Første utgave

Kristin (25) lever boligdrømmen til mange unge

BOLIG: Siden 2003 har boligprisene på Grünerløkka steget med 287 prosent. Kristin bor på grensen mellom Grünerløkka og Torshov og er en av de heldige SIDE 2-3

GRØNN GLEMSEL: Når kunstgressbaner faller mellom stolene SIDE 10-11

SKJULTE PERLER: Velouria Vintage SIDE 4-5

Kristin (25) lever boligdrømmen til mange unge

Siden 2003 har boligprisene på Grünerløkka steget med 287 prosent. Kristin bor på grensen mellom GrünerLøkka og Torshov og er en av de heldige.

Ingrid Louise Storebø

Boligdrømmen: Flere og fere unge får hjelp av foreldrene til å kjøpe bolig. Det kan føre til et klasseskille i boligmarkedet.

Nye prognoser i en fersk rapport viser at boligprisene i Oslo vil stige med 30 prosent de neste tre årene. Mange unge og familier i etableringsfasen sliter med å komme inn på boligmarkedet på grunn av de høye prisene. Situasjonen er nærmest umulig.

Betaler ned på foreldrenes boliglån

Kristin Schilbred Solberg (25) fyttet til Torshov for litt under ett år. Foreldrene valgte å investere i en treroms leilighet,

avtalen er at Kristin skal dekke alle løpende utgifter og betale ned på lånet.

En løsning boligforskere er redd for at vil øke med årene. Oslo skiller seg særlig ut fra andre byer.

– Det er et privilegium at jeg har foreldre som kan hjelpe meg inn på boligmarkedet, men det er synd at det er slik. Rekordhøye boligpriser og dårlig økonomi, gjør det jo nærmest umulig å kjøpe seg bolig som ung, sier Kristin Schilbred Solberg.

Den ferske rapporten viser til at et vanlig hjem i Oslo kan koste tolv ganger gjennomsnittslønnen om tre år. Det betyr at det nærmest blir umulig å komme seg inn på boligmarkedet med en normal snittlønn

– Det er en stor milepæl i livet å få kjøpt seg et hjem og det er synd at færre kanskje får oppleve det. Det virker ikke som at politikere har gjort noe med problemet, jeg savner mer handlekraft, forteller Solberg.

Kristin Solberg lever boligdrømmen: Flere og fere unge får hjelp av foreldrene til å kjøpe bolig. Det kan føre til et klasseskille i boligmarkedet. FOTO: Ingrid Storebø

Segmentering av klasseskiller

Boligforskere har lenge spådd endringene vi nå ser i boligmarkedet. Boligforsker Are Oust jobber på NTNU handelshøyskole og har siden pandemien startet advart politikere om at økenderenter og trangere tider vil ha en påvirkning på boligmarkedet.

–

Vi har ikke sett en økning på boligmarkedet siden 2. verdenskrig, det går hardest ut over unge mennesker og familier i etableringsfase. De står i dag uten beskyttelse, fordi samfunnet ikke evner å ta hensyn til dem som skal gå opp stigen, forteller Are Oust.

Tre av fre i dag eier bolig. I mange år har boligretten i Norge stått sterkt og politikere går til valg på at den samme retten skal fortsette å stå like sterkt.

– Politikere har foreslått fere ordninger som «leie til eie» og opprette det tredje boligmarkedet, det vet vi ikke fungerer. Det eneste vi har sett en effekt av er å bygge fere boliger, sier Oust.

I de større byene tror de prisene stiger mer:

For Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø spås det prisstigning på 25–26 prosent fra i dag til 2027.

Men Oslo troner på toppen. Der er det ventet at boligene blir 8–10 prosent dyrere hvert år fra 2025 til 2027.

Det betyr at Oslo-boligene i gjennomsnitt vil være 33 prosent dyrere om tre år.

Leie til Eie gjør det mulig å leie din egen bolig før du kjøper den, det innebærer at du inngår en leieavtale og en opsjonsavtale hvor du har rett til å kjøpe boligen til en forhåndsbestemt pris. En ordning mange politikere snakker varmt om.

Risikerer at boligsituasjonen i Oslo reproduserer sosiale forskjeller

Det tidligere Ap styrte byrådet gikk til valg på i 2019 å opprette en tredje boligsektor med rimelige leie- og eierboliger. Raymon J Johansen (Ap) klarte ikke å bygge nok boliger eller å holde sine løfter. Det nye byrådet, styrt av Høyre, har lovet det samme.

Oscar Husebye (26) er nyvalgt bystyrerepresentant fra Høyre. På lik linje med politikere før han, har Oscar store ambisjoner om boligmarkedet i Oslo.

–

Vi risikerer at boligsituasjonen i Oslo reproduserer sosiale forskjeller. Når egen innsats og ståpåvilje ikke er nok, men man trenger ressurssterke foreldre for å kjøpe bolig, da har vi et stort problem, sier bystyrerepresentant Oscar Husebye.

I mange år har boligforskere, slik som Are Oust sagt at det ikke hjelper å innføre eie til leie avtaler eller en tredje boligsektor. Sverige er et godt eksempel på at det ikke har fungert.

– Oslo har en veldig høy andel unge og single innbyggere. Samtidig er det få boliger som er tilpasset dette, blant annet på grunn av leilighetsnormen som gjør at det kun kan bygges store leiligheter. Denne blir nå justert av byrådet, med et mål om å åpne for fere små leiligheter. Det er viktig for oss unge som vil inn på boligmarkedet, forteller Husebye.

Forrige måned endret Høyre regelen, nå skal leilighetsnormen i Oslo skrotes i ytre by, og endres i den indre delen av hovedstaden.

– Det er ingen menneskerett å bo i Oslo, men jeg mener byen taper noe om vi ikke har et mangfold av innbyggere. Jeg ønsker å jobbe for at fere enn kun dem med ressurssterke familier kan komme seg inn på markedet, avslutter Husebye.

FOTO: Ingrid Storebø

BYSTYRERESNTAT OG BOLIGLØS: Oscar Husebye er folkevalgt og sitter i fnansutvalget, selv har han enda ikke kommet seg inn på boligmarkedet.

Loppemarked sesongen har endelig begynt!

Helgen 13-14. april åpnet

Grünerløkka skole dørene sine for hele Oslos befolkning. Det var nemlig på tide med det årlige loppemarkedet til Grünerløkka skoles musikkorps.

Marie Hoff

Lørdag morgen strålte vårsolen seg frem på Birkelunden. Spendt hadde grupper av folk stelt seg opp utenfor barneskolen, klare til å se hva slags skatter de skal fnne. Kl 11 brakte det løs hvor lokalene ble fort stappet opp av ivrige kunder.

Med et glisende smil om munnen og en stor gul refeksvest rundt seg står Thomas Holum og passer på alle som går inn og ut ved inngangsdøren. Han er en av de mange foreldrene som jobber for å samle inn penger til skolekorpset denne helgen.

– Målet er jo alltid å slå fjorårets rekord. Og i år har jeg virkelig troen at vi skal få til det ganske lett, forteller Holum storfornøyd samtidig som han viser frem veien inn til loppene.

Suksess helg

Skolekorpset satte salgsrekord med 550 000 kr for de to loppedagene på

samme tid i fjor. I år mener Holum at de lett kan slå denne rekorden.

Både på grunn av det utrolige fne været, men også fordi de er det eneste loppemarkedet sentralt i Oslo den helgen.

– Folk er blide og glade i dag. Og alle er jo ute i det fne vårværet, så når de går forbi her kommer de selvsagt innom en liten tur, sier Holum.

Det er ingen hemmelighet at loppemarked har blitt svært populært blant Oslo beboerne. Det er en god mulighet å bli kvitt sitt eget skrot som man ikke har bruk for lenger. Hvor en manns skrot kan være en annens skatt.

De neste helgene fremover er fylt

av forskjellige loppemarkeder rundt omkring i byen. Om man trenger å rydde ut av boden eller på leting etter noe til en rimelig pris er det bare å stikke innom. Selv om man kanskje ikke er på utkikk etter noe som helst kan man kanskje være heldig å fnne noe kult like vel.

Skjulte perler

Vintage klesbutikker, og unike restauranter bidrar til å gjøre Grünerløkka enda mer attraktivt.

Frida Hanssen

I hjertet av Grünerløkka er det mange skjulte perler. Alt fra vintagebutikker, til unike restauranter. Her er en guide gjennom de mest unike tilbudene som skiller Grünerløkka,

Restauranten «Dumpling as» hadde åpning i hjertet av Grünerløkka

tidligere i mars, og gjør det bedre enn noen gang. Restauranten drives av en rekke kjente personer som blant annet Lars Berrum, Erik Solbakken og Morten Ramm.

– Vi bestemte oss for å starte fordi vi mener at vi mangler et slik tilbud i Oslo, og Grünerløkka er etter vår mening den fneste plassen å starte et slikt sted.

Restauranten befnner seg i Markveien, og selger fere ulike typer av dumplings. Menyen består av både tradisjonelle og utradisjonelle dumplings, sideretter, snacks og forretter.

– Vi ønsker å skaffe et rimelig tilbud der folk kan kjøpe seg dumplings og et glass vin uten at det svir i lommeboken, forteller Ramm.

Folk som leter etter sitt nye antrekk blandt kles loppene, foto: Marie Hoff

Thomas Holum stråler uttenfor inngangsdørene til barneskolen, foto: Marie Hoff

Fullresturang: Her er lokalene stappet ut dagen. Foto: Frida Hanssen

Bærekraftig stil

Det som kjennetegner Grünerløkka mest, er kanskje beboerne sin unike stil. I bydelen fnner du et stort utvalg av ulike vintagebutikker som både skaper en bærekraftig og kul stil. Velouria vintage er en av de mest populære vintagebutikkene, og ligger svært sentralt.

– Vi liker veldig godt å ha lokalene våre på Grünerløkka, da det er et mer mangfoldig område, forteller daglig leder Åsa Formark.

Med sitt store engasjement for vintageklær, har de mange stamkunder. Flere av beboerne på Grünerløkka, kommer jevnlig innom for å sjekke ut utvalget deres.

– Jeg elsker å komme innom her for å fnne skjulte skatter. Stilen min er så og si bare vintageklær, forteller Emilie som ofte kommer innom Velouria Vintage.

På vintagebutikken selges det blant

annet jeans, topper, t-skjorter og ikke minst, tilbehør som vesker og smykker.

– Det vi selger mest av er nok low waist jeans, eller skinnjakker. Det er veldig trendy nå, forteller Formark.

Dessert for alle Grünerløkka har ikke bare vintagebutikker og unike resturanter, men også et helt eget sted der man kan kjøpe dessert. Creamy er et dessert hus som tilbyr de mest populære desserter under ett tak.

– Vi ønsker å skape et miljø der kundene våre nyter autentiske desserter med familie og venner, og får en uforglemmelig opplevel se, forteller daglig leder Adnan Chaudhary.

For de ansatte på Creamy er det viktig å servere gjestene sine uimotståelig produkter og bidra med enestående kundeservice.

– Vi kan skryte av at vi har byens beste kaffe, samt amerikanske vafer, ulike crepes, milkshake, smoothies og iskremer med ulike smaker, forteller han videre.

Christine Olsen (19) og Benedicte Karstensen (20) sitter og nyter en milkshake hver.

– Vi er her ofte, nesten litt for ofte, sier Karstensen med et smil om munnen.

Begge jentene er bosatt på Grünerløkka, og studerer i Oslo.

– Creamy er perfekt når man har fysen på noe godt. Er veldig deilig at de har så mye forskjellig, er

liksom alltid noe man har lyst på, sier Olsen.

Mye å tilby Grünerløkka er et innholdsrikt og mangfoldig område med mye å tilby. Uansett om du er på jakt etter kulinariske opplevelser, kreative kunstverk, historiske perler eller bare ønsker å tilbringe tid i den pulserende atmosfæren. Enten om du er lokal eller besøkende, er Grünerløkka et sted som alltid har noe nytt og spennende å oppdage.

BUTIKKMEDARBEIDER: Elise er stolt over å jobbe i vintagebutikken på Grünerløkka. Foto: Frida Hanssen

CREAMY: Dessert huset, Foto: Frida Hanssen

VELOURIA VINTAGE: Butikken er synlig fra handlegaten på Grünerløkka.

Fra Iran til Grünerløkka: – nordmenn kan

I BUTIKKEN: Hver dag står Maral Jafarain og selger smykkene sine. I samme lokale lager hun smykkene.

Norge er kjent for høy levealder, velutviklede velferdssystem og forretningsvennlige klima. Men for enkelte som fytter til Norge, med drømmen om å starte en egen virksomhet, kan det være tøft.

Johanne Hansen

Det å etablere en bedrif i Norge, spesielt som nyinnfyttet, kan være en utfordrende oppgave. Kulturelle forskjeller, språkbarrierer, og komplekse regelverk kan være vanskelig å navigere for de som ikke er kjent med det norske samfunnet.

Kunstner med et mål

Maral Jafarain er en Iransk smykkekunster som har en tydelig lidenskap for kunst. I 2014 fyttet hun til Norge og hennes reise som kunstner tok en helt ny retning. Men det var ikke lett i starten, samtidig så ville hun ikke gi opp.

– Du må ha styrken og troen! Det er vanskelig på alle nivåer, men aldri gi opp. Du må fnne deg en vei og ha troen gjennom reisen din, smiler hun stolt.

Det er ingen tvil om at nordmenn er kjent for sin reserverte natur og til tider distanserte holdning. For mange nyinnfyttede, spesielt de som kommer fra mer åpne og utadvendte kulturer, kan dette oppleves som en utfordring.

–

Jeg opplevde det som veldig utfordrende sammenlignet med hvordan andre land er, for menneskene her er så reserverte. Men selvfølgelig respekterte jeg det, for det er slik kulturen deres er, forteller hun.

Kulturforskjeller

Videre forteller hun at hennes reise startet på det lokale markedet på Grünerløkka. Der fkk hun vist alt hun hadde laget å fkk mer

og mer kontakt med kunder. Det hjalp henne på en god vei, for da skjønte hun va som falt i smak.

– Sakte, men sikkert så fant jeg at fort ut at nordmenn ikke likte helt det samme som vi i Iran gjør. Det har nok mye å gjøre med at vi har forskjellige kulturer. Smykkene mine hadde mye særpreg og det var mye farger, ler hun.

Iran og Norge er to land med forskjellige kulturelle tradisjoner og verdier, og dette gjenspeiler også i folks adferdsmønstre og preferanser. Mens den iranske kulturen kanskje setter pris på farger, liv og mønster, verdsetter nordmenn ofte en mer minimalistisk og enkel livstil.

Jafarain forteller videre at hun lærte fra folkene som kom å besøkte henne, på markedet på Grünerløkka. Det var sånn hun vokste virksomheten sin.

–

Du kan ikke bare fokusere på hva du selv ønsker, du må fokusere på va kundene dine liker og vil ha. Jeg tror på at uansett hvor du bor og uansett hva du gjør. Så er det opp til deg som person, hvordan du er i stand til å snakke til mennesker, smiler hun.

Starten for Jafarain var ikke helt enkel. Når hun startet å selge smykker på markedet så var det rett og slett for å overleve. Hun dro på markedet i 6 år, hver søndag for å selge smykker, for å bygge Maral Kunst som hun driver i dag.

– Etter hvert så ble det min misjon. Det å støtte opp lokale designere rundt hele verden. For jeg vet at det ikke er lett å starte et sted, forteller hun.

Videre mener hun at hun er glad for at hun havnet på Grünerløkka. Der hun driver butikken hennes.

– Det er et veldig fnt sted med hyggelige mennesker! Så er jeg i tillegg en del av turistattraksjonene, så jeg får mange forskjellige mennesker inn i butikken, smiler hun.

Inspirerende nærmiljø

Jafarain ønsker å dele hennes historie og inspirere andre folk. Videre forteller hun at det handler ikke bare om å lage smykker. Det handler om å lage minner og gode stunder.

– Jeg snakket med han som driver Visit Løkka om at vi trenger mer samarbeid mellom menneskene og butikkene på Grunerløkka. Så vi kan få folk til å samles sammen. Men det er ikke lett for nordmenn kan være så reserverte, forteller hun.

Gjennom hennes historie ønsker hun å bygge andre sterke.

– Alt jeg har vært gjennom og lært vil jeg dele med andre og fortelle dem at de også kan. De kan også få til ting som de drømmer om! Smiler hun.

Niloufar Mozaffari er en kunde av Jafarain som skryter varmt om henne.

– Hun er en inspirerende kunstner med sjel av kjærlighet, sier hun mens hun ler varmt.

Grünerløkka er et viktig senter for kunst og kreativitet i Oslo. Kunstnere som Jafarain spiller en sentral rolle i å fremme kunstnerisk og kulturell mangfoldighet i byen.

Gjennom å bli eksponert fra kunst og mennesker fra ulike kulturer kan nordmenn bidra til å fremme kulturell utvikling og forståelse i samfunnet.

Dette kan bidra til å skape et mer inkluderende og mangfoldig kunstmiljø som refekterer den stadige mer globaliserte verden vi lever i.

Tobias Teigen (23) er en lokal gutt som bor på løkka. Han drar ofte på kunstutstillinger og besøker markedet på Grünerløkka jevnlig.

– Jeg tror at kunst har en evne til å bryte ned barrierer og bygge broer mellom mennesker, uansett hvor de kommer fra eller hvilken bakgrunn de har. Ved å utforske våre ulikheter gjennom kunst, kan vi skape et mer forståelsesfullt og inkluderende samfunn, sier han.

FOTO: Johanne Hansen.

Mange nestenulykker i Lørenveien: Bymiljøetaten beklager

Det var den 8. september 2021 at grunnlaget for oppgraderingen ble vedtatt av bystyret. I mars 2024 meldte Bymiljøetaten om ytterlige forsinkelser. Nærmiljøet er fortvilet.

Carina Stave Storjord

I forrige møte med Grünerløkka byutviklings- og næringskomite ble det gitt informasjon om ytterligere forsinkelser i prosjektet med oppgradering. Dette kommer som følge av fere utfordringer i prosjektet de siste månedene, inkludert uventede hindringer knyttet til kabelanlegg og væravhengige arbeidsoppgaver. Grünerløkka bydelsutvalg sin bekymring rundt trafkksituasjonen for myke trafkanter i Lørenveien vedvarer.

Uoversiktlig kryss

Geir Storli Jensen, Miljøpartiet De Grønne sin bydelsutvalgsleder på Grünerløkka, sier at prosjektet er komplisert og at det dessverre ikke er noe å få gjort med utsettelsen. Han utrykker likevel bekymring rundt den generelle trafkksikkerheten.

- Som fotgjenger er det vanskelig å skjønne hvor man skal gå, forteller Storli Jensen.

I krysset er det gangveier fra alle sider, og alle myke trafkanter må krysse veien for å nå den midlertidige gangstien. Biler kommer ofte i høy fart, og det er en høy anleggstrafkk i området.

Bydelsutvalgslederen uttrykker stor bekymring rundt det faktum at dette også er en skolevei. Han forteller videre at det er nødvendig med enda tydeligere markeringer av fotgjengerfelt. Han mener der bør settes opp et skille for å vise hvor man kan gå, slik at bilister vet hvor de kan forvente myke trafkanter.

Studenten Iris Bjerge har nettopp fyttet inn i tilliggende boliger i Gregers Kvartal, og må krysse veien hver dag. Hun er bekymret for både trafkksikkerheten og vedvarende byggeprosjekter i hennes nye nærmiljø.

- I forrige uke opplevde jeg at en bil måttr bråbremse for en barnefamilie som krysset veien rett før meg. Det er et uoversiktlig og farlig kryss, mener hun.

Bymiljøetaten beklager

På Oslo Kommune sine hjemmesider opplyser Bymiljøetaten at de har hatt fere utfordringer i vinter som gjør at de har vært nødt til å justere planlagt fremdrift. Vi beklager at prosjektet ikke blir ferdigstilt som opprinnelig planlagt, og har full forståelse for at alle berørte er lei anleggsaktiviteten, kommer det frem i en pressemelding fra Bymiljøetaten.

Løren er under stadig utvikling, og Bymiljøetaten opplyser om en del byggeplaner i Lørenveien og tilstøtende gater. Kjøremønsteret er enveisregulert oppover mot Lørenvangen, og dette bidrar til å skape forutsigbarhet for kryssende.

Entreprenøren har endret på gangmønsteret i krysset. Lørenveien er en uttrykningstrase for nødetatene, og det er derfor ikke mulig å etablere midlertidige fartsdempende tiltak. Dette opplyser Bymiljøetaten om på sine nettsider.

En utfordring for lokale virksomheter

En deilig duft av müsli og rug siver ut i gaten, står det på veggen hos Baker Hansen Løren. Det stemmer også, men for øyeblikket i samspill med byggestøv og bråk fra veiarbeidet rett utenfor inngangen.

Bak disken møter vi et varmt smil. Aneta Florkowska er daglig leder hos Baker Hansen avd. Løren. Denne morgenen er hun alene på jobb, men sjonglerer gjerne fere arbeidsoppgaver på en gang. Det kommer jevnlig inn nye kunder. Både eldre mennesker, barnefamilier, skoleelever og bygningsarbeidere.

Filmanmeldelse-

Moha Guleid

- Jeg har bare vært her på Løren siden desember i fjor, men jeg mener det er viktig å skape en relasjon med nærmiljøet raskt.

Anleggsaktiviteten i Lørenveien har skapt utfordringer for driften til fere bedrifter i området. I februar skrev AvisaOslo om Osloves Pizza som gikk konkurs etter at veiarbeidet på Løren startet.

Florkowska forteller at det også har skapt utfordringer for Baker Hansen, spesielt i vintermånedene.

- Når det var mørkt og masse snø, var det perioder hvor vi nesten ikke hadde kunder før i 10-tiden. Gravemaskinene blokkerte deler av sikten foran inngangen og vi opplevde at kunder ringte for å spørre om vi i det hele tatt var åpne, forteller Florkowska.

Nå er våren for fullt i gang og sola skinner på Løren Torg. Veiarbeidet ødelegger likevel for deler av uteserveringen hos Baker Hansen. Vinduene blir støvete og skitne fortere. Det fyter generelt mer søppel rundt inngangen.

- Her om dagen vasket jeg bordene utenfor og satt ut puter, men etter en time var det nedstøvet, sukker hun.

Veiarbeidet skal likevel ikke sette en stopper for kvaliteten og servicen Baker Hansen er kjent for. Florkowska påpeker at de stadig jobber med gode kampanjer, og at fornøyde kunder er viktigst for dem.

Gravemaskiner jobber rett ved det midlertidige gangfeltet. Fra vinduet inne hos Baker Hansen ser vi en tilfeldig forbipasserende gå nedover, men stopper opp og snu når gravemaskinen svinger mot henne. En bil kommer høyre side. Hun forsvinner tilbake den veien hun kom fra.

Antall kunder og deres kjøpemønstre har vært veldig uforutsigbart siden veiarbeidet startet. Nærmiljøet har derimot vist støtte under veiarbeidsperioden. Det er en vanskelig periode, men vi må gi det tid, spesifserer Florkowska. Det kommer til å bli et utrolig fott resultat, og det gleder vi oss til.

Dune part II

Denne gangen anmelder vi flmen ”Dune”, basert på den legendariske science fction-bokserien skrevet av Frank Herbert. Bøkene utforsker en rekke komplekse temaer, inkludert religion, politikk og menneskelig utvikling. Vi har vært spent på å se denne flmen med tanke på hvor ikoniske bøkene har vært, og spørsmålet er om denne flmen lever opp til forventningene vi alle hadde. Ringen kino tilbyr et bredt utvalg av visninger hver dag med en god atmosfære, og det er der vi har sett på den populære flmen.

Skaperen bak flmen

Denis Villeneuve, en canadisk regissør født i 1967, har raskt gjort seg bemerket i flmbransjen. Han begynte med en vitenskapelig bakgrunn før han tok steget inn i flmindustrien, Og har siden utmerket seg med flmer som ”Maelström” (2000) og ”Prisoners” (2013). Etter den mye omtalte Dune (Dune: part one), var vi svært interesserte i å se hva han kunne oppnå med Dune (Dune: part two).

Imponerte på rødløper

Dune (Dune: part two) har virkelig fanget oppmerksomheten, fra de skinnende antrekkene på den røde løperen til de spennende scenene i flmen. Med kjente skuespillere som blir beundret både på lerretet og i virkeligheten, har flmen gjort inntrykk. På den røde løperen imponerte skuespillerne med sine antrekk, som Zendayas sølvdrakt under premieren i London. Denne spesielle metalliske drakten fanget alles oppmerksomhet og skapte enormt engasjement rundt flmen. Det er tydelig at å gjøre et stort inntrykk på den røde løperen virkelig lønner seg, da det får folk som meg til å bli enda mer spent på å se flmen.

Det var spennende å se Zendaya og Timothée tilbake på storskjermen, men Austin Butler var den som virkelig stakk seg ut. Det var spennende å se ham i en så annerledes rolle enn Elvis. Og å se Butler som en skurk var gøy, han gjorde en spennede jobb som Feyd-Rautha.

Dune (Dune: part two) imponerer med sin balanse mellom spenning og dybde, kule kostymer og sminkedesign, samt fantastiske bilder og lyd.

Alt er utført på en utrolig måte som trekker deg inn i historien.

Filmens cliffhanger-slutt etterlater oss både spent og nysgjerrig på hva fremtiden vil bringe. Selv om den legger til rette for fere oppfølgere som kan utforske nye sider av Herberts bokunivers og fortsette historien inn i Dune Messiah, virker flmen litt forhastet til tross for dens lengde på 2 timer og 46 minutter. Til tross for denne følelsen av at flmen kunne ha utforsket mer, er det ingen tvil om at Dune: Del To er en av de mest bemerkelsesverdige science fction-flmene på storskjerm akkurat nå.

Den overstiger alle forventninger og etterlater oss ivrige etter mer.

Oslonytt gir en terningskast 5

FRUSTRERT: Studenten Iris Bjerge går forbi krysset mellom Lørenvangen og Lørenveien hver dag, og er frustrert over forsinkelsene. Foto: Carina Stave Storjord

Sofenberg kirke blir kulturarena for unge

Sparebankstiftelsen DNB gir 21 millioner til Sofenbergprosjektet. Sofenberg kirke skal utvikles fra menighetskirke til en kulturarena for barn og unge i nærmiljøet. Giganttilskuddet fra stiftelsen åpner for muligheten til å utvikle prosjektet over de neste tre årene. Målet er å skape et bærekraftig kulturhus i en kirke som er tatt ut av ordinær drift.

Nora Bjørvik Nilsen

Anders Huuse Kartzow er daglig leder og ansvarlig for sofenbergprosjektet i menigheten. Han mener barn og unge i Oslo indre by trenger fere steder og henge og ønsker å gjøre område rundt sofenbergparken hyggeligere for de unge.

– Området rundt Sofenbergparken har vært preget av sosiale utfordringer for barn og unge som narkotika og vold. Ideen om å bruke kirken til noe annet begynte å ta form i 2021, dermed søkte vi om penger til å bruke kirken som en åpen møteplass for folk som bor trangt med forskjellige levekår.

Kjetil Haga er Kirkeverge i Oslo og er storfornøyd med responsen på prosjektet.

– I Oslo er vi opptatt av å åpne kirkebyggene og utvikle nye måter å være kirke på, i tett dialog med lokalmiljøet. Dette prosjektet er en spydspiss i så måte, og tildelingen er en stor anerkjennelse av arbeidet som har vært gjort i prosjektgruppa.

Ungdommens medvirkning essensielt

Kartzow mener det er viktig at barna selv er med på å skape kulturhuset og utvikle tilbudet. Dermed kan han enda ikke si helt konkret hva tilbudet blir, men at igjennom sparebanken gjorde de en kartlegging i 2022. Der kom det blant annet frem at barn og ungdom ønsker seg et sted å gjøre lekser, spille spill, spise mat og bare henge.

Midlene fra Sparebankstiftelsen skal også brukes for å kjøpe nødvendig utstyr til kirken og kirkeparken. Det skal etableres en prosjektorganisasjon og ansettes en prosjektleder for å koordinere aktiviteter og tilbud for målgruppen. Tilskuddet vil også gå til å utforske hvordan barn og unge kan medvirke i å skape egne møteplasser, med betydning for andre stedsutviklingsprosjekter.

Dette skjer fremover

- Sofenbergprosjektet tar formelt over ansvaret for utvikling og bruk av kirka i mai.

- Sofenbergprosjektet inviterer barn, ungdom og nabolag til offsiell åpningsfest for Sofenbergprosjektet 24. august.

- På forsommeren vil en av prosjektets samarbeidspartnere – Spireverket – arbeide med å gjøre parken mer åpen og tilgjengelig. Ulike midlertidige installasjoner skal lages sammen med unge voksne for å gjøre kirkeparken til et mer attraktivt hengested for barn, ungdom og nabolag.

Får nesten halvert støtte.

Korpset har de siste årene nærmest fått halvert støtten av frivillighetsmidlene fra kommunen.

Mathilde N. Sigurdsen

– Vi har elever fra mange forskjellige kulturer. Korpset gjør at elevene møtes på tvers av skoletrinn og kulturell bakgrunn, noe som skaper et godt samhold, forteller styreleder Audun Reithaug.

Nedprioriteres

Lakkegata skoles musikkorps ble stiftet i 1920 og er et av Oslos eldste skolekorps. De siste årene har korpset vokst i rekordfart og er nå mellom 60 til 70 musikanter mellom 8 og 14 år.

Reithaug har vært styreleder i korpset siden juni 2021. Han er en engasjert og dreven korpsmann, som ser viktigheten med skolekorps. Reithaug mener at korpset skaper et godt fellesskap på skolen.

– Ikke alle elevene har et forhold til 17. mai. Derfor har det stor betydning for dem at vi har et korps som spiller skolens heiarop i barnetoget. Det synes de er skikkelig stas, sier styrelederen.

Reithaug forteller at skolekorpset fungerer som en kulturskole. De har dyktige lærere som underviser elevene i ulike instrumenter året rundt.

–Vi utgjør en forskjell for barna, og jeg synes det er synd at vi ikke får høyere prioritering av bydelen når det gjelder frivillighetsmidlene, sier Reithaug.

Styrelederen mener at de som helårstiltak bør veies tyngre enn enkeltstående tilbud.

Kritikkverdig

Siden 2018 har bydel Grünerløkka delt ut 1 million kroner til frivillige aktører innen områdene kultur, idrett og fritidsaktiviteter. Siden den gang har potten forblitt den samme.

Styreleder i skolekorpset mener at det er kritikkverdig at summen ikke har økt de siste årene.

– Det er stor forskjell på 1 million kroner i dag sammenlignet med for ti år siden, sier han.

De tidligere årene har skolekorpset vanligvis fått tildelt 180 000 kroner av kommunen. Nå er summen nedjustert til 60 000 kroner.

– Hvilke konsekvenser dere?

– Det gjør jo at vi tilbudet. Det jeg frykter er at vi ikke lenger reduserte kontingenter miliene som trenger styrelederen til Oslonytt.

Avhengig av støtteordninger Skolekorpset frivillige og er avhengig lige støtteordninger. har korpset opplevd innskrenking på midlene. årene har støtten sunket prosent.

– Det blir dessverre ge korpsturer på elevene, styrelederen oppgitt.

For å delta i skolekorpset elevene betale en kontingent 2400 kroner per semester.

Gjennom frivillighetsmidlene kommunen har de

å tilby redusert

100 kroner

Foto hentet fra kirken.no

støtte. – Vi har dårlig råd

konsekvenser får dette for må innskrenke frykter mest lenger kan tilby kontingenter til de fatrenger det, forteller Oslonytt.

støtteordninger

Skolekorpset driftes av avhengig av offentstøtteordninger. De siste årene opplevd en markant midlene. De siste sunket med 40

dessverre ikke så manelevene, sier oppgitt.

skolekorpset må kontingent på semester. frivillighetsmidlene fra muligheten til kontingent for kun familiene som

–Det er viktig for oss at alle har muligheten til å delta i skolekorpset, og derfor tilbyr vi denne løsningen for familier med nedsatt betalingsevne, forteller Reithaug.

Styrelederen forteller likevel at nedgangen i frivillighetsmidlene gjør ham usikker på hvor lenge de har muligheten til å tilby redusert kontingent.

Burde vært større

Morten Iversen sitter i bydel Grünerløkkas Oppvekst-, miljø- og kulturkomite for Miljøpartiet De Grønne. Han sier at det er helt åpenbart at potten burde vært større. Iversen forteller at de vil forsøke å øke potten til neste års budsjett, og da forhåpentligvis kunne doble potten.

– Vi har en rekke lovpålagte oppgaver som vi er tvunget til å prioritere, og da må vi se hva

Åpner nytt bruktbutikk-konsept

På 750 kvadratmeter skal Det Gule Hus revolusjonere bruktbutikk-markedet på Løkka.

Mathilde N. Sigurdsen

Konseptet baserer seg på at kunder bestiller en plass i butikken og leverer inn klær og tilbehør de ikke lenger trenger. Her bestemmer man prisen på varene selv og mottar provisjon for hvert salg. Butikken tar på seg ansvaret for å selge varene på vegne av kunden.

Oppstarten

I desember 2019 introduserte Nielsen konseptet for første gang i Bø i Telemark. Han var nysgjerrig på å se hvordan lokalbefolkningen ville ta imot konseptet. I den lille byen Bø fantes det allerede en gjenbruksbutikk. Nielsen fkk høre om bekymringer blant de lokale om at åpningen av Det Gule Hus kunne føre til tap av kunder for den eksisterende butikken.

Overraskende nok opplevde den eneste bruktbutikken på den tiden, faktisk en økning i besøkstallene.

som er igjen. Men en økning av frivillighetsmidler står høyt på lista, forteller MDG-politikeren.

– Hva tenker du om at Lakkegata skoles musikkorps har fått tildelt såpass mye mindre midler i år, sammenlignet med tidligere?

– At man har har fått tildelt mye tidligere, åpner ikke i mine øyne at man har automatisk forrang i forhold til svært mange andre gode formål, sier han.

– Hvordan har dere prioritert fordelingen av midlene?

– Vi forsøker å fordele etter beste evne, skjønn og rettferdighetsfølelse. Det er forståelig at noen som tidligere har fått mye, synes at 60 000 kroner er for lite. Likevel må vi huske at 60 000 kroner fortsatt er en stor tildeling, avslutter Iversen.

Nedgang: De siste årene har Lakkegata skoles musikkorps hatt en markant nedgang i frivillighetsmidlene fra bydel Grünerløkka. Foto: privat

– Jeg har hørt at folkene her er fremoverlente når det gjelder gjenbruk, forteller gründeren.

I full sving I Gøteborggata 31 er daglig leder og gründer, Niels Gerner Nielsen, i full gang med forberedelsene. Sammen har han med seg markedssjef, Henrik Campos Moe, og håndverkerne Sofus og Johan. Det tidligere KIWI-lokalet er ikke lenger til å kjenne igjen. Snart skal lokalet fylles av gjenbruksentusiaster som ønsker å ta et oppgjør med bruk- og kast-mentaliteten. Det Gule Hus åpner dørene lørdag 3. februar og vil bli Oslos største second-hand butikk.

– Vi er spente på å se hvordan folk på Løkka kommer til å ta imot oss, sier markedssjef, Moe.

Nielsens gjenbrukskonsept er allerede etablert i steder som Haugesund, Bergen og Sauda. Åpningen av Det Gule Hus på Løkka vil bli gründerens tiende lansering av konseptet.

– Vanligvis starter man opp i større byer før det sprer seg til mindre steder. Men her gjorde vi det motsatte. Derfor er det jo litt kult at vi nå skal åpne i hovedstaden, sier han stolt.

– Ved åpningen sa fere til meg: «Dette er første gangen jeg er i en bruktbutikk. Og her var det jo faktisk mye fnt!», forteller Nielsen.

Gründeren tror at lokalsamfunnet fkk en øyneåpner for gjenbruk. Han håper fere vil få sansen for å kjøpe brukt, og at andre innser at det faktisk er mulig å få tak i plagg av god kvalitet.

Kortreist vintage I motsetning til de store kjedene, legger Det Gule Hus vekt på lokal gjenbruk. Mens privatpersoner leverer store sekker med klær i containere, har brukerne av Det Gule Hus en nærmere forhold til prosessen med å få solgt tingene sine.

– De som leier plass hos oss er nok mer engasjert i salgsprosessen, da de mottar provisjon fra salgene. Derfor tar de ansvar for å vaske, reparere og sikre at plaggene ser fne ut for potensielle kjøpere, forteller gründer og daglig leder Nielsen.

Nielsen mener at gjenbruk ofte kan bli feiltolket. Han understreker at selve essensen av vintage ligger i å bruke plagget så mye som mulig, ikke i å kjøpe store mengder.

Er helt enig: Morten Iversen fra Miljøpartiet De Grønne ønsker å øke potten i frivillighetsmidlene. Foto: privat

STARTET OPP PÅ BYGDA: Markedssjef, Henrik Campos Moe, og daglig leder og gründer, Niels Gerner Nielsen ser frem til sin tiende lansering av bruktbutikk-konseptet. Foto: Mathilde N. Sigurdsen

Grønn glemsel: Når kunstgressbaner faller mellom stolene

Grüner FKs herrelag har slitt med fere belastningsskader de siste sesongene. Dette er på tross av at fjerde divisjonslaget kun trener to ganger i uken.

Martin Kamp og Christoffer Espinoza

– Det kan være andre grunner, men jeg tror kunstgresset er hovedgrunnen, sier A-lagstrener Danilo Henriquez.

Oppbrukt og slitt

Forrige sesong måtte trenerteamet be samtlige seniorspillere om å kjøpe fotballsko med de minste knottene, også kalt grussko.

Dælenenga kunstgress blir daglig brukt av Grünerløkka skole under friminuttene på dagtid. På ettermiddagen og kvelden blir banen brukt av klubbens aldersbestemte lag.

Den hyppige bruken av skoleelever og fotballspillere gjør at levetiden på gresset nesten halveres.

– Det er ikke forsvarlig å spille på noe som tilsvarer sement. Vi tok oss videre i cupen, men banen vår kommer ikke til å bestå NFF sine tester til neste runde. Likevel får vi ikke nytt gress, uttaler en tydelig frustrert trener.

Oslo kommune har tidligere vært tydelige på at det skal gå ti år før kunstgressbaner skal skiftes ut. Det

te skyldes det store klimaavtrykket gummigranulat har.

Unntaket er hvis banen blir brukt av skoler, da skal gresset skiftes etter mellom fem og syv.

På tross av dette avslo kommunen en annen fotballklubbs søknad om å arve kunstgresset til Vålerenga i fjor.

Grüner sitt gressteppe er nå på sitt tiende år. Da Løkkaskriften var på besøk var det fere A-lagsspillere som sto over trening på grunn av vonde knær.

Til neste gang

Dælenenga kunstgress ble spilt inn for rehabilitering av Bymiljøetaten i 2024. Men den ble ikke prioritert.

- Vi kommer til å spille den inn på nytt til budsjett for 2025, og den vil rehabiliteres dette året dersom det bevilges midler. Prosjektet om å bytte ut underlaget er for tiden under planlegging, noe også klubben er involvert i, sier Monica T. Olsen, presseansvarlig for Bymiljøetaten.

Olsen forteller at hun er klar over hovedregelen om at kunstgressbaner rehabiliteres hvert tiende år. Årsaken til dette er at kunstgressbanene ikke er berettiget til å motta nye spillemidler før anlegget er ti år gammelt.

- På bakgrunn av dette prioriterer vi derfor å rehabilitere de eldste banene og de som er mest slitt. Per i dag har vi et etterslep når det gjelder

rehabilitering etter ti års-regelen, og er derfor ikke i posisjon til å rehabilitere baner så tidlig som etter fem-syv år, sier Olsen.

Olsen blir fremlagt påstanden fra Danilo Henriquez om at NFF ikke vil godkjenne banen ved neste test.

På det svarer hun dette:

- Avhengig av bruk og drift vil banene på et eller annet tidspunkt ikke imøtekomme kravene på disse funskjonstestene. Det innebærer ikke nødvendigvis at de ikke er spillbare, men at de ikke har de ønskede spillegenskapene. Vårt syn på Dælenenga kunstgressbane er som nevnt at den bør rehabiliteres, sier Olsen.

Byggeplass: Det er ikke bare utfsiktning av kunstgresset på Dælenenga som drar ut. Egentlig skulle februkshallen vi ser i bildet stått klar

FOTO: Martin Kamp

Herman Palm Hunnestad, lærer ved Foss VGS, forteller at han setter pris på at han og skoleelevene kan benytte seg av banen på Dælenenga. Men han legger ikke skjul på at tilsatnden banen er i ikke er uproblemtaisk.

- Ikke bare er gresset så slitt at det snart bare er bunnen igjen, men det er også mye søppel både på og rundt banen. Området er generelt lite innbydende og det er vanskelig å si hva man fnner av skarpe gjenstander og andre skarpe ting, sier Palm Hunnestad.

Han etterlyser at området friskes opp og gjøres mer innbydende.

- Det kan også sies at det ikke er trygt for barn og unge når det er slitt gress og område. Det bygges mye boliger i området rundt Ensjø, men lite idrettsanlegg. Det minste vi kan gjøre er å ta vare på de vi allerede har, avslutter han.

Læremesteren vant mot eleven på Intility Arena

Den tredje runden i Eliteserien bydde på et personlig oppgjør med gamleklubben for Godset-trener Jørgen Isnes.

Bendik Berntsen

- Det er klart det blir en spesiell kamp, fortalte den tidligere KFUM-treneren og nåværende Godset-trener Jørgen Isnes før kampstart.

Det er likevel noe som gjør den litt mindre spesiell enn den kunne ha vært-

– Jeg skulle selvsagt ønske kampen ble spilt på Ekeberg, der jeg holdt til i de fem årene jeg var i KFUM.

Det jobbes på spreng i KFUM-leiren for å realisere drømmen deres: “Eliteserien på Ekeberg”. Håpet var å klare å innfri alle kravene som ble stilt etter opprykket, før Isnes returnerte med sitt Godset-lag.

Men slik ble det ikke.

Kampen mellom Isnes og hans tidligere assistenttrener i KFUM, Johannes Moesgaard, måtte spilles på Intility Arena. Her skal KFUM spille sine hjemmekamper til de får på plass de nye tribunene rundt hele KFUM Arena. Med sine 16 555 plasser er Intility til sammenlikning

nesten dobbelt så stor som Marienlyst Stadion, hvor Strømsgodset spiller sine hjemmakamper. I vårsola ble det derfor fotte rammer til dette personlige oppgjøret mellom de to trenerne. Og Isnes gledet seg stort til å møte gamlelaget han mener har fått ufortjent kritikk fra fere medier:

– Jeg tror ikke KFUM blir den kasteballen fere medier melder. Der fere tipper at de havner nederst på tabellen når sesongen er over i vinter, tror jeg de havner høyere. Jeg har sett fere av kampene som de har spilt i år, og de vil nok sparke godt fra seg også i Eliteserien.

– Jeg tror det blir en tøf kamp, avslutter Isnes.

Rent spillmessig fkk Isnes rett i sine spådommer for kampen. KFUM hang godt med i banespillet og hadde mye ballbesittelse store deler av kampen. Men de slet med å skape de stor sjansene.

Kampen endte til slutt 0-3 i favør Strømsgodset denne vakre vårkvelden.

Det ble avgjort etter en scoring av Ulland Andersen og to scoringer av Herman Stengel som tidligere har fere kamper på aldersbestemte landslag.

Vårsola: Det var perfekte forhold da Godset gjestet KFUM på Intility Arena. FOTO: Bendik Berntsen.

Misfornøyd: Herman Palm Hunnestad er lite fornøyd med underlaget. FOTO: Martin Kamp

Rapport om studentenes kjøpekraft – Det er ikke holdbart

Av Elias Fjeldstad

Studentenes kjøpekraft diskuteres mye, men hvordan står det egentlig til?

Onsdag 10. april inviterte Akademikerne til frokostmøte der det ble presentert en rapport om studiestøtten og dens kjøpekraft. Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon som representerer 265 000 medlemmer, som omfatter 13 medlemsforeninger der medlemmene har utdannelse på masternivå eller tilsvarende. På oppdrag fra Akademikerne har Samfunnsøkonomisk Analyse, et uavhengig analyseselskap, laget rapporten. Spørsmålet Akademikerne stilte var: «Har studentene dårligere råd nå enn for 20 år siden?»

Brutal utvikling

Inne i et omgjort gammelt bankhvelv på sentralen, sentralt i Oslo sitter folk i spenning. Kaffekannen, fransk bakverk med ost og skinke og et fruktfat med mangfoldige melonbiter vekker forsamlingen til live og etter en kort introduksjon dukker en Jonas Måøy opp på scenen. Måøy har vært med på arbeidet med rapporten og la frem funnene. Ved hjelp av et referansebudsjett har de sett på hvordan studiestøtten står seg opp mot de vanlige utgiftene i en husholdning.

– Budsjettet er ikke helt spartansk, men det er ganske nøkternt og inneholder for eksempel ingen post for uteliv eller andre utskeielser, forteller Måøy.

Resultatet som legges frem er klart, studiestøtten har mistet markant kjøpekraft de siste 20 årene. Det snakkes om en nedgang på omtrent 20 prosent. Og denne nedgangen får konsekvenser. Studentene må jobbe

mer for å inndekke gapet mellom hva studiestøtten gir dem og hva de trenger. Man anslår at man må jobbe 206 timer mer i året i gjennomsnitt.

Der det holdt å jobbe 7,2 timer ved siden av studiene i 2002, må man i 2022 jobbe 4,4 timer mer for å holde hjulene i gang.

Og i Oslo er utviklingen, slik Måøy beskriver det, litt mer brutal.

Der må man jobbe nesten 500 mer i året, som vil si ti timer mer i uka.

– Dette setter spørsmål ved hvordan man skal kunne klare å balansere arbeid, studier og andre fritidsaktiviteter, sier Måøy.

Kunne vært annerledes

Både Akademikerne og Norsk Studentorganisasjon mener man bør gå inn for en studiestøtte som er koblet opp mot G. Men hva ligger de i G? De mener grunnbeløpet i folketrygden.

Slik forklarer NAV det selv på sine nettsider:

«Grunnbeløpet er et tall som blir brukt til å beregne mange av NAVs utbetalinger. Beløpet blir oppdatert 1. mai hvert år og blir bestemt av Stortinget etter trygdeoppgjøret.»

De ønsker at studiestøtten skal tilsvare en og en halv G. Basert på den nåværende G vil det si 177 930 kr per år. De mener at å knytte studiestøtten opp mot G vil gi studenter en trygghet og forutsigbarhet i deres økonomi og vil gjøre det mulig å fytte fokuset fra jobb og økonomisk press til arbeid med studier og deltagelse i studentorganisasjoner.

La frem funn: Jonas Måøy la frem funnene fra rapporten (Foto: Elias Fjeldstad)

Spente fremmøtte: Forsamlingen fulgte spent med da resultatene ble lagt frem (Foto: Elias Fjeldstad)

Kjenner meg igjen i tallene

Lise Lyngsnes Randeberg er leder hos Akademikerne og professor ved NTNU. Hun er ikke overrasket over funnene og kjenner det igjen i sin hverdag som underviser. Randaberg forteller om fere og fere studenter som ber om å få forelesninger digitalt, på grunn av at de må jobbe når timene gjennomføres.

– Om man hadde tatt utgangspunkt i arbeidsmiljøloven og studentenes totale arbeidstrykk med studier og jobb, så hadde det ikke vært lov, forteller Randaberg.

Hun mener det er uunngåelig at arbeidet ved siden av studiene påvirker studentene, og poengterer at akkurat som i arbeidslivet har folk forskjellig kapasitet. Noen trenger mer tid enn andre for å arbeide med studiene.

Hvem som blir mest avhengig av å jobbe mer tenker Randaberg blir dem fra mindre privilegerte hjem, noe hun frykter kan sette større barrierer for hvem som har og ikke har anledning til å studere.

– Jeg er redd for at vi er på feil vei med snuten mot 100 år tilbake i tid, der kun de rike har anledning til å studere, spesielt i de store byene, sier Randaberg og bruker seg selv som eksempel.

Hun kommer fra en liten by med foreldre uten akademisk erfaring, og mener at hun aldri hadde blitt professor dersom studiestøtten ikke var til å leve av da hun selv var student.

Peker på bokostnader

Ivar Prestbakmo, statssekretær i Kunnskapsdepartementet for Senterpartiet synes rapporten er interessant, men han er ikke overrasket. Han peker på bokostnadene som den største utfordringen for studenters økonomi, og forteller om regjeringens mål om å øke satsingen på studentboliger. Målet er at det skal bygges 3000 studentboliger i året.

– Med fare for å utfordre dere, det er lov å jobbe når man studerer og det er ikke bare negativt, men vi må selvfølgelig diskutere hvor mye man må jobbe, sier Prestbakmo.

På spørsmålet om studiestøtten bør settes til det foreslåtte en og en halv G mener Prestbakmo at løsningen fnnes andre steder. Han påpeker at de allerede har gradvis begynt å sette opp studiestøtten og at det heller er andre ting, som boligmarkedet som må sees på.

– Vi må være på ballen for å sørge for at studiestøtten og andre tiltak fortsetter å tilgjengeliggjøre utdanning for fest mulig i hele landet, sier Prestbakmo.

Debatt: Etter presentasjonen var det en paneldebatt mellom Ivar Prestbakmo (SP), Grete Wold (SV), Tejn Rolland (V) og Oline Sæther (NSO) (Foto: Elias Fjeldstad)

Andre virkemidler: Ivar Prestbakmo (SP) tror ikke at å koble studiestøtten til G er løsningen (Foto: Elias Fjeldstad)

Fikk avslag mot å holde Oslo Pix filmfestival i Sofienbergparken

Oslo Pix Filmfestival, kjent for å bringe filmglede til byens innbyggere, står overfor en ny utfordring i år. Med Deichman biblioteks omfattende renovering, må festivalen finne et alternativt tilfluktssted for sine utendørs kinoarrangementer.

Deres foreslåtte redning, Sofienbergparken, står imidlertid overfor en politisk storm.

Vil filmfestivalen overvinne hindringene?

Festivalen har søkt bydelsutvalget om å kunne holde filmvisninger i Sofienbergparken under årets begivenhet. Men nylige signaler fra bydelsdirektøren Øyvind Eide peker på en mulig avvisning av søknaden.

Bekymringen er parkens allerede tunge belastning fra andre planlagte arrangementer, inkludert Piknik Parken og Oslo Pride.

Sofienbergparken som det ideelle stedet for filmglede.

Sofienbergparken, valgt av festivalen som det ideelle stedet for arrangementet, kan snart være utilgjengelig. Parkens publikum risikerer å bli forstyrret av utbedringer etter de store

begivenhetene, samtidig som støybelastningen blir et bekymringsmoment for nærområdet. Festivalarrangørene forsikrer om at de vil minimere forstyrrelser og belastning på parken. De har til og med foreslått bruk av en mobil LED-skjermtrailer for utendørs visninger og vil være fleksible med utstyrsplassering for å sikre parkens fredelige atmosfære.

Primærmålgruppen for arrangementene inkluderer barnehagebarn, skoleelever, barnefamilier og studenter nærheten. Oslo Pix Filmfestival ønsker å skape et inkluderende arrangement som tjener lokalsamfunnet og fremmer filmkultur.

Bydelsdirektøren Øyvind Eides forslag om å avvise søknaden tar hensyn til parkens totale belastning og ønsket om å opprettholde dens kvalitet og tilgjengelighet for publikum. Politiske signaler og tidligere vedtak har pekt mot denne beslutningen.

Framtidsutsikter og muligheter

Oslo Pix Filmfestival har nå muligheten til å revidere sin søknad og utforske alternative steder for å avholde arrangementet i år. Samtidig oppfordres de til å søke på nytt for sesongen 2025, noe som gir dem tid til å samarbeide med lokale myndigheter og finne den beste løsningen for både festivalen og lokalsamfunnet.

For arrangørene er det nå et valg mellom å godta bydelsdirektørens foreslåtte avslag eller å se på alternative steder, som forslått av bydelsadministrasjonen. Uansett utfall vil avgjørelsen påvirke hvordan festivalen kan fortsette å glede Oslo-publikummet med sine filmopplevelser.

Økende ungdomskriminalitet på «Løkka» – Velferdsetaten satser på mentorordning.

Kriminalitet begått av unge under 18 år har steget med 28% siden i fjor. I Velferdsetatens rapport for arbeidet mot ungdom som begår gjentatte lovbrudd satser de på en mentorløsning for Grünerløkka og de andre bydelene.

De siste årene har ungdomskriminaliteten i Oslo steget. Ofte kan man lese om unge som blir ranet, knivstikket eller utsatt for grov vold. Senest går ble en mann i slutten av tenårene funnet skutt i Oslo. Den mest bekymringsfulle økningen, er at gjerningsog offerpersonene blir yngre, og flere.

Camilla Farstad er koordinator for SaLTo. (Sammen lager vi ett trygt Oslo) Hun forteller om en økning i kriminelle handlinger begått av unge på løkka fra fjoråret.

– i 2023 så vi en øking fra fjoråret i anmeldelser av ungdom under 18 år hvor gjerningsstedet var på Grünerløkka. Av typen lovbrudd var det vold og trusler som var mest fremtredende.

Velferdsetaten har i sitt prosjekt «Unge som begår gjentatt kriminalitet» redegjort for en mentorordning som vil jobbe tett med å gi ungdommene den hjelpen og veiledningen de mener de trenger.

Mentorer de forskjellige bydelene

Innsyn rapporten som ble sendt fra Velferdsetaten til Oslo kommune redegjør for hvordan SaLTo vil implementere mentorer som blir koblet på i saker hvor unge har gjennomført gjentatte lovbrudd. Til sammen er det startet opp over 11 mentorløp i de forskjellige bydelene, og det planlegges oppstart av ett nytt på Grünerløkka i mars 2024.

Mentorene vil forholde seg til de tre T´ene: tid, tilgjengelighet og tillitt. gjennom denne metodikken

vil de håpe på å skape relasjon til de unge. i byrådets sak 52/22 vil det tildeles midler til de forskjellige bydelene.

Grünerløkka gis størst ressurser

Prosjektene blir tildelt midler i form av pengesummer i hver bydel. I rapporten viser tallene at Grünerløkka er det prosjektet som prioriteres høyest, med 700 000 kr tildelt. Her jobber det en mentorgruppe med unge 12-18 års alderen.

De vil jobbe med å gi unge gode rollemodeller, og ansetter folk med erfaring fra å jobbe med mennesker i krevende livssituasjoner. Mentor og mennesker som får oppfølging vil sette mål som kan gjøre en positiv endring i livene til unge.

I SaLTo sin handlingsplan for Grünerløkka fremheves det at den mest effektive måten å redusere kriminalitet på er gjennom en universell tilnærming til forebygging.

Forebygging i fokus

Hege Hansen jobber i SaLTo sekretariatet og forteller om mentorordningen.

–Vi har troen på å gi de unge gode rollemodeller å forholde seg til. Når vi ansetter mentorer, har vi fokus på å få inn mennesker med relasjonell kompetanse og relevant erfaring. Det er viktig for oss at ordningen føles autentisk ut og at ungdommene faktisk føler at de kan ha en genuin relasjon til mentorene.

Hun peker på utfordringer på løkka og refererer

til en rapport publisert av SaLTo for kun to uker siden som omhandler handlingsplanen for bydelen tidsrommet 2023-2025.

–Forebygging vil være vårt viktigste verktøy for å få disse statistikkene og pilene til å peke nedover. Målet vårt er at kommunens barn og unge skal få den riktige hjelpen de trenger til rett tid.

Lokal koordinasjon

Det vil jobbes tett med ledere for forebyggende politi, grunnskolerektorene og seksjonssjefer fra bydelen. Det vil også utføres jevnlige tverretatlige møter med deltagere fra skolene i området, hvor de vil danne ett samstemt bilde av kultur og tendenser i ungdomsmiljøene, for å utvikle strategier og tiltak.

Hva er SaLTo?

SaLTo er Oslo kommune og politidistrikt sin samarbeidsmodell for å rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor unge.

De jobber for å motarbeide

• utfordringer knyttet til rus

• vold blant jevnaldrende

• kriminalitetsforebyggende på nett

Mentorordningen vil koble rådgivere med ungdommer sårbare livssituasjoner for å samarbeide mot en bedre fremtid.

Foto hentet fra Einnsyn.no

Bilde hentet fra oslopix.no

Av: Elise Hyggen

Av: Markus Linna

Foto: Markus Linna