arbeider med aktiviteter som kan hjelpe barna i deres utvikling, forteller hun.

På senteret får barna leke, danse og ha et godt fellesskap. Men vel så viktig er oppfølgingen av skolearbeid. Det er et særlig fokus på matematikk og lese- og skriveferdigheter.

Med dyktige ansatte får barna en helt annen oppfølging enn det det er tid til på skolen.

– Vi har muligheten til å ikke gjøre alt i en hast. Ikke som på skolen. Så vi benytter anledningen til å gjøre det på en mer dynamisk måte hvor barna samhandler og bringer sin kunnskap, forklarer Jessica.

Barna blir sett

I et aldersspenn fra tre til atten år kommer mange av barna fra sårbare situasjoner. Casa Cruzeiro tilbyr dem gode voksne rollemodeller som vil deres beste.

– Det er veldig viktig for barna å føle seg sett. Selv om de er fra favelaen hjelper vi dem med å forstå at de er verdifulle. Vi lytter til dem og setter dem først.

Jessica og de andre som jobber på fritidssenteret utgjør en stor forskjell i livene til barna. De siste årene har man sett en god fremgang i både væremåten og utdanningsnivået deres.

– Vi har barn som kommer fra en veldig vanskelig situasjon i livet, men vi ser en stor utvikling over tid. Det er veldig interessant fordi de snakker bedre, uttrykker seg bedre og de er veldig knyttet til oss. De ser på prosjektet som sin familie. De går fra skolen og kommer direkte til fritidssenteret fordi de elsker å være her, sier Jessica stolt.

Deler tro

For Jessica har det vært viktig å kombinere utdannelsen med sin personlige tro.

– Jeg ønsket å forene det jeg hadde studert med evangeliet – muligheten til å tilby kunnskapen om Jesus til mennesker. Og her har vi denne muligheten. Så vi snakker fritt om Jesus, forteller Jessica.

For de yngste barna blir det lagt opp til sang og fortellinger som lærer dem om Jesus.

– Vi har tid til å takke Gud, og det på en veldig barnslig måte. Alt er tenkt for barna, så de kan samhandle og være seg selv.

På kveldene samles ungdommene til bibelstudier for å dele liv og tro. Forankringen i troen lærer dem om gode verdier og gir dem et fundament de kan bygge videre på.

– Jeg tror vi tilbyr Jesus til barna og ungdommene på en måte som har store ringvirkninger for dem og de rundt. Det gjør virkelig en forskjell i livene deres, sier Jessica.

Bringer fred

Charlene da Silva (30) er mor til Enzo (7) som er et av barna som regelmessig kommer til Casa Cruzeiro. Hun er veldig fornøyd med tilbudet og gleder seg til yngstedattera Eloá (3) kan starte.

ORD OG

HANDLING: UNGDOMMENE MØTES FOR BIBELSTUDIER PÅ KVELDEN SOM ER LEDET AV LUKE, LEDER FOR FRITIDSSENTERET.

– Jeg liker at de er her fordi man vet at barna kommer hjem i fred. Noen ganger vil ikke Enzo dra, men etter å ha vært der, er humøret hans helt annerledes. Det er et fredelig miljø, så jeg liker det veldig godt, forteller Charlene.

Det gode miljøet innenfor de fire veggene i fritidssenteret står i stor kontrast til utfordringene i favelaen. Som mor er Charlene redd for barna sine.

– Jeg bekymrer meg alltid. I dag da jeg forberedte dem til å gå på skolen, var det skyting like i nærheten. Jeg vet aldri hva som vil skje. Alle som bor her har denne frykten. Det er en realitet i favelaen, sier Charlene alvorlig.

Alternativ til kriminalitet

Derfor er det desto viktigere å ha et tilbud som Casa Cruzeiro. Det er en motvekt som gir barna et håp om en bedre fremtid. Det er et sted som kan gi dem de riktige verdiene og tankesettene som ruster dem til å ta bedre valg.

– Jeg vil at barna skal vite at selv om de er fra favelaen kan de få en ordentlig utdannelse. Jeg ønsker at folk kan se at favelaen ikke kun er kriminell, men at det kan komme mye godt ut av den. Det er derfor Casa Cruzeiro er så viktig, forteller Charlene.

Det har vært en stor økning det siste året i antall foreldre som ønsker at barna skal få en plass ved fritidssenteret.

Casa Cruzeiro er blitt godt kjent i favelaen, og familiene setter stor pris på arbeidet som utføres.

Bak Trygge Murer

I over ti år har fritidssenteret Casa Semente tilbudt de sårbare barna i favelaen et trygt sted å være. Dette betyr mye for familiene som bor der.

VI SITTER I EN GAMMEL Toyota som er eid av vår eldste partner, Casa Semente. Vi er på vei inn i favelaen Jardim Gramacho i Rio de Janeiro i Brasil. Vi får beskjed om å rulle ned vinduene våre. På gatehjørnene står det menn som kikker nysgjerrig inn i bilen. Sjåføren vår, Cleiton, nikker anerkjennende til mennene. Vi kommer til en veisperring som vi blir sluppet igjennom. Vi er nå offisielt på områder styrt av narkobander. Et sted hvor ikke engang politiet drar. For en nordmann er det vanskelig å forstå hvilken virkelighet vi akkurat har entret. Vi blir forsikret om at vi er trygge fordi narkobandene beskytter oss. Casa Semente er godt kjent i favelaen, og narkobandene er veldig takknemlige for det arbeidet Misjonsalliansen gjør for barna i området.

Vi ankommer Casa Semente, et stort bygg med høye murer. Jeg ser meg rundt, og gatene virker rolige og fredelige. Sjåføren vår peker opp på blikktaket, og vi kan se tydelige hull fra geværskudd. Alvoret begynner å synke inn. Vi blir sluppet inn porten, og en helt annen verden åpner seg. Glade barn kommer løpende for å ta oss imot. De store smilene fyller oss med glede. Her føles det trygt.

Mitt andre hjem

Én av de vi møter er fjorten år gamle Carol. Helt siden hun var fire år har hun daglig gått inn dørene på fritidssenteret. Her har hun et trygt sted for lek og læring. – Casa Semente har forandret livet mitt. Da jeg startet, kunne jeg ingenting, men jeg lærte å lese, skrive og regne. Jeg lærer fortsatt litt etter litt og studerer her hver dag. Det har blitt mitt andre hjem, forteller hun.

Vi står på gårdsplassen innenfor murene, og Carol plukker opp en fotball. Hun og de andre barna begynner å spille sammen.

FORBILDE:

– Jeg elsker å spille fotball. Det var praktisk talt her jeg lærte det. Nå har jeg skadet kneet mitt, men jeg spiller fortsatt, sier hun.

Støtter de yngre Det er tydelig at Carol er god til å spille fotball, og man merker fort at de yngre barna ser opp til henne.

– Jeg prøver å hjelpe de yngre barna her på Casa Semente. Jeg hjelper dem med matte og andre lekser. Jeg prøver å hjelpe så mye jeg kan, forteller hun.

Når vi spør om hvorfor dette prosjektet er så viktig for barna i favelaen, får hun tårer i øynene.

– Uten prosjektet ville vi ikke vært noe. Vi ville ikke kunnet lese og skrive. For meg er det veldig viktig fordi vi i Brasil har så mange fattige mennesker, og jeg ser at arbeidet hjelper så mange. Jeg blir veldig emosjonell når jeg tenker på dette. Jeg ser at alle prøver å hjelpe meg, så derfor prøver jeg å hjelpe andre tilbake.

« JEG SER AT ALLE PRØVER Å HJELPE MEG, SÅ DERFOR PRØVER JEG Å HJELPE ANDRE TILBAKE. »

Hjelper mange familier Klokken nærmer seg tolv, og Carol må hjem for å gjøre seg klar til skolen. Vi blir med og møter moren hennes, Ana Paula (35). Hun er takknemlig for tilbudet døtrene hennes får. – Casa Semente er til stor hjelp for alle oss i lokalsamfunnet. Det er et sted jeg vet jeg kan sende barna mine, og de er trygge når jeg er på jobb. Det er et helt fantastisk prosjekt, og jeg elsker alle der. Jeg takker Gud hver dag for denne muligheten, forteller hun.

Fritidssenteret er med et slikt tilbud på grunn av alle farene i området.

– Det er veldig farlig her. Ikke bare her, men i Rio de Janeiro som helhet. Det er mange ran og skuddvekslinger. Jeg bekymrer meg alltid for barna mine. Jeg er redd for at vi går ut og kanskje ikke kommer hjem igjen. Det er tøft, sier hun.

Drømmer om Sjøforsvaret

Som mødre flest ønsker Ana Paula at barna skal ha en god fremtid. For henne er utdanning veien ut av fattigdom.

– Jeg forteller alltid døtrene mine at det ikke nytter å være vakker, men at de faktisk trenger en god utdannelse. Utdannelse er alt, sier hun.

Carol kikker anerkjennende bort på moren og nikker.

– Drømmen min er å bli med i Marinen. Og hvis jeg får mulighet til å ta en universitetsgrad der, vil jeg gjøre det, sier Carol.

Carol er fokusert på å fullføre skolen og gjør det bra i alle fagene sine, mye takket være støtten hun har fått på Casa Semente.

– Casa Semente hjelper mange mennesker. Hvis man trenger noe, er det bare å spørre og de hjelper så godt de kan.

Vi føler oss heldige som har dette prosjektet fordi ingen andre har de samme mulighetene.

MOTIVASJON:

BARNA FÅR UNDERVISNING OG HJELP MED LEKSER FRA FAGPERSONER. I TILLEGG FÅR DE SERVERT FROKOST OG LUNSJ. DETTE ER VIKTIG FOR UTVIKLING OG KONSENTRASJON.

Kirken Er Som Et Godt Fotballag

Liliane Milanese (35) går i en av kirkene som støtter Casa Semente i Brasil. Nå jobber hun som frivillig fotballtrener på fritidssenteret.

LILIANE BLE INTRODUSERT for prosjektet Idrett Krysser Grenser gjennom sin pastor Vladimir som jobber på Casa Semente. Hun har selv spilt fotball i mange år og har stor lidenskap for både idrett og lokalsamfunnet i favelaene.

– Jeg ønsker å bringe fysisk aktivitet til barna i favelaen. Ved å få dem til å fungere som et lag lærer de om partnerskap og samhold. Dette kan hjelpe dem med å bli kvitt mye av volden som de opplever i dagliglivet. De kan få et øyeblikk med fred, sier hun.

Voldelig oppvekst

Liliane kommer selv fra favelaen og en vanskelig oppvekst, men gjennom et lignende fotballprosjekt ble hun reddet som ung.

– Jeg sier at jeg er en overlevende av et mislykket system. I likhet med disse barna kom jeg også fra et voldelig hjem, fra en aggressiv far, fra en alkoholisert mor, fra en veldig dårlig situasjon. Men takket være håpet som kirka ga meg i et fotballprosjekt, vet jeg at idrett gir barn håp. Jeg ser på dem og sier: Én dag kan dere få

BRUKE MEG TIL Å BRINGE HÅP det jeg har i dag: Trøst og omsorg i et hjem, mat på bordet og en utdannelse. All denne volden som er rundt oss, den forsvinner, sier hun.

TIL ANDRE BARN.

Ønsket om å hjelpe andre i samme situasjon har vært drivkraften hennes i mange år.

– Jeg led mye. Jeg dro hjemmefra da jeg var 18 år. Uten jobb, uten inntekt, for jeg orket ikke volden lenger. Men jeg dro med et håp om at det fantes en Gud som kunne bruke meg til å bringe håp til andre barn. Så jeg har alltid jobbet med barn i en risikabel situasjon. Og jeg har levd med familier som er totalt ødelagt av vold, fordi jeg tror at Kristus vil være der for å klemme og tørke bort tårene deres, fordi noen tørket mine.

– Gud er til stede

Liliane har hele tre bachelorgrader i teologi, misjon og idrettslære. Hun mener at idrett og tro går hånd i hånd.

– Jeg har alltid trodd at sport gir liv, forandrer mennesker og gir håp. Og jeg tror at Gud manifesterer seg gjennom fotball og idrett. Han er der i øyeblikket, Han er i disiplinen, Han er der i vennskapene, men Han er også der i nederlag. Og når vi bringer sport til barn i et totalt fortapt samfunn, er det for å lære dem at de vil vinne og tape, men Kristus vil være med dem uansett.

Kirkens oppdrag

Liliane er takknemlig for alt kirka har gjort for henne i oppveksten og er nå en pådriver for at kirkene skal engasjere seg i lokalsamfunnet.

– Når kirken engasjerer seg i sosiale prosjekter, forstår de hva Kristus egentlig ville gjøre. Jeg mener kirken ikke er en institusjon, den er ikke fire vegger, men det er å være på gata og leve med disse menneskene. For hvis vi ikke drar hjemmefra, hvis vi ikke kommer i kontakt med disse menneskene, vet man ikke hva behovet er. Det er ikke bare et behov for mat og klær, men for oppmerksomhet, utdanning og oppmuntring. Hvis ikke kirken tar medlemmene ut, nytter det ikke, det er ikke en kirke.

Liliane vil sørge for å alltid stå foran i angrepsposisjon for å gjøre livet til barna og familiene i favelaen bedre.

– Jeg tror at livet mitt må brukes til å bringe håp til noen i deres daglige liv. Hvis jeg kan vise mennesker Jesus og sport, kan jeg hjelpe dem. Når jeg gjør et sosialt prosjekt, enten det er gjennom sport, gjennom tale, gjennom en klem, representerer dette for meg hvem jeg er som kristen, ikke bare i Casa Semente, men jeg vil gjøre dette resten av livet.

Jeg tror det er der Gud handler. Og det er der jeg vil være, forteller hun.

EN UNIK GAVE:

– JEG SIER AT KIRKEN ER SOM ET GODT FOTBALLAG, HVOR HVER HAR SIN FUNKSJON. JEG VALGTE Å VÆRE I ANGREPET, OG JEG TROR AT JESUS ER DER I ANGREPET MED MEG, SLIK AT ANDRE MENNESKER KAN HA HÅP, LIV OG MULIGHETER TIL Å SMILE, SIER LILIANE.