Ringvirkningsanalyse maritim næring 2023

MARITIM NÆRING

INNLEDNING

• Den maritime næringen har en lang historie i Norge, og har gjennom årene utviklet seg til å bli en av de mest betydningsfulle næringene i norsk økonomi. Norge har en lang kystlinje og en rik sjøfartshistorie, og dette har bidratt til å etablere landet som en ledende aktør innenfor en rekke maritime næringer, inkludert shipping, verft og utstyr.

• Den maritime næringen har også stor betydning for sysselsettingen i Norge, og skaper arbeidsplasser over hele landet. I tillegg til direkte sysselsetting innenfor sektoren, skaper den maritime næringen også arbeidsplasser utover i verdikjeden og resten av økonomien - ringvirkninger.

• Det er flere faktorer som vil påvirke utviklingen av den maritime næringen i årene som kommer. En av de viktigste faktorene er klimaendringene, som vil ha konsekvenser for sjøtemperaturen, havnivået og værforholdene. Dette kan igjen påvirke maritime aktører på ulike måter, og næringen vil trolig måtte tilpasse seg til disse endringene for å opprettholde sin posisjon som en ledende aktør.

• En annen viktig faktor er teknologisk utvikling, som vil ha stor betydning for utviklingen av ulike maritime næringer. For eksempel vil utviklingen av autonome skip kunne ha stor betydning for shippingindustrien, mens utviklingen av ny teknologi for havbruk vil kunne bidra til økt produktivitet og bærekraft. På den positive siden kan kravet om avkarbonisering også føre til økt etterspørsel etter miljøvennlige transportløsninger, som kan gi nye forretningsmuligheter for norske rederier og teknologiselskaper.

• Estimatene for 2022 tar hensyn til historisk utvikling i den maritime næringen, samt makroøkonomiske forhold og BNPvekstprognoser for norsk økonomi. Det er viktig å påpeke at estimatene er basert på antakelser og prognoser, og at det kan være usikkerhet knyttet til tallene. Likevel gir estimatene en god indikasjon på den maritime næringens betydning og bidrag til norsk økonomi.

NB: Maritim næring bør ikke forveksles med marin næring som knytter seg til fiske og fangst, samt havbruk mv.

Kilde: NyAnalyse

MARITIM NÆRING – STATUSANALYSE 2022 (est.)

Kilde: Martimt Forum |NyAnalyse

MARITIM NÆRING – GVA SOM ANDEL AV FASTLANDS-NORGE

Maritim GVA (Direkte)

Maritim GVA (Direkte og indirekte)

Maritim næring prosentandel av BNP Fastlands-Norge

Kilde: Martimt Forum |NyAnalyse

Maritim næring prosentandel av BNP Fastlands-Norge utenom

offentlig forvaltning

*GVA = Gross Value Added = Bruttoprodukt i basisverdi

MARITIM NÆRING – STATUS 2022 (est.)

REDERIENE

Omsetning: 280 mrd.

Verdiskaping: 106 mrd.

Sysselsatte: 34.480

VERFT

Omsetning: 28 mrd.

Verdiskaping: 6 mrd.

Sysselsatte: 8.300

TJENESTE

Omsetning: 105 mrd.

Verdiskaping: 37 mrd.

Sysselsatte: 24.560

UTSTYRSPRODUSENTER

Omsetning: 85 mrd.

Verdiskaping: 26 mrd.

Sysselsatte: 20.560

Verdiskaping 252 mrd. Sysselsatte

152.900

Kilde: Martimt Forum |NyAnalyse

LEVERANDØRER OG VERDIKJEDE-EFFEKT

Verdiskaping: 77 mrd.

NORSK MARITIM NÆRING BIDRAR BETYDELIG TIL SAMFUNNET

Arbeidsplasser: Maritim næring skaper direkte og indirekte over 150.000 arbeidsplasser i Norge. Næringen har en høy andel høyt kvalifiserte arbeidsplasser, og mange av de ansatte har utdanning innen tekniske fag.

Verdiskaping: Maritim næring bidrar til å skape verdier i Norge gjennom sin omsetning og lønnsomhet

Direkte GVA anslås til 175 mrd. i 2022, mens indirekte GVA anslås til 77 mrd. kroner. Totalt GVA 252 mrd. kroner. Dette bidrar til å styrke norsk økonomi og velferd.

Velferd: Maritim næring bidro med 52 milliarder kroner i direkte og indirekte skatter og avgifter i 2022. Dette skattebidraget tilsvarer offentlige kostnader knyttet til bygging av Follobanen og Nasjonalmuseet, samt til å drifte Innovasjon Norge ett år – samlet sett. Alternativ kan det dekke 2/3 av forsvarsbudsjettet (76 mrd.), eller 90% av statens utgifter til høyere utdanning, forskning og fagskoler (57 mrd.).

Eksportinntekter: Norske maritime bedrifter opererer i et globalt marked og bidrar derfor til å skape eksportinntekter for Norge. Eksportinntektene fra maritim næring utgjorde om lag 265 mrd. kroner i fjor.

Innenriks transport: Shipping bidrar til å frakte varer og passasjerer på kortere og lengre distanser innenlands, og spiller dermed en viktig rolle for å knytte sammen ulike deler av landet, og særlig distriktskommuner. Nærskipsfarten stod for 22 mrd. kroner i verdiskaping i 2022.

Samfunnsansvar: Norsk maritim næring har et stort samfunnsansvar, og mange bedrifter arbeider aktivt for å bidra til en mer bærekraftig utvikling. Dette kan for eksempel gjelde arbeid med å redusere utslipp og bidra til en mer bærekraftig produksjon av havprodukter.

(MRD.)

• Maritim næring stod for 175 mrd. kroner i samlet verdiskaping i 2022.

• Rogaland kommer på topp med en verdiskapning på 41 mrd. kroner.

• Vestland følger tett etter, med en verdiskapning på 40 mrd. kroner.

• Oslo har den tredje største verdiskapningen, med 30 milliarder kroner.

• Møre og Romsdal, Viken og Agder har en verdiskapning på henholdsvis 19, 18 og 10 milliarder kroner.

• Vestfold og Telemark har en verdiskapning på 5 milliarder kroner, mens Trøndelag har en verdiskapning på 6 milliarder kroner.

• Troms og Finnmark og Nordland har en verdiskapning på henholdsvis 2 og 3 milliarder kroner.

Tabell 1. Verdiskaping i maritim næring etter fylke i mrd. kroner. 2022 estimat.

SYSSELSATTE (2022e)

• Fordelt på fylker viser tallene at Vestland og Rogaland er de to fylkene med flest sysselsatte i den maritime næringen, med om lag og henholdsvis 19.000 og 19.700 personer. Dette er ikke overraskende, da begge fylkene har en lang historie med tung industri og har lenge vært sentrale i norsk olje- og gassindustri.

• På tredjeplass kommer Oslo, med litt under 6.300 sysselsatte innenfor maritim næring. Dette kan delvis skyldes hovedstadens rolle som et viktig knutepunkt for handel og transport, samt den store konsentrasjonen av maritime tjenester i byen.

• Møre og Romsdal har også en betydelig andel av sysselsettingen innenfor den maritime næringen, med nesten 13.300 sysselsatte. Dette kan igjen tilskrives fylkets historie som en viktig region for sjøfart og fiske.

• På den andre enden av skalaen finner vi Innlandet, som kun har 300 sysselsatte innenfor den maritime næringen. Dette skyldes fylkets beliggenhet langt inne i landet, borte fra kysten og viktige havner.

TOTALT 87.900 ARBEIDSPLASSER

Kilde: Brønnøysundregisteret|SSB|NyAnalyse

Figur 1. Sysselsatte i maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

52 MRD NOK kan til sammen finansiere

Den samfunnsøkonomiske skatteeffekten fra den maritime næringen i Norge anslås til hele 52 mrd. kroner. Dette tilsvarer 90% av statens utgifter til høyere utdanning, forskning og fagskoler i statsbudsjettet for 2022.

Det samlede skattebidraget fra den maritime næringen er en betydelig inntektskilde for Norge, og kan finansiere store offentlige prosjekter.

Eksempelvis kan det dekke kostnadene knyttet til byggingen av Follobanen (kostnadsramme på

36,8 mrd. kroner) + Innovasjon Norges årlige driftsbudsjett (9,2 mrd.) + finansiere byggingen av Nasjonalmuseet (investeringsramme på 6,1 mrd.)

Alternativ kan det dekke 2/3 av forsvarsbudsjettet (76 mrd.)

Dette viser at den maritime næringens bidrag til samfunnet er betydelig, og at det har potensial til å støtte opp om viktige offentlige tiltak, prosjekter og velferdstjenester.

Velferdsgoder fordelt på fylke

Tabellen ovenfor viser samlet skattebidrag per fylke omregnet i enten antall sykepleiere, eller lærere, eller antall barnehageplasser. For eksempel finner vi at skattebidraget fra Rogaland utgjorde litt over 11 mrd. kroner i 2022 (estimat). Dette kan finansiere – årlig - enten 22.500

eller 20.500

høyere utdanningsplasser i Norge.

REGIONALT FOKUS

BERGENSREGIONEN

BERGENSREGIONEN – REGIONANALYSE 2022e

Bergensregionen

Kilde: NyAnalyse

7,6 MRD. I SAMLET SKATTEBIDRAG KAN FINANSIERER ENTEN

13 900

59 900

35 200

39 000

HOVEDFUNN – BERGENSREGIONEN

• Den maritime næringen i Bergensregionen har en stor og betydelig økonomisk betydning for området. Næringen omfatter alt fra skipsfart, offshorevirksomhet og verftsindustri til maritime tjeneste som bank og forsikring mv. Samlet omsetning for regionen utgjorde litt over 100 milliarder kroner, og den totale bruttoverdien (GVA) var på omtrent 24 milliarder kroner i 2022.

• Næringen sysselsatte totalt 11 200 personer og benyttet om lag 73,5 milliarder kroner i samlet produktinnsats.

• Den maritime næringen i Bergensregionen bidro direkte med 7,6 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk skatteeffekt gjennom direkte og indirekte skattebidrag. I sikret næringen om lag 19 mrd. kroner i indirekte verdiskaping, samt 15.150 arbeidsplasser via ringvirkninger til norske underleverandører og resten av økonomien.

• Bergen hadde den største omsetningen på litt under 91 milliarder kroner og bidro med om lag 19 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA). Byen hadde også flest sysselsatte i næringen med 9 100 personer. Øygarden hadde en omsetning på 2,8 milliarder kroner og bidro med 1,1 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA), mens Alver hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner og bidro med 1,0 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA).

• Den maritime næringen i Bergensregionen spiller en viktig rolle i regionens økonomi og samfunnsliv, og bidrar til å skape arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter som i neste runde finansiere offentlig velferd.

Kilde: NyAnalyse

2 X BEDRIFTSCASE

HANSA TANKERS MANAGEMENT AS & SILVER ICE AS

HANSA

Orgnr: 997153707

SILVER ICE AS (2021)

Orgnr: 824291632

SYSSELSATTE: 27

HAUGALANDET

HAUGALANDET – REGIONANALYSE 2022e

Kilde: NyAnalyse

5,3 MRD. I SAMLET SKATTEBIDRAG KAN FINANSIERER ENTEN

10 700

41 800

*Tallene er avrundet til nærmeste 100.

9 700

24 500

HOVEDFUNN – HAUGALANDET

• Den maritime næringen på Haugalandet genererer en betydelig økonomisk aktivitet og bidrar til sysselsetting og verdiskaping i regionen. Næringen omfatter alt fra skipsfart, offshorevirksomhet og verftsindustri, til maritime tjenester og teknologiselskaper. Totalt sett utgjorde omsetningen for næringen på Haugalandet 39 milliarder kroner, og den totale bruttoverdien (GVA) var på 23 milliarder kroner i 2022.

• Næringen sysselsatte totalt 10 900 personer, og kjøpte om lag 8 milliarder kroner i varer og tjenester eksternt.

• Den maritime næringen på Haugalandet bidro direkte med 4,5 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk skatteeffekt gjennom direkte og indirekte skattebidrag. I tillegg genererte næringen indirekte verdiskaping på 3,8 milliarder kroner og la til rette for litt over 3 200 årsverk indirekte gjennom verdikjeden.

• Haugesund hadde størst omsetning med hele 24 milliarder kroner, samt med 16,7 milliarder kroner i bruttoverdiskaping (GVA). Byen hadde også flest sysselsatte i næringen med litt over 8 000 personer. Karmøy hadde en omsetning på 11 milliarder kroner og bidro med 4,6 milliarder kroner i bruttoverdiskaping, mens Bømlo hadde en omsetning på 3,6 milliarder kroner og bidro med 1,5 milliarder kroner i GVA.

• Den maritime næringen på Haugalandet spiller dermed en viktig rolle i regionens økonomi, og bidrar til å skape arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter.

Kilde: NyAnalyse

2 X BEDRIFTSCASE

HAGLAND SHIPPING AS & KARMSUND SHIPPING AS

HAGLAND SHIPPING AS (2021)

Orgnr: 934734890

SYSSELSATTE: 17

KARMSUND SHIPPING AS (2021)

Orgnr: 915790828

KJØP AV VARER OG TJENESTER (EKS. IMPORT) 3,3 MNOK DIREKTE SKATTER OG AVGIFTER 4,2 MNOK

SYSSELSATTE: 48

HORTENREGIONEN

HORTENREGIONEN – REGIONANALYSE 2022e

Horten-regionen

Kilde: NyAnalyse

100.

3 000

11 800

I GRUNNSKOLEN

2 700 LÆRERE

6 900

1,5 MRD. I SAMLET SKATTEBIDRAG KAN FINANSIERER ENTEN *Tallene

7 700

HOVEDFUNN – HORTEN-REGIONEN

• Den maritime næringen i Horten-regionen har et merkbart økonomisk fottavtrykk i form av verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter. Næringen omfatter alt fra skipsfart, verftsindustri, maritime tjenester og teknologiselskaper. Totalt sett omsatte næringen i regionen for 11 milliarder kroner, mens den totale bruttoverdien (GVA) var på 3,5 milliarder kroner i 2022.

• Næringen sysselsatte totalt 2.800 personer, og benyttet om lag 7,5 mrd. kroner i produktinnsats (kjøp av varer og tjenester eksternt).

• Den maritime næringen i Horten-regionen bidro direkte med 1,5 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk skatteeffekt gjennom direkte og indirekte skattebidrag. Modellberegninger (WEI-modellen) viser at næringen la til rette for om lag 2,6 milliarder kroner og 2 250 arbeidsplasser – indirekte via ringvirkninger utover i verdikjeden og resten av økonomien.

• Horten hadde den største omsetningen på 2,9 milliarder kroner og bidro med 1 mrd. kroner i bruttoverdiskaping (GVA). Byen hadde også flest sysselsatte i næringen med 850 personer. Sandefjord hadde en omsetning på 2,6 milliarder kroner og bidro med 0,9 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA), mens Tønsberg hadde en omsetning på 2,6 milliarder kroner og bidro med 0,8 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA).

• Den maritime næringen i Horten-regionen spiller dermed en sterk rolle i regionens økonomi, og bidrar til å skape arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter lokalt og nasjonalt.

Kilde: NyAnalyse

2 X BEDRIFTSCASE

BASTØ FOSEN AS & AS LARVIK SHIPPING

BASTØ

Orgnr: 975804224

AS LARVIK SHIPPING (2021)

Orgnr: 948106272

SYSSELSATTE: 13

SUNNMØRE

SUNNMØRE – REGIONANALYSE 2022e

6,8 MRD. I SAMLET SKATTEBIDRAG KAN FINANSIERER ENTEN

53 600

31 500

34 900

HOVEDFUNN – SUNNMØRE

• Den maritime næringen på Sunnmøre genererer en betydelig økonomisk aktivitet og bidrar til sysselsetting og verdiskaping i regionen. Næringen omfatter alt fra skipsfart, offshorevirksomhet og verftsindustri, til maritime tjenester og teknologiselskaper. Totalt sett utgjorde omsetningen for næringen på Sunnmøre 51 milliarder kroner, og den totale bruttoverdien (GVA) var på 15 milliarder kroner i 2022.

• Næringen sysselsatte totalt 10 500 personer, og benyttet omtrent 36 milliarder kroner i produktinnsats.

• Den maritime næringen på Sunnmøre bidro direkte med 6,8 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk skatteeffekt gjennom direkte og indirekte skattebidrag. I tillegg genererte næringen indirekte verdiskaping på litt under 13 milliarder kroner, samt indirekte årsverk på 11.000.

• Ålesund kommune hadde den største omsetningen på omtrent 34 milliarder kroner og la til rette for 8,8 milliarder kroner i bruttoverdiskaping (GVA). Byen hadde også flest sysselsatte i næringen med 6.100 personer. Ulstein kommune hadde en omsetning på 5,8 milliarder kroner og bidro med 2,2 milliarder kroner i bruttoverdi (GVA), mens Herøy kommune hadde en omsetning på 3 milliarder kroner og bidro med 1,8 milliarder kroner i GVA.

• Den maritime næringen på Sunnmøre spiller dermed en viktig rolle i regionens økonomi, lokalsamfunn og distrikt, og bidrar til å skape arbeidsplasser, verdiskaping og skatteinntekter.

Kilde: NyAnalyse

2 X BEDRIFTSCASE

ROSTEIN AS & CRUISE SERVICE AS

CRUISE SERVICE AS (2021)

Orgnr: 920711502

KJØP AV VARER OG TJENESTER (EKS. IMPORT) 5,4 MNOK DIREKTE SKATTER OG AVGIFTER 3,7 MNOK

SYSSELSATTE: 55

VEDLEGG

Tabell 1. Omsetning i maritim næring etter fylke i mrd. kroner og prosentandel.

(MRD.)

• Maritim næring stod for 175 mrd. kroner i samlet verdiskaping i 2022.

• Rogaland kommer på topp med en verdiskapning på 41 mrd. kroner.

• Vestland følger tett etter, med en verdiskapning på 40 mrd. kroner.

• Oslo har den tredje største verdiskapningen, med 30 milliarder kroner.

• Møre og Romsdal, Viken og Agder har en verdiskapning på henholdsvis 19, 18 og 10 milliarder kroner.

• Vestfold og Telemark har en verdiskapning på 5 milliarder kroner, mens Trøndelag har en verdiskapning på 6 milliarder kroner.

• Troms og Finnmark og Nordland har en verdiskapning på henholdsvis 2 og 3 milliarder kroner.

Tabell 1. Verdiskaping i maritim næring etter fylke i mrd. kroner. 2022 estimat.

SYSSELSATTE (2022e)

• Fordelt på fylker viser tallene at Vestland og Rogaland er de to fylkene med flest sysselsatte i den maritime næringen, med om lag og henholdsvis 19.000 og 19.700 personer. Dette er ikke overraskende, da begge fylkene har en lang historie med tung industri og har lenge vært sentrale i norsk olje- og gassindustri.

• På tredjeplass kommer Oslo, med litt under 6.300 sysselsatte innenfor maritim næring. Dette kan delvis skyldes hovedstadens rolle som et viktig knutepunkt for handel og transport, samt den store konsentrasjonen av maritime tjenester i byen.

• Møre og Romsdal har også en betydelig andel av sysselsettingen innenfor den maritime næringen, med nesten 13.300 sysselsatte. Dette kan igjen tilskrives fylkets historie som en viktig region for sjøfart og fiske.

• På den andre enden av skalaen finner vi Innlandet, som kun har 300 sysselsatte innenfor den maritime næringen. Dette skyldes fylkets beliggenhet langt inne i landet, borte fra kysten og viktige havner.

TOTALT 87.900 ARBEIDSPLASSER

Figur 1. Sysselsatte i maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

Kilde: Brønnøysundregisteret|SSB|NyAnalyse

• Den samlede produktinnsatsen for næringen utgjorde 233 milliarder kroner, hvorav Vestland topper listen med en produktinnsats på 54 milliarder kroner.

• Rogaland følger deretter med en produktinnsats på 43 milliarder kroner, mens Oslo og Viken kommer på henholdsvis tredje og fjerde plass med henholdsvis 31 og 35 milliarder kroner i produktinnsats.

• Møre og Romsdal følger deretter med en produktinnsats på 29 milliarder kroner.

• Agder og Vestfold og Telemark har en relativt lav produktinnsats på henholdsvis 13 og 11 milliarder kroner, mens Trøndelag har en produktinnsats på 8 milliarder kroner.

• Troms og Finnmark og Nordland har en enda lavere produktinnsats på henholdsvis 3 og 5 milliarder kroner.

Figur 1. Produktinnsats i maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

DIREKTE SKATTEBIDRAG (MRD.)

• Det direkte skattebidraget fra maritim næring for 2022 anslås til om lag 35 milliarder kroner.

• Rogaland er den største bidragsyteren med 8 mrd. kroner, etterfulgt av Vestland med 6 mrd. kroner.

• På tredjeplass følger Møre og Romsdal med 5,6 mrd. kroner i skattebidrag.

• Oslo og Viken bidrar med om lag 5 milliarder kroner hver.

• Agder og Vestfold og Telemark er begge med på listen med 2 milliarder kroner hver i direkte skattebidrag, mens Trøndelag, Troms og Finnmark og Nordland alle bidrar med 1 milliard kroner.

Figur 1. Direkte skattebidrag fra maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

Kilde: Brønnøysundregisteret|SSB|NyAnalyse

(MRD.)

• Den norske maritime næringen har ikke bare en direkte økonomisk betydning for landet, men skaper også en betydelig indirekte verdi gjennom ringvirkninger i hele verdikjeden. Vi anslår at den indirekte verdiskapingseffekten til 77 mrd. kroner.

• Vestland er igjen den største bidragsyteren med en indirekte verdiskapingseffekt på 16 mrd. kroner, etterfulgt av Rogaland med 14 milliarder kroner.

• Oslo og Viken følger på en delt tredjeplass med en indirekte verdiskapingseffekt på 12 mrd. kroner hver, mens Møre og Romsdal bidrar med 10 mrd. kroner.

• Agder og Vestfold og Telemark er begge med på listen med 4 milliarder kroner hver i indirekte verdiskapingseffekt mens Trøndelag og Nordland bidrar med henholdsvis 3 og 2 milliarder kroner.

• Troms og Finnmark kommer sist på listen med indirekte verdiskaping på om lag 1 mrd. kroner.

Figur 1. Indirekte verdiskaping i maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

• Den indirekte ringvirkningen fra maritim næring sikret om lag 65.000 årsverk i andre næringer i Norge i 2022.

• Vestland topper listen over fylker med størst verdikjede-effekt av den maritime næringen, med hele 12 298 indirekte årsverk. Dette er ikke overraskende, med tanke på at Vestland er Norges største sjøfartsfylke og huser flere store havner og verft.

• På andre- og tredjeplass følger henholdsvis Rogaland og Oslo, med 11 820 og 10 391 indirekte årsverk. Dette understreker at den maritime næringen ikke er begrenset til kystområdene, men har en stor innvirkning også på byene langs kysten og hovedstaden.

• Viken og Møre og Romsdal følger deretter på fjerde- og femteplass, med henholdsvis 10 796 og 8 265 indirekte årsverk. Disse fylkene har også lange tradisjoner innenfor maritim virksomhet, og er viktige aktører i norsk sjøfart og verftsindustri.

• Agder og Vestfold og Telemark kommer på henholdsvis sjette- og syvendeplass, med 3 411 og 3 440 indirekte årsverk. Dette viser at selv om disse fylkene kanskje ikke er like kjent for sin maritime virksomhet, spiller de likevel en betydelig rolle i verdiskapningen i næringen.

• Trøndelag, Troms og Finnmark og Nordland har alle betydelig færre indirekte årsverk enn de øvrige fylkene på listen, med henholdsvis 2 426, 699 og 1 319. Likevel er det viktig å understreke at også disse fylkene har en viktig rolle å spille i den norske maritime næringen.

ÅRSVERK 65.000

INDIREKTE SKATTEBIDRAG 17 MRD. NOK

Figur 1. Indirekte skattebidrag fra maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

SAMLET SKATTE-EFFEKT - 2022e - justert for tilskuddsordning

• Den samlede skatte-effekten fra maritim næring anslås til 52 milliarder kroner, hvorav Vestland og Rogaland er de største bidragsyterne med henholdsvis 9 og 11 milliarder kroner.

• Oslo og Viken følger deretter med henholdsvis 7,4 og 7,3 milliarder kroner, mens Møre og Romsdal bidrar med ytterligere 7,7 milliarder kroner.

• Agder og Vestfold og Telemark kommer begge inn på en samlet bidrag på 5 milliarder kroner, mens Trøndelag og Troms og Finnmark bidrar med 1 milliard.

• De direkte og indirekte skattebidragene fra den maritime næringen tar hensyn til både internkjøp og mellomkjøp innad i næringen.

TROMS OG FINNMARK

NORDLAND

INNLANDET

Kilde: NyAnalyse

• Disse tallene viser den betydelige økonomiske betydningen av den norske maritime næringen, ikke bare som en viktig arbeidsgiver, men også som en sentral aktør i norsk økonomi.

SAMFUNNSØKONOMISK SKATTE-EFFEKT 52 MRD. NOK

Figur 1. Samlet skattebidrag fra maritim næring etter fylke. 2022 estimat.

FUNN FRA MARITIM FORUMS VERDISKAPINGSRAPPORT (2023)

• Maritimt Forums verdiskapingsrapport for 2023 viser at norsk maritim næring er en viktig del av norsk økonomi, med en estimert omsetning på over 498 milliarder kroner og 175 mrd. i verdiskaping i 2022. Rapporten anslår at næringen samlet sett Sysselsatte om lag 87.900 personer i 2022. I 2022 sto rederiene for nærmere 60 prosent av verdiskapingen i maritim næring og sysselsatte nærmere 35 000. Rederiene er viktige for aktivitetsnivået hos den maritime industrien i Norge og står bak viktige innkjøps- og innovasjonsimpulser til resten av næringen. Norske verft har også

gjennomgående hatt en svært stor andel av sine bestillinger fra norske redere, samtidig som norske redere spiller en viktig rolle når utstyr skal kjøpes inn til norskkontrollerte skip som bygges ved utenlandske verft. Mye av utviklingen av nytt og innovativt norsk utstyr skjer i samarbeid mellom rederier og deres kunder. Rederivirksomheten kan deles i fire undergrupper basert på hvilke typer skip rederiene eier: (1) Deepsea-rederiene, (2) Offshorerederiene, (3) Riggselskaper og (4) Nærskipsfart.

• Norsk maritim næring er internasjonalt rettet og er Norges neststørste bidragsyter til eksportinntekter, etter olje og gass. Eksportens andel av omsetning har imidlertid ligget stabilt siden 2010, på rundt 50 prosent. I 2022 var samlet eksportestimat på omkring 265 milliarder kroner, hvor rederiene sto for i overkant av 60 prosent av den totale eksporten.

• Maritim næring består av (1) rederiene (omsetning: 280 mrd., verdiskaping: 106 mrd., sysselsetting: 34 500), (2) verft (Omsetning: 28 mrd., verdiskaping: 6 mrd., sysselsetting: 8 300) (3) utstyrsprodusenter (Omsetning: 85 mrd., verdiskaping: 26 mrd., sysselsetting: 20 600), og (4) tjenester (Omsetning: 105 mrd., verdiskaping: 37 mrd., sysselsetting: 24 600).

• Norske maritime bedrifter opererer i et globalt marked, og har en sterk posisjon innen shipping og offshore. Klyngen består av en rekke ulike bedrifter, fra store internasjonale selskaper til små og mellomstore bedrifter. 95 pst. kan klassifiseres som SMB. Mange av disse er lokalisert langs kysten og distrikts-Norge.

Kilde: NyAnalyse

NØKKELTALL FOR ULIKE NÆRINGER FRA MF-RAPPORT (2023)

Den maritime næringen har vært en viktig bidragsyter til norsk økonomi i flere tiår. Ifølge statistikk fra 2021 sysselsetter næringen nesten 88 800 personer og genererer en omsetning på 466 milliarder kroner, med en verdiskaping på 164 milliarder kroner. Disse tallene forventes å øke i 2022, med en anslått omsetning på 498 milliarder kroner og en verdiskaping på 175 milliarder kroner.

GVA per sysselsatt i den maritime næringen var 1,7 mill. kroner i 2021. Dette er betydelig høyere enn GVA per sysselsatt i det norske næringslivet generelt, som var 1,1 mill. kroner.

Deepsea-rederiene er en viktig del av den maritime næringen og bidrar med betydelige tall. I 2021 hadde de en omsetning på 117 milliarder kroner og en verdiskaping på 39 milliarder kroner. Sysselsettingen i sektoren var på 4 674 personer, og driftsmarginen (lønnsomheten) var på 15%.

Offshorerederiene, på den andre siden, hadde en omsetning på 58 milliarder kroner og en verdiskaping på 25 milliarder kroner i 2021. Sysselsettingen var på 9 619 personer, men driftsmarginen var på -1%.

Riggselskapene hadde en omsetning på 41 milliarder kroner og en verdiskaping på 17 milliarder kroner i 2021. Sysselsettingen i sektoren var på 7 653 personer, men driftsmarginen var på -10%.

Nærskipsfarten hadde en omsetning på 43 milliarder kroner og en verdiskaping på 16 milliarder kroner i 2021, og sysselsetter 12 785 personer. Driftsmarginen var på 3%.

Verftsindustrien hadde en omsetning på 28 milliarder kroner og en verdiskaping på 6 milliarder kroner i 2021, og sysselsetter 8 459 personer. Driftsmarginen var på 0%.

Utstyrsprodusenter hadde en omsetning på 75 milliarder kroner og en verdiskaping på 23 milliarder kroner i 2021, og sysselsetter 20 551 personer. Driftsmarginen var på 3%.

Tjenesteleverandørene hadde en omsetning på 104 milliarder kroner og en verdiskaping på 38 milliarder kroner i 2021, og sysselsetter 25 021 personer. Driftsmarginen var på 11%.

Samlet sett viser tallene at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til norsk økonomi. Selv om noen deler av næringen har hatt utfordringer med lønnsomheten, er det fortsatt en sterk vekst og positiv utvikling innenfor flere sektorer. Dette gir optimisme for fremtiden i den maritime næringen.

Tilskuddsordningen

Tilskuddordningen til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs har som formål å legge til rette for maritim virksomhet. Arbeidsgivere innen sjøfart kan motta et tilskudd per ansatt i opplæringsstilling.

Sjøfartsdirektoratet beskriver formålet ved ordningen slik:

“Tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, samt sikre rederiene konkurransedyktige rammevilkår”

Tilskuddsordningen inkluderer lærlinger, kadetter og junioroffiserer. Ordningen er utformet etter forskjellige mideller som tar til betrakning organisasjonenes norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

Tilskuddsordning

per fylke (mill. NOK)

Kilde: SSB, Sjøfartsdirektoratet

HOVEDFUNN OM MARITIM NÆRING (2022)

Norsk maritim næring anslås å ha hatt en omsetning på nesten 500 mrd. kroner og en verdiskaping på 175 mrd. kroner i 2022. Disse tallene er estimert ved hjelp av regnskapsdata for 2021, historisk utvikling og vekstanalyser for BNP og makroøkonomiske størrelser for norsk økonomi.

Den maritime næringen er også en stor arbeidsgiver, og sysselsetter over 87.000 mennesker i Norge. Møre og Romsdal har flest sysselsatte med 13.300, etterfulgt av Rogaland med 19.700 sysselsatte. Vestland har den høyeste andelen av sysselsatte i forhold til omsetning og verdiskaping, med en sysselsetting på 19.000 personer.

Dette tallet øker når man tar hensyn til ringvirkningene av næringens aktiviteter, med en indirekte verdiskapingseffekt på 77 milliarder kroner og en indirekte sysselsettingseffekt på 65.000 årsverk utover i verdikjedene og resten av økonomien.

Totalt sett bidrar den maritime næringen i Norge med betydelige ringvirkninger. Den direkte verdiskapingen i næringen er på 175 milliarder kroner, men når man tar med den indirekte verdiskapingen gjennom hele verdikjeden, øker den totale verdiskapingen til hele 252 milliarder kroner. Dette viser at den maritime næringen er en viktig bidragsyter til norsk økonomi.

Vestland er det fylket som har høyest omsetning og verdiskaping i den maritime næringen, med henholdsvis 123 og 40 milliarder kroner. Rogaland følger tett på med en omsetning på 95 milliarder kroner og en verdiskaping på 41 milliarder kroner. Oslo har den tredje høyeste verdiskapingen med 30 milliarder kroner, men har en relativt sett lavere omsetning på 74 milliarder kroner.

Den maritime næringen er også en betydelig bidragsyter til statskassen. Direkte skattebidrag fra næringen var på 37 milliarder kroner i 2022. Når man tar med den indirekte skatteeffekten gjennom hele verdikjeden, øker den totale skatteeffekten til hele 52 milliarder kroner.

Den globale konkurransen er hard, og det er viktig å sikre at næringen har tilgang på nødvendig kompetanse og teknologi for å kunne opprettholde sin konkurransekraft. Det er også viktig å fortsette å satse på bærekraftige løsninger for å redusere miljøpåvirkningen fra næringen. Alt i alt er den maritime næringen en viktig og betydelig sektor i norsk økonomi. Med en stor ringvirkning, betydelig sysselsetting og skatteinntekter, er det klart at næringen spiller en viktig rolle i å opprettholde og videreutvikle norsk økonomi.

MARITIM NÆRING 2021-2022

• Ser vi på de ulike sektorene innenfor den maritime næringen, er det noen klare forskjeller når det kommer til omsetning, verdiskaping og sysselsetting.

• Deepsea-rederiene er en betydelig aktør innenfor den maritime næringen, med en omsetning på 117 milliarder kroner i 2021 og en forventet økning til 128 milliarder kroner i 2022. Til tross for en nedgang i sysselsettingen fra 4 674 ansatte i 2021 til 4 590 ansatte i 2022, øker verdiskapingen fra 39 milliarder kroner til 43 milliarder kroner i samme periode. Driftsmarginen for deepsea-rederiene er på 15%, noe som viser at sektoren er lønnsom.

• Offshorerederiene har en mindre omsetning enn deepsea-rederiene, med 58 milliarder kroner i 2021 og en forventet økning til 61 milliarder kroner i 2022. Verdiskapingen øker også i denne sektoren, fra 25 milliarder kroner i 2021 til 26 milliarder kroner i 2022, men sysselsettingen går ned fra 9 619 ansatte i 2021 til 9 499 ansatte i 2022. Driftsmarginen for offshorerederiene er på -1%, noe som viser at sektoren har en utfordrende lønnsomhet.

• Riggselskapene har også en mindre omsetning enn deepsea-rederiene, med 41 milliarder kroner i 2021 og en forventet økning til 42 milliarder kroner i 2022. Verdiskapingen går imidlertid ned fra 17 milliarder kroner i 2021 til 15 milliarder kroner i 2022, og sysselsettingen reduseres fra 7 653 ansatte i 2021 til 7 101 ansatte i 2022. Driftsmarginen for riggselskapene er på -10%, noe som viser at sektoren sliter med lønnsomheten.

• Nærskipsfart er en viktig sektor innenfor den maritime næringen, med en omsetning på 43 milliarder kroner i 2021 og en forventet økning til 49 milliarder kroner i 2022. Verdiskapingen øker også betydelig i denne sektoren, fra 16 milliarder kroner i 2021 til 22 milliarder kroner i 2022, og sysselsettingen øker fra 12 785 ansatte i 2021 til 13 286 ansatte i 2022. Driftsmarginen for nærskipsfart er på 3%, og gjenspeiler at nærskipsfarten er arbeidsintensiv og underlagt norsk lønn- og arbeidsvilkår. En historisk lav og moderat driftsmargin viser at ikke-økonomiske motiver som å trygge lokale arbeidsplasser og inntekter er av særlig betydning for norske eiere og ledelse rundt om i landet.

• Verftsindustrien har en omsetning på 28 milliarder kroner både i 2021 og forventet i 2022. Verdiskapingen er på 6 milliarder kroner i begge årene, mens sysselsettingen reduseres fra 8 459 ansatte i 2021 til 8 301 ansatte i 2022. Driftsmarginen for verftsindustrien er på 0%.

DEEPSEA-REDERIENE 2021-2022

Deepsea-rederiene er en av de mest betydningsfulle sektorene innenfor den maritime næringen i Norge. Den høye omsetningen på 117 milliarder kroner i 2021 og forventet økning til 128 milliarder kroner i 2022, illustrerer at sektoren er en viktig bidragsyter til norsk økonomi. Til tross for en nedgang i sysselsettingen fra 4674 ansatte i 2021 til 4590 ansatte i 2022, viser verdiskapningen en økning fra 39 milliarder kroner til 43 milliarder kroner i samme periode. Dette indikerer at sektoren fortsatt er en stor bidragsyter til landets økonomi, med et høyt nivå av produktivitet og effektivitet.

En annen positiv faktor for sektoren er den høye driftsmarginen på 15%. Dette indikerer at sektoren har en god lønnsomhet, noe som er viktig for å sikre videre investeringer og utvikling av sektoren. Det er viktig å merke seg at en høy driftsmargin kan være avhengig av mange faktorer, inkludert etterspørselen etter tjenester, kostnader og konkurransesituasjonen.

Det er imidlertid også viktig å huske at deepsea-rederiene opererer i en bransje som er utsatt for internasjonal konkurranse. Endringer i internasjonale handelsavtaler og geopolitiske forhold kan påvirke etterspørselen etter tjenestene deres. Likevel viser tallene for 2021 og 2022 at sektoren er stabil og har gode utsikter for fremtiden.

NÆRSKIPSFART 2021-2022

Nærskipsfart er en næring som spiller en viktig rolle i den maritime næringen i Norge. Det er derfor oppløftende å se at denne næringen opplever en økning i både omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Den forventede økningen i omsetning fra 43 milliarder kroner i 2021 til 49 milliarder kroner i 2022 viser at det er et stadig økende behov for transport langs norskekysten. Den økte verdiskapingen fra 16 milliarder kroner til 22 milliarder kroner i samme periode, viser at nærskipsfart bidrar til verdiskaping i Norge.

Det er også oppløftende å se at sysselsettingen øker i denne næringen, med en økning fra 12 785 ansatte i 2021 til 13 286 ansatte i 2022. Dette indikerer at nærskipsfart er en sektor som skaper arbeidsplasser i Norge. Driftsmarginen på 3% viser at sektoren har en moderat lønnsomhet. Det kan være utfordringer knyttet til økte kostnader og sterk konkurranse i sektoren, som påvirker lønnsomheten.

Tiltak for å øke lønnsomheten kan inkludere å optimalisere rutenettverket, forbedre logistikken og øke bruk av ny teknologi og digitalisering. En annen faktor som kan bidra til økt lønnsomhet er økt fokus på bærekraftige transportløsninger og grønnere teknologi i sektoren. Dette kan også bidra til å møte samfunnets stadig økende krav til miljøvennlig transport.

Samlet sett viser tallene at nærskipsfart er en viktig sektor i den maritime næringen i Norge, med betydelig økning i både omsetning og verdiskaping, samt økning i sysselsetting. Driftsmarginen kan imidlertid forbedres, og det er nødvendig med tiltak for å øke lønnsomheten i sektoren.

Sysselsatte i sjøfartsnæringen 2022 (SSB)

Sysselsatte personer etter bosted

• I 2022 var det totalt litt over 17 900 sysselsatte innenfor sjøfartsnæringen i Norge, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå. Av disse arbeidet flest i Vestland med om lag 4000 sysselsatte, etterfulgt av Møre og Romsdal med 2 900 sysselsatte og Rogaland med nesten 2000 sysselsatte.

• Oslo hadde 1 000 sysselsatte innenfor sjøfartsnæringen i 2022, mens Viken hadde 1 300 sysselsatte. Agder hadde litt under 1 100 sysselsatte, mens Vestfold og Telemark hadde 1 400 sysselsatte.

Trøndelag hadde nesten 1 400 sysselsatte, mens Troms og Finnmark hadde rundt 1260 sysselsatte. Til slutt hadde Nordland 1 465 sysselsatte i sjøfartsnæringen, mens Innlandet hadde bare litt over 100 sysselsatte.

• Vestland og Møre og Romsdal har tradisjonelt vært sentrale regioner for sjøfartsnæringen i Norge, og tallene for 2022 bekrefter dette. Rogaland, med sin nærhet til olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen, har også en betydelig andel av sysselsettingen innenfor sjøfartsnæringen.

• Det er verdt å merke seg at Oslo, som ikke har en kystlinje, likevel har en betydelig andel av sysselsettingen innenfor sjøfartsnæringen. Dette skyldes tilstedeværelsen av viktige aktører innenfor sjøfartsnæringen, som for eksempel rederier og maritime tjenesteleverandører.

• Totalt sett viser tallene fra Statistisk sentralbyrå at sjøfartsnæringen fortsatt er en viktig sysselsettingsmotor i Norge, med betydelig aktivitet spredt over hele landet.

OFFSHORE-REDERIENE 2021-2022

Offshorerederiene er en viktig del av den maritime næringen i Norge, og til tross for en økning i omsetning og verdiskaping, står sektoren overfor utfordringer med lønnsomheten. Reduksjonen i sysselsettingen kan indikere at selskapene i sektoren har måttet kutte kostnader for å opprettholde en positiv driftsmargin. Det kan være flere faktorer som bidrar til den utfordrende lønnsomheten, inkludert økt konkurranse og endringer i markedsforholdene. For å styrke lønnsomheten og sikre bærekraftig vekst i sektoren på lang sikt, kan det være nødvendig med tiltak som øker effektiviteten og innovasjonen, samt diversifisering av tjenester og markeder.

RIGGSELSKAPENE

Riggselskapene, som leverer riggtjenester til offshoreindustrien, står overfor utfordringer når det gjelder å

opprettholde lønnsomheten. Selv om omsetningen øker fra 41 milliarder kroner i 2021 til 42 milliarder kroner i 2022, går verdiskapingen ned fra 17 milliarder kroner til 15 milliarder kroner i samme periode.

Det er også verdt å merke seg at riggselskapene opererer med en negativ driftsmargin på -10%. Dette kan indikere at riggselskapene sliter med å opprettholde kostnadskontrollen og møte kundenes krav om økt effektivitet og kvalitet. Som en del av løsningen på dette problemet, kan selskapene være nødt til å se på kostnadskutt og effektivisering av driften for å øke lønnsomheten og sikre sin konkurranseevne i markedet.

Det er imidlertid verdt å merke seg at riggselskapene opererer i en syklisk bransje som påvirkes av utviklingen i olje- og gassmarkedet. Med økt etterspørsel og bedre markedsforhold kan riggselskapene se en økning i aktiviteten og dermed øke lønnsomheten i fremtiden.

VERFTINDUSTRIEN

2021-2022

Verftsindustrien er en viktig del av den norske maritime næringen, og selv om omsetningen og verdiskapingen har holdt seg stabil de siste årene, så har sysselsettingen gått ned. Reduksjonen i antall ansatte kan skyldes økt automatisering og effektivisering i produksjonsprosessen.

Verftsindustrien har en utfordrende tid foran seg med økt internasjonal konkurranse og lavere etterspørsel etter nybygg i enkelte segmenter. På den positive siden har norske verft en solid posisjon innenfor spesialiserte og avanserte skipstyper, som for eksempel innenfor oppdrettsnæringen og offshore vindkraft.

For å opprettholde konkurransedyktigheten, må norske verft fortsette å investere i teknologi og innovasjon. I tillegg kan samarbeid med andre deler av den maritime næringen, som for eksempel utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører, bidra til økt produktivitet og innovasjon. Det er viktig å merke seg at selv om driftsmarginen for verftsindustrien er på 0%, så betyr ikke det nødvendigvis at industrien ikke er lønnsom. En lav eller negativ driftsmargin kan skyldes investeringer i utvikling og modernisering av produksjonsprosesser og utstyr, som vil kunne føre til økt konkurransekraft og lønnsomhet på sikt.

EKSPORTINNTEKTER FRA MARITIM NÆRING

Eksportinntekter fra den i norske maritime næringen i 2022 anslås til 265 milliarder kroner. 60 pst. av disse knyttes til eksportinntekter fra rederiene. Den maritime næringen er en viktig eksportnæring for Norge, og eksportinntektene fra denne næringen er en viktig inntektskilde for norsk økonomi. Eksportinntektene fra rederier er særlig viktige fordi det norske maritime klyngen har en sterk posisjon innenfor skipsfart og offshorevirksomhet. Dette gir muligheter for norske rederier til å operere på verdensmarkedet, og sikre betydelige inntekter fra både frakt og service.

Det er også verdt å merke seg at tjenester og utstyr spiller en stadig viktigere rolle i den maritime næringen. Tjenester som tilbys av norske maritime selskaper, som for eksempel konsulenttjenester og teknologisk støtte, er etterspurt på verdensmarkedet. Utstyrsleverandører fra den norske maritime klyngen har også en sterk posisjon i markedet, og bidrar med avanserte teknologiske løsninger som øker effektiviteten og sikkerheten i den globale maritime næringen.

Samlet viser disse estimatene at den norske maritime næringen vil fortsette å spille en viktig rolle i norsk økonomi og bidra til betydelige eksportinntekter i årene som kommer.

VELFERDSGODER

– KOSTNADER OG BESKRIVELSE

Lærer 547 200

Lærer i barneskole. Gjennomsnittlig årslønn for grunnskole- og førskolelærere i kommuneforvaltningen. SSB

Kommunesektorens

Sykepleier 497 052

Sykepleier i kommunal sektor. Gjennomsnittlig grunnlønn uten faste og variable tillegg.

organisasjon (KS)

Høyere utdanningsplass 216 138

Gjennomsnittlig totalkostnad per fulltidsstudent i høyere utdanning (tertiær utdanning). OECD

Skoleplass i grunnskolen 126 820 Kostnad per elev i offentlig grunnskole.

Barnehageplass 195 041

Utdanningsdirektoratet

Årspris per barnehageplass i ordinære barnehager for 0-2 åringer (33-40 timer i uken, 11 mnd. i året). SSB

Fødsel 32 300

Gjennomsnittskostnad per opphold for ukomplisert fødsel (uten keisersnitt eller andre komplikasjoner). Helsedirektoratet

Statsbudsjettet (utgifter 2023)

Innovasjon Norge (2021)

Nasjonalmuseet

Follobanen

https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2023/statsbudsjettet-2023-statens-inntekter-og-utgifter/id2931252/

https://arsrapport.innovasjonnorge.no/2021/no/artikkel/tall-og-fakta-oppsummert

https://www.nrk.no/nyheter/nasjonalmuseet-1.15998587

https://www.nrk.no/osloogviken/follobanen-1.11788059