OLWEUSPROGRAMMET - SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING

OLWEUSPROGRAMMET SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING

André Baraldsnes, Stein Gorseth og Dan Olweus Bokmål

INNHOLD

INNLEDNING

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet er et ledelsesverktøy. Hensikten er at skolen gjennom en systematisk oppfølging skal sikre de kvalitetene som ligger i Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. Når en skole har innarbeidet systemet, vil det representere systematikk, langsiktighet og kvalitet i skolens arbeid mot mobbing og andre typer krenkelser.

Systemet må innarbeides på skolen og vårt forslag er at ledelsen først setter seg inn i kvalitetssikringssystemet og deretter legger opp en strategi for hvordan skolen skal innarbeide systemet i skolen. Skolens ledelse har allerede et egnet forum til å arbeide med denne strategien i Olweusprogrammets samtalegrupper. Når systemet er «under huden» kan det representere skolens klare standard for Olweusarbeidet og forbli en del av skolens solide profil utad.

I løpet av de første månedene etter at skolen har startet med systemet, vil skolen bli kontaktet av Olweusprogrammets medarbeidere ved RKBU Vest for å drøfte oppstarten av kvalitetssikringssystemet. Det vil også da bli knyttet en instruktør til skolen som skal foreta revisjon og finne ut når skolen ønsker å bli sertifisert for første gang. Det er nødvendig å understreke at System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet ikke dekker alle bestemmelsene i lovverket. Vi vil spesielt nevne at kravene i opplæringslovens § 9 A-7, det fysiske miljøet, ikke er dekket av dette kvalitetssikringssystemet. Det betyr at den enkelte skole selv må sørge for at de tilpasningene som er nødvendig, blir gjort. Da gjenstår det for undertegnede å ønske skolen lykke til med dette verdifulle arbeidet.

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet er forfattet av André Baraldsnes, Stein Gorseth og Dan Olweus. Denne utgaven ble revidert av A. Baraldsnes og S. Gorseth våren 2022.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

KORT OVERSIKT OVER SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV OLWEUSPROGRAMMET

Ved implementering av Olweusprogrammet på en skole, er det viktig å sørge for at det blir brukt etter programskaperens intensjoner. En slik implementering av programmet er en forutsetning for å oppnå ønsket kvalitet og gode resultater.

Etter at programmet er implementert i løpet av innføringsperioden på cirka 18 måneder, har den enkelte skole og dets lærere/personale forhåpentligvis tilegnet seg den profesjonelle kunnskapen som ligger nedfelt i programmet. Men kunnskap og kompetanse må vedlikeholdes og videreføres. Vi har derfor utviklet System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet som beskrevet i dette dokumentet, med sikte på systematisk videreføring av Olweusprogrammet etter innføringsmetoden, men med bruk av mindre ressurser.

En slik videreføring av Olweusprogrammet på en skole vil også bidra til å oppfylle de lovpålagte kravene i opplæringslovens kapittel 9 A om et godt psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring (§ 9 A-2). Alle skoler har plikt til å sørge for at kravene i kapittel 9 A blir oppfylt. Når det gjelder det psykososiale skolemiljøet, er kravet at alle elever har en individuell rett til ikke å bli utsatt for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering (§ 9 A-2). Skolen er pålagt en aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et trygt og godt psykososialt skolemiljø (§ 9 A-4). Det er et krav at skolene har nulltoleranse mot krenkelser, og at de arbeider kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. De skal også sikre at dette arbeidet blir gjennomført og dokumentert (§ 9 A-3). Kravet til nulltoleranse og systematisk arbeid innebærer at skolen selv må komme fram til hva kravene i kapittel 9 A betyr for dem, og omsette kravene til konkrete mål for sitt eget skolemiljø.

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet med en kvalitetsplan og prosedyrer for avviksbehandling, kan være til stor nytte for en skole i arbeidet med å oppfylle de lovpålagte kravene når det gjelder det psykososiale skolemiljøet og plikten til å drive systematisk arbeid. I vårt kvalitetssikringssystem (kapittel 9) er det beskrevet prosedyrer for å oppdage og håndtere alle former for krenkelser.

Viktige komponenter

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet har to hovedfundamenter: Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd, slik det er beskrevet i Personalveiledningen (Olweus 2012) og Olweusstandard (kapittel 3). Olweusstandarden består av 15 punkter eller krav som vi på grunnlag av praktisk erfaring og statistiske analyser anser bør være oppfylt for at de gode kvalitetene ved programmet skal kunne opprettholdes etter innføringsperioden med bruk av mindre ressurser.

Som nevnt omfatter System for kvalitetssikring også en kvalitetsplan (kapittel 4) og en kvalitetssløyfe med et system for avviksbehandling (kapittel 5). Disse komponentene angir

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

nærmere hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvem som skal gjøre hva og når. De skal også dokumentere hva som faktisk er blitt gjort. For dette formålet har vi utformet en rekke dokumentasjonsmaler som sjekklister, referater og skjema.

Det vil hvert år bli foretatt en gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å fastslå om kvalitetssikringsaktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt. For å lette dette arbeidet er det utformet en felles rutine for revisor og skolen (kapittel 7).

Revisjonen vil danne grunnlaget for sertifisering og re-sertifisering som Olweusskole. Hvis kvalitetssikringsaktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt, vil skolen bli sertifisert som Olweusskole (kapittel 8).

OLWEUSSTANDARD

Standarden nedenfor representerer et minimum aktivitetsnivå i form av 15 krav for skoler som ønsker å opprettholde et «godt nok» arbeid med Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd. Standarden er basert på Dan Olweus sin forskning samt vår mangeårige erfaring med programarbeidet i norske skoler. Videre representerer standarden et solid kunnskapsgrunnlag og forsvarlige rutiner for skolene slik at de gode kvalitetene ved programmet skal kunne opprettholdes etter innføringsperioden.

For skoler som har innført Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd.

1. To ganger i året skal det arrangeres egne personalmøter for alle ansatte ved skolen hvor hovedelementene i det tidligere og fremtidige antimobbearbeidet blir gjennomgått og diskutert.

2. Det blir gjennomført minimum fem møter utover skoleåret i form av pedagogiske samtalegrupper for personalet.

3. Det blir holdt minst ett én-dags innføringskurs for nytilsatte ved skolen.

4. Det blir gjennomført undersøkelse med Olweusspørreskjema om mobbing blant elevene én gang i året, og resultatet blir meldt tilbake i tråd med anbefalingene i programmet.

5. Inspeksjonsplanen blir gjennomgått, kritisk vurdert og eventuelt revidert minst én gang i året.

6. Personalet ved skolen sørger for at de fire skolereglene mot mobbing blir aktivt brukt i skolen.

7. Kontaktlærerne holder minimum to klassemøter om mobbing og beslektede tema i elevgruppene per måned.

8. Mobbing tas opp som tema på minst to møter i elevrådet per år.

9. Mobbing skal være et fast tema i de individuelle elevsamtaler én gang per skoleår.

10. De foresatte holdes godt orientert om skolens forebyggende og problemløsende arbeid mot mobbing, på minst ett klasse- eller trinnforeldremøte per år og i de faste utviklingssamtalene.

11. Skolen skal kjenne til og kunne bruke de prosedyrene som er beskrevet i Personalveiledningen til Olweusprogrammet (Olweus, 2012) og som skal brukes i arbeidet med mobbesaker og annen type krenkende atferd.

12. Alle ansatte ved skolen skal ha god kjennskap til kapittel 9 A i opplæringsloven og de tilhørende bestemmelsene om saksbehandling i forvaltningsloven. I tillegg skal de kjenne til veiledere og rundskriv som utdyper lovverket.

13. Skolen skal utarbeide en kvalitetsplan som viser hvordan skolen vil arbeide for å oppfylle kravene i denne standarden og i opplæringslovens kapittel 9 A.

14. I alle saker hvor det skal iverksettes tiltak for at elevene skal få et trygt og godt skolemiljø, skal det utarbeides en aktivitetsplan.

Tilleggsstandard for skoler med Olweusteam:

15. Skolen skal ha et operativt Olweusteam som arbeider etter et skriftlig mandat som er i tråd med opplæringen og teammodellen gitt av RKBU Vest (se også side 10 punkt 15).

Utdyping av Olweusstandard

Her følger en utdyping av kravene til videreføring av Olweusprogrammet etter innføringsperioden på cirka 18 måneder. Denne utdypingen vil være retningsgivende for skoleledere, instruktører og Olweusteamet i samarbeid med samordningskomitéen eller skolemiljøutvalget som har ansvar for at det systematiske arbeidet mot mobbing og annen type krenkende atferd blir opprettholdt.

For de fleste punktene gis det henvisninger til Personalveiledningen for Olweusprogrammet. (Eksempel; forkortelsen P kap.3:2 betyr Personalveiledningen kapittel 3, side 2).

1. To ganger i året skal det arrangeres egne personalmøter for alle ansatte ved skolen hvor hovedelementene i det tidligere og fremtidige antimobbearbeidet blir gjennomgått og diskutert.

På disse personalmøtene bør det klargjøres hva som forventes av de ansatte når det gjelder inspeksjon, bruk av skoleregler mot mobbing, gruppemøter og prosedyrer for å avdekke, håndtere og forebygge mobbeproblem på skolen. En sentral målsetting bør være at de voksne på skolen fremstår som en gruppe med enhetlige holdninger, regler og reaksjonsmåter i forhold til mobbing og annen krenkende atferd (P kap.2:6). Møtene er en arena hvor en sterk «anti-mobbekultur» med et tydelig voksent lederskap kan fremheves og tydeliggjøres.

Personalmøtet i begynnelsen av høstsemesteret bør være en oppsummering og evaluering av hvor godt Olweusprogrammet er blitt innført eller fungerer på skolen, hvilke elementer skolen har godt tak på og hvilke som bør styrkes. Samlingen på våren bør først og fremst være et oppsummerende og kritisk vurderende møte, der erfaringer fra antimobbearbeidet i skoleåret blir gjennomgått og evaluert med tanke på oppnådde mål og resultat og eventuelle endringer/forbedringer. Se rektors sjekkliste for dette møtet (Dokumentoversikt: SJ1).

2. Det blir gjennomført minimum fem møter utover skoleåret i form av pedagogiske samtalegrupper for personalet. Skolen organiserer minst fem møter i året for personalet inndelt i grupper, på tilsvarende måte som for de pedagogiske samtalegruppene i innføringsperioden. Møtene bør ha en varighet på 90 minutter med et på forhånd klart annonsert tema, og en god struktur. De skal ha en som leder samtalegruppen og en som støtter leder i gjennomføringen ved å følge talerliste og lignende. Det faglige innholdet må være i samsvar med kunnskapsgrunnlaget i Olweusprogrammet, men ikke nødvendigvis være hentet fra Personalveiledningen. Minst ett av møtene vies oppfrisking og inngående diskusjon av prosedyrene for håndtering og oppfølging av identifiserte tilfeller og tilfeller der man har sterk mistanke om mobbing og annen krenkende atferd (P kap.9 og kapittel 9 i dette dokumentet).

Ellers oppmuntres skolen til å benytte lokale erfaringer, stofftilfang fra media og lignende. som tematisk utgangspunkt for de øvrige møtene. Benyttelse av System for kvalitetssikring forutsetter at skolen gjør en løpende vurdering om personalet trenger å repetere innholdet i ett eller flere av kapitlene i Personalveilederen som en del av arbeidet i de pedagogiske samtalegruppene (P kap.9).

3. Det blir holdt minst ett én-dags innføringskurs for nytilsatte ved skolen. For at kunnskap om og den felles forståelsen av programmet blant de ansatte skal opprettholdes, må en godkjent Olweusinstruktør eller Olweusteamet gjennomføre ett

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

én-dags kurs for de nytilsatte ved skolen. For å redusere kostnadene, kan dette gjerne gjøres felles for flere skoler i kommunen eller regionen. Kurset skal gi en komprimert innføring i Olweus-programmet og dekke de mest sentrale elementene i programmet. Utover dette skal det legges vekt på arbeidsformen i de pedagogiske samtalegruppene og handlingskompetanse i arbeidet med mobbesaker.

4. Det blir gjennomført undersøkelse med Olweusspørreskjema om mobbing blant elevene én gang i året, og resultatet blir meldt tilbake i tråd med anbefalingene i programmet.

Skolen setter seg inn i gjeldende prosedyrer for gjennomføring av Olweusundersøkelsen. Oppdatert informasjon finnes på Olweusprogrammets nettside for Olweusundersøkelsen. Etter gjennomføring vurderes resultatet og tilbakeføres til skole-miljøutvalg, ansatte, elever og foresatte i samråd med skolens instruktør/team eller RKBU Vest.

5. Inspeksjonsplanen blir gjennomgått, kritisk vurdert og eventuelt revidert minst én gang i året.

Skolens ledelse har ansvaret for å gjennomgå inspeksjonsplanen med personalet tidlig i høstsemesteret. Det er også naturlig at inspeksjonsrutinene blir vurdert i forbindelse med personalmøtet på slutten av vårsemesteret.

Dette vil også være en anledning til å gjennomgå prosedyre ved mistanke om mobbing og/ eller prosedyrer når en lærer skal gripe inn overfor mobbing og andre former for krenkende ord og handlinger.

6. Personalet ved skolen sørger for at de fire skolereglene mot mobbing blir aktivt brukt i skolen.

De fire reglene mot mobbing er et sentralt element i Olweusprogrammet, og det er viktig at disse reglene blir godt innarbeidet tidlig i skoleåret. Forskning har vist at skoler hvor de ansatte har en felles holdning til bruk og håndhevelse av reglene, får en større reduksjon av mobbing på sine skoler enn andre skoler (Kallestad & Olweus, 2004; Olweus & Kallestad; 2011).

7. Kontaktlærerne holder minst to klassemøter om mobbing og beslektede tema i elevgruppene per måned. Regelmessige klassemøter med elevene er et viktig element i Olweusprogrammet. Mange lærere har erfart at slike møter er nyttig for å bli kjent med hva som rører seg i elevgruppen. Klassemøtet er en arena for å forebygge og fange opp tendenser til mobbing på et tidlig stadium. Det skal også brukes til å arbeide med mobbereglene og til å opprettholde elevenes engasjement i arbeidet mot mobbing. Situasjonsspill og rollespill er effektive måter å synliggjøre og bearbeide ulike prosesser i mobbing blant elevene. Selv om ulike sider ved mobbeproblematikken bør være sentrale tema i møtene, er det naturlig at det etter hvert også fokuseres på andre emner med tilknytning til elevens atferd, trivsel og miljø, slik det blir foreslått i Personalveiledningen (P kap.6:8,9).

8. Mobbing tas opp som tema på minst to møter i elevrådet per år. Elevrådet er en sentral del av elevdemokratiet ved skolen, og det vil være riktig at elevrådet blir en samarbeidspartner og engasjeres i skolens antimobbearbeidet. Kontaktlærer for elevrådet initierer og tilrettelegger disse møtene sammen med elevrådsleder. Tema som kan være aktuelle er:

Status for anti mobbe arbeidet ved skolen, hovedresultater fra siste Olweuspørreskjemaundersøkelse eller elevrådets engasjement og egne initiativ til aktiviteter mot mobbing ved skolen.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

9. Mobbing skal være et fast tema i de faste elevsamtalene. Kontaktlæreren har ansvaret for de faste elevsamtalene. Et tema i samtalen skal være hvordan eleven opplever det psykososiale miljøet generelt på skolen. I samtalen skal det legges til rette for at eleven skal kunne fortelle om hun/han selv eller andre er utsatt for eller involvert i mobbing eller annen type krenkende ord eller handlinger. Dersom eleven forteller at han/hun mobbes, forplikter dette kontaktlærer og skolens ledelse etter lovverkets krav til oppfølging av aktuelle parter.

10. De foresatte holdes godt orientert om skolens forebyggende og problemløsende arbeid mot mobbing, på minst ett klasse- eller trinnforeldremøte per år og i de faste utviklingssamtalene. De foresatte har rett til å få informasjon om skolens tiltak mot mobbing og de bør inviteres aktivt til å delta i dette arbeidet (P kap.8). Dette kan skje på et foreldremøte for klassen/ trinnet eller på et storforeldremøte.

Storforeldremøtet kan være en hensiktsmessig møteform når resultatene fra Olweusundersøkelsen legges fram. Kontaktlæreren skal gi informasjon til de foresatte i sin klasse om det forebyggende arbeidet på skolen og om skolens reaksjonsformer og informasjonsrutiner når mobbing og annen type krenkende ord og handlinger skjer. De foresatte oppfordres til å ha en lav terskel for ta kontakt med skolen, stille seg åpen for dialog og aktivt bidra til at denne type atferd opphører.

11. Skolen skal kjenne til og kunne bruke de prosedyrene som er beskrevet i Personalveiledningen til Olweusprogrammet (Olweus, 2012, kapittel 9) og som skal brukes i arbeidet med mobbesaker og annen krenkende atferd. På personalmøtet eller et pedagogisk samtalegruppemøte vil det være en god anledning å gå gjennom og øve på disse prosedyrene. De er svært godt utprøvd og gir god effekt dersom de følges på en punktlig måte.

12. Alle ansatte ved skolen skal ha god kjennskap til kapittel 9 A i opplæringsloven og andre relevante bestemmelser i lovverket. I tillegg skal de kjenne til veiledere og rundskriv som utdyper lovverket.

Alle ansatte skal vite at det er en grunnleggende menneskelig rett for en elev å kjenne seg trygg på skolen. I opplæringslovens § 9 A-2 står det at «alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring". I § 9 A-3 understrekes det at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser, og at de skal arbeide systematisk og kontinuerlig for å sikre at dette kravet blir oppfylt. Skolen og de ansatte pålegges dermed et stort ansvar for å realisere elevenes rettigheter på dette området.

13. Skolen skal utarbeide en kvalitetsplan som viser hvordan skolen vil arbeide for å oppfylle kravene i denne standarden.

Kvalitetsplanen er skolens verktøy for å konkretisere, systematisere og styre skolens kvalitetssikringsarbeid. Et viktig hjelpemiddel i dette arbeidet er bruk av kvalitetssløyfe med avviksbehandling. Kvalitetsplanen skal gi svar på hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvem som skal gjøre hva og når.

14. I alle saker hvor det skal iverksettes tiltak for at elevene skal få et trygt og godt skolemiljø, skal det utarbeides en aktivitetsplan. Når de som arbeider på skolen, har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal de varsle rektor (§ 9 A-4 andre ledd), undersøke saken (§ A-4 tredje ledd) og iverksette tiltak (§9 A-4 fjerde ledd). Når det blir iverksatt tiltak,

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

skal skolen lage en skriftlig plan. I planen skal det stå hvilke problemer som skal løses, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når tiltakene skal evalueres (§ 9 A-4 sjette ledd). Skolen skal dokumentere hva de har gjort i saken (§ 9 A-4 sjuende ledd). Elevene skal bli hørt i alle saker som angår dem (§ 9 A-4 femte ledd). Skolen har en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev (§ 9 A-5).

15. Skolen skal ha et operativt Olweusteam med et skriftlig mandat for arbeidet som er i tråd med opplæringen og teammodellen gitt av RKBU Vest.

Skoler som har fått opplæring etter teammodellen og har etablert et Olweusteam må ha et skriftlig mandat som beskriver oppgaver, organisering og ledelse av teamet som er i tråd med føringene som ble gitt for denne modellen under opplæringen fra RKBU Vest. (Se mandateksempel på Olweusprogrammets nettside). Rektor har ansvar for arbeidet.

SKOLENS KVALITETSPLAN

Kvalitetssikring kan defineres som en samling systematiske tiltak og prosedyrer som skal sørge for at på forhånd spesifiserte krav blir oppfylt. I videreføringen av Olweusprogrammet er kravene forankret i Olweusstandard, som blant annet bygger på kravene i opplæringsloven kapittel §§ 9 A-2, 9 A-3, 9 A-4 og 9 A-5.

For å konkretisere, systematisere og styre skolens kvalitetssikringsarbeid, skal den enkelte skole utarbeide en kvalitetsplan som dokumenterer viktige elementer som skal bidra til kvalitetssikringen. Et godt hjelpemiddel i kvalitetssikringsarbeidet er en kvalitetssløyfe med avviksbehandling som beskrives nærmere i kapittel 5. En dokumentert kvalitetsplan er nødvendig for at både skolen selv og andre til enhver tid skal ha tilfredsstillende oversikt over skolens kvalitetssikringssystem.

Beskrivelsen av kvalitetsplanen kan gjøres relativt kort og enkel. Den skal gi svar på hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvem som skal gjøre hva og når. Den består vanligvis av tre hovedpunkter: 1. Introduksjon av virksomheten 2. Programerklæring og 3. Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet.

Introduksjon av virksomheten

Gi en kort beskrivelse av skolen og dens virksomhet. Skriv noe om skolens oppgaver, mål, størrelse og organisering.

Programerklæring

Programerklæringen fra den ansvarlige lederen av virksomheten skal uttrykke det skolen forplikter seg til når det gjelder videreføring av Olweusprogrammet og hvordan kravene i Olweusstandarden skal bli oppfylt. En slik programerklæring gir også en viss garanti for at skolens ledelse vil ta eventuelle utfordringer i dette arbeidet på alvor.

Beskrivelse av kvalitetssikringssystemet

Her handler det om hvordan skolen vil oppfylle sin programforpliktelse og hvordan den vil kvalitetssikre arbeidet. Hovedinnholdet blir en beskrivelse av skolens kvalitetssikringssystem på dette området. Ved utarbeidelsen av dette elementet, kan skolen ta utgangspunkt i System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet og beskrive oppbygningen av systemet, hovedkomponentene, den interne kvalitetssikringen og revisjonen. Det må også beskrives hvordan gjennomføringen av kvalitetssikringsaktivitetene blir dokumentert, og hvor denne dokumentasjonen finnes.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Et eksempel på kvalitetsplan som kan brukes som utgangspunkt og tilpasses den enkelte skole: Kvalitetsplan for vår skole

Introduksjon av virksomheten

Vår skole ligger i Vårdal, og er én av fire skoler i (…) kommune i (…) fylke. Vi er en barneog ungdomsskole, og har (...) elever. Skolens pedagogiske plattform/visjon er (…), og bak denne optimistiske påstanden ligger en tro på at det skal være rom for elevers gode ideer, drivkraft og allsidige evner og uttrykk. Dette oppnås ved å gi elevene trygghet og trivsel i et godt læringsmiljø.

Programerklæring

1. august 2017 trådte de nye endringene i opplæringsloven i kraft. Der blir det, i §9 A-2, slått fast at alle elever i grunnskolen har rett til et trygt og godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Av § 9 A-3 går det fram at skolene skal ha nulltoleranse mot krenkelser og aktivt arbeide for at verken elever eller de som arbeider på skolen, utsetter andre for krenkelser.

Dette gir viktige føringer for hvordan arbeidet på dette området skal gjennomføres ved Vår skole. Våre ansatte skal aktivt arbeide for å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Hvis en av våre elever opplever at han eller hun ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal Vår skole straks iverksette tiltak som sikrer at eleven igjen får det, jf. opplæringsloven § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overenstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Som rektor vil jeg aktivt og systematisk arbeide for at Vår skole skal være en skole hvor alle ansatte, elever og foreldre skal samarbeide om å motvirke krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Budskapet til de som holder på med denne type atferd, skal være helt klart: Vi aksepterer ikke denne type atferd på Vår skole, og vi vil aktivt arbeide for å forebygge og hindre at slik atferd finner sted. Som rektor vil jeg ta det overordnede ansvaret for dette arbeidet og sørge for at det blir gjennomført.

Beskrivelse av skolens kvalitetssikringssytem Vår skole er pålagt å arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene slik at kravene i lovverket blir fulgt. Skolen har derfor utviklet denne kvalitetsplanen, som beskriver skolens kvalitetssikring på det psykososiale området. Planen angir hvilke systematiske tiltak som skal gjennomføres, hvilke ressurser som må være tilstede, og hvilken rekkefølge aktiviteten skal gjennomføres i. Hovedfundamentene i dette arbeidet er Personalveiledningen til Olweusprogrammet (Olweus 2012) og «System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet».

Det inneholder også en kvalitetssløyfe og en kvalitetsplan. Vi har prosedyrer for kritiske situasjoner hvor krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering skjer. I de tilfeller hvor det blir iverksatt tiltak, blir det utarbeidet en skriftlig plan. I tillegg skal skolens planlagte og systematiske kvalitetssikringsaktiviteter dokumenteres ved bruk av sjekklister, referater og skjema. Det som praktiseres i forbindelse med Vår skoles kvalitetssikring, vil bli skriftlig dokumentert. For håndtering av avvik er det klare og entydige rutiner, og det blir dokumentert hva som blir gjort for å følge opp avvik. Hvert år vil det bli foretatt en

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å fastslå om aktivitetene og praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt. Denne revisjonen danner grunnlaget for vår sertifisering som Olweusskole.

Gjennomføring av kvalitetssikringssystemet Med utgangspunkt i Vår skoles primæroppgaver har vi lagt opp til at skolens kvalitetssikringssystem skal ha hovedfokus på rapportering, oppfølging, evaluering og utvikling. Det legges opp til rutiner som er meningsfulle for involverte parter og som stimulerer til forbedring og utvikling. Ansvarsforholdene i kvalitetssikringssystemet kan oppsummeres i følgende punkter:

• Skoleeier har etter § 25 i kommuneloven ansvar for at kravene til internkontroll og andre relevante lovbestemmelser ivaretas på den enkelte skole.

• Rektor har hovedansvaret for å planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre det systematiske arbeidet ved Vår skole, jf. Opplæringsloven § 9 A-3 om nulltoleranse og systematisk arbeid.

• Rektor er ansvarlig for å ta imot varsler om enhver mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, men kan gjennom delegering fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varselene. (Hvis oppgaven delegeres, må navnet på personen oppgis.)

• Rektor har hovedansvaret med å iverksette nødvendige undersøkelser i saker der det er mistanke om, eller kjennskap til, at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, men kan delegere til andre ved skolen å gjennomføre disse undersøkelsene, jf. opplæringsloven § 9 A-4 tredje ledd. (Hvis oppgaven delegeres, må navnet på personen oppgis).

• Rektor har ansvaret for at det blir utarbeidet en skriftlig plan i samsvar med § 9 A-4 sjette ledd i enkeltsaker hvor det skal settes i verk tiltak.

• Det følger av opplæringsloven § 9 A-4 første til fjerde ledd at alle i personalet har plikt til å følge med, gripe inn og varsle rektor ved mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og at de skal rapportere mistanken eller kjennskapet til rektor.

• Det er kontaktlærer som er hovedansvarlig for å rapportere til rektor/skolens ledelse og for å iverksette planlagte forebyggende tiltak.

• Eleven skal i følge opplæringsloven § 9 A-8 få delta som samarbeidspartner i kvalitetssikringssarbeidet.

• Rektor har ansvar for å rapportere om kvalitetssikringsarbeidet til skolemiljøutvalget.

• Skolemiljøutvalget har en rådgivende funksjon overfor rektor i alt skolemiljøarbeid.

Oversikt over rapporteringsansvar og beslutningsnivåer

Aktivitet

Ansvar for rapportering

Tidspunkt

Ved slutten av skoleåret Sjekkliste kontaktlærer Kontaktlærer

Sjekkliste rektor Rektor

Desember og april Referat klassemøter Kontaktlærer

Rett etter gjennomførte møter Sjekkliste personalmøte, høst Rektor

Rett etter gjennomført møte Sjekkliste personalmøte, vårRektor

Rett etter gjennomført møte Referat samtalegrupper Nøkkelperson/teamleder Etter gjennomført møter Introduksjonskurs Instruktør/team

Rett etter gjennomført kurs Referat introduksjonskurs Instruktør/team Rett etter gjennomført kurs Sjekkliste elevråd Kontaktlærer for elevrådetEtter gjennomførte møter

Aktivitet

Ansvar for rapportering Tidspunkt

Referat møte i elevråd Kontaktlærer for elevrådetEtter gjennomførte møter Melding om avvik Alle ansatte Umiddelbart etter kjennskap til avviket

Avviksbehandling

Rektor Kontinuerlig Risikovurdering

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt - Utarbeide aktivitetsplan

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt -evaluere aktivitetsplan

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt -dokumentere aktivitetsplan

§ 9 A-4 Aktivitetsplikt -følge med, gripe inn og varsle

Rektor Ved skolestart høst og vår

Rektor Ved tiltak i en sak

Rektor Når evaluering er bestemt

Rektor Kontinuerlig

Alle ansatte Kontinuerlig

§ 9 A-5 Skjerpet aktivitetspliktAlle ansatte Kontinuerlig

§ 9 A-8 Elevdeltagelse -i arbeidet med skolemiljøet

§ 9 A-9 Informasjonsplikt -til elever og foreldre

Rektor Kontinuerlig

Rektor Kontinuerlig

Ved Vår skole er det opprettet skolemiljøutvalg jfr. Opplæringslovens § 11-1a. Et velfungerende skolemiljøutvalg er viktig for at arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø for elevene skal lykkes. Det skal bidra til å skape ryddighet i forholdet mellom skole og hjem ved at det opprettes klare linjer for samarbeidet. Det er et mål at skolemiljøutvalget skal utøve innflytelse gjennom å være en utviklingspartner i skolemiljøarbeidet og kvalitetssikre rutiner og prosedyrer. I skolemiljøutvalget ved Vår skole er elevene, foreldrene, de tilsatte, skoleledelsen og kommunen representert. Skolemiljøutvalget er satt sammen slik at representantene for elevene og foreldrene til sammen er i flertall.

Elevene er den primære gruppen i skolens virksomhet, og deres læringsutbytte er avhengig av et godt skolemiljø. Elevrådet oppnevner minst to representanter til skolemiljøutvalget. Elevene blir tatt med i planlegging og gjennomføring av det systematiske arbeidet ved skolen jfr. § 9 A-8 om elevdeltagelse i skolemiljøarbeidet. Som elevrådsrepresentanter eller elevrepresentanter i skolemiljøutvalget, skal elevene ha en reell mulighet til å påvirke og bidra i dette arbeidet.

Det er svært viktig å sikre trygg saksbehandling. Vår skole har rutiner for å kvalitetssikre alle henvendelser på dette området. Varsler i samsvar med §§ 9 A-4 og 9 A-5 om mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, blir registrert på egne skjema. I tilfeller der det skal iverksettes tiltak, blir det laget en skriftlig aktivitetsplan. Aktivitetsplanen blir arkivert i skolens eget saksbehandlingssystem.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

SKOLENS KVALITETSSIKRING

Kvalitetsplanen i kombinasjon med en kvalitetssløyfe med avviksbehandling, utgjør skolens interne kvalitetssikringssystem som skal sørge for at kravene i Olweusstandarden (og dermed i stor grad kravene i opplæringslovens kapittel 9 A om det psykososiale miljøet), blir oppfylt. Et kvalitetssikringssystem kan ha både god form og riktig innhold, men likevel ikke føre til de kvalitetsmål skolen har satt seg. Utfordringen ligger i å få personalet til å praktisere innholdet.

Ledelsen har her et spesielt ansvar for å ta initiativ, motivere og legge forholdene til rette for innføring og oppfølging, mens personalet spiller en sentral rolle i planlegging og daglig drift.

Kvalitetssløyfe

Kvalitetssløyfen er et sentralt verktøy i System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet. Bruk av denne enkle kvalitetssløyfen er en forutsetning for å sikre kvalitet. Her legges grunnlaget for gode arbeidsprosesser i kvalitetssikringsarbeidet.

Olweusstandard og Opplæringsloven §9A

Krav

Figur 1 - kvalitetssløyfe

Krav

Kontroll

Er planlagte aktiviteter gjennomført regelmessig med rette ansvarlige og er avvik fulgt opp?

Korrig ering

Avviksbehandling og tiltak

Kravene er nærmere angitt i Olweusstandarden. Det er krav som er konkrete og dekkende for hva som skal gjøres. Det er mulig å sjekke ut om de aktivitetene som skal tilfredsstille kravene, er blitt utført eller ikke.

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

Kontroll

Vi må videre opprette et enkelt system for kontroll som sikrer at skolen oppdager feil og avvik så tidlig som mulig. Om en ikke regelmessig kontrollerer at skolen er på riktig vei, kan det lett få uheldige konsekvenser. Kontroll er alltid knyttet til et utgangspunkt, her til angitte krav i Olweusstandarden. Det er viktig å kontrollere om aktivitetene faktisk er utført eller ikke, om de er utført til riktig tid og av den eller de som har ansvaret for gjennomføringen.

Korrigeringer

Når avvik er påvist, må en sørge for korrigeringer. Uten at dette gjennomføres, vil skolen ikke kunne opprettholde de kravene som er spesifisert i Olweusstandarden. Alle avvik som påvises, skal tas alvorlig og så langt som mulig føre til korrigerende tiltak, helst innen kort tid. Det gir en svært negativ signaleffekt til personalet dersom oppdagede avvik ikke blir tatt alvorlig og forsøkt korrigert innen rimelig tid.

Skolens planlagte og systematiske kvalitetssikringsaktiviteter

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet er et styringssystem for å rettlede og styre skolenes arbeid med å videreføre Olweusprogrammet etter innføringsperioden. Hovedhensikten er å opprettholde en god kvalitet på arbeidet over tid, bedre tilfredsheten for de som er involvert i arbeidet med programmet og å oppfylle angitte krav i Olweusstandarden. Dette krever at skolen gjennomfører de planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige. For å lykkes med dette arbeidet, kreves det at nødvendige ressurser er tilgjengelige. Med ressurser menes i denne sammenheng kompetent personell, økonomi, klare rutiner og prosedyrer.

Aktivitetene som skal gjennomføres, er knyttet til helt sentrale områder i Olweusprogrammet. Aktivitetene registreres og dokumenteres ved hjelp av sjekklister, referater og skjema. Det blir beskrevet hva som skal skje, hvor ofte og hvem som har ansvaret for de enkelte aktivitetene.

• En sjekkliste registrerer om en aktivitet er gjennomført eller ikke. Hovedhensikten er å kontrollere at aktiviteten faktisk blir gjennomført.

• Et referat beskriver hva som ble gjort, hvem som var ansvarlig og hvilke avtaler som ble inngått på et møte eller en opplæring.

• Et skjema har til hensikt å samle og systematisere informasjon.

Strukturen på dokumentene er noenlunde like, og det er lagt vekt på at omfanget av beskrivelsene ikke skal bli for omfattende. Det er også viktig at dette skal være lett tilgjengelig, lett å distribuere og lett å oppdatere. Samtlige maler for sjekklister, referater og skjema er vedlagt i kapittel 9: Dokumentasjonsmaler, rutiner og prosedyrer.

Det er viktig at skolen oppbevarer dokumentene på en oversiktlig og sikker måte. En enkel måte å gjøre dette på, er å sette dokumentene inn i permer med skilleark. De som er ansvarlig for å fylle ut sjekklister, referat eller skjema, skal levere dokumentet til rektor eller kontorteknisk personale som setter dette inn i en perm på en systematisk måte. Det kan eventuelt opprettes et enkelt elektronisk system. Da må rektor eller skolekonsulent skanne dokumentene og lagre dem på en systematisk måte.

Avviksbehandling er et sentralt område i skolens interne kvalitetssikringssystem. Hvis ikke de spesifiserte kravene i Olweusstandard og de aktuelle kravene i kapittel 9 A blir oppfylt, oppstår det et avvik. Avviksbehandlingen har tre hovedformål; 1. Raskt å rette opp

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

de feil som er gjort, slik at resultatene stemmer overens med kravene. 2. Å forebygge at tilsvarende feil oppstår senere. 3. Å sikre et systematisk erfaringsgrunnlag som kan gjøre det mulig å arbeide mer hensiktsmessig i takt med økende erfaring. Avviksbehandling er her primært knyttet til kravene i Olweusstandard, men må også sees i sammenheng med myndighetenes tilsynsrolle. Formålet er uansett det samme: å arbeide systematisk med sikte på forbedringer.

DOKUMENTASJON

Dokumentasjon er praktisk og nødvendig både for å sikre kvalitetsoversikten internt i skolen og for å synliggjøre kvaliteten utad. Den skal være så enkel, lettfattelig og oversiktlig som mulig. Det er nødvendig at kvalitetssløyfe, kvalitetsplan og revisjoner dokumenteres. Foruten de krav myndighetene stiller i opplæringslovens kapittel 9 A, er det også helt nødvendig for at skolen selv skal ha den nødvendige oversikten.

Konkret skjer dette på denne måten:

• Kvalitetsplanen skriftliggjøres

• Kvalitetssløyfen dokumenteres ved: Krav

› Olweusstandard og de myndighetskrav som foreligger jfr. kapittel 9 A Kontroll dokumenteres ved å angi hvilke metoder som brukes;

› Sjekklister

› Referater

› Skjema

› Prosedyrer

› Olweusspørreskjemaundersøkelse om mobbing og antisosial atferd

• Korrigering dokumenteres ved at registrerte avvik føres opp i et avviksskjema. I avviksskjemaet spesifiseres hvilke tiltak som skal settes i verk for å korrigere avvikene, hvem som har ansvaret for dette, tid for gjennomføringen og kvittering fra den ansvarlige når korrigeringene er gjennomført.

REVISJON

System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet innebærer en arbeidsprosess, og som andre prosesser kan den svikte eller trenge forbedring. Revisjon handler om at vi med kritisk blikk ser oss tilbake på det som faktisk er gjort. Det må derfor med jevne mellomrom foretas en gjennomgang av hele kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om kvalitetssikringsaktivitetene og resultatene/praksis er i overensstemmelse med det som er planlagt eller ikke.

Målene for revisjonen er:

1. Sertifisere skoler som arbeider etter Olweusstandard eller bedre.

2. Gi støtte og veiledning til skolen i arbeidet med Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd og System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet.

For å kunne ivareta en kontrollfunksjon uten å være bundet av en lojalitet til skolen, er det mest hensiktsmessig at en slik gjennomgang foretas av en utenforstående og uavhengig person som ikke har andre roller ved eller for skolen. Ved bruk av System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet må skolen organisere et årlig møte med en sertifisert Olweusinstruktør, eller annen revisor godkjent av RKBU Vest. Disse møtene vil utgjøre rammen for skolens revisjon av System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet.

Hvert tredje år vil besøket bli gjennomført som et revisjonsmøte. I dette møtet vil det være et todelt fokus:

1. Gjennomgang av System for kvalitetssikring der det vil bli lagt særlig vekt på dokumentasjonsrutiner og behandling av avvik.

2. Gjennomgang av Olweusaktivitetene ifølge Olweusstandard. Behandling og dokumentasjon vedrørende mobbesaker ifølge standardene 11 og 12 samt behandlingen av resultatene fra Olweusspørreskjemaundersøkelse vil ha særlig oppmerksomhet.

Etter revisjonsmøtet skriver revisor en rapport som utgjør grunnlaget for en vurdering av om skolen blir eller får fornyet sin sertifisering fra Olweusprogrammet ved RKBU Vest. Slik vil skolen kunne opprettholde sin sertifisering.

Dersom skolen har et åpent avvik, skriver skolen et avviksskjema hvor det oppgis hvordan avviket skal lukkes. Skolen vil få rimelig tid til å rette opp åpne avvik. I kapittel 9 beskrives det en rutine for forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved revisjonsarbeidet. Denne rutinebeskrivelsen er et praktisk hjelpedokument for rektor og for revisor. Det anbefales at både rektor/Olweusteamet og revisor setter seg godt inn i denne rutinen for å sikre et godt utbytte av revisjonsarbeidet.

I de to mellomårene vil møtet bli gjennomført som en støttende og veiledende samtale, hvor gjennomføringen av selve programmet blir mer vektlagt. Dersom skolen har åpne avvik, vil møtet være en anledning til å drøfte dette med revisor med et mål om å lukke avvik(ene). Begge møtene vil bli ledet av revisor og på forhånd være avtalt og forberedt av begge parter. Både revisjonsmøtet og den veiledende samtalen må gjennomføres etter at Olweusspørreskjemaundersøkelse er gjennomført slik at resultatene fra den kan vurderes på møtene.

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

SERTIFISERING

Sertifisering innebærer en uavhengig gjennomgang og vurdering av skolens arbeid med System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet mot en akseptert standard; Olweusstandard. Dette garanterer at dersom skolen arbeider i henhold til kvalitetssikringssystemet, oppfyller den visse minstekrav. Fordelen ved sertifisering er at den enkelte skole får gjennomgått alle sine rutiner og prosedyrer i Olweusarbeidet, får avdekket mangler, får en likeverdig diskusjonspartner og får orden på avviksbehandling og internrevisjon. I tillegg til dette er det en hensikt å demonstrere kvaliteten på arbeidet på dette området. Det er Olweusprogrammet ved RKBU Vest i Bergen som foretar sertifisering.

Revisjonsarbeidet danner grunnlaget for sertifisering som Olweusskole. Hvis kvalitetssikringsaktivitetene følges og Olweusarbeidet i praksis er i overensstemmelse med Olweusstandard eller bedre, vil skolen bli sertifisert som Olweusskole. Dette skjer ved at en godkjent revisor foretar revisjon av arbeidet. Han/hun skriver en rapport fra revisjonsmøtet og sender denne til RKBU Vest. Her gjengis/refereres skolens arbeid med System for kvalitetssikring og aktivitetene i programarbeidet. Ut fra en helhetsvurdering av systemarbeid og aktivitet med vekt på skolens avvikshåndtering vil senteret vurdere om skolen skal sertifiseres for 3 nye år eller ikke. I vurderingen vil det også bli lagt vekt på om skolen arbeider etter gjeldende lov og forskrifter for mobbing og annen krenkende atferd i skolen.

Ved åpne avvik vil skolen få en rimelig frist til å gjenopprette disse. Dersom skolen blir sertifisert som Olweusskole, vil sertifiseringen ha en varighet på 3 år og rektor vil få tilsendt en begrunnelse sammen med et signert sertifikat fra RKBU Vest.

Sertifikatet vil også bli tilsendt elektronisk.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

DOKUMENTASJONSMALER, PROSEDYRER, RUTINER OG MALER FOR SAKSBEHANDLING

TYPE ID Ansvar Frist for innleveringSide A. Dokumentasjonsmaler

Sjekklister

1. Sjekkliste for rektor SJ1Rektor Før revisjons veiledningsmøte 23 24

2. Sjekkliste for kontaktlærer SJ2Kontaktlærer 15. desember/30. april25

3. Sjekkliste for kontaktlærer elevrådSJ3Kontaktlærer/ elevrådet15. desember/30. april26

1. Sjekkliste for personalmøte, høstSJ4Rektor Etter avsluttet møte 27

2. Sjekkliste for personalmøte, vårSJ5Rektor Etter avsluttet møte 28

Referater

1. Referat fra samtalegruppemøteRE1Leder for samtalegruppeEtter avsluttet møte29

2. Referat fra klassemøte RE2Lærer Etter avsluttet møte30

3. Referat fra kurs for nytilsatteRE3Instruktør/team Etter avsluttet kurs 31

4. Referat fra elevrådsmøte RE4Kontaktlærer Etter avsluttet møte 32

Skjema

1. Skjema for avviksbehandlingSK1Den ansatte som registrerer avviket

2. Skjema for varsling ved aktivitetsplikt

SK2Alle ansatte

3. Skjema for varsling ved skjerpet aktivitetsplikt SK3Alle ansatte

B. PROSEDYRER

Umiddelbart etter at en har fått kjennskap til avviket

Umiddelbart etter at en har fått kjennskap til hendelsene

Umiddelbart etter at en har fått kjennskap til hendelsene

33 34

35 36

37 38

1. Å gripe inn når det skjer mobbingPR1Rektor / kontaktlærer 40 41 2. Ved mistanke om mobbingPR2Rektor / kontaktlærer 41 42 3. Ved andre krenkelser PR3Rektor / kontaktlærer 42 4. Ved skjerpet aktivitetspliktPR4Rektor / kontaktlærer 43

C. RUTINER

1. Rutine ved revisjon og oppfølgingsmøter

RU1Revisor / rektor 44 73

D. MAL FOR SAKSBEHANDLING VED MOBBING OG ANDRE TYPER KRENKELSER Mal for aktivitetsplan M1Rektor 74

A. Dokumentasjonsmaler

Sjekklister

Sjekkliste for rektor SJ1

Sjekkliste for kontaktlærer SJ2

Sjekkliste for kontaktlærer elevråd SJ3

Sjekkliste for personalmøte høst SJ4

Sjekkliste for personalmøte vår SJ5

Referater

Referat fra samtalegruppemøte RE1

Referat fra klassemøte RE2

Referat fra kurs for nytilsatte RE3

Referat fra elevrådsmøte RE4

Skjema

Skjema for avviksbehandling SK1

Skjema for varsel om brudd på §9A-4 i Opplæringsloven SK2

Skjema for varsel om brudd på §9A-5 i Opplæringsloven (skjerpet aktivitetsplikt) SK3

SJ1

SJEKKLISTE FOR REKTOR

Ansvar: Rektor Avvikskjema, (SJ1) føres dersom avvik

Olweus spørreundersøkelse mot mobbing

UtførtAvvik Gjennomført, bearbeidet, formidlet

Inspeksjon

Plan for inspeksjon utarbeidet og i bruk

Samarbeid med foreldre

Foreldremøte gjennomført Informert om foreldres rettigheter etter § 9A-9 (Informasjonsplikt og rett til å uttale seg)

UtførtAvvik

UtførtAvvik

Samarbeid med elever UtførtAvvik Informert om elevers rettigheter etter § 9A-9 (Informasjonsplikt og rett til å uttale seg)

Personalmøte

UtførtAvvik Vår (oppsummert og vurdering) Høst (status og innsatsområder)

Samtalegrupper

gjennomført minst fem møter i samtalegruppene

UtførtAvvik

UtførtAvvik ved mistanke om mobbing ved mobbing ved andre krenkelser

Prosedyrer fulgt i alle saker:

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Inføringskurs for nytilsatte

UtførtAvvik Gjennomført Referat Aktivitetsplan UtførtAvvik Aktivitetsplan skrevet i alle saker hvor det er iverksatt tiltak

Oppfølgingsmøter

Det er gjennomført to oppfølgingsmøter siden siste revisjon

UtførtAvvik

For teamskoler UtførtAvvik Olweusteamet er operativt, ledes av rektor eller den rektor har delegert oppgaven til og har et skriftlig mandat for arbeidet Olweusteamet leder og organiserer Olweusarbeidet på skolen og involverer seg i komplekse 9 A saker etter rektors vurdering

Dato Underskrift

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

SJEKKLISTE FOR KONTAKTLÆRER

Ansvar: Kontaktlærer for gruppen (Leveres til rektor innen 15. desember og 30. april)

Elevsamtaler UtførtAvvik Mobbing tema i alle faste elevsamtaler

Klassemøter UtførtAvvik

Klassemøter gjennomført hver 14. dag Referat fra hvert møte

Klasseregler mot mobbing

UtførtAvvik Reglene mot mobbing innført og i bruk

Samarbeid med foreldre om mobbing og andre krenkelser UtførtAvvik Tema på foreldremøte, høst Tema på foreldremøte, vår

Dato Gruppe

Underskrift

SJEKKLISTE FOR KONTAKTLÆRER / ELEVRÅD

Ansvar: Kontaktlærer for elevråd (Leveres til rektor innen 15. desember og 30. april) Elevråd UtførtAvvik

SJEKKLISTE FOR REKTOR VED PERSONALMØTE, HØST

Innsatsområder for kommende skoleår:

Dato Underskrift rektor

SJEKKLISTE FOR REKTOR VED PERSONALMØTE, VÅR

Dato Underskrift rektor

REFERAT FRA MØTE I SAMTALEGRUPPE

Ansvar: Leder for samtalegruppe

Gruppe: ..........................Dato: ..........................Møteleder: ..........................

Tema for møtet:

Avtaler som ble gjort:

Underskrift nøkkelperson/teamleder

REFERAT FRA KLASSEMØTE

Ansvar: Kontaktlærer eller annen lærer

Gruppe: ..........................Dato: ..........................

Tema for møtet: Bruk av rollespill / situasjonsspill: Utført

Eventuelle avtaler som ble gjort:

Underskrift nøkkelperson/teamleder

REFERAT FRA INNFØRINGSKURS FOR NYTILSATTE

Ansvar for iverksettelse: Rektor Ansvar for gjennomføring: Olweusinstruktør/team

Dato: ..........................

Innføringskurs gjennomført Utført

Deltakere:

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Underskrift instruktør/team

REFERAT FRA MØTE I ELEVRÅDET

Tema: Olweusprogrammet/mobbing Ansvar: Kontaktlærer for elevrådet

Dato: ..........................

Tema for møtet: Avtaler som ble gjort: Klasser som ikke var representert:

Underskrift referent

SK1

SKJEMA FOR AVVIKSBEHANDLING

Melding om avvik (ansvar - den som oppdager avviket)

Beskriv avviket: Dato: ..........................Underskrift: ....................................................

Utført

Oppfølging av avvik (ansvar - rektor)

Følgende tiltak er satt i verk: Dato: ..........................Underskrift: ....................................................

Utført

Kontroll av tiltak som er satt i verk (ansvar - rektor)

Dato: ..........................Underskrift: ....................................................

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

VARSEL OM MISTANKE OM ELLER KJENNSKAP TIL AT EN ELEV IKKE HAR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Ansvar: Alle som arbeider på skolen

Til rektor ved: ....................................................

Opplæringsloven kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt skolemiljø § 9 A-4 andre ledd: «Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.»

Kort beskrivelse av hva kjennskapet til eller mistanken om krenkelsen består i:

Fortsettelse:

Sted og dato Underskrift

VARSEL OM MISTANKE ELLER KJENNSKAP TIL AT EN SOM ARBEIDER PÅ SKOLEN KRENKER

EN ELEV

Ansvar: Alle som arbeider på skolen

Til rektor/skoleeier ved: ....................................................

Opplæringsloven kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø. Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenker ein elev § 9 A-5: «Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, skal vedkommende straks varsle til rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av dei som fekk kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde legg skal setjast i verk straks.»

Kort beskrivelse av hva kjennskapet til eller mistanken om krenkelsen består i:

Fortsettelse:

Sted og dato Underskrift

B. Prosedyrer

Prosedyre 1. Å gripe inn når det skjer mobbing PR1

Prosedyre 2. Ved mistanke om mobbing PR2

Prosedyre 3. Ved andre krenkelser PR3

Prosedyre 4. Ved skjerpet aktivitetsplikt PR4

Generelt om prosedyrene

I System for kvalitetssikring er det fire prosedyrer

Den første handler om når personalet må gripe direkte inn i hendelser og hvordan de skal håndtere og følge opp det som har skjedd. Den andre handler om situasjoner hvor personalet har mistanke om at en elev eller en gruppe elever ikke har det trygt og godt på skolen. Den tredje handler om andre typer krenkelser. Den fjerde prosedyren er knyttet til når voksne krenker en elev eller en gruppe elever. Prosedyrene er tilpasset bestemmelsen i Opplæringsloven kapittel 9A, elevene sitt skolemiljø, men med spesielt fokus på mobbing. Følgende hovedpunkter ligger til grunn for prosedyrene:

• Det er rektor som har det overordnede ansvaret på skolen. Rektor skal derfor alltid informeres i alle saker hvor personalet har mistanke om eller kjennskap til at en elev eller en gruppe elever ikke har det trygt og godt på skolen.

• Det er rektors ansvar å informere alle ansatte om situasjoner og hendelser som kan oppstå på skolen, og om hvilke prosedyrer som skal anvendes for å følge opp slike hendelser/situasjoner på en best mulig måte.

• I alle saker hvor det er mistanke om eller kjennskap til at en elev eller en gruppe elever ikke har det trygt og godt på skolen, skal det opprettes en aktivitetsplan. Sensitive personopplysninger skal oppbevares i elevmappen.

• Rektor har plikt til å melde fra til skoleeier i alvorlige tilfeller.

• Om saken ikke kan løses internt på skolen, må rektor søke råd og veiledning hos eksterne samarbeidspartnere som for eksempel PPT og skolehelsetjenesten.

Prosedyre 1. Å gripe inn når det skjer mobbing.

Når det foregår mobbing, skal følgende prosedyre følges:

1. Stopp mobbingen umiddelbart

• De voksne skal umiddelbart gripe inn og stoppe mobbingen.

• Gjør greie for hva du har sett/vet åpne ikke for diskusjon.

• Vurder situasjonen. Skjerm den som er blitt utsatt for mobbing, følg eleven inn i et skjermet rom. Det kan også være nødvendig å sikre eleven mot represalier ved å sørge for at eleven kommer trygt hjem.

• Meld fra til rektor.

• I alvorlige tilfeller skal rektor varsle skoleeier.

2. Samtaler med de som er involvert

2.1. Samtale med den som er utsatt for mobbing

• Kontaktlærer eller en annen voksen som den aktuelle eleven har en god relasjon til, tar kontakt med eleven snarest mulig etter at mobbingen er avdekket. Samtalen med den mobbeutsatte må skje i trygge omgivelser, i en trygg ramme og i en trygg form. Dersom vedkommende elev er klar for det, kan den voksne spørre om eleven ønsker å fortelle om mobbingen og hvem som står bak. Kanskje må denne delen av samtalen utsettes noe.

• Avtal nytt møte.

2.2. Alvorlig samtale med den/de som mobber

• Samtale med en elev av gangen dersom det er flere. Redegjør for hva som vil skje videre.

• Ha en annen voksen til stede under samtalen (kontaktlærer, rektor eller andre ansatte). Skriv et kort referat fra møtet.

• Informer kontaktlæreren dersom han/hun ikke er med på samtalen

2.2.1.

Hovedpunkter for formen i den alvorlige samtalen

• Skjermet rom.

• Alle sitter ned.

• De voksne tar imot eleven med alvor.

• Tydelighet i hvorfor eleven er innkalt til samtalen.

• Ikke still spørsmål til eleven i første fase av samtalen.

• Ikke vis «voksent» sinne.

• Ikke kom med tomme trusler.

• Ikke aksepter en diskusjon om den mobbeutsattes eventuelle bidrag til hendelsene.

2.2.2 Hovedpunkter for innholdet i den alvorlige samtalen

• Sett rammene og forklar rollene til de voksne.

• Legg fram dokumentasjon om hva som har hendt.

• Presenterer krav om umiddelbar stans av mobbingen.

• Presenterer konsekvenser hvis ikke mobbingen opphører.

• Fortell hva skolen skal gjøre videre i saken.

• Sjekk ut at eleven har forstått og hans/hennes holdning til dette. Eleven skal ha mulighet til å forklare seg om det som har skjedd.

• Eventuelt repeter krav om umiddelbar stans av mobbingen og hva som vil skje videre.

• Informer om at represalier vil bli oppdaget og det vil bli sett på som svært alvorlig hvis det skjer.

• Avtal nytt møte etter en dag eller to. Opplys om at det vil bli satt opp oppfølgingsmøter både med og uten foreldre/foresatte.

3. Følg opp saken

Følg opp saken med nye møter med den/de som mobber og den mobbeutsatte til det er helt sikkert at mobbingen er opphørt.

• Informer godt og ofte de involverte foreldrene/foresatte.

• Når mobbingen har opphørt, skal de involverte elevene følges opp til de igjen har det trygt og godt på skolen.

• Hvis mobbingen ikke opphører, må det iverksettes sanksjoner slik at mobbingen opphører. Det må være forholdsmessighet mellom elevens atferd og skolens reaksjoner. Skolen kan bare benytte sanksjoner som er fastsatt i skolens ordensreglement.

Prosedyre 2. Ved mistanke om mobbing

Følgende fremgangsmåte foreslås brukt når skolen skal undersøke en mistanke om at en elev blir utsatt for mobbing og ikke har et trygt og godt skolemiljø.

1. Undersøkelse for å klarlegge om det foregår mobbing

• Skolens rektor planlegger og gjennomfører sammen med kontaktlæreren en strukturert observasjon av den utsatte eleven og den (de) eleven(e) som har blitt utpekt som mobber(e).

• Kontaktlæreren gjennomfører en sosiometrisk undersøkelse i klassen for å kartlegge de sosiale relasjonene i klassen.

• Kontaktlæreren undersøker i inspeksjonsloggen om det tidligere har vært registrert episoder med den aktuelle eleven.

• Kontaktlæreren forhører seg med sine kolleger om de har lagt merke til noe spesielt, og ber dem om å holde et ekstra godt øye med den aktuelle eleven.

• Kontaktlærer tar kontakt med foreldre/foresatte til eleven for å få mer informasjon.

• Kontaktlæreren tar opp temaet trivsel i klassemøtet og ber elevene deretter skrive ned hva de tenker om dette i sin egen gruppe og ellers på skolen.

• Kontaktlæreren foretar korte intervjuer med de involverte elevene, eventuelt i kombinasjon med et skriftlig arbeid fra elevene.

• I spesielle tilfeller kan det også være aktuelt å be en elev som selv eller andre hevder er utsatt for mobbing, om å skrive en egen logg for å få konkret informasjon.

• Hvis det er tvil om hvordan saken skal håndteres, skal skolen be om bistand fra PPT eller skolens instruktør/team.

2. Vurdering og konklusjon

Etter at observasjon og undersøkelser er gjennomført, må det foretas en konkluderende vurdering om det som har funnet sted, er mobbing eller annen krenkende atferd. Dersom konklusjonen er at atferden som har funnet sted, ikke er mobbing, skal det vurderes om det kan være en annen form for krenkende atferd og om saken da må følges opp etter prosedyren for andre krenkelser (jf. Prosedyre 3).

Prosedyre 3. Ved andre krenkelser

• Bruk prosedyren «Ved mistanke om mobbing».

• Hvis konklusjonen er at det ikke er mobbing vurder om det er andre typer krenkende ord og handlinger som vold, diskriminering, rasisme eller enkeltstående handlinger det handler om.

• Anvend definisjonene for vold, diskriminering og rasisme.

Vold er aggressiv atferd hvor utøveren bruker egen kropp eller redskap/våpen for å påføre skaden eller ubehaget.

Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte.

Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav.

• Konkluder og hvis det besluttes å sette inn tiltak, skal det utarbeides aktivitetsplan.

• Følg opp hendelsen med samtaler med de involverte elevene, deres foresatte og iverksett andre nødvendige tiltak.

• Tilfeller av vold og mobbing må alltid rapporteres til skolens ledelse. Når vold er en del av hendelsene, kan skolen også varsle politiet.

• Kontakte foreldre/foresatte.

• Undersøk med lærere , andre voksne og elever hva som observeres av den aktuelle elevens atferd.

• Tett kontakt med den som er utsatt, minst én gang per dag.

• Når eleven sier han/hun har det trygt og godt på skolen, trappes tiltakene ned og avsluttes i dialog med den utsatte og de foresatte.

Prosedyre 4. Ved skjerpet aktivitetsplikt

Den skjerpede aktivitetsplikten er knyttet til en situasjon/hendelse hvor det foreligger en krenkelse/mobbing og/eller negative handlinger fra en som arbeider i skolen rettet mot en elev eller en gruppe elever. Det er svært alvorlig for en elev/elever når dette skjer.

Umiddelbare handlinger fra personalet

• Meld straks fra til rektor om hva som har skjedd og hvem som har utført de negative handlingene.

- Det finnes et eget skjema for dette i kvalitetssikringssystemet for Olweusprogrammet som kan brukes, men meldingen kan også skje muntlig. Rektor skal melde fra til skoleeier.

Undersøkelser og tiltak skal iverksettes straks.

• Hvis det er rektor eller en i skolens ledelse som krenker/utsetter en elev for negative handlinger, skal den som har mistanke om eller kjennskap til at krenkelser har skjedd, varsle skoleeier.

Det finnes et eget skjema for dette i kvalitetssikringssystemet for Olweusprogrammet som kan brukes, men meldingen kan også skje muntlig.

Skjemaene for melding angående skjerpet aktivitetsplikt skal være tilgjengelig for personalet i skolen.

I de tilfellene hvor det er rektor eller en i ledelsen på skolen som har krenket/utsatt en elev for negative handlinger, skal skoleeier ha gjort kjent for personalet i skolen hvem de skal melde fra til hos skoleeier.

C. Rutiner

Rutiner ved revisjon og oppfølgingsmøter. RU1

Innhold

1. Innledning 42 2. Beskrivelse av forberedelser før revisjonen 42 3. Beskrivelse av organisering og gjennomføring 43

4. Revisors sjekklister under møtet:

a. Skolens System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet 45

b. Skolens arbeid med tiltakene i programmet 46 5. Mal for revisjonsrapport 49 6. De to mellomliggende oppfølgingsmøtene 55 7. Beskrivelse av etterarbeid 55

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

1. Innledning

En skole som har gjennomgått en innføring i samarbeid med og etter kravene fra RKBU Vest er sertifisert som Olweusskole for inntil 3 år fra avsluttet innføringsperiode på 18 måneder. Innen 3 år etter avsluttet innføring må skolen resertifiseres gjennom bruk av System for kvalitetssikring med tilhørende revisjon.

Forutsetningen for at en skole kan gjennomgå revisjon og eventuelt oppnå videre sertifisering som Olweusskole, er at rektor og koordinator / kontaktperson for Olweusprogrammet har deltatt på et innføringskurs i System for kvalitetssikring (heretter kalt SKS). Dette innføringskurset er en del av skolens opplæring ved innføringen av programmet. Men dersom rektor/kontaktperson er ny på skolen eller trenger repetisjon angående bruken av systemet, er rektor selv ansvarlig for å melde seg på kurs som RKBU Vest tilbyr.

Revisjonen utføres av en opplært Olweusinstruktør, eventuelt en annen person som må godkjennes av RKBU Vest. Disse omtales som revisor i dette dokumentet.

I dette dokumentet finner revisor og skolen informasjon og veiledning for å kunne gjennomføre en revisjon som vurderingsgrunnlag for re-sertifisering som Olweusskole.

Arbeidet følger en syklus der en gjennomfører veiledningsmøte i to skoleår og revisjon det tredje året. Skoler som ønsker å bli sertifisert som Olweusskole må arbeide etter denne syklusen. Ønsker skolen en resertifisering før det har gått tre år, kan skolen kontakte RKBU Vest for å avtale dette.

Målene med en revisjon er:

a. Sikre at sertifiserte skoler arbeider etter Olweusstandard eller bedre.

b. Støtte og veilede skoler i arbeidet med Olweusprogrammet og System for kvalitetssikring.

2. Forberedelse til revisjonen

Revisjonen skal avtales med den revisoren som skal foreta revisjonen minst tre uker før skolen ønsker revisjonsmøte, med mindre noe annet er avtalt. Rektor har ansvaret for at slik avtale blir gjort.

Revisorens forberedelser

1. Avtal tidspunktet for revisjonsmøtet med rektor og på forhånd oversendelse av følgende dokumenter om det er ønskelig:

a. Skolens kvalitetsplan

b. Rektors sjekkliste og eventuelt andre dokumenter som har relevans for revisjonen.

2. Les gjennom tilsendte dokumenter.

3. Send skolen en agenda (revisjonsplan) for revisjonsmøtet minst èn uke i forveien.

4. Forbered deg på møteledelse og gjennomføring av revisjonen.

Skolens forberedelse

1. Skolen ved rektor tar kontakt med revisor som skal gjennomføre revisjonen, minst tre uker før ønsket revisjon og avtaler møtetidspunkt og oversendelse av skolens kvalitetsplan og andre relevante dokumenter dersom de blir etterspurt.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

2. Skolen forbereder møtet i henhold til avtalt tidspunkt og tilsendt møteagenda.

3. Skolen ved rektor forbereder fremlegging av SKS ved skolen, samt skolens dokumentasjon av gjennomførte aktiviteter siden siste revisjon.

4. Dersom skolen organiserer ledelsen av arbeidet i et team, så skal punkt 2 og 3 ovenfor gjennomføres sammen med teamet. Det tas også beslutning i teamet hvem av teammedlemmene som skal delta i revisjonsmøte.

3. Organisering og gjennomføring

Organisering

Skolen er ansvarlig for å forberede praktisk tilrettelegging av møtet og instruktøren er ansvarlig for innholdet.

Sted: Egnet møterom på skolen.

Deltagere: Rektor, kontaktperson for Olweusprogrammet, eventuelt teammedlemmer og revisor.

Varighet: Inntil 2 timer

Ledelse: Revisor

Gjennomføring

Som møteleder ønsker revisor velkommen og sier kort litt om møtets rammer og innhold og presiserer at møtet vil i hovedsak deles i tre, der en først ser på hvordan SKS fungerer, deretter ser en på tiltakene i Olweusarbeidet og dokumentasjonen av disse. Til slutt avsettes noe tid til veiledning for skolens videre arbeid.

SKS

1. Revisor ber rektor om å legge frem skolens System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet med utgangspunkt i skolens kvalitetsplan.

2. Særlig skal det vektlegges følgende område som er av stor betydning for en eventuell sertifisering: Skolens registrering av avvik og hvordan de er behandlet.

3. Instruktøren noterer i sjekklisten: Sjekkliste A for skolens SKS system (se nedenfor) og etterspør ved behov og ved de punktene rektor ikke kommenterer i sin presentasjon.

4. Dersom det blir rapportert om håndterte avvik eller at det avdekkes åpne avvik under møtet, noterer revisor dette i sjekklisten under feltet: Merknad om avvik…

5. Sjekklisten signeres av rektor og revisor.

Olweusaktivitetene

1. I møtet går dere igjennom dokumentasjonen av Olweusaktivitetene som har blitt praktisert på skolen siden siste revisjon.

2. Særlig skal det vektlegges følgende områder som er av stor betydning:

a. Gjennomføring av Olweusspørreskjemaundersøkelse og hovedfunnene i denne.

b. Skolens arbeid med eventuelle mobbesaker og tilhørende saksbehandling.

c. Skolens registering av avvik og hvordan de er behandlet.

3. Revisor huker av og etterspør skolens avvikshåndtering på samme måte som beskrevet ovenfor, men nå i tråd med sjekkliste B: Sjekkliste for skolens Olweusaktiviteter.

4. Sjekklisten signeres av rektor.

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

Ved enklere avvik vil skolen kunne oppnå sertifisering etter at skolen ettersender dokumentasjon på oppretting til RKBU Vest innen 1. september samme år.

Ved mer alvorlige avvik som f.eks ikke gjennomført spørreundersøkelse eller store mangler i forhold til saksgang og dokumentasjon ved mobbesaker eller at klassemøter ikke blir gjennomført for en større del av elevmassen vil sertifiserende instans be om at ny revisjon blir gjennomført etter at disse avvikene er lukket, senest etter 1 år. Sertifisering kan da først oppnås etter at skolen kan dokumentere at tiltakene blir gjennomført i tråd med Olweusstandard.

Tidsfrister

Gjennomføring av revisjonsmøte/oppfølgingsmøte innen 15. mai Rapportering fra revisor til RKBU Vest innen 31. mai Skolens frist for oppretting av avvik innen 1. september

Ved avvik avtales det som hovedregel i møtet når skolen skal etterrapportere til RKBU Vest at disse er lukket (senest innen 1. september).

I særlige tilfeller kan revisor avgjøre om han/hun trenger tid utover møtet til å gi utvidet frist for lukking av avvik. Ved mange avvik og avvik på systemnivå kan f.eks. revisor ønske å drøfte dette med Olweusprogrammets medarbeidere ved RKBU Vest.

NB: Ved alle avvik skal det føres skjema for avviksbehandling, den ansatte som oppdager avviket skal føre skjemaet, orientere rektor og se til at skjemaet blir lagt inn i dokumentasjonssystemet for SKS.

4. Sjekklister

Sjekkliste A. Skolens System for kvalitetssikring

Tiltak/refererer til Olweusstandard

a. Dokumentasjon på at skolen har en kvalitetsplan som har et innhold etter føringene i SKS systemet.

Ingen åpne avvik (kryss av) Merknad om åpne avvik med frist for oppretting

b. Dokumentasjon på at skolen benytter de rapporteringsverktøyene som ligger i SKS systemet eller tilsvarende. (referater, skjema, sjekklister og rutiner).

c. Dokumentasjon på at skolen har et system for dokumentasjon. (permer, elektronisk) samt at dette oppbevares forsvarlig.

d. Dokumentasjon på at skolen har og følger et system for avviksbehandling. ..................................................................................................................................

Dato

Underskrift rektor

Underskrift revisor

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Sjekkliste B. Skolens Olweusaktiviteter

Tiltak/ Refererer til Olweusstandard Ingen åpne avvik (kryss av) Merknad om åpne avvik med frist for oppretting

a. Dokumentasjon av minst to evalueringsmøter i personalet.

b. Dokumentasjon av fem møter i pedagogiske samtalegrupper.

c. Dokumentasjon av innføringskurs for nytilsatte tilsvarende én dag.

d. Dokumentasjon av gjennomført elevundersøkelse om mobbing.

e. Dokumentasjon av gjennomgang/revidering av inspeksjonsplanen for inneværende skoleår.

f. Dokumentasjon av at programmets fire regler mot mobbing er i aktiv bruk i alle elevgrupper og blir implementert for nye elever.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Tiltak/refererer til Olweusstandard

g. Dokumentasjon på at det blir avholdt minst to klassemøter per måned (seks per semester) der mobbing, antimobbereglene og beslektede tema blir diskutert.

Ingen åpne avvik (kryss av) Merknad om åpne avvik med frist for oppretting

h. Dokumentasjon på at mobbing blir tatt opp på minst to elevrådsmøter per skoleår.

i. Dokumentasjon på at mobbing blir tatt opp på minst ett foreldremøte per gruppe per år, og i samtlige utviklingssamtaler og elevsamtaler.

j. Dokumentasjon på at mobbing blir tatt opp med alle elever i faste samtalene med kontaktlærer.

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

Tiltak/refererer til Olweusstandard Ingen åpne avvik (kryss av) Merknad om åpne avvik med frist for oppretting

k. Dokumentasjon på at foreldrene blir orientert om skolens forebyggende og problemløsende arbeid ifølge kravene i Olweusstandard.

l. Det pedagogiske personale kjenner og bruker prosedyrer for arbeid med mobbesaker.

m. Skolen har utarbeidet og anvender en kvalitetsplan.

n. Alle ansatte ved skolen skal ha god kjennskap til kapittel 9a i opplæringsloven og de tilhørende bestemmelsene om saksbehandling i forvaltningsloven. I tillegg skal de kjenne til veiledere og rundskriv som utdyper lovverket. ..................................................................................................................................

Dato

Underskrift rektor

Underskrift revisor

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

5. Mal for revisjonsrapport

MAL

SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV OLWEUSPROGRAMMET

1. Formelle opplysninger

Revisor: Skole: Kommune: ........................................................................... Rektor: .................................................................................

Revisjonsperiode (fra dato til dato): ............... ..................

Navn på eventuelle deltagere i revisjonsmøte utenom rektor og revisor:

Vi ber om at revisor følger oppsettet ved rapportskrivingen. Det kan svares kort på de fleste spørsmålene i malen, men i noen tilfeller der det observeres at skolen ikke har fulgt opp etter Olweusstandard eller fanget opp avvik, kan det med fordel utdypes kort og konkret.

2. Revisjon av skolens System for kvalitetssikring (SKS).

Her skriver revisor kort om: Individnivå:

1. Hvordan skolen behandler og oppbevarer dokumentasjonen (skjema, sjekklister, meldinger og referater, se Dokumentasjonsmaler).

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

2. I hvilken grad skolen har et bevisst forhold til avvikshåndtering som en del av System for kvalitetssikring, beskriv:

a. Hvordan arbeider skolen med å fange opp og gjenopprette avvik angående:

i. Systemarbeidet (f.eks. ved manglende dokumentasjon, bruk av avvikssystemet, har en oppdatert kvalitetsplan mm.)

ii. Programarbeidet (gjennomføring, frekvens og kvalitet i tiltakene ifølge Olweusstandard som klassemøter, personalmøter, inspeksjon osv.)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

b. Fanger skolen opp avvik og håndterer disse underveis og benytter skolen i så fall skjema for avvikshåndtering?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering som angår skolens System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet:

Er det i revisjonsperioden dokumentert via avviksskjema i SKS, avvik angående dokumentasjonsarbeidet eller håndteringen av avvik?

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering som angår skolens System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet: Har skolen ved revisjonstidspunktet åpne avvik angående systemarbeidet i SKS, ifølge Sjekkliste A?

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering som angår skolens System for kvalitetssikring av Olweusprogrammet:

Benytter skolen annet dokumentasjonssystem eller avvikssystem enn det som ligger i SKS for dette arbeidet?

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

NORCE

3. Revisjon av arbeidet med tiltakene i Olweusprogrammet, etter Olweusstandard

Her skriver revisor om skolens arbeid med Olweusprogrammet på individ, klasse og skolenivå:

Individnivå:

1. Hva er revisor sitt inntrykk av hvordan skolen generelt sett arbeider med mobbesaker og mer generelt; med trygt, godt og inkluderende skolemiljø?

2. Har skolen opprettet og fulgt opp aktivitetsplaner på saker etter opplæringsloven kapittel 9A siden sist revisjon?

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

3. Hva er eventuelt skolens grunngivelse for at en ikke har laget aktivitetsplan for saker der et barn ikke har hatt det trygt og godt på skolen?

4. Har skolen per dags dato åpne/uløste saker som omhandler mobbing?

Avvikshåndtering:

Er det i revisjonsperioden dokumentert avvikshåndtering via skjema i SKS, på dette nivået?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering:

Har skolen ved revisjonstidspunktet åpne avvik angående tiltakene på individnivå, ifølge Sjekkliste B?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering:

Benytter skolen annet dokumentasjonssystem enn det som ligger i SKS for dette nivået?

Ivaretar i så fall dette dokumentasjonskravene i SKS og personvern lovgivingen?

Klasse-/gruppenivå:

1. Beskriv kort hvordan skolen arbeider med antimobbetiltak på klasse/gruppenivå generelt og med klassemøtene spesielt? (f.eks. tema, metodikk, ledelse, kontinuitet for klassemøtene).

2. Har klassemøtene i alle klasser en frekvens som følger Olweusstandard?

3. Hvordan sikrer skolen god innføring og oppfølging av mobbereglene?

Avvikshåndtering:

Er det i revisjonsperioden dokumentert via skjema i SKS, avvikshåndtering på dette nivået?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering:

Har skolen ved revisjonstidspunktet åpne avvik angående tiltakene på klasse/gruppenivå, ifølge Sjekkliste B?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Avvikshåndtering:

Benytter skolen annet dokumentasjonssystem enn det som ligger i SKS for dette nivået?

Ivaretar i så fall dette dokumentasjonskravene i SKS?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

Skolenivå:

1. Beskriv kort ditt generelle inntrykk av hvordan skolen arbeider med programmet på system/skolenivå.

Er noen av følgende tiltak ikke gjennomført og dokumentert ifølge Olweusstandard

2. De pedagogiske samtalegruppemøtene

3. Inspeksjonsplan er gjennomgått og evaluert

4. Temaet mobbing er tatt opp på foreldremøter

5. Minst to elevrådsmøter med tema mobbing

6. Kurs for nytilsatte er gjennomført

7. Olweusundersøkelsen er gjennomført årlig, og resultatene er tilbakelevert til foreldre, elever, lærere og skolemiljøutvalget

Avvikshåndtering:

Er det i revisjonsperioden dokumentert via skjema i SKS, avvikshåndtering på dette nivået?

Har skolen ved revisjonstidspunktet åpne avvik angående tiltakene på system/skolenivå, ifølge Sjekkliste B?

Benytter skolen annet dokumentasjonssystem enn det som ligger i SKS for dette nivået? Ivaretar i så fall dette dokumentasjonskravene i SKS?

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

4. Sammenfatning

Her skriver revisor kort om: A.

1. Generelt inntrykk av skolens arbeid med System for kvalitetssikring i følge punkt 2.

2. Eventuelle åpne avvik ang. systemarbeid og avvikshåndtering ifølge punkt 2 og Sjekkliste A.

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

1. Generelt inntrykk av skolens arbeid med Olweusprogrammet ifølge punkt 3.

2. Eventuelle åpne avvik angående programarbeidet på individ, klasse/gruppe og skole/systemnivå.

Olweusprogrammet - System for kvalitetssikring, (bokmål)

1. Eventuelle kommentarer.

Sted og dato Underskrift, revisor Obligatoriske vedlegg: Kopi eller scannet versjon av: Sjekkliste A Sjekkliste B

6. Oppfølgingsmøter

I de to mellomliggende skoleårene mellom to revisjoner, skal skolene ha oppfølgingsmøter. Hensikten med disse møtene er å ha en faglig gjennomgang av skolens antimobbearbeid og å skape en anledning for skolen å motta veiledning og støtte i sitt pågående arbeid med tiltakene i Olweusprogrammet og med SKS.

Organisering

Rektor har ansvar for å kalle inn til disse møtene og dokumentere gjennomføringen i sjekkliste for rektor (SJ1). Det bør være den samme instruktøren som gjennomførte siste revisjon som leder de påfølgende oppfølgingsmøtene.

Det anbefales at møtene organiseres på samme måte som revisjonsmøte angående tidspunkt, innkalling, ansvar, tidsramme, ledelse og hvem som deltar (se punkt 3 foran i denne rutinebeskrivelsen).

Instruktøren sender møteplan til skolen etter at avtale om møtetidspunkt er inngått med rektor.

Innhold

1. Presentasjon og rammer for møtet.

2. Skolen sitt arbeid med tiltakene i programmet.

3. Skolen sitt arbeid med SKS og hvordan skolen fanger opp og lukker avvik samt hvordan dette dokumenteres.

4. I en dialog rundt utfordringene for skolens antimobbearbeid og/eller registrerte avvik, gir instruktøren veiledning til skolen om hvordan komme videre i det konkrete arbeidet og/eller hvordan åpne avvik i Olweusstandard kan lukkes.

7. Etterarbeid

I slutten av møtet gjøres det en enkel muntlig oppsummering og avtale om fokusområder. Ved konkrete åpne avvik, lages det eventuelt en enkel skriftlig avtale der og da om oppretting av avvik frem mot neste oppfølgingsmøte eller revisjonsmøte. Rektor dokumenterer at møtet er gjennomført ved avhuking i Sjekkliste for rektor. RKBU Vest krever ikke dokumentasjon fra oppfølgingsmøter utover dette.

D. Mal for saksbehandling ved mobbing og andre typer krenkelser Mal for aktivitetsplan

Unntatt offentlighet

Offentlighetsloven § 13, Forvaltningsloven § 13

M1

Opplæringsloven § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø

Tredje ledd. Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. Femte ledd. Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sit arbeid. Sjette ledd. Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse, b) kva tiltak skolen har planlagt, c) når tiltaka skal gjennomførast, d) kven som er ansvarleg for gjennomføring av tiltaka, e) når tiltaka skal evaluerast. Sjuande ledd. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

skole

AKTIVITETSPLAN

Sak nummer: ..............................

Plan for tiltak etter opplæringsloven § 9 A-4.

Hva saken gjelder: en elev, en situasjon som omfatter flere elever/grupper eller hele skolen:

Hvis en elev/flere elever: navnet på eleven(e)

NB: hvis flere elever er navngitt må aktivitetsplanen arkiveres på systemnivå og i enkeltelevers elevmappe må andre medelevers navn anonymiseres.

Hvordan er den (de) involverte eleven(e) blitt hørt? (9 A-4 femte ledd)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

1. Hva saken gjelder – skolens undersøkelser:

(9 A-4, tredje ledd)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

2. Tiltakene skal løse følgende problemer:

(9 A-4, sjette ledd)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

3. Skolen har undersøkt saken og planlagt følgende tiltak

(9 A-4, sjette ledd) (En barnets beste-vurdering må ligge til grunn for tiltakene)

4.

Når

tiltakene skal

(9 A-4, sjette ledd)

gjennomføres

5. Ansvarlig for gjennomføring av tiltakene

(9 A-4, sjette ledd)

- System for kvalitetssikring, (bokmål)

LOV OG REGELVERKETS KRAV

I grunnlovsrevisjonen i 2014 ble det vedtatt en ny paragraf 104: «Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»

Opplæringsloven kapittel 9 A gjelder for alle elevene i grunnskoler, videregående skoler, leksehjelptilbud og skolefritidsordningen. I § 9 A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø blir det slått fast at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet omfatter både det fysiske og det psykososiale skolemiljøet.

Den enkelte skole skal ifølge opplæringsloven § 9 A-3 ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, skolemiljøet og tryggheten til elevene. Det innebærer at skolen må omsette kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, og at den må kartlegge de utfordringer og den risiko som finnes. Kontinuerlig og systematisk arbeid forutsetter at arbeidet med det psykososiale skolemiljøet blir løpende vurdert og jevnlig revidert. Det betyr at skolen må utvikle interne kontrollrutiner, og at det må kontrolleres at rutinene blir fulgt. Spesielt viktig er effektive rutiner for å avdekke og håndtere alvorlige problemer i skolemiljøet og for å finne ut hvordan den enkelte elev vurderer problemene. Skolens mål, planer og tiltak må dokumenteres skriftlig for å sikre kravene om etterprøvbarhet. Det er skolens rektor som har det overordnede ansvaret for at dette arbeidet blir gjennomført.

§ 9 A-4 omhandler plikten til å gjennomføre aktiviteter som skal sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Aktivitetsplikten gjelder for alle som arbeider på skolen. Den består av fem handlingsplikter: 1) å følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, 2) å gripe direkte inn mot krenkelser, 3) å varsle rektor ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, 4) å undersøke saken, 5) å sette inn tiltak og evaluere. Pliktene 1 3 er individuelle plikter og gjelder alle som arbeider på skolen, mens pliktene 4 og 5 er rektors. Ifølge § 9 A-4 sjette ledd skal skolen lage en skriftlig plan når det skal iverksettes tiltak i en sak. I planen skal det stå hvilket problem som skal løses, hvilke tiltak skolen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, og når tiltakene skal evalueres. I utarbeidelsen av planen skal skolen sørge for at de involverte elevene blir hørt. Hva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn.

Det er et krav at skolen skal dokumentere hva den gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker etter § 9 A-4 første til femte ledd. Det stilles ikke formkrav til dokumentasjonen etter § 9 A-4 sjuende ledd ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overleveres Statsforvalteren dersom det skulle være aktuelt i forbindelse med tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som må dokumenteres, og hvordan det skal dokumenteres, må tilpasses den enkelte virksomhet og formålet med dokumentasjonen.

I § 9 A-5 beskrives en skjerpet aktivitetsplikt for tilfeller der en som arbeider på skolen, krenker en elev. Ansatte som får mistanke om at en ansatt på skolen utsetter en elev for krenkelser, skal straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeieren. Dersom det er en i

ledelsen ved skolen som står bak krenkelsen, skal skoleeieren varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkelsen. Undersøkelser og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal settes i verk straks.

Statsforvalterens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker er beskrevet i § 9 A-6. Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Statsforvalteren etter at saken først er tatt opp med rektor. Statsforvalteren skal da avgjøre om aktivitetsplikten etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom Statsforvalteren kommer frem til at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten, kan Statsforvalteren vedta hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

I § 9 A-9 «Informasjonsplikt og rett til å uttale seg» står det at skolen skal informere elevene og deres foreldre om deres rettigheter i kapittel 9 A. Skolen skal også informere om aktivitetsplikten etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, og om retten til å melde saker til Statsforvalteren etter § 9 A-6. Dersom skolen finner ut at noe ved skolemiljøet kan skade helsen til elevene, skal elevene og foreldrene snarest varsles om det.

Det er nødvendig å understreke at Olweusprogrammet og opplæringsloven kapittel 9 A ikke er helt overlappende. Det betyr at den enkelte skole selv må sørge for at de tilpasningene som er nødvendig, blir gjort. Det er også viktig å understreke at den enkelte kommune skal arbeide forebyggede og ha internkontroll med elevenes skolemiljø jf. Lov om kommuner og fylkeskommuner § 25-1 og § 25-2. Dette ansvaret kan ikke delegeres til skolene.

Litteratur

Opplæringsloven kapittel 9 A Elevenes skolemiljø Prop. 57 L (2016 2017)

Lov om kommuner og fylkeskommuner Prop. 81 L (2019-2020) kap. 12.