Issuu on Google+

FLIGHT MAGAZINE NR 1/2014

VI FLYR FOR LIVET

Er det håp for

SØR-SUDAN ? SIDE 2-7 og 12

Siste take off 10 Balansere behovene 14 Leder for dem som lider 16 Alene med døden 23 Mobibel 30

1


leder

VÅRE HJERTER BLØR

FOR SØR-SUDAN Bilde: Fletcherforum.org

ER DET HÅP FOR

SØR-SUDAN? TEKST: PAUL BECK, MARTIN AARFLOT OG BASTIAN DE WAAL | FOTO : SMILEY N. POOL

Akkurat idet mange av oss trodde at Sør-Sudan var over de første vanskelighetene som verdens yngste nasjon, brøt det 14. desember i fjor ut rasende kamper i hovedstaden Juba mellom de to største etniske gruppene i Sudan; Nuere og Dinkaer. Det som sannsynligvis utløste konflikten var at en fraksjon av The Sudan People’s Liberation Army (som består av Nuere) ble beskyldt for å gjøre mytteri. President Salva Kiir (som er Dinka) gikk ut og omtalte det som et kuppforsøk. I løpet av dager var landet kastet ut i en borgerkrig mellom

Dinkaer og Nuere. MAFs ansatte i Juba holdt egentlig på å avvikle operasjonen for å ta juleferie. Piloter og annet personell fra England, Nederland og Canada hadde bestilt billetter hjem, og mange av våre sudanesiske ansatte så fram til tid med familiene sine. Men ettersom

K OURS

C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40

C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22

C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

Vi flyr for livet

2

Administrasjon: Mission Aviation Fellowship Norge Daglig leder: Willy Ludvigsen Postboks 316, 1401 SKI, tlf.: 33 48 07 80 Innsamlingsleder: Martin Aarflot maf@maf.no – www.maf.no Markedsleder: Jostein Rensel Magasinet Luftens Helter utgis fire ganger pr. år Logistikksjef: Steinar Sødal ISSN 1893-7578 • Bankgiro: 7058.63.60610 - L U Sekretærer: F T E N SAstrid H ETh.L Kristoffersen T E R - og Helén Devold

Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen Redaktør/research/skribent: Martin Aarflot Oversettelse og korrektur: Grethe Øyna Milivojevic og Steinar Sødal Redigering og design: Jostein Rensel


Sivile lider, voldtas, drepes. Barn henrettes. Det er ofte farlig å bevege seg på bakken. År med utviklingsinnsats er utradert. Hjelpearbeidere må flys inn, og av og til reddes ut. MAF kom til Sudan på 50-tallet. I perioder har vi vært utestengt.

Etter at Sør-Sudan ble etablert som egen stat, økte aktiviteten fra flystripen i Juba. I 2011 begynte arbeidet med å bygge en flybase og senter i Juba, som skal koordinere og drifte MAFs operasjoner i regionen. Du kan lese i dette bladet om hvordan situasjonen er

nå. Vi trenger flere fly, flere piloter og bedre baser. Vi trenger penger slik at vi kan gjøre det mulig for hjelpeorganisasjonene å gjøre sin jobb. Takk for at du gir! Dag Kjetil Øyna Styreleder i MAF Norge

MAF-pilot Sør-Sudan Daniel Rudgers © Guillem i en Cessna Valle/Corbis. Caravan tar av fra Juba Internation Airport.

konflikten eskalerte, begynte vestlige land å sende fly til Juba for å evakuere bistandsarbeidere og ambassadepersonell. Våre folk måtte brått endre planer og være i beredskap for å kunne evakuere personell fra våre partnerorganisasjoner som var stasjonert langt ute i distriktene. Blant andre et ...fortsettelse neste side

Forsidebilde: Sudanesiske barn leker på vraket av en Antonov AN-32 på bredden av Sobatelven, mens MAFs Cessna Caravan er på “short final” i Nasir i Sør-Sudan. Antonoven krasjet i februar 1985 da piloten forsøkte å lande i tett tåke. Sudans visepresident ble drept da flyet kræsjlandet og skled ut i elven. Det var 50 passasjerer ombord i flyet, de fleste offiserer fra hæren og politikere. Foto: Smiley N. Pool / © 2012

3


En av MAFs Caravaner med Daniel Rudger bak spakene, flyr over Nilen ikke langt fra Juba.

team fra Tearfund i Yuai som vi visste hadde et begrenset lager med mat. Den 21. desember bestemte MAF at alt vårt internasjonale personell skulle evakueres fra Sør-Sudan. Da hadde de av våre partnere som ønsket å forlate Sudan, blitt evakuert. Men i Sudan var en humanitær krise under utvikling. MAFs personell holdt seg klare til å reise tilbake til Sør-Sudan, og avventet informasjon om at situasjonen på bakken

MAF-pilot Michael Dupuis flyr hjelpen trygt framUndervisningen til dem som trenger det imest foregikk dettei Sørimproviserte klasserommet. Sudan. Han står også parat til å evakuere 4 folk om det skulle være nødvendig.

hadde stabilisert seg. Ingen ønsket å reise til Juba, for så bare å måtte evakuere igjen med det samme. Selv om det fremdeles pågikk kamper, gikk to av MAFs Cessna Caravaner på vingene med kurs for den kenyanske grensebyen Lokichoggio. Herfra var det planlagt å fly forsyninger inn til Juba og videre blant annet til Old Fangak som ligger helt nord i Sør-Sudan. Om bord dit var blant annet Dr. Jill Sea-

- L U F T E N S H E LT E R -


man som leder arbeidet på en klinikk i Old Fangak. 50 pasienter med skuddsår ventet på henne og de medisinske forsyningene hun hadde med seg.

Noen dager senere var han igjen på vingene på vei til Bor, 16 mil nord for Juba. Det lokale sykehuset var blitt spart i kampene, men alle legene hadde flyktet. Nå hadde han ti leger om bord sammen med helseministeren i Sør-Sudan og hennes assistent. - Jeg følte på en uvanlig bekymring, vel vitende om at vår 14 seters Caravan rommet en betydelig prosent av landets leger og at vi fløy inn i et område der tusenvis av soldater nylig hadde mistet livet og mange flere var såret, forteller Michael. Et annet fly, som hadde ledet evakueringen fra Bor, hadde blitt skutt på. I møte med en usikker begynnelse av 2014, har likevel Michael og resten av MAFs team i Juba funnet en grunn til å feire midt oppe i de tragiske hendelsene: De vet at Gud har kalt dem til være i Sør-Sudan akkurat i disse urolige tidene. Henk-Jan Muusse, som er leder for MAFs operasjoner i Afrika forteller at etterspørselen etter MAFs tjenester i Sør-Sudan er så stor at de må si nei til mange. - Vi trenger flere piloter og flere fly, sier han. - Vi planlegger å doble antall fly fra to til fire Cessna Caravaner i løpet av 2014. I så fall er det behov for sju – åtte piloter.

Byen Old Fangak er selve definisjonen på isolasjon, der den ligger helt nord i Sør-Sudan. Dr. Jill Seaman holder Rahok på armen, en jente som hun med MAFs hjelp har behandlet for den dødelige sykdommen kala azar, som angriper lever og milt, gir blodmangel og fører til ekstrem avmagring.

Når det er uroligheter i Sør-Sudan, bruker MAF flyplassen i Lokichoggio, Kenya som base for å fly inn forsyninger og hjelp.

SUDAN

En viktig del av MAFs flyvninger de siste årene har vært med mennesker som driver forsoningsarbeid mellom Nuere og Dinkaer. Det blir ikke mindre viktig etter de siste månedenes konflikt. Vi oppfordrer de av våre lesere som ber, om å være med å be for dette utrolig viktige arbeidet. Ingenting er umulig for Gud.

Noen av husene i utkanten av Juba, slik de ser ut fra ett av MAFs fly.

På tross av at situasjonen i landet var urolig, returnerte MAFs personell i puljer tilbake til Juba. 16 januar var MAF-pilot Michael Dupuis på vei til Renk da han fikk melding om skuddveksling i området. Han hadde med forsyninger til et Medair-team, men de hadde blitt rådet til å holde seg inne, og dermed var det umulig for dem å få hentet lasten. Michael Dupuis måtte til slutt fly tilbake med uforrettet sak.

SØR-SUDAN

5


kildring

Øyenvitnes

Isolert og avskåret TEKST: PAUL BECK

FOTO: SAWYER & DOENGES

Da konflikten eksploderte i Juba befant Tearfunds medarbeider, Pippa Wilkinson, seg i Jonglei-regionen nord i Sør-Sudan.

Yuai, Jonglei, Sør Sudan 6

- L U F T E N S H E LT E R -


- 14. desember forberedte vi juleferien og arrangerte en fest for staben. Folk holdt taler om alt vi hadde fått til i 2013; barn hadde fått behandling for feilernæring, vi hadde boret og vedlikeholdt brønner og vi hadde delt ut myggnett, tepper og presenninger. Vi spise Nyama choma (stekt kjøtt) og danset under stjernene. Ingen ante noe som helst om dramatikken som utspant seg i Juba, forteller Pippa Wilkinson. - Først et par dager senere nådde beskjeder fra familiemedlemmer og hovedkvarteret i Juba fram til Yuai. Vi satte på TV-en og fikk nyheter via Al-Jazeera. Det ble brått slutt på den gode stemningen fra helgen i forveien. - Men langt ute i bushen fortsatte livet mer eller mindre som før. Det er langt til Juba og for det meste var det annenhånds informasjon de fikk høre om hva som utspant seg i hovedstaden. - Den neste beskjeden som nådde oss var at flyplassen i Juba var stengt, at det var innført portforbud og at det ble skutt med tungt artilleri. Vi fikk bekreftet det vi hadde begynt å frykte: Det ville ikke komme noe fly for å hente oss neste dag. Vi begynte å forberede oss på å bli værende i Yuai en god stund framover. Det gjorde oss bekymret, for matlageret vårt kunne vare noen dager, men ikke mange uker, forteller hun. - Det er MAF som flyr inn mat og andre forsyninger til Tearfund i Yuai. Det er en fast tur vi normalt tar annenhver uke. Dermed er det ikke behov for å ha lager med mat for flere uker. - Heldigvis roet kampene seg såpass den 18. desember at det var mulig å gjenåpne flyplassen, slik at vi kunne fly opp til Jonglei og hente Pippia Wilkinson og resten av teamet hennes. Da kaoset brøt løs i Sør-Sudan i desember i fjor, befant Tearfunds medarbeider, Pippa Wilson, seg langt nord i Jonglei-regionen. Etter hvert som nyhetene om urolighetene i hovedstaden nådde henne og teamet hennes, begynte de å forberede seg på å måtte bli værende der i lang tid, fordi de hadde fått melding om at flyplassen i Juba var stengt. En stor bekymring var at forsyningene av mat minket faretruende raskt. Heldigvis ble det mulig for MAF å fly henne og teamet ut bare etter noen dager.

Artikkelen er en reproduksjon med tillatelse fra Tearfund.

7


6. JANUAR BLE MAFS NIENDE KODIAK 100 INNVIET TIL TJENESTE. FLYET ER FINANSIERT AV EN TESTAMENTARISK GAVE FRA EN AV VÅRE AMERIKANSKE VENNER. DET SKAL FLY SOM ET REDSKAP FOR Å VISE GUDS KJÆRLIGHET TIL MENNESKER PÅ PAPUA I INDONESIA. 8

- L U F T E N S H E LT E R -


9


TEKST: GLEN SIM

SISTE TAKE OFF FOR 206’ENE PÅ PAPUA NY-GUINEA

FOTO: GLEN OG GODFREY SIM, MICHAEL DUNKALFE OG RICK VELVIN

Halv seks om morgenen 19. desember 2013 taxet tre Cessna 206 ut fra MAFs hangar på basen i Mt. Hagen, Papua Ny-Guinea (PNG). De tre siste 206’ene i MAFs PNG-operasjon er klare til sin aller siste take off. Noen minutter senere var de i luften og pilotene gjorde en “fly-by” over flyplassen før de satte kurs for Australia. I 46 år har 206’ene vært MAFs arbeidshester på Papua Ny-Guinea. Det første flyet ble kjøpt i 1967. 206’en hadde to hovedfordeler i forhold til Cessna 185 som de skulle erstatte: De hadde turbomotor, noe som gir en enorm økning i lastekapasitet, og øker sikkerheten når man skal fly i høyt oppe i fjellene. Den

19. desember er en merkedag for MAFs operasjon på Papua Ny-Guinea. Da lettet de tre siste Cessna 206’ene for siste gang og ble fløyet til Australia for å bli solgt.

10

andre fordelen var en stor sidedør som gjorde det mye enklere å laste og losse flyet. MAFs sjefsmekaniker, Larry Nicholson, reflekterte litt om 206’ene på PNG: - 1987 var året da vi hadde flest 206’er i drift på PNG. Da hadde vi 15 maskiner. Mange av våre

I 46 år har 206’ene vært MAFs arbeidshester på Papua Ny-Guinea. Det første flyet ble kjøp i 1967. - L U F T E N S H E LT E R -

Rick Duncalfe syntes det var en litt trist dag. - Selv om de bare er metall har de vært redskaper som Herren har stilt til rådighet for oss i arbeidet for Hans rike.


206´er har fløyet 20 000 timer på PNG. Et godt eksempel er flyet med kjennemerket P2-MFG. Det ble kjøpt nytt fra Cessna i 1975 og fløy 21 230 timer uten en ulykke. Det flyet hadde minst 50 000 landinger og fløy flere timer for MAF enn noe annet fly i hele verden!

- Selv om de bare er metall, sa Rick mens han ba før take off, - har de vært redskaper som Herren har stilt til rådighet for oss i arbeidet for Hans rike. Arbeidet er langt fra ferdig, så nå tar vi i bruk nye redskaper. MAF PNG har nå tatt i bruk en ny arbeidshest, den australske Gippsland Aviation GA8 Airvan og med den begynner en ny æra på Papua Ny-Guinea.

Ny

fly

typ

e

På PNG har 206’ene fløyet leger og lærere inn til de mest isolerte landsbyene, tatt ambulanseoppdrag, transportert byggematerialer til steder dit ingen veier fører og fraktet frukt og grønnsaker fra landsbyene inn til markedene i Mt. Hagen.

Pilotene Rick Velvin og Michael Duncalfe var enige om at det også var en litt trist dag.

Utskiftingen av 206’ene er et ledd i en langsiktig strategi der vi gjør oss uavhengig av det dyre drivstoffet AVGAS 100 LL. I tillegg er gamle fly dyre å vedlikeholde. Derfor erstattes de nå med de mer moderne GA 8 Airvan.

MAFs piloter Brad Ballin, Harold Hall og Rick Velvin spøkte med at været var akkurat dårlig nok til å kunne ta av.

Mange av våre 206’er har fløyet 20 000 timer på PNG. Dette har vært svært pålitelige flymaskiner, sier Michael Duncalfe.

11


Vorehe flystripe, sør-vest på Madagaskar.

Prestens

stripe

MAFs flyprest Thomas Midtsund

MAF VIL GJERNE VÆRE TIL STEDE DER DET GJØR VONDT!

I Sør-Sudan gjør det svært vondt for tida! Da denne yngste av verdens nasjoner endelig fikk sin selvstendighet for noen få år siden, trodde både folket i landet og vi andre at nå skulle det endelig bli fred, etter mange års borgerkrig og umenneskelige lidelser. Men det gikk ikke lenge før det igjen ble uro og blodsutgytelser. Mange er blitt drept, svært mange er drevet bort fra hjemmene sine. Mange mennesker lider. Menneskers lidelser løser ut alarmen hos MAF. Drivkraften er Guds kjærlighet til oss og hans ord om at vi skal bringe den videre i ord og i gjerning. MAF flyr håp til mennesker som er i nød og mennesker i nød dit det er håp. Ved ambulanseflyging, for å hente pasienter og bringe dem til sykehus, og ved å fly leger, sykepleiere, evangelister og andre til mennesker som har bruk for dem. MAF blir, av og til, omtalt som en eseltjeneste! Vi driver ikke direkte misjon, ved evangelisering, helsearbeid, skolevirksomhet osv. Men vi frakter mennesker som driver direkte misjon, og ut12

styr som de trenger i sitt arbeid. Og vi driver ambulansetjeneste og frakter mennesker ut av vanskelige situasjoner på vanskelig tilgjengelige steder til steder der de kan få hjelp! Flyet er det moderne eselet, ”The flying donkey”, ”Det flygende eslet”. Et fly er en maskin og kan verken føle kall eller kjærlighet. Men pilotene kan føle kall og kjærlighet, og mekanikerne og alle de andre som trengs for å holde flyoperasjonene i gang! Alle som leser dette kan føle kall og kjærlighet! Vi er alle utfordret til å være med og holde MAF på vingene i den livsnødvendige tjenesten som utføres! Siste gang Jesus var på veg inn i Jerusalem sendte han av gårde to av disiplene for å hente en eselfole. Hvis noen spurte hva de skulle med den skulle de svare ”Herren har bruk for den, - ” . Mark 11,1-11 Hvorfor MAF? – Herren har bruk for oss!

- L U F T E N S H E LT E R -


Bilde: MAF har vært på Haiti i over 25 år.

MAFS INTERNASJONALE BØNNEDAG

ONSDAG 9.APRIL

Gud, du er min Gud, som jeg søker. Min sjel tørster etter deg, min kropp lengter etter deg i et vannløst, tørt og utarmet land. I helligdommen skuet jeg deg, jeg så din makt og herlighet.

For din miskunn er bedre enn livet. Mine lepper skal synge din pris. Slik vil jeg velsigne deg hele livet og løfte hendene i ditt navn. Salme 63, 1-5

BLI BØNNEPARTNER FOR MAF Helt siden oppstarten etter krigen, har bønn vært en essensiell del av arbeidet vårt.

Hver morgen samles ansatte i MAF for å be - noen i en hangar i Kenya, noen i et fly i Brasil, noen på et kontor i USA, Australia eller Norge. Hvert år setter hele organisasjonen av to dager som er viet kun til bønn. Onsdag 9. april stopper MAF opp for å be. Denne dagen samles vi på et sted vi kan være for oss selv for å søke Herren. Opp igjennom MAFs historie har bønn til Gud vært bærebjelken.

JA!

JEG VIL BLI BØNNEPARTNER OG STØTTE MAF I BØNN!

Hvis du er blant dem som ber, vil vi gjerne inkludere deg i vårt nettverk av forbedere. Du kan melde deg på ved å sende sms 934 45 718, sende en epost til astrid@maf.no eller ringe oss på 33 48 07 80 Hilsen Astrid Th. Kristoffersen Bønnekoordinator MAF Norge

Meld deg som Bønnepartner ved å: 1) gå til www.maf.no/bonnepartner eller 2) sende epost til astrid@maf.no 3 sende sms til 934 45 718

13


isjo mamma & m

BALANSERE BEHOVENE TEKST: REBECCA CANNON | FOTO: MAF US

Rebecca og Shaun Cannon med eldstedatteren Brooklyn.

Behovene utenfor inngangsdøra til familien Cannon er veldig store. Her har MAF levert forsyninger til en familie.

14

- L U F T E N S H E LT E R -


- Gud har gitt deg en fulltidsjobb med å være mor og kone, og du gjør begge deler utrolig bra!

Når man skal ut på sitt første utenlandsoppdrag, har man ofte hodet fullt av store drømmer. Sånn var det i hvert fall for meg. Jeg var klar for å gjøre hva som helst for Herren – undervise barn som ikke får skolegang, gi mat til de fattige, bli kjent med lokalbefolkningen og hjelpe flere til troen på Jesus. Åtte år inn i denne utenlandsgreia, kan jeg ikke si at min virkelighet har lignet noe særlig på mine tidligere drømmer. Jeg har gjort alle de tingene jeg engang forestilte meg å gjøre – undervist nabobarna i engelsk, gitt poser med mat til tiggere som kommer på døra vår, fått venner blant lokalbefolkningen og oppmuntret andre i troen. Faktum er at jeg fortsetter å gjøre alle disse tingene – bare ikke så mye som jeg engang drømte om. Som oftest strever jeg nok med å undervise mine egne barn (vi har hjemmeundervisning), lage mat til min egen familie, støtte og oppmuntre mannen min, og oppdra mine små jenter. Behovene utenfor inngangsdøren vår er svært reelle og veldig rå, men behovene i vårt eget hjem har vist seg å være like virkelige. Jeg har måttet lære hvordan jeg skal balansere min families behov med behovene til menneskene jeg kom hit for å tjene. Det er ikke alltid lett, og jeg føler

ofte at jeg svikter noen når kreftene tar slutt. Idealene fra før vi reiste ut har begynt å plage meg. For ikke lenge siden, hadde vi en spesiell gjest på besøk, en god venninne som jeg beundrer, som jobber som misjonær for en annen organisasjon. Mens vi satt og drakk kaffe sammen før hun skulle dra for å holde et seminar, nevnte jeg min frustrasjon over hvordan jeg føler at jeg ikke får gjort så mye som jeg burde. Noen dager etter at hun dro, fikk jeg en epost fra henne. «Ikke la deg selv bli innestengt av hva du tror du bør være i stand til å gjøre», skrev hun. «Gud har gitt deg en fulltidsjobb med å være mor og kone, og du gjør begge deler utrolig bra.» Gud brukte min gode venninne for å minne meg på en viktig sannhet. Mens jeg kanskje ser arbeidet mitt i hjemmet som mindre viktig enn arbeidet som skjer utenfor døra, ser Gud absolutt ikke slik på det. Han er mer opptatt av min trofasthet til ham. Denne sesongen vil mye av arbeidet mitt foregå i hjemmet, med bare en liten del igjen til en og annen engelskelev eller litt trosopplæring. Det er annerledes enn det jeg en gang drømte om, men det er akkurat slik min Far i himmelen vil at det skal være.

MAFs oppdrag og hovedfokus er å fly, men stort sett alle piloter, mekanikere og administrativt personell som reiser ut for MAF, reiser sammen med familien sin. Mesteparten av det vi skriver om i dette bladet handler om MAFs flyoperasjoner og hva vi oppnår, men det skjer mye annet også i og rundt en misjonærfamilie. I denne spalten setter vi fokus på hverdagslige opplevelser og utfordringer sett med en mammas øyne.

- BALANSERE BEHOVENE -

15


Dag Kjetil Øyna har intervjuet MAFs nye daglige leder, Willy Ludvigsen.

Leder for dem som lider TEKST: DAG KJETIL ØYNA

FOTO: MAF NORGE

Vi kjenner hverandre fra før, Willy og jeg – han har sittet i MAFs styre lenge. Jeg vet at han har masse ledererfaring og misjonserfaring. Vet at han er en god taler. Men det var han ikke alene om. 15 søkte. Vi fem som intervjuet var ikke i tvil. 1. februar begynte han. Likevel stiller jeg spørsmålet:

16

Hvorfor søkte du den jobben her da? - Jeg tenkte meg om lenge – jeg skal jo gifte meg og bo på Vestlandet og må ukependle. Samtidig kjente jeg at flyving, misjon, ledelse, det å mobilisere mennesker til å gjøre noe for fattige, det tenner meg, rett og slett, det motiverer meg! Og så var det forloveden som foreslo at jeg skulle søke. Hun skjønte at jeg trenger en slik jobb.

de siste årene - der gullet og diamantene finnes, kobolt og nikkel - der vokste vi opp blant flyktninger fra Tutsi-stammen. Så når jeg er motivert for en innsats i MAF, så er det dette bildet: av det syke lille barnet, eller den legen som tar seg ut i jungelen, eller det vaksinasjonsteamet som kjører ut – jeg har vært med på det også. DET! Det driver meg mest av alt.

Willy er misjonærbarn, og har selv vært misjonær. Det som driver ham er hjertet for de utstøtte, de som lider. Foreldrene jobbet med flyktninger i Kongo. Den lille gutten var der sammen med dem, og så mye død og elendighet: - I Øst-Kongo, der krigen har foregått i

Willy mistet faren da han var 15. Hans far var pilot i tjeneste for misjonen, og styrtet i jungelen i et uvær. Det tok 29 år før han ble funnet. Willy var der: - Min flyinteresse ble jo født i ettersøkningen etter pappa. Da vi lette etter ham – i flere uker, så fløy jeg jo hver dag, med disse

- L U F T E N S H E LT E R -


flyverne fra MAF, som jeg også tidligere hadde sett i aksjon. Da du var 9 år stod du og hele familien oppetter veggen for å bli skutt. Da du var 15 mistet du faren din. Du har opplevd sykdom og lidelse. Har du aldri stilt spørsmål om hvordan Gud kan tillate dette? - Jo, det har jeg nok, men det har aldri vært noen bebreidelse i det – slik at jeg prøver å snu ryggen til Gud. Det hjelper jo ingenting å stå med ryggen til. Det er like godt å stå med ansiktet mot ham, tenker jeg, for han er jo der! Hva slags Gud tror du på, da? - Min Gud er en romslig, kjærlighetsfull Gud, som strekker seg veldig langt for å redde menneskeheten. Så langt at han gir seg selv. Og da ser du på MAF som et verktøy for å bidra til at det oppfylles? - Absolutt! MAF er en forlengende arm ut til de fattigste. Vårt arbeid er like viktig som det de som er før oss og etter oss gjør. Alle synes det er flott å se legen stå å operere inne i jungelen, men hvem har fraktet ham dit? Og medisinene? Og hvem er det som frakter den fødende kvinnen til sykehuset? - Vi er en slags usynlig hjelper som bare er der! Vi gjør ikke dette for oss selv, og for at folk skal skryte av oss og synes at vi er snille. Vi gjør dette for disse fattige, drevet av kjærligheten vi har til Gud og mennesker. Hva har du å si til de giverne våre som ikke er så opptatt av Gud? - Man trenger ikke være opptatt av Gud for å gjøre noe godt for andre mennesker. Det finns mange flotte, nydelige, kjærlighetsfulle mennesker som ikke tror på Gud. Jeg tror det ligger i oss alle at vi ønsker å være med å hjelpe: å bety noe for dem som har det dårligere enn oss selv. Men det er noen av giverne våre som er redd for at det vi driver med er en misjonerende imperialisme. - Jeg har hørt det utsagnet. Det er lett å

sitte her hjemme og påstå slikt. Men hva gjør du, når en kvinne må ligge i 40 dager utenfor huset sitt for å sørge over mannen som er død? Er det imperialisme eller medmenneskelighet å gripe inn og gi henne mat? Hva gjør du når noen setter ut tvillingen, fordi de tror at det ene barnet er djevelens barn og det andre er Guds barn? Skal du bare se på og si at «dette er kulturen», eller skal du gripe inn og redde barnet? Du sier at det vi gjør der ute, det virker, men for å få det der ute til å virke, så må vi jo ha noen her hjemme til å gjøre en jobb også, og folk som administrerer flyene? - Jada, vi må jo ha ansatte, og jeg tror alle givere forstår at det må administreres. Vi liker å se at det syke barnet får hjelp, men vi tenker kanskje ikke på at det må en mekaniker til som holder flyet i luften, noen må samle inn penger for at flyet skal kunne fly, og for å kunne betale billetten til fattige som trenger transport. Vi må ta den litt vanskelige jobben med å samle inn pengene, slik at mennesker får hjelp. Du har nå jobbet tre uker med denne staben. Hvordan har det vært? - Jeg synes det har vært veldig spennende. Det er en stab som er SÅ motivert, SÅ tent, og som har så høy kompetanse. Det er fascinerende å se hvordan de utfyller hverandre og hvilket potensiale for utvikling som de har til å føre oss dit vi vil. Det er så imponerende. Hva er ditt budskap til dem som har lest dette intervjuet om hva du ønsker av dem? Og da snakker jeg ikke om pengene deres, for de gir jo. - Pengene er resultatet av at folk er grepet i hjertet. Men vi trenger «Ambassadører» og frivillige som kan hjelpe oss med å få mange flere givere. Hvis vi sammen kan berøre hjerter, slik at folk kjenner den nøden som er der, gleden ved og lysten til å gjøre noe for andre som ikke har det så greit, så vil vi nå langt!

- LEDER FOR DEM SOM LIDER -

17


MAFS CESSNA 208 CARAVAN RENGJØRES VED MAFS HANGAR PÅ DHAKA INTERNASJONALE LUFTHAVN I BANGLADESH. DETTE ER DET ENESTE FLYET PÅ FLOTTØRER I BANGLADESH. FLYET ER ET AMFIBIEFLY SOM KAN LANDE BÅDE PÅ VANN OG PÅ LAND. 18

- L U F T E N S H E LT E R -


19


INNBYGGERNE I LANDSBYEN KIWI STRØMMER UT FOR Å ØNSKE VELKOMMEN PASSASJERENE SOM ANKOMMER I MAFS KODIAK 100. (PAPUA, INDONESIA) 20

- L U F T E N S H E LT E R -


21


HVORDAN OVERLEVE

GJØREMÅLSLISTEN? I mange år hadde Charles Stockley et ønske om å bli MAF-pilot. Men Gud hadde en annen plan. Ved å bruke sin åtte år lange erfaring som

og Hans bidrag itet snakker arbeidskapas Ta en titt på for seg selv. oppnådd de hva han har edene i sin 18 første mån F….dette er rolle hos MA ene han kan bare de jobb huske!

vaktmester, jobber nå Charles med ansvar for vedlikehold av MAFs bygninger i Arnhem Land i NordAustralia.

Byttet

• 4 tak • 2 kjøkken • 3 bad • 17 taklamper • 13 takvifter • over 20 ytterdører og innerdører • 10 defekte låser • 8 vegger skadet av varme, damp eller termitter • 4 kloakkrør

Reparert

• over 25 taklekkasjer • skader etter 3 innbrudd • 3 kjøleskap • 6 komfyrer • 10 vaskemaskiner • 11 aircondition-anlegg • mer enn et dusin sprukne rør • 26 dryppende kraner • 5 toaletter • 5 varmtvannstanker • 18 andre rørleggerjobber • en rekke elektriske feil • flislagt på nytt 4 etasjer

Montert

• • • •

18 brannalarmer mer enn 45 nye vinduer over 50 vindusgitre 4 ståltrapper inkludert rekkverk samt 3 flyttbare pumper for flybensin

Revet • et midlertidig hjem og 3 toaletter i den

gamle hangaren (blir snart erstattet)

Bygget • hundrevis av meter med gjerder, inkludert innkjøringsporter • garasjeporter og asfaltert innkjørsler • sikkerhetsvegger og skyvedør ved Galiwinku flyplass • en talerstol for den årlige MAF-konferansen

I tillegg til alt dette er Charles far til fire barn. Hans kone Rachel jobber ved Homeland School i Yirrkala, noe som gir mulighet for å utvikle bånd mellom Homeland School og skolen til deres barn. De vil være på hjemmeopphold i England i sommer. 22

- L U F T E N S H E LT E R -


A pilot´s blog

ALENE MED DØDEN MAF-PILOT JUSTIN HONAKER ER MISJONÆR I LESOTHO FØLG HANS NYHETSBREV: WWW.MAF.ORG/HONAKER

Svetten dryppet fra ansiktet mitt og laget mørke flekker på tDet er påkrevd at alle fly veies skjorten til kvinnen under meg, mens jeg talte hjertekompresjonene. regelmessig og vi i MAF må gjørepå Jeg var ikke klar over at jeg svettet. Jeg hadde allerede holdt annenhvert år. med hjerte-lungeredning i fem minutterdette uten noen respons. Men jeg var langt fra å gi opp. Kvinnen var gravid og fødselen hadde allerede pågått i flere timer før jeg ankom med flyet. I løpet av den 14 minutters flyturen til sykehuset ble tilstanden hennes dramatisk forverret. Hun gikk over i sjokk (sirkulasjonssvikt) og var bevisstløs da vi landet. Og som om ikke problemet var stort nok i seg selv, var det første nyttårsDet var enda godt at jeg hadde noen dag og ingen som svarte telefonen på sykehuset. Det ventet heller kamerater fra den andre MAF-basen ingen ambulanse på flyplassen da jeg landet.

i Tarakan til å hjelpe meg. Det er en ganske enkelå prosess, menut detav krever Fru Mofolo var for tung til at jeg kunne klare få henne litt ekstra kreativitet når flyet har 206-en alene, så jeg holdt henne oppreist i setet for å holde luftveiene åpne. Det varte ikke lenge før flottører. det brant i armen som støttet henne. Både på grunn av vekten og på grunn av den knotete stillingen jeg hadde i flysetet. Jeg ba høyt til Gud om at han måtte redde henne og barnet hennes og jeg håpet på et mirakel. Imens fortsatte jeg med munn-til-munn og hjertekompresjoner. Etter 27 minutter på bakken, var det fremdeles ikke noe tegn til noen ambulanse. Å drive med hjerte-lungeredningDainne i en 206 på var en på alle dre tre Cessna digitale vektene sittende person, er ingen takknemlig oppgave. Jeg var drivende våt plass, var det bare å lese av tallene på av svette og fullstendig utslitt. Men Fru Mofolos liv sto ikke til monitoren, foreta noen kalkulasjoner å redde.

for å finne vekten på flyet og hvor befinner seg. tenJeg har gjort mitt ytterste. Mens jeg balansepunktet ber for henne og barnet

ker jeg at jeg ikke alltid får være en del av det jeg tror er Guds plan. Samtidig fylles jeg med en indre fred og jeg kjenner Guds nærvær og kjærlighet midt oppe i tragedien. Det har vært en tøff dag, men jeg kjenner meg ydmyk over at Herren valgte å bruke meg i dag. ------------------------------------------------------------------Justin Honaker er pilot for MAF i Lesotho. Der sørger MAF for helsetjenester og luftambulanse for nærmere 300 000 mennesker fra Basotho-folket i fjellområdene i landet. Dessverre er det mange tragedier som dette, fordi 25% av befolkningen har HIV/AIDS.

23


MAF har fløyet masaievangelister i Tanzania i flere tiår. Her har MAF-pilot Stephan Schramm fløyet evangelisten Joel ut til Malambo.

Forkynnelse for folk på farten TEKST: PAUL BECK

FOTO: LUANNE CADD

Den nomadiske livsstilen til Øst-Afrikas masaifolk er velkjent, men den gjør oppgaven mye mer komplisert for de som ønsker å dele evangeliet med dem. Selv om det er mulig å bygge veier i det øde landskapet der masaiene holder til, virker det meningsløst, siden det ville kreve at de holdt seg værende i det samme området. 24

- L U F T E N S H E LT E R -


Det finnes likevel noen som synes det er viktig å bringe det gode budskap til masaiene, og lede dem til troen på Gud. For å få det til, er MAFs team i Tanzania en perfekt bidragsyter – med fly som gir nødvendig transport, og med pilotene som deler ønsket om å bringe budskapet om Kristus til masaiene. For 20 år siden, var det bare noen få titalls masaier i Malambo-regionen som trodde på Gud. I de senere årene, har imidlertid MAF fløyet evangelister til de mange flystripene som finnes spredt omkring i denne isolerte regionen. Fordi evangelistene selv er masaier, har de en

mye bedre forståelse av de kulturelle hindringene som står i veien for at masaiene skal ta imot evangeliet. Nå er det tusenvis av kristne i Malambo-området, og nærmere 600 nye troende ble døpt bare i 2013. Oloishiro var en av dem som begynte å tro på Gud for 20 år siden, da en evangeliesafari kom til flystripa på Embalbal. På den tiden var han en ung høvding, så han var allerede en mann med makt. Men til tross for statusen hans, avviste mange i samfunnet Oloishiro, fordi han bestemte seg for å bli evangelist. Gjennom disse årene har likevel mange unge masaier... 25


- De fleste masaiene som bor i dette området har ingen tilgang til kommunikasjon med omverdenen. MAF er fortsatt nødvendig for å endre deres liv. Elisha Moita, masai-evangelist

Joel er masai og vil fortelle sitt eget folk om Jesus. MAF gjør det mulig å finne tilbake til de ulike nomadestammene.

kommet til troen på grunn av Oloishiro og hans virke. Høsten 2013 fikk MAF-pilot Andrew Parker en forespørsel om en flytur som ikke var planlagt på forhånd. Oloishiro var alvorlig syk med en hjertesykdom, og måtte fraktes til sykehus med ambulansefly. Selv om Andrew fikk ham til Selian Lutheran Hospital i Arusha, døde Oloishiro kort tid senere. Selv da han sto ansikt til ansikt med døden, forkynte Oloishiro sin tro på livet etter døden til legene, han tok dem i hendene og fortalte dem at han skulle til sin Far i himmelen. Et solid grunnlag Oloishiro etterlater seg ikke bare familien sin, men også et helt lokalsamfunn i

Evangelisten Joel forkynner for en gruppe masaier. Fordi de er nomader har ikke masaiene noe forsamlingslokale eller kirkebygg. Sted: Landsbyen Ole Milei, Malambo.

26

- L U F T E N S H E LT E R -


Masaier er et delvis nomadisk folkeslag som holder til i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania, i savanneområdet Serengeti.

sorg. Arbeidet med å føre Malambos masai-folk til troen på Kristus gjenstår også, og utviklingen den siste tiden har forsterket behovet for å dele et budskap om håp: klimaendringene gjør nomadelivet vanskeligere for masaiene, og regjeringen ønsker i større grad å fastsette landrettigheter i regionen og kreve inn mer skatt. For å gi nye troende et solid grunnlag for troen sin og fortsette arbeidet med dem, har evangelistene nylig startet et kurs for å lære masaiene mer om bibelen og det å følge Jesus. Elisha Moita, som er med å lede arbeidet, mener imidlertid at behovet for MAF er større enn noensinne. - De fleste masaiene som bor i dette området har ingen tilgang til kommunikasjon med

Masaiene er et stolt folk. Det er svært vanskelig for utenforstående å snakke med dem om tro og liv. Derfor flyr MAF evangelister som selv er masaier, ut til Malambo og andre deler av masailand. Det er ikke uvanlig at det kan ta både ti og tyve år før misjonærende opplever at noen vil la seg døpe.

Masailand

omverdenen. MAF er fortsatt nødvendig for å endre deres liv,» avslutter han. Masaiene er et folk som flytter på seg, men behovet for å nå dem med det gode budskap er der fortsatt. Siden de selv er masaier, har disse evangelistene en mye større forståelse av de kulturelle hindringene som står i veien for evangeliet. Nå er det tusenvis av kristne. Fordi evangelistene selv er masaier, har de en mye bedre forståelse av de kulturelle hindringene som står i veien for at masaiene skal ta imot evangeliet. «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.» Joh 1.11

Evangelisten Elisha hjemme i huset sitt i Malambo. Han forteller om utfordringene knyttet til å evangelisere for nomadefolk som masaiene.

- F O R K Y N N E L S E F O R F O L K PÅ FA R T E N -

27


Vi flyr for livet

Vi flyr for livet

Fs MA e på øt m s ag år lørd

Fly-In Bergen weekend 25.-27. april 2014 v da Hol en! g l he

MAFs flyprest Thomas Midtsund

MAFs styreleder Dag Kjetil Øyna

Flyinteressert? Misjonsengasjert? Da bør du komme luftveien eller landeveien til Bergen og være sammen med oss denne helgen. Happy landing, hilsen Thomas og Dag Kjetil.

vi møtes på:

www.fly-in.no Fly-In 28

2014

• AVLYST: Søndag 16. mars: MAF FLY-IN VERMUNDSJØEN m/ søndagsgudstjeneste • Palmesøndag 13. april: MAF FLY-IN ELGÅ/FEMUNDEN m/ søndagsgudstjeneste • 25.-27. april: MAF FLY-IN BERGEN m/ MAF-årsmøte og søndagsgudstjeneste - L U F T E N S H E LT E R • 22.-24. august: MAF FLY-IN STARMOEN m/ hangargudstjeneste


”MAYDAY! MAYDAY! ENGINE FAILURE! THREE SOULS ON BOARD!”

FLYTRENING - MOTORSVIKT TEKST: MAF US | FOTO: MAF ARKIV

Veggene på canyonen steg opp på begge sider av oss i det flyet stupte brått. De var så nære at jeg trodde jeg ville kunne strekke armene ut av vinduet på hver side av flyet og skrape knokene mot fjellsidene. De samme knokene som akkurat nå var hvite fordi de knuget rundt setebeltet, mens jeg hadde magen helt oppe ved drøvelen. Tidligere samme morgen hadde vi tatt av fra flyplassen i Nampa (by i Idaho, der MAF USA har sitt hovedkvarter red. anm.). Det var en klar høstmorgen og Treasure Valley bredte seg ut under oss med Rocky Mountains i nord. Fjellene reiste seg mens vi krysset Snake River og fløy rett mot de første fjellryggene. - I dag skal vi trene på å krysse fjellrygger, hørte jeg MAFs sjefspilot, Brian Shepson, melde i headsettet mens Cessnaen vår var på vei mot en topp på 6500 fot (ca 2000 meter). Å fly mellom fjell kan være farlig. Derfor gir MAF pilotene sine trening i egne prosedyrer når man må fly inn i slikt terreng. En av disse prosedyrene er kryssing av fjellrygger. Når man skal fly på tvers av en fjellrygg og krysse over, er prosedyren at piloten fører flyet fram mot kanten for å kikke over før han/hun sirkler tilbake og flyr fram mot fjell-

ryggen igjen for andre gang. Den andre gangen krysser man over. På denne måten unngår man å krysse over ”i blinde” og risikere å fly uventet rett inn i en høyere fjelltopp eller en annen hindring som man ikke kan se fra den andre siden av fjellryggen. Rett på andre siden av fjellryggen vi krysset lå en smal canyon som heter Leslie Gulch. Idet pilotkandidat Chris Ball, krysset over etter først å ha sirklet rundt, ga Brian en ny beskjed: - Simuler motorstopp, før flyet ned gjennom canyonen og finn et egnet sted å lande! Chris lot flyet stupe ned i Leslie Gulch og sendte et simulert Mayday rop over intercom´en. Jeg var imidlertid ikke like rolig der jeg satt i baksetet. Jeg lette febrilsk etter noe å holde meg fast i og lurte på om pilotene hadde husket å pakke med nok fallskjermer. - Styr mot den grønne flekken der!, hørte jeg Brian si til Chris. Mens farten økte hadde Chris en stø hånd på rattet og la kursen mot en kort flystripe omkranset av noen trær. Cessnaen strøk bare noen meter over gresset omtrent som en ”touch and go” før Chris ga gass og steg opp og ut av canyonen, mens vi etterlot oss en flokk med forvirrede kyr og en passasjer som ønsket seg en ekstra spypose. 29


TEKST: PETER HIGHAM • FOTO: MAF AUSTRALIA

MOBIBEL Arnhem Land, Australia: Så godt som alle aboriginene i Arnhem Land har nå mobiltelefon. Det har MAF Technology Services i Australia utnyttet for å spre ”julemeldingen”.

MAF Technology Services satt sammen et multimediabibliotek med bibelressurser og lagret det på MicroSDkort som kan settes inn i mobiltelefoner. Det åpner helt nye muligheter for misjon i Arnhem land.

30

- L U F T E N S H E LT E R -


- Vi vil dele dette! Tusen takk for at dere har laget dette for oss! Biranybirany

I samarbeid med lokale oversettere, har MAF Technology Services satt sammen et lite multimedia-bibliotek bestående av lydbibel, julehilsen, julevideo, julebilder, julemusikk og en videohilsen fra MAFs stab. Alt dette har blitt lagret på MicroSD-kort som kan settes inn i mobiltelefoner. Tech-teamet har laget flere hundre kopier som har blitt delvis gitt bort, og delvis solgt til dem som vil ha. Det har blitt tatt imot med stor interesse blant aboriginene, og siden det er mulig å dele filmene og lydfilene via Bluetooth, kan Bibelen i denne formen bli spredd til stadig flere mennesker. En av dem som fikk ett av kortene i Biranybirany sa: - Vi vil dele dette! Tusen takk for at dere har laget dette for oss! I Lake Evella var MAF-pilot Matt Roediger vitne til at noen hadde rigget til en videoprojektor på en basketballbane for å vise filmene. - Det var som en filmkveld Yolngu style, forteller han. - Dette var deres egen ide, det eneste jeg skaffet dem var en skjøteledning. For en oppmuntring!, avslutter Matt med et smil.

31


Madagascar Medical Safari (MMS) er et samarbeidsprosjekt mellom MAF og lokale leger og sykepleiere på Madagaskar. Legene og sykepleierne jobber på frivillig basis og MAF kan fly dem gratis, fordi givere har dekket kostnadene.

Madagascar Medical Safari 17. – 23. februar 2014

Madagaskar

LuAnn Cadd, MAFs fotojournalist, var i slutten av februar, med ut på Madagascar Medical Safari (MMA) en uke i landsbyen Beroroha 1,5 times flytur sør for hovedstaden Antananarivo.

(som koster minst 2000 kroner), overnatting, mat og diverse sykehusavgifter, hadde hun ikke noe håp om å overleve. MMS tok 45 kroner for en 2,5 times operasjon.”

LuAnn forteller: ”Jeg hadde aldri vært til stede på en operasjon tidligere, der jeg kunne se de indre organene til en person. Og dette var ingen normal operasjon heller. Nestine (37) hadde en tumor på størrelse med en volleyball i magen, og hadde jeg ikke visst annet, hadde jeg trodd hun var gravid. Hun hadde gått slik i over et år, fortalte legen. Hun hadde ingen penger, og en reise til Antananarivo pluss operasjon

Det er ofte så forsvinnende lite som skal til for å snu død til liv og fortvilelse til glede. Slik er det også i mange andre land. Hovedproblemet er å få tilgang til alle menneskene som kan reddes for en femtilapp. Det er her MAF spiller en kritisk rolle. Takk til alle dere som hjelper slik at vi kan holde flyene på vingene. Willy Ludvigsen Daglig leder

CMYK COLOURS C: 100 M: 57 Y: 0 K: 40 C: 5 M: 100 Y: 71 K: 22 C: 0 M: 1 Y: 0 K: 51

32

MAF Norge • P.b. 316, 1401 SKI • tlf: +47 33 48 07 80 - L U F T E N S H E LT E R gavekonto: 7058.63.60610 • Org: 980 421 899 • Epost: maf@maf.no • www.maf.no


Her det håp for Sør-Sudan? - Luftens Helter 1-2014