Page 1

KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

KOMMUNEHELSETJENESTEN Helt nytt nettkurs i medisinhåndtering Ambio Helse tilbyr nettbaserte kurs i medisinhåndtering. Kursene kan tas hver dag året rundt, slik at helsearbeidere slipper å vente på at slike kurs skal arrangeres i deres hjemkommune FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDE / VG

Rosita Ramner

Fordeler bemanningsbyrå

Sommeravviklingen

Hjelper mennesker over hele kloden.

Byråene skaffer deg vikarene du trenger.

En utfordring for mange innen helsesektoren.

ANNONSE

ANNONSE

VI HAR LEDIGE SOMMERVIKARER! Kontakt oss på helse@ambio.no eller tlf 22 41 17 02 for mer informasjon.


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

2

INNSIKT

Er det mangel på omsorg i omsorgsyrkene? I et intervju på Norgesglasset i P1 2. april fortalte forsker og sosiolog ved NTNU i Trondheim Aksel Tjora at pasienter innen det norske helsevesenet ofte føler seg kaldt behandlet. Er det mangel på omsorg i omsorgsyrkene? ERLEND DONS FORFATTER OG FILOSOF

behøver å se oss tilbake for å klage på at ting var bedre før. I følge statistisk sentralbyrå steg tallet på behandlede pasienter fra 598 500 i 1977 til 838 633 i 2005. Flere og flere nyter altså godt av den offentlige omsorgen i Norge. Kan være verdt å kaste et blikk på hva en mer omfattende forståelse av begrepet omsorg kan bety?

Omsorgens rolle

H

elsetjenesten slik den utføres i dag springer ut av et godt organisert offentlig tilbud som har rot i den velferdsstaten det har latt seg gjøre å bygge med de ressurser som har blitt landet til del gjennom oljeutvinning. Slik har det lykkes å skape et system som blir langt de fleste til gode når behovet for medisinsk hjelp er et uvergelig faktum.

Tanken om en viss fordeling I velferdsstatens idé ligger tanken om en viss fordeling av de materielle godene til grunn også for distribusjonen av verdier som ikke er materielle. I Helse-Norges sammenheng omfatter dette kanskje i første rekke omsorg og empati, men også kunnskap, kompetanse og profesjonalitet. Personalet sørger for at pasienter får den medisinske behandlingen de behøver. Men hva betyr det når pasientene mener dette er en for kald behandling. Hva er det som mangler når velferdsstatens prosjekt ikke lykkes med å gi alle den omsorgen de fortjener? Det som er sikkert er vel at vi ikke

Begrepet omsorg forstås som regel utifra sine synonymer som pleie og ettersyn. Fjerner vi den første stavelsen får ordet en annen valør og noen flere nyanser. Utover det åpenbare ved sorgen som den sjelelige smerten når man sørger over å miste noen en har kjær, kan sorgen også knyttes til det å sørge for noe. Besørge betyr å skaffe noe til veie eller utføre en oppgave. Mens en familie må forsørges. Både i form av at familien skal underholdes økonomisk og den måten at barna skal ha en omsorgsfull oppdragelse. Kanskje kan en se for seg at livsstadiene også kan forstås utifra hvilken rolle omsorgen har. Den sorgløse barndommen vi gjerne tenker på, da verden var fri for bekymring, var jo mulig fordi våre foreldre sørget for oss på en omsorgsfull måte. Etter hvert som våre foreldre blir gamle er det imidlertid vår oppgave å ta vare på og sørge for en god alderdom, og rollene er på sett og vis byttet om. Omsorg er med andre org noe man deler av i en stadig flyt på tvers av generasjonene gjennom hele livsløpet i et uavsluttet kretsløp.

Hva er det som mangler når velferdsstatens prosjekt ikke lykkes med å gi alle den omsorgen de fortjener?

Menneskets tilværelse Den tyske filosofen Martin Heidegger (1889 – 1976) skriver i sitt hovedverk Væren og Tid om omsorgen på en interessant måte. Kjernen i Heideggers tanker om menneskets tilværelse er at vi først og fremst er kastet ut i verden; tilværelsen er noe som på den ene siden er gitt som faktum forstår oss selv utifra våre mulige væremåter. På den andre siden befinner vi oss i verden på en slik måte at vi kastes mellom følelser vi ikke har kontroll over. Deriblandt angsten som ikke har noe den egentlig retter seg mot snarere enn mot tilværelsen selv. Det er først når vi gjennom angsten innser sammenbruddet at vi forstår hva det innebærer å være i verden. Dette kaller Heidegger forfallet. Men dette forfallet har også et motsvar i det faktiske; at vi faktisk eksisterer. I sammensmeltingen av disse to kategoriene er det vi finner omsorgen. Heidegger karakteriserer omsorgen på sitt egenartede språk: ”Derværens væren innebærer å være forut-for-seg-selv-i-(verden-) som det å være-hos (det værende som møter oss innenverdslig).” Omsorgen forstås her som den mest fundamentale måten å forholde seg til verden og til andre mennersker på. Poenget er at omsorgen betegner det å være tilstede for og hos den andre forut for å være for oss selv. I omsorgen er vi altså til både for og med hverandre. Hvorfor ellers skulle vi være til? Dette enkle poenget unnflyr statistisk sentralbyrås statistikker, men er kanskje noe å holde på minne i ens daglige omsorg for andre.

Kommunehelsetjenesten - 1.utgave - En utgivelse fra Ambio Helse Utgiver: Ambio Helse AS | Produsent: Midweek Publishing | Design: Boost Design | Trykk: Dagblad-Trykk Kontakt Ambio Helse Tlf: 22 41 17 02 |

E-post: helse@ambio.no | www.ambio.no ANNONSE

PUBLISHING

ANNONSE

HAR DU

ET VIKTIG BUDSKAP? MIDWEEK PUBLISHING JOBBER MED OPPDRAGSBASERT PUBLIKASJON AV AVISER OG MAGASINER. VI BISTÅR MED KONSEPTUTVIKLING, REDAKSJONELL RÅDGIVNING, TEKSTPRODUKSJON, DESIGN, TRYKK OG DISTRIBUSJON. DISTRIBUSJON ER AVHENGIG AV HVA DERE ØNSKER Å OPPNÅ.VI KAN DISTRIBUERE INTERNT I ORGANISASJONEN ELLER RIKSDEKKENDE MED NORGES LEDENDE AVISER OG TIDSSKRIFTER. Hva er deres utfordringer? Vår jobb er å løse dem gjennom målrettet kommunikasjon. Send oss en e-post for mer informasjon: info@midweekpublishing.no

WWW.MIDWEEKPUBLISHING.NO


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

K O M P E TA N S E H E V I N G G J E N N O M

VIKARFORMIDLING, REKRUTTERING OG FAGUTVIKLING.

Vikarformidling; ved å dekke vakante

Fagutvikling; ved å tilby fagstøtte

vakter i forbindelse med ubesatte stil-

for kommuners fast ansatte helsemed-

linger, permisjoner, sykefravær og ferie-

arbeidere bidrar vi til å heve den totale

avvikling bidrar vi til at et stabilt og

kompetansen. Vi arrangerer kurs innen

godt tjenestetilbud kan opprettholdes.

fagområder som legemiddelhåndtering, demensomsorg, sårstell, palliativ

Rekruttering; ved rekruttering til faste

omsorg, diabetes og ALS.

stillinger øker vi kommunenes tilgang til kompetent helsepersonell.

HVORDAN KAN VI HJELPE DEG?

VI BRYR OSS

Ambio Helse tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger på sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med å finne rett person til rett jobb og våre tjenester skal være en fleksibel og attraktiv løsning for både vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere.

Kontakt oss på helse@ambio.no eller tlf 22 41 17 02 for mer informasjon.

W W W. A M B I O . N O


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

4

AKTUELT

Med hele verden som arbeidsplass Anestesisykepleieren Rosita Ramner har i en årrekke hjulpet mennesker som er blitt syke i utlandet med å hente dem tilbake til hjemlandet. AMBIO HELSE helse@ambio.no

H

un bor i Skåne og har lang erfaring fra helsesektoren. Arbeidshverdagen til anestesisykepleieren er hektisk og utfordrende. I perioder kan den også være uoversiktlig. Rosita har reist mange plasser rundt om i verden og opplevd mye.

Reddet liv - Jeg har fått se steder jeg ellers ikke ville få oppleve, forteller hun. Hun arbeider tett sammen med anestesilegen og har ansvaret for å pleie pasientene i forbindelse med operasjon eller ulykker. Ofte er det mennesker som har fått skader på livsviktige organer og funksjoner, og Rosita har mer enn en gang arbeidet for å redde liv. - Jeg har jo jobbet som sykepleier siden 1990. I begynnelsen, som 18-åring, var jeg ved et vanlig sykehus i Skåne, nord for Småland. Jeg ønsket å skaffe meg praksis og begynte på infeksjonsavdeling

FAKTA Anestesisykepleiere er videreutdannet innen anestesi. Arbeidsdagen er uforutsigbar, hektisk og utfordrende. Vanlige arbeidsoppgaver for anestesisykepleieren: ■ Ivareta behov Ivareta pasientens behov for sykepleie og anestesi (smertelindring) før, under og etter operasjon - overvåke pasienten under operasjon og tilføre bedøvelse for å hindre at pasienten har for store smerter. ■ Kjenne sykdomshistorie Kjenne til pasientens sykdomshistorie og sykdommer, som diabetes eller hjerteproblemer, for å sikre en vellykket operasjon. ANNONSE

■ Bidra med kompetanse - ta i bruk medisinsk spesialutstyr og bidra med sin kompetanse slik at medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte. Anestesisykepleierne må ha gode samarbeidsegenskaper, være initiativrik og ha faglig innsikt, opptre med ro i kaotiske situasjoner. Det finnes flere anestesisykepleiere som tar seg jobb offshore, i krigs- og katastrofeområder, i ambulansetjeneste og i undervisning. KILDE: UTDANNING.NO

som allmennsykepleier, forteller den svenske kvinnen.

Ferieparadiser og U-land I en tiårsperiode arbeidet hun på ulike cruiseskip og møtte mange mennesker fra fremmede land og kulturer. Om bord erfarte hun at ikke alle tenker som det man gjør hjemme i Sverige. Opplevelsene gjorde inntrykk på kvinnen som skaffet seg mer og bredere erfaring gjennom sykepleieryrket på sjøen. Etter hvert begynte hun hos vikarbyrå og opplever at det er fullt mulig å kombinere arbeidet med ønsket om å få se fremmede steder. Rosita har hjulpet landsmenn i ferieparadiser i Europa, storbyer i USA og typiske reisemål i Asia. - Men jeg har også vært i U-land der helsetilbudet er et helt annet enn det vi er vant med hjemme, forteller hun.

Må yte 100 prosent Derfor har oppdragene sjelden vært preget av ferie, selv om mange av pasientene nettopp har vært på avslappingsopphold eller ferie når de ble syke og hadde behov for hjelp fra svensk helsepersonell.Rosita forteller at årsakene til at folk har behov for helsepersonell er flere. Noen har skadet seg i bilulykker, andre har vært utsatt for ulykker i forbindelse med klatring i fjellstrøk, mens noen er rett

UT PÅ TUR: Rosita har oppdaget at det er mulig å kombinere arbeidet med ønsket om å få se fremmede steder.

ROSITA RAMNER Omreisende anestesisykepleier i Ambio Helse.

og slett blitt syke. -Det er helt nødvendig å yte 100 prosent når du er på jobb, påpeker anestesisykepleieren, som også har bistått syke nordmenn og amerikanere, ved siden av landsmenn.

Liv kan gå tapt Selv om arbeidet kan være hektisk og utfordrende, angrer ikke Rosita på at hun valgte denne formen for helseyrket. Til det har hun fått oppleve så mye som hun ikke ville være foruten, både på godt og vondt. - Det er jo ikke til å legge skjul på at vi havner opp i tragiske situasjoner. Mange har reist utenlands for å hygge seg med familie og venner. Plutselig inntreffer noe. I verste fall ender det med at liv går tapt, og vi må også ta hånd ANNONSE


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

5

Kulturforskjellene har gjort stort inntrykk Møtene med fremmede kulturer har gjort inntrykk pü den svenske anestesisykepleieren Rosita Ramner. AMBIO HELSE helse@ambio.no

Møtet med ulike kulturer har brent seg fast, og da spesielt i land som ligger fjernt fra Sverige. - Hjemme tenker vi pü vür müte. Samfunnet vürt er rikt i forhold til mange andre nasjoner i verden. Det er ikke nødvendigvis slik at oppgavene løses best i Sverige. Det har jeg sett fra andre steder, sier Rosita.

Blitt mer ydmyk

ALLE FOTO: PRIVAT

om pürørende i bunnløs sorg og fortvilelse, püpeker hun. Slike hendelser gjør inntrykk pü hele teamet, som kan bestü av lege eller annet nødvendig fagpersonell. Da kan det vÌre behov for gruppen ü sette seg ned og drøfte opplevelsene i ettertid. Pü den müten bearbeider de hendelsene og inntrykkene de har vÌrt gjennom. Men selv om inntrykkene kan vÌre sterke, mü Rosita og kollegene hele tiden tenke pü pasien-

tens beste. Det er mennesket som har behov for hjelp som mĂĽ settes i sentrum. - Det er jo sĂŚrdeles gledelig ĂĽ kunne vĂŚre til nytte for andre som er i en kritisk situasjon. Vi ser jo ogsĂĽ hvor glade de blir nĂĽr de kommer hjem og det tross alt gĂĽr bra. Mennesker i krise setter stor pris pĂĽ ĂĽ komme hjem til trygge omgivelser. Det er inspirerende og givende ĂĽ fĂĽ vĂŚre med ĂĽ hjelpe til med dette, sier kvinnen med verden som arbeidsplass.

�

Det er jo sĂŚrdeles gledelig ĂĽ kunne vĂŚre til nytte for andre som er i en kritisk situasjon. Rosita Ramner Anestesisykepleier

Hun forteller at reisingen rundt om i verden har gjort henne langt mer ydmyk som menneske. - I noen fattige land mangler sykehusene den teknologien som vi tar for gitt. Hjelpemidlene er enklere, og helsepersonellet forstür for eksempel verdien av ü holde rent pü en annen müte enn det vi gjør, men jeg har ogsü sett det motsatte. Dersom sykehusene ikke holder forsvarlig standard, prøver vi ü flytte pü pasientene, forteller Rosita. Hun har ogsü opplevd at familien til pasienter fra andre kulturer kan vÌre mer til stede og i større grad ta aktivt del i behandlingen enn det vi er vant til fra Skandinavia. - Det har ofte gjort inntrykk pü meg ü se hvordan hele slekten stiller opp nür et familiemedlem blir syk, sier hun.

dom og henger meg mindre opp i smü problemer i de periodene jeg arbeider ved sykehus i Sverige og Norge. Jeg tror mange hadde hatt godt av ü høste nye erfaringer, og jeg er glad for at jeg har mulighet til ü gjøre dette ved ü reise utenlands pü jobb, sier hun. Anestesisykepleieren vektlegger ogsü at hun er blitt mer selvstendig ved ikke ü hele tiden arbeide fast pü en arbeidsplass. - Man für jo nye impulser ved ü oppleve andre steder. Jeg tror dette har vÌrt sunt for meg. Dessuten har det vÌrt helt nødvendig ü ha en økonomisk buffer, ettersom det i perioder kan mangle oppdrag nür man ikke arbeider fast pü et sykehus. Ogsü det har vÌrt lÌrerikt for meg, sier hun. Rosita trekker ogsü frem friheten hun har fütt ved ü dra ut. Men som hun sier, frihet forplikter. - Den som für frihet, mü ogsü ta ansvar, püpeker hun.

�

Det har ofte gjort inntrykk pĂĽ meg ĂĽ se hvordan hele slekten stiller opp nĂĽr et familiemedlem blir syk.

Høster nye erfaringer Rosita mener det er nyttig for helsepersonell ü arbeide pü flere steder, enten det er i hjemme eller ute. Da opplever man at oppgaver kan løses pü flere müter. - Jeg har sett mye nød og fattig-

MANGE OPPLEVELSER: Rosita fĂĽr stadig oppleve nye mennesker og fremmede land og kulturer pĂĽ sine reiser. FOTO: ROSITA RAMNER

ANNONSE

ANNONSE

" . # * 0  ) & - 4 &  4 ‹ , & 3  '" ( 1 & 3 4 0 / & - -  5 * -  - " / % & 5 4  . & 4 5  4 1 & / / & / % &  + 0 # #  *  ) & - 4 & 7 & 4 & / & 5

S T IL L IN G L E D IG SO M FA G KO N S U L E N T Ambio Helse er et bemanningsďŹ rma for den norske helsetjenesten. Vi tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger pĂĽ sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med ĂĽ ďŹ nne rett person til rett jobb og vĂĽre tjenester skal vĂŚre en eksibel og attraktiv løsning for bĂĽde vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere.

Vi skal utvide vür avdeling for fagutvikling og søker helsepersonell med spesialisering innen utvalgte felt Vi søker sykepleiere som har spesialisert seg pü fagfelt som sürstell, palliativ omsorg, diabets, ALS osv. Har du spesiell god erfaring innen ett fagomrüde og er litt pedagogisk anlagt, ta kontakt med AMBIO Helse i dag! Vi søker en sykepleier som er uredd og som kan reise rundt i Norge og drive opplÌrende virksomhet i sitt fagomrüde. Vi tilbyr r(PEM‘OOmGBTUBOTFUUFMTF HPEFWJMLÇS r/ZFPQQMFWFMTFSPHFSGBSJOHFSSFJTSVOEUPNLSJOHJ/PSHFPHEFMEJOLVOOTLBQPHFSGBSJOHFS r(SBUJTSFJTFPHCPMJHm".#*0)FMTFCPPLFSPHCFUBMFSSFJTFPHPQQIPMEGPSEFH r(SBUJTLVSTm".#*0)FMTFHJSEFHHSBUJTGBHMJHQÇGZMM Gü inn pü www.ambio.no og registrer din CV i dag. ‹OTLFSEVNFSJOGPSNBTKPOPNTUJMMJOHFOmSJOH".#*0)FMTFQÇ22 41 17 02FMMFSTFOEFOFQPTUUJMhelse@ambio.no

VI BRYR OSS

W W W. A M B I O . N O


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

6

AKTUELT

Skap opplevelser for beboerne og spre glede! De eldre som havner på hjem må tilbys mer enn mat og stell. – Vi må aktivisere dem og skape liv, slik at de ikke kun blir sittende i en stol, sier Herdis Svendsen. AMBIO HELSE helse@ambio.no

Herdis Svendsen har i en årrekke arbeidet med demente, først og fremst i Steigen kommune i Nordland. Der ble Svendsen en del av demensprosjektet som ledes av kommunen. I 2005 reiste hun rundt i åtte kommuner i Nordland og en i Troms og fulgte 200 personer med demens i ett år. Svendsen tok ulike tester av dem og intervjuet deres pårørende.

Hvem er til for hvem? Det siste året har hun hatt permisjon fra arbeidet i Steigen og delt sine erfaringer fra sitt arbeid med andre institusjoner i Norge. Blant annet har hun vært tre perioder ved Karrestad sykehjem i Halden det siste året. – Den første uken hadde jeg en observatørrolle. Den andre ga jeg råd og tips til de ansatte om blant annet stimuleringstiltak, aktivisering av de eldre og vi utførte dette arbeidet sammen. Den tredje uken hadde vi gruppesamtaler. De skulle da prøve å fortsette de tiltakene som var foreslått. Oppholdet var svært givende, for jeg følte at jeg hadde kunnskap andre kolleger kunne ha nytte av, sier hun. Gjennom et langt yrkesliv har den 50 år gamle kvinnen sett hvordan demente tas hånd om. – Det er ikke tvil om at det er bra for en avdeling at det kommer noen inn og ser det med nye øyne, for det er lett å gå seg fast i vaner og ikke klare å tenke nytt. Vi som pleiere har en enorm makt. Derfor er det viktig at vi henter kunnskap og hele tiden har pasientens ve og vel i fokus, reflekterer Svendsen.

Samvær rundt måltider Når hun starter arbeidsdagen, legger hun vekt på å være i godt humør. Hun mener en viktig oppgave mennesker som arbeider med demente har, er å spre glede. For de ansatte er institusjonen en arbeidsplass, men for beboerne er det et hjem. – Da er det helt nødvendig at vi er motivert for oppgavene våre når arbeidsdagen begynner, påpeker Svendsen. Hun poengterer betydningen av måltidene. De skal være en sosial opplevelse for alle. Svendsen mener det er viktig at personalet

SPRE GLEDE: – Det er viktig å aktivisere de demente, sier Herdis Svendsen, hjelpepleier i Ambios demensprosjekt.

HERDIS SVENDSEN

noe som ifølge Svendsen fremmer trivsel i avdelingen. Stimuli er viktig for henne når hun arbeider.

Hjelpepleier i Ambios demensprosjekt.

Ut på tur

deltar her og spiser med pasientene fremfor å sette seg inn på pauserommet. Dermed er det større muligheter til å skape kontakt mellom pasienter og personale,

– Men hva betyr stimuli rent konkret? – Først og fremst handler det om at ikke folk sitter i en stol og sover. Når har vi har spist, er det viktig å aktivisere de demente. Det kan

bety at vi samles i en ring. Vi kan lese for dem, synge med dem eller rett og slett snakke med dem. Og når været er fint, benytter vi muligheten til å ta dem med ut, slik at de får en god opplevelse. Dette er bare noen av tiltakene, svarer hun.

For mye medisin På Steigentunet har de ansatte tatt med pasientene på to turer til Lofoten. Den ene gangen dro de med

FAKTA 70 prosent av pasientene på norske sykehjem har demens, og det er den desidert største enkeltsykdommen som fører til at mennesker må på institusjon i Norge. ■ Hva er demens? Demens er ervervet kronisk nedsatt kognitivt funksjonsnivå i tillegg til redusert daglig funksjonsnivå i jobbsammenheng og i private sammenhenger. ■ Varig dysfunksjon Tilstanden er relatert til varig, ervervet hjerneorganisk dysfunksjon som kan skyldes en rekke ulike sykdommer såvel som traumatisk skade. Det foregår flere forandringer i hjernen, som leder til gradvis tap av mental kapasitet. Av-

hengig av hvilken sykdom som forårsaker demensen, eller hvilke hjerneområder som er rammet, vil etablering av nye minnespor, språk, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner, motorikk, visuospatiale funksjoner osv. kunne rammes. ■ Personlighetsforandring En del personer utvikler personlig-

hetsforandringer med for eksempel manglende innsikt, dårlig dømmekraft og aggressivitet. Andre symptomer er angst, depresjon, hallusinasjoner, mistenksomhet, vrangforestillinger, tvangsmessig adferd, sviktende evne til å utføre praktiske handlinger samt manglende evne til gjenkjennelse. KILDE: WIKIPEDIA

FOTO: JACOB WACKERHAUSEN/ISTOCK

buss, den andre med Hurtigruten. Erfaringene var kun positive. – Vi har også arrangert konserter med lokale musikere på kveldstid, og vi har gjennomført julebord med de pårørende. Dette er tiltak som vi ser fungerer, ved at de demente stimuleres og får en følelse av glede. Svendsen mener det opp gjennom årene har vært brukt altfor mye medisin på institusjoner for demente for å roe dem ned. Hun sier det er avgjørende å finne ut hvorfor de eldre er urolige. Kanskje de må på toalettet, kanskje er de slitne, og hun legger ikke skjul på at det er vanskelig å finne ut hva som plager et menneske som sliter med å kommunisere på vanlig vis. – Det enkleste er jo å gi vedkommende en pille, men det er ikke riktig i alle tilfeller. Vi pleiere har stor makt, for vi rapporterer den enkeltes adferd til legen som skriver ut medisin. Vi må være vårt ansvar bevisst og ikke nødvendigvis ty til medisiner uten å ha prøvd å finne ut hva som plager pasienten, sier hun.


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

PROFILPANELET

7

� LIV-KIRSTI ULTVEDT

HERDIS SVENDSEN

NINA B. HANSEN

HILDE FINSĂ…DAL

Pürørende

Hjelpepleier i Ambios demensprosjekt

Avdelingssykepleier Karrestad Sykehjem

Sykepleier ved Karrestad Sykehjem

Hvordan har din situasjon blitt pĂĽvirket av kompetansen Herdis tok med seg inn i organisasjonen?

Det er viktig for meg ü understreke at jeg er svÌrt fornøyd med den behandlingen vür mor für ved hjemmet. Herdis Svendsen representerte likevel noe nytt den tiden hun var i Halden. Det setter familien vür stor pris pü. Vi er fire søstre som alle har opplevd at vür mor har fütt en bedre hverdag, ved at stemningen for beboerne ved senteret er blitt bedre. Det setter selvfølgelig familien vür pris pü.

Prosjektet er ennü inne i en tidlig fase, men jeg mener at opplegget til Ambio innebÌrer en nyskapende müte ü arbeide pü. Det er sunt ü fü mennesker utenfra som kan se pü rutiner og arbeidsmønstre med friske øyne. Vi har lett for ü utføre oppgaver pü samme vis som vi alltid har gjort det. Personlig har jeg lÌrt masse av menneskene pü Karrestad ved at jeg fikk mange impulser.

Prosjektet som Herdis Svendsen var en del av, har gagnet meg som avdelingsleder. Arbeidsdagen min er blitt lettere, ved at vi har implementert og forankret en del av de tiltakene og ideene som hun foreslo. Spesielt gjelder dette ved mĂĽltidene, der pasientene i dag sitter sammen og spiser. Vi merker at det er blitt en helt annen ro pĂĽ hjemmet enn det vi opplevde tidligere. Erfaringene har vĂŚrt nyttige for oss.

Tanken med prosjektet slik jeg har oppfattet det, var vel ü vÌre med ü gi kunnskap om demens og ü püvirke kultur, holdninger og arbeidsmønstre i en demensavdeling, med mülsetting om ü gjøre hverdagen bedre for beboerne/ pasientene. Jeg har tro pü denne müten ü jobbe pü, og mener at mye kan formidles gjennom ü vÌre til stede og sette i verk tiltak i en avdeling. Fordelen er at flere für et utbytte av dette.

Hvordan tror du brukerene / pasientene har blitt pĂĽvirket?

Herdis Svendsen var veldig til stede da hun var ved senteret, blant annet ved at hun sang sammen med pasientene. Hun skapte en positiv stemning for beboerne og miljøet. Blant annet arrangerte hun konkurranser for dem, noe som medførte at de ble stimulert pü en helt annen müte enn tidligere. Jeg tror dette kun har vÌrt positivt for beboerne, og igjen mü jeg understreke at vi verdsetter dette.

Tilbakemeldingene jeg har fütt fra oppholdet ved sykehjemmet har vÌrt positive. Dette gjelder büde fra pasienter, ansatte og pürørende. Det har vÌrt svÌrt inspirerende ü fü vÌre med pü dette, nettopp fordi jeg mener vi sü en forskjell i hvordan arbeidsoppgavene kunne utføres. Samarbeidet med de ansatte ved senteret fungerte fint, og jeg synes vi alle hadde nytte av erfaringene som ble gjort.

Brukerne har blitt godt ivaretatt, spesielt med tanke pü den roen som nü er rundt mültidene. Fellesaktivitetene er blitt flere, noe som utelukkende har vÌrt positivt. Det er ikke alle pasientene som er i stand til ü uttrykke seg om dette, men de som kan, har vist at de setter pris pü den nye müten ü arbeide pü. Vi har fütt en rekke positive tilbakemeldinger fra pürørende. Det vet jeg ogsü at Herdis Svendsen har fütt.

Spesielt var Herdis opptatt av mültidene; at dette ble sosiale settinger hvor beboerne og deres behov var i fokus, og at vi ikke skulle føre private samtaler ved bordet. Hun la vekt pü valgfrihet med pülegg, og vi startet med ü smøre smørbrødfat som ble sendt rundt, og hvor beboerne kunne velge selv. Dette har vi forsatt med etterpü, ogsü. Ellers var hun opptatt av ü aktivisere beboerne, og at det alltid skulle vÌre noen til stede hos dem i stua.

Det er vanskelig for meg som pürørende ü svare pü dette, men vi opplever at vür mor har fütt en bedre hverdag ved senteret. Igjen mü jeg fü presisere at vi er veldig takknemlige for det arbeidet som utføres til vür mors beste. Herdis representerte likevel noe nytt, ved at hun var sü tydelig pü ü skape en lys og trivelig stemning. Jeg føler den stemningen er videreført.

Jeg büde tror og hüper at det er tilført en kompetanseheving i organisasjonen, men det er kanskje bedre at det spørsmület stilles direkte til ledelsen ved Karrestad. Dette er jo en helt ny müte ü arbeide pü, og kanskje er det tidlig ü trekke noen bastante konklusjoner. Likevel føler jeg meg trygg pü at det er nødvendig ü tenke alternativt, og bruke ressurser, i forhold til behandlingen av demente.

Det er ingen tvil om at det har blitt en kompetanseheving i organisasjonen. NĂĽ mĂĽ vi vedlikeholde denne kunnskapen, ved at vi fortsetter ĂĽ arbeide slik vi er blitt enige om. Det er viktig ĂĽ ha evne til omstilling, slik at vi kan arbeide smartere der det er mulig. I ettertid ser vi at det skulle ha vĂŚrt mer informasjon om prosjektet i forkant, men Herdis Svendsen kan ikke lastes for dette.

Jeg er av den oppfatning at vi fikk godt utbytte av erfaringene Herdis tilførte oss. Jeg tror blant annet at denne formen for faglig püfyll kan vÌre like bra som ü sende ansatte i helsesektoren pü kurs utenfor arbeidsstedet. Flere av tiltakene hun foreslo ble implementert ved eldresenteret, men vi trenger mange drypp for ü fü en varig endring. Likevel var i hvert fall dette et viktig drypp.

1 2 3

Mener du at dette har ført til en varig kompetanseheving i organisasjonen?

ANNONSE

ANNONSE

-FEJHFTUJMMJOHFSJ)BNNFSGFTU 4:,&1-&*&3&5*-'"45&45*--*/(&3 'PS)BNNFSGFTU,PNNVOFTÂ&#x;LFSWJTZLFQMFJFSFUJMGBTUFTUJMMJOHFSWFETZLFIKFN  IKFNNFUKFOFTUFPHCFNBOOJOHTTFOUSBM7JUJMCZSWBMHGSJTUJMMJOHTQSPTFOUNFEHBSBOUJ GPSGVMMTUJMMJOHGPSEFTPNÂ&#x;OTLFSEFU"SCFJETHJWFSWJMLVOOFWžSFCFIKFMQFMJHNFE lTLBGGFCPMJH PHIBSOPSNBMUUJMHKFOHFMJHIZCMFS IZCFMMFJMJHIFUFSPHMFJMJHIFUFS /ZUUMFJMJHIFUTCZHHNFECPFOIFUFSTOBSULMBSUGPSCSVL  ,PNNVOFOIBSIÂ&#x;ZHSVOOCFNBOOJOHNFOUSFOHFSFOEBÂżFSFFOHBTKFSUFPHQPTJUJWF TZLFQMFJFSF  &SEVTFMWTUFOEJHNFOTBNBSCFJETWJMMJH NlMSFUUFUNFOZENZL GBHMJHEZLUJHNFO TVMUFOFUUFSlMžSFNFS %BIBSWJSJLUJHKPCCGPSEFH

7JLBOUJMCZ Â… (PEFTUJQFOENVMJHIFUFS Â… .VMJHIFUFSGPSžOBOTJFSUWJEFSFVUEBOOJOH Â… .VMJHIFUFSGPSFLTUSBGFSJFVLF Â… (PELPNQFUBOTFQMBO Â… -Â&#x;OOFUUFSBWUBMF Â… *OOUJMLSJSFOUFGSJUUQFSTPOBMMlO  7FEBSCFJEHKFOOPN#FNBOOJOHTTFOUSBMFOUJMCZTJOEJWJEVFMUUJMSFUUFMBHU UVSOVTTBNULSFLTUSBJlSTMÂ&#x;OO 'PSNFSJOGPSNBTKPOUBLPOUBLUNFE"NCJP)FMTFQl FMMFSTFOEFQPTUUJMQPTU!BNCJPOP


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

TEMA: OMSORG

8

Vi har glemt bort pasienten Leena Honkavuo begynte som 17-åring på et pleiehjem i Vasa i finske Österbotten. I dag, 20 år senere, skriver hun doktoravhandling der temaet er å tjene innen helsesektoren. AMBIO HELSE helse@ambio.no

Vi snakker ikke om lønnskamp. Leena vil derimot ha tilbake de gamle idealene fra antikkens Hellas der pasienten, mennesket, sto i fokus. – Jeg har særlig konsentrert meg om avdelingssykepleierne som har en sentral posisjon. Hun eller han kan styre aktiviteter og påvirke holdninger, men de har ingen enkel jobb. De står mellom barken og veden. På den ene siden skal de tilfredsstille pasienter og pårørende, på den andre har de press fra ledere og politikere som kun tenker økonomi og produktivitet. Dette er en tøff posisjon for en yrkesgruppe som ikke har annen opplæring enn sykepleierutdannelsen.

– Det er et samlebåndssystem der man ikke tar hensyn til at pasientene er mennesker av kjøtt og blod, sårbare og unike. – Har du eksempler på dette? – Jeg kan jo nevne hvordan man snakker om pasientene, med ord som «brukere», «kunder» og «diagnoser». I rapporter blir det skrevet at «vi har to hofter og en blindtarm på rom 13». Man snakker ikke om verdier. Man snakker ikke noe om å tjene pasientene innen helsevesenet.

Et kall – Hva driver en avdelingssykepleier? – Ikke karriere. Ikke økonomi, for lønnsforskjellen mellom vanlige sykepleiere og avdelingssykepleiere er liten. Ifølge mine intervjuobjekter er det mer et kall som er den bærende kraften, pluss at jobben jo er meget spennende. – Men? – Jeg synes synd på mange av dem jeg intervjuet. De mangler støtte og mentorer.

Samlebånd

Trenger støtte

Leena har vært tannpleier, intensivsykepleier og jordmor. Hun har hjulpet 350 barn til verden. Nå er hun freelance-forsker. Arbeidet med doktorgraden bygger blant annet på dybdeintervjuer med 15 avdelingssykepleiere og like mange sykepleiere i Norge, Sverige og Finland. Slike studier er aldri tidligere blitt gjennomført i Norden. Hennes foreløpige konklusjon er at helsevesenet bygger på ledelsesideer fra industrisamfunnet på slutten av 1800-tallet.

Leena forteller at mange avdelingssykepleiere hopper av. De går tilbake til sin tidligere stilling, eller de velger helt andre yrker. – Problemet er at denne yrkesgruppen, som leder mange arbeidstakere, ofte står helt uten utdannelse i ledelse og administrasjon. Dette bør gjøres noe med! De trenger støtte og veiledning. – Hva er de største utfordringene for norsk helsevesen? – Det er å komme ut av den vonde sirkelen der produktivi-

tet, effektivitet og rasjonalisering har fått et altfor stort fokus. Vi har glemt at pasienten, det lidende mennesket, er aller viktigst. Individet blir mekanisert, noe som er krenkende for menneskeverdet. – Du vil dyrke holdninger fra Platon og Aristoteles tid. Blir ikke dette bare en fjern drøm? – Nei, det er mulig å starte umiddelbart ved å reflektere over menneskelige verdier og forbedre lederstilen ved hjelp av utdanning. Omsorgens dypeste hensikt er jo å tjene et annet menneske. Og her er avdelingssykepleierne helt sentrale.

I samme fellen – Hvilke andre tiltak bør vurderes innen helsesektoren? – Vi må tilbake til kjernen. Derfor bør ikke et sykehus ledes av økonomer. Dessuten er jeg sterkt kritisk til sykehussammenslåinger. Tilsvarende prosesser i Danmark, Sverige og Finland har vært en katastrofe. Personalet mister kontakten med ledelsen, og avdelingssykepleierne, for eksempel, sitter altfor ofte i møter. Dessuten er sammenslåinger en kostbar prosess. Nå går vi i samme fellen i Norge! Leena Honkavuo har mange ankepunkter mot helsevesenet. I første omgang håper hun at noen sykehusorganisasjoner vil prøve ut hennes idealmodell for en ledelse basert på verdier i stedet for økonomi. – Ja, det ville vært svært interessant, sier Leena som regner med å være ferdig med doktoravhandlingen neste år.

ANNONSE

Helse er blitt butikk

KJERSTI TOPPE

sier Toppe som selv er lege. – Honkavuo er kritisk til sykehussammenslåinger fordi personalet mister kontakten med ledelsen. Deler du dette synet? – Ja, jeg har fått mange oppgitte tilbakemeldinger fra helsepersonell som ikke har noen lokal ledelse å forholde seg til. Arbeidet er organisert i klinikker på tvers av sykehus. Jeg mener at faren er større for at pasientfokuset reduseres i et slikt stort system.

Nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

Føler omsorg

– Dette er gode og viktige betraktninger om helsevesenet, sier Kjersti Toppe (Sp) om Leena Honkavous innspill. Toppe er nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité. AMBIO HELSE helse@ambio.no

FOTO: SENTERPARTIET

– At produktivitet, effektivitet og rasjonalisering kan ha fått for mye fokus på bekostning av pasientene, er etter mitt syn også en konsekvens av at vi har innført New Public Management-tankegang i helsesektorene. En har overført modeller fra det private næringsliv til offentlig sektor. – Hva innebærer det? – For eksempel er det på sykehus vist at innsatsstyrt finansiering (ISF) og koding av pasienter og diagnoser – som betyr mye for økonomisk uttelling for sykehus – er blitt styrende helt ned på avdelingsnivå og påvirker pasientbehandlingens kvalitet og prioritet, sier Toppe og refererer til helsedirektoratets evaluering av ISF-ordningen i 2008.

Toppe har fremdeles en grunnleggende tro på at de som velger omsorgsyrkene, har de rette verdiene og føler omsorg for pasientene. – Men vi har organisert helsevesenet på en måte som ikke støtter opp under disse verdiene. Jeg er også kritisk til foretaksmodellen ut fra dette, og jeg er enig med Honkavuo i at det er ugunstig at økonomer skal lede sykehus og andre institusjoner, sier Toppe. – Men det har heldigvis vært en endring på dette feltet. Før var rene profesjonelle styrer i sykehusene, mens det nå er både politikere og helsepersonell som er med i styrene. Og igjen, disse har sikkert også gode verdier og tanker for omsorg, men vi har finansielle systemer og en organisering av helsevesenet som ikke legger til rette for dette.

Mellom barken og veden – Det er klart at både avdelingssykepleiere og avdelingsleger for den del, blir skvist mellom barken og veden i et slikt system som har overveiende fokus på rasjonalitet og inntjening. – Hvordan ser du på at pasienter blir benevnt som «brukere» og «kunder»? – Det reagerer jeg sterkt på. Men dette er på grunn av systemet – NPM-tankegangen – som slår igjennom på et område den ikke hører hjemme. Helse er blitt butikk,

Vi har organisert helsevesenet på en måte som ikke støtter opp under disse verdiene. Kjersti Toppe ANNONSE

S P E S I A L K O M P E TA N S E

ALDERSDEMENS 70 prosent av pasientene på sykehjem har demens, og demens er den desidert største enkeltsykdommen som fører til at folk må på institusjon i Norge. God kunnskap om aldersdemens blant ansatte på demensavdelinger er avgjørende for at pasientene skal kunne få et bedre liv. AMBIO Helse har som et ledd i vårt fagutviklingsprogram ansatt Herdis Svendsen som har mange års erfaring med å jobbe med demente pasienter. Hun kan leies inn til din avdeling hvor hun foretar analyser, driver undervisning og gir rådgivning i behandlingen av demente.

VI BRYR OSS

Ambio Helse tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger på sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med å finne rett person til rett jobb og våre tjenester skal være en fleksibel og attraktiv løsning for både vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere.

Kontakt oss på helse@ambio.no eller tlf 22 41 17 02 for mer informasjon.

W W W. A M B I O . N O


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

TRIVSEL SMITTER: Et godt og sunt arbeidsmiljø blant de ansatte har en positiv innvirkning på helse, trivsel og nærvær. Dette gjenspeiler seg også hos beboerne som får stimulert sitt sosiale behov og føler seg bedre ivaretatt.

9

FOTO: NANCY LOUIE

Nærvær og sykefravær ved mange sykehjem ” Årsaken til sykefravær for arbeidstakere i sykehjem er sammensatt og påvirket av en rekke faktorer. MONICA HELENE KNUDSEN KS - OSLO

Rapport laget av Nordlandsforskning til Program for storbyrettet forskning i KS peker likevel ut flere viktig faktorer som synes å ha en avgjørende innvirkning på nærvær eller fravær i sykehjem. Undersøkelsen retter søkelyset på nærvær og fravær i sykehjem og i Norges fem største storbyer; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.

Flere årsaker til fravær Fraværet i storbyene er høyt i pleieog omsorgssektoren. Samtidig viser undersøkelser at fraværet varierer betydelig mellom virksomhetene innenfor samme sektor. Formålet med undersøkelsen var å studere hva som kjennetegner sykehjem med lavt fravær.

Gjerne i form av ledere som vektlegger tiltak som virker sosialt integrerende for ansatte i virksomheten, oppnår større tilfredshet og nærvær i staben.

Kvalitet og underbemanning

Organiseringen av virksomhetene påvirker kvaliteten på tjenestene de leverer. Ofte oppleves grunnbemanningen for lav. Dette fører til at ansatte synes at ikke får tid til å ivareta og ta hensyn til beboerne sosiale behov. Dette fører til at det svært ofte er nødvendig å leie inn vikarer. I enheter preget av høyt fravær er dette ofte ufaglærte vikarer og med høy turnover som påvirker kvaliteten på tjenestene. Enheter med høyt nærvær ser ut til å ha tilgang på vikarer som er godt kvalifisert som faste vikarer. Nærværet blant disse vikarene er også høyere enn blant de ufaglærte.

Det lille ekstra Virksomhetene søker legater og tilretteleggingstilskudd for å bedre egen økonomi for å få anledning til å kjøpe inn utstyr som vil bedre arbeidsforholdene og trivselen for ansatte og beboere.

Hva påvirker fraværet? Mange virksomheter har opplevd omorganisering og effektiviseringstiltak flere ganger de siste årene. Dette skaper uro og endringstretthet blant personalet. De som da har en samlende ledelse, som takler omorganisering og effektiviseringer bedre enn andre.

Glede og humor Arbeidsmiljøet har positiv innvirkning på helse, trivsel og nærvær. Både ledere og ansatte i undersøkelsen fremhever humoren betydning for et godt arbeidsmiljø og for evnene til å takle et høyt arbeidspress.

De sykemeldte

Undersøkelsen viser at det er lettere å tilrettelegge arbeid for ansatte med aktiv sykemelding enn gradert sykemelding. Det oppleves også som til dels utfordrende å tilrettlegge for gravide. Dette henger igjen sammen med bemanningsfaktoren i virksomhetene, men også arbeidets art. Fravær er i liten grad registrert som arbeidsrelatert. Det er likevel åpenbart at flere forhold som tyder på at en del av fraværet er arbeidsrelatert. Lederne arbeider aktivt med å øke nærværet og minske fraværet. Ansatte med høyt fravær følges i varierende grad tett opp.

Rollene i endring På sykehjemmene ser vi en dreining av hjelpepleiernes og omsorgsarbeidernes rolle og arbeidsoppgaver i retning av den tradisjonelle husmorrollen. I hovedsak oppfatter de ansatte dette som en negativ utvikling og den tar fra dem deres yrkesidentitet. Dette er betenkelig i et rekrutteringsperspektiv. Sykepleiere på sin side føler seg ofte overlesset av registrerings- og dokumentasjonsarbeid. De høyest utdannede i disse virksomhetene trekkes i stadig større grad vekk fra pasientsentrert arbeid.

Undersøkelsen viser at det er lettere å tilrettelegge arbeid for ansatte med aktiv sykemelding enn gradert sykemelding.

arbeidsplass. Korridorer og kjøkken pusses opp og det arrangeres fester for beboere og pårørende på dugnad. De ansatte tar ansvar for estetikken og samler mennesker med forskjellig tilknytning til sykehjemmene og i barnehagene til sosial omgang.

Slitasje over tid Rapporten peker på at virksomhetene har ofte stram økonomi og de ansatte og beboerne ønsker å kompensere for mangler de mener er et resultat av for lav bemanning, og anerkjennelse av at mennesker har behov utover stell og mat. De ansatte opplever at de instanser som styrer virksomhetenes økonomi og bemanningssituasjon ikke anerkjenner beboernes behov og overlater ansvaret for deres ve og vel til de ansatte alene. Dette er en av de mest sentrale slitasjefaktorene, men dette fremmer samtidig nærværet på kort sikt.

Dugnadsånden lever

Faktorene som har størst innvirkning på lavt fravær er: ■ Godt arbeidsmiljø ■ Godt lederskap ■ Nok fagutdannet grunnbemanning (både kjernepersonell og andre yrkesgrupper) ■ Rimelig arbeidsbelastning ■ Opplevelsen av å ha tid til å levere tjenester av god kvalitet til beboere

Mange ansatte rapporterer at det er vanlig å ”stille opp” av hensyn til beboere. Det er vanlig at ansatte driver med frivillig ulønnet arbeid på egen

Opplevelsen av å være en del av et større faglig felleskap der ambisjonen er å skape så gode tjenester som mulig.


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

10

AKTUELT

I 2005 ble det gjort et stort nummer av at ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten håndterte medisiner uten medisinkurs. – Vi har skjerpet rutinene, sier enhetsleder Monica Hammari Lund.

Har skjerpet rutinene rundt håndtering av legemidler AMBIO HELSE

Ulike behov

helse@ambio.no

– Dette er hovedsakelig en systemforskrift som stiller krav til internkontroll og implementering av gode rutiner, sier Christina Møllebro Wisth, rådgiver i Helsedirektoratet. – Systemansvaret hviler på virksomhetslederen. Det enkelte helsepersonell har sitt profesjonsansvar etter helsepersonellovens bestemmelser. Dynamikken i forskriften ligger i at den skal kunne tilpasses ulike behov og ulike tjenester både i størrelse og ytelser, fra store institusjoner til små klinikker, sier Wisth. Hun forklarer at det er en forskrift som ikke detaljstyrer legemiddelhåndteringen, men setter ganske klarer rammer for internkontroll og nødvendige og forsvarlige rutiner. Det er ikke lenger slik at for eksempel en tilsynslege kan delegere ansvar til personell på en institusjon alene i kraft av sin rolle som lege og utenom de vanlige styringslinjene.

D

et var avisen Varden som hadde vært i kontakt med ufaglærte i pleie- og omsorgstjenesten flere steder i Telemark. De fortalte at de delte håndterte medikamenter uten å ha gjennomgått det lovpålagte medisinkurset, og verken assistentene eller deres overordnete meldte fra om avvik. Ved Solum, det største distriktet, manglet tolv av de ufaglærte medisinkurs, og Monica Hammari Lund vedgikk at de hadde vært for lite flinke til å si fra om at avvik måtte rapporteres. – Heretter kommer vi til å ta det opp i den daglige rapporten, sa Hammari Lund til avisen.

Bedre rutiner I dag konkluderer Lund med at statusen er god. – Vi har endret rutinene, og alle skal ta kurset, også sommervikarene. I tillegg får hver enkelt opplæring på arbeidsplassen. I 2008 kom det nye regler om håndtering av legemidler, og den favner bredere enn tidligere. Den berører private så vel som offentlige virksomheter og er gjeldende for blant annet sykehus, syke-

Vi har endret rutinene, og alle skal ta kurset, også sommervikarene. I tillegg får hver enkelt opplæring på arbeidsplassen. Monika Hammari Lund Enhetsleder

hjem, tannhelsetjenesten og skolehelsetjenesten. Til forskriften er det utarbeidet en faglig veiledning som inneholder råd om god legemiddelhåndtering.

FAKTA Helsedirektør Lars E. Hanssen sendte i 2001 et rundskriv til landets fylkesleger og kommuner om legemiddelhåndteringen. ■ Svikt i systemet Mange undersøkelser viste at svikt i håndteringen av legemidler var et stort problem i helsetjenesten. En slik svikt kan ha kan ha betydelige medisinske, personlige og helseøkonomiske konsekvenser. ■ Ufaglærte medisinerte Det ble senere påvist at ufaglærte i pleie- og omsortstjenesten ga pasienter medisiner uten at de hadde tatt lovpålagte kurs.

■ Ny forskrift Helsetilsynet rundskriv tolket tidligere forskrift på legemiddelforsyningsområdet. Disse forskriftene opphørte, da ny forskrift om legemiddelhåndtering (3. april 2008) trådte i kraft. LARS E. HANSSEN, Helsedirektør FOTO: WERNER JUVIK

Kompetanse – Forskriften stiller krav til at det er virksomhetslederen som skal sørge for en forsvarlig fordeling av arbeidsoppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Vedkommende kan imidlertid bestemme at legen har instruksmyndighet over for personalet. – Denne forskriften presiserer kravet om at helsepersonell ikke bare har – men også opprettholder – nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse slik at de er i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte, sier Wisth og understreker at virksomhetslederne må sikre at helsepersonellet har de nødvendige kvalifikasjoner i forhold til de oppgavene de blir gitt, og den oppfølging de får. – Her siktes det både til formelle og reelle kvalifikasjoner, det vil si helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning og erfaring.

RIKTIG UTFØRT: Inne på medisinrommet ved Sykehuset i Bodø blir medisinene klargjort at kompetent personell.

Medisinhåndtering Mange ledere innen kommunehelsetjenesten opplever det som vanskelig å gi sine medarbeidere medisinkurs fordi disse kun er tilgjengelig noen få ganger per år og at de må tas klasseromsbasert. AMBIO HELSE helse@ambio.no

I en masteroppgave i farmasi i 2009, skrevet av Lillan Mo Andreassen ved Universitetet i Bergen, ble det vist til at hektiske arbeidsdager og pasienter med store pleiebehov kunne føre til både overmedisinering og feilmedisinering. De nye forskriftene om lege-

middelhåndtering, som kom i 2008, understreker at det skal være skriftlige prosedyrer i alle ledd, fra det blir bestemt hvilket legemiddel pasienten skal få, til han eller hun faktisk har fått det. Det er virksomhetslederne som har ansvaret og som skal vurdere hvem som har tilstrekkelig kompetanse, både i form av formelle og reelle kvalifikasjoner, til å utføre slike oppgaver. Kommunene organiserer selv kursene i medisinhåndtering der farmasøyter står for selve opplæringen.

Et problem – Jeg oppfattet sviktende medisin-


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

11

NETTKURSING: Ambio Helse åpner nå opp for at helsepersonell skal kunne ta nettbaserte kurs i medisinhånderting. For mer informasjon, besøk medisinkurs.no.

FOTO: SWEETYM/ISTOCK

Ambio lanserer nå nettkurs i legemiddelhåndtering Ambio Helse lanserer nå nettbaserte kurs i medisinhåndtering for helsepersonell. På den måten ønsker firmaet å gjøre kursene mer fleksible for deltagerne og deres arbeidsgivere. AMBIO HELSE helse@ambio.no

FOTO: BJØRN ERIK RYGG LUNDE / VG

uten kompetanse HANNE WOLD Avdelingsleder i Hobøl Kommune

– Det er en forutsetning for å få jobbe hos oss, og det gjelder også sommervikarene. Hun ser det som en klar fordel at innleide vikarer allerede har slik kompetanse før de starter i arbeid.

På nett behandling som et problem da jeg jobbet i Oslo for noen år siden, sier Hanne Wold som i dag er avdelingssykepleier i Hobøl kommune. – Det var klart uheldig at ufaglærte delte ut medisiner, men slik er det ikke i Hobøl i dag. Wold forteller at i den lille Østfold-kommunen med knappe 5000 innbyggere må alle ha medisineringskurs.

Wold tror at et nettbasert kurs i legemiddelhåndtering er en god ide. Det samme gjør Anne Tangen Rørdal, virksomhetsleder i Kvinnherad kommune i Hordaland. – Et slikt system kan medføre at vi slipper ventetid for dem som skal kurses, sier hun. Også i Kvinnherad får helsepersonellet den opplæringen de skal ha, men det kan ta noe tid etter at

de har begynt. Man bruker enten en hel arbeidsdag eller to halve. – Det er her jeg ser fordelene med kursopplegget på internett ved at vi alltid kan være à jour når det gjelder kompetanse til dem som skal håndtere medisiner. Jeg synes dette er en spennende ide som jeg vil se nærmere på sammen med mine kolleger. Vi vil blant annet vurdere økonomien og håper at en ordning der folk sitter hjemme eller foran PC-en på jobben vil være billigere enn det er å leie inn vikarer under tradisjonelle kurs. Rørdal understreker det jobbes intensivt for at at feilmedisinering ikke skal forekomme.

Kursene er rettet inn mot hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Tradisjonelt har disse gruppene deltatt i klasseromsundervisning som gjerne har blitt gjennomført to ganger i året. – Kommunene ansetter helsearbeidere hver dag. Da bør kursene gjenspeile dette, ved at de kan arrangeres til enhver tid. Løsningen ligger der ved å bruke internett, sier Kristian M. Aune, daglig leder i Ambio Helse. Firmaet tilbyr utleie av autorisert helsepersonell til sykehus og kommuner over hele landet. – Vi ønsket ikke å leie ut helsepersonell som ikke hadde gjennomført kurs i medisinhåndtering. Samtidig ble disse kursene avviklet for sjelden. Derfor bestemte vi oss for å lage et enklere, mer tilgjengelig og fleksibelt tilbud, sier Aune. Alle medarbeidere som Ambio Helse leier ut til oppdragsgivere har tatt kurset via nett og erfaringene er udelt positive.

Apotekerforeningen er med Johan Christian Tønnesen har vært prosjektleder for kurset og påpeker at det tilfredsstiller alle faglige krav. Han mener det er mange fordeler ved dette kurset, som er utviklet i samarbeid med Apotekerforeningen. – Det er fleksibelt og kan gjennomføres når og hvor som helst. Dessuten er det tidsbesparende ved at deltagerne slipper å reise til et kurssted. Samtidig har vi lagt vekt på at kurset skal ha en forståelig oppbygning, og det følger til enhver tid de nyeste og mest oppdaterte regel- og oppslagsverk. De som tar kurset og består det,

får en grunnleggende forståelse i utvalgte farmakologiske fagområder, ifølge Tønnesen.

Nyttiggjorde erfaringer Ambio tilbyr også nettbaserte kurs for dem som har ansvar for drikkevannshåndteringen på oljeplattformer. Selskapet har høstet en rekke erfaringer fra dette arbeidet og nyttiggjorde seg disse da de laget kurset i medisinhåndtering. – Vi har utelukkende positive erfaringer fra nettkurset i vannhåndtering og tok dette med oss da vi konstruerte det nye opplegget for medisinhåndtering, sier Tønnesen. Kurset bestilles og gjennomføres på medisinkurs.no. Ved bestått prøve får arbeidsgiveren et kursbevis og veileder for praktisk opplæring, slik at arbeidstagerne kan følges opp i ettertid.

Det er fleksibelt og kan gjennomføres når og hvor som helst. Dessuten er det tidsbesparende ved at deltagerne slipper å reise til et kurssted.

KRISTIAN AUNE: Daglig leder i Ambio Helse FOTO: SIV DOLMEN


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

12

AKTUELT

SVENSK REDNING: I Hammerfest har feriekabalen gått opp ved hjelp av svenske legestundenter. For studentene som kommer til Hammerfest for sommeren venter både rå natur og midnattsol i tillegg til de medisinske oppgavene.

FOTO: ANDREAS RÜMPEL

– Ikke alltid lett å få feriekabalen til å gå opp ” Pasientene trenger kvalifiserte hjelpere året rundt. Dette er en stor utfordring for dem som skal planlegge ferieavviklingen i hjemmesykepleien. AMBIO HELSE helse@ambio.no

Turid Forberg Løkke, virksomhetsleder i Hammerfest, har hatt ansvaret for kommunens ferieplanlegging i en årrekke. Hun kan skrive under på at det ikke alltid er lett å få kabalen til å gå opp. Vi har mange alvorlig syke pasienter, og det stiller store krav til hvilke sommervikarer vi klarer å rekruttere. De siste årene har vi hatt problemer med å få kandidater fra nærområdene, i første rekke studenter ved sykepleierskolen i Hammerfest. Der er det nå færre elever fra Finnmark enn tidligere, sier Løkke.

Svenske studenter Hun forteller at mange av studentene reiser hjem i ferien. Andre finner det mer attraktivt å jobbe på Melkøya, rett utenfor Hammerfest, der landanlegget som skal behandle og kjøle ned gassen fra Snøhvitfeltet, bygges. Redningen er svenske legestudenter som kommer til Hammerfest for å jobbe innen hjemmesykepleien.

Vi er veldig fornøyd med dette tilbudet fra Ambio helse. Ja, det er helt utrolig at vi får hjelp av topp motiverte kommende leger som har studert i opptil ti semestre!

Store avstander

Hjemmesykepleien i Hammerfest har rundt 250 brukere. Mange av dem mottar kun enklere tjenester som trygghetsalarm, men over 100 må ha jevnlig hjelp. Kommunen har 37 årsverk i hjemmesykepleien og 12 årsverk som tar seg av praktisk bistand. Hammerfest består av flere øyer og det er store avstander. Det gir en ekstra utfordring for hjemmesykepleien. Turid Forberg Løkke er godt kjent på øy-

ene. Hun er ofte på reise i distriktet og kommer tett på brukerne, blant annet for å legge til rette for hjelp fra naboer og pårørende som kan bistå med frokost, stell og praktiske gjøremål. Arbeidet med feriekabalen har krevd minst 14 dagers innsats fra henne og en kollega. Planleggingen har tidligere vært gjort manuelt, men i år prøver man ut en ny databasert feriemodul. Til tross for en del oppstartproblemer, håper Forberg Løkke at dette på sikt skal gjøre arbeidet enklere.

To puljer - Når tar de fleste ferie? Fellesferie er jo en umulighet, så vi deler oss i to puljer fra uke 26 til uke 33.

FAKTA Ferieloven sier at arbeidstakere kan kreve å få ta ut tre uker sammenhengende i hovedferieperioden, som er fra 1.juli til 30.september. ■ Ferieavviklingen Fellesferien har vanligvis blitt lagt til de tre siste ukene i juli, når det er varmt, lange og lyse dager og barna har skolefri. I helsetjenesten deler man oftest opp ferieavviklingen i flere grupper.

gere om sommeren. Fylkesmannen i Oslo og Akershus måtte sendte ut brev til kommuner og bydeler hvor det ble gjort oppmerksom på at vedtak om hjemmehjelp skulle iverksettes, også om sommeren.

■ Dårligere kvalitet om sommeren Det kan være et stort problem å skaffe kvalifisert feriehjelp. Aftenposten skrev i 2008 at man flere år på rad hadde fått tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om at kvaliteten på hjemmehjelpstjenesten er dårli-

■ Måtte vente i 4 døgn Avisen viste bl.a. til et tilfelle der hjemmehjelpen skulle komme to ganger om dagen til en 75 år gammel kvinne. Men hun måtte vente i fire døgn på å få hjelp til å dusje og til å ta av støttestrømpen.

Redningen er svenske legestundenter som kommer til Hammerfest for å jobbe innen sykepleien.

Får alle ferie på det tidspunktet de ønsker? Ja, stort sett. Tidligere måtte vi bruke mer press, men i fjor – med de svenske legestudentene – gikk det veldig greit. Dessuten ga studentene arbeidsmiljøet et løft. Det kom ikke en klage. Vi var lykkelige alle sammen etter fjorårets sommerferie. Hender det at du må beordre fast ansatte til å jobbe visse deler av sommeren? I mine 14 år som leder har dette skjedd bare to ganger. I år kan vi tvert imot tilby enkelte fire ukers ferie i ett strekk, sier hun.

Stor forbedring Løkke startet i hjemmehjelpstjenesten i 1990 og har sett en enorm kvalitetsforbedring med blant annet nattjeneste og bistand hele døgnet til dem som måtte trenge det. Det har vært en rivende utvikling, ikke minst her i Hammerfest som er en liberal kommune med et godt helsetilbud. Statistikkene viser dessuten stor brukertilfredshet. Og dere har et godt arbeidsmiljø, skjønner vi? Ja, vi har en god kombinasjon av unge og litt eldre ansatte. Vi har blant annet to kvinner på hhv. 68 og 70 år som fortsatt ønsker å stå i jobb! sier Forberg Løkke som i år tar sommerferie med god samvittighet.


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

13

Kostbart og lite populært å mangle helsepersonell ” Torill Kristiansen arbeider med bemanningen i hjemmesykepleien i Rygge kommune. Hun har erfart at det kan koste dyrt dersom ikke sommeravviklingen er nøye planlagt.

Vi har brukt flere bemanningsbyråer de siste årene og har god erfaring med dem vi har hentet inn derfra.

AMBIO HELSE helse@ambio.no

I kommunen med 14 000 innbyggere arbeider omtrent 70 mennesker innen hjemmesykepleien. Arbeidspresset er stort. Det er mange eldre som skal besøkes, og de bor over et spredt område.

Torill Kristiansen Hjemmesykepleien i Halden

– Godt samhold

Brukt bemanningsbyråer Sommeravviklingen er alltid en utfordring når de fast ansatte tar ferie. Derfor prøver førstesekretæren å planlegge nøye slik at hun er i forkant med å hente inn vikarer. – Vi har brukt flere bemanningsbyråer de siste årene og har gode erfaringer med dem vi har hentet inn derfra, sier Kristiansen. Men hun har også benyttet seg av medisinstudenter og andre som er kvalifiserte til arbeidsoppgavene. – Hva blir konsekvensene dersom ferieavviklingen ikke er nøye planlagt? – Da kan vi ende opp med å mangle personell. Enten må vi be ansatte arbeide overtid eller beordre folk som har ferie om å ta vakter. Det har skjedd, det er kostbart og selvfølgelig lite populært. De færreste synes det er kjekt å bli innkalt på arbeid dersom de har planlagt fe-

KOSTBAR AFFÆRE: Ferieavviklingsplanleggingen er helt avgjørende om du vil lykkes med sommeravviklingen eller ikke. Gjør du feil, kan du risikere å måtte beordre inn de ansatte fra ferien. Dette kan fort bli en kostbar affære.

rie med familien, og det er heller ikke hyggelig for den som må gi ordren,svarer Kristiansen. – Er sikkerheten til pasientene

noensinne i fare fordi det mangler folk? – Nei, kommer det kontant. – Vi sørger alltid for at det er

tilstrekkelig ansatte til å utføre de tjenestene kundegruppen vår har krav på.

FAKTA/TIPS De siste årene har bemanningsbyrå opplevd at stadig flere studenter som søker sommerjobb, vil ha fri i løpet av perioden de er hentet inn. ■ Vikarer har bedt om fri En av årsakene kan være at kravene til studieprogresjon er strammere og at det er blitt vanskeligere for studenter å ta ferie utenom sommermånedene. Dessuten har økonomien blitt bedre for mange studenter, slik at noen forventer ferie på lik linje med andre. De fleste som har bedt om ferie, ønsket én til tre uker fri, gjerne i juli. Det er i denne perioden behovet for sommervikarer er størst.

■ Lite fristende De fleste er ofte ikke interessert i å ansette to personer for å fylle én stilling. Blant annet fordi mange bruker penger på opplæring av sommervikarer. Da blir det lite hensiktsmessig og lite lønnsomt å skifte ut medarbeidere midt på sommeren. ■ Bør nevnes på intervju Vikarene som ønsker fri i løpet av sommerperioden, bør nevne dette i inter-

vjuet, og arbeidsgiver bør også spørre på forhånd om kandidaten skal ha fri. På den måten unngås misforståelser. I 2008 lokket desperate kommuner med bonuser og forsøkte å få 16-17-åringer til å jobbe på sykehjemmene i sommer, meldte NRK. KS bekreftet utviklingen og opplyste at de hadde fått tilbakemelding fra en rekke kommuner om problemet. Det skyldtes den svært lave arbeidsledigheten som var da. KILDE: DIN SIDE, NRK OG NTB.

Noen av vikarene kommunen bruker, har behov for opplæring. Derfor svarer det seg for alle at man er ute i god tid, slik at de er forberedt allerede fra første dag når de stiller på arbeid. Budsjettene i kommunen er stramme, og økt bruk av overtid belaster institusjonenes budsjettmål. Førstesekretæren mener det høye sykefraværet henger sammen med den harde arbeidsbelastningen som er på den enkelte. Derfor bruker kommunen vikarer til enhver tid. – Vi har benyttet oss av flere og flere fra byråene de siste årene. Det er selvsagt dyrt, men vi er nødt til å ha den bemanningen som kreves, poengterer Kristiansen. - Samtidig er det byråene som har arbeidsgiveransvaret for den enkelte som leies inn, legger hun til. Hun forteller at samholdet mellom de innleide vikarene og de fast ansatte er godt.

ANNONSE

ANNONSE

AMBIO HELSE MEDISINKURS

E-KURS I LEGEMIDDELHÅNDTERING Gi dine ansatte AMBIO Helses e-læringskurs i legemiddelhåndtering – det er enkelt, sikkert og besparende for kommunen. Kurset er et komplett teorikurs og erstatter tidligere 12-timers klasseromskurs. Kurset er beregnet på hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere og assistenter.

Ønsker du mer informasjon om kurset gå inn på www.medisinkus.no, ring oss på 22 41 17 02 eller send e-post til kurs@ambio.no

VI BRYR OSS

Ambio Helse tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger på sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med å finne rett person til rett jobb og våre tjenester skal være en fleksibel og attraktiv løsning for både vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere.

W W W. A M B I O . N O


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

14 AKTUELT

MINNE FOR LIVET: Studentene som jobber under sommeravviklingen i Norge får kombinere mange interessante medisinske oppgaver med sommer, sol og tid for gode og spennende opplevelser, sier Johan Tønnesen, konsulent i Ambio Helse.

Attraktive legestudenter til sommeravviklingen I sommer vil flere hundre legestudenter jobbe innen hjemmesykepeien og i andre deler av primærhelsetjenesten i Norge. De fleste av dem er svenske. AMBIO HELSE helse@ambio.no

– Ambio Helse leier ut studenter som har kommet langt i legestudiet og som allerede har jobberfaring innen helsevesenet, sier Johan Tønnesen, konsulent i Ambio Helse. – Vi starter rekrutteringsarbeidet slik at vi få knyttet til oss de beste kandidatene på et tidlig tidspunkt. Det er ikke noe nytt at legestudenter benyttes innen kommunehelsetjenesten, men interessen har vært sterkt økende både fra kommunenes side og blant de aktuelle studentene. Vi ser at antallet legestudenter i jobb med er omtrent det dobbelte i år i forhold til 2009, sier Tønnesen.

nene, og de gjør en meget god jobb. De har svært gode fagkunnskaper og kan tilføre mye kompetanse til de ulike enhetene, samtidig som de får en verdifull erfaring operativt med tanke på pasient og brukerkontakt. En typisk vinn – vinn situasjon med andre ord. – Hvor skal studentene jobbe? – Over hele landet, fra Finnmark i nord til vest Agder i sør, sier Tønnesen. – Vi jobber med faglig engasjerte studenter som ønsker å gjøre en god jobb og bli flinke leger, sier Tønnesen, og dette synliggjøres gjennom engasjement og dedikasjon i utførelsen av jobben. Vi er i tett kontakt med alle

Anbefales Avdelingssykepleier Hanne Wold i Hobøl kommune har gode erfaringer med svenske legestudenter. – Det var tre som jobbet hos oss i fjor sommer. To av dem, som er søsken, kommer tilbake igjen i år, og det er vi veldig glade for. Dette er nemlig hyggelige ungdommer som gjør en solid innsats. – Men er det ikke et lite paradoks at studenter som snart er ferdig utdannede leger, skal jobbe i hjemmehelset-

FAKTA Ambio Helse AS skaffer kvalifisert personell til sommeravviklingen innen primærhelsetjenesten. ■ Rekrutterer utenlands Ambio Helse AS rekutterer mye av sitt kvalifiserte personell til sommeravviklingen ved å besøke universiteter i våre naboland.

Vinn-vinn – Fungerer det bra når legestudenter tar seg jobb som sommervikarer på et sykehjem eller i hjemmetjeneste? – Absolutt. Studentene har fått en svært god mottagelse i kommu-

våre kunder og erfarer stor tilfredshet blant pasienter, pårørende og medarbeidere.

■ Opparbeider nyttig erfaring I Norge får legestudenter attraktive sommerjobber, samtidig som de får nyttig erfaring med pasientkontakt. Særlig svenske studenter ønsker å jobbe i Norge.

■ Autorisert helsepersonell Ambio Helse AS leverer autorisert helsepersonell til både sykehus og kommuner i hele Norge. ■ Økende interesse Kommunene har gode erfaringer med å bruke høyt utdannede legestudenter i sommervikariater. Interessen har vært sterkt økende både fra kommunens side og de aktuelle studentene.

Studentene har fått en svært god mottagelse i kommunene, og de gjør en meget god jobb. Johan Tønnesen Konsulent i Ambio

jenesten? – Jo, men vår erfaring er at de har gode personlige egenskaper og klarer å skille mellom det å være student og å drive omsorgsarbeid. – Hvilke typer oppgaver får legestudentene? – Litt av hvert. De jobber primært i hjemmetjenesten, men de er også innom vårt psykiske helseteam og de er på sykehjemmet. Hobøl er jo ingen stor kommune, og arbeidsoppgavene blir følgelig varierte, sier Wold.

Eksotiske reisemål – Det er ikke vanskelig å rekruttere studenter til mer avsidesliggende steder, sier Johan Tønnesen i Ambio Helse. Han kan fortelle at særlig NordNorge er et populært reisemål. – Hvorfor? – Mange av studentene foretrekker litt eksotiske steder siden det er sommer, sol og tid for gode og spennende opplevelser. Derfor er det mange som ønsker seg til Lofoten eller andre plasser i nord, for eksempel i Finnmark, sier Tønnesen og konkluderer med at studentene kan få et minne for livet: – Mange interessante medisinske oppgaver pluss at de i tillegg opplever vakker, norsk natur.


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

15

Økende omsorgsbehov krever flere helsefagarbeidere Vi kan mangle 41 000 årsverk i pleie- og omsorg i 2030 i følge Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger, så det er bare å sette alle kluter til for å sikre rekrutteringen, oppfordrer prosjektleder Eli Sogn Iversen i Aksjon Helsefagarbeider.

Vi trenger 4500 nye helsefagsarbeidere per år for å skaffe nok folk til helsesektoren.

MARIANNE FROMREIDE KS - OSLO

Det kan bli stor mangel på helsefagarbeidere i årene som kommer. Befolkningen blir eldre, flere får mer sammensatte lidelser og mange vil ha behov for pleie og omsorg. Aksjon helsefagarbeider er et samarbeidsprosjekt mellom KS, HSH, Spekter og Helsedirektoratet. Målsettingene for prosjektet er å skaffe nok læreplasser og inspirere flere unge til å velge helsefag. Utfordringene med rekruttering i helse- og omsorgssektoren ble diskutert på Aksjon helsefagarbeiders konferanse i Asker nylig. Rundt 60 representanter for kommuner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark, sykehusene i Buskerud og Asker/Bærum, Helsedirektoratet, KS, videregående skoler i fylkene samt kommunehelsetjenesten var til stede på konferansen. Deltakerne kom med innspill til hvordan man kan øke rekrutteringen til helsefagarbeideryrket og fagutdanningen. Svaret er sammensatt, og utfordringene er størst i de store byene. Det er imidlertid bred enighet om at her må alle trekke i samme retning.

Helhetlig utdanningsløp KS ønsker seg et tettere samarbeid

om yrket sitt. Erfaring viser imidlertid også at de elevene som søker læreplass raskt må få tilbud dersom de ikke skal miste interessen og gå i en annen retning. Det er således avgjørende at man legger til rette for at søke- og ansettelsesprosessen blir så kort som mulig. PROSJEKT TIL FORDYPNING: Faget ”prosjekt til fordypning” innebærer at elevene skal ut i praktisk arbeide og prøve seg i arbeidslivet innen de er

Fortsatt et stykke igjen

ferdigutdannet. Dette er en unik sjanse for bedriftene som tenker landgsiktig rekruttering til å skaffe seg lærilinger.

Utviklingen i antall årsverk går i riktig retning, viser tall fra SSB. Det var en vekst på 3 prosent i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste fra 2007 til 2008. - Veksten finner hovedsakelig sted blant personell med helse- og sosialfaglig utdanning, men vi har en utfordring i at det fortsatt er nær 1/3 som er såkalte ufaglærte, sier prosjektleder for Kompetanseløftet 2015, Tonje Thorbjørnsen i Helsedirektoratet. Hun forteller videre at en betydelig del av veksten kommer fra personer med innvandringsbakgrunn. - Det er positivt at omsorgtjenestene er en arena hvor innvandrere slipper til. Vi har også et mål om å få andelen ufaglærte ned og vi ønsker å øke andelen med høyere utdanning og videregående opplæring, avslutter Thorbjørnsen

mellom skolen og virksomhetene, slik at utdanningsløpet blir som en helhet og ikke adskilt i ett skoleløp og ett læreløp. ”Prosjekt til fordyping” er et fag på videregående skole som innebærer at elevene skal ut i praktisk arbeid og prøve seg i arbeidslivet. Dette er en unik sjanse for bedriftene som tenker langsiktig rekruttering til å skaffe seg lærlinger. Da vil de også kunne gjøre seg oppfatninger om hvem som egner seg best til å jobbe i deres virksomhet. Det er viktig at elevene får et realistisk bilde av jobbhverdagen og hva som venter dem. For mange elever vil god opplæring i Prosjekt til fordypning være veien inn til et fremtidig yrke.

Lærlinger er god investering Sogn Iversen mener at mangel på læreplasser fortsatt er en flaskehals. Elevene må vite at de har en læreplass å gå til etter endt opplæring i videregående skole. - Vi trenger 4500 nye helsefagarbeidere per år for å skaffe nok folk til helsesektoren. Da må det i det minste være nok læreplasser til de som ønsker å gå denne veien, sier hun. Avdelingssykepleier Veronica F. Helander fra Sykehuset Buskerud forteller at en dyktig lærling ikke bare gir gode faglige ringvirkninger, men at det kan være økonomisk lønnsomt med lærlingordninger. - Dersom lærlingen har fått god opplæring, kan han eller hun erstatte fast personale ved sykdom slik at arbeidsgiver ikke

ANNONSE

FOTO: JACOM STEPHENS

behøver å leie inn vikar. Ved utlysing av faste stillinger, kan lærlingene oppfordres til å søke og arbeidstaker kan gå rett inn i arbeidshverdagen uten ny opplæringsperiode, forteller Helander. Iversen håper flere vil følge Helanders råd. Sykehusene må i langt større grad enn nå tilby læreplasser til helsefagarbeidere. De vil gjerne ha fagarbeidere – da må de også ta medansvar for utdanningen.

Effektiv ansettelsesprosess Mange er opptatt av hva som skal til for å få elever fra videregående til å søke læreplass. Aksjon Helsefagarbeider har god erfaring med rekrutteringskampanjer hvor unge helsefagarbeidere reiser rundt i videregående skoler og forteller

ANNONSE

VI HAR LEDIGE SOMMERVIKARER! Våre sykepleiere er allerede plassert rundt omkring i kommunenorge. Nå håper flere av våre dyktige legestudenter på å få jobb til sommeren.Vi sikrer at alle vakter blir dekket slik at du kan ta sommerferie med god samvittighet.

VI BRYR OSS

Ambio Helse tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger på sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med å finne rett person til rett jobb og våre tjenester skal være en fleksibel og attraktiv løsning for både vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere.

Kontakt oss på helse@ambio.no eller tlf 22 41 17 02 for mer informasjon.

W W W. A M B I O . N O


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

16

AKTUELT

Even Hagelien, fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service, mener helsesektoren tjener på å bruke personell fra vikarselskaper når den mangler arbeidskraft i akutte perioder.

Den beste og rimeligste løsningen AMBIO HELSE helse@ambio.no

H

agelien er fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service og har fulgt utviklingen i bransjen på nært hold gjennom flere år. De ti siste årene har utviklingen vært rivende. I 2000 ble det nemlig mulig for bemanningsselskapene å leie ut personell til blant annet byggebransjen og helsesektoren. I fjor representerte helse og omsorg 9,3 prosent av bransjens omsetning i Norge. Det utgjorde 1880 årsverk, anslagsvis fordelt på 7500 personer dette året, viser tall fra NHO Service.

Dårligere og dyrere – Uten bemanningsselskapene hadde ikke norsk helsevesen klart å takle de utfordringene man står overfor. Det hadde oppstått en akutt krise, mener Hagelien. Han er overbevist om at landets kommuner og sykehus løser arbeidskraftbehovet rimeligere og bedre ved å bruke profesjonelle byråer fremfor selv å rekruttere. Hagelien viser blant annet til Trondheim kommune, som for noen år siden opprett en vikarpoolordning. – Evalueringen derfra viste at tilgangen på nødvendig personell

ble både dårligere og dyrere, forteller Hagelien, som var intervjuet om den samme problemstillingen for to år siden. – Skal kommuner og sykehus spare penger ved å drive vikartjenesten selv, må de ta med alle kostnader og drive minst like effektivt som bemanningsbyråene. Det klarer de ikke, sa han til Konsulentguiden i 2008.

Er til stede Han mener det er helt essensielt å være til stede der arbeidskraften befinner seg og arbeide langsiktig. Flertallet av vikarene hentes

Skal kommuner og sykehus spare penger ved å drive vikartjenesten selv, må de ta alle kostnader og drive minst like effektivt som bemanningsbyråene. Det klarer de ikke. Even Hagelien Fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service

FAKTA Det har de siste årene vært en ganske jevn fordeling mellom kvinner og menn som har arbeidt gjennom bemanningsbransjen. ■ Nå 51 prosent kvinner Dette har blant annet sammenheng med nedgang i bygg-og anleggssektoren samt oppgang innen helse og omsorg.Helse og omsorg er ett av de yrkesområder som ikke er preget av næringslivskrisen. Dette har sammenheng med at kunder i stor grad er offentlig helsevesen samt at det er stor mangel på helsearbeidere i Norge. Den største delen av arbeidstakerne innen dette feltet kommer fra Sverige. Fra 4 kvar-

tal 2008 til 4. kvartal 2009 er det en oppgang på 1 prosent. I 2009 utgjorde yrkesområdet 1880 heltidsstillinger. I løpet av året anslås det at ca 7500 personer har arbeidet innenfor yrkesområdet i kortere eller lengre tid. Utleie av personell innenfor kontor og administrasjon representerer den største delen av bransjen, mens helse og omsorg ligger på 4. plass, med en andel på 9,3 prosent av bransjens omsetning. KILDE: NHO SERVICE

fra utlandet, der de store aktørene innen bransjen er på plass. – De fleste som rekrutteres til helsesektoren for å løse midlertidige bemanningsbehov, er svensker, men det er også innslag av dansker, spesielt innenfor legeyrket, i tillegg til personell fra Baltikum og Polen, sier Hagelien. – Bemanningsbyråene er på plass i disse landene og har regelmessig kontakt med dem som vurderer å reise til Norge for å arbeide. Det er helt sentralt at kandidatene vurderes og kontrolleres grundig, slik at man er helt sikker på at de besitter de nødvendige kvalifikasjonene og egenskapene som kreves for å arbeide i norsk helsevesen, påpeker Hagelien. Dessuten kommer selskapene i kontakt med langt flere kandidater enn det en enkelt kommune gjør. De har også oversikt over arbeidskraftbehovet i større regioner og. – Byråene har mange kandidater i databasen sin. De vet hvem som kan stille opp på kort varsel når behovet er der. Det er vanskeligere for en kommune å ha en slik oversikt for å løse et akutt bemanningsproblem, understreker Hagelien. MANGE FORDELER: Even Haglien, fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service er overbevist om at bemannings-

Bør bruke seriøse byråer Det er først og fremst sykepleiere som leies ut gjennom bemanningsbyråene. Språket er en utfordring, noe selskapene er svært bevisst på, spesielt når det er mennesker utenfra Skandinavia som rekrutteres. Han råder norske kommuner og sykehus til å være bevisste på hvilke selskaper de benytter. – Det er useriøse aktører i denne bransjen, og så lenge noen vil betale dem for deres tjenester, vil de fortsatt være der. Dette er en stor utfordring, erkjenner Hagelien. – Hvordan skal man forsikre seg om at selskapene er til å stole på? – Jeg anbefaler oppdragsgiverne å benytte bemanningsselskaper som er medlemmer av NHO Service. Det kan være risikofylt å bruke utenlandske selskaper.

Ekstra personell bidrar Fagbevegelsen har tradisjonelt vært skeptisk til bruk av bemanningsselskaper, men Even Hagelien mener det er mange fordeler med dem. AMBIO HELSE helse@ambio.no

– Jeg er helt sikker på at vikarene som hentes inn, reduserer belastningen på de fast ansatte, sier fagsjefen for bemanningsbransjen i NHO Service. Hagelien mener alternativet ville ha vært verre for arbeidstagerne ved landets sykehus og in-

stitusjoner. – På en helseinstitusjon er det helt nødvendig at det er tilstrekkelig med personell for å ivareta pasientene eller beboerne. Dersom det mangler folk til å ta vaktene, bruker man tradisjonelt sett de fast ansatte, ved at de arbeider overtid. På kort sikt går det greit, men i lengden medfører det stor belastning for dem som må jobbe ekstra, sier Hagelien.

Umulig uten byråene Han er overbevist om at bemanningsbyråenes personell bidrar til redusert sykefravær på den faste


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

AKTUELT

17

E-KURS I

LEGEMIDDELHÅNDTERING Tidsbesparende – erstatter klasseromskurs. Du slipper all administrasjon og leie av lokaler m.m Lønnsomt – du får reduserte lønns- og vikarutgifter forbundet med kursgjennomføringen Oppdatert – følger alltid nyeste regel- og oppslagsverk Sikkert – utviklet av tilsynsfarmasøyt og pedagog i samarbeid med Apotekforeningen Fleksibelt – kan gjennomføres når og hvor som helst Brukervennlig – enkel og forståelig oppbygging Ved bestilling mottar arbeidsgiver en individuell innloggingskode for hver kandidat. Disse kodene gir tilgang til å gjennomføre kurset på www.medisinkurs.no og er gyldige to år fra utstedelse. Gjennomføring av kurset inkludert avsluttende teorieksamen vil ta 6 til 12 timer avhengig av kandidatens kompetansenivå. Ved bestått teorieksamen mottar arbeidsgiver kursdiplom og veileder for praktisk opplæring. Ønsker du mer informasjon om kurset gå inn på www.medisinkus.no, ring oss på 22 41 17 02 eller send e-post til kurs@ambio.no

byråenes personell bidrar til redusert sykefravær på den faste staben i helsevesenet, ved at de fyller opp ”huller” i vaktlistene.

FOTO: NHO SERVICE

til redusert sykefravær staben i helsevesenet, ved at de fyller opp «huller» i vaktlistene. – Jeg tenker da spesielt på sommeravviklingen. Den ville ha vært umulig å gjennomføre uten byråenes personell. Det er ingen tvil om at vikarene som tilbys via byråene bidrar til mindre belastning for de fast ansatte og dermed redusert sykefravær.

Fleksibilitet er nødvendig Hagelien er kjent med at det i enkelte kretser, og da spesielt fagbevegelsen, er motstand mot å leie inn arbeidskraft. – For arbeidsgiver er det svært

viktig å ha den rette bemanningen til enhver tid for å løse de oppgavene som venter. Den faste staben må være tilpasset oppgavene, men ved ferie og sykdom er det helt nødvendig å ha mennesker som kan løse midlertidige arbeidsoppgaver. Alle er tjent med det, både de fast ansatte, arbeidsgiverne og de som ikke ønsker å være tilknyttet kun en bestemt arbeidsplass. I dagens samfunn er fleksibiliteten helt nødvendig for alle parter i arbeidslivet, påpeker Hagelien.

Ser verdien Han mener forholdet mellom

innleide vikarer og de fast ansatte er godt. Hagelien har ikke registrert at vikarene møter noen form for motstand på arbeidsplassene der er leiet ut. – Jeg tolker vel det dit hen at de fast ansatte ser verdien av arbeidet som vikarene utfører. De ser at belastningen hadde blitt større uten de innleide medarbeiderne, mener Hagelien. Han understreker at vikarbyråene ikke bemanner hele avdelinger. Det er den faste arbeidsstokken som har ansvaret for at den daglige driften går slik den skal.

VI BRYR OSS

Ambio Helse tilbyr helsepersonell til midlertidige og faste stillinger på sykehus og i kommuner over hele Norge. Vi jobber hver dag med å finne rett person til rett jobb og våre tjenester skal være en fleksibel og attraktiv løsning for både vikarer, faste ansatte og oppdragsgivere. AMBIO Helse startet opp i høsten 2009 med vårt fagutviklingsprogram. Prosjektet tar for seg kompetanseheving og faglig utvikling for vikarer og faste ansatte i kommunehelsetjenesten. Vi tilbyr kurs og ekspertise innenfor flere ulike fagfelt

W W W. A M B I O . N O

i pleie og omsorg.


'PUP*WBO#SPEFZ

KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

&UHPEUTUFElCP %FUTJFTBU)BNNFSGFTUIBSTKFM PHBUEFUFSFUTUFETPNFSMFUUlCMJHMBEJ)FS¾OOFSEVJLLF CBSFZSFOEFTFOUSVNTPNSlEFSTPNPNLSBOTFSCZFOPHIBWOB NFOPHTlTQFOOFOEF MJWTLSBGUJHF CZHEFTBNGVOOTPNZSFSBWLSFBUJWJUFUPHMJWTHMFEF )BNNFSGFTUTFOUSVNFSJTUFSLFOESJOH'JTLFJOEVTUSJPHNBUFSJBMIBOEFMFS¿ZUUFUVU UJMGPSEFMGPSFO WBLLFSTUSBOEQSPNFOBEFTPNHKŸSEFOTKŸOžSFCZLKFSOFOMFUUFSFUJMHKFOHFMJHClEFGPSJOOCZHHFSFPH UJMSFJTFOEF ,PNCJOFSUNFEHPEFCPNJMKŸ GVMMCBSOFIBHFEFLOJOH NPEFSOFTLPMFSPHFUNBOHGPMEJOHLVMUVS UJMCVEUJMCBSOPHWPLTOF HKŸSEFUUF)BNNFSGFTUUJMFOBUUSBLUJWLPNNVOFl¿ZUUFUJMOPFTPNPHTl WJTFSTFHHKFOOPNFUTUBEJHŸLFOEFGPMLFUBMM4BNNFOHKŸSWJ)BNNFSGFTUUJMFUHPEUTUFElCP


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

&UHPEUTUFElKPCCF 4LBUUFOFPHTUSŸNQSJTFOFFSMJUU²TOJMMFSF³J)BNNFSGFTU0HOlSEVJUJMMFHHGlSIŸZFSFCBSOF USZHEPHBWTLSJWJOHBWTUVEJFMlOFU WJTFSVPG¾TJFMMFCFSFHOJOHFSWJTFSBUFOGBNJMJFNFEUPCBSOJ HKFOOPNTOJUUGlSLSPOFSNFSJNlOFEFOlSVUUFNFEFOOGBNJMJFSBOESFTUFEFSJMBOEFU0H QlUPQQFOBWEFUIFMFFSEFUNBTTFTQFOOFOEFKPCCFSlWFMHFNFMMPN 1FUSPMFVNPHFOFSHJFSJEBHUPBWEFWJLUJHTUFPNSlEFOFGPSVUWJLMJOHFOBW)BNNFSGFTU-JLFWFMWJM LVMUVS SFJTFMJW ¾TLFSJ IBOEFMPHTFSWJDFGPSUTBUUWžSFWJLUJHFOžSJOHTWFJFSJlSFOFTPNLPNNFS %FUUFNFEGŸSFSJLLFCBSFTQFOOFOEFBSCFJETQMBTTFS NFOPHTlTUPSFSJOHWJSLOJOHFSPHVUWJLMJOHTNV MJHIFUFSClEFGPS)BNNFSGFTUPHSFHJPOFOGPSŸWSJH7JIBSGlUUNVMJHIFUFOUJMlGPSCFESFUJMCVEFUUJM WlSFJOOCZHHFSFOPFTPNPNGBUUFSCMBOUBOOFUPQQSVTUJOHBWTLPMFSPHCBSOFIBHFS TBNU SFBMJTFSJOHBWFOSFLLFQSPTKFLUFSJOOFOLVMUVS 7JTFFTJ)BNNFSGFTU

-FTNFSPN)BNNFSGFTUQlXXXIBNNFSGFTULPNNVOFOP


KOMMUNEHELSETJENESTEN | 1.UTGAVE - SOMMER 2010

PUBLISHING

HAR DU

ET VIKTIG BUDSKAP? ØNSKER DU Å ØKE KUNNSKAPEN OM DINE TJENESTER BLANT BRUKERE OG PÅRØRENDE? ØNSKER DU Å BLI EN MER ATTRAKTIV ARBEIDSGIVER? ØNSKER DU Å ØKE KUNNSKAPEN INTERNT I ORGANISASJONEN? Midweek Publishing jobber med oppdragsbasert publikasjon av aviser og magasiner.Vi bistår med konseptutvikling, redaksjonell rådgivning, tekstproduksjon, design, trykk og distribusjon. Distribusjon er avhengig av hva dere ønsker å oppnå.Vi kan distribuere internt i organisasjonen eller riksdekkende med Norges ledende aviser og tidsskrifter. Hva er deres utfordringer? Vår jobb er å løse dem gjennom målrettet kommunikasjon. Send oss en e-post for mer info: info@midweekpublishing.no

WWW.MIDWEEKPUBLISHING.NO

PUBLISHING

Kommunehelsetjenesten 1  

Oppdragsbasert temautgivelse som kommer ut 3 ganger per år. Sendes direkte ut til leseren.

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you