Maritim Rapport 2024

Page 1

2024

MARITIM RAPPORT Haugalandet og Sunnhordland


Innhold

FORUTSETNINGER:

Innsamling og bearbeiding av materiell SIDE 5

STATISTIKK:

Den maritime n ­ æringen på ­Haugalandet og i Sunnhordland FRA SIDE 6 OG UTOVER

MARITIM UKE:

Samler det maritime Norge i Haugesund SIDE 24

KOMMENTAR:

Historien bør gi klangbunn for eierskaps­politikken - det er på tide å våkne! SIDE 26

NORTH SEA CONTAINER LINE:

Tar del i den store maritime samtalene

SUBSEA INNOVATION DAY 2023:

120 deltakere fra 10 land SIDE 29

SIDE 8

SEMINAR:

Stor og tung interesse for kjernekraft

KOMMENTAR:

Haugesund Knutsen på Barcelonas red

SIDE 10

SIDE 31

WÄRTSILÄ:

HVL:

Lanserer verdens første firetakts ammoniakkmotor

Startskudd for utdanningsløp ­innen havvind

SIDE 12

SIDE 32

INTERNATIONAL SOS:

USA BESØK:

En krone investert gir fire tilbake SIDE 14

Staten Island til Haugesund for å lære by-båt SIDE 34

KARMSUND HAVN :

En portvakt i vår åpne økonomi

ARRIVA SHIPPING:

Skipsdåp farget i grønt SIDE 40

SIDE 17

HAVER ADVOKATFIRMA:

KOMMENTAR:

Tradisjonsrikt advokatfirma tilbyr kortreist juss

Enig og tro inntil Dovre faller SIDE 42

SIDE 18

2

SOURCE GALILEO:

FUTURE ENERGY SOLUTIONS:

Har flyttet inn ved byens livsnerve

Klimanøytral skipsfart mulig innen kort tid

SIDE 20

SIDE 44

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


WÄRTSILÄ:

UNISEA:

UniSea-avtale med maritim storhet

En historisk 120-års hilsen til Wärtsilä Norge

SIDE 46

SIDE 62

KOMMENTAR:

­ROGALANDSBENKEN:

En opplevelse av de sjeldne SIDE 48

En nær fulltallig stortingsbenk møtte regionen SIDE 64

LINE ANDERSEN:

ARRANGMENT:

Kvinner i kuling mellom menn med makt

Ny medarbeider i Maritimt Forum for H ­ augalandet og Sunnhordland

SIDE 50

SIDE 65

HVA MED FREMTIDEN:

HAUGESUND INTERNATIONAL SCHOOL:

Utsiktene for 2023

En internasjonal suksesshistorie

SIDE 52

SIDE 66

MARITIM OPPLÆRING SØRVEST:

SKIPSFARTENS UTDANNINGS- OG REKRUTTERINGSFORUM:

Dobling av jenteandelen i maritimt lærlingeopptak SIDE 54

Rederiene og utdannings­ institusjonene i samme båt

AASEN SHIPPING:

INSPECTIO:

SIDE 67

Har bestilt tre nye skip

Oppstartselskap med globale vekstambisjoner

SIDE 54

SIDE 68

DELTAKENDE BEDRIFTER:

MEDLEMSOVERSIKT:

Deltakende bedrifter i kartleggingen

Medlemmer i Maritimt Forum SIDE 70 - 73

SIDE 56

BYGGER FOR FREMTIDEN:

Deep Wind Offshore befester posisjonen sin SIDE 58

KARMSUND HAVN OG DESTINASJON HAUGESUND & HAUGALANDET:

Vant cruisepris – takket hele lokalsamfunnet SIDE 61

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3


En stor takk til alle bidragsytere

4

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Om undersøkelsen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden. Spørreskjema ble i 2023 sendt ut til 136 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Noen havbruksrelaterte virksomheter er også med i undesøkelsen, men ikke rene fiskebåt­ rederier, fiskeforedling eller olje- og gasselskaper. ­Heller ikke ­offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnærin­ gen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en ­betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot ­maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det ­gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, havbruksrelaterte virksomheter, offshoreverft og leverandører. Ansvarlig for rapporten: Sverre Meling jr., daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell. Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlags­ materialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ­ville ha framkommet dersom alle maritime ­bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store ­ ­bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative. 2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tall­ ­ materiale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn. 3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt ­angitt. 4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor noen av de ansatte arbeider på prosjekter ­eller skip utenfor regionen. Mange av dem har b ­ ostedsadresse andre steder i Norge, eller iu ­ tlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen. Vi deler opp den enkelte bedriftens omsetning i hva som er rettet mot offshore og maritimt i forhold til hva som ikke kan regnes som dette, men gjør ikke det samme når vi teller sysselsatte. 5. Målsettingen med undersøkelsen er å synlig­ gjøre best mulig hvilken aktivitet som faktisk skjer og/eller har sitt utgangspunkt på Haugalandet og i Sunnhordland.

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 22. oktober til 24. november 2023. Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar. Svarprosent: Av 136 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 87. Dette gir en svarprosent på 64 prosent.

Sverre Meling jr.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

5


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – samlet For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 80 70 60 50 40 30 20 10 0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Samlet omsetning 19,74

29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12

41,28 48,28 52,00 52,05 39,79 40,30 44,01 48,74 47,94 50,36 57,53 73,00

Omsetning mrd. 73,00 + 27,3 % Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2023 var kr. 73 milliarder. Dette er en økning fra 2022 på kr. 15,5 milliarder. Verken i nominelle kroner eller i inflasjonsjusterte tall har omsetningen noensinne vært høyere. Bedriftene som omsatte for kr. 73 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 3,16 m ­ illiarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 76,16 ­milliarder. Bedriftene beregnet i fjor at 9,3 prosent av omsetningen i 2023 ville være rettet mot havvind. Andelen endte på 9,9 prosent. For 2024 anslår bedriftene at andelen av omsetningen rettet mot offshore vind blir 11,2 prosent. Havvindmarkedet er i vekst, og økningen i omsetningen i dette markedet må forstås på denne bakgrunn. Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste side) moderer inntrykket av vekst noe. Særlig har veksten vært sterk i shipping, ikke minst i 2023.

6

Omsetningstallene forteller uansett om en region hvor den maritime næringen er toneangivende.

Eksport I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den ­gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2023 utgjør andelen kr. 29,14 milliarder (38,26 %). Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier med 75 prosent av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak ­ lik brutto frakt­ inntekter. En del av disse inntektene kommer ­ ­ imidlertid aldri til Norge, men brukes blant ­annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip ­foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i 2022, blir utviklingen fra 1999 til i dag seende slik ut: 80 70 60 50 40 30 20 10 0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Samlet omsetning 29,46 43,06

51,8

45,73 45,83 40,68 46,23 53,96 61,79 65,24 63,91

47,18 46,59 49,85 54,03 52,47 53,26 57,53 73,00

Denne oppstillingen forteller at siste toppår før årets, var 2014, altså året før offshorekrisen meldte sin ankomst. Med den kraftige veksten i 2023, har vi siden den gangen samlet sett en omsetningsvekst på 11,9 prosent. En god del av dette skyldes nok sterk inflasjon de to siste årene, men ikke bare.

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Karmøy Karmøy 15,7 %

11,48 mrd

Haugesund Haugesund 42,7 %

31,19 mrd

Bømlo Bømlo 5,6 %

4,09 mrd

Stord 12,1 % Stord

8,82 mrd

AndreAndre kommuner 23,9 % kommuner

17,43 mrd 5

10

15

20

25

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

7


Tar del i den store maritime samtalen På flere enn en måte tar ordføreren i Haugesund, Nils Konrad Bua, og ­administrerende direktør i North Sea Container Line, Bente Hetland, del i den maritime samtalen når sistnevnte med sine folk har flyttet inn på Stoltenberg. En ting er at Bua troppet opp på innflyttingsfesten for å gratulere NCL i ­Stolt-­Nielsen Seaways gamle kantine, nå renovert. Det virket det som at Hetland satte stor pris på. En annen ting er at hun selv med hele NCL i bagasjen har tatt i bruk et sted og et bygg det lukter shipping av lang vei. HISTORIEN For hva er vel «Stoltenberg» annet enn hva Botholf Stolt-Nielsen kjøpte rundt forrige århundreskifte for å anlegge sin sildesaltings- og eksportvirksomhet fra sørsiden av Risøy, eller for å si det på en annen måte, fra innløpet til Smedasundet fra sør. Fra andre siden av sundet drev han rederiet sitt, et rederi som vokste til de store høyder under første verdenskrig og like etter, men som fikk store problemer i første halvdel av 1920-årene. Alt dette visste selvsagt sønnesønnen Jacob Stolt-Nielsen jr. da han i 1973/74 etablerte offshore­ rederiet Stolt-Nielsen Seaway og raskt tok beslutningen om å flytte selskapet til hjembyen. Fra 1975 ble det satset på undervannsaktiviteter med dykkeskip. Stolt-Nielsen Seaway ble et ­ledende subsea-selskap. Fra 1977 var det verkstedsaktivi-

8

teter på Stoltenberg, mens kontorfasilitetene var i ­sentrum av Haugesund. I 1984 ble det tatt beslutning om å bygge moderne kontorer på Stoltenberg, og disse ble ferdigstillet i 1985. Fra 1985 til 1999 holdt så Stolt-Nielsen Seaway til her, riktignok som Stolt Comex Seaway fra 1992 etter en fusjon med den ­ franske undervannsentreprenøren Comex. I 1999 ble Stolt Comex Seaway flyttet til S ­ tavanger, og Stoltenberg fikk nye eiere. Samme året ble DeepOcean etablert etter at sentrale medarbei­ dere i Stolt hadde forlatt selskapet en kortere tid i ­ forvegen av selve flyttebeslutningen. Mye ledig kompetanse ble etter flyttingen tilgjengelig og kom til å fylle DeepOceans kontorer som raskt ble ­flyttet fra Smedasundet 1 i siktlinje sørover fra Stoltenberg til nettopp Stoltenberg, folkenes gamle arbeidsplass. Ved etableringen av DeepOcean var

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


I 2012 flyttet DeepOcean ut fra Stoltenberg til nye ­lokaler i «gamle» Haugesunds Avis.

900 millioner kroner. Logistikk- og rederiselskapet satser tungt på miljø med to nye metanolskip under bygging. Parallelt utvikles det kontinuerlig digitale løsninger som skal gjøre sjøtransporten enklere og mer transparent.

KARMSUND HAVN OG CAIANO EIENDOM

– Vi ønsker kort sagt både å gjøre gode forretninger og ta samfunnsansvar, sier Hetland.

­ olstad Offshore og Østensjø Rederi kommet inn på S ­eiersiden sammen med en gruppe ansatte.

- Vi er meget fornøyde med å ha sikret oss Stoltenberg. Vi er allerede i prosess med flere ­ aktører som ønsker å etablere seg på eiendom­ men. Etterspør­ selen etter sjønær plassering, med sentral ­beliggenhet og god kontorstandard, er høy i ­Haugesund, og vi tror Stoltenberg er et prosjekt som vil treffe godt i markedet. Ellers er eiendommens strategiske beliggenhet en viktig faktor for kjøpet, og vi ser et stort potensial i eiendommen i et lengre perspektiv. Vi ønsker å løfte eiendommens attraktivitet ytterligere fremover, sa havnedirektør Tore Gautesen da det på høsten i 2022 ble kjent at ­Karmsund Havn og Caiano Eiendom hadde kjøpt Stoltenberg av Geir Egil Østebøvik i Imenco, for øvrig også han en tidligere «Stolt-medarbeider».

Fra kontorene på Stoltenberg kan likevel de a ­ nsatte følge containerskipene til NCL ikke bare digitalt, men i aller høyeste grad også med egne øyne der de hyppig seiler nordover eller sørover i Karmsundet. «Nordvegen» eller rett og slett Norge, som den sjøfarende Ottar fra Hålogaland kalte farleden ­ langs kysten av landet vårt i sin beretning til Alfred den store i England rundt 890. Slik tar de del i den store maritime samtalen om Haugalandet og Norge.

NORTH SEA CONTAINER LINE (NCL)

Som sagt så gjort. I løpet av kort tid er altså en av Haugesunds mange, sterke maritime aktører på plass i den delen av bygget som så langt er blitt ­renovert. – Vi har flyttet fra «Sjøhuset» helt nord i Smedasundet og hit fordi vi trengte mer plass. Nå er vi 28 ­medarbeidere på arealet vi har leid her på Stoltenberg med plass til flere nye. Dette tror vi blir veldig bra, smiler Bente Hetland. Og hun har grunn til å smile. North Sea Container Line er blitt et selskap som i 2022 omsatte for hele Bente Hetland i samtale med Nils Konrad Bua under innflytningsfesten i slutten av oktober.

Stoltenberg ved innseiling til Smedasundet fra sør.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

9


Stor og tung interesse for kjernekraft I et seminar om kjernekraft i regi av Hatteland i september, møtte et hundretalls interesserte. - Vi vil samle alle gode krefter på Stortinget for å ta dette videre, kommenterte Sylvi Listhaug. Lederen i FrP fikk innledningsvis overlevert en mulighetsstudie for kjernekraft i Norge. - Forhåpentligvis kan kjernekraft bli en del av løsningen på energi­ utfordringene, sa Listhaug ved overleveringen av rapporten. Da hadde Jakob Hatteland å ­pnet seminaret. I salen satt to av hans medinvestorer i Norsk Kjernekraft, Trond Mohn, og bak ham, Paul-­ Christian Rieber. Trygve Seglem var der også. Hatteland og Mohn har satt penger i Knutsen Group sin flåte av LNG-tankere, og rederiet er nå med på et forskningsprosjekt sammen med blant ­andre NTNU om kjernekraft som fremdriftsløsning i skipsfarten. Forskningsrådet støtter prosjektet med 10 millioner kroner, og skipet som brukes i prosjektet er LNG-tankeren Cadiz Knutsen.

Kjernefysiker Sunniva Rose er kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. På Hattelands seminar forklarte hun kjernekraftens muligheter i energi- og klimakrisen.

- Atomreaktor om bord i skip kan være tingen, alternativt nukleær, syntetisk produksjon av drivstoff, men det tar tid, sa nybyggings­ direktøren i Knutsen, Jarle Østenstad.

Jonny Hesthammer og Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft gikk gjennom alle innvendinger mot ­ kjernekraft i Norge, herunder at Norge ikke har kompetansen. - Institutt for Energiteknikk har 500 ansatte hvorav 200 ved atomanleggene. ­ NND, Norsk Nukleær Dekommisjonering, har 89 årsverk, konsulenter og ansatte. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har 140 ansatte. Norsk Nukleært Forskningssenter skal utdanne 40 kandidater årlig, og kompetansen i petroleums­ industrien er overførbar. Vi har så absolutt kompetansen, sa Rose.

Trygve Seglem (t.v.) i samtale med Trond Mohn, medeier i Norsk ­Kjernekraft. Stortingsrepresentant Terje Halleland (t.h.) i FrP deltok på seminaret sammen med partileder Sylvi Listhaug.

10

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ADVANCE FROM RAW DATA TO SUSTAINABLE OPERATIONS EMISSIONS CONNECT

Gain the control and insights you need to steer your business with real-time monitoring, reporting, and analytics. Turn fragmented data streams into a single verified source the whole maritime value chain can share, trust and act on.


Lanserer verdens første firetakts ammoniakkmotor Wärtsilä setter opp tempoet i marin dekarbonisering ved å introdusere den første kommersielt tilgjengelige firetakts motoren for ammoniakkdrivstoff. Wärtsiläs nye firetakts motorløsning for ammoniakkdrivstoff utgjør et ­betydelig fremskritt innen bærekraftig skipsfart. - I en tid hvor mange redere er opptatt av muligheten for å ta i bruk grønne drivstoff, er den nye ammoniakkløsningen et betydelig fremskritt mot bærekraftig skipsfart. Ammoniakksystemet er nå kommersielt tilgjengelig som en del av motorplattformen Wärtsilä 25, som ble lansert i september 2022, meldte Wärtsilä ultimo november. Fagfolk hos Wärtsilä på Stord og Bømlo har vært sterkt involvert i utviklingen. Illustrasjon: Wärtsilä Corporation / Carbon14

VIRIDIS BULK CARRIERS Viridis Bulk Carriers, verdens første nullutslippsrederi, er planlagt å bli den første skipseieren som tar i bruk den nye ammoniakkmotoren. Selskapet er blitt til gjennom et samarbeid mellom Amon Maritime, Mosvolds Rederi og Navigare Logistics. Tidligere i høst signerte Wärtsilä og Viridis Bulk Carriers en ­intensjonsavtale om den ammoniakkdrevne motorløsningen, med mål om å signere en kommersiell kontrakt tidlig i 2024. - Gjennom å planlegge en karbonfri transporttjeneste basert på en serie nybygde bulkskip med ammoniakkdrift, introduserer Viridis Bulk Carriers en "grønn game changer" i det europeiske nærskipsfarten, ble det meldt i november 2023. – Den maritime næringen må redusere sine utslipp betydelig hvis vi skal lykkes med å nå målene satt i Paris-avtalen. Innføringen av ny teknologi og ­ammoniakk som et karbonfritt drivstoff er sentralt i dette. Vi er glade for å samarbeide med Wärtsilä

12

om nok en viktig milepæl for våre ammoniakkdrevne bulkskip i nærskipsfarten, sier André Risholm, ­styremedlem i Viridis Bulk Carrier. – Wärtsilä er ledende innen grønn teknologi for den marine industrien og energiindustrien. Den nye ­løsningen er nok en banebrytende nyvinning i Wärtsilä sitt omfattende program for å sikre at en kan ta i bruk fremtidige marine drivstoff som er både utslippsfrie og trygge. I samarbeid med Viridis Bulk Carriers tar vi neste skritt i vår nullutslippsreise, der vi gjør overgangen til grønnere drivstoff mulig, sier Håkan Agnevall, konsernsjef og administrerende ­direktør i Wärtsilä.

TRYGG INNFØRING AV AMMONIAKK I tillegg til motoren inkluderer den komplette løsningen et AmmoniaPac drivstoffsystem, sikkerhetssystemet Wärtsilä Ammonia Release Mitigation

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


­ ystem (WARMS) og Wärtsilä NOx Reducer (NOR) for S best mulig eksosrensing. Sikkerhet og effektivitet står sentralt i designet av løsningen, sammen med et automasjonssystem og en vedlikeholdsavtale. Trygg innføring av ammoniakk som nytt drivstoff er også avhengig av at besetningsmedlemmer om bord får god opplæring og tilgang til døgnkontinuerlig global support. – Ammoniakkløsningen er basert på Wärtsiläs velprøvde LNG-system som har gitt oss en lang ­ og bred erfaring. Wärtsilä 25-motoren er designet for enkel bruk av bærekraftige drivstoff. Den har tidligere vist sin evne til å kjøre på diesel, LNG og karbonnøytrale biodrivstoff i gass- eller flytende form, og nå er vi stolte av å kunne legge til ammoniakk på spesifikasjonslisten. Dette gjør Wärtsilä 25 til en ­virkelig fremtidssikker motorplattform, som ­kombinerer effektivitet med miljømessig bærekraft, sier Roger Holm, president for Wärtsilä sin Marine Power-virksomhet.

70 PROSENT UTSLIPPSREDUKSJON Bærekraftig ammoniakk er en av de ledende kandidatene i skipsfartens søken etter rene driv­ stoff. Denne nye ammoniakkdrevne Wärtsilä 25-løsningen kan umiddelbart redusere klimagassutslippene med mer enn 70 prosent, sammenlignet med en tilsvarende dieselløsning. Teknologien oppfyller dermed gjeldende EU-mål frem til 2050 og overgår til og med IMO-målet for 2040. – Dette er bare begynnelsen. Wärtsilä 25 er den første Wärtsilä-motoren som bruker ammoni­ akk som drivstoff. Dette er en viktig milepæl, men vi stopper ikke her. Når vi nå planlegger for flere ­ammoniakkmotorer i porteføljen vår over tid, er vi også forpliktet til å fortsette utviklingen og testingen av flere teknologier og løsninger som kan fortsette å støtte industrien i å redusere klimagassutslippene ytterligere i fremtiden, sier Stefan Nysjö, visepresident for Power Supply i Wärtsilä Marine Power.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

13


Jarand Hindenes i International SOS var eneste myke trafikant i et felt av ­teknologiforedrag under Subsea Operations Conference i august. – Mennesket utvikler seg ikke like hurtig som det teknologiske omgivelsesbildet, var ett av arbeidsmedisinerens mange utsagn.

En krone investert gir fire tilbake

Jarand Hindenes.

– Det oppstår en uro i mennesket når en fornemmer muligheten for å bli erstattet av teknologi, eller ikke klarer å følge med. Dette handler om mental helse, et tema som er blitt stadig mer aktuelt de siste tiårene, sa blant annet Hindenes. Blant publikum satt mange som arbeider med digitale løsninger. De lyttet. – Jeg er likevel optimist selv om jeg ikke er helt sikker på om verden er blitt et bedre sted for menneskene å være etter lanseringen av internett, sosiale medier, kunstig intelligens og fjernstyrte løsninger, men kanskje. Og det kan ordne seg til det bedre, men ledere må forstå at mennesket grunnleggende sett er slik det var for mange tusen år siden. I dag har vi mange verktøy for å måle trivsel. Slike verktøy gir kunnskap for bedre ledelse, sa Jarand Hindenes.

men poengterte at den digitale revolusjonen kan ha gjort det vanskeligere å være borte hjemmefra enn tidligere. – Den gangen hørte man ikke om det som skjedde hjemme, og paradoksalt nok kan dagens tilgang til hyppige oppdateringer bare forsterke følelsen av sosial isolasjon for mange på båt eller rigg samtidig som det for andre kan virke motsatt, sa Hindenes. Verdens Helseorganisasjon har regnet seg frem til at kostnadene globalt knyttet til depresjon og angst beløper seg til 10 billioner kroner årlig. – Husk at en krone investert i forebygging og tiltak kan gi en gevinst på fire kroner i helse og arbeids­ evne, avsluttet Jarand Hindenes.

Han sa videre at sykefraværet er noe lavere på sjøen og i offshore sammenlignet med arbeid på land,

14

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

Vi sørger for sikker, effektiv og miljøvennlig ferdsel i farleier og havområder. Vi hindrer og begrenser miljøskade ved, eller ved fare for, akutt forurensing.

Vi utvikler kysten og havområdene til verdens sikreste og reneste.

www.kystverket.no

1974 2024

Østensjø Rederi

50 years with all hands on deck

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

15


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – verft For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 25

20

15

10

5

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Samlet omsetning 7,52

11,98

9,95

7,82

11,80

14,05

17,89

19,07

18,27

9,99

10,06 10,42

15,73

13,32

14,86

14,73

16,61

8,16

7,82

5,90

10,61

12,88

17,41

17,93

17,49

8,78

9,03

8,92

13,5

10,65

11,88

11,94

13,85

2,24

2,13

1,92

1,06

0,89

0,89

1,14

0,79

1,21

1,03

1,5

2,23

2,67

2,98

2,79

2,76

14,87 10,40

Offshoreverft 6,87

10,84 12,00

Skipsverft 0,65

1,14

2,87

Omsetning mrd. 16,61 + 12,8 %

16

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Samlet omsetning i 2023 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 16,61 milliarder. Av dette gjaldt kr. 13,85 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, mens kr. 2,76 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. For offshore- og skipsverft er det en oppgang i omsetningen fra i fjor på 12,8 prosent. En del av dette må imidlertid tilskrives sterk inflasjon gjennom deler av året. (NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/­eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for ­omsetningstall som sysselsettingstall.) Kontraktsmassen oppgis til kr. 71,06 milliarder mens den i fjor på dette tidspunktet ble meldt til 34,4 ­milliarder kroner. Størrelsen på kontraktsmassen lover svært bra for aktiviteten fremover så vel innenfor fornybart som olje og gass.

En portvakt i vår åpne økonomi Overskriften er et sitat fra samferdselsminister Jon Ivar Nygård da han åpnet den nye grensetollstasjonen i Karmsund Havn i mars 2023. Statsråden knyttet også en del andre honnørord til den nye ­ ­stasjonen. At den vil gi god for vekst og verdiskaping i regionen, som i landet for øvrig. At flere nå vil ­velge sjøtransport fremfor veg. Og at vi nå blir knyttet tettere til resten av verden. Honnørord som kan være på sin plass i lys av det møysommelige arbeidet som ligger bak. Davæ­ rende ordfører i Karmøy kommune, Jarle Nilsen, tok like fullt med godt humør den lange tiden det tok fra innsendelse av søknad til godkjenning.

står for driften med fire fulltids­ ansatte kontrollører. Havnedirektør Tore Gautesen under­streket at den nye stasjonen vil styrke havnen som logistikk-knutepunkt. - Å kunne grensekontrollere produkter uten deviasjon fra hoved­ leden, gir store besparelser, sa blant annet Gautesen.

Det var under landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) at den nye grensekontrollstasjonen fikk sin endelige godkjenning. Samtidig ble stortingsrepresentant Terje Halleland (FrP) takket fremfor 150 gjester for å ha vært en pådriver i arbeidet med å få på plass godkjenningen. – Det ble en del samtaler rundt dette i de politiske korridorene, ­ ­smiler Halleland.

Lise Petterson, Mattilsynet, samferdselsminister Jon Ivar Nygård og Elisabeth Wilmann, Mattilsynet. Foto: Øyvind Sætre/Karmsund Havn.

– Jeg syntes seks år var veldig lenge inntil jeg hørte at det tok ­ elleve år fra initiativtakerne bak ­ stasjonen i Larvik sendte inn søknad til g ­odkjenning forelå i 2011, smilte ordføreren. Bakgrunnen for grensetollstasjonen er at Norge, som en følge av EØS-avtalen, er en del av den ytre grensen av EØS-området. For å beskytte folkehelsen og dyrehelsen i Europa, skal alle varer av animalsk opprinnelse og levende dyr gjennomgå veterinærkontroll før de slippes inn i EØS-området. Da Storbritannia gikk ut av EU, ble behovet for en grensekontrollstasjon i Karmsund Havn ytterligere forsterket. Stasjonen ligger på Husøy og er et samarbeid med Mattilsynet som

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

17


Tradisjonsrikt advokatfirma tilbyr kortreist juss Haver Advokatfirma har etablert seg i Haugesund. Og blitt medlem av Maritimt Forum. – Vi ønsker å tilby kortreist juridisk kompetanse til den maritime klyngen, sier advokat og partner, Roy Arne Eike.

Roy Arne Eike og Christoffer A. Falkeid i Advokatfirmaet Haver. Begge er erfarne forretningsadvokater med inngående kunnskap om næringslivet på Haugalandet, i Sunnhordland og Ryfylke.

Advokatfirmaets historie går langt tilbake i tid. Vi skriver 1908. Den gangen da dampskip lå til kai så vel i Stavanger som i Haugesund. - Sild og hermetikk var de viktigste næringene for godt og vel 115 år siden, og det var fortsatt over 50 år til de første fatene med olje skulle komme fra Ekofisk. Haver Advokatfirma har sett to verdenskriger, oljekriser og store omveltninger i nærings- og samfunnslivet. Vi har stått side om side med våre klienter i både gode og dårlige tider, sier Roy Arne Eike. Men selv er han ny i firmaet, etter en lang advokatkarriere fra tidligere. Ny i Haver sammen med advokat og partner Christoffer A. Falkeid, advokat Torbjørn Nervik og advokatfullmektig Thea Vestbøstad. Det er disse fire som nå tilbyr juridisk kompetanse fra Havers nye kontor i Haugesund.

og på Bryne. Vi er samlet Rogalands største lokal­ eide advokatfirma, legger Christoffer A. Falkeid til. Det betyr at de har et bredt tilbud av juridisk kompetanse; arbeidsrett, eiendom, selskapsrett og tvisteløsning. Men både Roy Arne Eike og Christoffer A. Falkeid fremholder det maritime. - Haver ønsker å være tett på den maritime næringen på Haugalandet. Våre advokater har lang erfaring fra bransjen, både som tradisjonelle rådgivere, som internadvokater i store maritime virksomheter og fra offentlig sektor. Både regulatoriske og kommersielle forhold så vel som kontraktregimet og skatt er særegne for denne bransjen. Vi mener det er en stor styrke for den maritime klyngen at vi kan tilby denne spisskompetansen lokalt fra vårt kontor i Haugesund, sier Eike.

– Så har vi 40 advokatkollegaer som holder til på Havers to øvrige lokasjoner i Rogaland, i Stavanger

18

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Samarbeidspartner for bruk av ny og grønn teknologi Norge som sjøfartsnasjon er inter­ nasjonalt helt i tet. Vår oppgave er å legge til rette for en grønnere og tryggere framtid i den maritime sektoren. – Vi skal sørge for et regelverk som er tilpasset de nye teknologiene, samtidig som sikkerheten ivaretas. Det gjør vi i dialog med næringen. Regelverket må ikke hindre utvikling og bygging av nye fatøyer, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Utviklingen innen digitalisering, automatisering og valg av grønne alternativer skjer i et høyt tempo. Sjøfartsdirektoratet ønsker å være en pådriver for denne utviklingen. I Sjøfartsdirektoratet har vi opp­ arbeidet oss bred erfaring og relevant kompetanse innen ny teknologi. Har du eller din bedrift planer eller prosjekter som involverer bruk av ny teknologi? Kanskje er dere usikre på om det finnes relevant regelverk? Ta kontakt med oss!

Fakta om Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet bidrar til å sikre Norges posisjon som en ledende sjøfartsnasjon, og til å styrke det norske flaggets positive omdømme. Sjøfartsdirektoratet har en sterk rolle i den norske maritime klyngen og i internasjonale fora gjennom aktiv deltakelse og involvering. Vil du vite mer? Skann QR­koden nedenfor eller besøk sdir.no for mer informasjon.

Foto: Inger Røsand, Sjøfartsdirektoratet


Har flyttet inn ved byens livsnerve Source Galileo har flyttet inn i Sjøhuskleiva 15. Det er blitt havvind der Caspar Røthing i 1840-årene saltet sild for eksport. - Slik fortsetter fortellingen om den rike verdiskapingen i Haugesund, sier Gunnar Birkeland. Sjefen for Source Galileo Norge har budt på en kopp kaffe ved Smedasundet like overfor Kronå, byens fødested. - Egentlig sitter vi ved sundet mellom gården Hauge og Hasseløy, altså ved «Hauge-sundet», sier vi. Derav byens navn, Haugesund.

- Like sør for her hvor Røthing tok til med sine sildeaktiviteter, slo Laurits Pettersen seg opp med tilsvarende virksomhet. Han var sønn av Petter Gjert ­Pettersen. To av Birkelands medarbeidere slår seg ned sammen med oss i solveggen mot sør. Helen H. Hovdastad er kontorsjef. Marthe Mæland er nytilsatt forretnings-

Sjøhuskleiva 15 var ferdig restaurert i 2015. Source Galileo Norge er ny leietaker i hele bygget.

20

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Gunnar Birkeland. Foto: Thomas Mortveit.

utvikler. I Sjøhuskleiva 15 legges det opp til å være nær 30 i arbeid med havvind. - Petter Gjert Pettersen sier meg ikke så mye, svarer Gunnar Birkeland. - Vel, den gode Pettersen ble født i København i 1773, gikk i smedlære og ble smed, men flyttet til strandstedet hvor senere Haugesund skulle vokse frem. Dette var i det helt spesielle året 1814, så vi kan ­virkelig lure på hvilke beveggrunner han hadde. ­Petter Gjert Pettersen ble ikke som sin sønn noen velstående mann, men smeden gav i alle fall navn til Smedasundet. Det ringer på telefonen til Birkeland. Tikker inn noen meldinger. Han er en travel mann, men holder fokus.

mølle basert på vind litt inne på øya, nærmere ­bestemt på Åsebakken. Senere ble den overtatt av Ole ­Michael Christiansen og flyttet til Møllehaugen på Havnaberg. Det var i 1859, sier vi. Dette er midt i blinken for Source Galileo. Ikke bare skal selskapet utvikle seg videre med utsikt sørover og nordover langs sundet som har gitt liv til Haugesund, men i den historiske sammenhengen inngår også en vaskekte vindmølle. – Finnes det noen tegninger eller bilder av møllen? spør Gunnar Birkeland. – Ja, i Reidar Østensjøs byhistorie er det en tegning av møllen både når det fortsatt er på Hasseløy og etter at den er flyttet til Havnaberg, kan vi svare.

- Og hva med bygget nord for oss, nærmere broen? - Der drev H. O. Sundfør med sild. Han drev stort også innenfor skipsfarten. Sønnen, Johannes Sundfør, ble første formann i Haugesund Rederiforening da denne ble etablert i 1910, svarer vi. Source Galileo lever av havvinden som energikilde. De er ikke første på Hasseløy, eller Bakerøy, som gjør det. - Det har seg slik at brødrene Laurits og Ludvig ­Johan Seglem gjennom firmaet L&L drev en korn-

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

21


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Omsetning – rederier For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 40 35 30 25 20 15 10 5 0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Samlet omsetning 7,07

8,35

9,54

10,61

12,09

12,95

14,83 16,68 21,06 22,20 23,65 20,87 21,86 22,09 23,07

24,5

24,2

27,58 39,50

Omsetning mrd. 39,5 + 43,2 % For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2023 kr. 39,5 milliarder, en oppgang fra 2022 på 11,92 milliarder kroner. Oppgangen fordeler seg på alle segmenter. Offshorerederienes markeder er i betydelig bedring, tørrlastmarkedet er fortsatt bra og regionens engasjement innenfor bøyelast og LNG-tankskip er i vekst, ikke minst innenfor sistnevnte. Rederiene melder at de har 36 skip i ordre med samlet kontraktsverdi på kr. 48,63 milliarder. I fjor var ­tilsvarende tall 35 skip i ordre for kr. 52,5 milliarder. 7 av skipene i ordre er innenfor tørrlastsegmentet, 2 er innenfor havbruk, 16 er innenfor LNG-tank, 2 er bøyelastere og 9 er spesialskip for offshore vind. Alle nybyggingskontraktene er gjort i utlandet. 16 av skipene planlegges å ha norsk flagg. I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 296 skip. Nå er antallet 266 etter netto salg av en del ­offshoretonnasje. 163 av skipene har norsk flagg mot 193 i fjor.

22

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

VI HJELPER DEG MED

Alt innen rør, ventilasjon og elektro for industri, oppdrettsnæring, skip og offshore. sandvoldvelde.no

SPYDSPISSEN FOR MARITIM MILJØTEKNOLOGI

Me utviklar ny teknologi som gjer den globale skipstrafikken grønare.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

23


Representanter samlet hos Sjøfartsdirektoratet for å dra i gang "Maritim uke".

Samler det maritime Norge i Haugesund De maritime konferansene i ­Haugesund legger sine arrangementer til én og samme uke i 2024. “Maritim uke” etableres med siktemål å bli en attraktiv maritim møteplass nasjonalt og lokalt. – Et bredt tilbud til hele maritime Norge. Vi skal møtes, diskutere utfordringer og samarbeide enda bedre, sier sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Haugesundkonferansen, Sjøsikkerhetskonferansen og Fritidsbåtkonferansen er alle godt kjent i det ­maritime miljøet. Men i stedet for tre arrangementer spredt utover året, legges nå alle tre mellom 23. til 27. september neste år. - Målet med den maritime uken er at den også skal prege bybildet og gjøre regionen mer bevisst på den maritime rollen byen og regionen har nasjonalt, sier Sverre Meling i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

MARITIM MINGLEPLASS – Haugesund skal bli en nasjonal arena for det ­maritime Norge. Vi har Haugesundkonferansen som i dag er kjent for sitt fokus på politiske r­ ammevilkår,

24

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


forskning og utviklingsarbeid. I tillegg har vi Sjøsikkerhetskonferansen som retter oppmerks­ ­ omheten mot sikkerheten til sjøs, det grønne s ­ kiftet og høyaktuelle case som andre skal ta lærdom fra. Sist, men ikke minst; Fritidsbåtkonferansen, som samler bransjeaktører og interessenter innenfor ­fritidsbåtsegmentet. Nå håper vi rederier og andre maritime aktører vil legge sine møter til denne uka, slik at det blir en naturlig, maritim mingleplass, sier sjøfarstdirektør Knut Arild Hareide.

MØTES I HAUGESUND

DISSE ER MED PÅ “MARITIM UKE”:

Idéen om å samle det maritime Norge i ­Haugesund en uke er allerede luftet for et bredt spekter av ­ maritime aktører, både nasjonalt og lokalt. Tilbakemeldingene fra disse er unisont positive. ­ Allerede nå oppfordres beslutningstakere, inter­ essenter og ­ eksperter fra næringen å legge sine møter til ­Maritim uke i 2024. Den nye ordføreren i ­Haugesund, Nils Konrad Bua stiller seg helhjeret bak “Maritim uke” og mener at denne ytterligere vil være med å sette Haugesund på kartet som et viktig ­maritimt knutepunkt.

• Sjøfartsdirektoratet • Kystverket • Maritimt Forum • Karmsund Havn • Høgskulen på Vestlandet • Hotellene I tillegg har de maritime riksdekkende ­organisasjonene for sjøfolk, Rederiforbundet, NHO Sjøfart m. fl. gitt positive tilbakemeldinger på initiativet.

Sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide, avdelingsdirektør John Malvin Økland i Sjøfartsdirektoratet og Sverre Meling i Maritimt Forum.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

25


KOMMENTAR

Historien bør gi klangbunn for eierskaps­ politikken - det er på tide å våkne! Norske millionærer og milliarder flytter til Sveits. Er det et problem? Norges nedgang i seinmiddelalderen og lange foreningstid som annenrangs partner, først overfor Danmark fra 1380 til 1814, og så overfor Sverige fra 1814 til 1905, bør gi klangbunn for refleksjon. Professor Yngvar Nielsen (1843-1916) mente at en av grunnene til nedgangen var bortfallet av det n ­ orske «vesterhavsveldet» etablert i vikingtiden. Kyst og hav ble mindre viktig enn jord samtidig som N ­ orge ble sør- og østvendt, mot Danmark og Sverige. ­ Norge var og er fattig på jord. Landmakt ble ­viktigere enn sjømakt. Det norske jordeiende aristokratiet ble a ­ lvorlig svekket av Svartedauden og hadde ­ingenting å stille opp med når dansk og svensk jordeiende adel senere gjorde sine interesser gjeldende. Det var ikke nok for kongemakten å basere sitt styre kun på bøndene. Men hva da med et borgerskap? Utfordringen er at en svak norsk kongemakt i seinmiddelalderen slapp hanseatene til særlig i Bergen, men også i andre norske byer. Norge fikk derfor ikke noe sterkt borgerskap før hanseatenes kontroll med den norske handelen ble brutt fra siste halvdel av 1500-tallet. Borgerskapet vokste så frem parallelt med en embetsstand som utviklet seg etter eneveldets innføring i 1660. Med utgangspunkt i europeiske kulturimpulser på 1700-tallet og sterke demokratiske verdier i bondesamfunnet basert blant annet på odelsretten, foruten som følge av Napoleons-krigene, fikk Norge en fri og demokratisk forfatning i 1814.

26

En stor gruppe av lønnsarbeidere utviklet seg i ­Norge først med industrialiseringen fra siste halvdel av 1800-tallet. Denne utgjør nå statsmaktens viktigste grunnlag, men er det likevel slik at «rikingenes flukt» fra landet kan føre til samme konsekvenser som da kongemakten i seinmiddelalderen bare hadde bøndene å basere seg på? Kapitalen er kommet under langt bedre felleskapskontroll i dag enn i dansketiden, og adelen ble opphevet i 1814, men den private eiendomsretten består. Denne motiverer enkeltindividet til verdiforøkelse og gir slik et grunnlag for at noen blir rikere enn andre samtidig som mange vil mene at folk flest får det bedre til tross for at «rikingene» kanskje har det best. Men om norske millionærer og milliardærer ­fortsetter å flytte til Sveits, står vi fort igjen med ­«hanseatene». Det vil si utenlandske eiere. Ikke et vondt ord om ­disse, men vi har sett tidligere hva en slik ubalanse førte til. La derfor historien tjene som klangbunn for en god, norsk eierskapspolitikk!

En engel med basun i Hanseatiske Museum på Bryggen i Bergen. I basunen står innskriften «SÜRGITE MOR TU» som fritt oversatt betyr at det er på tide å våkne.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Samlet omsetning leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.) 18

15

12

9

6

3

0 2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Samlet omsetning 5,15

9,20

11,35

11,77

11,51

9,73

8,55

10,83

9,33

10,48

10,41

8,93

8,37

11,5

9,93

10,11

11,31

15,21

16,9

9,00

6,76

5,41

6,16

4,94

6,88

6,12

4,94

4,47

5,66

5,95

5,89

6,89

8,83

8,73

2,51

2,97

3,14

4,67

4,39

3,59

4,01

3,99

3,90

5,84

3,98

4,22

4,42

6,38

8,17

Omsetning leverandører 4,00

7,05

8,50

9,28

Omsetning leverandører 1,15

2,15

2,85

2,49

Omsetning mrd. 16,9 + 11,1 % Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet ­vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet. Innenfor kategorien av tjenesteytende bedrifter ble det i 2019 gjort en redefinering av enkelte bedrifters virksomhetsområder med hensyn til hva som skal inkluderes i de regionale omsetningstallene. Dette forklarer i all hovedsak nedgangen i omsetningen fra 2018 til 2019 (se avsnittet om forutsetninger for undersøkelsen).

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

27


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte - samlet for lokal maritim næring For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft. 20 000

18 000

16 000

14 000

12 000

10 000

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Totalt antall sysselsatte 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986 14.610 16.001 16.937 17.091 16.279 16.892 17.683 17.412

I arbeid 17.412

1,5 %

Samlet antall sysselsatte i 2023 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 17.412 (årsverk). Dette er en nedgang i antall sysselsatte på 271 personer fra 2022, eller 1,5 prosent. Gjennom fjoråret, altså i 2022, var oppgangen på 791 sysselsatte. Nedgangen i 2023 skyldes netto salg av en del offshoretonnasje med påfølgende nedgang i antallet ­sysselsatte sjøfolk. Disse sjøfolkene har fått ansettelse i selskaper som ikke inngår i vår kartlegging.

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene: Karmøy Karmøy 20,8 %

3.616

Haugesund Haugesund 39,5 %

6.871

Bømlo Bømlo 8,9 %

1.542

StordStord 14,8 %

2.580

Andre kommuner 16,9 % Andre kommuner

2.803 1400

28

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2800

4200

5600

7000


120 deltakere fra 10 land I samarbeid med Norwegian Forum for Offshore Survey and Positioning (NOSP) arrangerte RTS «Subsea Innovation Day 2023» på Åkra. Det ble fullt hus i lagerhallen ved siden av hovedkontoret. En verdensnyhet ble presentert. – Litt sjabby, men kult. Jeg synes vi fikk til en flott atmosfære med innleide trær og det som er. Folk trivdes, smiler Siv Tveit som jobber med markedsføring hos RTS. Årets «Subsea Innovation Day» var viet ­autonome operasjoner og teknologi. ­Freddy Knutsen hos RTS kunne selv presentere verdensnyheten «Goby», en kraft- og kom­ munikasjonsplattform drevet av bølgene.

Freddy Knutsen presenterer verdensnyheten "Goby".

- Bølgekraftteknologi har tidligere vært både kostbar og kompleks, i motsetning til «Goby» som er basert på enkle løsninger, minimalt bevegelige deler og reduserte installasjonskostnader. Systemet er skalerbart og kan gi kraft til et hvert behov, f.eks. både overflate- og undervannssensorer, ladestasjoner og miljøovervåking, sier Freddy Knutsen og føyer til at det handler om patentert teknologi, ­karbonnøytralitet og nullutslipp.

ANNONSE

KARMSUND HAVN - ET FREMTIDSRETTET LOGISTIKKNUTEPUNKT I NORDSJØEN 2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

29


ANNONSER

Meld deg på Haugesundkonferansen den 24. – 25. september under Maritim Uke 2024 Haugesundkonferansen tar opp viktige og aktuelle tema i den maritime politikken: • • • • • • •

rammevilkår for rederier og sjøfolk havner og kystforvaltning samferdselspolitikk rekruttering og utdanning miljøspørsmål teknologiutvikling sjøsikkerhet og beredskap

Se maritimuke.no/haugesundkonferansen for program og påmelding

Vi skal bidra til at flere bedrifter lykkes i Norge Som bank er vi brennende opptatt av å være din og bedriftens beste støttespiller – forstå utfordringer, lytte og gi råd.

Snakk med oss! 915 02002

30

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


KOMMENTAR

Haugesund Knutsen på Barcelonas red Gjennom nær 200 års skipsfartshistorie er det få haugesundsskip som har fått navn etter hjembyen. Nå er Knutsens farger og sundet nedenfor Hauge blitt en del av Catalonias stolte sjøfartstradisjoner. For ingen bør være i tvil om hva Barcelona er grunnlagt på. Nei, det er ikke fotballklubben FC ­Barcelona. Heller ikke har Gaudi skapt byen med sin ­fascinerende arkitektur fra rundt forrige århundreskifte. Barcelona er mye eldre enn som så. Tross alt bærer den sitt navn, mener i alle fall noen, etter kartageneren Hamilcar Barca, den store hærføreren Hannibals far. Men som kjent klarte ikke Hannibal å erobre Roma slik at Barcelona senere ble en del av Romerriket, og de romerske kulturminnene er godt synlige både over og under bakken i sentrum av sjøfartsbyen. For en sjøfartsby er hva Barcelona egentlig er. På 1200- og 1300-tallet kunne den konkurrere om innflytelse i Middelhavet med de mektige handelsbyene Venezia og Genova, og har du ikke besøkt museet hvor galeien «Real» er utstilt, bygget i Barcelona som flaggskip for Don Juan i sjøslaget mot ottomanene ved Lepanto i 1571, har du virkelig noe til gode. «Haugesund Knutsen» ble overlevert til Knutsen OAS Shipping lille julaften 2022. Hun er nå bunkringsskip i Barcelona havn for skip som går på naturgass. Det være seg handelsskip som cruiseskip.

Vi må tro mange vil spørre seg om hva dette «Haugesund Knutsen» er for noe? Raske søk på ­ nettet vil formodentlig etablere en kobling mellom en by i Norge og et rederi samme sted. Med andre ord et fartøy som en seilende reklameplakat for hva Haugesund først og fremst er, en by med internasjonalt utsyn hvis liv og levnet er knyttet til havet, i fortid, nåtid og fremtid. Det kan lokke nye mennesker og virksomheter nordover. Da er det selvsagt litt underlig at så få skip fra ­Haugesund har hatt nettopp «Haugesund» i h ­ ekken eller baugen. Fullriggeren Haugesund er et å få ­hederlige unntak. Bygget i 1876 av John ­Hauge som byens til da største skip. Da hadde bark ­Haugesund, med John Valentinsen som korresponderende reder, nylig blitt solgt ut av sildabyen. Så husker ­ selvsagt mange Haugesund Dampskipsselskap sine to westamaraner fra 1970- og 80-årene, eller Stavangerske sin ferge MS Haugesund fra et par tiår etter andre verdenskrig. Det får så være. Den som ved neste langhelg i Barcelona tar taubanen opp til Montjuic, har fått noe nytt å speide etter.

Haugesund Knutsen. Foto: Knutsen OAS Shipping.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

31


Referansegruppe for havvindkurs: F.v. Kristoffer Fagervoll Sortland, fungerende leder for senter for sjøsikkerhet ved HVL, Lene Jørgensen, emneansvarlig og førsteamanuensis ved HVL, Kjetil Jacobsen, prosjektdirektør Deep Wind Offshore, Camilla Remøy Gudmundson, HR- og kommunikasjonsdirektør Karmsund Havn, André Ødegård Eilertsen, VP prosjekt og teknologi i Windstaller Alliance, og Christopher Haram, leder for innovasjon i Norwegian Offshore Wind Cluster.

Startskudd for utdanningsløp innen havvind Høgskulen på Vestlandet og lokale havvindaktører vil rigge den regionale ­arbeidsstyrken for en ny storindustri. Nå har de gått sammen om å utvikle videreutdanningskurs innen havvind og marine operasjoner ved campus i Haugesund.

32

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


– Vi er i begivenhetens sentrum for flytende havvind i Norge. Det er allerede et solid miljø på ­Haugalandet, med testturbinene på MetCentre utenfor Karmøy, havvindklyngen Norwegian Offshore Wind i Haugesund og en ledende leverandørindustri. Utbyggingene vil kunne skape tusenvis av arbeidsplasser, og omstillingen krever økt kompetanse innen havvind, sier Lene Jørgensen emneansvarlig for kurset og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). – Haugalandet har en stolt industritradisjon, god evne til omstilling, nærhet til Utsira Nord og ­kompetanse fra olje og gass som kan overføres til havvindnæringen. Kompetanseutvikling og relevante utdanningsløp lokalt, spisset mot havvind, vil styrke våre muligheter til å levere, samt befeste Haugalandets posisjon som havvindregion i Norge, sier Kjetil Jacobsen, prosjektdirektør i Deep Wind Offshore.

INNFØRING I HAVVIND Det første kurset, som vil gi en innføring i havvind, ble åpent for søkere med planlagt oppstart rett over nyttår i år. Kurset er en del av en større satsing ved HVL, som sammen med en referansegruppe fra industrien også skal utarbeide et kurs med utgangspunkt i sterke fagmiljøer innen maritime ­ operasjoner. – Ved å nå komme i gang med et innføringskurs, vil vi bygge erfaring og bli inspirert til å se nye muligheter med utgangspunkt i våre eksisterende studieporteføljer. Kurset kan videreutvikles til et valgfag, eller settes sammen med andre relevante eksisterende emner til en større kurspakke for havvind, sier Jørgensen.

Referansegruppen for det nye havvindkurset består av Karmsund Havn, Deep Wind Offshore, ­Windstaller Alliance og Norwegian Offshore Wind Cluster.

STORT BEHOV FOR ARBEIDSKRAFT En rapport fra Menon Economics nylig pulisert ­anslår at det vil være et sysselsettingsbehov i havvindnæringen på nærmere 16 000 personer i 2030 og omkring 25 000 i 2035. – Det er antatt at om lag 40 prosent av havvindnæringen er sammenfallende med verdikjeden innen olje og gass. Dette er verdikjeder som er veletablert i vår region der vi har høy kompetanse og lang erfaring å vise til. Vi ser likevel et behov for å ytterligere styrke og utvikle utstyr og kompetanse på tvers av flere disipliner. Vi skal utfordre og flytte grenser ved å bygge på kjent kunnskap. Det er viktig at vi spiller på lag med næringslivet og utdanningsinstitusjonene for å etablere spennende, nyskapende og velrennomerte utdannelser som er relevante for industrien i årene som kommer, sier Camilla Remøy Gudmundson, HR- og kommunikasjonsdirektør i Karmsund Havn. Høgskolen på Vestlandet fikk i 2023 tildelt 4,3 ­millioner fra maritimt bransjeprogram underlagt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, hvor deler av midlene var tiltenkt havvindrelaterte kurs med Deep Wind Offshore, Østensjø Rederi og Maritimt Forum som samarbeidspartnere. – HVL er glad for å kunne samarbeide med bransjen for å utvikle disse kursene. I tillegg til havvind-kurset, skal det også utvikles flere kurs for maritim næring. Dette er små, fleksible og enkeltstående moduler som passer for folk i jobb til lands og til havs, sier Jørgensen.

– For å sikre lokal verdiskaping, må vi legge til rette for omstilling og heve kompetansen. Startskuddet går med innføringskurset, som vil gi grunnleggende kunnskap om havvind. Dette er tilpasset ulike målgrupper og har en fleksibilitet som gjør at folk enkelt kan delta ved siden av jobb. Vi tror kurset er relevant for både nyutdannede, ansatte i leverandørindustrien og i lokale kommuner, sier Jørgensen – Det er betryggende å vite hvilken kompetanse ­leverandørene besitter, særlig for oss som ønsker å rekruttere lokalt. Vi er derfor fornøyde med å kunne bidra til relevante videreutdanningskurs sammen med HVL og andre industriaktører lokalt, sier Kjetil Jakobsen, prosjektdirektør i Deep Wind Offshore. Jakobsen har selv 30 års erfaring fra Aibel i Haugesund.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

33


Staten Island til Haugesund for å lære by-båt Ola Flytt sine dager i Smedasundet er for lenge siden talte, men ­etterkommerne etter shipping- og jernbanemagnaten Cornelius Vanderbilt kom i høst til ­sildabyen for å lære om grønn fergetrafikk. Sammen med John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, J. P. Morgan med flere, ble Cornelius Vanderbilt en av de såkalte «tycoons» i amerikansk næringsliv på 1800-tallet, men hvordan startet det hele? Selvsagt med enkel fergetrafikk i New York havn, mellom Staten Island og den fremvoksende storbyen, og mellom Staten Island og New Jersey. Cornelius Vanderbilt ble født i enkle kår på Staten Island i 1794. For et par måneder siden kom altså de som i dag arbeider med fergetrafikken til og fra Staten Island til Haugesund. De fikk høre om Ola Flytt som ­lenge gjorde en elektrisk ferge overflødig med sin rå ­muskelkraft, grønn kraft så god som noen, men

t­idene endrer seg. I 2024 er Haugesund på plass med verdens første, ikke bare elektriske by-båt, men etter hvert også selvdrevne by-båt. USA er ikke lenger den skipsfartsnasjonen landet bygget seg opp som i løpet av 1800-tallet med ­Cornelius Vanderbilt som en fremtredende eksponent så vel innenfor shipping som også etter hvert innenfor jernbane, så amerikanerne har noe å lære. Delegasjonen fra Staten Island fikk i korte trekk med seg at selskaper som Remota i Haugesund og Seam på Karmøy, foruten Hyke i Oslo, har mye å tilby når fergetrafikken i New York sitt havnebasseng skal ­videreutvikles i klimavennlig retning.

I USA var besøket tilrettelagt av Innovasjon Norge i New York og det norske konsulatet i New York. På norsk side stod Invest in Rogaland (Rogaland Fylkeskommune) bak med støtte fra Maritime CleanTech, Haugesund kommune og Stavanger kommune. Foto: Rita Østbø Stobbs.

34

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


GASNOR – ENERGY TRANSITION TOGETHER

Gasnor har i over to tiår vært i førersetet for klimavennlige løsninger og kuttet utslipp med flytende naturgass (LNG). Et fantastisk produkt kan alltid bli bedre. Vi tar steget videre og utvikler verdikjeden for flytende biogass og hydrogen for den maritime næringen. Interessert i å høre mer om hva vi kan tilby?

Gasnor har som ambisjon å tilby alle våre kunde klimanøytrale løsninger inne 2035. Ta kontakt med oss dersom du vil vite mer. Head of Marine Sales: Torfinn Gaupås 905 15 515

torfinn.gaupaas@gasnor.no

gasnor.no


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte – verft For Haugalandet og Sunnhordland 5000

4000

3000

2000

1000

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

3.318 3.510 3.814 4.013 3.854 3.839 4.603 4.723 4.885 4.795 4.338

4.131

4.094 4.185 4.330 4.431 4.486 4.533 4.567

Verft samlet Offshoreverft 2.939

3.112

3.256 3.477 3.422 3.390 4.395 4.551 4.734 4.577

4.145 3.596 3.672 3.582

3.711

3.545 3.587 3.672 3.809

558

193

559

886

Skipsverft 379

398

536

432

449

208

172

151

218

535

422

603

899

861

758

I arbeid 4.567 + 0,75 % Samlet antall sysselsatte i 2023 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.567 personer (årsverk). Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Økningen fra 2022 er på 34 årsverk.

36

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte – rederier For Haugalandet og Sunnhordland 10000

8000

6000

4000

2000

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

5.388 5.636 5.894 5.832 8.177

7.911

8.176

7.383 6.755 8.282 9.066 9.215 8.730 9.193 9.307 8.182

Totalt antall sysselsatte 4.561

4.831

5.311

Norske sjøfolk 2.564 2.637 2.831 2.906 2.900 2.818

3.017 3.209 2.940 2.889 2.485 2.309 2.793 2.780 2.693 2.589 2.566 2.518 2.122

Utenlandske sjøfolk 1.743

1.898 2.080 2.101

2.321 2.656 2.895 4.183 4.038 4.056 4.282 3.584 4.738 5.549 5.606 5.373 5.797 5.893 5.457

Administrasjon 254

296

400

381

418

420

460

I arbeid 8.182

785

933

1.231

616

862

751

737

916

768

830

896

603

12,1 %

Samlet antall sysselsatte i 2023 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 8.182 personer, en nedgang på 1.125 fra i fjor tilsvarende 12,1 prosent. Forklaringen på ­nedgangen er salg av en del offshoretonnasje. Sjøfolkene har fått ansettelse i s ­ elskaper som ikke inngår i vår kartlegging.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

37


*Tallene fra 1999 - 2004 er tatt ut fra tabellen, men data fra disse årene er tatt med i grafen.

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende bedrifter For Haugalandet og Sunnhordland 6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

2005 2006 2007 2008 2009 2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019 2020 2021 2022 2023

Sysselsatte samlet 3.841 4.655 4.976 5.493 5.634 5.291 3.883 5.459 5.628 4.326 4.264 3.724 3.625 3.680 3.546

3.118

3.211

3.843 4.663 2.148 2.682

Leverandører 3.310 3.803 4.092 4.337 4.455 4.038 2.530 2.714

2.767

2.631

2.519

2.251

2.140

2.176

2.147

1.740

1.973

2.745 2.854 1.695

1.745

1.473

1.485

1.510

1.399

1.378

1.238 1.695

Tjenesteytende 531

852

884

1.156

1.179

1.253

1.353

1.981

I arbeid 4.663 + 21,3 % Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 4.663. Dette er 820 flere enn i fjor. ­ ­Undervannsmiljøet var gjennom 2023, som i 2022, i en sterk opphenting etter krevende år under offshorekrisen og pandemien. I tallmaterialet slår det også ut at en bedrift med relativt mange ansatte, men med relativt sett noe mindre omsetning inn mot offshore og maritimt, denne gangen er kommet med for første gang.

38

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Opplæringsstillinger Alle fag i regionens deltagende bedrifter 900

750

600

450

300

150

0

Totalt

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

548

786

803

785

564

513

521

558

560

566

563

651

708

Rederi

314

450

388

405

246

204

240

255

256

263

271

322

262

Verft

140

182

222

229

181

190

169

180

181

182

184

208

234

Leverandør

59

80

115

117

114

104

92

93

83

77

69

75

96

Tjenesteytende

35

74

78

34

23

15

20

30

40

44

39

46

116

Under opplæring 708 + 8,8 % Rekruttering Det er samlet sett en god oppgang siste året i antallet opplæringsstillinger, fra 651 til 708. Parallelt med økt aktivitet i undervannsmiljøet, har bedriftene i dette segmentet tatt inn flere i opplæring.

Enkeltpersoner og bedrifter som bidrar til at morgendagens h ­ elter får muligheten til å lære seg et yrke, gjør en fantastisk innsats som de fortjener ros for.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

39


Skipsdåp farget i grønt Ølsfjorden var grønn. Engen på Kåtaneset var grønn. Champagneflasken var grønn. Og skipet var grønt. Innvendig - I mange år prøvde Bjørn å overbevise oss om at vi måtte se til Kina for å bygge nytt. Hans erfaring og utstrakte kjennskap til Kina var avgjørende for å navigere i det ulendte landskapet og de utfordringene som var. Heldigvis klarte han omsider å overbevise oss om at dette var veien å gå. Han er en av de som absolutt skulle vært her i dag, sa Jarle Matre. Skipsdåpen ved kaien til Arriva Shipping på Kåtaneset er den første i rederiets historie. Aldri tidligere i sin 50-årige historie har det som før var Sandfrakt, men som i 2013 ble til Arriva, bygget nytt. 50-årsjubileet ble markert samtidig med skipsdåpen, riktignok vel et år etter rederiet egentlig fylte 50 år i 2022. – En historie om å bygge stein på stein, sa stortingsrepresentant Terje Halleland i sin hilsningstale.

Nor Viking for kai på Kåtaneset.

For Arriva Shipping bruker sine ­tradisjonelle farger i rødt og blått, men inne i Nor Viking som ble døpt denne dagen på forsommeren i 2023, nærmere bestemt den 1. juni, befinner seg en kraftig batteriløsning som skal sørge for at utslippene reduseres med 40 prosent.

Majoritetseier i Arriva Shipping, Jarle Matre, lot seg også røre, men kanskje mest fordi Bjørn Lossius fra Core Shipbroking ikke lenger er blant oss.

Gudmor til Nor Viking, Solveig Matre, flankert av Jarle og Sindre Matre fra rederiet.

- Jeg døper deg til «Nor Viking», måtte hell og lykke følge deg på de sju hav, erklærte gudmor S ­olveig Matre da hun lot flasken knuse i skroget på 8.000-tonneren ved ­første kast. Deretter rørte Maria Digranes de 160 gjestene med sin vakre sangstemme. – Hadde hun sunget «Ja vil elsker» hadde jeg begynt å gråte, sa en av tilhørerne.

40

Treffende, ikke minst fordi frakt av stein og grus la grunnlaget for hva Arriva Shipping er blitt i dag.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Akkurat nå utvikles det

verdensledende grønn teknologi på Karmøy verdensledende grønn teknologi Akkurat nå utvikles det

Målet om grønn skipsfart krever en dedikert jakt etter nye innovasjoner og løsninger, som reduserer Målet om grønn skipsfart krever en dedikert jakt CO2-utslipp og effektiviserer drift. etter nye innovasjoner og løsninger, som reduserer CO2-utslipp og effektiviserer drift. Sammen med våre kunder og partnere finner vi

på Karmøy

smartere løsninger for en renere og lysere fremtid. Sammen med våre kunder og partnere finner vi smartere løsninger for en renere og lysere fremtid. Bli bedre kjent med SEAM

Bli bedre kjent med SEAM

Smarter. Cleaner. Brighter. Per Sigurd Velde

Smarter. Cleaner. Brighter.


KOMMENTAR

Da Maritimt Forum presenterte sin maritime ringvirkningsanalyse fredag 16. juni; med pølser, pils, popmusikk og politikk, var det mer som skilte ­pølsene fra en annen, enn politikken. For en ting skal være sikkert. Daværende ordfører i Haugesund, ­Arne-Christian Mohn fra Arbeiderpartiet, gjorde et formidabelt stykke arbeid for den maritime næringen, men utfordrerne hans i Høyre og ­Fremskrittspartiet, Nils Konrad Bua og Ivar Jacobsen, hvorav sistnevnte ble ny ordfører i Haugesund etter valget, synes ikke å ville bli mindre ivrige.

Enig og tro inntil Dovre faller Gode grunner for dette har de fra før, men ­ flere gode grunner fikk de etter å ha fått presentert ringvirkningsanalysen. Den var bestilt av Maritimt ­Forum og Norges Rederiforbund, dekker hele landet, men er brutt ned på regioner. På Haugalandet og i ­Sunnhordland er kommunene Karmøy, H ­ augesund og Bømlo tatt med. Og hva viser så tallene for disse tre kommunene alene? Jo, at: • Verdiskapingen i 2022 beløp seg til 26,6 milliarder kroner • Antallet sysselsatte er i overkant av 14.000 • Skattebidraget direkte og indirekte var 5,3 ­milliarder kroner i 2022 5,3 milliarder i skatteinntekter fra den maritime næringen i Karmøy, Haugesund og Bømlo, gir grunnlaget for: • 10.700 sykepleiere, eller; • 9.700 lærere, eller; • 24.500 høyere utdanningsplasser, eller: • 41.800 grunnskoleplasser, eller; • 27.200 barnehageplasser Langt mer enn hva kommunene selv har bruk for, eller med andre ord, et kraftfullt bidrag til hele det norske samfunnsfelleskapet.Som president i Norges Rederiforbund, styrenestleder i Maritimt Forum for Haugalandet og ­Sunnhordland og visead-

42

ministrerende direktør i Knutsen O.A.S. Shipping, var ­Synnøve Seglem klar på at kompetansen i den ­regionale ­maritime ­klyngen er en viktig bidragsyter til at rederiet lykkes og skal lykkes inni fremtiden. Som styremedlem i Haugesund R ­ ederiforening og administrerende direktør i Hagland Gruppen tiltrådte Paal W. Aanensen ­dette og holdt frem Haglands engasjement i havvind, som Seglem gjorde det for Knutsens vedkommende gjennom blant annet Deep Wind Offshore. Uavhengig av det politiske ordskiftet omkring ­realismen i den norske havvindsatsingen, ­kostnader og desslike, stod ordførerkandidatene last og brast om dette ene: - Mest mulig av en fremtidig verdiskaping ­knyttet til havvind i Norge skal uansett landes på ­Haugalandet og i Sunnhordland. «History on your side» sang “The Colors Turned Red” avslutningsvis. Uten med sitt fargevalg i band­ navnet å legge inn noen politiske føringer i denne anledning. For vi kunne med Eidsvollsmennene også avsluttet med “Enig og tro inntil Dovre faller». Valgkampen var i gang, men ordførerkandidatene i Haugesund fant annet å være uenige om enn den maritime næringens videre vekstvilkår.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


F.v. Sverre Meling jr. (Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland), Ivar Jacobsen (ordførerkandidat Frp i Haugesund), Arne-Christian Mohn (daværende ordfører og daværende ordførerkandidat for AP i Haugesund), Synnøve Seglem (Knutsen O.A.S. Shipping), Paal W. Aanensen (Hagaland Gruppen) og Nils Konrad Bua (nåværende ordfører og daværende ordførerkandidat for H i Haugesund).

The Colors Turned Red med vokalist Johnny Liadal i spissen.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

43


Gründerne bak Future Energy Solutions slår dette fast. Maritime tungvektere lanserer ny teknologi.

Klimanøytral skipsfart mulig innen kort tid TUNGVEKTERE Magnar Aaland er daglig leder i Alltec Services og har ellers lang fartstid i den maritime klyngen. Lars Solberg har ledet Aker Stord, er i dag prosjektleder for Bømlo Fiskerihavn og dessuten styreleder for Future Energy Solutions. Som daglig leder i selska-

44

pet, har Solberg fått på plass Sigbjørn Nesheim. Mange kjenner Nesheim som finanssjef i North Sea Container Line fra 2010 til 2020, nå med engasjement i Arctic Container Line. Nils Arne Tveit har tjue år bak seg i Equinor, men like viktig for innovasjonen i ­Future Energy Solutions, er at Tveit er maskinist, og vi ­snakker Maskinist med stor M. Det kommer frem når

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


han går ned i detaljene for å forklare det nye selskapets teknologiutviklingen fra oppstart i 2018. Svein Arild Tvedten står bak Hilltvedt Teknologi ­Invest, har erfaring fra bank og er dessuten medeier i Future Energy Solutions.

oppstarten, men deretter åpner det seg et globalt vindu, sier Sigbjørn Nesheim.

– Vi sitter nå med vitenskapelig verifisert dokumentasjon fra Sintef Ocean og NTNU på at den teknologiske løsningen vår virker. Nå gjenstår testing over 2.500 timer på et skipsmaskineri før DNV kan sette sitt stempel for godkjent. Da skal teknologien kommersialiseres, sier Lars Solberg.

– Vi snakker om en enkel ombygging av maskineriet, sier Nils Arne Tveit.

STORT MARKED I prosessen fremover vil Future Energy Solutions måtte hente inn frisk kapital. – Vi har så langt fått støtte fra Forskningsrådet, men testing og kommersialisering vil koste en del. Markedet er imidlertid stort. Vi tenker i første rekke nærskipsfarten, gjerne med søkelys på container i

Future Energy Solutions sin løsning på klimautslippene er tilpasset eksisterende flåte.

I den offentlige samtalen om hvordan skipsfarten skal bidra med sitt for å nå målet om reduserte ­utslipp og til sist nullutslipp, fremmes ulike teknologier, alt i fra kjernekraft over hydrogen og ammoniakk til batteri. Som en bro over mot nullutslipp, fremholdes naturgass som energibærer. I det siste er biogass aktualisert, gjerne blandet med naturgass.

KLIMANØYTRAL TEKNOLOGI – Problemet med naturgass og biogass er likevel fortsatt metanutslippene foruten at CO2-utslippet kun reduseres med om lag 30 prosent. Vår teknologi gir hundre prosent forbrenning av alle klimagassene i maskineriet slik at ingenting går ut i atmosfæren. Vi har utviklet en teknologi som kan gjøre skipsfarten klimanøytral innenfor rammen av inneværende tiår, sier Tveit. Teknologien til Future Energy Solutions baserer seg på innsprøytning av en blanding av naturgass og biogass (LNG/LBG) under høyt trykk i en vanlig forbrenningsmotor. All gassen som sprøytes inn, bindes opp i forbrenningskammeret før eksosen slippes ut. Dette i motsetning til dagens lavtrykksinnsprøytningsløsninger hvor utslippene av klimagasser, ikke minst metan, fortsatt er betydelige. Også utslippene av NOx reduseres med Future Energy Solution sin teknologi. Med installasjon av en katalysator vil NOx-utslippene nærmest bli borte.

KLIMANØYTRALITET OM FÅ ÅR – Fordelen med vår løsning er at vi tar i bruk noe som er tilgjengelig og som det allerede finnes en infrastruktur for. Man trenger ikke å bytte ut en motor, men bare gjøre en enkel konvertering. Dette kan komme raskt ut i markedet, sier Magnar Aaland.

F.v. Sigbjørn Nesheim, Nils Arne Tveit, Svein Arild Tvedten og Lars Solberg. Magnar Aaland var ikke til stede da bildet ble tatt.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

45


UniSea-avtale med maritim storhet BW LNG og BW LPG har valgt UniSea Enterprise. En storavtale for Skudeneshavn-selskapet med en gigant i den norske, maritime tradisjonen. «BW» kan bety «Best on Water”, men også ­“Bergensen Worldwide”, og da med referanse til rederiet Sigval ­Bergesen d.y. & Co. som mannen med samme navn bygde opp fra 1935 med utgangspunkt i Stavanger. ­Rederiet ble senere flyttet til Oslo og ble i 1970-årene et av verdens største tankrederier. For mange haugalendinger er det kjent at bestefaren til Sigval Bergesen d.y., Berge Bergesen, overtok det såkalte «Bergesen-huset» på Vibrandsøy i 1858 før ­ ­brødrene John og Ole Andreas Knudsen kjøpte mesteparten av Vibrandsøy i 1872.

I dag er Andreas Sohmen-Pao styreleder i BW Group etter at familien hans overtok Bergesen-rederiet i 2003. Gruppen kontroller samlet en flåte 490 skip hvorav 200 LNG og LPG gasstankere. Dette gjør BW LNG og BW LPG til størst i verden på gassfrakt til sjøs. - Selskapene BW LNG og BW LPG velger UniSeas ­maritime software pakke. Vi er veldig stolte og ­glade for at BW LNG og BW LPG velger oss som partner for deres satsing på slik programvare, sa Kurt Roar ­Vilhelmsen som leder UniSea, da avtalen ble kjent ­tidlig i ­november.

Gasstanken BW Helios. Foto: BW Group.

46

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

47


KOMMENTAR

En opplevelse av de sjeldne «Damå i parken» er en opplevelse verdt i seg selv, men en enda større ­opplevelse er Ellen Solstads nye gjestgiveri «Gamlekaien» og dessuten nye Havn Hotell & Restaurant. «Damå i parken», i Dagmar Lundes skikkelse, ­fortalte historien om hvordan gallionsfiguren som pryder inngangen til Parken i Skudeneshavn, tidligere ble tildekket om vinteren for ikke å bli ødelagt av vær og vind. Da hun på ny ble avdekket, var det et vårtegn som umiddelbart avstedkom ønske fra alle barn i byen om å få lov til å gå med «lave sko». Litt den samme følelsen får man i Skudeneshavn i disse dager. Det er noe som våkner til liv.

«Gamlekaien» er renovert og tatt i bruk som gjestgiveri.

Hvor skal vi egentlig begynne når det gjelder Skudeneshavn? De fleste vil kanskje svare med ­ ­ladestedsrettighetene i 1857, men i dag må svaret bli at vi b ­ egynner i 1770. Ikke med Johann Friedrich Struensee som fra dette året ble Danmark-­Norges egentlige makthaver. Ikke med Bostonmassakren samme år da mye av grunnlaget ble lagt for den amerikanske uavhengighetserklæringen seks år ­ senere. Nei, med Skudeneshavns eldste hus, ­«Gamlekaien», … fra 1770.

«Patriotisk kapital» kalte Ellen Solstad det selv. Hun eier «Gamlekaien» på egen hånd. I «Havn Hotell & Restaurant» er hun styreleder. Dette selskapet eier Solstad-familien sammen med Brødrene Olsen. Over tid har de sammen utviklet Steiningsholmen og annet. Nå er tiden der for hotell og bevertning. Med Level Mathuset med på laget. Rune ­ Vormestrand brukte begrepet «moderne mormor» om k ­ onseptet for «Havn Hotell & Restaurant». På samme tid ­tradisjonelt, raust og forankret, som nytt og fremtidsrettet. Skudeneshavn i et nøtteskall.

Dagmar Lunde som «Damå i parken».

Her «bodde» skipper Worse i Lasse Kolstads ­skikkelse da den sagnomsuste filminnspillingen fant sted i 1968. Her har det vært gjestgiveri tidligere, men ­Ellen Solstad har renovert huset, fra kjeller til loft, med en sjelden sans for god design. Kanskje kan det under arbeid og planlegging ha vært til inspirasjon at hennes mor vokste opp i huset, men ikke bare dette. Det handler nok like mye om kjærlighet overfor egen by. Eller det handler om «patriotisk kapitalisme». En måte å bruke penger på som ikke nødvendigvis gir stor avkastning, men som er til glede for lokalsamfunn og tilreisende. Og begge parter bør nå k ­ jenne sin besøkelsestid. Både «Gamlekaien» og «Havn Hotell og Restaurant» ble offisielt åpnet onsdag den 26. april i 2023, med seks rom førstnevnte sted og sju rom sistnevnte sted. Til din og min sin avbenyttelse. I forretningsøyemed eller privat. Kortreist, men eksotisk.

48

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

HVORFOR GÅ OVER FJELLET ETTER RÅD? Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS er Haugalandets største advokatfirma.Våre 17 advokater tilbyr kortreist juridisk bistand til konkurransedyktige priser innenfor de fleste rettsområder. Blant annet solid kompetanse innen kontraktsrett, arbeidsrett, entrepriserett og sjørett/maritimrett. Det globale Eurojurisnettverket gir oss faglig samarbeid med kolleger nasjonalt og internasjonalt, til fordel for våre kunder med operasjoner over hele verden.

HAUGESUND Haraldsgata 90 | ÅKREHAMN Stongsvingen 77

www.eurojurishaugesund.no / Sentralbord 52 70 10 30

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

49


Kvinner i kuling mellom menn med makt «Kvinner i kuling» i Haugesund Rederiforening. Mellom mange menn, men denne ettermiddagen bare på veggen. «Kvinner i kuling» med mål om maritimt mangfold! Maritimt Forums nye satsing på kvinner i maritim næring. "Kvinner i kuling" i Haugesund Rederiforening den 2. november.

Eller kvinner på topp i møte med kvinnelige ­studenter som setter seil. For det er hva «Kvinner i kuling» handler om. Kvinnelige ledere som møter unge k ­ vinner på veg inn i den maritime næringen. Forhåpentligvis. – Du har helt rett. Dette er et ­ rekrutteringstiltak. ­Kvinneandelen i næringen vår er for lav. Det ­fortjener vi ikke. Maritim næring byr på veldig s ­pennende jobb- og karrieremuligheter, sier Line Andersen som er Maritimt Forums prosjektleder for «Kvinner i ­kuling». Arrangementet består av at flere kvinnelige ledere presenterer seg selv og virksomheten de er en del av. Deretter er det «speed-dating» hvor studentene kan spørre sine medsøstre og rollemodeller om alt de måtte lure på. Selvsagt med innlagte pauser og anledning til nettverksbygging.

– Vi har en jobb å gjøre med å hjelpe hverandre. Legge til rette for hverandre. Inkludere. Men hver og en av dere må selv gå over dørstokken, sa Gitte Gard Talmo som leder Eidsvik Offshore. Synnøve Seglem fortalte om en oppvekst med skipsdåper og verftsbesøk. At venninnene helst trodde hun skulle på barnedåp når hun snakket om dette å døpe. Shipping er ikke like kjent for alle. – Vær tålmodige og bygg nettverk. Ikke bli lik alle mennene. Ta egne valg, sa Seglem.

50

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Til daglig er Synnøve Seglem viseadministrerende direktør i Knutsen OAS Shipping, men innehar også tillitsvervet som president i Norges Rederiforbund.

Brummenæs & Torgersen skulle bare visst.

«Kvinner i kuling» ble avholdt for første gang i ­Haugesund i november 2023 og ble møtt med gode tilbakemeldinger fra studentene. – Jeg hadde egentlig ikke tenkt å komme. Det har vært så mange samlinger som har gitt meg så lite. Med «Kvinner i kuling» er det annerledes. Fantastisk godt påfyll. Fantastisk å få møte så mange kule damer. Veldig inspirerende. Helt rått. Jeg har aldri egentlig vurdert maritim næring, men dette arrangementet har åpnet øynene mine, smiler Jennyfer Quynh Lam. Hun er tredjeårsstudent i økonomi- og administrasjonen ved Høgskulen på Vestlandet. Jennyfer Quynh Lam.

Uptimes digitale økosystem.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

51


Utsiktene for 2024 Verden er mer uforutsigbar enn på lenge, med fortsatt krig i Ukraina, og en ny krig på Gaza. Økonomien i Norge og hos våre viktigste handelspartnere har vært preget av inflasjon og høye renter. Klimakrisen er dessuten fortsatt akutt. Samtidig melder bedriftene i den maritime næringen på Haugalandet og Sunnhordland om godt fremtidshåp.

BEDRIFTENES FREMTIDSUTSIKTER

I 2022 meldte 60,2 prosent av bedriftene om gode utsikter for 2023, 38,6 % meldte om middels utsikter, mens kun 1,2 % prosent, eller en bedrift, meldte om dårlige utsikter. I 2023 melder 62,9 prosent av bedriftene om gode ­utsikter for 2024, mens 37,1 prosent melder om middel utsikter. Ingen melder om dårlige utsikter. Konklusjonen på dette må bli at bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland går inn i 2024 med en betydelig grad av optimisme.

Fordi kjønnsbalansen er skjev i ledende s ­ tillinger i maritim næring med overvekt av mannlige ­ledere, kartlegger vi årlig kjønnsbalansen i l­ edende posisjoner i bedriftene i den maritime klyngen ­ på Haugalandet og i Sunnhordland for å se hvor ­utviklingen går. Vi stiller følgende spørsmål: «Er begge kjønn representert i bedriftens ledergruppe?»

SYSSELSETTING

Det er stor forskjell på størrelsen av bedriftene som svarer i undersøkelsen, og definisjonen av hva som menes med en ledergruppe, vil sannsynligvis ­påvirkes blant annet av dette. Uansett er kjønns­ balansen relativt god, og ikke minst er den i bedring.

For 2024 melder bedriftene at de netto vil ansette 682 nye. Også dette et uttrykk for betydelig ­optimisme.

55 prosent av bedriftene hadde ved utgangen av 2021 begge kjønn representert i ledergruppen. Ved utgangen av 2022 var dette blitt til at 61 prosent av bedriftene hadde begge kjønn representert i ledergruppen. Ved utgangen av 2023 er andelen ­ 65,2 ­prosent.

I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om netto 632 nye årsverk i 2023. Som følge av salg av en del offshoreskip, ble det ikke slik. Isteden har vi sett en nedgang samlet sett på 271 årsverk.

52

MANGFOLD

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Taktløshet

Rammebetingelser Arbeidsgiveravgift Oppstartshjelp

Privat eierskap

Lavutslippsløsninger

Uforutsigbarhet

Særnorske miljøkrav Handlekraft

Virkemiddelapparatet Kostnader

Skatt

Eksportbedrifter

Teknologi

Grunnrenteskatt Strømpriser Lytter ikke Sjøtransport

Avgifter Skatt på arbeidende kapital Infrastruktur Formueskatt Støtteordninger Innleid personell

Beslutningsvegring

Gass

Utbyttebeskatning

Fortsatt er det likevel mange bedrifter som kun har det ene kjønnet representert i ledelsen, og vi antar dette kjønnet er det mannlige. Spørsmålet som ble stilt avklarer heller ikke hvor stor andel kjønnene utgjør av den enkelte bedrift sin ­ledergruppe.

NÆRINGSPOLITIKK

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland favner både arbeidstaker og arbeidsgiversiden, og de politiske prioriteringene kan i noen saker variere mellom disse. Det er derfor viktig å gjøre oppmerksom på at det er arbeidsgiversiden representert ved bedriftsledelsen som svarer i våre årlige kartlegginger. En prosent sier seg godt fornøyd med myndighe­ tenes næringspolitikk. 57 prosent sier seg middels fornøyd, mens 42 prosent sier seg lite fornøyd.

Sammenlignet med fjoråret, da strømstøtte, grunnrenteskatt, økt formueskatt og økt arbeidsgiveravgift var omdiskuterte saker, har myndighetens næringspolitikk vunnet større anerkjennelse, men ­ det er fortsatt et stykke å gå. Ordskyen viser noe av hva respondentene er opptatt av i sine tilbakemeldinger i fritekst.

HAVVIND

Gjennom et tiår har havvind vært et voksende ­marked for maritime bedrifter, og dette markedets andel av omsetningen til bedriftene i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland er økende. I 2023 omsatte disse bedriftene for kr. 7,56 milliarder i havvindmarkedet, eller 9,9 prosent av den samlede omsetningen. I 2024 forventes andelen av den samlede omsetningen å øke til 11,2 prosent.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

53


Dobling av jenteandelen i maritimt lærlingeopptak Maritim Opplæring Sørvest melder at andelen av jenter i opptaket av lærlinger utgjorde 19,6 prosent ved inngangen til skoleåret 2023/24. - Dette er vi veldig godt fornøyd med, sier Aina Lehmann. Aina Lehmann, rekrutteringskonsulent i Maritim Opplæring Sørvest.

Fra 1996 til i dag har andelen av jenter i de årlige opptakene ligget mellom sju og ti prosent. - At vi nå har doblet, fra 9,7 prosent til 19,6 prosent, viser at vi er på rett veg. Jeg håper det betyr en endret holdning og at mannsdominansen nå endelig er på retur. Vi tok i år inn 194 lærlinger innenfor fagene matros, motormann og skipselektriker. Av disse er det 38 jenter, sier Lehmann. Hun er rekrutteringskonsulent hos Maritim Opplæring Sørvest. Kontoret dekker rederier fra Bergen i nord til Kristiansand i sør. – I rekrutteringsarbeidet vårt prøver vi å få frem at en karriere på sjøen både er for jenter og gutter. Godt samarbeid med de andre maritime opplæringskontorene og med Maritimt Forum og Norges Rederiforbund gjennom rekrutteringskampanjen «Maritim karriere», kan være en forklaring på at vi nå har nådd frem også overfor jentene. Jeg gleder meg til fortsettelsen, smiler Aina Lehmann.

Har bestilt tre nye skip Aasen Shipping i Mosterhamn satser offensivt. Etter å ha fått levert to ­selvlossere de to foregående år, ble det i november kjent at rederiet nå har bestilt tre nye. Illustrasjon av nybygg.

Også de tre nye skipene skal bygges hos Royal Bodewes i Nederland med samme design som de to forrige, «Aasfjell» og «Aasfoss», men med større batteripakker. Skipene blir dessuten klargjort for fremdrift på metanol. Som «Aasfjell» og «Aasfoss», vil de måle 9.400 dødvekttonn. Investeringen bringer Aasen Shipping videre mot s ­ tadig mindre utslipp.

54

I dag har Aasen Shipping ni skip i operasjon. De tre nye skipene er planlagt levert i desember 2025, april 2026 og september 2026 og øker dermed flåten til tolv skip. – Vi har per dags dato ingen planer om salg av ­tonnasje, sier daglig leder Torbjørn Torkelsen. Aasen Shipping hadde i 2023 fraktinntekter på om lag 600 millioner kroner. Rederiet har 174 ansatte på sjø og land.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

We are the future of aquaculture ScaleAQ er en ledende global teknologileverandør som leverer og produserer komplette anlegg til oppdrettskunder i mer enn 40 land. Gjennom økt fokus på bærekraft, biologi, produktutvikling og digitalisering har ScaleAQ tatt en tydelig rolle for å sikre at utvikling av teknologi skjer på biologien og miljøet sine premisser.

Våre lokasjoner i Sør-Norge: Haugesund • Bømlo • Bergen

+47 488 52 488 post@scaleaq.com

scaleaq.no

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

55


Deltakende bedrifter En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

56

A

• A. Olufsen Ship & Offshore • Aibel Haugesund • Aker Solutions Stord • Arriva Shipping

B

• BKS Industri • Blue Systems • Breeze Ship Design • Brommeland Eletronikk • Bømlo Skipsservice

C

• COG Offshore • Com Con

D

• Deep Wind Offshore • DeepOcean • Deltapump • DNV Haugesund • DOF • DP Filterteknikk

E

• Edda Wind • Eidesvik Offshore • EMP Secure • Eurojuris Haugesund

F

• Fitjar Mekaniske Verksted

G

• Gasnor

H

• Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Technology • HK Shipping Group • Haakonsen Marine

I

• Imenco • Inspectio

J

• Jacobsen Marine Survey

K

• Karmsund Havn • Karmsund Servicebase • Karmøy Winch • Karmøys Skipsconsult Managment • KIS Maritime • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • KTM Shipping • Kystdesign

L

• Leirvik • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Marine

M

• Maersk Training - Haugesund • Marin Elektro • Marine Aluminium • Marine Manager • Maritime Measurement Services • Marton Jakobsen Transport • Matre • Mercator Crewing

N

• Napier • North Sea Container Line • Norwegian Offshore Rental

O

• Oma Båtbyggeri

P

• Personalhuset HRC Offshore • Plastron

R

• R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek

S

• Saga Subsea • Salt Ship Design • Sandvold & Velde Supply • Scale Aquaculture - region • SEAM • Servogear • Simsea • Smart Automation • Solstad Offshore • Source Gallileo Norge • Subseapartner • Subshore

T

• Techno Dive • Tronds Marine Service

U

• UniSea • Uno Offshore • Uptime International

V

• Vico • Viewpoint Seafood

W

• Westcon Yards • Wärtsilä Norway

Y

• Ydra

Z

• Zinus

Ø

• Østensjø Rederi

Å

• Åkrehamn Trålbøteri • Aasen Shipping

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

Vi utdanner og forsker for Norges maritime framtid Høgskulen på Vestlandet tilbyr praksisnære maritime studium på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Vi utdanner kandidater som kan seile morgendagens skip eller lede framtidens operasjoner i den landbaserte delen av den maritime næringen. Våre forskningsmiljø deltar aktivt i klynger og nettverk og har et tett samarbeid med maritim næring, universitet og forskningsinstitutt nasjonalt og internasjonalt. Ta kontakt! Sammen skal vi jobbe for at Norge går inn i framtida som en verdensledende havnasjon. Institutt for maritime studium: hvl.no/maritime Senter for sjøsikkerhet: hvl.no/sjosikkerhet

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

57


Knut Vassbotn i samtale med energiminister Terje Aasland (AP).

58

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Deep Wind Offshore befester posisjonen sin Med solid lokal forankring har Deep Wind Offshore fortsatt klar sikt mot Utsira Nord. Nå har havvindselskapet også fått inn internasjonale krefter, for å styrke sin internasjonale satsing. Det var slutten av en æra da de siste Telenor-­ ansatte flyttet ut av Øvregata i 2019, etter å ha holdt til i kvartalet siden 1970. På det meste var det en arbeidsplass for 400 Televerket-ansatte i Hauge­ sund.

– Som følge av utbyggingen av St. Nazaire har GE etablert en egen nacelle-fabrikk (generatorhus som bladene festes på, red. anm.) like ved området. Ringvirkningene er enorme. Dette viser at vi mener alvor det når vi snakker om lokalt innhold.

Året etter etablerte Knut Vassbotn og Hans Petter Øvrevik Deep Wind Offshore, sammen med eierne Knutsen Group, Haugaland Kraft og Sunnhordland Kraftlag. Nå blåser havvindselskapet nytt liv i ­Telenor-byggets øverste etasje.

Deep Wind Offshore og EDF Renewables er imidlertid ikke blant de syv konsortiene som har sendt inn søknad til Norges første bunnfaste havvindområde; Sørlige Nordsjø II. Vassbotn viser til at all innsats legges i å bli tildelt et område på Utsira Nord.

– Dette er en viktig milepæl for selskapet, som ­markerer at vi står på egne ben. Vi satt godt hos Haugaland Kraft, men som følge av veksten, trengte vi større plass. Ved årsskiftet vil selskapet passere 50 personer totalt, hvorav 30 er lokalt ansatte tilknyttet hovedkontoret i Haugesund, sier Vassbotn.

– Vi har stor tro på at Deep Wind Offshores uslåelige lokale posisjon og kompetanse i kombinasjon med EDF Renewables omfattende erfaring og finansielle styrke vil sikre denne posisjonen. Samtidig ser vi fremover. Norske myndigheter vil i årene fremover tilføre flere muligheter innenfor havvind. Som langsiktige aktører, ser vi frem til å jobbe mot både bunnfaste og flytende prosjekter i Norge.

UTSIRA NORD I HORISONTEN Fra sine nye lokaler kan de ansatte i Deep Wind Offshore skimte Utsira i horisonten. Vassbotn har sett mot Utsira Nord, som regjeringen har utpekt som Norges første fullskala flytende havvindfelt, ­siden selskapet ble stiftet. – Det er her det skjer, og det er her utbyggingen vil merkes. For å lykkes med havvind i Norge må det skapes arbeidsplasser og verdier i berørte områder. Det skal vi få til. Sammen med en leverandørindustri i verdensklasse vil vi lede an for et regionalt grønt industriløft, sier Vassbotn. Med konsortiet refererer han til partnerskapet med den franske statseide energigiganten EDF Renewables på Utsira Nord. EDF Renewables er selskapet bak Frankrikes første havvindpark, St. Nazaire, og landets første pilotprosjekt for flytende havvind, Provence Grand Large.

NY PARTNER OG NY EIER Deep Wind Offshore bygger for fremtiden. For å styrke de norske prosjektene og akselerere den internasjonale ekspansjonen, hentet de nylig inn en ny finansiell eier i britiske Octopus Energy. Investeringen fra Octopus vil bli finansiert utelukkende av britisk pensjonskapital, og transaksjonen er et ledd i Octopus’ plan om å satse 20 milliarder dollar på havvindinvesteringer i løpet av dette tiåret. Octopus har allerede eierandeler i Lincs offshore vindpark og en av verdens største vindparker, Hornsea One i England, samt den innovative Borselle V vindparken i Nederland. – Å få inn en aktør som Octopus på eiersiden i dagens investeringsklima viser at vi gjør mye riktig. Knutsen, Haugaland Kraft og SKL har dannet det

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

59


ideelle grunnlaget for selskapet og vil fortsatt være sentrale eiere. Med Octopus styrker vi grunnlaget for selskapets internasjonale vekst og ambisjoner, sier Vassbotn. Deep Wind Offshore har som mål å bygge 10 GW ny havvind globalt innen 2032 og har så langt ekspandert til Sverige og Sør-Korea. I sistnevnte ­ marked har selskapet fire prosjekter på totalt 6 GW og 2 GW under eksklusiv utvikling. Noe et ikke ukjent britisk energiselskap ser muligheter i. I begynnelsen av fjoråret tok Deep Wind Offshore inn bp som partner på prosjektene i Sør-Korea. – Partnerskapet med bp har virkelig satt Deep Wind Offshore på kartet, både i Sør-Korea og internasjonalt. Denne avtalen bekrefter kvaliteten i prosjektene våre og i arbeidet som ligger bak, sier Vassbotn. Sør-Korea ligger an til å bli en av verdens ledende havvindnasjoner og har satt seg som mål at 22 prosent av energiproduksjonen skal være fornybar innen 2030. bp har hatt operasjoner i Sør-Korea i over 40 år, mens Deep Wind Offshore har et solid fundament gjennom sin eier; Knutsen Group. Rederiet har vært til stede i Sør-Korea siden 2006 og er i dag en

av de største kundene til sør-koreanske verft. – Gjennom å utvikle prosjekt fra grunnen av, i samarbeid mellom vårt sterke team i Norge og betydelig lokal tilstedeværelse, ønsker vi å også gi muligheter til partnere når risiko er redusert. Vi har bevist at modellen fungerer i Norge, og gjennom partnerskapet med bp viser vi at denne modellen også fungerer internasjonalt, sier Vassbotn.

INN I NYE MARKEDER Selv med nye kollegaer på vei inn hver måned, er det fortsatt ledige plasser i ­ kontorlandskapet i Øvre­ gata. Med et område på Utsira Nord vil bare prosjektorganisasjon være på 100 personer, i ­tillegg til alle funksjoner knyttet til de internasjonale ­prosjektene. – Havvind er en ny industri, og ikke uten risiko. Derfor har vi hele tiden vært tydelige på at vi må ha ­flere ben å stå på. Vi bygger et internasjonalt energi­ selskap og vil lansere inngang i flere markeder fremover. Det vi kan si med sikkerhet er at dette blir stort, sier Vassbotn.

Omega 365 Design

ANNONSE

OFFSHORE • ENERGI • MARITIM

INDUSTRI

Ølensvåg

westcon.no Karmsund

60

Florø

Helgeland

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Vant cruisepris – takket hele lokalsamfunnet Havnedirektør Tore Gautesen takket hele regionen da Karmsund Havn sammen med Destinasjon Haugesund & Haugalandet i september mottok den anerkjente prisen «Port of the Year» under Seatrade Cruise Awards i Hamburg. - Det er med ydmykhet og stolthet vi tar imot denne prisen. Den er en anerkjennelse av hva Haugesund Cruise Port har fått til. Vi vil ­benytte anledningen til å takke hele teamet, partnere, eiere og ikke minst l­okalsamfunnet. Vi vil også rette en stor takk til Seatrade ­Cruise Awards-komiteen og til ­cruiserederiene som velger Haugesund som sin destinasjon. ­Denne prisen deler vi med dere alle, og vi gleder oss stort til fortsettelsen, sa Gautesen. Fra en sped begynnelse for et tiår siden, gjennom en krevende pandemi med full ­ stopp, ligger det nå inne hyppige cruiseanløp til Haugesund i 2024.

Havnedirektør Tore Gautesen etter pristildelingen. T.v. for Gautesen står lederen for Destinasjon Haugalandet & Sunnhordland, Vigleik Dueland. Foto: Seatrade.

– Pristildelingen viser at alt arbeidet som er lagt ned for å gjøre vår region til en s ­ uksessfull og bærekraftig cruisedestinasjon, har ­lyktes, sier cruisekoordinator i Karmsund Havn, ­Rasmus Tveit. ANNONSE

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

61


Wärtsilä sin virksomhet på Rubbestadneset feiret den 1. desember 120 år. Maritimt Forum hilser ved å dra gjennom virksomhetens første tjue år. Og litt til.

En historisk 120-års hilsen til Wärtsilä Norge DANSKENE FØRST UTE

HALDOR HALDORSEN

Danskene var først ute med motorproduksjon i ­Norge. For dem var Norge et interessant marked, og de etablerte filialer av egne motorfabrikker, men parallelt med dette ble det også tatt norske initiativ.

De første norskbygde båtmotorene kan tidfestes til 1902 og 1903. Blant dem som var først ute, var en ung mann på Rubbestadneset. Haldor Haldorsen hadde bakgrunn fra arbeidet i farens smie foruten at

Hans-Petter Nesse (t.v.) leder Wärtsilä Norge. Jan Villy Folgerø er styreleder i Veteranlaget Wichmann-Wärtsilä. Foto: Peter Tubaas Vestland Media / Wärtsilä.

62

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


­ ubbestadneset lå lagelig til ved skipsleden slik at R det hendte at et par av de nye motorbåtene som var i landet, kom innom. Samtidig var Haldor ­Haldorsen smertelig klar over hvor mye slit som var forbundet med å ta seg frem på sjøen for egen kraft. I smien på Rubbestadneset laget de kjerrehjul. Disse m ­ åtte transporteres til kundene fra Folderøyhamn hvor den nærmeste dampskipsekspedisjonen lå. Haldor var med og rodde kjerrehjulene dit. Det var en halvtimes tur, men motvinden og strømmen kunne være strid, og det skjedde at de ikke rakk frem i tide. Eit fælande slit mange gånger, skrev faren til Haldor, Martines Haldorsen, ved en anledning. Selv om han oppmuntret sønnen når denne tok til med å lage sin egen motor, måtte ­Haldor gjøre jobben utenfor den ordinære arbeidstiden i smien. Denne gikk fra halv åtte om morgenen til ni eller ti om kvelden. Etter den tid kunne eg taka til med motoren min, og ikkje sjeldan dreiv eg på til 12 og 1 om natti, skrev Haldor. Men så, på vårparten i 1903, kom den store dagen. Haldor Haldorsen har fortalt at det å slå svinghjulet rundt første gangen, var noe av det mest spenningsmettede han noen gang ­ hadde opplevd. Motoren startet. Den unge bømlingen hadde bygget sin første totakts glødehodemotor. Med dette var grunnlaget lagt for et maritimt industrieventyr på Bømlo. .

M. HALDORSEN & SØN MOTORFABRIKK I 1905 ble smien til Martines Haldorsen til M. ­Haldorsen & Søn Motorfabrikk. Far og sønn tok hver sin eierhalvdel. På folkemunne ble motoren fabrikken produserte kalt Rubb eller Rubben, men ganske raskt ble Wichmann det offisielle navnet. Dette var et navn i Haldorsen-slekten. Henrich Wichmann var en tysk skipper som kom til Norge i 1690-årene. I 1711 slo han seg ned i Fitjar og ble stamfaren for mange etterkommere. I 1914 var M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk kommet opp i en produksjon av 67 motorer på til sammen 918 hestekrefter og var på vei til å bli blant de største produsentene i Norge.

mange små, men på listen over de motorfabrikantene som hadde levert hundre eller flere motorer til fiskeflåten ved utgangen av 1921, finner vi foruten M. Haldorsen & Søn også en fabrikk i Haugesund. Dette var A/S motoren Populær. Fabrikken på Rubbestadneset hadde levert 600 motorer, mens den i Haugesund hadde levert 336. Størst var A/S Motoren Rap i Kristiania med 1.515 leverte motorer. Alle disse fabrikkene drev fabrikkmessig, noe som selvsagt ­ også kan utledes av betegnelsen. Til de mange små produsentene må regnes en rekke virksomheter av mer håndverksmessig art. Ikke sjelden ble slike startet av arbeidere som hadde lært faget i en større motorfabrikk og som tok til for seg selv med både reparasjon og småskala produksjon. Både i Sunnhordland og på Haugalandet fantes det slike motorverksteder.

HORDALAND OG ROGALAND Opplysningene om antallet motorer i fiskeflåten er hentet fra det såkalte Merkeregisteret. Meldingsplikten til dette registeret trådte i kraft høsten 1920. Man skulle ha beskjed om en rekke forhold knyttet til fartøyet, men registeret omfattet ikke handelsflåten, og motorer som ble levert til andre formål enn som fremdriftsmiddel i båter, ble selvsagt heller ikke registrert. I boken sin om motorfabrikken på Rubbestadneset sine første hundre år, oppgir Nils Kolle at det ble produsert om lag 200 Wichmann-motorer frem til 1921 som ikke ble installert i fiskebåter, men som gikk til for eksempel skyssbåter og fraktefartøy, eller ble brukt som stasjonærmaskiner i ulike verksteder. Av Merkeregisteret kan man for øvrig lese at M. Haldorsen & Søn sitt primærmarked helt klart var Hordaland, men med leveranser til Rogaland som en klar nummer to. Kunnskapen om en motor spredte seg i nærområdet samtidig som det var gunstig for kjøperen med nærhet til service og reparasjon.

WICHMANN Fra 1951 kom M. Haldorsen & Søn Motorfabrikk til å hete Wichmann etter motorens navn fra tidligere. Wärtsilä kom inn som eier i 1986, og Wichmann ble da en del av det globale, finske konsernet. Kilde: Gud alene vet hvor den smed ender, Nils Kolle 2003.

NORSK MOTORPRODUKSJON Motorindustrien kom til å bli ganske omfattende i Norge. På den første større motorutstillingen i landet, avholdt i Bergen i 1907, dominerte danske og svenske produsenter fullstendig, men når vi kommer til 1920-årene, har situasjonen endret seg. I norske fiskefartøyer var det i 1922 installert motorer fra ikke mindre enn til sammen 200 produsenter, og om lag 180 av disse var norske. Blant disse var det svært

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

63


De var der stort sett alle sammen denne mandagen i oktober. ­Rogalandsbenken på Stortinget. For å lytte til innspill og selv stille ­spørsmål. Haugalandet på fire timer!

En nær fulltallig stortingsbenk møtte regionen

F.v. Sverre Meling jr., Maritimt Forum, Aleksander Stokkebø (H), Margret Hagerup (H), Naomi Wessel (Rødt/vara for Mimir Kristjánsson), Terje Halleland (FrP), Ingrid Fiskaa (SV), Sveinung Stensland (H), Tina Bru (H), Roy Steffensen (FrP), Hadia Tajik (AP), Lisa Marie Ness Klungland (SP), Tor Inge Eidesen (SP), Liv Kari Eskeland (H) og Bernt Jæger, Næringsforeningen. Tove Elise Madland (AP) og Torstein Tvedt Solberg (AP) var til stede på "Rogalandstinget", men var ikke til stede da bildet ble tatt.

Men litt Sunnhordland også! For Liv Kari Eskeland (H) ønsket å være med. Hun representerer Hordaland på Stortinget.

Utsira Nord utsatt nok en gang. For S ­ ørlige Nordsjø II til den 15. november. I sistnevnte tilfelle på ubestemt tid. – Dette koster oss penger, sa blant annet Jacobsen.

Dessuten stilte flere lokale ordførere. Mest for å lytte. En ny kommunestyreperiode er i gang, og mye kommer til å skje fremover. For eksempel hos Høgskulen på Vestlandet. Prorektor for r­egional utvikling, Geir Kåre Resaland, tok opp behovet for flere frie studie­plasser ved HVL sin campus i ­Haugesund. Eller i skipsfarten som betyr så mye på Haugalandet og i Sunnhordland. Synnøve Seglem gav innspill om et klimafond i n ­ æringen hun representerer ­gjennom å være president i ­Norges Rederiforbund. ­Kjetil Jacobsen i Deep Wind Offshore kom med en k ­ lokkeklar understrekning av ­ behovet for forutsigbarhet i havvindsatsingen. Da Rogalandstinget ble g ­ jennomført, var fristen for å søke konsesjon på Sørlige Nordsjø II og

64

Til sammen 18 aktører fra Nord-Rogaland fortalte stortingspolitikerne hva de mente burde gripes fatt i, under behandling av statsbudsjettet nå i høst, eller i andre sammenhenger. Og politikerne stilte en r­ekke oppfølgende spørsmål. – En god samling, sa stortingsrepresentant Sveinung Stensland som oppsummerte tidenes første «Rogalandsting» på Haugalandet. – Vi håper at vi kan gjenta dette i 2024, sier Sverre Meling jr. i Maritimt Forum for Haugalandet og ­Sunnhordland.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Ny medarbeider i Maritimt Forum for ­Haugalandet og Sunnhordland Line Andersen ble i 2023 tilsatt som prosjektleder i ­Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Hun deler ­stillingen med en tilsvarende rolle i Maritime Bergen. Maritime Bergen er Maritimt F ­ orums søsterorganisasjon i byen mellom de sju fjell. Line Andersen har ­flyttet fra Bergen til Bjoa og gikk i den ­anledning ned i 60 prosent stilling i Maritime Bergen. – Da så vi en mulighet for å styrke arbeidet vårt her på Haugalandet og i Sunnhordland. Vi tilsatte Line i 40 prosent stilling her hos oss, sier Sverre Meling jr., daglig leder i ­Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. Line Andersen er allerede i full gang med å utvikle nye prosjekter i ­ Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland, styrke arbeidet med medlemsmøter, samlinger og konferanser, skrive artikler til det ­

ukentlige nyhetsbrevet og ­ ellers ­bidra til en god drift. – Etter i overkant av ti år i Maritime Bergen, er jeg blitt godt kjent med den maritime klyngen der. Før den tid var jeg administrasjonskonsulent hos Sjømannsforbundet i Oslo. Det har vært spennende å bli kjent med en ny, regional, maritim klynge. Det skjer veldig mye spennende på Haugalandet og i Sunnhordland, sier Line Andersen. Line Andersen har også noen oppgaver opp mot Maritimt ­Forum for Stavangerregionen. – Line er et bindeledd i den m ­ aritime klyngen fra Bergen i nord til Stavanger i sør. Det gir ­ ansettelsen av

Line Andersen. Foto: Cecilie Bannow.

­ enne her hos oss en ekstra dimenh sjon, sier Meling. Line Andersen tiltrådt sin stilling i 40 prosent i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland med virkning fra den 12. januar 2023.

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland gjennom året 2023 Det skjer årlig utskiftninger i Maritimt Forum sitt styre. I konstituerende styremøtet i ­februar 2023 ble Runar Skarstein gjenvalgt som styreleder med Synnøve Seglem som nestleder. Runar Skarstein og Synnøve Seglem ble henholdsvis styreleder og nestleder i 2018. Nye i styret fra februar 2023 har vært Kristine Skeie (HK Shipping Group). STYRET I 2023 HAR VÆRT SAMMENSATT SLIK: • • • • • • • • •

Runar Skarstein - leder (Sparebank 1 SR-Bank) Synnøve Seglem - nestleder (Knutsen OAS Shipping) Kristine Skeie (HK Shipping Group) Gunnar Amland (LO / Sjømannsforbundet) Øystein Matre (Westcon) Tore Gautesen (Karmsund Havn) Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune) Ruth Ø. Eriksen (Sveio kommune) Håkon Sandvold (Sandvold & Velde Supply)

STYRET HAR HATT TRE VARAMEDLEMMER I 2023: • Jane Jünger (Wärtsilä) • Sveinung Vestbø (Bømlo Skipsservice) • Marianne Eidesvik (Eidesvik Offshore)

Styreleder Runar Skarstein og nestleder Synnøve Seglem i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

65


En internasjonal suksesshistorie Synnøve Seglem klippet i april 2023 snoren for åpningen av Haugesund International School (HIS) sitt nye bygg på Torvestad. Fra en sped begynnelse i 2015, har nå skolen 128 elever. Med foreldre og ansatte er 56 nasjonaliteter representert. Stiftelsen av skolen fant sted for ni år siden. Året ­etter, i 2016, begynte det 18 elever i leide lokaler tilknyttet Rossabø skole i Haugesund. Da skolen flyttet til Torvestad på Karmøy i 2019, var det rundt 50 elever. Anslaget for kommende skoleår ligger mellom 135 og 150. Gjennom hele denne tiden har Synnøve Seglem vært styreleder for skolen. Rederiet hun sitter i ledelsen for, har dessuten vært viktigste sponsor. – Vi er takknemlige for arbeidet Synnøve har nedlagt og den vedvarende støtten, sa rektor Julie Osteig før snoren ble klippet for det nye skolebygget. Selv la Synnøve Seglem vekt på støtten fra Haugesund kommune og Haugaland Vekst i etableringsfasen, men det var ikke mulig å finne passende tomt eller lokaler i Haugesund da det ble klart at skolen måtte flytte fra Rossabø. Gamle Håland skole på Torvestad ble kjøpt, og bygget fra 1975 ble renovert. «Gamleskolen» fra 1925 ble så revet, og det er her det nye bygget nå står.

– At vi har fått til dette, på alle måter, men ikke minst økonomisk, er jeg stolt av å få ha vært med på, sier Sverre Meling jr. som sitter i styret til HIS på vegne av Maritimt Forum og Haugesund Rederiforening. For stifterne Haugesund Rederiforening og Næringsforeningen Haugalandet har målet hele ­ ­tiden vært å bygge et tilbud som kan betjene et ­internasjonalt rettet næringsliv. Med Knutsen O.A.S. Shipping i spissen, har flere bedrifter bidratt med både moralsk og økonomisk støtte. Karmøy kommune har vært en viktig tilrettelegger når det ble klart at skolen ville flytte til Torvestad. – Hos oss tror vi på relasjonsbygging, følelsesmessig betinget intelligens, empati, betydningen av et støttende ord og en støttende handling, å være åpen og villig til å ta risiko. Vi vokser, og vi kan oppnå mye, sa Julie Osteig i sin tale. – Julie har vært veldig viktig for skolen, sa Synnøve Seglem.

Synnøve Seglem åpner nytt skolebygg for Haugesund International School.

66

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


Rederiene og utdanningsinstitusjonene i samme båt

Foran f.v. Hans Helge Iversen, Karmsund vgs., Geir Danielsen, Skoleskipet Gann, Henning Lystad, leder SURF, Johanne Marie Trovåg, HVL (nå Group Competence Manager i Knutsen OAS Shipping) og Paul Einar Aga, Fagskolen Rogaland, maritim avd. i Haugesund. Bømlo vgs., avd. Rubbestadneset, var ikke til stede ved signeringen.

Rederiene i Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum (SURF) signerte i 2023 ny samarbeidsavtale med de maritime utdanningsinstitusjonene på Sør-Vestlandet. – Det handler om å bygge maritim kompetanse, sier SURF-leder Henning Lystad. Lystad er til daglig HR-direktør i Simon Møkster ­Shipping i Stavanger. Sammen med ­representanter for de øvrige medlemsrederiene i SURF, og sammen med de maritime utdanningsinstitusjonene, signerte han samarbeidsavtalen i Haugesund ­ ­Rederiforening sine lokaler den 18. januar i fjor. Elleve rederier er medlem av SURF. Alle med ­interesse i å utvikle norsk maritim kompetanse. Fem maritime utdannings- og forskningsinstitusjoner deltar i ­ samarbeidet. Rederiene hadde samlet en omsetning på rundt 30 milliarder kroner i 2022. De har rundt 3.000 norske sjøfolk om bord i sine skip. Utdanningsinstitusjonene har samlet nær 600 maritime studie- og elevplasser. – Vi trenger gode sjøfolk i tiden som kommer. Da er det viktig at rederiene og skolene samarbeider godt om rekrutteringen til næringen og om hvordan vi skal bygge best mulig kompetanse for å møte ­morgendagens utfordringer, sier Henning Lystad.

Rederiene som er medlem av SURF, har lyktes godt med å tilby opplæringsstillinger på skipene. – Det er ambisjonen vår også i fortsettelsen, sier ­Lystad. Høgskolen på Vestlandet er en av de fem ­maritime utdanningsinstitusjonene som skrev under den nye samarbeidsavtalen. HVL driver med maritim forskning ved siden av de maritime utdanning­ stilbudene sine. – Så vel samarbeidet i SURF, som den nye samarbeidsavtalen, er veldig viktig for oss, både for utdanningstilbudet vårt og for forskningen vår. Vi lever i en tett symbiose med næringen. En ideell situasjon for en institusjon som vår, sa Johanne Marie Trovåg, instituttleder for maritime studier ved HVL, etter signeringen. Hun begynte den 1. desember 2023 ­ som Group Competence Manager hos Knutsen OAS Shipping.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

67


Egil Brekke (t.v.) leder Inspectio. Sigve Medhaug er selskapets forretningsutvikler.

Haugalandet og Sunnhordland har vært fødestedet for flere innovative løsninger innen maritim teknologi og software. En av disse løsningene sitter nå Inspectio på.

Oppstartselskap med globale vekstambisjoner FRA OPPSTARTSSELSKAP TIL GLOBAL ­AKTØR Inspectio så dagens lys i 2015 som svaret på et behov for å forbedre og effektivisere feltinspeksjoner gjennom ett digitalt verktøy. Siden den tid har selskapet vært på en reise fra internt verktøy til IT-løsning for store deler av offshorebransjen i Norge.

68

- Som eget selskap, og rustet med en mer fleksibel og skalerbar løsning, har vi allerede levert løsningen vår til over 90 prosent av riggene som opererer på norsk sokkel i tillegg til en del andre fartøy som FPSO’er, brønnintervensjonsfartøy og onshore gassanlegg. En ekstra fjær i hatten var da vi i fjor fikk en operatør med en produksjonsplattform på kundelisten, sier Sigve Medhaug som er forretningsutvikler i Inspectio.

Den virkelige satsingen startet i 2020 da Inspectio ble skilt ut fra Westcon Gruppen til et eget selskap og siden har utviklet en ny versjon av den opprinnelige Inspectio 1, nemlig Inspectio 2.0.

RASKE INSPEKSJONER OG BEDRE ­KONTROLL

Nå tar selskapet sikte på å bli en global leverandør til både offshore og shipping markedet.

Inspectio hjelper kundene sine med og mer enn halvere tiden som går til å inspisere og holde kon-

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


troll på kritisk utstyr som har krav til inspeksjoner i tråd med tekniske standarder. - I tillegg til å spare tid opplever våre kunder ­bedre kontroll på utstyret og ikke minst en trygghet om etterlevelse og god dokumentasjon på dette, ­ ­forklarer Medhaug. De største utstyrsgruppene er eksplosjonssikkert utstyr (EX), hydrauliske slanger og kabelgjennomføringer. - Sistnevnte merket vi økte en god del i forbindelse med nye klassekrav til å holde ett register på disse samt gjennomføre årlig revisjon av register og full inspeksjon hvert femte år, sier Sigve Medhaug. Videre forteller han at Inspectio 2.0 allerede er en godt utprøvd software med referanser fra mange kjente aktører i offshorebransjen, blant andre Knutsen OAS og Gasnor på Haugalandet. De øvrige kundene består av både norske og store internasjonale aktører.

PARTNERE VERDEN RUNDT Inspectio har flere partnerfirma i både Norge og utlandet hvor Inspectio har lisens for å kunne utføre inspeksjonsjobbene bedre og mer effektivt. Blant

disse partnerfirmaene er Westcon Power & Automation, IKM Elektro og Vinde TT i Norge foruten EOS Europe i UK, IKM Measurement Services i Australia og Awargo i Singapore. Det siste tilskuddet innen partnerfirma er MCT Brattberg i Sverige, en av verdens største leverandører av kabelgjennomføringer. - I forbindelse med de nylige endringene i klassekravene for kabelgjennomføringer, hadde MCT Brattberg behov for å tilby sine kunder en løsning for å følge opp disse. Da falt valget på Inspectio, smiler Medhaug.

KAPITALKREVENDE VEKST De ansatte i Inspectio har hatt et travelt år med å overføre alle eksisterende kunder over på Inspectio 2.0 samtidig som flere nye anlegg er iverksatt. - Men nå er vi godt rigget til å satse videre for å nå nye markeder både geografisk og i andre segment. Blant annet er det et stort potensial innenfor shipping, spesielt opp mot tankrederier. Vi har allerede en velkjent aktør som vurderer å innføre det på alle sine bøyelastere. Vi skal bruke 2024 på å vokse, men det krever selvfølgelig kapital. Da er vi glade for å ha Westcon Gruppen i ryggen som en solid industriell eier, avslutter Sigve Medhaug.

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

69


VINDAFJORD

KARMØY STORD

HAUGESUND

FITJAR

BØMLO AUSTEVOLL

Rederi og verft i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

73,00 mrd 29,14 mrd 17.412

REDERIER Omsetning Sysselsatte

39,50 mrd 8.182

OFFSHOREVERFT Omsetning Sysselsatte

13,85 mrd 3.809

SKIPSVERFT Omsetning Sysselsatte

2,76 mrd 758

FITJAR KOMMUNE • Fitjar Mekaniske Verksted BØMLO KOMMUNE • Bømlo Skipsservice • Aasen Shipping • Eidesvik Offshore • Napier

STORD KOMMUNE • Oma Baatbyggeri VINDAFJORD KOMMUNE • Westcon Yard • Arriva Shipping HAUGESUND KOMMUNE • COG Offshore • Brødr. Klovning Shipping • Østensjø Rederi • Knutsen OAS Shipping • Aibel • Hagland Shipping • DeepOcean Shipping • North Sea Container Line • Edda Wind KARMØY KOMMUNE • KTM Shipping • HK Shipping Group • Solstad Offshore

AUSTEVOLL KOMMUNE • Dof Management

70

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


VINDAFJORD

TYSVÆR

KARMØY STORD

HAUGESUND

BØMLO

Tjenesteytende i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

73,00 mrd 29,14 mrd 17.412

TJENESTEYTERE Omsetning Sysselsatte

8,17 mrd 1.981

BØMLO KOMMUNE • Aasen Chartering • GAC Norway • Blue Systems • Marine Manager • Maritime Measurement Services • Bømlo Teknologi Invest STORD KOMMUNE • Breeze Ship Design • DnB • Salt Ship Design • Marlink • BDO HAUGESUND KOMMUNE • Harald Halvorsen • Advokat Sigvald Mortveit • Johs. Lothe

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

Kraft & Lothe Shipping Handelsbanken R.G. Hagland Danske Bank Sparebank 1 SR Bank DeepOcean PricewaterHouseCoopers Deloitte DnB International SOS Vestkai Uno Offshore Personalhuset HRC Offshore Sea-Cargo Haugesund DNV Atea ComCon Haugesund Sparebank Reach Subsea Simsea Real Operations Norce Mercator Crewing Netnordic Eurojuris Haugesund Karmøy Naturstein Sjø EMP Secure Grinde Maritime Viewpoint TH Stava Jacobsen Marineconsult

• • • • • •

Ocean Infinity Raus HR Maersk Training Haver Advokatfirma Safetec Remota

TYSVÆR KOMMUNE • Haugaland Næringspark KARMØY KOMMUNE • NORVA24 Birkeland • G Travel • Karmøy Skipconsult • UniSea • Karmøy Skipsconsult ­Management • Skudenes & Aakra ­Sparebank • Jakobsen Transport • Inspectio VINDAFJORD KOMMUNE • Omega Subsea

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

71


KVINNHERAD

TYSVÆR

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO

Leverandører i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

73,00 mrd 29,14 mrd 17.412

UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning 8,73 mrd Sysselsatte 2.682

KVINNHERAD KOMMUNE • Tronds Marine Service BØMLO KOMMUNE • Matre Maskin • Servogear • Wärtsilä Norge • LOS Gruppen • Sunnhordland Technologies • Zinus STORD KOMMUNE • The Switch • Bifrost Tug SVEIO KOMMUNE • Helifuel

72

HAUGESUND KOMMUNE • Jatec • Olaussen Metall • Presto Brannteknikk, avd. Alf Lea • Brommeland Elektronikk • Tess Haugesund • Sandvold & Velde Supply • Tools • Karmsund Servicebase • A. Olufsen Ship & Offshore • Techno-Dive • Saga Subsea • Level Group • Unitech • KIS Maritime • Deep Wind Offshore • Siemens Energy • Source Galileo • Norsk Havvind • Alfred Nesset Automasjon TYSVÆR KOMMUNE • DP Filterteknikk • ScaleAqua • GMC • Imenco • Hatteland Technology • Kystdesign • Norwegian Offshore Rental

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

KARMØY KOMMUNE • Storesund Marine • Marine Aluminum • ReMek • Karmøy Winch • Åkrehamn Trålbøteri • Viking Life-saving ­Equipment • Lorentz Storesund & Sønner • Vico & Co. • Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel • MarLog • Ydra • Plastron • Gasnor • Haakonsen Marine • Uptime International • SEAM • Vest Kontakt • Marin Elektro • Rental & Technology Services


VINDAFJORD BOKN

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO UTSIRA

Utdannings- og offentlige institusjoner i regionen (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

73,00 mrd 29,14 mrd 17.412

BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Bømlo vidaregåande skule STORD KOMMUNE • Høgskulen på Vestlandet SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune

HAUGESUND KOMMUNE • Maritim Opplæring Sørvest • Karmsund videregående skole • Haugesundskonferansen • LO i Haugesund og omegn • Haugesund kommune • Karmsund Havn • NAV Haugesund • Kystverket Vest • Høgskulen på Vestlandet • Fagskolen Rogaland ANDRE • Rogaland Fylkeskommune

TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn videregående skole BOKN KOMMUNE • Bokn kommune UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

73


En møteplass for den maritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Med maritim næring tenkes alt som har med havet å gjøre. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene, medlemsmøtene, nettmøtene og nyhetsbrevene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre, kan utvikle seg faglig og får nyttig informasjon. Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene og nyhetsbrevene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter. Vi ønsker alle innspill velkommen til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt. Det kan være innspill til innhold i konferanser, medlemsmøter, nettmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt.

maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen. Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, havbruksaktører, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om

74

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland


ANNONSER

Globalt eller lokalt? Ja takk, begge deler. Du kjenner nærområdet ditt. Det gjør vi også. Deloitte skaper verdier i og for regionen samtidig som vi benytter oss av vår globale kompetanse. Vi leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester. Sammen med deg finner vi de beste løsningene.

www.deloitte.no

© Deloitte AS

Inspections:

Service:

Cranes Embarkation

Maintenance Repair

Loose Lifting Gear

Overhauls Modification

Fall Arrest Annual Inspections 5Y Inspections Davit

Spareparts Bolt tension

Engineering/Consultancy: Design verification GAP analisys Lifetime analisys Modification Crane procurement assistance

Load testing

MOB/Lifeboat MRT PAUT

KIS MARITIME – BERGEN – HAUGESUND kis.maritime@kis.no www.kis.no

2024 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

75


CARBON14

maritimt-forum.no


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.