Andre utgave Løkkaskriften

Bekymret for rusutviklingen

MORGENSTUND UTEN GULL: Emilie Sagen er lite fornøyd med støyen utenfor soverommet

foto: Christoffer Espinoza

BRÅK ETTER BRANN I GØTEBORGGATA

Etter nyttårsbrannen i Gøteborggata 7: har en av naboene reagert på hvor tidlig på dagen ryddearbeidet starter, mens en annen nabo har et annet bilde på det. Etter over fre måneder er ryddingsarbeidet i gang, men dessverre er ikke alle like begeistret over måten det skjer på.

Tidlig tumulter

Emilie Sagen bor i Gøteborggata 11 og er blant naboene som har blitt vekket fere ganger forrige uke av bråk utenfor soveromsvinduet.

Ti meter unna Sagen står det nemlig to fulle kontainere med brannskadde møbler. Disse har blitt fylt, men det er tidspunktet som får Sagen til å reagere.

– Det er først nå at de kan gå inn. Jeg forstår at de må begynne tidlig på morgenen, men jeg syns likevel at å starte med dette arbeidet klokken 06.30 er litt drøyt, sier en tydelig irritert Sagen.

Hun er misfornøyd med mangel på forståelse. Sagen forteller at hun har sagt fra til arbeiderne, men her føler hun seg lite hørt.

– Folk har sine egne rutiner. De må også ta hensyn til at alle ikke er morgenfugler som står opp før klokken 07. Jeg er student og har sannsynligvis en «chillere»

ukeplan. Men det må være fere enn meg som reagere på hvor tidlig de starter.

– Ikke merket noe som helst

Thomas Parmer bor i en av leilighetene nærmest det brannskadde området. Han sitter med en litt annen oppfatning.

– Jeg har, helt ærlig, ikke merket noe som helst, sier Parmer.

Når han blir informert om hva Sagen har sagt, blir han overrasket

– Shit, jeg visste ikke at de startet så tidlig. Det kan godt hende, men jeg kan ikke si å ha vært nevneverdig irritert over det. Klart at det har vært noe støy, men jeg har ikke mistet nattesøvn eller morgensøvn av den grunn, legger Parmer til.

Ukjent bråkmaker

Hans Petter Walstad er daglig leder for Belfor AS. De driver med oppryddingsarbeid og leier disse kontainerne som står utenfor de brannskadde leilighetene. – Vi har signert kontrakt som sier at vi skal begynne klokken 8 og avslutte arbeidet klokken 16. «That’s it», og vi holder oss til den avtalen, sier Walstad.

Han forteller om et stort problem som plager byggebransjen i Oslo og omegn.

– Vi leier to kontainere som vi skal

Stappfull: Flere som utnytter at kontainerne er der. Foto: Christoffer Espinoza

fylle med avfall fra leilighetene som ble skadd av brannen. Men det er hele nabolag som bruker kontainerne til sin vårrengjøring. De fyller kontainerne med tøy, møbler og alt du kan tenke deg til alle døgnets tider. Dette fører til økte kostnader for bedrifter som oss, sier Walstad.

Nyttårsbrannen i Gøteborggata

• En kvinne pågrepet.

• 20 evakuert.

• 5 fkk legehjelp.

Av: Christoffer Espinoza

Forsøpling på Grünerløkka: Et økende problem som krever handling

Grünerløkka, en av Oslos mest populære og trendy bydeler, sliter med et stadig økende problem med forsøpling. Lokale innbyggere og næringsdrivende rapporterer om søppel som samler seg i gatene, parkene og langs elvebredden, og mange mener at situasjonen er blitt uholdbar.

MARTIN KAMP

- Ikke en dag går forbi uten at vi ser søppel overalt. Det er både trist og frustrerende å se hvor skitten vår vakre bydel har blitt, sier Marte Hansen, en bekymret beboer på Grünerløkka.

Uansvarlighet

Forsøplingen på Grünerløkka har blitt et stadig mer synlig problem, og fere peker på manglende renovasjonstiltak og folks uansvarlige adferd som årsaker til situasjonen.

- Det virker som om folk bare kaster fra seg søppel uten å bry seg om konsekvensene. Vi trenger strengere håndheving av lover og mer efekti

ve tiltak for å håndtere dette proble

met, sier Lars Pettersen, eier av en lokal kafé.

Bydelsutvalget på Grünerløkka har tidligere vært opptatt av å bekjempe forsøpling, men mange mener at innsatsen må trappes opp ytterligere for å få bukt med problemet.

Alle må bidra

- Vi må alle ta ansvar for å holde vår bydel ren og ryddig. Dette krever et samarbeid mellom lokale myndigheter, næringsdrivende og innbyggere, sier Anna Olsen, leder av bydelsutvalget.

Bydelsutvalget oppfordrer nå alle som bor og jobber på Grünerløkka til å ta del i den felles innsatsen for å bekjempe forsøplingen. De oppfordrer også til økt bevissthet rundt avfallshåndtering og til å melde fra om forsøpling til kommunen.

Med et felles engasjement og efektive tiltak håper beboere og lokale myndigheter å gjøre Grünerløkka til et renere og mer attraktivt sted å bo og besøke.

og

Søppelet ligger strødd rundt fere steder på Løkka. Foto: Martin Kamp

Overfylte

utømte søppelkasser er også en del av problemet. Foto Martin Kamp

Nabo raser mot Botanisk hage sine byggeplaner

Slik ser det nye vekshuset på ut. Naboer på Grunerløkka som har Botansik hage som nabo er negativ til de nye planene for nabolaget. Illustrasjon: Stein Halvorsen Arkitekter AS. Nicolai Østeby (21) er nærmeste nabo med Botanisk hage og håper prosjektet aldri blir noe av. Så langt har det blitt brukt 100 millioner kroner på et veksthus som ligner på tre store igloer.

Ingrid Louise Storebø

Veksthuset som er planlagt i Botanisk hage er i samarbeid med Naturhistorisk museum. Universitetet i Oslo mener at veksthuset vil bli en spektakulær attraksjon, og vil få en nøkkelrolle for kunnskap om klima- og biomangfoldskrisen for hele samfunnet.

Prosjektet vil være en levende utstilling og vil lære publikum om planter og klima, men det krever sin plass. Veksthuset er satt til å være på 5000 kvadratmeter (m²).

Det mangler ikke engasjement fra fagfolk og forskere som ønsker seg veksthuset, men fere naboer hever øyenbrynene for hva som potensielt kan bli deres nærmeste nabo.

Skattepenger, veksthus og kriminalitet

Selv om det har blitt brukt 100 millioner kroner på prosjektet så langt, var Naturhistorisk museum avhengig av å få prosjektet med på årets Statsbudsjett, det fkk de ikke. Nicolai Østeby som kjøpte leilighet rett ved Botanisk Hage i fjor er glad for at Veksthuset ikke blir en realitet med det først.

– Jeg fant ut av prosjektet ved en tilfeldighet, jeg skulle google meg fram til priser på parkeringsplasser og siden det er rett ved Botanisk hage var det veksthuset som dukket opp.

Nicolai har bodd i leiligheten i snart et

år og har ingen planer om å fytte med det først.

–

Prosjektet er jo i overkant stort, for meg fremstår det som en merkelig prioritering. Jeg forstår ikke at det skal bygges en klimahage i en tid hvor det er en enorm økning i kriminalitet, spesielt i dette området. Jeg mener det er bra prosjektet ikke får penger i år, vi må bruke penger på trygghet og ikke klimahager, forteller en bestemt Nicolai Østeby.

I bakgården er det åpent ut mot veien, rett over gaten ligger Botanisk Hage.

– Det jeg vil kritisere mest med prosjektet er hvor lite hensyn det tar til bebyggelsen rundt. De feste byggene i området er bygget på 40-tallet og har en bestemt tidstypisk arkitektur. Skal det bygges i nærheten her så mener jeg at det må tas hensyn og ikke bygge mars kolonier midt på Grünerløkka, sier Østeby.

Fra ørken til tropisk regnskog

Prosjektet er laget av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo og er så langt fnansiert av Botanisk hages Venner. Naturhistorisk museum har hatt planene klare i over to år, men bevilgningene har manglet.

Selv om det er mangel på framtidig fnansiering, har de troen på at prosjek-

tet kan realiseres. Siden 2010 har Finn Ervik vært prosjektleder for Veksthuset.

– Innhold og utstillinger er mitt hovedansvar og jeg skal også bidra til at bygningsmassen blir best mulig tilrettelagt for utstillingene og det som skal vokse der. Den største og høyeste skal inneholde tropisk regnskog, som har det største artsmangfoldet og er så viktig for oss mennesker. Nr. to skal vise middelhavsklima, og her vil det bli inkludert en kanarisamling. Hus nr. tre blir et ørkenrom, altså med tørt og varmt klima. Nr. fre skal inneholde kjøttetende planter. Alle avdelingene skal inneholde arter fra ulike verdensdeler, forteller Finn Ervik.

I tillegg til veksthusavdelingene er planen å legge til en avdeling nummer fem som skal bli et arktisk rom helt og holdent bygget under jorden.

–

Det blir veldig særegent og spesielt, der alle parametre, som lys, temperatur og fuktighet styres kunstig gjennom avanserte systemer. Ingen vinduer skal slippe inn dagslys. Dermed kan vi lage arktiske døgn og årstider, og vi satser på å lure plantene til å blomstre to ganger i året, sier Ervik.

Det er åpenbart mye tid, planlegging og ressurser som har gått inn i prosjektet. Spørsmålet er om de har tenkt på naboene til veksthuset.

– Det er mange hensyn å ta. Vi må tilrettelegge for skoleklasser på besøk, og det skal bygges miljøvennlig, energieffektivt og med universell utforming. Jeg tror at dette prosjektet er likevel noe som kommer til fordel for alle og ikke minst klimaet, avslutter Ervik.

Nicolai Østeby i bakgården med Botanisk hage bak seg. FOTO: Ingrid Storebø

Grüner sikret poeng mot bærum to minutter på overtid

Av: Nora Bjørvik Nilsen

Tirsdag 30.april møtte Grüner Bærum 2 hjemme på Dælenengen kunstgress for femte omgang. Begge klubbene spiller i 4. divisjon og kjemper om å rykke opp til tredje divisjon så resultatet er av betydning for deres fremtidige posisjonering på tabellen.

Grüner starter kampen sterkt da Mathias Fløtaker setter ballen i nettet bare tre minutter inn i kampen. Likevel sliter hjemmelaget utover første omgang med å ha kontroll på Bærum 2 som svarte raskt med to scoringer fra Ludvik Hertzenberg i det 19 minutt og Lukas Faltin Ørbeck i det 25 minutt, og dermed sikret en ledelse før pause.

Andre omgang begynner med at bortelaget øker ledelsen med enda et poeng. Grüner gjør dermed en del bytter for å styrke laget ytterligere og kjører på med en mer ofensiv spillestil, noe som funker bra. Grüner presser på for å sikre poeng og i det 62 minutt scorer de sitt andre må, signert Erlend Vangdal.

Når det er 20 minutter igjen av kampen får hjemmelaget en fordel da Bærum 2s Lukas Faltin Ørbeck blir utvist for en stygg takling. Med en spiller mer på banen fortsetter Grüner den ofensive spillestilen og har et godt overtak på Bærum 2 gjennom hele andre omgang.

De har mange gode sjanser som ender med stang ut. Erlend Vangdal klarer helt på tampen å utligne med sitt andre mål to minutter på overtid og sikrer dermed et poeng for hjemmelaget. Sluttresultat 3-3.

Tommy har trua Foto: Nora Bjørvik Nilsen

Troen på opprykk

Tommy Nguyen (29) har vært midtbanespiller på Grüner A i litt over to år. Han er optimistisk til at laget skal klare å ta seg opp til tredje divisjon neste sesong.

Gøy med kamp!

Lil Marit Jansson (72) fra Ås er mormor til en av spillerne på Grüner. Hun og ektemannen reiser inn til Grünerløkka for å se på barnebarnet deres spille så ofte de får muligheten. Hun har også troen på at de kan rykke opp.

-Jeg synes de har imponert så langt i sesongen. Så det hadde ikke overasket meg om de fkk det til. Jeg synes uansett det er gøy å se på de spille også hvis de ikke skulle få det til.

-Vi har en stor og bred tropp. Så med stabilitet og litt marginer på vår side, så er jeg sikker på at vi kjemper om opprykk.

Hvordan synes du kampen gikk?

Helt OK. Vi mistet initiativ etter tidlig ledelse og lot Bærum ta over kampen i store deler av første omgang. Vi spiller på hjemmebane og føler vi burde gjort det bedre gitt omstendighetene, men tar med oss det positive – spesielt i store deler av andre omgang, hvor vi snudde fra 1-3 til 3-3. Vi var uten tvil det laget som var nærmest 4-3.

Hva kunne dere gjort annerledes?

Lett å være etterpåklok, men vi burde greid å holde initiativ i kampen. Kanskje ikke spillmessig i perioder, men vært proaktive i presset vårt og tvunget frem fere feil hos dem. Vi så også tydelig i kampen at de hadde noen individuelle spillere som styrte- og disse kunne vi nøytralisert tidligere. Duellspillet vårt og kampen om å nå «andre ballen» kunne også vært bedre. Vi lot unggutta i Bærum styre og viste de for mye respekt.

Stolt mormor følger med fra sidelinjen. Foto:: Nora Bjørvik Nilsen

Bekymret for rusutvikling:

– Jeg er redd det skal bli en

Innbyggerne på Grünerløkka, opplever i dag en økende bekymring angående den eskalerende bruken av narkotikabruk.

Johanne Hansen

Ved hjelp av innsyn i offentlige dokumenter, deler Kenneth Korstad Langås, seksjonsleder for Deichman Grünerløkka, at de har mottatt bekymringsmeldinger angående bordtennismiljøet på Schous plass.

–

Det er en hyggelig aktivitet i bydelen, men mengden rus og trakassering av barn/unge og barnefamilier er alvorlig, henviser Langås.

Schous plass har lenge vært et populært sted, for både bordtennis og sosialt samvær. Nå har plassen blitt mer preget av uønsket oppførsel og rus. Dette har ført til stemning fylt av usikkerhet og frykt blant besøkende.

I en av hendelsene som ble rapportert, var det en mor som var bekymret. Hun opplevde ubehagelige situasjoner ved bordtennisbordet på Schous plass med barnet sitt.

«Fikk besøk av en mor og et barn i skranken i dag som syntes det var veldig ubehagelig å oppholde seg ved bordtennisbordene. De opplevde for eksempel at de fkk ekle kommentarer og tilrop som taper når de spilte sammen, mor og barn.

En annen innbygger beskrev hvordan narkotikaproblemet har eskalert seg. Der bruken av ulike rusmidler blant en spesifkk gruppe har tatt kontroll over området.

«Jeg vil sende inn klage på klientellet som har tatt over hele Schous plass. Det klientellet som har tatt over hele bordet, bruket åpenlyst rusmidler. Det begynte med en rolig stemning med noen øl, men har eskalert med bruk av både hasj/marihuana og sniffng av andre rusmidler. Jeg har sett fere gang kjøp og salg av rusmidler som foregår ved og rundt på bordtennisbordet»

Bekymringer om skolevei

Det er også sendt en rekke bekymringsmeldinger rundt skoleveien til barn og unge på Grünerløkka. Bydelen er bekymret for at barn på skoleveien må gjennom områder der det foregår åpen rus.

Bydelen erkjenner problemets omfang, og bydel Grünerløkka har mye kontakt og nært samarbeid med Grünerløkka skole, FAU/Dagravnene, Uteseksjonen og Politiet om rus i bydelen, henviser Camilla Farstad, SaLTo-koordinator.

– Politiet er blitt oppfordret til å gå ut av bilen og ha dialog med publikum og de som ruser seg. Vi anbefaler å kontakte politiet direkte med tilbakemeldinger. Det er viktig å ringe politiet fordi de jobber såkalt hendelsesstyrt. Antall henvendelser og klager påvirker prioriteringen av stedet, henviser hun.

Hun opplyser videre at bydelen har ulike tiltak som gjelder Birkelunden. For eksempel dialog og oppfordring til internjustis blant personene som ruser seg. Samt informasjon til disse

om hvor en kan få psykisk helsehjelp eller søke jobb.

–

De er sårbare mennesker som vi ikke kan jage fra ett sted til et annet, men som vi også har et ansvar for å følge opp og behandle med respekt, formidler hun.

Bydelen arrangerer og tillater også at andre arrangerer, sosiale aktiviteter som bidrar til å gjøre parkene trygge og fulle av liv – for eksempel Løkkadagene som var den 4-5 mai.

– Sommersesongen bringer alltid med seg aktivitet i parkene, og det blir både gode og dårlige sider av dette. Det er nedre Grünerløkka som har mest åpen rus i parkene. Vi har mange parker og forsøker så godt vi kan å dekke opp alt med de ressursene vi har, henviser Farstad.

Samarbeid og tiltak

For å få hjelp med å komme gjennom med tiltak mot narkotika- og rusproblemer så fnnes organisasjoner som FMR (Felleskap – menneskeverd –rusfrihet) som er en norsk, rus politisk organisasjon. Knut T. Reinås, leder i forbundet mot rusgift og redaktør i tidsskriftet Rusfri, mener at frivillige organisasjoner har en viktig oppgave.

– De frivillige organisasjonene har en oppgave i å hente inn kunnskap, som andre kanskje ikke får med seg med en gang. Det er ikke 100% sikkert at politiske partier vet hva grunnen til at overdosene går såpass mye opp blant eldre brukere, sier han.

Reinås, på lik linje som Farstad får poengtert hvor viktig samarbeid er.

Knut T. Reinås som jobber hardt for hardt for et trygt og nt miljø i Norge. Foto: Johanne Hansen

økende trend

– Vi samarbeider med helsepersonell og lokale myndigheter. Samtidig arrangerer vi fagdager, møter og sprer vårt budskap, forteller han.

Men så er det også veldig mange som har problemer. Det fører til at problemet blir så stort at helsevesen ikke klarer å handle med det.

– Ikke alle som har problemer får nødvendigvis hjelp! Myndighetene går nå ut med å redusere hvor lang tid du har å være på en institusjon og få hjelpen man trenger. Så dette fører jo til at tilbudet om hjelp minsker, sier han.

Det er ikke mye positivt å si om behandlingspolitikken for øyeblikket, fortsetter Reinås.

Islandsmodellen bygger på evidensbaserte risiko- og beskyttelsesfaktorer i oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Sentrale arenaer for å forsterke beskyttelsesfaktorene på Island er foreldre, lokalsamfunnet, fritidssektoren og barnehage/skole.

– På Island har alle gått sammen, inkludert offentlige og frivillige organisasjoner, politi, helsevesenet, kriminalomsorg og barnevern. De skal skape positive alkoholfrie og narkotikafrie tiltak, forteller Reinås.

Videre opplyser han om at FMR var med på å starte et opprop, som heter foreldreoppropet mot narkotika. Det er en underskriftskampanje som drives av en rekke organisasjoner som har et engasjement for å forebygge rusproblemer

– Det var rundt 20.000 foreldre som skrev under på det. Vi overleverte det til Stortinget som kanskje var med på å påvirke et steg i riktig retning, sier han.

Alle ungdommer bør ha tilbud om fritidsaktiviteter og ungdomsidrett er vi nødt til å satse mer på. For de som ikke ønsker å holde på med idrett når de er 14-15 år. Så er vi nødt til å fnne andre veier, som f.eks fritidsklubber. Foreldre er nødt til å følge med på ungdommene.

Nye stoffer og medikamenter

Selv om det jobbes hardt for å stå sammen mot rus- og alkoholproblemene, er Reinås fortsatt redd. For mens overdosetallene holder seg på samme nivå, så er det ned for heroin overdosene. Men det er økningen i bruken av alle disse nye stoffene og medikamentene.

–

Jeg er redd det skal bli en økende trend for overdose nå som det kommer fere farlige stoffer. Det som er farlig, er at de bruker medikamenter og blander det sammen med alkohol. Så har det også kommet ganske mange kraftige medikamenter i fra USA de senere årene, som for eksempel oksykodon

Oksykodon er et opioid som er nært beslektet med morfn og heroin. Det er sterkt avhengighets-

skapende og i fere land som USA, er det en stor epidemi med misbruk og overforbruk av oksykodon, som har medført et stort antall dødsfall som følge av overdose.

Videre legger han til de aller feste som dør, ikke dør på åpen gate. De dør som oftest i sitt private hjem, er man enslig så kan man også ligge lenge.

– Vi har et legemiddel i Norge som heter nalokson. Det er en nesespray som brukes til å vekke mennesker til liv igjen, men det hjelper lite hvis de ender opp å dø enslig hjemme, sier Reinås.

Norge hadde en heroin-epidemi på slutten av 90-tallet, som endte opp med en topp rundt 2000-tallet. Så har det holdt seg på 250 dødsfall per år. Reinås opplyser videre at det også ble satt i gang mye tiltak på den tiden.

– Man delte ut nesespray og fant mer informasjon om årsakene til overdoser, sier han.

Når det gjelder Grünerløkka, så var det tidligere en gammel arbeiderbydel, men nå bor det middelklasse der. Folk har mye bedre økonomi nå, enn de som bodde der før. Det har gjort at det brukes mer på både alkohol og narkotika. Samt som at det er mye parker og hengeplasser, der det kan oppstå.

”En verden befriet fra rusdrikk”, dette bildet henger på kontoret til Reinås. Foto: Johanne Hansen

Krever en endring

Bydelen som en gang var kjent som et trygt og livlig område, har nå blitt forvandlet av den dystre virkeligheten

Frida Hanssen

Som overalt i Norge, er også Grünerløkka et av stedene med alarmerende økning i antall voldtektssaker. En bekymringsfull trend som skaper uro blant beboere, besøkende og myndighetene.

Økning av voldtekt

Oslo politidistrikt avdekker et stadig økende antall anmeldelser om voldtekt på Grünerløkka. Dette har ført til økt oppmerksomhet fra både lokale myndigheter og samfunnet generelt.

–Vi har patruljer overalt på Grünerløkka, til enhver tid, for at menneskene som befinner seg der skal føle seg trygge. Om det er noe vi synes ser mistenksomt ut, tar vi tak med en gang, forteller Ann Kristin Grosberghaugen som er leder for etterforskningsseksjonen for seksuelle lovbrudd.

Oslo politidistrikt jobber kontinuerlig med å avdekke voldtektssaker i området, men påpeker at det ikke er opp til dem hva utfallet vil bli til tross for at det er en straffbar handling.

¬Vi har ingen samtykkelov i Norge, noe som påvirker jobben vår. Vi vil gjerne hjelpe alle som opplever voldtekt, men det er ikke opp til oss om de må i fengsel eller betale erstatningskrav, forteller hun videre.

Ifølge statistisk sentralbyrå blir det anmeldt mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd som på begynnelsen av 2000-tallet, og mye av økningen skjedde etter 2014.

Vi trenger en samtykkelov Lokale beboere og aktivister har tatt del i kampen mot voldtekt og seksuelle overgrep rundt om i Norge. Gjennom organisering av protester, opplysningskampanjer og fellesskapsarrangementer, ønsker de å skape bevissthet og endring i lokalsamfunnet.

Amnesty Norge er en organisasjon som stadig jobber for at Norge skal få en samtykkelov. Nylig har de organisert en demonstrasjon utenfor stortinget, der alle som vil kan møte opp, for å støtte kampen om en samtykkelov i Norge.

–Det at vi ikke har fått en samtyk-

kelov i Norge enda er helt ubegripelig, forteller leder for organisasjonen John Peder Egenæs.

På demonstrasjonen har tusenvis av mennesker møtt opp.

–Vi kjemper for alle som har opplevd voldtekt, men som ikke har blitt hørt, og for de som ikke engang har tørt og anmeldt et overgrep, forteller engasjerte Marie Holm.

Nabolandene våre Sverige, Danmark og Finland har alle en samtykkelov. Ifølge en statistikk fra amensty.no oppgir en av fem kvinner å ha vært utsatt for voldtekt minst en gang i løpet av livet.

Jobber kontinuerlig

Ifølge en rapport fra Ung i Oslo 2021 var seksuelle krenkelser et av temaene som skapte størst bekymring. Det viser seg at bydel Grünerløkka står ovenfor 20% av de seksuelle trakasserte lovbruddene i Oslo.

Oslo kommune og Oslo politidistrikt har egen samarbeidsmodell for å koordinere og samordne det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge. SaLTo handlingsprogram gir føringer for de viktigste overordnede problemene i bydelene.

–Vi er bekymret for språk og holdninger knyttet til seksualitet, forteller Anette Skjellum-Kokkim

På SaLTo utførernivå gjøres det omfattende holdningsarbeid for å forebygge seksuelle krenkelser.

–Dette skjer i samtaler med enkeltpersoner, i skolens undervisning og på offentlig område der folk har tilgang til hverandre, forteller hun videre.

I 2023 innførte bydel Grünerløkka verktøyet «Play it right» som kan brukes i grupper, og i forbindelser med konkrete hendelser. Arbeidet skjer i samarbeid med helsestasjonen for kjønn og seksualitet på Grünerløkka.

–Politet, barnevernet, helsetjenesten og bydelens kriseteam deltar i denne innføringen.

TING DU KANSKJE IKKE VISSTE:

1. De fleste voldtekter blir begått av en person offeret kjenner

2. Den som blir voldtatt gjør som regel ikke fysisk motstand

3. Falske voldtektsanmeldelser er sjeldne

4. Det er bare overgriperen som er ansvarlig for voldtekten

5. Alkohol og narkotika er ikke en unnskyldning som kan rettferdiggjøre voldtekt

PÅ JOBB HELE TIDEN: Politiet i Oslo er på jobb hele tiden.

DEMONSTRASJON: Engasjerte Marie Holm (20) jobber frivillig i Amnesty.

O’Connors Irish Pub feiret sin åpning fredag 19. april

Storfornøyd etter åpning

Et spennende tilskudd til Grünerløkkas allerede livlige natteliv har nylig blitt lansert med åpningen av O’Connors Irish Pub. Med en imponerende åpningsfest på fredag 19. april har puben raskt fanget oppmerksomheten til lokalbefolkningen og besøkende.

Med sitt tradisjonelle irske navn og atmosfære lover O’Connor´s å bringe et stykke av Irland til hjertet av Oslo. Med en hengivenhet til autentisitet og kvalitet tilbyr puben et bredt utvalg av irske drikker, inkludert whisky og øl, samt en meny med klassiske irske retter og pubmat.

Lokalisert midt på det pulserende Grünerløkka, er O’Connors Irish Pub allerede et populært møtested for de som søker en vennlig atmosfære, god mat og drikke og levende musikk.

Puben har som mål å være et samlingssted for lokalbefolkningen så vel som for besøkende som ønsker å oppleve den ekte irske gjestfriheten. Med en vellykket åpningshelg bak seg ser fremtiden lys ut for O’Connors Irish Pub. Den har allerede etablert seg som et ikonisk sted på Grünerløkkas anbefalinger.

Åpningskvelden overgikk forventningene

-Folk var virkelig begeistret, og det var tydelig at de hadde fått med seg åpningen gjennom sosiale medier. På spørsmålet om han tror O´Connor´s vil bli en suksess, svarte Wattum optimistisk.

-Jeg mener at vi har skapt et unikt og trendy tilskudd til Løkka. Vi håper å skape en enda bedre sosial opplevelse enn det som fnnes i dag. Puben planlegger å tilby et variert underholdningsprogram som inkluderer alt fra sportskvelder til ostesmaking og quizkvelder.

En elektrisk atmosfære

Gjester strømmet til puben tidlig på kvelden, og lokalet var raskt fylt til randen med glade ansikter og positiv energi. Stemningen var magisk, og det var tydelig at folk var ivrige etter å være en del av den historiske begivenheten.

”Dette er noe for alle!”

-Vi satser på sport, serverer god mat, og vil arrangere tema- og spillkvelder som fotballkamper og quizer hver uke, forteller Wattum entusiastisk.

Optimisme for fremtiden

Med den overveldende positive responsen på åpningskvelden er optimismen høy for O´Connor´s fremtid på Grünerløkka.

Med en åpningstid kl. 17 og sterk sosial mediepromote ring, kunne pubeier Fredrik Sanne Wattum rapportere om en fott start. -Veldig god stemning og fullt hus fra starten av, sier Wattum.

På åpningsdagen var det Guinness og Irish Coffee som dominerte drikkemenyen, og puben solgte imponerende 90 liter Guinness i løpet av den første dagen alene. -Det var virkelig en fantastisk start, legger Wattum ved stolt.

Wattums favorittdrink og morsomme minner.

Når det gjelder hans egen favorittdrink, var det ingen tvil for Wattum.

- Jeg er en stor fan av Irish Coffee, og jeg tror vi lager de beste her på O´Connor´s, ler han. Når det gjelder morsomme minner fra åpningsdagen, delte Wattum en episode om en gjest som prøvde å imitere den irske aksenten etter noen

- Jeg mener at O´Connor´s har skapt noe unikt og spennende her på Grünerløkka, sier Jonas Gundt som var en av gjestene del kvelden.

Selv om åpningskvelden var fylt med glede og jubel, var det også rom for koselige historier fra kvelden. Gundt forteller at han fkk masse nye venner som han håper han kan møte fere ganger i fremtiden.

Alt i alt var åpningen av O´Connor´s pub en vellykket og minneverdig begivenhet. Med en overfod av entusiastiske gjester, en elektrisk atmosfære og optimisme for fremtiden, ser det ut til at O´Connor´s har en lovende start på sin reise på Grünerløkka.

En hyggelig prat med. Foto://Elise Pedersen

Fotball på skjermen og pils i henda. Foto://Elise Pedersen

Tekst og foto:// Elise Pedersen

Selv om det kanskje ikke er noe pent med tagget ned gårder, er det viktig å huske på at det ikke er farlig ifølge Vandraas. – Det ser bare ikke pent ut. Økt

tagging på Grünerløkka - Det er veldig mye, spesielt i helgene

Stygge fasader, ødelagte vegger og daglig måtte male et nytt strøk er noe bygårdseiere den siste tiden på Grünerløkka har vært nødt til å forholde seg til. Selv om taggekutren ikke er noe nytt for bydelen, har økningen av taggingen begynt å sette preg.

Marie Hoff

Thomas Vandraas jobber som vaktmester på Carl Berner og Løkka. Han forteller at det har alltid vært visse områder som blir preget av tagging. Områder som lett er synlige hvor mange folk går forbi, blir mer ettertraktet av taggerne. For det er disse plassene arbeidet til taggerne blir mest synligjort og sett av folk.

Taggingen fyttet til Løkka Vandraas har merket en merkbar nedgang av hærverks taggingen på bygårdene på Carl Berner. Men det er noe helt annet på Løkka.

– På Løkka har det blitt veldig mye, spesielt i helgene. Det er i hovedgatene og fasadene der folk fest ferdes som blir fylt opp med mest og tagget ned, forteller Vandraas.

På en vanlig uke bruker Vandraas normalt 4 til 5 timer ca for å fjerne taggingen rundt omkring i de feste gårene hans. På Løkka må han fjerne taggingen fast hver eneste uke.

– Jeg var innom en gård og malte

over sist fredag til lørdag. Og på søndag var jeg tilbake for å ta en liten titt. Da hadde det kommet et nytt taggemerke. Så det står ikke lenge før en ny kommer, forteller han.

Tidligere hadde Oslo kommune en lang tids praktisering av nulltoleranse mot tagging og graffti. Dette forandret seg etter at handlingsplanen for gatekunst i Oslo ble vedtatt i 2016. Planen består av 14 tiltak og har et mål om å styrke og tilrettelegge gatekunsten i Oslo. Både at kommunen skal kunne skape muligheter til de som utrykker seg gjennom gatekunst, men også at det da skal bli utført gjennom lovlige rammer.

Tips

Vandraas har fere tipps i ermet rundt taggetemaet.

Man kan både male over tagging eller fnne frmaer som bruker sterke kjemiske midler for å fjerne det. Vandraas anbefaler sterkt å helst male over og fkse på denne måten. Grunnen ligger i at de sterke kjemiske midlene som blir smøret på taggingen, spiser opp taggingen, men også malingen og veggen under og dermed ødelegger fasaden.

– Også vaskes midlene bort og går på bakken hvor mennesker får det på beina sine, og hunder får det på labbene. Det blir bare masse kjemisk dritt. Så enklest og fnest er å bruke samme maling på veggen også male fnt over, forteller Vandraas.

THOMAS VANDRAAS: Vaktmester for fere bygårer på Carl Berner og Løkka, Foto: Thomas Vandraas

TAGGET NED: En av mange vegger som har blitt markert ned av taggere, Foto: Marie Hoff

NESTEN DAGLIG: Nye taggemarkeringer dukker opp rett etter at de forje har blitt fjernet, Foto: Marie Hoff

Sommertider: Den siste uken har gatene vært fylt av mennesker som nyter årets første solstråler

Været: – Sommeren er her ikke helt enda

De siste dagene har solen strålet over Grünerløkka.

Meteorolog Rafael Escobar Løvdal har likevel noen dårlige nyheter.

Mathilde N. Sigurdsen

Vinteren i år har vært kald og lang, og mange beskriver den som en av de tøffeste på fere år. Derfor er det ikke overraskende at gatene fylles så fort solen skinner.

– Det gjelder å nyte de fne dagene nå, sier meteorologen.

Den høyeste temperaturen ble målt til 24 grader lørdag 4. mai. Ifølge yr.no må vi helt tilbake til 21. august i fjor for å fnne en like varm sommerdag.

Nå blir det kaldere

Det ser dessverre ut til at sommeren ikke er i gang for fullt. Meteorologen advarer om at temperaturene vil synke i løpet av den kommende uken.

– Selv om det ikke blir like varmt, er det heldigvis ikke slik at vi skal tilbake til kulden, forteller Løvdal til Oslonytt.

varmeste, enn så lenge: Lørdag 4. mai ble temperaturen målt til 24 grader. Så lang er det årets varmeste dag. Foto: Skjermdump fra yr.no

Pils og solbriller

Sommeren har virkelig gjort sitt inntog, og den siste uken har det vært en herlig sommerstemning i Løkkas gater. Menneskene har fylt serveringsplassene iført t-skjorter og solbriller, og uteplassene er i full sving.

– Østlandet har virkelig fått smake på nordisk sommer denne helgen, sier meteorolog Løvdal.

Ifølge yr.no er det meldt mye skyer og temperaturer opp til 17 grader.

– Har du noen råd til de som planlegger å være mye utendørs i tiden som kommer?

– Det er viktig å huske på at det har vært veldig tørt i det siste, så det er betydelig fare for gress- og lyngbranner, avslutter meteorologen.

det ut bare noen

fra lekeplassen

Foto: privat Fare for alvorlige ulykker ved lekeplass. – Det er de voksnes ansvar å passe på.

Midt på Grünerløkka ligger en populær lekeplass ved Nedre Foss park.

Mathilde N. Sigurdsen

I oktober 2023 sendte Oppvekst-, Miljø- og Kulturkomiteen for Bydel Grünerløkka en henvendelse til Bymiljøetaten angående manglende sikring mellom lekeplassen og Akerselva.

Skuffende saksbehandling

– Flere barnehager pleide tidligere å bruke denne lekeplassen ofte, men nå velger fere avdelinger å avstå fra å bruke området fordi det oppleves som utrygt, forteller Anette Skjellum-Kokkim, fungerende avdelingsdirektør i Oslo kommune.

Etter hele fem måneder kan Jane Vogt Evensen i Oppvekst-, Miljø- og Kulturkomiteen fortelle at Bymiljøetaten enda ikke har stilt på befaring.

– Bymiljøetatens behandling av saken har ikke vært imponerende. De har hatt en negativ holdning allerede fra vår første henvendelse om saken, og dessverre

bruker de vanligvis lang tid på å behandle saker fra oss, forteller Evensen.

De voksnes ansvar

En måned senere, i desember 2023, kom svaret fra Bymiljøetaten. Johanne Lønseth, konsulent for parkforvaltningen, uttrykte at de prinsipielt ønsket at elven skulle være åpen og tilgjengelig for allmennheten, og ikke bli stengt inne med gjerder.

– På slike lekeplasser må vi stole på at de voksne passer på, sier Lønseth.

Oppvekst-, Miljø- og Kulturkomiteen reagerte på Bymiljøetatens svar og mente at saken ikke ble tatt på alvor og som forventet.

–Vi ønsker ikke å gjerde inn hele Akerselva, men vi mener at det er på sin plass med umiddelbare fysiske sikringstiltak rett ved elva, sier fungerende avdelingsdirektør i Oslo kommune, Skjellum-Kokkim.

Skjellum-Kokkim påpekte også at man ikke kan vente med sikringstiltak til det skjer en ulykke, og at det er viktig at lekeparkene i bydelen er trygge for bruk av barnehagene.

Foto: Ingrid Storebø

Årets

Livsfarlig skråning: Slik ser

meter

på Grünerløkka.

FOLKSOMT: Carls har siden åpningen fylt lokalene med fornøyde kunder i alle aldre. Og dette er bare starten.

Foto: Bendik Berntsen

Setter Carl Berner på kartet

Mye stod på spill da Carls åpnet dørene for første gang. Noen måneder senere kan det konstateres å ha gått over all forventning.

Tekst og foto: Bendik Berntsen

– Helt fantastisk!

Slik oppsummerer markedssjef på Carls, Freddy dos Santos, månedene som har gått siden de åpnet dørene lørdag 20. januar. Det ambisiøse konseptet har siden den gang hatt det han kaller en fying start.

Mange kjenner nok igjen den gamle bygningen blant de moderne leilighetene og kjøpesenteret midt på Carl Berner. Tre år med planlegging og modernisering av bygget har gjort at det nå ikke lengre er gjemt av byggematerialer, men lyses stolt opp med store bannere. Bak de gamle veggene av teglstein til det som på nittenhundretallet var en fabrikk, skal den nye storsatsingen igjen fylle anlegget med liv. Dog under andre forutsetninger og en ny identitet.

– Vår eneste målsetting er å levere gode opplevelser for våre gjester, hevder dos Santos.

Han var selvsikker på at målsettingen ville bli nådd i området han mente trengte et friskt pust. Likevel var han aldri for selvsikker. Utsolgte arrangementer og fornøyde kunder i alle aldre gir han en følelse av lettelse og glede.

NY JOBB: Freddy dos Santos har jobbet administrativt med fotball siden han la skoa på hylla i 2011. Nå er han for første gang i en ny bransje. Foto: Jesper Horsinek (Nettavisen)

Noe for alle

Café, restaurant, kontorer, spill, vinbar, scener, storskjermer og arenaen – alt under ett tak.

Stedet som er oppkalt etter medstifteren av Norsk Kvinnesaksforening, Carl Berner, byr på store og varierte rom og arrangementer. Med sine bortimot 3000 kvadratmeter, og en åpningstid mellom 07:00 og 01:00 skal lokalet dekke alle sine behov. Og dette er den store særegenheten til Carls, ifølge dos Santos.

– Imens noen ser fotball i arenaen, spiser andre pizza og spiller shuffeboard et annet sted og andre igjen er på vinsmaking i vinbaren, forteller han stolt.

Menyen er for øvrig utviklet av sjefskokk på Michelin-restauranten Savage, Andrea Salveggini. Prisen på porsjonspizzaene er imidlertid mellom 160 og 230 kroner.

Arrangementene er mange, og er planlagt allerede fram til sommersolen får alvor har satt seg. Alt fra yoga til standup ligger i planene. Samt store arrangementer i den karakteristiske fotballarenaen.

Revolusjonerer fotballpuben

Carls promoterer stort for sin fotballarena. Blant det moderne danske designet er det fere ikoniske fotballdrakter innrammet. Og selv om de kun har én storskjerm, er den ikke vanskelig å fnne. Med stor takhøyde – elleve meter for å være eksakt – rommer Carls to etasjer der fere hundre ser på kamp sammen på den enorme skjermen. Skjermen de anslår er omtrentlig 30 kvadratmeter. Dette gjør at de slipper å dele opp stemningen blant 30 skjermer. Størrelsen er jo tross alt like stor som en studentleilighet.

– Norges beste fotballstemning, reklamerer Freddy dos Santos med.

Lokal pokal

Turid Øvrebø har bodd på Carl Berner over halve livet, nærmere bestemt i 37 år. Hun har i hele den tiden savnet et godt kulturelt tilbud i området, og er henrykt over det nye stedet.

– Carl Berner ble plutselig sentrum på Grünerløkka, sier hun lattermildt.

Det er bare én ting:

– Prisene er litt stive, det er ikke alle som tar seg råd til ett glass vin for 135 kroner, mener hun.

Den trofaste Carl-Berningen skryter av lokalbefolkningen som donerte brukte dog moderne møbler til den nyoppstartede storsatsingen. Vi sitter i dem idet intervjuet går.

– Nei, dette trengte området, tilføyer en begeistret Øvrebø avslutningsvis.

NY TID: Det mener Turid Øvrebø om Carl Berner som lenge bare har hatt de samme, litt rølpete pubene. Foto: Bendik Berntsen

Stengte karaoke ertter klagestorm

Musikk og sports puben Alexandria på Grünerløkka ble nødt å stenge karaoken etter haugevis av klager. Beboere mener dette er med på å skade utelivet på løkka

Reitan forteller videre at det ble gjort en avtale med styre for beboerne i desember, hvor de ansatte på puben skulle kontaktes om støyer ble for mye. Ifølge Reitan kom det aldri så mye som en telefon.

Trist for utelivet

Det var i desember i fjor at Grünerløkka puben Alexandria fkk problemer med kommunen. Grunnen til problemene var den store mengden klager Oslo kommune hadde mottatt fra beboere i området. Klagene gjaldt stort støynivå til langt på natt og ble beskrevet som «fyllerauting». Etter henvendelser fra kommunen ble det gjort tiltak for å redusere støyet, slik at både gjester og naboer ble fornøyde. Dette førte til at karaoken midlertidig ble stanset, før den senere startet opp igjen.

Stengt permanent

Etter gjenåpningen av karaoken kom det igjen haugevis av klager fra nærliggende beboere som klagde på den bråkete lyden. Deleier i baren Ragnar Reitan forteller til Børsen at de etter et gigantisk press utenifra, ikke ser noe annen mulighet enn å stenge karaoken for godt.

Vi har innsett at uansett hva vi gjør vil de fortsette å klage så lenge vi har karaoke. Dermed blir dette avsluttet om kort tid. Det går en grense for hva vi makter og tåler helsemessig, og vi gir opp, sier han til Børsen

Alexandria Live Sport & Music har lenge vært et populært sted for de som er glade i å synge karaoke. Flere tiår med musikk har gjort at puben for mange har blitt et fast stoppested. En av de som syntes det er trist at Alexandria nå blir nødt å stenge karaoken er Frida Kvam (23) Kvam har i senere tid bodd på Grünerløkka, noe som har gjort at karaoken på Alexandria har vært et populært sted for henne å dra.

Jeg syntes jo det er veldig trist at de sluttet med karaoke, for det var jo kanskje hovedgrunnen til at mine venner og meg dro dit.

Kvam forteller videre at markedet for den slags karaoke er for lite og at det derfor ødelegger mye for bylivet på Grünerløkka.

Det har vært veldig deilig å ha en bar i nærheten der du får lavterskel karaoke som i tillegg er gratis, det fnnes ikke så mange av dem.

Oslo kommune og bostyret på Grünerløkka har nå vært i konfikt med baren i fere omganger siden desember i fjor, så det er lite som tyder på at karaoken blir åpnet igjen med det første.

Alexandria Live Sports & Music. Foto: Oskar Draagen Uteserveringeen

orvald Meyers Gate. Foto: Oskar Draagen

Inne i lokalet på Alexandria. Foto: Oskar Draagen

Oskar Draagen