Issuu on Google+

Rapport

Er utvidet nettolønnsordning samfunnsøkonomisk lønnsomt?

MENON-PUBLIKASJON April 2013 av Sveinung Fjose, Magnus Utne Gulbrandsen, Christian Mellbye, Erik Jakobsen og Jens Fredrik Skogstrøm


Innhold 1.

Nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom ...................................................................... 2

2.

Norsk maritim næring er produktiv, og nettolønn skal bidra til å sikre at verdiskapingen blir i Norge . 4

2.1.1. 3.

Maritim næring blir i økende grad kunnskapsintensiv .......................................................................... 6 Sysselsettingsordningene for sjøfolk skal bidra til å hindre utflagging og sikre sysselsetting i rederiene 8

3.1. 3.1.1.

Dagens nettolønnsordning......................................................................................................................... 8 Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse finansieres som følge av nettolønnsordningen ........................ 9

3.2.

Forslag til utvidelse av dagens nettolønnsordning .................................................................................. 10

4.

Metode

og

forutsetninger

ved

beregning

av

samfunnsøkonomisk

lønnsomhet

av

nettolønnsordningen ..................................................................................................................................... 12 4.1. 4.1.1.

Beregningene gjennomføres som en kost-nytteanalyse ....................................................................... 12 Analyseperioden er satt til 10 år ........................................................................................................ 13

4.2.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved nettolønnsordningen ................................................................. 14

4.3.

Tap av verdiskaping som følge av at ordningen avskaffes ....................................................................... 15

4.3.1.

Omstillinger og oppsigelser medfører også andre kostnader for de berørte enn tap av

lønnsinntekt. ........................................................................................................................................................ 18 4.4.

Lovfesting av ordningen vil sørge for stabile rammebetingelser som er en forutsetning for langsiktig

utvikling av næringen. .......................................................................................................................................... 18 5.

Er oppheving av taket og utvidelsen av ordningen samfunnsøkonomisk lønnsomt? ......................... 19

5.1.

Ved gradvis oppsigelse av overordnede, umiddelbar oppsigelse av underordnede er ordningen

samfunnsøkonomisk lønnsom ............................................................................................................................. 19 5.2.

Ved umiddelbar oppsigelse er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom ............................................ 20

5.3.

Ved gradvis oppsigelse av alle oppsagte over 4 år er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom dersom

verdien av klyngeeffektene er over 400 millioner kroner .................................................................................. 22 Referanseliste ................................................................................................................................................ 24 Liste over intervjuede personer ..................................................................................................................... 25 Vedlegg: Beregningsmåte ved ulike scenarier ................................................................................................ 26

Menon Business Economics

1

RAPPORT


1.

Nettolønnsordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom

Menon vurderer i denne rapporten om en utvidet nettolønnsordning, inkludert skip registrert i Norsk Internasjonalt skipsregister (NIS) og uten tak, er samfunnsøkonomisk lønnsom. I beregningen regner vi to scenarier mot hverandre: et opphør av ordningen mot en utvidelse av ordningen. Beregningene er gjort ved en kost-nytteanalyse i tråd med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser, og i tråd med nye føringer gitt i NOU 2012: 16 om samfunnsøkonomiske analyser. Beregningene bygger på de forutsetninger som Econ Pöyry brukte i sin test av samfunnsøkonomisk lønnsomhet i 2010. Econ Pöyry beregnet i 2010 at ordningen var samfunnsøkonomisk ulønnsom. Menon viser at en utvidet ordning uten tak er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et tiårsperspektiv. I følge våre beregninger er en slik ordning samfunnsøkonomisk lønnsomt selv uten at vi tar hensyn til klyngeeffekter i næringen, som er svært vanskelig å beregne. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted kan det virke paradoksalt at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å subsidiere en næring, og spesielt en næring som har høy lønnsomhet og lønnsevne. Samtidig er det nettopp høy lønnsomhet og lønnsevne, i kombinasjon med at rederiene raskt har mulighet til å flagge ut skipene og erstatte norsk mannskap med mannskap fra lavkostland, som forklarer at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Den norske rederinæringen har langt høyere avkastning på arbeidskraft og kapital enn gjennomsnittet av norsk næringsliv. God avkastning kan i stor grad forklares ved at rederiene har vridd seg bort fra tradisjonell skipsfart med høy priskonkurranse til mer spesialiserte tjenester innen olje og gass. Samtidig har rederiene stor mulighet til raskt å flagge ut og erstatte norsk mannskap dersom de finner at andre lands ordninger i stor grad er bedre enn de norske. De fleste europeiske land har nettolønnsordninger i ulike former. De fleste ordningene, herunder svensk, dansk og brittisk, skiller seg imidlertid fra den norske ved at de anses som mer attraktive. Ettersom den norske ordningen har et tak på støtte, et tak som ikke justeres med inflasjon og lønnsvekst, blir den norske ordningen hvert år stadig mindre konkurransedyktig. Norske rederier har i økende grad valgt å flagge ut skipene og bytte ut eksisterende underordnet mannskap med mannskap fra land hvor lønnskostnadene er langt lavere. Ved et opphør av ordningen vil utflagging skje i stort omfang. Ettersom det norske mannskapet har høy lønn, medfører en slik tilpasning at samfunnet taper verdiskaping. Tapet skjer som følge av at en andel av disse går i land og i gjennomsnitt får en inntekt som er lavere enn den de hadde på skipene. Ettersom tap av verdiskaping som følge av lønnsreduksjon og arbeidsledighet overstiger de samfunnsøkonomiske kostnadene ved en utvidet ordning over en ti-års periode, regnes den for å være samfunnsøkonomisk lønnsom. Vi har, som nevnt, ikke tatt hensyn til klyngeeffekter i maritim næring. Norsk maritim næring har i dag om lag 100 000 sysselsatte og utmerker seg både ved høy lønnsomhet og ved å være komplett i den forstand at den består av verft, rederier og utstyrsprodusenter og tjenesteprodusenter. Arbeidskraften flytter i stor grad mellom ulike deler av næringen. De delene av næringen som ikke omhandler rederiene, slik som verft, utstyrsprodusenter og tjenesteprodusenter uttrykker at den praktiske erfaringen sjøfolkene har er meget verdifull for å sikre at leveransene blir tilpasset markedets behov. Et bortfall eller manglende justering av ordningen vil bidra til å svekke nyrekruttering til rederiene i betydelig grad. Manglende nyrekruttering av ansatte vil således kunne påføre hele maritim næring et tap på sikt. Dette tapet er imidlertid svært vanskelig å

Menon Business Economics

2

RAPPORT


beregne, og er følgelig ikke tatt med i regnestykket. Om dette hadde vært tatt med, ville samfunnsøkonomisk lønnsomhet stige. Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet er komplisert. I disse beregningene har vi tatt forutsetninger basert på forskning, tidligere utredninger og intervjuer med næringen. Forutsetningene kan på enkelte punkter være usikre, og resultatet må følgelig tolkes med varsomhet. Resultatene er spesielt følsomme for valg av analyseperiode. Forslag om heving av taket og utvidelse av ordningen til NIS kommer som et resultat av at andre land stadig får bedre ordninger enn den norske. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted ville det vært bedre om vilkårene ble likere ved at alle land behandlet rederinæringen i tråd med annet næringsliv. At kun Norge foretar en slik tilpasning vil imidlertid i følge våre beregninger ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt i et tiårs perspektiv.

Menon Business Economics

3

RAPPORT


2. Norsk maritim næring er produktiv, og nettolønn skal bidra til å sikre at verdiskapingen blir i Norge Norsk maritim næring hadde i 2011 en samlet verdiskaping på om lag 150 milliarder kroner og hadde om lag 1

100 000 ansatte (Nærings- og handelsdepartementet, 2012 ). Maritim næring er kjennetegnet av å ha god vekstevne, lønnsomhet og produktivitet. I perioden 2004-2011 økte verdiskapingen i næringen fra i overkant av 60 milliarder til over 140 milliarder, slik det er vist i figuren nedenfor. Næringens andel av total verdiskaping i norsk næringsliv økte fra 8 til i overkant av 9 prosent i samme periode.

2

Figur 1: Maritim verdiskaping og næringens andel av norsk næringsliv 2004-2011.

Maritim næring har høyere verdiskaping per ansatt enn gjennomsnittet av norsk næringsliv. Arbeidskraften kaster altså mer av seg i maritim næring enn hva den gjør i gjennomsnittet av norsk næringsliv. Sysselsettingsvekst i maritim næring bidrar således til å gjøre Norge til et rikere land. I figuren nedenfor viser vi gjennomsnittlig

verdiskaping

per

ansatt

etter

den

næringskategorisering

som

ble

benyttet

i

forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge»

11 2

Nærings- og handelsdepartementet 2012: St. prp nr. 1 Norsk næringsliv ekskludert olje- og gassoperatører.

Menon Business Economics

4

RAPPORT


Figur 2: Gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt i «Et kunnskapsbasert Norge næringer» i 2011. Kilde: Menon 2013

3,5

3

3,2

Millioner kroner

3,0 2,5 2,0

1,8

1,5

1,6

1,5

1,4

1,0

1,2

1,0

0,9

0,9

0,9

0,7

0,6

0,5

0,5 0,0

Som det går frem av tabellen har maritim næring en gjennomsnittlig verdiskaping per ansatt på om lag 1,5 millioner kroner, mot et snitt for norsk næringsliv på om lag 1 million. Om arbeidskraft forlater maritim næring og går over til andre næringer med lavere verdiskaping per ansatt, bidrar dette til å gjøre verdiskapingen i Norge lavere. Høy verdiskaping per ansatt kan imidlertid i noen grad forklares med at maritim næring er mer kapitalintensiv enn øvrig norsk næringsliv. I figuren nedenfor viser vi derfor gjennomsnittlig avkastning på kapital i utvalgte norske næringer.

Figur 3: Verdiskaping per investert kroner (anleggsmidler) i utvalgte norske næringer

2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Maritim/ Offshore Teknologisk industri

Forbruksvarer

Prosessindustri

Sjømat

3

Vi har for gjennomsnittet av norsk næringsliv valgt å ekskludere lisenshaverne på norsk sokkel. Deres verdiskaping er på om lag 450 milliarder kroner, og skriver seg i stor grad til utvinning av en naturgitt ressurs.

Menon Business Economics

5

RAPPORT


Som det går frem av figuren har maritim næring høyere avkastning på kapital enn andre større norske næringer som teknologisk industri, forbruksvareindustri, prosessindustri og sjømat. Høy lønnsomhet og sterk vekst i maritim næring kan i stor grad forklares med en strukturendring i næringen der bedriftene gradvis har vridd seg mot petroleum. I perioden 2001 til 2011 økte den andelen av maritim næring som er rettet mot petroleum fra 40 til 70 prosent. Leveransene til petroleumsnæringen er ofte i sin natur mer spesialiserte, hvilket begrenser omfanget av konkurranse. Lønnsomhet har derfor vært høyere i dette segmentet enn i mer tradisjonelle segmenter av maritim næring.

2.1.1. Maritim næring blir i økende grad kunnskapsintensiv Maritim næring blir i økende grad kunnskapsbasert. Dette er blant annet dokumentert i «En kunnskapsbasert 4

maritim næring ». Kunnskap utvikles og spres i et komplekst samspill innad i og mellom bedrifter og andre aktører i næringsmiljøer. Med maritim kompetanse tenker man først og fremst på sjømannskap – driftskompetanse på skip – selv om andre typer kompetanse også er viktig for næringen. Rederiene forsyner resten av det maritime miljøet med personer med driftskompetanse fra skip i form av sjøfolk og sjøoffiserer som går i land senere i karrieren. Strømmene av individer fra skolebenk og studiesteder, via drift om bord på skip og tilbake til landbaserte jobber kan beskrives som et kompetansemessig økosystem: Sjøfolk utdannes på maritime yrkesskoler, fagskoler og høyskoler og får lære- og kadettplasser på norske skip. Etter en del år på skip tar de med seg kompetansen til andre jobber, for eksempel verft, rederihovedkontorer, skipskonsulenter, bank/forsikring, forskning, Losvesenet og Sjøfartsdirektoratet. På den måten tilfører de kunnskap og erfaringer som ellers ikke ville tilflytt det maritime miljøet. En beskrivelse av denne mekanismen gis i figuren nedenfor:

Figur 4: En illustrasjon på klyngeegenskaper i maritim næring. Kilde: Ernst & Young

Menon har dokumentert omfanget og betydningen av den erfaringsbaserte kompetansen i «En kunnskapsbasert maritim næring» (Menon, 2011).

4

I denne rapporten fremgår det at 60 prosent av

Menon 2011: En kunnskapsbasert maritim næring

Menon Business Economics

6

RAPPORT


respondentene oppgir at de i høy grad styrker bedriftenes kunnskap og kompetanse ved å rekruttere personer med erfaring fra maritim næring. Kompetanse gjennom erfaring fra andre næringer vurderes som mindre verdifull. Kun 6 prosent bruker dette virkemidlet for å styrke kunnskap og kompetanse.

Figur 5: Andelen Andel respondenter som i høy ingeningen gradgrad benytter følgende rekrutteringskilder for å styrke av respondenter somgrad i høy eller grad eller benytter følgende bedriftens kunnskap/kompetanse. Kilde: Menon 2011 kunnskap/kompetanse. Kilde: Menon rekrutteringskilder for å styrke bedriftens

Erfaring fra næringen Sjøoffiserer Høy grad

Internasjonal erfaring

Ingen grad

Nyutdannede Konkurrentens medarbeidere Erfaring fra FoU Erfaring fra andre næringer 0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Oversikten viser at erfaring fra næringen, sammen med sjøoffiserer og internasjonal erfaring oftest brukes for å styrke kompetanse, og at dette anses som viktigere enn rekruttering av nyutdannede. Betydningen av den praktiske kompetansen er også dokumentert i andre studier. I Fafo-rapporten «Fra sjø til land» (2012) fremgår det at syv av ti av de spurte i næringen sier seg enige i følgende påstand: «Ansatte med erfaring fra sjø har en kompetanse vi er avhengig av for å drive/utvikle vår virksomhet». Med andre ord sjøerfaring er meget viktig for videre utviklingen av klyngen. For at kompetansesystemet skal fungere kreves det at det faktisk er strømmer av sjøfolk og sjøoffiserer som velger å forlate skipene for å ta jobber i land. For å sikre fortsatt strøm av personell fra sjø til land er det viktig med rekruttering. Econ Pöyry slo i sin analyse fast at nettolønnsordningen først og fremst har effekt når det gjelder underordnede, ettersom global mangel på offiserer begrenser rederienes mulighet til å bytte ut overordet personell. Samtidig påpeker både Econ Pöyry og Fafo-rapporten "Fra sjø til land" (2012), at det å starte som underordnet er en vanlig karriereløp for overordnede.

Menon Business Economics

7

RAPPORT


3. Sysselsettingsordningene for sjøfolk skal bidra til å hindre utflagging og sikre sysselsetting i rederiene Fra midten av 1970-tallet opplevde OECD-land en sterk reduksjon i antall registrerte skip og antall ansatte i rederinæringene. Reduksjonen skyltes delvis en fornyelse av flåten som krevde mindre mannskap, men hovedforklaringen var at flagging av skip til bekvemmelighetsflagg i større grad tillot at man kunne ha mannskap med lavere lønn enn hva som ble tillatt i de fleste OECD-land. For å bevare sysselsetting og aktivitet i de maritime klyngene, etablerte flere europeiske land støtteordninger for sjøfolk på 80-, 90- og 2000-tallet. Ordningene varierer fra land til land, men felles for ordningene er at de bidrar til å redusere kostnadsulempene ved å bruke europeiske sjøfolk sammenlignet med sjøfolk fra lavkostnadsland. Innføring og utvidelse av ordningen i Norge er begrunnet i en utjevning av konkurranseforhold mellom de europeiske landene. Uten tilsvarende ordninger i Norge som i de øvrige europeiske land, ville rederiene hatt sterke økonomiske incentiver til å flagge ut og bytte ut norsk mannskap. De europeiske ordningene er hjemlet «Community guidelines on State aid to Maritime Transport (2004/C 13/03)»

3.1. Dagens nettolønnsordning Nettolønnsordningen ble innført som en nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR i 2002 med virkning fra 1. juli 2002 – ref. St. prp. nr. 1 (2001-2002) NHD. Ordningen er utformet på to måter ut ifra hvilke skip som omfattes (Ernst & Young, 1013): -

Refusjonsordning for en prosentvis andel av rederienes lønnskostnader for visse type sjøfolk på aktuelle NOR- og NIS-skip med et tak på 198 000 kroner.

-

Nettolønnsordning med refusjon av rederienes innbetaling av skattetrekk, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for visse type sjøfolk på aktuelle NOR-skip.

For passasjerskip i utenriksfart i NOR gjelder nettolønnsordningen for besetningsmedlemmer i henhold til skipets

alarminstruks

og

omfatter

refusjon

av

innbetalt

forskuddstrekk

og

arbeidsgiveravgift.

Nettolønnsordningen omfatter også refusjon av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift for lasteskip, brønnbåter, passasjerskip, slepebåter og skip i petroleumsvirksomhet registrert i NOR og sikkerhetsbemanning på passasjerskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes. I tillegg til disse nettolønnsordningene er det en særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS som omfatter 12 % refusjon for lasteskip, passasjerskip og slepebåter som ikke driver i petroleumsvirksomhet. For brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet gis det refusjon på 9,3 %. Disse ordningene vil bare omtales som nettolønnsordningen i resten av rapporten. For offshorefartøy har det også vært en forutsetning for tilskudd at fartøyene har en transportfunksjon, inkludert seismikk. Tilskudd forutsetter at sjøfolkene er skattepliktige eller delvis skattepliktige, har trygdeplikt, rett til sjømannsfradrag og at de innberetter lønnen til pensjonstrygden for sjøfolk (Ernst & Young, 2013). Det stilles i tillegg særskilte krav til bemanning for at NOR- og NIS-skip skal være berettiget tilskudd.

Menon Business Economics

8

RAPPORT


Fra 1. juli 2008 ble det innført et tak for refusjonsutbetaling på 198 000 kr per sysselsatt og taket har vært uendret siden. Refusjonsordningene omfatter ikke (Ernst & Young, 1013): 

Skip som eies eller leies av det offentlige eller som utfører offentlige oppgaver.

Skip som mottar offentlige tilskudd.

Skip som etter lov om registrering og merking av fiskefartøy er merkepliktige.

Skip på under 100 bruttotonn.

Skip som har mer enn 50 % av sin virksomhet knyttet til drift av havner.

Offshoreskip som flytekraner, lagerskip og produksjonsskip har til nå fått avslag på søknader om nettolønn (Ernst & Young, 2013). I tabellen nedenfor vises bevilgning og antall sjøfolk omfattet av ordningene i 2012.

Tabell 1: Bevilgning og antall sjøfolk omfattet av ulike sysselsettingsordninger for sjøfolk i 2012. Kilde: Sjøfartsdirektoratet 2012

Nettolønn for skip i NOR Nettolønn for passasjerskip i utenriksfart Color Line Nettolønn for strekningen Bergen-Kirkenes Hurtigruta Særskilt refusjonsordning for skip i NOR og NIS Ordinær refusjonsordning for skip i NOR og NIS SUM

Utbetaling 2012 i millioner kroner 1 258 222 103 28 0 1 611

Antall omfattet av ordningen i 2012 8 580 1 571 891 513 11 555

De ulike nettolønnsordningene omtales som regel som nettolønnsordningen, og vi vil i rapporten referere til ordningene i entall.

3.1.1. Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse finansieres som følge av nettolønnsordningen Gjennom nettolønnsordningen finansieres Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Rederier som omfattes av nettolønnsordningen skal innbetale et fast beløp per ansatt til stiftelsen. Stiftelsen bidrar til å finansiere opplæringsstillinger på skipene. Sammen med sterk vekst i næringen og økte marginer har stiftelsen har vært avgjørende for at antall opplæringsstillinger med tilskudd har økt fra rundt 1000 stillinger i år 2004 til i underkant av 3000 stillinger i 2011 (SNMK, 2012).

Menon Business Economics

9

RAPPORT


Figur 6: Utviklingen i det totale antall plasser med tilskudd 2004-2012 (kilde: Årsberetning SMNK, 2012)

Antall opplæringsstillinger

3500 3000 2500 2000 1500

2001

2067

2006

2007

2295

2461

2465

2009

2010

2803

2875

2011

2012

1653 1348

1000 500 0 2004

2005

2008

Ved en avvikling av nettolønnsordningen vil det økonomiske tilskuddet til ordningen falle bort. Det er naturlig å anta at brorparten av disse opplæringsstillingene vil forsvinne om nettolønnsordningen fjernes. En viktig rekrutteringsvei for sjøfolk ville således falle bort.

3.2. Forslag til utvidelse av dagens nettolønnsordning Taket på nettolønnsordningen bidrar til at ordningen er mindre attraktiv enn ordninger i f.eks Danmark, Sverige, Storbritannia mv. Flere rederier har derfor sett seg tjent med å flagge ut skip til land med bedre vilkår. I figuren nedenfor viser vi sammensetning av den norske handelsflåten etter flagg.

Figur 7: Sammensetning av den norske handelsflåten etter flagg. Kilde: SSB

1600 1400

Skip

1200 1000

NOR

800

NIS Utenlandsk

600

EØS-flagg

400 200 0 2009

2010

2011

2012

Som det går frem av tabellen har det vært en markant nedgang i skip registrert i NOR etter 2011, mens vi har sett en tilsvarende økning i skip registrert med EØS flagg. Utflaggingen kan forklares med at ordninger i flere EØS-land anses som bedre enn den norske. De kan dermed spare kostnader og øke sin konkurransekraft ved å

Menon Business Economics

10

RAPPORT


flagge ut, hvilket de også i noen grad har gjort. Som en illustrasjon på hvordan lønnskostnader påvirkes av ulike innretninger på ordningen, viser vi i figuren nedenfor mannskapskostnader for et ankerhåndteringsfartøy ved ulik sammensetning av besetningen.

Figur 8: Mannskapskostnader ved ankerhåndteringsfartøy ved ulik sammensetning av mannskap. Kilde: Ernst & Young 2013

30

Millioner kroner

25 20 15 10 5 0 Fillipinsk

Norske toppoffiserer, resten filipinsk

Norsk med nettolønn uten tak

Dagens modell med nettolønn

Norsk uten nettolønn

Så lenge mannskapskostnadene er høyere enn den oransje streken har rederiene i prinsippet incentiver til å flagge ut. En fjerning av taket vil imidlertid bidra til å redusere disse incentivene. Ettersom taket på nettolønnsordningen ikke blir inflasjonsjustert, samtidig som ordninger i andre EØS-land er rene nettolønnsordninger uten tak, blir den norske ordningen stadig mindre konkurransedyktig. Uten en justering av taket, er det derfor grunn til å anta at den reduksjon vi har sett fra 2011 vil tilta. For å gjøre den norske nettolønnsordningen, og dermed norske sjøfolk, mer konkurransedyktige har Maritimt Forum foreslått en utvidelse av dagens ordning. Forslaget innebærer at lønnstaket for NOR fjernes og at det innføres tilsvarende nettolønnsordning for NIS. I tillegg foreslås det å lovfeste nettolønnsordningen for å sikre fastere rammebetingelser for næringen. I forslaget for lovfesting legges det til grunn at sjøfolkene lignes av bruttolønn som i dag, men det gis fritak for innbetaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift istedenfor at skatter og avgifter som ikke utbetales inngår som en utgiftspost i statsbudsjettet. Det foreslås også at reglene om hvilke type skip, mannskap og fartsområde som omfattes av ordningen utvides til å være i samsvar med EUs regelverk. Fjerning av lønnstaket for NOR vil i følge Ernst & Young 2013 medføre en økning i tilskuddene på 325 millioner kroner årlig i forhold til hva som er anslått i overføringer for 2012. Full inkludering av NIS i nettolønnsordningen vil føre til økning i tilskuddene på ytterligere 390 millioner kroner i året (Ernst & Young, 2013). Bakgrunnen for forslaget om å utvide ordningen er at dagens ordning medfører en gradvis reduksjon i norske sjøfolks konkurranseevne ettersom lønningene stiger mens taket for refusjon holdes fast. Tilsvarende ordninger i andre europeiske land, som Sverige og Danmark, har ikke de samme begrensningene noe som gjør det stadig mindre lønnsomt for norske rederier å beholde norsk mannskap. Spesielt gjelder dette for norske offiserer som allerede i dag har lønninger som gjør at skatteutgiftene langt overstiger taket for refusjon. Selv om den negative effekten av taket er størst for offiserene nærmer også gjennomsnittsnivået for underordnet

Menon Business Economics

11

RAPPORT


personell seg grensen for refusjon. Med samme lønnsvekst fremover vil refusjonstaket overskrides også for denne gruppen sjøfolk. De særskilte reglene for NIS-skip gjør at kostnadsforskjellen for bruk av norske sjøfolk kontra utenlandske øker gradvis noe som reduserer tilgangen for norsk sjøbasert erfaring fra denne delen av flåten (Ernst & Young, 2013).

4. Metode og forutsetninger ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet av nettolønnsordningen I

dette

kapitelet

skisserer

vi

metode

for

beregning

av

samfunnsøkonomisk

lønnsomhet

av

nettolønnsordningen. Vi beregner da hvilken samfunnsøkonomisk virkning et bortfall av ordningen vil ha. 5

Metoden for beregningene er tilnærmet identisk med metoden benyttet av Econ Pöyry i 2010 . Beregningene er gjort i tråd med Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet, 6

7

2009 ). Samtidig tar beregningene også hensyn til NOU 2012 16s vurderinger knyttet til renter ved beregning av nåverdi. I forhold til Econ Pöyrys beregninger har vi oppdatert materialet med nye tall knyttet til lønn og kostnader ved en utviding av ordningen. I tillegg har vi også valgt å ta hensyn til det lønnstapet oppsagte sjøfolk trolig vil få ved et opphør av ordningen.

4.1. Beregningene gjennomføres som en kost-nytteanalyse Beregningen er foretatt gjennom en nytte-kostnadsanalyse. I nytte-kostnadsanalyser beregnes prissatte kostnader opp mot prissatt nytte. I mange tilfeller fremkommer nytte eller kostnader som ikke er mulig å tallfeste. Da skal dette redegjøres for, og deretter holdes opp mot forskjellen mellom beregnede kostnader og prissatt nytte (Finansdepartementet, 2009). En får da et bilde av hvor mye de ikke prissatte nyttevirkninger må være verdt for at prosjektet skal anses som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette er illustrert i figuren nedenfor.

5

Econ Pöyry 2010: Rapport 2010-023: Evaluering av sysselsettingsordningen for sjøfolk

6

Finansdepartementet (2009): Veileder i samfunnsøkonomiske analyser NOU 2012 16: Samfunnsøkonomiske analyser

7

Menon Business Economics

12

RAPPORT


Figur 7: Illustrasjon av nytte-kostnadsanalyse

Ikke prissatt nytte

Prissatt nytte

Ikke-prissatt nytte kan være avgjørende for om et prosjekt blir vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt

Kostnad

I det følgende vil vi beskrive hvordan vi har beregnet kostnader og nytte ved nettolønnsordningen. Under beskrivelsen av nytte, vil vi også beskrive de klyngeeffekter som eksisterer i maritim næring. I neste kapittel vil vi vise resultatene av den metode og de forutsetninger vi legger for den samfunnsøkonomiske analysen.

4.1.1. Analyseperioden er satt til 10 år Analyseperioden er, i likhet med Econ Pöyry (2010), satt til ti år. Fordi det i utgangspunktet ikke er noen tidsavgrensning for ordningen er det ikke opplagt hvilke analyseperiode som skal legges til grunn. På den ene side varer den dispensasjonen som er gitt gjennom EUs stated guidelines i syv år. At det er usikkerhet knyttet til om det gis hjemmel for ordningen etter syv år, taler for at en syvårshorisont legges til grunn. En analyseperiode på syv år vil imidlertid ikke fange opp at nettonytten av ordningen blir negativ over tid ettersom personer som mister jobben ved at ordningen opphører gradvis finner seg nye jobber samtidig som kostnadene ligger fast. Analyseperioden er altså for kort til å fange opp de langsiktige strukturelle effekter som kommer som følge av en eventuell avvikling. Vi har derfor, i likhet med Econ Pöyry, valgt en analyseperiode på 10 år. Et tiårsperspektiv fremstår som hensiktsmessig fordi det fanger opp sysselsettingseffekter på kort og mellomlang sikt. Usikkerhet rundt ordningens eksistens, dynamikken i arbeidsmarkedet og problemstillinger knyttet til pensjonsalder for de berørte vil være tiltagende jo lenger frem i tid analysen strekker seg. Om vi hadde valgt en lengre analyseperiode ville nettonytten av ordningen bli redusert, og ordningen således bli ansett som mindre samfunnsøkonomisk lønnsom eller mer samfunnsøkonomisk ulønnsom. Jo lenger tidsspenn man gir analysene, jo større er imidlertid usikkerheten, blant annet fordi vi da vet lite om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg. I vedlegget til rapport viser vi imidlertid en beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet hvor analyseperioden er 15 år.

Menon Business Economics

13

RAPPORT


Kalkulasjonsrente er satt til 4 % Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser anbefaler en risikofri normalrente på 2 % og et risikopåslag på ytterligere 2 % for tiltak som kan anses å ha moderat til lav systematisk risiko. NOU 2012:16, Samfunnsøkonomiske analyser anbefaler at en risikofri rente på 2,5 % med et risikopåslag på 1,5 % benyttes for alle offentlige tiltak med en varighet på under 40 år. På grunnlag av disse anbefalingene har vi valgt å legge til grunn en kalkulasjonsrente på 4 % for våre beregninger. For å benytte en annen rente enn 4 % må det være særskilte argumenter for at den systematiske risikoen for tiltaket fraviker fra andre offentlige tiltak. NOU 2012:16 sier at kalkulasjonsrenten skal reflektere tiltakets alternativkostnad. «Den systematiske risikoen avhenger av om landet går bra eller dårlig når avkastningen fra prosjektet er ventet å komme. Hvis økonomien går godt, kan man forvente at prosjektets bidrag til landets verdiskaping er mindre verdsatt. Dette kan komme fram i analysen ved å bruke en høyere kalkulasjonsrente» (NOU 2012: 16). Selv om det kan argumenteres for at dette er tilfelle for nettolønnsordningen finner vi ikke argumentet tilstrekkelig sterkt til å benytte en høyere kalkulasjonsrente i denne analysen gitt anbefalingene i Finansdepartementets veileder og NOU 2012:16. Dersom vi hadde benyttet en høyere kalkulasjonsrente ville det i all hovedsak medføre at nettolønnsordningen 8

fremstår som mer samfunnsøkonomisk lønnsom eller mindre samfunnsøkonomisk ulønnsom .

4.2. Samfunnsøkonomiske kostnader ved nettolønnsordningen Den samfunnsøkonomiske kostnaden som opprettholdelsen av nettolønnsordningen medfører kommer som følge av reduserte inntekter til Staten, i tillegg til administrative kostnader både for rederiene og sjøfartsdirektoratet. I 2012 var det bevilget ca. 1 600 millioner kroner til nettolønnsordningen. Ernst & Young 2013 anslår at bevilgningene fra staten vil øke til 1 925 millioner dersom lønnstaket for NOR ordningen fjernes, gitt dagens lønnsnivå. Videre anslår rapporten at en full inkludering av NIS, uten lønnstak, vil medføre en ytterligere økning i bevilgningene på 390 millioner kroner. Legger vi dette til grunn vil bevilgningene som følger av nytt forslag til nettolønnsordning være ca. 2 315 millioner kroner i året. Dette er imidlertid ikke en kostnad i seg selv, men kun en overføring mellom samfunnsaktører (Finansdepartementet (2009), Econ Pöyry (2010). Overføringen medfører like fullt en kostnad i form av effektivitetstapet som følger av at Staten må finansiere disse overføringene gjennom vridende skatter. I Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser er det oppgitt at skattekostnaden skal beregnes til å være 20 % av endringen i offentlige utgifter et tiltak medfører. Den samfunnsøkonomiske kostnaden nettolønnsordningen medfører som følge av mindre offentlige inntekter utgjør derfor cirka 460 millioner kroner årlig når vi baserer oss på provenyberegningene fra Ernst & Young (2013). I likhet med Econ Pöyry har vi ikke beregnet skattekostnader som følge av arbeidsledighetstrygd. Om vi hadde tatt med denne kostnaden ville det bidratt til å øke kostnadene ved avvikling, og således gjort ordningen enten mer samfunnsøkonomisk lønnsom eller mindre samfunnsøkonomisk ulønnsom. I Econ Pöyrys rapport fra 2010 oppga Sjøfartsdirektoratet at de bruker ca. 5 årsverk årlig for å administrere nettolønnsordningen. I vår analyse legger vi til grunn samme ressursbruk for offentlig administrering. Når vi så multipliserer antall årsverk med gjennomsnittlig lønnskostnad i det offentlige utgjør offentlig administrasjon av 8

Grunnen til dette er at tidsprofilen for netto kontantstrøm over analyseperioden i all hovedsak er positiv de første årene for deretter å bli negativ etter hvert som flere av de oppsagte går over i nytt arbeid. For å illustrere hvor følsomt regnestykket er for valg av kalkulasjonsrente har vi gjort en følsomhetsberegning av hovedscenarioet med kalkulasjonsrente på 6 %

Menon Business Economics

14

RAPPORT


9

ordningen ca. 3 100 000 kr årlig. I tillegg til offentlig administrasjon medfører ordningen kostnader for rederiene i og med at de må utarbeide søknader for tilbakebetaling av skatt. Vi benytter også her samme ressursbruk som Econ Pöyry 2010 der rederiene estimerte at de samlet bruker rundt 12 årsverk på å utarbeide søknader. Ganget med en gjennomsnittlig lønnskostnad inkludert arbeidsgiveravgift, utgjør rederienes 10

administrative kostander 6 900 000 kr totalt hvert år. Vi legger til grunn at det administrative omfanget av en utvidet ordning er det samme som da Econ Pöyry kartla dette i 2010. Grunnen til det er at selv om ny ordning vil omfatte fler, hvilket kunne tilsi økte administrative kostnader, er utformingen med lovfesting ventet å bidra til å redusere de administrative kostnadene. Vi antar at ressursbruk for å administrere ordningen er det samme i dag som det var i 2010 og at administrativ ressursbruk og tapte skatteinntekter vil være konstant over analyseperioden. Når vi så bruker faste priser i våre beregninger medfører det at de samlede kostnadene ved nettolønnsordningen er konstant over hele analyseperioden. En potensiell kostnad forbundet med å subsidiere en næring er at det opprettholder et kunstig høyt sysselsettingsnivå i en næring hvor arbeidskraften er mindre produktiv enn i andre næringer. I vår analyse har vi lagt til grunn at maritim næring er mer produktiv enn norsk næringsliv for øvrig, utenom petroleumsnæringen, og at dette avspeiles i et høyere lønnsnivå. Dersom det høye lønnsnivået ikke reflekterer høyere produktivitet, men for eksempel kommer som en følge av nettopp subsidien, vil ordningen påføre samfunnet et samfunnsøkonomisk tap vi ikke har tatt hensyn til i våre beregninger. Dette vil således kunne medføre at konklusjonen om samfunnsøkonomisk lønnsomhet i våre beregninger er feil. At lønnsnivået i noen grad fremkommer i en internasjonal konkurranse taler imidlertid for at subsidieeffekten er begrenset.

4.3. Tap av verdiskaping som følge av at ordningen avskaffes For å beregne tapet av verdiskaping som følge av en eventuell avskaffing av nettolønnsordningen har vi benyttet oss av samme forutsetninger som Econ Pöyry (2010). Utgangspunktet for beregningene er at vi antar at 1030 overordnede og 3800 underordnede vil miste jobben dersom nettolønnsordningen blir avskaffet. Anslaget fra Econ Pöyry var gjort på bakgrunn av intervjuer gjennomført med om lag 50 rederier.

I

gjennomføringen av denne analysen har vi gjennomført intervjuer med 8 rederier. Disse bekrefter funnene fra 2010 om at rederiene ved et bortfall av ordningen vil flagge ut og erstatte alle underordnede og et mindre antall overordnende. Vårt anslag om antallet som mister arbeidet tilsvarer Econ Pöyrys anslag fra 2010. Flere forhold trekker i retning av at dette tallet bør endres: 

11

I 2010 omfattet ordningen om lag 11 200 personer, mens antallet i 2012 har sunket til 11 000 .

9

Vi har lagt til grunn en gjennomsnittlig årslønn på 489 600 kr for statlige ansatte utenfor helseforetakene. Tallet er hentet fra tabell 08702 i SSBs statistikkbank. Vi har deretter lagt til 25 % for kostnader knyttet til pensjon, sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift på samme måte som Econ Pöyry 2010. 10 Vi har beregnet gjennomsnittlig årslønn inkludert arbeidsgiveravgift ved å oppjustere tallene fra Econ Pöyry 2010 (gjennomsnittlig lønnskostnader i rederiene i 2007) med gjennomsnittlig lønnsvekst i privat sektor i perioden 2007-2012 beregnet fra tabell 06483 og 08059 i SSBs statistikkbank. 11 Det gjøres oppmerksom på at ordningen utbetales 6 ganger i året. Det totale antallet sjøfolk det gis støtte til i løpet av året er 66 249. Ved å dividere på 6, finner vi at ordningen omfatter 11 041 sjøfolk. Samtidig vil det være slik at det kan utbetales støtte for en sjømann i en periode og en annen i en annen, og at totalt antall sjøfolk som er omfattet av ordningen således kan være over 11 041.

Menon Business Economics

15

RAPPORT


Econ Pöyry antok, på bakgrunn av intervjuer med næringen, at ingen rederier ville flytte administrative funksjoner ut av landet om ordningen ble lagt ned. Intervjuer foretatt i 2013 viser imidlertid at enkelte rederier trolig vil flytte administrative oppgaver knyttet til bemanning av skip ut av landet ved utflagging. Videre vil det være aktuelt for enkelte rederier å flytte hele virksomheten ut av landet.

Econ Pöyry beregnet effektene av en eventuell avskaffing av dagens nettolønnsordning, mens vi ser på effekten av å fjerne en eventuell utvidet nettolønnsordning. Sysselsettingseffekten av å utvide ordningen vil mest sannsynlig være sterkere enn dagens ordning. Dette trekker i retning av at antall oppsigelser som følger av en avskaffelse av ordningen kan være høyere enn hva Econ Pöyry la til grunn.

Econ Pöyry beskriver sitt anslag fra 2010 som et maksimumsanslag for antall oppsagte. Gitt listen ovenfor er anslaget fra 2010 trolig fremdeles godt, men det er mindre grunn til å tro at det er et maksimumsanslag ettersom en utvidet ordning trolig vil øke rekrutteringen relativt til dagens ordning med medfølgende større konsekvenser dersom ordningen skulle falle bort. Effekten av en fullverdig inkludering i nettolønnsordningen av NIS kommer i tillegg til dette. Sysselsettingen i NIS har hatt en nedgang på om lag 15 % fra 2004 til 2012. Intervjuer med aktører fra næringen, og størrelsen på årlig reduksjon i antall sysselsatte, indikerer at denne reduksjonen i hovedsak kommer som følge av at norske offiserer som går av med pensjon ikke erstattes med norske sjøfolk. Det er nærliggende å anta at en fullverdig nettolønnsordning for NIS kan reversere denne tendensen fordi dette vil gjøre ansettelse av norske sjøfolk relativt mer attraktivt enn i dagens ordning. Dersom dette er tilfelle vil en fullverdig inkludering av NIS medføre en nytte for samfunnet gitt at potensielle nyansatte vil ha høyere verdiskapning som sjøfolk i NIS enn i alternative stilinger. Fjerning av taket for refusjon for NOR vil kunne ha samme effekt på rekrutteringen av norske sjøfolk. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvilke alternative jobber disse kunne ha hatt og hvor produktive disse jobbene vil være. Denne usikkerheten er såpass stor at vi ikke har inkludert denne effekten i våre beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Gitt at produktiviteten i maritim næring er høyere enn i resten av norsk næringsliv (uten om petroleumsnæringen) vil dette kunne medføre at nytteeffekten av en utvidet nettolønnsordning underestimeres. Ved bortfall av ordningen antar vi at om lag halvparten av de som i dag er omfattet av ordningen vil miste jobben, mens de resterende trolig vil beholdes selv ved utflagging. Bakgrunnen for at ikke alle mister arbeidet er at det på global basis er mangel på offiserer, og norske offiserer ikke raskt lar seg erstatte. Videre antas det at flere sjøfolk har kompetanse med en verdi som overstiger lønnsforskjeller mellom norske og utenlandske sjøfolk, og at rederiene derfor vil se seg tjent med å beholde deler av mannskapet. De fleste av de som mister jobben vil trolig gå inn i nye jobber umiddelbart, mens noen vil bli arbeidsløse for en periode eller falle helt ut av arbeidsmarkedet. For å beregne arbeidsledighet og frafall fra arbeidsmarkedet har vi, i likhet med Econ Pöyry, basert oss på empiriske data fra bedriftsnedleggelser i perioden 1991-2000 (Salvanes mfl., 2009). Salvanes mfl. har med bakgrunn i historiske data kartlagt andelen personer som er over i ny jobb etter 1 og 5 år som følge av en masseoppsigelse. Disse anslagene er deretter sammenliknet med sysselsettingsandelen i en kontrollgruppe. I tabellen nedenfor har vi oppsummert resultatene fra Salvanes mfl. (2009):

Menon Business Economics

16

RAPPORT


Tabell 2: Sysselsetting i prosent ved masseoppsigelser versus kontrollgruppe (fra side 60 i Econ rapporten, hentet fra Salvanes 2009)

Oppsagte i industri 1 år 5 år

Kontrollgruppe 1 år

5 år

Differanse 1 år

2 år

3 år

4 år

5 år

6 år

Sysselsatt prosent 71,3

81,1

95,2

89,0

-23,9

-7,9

Registrert arbeidsledig prosent

18,9

6,3

1,6

2,7

17,3

14,6

11,8

9,1

6,3

3,6

Utenfor arbeidsstyrken prosent

9,8

12,6

3,2

8,3

6,6

6,1

5,7

5,2

4,8

4,3

For det året oppsigelsene gjennomføres bruker vi differansen mellom sysselsatte ved masseoppsigelse og kontrollgruppen etter et år. Fra et år etter oppsigelse (år 2 i tabellen) og utover har vi antatt at differansen faller lineært fram til 5 år etter oppsigelse (år 6 i tabellen), men at den deretter er konstant for resten av 12

analyseperioden . For å beregne tapet av verdiskapning som følge av redusert sysselsetting dersom nettolønnsordningen avskaffes multipliserer vi antall personer uten arbeid med den gjennomsnittlige lønna de ville oppnådd uten oppsigelse. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige lønnskostnader for over- og underordnede sjøfolk i 2009 og 2012.

Tabell 3: Gjennomsnittlig lønnskostnader for overordnet og underordnet mannskap i 2010 og 2013

Econ Pöyry (2010)

Menon (2013)

Overordnet

668 000

748 306

Underordnet

443 000

496 257

Vektet snitt

491 281

550 006

Veksten i lønnskostnader er beregnet ved å ta utgangspunkt i gjennomsnittlig lønnsvekst for transportnæringene i perioden 2009-2012. En utflagging og bytte av mannskap kan reelt sett ha en positiv effekt i form av høyere overskudd i rederiene. I likhet med Econ Pöyry har vi ikke tatt med denne effekten. Bakgrunnen for dette er at nettolønnsordningen i prinsippet skal bidra til å utjevne forskjeller i lønnsnivå for norske og utenlandske sjøfolk. Dersom overskuddet skal øke betydelig, må det altså skyldes at ordningen i dag ikke fullt ut dekker lønnsforskjellene. I så tilfellet ville vi sett et større omfang av utflagging. At utflaggingen ikke er større tross rederienes eksisterende incentiver kan imidlertid også ses på som et uttrykk for den positive effekt rederiene ser ved å opprettholde sysselsettingen og dermed også klyngeeffektene. 12

Salvanes mfl. anslår kun andeler sysselsatte for de to gruppene etter ett og fem år. Vi har derfor ekstrapolert disse tallene for å anslå tilsvarende andeler fra 2-5 år etter oppsigelse ved å anta en lineær trend der andelen i de to gruppene nærmer seg hverandre

Menon Business Economics

17

RAPPORT


Lønnsreduksjon som følge av jobb-bytte Utover økt arbeidsledighet vil det oppstå et tap av verdiskapning dersom ansatte med relativt høy lønn i maritim næring går over i nye jobber med lavere lønn. Dette vil utgjøre en samfunnsøkonomisk kostnad i og med at lavere lønn i teorien avspeiler en lavere avkastning for arbeidsgiver og samfunnet. Dette verditapet beskrives i Econ Pöyry 2010, men er ikke inkludert i beregningene fordi usikkerheten rundt eventuelle anslag av denne kostnaden er vurdert å være for høy. Over tid anslår Salvanes mfl. (2009) en lønnsreduksjon på 4,5 % i forhold til hva lønnsutviklingen ville vært dersom de ikke hadde mistet jobben. Vi er enig i Econ Pöyrys vurdering at det er stor usikkerhet knyttet til hvor eventuelt oppsagte fra maritim næring vil ansettes dersom de mister jobben og dermed hvilke lønn de vil få i sine nye jobber. Vi mener likevel at det er sannsynlig at de i snitt vil gå inn i næringer med lavere gjennomsnittslønn. Grunnen til dette er en antagelse om at dersom ansatte i rederiene kan oppnå høyere lønn i en annen jobb ville de byttet arbeidsgiver allerede og at man kan forvente at ikke alle oppsagte får jobb i samme næring. For de som er nødt til å bytte næring vil man kunne anta at lønnsdifferansen er høyere siden de besitter kunnskap spesifikt for maritim næring som de ikke blir belønnet for i andre næringer. I tillegg kommer det faktum at det for personer med liknende utdanningsnivå i dag kun er petroleumssektoren som har et lønnsnivå tilsvarende maritim næring.

4.3.1. Omstillinger og oppsigelser medfører også andre kostnader for de berørte enn tap av lønnsinntekt. Salvanes mfl. (2009) trekker fram at kostnadene for samfunnet ved omstilling og oppsigelser er mer enn bare redusert produktivitet. Arbeidsløshet vil kunne gjøre at humankapital forvitrer og medfører en psykologisk påkjenning for de som mister jobben, spesielt ved langvarig arbeidsløshet. Store omstillinger kan også medføre kostnader i form av usikkerhet og stress for de ansatte som beholder jobben. Salvanes mfl. (2009) fremhever at disse kostnadene kan være av vel så stor betydning som det direkte inntektstapet en oppsigelse medfører.

4.4. Lovfesting av ordningen vil sørge for stabile rammebetingelser som er en forutsetning for langsiktig utvikling av næringen. Dagens ordning er ikke lovfestet og innhold og omfang bestemmes i den årlige statsbudsjettprosessen (Ernst & Young 2013). Denne innretningen medfører en betydelig usikkerhet for aktørene i maritim næring. Usikkerhet rundt rammevilkår, spesielt veid opp mot faste rammebetingelser i andre land, vil kunne medføre en manglende vilje til å satse og utvikle næringen i Norge. En lovfesting av ordningen vil kunne fjerne mye av denne usikkerheten og dermed være med på å sikre videre vekst og utvikling av maritim næring i Norge. Uansett må en lovfesting av ordningen ta utgangspunkt i EUs stated guidelines, som gis for en begrenset tidsperiode. Aktører i næringslivet fremhever ofte at faste rammebetingelser er en forutsetning for næringsutvikling og langsiktige investeringer og at dette i mange tilfeller er mer avgjørende for valg av satsingsområde enn omfang av skatter og reguleringer. Effekten av dette er imidlertid ikke beregnet.

Menon Business Economics

18

RAPPORT


5. Er oppheving av taket og utvidelsen av ordningen samfunnsøkonomisk lønnsomt? I dette kapittelet beregner vi samfunnsøkonomisk lønnsomhet av nettolønnsordningen for tre alternative scenarioer. 

Ved umiddelbar oppsigelse av om lag 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av om lag 1000 overordnede over en periode på 4 år

Ved umiddelbar oppsigelse av om lag 4800 ansatte

Ved en gradvis oppsigelse av om lag 4800 ansatte over en periode på 4 år

5.1. Ved gradvis oppsigelse av overordnede, umiddelbar oppsigelse av underordnede er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gitt at om lag 3800 underordnede mister arbeidet i løpet av et år etter at ordningen opphører, mens om lag 1000 overordnede mister arbeidet over en 4 års periode. Intervjuer med aktører i næringen viser at dette er det mest sannsynlige alternativet. Dette skyldes underskudd på overordnet personell og overskudd på underordnet personell på global basis. I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av ordningen over analyseperioden.

Figur 8: Årlig nettogevinst av ordningen ved umiddelbar oppsigelse av underordnet og gradvis oppsigelse av overordnet personell over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

150

Millioner kroner

100 50 1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

-50 -100 -150 Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom de 4 første årene for deretter å bli ulønnsom de påfølgende 6 år. I figuren nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen over hele analyseperioden i millioner 2012-kroner.

Menon Business Economics

19

RAPPORT


Figur 9: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved umiddelbar oppsigelse av underordnet og gradvis oppsigelse av overordnet personell over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

4 500 4 000

3 839

3 836

Millioner kroner

3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Nytte

Kostnad

Som det går frem av figuren over overstiger nytten kostnadene med om lag 3 millioner 2012-kroner. En utvidelse av ordningen og heving av taket er altså i følge våre beregninger samfunnsøkonomisk lønnsomt selv uten at vi tar hensyn til positive klyngeeffekter og eventuelle positive effekter av nyrekruttering som følge av at ordningen utvides. Dersom dette tas med i vurderingen øker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for dette alternativet. Resultatet av lønnsomhetsberegningene er imidlertid svært avhengig av perioden det 13

beregnes over og lønnsomheten reduseres dersom ordningen vurderes over en lengre periode . Detaljert beskrivelse av beregningene finnes i vedlegg til rapporten.

5.2. Ved umiddelbar oppsigelse er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonoms lønnsomhet gitt at om lag 4800 mister arbeidet i løpet av et år etter at ordningen opphører. I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av ordningen over analyseperioden for umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og 1030 overordnede.

13

Dersom vi vurderer nettolønnsordningen over 15 år etter avvikling viser våre beregninger at nettolønnsordningen er

samfunnsøkonomisk ulønnsom med en nettonåverdi på om lag -340 millioner kroner. Det vil si at de positive klyngeeffektene og effekten av økt rekruttering må overstige 340 millioner i nåverdi over en 15 år periode for at nettolønnsordningen skal være lønnsom dersom analyseperioden hadde vært 15 år. Dersom vi legger til grunn en kalkulasjonsrente på 6 % viser våre beregninger at nettonåverdi over en analyseperiode på 10 og 15 år er henholdsvis i overkant av 40 millioner og -225 millioner 2012-kroner. Det vil si at resultatene av lønnsomhetsberegningene er svært følsomme for hvor lang periode ordningen vurderes over. Forutsetninger om kalkulasjonsrente har også en relativ stor effekt, men er langt mindre avgjørende enn valg av analyseperiode.

Menon Business Economics

20

RAPPORT


Figur 10: Årlig nettogevinst av ordningen ved umiddelbar oppsigelse i millioner 2012-kroner

350 300 Millioner kroner

250 200 150 100 50 -50

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

-100 -150

Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom de 4 første årene for deretter å være ulønnsom de påfølgende 6 år. I figuren nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen over hele analyseperioden i millioner 2012-kroner.

Figur 11: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved umiddelbar oppsigelse i millioner 2012-kroner

4 500 4 000

3 988

3 836

Millioner kroner

3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Nytte

Kostnad

Som det går frem av figuren over overstiger nytten av ordningen kostnadene med i overkant av 150 millioner 2012-kroner. En utvidelse av ordningen og heving av taket er altså i følge våre beregninger samfunnsøkonomisk lønnsomt selv uten at vi tar hensyn til positive klyngeeffekter og eventuelle positive effekter av nyrekruttering som følge av at ordningen utvides. Dersom disse tas med i vurderingen øker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten for dette alternativet.

Menon Business Economics

21

RAPPORT


Econ Pöyry 2010 beregnet dette alternativet til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med en netto nåverdi på -236 millioner kroner. Hovedårsaken til vi nå finner at ordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom i dette alternativet er at lønnskostnadene i maritim næring har steget siden forrige analyse og at vi har beregnet 14

kostnadene av lønnsreduksjon for de som går over i ny jobb . Detaljert beskrivelse av beregningene finnes i vedlegg til rapporten.

5.3. Ved gradvis oppsigelse av alle oppsagte over 4 år er ordningen samfunnsøkonomisk lønnsom dersom verdien av klyngeeffektene er over 400 millioner kroner I dette alternativet har vi gjennomført beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet gitt at om lag 4800 mister arbeidet over en 4 års periode. Vi anser dette alternativet som mindre realistisk med bakgrunn i intervjuer med rederiene samt at det er overskudd på underordnet personell på global basis. Rederiene vil derfor se seg tjent med å bytte ut underordnede personell raskt for å beholde sin konkurranseevne. Erfaringer fra tidligere utflagging viser at rederiene foretar slike justeringer relativt hurtig. Vi beregner likevel samfunnsøkonomisk lønnsomhet for dette alternativet siden det ble gjennomført i Econ Pöyrys rapport i 2010. I figuren nedenfor viser vi årlig nettogevinst av ordningen over analyseperioden.

Figur 12: Årlig nettogevinst av ordningen ved gradvis oppsigelse over en periode på 4 år i millioner 2012-kroner

200 150 100

Millioner kroner

50 -50

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

-100 -150 -200 -250 -300 -350

Som det går frem av figuren er ordningen samfunnsøkonomisk ulønnsom de første 2 årene, samfunnsøkonomisk lønnsom de påfølgende 4 for siden å være ulønnsom de resterende 4 år. I figuren nedenfor har vi beregnet nåverdien av nytte og kostnader av ordningen over hele analyseperioden i millioner 2012-kroner. 14

Vi har benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % i motsetning til Econ Pöyry benyttet en rente på 7 %. Kalkulasjonsrente på 4 prosent anbefales i NOU 2012 16. Det gjøres oppmerksom på at vi i motsetning til Econ Pöyry har inkludert kostnader som følge av lønnsreduksjon for oppsagte i maritim næring som går over i andre jobber. Selv uten kostnader som følge av lønnsreduksjon vil ordningen være samfunnsøkonomisk lønnsom i dette alternativet.

Menon Business Economics

22

RAPPORT


Figur 13: Nåverdi av nytte og kostnader av ordningen ved gradvis oppsigelse over en periode på 4 år i millioner 2012kroner

4 500 3 836

4 000

Millioner kroner

3 500

3 438

3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Nytte

Kostnad

Som det går frem av figuren over overstiger kostnaden av ordningen nytten med om lag 400 millioner 2012kroner. Uten at en tar hensyn til klyngeeffekter er altså ordningen klart samfunnsøkonomisk ulønnsom ved dette alternativet. Dersom verdien av klyngeegenskapene og effekten av potensiell nyrekruttering overstiger 400 millioner kroner over en 10 års periode, vil ordningen imidlertid være samfunnsøkonomisk lønnsom også ved dette alternativet. Econ Pöyry 2010 beregnet dette alternativet til å være samfunnsøkonomisk ulønnsomt med en netto nåverdi på -928 millioner kroner. Hovedårsaken til at ordningen nå er beregnet til å være mindre samfunnsøkonomisk ulønnsom er at lønnskostnadene i maritim næring har steget siden forrige analyse og at vi har beregnet kostnadene av lønnsreduksjon for de som går over i ny jobb.

15

Detaljert beskrivelse av beregningene finnes i vedlegg til rapporten.

15

Vi har benyttet en kalkulasjonsrente på 4 % i motsetning til Econ Pöyry benyttet en rente på 7 %. Det gjøres oppmerksom på at vi i motsetning til Econ Pöyry har inkludert kostnader som følge av lønnsreduksjon for oppsagte i maritim næring som går over i andre jobber. Vi beregner over en analyseperiode på ti år. Dette avviker fra Econ Pöyry 2010 som for gradvis oppsigelse har en analyseperiode som går fra første oppsigelse til og med ti år etter siste oppsigelse. Videre tar Econ 2010 bare med nytte effekten av unngåtte oppsigelser i ti år fra og med oppsigelsen inntreffer. Ved å regne på denne måten tar Econ 2010 med alle kostnader over 13 år, mens nytteeffektene kun beregnes i ti år etter oppsigelse for hver gruppe. Etter vår mening medfører dette at regnestykket blir inkonsistent fordi nytte og kostnader beregnes over perioder med forskjellig lengde. Vi har derfor valgt å holde oss til en analyseperiode som går fra det tidspunkt nettolønnsordningen oppheves og ti år fram i tid, uavhengig av om oppsigelsene skjer umiddelbart eller gradvis.

Menon Business Economics

23

RAPPORT


Referanseliste Econ Pöyry (Rapport 2010-023): Evaluering av sysselsettingsordningene for sjøfolk. Tilgjengelig på: http://www.regjeringen.no/upload/NHD/Vedlegg/rapporter_2010/nettolonn_evaluering_2010.pdf Ernst & Young (2013): Konkurransedyktig nettolønn for norske sjøfolk? Finansdepartementet

(2009):

Veileder

for

samfunnsøkonomisk

analyser.

Tilgjengelig

på:

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324veileder_i_samfunnsok_analyse_trykket.pdf Fafo (Fafo-rapport 2012:22): Fra sjø til land. Betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020. Tilgjengelig på: http://www.fafo.no/pub/rapp/20249/20249.pdf Menon

(Menon-publikasjon

10/2011):

En

kunnskapsbasert

maritim

næring.

Tilgjengelig

på:

http://menon.no/upload/2011/10/04/eknmaritimv2menon-rapportnr10.pdf NOU

2012

16:

Samfunnsøkonomiske

analyser.

Tilgjengelig

på:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2012/nou-2012-16.html?id=700821 Reve og Sasson (2012): Et kunnskapsbasert Norge. Universitetsforlaget 2012 Salvanes, Møen og Huttunen (2009): Bedriftsnedlegging, omstillingsevne og regional mobilitet i norsk økonomi. Artikkel

skrevet

oppdrag

av

Finansdepartementet.

Tilgjengelig

på:

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/NOU/Kompetansearbeidsplasser/Gevinstar_kostnader_omstilling.pdf

Menon Business Economics

24

RAPPORT


Liste over intervjuede personer

Navn

Selskap

Terje Vatne Næss

Teekay shipping

Nils Olav Troland

DOF

Lars Matre

Sandfrakt AS

Lidvar Flusund

Havila

Torkil Torkildsen

Hurtigruta

Per Stange

Solstad

Helge Otto Mathisen

Color Line

Einar Monstad

Color Line

Hans Sande

Norsk sjøoffisersforbund

Hilde Gunn Avløyp

Norges Maskinistforbund

Menon Business Economics

25

RAPPORT


Vedlegg: Beregningsmåte ved ulike scenarier Tabell 4: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av overordnede over 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente) År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

1 258 3 800 62 908 6 598 628 97 377 810 600 729 514 9 977 951 463 000 000 472 977 951 127 751 562 3 103 209

2 258

3 258

4 258

5

6

7

8

9

10

115 787 13 474 728 101 472 540 591 242 094 9 977 951 463 000 000 472 977 951 118 264 143

160 665 20 628 299 105 567 270 575 866 106 9 977 951 463 000 000 472 977 951 102 888 154

197 543 28 059 343 109 662 001 554 601 547 9 977 951 463 000 000 472 977 951 81 623 596

164 422 29 169 230 115 778 505 447 023 681 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -25 954 270

131 300 30 279 118 117 851 462 394 992 789 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -77 985 162

106 300 31 111 533 117 851 462 377 327 081 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -95 650 871

90 300 31 666 477 117 851 462 365 549 941 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -107 428 010

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

Tabell 5: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av overordnede over 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 6 % kalkulasjonsrente)

År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

1 258 3 800 62 908 6 598 628 97 377 810 600 729 514 9 977 951 463 000 000 472 977 951 127 751 562 41 082 167

2 258

3 258

4 258

5

6

7

8

9

10

115 787 13 474 728 101 472 540 591 242 094 9 977 951 463 000 000 472 977 951 118 264 143

160 665 20 628 299 105 567 270 575 866 106 9 977 951 463 000 000 472 977 951 102 888 154

197 543 28 059 343 109 662 001 554 601 547 9 977 951 463 000 000 472 977 951 81 623 596

164 422 29 169 230 115 778 505 447 023 681 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -25 954 270

131 300 30 279 118 117 851 462 394 992 789 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -77 985 162

106 300 31 111 533 117 851 462 377 327 081 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -95 650 871

90 300 31 666 477 117 851 462 365 549 941 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -107 428 010

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

Tabell 6: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av overordnede over 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 15 år med 4 % kalkulasjonsrente) År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

1 258 3 800 62 908 6 598 628 97 377 810 600 729 514 9 977 951 463 000 000 472 977 951 127 751 562 -337 695 459

2 258

3 258

4 258

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

115 787 13 474 728 101 472 540 591 242 094 9 977 951 463 000 000 472 977 951 118 264 143

160 665 20 628 299 105 567 270 575 866 106 9 977 951 463 000 000 472 977 951 102 888 154

197 543 28 059 343 109 662 001 554 601 547 9 977 951 463 000 000 472 977 951 81 623 596

164 422 29 169 230 115 778 505 447 023 681 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -25 954 270

131 300 30 279 118 117 851 462 394 992 789 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -77 985 162

106 300 31 111 533 117 851 462 377 327 081 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -95 650 871

90 300 31 666 477 117 851 462 365 549 941 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -107 428 010

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

Tabell 7: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 3800 underordnede og en gradvis oppsigelse av overordnede over 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 15 år med 6 % kalkulasjonsrente) År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

1 258 3 800 62 908 6 598 628 97 377 810 600 729 514 9 977 951 463 000 000 472 977 951 127 751 562 -225 456 779

Menon Business Economics

2 258

3 258

4 258

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

115 787 13 474 728 101 472 540 591 242 094 9 977 951 463 000 000 472 977 951 118 264 143

160 665 20 628 299 105 567 270 575 866 106 9 977 951 463 000 000 472 977 951 102 888 154

197 543 28 059 343 109 662 001 554 601 547 9 977 951 463 000 000 472 977 951 81 623 596

164 422 29 169 230 115 778 505 447 023 681 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -25 954 270

131 300 30 279 118 117 851 462 394 992 789 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -77 985 162

106 300 31 111 533 117 851 462 377 327 081 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -95 650 871

90 300 31 666 477 117 851 462 365 549 941 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -107 428 010

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

26

RAPPORT


Tabell 8: Beregnede nytte og kostnader ved umiddelbar oppsigelse av 4830 ansatte inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente) År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

1 1 030 3 800 246 908 26 394 512 97 377 810 758 683 265 9 977 951 463 000 000 472 977 951 285 705 314 151 747 708

2

3

4

5

6

7

8

9

10

213 787 27 504 399 101 472 540 678 878 887 9 977 951 463 000 000 472 977 951 205 900 935

180 665 28 614 286 105 567 270 599 074 508 9 977 951 463 000 000 472 977 951 126 096 556

147 543 29 724 174 109 662 001 519 270 129 9 977 951 463 000 000 472 977 951 46 292 178

114 362 30 834 061 115 778 505 411 692 263 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -61 285 688

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

Tabell 9: Beregnede nytte og kostnader ved gradvis oppsigelse av 4830 antatte over en periode på 4 år inkludert lønnsreduksjon ved overgang til ny jobb (over 10 år med 4 % kalkulasjonsrente) År Oppsagte Overordnede Oppsagte Underordnede Arbeidsledige Overordnede Arbeidsledige Underordnede Lønnsreduksjon overordnede Lønnsreduksjon underordnede Sum nytte Administrative kostnader Skattekostnad Sum kostnad Differanse nytte-kostnad Nettonåverdi

Menon Business Economics

1 258 950 62 227 6 598 628 24 344 452 189 670 816 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -283 307 135 -398 194 926

2 3 4 258 258 258 950 950 950 115 160 197 424 590 726 13 474 728 20 628 299 28 059 343 49 712 587 76 104 405 103 519 905 359 390 538 509 159 165 638 976 697 9 977 951 9 977 951 9 977 951 463 000 000 463 000 000 463 000 000 472 977 951 472 977 951 472 977 951 -113 587 413 36 181 214 165 998 746

5

6

7

8

9

10

164 604 29 169 230 108 120 079 552 228 947 9 977 951 463 000 000 472 977 951 79 250 995

131 483 30 279 118 111 709 366 479 367 940 9 977 951 463 000 000 472 977 951 6 389 988

106 391 31 111 533 114 780 414 419 514 656 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -53 463 296

90 331 31 666 477 116 827 779 379 612 466 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -93 365 485

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

81 300 31 943 949 117 851 462 359 661 372 9 977 951 463 000 000 472 977 951 -113 316 580

27

RAPPORT


Samfunnsøkonomisk lønnsom nettolønn