studier av kaféenes sosialitet i en rekke byer og land i perioden 2003-2013 har jeg identifisert fem ulike sosiale prosesser, eller det jeg kaller fellesskapsinteraksjoner; (1) å gjenkjenne hverandre, (2) å oppleve situasjoner sammen, (3) å oppfatte hverandres behov, (4) å stole på hverandre og (5) å vise og akseptere nysgjerrighet (Tjora 2013).
trekk at de kun besøker et begrenset antall kaféer, ofte til bestemte tider, og ofte bestiller det samme som forrige gang. Selv om mange av dem ikke ser på seg selv som stamkunder, eller innser sin egen forutsigbarhet, er det nettopp de rutiniserte handlingsmønstrene de følger som gjør kaféene til trygghetsskapende “havner” i hverdagen.
Gjenkjennelse Da jeg ved et forskningsopphold i Melbourne i 2007 fant nabolagskaféen ”A Minor Place” bestemte jeg meg for å gjøre et lite eksperiment. Jeg besøkte kaféen hver dag i tre uker, bestilte alltid samme type kaffe (en ”strong skinny”1) og satt alltid ved samme bord. Jeg nølte alltid med bestillingen for å gi personalet en sjanse til å foreslå hva jeg skulle ha. På min sjuende dag i kaféen spurte de om jeg skulle ha en ”strong skinny” uten at jeg måtte be om det. Den tiende dagen spurte de om jeg kom til å sitte ved bordet der jeg gjerne pleide å sitte, før jeg hadde plassert meg noe sted. Jeg var blitt en stamgjest. Og gjenkjennelsen de viste ga meg en følelse av tilhørighet; til kaféen, til personalet, som ”kjente” meg, og til mange av de andre gjestene som jeg etter hvert kjente igjen ansiktene til, og som jeg av den grunn forventet også ville gjenkjenne meg. Jeg følte meg hjemme der. Når vi intervjuer kafékunder er det et gjennomgående
Nysgjerrighet Et sosialt sett viktig trekk ved kafeene er hvordan de muliggjør tilfeldige møter eller situasjoner. Fordi man bruker kontinuerlig (om dog kort) tid i nærheten av andre mennesker kan det oppstå kommunikasjon på basis av tilfeldigheter. Den amerikanske sosiologen Erving Goffman var opptatt av hvordan folk ter seg i sosiale situasjoner, både blant kjente og fremmede (1963, 1967). Han har for eksempel påpekt hvordan vi overfor fremmede inntar en ”høflig uoppmerksomhet”, og lar folk rundt oss få ha sin private sfære for seg selv og avstår fra åpenlys nysgjerrighet. Et av de mest eksplisitte eksempler på dette er hvordan vi med overdreven tydelighet vender vårt blikk og ansikt vekk fra folk som skriver inn sin personlige kode på butikkenes betalingsterminaler.
+37