Magasinet Håpets Vinger #3-2021

HØS

HÅPETS VINGER FLIGHT M AG A ZINE #3-2021

MAF FLYR LEGETEAM PÅ HAITI LINDA OG BARNEHJEMMET

– ET FELLESSKAP SOM VOKSER

TNU

MM

ER

INNHOLD 3

LEDER: VIS HENSYN – KOM NÆRMERE

4

LINDA OG BARNEHJEMMET: ET FELLESSKAP SOM VOKSER

9

SIDEN SIST: MAF FLYR LEGETEAM PÅ HAITI, UNG FLYKLUBB TAR AV, HØYKOMMISSÆR PÅ BESØK

10

FRA ARKIVET: MURRAY KENDON

15

FLYPRESTEN: SAMMEN ER VI STERKE!

16

CO-PILOT: BJØRNAR – KLAR TIL TJENESTE

18

PORTRETTET: FINN MOEN – EN HÅND, INGEN HINDRING

MISSION AVIATION FELLOWSHIP (MAF) er er en ideell internasjonal organisasjon som driver bistandsflyvning med bushfly. Hvert femte minutt letter et av våre 138 bushfly i de 34 landene MAF opererer. MAF flyr til steder ingen andre kan eller vil fly – over ørkener, jungel, fjell og sumper, i områder der reisen på bakken tar dager og uker.

– KOM NÆRMERE

LEDER

VIS HENSYN

En soldat i et evakueringsfly fra Kabul, med en baby på fanget.

Bildet gjorde uslettelig inntrykk på en hel verden.

Det uskyldige barnets behov for trygghet og nærhet, møtt av en kriger i full uniform.

Brutalt avskåret fra fellesskapet med trygghetspersonene i den lilles liv og i et uforståelig kaos ble barnet møtt av en fremmed.

Vondt og meningsløst å se på. Men samtidig rørende.

For vi er ikke enslige øyer flytende rundt i et kaotisk hav, men mennesker som hører sammen med andre mennesker.

Og kun der blir vi menneskelige.

Under pandemien lærte vi «Vis hensyn – hold avstand!»

Mange har fått kjenne på ensomhet, alenehet og mangel på fellesskap og samvær. Lite stimuli, liten valgfrihet og frykt for det ukjente har begrenset oss til tilskuere av andre mennesker på to meters avstand, istedenfor nærhet og klem i en strevsom hverdag. Å bli satt til side, og isolert fra andre, smerter.

For fellesskap og tilhørighet bygges over tid.

Og forsvinner ofte ved fravær.

I 1945 fikk pionerene i MAF visjonen om å hjelpe der ingen andre ville hjelpe. De startet med ett fly og noen få piloter, men fellesskapet vokste og spredte seg til mange land, og ble livlinen for utallige sårbare mennesker i lite tilgjengelige områder.

De investerte, ikke bare i fly, men i fellesskap.

Bygde stein på stein, og byggesteinene var mennesker med vilje til å investere, prioritere, gi seg selv til MAF-familien.

Og bli der over tid.

Fortsatt etter 75 år, letter våre fly, evakuerer og hjelper ukjente mennesker i katastrofer, kaos og fattigdom.

Vi kjenner dem ikke, men gjør hva vi kan for å møte behovene.

Skape tilhørighet. Vise at de ikke er glemt. Se dem.

Og vi ser frem til å forandre regelen: «Vis hensyn – hold avstand!» til «vis hensyn – kom nærmere!»

Daglig leder, Willy Ludvigsen 3

Mercy

Joy

Rodney

Joyce

Talia

Paul

Deplinaie

Solomon

Rose

David

Gerson

Sharon

Siyo

Bobby

Noel

Webster

Dorin

Abel

Nalon

Lilly

Rodney

Darren

Mercy

Mel

Nickey

Carol

Sedrik

Garry

Cain

Gabriel

LINDA OG BARNEHJEMMET

– ET FELLESSKAP SOM VOKSER Linda Andresen (50) har alltid hatt et stort hjerte for de minste, og har lang erfaring som førskolelærer i både Norge og Sverige. Da hun flyttet til Papua Ny-Guinea, visste hun lite om at en håndfull foreldreløse barn fra gata skulle bli hennes oppdrag.

TEKST: ODD ARILD NESSA, RALPH KOLNES • FOTO: LINDA OG JAN IVAR ANDRESEN

V

i møter Linda utenfor Oslo en sommerdag i juni. For kort tid siden landet hun, sammen med MAF-pilot og ektemannen Jan Ivar, etter et halvt års tjeneste for MAF i Mount Hagen.

Reisen til og fra verdens nest største øy, langt vest i Stillehavet, har blitt mer og mer krevende på grunn av koronasituasjonen. Men det hindrer ikke det engasjerte ekteparet å utføre sitt oppdrag.

Om et par måneder skal de ut igjen.

Linda setter seg godt til rette i sofaen og deler engasjert om den erfaringsrike reisen hun har vært med på de siste årene. Livet i en fargerik og annerledes kultur har virkelig begynt å ta form.

Når ektemannen Jan Ivar tar av med bushflyet, setter Linda seg i en gammel bil og kjører ti minutter ned til barnehjemmet Bible Faith Orphanage. Dette er hjemmet til 31 foreldreløse barn, 15 gutter og 16 jenter.

Sultne og svake barn Linda legger fra seg en konvolutt på bordet som vekker smaksløkene. Inni finner vi 20 av de totalt 1800 deilige vaniljestengene hun kjøpte fra en lokal bonde på landsbygda like før hjemreise, for å selge videre i Norge.

– Forholdene for barna var veldig skrøpelige da vi

kom dit for to år siden. Det gjør fysisk vondt i hjertet å se barn sove på gulvet, med lus i håret og skabb på kroppen. Barnehjemmet hadde nesten ikke penger, og barna fikk bare ett måltid mat om dagen, noe som gjorde dem sultne, syke og slitne, forteller Linda, og fortsetter: – Vaniljebutikken handler om å finne kreative måter å skaffe inntekter til et bedre liv for dem.

Enkelte opplevelser ble toneangivende for hennes engasjement i starten, som den gang da noen av barna slåss om maten.

– Jeg husker godt da en av de eldste barna tok kvelertak og stjal maten fra en liten gutt som het Bobby, som var bare syv år. Hvorfor skjedde dette, spurte jeg?

Svaret jeg fikk: «Han er vanligvis ikke aggressiv, han er nok bare sulten.» Da forstod jeg med en gang hvor vi måtte begynne for å hjelpe disse barna, sier Linda.

Kostholdet ble nøkkelen til forandring Med bakgrunn som førskolelærer visste Linda at ernæring har stor betydning for barns utvikling og trivsel, fysiske og mentale helse.

– Jeg rådførte meg med en ernæringsfysiolog som gav meg gode råd om hva barna burde spise. Sammen la 5

vi opp en ernæringsplan slik at barna ville få et godt og variert kosthold med mer frukt og grønnsaker.

– Men, så var det å komme seg ut og finne maten – hvor skulle jeg begynne, tenkte jeg da? Jeg trengte kontakter, sier Linda.

Det ble mye læring og leting i starten, noen erfaringsrike måneder hvor veien ble til mens hun gikk.

Etter hvert vokste det frem et nettverk av gode hjelpere, blant annet sykepleiere som fulgte opp helsen til barna regelmessig, mens andre ville hjelpe til med innkjøp av klær. Noen ville holde styr på økonomien – alle var damer Linda allerede kjente i MAF. – I starten handlet det om å finne rimelige matvarer på markedet. Vi fant en lokal bedrift som hver uke kjøper inn frukt og grønt fra 700 bønder i området rundt Mount Hagen. Firmaet hans pakker og sender seks containere i uka. Han var så positiv og behjelpelig at det endte med at vi kunne plukke med oss flere kasser med rester av frukt og grønt, opptil flere ganger i uken.

– En manager ved det lokale kjøpesenteret ble så rørt da vi kom og spurte om hjelp. Hun sa: «Kommer

– PLUTSELIG FIKK VI 100 EGG I UKA AV EN LOKAL EGGPRODUSENT. SLIK BEGYNTE BRIKKENE Å FALLE PÅ PLASS, EN ETTER EN.

du fra et barnehjem? Jeg begynner nesten å gråte!

Trenger du nudler eller annen mat?». Det gikk jo veldig bra, tenkte jeg.

– Ikke nok med det. Plutselig fikk vi 100 egg i uka av en lokal eggprodusent. Slik begynte brikkene å falle på plass, en etter en.

Ny kjøkkenbygning – og en frodig åker Da Linda ble invitert til barnehjemmet første gang, ble all maten laget på bål både ute og inne – det minnet mer om et skur enn et kjøkken. Det var også helseskadelig med all røyken barna ble utsatt for.

Men det var ikke vond vilje fra ledelsen, de hadde verken økonomien eller ressursene.

Linda forteller om bestyrer Rosa. Hun startet barnehjemmet i 2010 ved å innlosjere dem hjemme i sin egen garasje, og skaffet det hun klarte av mat. Etter noen år fikk hun overtatt tomten der barnehjemmet ligger i dag.

– Rosa er en dame med et stort hjerte. Hun har hele tiden vært åpen for forandringer, noe som har gjort det lett å komme med forslag til forbedringer.

Sammen med mange gode hjelpere og sjenerøse

sponsorer, har vi sammen sett barnehjemmet få et nytt løft. Det har blitt flere nye bygg på tomten, jentene har fått nye senger og egen sovesal, det har også blitt satt opp en helt ny kjøkkenbygning, med et kjøkken som holder god standard. Så sammen er vi sterke, sier Linda og tar en slurk av kaffekoppen.

– Jeg husker Rosa var helt fra seg av takknemlig da vi satte opp kjøkkenet i den nye bygningen. Med store øyne ser hun på den nye gasskomfyren og sier til meg: «Hadde jeg vært en hund, så hadde jeg viftet med halen. Da hadde du sett hvor glad jeg er!»

Nå har de også fått egne grønnsaker å fylle kjøkkenet med. Utenfor kjøkkenbygningen kan du spasere rett ut i en frodig åker. Det tropiske klimaet og den frodige jorden gjør at det bugner med blant annet gulrøtter, peanøtter, kaukau (en type søtpotet), vårløk og ananas.

– Det er fantastisk å se hvordan det spirer og vokser i åkeren. Åkeren blir en slags selvbergingsfunksjon for barnehjemmet og for fremtiden. Dette er et viktig prosjekt. Det er godt å sette i gang prosjekter som blir stående, også når jeg ikke er der.

7

Det nye kjøkkenet på barnehjemmet...

… og det gamle.

FAKTA OM BARNS TILSTAND PÅ PAPUA NY-GUINEA:

Optimisme for fremtiden – Marieke, en sykepleier som har fulgt barnehjemmet siden vi tok ansvar for maten, sier at hun ser stor forandring på barna. Før var de oftere syke og slappe, og hadde jevnlig sår på kroppen som ikke grodde ordentlig. Etter at kosthold, senger og hygieneforholdene er bedret, har ting endret seg.

Nå er barna friskere, både fysisk og mentalt. Det er helt fantastisk å få bekreftet, forteller Linda.

– Barna gir utrolig mye glede. Som en av guttene, Joel. Han var bekymringsverdig stille og mutt i starten. Nå har han livnet til, fått frem glimtet i øynene og engasjerer seg positivt i alt vi gjør. Slik opplever jeg det nå med alle barna.

– Jeg gleder meg til å følge barna videre på deres reise, både i skolegang og veivalg. Nå har de fått en bedre start – mye takket være velvillige donorer, vanilje-elskere og MAF. Drømmen er å gi disse barna en fremtid for seg selv, men ikke minst bruke sine evner og ressurser til å hjelpe andre.

8

28 prosent av alle barn er underernært, og 43 prosent lider av forsinket vekst grunnet mangel på rent drikkevann og tilstrekkelig ernæring. Kun 4 av 10 barn er vaksinert mot meslinger. Barnedødeligheten er på nesten 5 prosent.

Nærmere 40 prosent av befolkningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, noe som rammer de minste hardest. Fattigdom er også en av hovedårsakene til høy kriminalitet, menneskehandel og mangel på skolegang i landet.

Kilder: humaninum.org, FN-sambandet.

Haiti opplevde lørdag morgen 14. august et jordskjelv med en styrke på 7,2 på Richters skala. 30 000 hjem er ødelagt, og mer enn 2200 er bekreftet omkommet.

Flere hundre er fortsatt savnet. Med episenter på den sørlige halvøya, ble skjelvet registrert over hele landet. Tap og skader er konsentrert på den sørlige halvøya rundt Les Cayes og Jeremie. MAF Haiti har flydd ut både medisinsk utstyr og flere legeteam til de rammede områdene, samt ambulanseflyvninger med kritisk skadde personer. Det har også blitt gjennomført luft- og landundersøkelse for å samle informasjon og vurdere skader. Be gjerne en bønn for Haitis folk som igjen rammes av katastrofe.

SIDEN SIST

Foto: Eric Fagerland

FLYR LEGETEAM PÅ HAITI

UNG FLYKLUBB TAR AV Denne våren ble flyklubben Vision Aeroclub Lista (VAL) etablert av styremedlem i MAF, Morten Johansen. Med seg på laget har han mangeårig MAF-pilot Eivind Lindtjørn og Jonas Evensen.

– Motivasjonen er å samle fly- og misjonsinteresserte i et annerledes og spennende felleskap. Om du er rutinert pilot, eller bare ønsker å lære hvordan det er å fly småfly, så er du hjertelig velkommen til flyklubben hos oss på Lista, sier Morten engasjert.

Alle de tre initiativtakerne i klubben er med i MAF, og sammen jobber de mot samme mål: å engasjere og inspirere til tjeneste.

– Vi er glade for at vi nå også er inngått et samarbeid med Hald internasjonale skole – og MAF CO-PILOT. Sammen legger vi til rette for at unge med en gryende flyinteresse skal få prøve seg i lufta – og komme inn i flymisjonsmiljøet, avslutter Morten.

Foto: Annelie Edsmyr

NEW ZEALANDS HØYKOMMISSÆR BESØKTE MAF For noen uker siden var MAF på Papua Ny-Guinea vertskap for New Zealands høykommissær Dr. Nathan Ross.

Han fikk en innføring i hvordan MAF sine operasjonerne fungerer i landet. New Zealand finansierer forskjellige helsetiltak på Papua Ny-Guinea i samarbeid med MAF. Etter besøket sa han følgende:

Dr. Nathan Ross i midten sammen med førstesekretær Stacey Kirk (t.v) og MAFs Todd Aesbischer (t.h).

– Dette var en mye større operasjon enn jeg hadde forventet, så det var flott å få en omvisning i hele anlegget og møte alle ansatte. Jeg var spent før denne turen, og gledet meg til å bli med i bushflyet for å besøke de avsidesliggende stedene. Turen åpnet øynene mine – og det var veldig inspirerende. Vi vil fortsetter å finne nye måter å støtte Papua Ny-Guinea på, og vi håper på et godt og langvarig samarbeid med MAF. 9

FRA ARKIVET

Murray Kendon lukker døren på flyet som var det første MAF fløy i Afrika. Et Miles Gemini som fikk kallenavnet Mildmay Pathfinder, oppkalt etter organisasjonen Mildmay som finansierte det. Tom Banham til høyre foran og Jack Hemmings i baksetet.

MAF-PIONÉRENE:

MURRAY KENDON (1917-2014)

TEKST: MARTIN AARFLOT

FOTO: MAF ARKIV

I 1943 sitter co-piloten om bord på et Wellington overvåkingsfly fra den britiske 179. skvadron og skuer nedover Frankrike. Antiluftskyts lyser opp himmelen og han ser silhuettene av mer enn 1000 engelske bombefly på tokt mot Tyskland. Synet får noe til å røre seg i hjertet hans. Senere formulerer han tankene sine slik:

10 10

- HÅPETS VINGER -

– Hvordan kan man skaffe tusenvis av fly for å drepe og ødelegge, mens man bare klarer å oppdrive en liten håndfull for å spre nyhetene om Guds fantastiske offer som gir oss tilgivelse og evig liv i herlighet?

11 11

FRA ARKIVET Mens han tok flyutdanning, brukte Murray Kendon helgene til å reise rundt og tale på kristne møter. Det var på ett av disse møtene han møtte kona si, Minnie.

En pilots drøm Co-piloten het Murray Kendon. Han ble født i Auckland i New Zealand i 1917 og kom til tro som 16-åring. Tidlig i 20-årene brukte han mye av tiden sin på å reise rundt på møter og forkynne. På denne tiden fikk han høre historien om noen misjonærer som la ut på en reise dypt inn i jungelen i forsøk på å finne en stamme de hadde hørt om.

Mange uker senere kom de tilbake, fullstendig utslitt etter enorme påkjenninger og en hårsbredd fra døden da en flodbølge kom fossende ned elven og knuste kanoen deres.

Murray tenkte at et lite fly måtte være til uvurderlig hjelp for å kartlegge og frakte inn forsyninger. Det ville knapt ta et par dager.

På tokt over Europa under krigen kom denne historien tilbake til ham. Murray så tydelig hvor unikt og viktig fly ville være som et redskap for misjon. I 1944, mens andre verdenskrig gikk mot slutten, møtte han

I forkant av turen til Afrika ble Mildmay Pathfinder tatt med rundt og vist fram på flyplasser i England, samtidig som det ble samlet inn støtte til MAFs første operasjon i Afrika.

12

- HÅPETS VINGER -

“Gud har lagt dette i hjertet ditt, Murray. Kanskje han ønsker at du skal gjøre noe med det selv.”

Dr. Thomas Cochrane

Trevor Strong. Han var også pilot og fra New Zealand, og hadde gjennomlevd 9 måneder som krigsfange.

I løpet av fangenskapet opplevde han at Gud gav et kall og en visjon om å bruke fly som redskap til å spre nyhetene om Jesus.

Sammen fikk visjonen deres ny kraft og begge viet seg til arbeidet med å gjøre drømmen til virkelighet.

Drømmen begynner å ta form Drømmen de to mennene bar på var fremdeles bare en drøm da Murray dro for å besøke Dr. Thomas Cochrane, presidenten for Movement for World Evangelism på Mildmay-senteret i London. Der delte Murray sitt hjertes store drøm om muligheten for å bruke fly for å gjøre misjonsarbeid mulig på steder som det da var umulig å nå. Dr. Cochranes svar kom raskt og klart: - Gud har lagt dette i hjertet ditt, Murray. Kanskje han ønsker at du

“Mildmay Pathfinder” Flytype: Miles Gemini Seter: 4 Lengde 6,78 m Vingespenn: 11,03 m Rekkevidde: 1 320 km Motor: 2 stk 100 HK Ble markedsført av produsenten, Miles, som verdens sikreste småfly

MAF-pionérene Jack Hemmings, Murray Kendon, Stuart King og Ken Ellis med Miles Gemini-flyet under innvielsen som MAFs første misjonsfly på Broxbourne flyplass i 1947.

- M A F - P I O N É R E N E : M U R R AY K E N D O N -

13

FRA ARKIVET

skal gjøre noe med det selv. Be over det og skriv en artikkel, så skal jeg publisere den.

Den 5. juli 1945 blir dermed ideen om MAF for første gang omtalt skriftlig - i en artikkel i den engelske kristne avisen A Christian Weekly. Artikkelen gikk rett hjem hos en rekke kristne krigspiloter fra ulike land.

Plutselig fikk de øynene opp for at de kunne bruke pilotferdighetene sine til å tjene og velsigne mennesker, i stedet for å drepe og ødelegge.

MAF-pionérene Jack Hemmings, Stuart King, Ken Ellis, Tom Banham og Murray Kendon på innvielsen av MAFs første fly, et Miles Gemini, på Broxbourne flyplass i 1945.

Storbritannia Krigsveteranen Stuart King spilte en nøkkelrolle i oppstarten av MAF i England. Han var pilot og hadde tjenestegjort som flymekaniker under krigen. Han leste Murrays artikkel og ble umiddelbart tent av visjonen. Han kontaktet MAF-kontoret som Murray og Trevor nylig hadde åpnet og noen år senere ble det Stuart King som jobbet utrettelig for å holde liv i MAFs operasjoner i Afrika.

USA I 1946 fløy Murray til USA for å knytte kontakt med Christian Airmen’s Missionary Fellowship, som var etablert to år tidligere av Betty Greene. I løpet av dette møtet kom det fram at pilotorganisasjonene i USA og Europa hadde nærmest identisk visjon og navn. De bestemte seg for å samarbeide, og valgte Missionary Aviation Fellowship som et felles navn. Dette ble senere endret til dagens Mission Aviation Fellowship.

14

New Zealand Allerede i 1945 ble MAF-ideen spredt i New Zealand, og det ble dannet forbønnsgrupper.

Det ble også samlet inn penger til MAFs operasjon i Afrika. I 1946 reiste Trevor Strong tilbake til New Zealand og etablerte den første MAF-gruppen der. MAF New Zealand ble offisielt medlem av den internasjonale MAF-familien i 1959.

Australia Edwin “Harry” Hartwig var også tidligere krigspilot. Han hadde hørt om denne nye MAF-bevegelsen under et opphold i England. Han kom tilbake til Australia med den samme brennende visjonen og MAF Australia så dagens lys i 1947.

Drømmen som ble til virkelighet Historien om Murray Kendon viser med all tydelighet de fantastiske konsekvensene av at ett menneske er lydhør for Herrens ledelse og følger sitt hjertes overbevisning.

I dag har vi ikke tall på alle de menn, kvinner og barn som ikke bare lever, men trives og blomstrer, som direkte følge av en mann som fulgte sin visjon. Den 27. mai 2014, nesten 70 år etter at drømmen om MAF ble tent i ham, ble MAFs grunnlegger gravlagt.

Murray Kendon startet ikke bare en bevegelse blant piloter som ønsket å tjene misjonen med sine evner. Han satte også opp en stiftelse som fortsetter å bære hans visjon lenge etter at han selv er gått bort. Arven etter Murray Kendon er denne: Så lenge det er mennesker i nød og piloter som vil tjene dem, vil Mission Aviation Fellowship fortsette å fly.

- HÅPETS VINGER -

SAMMEN ER VI STERKE! Mennesket er et sosialt vesen. Vi er skapt til fellesskap.

Og vi er avhengige av fellesskap.

Sjøl om vi alle også trenger alenetid og mange lever mye av livet sitt alene så er vi, totalt sett, helt avhengige av andre mennesker.

Det er sagt at den beste medisin for et menneske er et annet menneske.

Flypresten

Thomas Midtsund

FELLOWSHIP. Et engelsk ord for fellesskap. I ordbøker har jeg sett det forklart som: «Fellesskap av mennesker med felles interesser og felles mål.» Vi er med i mange fellesskap: familie, venner, skole- og studiekamerater, arbeidskolleger, sambygdinger, menigheter, nasjoner, og det helt store, hele verden. Vi er en del av menneskeheten!

I den kristne kirke er fellesskap så viktig at det hører med til trosbekjennelsen. Den tredje trosartikkel: «Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig allmenn kirke, DE HELLIGES SAMFUNN, ... » De første kristne la stor vekt på fellesskapet. Og det er en utbredt oppfatning blant historikere at en viktig grunn til den raske veksten og utbredelsen kristendommen hadde de første årene var fellesskapene. De besto av ufullkomne mennesker, men hadde likevel en utstråling av glede og samhold i fellesskapene sine, som fikk mennesker til å undres og til å ønske å bli med! De virket nærmest som magneter.

Jesus sa til disiplene sine: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Joh 13,34-35.

Og så har vi MAF – Mission Aviation Fellowship. Et fellesskap av mennesker med den samme interesse, det samme engasjement og den samme kjærlighet og glød for å nå ut til mennesker med fysiske og åndelige behov, som ikke kan nås på andre måter enn med fly!

Det startet med noen få. Nå er vi mange! Én eller få kan gjøre litt. Mange kan gjøre mye!

SAMMEN ER VI STERKE!

15

BJØRNAR – KLAR TIL T TEKST: HANNE HODNE / REDAKSJONEN • FOTO: LARS OLAV HJORTELAND, MAF

Om bare noen uker pakker Bjørnar Skjørestad (24) baggene for å ta fatt på sin nye hverdag ved MAF-basen i Uganda. Etter at den unge flymekanikeren bestemte seg for at han ville jobbe for MAF, har han satset målrettet for å komme seg ut i felt.

Stiene ledet til MAF

Luften er varm og fuktig. Året er 2019, og 22 år gamle Bjørnar har nettopp fått en omvisning i MAF sin hangar ved Kajjansi flyplass i Uganda.

Etter å ha hilst på noen av MAFs dyktigste flymekanikere, begynner drømmen for alvor å synke inn.

– Selv om ikke alle stier jeg har valgt har ledet direkte til MAF, så har de svingt seg rundt og tilbake på en eller annen måte. Jeg ser nå at læreplassen og jobben jeg til slutt fikk har forberedt meg på det jeg skal inn i nå, forteller den unge flymekanikeren.

– Det var virkelig inspirerende å besøke Kajjansi!

Jeg fikk se med egne øyne hvor «hands-on» MAF jobber og fikk en enda bedre forståelse av hvor viktig alle deler av arbeidet er. Det er noe annet å se det selv! forteller Bjørnar.

Etter å ha gjennomført intervju med MAF, tatt en misjonsskole i England og gjort andre praktiske forberedelser, nærmer Bjørnar seg nå utreise med stormskritt.

Etter å ha blitt presentert for flyfaget på en yrkesmesse i første klasse på videregående, forstod Bjørnar at dette var noe som passet han midt i blinken. Med motivasjon for faget fikk han viljestyrke til å komme seg gjennom utfordringer på veien. Flere ganger opplevde han at dører ble stengt, som da han først fikk nei fra læreplassen han ønsket seg.

TJENESTE! – Det at jeg får bruke min kompetanse og utdanning som flymekaniker inn i et så viktig arbeid synes jeg er spennende. Ofte tenker man på klassiske misjonærer som sykepleiere, lærere og pastorer, men i MAF kommer mine evner til nytte på en helt spesiell måte.

Kompetent læremiljø I Uganda vil Bjørnar ha en lærlingerolle i noen år før han kan søke om teknikerpapirer og være den som klarerer flyene. Inntil da vil han være en viktig ressurs inn i MAFs arbeid, og får jobbe i et godt arbeidsmiljø med erfarne flymekanikere, teknikere og ingeniører.

Når vi spør han hva hans beste tips er til andre som kunne tenke seg å bruke yrket sitt på denne måten, er han ikke i tvil.

– Legg det i Guds hender og be. Og ikke bare tenk på det – gjør det! Bare hopp uti det kalde vannet og få det gjort. Det vil være litt vondt til å begynne med, men det går fort over, avslutter Bjørnar.

MAF PÅ BESØK? Kjenner du til en videregående-, bibel-, eller folkehøgskole som kunne ønske seg besøk av MAF, med engasjerende historier fra verden? Ta kontakt med Hanne Hodne på hanne@maf.no

CO-PILOT er et fellesskap av unge MAF-supportere som ønsker å inspirere, engasjere og rekruttere utsendinger.

Følg @mafcopilot på Instagram og Facebook for jevnlige oppdateringer og bli CO-PILOT selv på maf.no/copilot!

17

EN HÅND

– INGEN HINDRING Finn Moen (82) har levd et rikt og langt liv i Trysils skoger. Hver dag søker han å gjengi det vakre rundt seg i form av bilder og malerier. Dette hadde antakeligvis ikke vært mulig om han hadde vokst opp i et av landene MAF flyr i.

TEKST: SVEIN ROBERT SOLBERG / REDAKSJONEN FOTO: SVEIN ROBERT SOLBERG

Vi befinner oss langt inne i Trysils indre skoger. I traktene hvor altmuligmannen Finn vokste opp. Helt siden han var liten gutt har han elsket å være ute i det fri, med fuglekvitter fra trærne og klukkelyder fra elva Drevja.

– Dette er ikke verdens navle kan du si, men visst er 18

det vakkert. Jeg vokste opp på et lite småbruk her ute.

I gamle dager måtte vi finne veien gjennom skogen for å komme til nærmeste tettsted som hadde butikk, forteller Finn mens han serverer en kopp kaffe.

Født med en hånd Hvorfor Finn ble født med kun én hånd vet ingen, men det har ikke satt noen stopper for et langt og innholdsrikt liv som både lærer, byggearbeider og de siste 30 år som maler/billedkunstner. I tillegg driver han med hobbyer som treskjæring og foto.

– Da mamma så meg uten hånd første gang, tenkte hun at Gud likevel kunne bruke meg til noe. Jeg er takknemlig for at mine foreldre aldri la noen begrensninger for meg, selv om jeg var annerledes.

Hele oppveksten ble jeg ikke sett ned på, eller behandlet som spesiell. Jeg måtte gjøre det alle andre

– Da jeg i 1976 begynte å male fikk jeg en trang til å gjengi noe av det vakre jeg så og opplevde ute i naturen. Mange av mine malerier avbilder gamle hus og koier – det er ikke så lett å forklare, men det har vel noe å gjøre med en følelse av sammenheng med mine røtter, og en tid som ugjenkallelig er forbi.

For Finn er det viktig å gi videre av alt det gode han selv har mottatt. Også når det gjelder økonomi.

Hver måned gir han av pensjonen sin til flere organisasjoner, én av disse er MAF. – Noen ganger kjenner jeg på at jeg får gjort så lite for de fattige i verden her fra Trysil, men jeg føler at jeg får gjort noe ved å gi av det jeg har.

– Jeg er takknemlig for pilotene som vier livet til å hjelpe de som har det vanskelig, og daglig lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu.» gjorde – noe jeg er jeg glad for i dag. Jeg husker godt da jeg som åtteåring var sammen med pappa på tømmerhogst, sier han.

– Så jeg føler meg ikke så veldig handikappet, jeg får jo til en del ting, som å lafte hus og male bilder.

Et handikapp er ikke alltid en hindring, det kan gi uante muligheter, sier Finn.

– Mange ganger har jeg tenkt at jeg var utrolig heldig som ble født i Norge. Hadde jeg vokst opp i et av landene MAF flyr i, så hadde jeg nok blitt stemplet som ubrukelig. Hvem vet hvordan livet hadde blitt da?

Vakker natur og giverglede Finn forteller at han aldri blir lei av å male vårløsningen – tiden da sola smelter snø og is, og nytt liv vokser fram.

Finn Moen har donert et av sine malerier til inntekt for MAF. Ønsker du å by på bildet så kan du se det på auksjon.maf.no Send en e-post til post@maf.no eller ring oss på 40127777 for å gi bud innen 1. november.

19

Lærere og skolemateriell sendes luftveien

Kirker og misjonærer bringer håp

Lege, tannlege og luftambulanse

Brønnboring gir rent vann og bedre helse

Økonomisk vekst og økt levestandard

Fred og forsoning mellom folkegrupper

Det får store ringvirkninger i isolerte lokalsamfunn når MAF begynner å fly dit.

MAF mangedobler effektiviteten til hjelpearbeidere og organisasjoner. Flyene sparer dagevis, og ofte ukesvis, av reisetid, noe som igjen frigjør tid til å fokusere på den oppgaven de egentlig skal gjøre.

Takket være ditt gode engasjement er dette mulig!

Utgiver: MAF Norge, Postboks 90 Sentrum, 0101 Oslo

Ansvarlig redaktør: Willy Ludvigsen

Kontakt oss på telefon: 40 12 77 77, e-post: maf@maf.no, eller besøk maf.no Gavekonto 7058.63.60610 Vipps 77777 MAF er godkjent av Innsamlingskontrollen.

N VA

E MER K

E

T

Redaksjon: Odd Arild Nessa (redaktør), Ralph Kolnes, Hanne Hodne, Svein Robert Solberg S

Besøksadresse: Dronningens gate 25, 3 etg., 0154 Oslo

Tekst og bilder: MAF (hvis ikke annet oppgitt).

Forsidebilde: Mark og Kelly Hewes Magasinet Håpets Vinger utgis fire ganger per år. ISSN 2387-3221

Bushfly. Nødhjelp. Håp.

Bilde: Mark Hewes

BUSHFLYEFFEKTEN