Afrika

Liberia

I Liberia er halvparten av befolkningen under 25 år, og mange av dagens foreldre har gått glipp av skolegang på grunn av borgerkrig.

Siste Nytt

VEST-AFRIKA

I Liberia blir det mer og mer synlig at 2023 er et valgår. Bilder av presidentkandidatene fyller gatene i hovedstaden Monrovia. Vær gjerne med og be om en fredfull og rettferdig valgprosess og at den som blir valgt, har integritet og et hjerte for folket sitt.

Voksenopplæring

Deltakerne i voksenopplæringsprosjektet har nå hatt sine siste leksjoner, og avgangselevene er behørig feiret. Over en periode på to år har 250 voksne fra ti ulike lokalsamfunn fått mulighet til å lære å lese, skrive og regne for første gang i livet. Dette vet vi gir store ringvirkninger!

Rundt 80 % av deltakerne var kvinner, og deltakerne kunne ikke lese og skrive før prosjektet startet. Med økte lese-, skrive- og regneferdigheter har de større mulighet til å bestemme og styre utviklingen i egne liv.

Det siste året har deltakerne også fått opplæring i praktiske ferdigheter de kan bruke i hverdagen. De har for eksempel lært litt matte og økonomi, slik at de kan unngå å bli lurt på markedet enten de skal kjøpe noe selv eller selge egne varer. De har lært om hva de skal ha betalt i egen virksomhet, og hvordan de skal fylle ut skjemaer i banken. Flere forteller at opplæringen har endret livene deres og gitt dem økt selvtillit.

Mislighold

Vi har tidligere informert om mislighold hos en lokal partner i Liberia. Denne hendelsen, kombinert med den generelle risikoen for mislighold og korrupsjon i Sierra Leone og Liberia, gjør at vi nå justerer måten vi jobber på i disse landene. Vi har eksempelvis bygget og videreutviklet flere skolebygg og brønner i området. Grep som forvandler liv og møter store lokale behov, som du kan lese om i dette nummeret av magasinet, men det er også stor risiko involvert. Når det er større kontrakter og flere leverandører inne i bildet, øker også sannsynligheten for at penger kan forsvinne på veien. Brønnene og skolene står klare når prosjektet er over, men erfaringen har vist at ikke alle midlene har blitt brukt til det som var hensikten.

Arbeidet nå og fremover

Arbeidet i Vest-Afrika er fortsatt under utvikling, men et fokusområde kommer til å være å sikre folk en inntekt å leve av – slik at barna kan gå på skolen og familien kan ha mat på bordet. Et virkemiddel som vi benytter oss av i det arbeidet er spare- og lånegrupper. Et verktøy for utvikling som supplerer mikrofinansarbeidet vårt i landet godt, og som vi har god erfaring med. Vi kommer også til å jobbe enda tettere på prosjektene med egne ansatte fra Misjonsalliansen for å sikre at ikke midler forsvinner på veien.

Behovene i Liberia og Sierra Leone er store på mange områder. Vi kan ikke endre alt, men sammen kan vi forvandle livet til mange enkeltmennesker, familier og hele lokalsamfunn!

Sammen har vi gitt, og skal fortsatt gi, mennesker en sjanse til å bygge et bedre liv for seg og sin familie!

ØKT SATSING PÅ SPARE- OG LÅNEGRUPPER

Misjonsalliansen i Liberia fokuserer på finansiell inkludering. Det er det god grunn til.

På landsbygda i Liberia er folk avhengig av å dyrke sin egen mat for å overleve. De produserer ris, casavablader, jordnøtter, gari, palmeolje og kokebanan. Det meste av det som produseres på de små gårdene bruker de selv, mens noe blir solgt på det lokale markedet.

De store utfordringene i familien kommer når det er tid for å betale skolepenger eller når de skal kjøpe inn store mengder frø for planting. Eller enda verre; om et familiemedlem blir syk og plutselig må til et sykehus for akutt medisinsk behandling. Folk har rett og slett ikke sparepenger til større investeringer og overraskende utgifter.

Det er flere årsaker til det. Én er at det i de fleste lokalsamfunn ikke er noen trygge steder å lagre penger. Banker ligger ofte for langt unna og koster for mye til å være et realistisk alternativ å bruke for befolkningen på landsbygda. Å spare penger i eget hus er for mange ikke et trygt og gjennomførbart alternativ. Penger som er tjent ved å selge det de har produsert, blir derfor ofte umiddelbart brukt opp. En annen grunn til at folk ikke har oppsparte midler er at halvparten av kvinnene og én av fire av mennene er analfabeter. Dette har store konsekvenser for deres evne til å håndtere økonomiske ressurser og planlegge for fremtidige utgifter.

Når en husholdning plutselig trenger penger, er det eneste alternativet å låne penger fra enkeltpersoner eller grupper i samfunnet. Slike penger kan være tilgjengelige, men ofte til en svært høy rente.

For mer enn 30 år siden utviklet organisasjonen CARE International en metodikk kalt Village Savings and Loans Associations (VSLA) for å overvinne disse utfordringene. Her skal innbyggerne gå sammen i spare- og lånegrupper, så de sammen står sterkere i møte med fremtiden. Dette er selvstyrte grupper på 15 til 25 personer som kommer sammen én gang i uken for å møtes og følge en plan de har lagt sammen. Under møtene sparer alle i gruppen et beløp som legges i en kasse. Noen av medlemmene får tilgang til små lån, og gruppa setter til side midler til nødstilfeller.

Deltakerne i sparegruppene får opplæring i hvordan de skal forvalte pengene sine klokt og får praktiske verktøy for hvordan de skal være forberedt på det som måtte komme. Overskud- det som gruppen tjener ved å låne ut penger til gruppemedlemmene, forblir i gruppen.

I lokalsamfunn som har startet med slike sparegrupper er det kommet forbedringer i skoleoppmøte, kvaliteten på boliger og i produksjonen av mat. Modellen har nå spredt seg til 77 land, med over 20 millioner aktive deltakere over hele verden.

Sammen med ti lokalsamfunn i Bong County i Nord-Liberia, hvor vi allerede har vært aktive med voksnes leseferdighet- og vann- og sanitærprosjekter, skal Misjonsalliansen nå drive et slikt arbeid. Vi har allerede startet opplæringen av tre landsbyagenter og startet 20 lokale grupper i VSLA-metoden. Målet er at alle disse gruppene skal være selvstyrte i løpet av 2023.

Sammen skal vi gi folk en sjanse til å bygge et bedre liv for seg selv og sin familie ved å bli bedre forberedt på å styre egen økonomi og være forberedt på akutte utgifter.

ANSVAR: DELTAKERNE I SPAREGRUPPENE FÅR OPPLÆRING I HVORDAN DE SKAL FORVALTE PENGENE SINE KLOKT OG FÅR PRAKTISKE VERKTØY FOR HVORDAN DE SKAL VÆRE FORBEREDT PÅ DET SOM MÅTTE KOMME.

Resultater Som Varer

Misjonsalliansen har besøkt Zebay i Liberia igjen for å se hvordan det står til med skolen og lokalsamfunnet som KVS Lyngdal støttet i 2020.

tsending Alex van Duinen møtte der rektor Ben W. Gompeign, som forklarte betydningen av det nye skolebygget og utfordringene han jobber med som skoleleder i Liberia. Det nye skolebygget inkluderte seks nye klasserom og tre andre rom. Det gjorde det mulig for de 400 barna på skolen å gå i ulike klasser.

– De nye lokalene har virkelig hatt en stor positiv effekt på skolen og barnas opplæring. Slik ble det enklere for lærerne å følge opp elevene på det nivået som passer for deres alder. Tidligere var mange klasser i samme rom, og det var nærmest umulig å gi en opplæring som traff barna på det nivået som var passe for dem, forteller en engasjert rektor. Han understreker betydningen av utdanning for barna i Zebay og de omkringliggende områdene. Det er viktig med en lokal ungdomsskole. Det nærmeste alternativet er i Gbarnga, hele 35 km fra Zebay. Uten den lokale skolen måtte barn må flytte hjemmefra og det ville koste mer mye å komme seg til skolen. Utdanning er nøkkelen til en bedre fremtid, og det er viktig å investere i barnas utdanning nå for å sikre en bedre fremtid for hele samfunnet.

– Misjonsalliansen og våre partnere, særlig KVS Lyngdal, har spilt en viktig rolle i å forbedre skolen og forvandle liv her i Zebay, sier utsending Alex van Duinen. Det nye skolebygget har virkelig gitt elevene et mye bedre læringsmiljø og en helt annen mulighet til å lære. Det har også gjort stort inntrykk på elevene her i Zebay at det er barn og unge – som dem selv – som har samlet inn pengene som bidro til å forvandle skolen deres, avslutter han.

I praten forteller rektor Gompeign at hverdagen som lærer og skoleleder i Liberia er utfordrende. Særlig på grunn av uforutsigbare lønninger. – Den ene måneden er den statlige lærerlønna på et greit nivå, men den neste er den plutselig mye lavere. Familien kan jo begynne å lure på hva jeg har brukt pengene på, sier en oppgitt, men smilende Gompeign. Rektoren er takknemlig for støtten som skolen har mottatt, men det er fremdeles mye som må gjøres for å sikre at alle i området får den utdannelsen de fortjener. Han har for eksempel en drøm om å drive voksenopplæring på kveldstid, men dette er umulig uten lys. – De voksne her er bønder og trenger å jobbe på dagtid.

Uten lys er det ikke lett å lære å lese og skrive, selv om det ville hjulpet dem veldig, forteller rektoren.

Vi Har

VÅRT EGET SKOLEBYGG!

130 barn og 5 lærere kjemper for retten til en god utdanning i Teissor på landsbygda i Sierra Leone. Et skolebygg i nærmiljøet er et viktig bidrag i denne kampen.

Veien er lang til Teissor. Fra Misjonsalliansens utsendinger setter seg i bilen til vi er fremme i den lille landsbyen, har vi tilbakelagt fem timer i bil på humpete landevei, og vi har brukt flåte for å komme oss over den strie elven. De første som møter oss er barna. Fulle av latter og barnslig nysgjerrighet. Musikken dundrer og spraker imot oss fra den innleide høyttaleren. Festen har allerede begynt.

Teissor har ventet på et ordentlig skolebygg siden 1980 da skolen startet. I de senere årene har de hatt skole for første til sjette trinn i tre små rom uten vegger. I 2021 begynte konstruksjonen av et nytt bygg. Misjonsalliansens partner i Sierra Leone, EFSL, ledet prosjektet.

«I am so happy! I am so happy! I am so happy!» Elizabeth Ngambai er rektor ved skolen. Hun klarer ikke å si det mange nok ganger hvor glad hun er for det nye bygget. Skolen har fem lærere. Ingen av dem er løn- net. Ikke engang Elizabeth. Hun kom til Teissor i 2018 og ble lovet formell ansettelse av staten med månedslønn. Vi spør henne hvorfor hun fortsatt er der: «Jeg har blitt så glad i barna. Og de har blitt så glade i meg. Landsbyen vil at jeg skal bli. Derfor er jeg her fortsatt.»

Elisabeth er kristen. Hun tror at Gud har en plan for Teissor. Den nye bygningen har styrket håpet hennes om at Gud ikke har glemt Teissor.

Musikken tar en pause. Hele landsbyen er samlet under et stort oransjefarget telt