Issuu on Google+

Maritim Rapport 2005 Den maritime nĂŚringen pĂĽ Haugalandet og Sunnhordland


Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Rapport ved Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland januar 2005

INNLEDNING Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har hvert år siden 2001 presentert en rapport hvor vi tar mål av oss til å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker dessuten å si noe om hvordan nasjonale rammebetingelser påvirker lokal maritim næringsvirksomhet og hvordan bedriftene ser på fremtiden. I et eget vedlegg gjøres det rede for visse forutsetninger rapporten bygger på. BEDRIFTSPOPULASJON Det ble sendt ut spørreskjema til 135 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjoner og bygging av skip, offshorekonstruksjoner og landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet. Fiskebåtrederier, fiskeforedling og produksjonsbedrifter innenfor gass og olje er ikke tatt med. Fiskebåtrederiene burde vært inkludert, men i de årene vi har sendt ut spørreskjemaene som ligger til grunn for rapporten, har svarprosenten fra fiskebåtrederiene vært så lav at vi i år har valgt å ikke ta dem med. Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså ulik type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskonsulenter, skipsmeglere, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører. Disse typebetegnelsene kan ytterligere detaljeres. SVARPROSENT Av 135 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 82. Dette gir en svarprosent på 60,7 %. Vi er godt fornøyd med svarprosenten ettersom alle de store bedriftene responderte. Herav kan nevnes Vetco Aibel, Knutsen OAS Shipping, Østensjø Rederi, Solstad Offshore, Eidesvik, Stavanger Rørhandel, West Contractors, Eidsvik Skipsbyggeri, Karmsund Maritime, Fitjar Mekaniske Verksted, Aker Stord, Vik & Sandvik, Asator, Wärtsilä Norway og Wärtsilä Propulsion Norway, Karmøy Winch, Hydro Marine Aluminium, Deep Ocean, Umoe SchatHarding, Aker Kværner Elektro, Aker Kværner Power and Automation Systems, Leirvik Module Technology; DOF ASA, Continental Ship Management, R.G. Hagland og T. Alendal Rederi.


Bedriftene som har svart, er lokalisert i følgende kommuner: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Ølen, Kvinnherad, Odda, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll og Fitjar. OMSETNING – SAMLET Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var i 2004 kr. 16,68 milliarder. Dette er noenlunde tilsvarende som i 1999, men en økning fra 2003 på kr. 1,18 milliard. Økningen fra i fjor skyldes i all hovedsak omsetningsvekst i rederiene. 1999 2001 2002 2003 2004 Omsetning samlet (i milliarder):

16,5

13,35 14,84 15,5

16,68

Omsetning samlet (i milliarder kr.) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0

1999

2001

2002

2003

2004

Omsetningen i 2004 fordeler seg slik på kommunene med de fleste og største bedriftene: Karmøy Haugesund Ølen Kvinnherad Bømlo Stord Fitjar Austevoll

kr. 1,88 milliarder kr. 6,90 milliarder kr. 0,66 milliarder kr. 0,32 milliarder kr. 1,65 milliarder kr. 3,8 milliarder kr. 0,34 milliarder kr. 1,06 milliarder

11,3 % 41,4 % 4,0 % 1,9 % 9,9 % 22,9 % 2,0 % 6,4 %


Omsetningen fordelt på kommuner

Karmøy Haugesund Ølen Kvinnherad Bømlo Stord Fitjar Austevoll

I år har 2 bedrifter på Austevoll rapportert til oss. For at beskrivelsen av den maritime næringen i kommunen skulle kunne sies å være dekkende, måtte vi imidlertid hatt tall fra flere bedrifter. Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll, først kom med i vår rapport i 2001. Bedriftene som omsatte for kr. 16,68 milliarder, hadde også noe omsetning inn mot landbasert virksomhet, samlet kr. 594 millioner. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for ca. kr. 17,3 milliarder. OMSETNING – VERFT Samlet omsetning i 2004 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 6,2 milliarder. Av dette rettet kr. 5,6 milliarder seg mot offshorerettet verftsvirksomhet, inkl. landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 0,6 milliarder mot skipsbygging og reparasjon. Samlet sett er omsetningen for verftene nærmest lik som i 2003. Imidlertid ser vi en betydelig økning på kr. 0,6 milliarder for offshoreverftene og en tilsvarende reduksjon for skipsverftene. Økningen for offshoreverftene er likevel ikke helt reell ettersom det i tallene fra Vetco Aibel ligger omsetning knyttet til virksomhet i Bergen og Stavanger. Denne omsetningen lot det seg i fjor gjøre å skille ut. I år er ikke lenger det mulig, men det er like fullt riktig å si at offshoreverftene har hatt et godt aktivitetsnivå i 2004. For skipsverftene er situasjonen helt motsatt. Flere har slitt tungt i 2004, og utfordringene i 2005 er store. Likevel må vi gjøre oppmerksom på at noen skipsverft har dreid deler av virksomheten sin inn mot reparasjonsoppdrag på offshoreinstallasjoner i 2004, og denne delen av omsetningen legger vi i undersøkelsen inn under kategorien offshoreverft i samletallene. 1999 2001 2002 2003 2004 Omsetning verft samlet (i milliarder): Omsetning offshoreverft (i milliarder): Omsetning skipsverft (i milliarder):

8,55 6,95 1,6

4,7 3,95 0,75

5,41 4,09 1,32

6,19 5 1,19

6,2 5,6 0,6


Omsetning verft (i milliarder kr.) 9 8 7 6 5

Verft samlet Offshoreverft Skipsverft

4 3 2 1 0

1999

2001

2002

2003

2004

1999 var et helt spesielt år for verftene. Mange vil hevde at det er uheldig med slike voldsomme svingninger i aktivitetsnivået som vi så da omsetningen nærmest ble halvert frem til 2001. De siste årene har imidlertid aktiviteten økt jevnt og trutt, og dette må blant annet tilskrives verftenes omstillingsevne. Ikke minst har produksjonen inn mot landbaserte olje- og gassanlegg tatt seg opp. Skipsverftene har ikke hatt lavere omsetning i de årene vi har gjort målinger enn hva tilfellet er nå. Til tross for at mange norske verft dessuten rapporterer om store ordrereserver i 2005 og 2006 bl.a. som følge av stor kontraheringsiver blant offshorerederne, er ikke dette situasjonen for flere av våre lokale skipsverft. OMSETNING – REDERIER Samlet omsetning i 2004 for rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 6,18 milliarder. Dette er en økning i omsetningen fra 2003 til 2004 på ikke mindre enn kr. 1,1 milliarder. 1999 2001 2002 2003 2004 Omsetning rederier (i milliarder):

2,7

4,45

5,1

5,08

6,18

(Merk at rederier på Austevoll først kom med i vår rapport i 2001).


Omsetning i rederier (i milliarder kr.) 7 6 5 4 3 2 1 0

1999

2001

2002

2003

2004

Omsetningsøkningen i rederiene skyldes en kombinasjon av gode rater i flere skipsfartsmarkeder og sterk flåteekspansjon. Rederiene oppgir å ha hele 17 skip i ordre, 11 i utlandet, ett ved et lokalt verft, og 5 andre steder i Norge. OMSETNING – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Det kan være vanskelig å bestemme om en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Nå gjør vi likevel det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig. 1999 2001 2002 2003 2004 Omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet (i milliarder): Omsetning leverandører (i milliarder): Omsetning tjenesteytende (i milliarder):

4,9

4 3,53 0,62

3,7 0,53

3,65 0,65


Omsetning leverandører og tjenesteytende virksomhet (i milliarder kr.) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

Samlet Leverandører Tjenesteytende

1999

2001

2002

2003

2004

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet litt større i 2004 sammenlignet med 2003. I realiteten dreier det seg likevel om en ikke ubetydelig økning i den gjenværende virksomheten ettersom store deler av virksomheten i SM Steinsvik Maskinindustri etter konkursen på forsommeren i 2004 nå er falt ut av tallmaterialet vårt (se for øvrig punkt 2 i vedlegget) samt at Bjørge Offshore sin virksomhet på Husøy er blitt flyttet til Stavanger. SYSSELSATTE - SAMLET Samlet antall sysselsatte i 2004 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 11 144 personer. Dette er 46 flere sysselsatte enn i 2003. Økningen skyldes sterk sysselsettingsvekst i rederiene samtidig som vi ser et betydelig bortfall av arbeidsplasser i leverandørbedriftene. Vi må imidlertid å gjøre oppmerksom på at mesteparten av bortfallet av arbeidsplasser i leverandørbedriftene skyldes konkursen i SM Steinsvik Maskinindustri (se for øvrig punkt 2 i vedlegget) samt at Bjørge Offshore sin virksomhet på Husøy er flyttet til Stavanger.

Sysselsatte samlet:

1999

2001

2002

2003

2004

11 209

11 200

11 567

11 098

11 144


Sysselsatte samlet 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0

1999

2001

2002

2003

2004

De sysselsatte fordeler seg slik på kommunene med de fleste og største bedriftene: Karmøy Haugesund Ølen Kvinnherad Bømlo Stord Fitjar Austevoll

1535 3608 329 290 1174 3286 124 720

13,8 % 32,4 % 3,0 % 2,6 % 10,5 % 29,5 % 1,1 % 6,5 %

Sysselsatte fordelt på kommuner

Karmøy Haugesund Ølen Kvinnherad Bømlo Stord Fitjar Austevoll

UTFLAGGING Som følge av at rammebetingelsene for norsk skipsfart er uavklart selv etter at Skipsfartsmeldingen ble vedtatt før sommeren 2004, og som følge av et høyt kostnadsnivå generelt i Norge, er utflagging av både skip og industriell virksomhet fortsatt aktuelt. Det teller imidlertid mot utflagging for offshorerederiene at nettolønnsordningen for denne delen


av flåten synes å ligge fast og for norsk konkurranseutsatt næringsvirksomhet generelt at renten og kronekursen har stabilisert seg på et lavere nivå enn for ett par år tilbake. Av 18 rederier som har svart i undersøkelsen, svarer 4 at de har flagget ut skip i løpet av 2004. 3 av disse rederiene eier og driver skip i nærskipsfart. Som kjent har ikke sjøfolk om bord på skip i nærskipsfart nettolønn. 21 arbeidsplasser er på denne måten gått tapt. 4 rederier svarer videre at de vil flagge ut skip i 2005. Alle disse rederiene eier og driver skip i nærskipsfart. Rederiene anslår tapet av arbeidsplasser til 14, men ett av rederiene kan ikke i dag tallfeste antallet sjøfolk som må sies opp. Av de øvrige 64 bedriftene som har svart i undersøkelsen, svarer 9 bedrifter at de har flagget ut deler av virksomheten i 2004 (spørsmålet som ble stilt dem inkluderte økt bruk av utenlandske underleverandører). Ikke mindre enn 197 arbeidsplasser har gått tapt på denne måten. Likevel ser vi økning i det samlede antallet sysselsatte i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland gjennom 2004. Noe av forklaringen på dette er at sysselsettingsveksten i rederiene opphever reduksjonen i antallet arbeidsplasser i leverandørbedriftene. Av de 64 maritime bedriftene som ikke er rederier, svarer videre 14 at de vil flagge ut deler av virksomheten i 2005 (spørsmålet som ble stilt dem inkluderte økt bruk av utenlandske underleverandører). 117 arbeidsplasser anslås å gå tapt. Det gjenstår å se om dette vil bli opphevet av ytterligere vekst enten i bedriftene selv, eller ved ytterligere flåtevekst. 12 bedrifter svarer at de ikke vet om de vil flagge ut deler av virksomheten i 2005. SYSSELSATTE – VERFT Samlet antall sysselsatte i 2004 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 3380 personer. Av disse arbeidet 2985 i offshorerettet verftsvirksomhet og 395 med skipsbygging og reparasjon. Økningen i antallet sysselsatte i verftssektoren fra 2003 til 2004 er på 32 personer. Dette skjuler imidlertid at det er nedgang i antallet sysselsatte på skipsverftene, mens det er på offshoreverftene vi ser en viss økning. Økningen i antallet sysselsatte på offshoreverftene forteller at utflagging av arbeidsplasser og økt bruk av utenlandske underleverandører ikke gikk ut over eksisterende arbeidsplasser i 2004 slik tilfellet var i 2003. Som sagt tidligere, slet imidlertid flere av skipsverftene tungt i 2004, og dette har naturlig nok gått utover antallet sysselsatte i disse bedriftene. 1999 2001 2002 2003 2004 Sysselsatte verft samlet: Sysselsatte offshoreverft: Sysselsatte skipsverft:

4090 3433 3592 3348 3380 3340 2995 3116 2902 2985 744 436 476 446 395


Sysselsatt verft 4500 4000 3500 3000 2500

Samlet Offshoreverft Skipsverft

2000 1500 1000 500 0

1999

2001

2002

2003

2004

SYSSELSATTE – REDERIER Samlet antall sysselsatte i 2004 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4088 personer. Av dette er 2436 norske sjøfolk, 1420 utenlandske sjøfolk, mens 232 arbeider i administrasjon. Økningen i antallet sysselsatte fra 2003 til 2004 er på 348 personer hvorav 304 er norske sjøfolk. Dette har en sammensatt forklaring (bl.a. er svarprosenten blant de mindre rederiene noe høyere enn i tidligere år) , men det må være lov til å konstatere at Stortingets vedtak om nettolønn for norske sjøfolk på offshore servicefartøyer og bøyelastere har hatt god virkning. Antallet nye norske arbeidsplasser til sjøs i rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland er 250. 1999 2001 2002 2003 2004 Sysselsatte rederier samlet: Sysselsatte norske sjøfolk: Sysselsatte utenlandske sjøfolk: Sysselsatte i administrasjon:

2775 3506 3765 3740 4088 1557 1984 2129 2132 2436 1036 1354 1430 1390 1420 182 168 206 218 232


Sysselsatte sjøfolk 4000 3500 3000 2500

Samlet Norske Utenlandske

2000 1500 1000 500 0

1999

2001

2002

2003

2004

Mange sjøfolk har også bostedsadresse i kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland. Oppstillingen nedenfor viser sjøfolk i innenriksfart og utenriksfart etter bostedskommune (kilde: Rikstrygdeverket). Vi har tatt med kommuner i regionen hvor det ikke er lokalisert bedrifter som inngår i svarprosenten (se avsnitt om svarprosent): Haugesund Tysvær Bokn Karmøy Utsira Vindafjord Etne Ølen

294 78 21 634 14 28 28 1

Odda Austevoll Sauda Sveio Bømlo Stord Fitjar Kvinnherad

10 170 7 62 412 95 38 129

Diagrammet viser fordelingen av sjøfolk på de kommunene på Haugalandet og i Sunnhordland som har flest sjøfolk med bostedsadresse i kommunen:

Sysselsatte sjøfolk fordelt på kommuner

Haugesund Tysvær Karmøy Austevoll Kvinnherad Bømlo Stord


På Haugalandet og i Sunnhordland bor det samlet 2021 sjøfolk. Antallet sjøfolk i innenriksfart og utenriksfart i hele landet er 16 958 (kilde: Rikstrygdeverket). Dette betyr at 11,9 % av sjøfolkene bor i vår region. SYSSELSATTE – LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE VIRKSOMHET Vi ser et betydelig bortfall av arbeidsplasser i leverandørbedriftene samtidig som det er en liten økning i sysselsettingen i de tjenesteytende bedriftene (se forklaring i avsnittet ”omsetning – leverandører og tjenesteytende virksomhet”). 1999 2001 2002 2003 2004 Sysselsatte leverandører og tjenesteytende virksomhet: 4043 4044 Sysselsatte leverandører: 3717 3613 3298 Sysselsatte tjenesteytende: 422 360 378

Sysselsatte i leverandørbedrifter og tjenesteytende virksomhet 4500 4000 3500 3000 2500

Lev. + tjen. Leverandører Tjenesteyt.

2000 1500 1000 500 0

1999

2001

2002

2003

2004

Nedgangen i antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og de tjenesteytende bedriftene fra 2003 til 2004 er på 297 personer. POLITIKK Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland arbeider for at medlemsbedriftene skal ha gode rammebetingelser. Derfor spurte vi om hvilke saker av betydning for den maritime næringen som bør komme på dagsorden under stortingsvalgkampen i 2005. Det er umulig lage statistikk over svarene, men de fordeler seg i hovedsak som følger (ikke i prioritert rekkefølge): -

Norsk politikk må bli mer forutsigbar. Permitteringsregler og sykelønnsordning.


-

Aktiv verftspolitikk med bl.a. byggelångarantier. Tiltak for fornying av nærskipsfartsflåten. Stabil valuta. Lavt rentenivå. Gunstigere skatteregime for utbygging av mindre felt på norsk sokkel og større leteaktivitet. Forutsigbart regelverk omkring bruk av utenlandsk arbeidskraft og differensiert lønn. Utviklingsmidler til bedrifter som vil satse i utlandet med Norge som base. Økt satsing på ordninger som SkatteFUNN. Norsk medlemskap i EU. Nettolønn for sjøfolk som i EU. Rederibeskatning som i EU. NIS på kysten / fellesregister NOR-NIS. Mindre avgifts- og gebyrbelastning på nærskipsfarten. Endringer i losplikten. Større fleksibilitet i ordningen med farledsbevis. Oppfølging av målsetting om mer last på sjø. Formuesskatten må bort. Redusert arbeidsgiveravgift.

Vi spurte også om hvilke saker av regionalpolitisk karakter som bedriftene mente var viktige å få løst for at de skal få økt sin konkurransekraft. Svarene kan oppsummeres som følger (ikke i prioritert rekkefølge): -

Få orden på Haukelivegen. Fergefri Kyststamveg. Bygge bedre veier. Bygge høyhastighetsbane til Østlandet. Flere utenlandsforbindelser med fly. Gjennomføring av anbud for nye ferge- og hurtigbåtruter. Større effektivitet i konsesjonstildelingene for nye ferge- og hurtigbåtruter. Havneutvikling med bl.a. ny havn på Husøy. Redusert havneavgift ved flere anløp. Få bort sikkerhetsavgiften på Kvitøysentralen knyttet til gjennomgangstrafikk. Styrke samarbeidet i den maritime klyngen. Fremtidsrettet maritim utdanning på nasjonalt og internasjonalt nivå. Markedsføre regionen som ”Norges maritime hovedstad” og trekke mer maritim aktivitet hit. Rasjonalisere kommunestrukturen. Etablere gassrelatert opplæringssenter i forbindelse med utviklingen av næringsparken på Gismarvik.

UTSIKTENE FOR 2005 Vi spurte bedriftene hvordan de ville vurdere utsikten for omsetningen i 2005. 39 % svarer god, 54 % svarer middels og 7 % svarer dårlig. Vi spurte også hvordan bedriftene ville investere i 2005. 28 % sier de vil investere mer enn i 2003, 52 % vil investere det samme og 20 % vil investere mindre. Begge disse variablene forteller om optimisme eller pessimisme i næringslivet. Sammenligner vi med svarene bedriftene gav ved utgangen av 2003, er det tydelig mer optimisme å spore nå. Dette henger høyst sannsynlig sammen med det lave rentenivået samt gode markedsutsikter for skipsfarten og for deler av den maritime industrien. Imidlertid blir det spennende å se om


de lokale skipsverftene i 2005 klarer å ta del i kontraheringsbølgen vi nå ser, og det er dessuten en stor utfordring å få på plass like rammevilkår som i EU for nærskipsfartsflåten.

------------------------------------------------------Haugesund …………..

VEDLEGG Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen: 1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå samletallene som ville ha fremkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid har vi en god svarprosent som inkluderer alle de store bedriftene. Vi tror derfor våre tall ikke er særlig langt i fra sannheten. 2. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med, er at bedriften de er ansatt i har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland. Dersom en bedrift har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, men ansatte som er utenlandske statsborgere i landbasert produksjon i utlandet, er imidlertid ikke disse tatt med i våre tall. Forholdet gjelder bl.a. Umoe Schat-Harding. 3. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Hgsd. gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999, påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i Høgskolens undersøkelse. Grunnen var at de ble tatt med i en undersøkelse som Maritime Bergen hadde ansvaret for og som omfattet Bergens-regionen. I senere år har to bedrifter på Austevoll rapportert til oss hvorav DOF er medlem i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland. To bedrifter er imidlertid selvsagt altfor få til å være representativt for hele det maritime miljøet i kommunen. 4. Som følge av vansker med å få svar fra fiskebåtrederiene, er disse holdt utenfor undersøkelsen. Tidligere har vi tatt med dem som gav svar, men ser ingen grunn til å fortsette denne praksisen ettersom våre tall blir for avvikende i forhold til virkeligheten.


2005 Maritim Rapport