INKLUDERING OG LIKEVERD

Mennesker med funksjonsnedsettelser møter mange utfordringer i Vietnam, og de er ekstra sårbare i møte med katastrofer, økonomisk ustabilitet og effektene av klimaendringer.

ILLUSTRASJONSFOTO:

ODDMUND KØHN, FREELANCEJOURNALIST

Selv om lovverket eksplisitt ivaretar deres rettigheter, ser vi at mange personer med funksjonsnedsettelser fortsatt møter fordommer og har utfordringer med å bli integrert i barnehage, skole og arbeidsliv.

Sammen med dyktige lokale partnere jobber vi i Misjonsalliansen bredt for å endre denne virkeligheten. Vi brenner for at mennesker skal få like muligheter til å ta utdannelse, til å få jobb og til å delta på sosiale arenaer i samfunnet. Og vi ser at det nytter! Enkeltmennesker og familier får nye muligheter til å skape et bedre liv, og tankegangen rundt likeverd og inkludering endres over tid.

Inkludering i Vietnam o Yrkesopplæring for mennesker med funksjonsnedsettelser o Lærere får opplæring i pedagogikk, inkluderende utdanning og likestilling o Støtte til ressurssentre i lokalsamfunnet o Støtte til klubber og organisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelser o Tilrettelegging og oppgradering av lekeområder, klasserom og toaletter ved skolene

ET SPRÅK: THINH BEGYNTE ETTER HVERT Å LEKE MED VENNENE SINE, OG HAN LÆRTE HVORDAN HAN SKULLE UTTRYKKE FØLELSENE SINE ELLER ØNSKET SITT.

St Tte Til L Rere Og Foreldre Ga

Thinh Venner Og Et Spr K

Da Thinh begynte i barnehagen, var han en sjenert gutt som ikke våget å leke med de andre barna.

Han snakket heller ikke og uttrykte følelsene sine gjennom å gråte og streve. Han var helt avhengig av foreldrene sine som måtte gjøre alt for ham.

opplæringsplan, utforme opplæringen effektivt og utvikling av barns ferdigheter. Hun fortsetter: – Jeg har brukt metodene som jeg lærte for å hjelpe Thinh med å utvikle grunnleggende ferdigheter, som det å bruke sokker, helle vann, åpne og lukke lokket på en boks osv. Han begynte etter hvert å leke med vennene sine, og han lærte hvordan han skulle uttrykke følelsene sine eller ønsket sitt gjennom enkle handlinger.

BARNEHAGELÆREREN HANS, NIEM , forteller: – Jeg følte meg så hjelpeløs med Thinh, fordi dette var første gang jeg underviste et barn med språkutfordringer. I tillegg hadde foreldrene hans forventninger til meg. Jeg fikk heldigvis muligheten til å delta på et kurs om inkluderende opplæring i 2022. Der lærte jeg ting som å lage individuell

Over tid har Thinh blitt mer selvstendig og mer fornøyd. Han ler mer og leker med vennene sine. Han kan kle på seg selv og kan hente seg en bolle med ris og spise den. Og han har begynt å snakke litt. Thinhs utvikling har vært veldig oppmuntrende for foreldrene hans og Niem. Tidlig intervensjon og inkluderende utdanning er med på å skape et mer uavhengig og bedre liv for Thinh og andre barn med funksjonsnedsettelser. Vi ser at enkeltmenneskers liv blir endret når de får muligheter til å utvikle seg på sine premisser.

Som giver og alliert er du med på å gjøre det mulig for Misjonsal- liansen og våre partnere å jobbe videre med utvikling av og større tilgang til inkluderende utdanning i Mekong.

Sultne Barn Sover Ikke

Marilou bor i et område i utkanten av Manila på Filippinene som kalles Happyland. For en utenforstående er det vanskelig å tenke noe annet enn at navnet må være ironisk ment.

For her er nøden stor og utfordringene mange. Marilou forteller at nabolaget er kjent for å være røft og utrygt. Ofte høres støy fra slåsskamper i gatene med folk som ruser seg og driver med gambling. Det finnes ikke gatelys i de trange smugene mellom husene, og etter mørkets frembrudd er det farlig å være ute.

Marilou er 37 år gammel og mor til fire gutter. For henne begynner dagen klokken fire om morgenen. Da drar hun av gårde for å selge grønnsaker på markedet. I tillegg jobber hun med å skrelle hvitløk hjemme. Hver eneste dag får familien på seks levert en 15 kilos sekk med hvitløk som hele familien hjelper til med å skrelle. Det er tidkrevende og hardt arbeid, men tanken på guttenes fremtid gir Marilou styrke til å jobbe hardt. Med fire gutter som vokser trenger familien mat på bordet. I Happyland er det ikke uvanlig å ha pagpag på menyen. Pagpag er matrester fra andre folks søppel som vaskes og tilberedes etter beste evne før servering. Å spise pagpag er ikke ufarlig og kan føre til en rekke alvorlige sykdommer som kolera, diaré og hepatitt. Ingen spiser søppel om de ikke må, men hos Marilou og familien er dette daglig kost for å få endene til å møtes.

I Happyland har det blitt vanskeligere å sove. De mørke nettene dirrer av uro. Gjennom de tynne veggene i husene som ligger tett i tett høres sår gråt fra barn som må gå sultne til sengs. Små, sultne mager sover ikke. For å lette belastningen på mødrene er det startet opp et nytt prosjekt som retter seg spesielt mot kvinnene i området. De lærer å bake og selger varene sine fra flere mobile «minibutikker» som kan flyttes rundt etter behov. Målet er at de skal kunne øke inntektene sine enda mer og på denne måten kunne brødfø sine egne familier. Marilou forteller at takket være dette prosjektet har hun lært hvordan hun kan øke familiens inntekter. Nå er det lettere å sette trygg mat på bordet til familien.

Det er ofte politirazziaer i området, og flere av politimennene er korrupte og presser beboerne for penger. Familiene i Happyland har også fått opplæring i grunnleggende rettigheter og lært at dette er ulovlig. Marilou sier: «Selv om vi kommer fra fattige kår, så har også vi rettigheter. Nå vet vi hva vi skal svare når politiet prøver å lure til seg penger. Vi står opp for oss selv, og det gir håp for fremtiden.»

I tiden som kommer, vil faddere i Misjonsalliansen møte flere av de sterke, flotte og modige menneskene som våger å dele sin unike livshistorie med oss. Marilou er en av de første som forteller sin historie og om sitt møte med Misjonsalliansen.

Tusen takk til alle dere rause og trofaste faddere. Dere redder og forvandler liv! Takket være dere har Marilou og mange som henne fått lære om rettighetene sine og fått hjelp til å øke familiens inntekter slik at de har mat å sette på bordet. Som Marilou selv sier:

«La oss fortsette å hjelpe og rettlede hverandre. La oss ta vare på hverandre!»

REPRESENTANT