Magasinet Håpets Vinger #1-2022

VIN

HÅPETS VINGER FLIGHT M AG A ZINE #1–2022

HAITI

DRØMMEN OM FRIHET TROR KUNNSKAP KAN FLYTTE FJELL

SER SEG IKKE TILBAKE Intervju med Gerd og Dave LePoidevin

TER

NUM

MER

Foto: Dave Forney

INNHOLD 3

LEDER: «Når flyet lander, stiger håpet»

4

HAITI: Drømmen om frihet Et hardt prøvet folk

10

SER SEG IKKE TILBAKE Intervju med Gerd og Dave LePoidevin

14

TROR KUNNSKAP KAN FLYTTE FJELL Skolegang til barn i Nubafjellene, Sudan

18

SIDEN SIST: Fly til Guinea på plass Første flystripe med geonett på Papua Ny-Guinea Bygget skole i fjellene

19

FLYPRESTEN: Grensesprengende håp!

20

VIL DU HA BESØK AV MAF? Velkommen til årsmøte

MISSION AVIATION FELLOWSHIP (MAF) er en internasjonal ideell kristen organisasjon som driver nødhjelp med bushfly. Hvert femte minutt letter ett av våre 123 bushfly i de 28 landene MAF opererer. MAF flyr til steder ingen andre kan eller vil fly – over ørkener, jungel, fjell og sumper, i områder der reisen på bakken tar dager og uker.

2

LEDER

NÅR FLYET LANDER

STIGER HÅPET «Det oppstår tomhet der håpet dør», ifølge Leonardo Da Vinci. En klok mann.

Min far forsvant i sitt misjonsfly i Kongo da jeg var 15 år. Hver dag de første ukene forventet jeg at han kom hjem. Etter noen uker forsvant forventningen og gikk sakte over i håp.

Vi håpte at han hadde overlevd og kanskje blitt fanget av opprørere i Kongos jungel, eller at flyet var for skadet til å fly etter en nødlanding.

Vi håpte.

Etter mange år forvandlet håpet seg fra å få ham tilbake – til et håp om engang å få vite hva som skjedde med pappa.

Jeg skulle håpe, be og gruble i 29 år før vi fant det havarerte flyet.

Tar vi håpet fra mennesker, går mye tapt.

Over hele kloden håper folk på et liv i frihet, en bedre hverdag, godt vær og en god avling, mulighet til å gå på skole, og en god familie.

Vi står opp for å jage det håpet som ligger foran oss.

Forsvinner håpet – vil motivasjon og mening dø ut.

Mange mennesker i isolerte, avsidesliggende områder i landene MAF opererer, assosierer lyden av flymotorene med håp.

Når flyet lander, stiger håpet.

Håp om medisiner og legehjelp.

Håp om lærere og skolemateriell.

Håp om besøk av prester og undervisning.

Håp om jordmødre og fødselshjelp.

Håp om en livline ut av isolasjonen.

En bedre hverdag og et bedre liv.

Ved hjelp av givere og MAF sine piloter og bakkemannskap, så er det nettopp det vi gir: HÅP! I dette nummeret kan du lese om et hardt prøvet folk på Haiti.

Om hvordan håpet om skolegang kan forandre fremtiden for krigstrette barn i Sudan.

HÅPETS VINGER 1–2022

Daglig leder, Willy Ludvigsen

3

HAITI

DRØMMEN OM FRIHET Det er ikke bare naturkatastrofer som er årsaken til at Haiti er fattig. Nasjonen har fra fødselen slitt med stor nasjonal gjeld og korrupte ledere. Men landets historie er også fortellingen om slavers mot og folks kamp for frihet fra undertrykkelse.

TEKST: ODD ARILD NESSA FOTO: MARK & KELLY HEWES, MAF

4

Massakren av franske kolonister og brenning av Cap Francais, 1820.

Etsning med nyere fargelegging. (Shutterstock)

P

ort-au-Prince sett i fugleperspektiv viser slumområder, enkle skur og kun noen få høye utenlandske hoteller. Historisk sett er det ikke selvforskyldt at landet rangerer på bunnen av FNs Indeks for menneskelig utvikling.

De rikeste kolonistene i verden I kjølvannet av Columbus oppdagelse av den nye verden i 1492 kom gullsultne europeere som i løpet av femti år utslettet Tainoindianerne. De hadde bodd på øya som da het Ayiti i tusenvis av år, og folket bestod av bortimot én million mennesker. De kalte øya Hispaniola, og etter hvert ble den solgt til Frankrike.

Deretter kom franske koloniherrer og bosetting av afrikanske slaver. Mot slutten av 1700-tallet bestod befolkningen av tretti tusen hvite kolonister og rundt en halv million slaver. Øya ble Frankrikes stolthet og eksporterte store mengde sukker, indigo, bomull og kaffe.

Haiti ble den rikeste kolonien i verden og fikk tilnavnet «Antillenes perle.»

Revolusjonen Frie afrikanere ble tatt til fange i sitt hjemland og fraktet med båt til Haiti. Forholdene var så dårlige at mange ikke overlevde reisen over Atlanterhavet. På Haiti ble slavene regnet som privat eiendom. De ble misbrukt og torturert og måtte jobbe hardt for sine herrer. I 1791 hadde det store antallet slaver

fått nok, og under ledelse av voodoopresten Boukman gikk de til opprør og erklærte revolusjon mot koloniherrene. Boukman var inspirert av ideen om frihet, likhet og brorskap fra den franske revolusjonen et par år tidligere. Men voodoopresten ble drept i kampene like etter at opprøret startet. De franske kolonistene viste frem hodet hans til skrekk og advarsel, og håpte at opprøret skulle roe seg, men det motsatte skjedde.

Boukmann ble symbolet på frihetskampen, og fikk status som martyr.

Første svarte republikk Resultatet ble en tretten år lang krig ledet av blant annet frigjøringshelten Jean-Jacques Dessalines. Det ble et sviende nederlag for Frankrikes stolthet da slavene i 1804 vant over Napoleons hær og ble verdens første «svarte republikk.»

Dette er historiens eneste eksempel på et vellykket slaveopprør. Friheten ble straffet med isolasjon og latterliggjøring fra resten av verden.

USAs president på den tiden, Thomas Jefferson, var også slavehandler, og fryktet sammen med resten av omverdenen at en bølge av opprør skulle bre seg, inspirert av de revolusjonære haitianerne.

Frie gjeldsslaver Men kolonimaktene ville ikke anerkjenne en nasjon ledet av slaver, så friheten ble ikke så enkel som lederne av revolusjonen hadde håpet på. Dessalines utnevnte seg selv til keiser og tok navnet Jacques I. Han forsøkte 5

Solnedgang over et orkanrammet Dame Marie på den vestlige spissen av Haiti.

å opprettholde driften på sukkerplantasjene, uten bruk av slaveri, men mye av kompetansen forsvant med de hvite plantasjeeierne. Omverdenen fortsatte å isolere og boikottet den nye republikken.

I 1825 truet Frankrike med å ta tilbake øya med makt hvis ikke Haiti betalte 120 milliarder kroner (omregnet dagens valuta) i løsepenger i erstatning for sitt økonomiske tap. Haiti hadde ikke noe valg, og gjelden som ble lagt på dem tynget land og folk helt frem til 1947. I over 100 år bar de gjeldsbyrden til Frankrike, og dette var straffen for at de en gang krevde sin selvstendighet og frihet fra slaveri. Gjelden hindret utviklingen av samfunnet og påvirket alt fra skoler, helseinstitusjoner og infrastruktur.

Veien til velferd er lang Revolusjonen ble bare begynnelsen på århundrer med uroligheter og kamp. Den svarte republikken har til i dag vært preget av ustabilitet grunnet utenlandsk politisk innblanding, diktatur og dårlig 6

lederskap. François Duvalier, kjent som «Papa Doc», og hans sønn Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier, styrte landet med korrupt jernhånd i nesten 50 år til et opprør ledet dem til fall i 1986. I flukten fra landet tok Jean-Claude med seg mesteparten av landets statskasse.

I dag overlever Haiti mye grunnet bistandsmidler og hjelp fra frivillige organisasjoner. Landet ligger etter på det meste av industriutvikling, og infrastrukturen er svært dårlig. Det eksporteres produkter som mango, olje, bananer og klær, men veien frem til velferd for de aller fleste er lang.

Landet har vært utsatt for en vond, blodig og lang vei til frihet som har kostet folket dyrt. Friheten den gang for 200 år siden hadde en blodig pris som fortsatt tynger landet i dag.

Kilder: Haitis slaverevolusjon (Aftenposten Innsikt), FN-sambandet, Wikipedia

HÅPETS VINGER 1–2022

Haitis historie er fortellingen om slavers mot og folks kamp for frihet fra undertrykkelse.

ET HARDT PRØVET FOLK Fjoråret ble en «perfekt storm» av jordskjelv, tropisk syklon, presidentmord og gjengkriminalitet i et av verdens fattigste land.

Midt i denne virkeligheten er MAF aktivt til stede i det pågående hjelpearbeidet.

TEKST: MAF, OVERSATT OG BEARBEIDET AV ODD ARILD NESSA, RALPH KOLNES • FOTO: MARK & KELLY HEWES / MAF

J

ordskjelvet som rammet den vestlige halvøya 14. august var enda sterkere enn skjelvet i 2010, og målte 7,2 på Richters skala.

2 000 menneskeliv gikk tapt i byene Les Cayes og Jeremie som fikk ekstra store skader. Men krisen var ikke over. To dager senere raserte den tropiske stormen Grace Haitis sørkyst og førte til kraftig HÅPETS VINGER 1–2022

regn og store oversvømmelser. Lenger vest hadde byen Jeremie også blitt skadet i skjelvet, og uværet utløste et jordskred som kuttet av hovedveien.

– MAF Haiti reagerte umiddelbart for å dekke det akutte behovet for ambulanseflyvninger og medisinsk personell, samt akutt nødhjelp til områdene som var hardest rammet, forteller Rick Emenaker, leder for katastrofeteamet i MAF.

Ekstra hjelpeflyvninger Jordskjelvet etterlot seg en halv million mennesker i ytterligere nød. 160 000 hus og femtitalls sykehus ble lagt i ruiner. Veier, broer og annen infrastruktur fikk alvorlige skader, eller ble fullstendig ødelagt.

– Haiti-teamet jobbet døgnet rundt for å gi hjelp til 7

Flere helseteam ble fraktet til de katastroferammede områdene.

FN-personell patruljerer de søppelfylte gatene i Port-au-Prince.

Foto: EPA / Orlando Barria

Umiddelbart etter katastrofen prioriterte MAF ambulanseflyvninger og helsepersonell.

tusenvis av mennesker som var rammet. I tillegg til ordinære rutineoppdrag måtte MAF mobilisere mer enn to hundre ekstra ambulanse- og nødhjelpsflyvninger. Dette ble mulig takket være flere av våre gode samarbeidsorganisasjoner, forteller Rick.

Farlige veier Drapet på landets president 7. juli utløste også ulike former for demonstrasjoner og politiske protester som ofte er voldelige, og dessverre er den innenlandske politistyrken svært redusert. Situasjonen har ført til at kriminelle gjenger benytter anledningen til å kontrollere deler av veinettet fra hovedstaden til katastrofeområdene i øst. Dette hindrer at nødhjelpen kan transporteres trygt langs landeveiene. Ikke minst er risikoen for kidnappinger stor, og gjengene krever store summer i løsepenger.

8

– MAF HAITI REAGERTE UMIDDELBART FOR Å DEKKE DET AKUTTE BEHOVET FOR AMBULANSEFLYVNINGER OG MEDISINSK PERSONELL. – Det er nettopp uroen på veiene mellom hovedstaden og de utsatte områdene som gjør MAFs oppgave så viktig, sier Rick.

Flyr for livet Midt i disse prøvelsene er MAF til stede for å redde liv og gi håp til Haiti. Siden 1986 har bushflyene vært på vingene med trygg og effektiv lufttransport. Flyene står klare med nødhjelp og håp når katastrofene treffer. MAF har fire operative bushfly i landet.

HÅPETS VINGER 1–2022

FAKTA: Haiti blir jevnlig rammet av orkaner, flom, jordskred, tørke og jordskjelv.

Dette er katastrofer som landet og dets ressurssvake befolkning har vanskelig for å håndtere. Det kraftige jordskjelvet i 2010 førte til at 200 000 mennesker døde.

De materielle og personlige konsekvensene ble store for flere millioner innbyggere. I 2016 forårsaket orkanen Matthew enorme skader og menneskelig lidelse. I oktober 2018 inntraff enda et stort jordskjelv. Haiti og folket jobber fortsatt med å reise seg etter katastrofene.

Stille etter stormen ved Dame Marie i 2016.

Haitis barn håper på en bedre fremtid.

HÅPETS VINGER 1–2022

9

Familien LePoidevin på operataket i Oslo. Etter flere år var det godt å besøke familie og kolleger i Norge.

10

SER SEG IKKE TILBAKE Det siste året har Dave fløyet tusen interne flyktninger i Mosambik ut av IS-okkupert område med fare for å bli skutt ned. Uansett hva det har betydd å være MAF-utsending i et fremmed land de siste 24 årene, har Gerd og Dave LePoidevin sagt ja uten forbehold.

TEKST: BENEDICTE MELLA FOTO: SVEIN ROBERT SOLBERG, DAVE LEPOIDEVIN

Søkte meningen med livet

Trodde de skulle til et kaldt sted

Dave vokste opp i Minnesota, USA. Som tenåring ba han til Gud om å vise hva han skulle gjøre med livet sitt. Han tenkte litt på å bli misjonær, men ettersom han var en sjenert type så han ikke for seg hvordan det skulle gå til. Han var teknisk og mekanisk god, men ikke en som likte å prate foran folk. Først etter universitetet, da han kom på en bibelskole, skulle han oppleve å få svar. Til bibelskolen kom det en pilot fra MAF som viste film fra arbeidet. Da tenkte Dave i sitt stille sinn: «Det der kan jeg gjøre!»

Det unge paret fikk to barn før de var klare til å reise ut. Først gikk turen til Portugal for å lære språk. Så var de i Lesotho i to år, før turen gikk til Mosambik.

– Vi trodde først vi skulle til Øst-Europa, eller Asia, et kaldt sted – men det var Afrika som åpnet seg opp, sier Gerd og ler ved tanken på en nordamerikaner og en nordmann som ikke var kjent med det afrikanske klimaet.

Takknemlig for at Gud hadde kalt ham til noe han kunne gjøre, begynte han å forberede seg for å kunne fly ut for MAF. For at drømmen skulle bli virkeliggjort, måtte han jobbe som vaktmester ved bibelskolen for å tjene penger til flytimer.

Fant hverandre i USA I mellomtiden ankom en ung norsk kvinne bibelskolen. Gerd fra Vennesla var nettopp ferdig ved Handelshøyskolen. Sammen med en venninne reiste hun over til USA for å prøve nettopp denne bibelskolen som hun hadde hørt om. Planen var tre måneder, men Gerd elsket livet der, og ble hele året. I den perioden traff hun den unge Dave som nylig hadde fått mekanisk sertifikat og som tok flytimer. Gerd kom til USA etter sommerferie i Norge, og etter hvert ble de gift.

– Visste du om kallet til Dave da dere giftet dere?

– Ja, jeg visste om det hele tiden, og det var fint for meg, svarer Gerd enkelt.

HÅPETS VINGER 1–2022

Men de hadde sagt sitt ja til Gud og til MAF, og de var klare til å møte hva enn det måtte være.

– Dere har brukt hele deres voksne liv i Mosambik. Er dette hjemme for dere nå?

– Ja, det er hjemme. Ting var annerledes og rart i begynnelsen, men man tilpasser seg. Vi hadde ingen plan for hvor lenge vi skulle være ute, men forventet fra begynnelsen at kallet kunne vare for resten av livet, bekrefter Gerd.

Etablerte MAF i Mosambik Familien på fire kom til Mosambik i 1998 og var de første utsendingene fra MAF i landet.

– Oppgavene våre har variert gjennom ulike perioder, ut fra behov. I begynnelsen måtte vi etablere MAF som en utviklingsorganisasjon, samtidig som vi jobbet med andre tilstedeværende organisasjoner.

Slik kunne vi nå lenger inn i landet og etablere nye kontakter, bli kjent med folket og finne ut hvordan vi best kunne hjelpe, forteller Gerd.

11

Da Dave som ung mann møtte en MAF-pilot, visste han hva han skulle gjøre med livet.

– Det vi gjør handler om å bringe håp og helbredelse, forteller Dave.

I begynnelsen hadde Gerd barna, som det etter hvert ble fire av, på hjemmeskole. Samtidig støttet hun Dave i arbeidet, og var vert for besøkende som ofte bodde i deres eget hjem.

Arbeidet ekteparet startet og fortsatt leder består nå av 18 arbeidere og deres familier, hvilket innebærer en horde av barn. Sammen med yngstedatter Annie, som fortsatt bor med foreldrene, har Gerd mye med barna å gjøre i hverdagen.

trengte en operasjon og vi fikk ta henne med i flyet, deler Gerd. Plutselig presser tårene seg frem når Gerd fortsetter: – Det er rørende å se hvordan de tør stole på oss fremmede. Mange spør nok seg selv: vil datteren vår noen gang komme tilbake hvis vi sender henne i flyet med disse folkene? Da er det sterkt å se gleden i landsbyen når hun kommer tilbake etter vellykket operasjon.

Tre visjonære ord

Dave plukker opp tråden igjen, og deler om håp.

– Misjonærene i landet er vår førsteprioritet, men dessverre er det er ikke så mange av dem igjen.

Akkurat nå er det først og fremst bibeloversettere fra Wycliffe og en nærliggende Ungdom i Oppdrag-base som er her. Det at det er få nå, bringer oss inn på den spente situasjonen i landet og til det første av de tre stikkordene, nemlig hjelp.

Når Dave deler om livet og arbeidet deres, er det tydelig at MAF sin visjon og deres visjon er helt sammensmeltet.

– Det vi gjør handler i essens om å bringe hjelp, håp og helbredelse, sier Dave.

Han begynner med det siste, helbredelse, og forteller om et helseteam bestående av doktor, tannlege, sykepleier og en lærer som han ofte flyr inn til avsidesliggende landsbyer som aldri har tilgang til den slags hjelp. På den måten tilbyr de helbredelse.

– På et av disse oppdragene kom vi i kontakt med datteren til en høvding i landsbyen vi var i. Hun

12

Stort behov for krisehjelp Siden 2017 har terrororganisasjonen IS okkupert områder i nord, noe som har resultert i at mer enn 800 000 mennesker har blitt drevet på flukt. Det siste

HÅPETS VINGER 1–2022

En av familiene som Dave reddet ut av IS-okkupert område.

året har det tilspisset seg, og fra mars til november 2021 fløy Dave og medarbeidere tre turer om dagen for å evakuere flyktninger, samt frakte medisiner og mat.

– Vi fikk reddet omkring tusen flyktninger, deler Dave og finner frem bilder av fullstappede bushfly med traumatiserte kvinner med barn på fanget, med syke mennesker på gulvet og nett med personlige eiendeler mellom seg.

– Det var ikke så lett å få gjort noe med situasjonen, og hjelpeorganisasjoner som var til stede ble egentlig satt på sidelinjen. Men Gud gav oss en mulighet til å gjøre noe, forteller Dave.

– Var det farlig for dere personlig?

– Vi var litt redde for å bli skutt da vi gikk inn for landing, så vi måtte holde oss høyt, og deretter dykke kjapt ned for å forsøke å unngå skytingen. Det har heldigvis gått bra, forteller Dave.

Gir ikke opp når det blir tøft Gerd og Dave har et hjertebudskap de ønsker å dele med andre som lever i krevende situasjoner, og særlig misjonsutsendinger.

HÅPETS VINGER 1–2022

– Mange utsendinger er på felt noen år, men når livet blir hardt så drar de. Vi har jo også hatt perioder der vi har tenkt «la oss dra.» Men jeg ønsker virkelig å oppmuntre folk til å ikke gi opp når det blir tøft, sier Gerd. Så kommer tårene.

– Ettersom vi har vært her så lenge, har vi fått oppleve utsendinger som starter og fullfører sine prosjekter. Slik som bibeloversettere, de kom for å oversette bibelen til et lokalt språk. Vi var der i starten da de begynte i det små, og er der fortsatt når de nå fullfører prosjektet. Hadde vi dratt tidligere ville vi ikke fått gleden av å se den nye bibelen fullført. Det er virkelig noe jeg ønsker å si til andre misjonærer: ikke gi opp! Det er verdt det, avslutter Gerd tydelig berørt.

Dave, Gerd og deres yngste datter er på vei hjem igjen til Mosambik, etter et lengre opphold i Norge over julen. De flyr inn igjen til et land som er truet av terrorister og fattigdom, men de ser seg ikke tilbake.

De har gitt sitt ja.

13

Nuba-folket vil bygge et godt samfunn gjennom utdanning og kunnskap.

14

HÅPETS VINGER 1–2022

TROR KUNNSKAP KAN FLYTTE FJELL Ryan Boyette og hans team med lærere fra organisasjonen To Move Mountains er på vei til Nubafjellene helt sør i Sudan. De neste to ukene skal teamet utvikle en læreplan for 300 skoler i samarbeid med det krigstrette folket. Slik vil de bygge et godt samfunn gjennom utdanning og kunnskap.

TEKST: JENNY DAVIES | OVERSATT OG BEARBEIDET AV ODD ARILD NESSA OG RALPH KOLNES FOTO: JENNY DAVIES | TO MOVE MOUNTAINS

– En ny skole kan skape en total forandring for én avsidesliggende landsby, men Gud kan forvandle hele nasjoner. Med et sennepsfrø av tro jobber vi for dette, forteller Ryan da vi møter han på vei inn i flyet.

Denne morgenen skal de ta første etappe med MAFfly fra Juba til Yida, en strekning som er for krevende og farlig til å kjøre med bil.

Dokumenterte krigens sår Ryan er humanitær idealist, hjelpearbeider og journalist. Nubafjellene har blitt hans liv og kall siden han gikk ut av videregående for 18 år siden.

Da Sør-Sudan oppnådde uavhengighet etter folkeavstemningen i 2011, havnet Nubafolket på feil side av de nye internasjonale grensene. Dette ble starten på Nubakonflikten og resulterte i at Sudans regjering sendte inn soldater. Sårbare landsbyer ble mål for militære fly som med tønnebomber drepte sivile og skapte frykt.

Ryan Boyette jobbet i Nuba på denne tiden, og da internasjonale humanitære organisasjoner ble evakuert, bestemte Ryan seg for å bli igjen. Han klarte ikke å forlate dette folket han hadde fått et stort hjerte for. Gjennom nettsiden Nuba Reports har HÅPETS VINGER 1–2022

han i løpet av disse årene gjort verden oppmerksom på de menneskelige lidelsene i krigen.

– Jeg jobbet for en internasjonal hjelpeorganisasjon, og selv om jeg hadde midler og muligheten til å reise, så var det viktig for meg å bli igjen og rapporterte om konflikten, forteller Ryan mens flyet stiger over det sørsudanske landskapet.

– Krigen har pågått de siste 12 årene, men heldigvis har det vært færre kamphandlinger de siste fire årene. Det gir håp og muligheten til å tenke fremover, forteller han.

Utdanning – den lange veien til forandring Ryan har jobbet med mat- og helseprogrammer, men er i dag overbevist om at utdanning er den viktigste katalysatoren for langsiktig endring.

– Jeg levde tett på folket i Nuba-fjellene og fikk en dypere forståelse av hva de virkelig ønsket. Helsetilbud og matsikkerhet er svært viktig, men vi må gjøre flere ting. Jeg ble grepet av at foreldrene hele tiden snakket om at barna måtte få gå på skolen, forteller han.

15

Det er ingenting Nuba-folket ønsker mer enn at barna skal få gå på skole.

– Men, det tar i gjennomsnitt en person tolv år å fullføre skolegang i vestlige land. Det er en umulig tidsskala for hjelpeorganisasjoner med toårige programmer. Så det å jobbe med utdanning krever langsiktig forpliktelse. Jeg vet det vil være verdt det – utdanning til barn i konfliktområder gir redskapene de trenger for selv å kunne forandre sine liv, sier han.

Ny læreplan for 300 skoler I samarbeid med den lokale Nubaledelsen skal To Move Mountains fornye skoleplanen fra barnehagealder til 8. klasse for hele regionen.

– Undervisningsplanen vil bli tatt i bruk på rundt 300 skoler i Nubafjellene, så dette får en enorm påvirkning for hele samfunnet. Vi har allerede utviklet standarder for matematikk, naturfag og lesing. Neste på listen er en plan for samfunnsfag, kultur og historie, forklarer Ryan.

De neste to ukene vil teamet innhente muntlig overført lokal kunnskap gjennom å jobbe i ulike

16

«RYAN OG NUBAFOLKET ER ET FANTASTISK EKSEMPEL PÅ FELLES MOT OG VILJE TIL FORANDRING.» — NICHOLAS KRISTOF, THE NEW YORK TIMES arbeidsgrupper. Dette skal videre bearbeides til undervisningsmateriell i læreplanen.

– Vi har satt sammen flere aktiviteter som vil gi ledere og lokalbefolkning mulighet til å bestemme hvilke deler av samfunn og historie som bør videreføres. Vi vil bevare identiteten og kulturen, derfor må utdanningen være relevant for å lykkes. Å bestemme hva som er relevant er noe lokalsamfunnet kan gjøre.

– Teamet har mange ideer om hvordan man kan være en god lærer, men vi skal ikke komme som ekspertene. Vi må lytte, og sammen kan vi bidra til å skape en god fremtid. Vi er inspirert av hvordan Jesus var en HÅPETS VINGER 1–2022

Ryan Boyette arrangerte arbeidgrupper med lokale lærere.

leder og en lærer, hvordan han så og lyttet.

Ryan og hans team fløy fra Juba til Yida i Sør-Sudan med MAF.

Gode lærere med relevant lærerutdanning og videreutdanning er avgjørende for å kunne lykkes.

– For å sikre langsiktighet har vi sørget for stipend til lærere som vi har fulgt tett gjennom utdannelsen. Nå planlegger vi også en lærerskole hvor vi kan hente inn lærere for å gi dem veiledning i å anvende den nye læreplanen. Vi vil ikke bare bygge en skole, men bidra til å heve lærernes kunnskapsnivå, noe som vil gi positive resultater på alle skolene.

Arkitekter for egen fremtid

kan vi skimte fjellene i det fjerne.

Ved innflygningen ser vi foten av Nubafjellene. Nå er den mest komfortable delen av reisen over.

– Det er en lang vei mot målet for å gjøre barna til arkitekter for sin egen fremtid. Det er krevende, men det vil forandre landet på sikt. Vi tror at kunnskap kan flytte fjell. Det To Move Mountains gjør er et vitnesbyrd om hva Gud kan gjøre med et sennepsfrø av tro, avslutter Ryan.

Om kort tid starter MAF en fast rute til Yida.

Med To Move Mountains og andre organisasjoner kan vi sammen med Nubafolket skape forandring som varer.

Flyet går snart inn for landing i Yida. Mellom skyene

HÅPETS VINGER 1–2022

17

FLYPRESTEN

GRENSESPRENGENDE HÅP Håp er noe av det viktigste vi har.

Et liv uten håp ville være, ja nettopp, håpløst!

Håp er en drivkraft, i hverdagen, i sjukdom, i det å holde ut i uutholdelige situasjoner.

Håp er viktig for å klare eller orke å prøve.

Det er i motgang vi trenger håpet. Også når alt virker håpløst.

Håp har båret mennesker og samfunn gjennom mange slags motganger og prøvelser, som sjukdom, ulykker, sorg, krig, konsentrasjonsleirer og andre kriser.

Håp er troen på ei framtid, troen på at ting kan bli bedre.

Håpet gir livsvilje og pågangsmot. Det gir styrke til aldri å gi opp.

Så lenge det er liv er det håp, sier vi.

Hva da når det ikke er liv lenger? Hva når livet er slutt?

Er det da slutt på håpet også?

Kristen tro bygger på at Jesus Kristus ikke lot seg stoppe av døden, men beseiret den og sto opp igjen fra graven. Ved det skapte han et håp som går gjennom døden og inn i evigheten.

Et håp som sprenger rammene for det vi kan se og forstå.

Et håp som alle mennesker kan få del i.

«Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker» sier Paulus i sitt Første brev til korinterne. Han sier også: «I håpet er vi frelst.»

I Hebreerbrevet leser vi: «Håpet er et trygt og fast anker for sjelen.»

Flypresten Thomas Midtsund

Men håpet og troen på det evige livet skal ikke gjøre oss livsfjerne.

Tvert imot. Vi skal bringe med oss håpet inn i det livet vi lever her og nå, på jorda.

Vi trenger håpet for vårt eget liv og vi skal bringe håp til mennesker som trenger det.

Gud gir oss et håp uten grenser. Et håp for tid og evighet.

18

HÅPETS VINGER 1–2022

Glenda Giles fra New Zealand er pionér, misjonær og pedagog som siden 1967 har viet livet sitt for å hjelpe mennesker på Papua Ny-Guinea. Nå har det gått 14 år siden hun takket ja til invitasjonen fra det isolerte Oksapmin-folket om å starte en videregående skole i fjellene. Her kan nå ungdommene fullføre skole inntil 12 trinn. Elevene har de siste årene vært blant de beste i landet, noe en kan takke Glenda og hennes hengivne lærere for. Det ble en sterk avskjedsseremoni da landsbyen takket henne for innsatsen før hun satte seg i MAF-flyet. Glenda skal ikke pensjonere seg helt enda, nå står videreutdanning av lærere for tur.

Foto: Jonny and Glenys Watson

FØRSTE FLYSTRIPE MED GEONETT PÅ PAPUA NY-GUINEA

SIDEN SIST

Foto: Wilfred Knigge

BYGGET UNGDOMSSKOLE I FJELLENE

14. oktober i fjor ble en gledens dag da Mibu-flystripen i Madang-provinsen på Papua Ny-Guinea ble gjenåpnet etter mange års hardt arbeid. Pilot Brad Venter gjorde tre testlandinger, og flystripen er nå åpen for å tjene samfunnet og utsendingene i det avsidesliggende området av Finisterre-fjellene.

Dette er første gang en avsidesliggende flystripe på Papua Ny-Guinea har fått installert geonett – et syntetisk materiale som brukes til å armere og stabilisere grunnen.

Folket jobbet hardt for å få det på plass på bakken, noe som resulterte i et flott resultat for Mibu-samfunnet.

REGJERINGEN I GUINEA GODKJENNER ETABLERINGEN AV MAF Vi er glade for gode nyheter om at MAF i desember mottok et skriftlig «Convention d'etablissement» som bekrefter godkjenning til å operere som en internasjonal hjelpeorganisasjon i Guinea.

Nylig landet det første bushflyet som skal være stasjonert ved basen i hovedstaden Conakry etter en fem dagers flytting fra Uganda. Guineas sivilbefolkning skal nås med livreddende hjelp, og MAF skal i tiden fremover stå til tjeneste og bidra til at hjelpen når ut.

Gi en livreddende gave i dag!

HÅPETS VINGER 1–2022

• Gavekonto: 7058.63.60610

VELKOMMEN SOM FASTGIVER

• Gå til nettsiden gi.maf.no

Registrér avtalegiro på gi.maf.no

• Vipps til 77777

19

PÅ BESØK? Vi holder foredrag og forteller om vårt livsviktige arbeid.

Vi besøker skoler, flyklubber, menigheter og uformelle samlinger.

Vi lover et annerledes og inspirerende møte!

Kontakt: Svein Robert Solberg på srs@maf.no eller 906 00 988 Willy Ludvigsen på willy@maf.no eller 996 46 030

VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE

Utgiver: MAF Norge, Postboks 90 Sentrum, 0101 Oslo

MAF sitt årsmøte gjennomføres i Oslo 22. april 2022 fra kl 18.00.

Medlemmer får tilsendt informasjon og innkalling.

Meld deg på ved å sende e-post til maf@maf.no.

Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen

Kontakt oss på telefon: 40 12 77 77, e-post: maf@maf.no, eller besøk maf.no

Tekst og bilder: MAF (hvis ikke annet oppgitt).

Forsidebilde: Mark & Kelly Hewes

Gavekonto 7058.63.60610 Vipps 77777

Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger per år. ISSN 2387-3221

MAF er godkjent av Innsamlingskontrollen.

Pakket i gjenvinnbar plast.

S

Redaksjon: Odd Arild Nessa (redaktør), Ralph Kolnes N VA

E MER K

E

T

Besøksadresse: Dronningens gate 25, 3 etg., 0154 Oslo

Bushfly. Nødhjelp. Håp.

Bilde: Mark Hewes

VIL DU HA MAF