Maritimt forum rapport 2018

MARITIM RAPPORT 2018 HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

2

2018 rapport for den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland

INNHOLD FORUTSETNINGER:

HØGSKULEN PÅ VESTLANDET:

SIDE 5

SIDE 24

STATISTIKK:

NORWEGIAN MARINE & ENERGY COMPLEX:

Innsamling og bearbeiding av materiell

Den maritime ­næringen på ­Haugalandet og i Sunnhordland

Maritim professor fra Tasmania til Haugesund

Ny dagleg leiar godt i gong!

SIDE 24

FRA SIDE 6 OG UTOVER LØNNSOMHET OG EGENKAPITAL:

Analyse - lokal maritim næring utvikling i lønnsomhet og egenkapital

1997 - 2017:

Maritimt Forum 20 år SIDE 30

SIDE 8 TØRRLAST:

ØSTENSJØ REDERI:

SIDE 10

SIDE 32

AIBEL:

EIDESVIK HAVFISKE OG NAPIER:

SIDE 12

SIDE 33

KNUTSEN OAS SHIPPING:

SUBSEA OPERATIONS CONFERENCE:

SIDE 17

SIDE 34

STAVA SJØ:

HK SHIPPING GROUP:

En kortfattet analyse av fraktmarkedet til og fra Norge

Oppløftende fra konsernsjefen

Handler for milliarden

Topas døpt i Smedasundet SIDE 17

Tre gudmødre, tre taubåter og byfest i Hammerfest

I kjernen av bømmelske verdiar

Back on track i subsea

Restrukturering gav fullintegrert rederi med 25 skip i flåten SIDE 35

SOLSTAD FARSTAD:

UniSea blir med Solstad Farstad på reisen

HVA MED FREMTIDEN:

Utsiktene for 2018 SIDE 36

SIDE 18 KYSTDESIGN:

MARIN ELEKTRO:

SIDE 21

SIDE 41

SAGA SUBSEA:

MEDLEMSOVERSIKT:

Feiret 20 år i fantastisk nybygg

Lager oljekonferanse på Gran Canaria

40 år i skipselektro

Medlemmer i Maritimt Forum SIDE 40

SIDE 22 A. OLUFSEN SHIP & OFFSHORE:

Killingøy – en plattform for suksess SIDE 23

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

3

EN STOR TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE

4

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

OM UNDERSØKELSEN Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig ­presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av ­omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

Spørreskjema ble i 2017 sendt ut til 125 bedrifter som d­river maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om ­ omsetning, ­ ­ ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim ­næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Noen havbruksrelaterte virksomheter er også med i ­undesøkelsen, men ikke rene fiskebåtrederier, fiskeforedling eller olje- og ­gas­selskaper. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlåns­ porteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skips­ ­ konsulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, havbruksrelaterte virksomheter, offshoreverft og leverandører.

Rapporten, er skrevet av Sverre Meling jr., inklusive alle ­artikler som ikke er merket med annen forfatter.

Daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 13. november til 15. desember 2017.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Forutsetninger for innsamling og bearbeiding av materiell Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland ­svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet ­riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen.

Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999 påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i HSH sin undersøkelse. I 1999 var Austevoll med i undersøkelsen som Maritimt Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må også gjøre oppmerksom på at svarprosenten fra Austevoll i senere år, når vi selv har innhentet data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Svarprosent: Av 125 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på 68.

Sverre Meling jr.

Rob Almeida / gCaptain.com

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

5

OMSETNING – SAMLET For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

60 50 40 35 20 10 0 1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Samlet omsetning 16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28 52,00 52,05 39,79 40,30

OMSETNING MRD

40,3

1,28 %

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2017 var kr. 40,3 milliarder, ørlite opp fra fjorårets 39,79 milliarder.

Ettersom det har forekommet konsolideringer i bransjen hvor ­Haugalandet er kommet ut med hovedkontorfunksjoner, snakker vi imidlertid reelt sett om en liten nedgang i sammenligningen ­mellom 2016 og 2017. Likevel kan vi i det store bildet si at den dype ­nedgangen fra 2015 til 2016 gjennom 2017 synes å ha flatet ut.

Bedriftene som omsatte for kr. 40,3 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 1,95 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 42,25 milliarder.

Veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland har, uavhengig av de siste årenes krise i store deler av næringen, vært betydelig siden vi begynte kartleggingen i 1999 selv om inflasjonsjusterte tall (se neste avsnitt) moderer inntrykket av vekst noe. Omsetningstallene forteller uansett om en region hvor den maritime næringen er toneangivende.

6

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Omsetning dersom inflasjonsjustert Dersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med ­utgangspunkt i 2016 (de to siste årene ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende ut som på neste side:

EKSPORT I 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde ­ ­eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2017 utgjør andelen kr.

16 milliarder (39,7 %). Tungt innslag av eksportrettet virksomhet finnes både i gruppen av rederier med 51 % av total omsetning og i gruppen av tjenesteytende virksomhet, blant annet undervanns­ tjenester, med 52 %. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer ­imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, ­reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

OMSETNING – INFLASJONSJUSTERT For den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

60 50 40 35 20 10 0 1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Samlet omsetning 23,35 17,79 19,52

19,9 21,31 24,84 36,32 43,68 38,57 38,65 34,30 38,99 45,51 52,11 55,01 53,90 39,79 40,30

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til ­Wärtsilä, som har avdelinger både på Bømlo og Stord, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF-konsernet som er med i årets undersøkelse. Vi har ­derfor plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll kom med i vår rapport først i 2001.

Karmøy 15,6 % Haugesund 37,7 %

6,30 mrd 15,20 mrd

Bømlo 6,7 %

2,69 mrd

Stord 15,5 %

6,26 mrd

Andre kommuner 24,5 %

9,85 mrd 5

10

15

20

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

7

ANALYSE - LOKAL MARITIM NÆRING UTVIKLING I

LØNNSOMHET OG EGENKAPITAL

Av Jostein Aksdal / Hagland Finans

Analyse maritim I denne rapporten er det gjort en analyse av et utvalg- lokal på om lag næring - utvikling i lønnso 2014 - 2016 og i 80 ­virksomheter i den maritime næringen på Haugalandet I denne rapporten er det gjort en analyse av et utvalg på om lag 80 vir ­Sunnhordland. Analysen er basert på offentlige regnskapstall hentet fra næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Analysen er basert på o ­Brønnøysundregistrene for 2014, 2015 og 2016.

Det er kun virksomheter fra Brønnøysundregistrene for 2014, 2015 og 2016. Det er kun virksom med hovedkontor i regionen som inngår i analysen. regionen som inngår i analysen. Rapporten har som formål å gi et innb størrelse, og alle virksomheten vekter likt uavhengig av størrelse.

Lønnsomhet

Figur 1.

Driftsmargin (vektet likt)

Drif 25,0 20,0 15,0 5,0

Analyse - lokal maritim næring - utvikling i lønnsomhet og egenkapital 0,0 2014 2015 2016 -5,0 2014 - 2016 -10,0

Median

10,0

2014

I denne rapporten er det gjort en analyse av et utvalg på om lag 80 virksomheter i den maritime -15,0 næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Analysen er basert på offentlige regnskapstall hentet -20,0 -25,0 fra Brønnøysundregistrene for 2014, 2015 og 2016. Det er kun virksomheter med hovedkontor i regionen som inngår i analysen. Rapporten har som formål å gi et innblikk i hvordan det gikk med det

Rapporten har som formål å gi et innblikk i hvordan det gikk med størrelse, og alle virksomheten vekter likt uavhengig av størrelse. det maritime næringslivet i regionen i perioden 2014 – 2016. Det er ikke spesifisert Lønnsomhet egne tall for verftene da dette i antall er en liten gruppe, men de inngår i tallene for «alle virksomheter».

Figur 2.

Leverandør

Rederi

Le

Tjenesteytende

Alle virksomheter

Tj

Andel

Andel virksomheter med overskudd

Driftsmargin (vektet likt) Analysen tar for seg virksomhetenes lønnsomhet og egenkapitalandel (soliditet). Median benyttes som statistisk mål. Medianen 25,0 20,0 finner man ved å stille opp alle dataene i stigende rekkefølge, 15,0 og deretter velge ut det tallet som er akkurat i midten. Medianen 10,0 ­skiller med andre ord mellom øvre og nedre halvdel.

0,0

Driftsmarginen og egenkapitalandelen er2015 angitt både 2016 som «­ vektet 2014 -5,0 likt» og «Vektet etter størrelse». Verdier som er «vektet etter ­størrelse» -10,0 tar hensyn til virksomhetenes størrelse målt ved o­ msetning. Tallene -15,0 som er «Vektet likt» tar ikke hensyn til v­ irksomhetenes størrelse, og -20,0 -25,0 alle virksomheten vekter likt uavhengig av størrelse.

Median

5,0

Driftsmargin (vektet etter størrelse)

2014

2015

2016

2014

2015

2016

Leverandør

Leverandør

Rederi

Tjenesteytende Leverandør

Tjenesteytende

Alle virksomheter

Tjenesteytende

Rederi Alle virksomheter Rederi

90 %

80 % 25,0 70 % 20,0 60 % 15,0 50 % 10,0 40 % 5,0 30 % 0,0 20 % -5,0 10 % -10,0 0% -15,0

43 %

13

-20,0 -25,0

Leverandø

Alle virksomheter

8

Andel virksomheter med økt overskudd

Andel virksomheter med overskudd

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

90 % 80 %

rederiene har hatt et kraftig fall i lønnsomheten, fra 22,5 pst. i 2014 ti fra året før i hovedsak den dårlige resultatutviklingen i de store offshore-rederien at mange av de mindre rederiene driver med god lønnsomhet.

52 % 51 % 50 % 50 %

LØNNSOMHET

EGENKAPITALANDEL (SOLIDITET)

-10,0

-5,0

Median

-5,0

Median

Lønnsomhet målt ved driftsmarginen1 har vært svakt fallende de Egenkapitalandelen2 er svakt økende i perioden og median for alle Analyse Analyse - lokal -maritim lokal næring - utvikling - utvikling i lønnsomhet i lønnsomhet og tre siste årene når man ser på maritim allenæring virksomhetene samlet (figur virksomhetene er påegenkapital likeog overegenkapital 30 pst. i 2016. Rederiene har en noe 1).

Medianen var -på2016 8,0 pst. i 2014 og falt til 5,3 pst. i 2016 lavere egenkapitalandel enn resten av virksomhetene. Medianen 2014 -2014 2016 når man vekter alle virksomhetene likt. Spesielt de tjenesteytende har imidlertid økt fra 21 pst. i 2014 til 27 pst. i 2016 (figur 5).

I denne rapporten er det gjort en analyse av et utvalg på om lag 80 virksomheter i den maritime I denne rapporten er det gjort en analyse av et utvalg på om lag 80 virksomheter i den maritime virksomheten opplevde et betydelig fall fra 2014 (8,0 pst.) til 2016 Dersom vi tar hensyn til størrelse (figur 6) har egenkapitalandelen næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Analysen er basert på offentlige regnskapstall hentet næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Analysen er basert på offentlige regnskapstall hentet (-1,3 pst.). Tar vi hensyn til virksomhetene størrelse (figur 2) ser vi til rederiene falt fra 2014 til 2016, hovedsakelig på grunn av de fra Brønnøysundregistrene for 2014, 2015 og 2016. Det er kun virksomheter med hovedkontor i fra Brønnøysundregistrene for 2014, 2015 og 2016. Det er kun virksomheter med hovedkontor i at særlig rederiene har hatt et kraftig fall i lønnsomheten, fra 22,5 store offshorerederiene. regionen som inngår i analysen. Rapporten har som formål å gi et innblikk i hvordan det gikk med det regionen som inngår i analysen. Rapporten har som formål å gi et innblikk i hvordan det gikk med det pst. i 2014 til -19,4 pst. i 2016. Dette skyldes i hovedsak den dårlige resultatutviklingen i de store offshore-rederiene i regionen, Analysen er utarbeidet av Jostein Aksdal, daglig leder i Hagland størrelse, og alle virksomheten vekter likt uavhengig av størrelse. størrelse, og alle virksomheten vekter likt uavhengig av størrelse. mens det ser ut til at mange av de mindre rederiene driver med Finans. Hagland Finans tilbyr komplette økonomi- og regnskaps­ Lønnsomhet Lønnsomhet god lønnsomhet. tjenester, forretningsførsel og rådgivning innenfor områder som økonomistyring, lønn og HR og finansiell risikostyring.

Driftsmargin Driftsmargin (vektet likt) (vektet likt) Til tross for lavere lønnsomhet økte andelen virksomheter som gikk Driftsmargin Driftsmargin (vektet etter (vektet størrelse) etter størrelse) med overskudd fra 66 pst. i 2014 til 69 pst. i 25,0 2016 (figur 25,03). For 25,0 25,0 de tjenesteytende virksomhetene var det et markant fall i ande20,0 20,0 20,0 20,0 len virksomheter som kunne vise til overskudd, hvor kun 44 pst.

15,0 15,0 15,0 15,0 10,0 tjenesteytende 10,0 av bedriftene gikk med overskudd i 2016. Antallet 10,0 10,0 5,0 5,0 5,0 1 virksomheter i analyse gjør imidlertid at man må5,0utvise forsiktighet Driftsmarginen er driftsresultatet i prosent av driftsinntektene.

Driftsmargin angir 0,0 0,0 0,0 0,0 hvor mye en bedrift har tjent på driften før det tas hensyn til finansinntekter og ved tolkningen av 2014 tallene.

2014 2015 2015 2016 2016 -10,0

Når det gjelder resultatutviklingen (figur 4) klarte 43 pst. av alle -15,0 -15,0 virksomhetene å øke overskuddet sitt fra 2013-20,0 til 2014,-20,0 mens 50 pst. økte overskuddet fra 2015 til 2016. Blant-25,0 leverandørene -25,0 var det imidlertid kun 33 pst. som klarte å øke overskuddet i 2015 og 37 pst. i 2016.LeverandørLeverandør Rederi Rederi Tjenesteytende Tjenesteytende Alle virksomheter Alle virksomheter

Figur 4.

2014

2014

2015

2015

2016

2016

-5,0 kostnader og er et mål på bedriftens evne til å hente -5,0 margin på driftsinntektene.

2

-10,0

-10,0

-20,0

-20,0

Egenkapitalandelen måles som egenkapital i prosent-15,0 av totalkapital.

-15,0 -25,0 LeverandørLeverandør

Rederi

Tjenesteytende Tjenesteytende

Alle virksomheter Alle virksomheter

Figur 5.

-25,0

Rederi

Andel virksomheter Andel virksomheter med økt med overskudd økt overskudd

Andel virksomheter Andel virksomheter med overskudd med overskudd

fra året før fra året før

90 % 90 %

80 % 80 % 52 % % 51 % 50 % 50 % 52 51 %

50 % 50 % 70 % 70 % 43 % 43 %

60 % 60 % 37 % 37 % Til tross for lavere lønnsomhet økte andelen virksomheter som gikk med overskudd fra 66 pst. i 2014 Til tross for lavere lønnsomhet økte andelen virksomheter som gikk med overskudd fra 66 pst. i 2014 50 % 50 % 33 % 33 % til 69 pst. i 2016 (figur 3). For de tjenesteytende virksomhetene var det et markant fall i andelen til 69 pst. i 2016 (figur 3). For de tjenesteytende virksomhetene var det et markant fall i andelen 40 % 40 % 30 % 30 % virksomheter som kunne vise til overskudd, hvor kun 44 pst. av bedriftene gikk med overskudd i virksomheter som kunne vise til overskudd, hvor kun 44 pst. av bedriftene gikk med overskudd i 20 % 20 % 2016. Antallet tjenesteytende virksomheter i analyse gjør imidlertid at man må utvise forsiktighet 2016. Antallet tjenesteytende virksomheter i analyse gjør imidlertid at man må utvise forsiktighet 13 % 13 % 10 % 10 % ved tolkningen av tallene. ved tolkningen av tallene.

2014

2014

2015

2015

2016

0% 2016

0%

Når det gjelder resultatutviklingen (figur 4) klarte 43 pst. av alle virksomhetene å øke overskuddet Når det gjelder resultatutviklingen (figur 4) klarte 43 pst. av alle virksomhetene å øke overskuddet 2015 2016 2015 2016 sitt fra 2013 til 2014, mens 50 pst. økte overskuddet fra 2015 til 2016. Blant leverandørene var det sitt fra 2013 til 2014, mens 50 pst. økte overskuddet fra 2015 til 2016. Blant leverandørene var det LeverandørLeverandør Rederi Rederi LeverandørLeverandør Rederi Tjenesteytende Rederi Tjenesteytende Alle virksomheter Alle virksomheter imidlertid kun 33 pst. som klarte å øke overskuddet i 2015 og 37 pst. i 2016. imidlertid kun 33 pst. som klarte å øke overskuddet i 2015 og 37 pst. i 2016.

Tjenesteytende Tjenesteytende Alle virksomheter Alle virksomheter

Egenkapitalandel Egenkapitalandel (soliditet) (soliditet)

Figur 5.

Figur 6

2014

2014

2015

2015

Leverandør Leverandør

2016 Rederi

25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2016

25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0

Rederi

Tjenesteytende TjenesteytendeAlle virksomheter Alle virksomheter

Median

Median

Egenkapital Egenkapital (vektet (vektet etter størrelse) etter størrelse)

Egenkapital Egenkapital (vektet (vektet likt) likt) rederiene har hatt et kraftig fall i lønnsomheten, fra 22,5 pst. i 2014 til -19,4 pst. i 2016. Dette skyldes rederiene har hatt et kraftig fall i lønnsomheten, fra 22,5 pst. i 2014 til -19,4 pst. i 2016. Dette skyldes 50,0 50,0 50,0 i hovedsak den dårlige resultatutviklingen i de store offshore-rederiene i regionen, mens det ser ut til i hovedsak den dårlige resultatutviklingen i de store offshore-rederiene i regionen, mens det ser ut til 45,0 45,0 45,0 at mange av de mindre rederiene driver med god lønnsomhet. at mange av de mindre rederiene driver med god lønnsomhet.

40,0 40,0 40,0

35,0 35,0 35,0 1 1 30,0 30,0 30,0

2014

2014

2015

Leverandør Leverandør

2015 Rederi

2016

25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 2016

50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0

Rederi

Tjenesteytende TjenesteytendeAlle virksomheter Alle virksomheter

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland 1

1

er svakt økende i perioden og median for alle virksomhetene er på like over 30 er svakt økende i perioden og median for alle virksomhetene er på like over 30 Egenkapitalandelen Egenkapitalandelen

9

I den årlige rapporten Review of Maritime Transport 2017, som er utarb UNCTAD, heter det at for femte år på rad bremser veksten i den interna tross for den særlig svake importetterspørselen globalt og begrenset eks økonomier, fortsatte utviklingsøkonomier som gruppe å redegjøre for d frakter i 2016. Anslaget for tonn-mil i 2016 nådde 55.057 milliarder som før. Allikevel ser man en situasjon hvor tilgangen på skip øker raskere en

Situasjonen her i Norge er derimot litt annerledes. Norge har en relativt flåteinvesteringer bundet opp i offshorefartøy. I august 2017 meldtes de hele 28% av flåten (OSV, OCV og flyttbare borerigger) nå er gått i bøyene imidlertid ikke så svart som mange kanskje vil tro for norsk skipsfart sett Lyspunktet finnes i fraktmarkedene.

For å illustrere dette kan det vises til tall fra Statistisk Sentralbyrå. Figur i tonn som er lastet og losset per kvartal i utenriks transport i perioden 2 Av Sverre Meling d.y. – Master International Shipping fra University of Plymouth / Blenheim Shipping & Trading A/S 2016 med observasjoner alle fire kvartal. Figuren viser svak nedgang i vo 2017, men dersom man benytter lineær trendanalyse på data-serien (fig klar positiv trend som indikerer vekst i volumene frem til 2020 og videre volatiliteten man ser i grafene kan også forklares med sesongmessige va I den årlige rapporten Review of Maritime Transport 2017, som er utarbeidet illustrerer dette og bygger på tilsvarende serie rå-data. Her ser man tyde av FN-organet UNCTAD, heter det at for femte år på rad bremser veksten i volumene i frakt-markedet på Norge/Utlands-traden til sjøs over de sist den internasjonale flåten. lavest i første kvartal som forklarer at den svake nedgangen observert i tross for en positiv trend.

EN KORTFATTET ANALYSE AV

FRAKTMARKEDET TIL OG FRA NORGE

Figur 1. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

35000000

Tonn

Tonn

30000000 25000000 20000000 15000000

Tonn

10000000 5000000 0

Til tross for den særlig svake importetterspør35000000 selen globalt og begrenset eksport i mange 35000000 30000000 økonomier, fortsatte utviklingsøkonomier som 30000000 25000000 gruppe å redegjøre for de fleste av verdens frakter i 2016. Anslaget for 25000000 tonn-mil i 2016 20000000 nådde 55.057 milliarder som er opp 3.2% fra 20000000 15000000 året før. Allikevel ser man en situasjon hvor 10000000 tilgangen på skip øker raskere15000000 enn etterspørselen.

10000000 5000000 5000000

0

Tonn

Tonn

Figur 1. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

Figur 2. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

35000000

Tonn

Tonn

Tonn

Tonn

Trend

Trend

30000000

For å illustrere dette kan det vises til tall122000000 fra Statistisk Sentralbyrå. Figur 122000000 1. viser meng120000000 de gods i tonn som er lastet og losset per 120000000

10

118000000

118000000

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og116000000 i Sunnhordland

116000000

114000000

Tonn Trend

1. kvartal 2013 2. kvartal 2013 3. kvartal 2013 4. kvartal 2013 1. kvartal 2014 2. kvartal 2014 3. kvartal 2014 4. kvartal 2014 1. kvartal 2015 2. kvartal 2015 3. kvartal 2015 4. kvartal 2015 1. kvartal 2016 2. kvartal 2016 3. kvartal 2016 4. kvartal 2016 1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017 4. kvartal 2017 1. kvartal 2018 2. kvartal 2018 3. kvartal 2018 4. kvartal 2018 1. kvartal 2019 2. kvartal 2019 3. kvartal 2019 4. kvartal 2019 1. kvartal 2020

1. kvartal 2013 2. kvartal 2013 3. kvartal 2013 4. kvartal 2013 1. kvartal 2014 2. kvartal 2014 1. kvartal 3. kvartal 20142013 2. kvartal 4. kvartal 20142013 3. kvartal 1. kvartal 20152013 4. kvartal 2. kvartal 20152013 1. kvartal 3. kvartal 20152014 2. kvartal 4. kvartal 20152014 3. kvartal 1. kvartal 20162014 4. kvartal 2. kvartal 20162014 1. kvartal 3. kvartal 20162015 2. kvartal 4. kvartal 20162015 3. kvartal 1. kvartal 20172015 4. kvartal 2. kvartal 20172015 1. kvartal 3. kvartal 20172016 2. kvartal 4. kvartal 20172016 3. kvartal 1. kvartal 20182016 4. kvartal 2. kvartal 20182016 1. kvartal 3. kvartal 20182017 2. kvartal 4. kvartal 20182017 3. kvartal 1. kvartal 20192017 4. kvartal 2. kvartal 20192017 1. kvartal 3. kvartal 20192018 2. kvartal 4. kvartal 20192018 3. kvartal 1. kvartal 20202018 4. kvartal 2018 1. kvartal 2019 2. kvartal 2019 3. kvartal 2019 4. kvartal 2019 1. kvartal 2020

Situasjonen her i Norge er derimot litt annerledes. Norge har en relativt stor andel0 av flå25000000 teinvesteringer bundet opp i offshorefartøy. I 20000000 august 2017 meldtes det fra Marinelink at hele 15000000 28% av flåten (OSV, OCV og flyttbare borerigger) nå er gått i bøyene, men det er imidlertid 10000000 Figur 2. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

ikke så svart som mange kanskje vil tro for 5000000

Figur 2. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå norsk skipsfart sett under ett. Lyspunktet finnes 0

i fraktmarkedene.

Tonn Tonn

Figur 2. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

Tonn

Tonn

1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 1. kv

kvartal i utenriks transport i perioden 2013, 2014, 2015, 2016 med observasjoner alle fire ­kvartal. Figuren viser svak nedgang i volum i 1. kvartal 2017, men dersom man benytter ­lineær t­rendanalyse på data-serien (figur 2.) ser man en klar positiv trend som indikerer vekst i v­ olumene frem til 2020 og videre. Mye av ­volatiliteten man ser i grafene kan også ­forklares med sesongmessige variasjoner.

Figur 3. illustrerer dette og bygger på ­tilsvarende serie rå-data. Her ser man tydelig hvordan volumene i frakt-markedet på Norge/ Utlands-traden til sjøs over de siste fire årene har vært lavest i første kvartal som forklarer at den svake nedgangen observert i 1. kvartal 2017 er til tross for en positiv trend.

Figur 2. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

Figur 3. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

Tonn

Tonn

122000000 120000000 118000000 116000000 114000000

Tonn

112000000 110000000 108000000 106000000

1. Kvartal

2. Kvartal

3. Kvartal

4. Kvartal

Figur 3. Kilde: Laget på bakgrunn av tall fra Statistisk Sentralbyrå

ANNONSE

KARMSUND TRAFIKK- OG FISKERIHAVN - VESTLANDETS LOGISTIKKNUTEPUNKT

KARMSUND-HAVN.NO

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

11

OMSETNING – VERFT For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

20

15

10

5

0 1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

5,41

6,19

6,20

7,52 11,98 14,87 10,40

9,95

7,82 11,80 14,05 17,89 19,07 18,27

9,99 10,06

4,09

5,00

5,60

6,87 10,84 12,00

8,16

7,82

5,90 10,61 12,88 17,41 17,93 17,49

8,78

9,03

1,32

1,19

0,60

0,65

2,24

2,13

1,92

1,21

1,03

Samlet omsetning 8,55

4,70

Offshoreverft 6,95

3,95

Skipsverft 1,60

0,75

1,14

2,87

OMSETNING MRD DET SKAL HOLDE HARDT AT VERFTENES AKTIVTETSNIVÅ KOMMER OPP PÅ SAMME NIVÅ SOM FOR FÅ ÅR TILBAKE.

12

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

1,06

10,06

0,89

0,89

1,14

0,79

0,70 %

Samlet omsetning i 2017 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 10,07 milliarder.

Av dette gjaldt kr. 9,03 milliarder offshorerettet verftsvirksomhet, i­nklusive landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,03 milliarder skrev seg fra ­skipsbygging og reparasjon.

(NB: Dersom et verft har offshoreinstallasjoner som hovedbeskjeftigelse, men også utruster og/eller reparere skip, regnes denne delen av virksomheten inn under skipsverft. Dette gjelder så vel for omsetningstall som sysselsettingstall.)

Som for den samlede maritime næringen, er omsetningstallene for verftene i 2017 veldig lik tallene for 2016. Den store nedgangen i o­ msetningen hos verftene kom fra 2015 til 2016 med hele 45,3 %. Nedgangen var da betydelig større enn den gjennomsnittlige ­nedgangen i klyngen. Kontraktsmassen ligger likevel på 21,8 milliarder kroner i dag, og Norsk olje & gass sin investeringsprognose for norsk sokkel viser en økning fra 151 milliarder kroner i 2017 til 159,4 milliarder i 2020.

Det skal holde hardt at verftenes aktivtetsnivå kommer opp på samme nivå som for få år tilbake, men ser vi bort fra disse toppårene, er aktiviteten mye lik det den var før den voldsomme konjunkturoppgangen.

ANNONSE

Regionens mulighetsutvikler Les mer om hva vi jobber med på www.h-vekst.no

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

13

OPPLØFTENDE FRA KONSERNSJEFEN Toppsjefen i Aibel, Mads Andersen, gav mange positive signaler under Agenda konferansen i november. Det lover bra for regionen.

Hjørnesteinsbedriften Siden HMV fra siste halvdel av 1950-årene, og særlig knyttet til det definitive gjennombruddet for skipsbyggingen ved verftet gjennom 1960-årene, ble Haugesunds hjørnesteinsbedrift, har det vært sagt at om det går bra for virksomheten på Risøy, går det bra for byen, ja regionen med. Når vi skriver 2017, har ikke dette endret seg, og det til tross for at Aibel har vært gjennom en knalltøff periode med kostnadskutt og oppsigelser de siste par, tre årene.

– Vi har vunnet tilbake konkurransekraften vår, slo Mads Andersen fast overfor de 150 konferansedeltakerne fra privat og offentlig virksomhet. Han kom dessuten inn på mye annet.

For eksempel at Aibel nå ansetter 90 prosent av lærlingene sine, eller at det ligger betydelige muligheter for ettertraktet ordreinngang knyttet til store feltutbygginger fremover foruten at det skal gjennomføres forbedringer på eksisterende felt.

Stor kompetanse i Aibel Mads Andersen var dessuten opptatt av kompetanse. – Vi har

Konsernsjef i Aibel, Mads Andersen. Foto Grethe Nygaard/Haugaland Vekst.

14

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

en betydelig ingeniørkompetanse i Aibel, dessuten stor prosjekt­ kompetanse og en velprøvd gjennomføringsmodell. Og ikke minst har vi en fantastisk kompetanse i våre operatører og fagarbeidere.

De er i verdensklasse, sa han.

Han var ellers klar på at olje- og gass har en fremtid i Norge i ­mange år fremover. Mads Andersen viste til IEA som beregner vekst i etterspørselen etter olje helt frem til 2040, men konsernsjefen hadde to tanker i hodet på samme tid.

Havvind er medvind – Havvind er i medvind. Kompetansen vår kom til sin rett da vi gjorde Dolwin Beta, og vi ser mange muligheter i offshore vind fremover. Dette er et marked hvor norsk leverandørindustri er ­konkurransedyktig, sa Andersen.

Det er Haugaland Vekst som står som arrangør av den årlige ­Agenda konferansen.

SORTING OUT YOUR

LOGISTICS WORLD WIDE

NORTHSEA CONTAINER LINE ncl.no

Sikkerhet, Teamwork, Kundefokus, Innovasjon og Integritet er våre kjerneverdier. De gjenspeiles i våre forretningsprinsipper og operasjonsfilosofi. Vi ivrer alltid etter å finne de beste subsealøsningene for våre kunder. Vi tror kundene merker forskjellen.

www.deepoceangroup.com

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

15

OMSETNING – REDERIER For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

25

20

15

10

5

0 1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

5,08

6,18

7,07

8,35

9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06 22,20 23,65 20,87 21,86

Samlet omsetning 2,70

4,45

5,10

OMSETNING MRD

21,86

4,74 %

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2017 kr. 21,86 milliarder. Dette er en oppgang fra 2016 på nær en milliard kroner, men dekker over følgene av konsolideringene som har skjedd særlig blant offshorerederiene.

Tas dette med i betraktning, snakker vi reelt sett om en nedgang. På den annen side bidrar andre shipping-segmenter enn offshore med ­aktivitetsøkning.

Rederiene eier og driver offshore serviceskip, bøyelastere, taubåter, LNG-tankere, bulk og containerskip.

Langt flere rederier enn i fjor tror på en bedre omsetning neste år. Av 16 rederier svar 6 at omsetningen i 2018 vil bli god, mens kun ett rederi svarte tilsvarende i fjor. Offshorerederiene er mest ­tilbakeholdne med å varsle lyse utsikter, men uttrykker muntlig at det kan se ut som om markedet vil styrke seg henimot 2019.

Rederiene melder at de har 13 skip i ordre med samlet kontraktsverdi kr. 6,4 milliarder. I fjor var tilsvarende tall 15 skip i ordre for kr. 8,65 milliarder. Begge deler er langt fra 2015 da 22 skip var bestilt til en samlet verdi av 23, 84 milliarder kroner.

Skipene som står i ordre, spenner fra to spesialskip for offshore vind markedet, begge i ordre fra Østensjø Rederi, til LNG-­tankere bestilt av Knutsen OAS Shipping og havbruksfartøyer bestilt av S­ olstad ­Farstad (Dess Aqua) og Napier.

16

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Av de 13 skipene som står i ordre, bygges 10 i utlandet og 3 i N ­ orge hvorav ett lokalt. 6 skip planlegges å skulle ha utenlandsk flagg, og tilsvarende antall planlegges å skulle ha NOR eller NIS. For ett skip oppgis ikke planlagt flagg.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 275 skip. Som en følge av konsolideringer hvor ­Haugalandet er ­kommet ut med hovedkontorfunksjoner, er i år antallet 381 med en samlet b­ ruttotonnasje på 4.097.204.

Det må her sies at b­ ruttotonnasje er en god måleenhet for tank- og bulkskip hva g­ jelder å vise størrelse. Ettersom vår region har overvekt av offshore­fartøy ville en fått et bedre bilde av flåtens størrelse om en hadde spurt etter kaskoverdi. Offshoreflåten kan nemlig karakteriseres med lav bruttotonnasje, men svært høy byggepris.

I FJOR PÅ DENNE TIDEN EIDE OG/ ELLER DREV REDERIENE 275 SKIP. I ÅR ER ANTALLET 381.

HANDLER FOR MILLIARDEN Knutsen OAS Shipping i Haugesund handler nasjonalt for en milliard ­kroner årlig hvorav 100 millioner k ­ roner legges igjen lokalt.

Det er blitt store tall i Knutsen-gruppens rederivirksomhet. Med en omsetning som går mot 6,5 milliarder kroner i 2017, legger virksomheten igjen store summer i lokale innkjøp.

Trygve Seglem

Dette opplyste viseadministrerende direktør i Knutsen OAS ­Shipping, Synnøve Seglem, til styret i Maritimt Forum for ­Haugalandet og Sunnhordland under et styremøte i november 2017. Styremøtet ble avholdt hos Knutsen OAS Shipping. Seglem er selv styremedlem i Maritimt Forum.

Så er også Knutsen-flåten større enn noensinne. I 2009 nådde den en foreløpig topp med 46 skip, men falt så noe tilbake før den i 2017 satte ny rekord med 47 skip. Størsteparten av flåten utgjøres av bøyelastere hvor Trygve Seglem og japanske NYK er majoritetseiere, men rederivirksomheten omfatter også en anselig flåte av LNG-tankere hvor Seglem har med seg Jens Ulltveit-Moe.

I tillegg kommer en håndfull parcel-tankere. Knutsen OAS Shipping har dessuten to LNG-tankere under bygging i Korea.

TOPAS DØPT I SMEDASUNDET

Topas er bygget ved FMV for Stava Sjø.

Her under dåpen i Smedasundet

Stava Sjø fikk en ny arbeidsbåt inn i flåten høsten 2017. Herborg og Trond Stava skryter av Fitjar Mekaniske.

– Vi spør ingen andre, sa Trond Stava da han takket Fitjar Mekaniske Verksted for leveransen. Til gjengjeld møtte verftet med en mannsterk gjeng til dåpen som foregikk ved kaien utenfor HMV Fritidsenter og som ble feiret innendørs samme sted.

– Vi har levert et trettitalls arbeidsbåter til nå. Dette markedet er blitt viktig for oss. Samarbeidet vi innledet med Herborg og Trond for en del år tilbake har virkelig gitt resultater, sa prosjektlederen til Fitjar Mekaniske, Åsmund Sørfonn.

Topas skal brukes innenfor havbruksnæringen og er det sjette fartøyet av HMFV design som FMV leverer til Stava. Forrige båten, Safir, ble også døpt i Smedasundet. Stava Sjø driver operasjonene sine fra Sveio, men gründerekteparet Herborg og Trond Stava har bostedsadresse i Haugesund.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

17

UNISEA BLIR MED SOLSTAD FARSTAD PÅ REISEN Solstad Farstad arbeider med å ta ut synergieffektene av storfusjonen.

Etter grundig evaluering av ulike ­maritim software leverandører, var det UniSea i Skudeneshavn som blir med videre på reisen.

UniSea har tidligere vært leverandør til Solstad Offshore, men nå er leveransene utvidet til å omfatte flåten til nye Solstad Farstad, verdens største avanserte offshorerederi med til sammen 147 skip.

– Vi er veldig stolte over at Solstad Farstad velger UniSea som ­leverandør av styringssystem for rederiet. Dette er fremoverlente folk som er godt i gang med ta ut synergier fra sammenslåingen. En krevende kunde som utfordrer oss og gjør oss bedre, sa Kurt Roar Wilhelmsen som leder UniSea da avtalen ble kjent i ­september.

UniSea skal levere softwarepakken sin for HSEQ og operasjons­ støtte. Dette inkluderer moduler for prosedyrer og manualer (styringssystem), forbedringsrapporter, avviksrapporter, sikker jobbanalyse, 14001/ miljørapportering, drivstoffforbruksrapportering, møtereferatsystem, ISPS med mer.

– Vi har fokus på å bygge en strømlinjeformet organisasjon. Vi skal forenkle der vi kan. Standardisering, standardisering, standardisering. Det er det som går igjen. Vi utvider kontoret i Manilla og ­flytter

F.v. Jakob Høines og Tor Inge Dale, begge i Solstad Farstad, og Kurt Roar Wilhelmsen Foto: Solstad Farstad

18

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

en del back-office tjenester dit samtidig som vi omorganiserer og slår sammen utekontorer. Den overordnede styringen blir fra Skudenes, med et felles styringssystem, sa Tor Inge Dale, COO i Solstad Farstad.

Det har vært brukt mange forskjellige systemer i de ulike selskapene som nå utgjør Solstad Farstad. Rederiet har nedsatt arbeidsgrupper som kjører en grundig prosess med evaluering av de ulike systemene.

– For alt innen helse, miljø, sikkerhet og operasjonell rapportering har vi valgt å investere i den nye UniSea web 2.0 plattformen, sier Tor Inge Dale. – Med 3.000 ansatte har forenkling vært et nøkkelord, føyer han til.

Selskapene som er blitt til ett i Solstad Farstad har seks forskjellige sertifiseringer, eller DOCer (document of compliance).

– Vi ønsker å samle hele organisasjonen, alle kontorer og alle skip, under en felles DOC. Samtidig har vi i dag tre forskjellige rapporteringssystemer. Gjennom implementeringen av UniSea ­ ­kuttes dette ned til ett felles system som blir likt for alle samtidig som ­kompleksiteten tilpasses til behovet på de ulike skipstypene, sier HSEQ Director i Solstad Farstad, Jakob Høines.

I en overgangsfase kjøres de ulike rapporteringssystemene p­ arallelt med en gradvis innfasing av det nye systemet.

SAMLET OMSETNING LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

12 10 8 6 4 2 0 1999

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

4,23

4,30

5,15

9,20 11,35 11,77 11,51

9,73

3,65

4,00

7,05

8,50

9,28

9,00

0,65

1,15

2,15

2,85

2,49

2,51

2012

2013

2014

2015

2016

2017

8,55 10,83

9,33 10,48 10,41

8,93

8,37

6,76

5,41

6,16

4,94

6,88

6,12

4,94

4,47

2,97

3,14

4,67

4,39

3,59

4,01

3,99

3,90

Samlet omsetning 4,90

4,00

4,15

Omsetning leverandører 3,53

3,70

Omsetning tjenesteytende 0,62

0,53

OMSETNING MRD

10,41

6,27 %

Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke ­mellom disse to kategoriene.

Siden 2002 har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig. Det vil også være b­ edrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper ­kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet litt lavere i 2017 sammenlignet med året før. Nedgangen finner vi særlig blant leverandørene.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

19

SYSSELSATTE - SAMLET FOR LOKAL MARITIM NÆRING For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

20000

18000

16000

14000

12000

10000 1999

2002

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt antall sysselsatte 11.209 11.567 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986 14.610 16.001

I ARBEID

16001

9,52 %

*Tallene fra 2001 og 2003 er er tatt ut fra tabellen, men data for de årene er tatt med i grafen

Samlet antall sysselsatte i 2017 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 16.001 personer (årsverk).

Dette er en oppgang på 1.391 personer fra 2017, eller 9,5 %, men hovedgrunnen er konsolidering blant offshorerederiene hvor ­Haugalandet er kommet ut med hovedkontorfunksjoner. Ser vi bort fra dette, er sysselsettingen noenlunde lik som i 2016. Dette året så vi imidlertid en dramatisk nedgang i sysselsettingen.

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene: Karmøy 24,6 %

3.942

Haugesund 34,9 %

5.577

Bømlo 9,5 %

1.521

Stord 12 %

1.922

Andre kommuner 19 %

3.039 1000

20

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2000

3000

4000

5000

6000

FEIRET 20 ÅR I FANTASTISK NYBYGG Kystdesign ble 20 år i 2017.

Noenlunde samtidig flyttet ROV-­ produsenten inn i nytt bygg i A ­ ksdal Næringspark. Begge deler ble ­markert i mars 2017.

Erik Kold Bakkevig

4.000 kvadratmeter i Aksdal Næringspark Tenk deg en investering rundt 80 millioner kroner. Tenk deg en samlet bygningsmasse på nær 4.000 kvadratmeter, k­ ontorplasser for 26 ansatte, kurslokale for 24 deltakere, elektronikkverksted, maskineringsverksted, sveiseverksted, hydraulikkverksted og ­mekanisk verksted. Tenk deg et eget testbasseng for undervannsfarkoster med 10 meters vanndybde og en stor monteringshall. Da har du Kystdesigns nye bygg.

S­ medasundet 1. I alle disse årene sammen med A. Olufsen Ship & Offshore. Her ble også DeepOcean til i 1999 med fem ansatte.

Deriblant Kåre Johannes Lie som selvsagt var til stede på festen.

Det var også Arne Olufsen.

– DeepOcean kjøpte den første ROV-en vår i 2002, DeepOcean ­Installer. DeepOcean har vært den største kunden vår gjennom ­disse 20 årene, sa Erik Kold Bakkevig.

I 2005 gikk turen til Strandgata 202 som etterhvert ble både for lite og inneklemt når Kystdesign skulle produsere ROV-pakker til oppunder 30 millioner kroner. Fra oktober 2016 har Bakkevig og hans medarbeidere vært i Aksdal.

– Fantastisk for Tysvær kommune, hilste Sigmund Lier.

Teknologiselskap Teknologien til Kystdesign er enda mer fantastisk. Undervannsfarkostene brukes mest innenfor olje og gass, men Erik Kold Bakkevig fortalte om satsing også inn mot havbruk, og Kystdesign har nå utviklet en ROV som kan gå helt ned til 6.000 meters havdyp. Da snakker vi ikke lenger om olje og gass. Skal vi gjette på gamle skipsvrak?

Det ligger uansett et strøk av eventyr over hva Kystdesign er blitt til. Det nye flotte selskapsbygget blir bare som et synlig eksempel på dette.

Med Tysværs ordfører Sigmund Lier i spissen, eller kanskje med byggkonsulent Helge Seglem i spissen, eller var det kundene fra Reach Subsea og DeepOcean som var viktigst? Samme kan det være. Foran 80 gjester kunne eneeier og daglig leder Erik Kold Bakkevig ønske velkommen først til omvisning. Deretter til underholdning og bevertning.

Kystdesigns historie Kystdesign ble opprinnelig etablert som et enmannsforetak av Pål Eide med adresse i Sakkestadviken. Kort etter kom Erik Kold ­Bakkevig inn. Fra 1999 til 2005 var Kystdesign lokalisert i

Kystdesign har flyttet inn i nytt bygg med blant annet testbasseng for ROV. Foto: Kystdesign

Foto: Kystdesign

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

21

Einar Tollaksvik og Saga Subsea ligger ikke på latsiden. Fra å bli omtalt over to sider i Finansavisen som et e ­ ksempel på ­gründerskap, ­inviteres det nå til olje- og ­gasskonferanse på Gran Canaria.

LAGER OLJEKONFERANSE PÅ

GRAN CANARIA 2nd Oil and Gas Days – Sammen med et lokalt selskap arrangerer vi “2nd Oil and Gas Days” i Las Palmas den 22. og 23. mars 2018. En del er enda under planlegging, men det jeg kan fortelle, er at regjeringen på Kypros har bekreftet. De sender representanter for å fortelle om det som nå skjer på Kypros i forbindelse med at de har begynt å bore etter olje. Så langt har tre oljeselskaper fått lisenser på plass, og ett av disse er begynt å bore. Kypros kommer til å ha en rekke behov i fremtiden, på leverandørsiden, subsea- og fartøysiden, så her er der noe for alle, sier Tollaksvik.

Farouk Al Kasim Saga Subseas hovedforedragsholder er ingen ringere enn Farouk Al Kasim med omfattende erfaring fra utviklingen av Norge som olje- og gassnasjon gjennom årelangt arbeid blant annet i Olje­ direktoratet.

– De siste årene har Farouk Al Kasim vært en del av et team fra Oljedirektoratet som bistår regjeringen i Libanon med å lage en ny forvaltningslov for naturressurser, utdyper Tollaksvik.

Han forteller videre at Norge og Oljedirektoratet bistår sju land i Vest-Afrika med å utvide sine respektive kontinentalsokler slik at landene kan utnytte olje-, gass- og mineralforekomstene.

22

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Representasjon fra Vest-Afrika – Vi forsøker å få Oljedirektoratet til å stille på konferansen vår og arbeider også med representasjon fra de sju landene. Men vi har allerede fått bekreftet deltakelse fra en rekke større selskaper blant fra Shell som sender representanter fra lokale kontorer i Vest-­ Afrika, fortalte Einar Tollaksvik i desember.

Saga Subsea er et ungt selskap. Det ble etablert i 2011, men kom først i full drift i 2014. Saga Subsea har etablert seg med base­ virksomhet på Gran Canaria i tillegg til virksomheten som drives med utgangspunkt på Killingøy. – Vi er et “one stop shop” selskap som tilbyr subseakontraktørene alt de trenger på ett sted, bemanning, utstyr, service og vedlikehold, sier Tollaksvik.

Store muligheter Etableringen med base på Gran Canaria forklarer offshorekonferansen i Las Palmas. – I en kombinasjon med Haugesund og ­Killingøy ser vi virksomheten vår på Kanariøyene som ideell for å betjene kundene våre både lokalt og opp mot operasjoner i Vest-Afrika eller Brasil. “2nd Oil and Gas Days” er et uttrykk for at vi tror mulighetene er store for lokale selskaper også mot markeder langt fra Nordsjøen, smiler Tollaksvik.

KILLINGØY

– EN PLATTFORM FOR SUKSESS

Ny daglig leder i A. Olufsen Ship & Offshore fra sommeren 2017, Lars Steinsvik, er enig med styreleder Arne Olufsen om at Killingøy byr på store muligheter.

Det var en slik mann jeg trengte!

Lars Steinsvik (46) kom fra Bilfinger til A. Olufsen Ship & Offshore for et halvt års tid siden. Før Bilfinger var han innom både RUE og Aker Stord, og om historien nøstes enda lenger tilbake, må selvsagt tiden i Steinsvik Maskinindustri nevnes hvor han avsluttet som adm. dir. I Steinsvik Maskinindustri trådte han også sine barnesko i hælene på faren, Kåre Steinsvik.

– Jeg har fagbrev i maskinarbeid, teknisk fagskole og maskin­ ingeniørutdanning fra Kongsberg, foruten en god del erfaring også innenfor økonomi og administrasjon, forteller Steinsvik.

– Det var en slik mann jeg trengte. Kombinasjonen av fag og ­økonomi, utdyper Arne Olufsen. Han er eier og arbeidende styre­ leder etter å ha fylt 72 år og fått Lars Steinsvik på plass i stolen han i alle år satt i selv. – Men pensjonist er jeg langt ifra. Nå har jeg fått tid til å drive med utviklingsarbeid og sammen med Lars, satse mer på markedsføring, smiler Arne Olufsen.

– Vi tapte penger og måtte bruke rundt 15 millioner kroner av ­oppspart kapital for å holde oss flytende, sier Olufsen.

– I 2017 tror jeg vi skal se overskudd igjen, føyer Steinsvik til.

Den beste basen i Norge!

Lars Steinsvik er selv gründersønn og så mulighetene da ­gründeren Arne Olufsen annonserte etter daglig leder. – Jeg kjente både ­bedriften og Arne fra før. Sammen tror vi på vekst, gjerne opp mot gamle høyder, men inntil videre handler det om å få pluss i ­regnskapet. Vi tror sterkt på Killingøy som base. Her er det bedrifter som sammen gir subseaentreprenørene og rederiene et komplett tilbud. Vi ser at det begynner å røre seg innenfor vår eksisterende kundeportefølje, men vi jobber også med nye kunder, sier Lars Steinsvik.

– Havbruk må nevnes. Jeg var på Nor-Fishing i Trondheim, og vi har gjort noe arbeid for Bremnes Seashore. Men vekstpotensialet er størst om vi klarer å få enda flere rederier til å bruke Killingøy.

Jeg mener Killingøy som base er den beste vi har i Norge, utdyper Arne Olufsen.

Til tross for krevende år, har A. Olufsen Ship & Offshore investert.

– Vi har en svært god maskinpark. Det skal bli veldig spennende å ta denne bedriften videre, smiler Lars Steinsvik.

I 2014 hadde A. Olufsen Ship & Offshore en omsetning på nær 80 millioner kroner. Den falt gjennom offshorekrisen til 46 millioner i 2016.

Lars Steinsvik (t.v.) og Arne Olufsen

Per Sigurd Velde

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

23

MARITIM PROFESSOR FRA TASMANIA TIL HAUGESUND Margareta Lützhöft er svensk, men kom i 2017 fra Tasmania til Haugesund som ­professor i nautikk ved Høgskulen på Vestlandet.

– Jeg underviser på den nye, maritime mastergraden foruten at jeg har veiledning for doktorgradsstudenter. Dessuten skal jeg arbeide med etableringen av det maritime senteret. Høgskolen har jo a­ llerede begynt i det små gjennom felles kontorfellsskap med blant andre ­Maritimt Forum, smiler Lützhöft.

Margareta Lützhöft er likevel ingen professoral akademiker. Før hun startet på den akademiske karrieren sin hadde hun 13 år til sjøs for ulike svenske rederier. Hun avsluttet sjølivet som kaptein.

– Den nautiske utdanningen min tok jeg i Kalmar i Sverige. Doktor­ graden avla jeg i Linkøping. På Tasmania var jeg professor ved ­University of Tasmania, men jeg lengtet hjem til Europa og Norden, sier hun.

Lützhöft har arbeidet en god del med IMO`s koder og regelverk innenfor e-navigasjon og fatigue. Etter kun et par måneder i Haugesund, var hun i gang med besøk hos næringen.

NY DAGLEG LEIAR FOR NMEC GODT I GONG Nina Ingvaldsen har vore dagleg leiar i Norwegian Marine & Energy Complex (NMEC) i nokre månadar. Ho har klare tankar om klyngeutviklinga.

Det var på våren 2016 me først høyrde om det nye klyngjesamarbeidet på Rubbestadneset. Seinare fekk samarbeidet det nye namnet sitt. I mai 2017 fekk så Nina Ingvaldsen tilbod om å gå inn som dagleg leiar.

Ho kjem frå arbeid med prosjektleiing og styring i Aibel i Stavanger, men er fødd og oppvaksen på Bømlo.

– Klyngjeutviklinga fylgjer tre løp. Me ser på sams tenester ut mot kundane, ei «one stop» løysing. Dessutan sams tenester internt, så som til dømes ein sams verktøyspool, og dessutan samarbeid om forskning og utvikling. Her kjem sjøvsagt UNITECH si satsing på ein dokk og eit FOU-senter tungt inn, forklarer Ingvaldsen.

Ho har eit tre års engasjement for klyngja med bakgrunn i at Hordaland Fylkeskommune har løyva midler over tre år til klyngjeutviklinga.

NMEC har i dag LOS Marine, LOS Elektro, TESS, UNITECH, Olvondo Industries, Olvondo Technology og Wärtsilä Norge som medlem. – Slik me i dag ser det, ynskjer me kompletterande verksemder inn i klyngja, seier Nina Ingvaldsen.

Ho peiker på at verksemdene som no utgjer klyngja, med solid bakgrunn i det maritime, ynskjer å arbeide seg tettare inn på havbruk, forsvar og fornybar energi.

24

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

– Det er viktig for oss at utdanningsinstitusjonane i Sunnhordland og på Haugalandet leverer fagkompetanse på eksisterande, men og på nye områder. Sjølve vil me bidra til å få ungdom til å velge den utdanninga me ser at me treng, smiler Ingvaldsen.

KOMMUNIKASJONSSJEF I GRØNT SKIFTE Jane Jünger har vore kommunikasjonssjef i Wärtsilä sidan i sommar. Ho gler seg å vere med når verksemda ho har kome inn i går i spissen for det grøne skiftet.

Ho kom til Wärtsilä i juni 2017 frå ei stilling på Den Nasjonale Scene i Bergen, men har vore vikar i verksemda tidlegare. Mange kjenner ho ellers som leiar for Sunnhordland Museum gjennom fleire år. Og så har ho vore journalist.

– Korleis kan det ha seg at Wärtsilä i Sunnhordland kan gjere ein skilnad på miljø i eit kjempekonsern som Wärtsilä?

– Det heng saman blant anna med det sterke elektroautomasjonsmiljøet me har og koblinga mellom dette og motorkompetansen vår. Satsinga vår på batteri- og hybridløysingar byggjer på dette. Dessutan har me særs innovative og krevjande kunder i regionen vår, svarar Jünger.

Me har allereie sett ein del av dette. Til dømes fekk Eidesvik Offshore støtte av Enova til å bytte ut ein generator om bord i Viking Princess med ei hybridløysing. Denne løysinga har Wärtsilä laga, slik dei ellers står bak framdriftssystemet til Viking Princess. Den nye løysinga ble installert i tilknytning til klassing hjå Westcon.

– Det er lokalt frå topp til tå, ivrar Jane Jünger.

For det skal ikkje vere tvil. Wärtsilä satsar tungt på Noreg, og verksemda den globale aktøren har i landet vårt, er leiande innanfor miljøteknologi. – Du må berre skrive at det me gjer på Stord og Bømlo løftar konsernet sin miljøprofil, smiler Jane Jünger.

Som svært mange verksemder i Sunnhordland og på Haugalandet, blei også Wärtsilä råka av offshorekrisen. Jane Jünger fortel at det har vore naudsynt å utvide blikket, blant anna mot fiskeri og havbruk.

– Dessutan har me gjort ein god del inn mot cruise, avsluttar ho.

ANNONSE

MODERN CLASS FOR SMARTER OPERATIONS Today’s market needs smarter solutions – and a smarter classification partner. Find out how our modern classification solutions can turn possibilities into opportunities – and make your operations safer, smarter and greener.

Learn more at dnvgl.com/maritime

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

25

SYSSELSATTE – VERFT For Haugalandet og Sunnhordland 5000

4000

3000

2000

1000

0 1999

2002

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

3.380

3.318

3.510

3.814

4.013

3.854

3.839

4.603

4.723

4.885

4.795

4.338

4.131

4.094

2.985

2.939

3.112

3.256

3.477

3.422

3.390

4.395

4.551

4.734

4.577

4.145

3.596

3.672

395

379

398

558

536

432

449

208

172

151

218

193

535

422

Verft samlet 4.090

3.592

Offshoreverft 3.340

3.116

Skipsverft 744

476

I ARBEID

4094

0,90 %

Samlet antall sysselsatte i 2017 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.094 personer (årsverk).

Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Nedgangen fra 2016 er marginal.

26

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

*Tallene fra 2001 og 2003 er er tatt ut fra tabellen, men data for de årene er tatt med i grafen

SYSSELSATTE – REDERIER For Haugalandet og Sunnhordland 10000

8000

6000

4000

2000

0 1999

2002

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

4.088

4.561

4.831

5.311

5.388

5.636

5.894

5.832

8.177

7.911

8.176

7.383

6.755

8.282

2.436

2.564

2.637

2.831

2.906

2.900

2.818

3.017

3.209

2.940

2.889

2.485

2.309

2.793

1.420

1.743

1.898

2.080

2.101

2.321

2.656

2.895

4.183

4.038

4.056

4.282

3.584

4.738

232

254

296

400

381

418

420

460

785

933

1.231

616

862

751

Totalt antall sysselsatte 2.775

3.765

Norske sjøfolk 1.557

2.129

Utenlandske sjøfolk 1.036

1.430

Administrasjon 182

206

I ARBEID

8282

22,6 %

*Tallene fra 2001 og 2003 er er tatt ut fra tabellen, men data for de årene er tatt med i grafen

Samlet antall sysselsatte i 2017 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 8.282 ­personer, en oppgang på hele 1.527 fra i fjor ­tilsvarende 22,6 %.

Hovedgrunnen til oppgangen er konsolideringen som har skjedd blant offshorerederier hvor Haugalandet er kommet ut med hovedkontorfunksjoner.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

27

SYSSELSATTE - LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER For Haugalandet og Sunnhordland 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1999

2002

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

3.676

3.841

4.655

4.976

5.493

5.634

5.291

3.883

5.459

5.628

4.326

4.264

3.724

3.625

3.298

3.310

3.803

4.092

4.337

4.455

4.038

2.530

2.714

2.767

2.631

2.519

2.251

2.140

378

531

852

884

1.156

1.179

1.253

1.353

2.745

2.854

1.695

1.745

1.473

1.485

Sysselsatte samlet 4.034

4.139

Leverandører 3.717 Tjenesteytende 422

I ARBEID

3625

2,67 %

*Tallene fra 2001 og 2003 er er tatt ut fra tabellen, men data for de årene er tatt med i grafen

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 3.625. Dette er en nedgang på 99 fra i fjor, eller 2,7 %.

Nedgangen, om enn liten, forteller at bedriftene fortsatt er i en tilpasning etter offshorekrisen. I 2016 var sysselsettingssvikten blant ­tjenesteytende bedrifter og leverandører på hele 12,7 %.

28

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

OPPLÆRINGSSTILLINGER Alle fag i regionens deltagende bedrifter 1000

800

600

400

200

0 Årstall

Rederi

Verft

Leverandør

Tjenesteytende

Totalt

2013

388

222

115

78

803

2014

405

229

117

34

785

2015

246

181

114

23

564

2016

204

190

104

15

513

2017

240

169

92

20

521

+ 17,6 %

- 11 %

- 11,5 %

+ 33,3 %

+ 1,6 %

UNDER OPPLÆRING

521

1,56 %

REKRUTTERING Det er en liten oppgang samlet sett i antallet opplæringsstillinger, men mye av dette skyldes konsolideringer blant offshorerederiene.

Derfor er det grunn til også i år å påpeke utfordringene offshorekrisen har skapt med hensyn til rekrutteringen til den maritime klyngen med et bratt fall i antallet opplæringsstillinger fra toppen i 2013 til i dag.

ENKELTPERSONER OG BEDRIFTER SOM BIDRAR TIL AT MORGENDAGENS ­HELTER FÅR MULIGHETEN TIL Å LÆRE SEG ET YRKE, GJØR EN FANTASTISK INNSATS SOM DE FORTJENER ROS FOR.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

29

MARITIMT FORUM 1997

2017

Maritimt Forum fylte 20 år i 2017. Teksten stod som maritim betraktning i Haugesunds Avis i oktober.

20 er i utgangspunktet ingen alder, men så lenge medlemsbedriftene våre står for om lag en tredjedel av verdiskapingen i privat næringsvirksomhet i ­regionen vår foruten at store offentlige institusjoner og banker i tillegg er medspillere i det lokale maritime miljøet, er 20 år vel verdt å bemerke. ­Hensikten er ikke å rette søkelyset mot oss selv, men hva vi har fått lov til å være en del av i disse årene. Det er nemlig ikke lite.

20 år 20 år utgjør en prosent av tiden som har gått fra vår tidsregning tok til ved Kristi fødsel. 20 år høres derfor ut som en veldig kort tid, men det høres faktisk også ut som det motsatte. Egentlig er det menneskenes kildebelagte historie som er kort. 20 år av denne blir således noe å kunne vise til. Dette desto mer som at utviklingen synes å gå stadig raskere. Den industrielle revolusjonen strakk seg over nær 150 år. Den digitale revolusjonen vi står i nå, og som det er grunnlag for å mene at begynte noenlunde samtidig med etableringen av vår organisasjon, er ferdig når vi fyller 25. Kanskje.

Sjøfartsdirektoratet Av 140 medlemsbedrifter, institusjoner og organisasjoner i 1997, var det kun en tredjedel som hadde opprettet e-post for daglig leder. Det var vanligst med brev og faks, og en av dem vi sendte brev til på slutten av 90-tallet, var den daværende Sjøfartsdirektøren.

Vi var ikke fornøyd med den servicen direktoratet gav kundene.

Sannsynligvis var det fordi Sjøfartsdirektoratet den gangen ikke så på rederiene som sine kunder. Det har endret seg, og vi tror en av årsaken er at Sjøfartsdirektoratet ble flyttet til Haugesund. ­Flyttevedtaket i Stortinget i 2003 var en stor seier for oss alle. Det gjorde Haugesund til Norges maritime hovedstad.

Maritim Rapport Hvert år fra 1999 har vi kartlagt utviklingen i næringen vi ­representerer. Dette året var samlet omsetning på 16,5 milliarder kroner. 11.200 hadde sitt arbeid i den lokale maritime klyngen.

I 2016 var samlet omsetning 40 milliarder, og bedriftene hadde 14.600 sysselsatte. Det har gått opp og ned, med det bratteste

30

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

fallet nettopp i 2016, fra 52 til 40 milliarder kroner, men det har gått mest opp. De siste 20 årene har samlet sett vært en formidabel vekstperiode i den maritime næringen. Det gjelder rederiene, verftene, leverandørene og de tjenesteytende virksomhetene.

Nye bedrifter Sammensetningen av klyngen har også endret seg. DeepOcean eksisterte ikke i 1997. Vi hadde Stolt Offshore. DeepOcean ble til i 1999 da Stolt Offshore flyttet til Stavanger. Reach Subsea så dagens lys i 2008. Listen er lang. I 1997 var det noe som het Umoe Haugesund, men som noen fortsatt kalte for HMV. I 1998 ble dette til Umoe Olje og Gass. I 2000 kom ABB inn som eiere, og vi kunne fortsatt over Vetco Aibel til det som i dag er Aibel. Det eneste som ikke er endret, er verftets rolle som hjørnesteinsbedrift i klyngen.

Rekruttering Uten tilførsel av nye folk med den rette kunnskapen vil all ­næringsvirksomhet bli borte. Derfor har rekruttering og utdanning vært viktig for Maritimt Forum. Gledene har vært mange. Etter et bratt fall i inntaket av elever og studenter til maritim utdanning før 2006, utstedte rederiene dette året en maritim ungdoms­ garanti som fikk søkningen opp igjen, og elleve år etter er fortsatt ­søkningen god.

Like hyggelig har det vært å se utviklingen i det maritime forskningsmiljøet ved det som fra i år heter ­Høgskulen på Vestlandet. ­Næringen gav i 2009 et gaveprofessorat til h­ øyskolen som i dag er blitt til et titalls forskerstillinger. Nå etableres et ­maritimt senter. Vi nevner i samme slengen Haugesund I­nternational School som vi var med å etablere i fjor.

Synlighet Makt og innflytelse beror på synlighet. Vi har riktignok mange ­medlemmer som ikke ønsker slik synlighet og er langt mektigere enn hva Maritimt Forum noen gang kommer til å bli, men også disse må være synlige i samfunnet for å kunne påvirke ramme­ betingelser og politikk. Det kommer i tillegg at man må stå sammen for å oppnå noe. Derfor ble Maritimt Forum til hvor både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samarbeider.

Det er bare du som kan vurdere om vi har vært og er synlige. For vår del opplever vi å bli lyttet til av politikere og offentlige beslutningstakere. I årets valgkamp lå havet på alle politikernes lepper.

Fremtiden Når nye 20 år har gått og vi skriver 2037, tror jeg trenden vi har sett de siste 20 årene med et stadig sterkere eierskap fra Oslo og utlandet i lokale maritime bedrifter har forsterket seg. Dette er en del av en global utvikling som blant annet skyldes kommunikasjonsutviklingen. Den lar seg ikke endre, men kan fylles med lokalt innhold. Operasjonell kompetanse og entreprenørskap vil fortsatt være viktig. Kommunikasjonsutvikling, og digitalisering, handler dessuten om nye måter å gjøre ting på. Det skulle ikke forundre om Aibel på ny bygger skip om 20 år, fullt konkurransedyktige med Asia. Er vi dyktige på det vi gjør, vil alltid verdens oppmerksomhet være vendt mot regionen vår. Da går det oss vel lokalt som globalt.

Styret i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland i 2017.

F.v. Endre Barane (Bømlo kommune) – Vibeke Vikse Johnsen (Aibel) – Kåre Johan Sørvåg (Karmsund videregående) – Synnøve Seglem (Knutsen OAS Shipping) – Helge Stava (Level Group) – Geir Worum ­(styreleder) – Arne W. Aanensen (R.G. Hagland) – Arne-Christian Mohn (Haugesund kommune) – Gunnar Amland (Sjømannsforbundet) – Sindre Matre (Arriva Shipping) – Tore Gautesen (Karmsund Havn)

Hugo Strand

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

31

TRE GUDMØDRE, TRE TAUBÅTER OG BYFEST I HAMMERFEST I august fikk Østensjø Rederi døpt de tre taubåtene «Dux», «Pax» og «Audax» i Hammerfest med like mange gudmødre til å knuse sjampangeflaskene.

Gudmødre var fabrikksjef Hammerfest LNG på Melkøya, Unni Merethe Skorstad Fjær (Dux), Inger Vik Framnes (Pax) og regnskapssjef i Østensjø Rederi, Siv Halvorsen (Audax). Vik Framnes er ektefelle av finansdirektøren i Østensjø Rederi.

Trippeldåpen fant sted i Hammerfest havn og falt sammen med S­ tatoils markering av ti år for anlegget på Melkøya hvor de tre ­taubåtene, sammen med to fortøyningsbåter, skal skal assistere LNG-skipene og andre tankskip ved ankomst og avgang. Etter dåpen arrangerte Statoil og de øvrige lisenshaverne på Snøhvit storkonsert og byfest i Hammerfest for å markere tiårsjubileet.

De tre taubåtene og de to fortøyningsbåtene har alle Hammerfest som registreringshavn og således byens navn i hekken.

Taubåtene og fortøyningsbåtene er på kontrakt med Statoil og foruten gudmor Unni Merethe Skorstad Fjær var også andre representanter for selskapet til stede ved dåpen sammen med blant andre representanter fra verftet Astilleros Gondan i Spania, skipsdesigner Robert Allan Ltd. i Vancouver og ordføreren i Hammerfest, Alf E. Jakobsen. Østensjø Rederi hadde selv en stor delegasjon med fra Haugesund.

F.v. Unni M. S. Fjær, Inger Vik Framnes, Jostein Kalvø og Siv Halvorsen

32

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

– Dette har vært et høydepunkt i 2017 for oss. Vi bygger dessuten relasjoner og kompetanse i nord med de operasjonene taubåtene våre skal inngå i på Melkøya og ser fremover mot å gjøre forretninger i Nord-Norge også i fremtiden, sier adm. dir. i Østensjø Rederi, Kenneth Walland.

I KJERNEN AV BØMMELSKE VERDIAR

Lars Magne Eidesvik og Kjetil Tufteland foran ein Wichmann-motor

Lars Magne Eidesvik og Kjetil Tufteland står med dei to verksemdene sine midt i dei bømmelske verdiane. I tillegg er dei no med i Maritimt Forum.

Me snakkar ikkje om pengar sjøv om Eidesvik Havfiske og Napier ­leverer gode resultat. Me snakkar om å ta vidare dei verdiane som ligg i lokalsamfunnet i Langevåg.

Lokalsamfunnet skal det kjempast for – Lokalsamfunnet må me alltid kjempe for. Me treng menneske rundt oss. Me treng ungdom. Me treng arbeidskraft. Alt heng saman med alt.

Om me ikkje held oppe lokalsamfunnet, forsvinn verk­semdene våre, seier Kjetil Tufteland. Han er eigar i prosessbåtreiarlaget Napier og leiar verksemda.

– Lokalsamfunnet er plattformen vår. Skulen, aldersheimar, alt dette er viktig for Langevåg, men no vil me og utvikle fiskerihamna vår. Me fekk den ikkje inn i første planfase av NTP, men kjem sjølve til å byrje med blant anna mindre utfyllingar knytta til eit nytt notbøteri og lager me no har byrja å byggje i Hovlandshagen. Slik vil politikarane sjå at dette trur me på, seier Lars Magne Eidesvik.

Napier Napier er første reiarlaget i Noreg med ein prosessbåt. No har dei, ­saman med Bjørn Apeland sin verksemd «Duen» og Kverva ­Technology som medinvestorar, kontrahert eit nytt fartøy hos Fitjar Mekaniske.

Også det lokalt.

– Me sparer tid og pengar på å gjere det hos FMV. Dei er nær oss slik at me ikkje treng reise så mykje. Dette sagt, så skal det og seiast at Fitjar Mekaniske Verkstad fullt ut har vore konkurransedyktig, seier Tufteland. Han legg til at overgangen frå brønnbåtar til prosessbåtar er eit teknologiskifte i havbruket. «Taupo» skal den nye båten heite.

Eidesvik Havfiske Eidesvik Havfiske er ei mangslungen verksemd. Som for Napier, har fisket vore grunnlaget, men no handlar det like mykje om settefisk­ anlegget i Eidesvågen, oppdrett i Ryfylket og offshore. – Me har stor tru på framtida, men må alltid vere førebudd på storm. Havbruks­næringa har hatt miljøutfordringar, og me veit aldri heilt kva som kjem, men nokon tru på merdar langt til havs har eg ikkje, smiler Lars Magne Eidesvik. – Kva med landbasert oppdrett? – Ikkje for oss, men me har nyleg sett opp eit nytt smoltkar her i Eidesvågen, svarar Eidesvik.

Eidesvik Motormuseum Me traff Lars Magne Eidesvik og Kjetil Tufteland hos Eidesvik Havfiske, men etterpå drog me bort på Eidesvik Motormuseum. Det var der dette ligg i dag at far til Lars Magne, Magne Eidesvik, og dei tre syskenborna hans, brørne Laurtiz, Bernt Arne, svigerfar til Kjetil, og Kristian satte i gang det som i dag er så vel Eidesvik Offshore som Caiano, Eidesvik Havfiske og Napier. Det var her alt starta med andre ord. Lauritz Eidesvik var initiativtakar til museet på 1990-talet, og det huser gamle bilete frå fiskeria på 50-, 60- og 70-talet forutan ein del utstyr og ikkje minst gamle motorar frå same tida, ikkje minst nokre store Wichmann-motorar.

Dei bømmelske verdiane Engasjementet i Langevåg for Wichmann då verksemda på Rubbestadneset sleit før Wärtsilä kom inn mot slutten av 80-talet, er vid­gjete.

Nok eit døme på dei bømmelske verdiane.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

33

BACK ON TRACK I SUBSEA Prosjektdirektør i DeepOcean, S ­ veinung Soma, er ny leder i programkomiteen for Subsea Operations Conference. Han sier at både konferansen og næringen snart er «back on track».

Soma har ansvaret for alle prosjekter i DeepOcean innenfor olje og gass. Det betyr at han sitter tett på alt som rører seg. Anbud, teknologi og utvikling. Alle vet at markedet har vært svakt de siste par årene.

– Men vi har hatt det veldig travelt den siste tiden. Poenget nå, er vel helst at kundene betaler mindre. Likevel er det mulig å tjene penger, smiler Soma.

– Så det er dette du mener når du sier at næringen er tilbake på sporet?

– Vi tror det fortsatt blir tøft i 2018, men ganske mye bedre i 2019.

Det er mer fart innenfor utbyggingsprosjekter for tiden, og når disse kommer, kommer det også mer, svarer han.

Men Sveinung Soma tenker ikke bare på subsea som sådan. Som ny leder av programkomiteen for Subsea Operations Conference, mener han at også konferansen vil være «back on track» til neste år.

– I de siste årenes tøffe tider har Subsea Operations Conference av naturlige grunner hatt større fokus på utviklingen i subseamarkedet, samt på muligheter for næring vår i andre, tilstøtende markeder. Når ting nå er i ferd med å snu, tror jeg at vi for neste års konferanse går mer tilbake til et program som søker å vise noen av de mange og spennende prosjektene som planlegges og gjennomføres, hvilke løsninger som velges og teknologien som benyttes. Digitaliseringen er en side ved dette. Det vil være interessant å se hvilke kostnadseffektive løsninger bransjen har utviklet i ulike prosjekter, løsninger som gjør det mulig å tjene penger, sier Sveinung Soma.

– Du ser med andre ord for deg et program i større grad fokusert mot prosjekter og det operasjonelle?

– Ja, jeg tror Subsea Operations Conference 2018 får en slik dreining når markedene normaliseres, men programkomiteen har sitt første møte på nyåret, så vi får se, smiler Soma.

Sveinung Soma avløste nylig Martha Kold Bakkevig som program­ komiteens leder fordi Bakkevig ønsket avløsning.

Sveinung Soma

34

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

RESTRUKTURERING GAV FULLINTEGRERT REDERI MED 25 SKIP I FLÅTEN HK Shipping Group AS ble i 2017 ­registrert som morselskap for en ­rekke tidligere rederiselskaper med base i henholdsvis Porsgrunn og ­Kopervik.

Kristine Skeie i Kopervik Shipping sier det nye rederiet skal bli mer slagkraftig og en mer fleksibel aktør i markedet.

Høyergruppen, Høyerpool, Kopervik Ship Management, Kopervik ­Shipping og Kopervik Ship Invest er fra sommeren 2017 100% eid av HK Shipping Group. Selskapet eies av de samme aksjonærene som har stått som eiere av de nevnte selskapene.

Forretningsadressen for HK Shipping Group skal ligge i Kopervik, mens generalforsamlingen skal avholdes i Porsgrunn. Kristine Skeie er blitt leder for det nye rederiet.

– Høyergruppen og Kopervik Ship Management har i mange år hatt et nært og godt samarbeid. Sammen med andre aksjonærer har vi siden finanskrisen kjøpt 9 skip i 6 forskjellige selskap. I vårt segment har bankfinansiering blitt mer og mer vanskelig, og en av hovedgrunnene til at vi slår oss sammen er nettopp å kunne få en bedre og mer langsiktig bankfinansiering, sier Kristine Skeie.

Det nye rederiet har vekstambisjoner.

– Høyergruppen har manglet teknisk management, mens Kopervik Ship Management ikke har hatt befraktningsfunksjonen. Nå blir vi et fullintegrert rederi som ønsker å vokse. Vi driver samlet 25 skip i dag hvorav 9 er heleide, men har som mål å drive 30.

Kopervik Ship Management etablerte for noen år siden service­ selskapet «VessTech» i Polen for å kunne redusere driftskostnadene på skipene. Gruppen har også hatt kontrollen i et bemanningsselskap i Litauen.

– HK Shipping Group sitt mål er, i de tilfeller vi kan gjøre det best og billigst, selv å kunne levere flest mulig av tjenestene til operasjonen av skipene, sier Kristine Skeie.

Høyergruppen fortsetter med skipsmegling og klareringsvirksomhet.

A complete ­provider of ­services and competence ­within the area of safety and emergency ­preparedness

www.resq.no

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

35

UTSIKTENE FOR 2018 Det er ikke er ikke store bevegelser verken hva angår samlet omsetning eller antall sysselsatte fra 2017 til 2018 ettersom de endringene som har funnet sted i stor grad kan forklares med konsolideringer i næringen. Den store ­nedgangen kom i 2015 og 2016. Nå har det flatet ut, og vi får signaler som kan tyde på at bedriftene ser lysere på fremtiden.

Omsetning og investering For to år siden meldte 20,5 av bedriftene at de trodde omsetningen fremover kom til å bli god. Dette steg ørlite til 21,7 % i fjor, mens det i år ligger på 37 %.

Storparten av bedriftene mener omsetningen vil bli middels. 56 % ­svarer dette mot nær det samme i fjor. Andelen som mener ­omsetningen kommer til å bli dårlig er 7 %, betydelig lavere enn fjorårets 21,7 %.

Sysselsetting I fjor meldte bedriftene at man hadde planer om 103 n­ yansettelser, men 270 nye oppsigelser etter mange slike også forut for dette.

Nå melder bedriftene at de ser for seg 204 nyansettelser mot 78 ­oppsigelser. Det kan leses som et tegn på at optimismen er i ferd med å vende tilbake.

Dette tolker vi som en gryende optimisme, men andelen som tror på en god omsetning er fortsatt mye lavere enn ved utløpet av 2012 da 62 % svarte at de trodde på en god omsetning. Dette var midt under konjunkturoppgangen som endte med kollaps i 2015.

Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2018. 16,7 % vil investere mer enn i 2017, 58,3 % det samme og 23,8 % mindre. Her ser vi at andelen bedrifter som vil investere mer, går litt ned fra i fjor samtidig som andelen som vil investere det samme, går en god del opp. ­Andelen som vil investere mindre, faller fra 37,3 % i fjor til årets 23,8 %.

Størrelsen på ordene har ikke samsvar med viktighet for faget. Det er gjort slik for bedre grafisk fremstilling.

36

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

When quality must be quick.

Haugalandet og Sunnhordland

Our army of ROV-personnel deliver subsea craftmanship all around the world.

With superior flexibillity and service, we take our customers to the next level. www.accpron.no

2018 rapport for den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland

37

DELTAGENDE BEDRIFTER En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen.

Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

A

• A. Olufsen Ship & Offshore • Aasen Shipping • AF Decom Offshore • Aibel Haugesund • Apply Leirvik • Arriva Shipping

B

• Blueday Technology • BRI Norhull • Brommeland Elektronikk • Brødrene Dahl • Bømlo Skipsservice

C

• COG Offshore

D

• DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Deltapump • DNVGL Haugesund • DOF • DP Filterteknikk

E

• Eidesvik Havfiske • Eidesvik Offshore • Eurosupply Haugesund

F

• 4Safety • Fitjar Mekaniske Verksted • Future Solutions

G

• GTravel

H

• H.R. Sandvold • Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland Display • Haugaland Shipping • Hellesøy Verft • HK Shipping Group

I

• Imenco • Intelecom Group • International SOS

J

• Jacobsen Marineconsult • John K. Haaland • Johs. Lothe

K

• Karmsund Industriteknikk • Karmøy Skipsconsult • Karmøy Skipsconsult Management • Karmøy Winch • Klovning Shipping • Knutsen OAS Shipping • Kværner Stord • Kystdesign

L

• Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Elektro • LOS Marine

M

• Marine Aluminium • MarLog Karmøy • Matre Maskin • Mecan

N

• Napier • North Sea Container Line • Norwegian Maritime Services

O

• Oceangoing • Olaussen Metall • Oma Baatbyggeri

P

• Palfinger Marine Kvinnherad • PDS Protek

R

• R. G. Hagland • Reach Subsea • ReMek • ResQ Haugesund

S

• Saga Subsea • Salt Ship Design • Servogear • Simsea • Solstad Farstad • Steinsvik • SubseaPartner

T

• Tools Haugesund

U

• Uni Research Polytec • UniSea • Uno Offshore • Utsira Servicesenter

V

• Vestkai • Vico

W

• Westcon Power & Automation • Westcon Yards • Wärtsilä Norway

Ø

• Østensjø Rederi

Å

• Åkrehamn Trålbøteri

– møteplass for den petromaritime klyngen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt.

Konferansene og medlemsmøtene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og kan utvikle seg faglig. Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen.

Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt velkommen.

Det kan være innspill til innhold i konferanser og medlemsmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime 38

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt. Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjonsarbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen.

Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen.

Regionen defineres som Haugalandet og Sunnhordland.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

Vi gir

t f a r k ngsi r æ n l ti livet

SpareBank 1 SR-Bank gir deg alt på ett sted: En moderne bank med lokalkunnskap om maritime bransjer og næringsliv.

God tilgjengelighet og gode selvbetjenings­ løsninger.

Alt innen bank, forsikring og regnskap på ett sted.

HVL satser på maritim utdanning og forskning På campus Haugesund tilbyr vi et KOMPLETT utdanningsløp: • Bachelor i nautikk og Bachelor i nautikk Y-veg (for deg som har fagbrev som matros eller fisker) • Masterutdanning i maritime operasjoner • Doktorgradsutdanning i nautiske operasjoner • Etter- og videreutdanningsemner spesielt rettet mot maritim næring Forskningsområdene våre: • Petromaritim FoU • Maritime Safety

HVL - midt i den maritime klyngen på Haugalandet

www.hvl.no

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

39

The High Quality Flag

Vi verner om stolte tradisjoner og støtter opp om nyskapning i skipsfarten

www.sdir.no

Den foretrukne maritime administrasjonen

Moderne løsninger for den maritime næringen

Level Industri Maskinering til alle formål

Marin Elektro Service og nybygg

Level Power & Automation Alt innen automasjon

Level Personal Rekruttering og utleie

Level Digital

Energieffektivisering og digitalisering

Level Group AS Industrigata 25, 5537 Haugesund www.levelgroup.no

40

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Ampere - verdens første batteridrevne ferje

Verdensledende på grønn teknologi: LNG, metanol, hydrogen, batteri og hybridløsninger.

Våre erfarne eksperter har inngående kunnskap om fremtidsrettet teknologi.

40 ÅR I SKIPSELEKTRO Marin Elektro i Kopervik fylte 40 år den 1. juli i 2017. Harald Kallevig har vært med hele veien. Selv har han fylt 70.

Det som begynte med tre ansatte på Visnes i 1977, er blitt til 21 ansatte i dag.

Samtidig er nå Marin Elektro blitt en del av Level Group. Da snakker vi om langt flere ansatte, blant dem Helge Stava som i tillegg til å lede gruppen, også er på eiersiden.

Vi møter Kallevig og Stava hos Marin Elektro i Stølebuktvegen like overfor der hvor Kopervik Slipp holdt til frem til de flyttet til Kolstøneset.

– Vi begynte virksomheten vår her i 1980. Kopervik Slipp og ­Karmøy Mek. var viktig for oss. Det var også HMV, Haugesund Slipp og Flytedokken. Du kan godt si at det har gått opp og ned i bransjen vår, men vi har aldri hatt røde tall, sier Harald Kallevig.

Ved oppstarten på Visnes tre år tidligere, og også senere, var Einar Hjelmaas, Sigmund Waage og Magne Kolbeinsen med på eiersiden i Marin Elektro, sammen med Harald Kallevig.

– Vi hadde mye arbeid ved Karmsund Verft i den tiden. I Marin Elektro var det riktignok bare tre ansatte, men vi tok inn folk etter behov fra elektrofirmaene til de øvrige eierne. Det var en viktig del av forretningsmodellen vår, forklarer Kallevig.

Dessuten betydde fiskeflåten en god del, men den er nærmest blitt borte på Karmøy.

– Offshoreflåten har selvsagt kompensert en del for dette, og vi har vært med på en del utviklingsprosjekter.

– Utviklingsprosjekter?

Harald Kallevig og Helge Stava

– Ja, vi var tidlig ute med fyllesystemer for helikoptre i Nordsjøen.

Dette begynte vi med allerede på 70-tallet. Marin Elektro stod for det elektriske arbeidet. Siden er dette blitt til Helifuel i Sveio og Imenco i Tysvær, smiler Kallevig.

Og mer til kunne vært tatt med. For eksempel utviklingen av automatisk kalkingssystem for sure vassdrag på 80-tallet, den gangen da det var så mye snakk om sur nedbør, og dessuten sterkstrøm­ arbeidet på nye dykkersystemer for NUT på Killingøy.

– Du bør vel også nevne alle nybyggene dere har vært med på, skyter Helge Stava inn.

– Du har stått på i alle disse årene?

– Østensjøs Edda Flora var det siste. Vi har hatt skipselektroinstallasjonen på til sammen 20 nybygg, svarer Harald Kallevig.

– Er det ikke bare slik det blir? Man kan jo ikke legge seg bakpå.

Både folkene mine og jeg skulle jo ha et arbeid å gå til, smiler Kallevig.

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

41

Westcon Power & Automation AS Leverandør av avanserte kraft- og automasjonsløsninger for offshore, marine, oppdrett & landbasert industri.

Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester til nybygg, drift, ettermontering og vedlikehold

Vi er lokalisert her: Florø Stord Ølensvåg Karmøy

Kontakt oss: westcon.no/wpa/kontakt-oss/ Telefon: 47 46 80 00

ØNSKER DU Å BLI MEDLEM I MARITIMT FORUM? Kontakt daglig leder på sverre.meling@maritimt-forum.no

42

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

ETNE KVINNHERAD

VINDAFJORD

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

FITJAR

BØMLO AUSTEVOLL

REDERI OG VERFT I REGIONEN (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

40,3 mrd 16 mrd 16 001

REDERIER Omsetning Sysselsatte

21,86 mrd 8 282

OFFSHOREVERFT Omsetning Sysselsatte

9,03 mrd 3 672

SKIPSVERFT Omsetning 1,03 mrd Sysselsatte 422 FITJAR KOMMUNE • Fitjar Mekaniske Verksted BØMLO KOMMUNE • Bømlo Skipsservice • Aasen Shipping • Eidesvik Offshore • Napier

AUSTEVOLL KOMMUNE • Dof Management

STORD KOMMUNE • Oma Baatbyggeri SVEIO KOMMUNE • Stava Sjø

KARMØY KOMMUNE • KTM Shipping • HK Shipping Group • Solstad Farstad • Oceangoing

KVINNHERAD KOMMUNE • Hellesøy Verft VINDAFJORD KOMMUNE • Westcon Yard • Arriva Shipping

ETNE KOMMUNE • Sunnhordland Mek. Verksted HAUGESUND KOMMUNE • COG Offshore • Brødr. Klovning Shipping • Østensjø Rederi • Knutsen OAS Shipping • Aibel • Hagland Shipping • DeepOcean Shipping • North Sea Container Line

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

43

VINDAFJORD

KARMØY STORD

HAUGESUND

FITJAR

BØMLO UTSIRA

TJENESTEYTENDE I REGIONEN (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte TJENESTEYTERE Omsetning Sysselsatte KVINNHERAD KOMMUNE • Seaway Innovation BØMLO KOMMUNE • Aasen Chartering • Future Solutions

STORD KOMMUNE • Wärtsilä Ship Design • DnB • Salt Ship Design • Palantir

44

40,3 mrd 16 mrd 16 001 3,9 mrd 1 485

HAUGESUND KOMMUNE • Carl J. Amundsen • Harald Halvorsen • Advokat Sigvald Mortveit • Johs. Lothe • Kraft & Lothe Shipping • Handelsbanken • KPMG • Ernst & Young • R.G. Hagland • Danske Bank • Sparebank 1 SR Bank • DeepOcean • PricewaterHouseCoopers • PDS Protek • ResQ • NST Contracting • Woco • Nordea Bank • Deloitte • John K. Haaland & Co. • Accpron • DnB • International SOS • Uni Research Polytec • IF-skadeforsikring • Vestkai • Uno Offshore • Intelecom Group • HRC Personalhuset Maritime • Sea-Cargo Haugesund • DNV GL • 4Safety • Jacobsen Marineconsult

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

HAUGESUND KOMMUNE • LOC Haugesund • Global Maritime • Simsea • SubseaPartner • BRI Norhull • Atea • ComCon • Garp Design • Haugesund Sparebank • Reach Subsea KARMØY KOMMUNE • G Travel • Karmøy Skipconsult • UniSea • Karmøy Skipsconsult Management • Skudenes & Aakra Sparebank • Norwegian Maritime Services • DeepWell UTSIRA KOMMUNE • Utsira Servicesenter

ODDA KVINNHERAD

TYSVÆR

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO

LEVERANDØRER I REGIONEN (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

40,3 mrd 16 mrd 16 001

UTSTYRSLEVERANDØRER Omsetning Sysselsatte

4,47 mrd 2 140

ODDA KOMMUNE • Odda Plast AS KVINNHERAD KOMMUNE • Palfinger Marine • Sunde Industri & Offshore

BØMLO KOMMUNE • Matre Maskin • Servogear • Blueday Technology • Wärtsilä Norge • LOS Gruppen • Olvondo • Unitech Offshore • Eidesvik Havfiske

STORD KOMMUNE • The Switch SVEIO KOMMUNE • Helifuel HAUGESUND KOMMUNE • Imenco • Jatec • Olaussen Metall • Kystdesign • Alf Lea & Co. Brannvern • Brommeland Elektronikk • Tess Haugesund • H.R Sandvold Rørhandel • Tools • Karmsund Servicebase • Velde Supply • A. Olufsen Ship & Offshore • Techno-Dive • Mera • Saga Subsea • Otech • Level Group

TYSVÆR KOMMUNE • Steinsvik Gruppen • DP Filterteknikk • GMC • Hatteland Display KARMØY KOMMUNE • Storesund Marine • Marine Aluminum • ReMek • Karmøy Winch • Åkrehamn Trålbøter • Lorentz Storesund & Sønner • Viking Life-saving Equipment • Westcon Power & Automation • Vico & Co. • Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel • MarLog • Karmsund Industriteknikk

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

45

VINDAFJORD BOKN

KARMØY SVEIO

STORD

HAUGESUND

BØMLO UTSIRA

UTDANNINGS- OG OFFENTLIGE INSTITUSJONER I REGIONEN (kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

STORD KOMMUNE • Høgskulen på Vestlandet

HAUGESUND KOMMUNE • Maritimt Opplæringskontor • Folkeuniversitetet Vestlandet • Karmsund Videregående Skole • Haugaland Videregående Skole • Haugesundskonferansen • LO i Haugesund og omegn • Haugesund kommune • Karmsund Havn • NAV Haugesund • Kystverket Vest • AOF Haugaland • Høgskulen på Vestlandet

SVEIO KOMMUNE • Sveio kommune

UTSIRA KOMMUNE • Utsira kommune

TYSVÆR KOMMUNE • Tysvær kommune

ANDRE • Rogaland Fylkeskommune

SAMLET Omsetning Eksport Sysselsatte

40,3 mrd 16 mrd 16 001

BØMLO KOMMUNE • Bømlo kommune • Rubbestadneset Videregående Skole

KARMØY KOMMUNE • Karmøy kommune • Åkrahamn Videregående Skole

BOKN KOMMUNE • Bokn kommune

46

2018 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

2018 rapport for den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og i Sunnhordland

47

CARBON14

www.maritimt-forum.no