Issuu on Google+

Maritim Rapport 2004 Den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og Sunnhordland


Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Rapport ved Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland januar 2004

INNLEDNING I 2001 presenterte Høgskolen Stord/Hgsd. undersøkelsen Den maritime næringen i NordRogaland og Sunnhordland. Denne undersøkelsen var utarbeidet på oppdrag fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland og inngikk som del av en nasjonal undersøkelse av Det regionale maritime Norge som ble utarbeidet av Handelshøyskolen BI på oppdrag fra Norges Rederiforbund. I henholdsvis 2002 og 2003 utarbeidet Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland nye undersøkelser som bygget på arbeidet som ble gjort av Høgskolen Stord/Hgsd., men Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland stod selv faglig ansvarlig, og undersøkelsene var dessuten mindre omfattende. Den foreliggende undersøkelsen er i det meste lik undersøkelsene i 2002 og 2003, og Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland er ansvarlig utgiver. Vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region samtidig som vi vil si noe om koblingene i næringsklyngen. Vi vil dessuten si noe om hvordan nasjonale rammebetingelser påvirker lokal maritim næringsvirksomhet og hvordan bedriftene selv opplever svingningene i økonomien fra år til år. Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland er imidlertid ingen vitenskapelig institusjon, og rapporten må leses med dette forbeholdet. I et eget vedlegg gjøres det rede for forutsetningene i forhold til å kunne sammenligne størrelsene i undersøkelsene fra 2002, 2003 og i år med undersøkelsen som ble gjennomført av Høgskolen Stord/Hgsd. BEDRIFTSPOPULASJON Det ble sendt ut spørreskjema til 177 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjoner og bygging av skip, offshorekonstruksjoner og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskeforedling og produksjonsbedrifter innenfor gass og olje er ikke tatt med. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså ulik type bedrifter: Rederier, fiskebåtrederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres.


SVARPROSENT Av 177 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 83. Dette gir en svarprosent på 46,9 %. Vi er godt fornøyd med svarprosenten ettersom alle de store bedriftene responderte. Herav kan nevnes ABB, Knutsen OAS Shipping, Østensjø Rederi, Solstad Shipping, Eidesvik, Stavanger Rørhandel, West Contractors, Eidsvik Skipsbyggeri, Karmsund Maritime, Fitjar Mekaniske Verksted, Aker Stord, Vik & Sandvik, Asator, Wärtsilä Norway og Wärtsilä Propulsion Norway, Karmøy Winch, Hydro Marine Aluminium, Deep Ocean, Umoe Schat-Harding, Aker Kværner Elektro, SM Steinsvik Maskinindustri, Leirvik Module Technology; DOF ASA, Continental Ship Management og T. Alendal Rederi. Sammenligner vi med undersøkelsen som ble gjennomført av Høgskolen Stord/Hgsd., må det imidlertid fremheves at svarprosenten er meget lav hva angår fiskebåtrederier, og vi har ikke inkludert maritimt rettede offentlige institusjoner i undersøkelsen. Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Ølen, Kvinnherad, Odda, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll og Fitjar. OMSETNING – SAMLET Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2003 kr. 15,5 milliarder. Dette er en reduksjon fra 1999 på kr. 1 milliard, men en økning fra 2002 på kr. 660 millioner. Økningen fra i fjor skyldes i hovedsak omsetningsvekst hos offshoreverftene. Rederienes sterke omsetningsvekst de siste årene, har flatet ut.

1999 2001 2002 2003 Omsetning samlet (i milliarder):

16,5

13,35 14,84 15,5

Omsetning samlet (i milliarder): 20 15 Omsetning samlet (i milliarder):

10 5 0 1999

2001

2002

2003


Omsetningen i 2003 fordeler seg slik på kommunene: Karmøy Haugesund Tysvær Ølen Kvinnherad Odda Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll

kr. 1,95 milliarder kr. 5,38 milliarder kr. 0,22 milliarder kr. 0,63 milliarder kr. 0,57 milliarder kr. 0,02 milliarder kr. 0,02 milliarder kr. 1,62 milliarder kr. 3,8 milliarder kr. 0,54 milliarder kr. 0,79 milliarder

12,6 % 34,7 % 1,4 % 4,1 % 3,7 % 0,1 % 0,1 % 10,5 % 24,5 % 3,5 % 5,1 %

Fordeling av omsetning pr kommune

Karmøy Haugesund Tysvær

Austevoll Fitjar

Karmøy

Stord

Odda Haugesund

Bømlo Sveio

Ølen Kvinnherad

Odda Kvinnherad

Tysvær Ølen

Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll

I år har 2 bedrifter på Austevoll rapportert til oss (inkl. DOF ASA). For at beskrivelsen av den maritime næringen i kommunen skulle kunne sies å være dekkende, måtte vi imidlertid hatt tall fra flere bedrifter. Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø. Imidlertid påvirkes sammenligningen med 1999 av at Austevoll nå er kommet med i vår undersøkelse. Bedriftene som omsatte for kr. 15,5 milliarder, hadde også noe omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 689 millioner. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for ca. kr. 16,2 milliarder. OMSETNING – VERFT Samlet omsetning i 2003 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 6,19 milliarder. Av dette rettet kr. 5 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,19 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. Økningen i samlet omsetning i verftssektoren er på kr. 780 millioner fra 2002 til 2003 og forklares ved økning i omsetningen ved offshoreverftene. Omsetningen ved skipsverftene er noe lavere enn i 2002.


1999 2001 2002 2003 Omsetning verft samlet (i milliarder): Omsetning offshoreverft (i milliarder): Omsetning skipsverft (i milliarder):

8,55 6,95 1,6

4,7 3,95 0,75

5,41 4,09 1,32

6,19 5 1,19

Omsetning verft Omsetning verft samlet (i milliarder):

Milliarder NOK

10 8 6

Omsetning offshoreverft (i milliarder):

4 2 0 1999

2001

2002

2003

Omsetning skipsverft (i milliarder):

Omsetningssvikten i verftssektoren fra 1999 til 2001/2002/2003 kan for offshoreverftenes del forklares med lavere investeringer i Nordsjøen. Nå ser vi imidlertid økende aktivitet samtidig som noe av denne retter seg mot bygging av landbasert olje- og gassanlegg. Skipsverftene er i 2003 nær den samme omsetningen som i 2002. Her skal vi være klar at tilfeldighetene kan spille noe inn fordi ett eller flere skip kan bli levert det ene eller annet året og slå stort ut i tallmaterialet. 2004 ser ut til å bli et vanskelig år for skipsverftene. Av 7 skipsverft svarer 5 at de tror omsetningen i 2004 blir middels, og 2 svarer at de tror den blir dårlig. OMSETNING – REDERIER Samlet omsetning i 2003 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 5,08 milliarder. Dette er en nedgang i omsetningen fra 2002 til 2003 på kr. 20 millioner. (Merk at DOF ASA ikke var med i tallene for 1999.)

Omsetning rederier (i milliarder):

1999 2001 2002 2003 2,7 4,45 5,1 5,08

Omsetning rederier (i milliarder): 6 5 4 3 2 1 0

Omsetning rederier (i milliarder):

1999

2001

2002

2003


OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET I 2001 skilte vi ikke ut leverandører og tjenesteytende virksomhet med spesifikke tall for omsetning og antall sysselsatte. Dette fordi det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken bedriftskategori av disse to en bedrift tilhører. Forholdet ble imidlertid påpekt som uheldig av mange, og derfor gjorde vi et forsøk i fjor og gjør det samme i år. Vær imidlertid oppmerksom på at vi ikke skiller ut tallene for fiskebåtrederiene fordi disse ligger for langt fra ”sannheten” både i undersøkelsen for 2002 og 2003 hvor vi utelukkende baserer oss på mottatte svar. 1999 2001 2002 2003 Omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet (i milliarder): Omsetning leverandører (i milliarder): Omsetning tjenesteytende (i milliarder):

Milliarder NOK

Omsetning leverandører og tjenestytende virksomhet

4,9

4 3,53 0,62

3,7 0,53

Omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet (i milliarder):

6 4

Omsetning leverandører (i milliarder):

2 0 1999

2001

2002

2003

Omsetning tjenesteytende (i milliarder): SUM

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er kr. 80 millioner høyere i 2003 enn i 2002. Det er leverandørbedriftene som har vekst, og dette henger antagelig sammen med omsetningsveksten for offshoreverftene, men kan også skyldes flere ordrer utenfor regionen. I store trekk vil vi forklare nedgangen i omsetningen for leverandørbedriftene fra 1999 til 2001 med ringvirkningene fra svikten i etterspørselen for offshoreverftene. Tjenesteytende bedrifter har en nedgang i omsetningen på kr. 90 millioner fra 2002 til 2003. Samtidig som vi vil gjøre oppmerksom på at banktjenester ikke er inkludert i tallene, vil vi forklare nedgangen med omsetningssvikt for et lite utvalg bedrifter samt at litt lav svarprosent i en så liten gruppe kan gi stort forholdsmessig utslag. SYSSELSATTE - SAMLET Samlet antall sysselsatte i 2003 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 11 098 personer. Dette er 469 færre sysselsatte enn i 2002. Noe av nedgangen kan skyldes økt bruk av utenlandske underleverandører samt utflagging av virksomhet, men det må samtidig bemerkes at 87 bedrifter svarte i 2002, mens antallet var 83 i 2003. Noe av nedgangen i antallet sysselsatte kan dermed være fiktiv.


Sysselsatte samlet:

1999

2001

2002

2003

11 209

11 200

11 567

11 098

Sysselsatte samlet: 11 800 11 600 11 400

Sysselsatte samlet:

11 200 11 000 10 800 1999

2001

2002

2003

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene:

Karmøy Haugesund Tysvær Ølen Kvinnherad Odda Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll

1645 3427 201 271 312 26 16 1107 3322 160 611

14,8 % 30,9 % 1,8 % 2,4 % 2,8 % 0,2 % 0,2 % 10 % 29,9 % 1,4 % 5,5 % Karmøy Haugesund

Austevoll Fitjar

Karmøy

Tysvær Ølen Kvinnherad

Stord

Odda

Haugesund

Sveio Bømlo

Bømlo

Tysvær

Ølen Sveio Odda Kvinnherad

Stord Fitjar Austevoll

I kommunene ovenfor arbeidet det 62 762 personer (kilde: SSB – tall fra 2001). Dette betyr at 17,7 % av arbeidstakerne er sysselsatt innenfor maritim næringsvirksomhet.


Stord har flest arbeidstakere i maritim næringsvirksomhet relativt i forhold til antallet arbeidstakere i den enkelte kommune. Det må imidlertid bemerkes at Aker Kværner Elektro inngår i tallene fra Stord, og Aker Kværner Elektro har mange ansatte som har arbeidssted i andre kommuner enn Stord (se innledningen – punkt 3). Haugesund har flest arbeidstakere i maritim næringsvirksomhet i absolutte tall. UTFLAGGING Stortingets behandling våren 2004 av regjeringens bebudede Skipsfartsmelding vil være avgjørende for fremtiden for den maritime næringen. Dersom Stortinget ikke vedtar like rammebetingelser som i EU og sørger for at disse blir stabile, vil høyst sannsynlig mange maritime arbeidsplasser gå tapt i årene som kommer. Av 14 rederier som har svart i undersøkelsen, svarer 8 at de vil flagge ut skip dersom man i Norge ikke beholder (offshore) eller får (øvrige NOR og NIS) stabilt like rammebetingelser som i EU vedrørende sysselsettingen av sjøfolk. Tapet av norske arbeidsplasser anslås samlet til 455 i 2004. 2 rederier svarer at de ikke vet om de vil komme til å flagge ut skip. 2 svarer nei, mens de resterende 2 allerede har flagget ut. 6 rederier svarer at de vil redusere antallet opplæringsstillinger dersom man i Norge ikke beholder (offshore) eller får (øvrige NOR og NIS) stabilt like rammebetingelser som i EU vedrørende sysselsettingen av sjøfolk. Dette er rederier som fra før har mange opplæringsstillinger for norsk ungdom. Høy rente og kronekurs aktualiserte i 2002 utflaggingen av industriproduksjon. I 2003 endret dette bildet seg i svært positiv retning, men i stedet kom et betydelig fokus på et generelt høyt kostnadsnivå i Norge. Dette, sammen med de generelt dårlige og ustabile rammebetingelsene for norsk maritim næringsvirksomhet, gjør at utflagging av landbasert maritim industri- og leverandørvirksomhet fortsatt er aktuelt. Av 65 landbaserte maritime bedrifter som har svart i undersøkelsen, svarer 7 at man flagget ut virksomhet i 2003. I undersøkelsen som ble presentert i fjor, svarte 6 bedrifter at man hadde planer om hel eller delvis utflagging i 2003, altså en bedrift mindre enn hva som faktisk ble tilfelle. 3 bedrifter har tilsvarende planer for 2004. 8 bedrifter svarer at de ikke vet om de vil flagge ut virksomhet i 2004. Vi spurte også bedriftene om de hadde planer om økt bruk av utenlandske underleverandører for å bedre den internasjonale konkurransekraften. På dette spørsmålet svarer 32 av de landbaserte maritime bedriftene ja. Antallet er høyere enn i fjor til tross for noe lavere svarprosent i undersøkelsen i år. Det synes dermed å være en trend å gjøre bruk av stadig større leveranser fra utlandet. Dette svekker sysselsettingen i Norge. SYSSELSATTE – VERFT Samlet antall sysselsatte i 2003 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 3348 personer. Av disse arbeidet 2902 i offshorerettet verftsvirksomhet og 446 med skipsbygging og reparasjon. Nedgangen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2002 til 2003 er på 244 personer. Av disse kommer 214 fra offshorerettet verftsvirksomhet og 30 fra skipsbygging og reparasjon. Ut i fra grunnlagsmaterialet i undersøkelsene både fra i år og fra i fjor, er det umulig å si sikkert hva som forklarer nedgangen, men materialet peker i retning av både økt bruk av utenlandske underleverandører samt utflagging av virksomhet.


Sysselsatte verft samlet: Sysselsatte offshoreverft: Sysselsatte skipsverft:

1999

2001

2002

2003

4090 3340 744

3433 2995 436

3592 3116 476

3348 2902 446

Sysselsatte Verft 5000 Sysselsatte verft samlet:

4000 3000

Sysselsatte offshoreverft:

2000 1000

Sysselsatte skipsverft:

0 1999

2001

2002

2003

SYSSELSATTE – REDERIER Samlet antall sysselsatte i 2003 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 3740 personer. Av dette er 2132 norske sjøfolk, 1390 utenlandske sjøfolk, mens 218 arbeider i administrasjon. Nedgangen i antallet sysselsatte fra 2002 til 2003 er på 25 personer hvorav alle er utenlandske sjøfolk. Dette har en sammensatt forklaring, men det må være lov til å konstatere at Stortingets vedtak i revidert nasjonalbudsjett om nettolønn for norske sjøfolk på offshore servicefartøyer og bøyelastere har hatt god virkning.

Sysselsatte rederier samlet: Sysselsatte norske sjøfolk: Sysselsatte utenlandske sjøfolk: Sysselsatte i administrasjon:

1999

2001

2002

2003

2775 1557 1036 182

3506 1984 1354 168

3765 2129 1430 206

3740 2132 1390 218

Sysselsatte rederier 4000

Sysselsatte rederier samlet: Sysselsatte norske sjøfolk:

3000 2000

Sysselsatte utenlandske sjøfolk:

1000 0 1999

2001

2002

2003

Sysselsatte i administrasjon:


Mange sjøfolk har også bostedsadresse i kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland. Oppstillingen nedenfor viser sjøfolk i innenriksfart og utenriksfart etter bostedskommune (kilde: Rikstrygdeverket). Vi har tatt med kommuner i regionen hvor det ikke er lokalisert bedrifter som inngår i svarprosenten (se avsnitt om svarprosent): Haugesund Tysvær Bokn Karmøy Utsira Vindafjord Etne Ølen

327 91 29 747 14 30 38 2

Odda Austevoll Sauda Sveio Bømlo Stord Fitjar Kvinnherad

Kvinnherad Fitjar Stord

11 187 16 76 470 102 41 138

Haugesund Tysvær Bokn

Bømlo

Sveio Sauda

Karmøy

Austevoll Odda

Utsira Ølen Etne

Vindafjord

På Haugalandet og i Sunnhordland bor det samlet 2319 sjøfolk. Antallet sjøfolk i innenriksfart og utenriksfart i hele landet er 20 002 (kilde: Rikstrygdeverket). Dette betyr at 11,6 % av sjøfolkene bor i vår region.

SYSSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET I 2001 skilte vi ikke ut leverandører og tjenesteytende virksomhet med spesifikke tall for omsetning og antall sysselsatte. Dette fordi det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken bedriftskategori av disse to en bedrift tilhører. Forholdet ble imidlertid påpekt som uheldig av mange, og derfor gjorde vi et forsøk i fjor og gjør det samme i år. Vær imidlertid oppmerksom på at vi ikke skiller ut tallene for fiskebåtrederiene fordi disse ligger for langt fra ”sannheten” både i undersøkelsen for 2002 og 2003 hvor vi utelukkende baserer oss på mottatte svar.

1999

2001

2002

2003


Sysselsatte leverandører og tjenesteytende virksomhet: 4043 Sysselsatte leverandører: Sysselsatte tjenesteytende:

Sysselsatte - leverandører og tjenesteytende virksomet

4044 3717 422

3613 360

Sysselsatte leverandører og tjenesteytende virksomhet:

5000 4000 3000 2000 1000 0

Sysselsatte leverandører: Sysselsatte tjenesteytende: 1999

2001

2002

2003

Samlet

Nedgangen i antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og de tjenesteytende bedriftene fra 2002 til 2003 er på 166 personer. LOKALE INNKJØP – KLYNGE-EFFEKTER De maritime bedriftene inngår i et samspill med hverandre. Dette samspillet karakteriseres av konkurranse, men også at man utfyller hverandre. Bedriftene er avhengige av hverandre, og blir miljøet lite, bortfaller de selvforsterkende virkningene vi ser i et stort maritimt miljø som det på Haugalandet og i Sunnhordland. Aller viktigst er det at vi beholder rederiene og verftene. Disse etterspør varer og tjenester i et stort leverandør- og tjenesteytende miljø. De lokale innkjøp i 2003 fra verft, rederier og fiskebåtrederier på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 1,23 milliarder. Av dette innkjøpet står offshorerettet verftsvirksomhet for kr. 508 millioner, skipsverftene for kr. 405 millioner og rederiene (inklusive de få fiskebåtrederiene som har svart) for kr. 319 millioner. Det hefter noe usikkerhet ved tallene, men tar vi dem for det de viser, har offshoreverftene og skipsverftene økt sine lokale innkjøp fra 2002 til 2003, mens rederiene har redusert sine marginalt. Samlet er det en økning på kr. 210 millioner. Rederienes lokale skipsbyggingskontrakter er ikke med i tallene. Som regel beskrives næringsklynger som en geografisk konsentrasjon av bedrifter eller institusjoner som er knyttet sammen innen en næring eller et spesialisert område. I sosialøkonomisk teori er det blitt hevdet at slike næringsklynger er avgjørende for konkurranseevnen til en region innenfor en nasjon, eller til en nasjon innenfor en globalisert økonomi. Slike klynger skal da ha gjennomgående større vekst samt høyere produktivitet og lønnsomhet enn andre næringer. Utgjør maritim næringsvirksomhet på Haugalandet og i Sunnhordland en slik maritim næringsklynge, eller er virksomheten mer tilfeldig konsentrert? Høgskolen Stord/Hgsd. påviste i 2001 at den maritime næringsvirksomheten hadde flere kjennetegn på en klynge,


bl.a. høy lokal konkurranse og krevende kunder for mange bedrifter som er lokalisert på et begrenset geografisk område. Samtidig har regionen et godt balansert forhold mellom sektorer som inngår naturlig i en maritim klynge, og bedriftene rapporterer om tette koblinger til kunder og leverandører. Men Høgskolen påviste også at særlig koblingene mellom lokale rederier og skipsverft var svake. Ved årsskiftet 2003/2004 hadde rederier på Haugalandet og i Sunnhordland 13 skip i ordre hvorav ett som bygges ved et lokalt skipsverft. Samlet kontraktsverdi er om lag kr. 6 miliarder. Ved innløpet til 2003 hadde rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland 3 skip i ordre ved lokale skipsverft. Enkelte rederier har ved bygging eller på annen måte styrket sine bånd til lokale skipsverft de siste årene, og det gjør selvsagt at vi med større grad av berettigelse kan snakke om en lokal maritim klynge. Imidlertid taler økt bruk av utenlandske underleverandører og utflagging av skip (se bl.a avsnittet om utflagging) for det motsatte. Vår konklusjon vil være at det under enhver omstendighet enn så lenge er riktig å snakke om den maritime næringsvirksomheten på Haugalandet og i Sunnhordland som en del av en komplett nasjonal maritim klynge. Vi skriver ”enn så lenge” fordi vi er svært spente på Stortingets behandling til våren av regjeringens bebudede skipsfartsmelding. Flagges skipene ut og mister vi flere av rederihovedkontorene, vil dette på sikt gi alvorlige ringvirkninger mot all maritim næringsaktivitet. Vi er også bekymret for maritim landbasert produksjon så lenge kostnadsnivået er så meget høyere i Norge enn i land vi konkurrerer med. UTSIKTENE FOR 2004 Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2004. 24 % svarer god, 57 % svarer middels og 19 % svarer dårlig. Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2004. 17 % sier de vil investere mer enn i 2003, 52 % vil investere det samme og 31 % vil investere mindre. Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessimisme i næringslivet. Det er imidlertid ofte enklest å velge ”alternativet i midten” når man får slike spørsmål. Dette tatt i betraktning, tør vi likevel mene at undersøkelsen samlet sett viser en moderat optimisme i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Tross alt vurderer 81 % av bedriftene omsetningen til å bli god eller middels i 2004, og 69 % av dem vil investere mer eller det samme som i 2003. Denne moderate optimismen henger høyst sannsynlig bl.a. sammen med nedgangen i rentenivået i løpet av 2003 sammen med den lavere kronekursen. Ved forrige årsskifte preget disse forholdene bedriftenes syn på fremtiden i negativ retning. Samtidig kan vi av årets undersøkelse lese at skipsverftene ser for seg store utfordringer i 2004. Det må også påpekes at hele 31 % av det samlede antallet bedrifter sier de vil investere mindre i 2004 enn i 2003. Dette er et negativt signal.

------------------------------------------------------Haugesund 19.01.04


VEDLEGG Følgende forutsetninger gjøres kjent i forhold til å kunne sammenligne størrelsene i undersøkelsene fra 2002, 2003 og i år med undersøkelsen som ble gjennomført av Høgskolen Stord/Hgsd. 1. Det er foretatt enkelte mindre justeringer når det gjelder plassering av bedrifter i grupper (verft – rederi – leverandør osv.) foruten at maritime institusjoner under politisk kontroll ikke er med. Den oppmerksomme leser vil derfor oppdage at tall fra høyskolen sin undersøkelse som er gjengitt i år, eller som det tas utgangspunkt i, ikke alltid stemmer overens. Dette skyldes at de nevnte justeringer er tatt høyde for slik at tallene skal bli sammenlignbare. 2. Tallene undersøkelsene fra i år, 2002 og 2003 baserer seg på mottatte svar når ikke annet er nevnt. Høgskolen Stord/Hgsd. sin undersøkelse var som sagt mer omfattende, og forskerne ved høyskolen var bedre i stand til å anslå totaltall for all lokal maritim næringsvirksomhet. 3. Når det gjelder tallene for antallet ansatte i maritim næringsvirksomhet på Haugalandet og i Sunnhordland, skilte dessuten forskerne ved høyskolen ut de som var ansatt utenfor regionen, men i bedrift med hovedkontor i regionen (forholdet gjelder i første rekke leverandørbedriften Aker Kværner Elektro). Disse arbeidstakerne ble ikke tatt med, men vi har for letthets skyld tatt dem med i år som i 2002 og 2003. Vi mener likevel at forholdet langt på vei blir kompensert ved at vi har et noe lavere tall for antall ansatte som følge av at vi ikke beregner totaltallene. Dersom en bedrift har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, men ansatte som er utenlandske statsborgere i landbasert produksjon i utlandet, er imidlertid ikke disse tatt med i våre tall. Forholdet gjelder bl.a. Umoe Schat-Harding som har produksjon i Tjekkia. 4. Sammenligningen med tallene i Høgskolen Stord/Hgsd. sin undersøkelse påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i denne. Grunnen var at de ble tatt med i undersøkelsen som Maritime Bergen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. I år har to bedrifter på Austevoll rapportert til oss. Det er imidlertid selvsagt altfor få til å være representativt for hele det maritime miljøet i kommunen. 5. Høgskolen Stord/Hgsd. beregnet totaltall for omsetningen og antallet sysselsatte i fiskebåtrederiene. Vi har hele veien hatt lav svarprosent i denne bedriftskategorien, men prøvde i 2002 å korrigere for dette. Vi gjorde ikke en slik korreksjon i fjor og har heller ikke gjort det i år. Dette forklarer hvorfor økningen i omsetning og antallet sysselsatte i de kategoriene hvor vi spesifiserer disse størrelsene (verft – rederier – leverandører – tjenesteytende) ikke samsvarer med økningen i totaltallene for omsetning og antallet sysselsatte for hele næringen fra 2001 til 2002. 6. Tallene for antallet sysselsatte og omsetning i undersøkelsen Høgskolen Stord/Hgsd. gjorde i 2001 referer til 1999. Tallene i undersøkelsen Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland gjorde i 2002 refererer til 2001 og tallene i undersøkelsen fra i fjor refererer til 2002. Tallene i den foreliggende undersøkelsen referer til 2003. Vi har også i år en god svarprosent (se avsnitt om svarprosent) samt at alle de store bedriftene har svart. Alt i alt mener vi derfor tallene som Høgskolen presenterte i 2001 er sammenlignbare med de senere undersøkelsene. Dette desto mer som målsettingen med disse undersøkelsene er å måle tendens mer enn å presentere absolutt sikre størrelser.


2004 Maritim Rapport