Flight Mission nr 2 / 2010

Vi flyr for livet

Mission Aviation Fellowship • Nr. 2 2010

Fra fortvilelse til håp i Kongo

Sam reddet av flyslipp

Lever likevel

Doktor flyr med gode nyheter

MAF må fly med dårlige nyheter

LESOTHO: Tragedier ved helsestasjoner i fjellene

Vi flyr for livet

Takk!

En rekke med landsbyer nær Bobete

12. januar i år ble Haiti rammet av et ekstremt kraftig jordskjelv. Takke til deg som gjorde oss i stand til å være handlekraftige.

Aldri før har MAF opplevd maken til oppslutning om arbeidet.

Vi nådde vi fram til nesten femti tusen mennesker i Norge gjennom brev og avisinnstikk, og fikk spredt viktig informasjon om vårt arbeid via nettaviser.Vi klarte også å få TV 2 om bord på ett av flyene våre på Haiti, slik at nyheten om folks behov kom fort frem. Responsen uteble ikke.

I løpet av de neste ukene mottok vi 1,2 millioner kroner i gaver. Dette beløpet er stort nok til å dekke alle de akutte kostnadene som har påløpt som følge av MAFs katastrofeinnsats på Haiti.

Dette er bemerkelsesverdig. MAFs norske givere har alene klart å dekke alle kostnadene. MAFs internasjonale ledelse er imponert over giverviljen blant våre støttespillere i Norge.

Han flyr med dårlige nyheter En liten, men livsviktig last er ombord i flyet hans i Lesotho, et land uten tilgang til havet. Den SørAfrikanske piloten Justin Honaker forklarer lastens viktighet.

«

Amanda og Justin Honaker

Det er bare en liten, brun konvolutt markert med bestemmelsesstedet “Bobete”.

Jeg puttet det rett ned i den høyre setelommen.

Bobete er min siste landing før jeg kan begynne å bevege meg hjemover. Jeg lurer på hva vi skal ha til middag.

Tankene mine vandrer i retning av Amanda. Det er tors-

dag, så hun er nok ferdig med bibelstudiene som hun pleier å ha i flyhangaren sammen med en venn. Et siste blikk på sjekklisten bekrefter at vi er klare for landing. Bobete er en ny landingsstripe for meg.

Konvolutt levert «Pass deg for nedadgående luftstrømmer på siste del av innflyvningen», synes jeg at jeg kan høre flyinstruktøren si. Sant nok, der merket jeg at det kom. Litt motorkraft, og flyet lander elegant på bakken. Jeg kjenner at jeg har lyst til å dreie flyet rundt med èn gang og komme hjem i tide. Når du er ny, merker du at alt tar lenger tid enn du tror det skal ta. Jeg losset nesten all lasten min ved det første stoppet, så

lossingen i Bobete er fort gjort og jeg tar ombord tre passasjerer i rekordtid. «Er det noe post til oss i dag?» spør en av Bobetes klinikksykepleiere. «Å ja, det hadde jeg nesten glemt.» svarer jeg, mens jeg gir henne den brune konvolutten fra setelommen. Det er først da det slår meg hva den inneholder.

Grundig testet I går hentet et av våre andre fly en lignende konvolutt her. Den var adressert til laboratoriet i hangaren vår. Inni den var det blodprøver. Laboratoriet undersøkte disse prøvene etter antallet CD-4 celler. Disse forteller oss hvorvidt pasienten er mottakelig for HIV-behandling eller ikke. I dag fløy jeg tilbake med

resultatene. Hvis en pasient samtykker til å testes for HIV ved klinikken, er resultatene umiddelbare. Det neste som skjer er at det tas en blodprøve. Prøven trenger en analyse foretatt på et laboratorium, og det er her MAF kommer inn. Nesten daglig flyr vi disse prøvene og resultatene til og fra avsidesliggende områder. Når jeg gjør meg klar til å ta av fra Bobete slår det meg. Hjertet blir fylt av sorg når jeg innser at hvert enkelt navn i konvolutten representerer et HIVpositivt menneske. Det er sterkt å tenke på konsekvensene disse testresultatene jeg har med meg, vil få for hvert enkelt liv.

En nødvendig flymaskin Mens jeg presser gassen framover og merker at flyet begynner å lette, kaster jeg et siste blikk bort på klinikken.

Jeg må svinge til venstre nesten med en gang og forandre kursen med 45 grader for å unngå stigende terreng. Noen få minutter etter at vi har tatt av, har jeg fullført alle punktene på sjekklisten og ligger i ønsket høyde.

Vi er bare noen kilometer unna Bobete, men er allerede langt unna gangavstand til klinikken for en som er syk. Jeg vil mest sannsynlig aldri møte noen av de menneskene som jeg fløy testresultatene til i dag, men får personlig erfare hvor nødvendig dette flyet er

i Lesotho. Det hender du aldri ser hvilken innvirkning flyet har, allikevel fortsetter du å tro på hva Herren gjør gjennom MAF. En oppriktig takk går ut til hver og en av dere som er med på å gjøre denne tjenesten mulig.

Rundt 32% av Lesothos befolkning er smittet med HIV/AIDS viruset. Omtrent 100,000 foreldreløse AIDS-barn lever i fjellandsbyer med lite eller ingen tilgang til medisinske tjenester. MAF mulligjør arbeidet til 38 forskjellige partnerorganisasjoner og er med på å nå 12 avsidesliggende helsestasjoner i fjellene.

MAFs hensikt er å vise Guds kjærlighet i praksis gjennom fly og teknologi.Vi utstyrer fjerntliggende landsbyer med kortbølgeradioer slik at de raskt kan kalle opp MAF ved krisesituasjoner.Videre flyr vi helsepersonell, bistandsarbeidere, misjonærer og lærere til mennesker som ellers ikke ville hatt tilgang på slike tjenester.

MAFs piloter og bakkepersonell skaffer egne sponsorer. Våre innsamlede midler går derfor direkte til den daglige driften av flyoperasjonene.

Takk til alle dere som bidrar til å holde flyene våre i luften. Enten det er på Haiti eller i et av de 25 andre landene der vi har våre fly stasjonert.

Martin Aarflot Innsamlingsleder

KONGO: MAF flyr håp til pasienter i regnskogen

JULIANE er mor til ti gutter, og kom til sykehuset med et alvorlig tilfelle av malaria. Behandlingen har ført til at hun nå er på bedringens vei. Hun sitter smilende og spiser en bolle med blader og ris. – Jeg er lykkelig fordi jeg kan få medisiner uten å måtte betale for det. Jeg har ingen penger og hadde ikke kunnet betale for meg. Jeg hadde vært død hadde det ikke vært for sykehuset her.

Sykehuset i Dungu

MADO er 37 år, tynn og utmagret, men hun kan ikke spise og sliter med alvorlige hjerteproblemer. Under et angrep fra LRA, flyktet hun fra landsbyen sin. Hun aner ikke om ektemannen er i live. Legene på sykehuset mener sykdommen hennes er psykologisk, men behandler henne etter beste evne. Mado har vanskelig for å snakke, men sier: – Det er bra at jeg nå kan være i et sykehus hvor jeg kan bli bedre.

Takker for livet Utsiktene er ikke gode for 28årige ANGEL. Hun er for svak til å snakke.Tynn og skrøpelig ligger hun på sengen sin med et matt og uthulet ansikt. Øyene hennes ser triste og slitne ut.

Hun har AIDS. Moren hennes, ULSULA, prøver å være optimistisk. – Datteren min får nå de medisinene hun trenger, og legene her er veldig, veldig dyktige.

Men Ulsula har født åtte barn, og to av dem er allerede døde av AIDS. Denne tragiske familie-historien er en påminner om hvor stort problem AIDS er i Afrika. Når en mor mister, ikke bare ett, men tre barn på grunn av AIDS, lurer man på om det noen gang kommer til å ta slutt.

Arbeiderne ved sykehuset i Dungu lever med en konstant frykt for at kampene skal blusse opp igjen. Da er det godt å vite at det finnes en nødutgang: MAF.

L

ivet er sjelden lett i den isolerte jungelen nord i Den Demokratiske Republikken Kongo (DRK). Kun måneder etter at opprørsgruppen Lord's Resistance Army (LRA) massakrerte et utall mennesker, voldtok kvinner, kidnappet barn og brente landsbyer, føler man seg alt annet enn trygg. Selv om tropper fra FN fikk stanset kampene, er ikke tilstedeværelsen deres nok til å forhindre nye angrep i området.

Den siste timen av flyturen inn til Dungu flyr man utelukkende over tykk regnskog. Regnskogen blir brutt nå og da av en lysning med et halv dusin hytter, ellers er det bare skog så langt øyet

4

Flight Mission Juni 2010

kan se. Til slutt er det som om flyet skal til å bli slukt av jungelen når det endelig daler nedover og lander på en smal landingsstripe omkranset av trær.

En idealistisk sykpleier Her, midt i jungelen, ligger en medisinsk utpost anlagt og drevet av Medair og Leger uten grenser. For to år siden forlot sykepleieren MARIE PETRY Frankrike for å jobbe for Medair i et område som hadde litt større behov for hennes ferdigheter enn hjemlandet. Hun kunne knapt ha valgt et sted med større behov enn Dungu. Fast bestemt på å gjøre en forskjell jobber hun mer som en oppsynsmann enn en sykepleier. Sykehuset er nemlig i en prosess hvor de trener kongolesiske sykepleiere til å bli så effektive og selvstendige som mulig.

Marie forteller oss at så lenge situasjonen i området ikke forverres, vil det om ikke lenge

miste status som katastrofeområde. Da vil også mange av nødhjelpsorganisasjonene vil slutte å operere her. Dermed vil MAF stå igjen som det eneste bindeleddet mellom Dungo og omverdenen. Det vil også være eneste måten å få inn forsyninger og medisiner på.

– Fordi veiene er så dårlige ville arbeidet vårt vær umulig hvis det ikke var for MAF, kan Marie bekrefte.

MAF – et uvurderlig arbeid Mat, toalettpapir og tannkrem er bare noen av forbruksvarene som må fraktes med fly inn til Dungu. Det Fra venstre: Marie Petry og kollega Susanne Krauss

MBOLITINI har fått sin datter, CHRISTINA, svært prematurt og når hun er fem dager gammel er sjansen for at hun skal overleve nærmest lik null. Nå ligger hun innpakket i tepper og folie i et forsøk på å holde henne varm. samme må batterier til datamaskinene. Sistnevnte er avgjørende for sykehuset, siden sykehuset knapt kan fungere uten datamaskiner. I tillegg til å frakte inn forsyninger, må MAF også være beredt til å ta på seg andre oppgaver, skulle

situasjonen kreve det. Blant disse oppgavene kan det være å sette i gang redningsoperasjoner, eller å fly ut personell dersom kampene skulle blusse opp igjen.

– De som jobber her trenger tryggheten det er i å vite at om noe skulle skje, så har de muligheten til å bli evakuert, poengterer Marie.

I juli i fjor brøt det ut en kraftig rabies-epedemi i området. – Uten MAFs hjelp, hadde vi ikke kunne fått tak i medisiner på ukevis. men fordi vi fikk tak i medisinene så fort, kunne vi raskt begynne å redde liv. En jente døde, men vi klarte å redde 23 andre, sier hun.

MAF-piloter er også klare til å fly når unge jenter trenger transport til sykehuset i Bunia for rådgivning og behandling etter at de har blitt voldtatt. – Kriminaliteten har økt, og øker fortsatt. Nivået nå er helt forferdelig. Disse jentene trenger desperat denne tjenesten, sier Marie.

Overflod av pasienter Sykehuset i Dungu består for det meste av en rekke betongbygninger fulle av sprekker og avflasset maling. I sprekkene holder maurene til, og lukten av råte ligger tykt over området. Avdelingene er overfylt med pasienter. De fleste ligger på rustne, falleferdige metallsenger. Mange har en stang med intravenøst stående ved siden av seg og slapp myggnetting hengende over seg. I forhold til norsk standard er det mye som mangler, det eneste de har overflod av er pasienter.

Det er nesten umulig for oss å forestille oss hvor ubeskrivelig tøft livet er for folk i DRK. Når sykdommer legges til en bør som allerede kjennes for tung til å bære, er det lett å gi opp.

Men takket være dedikert medisinsk personell, samt flyet vårt, finnes det håp likevel for pasientene ved sykehuset i Dungu.

Flight Mission Juni 2010

5

Da han hørte om vår visjon om å hjelpe mennesker i avsidesliggende landsbyer, så Dr Ferdinand muligheten til å realisere drømmen om «å hjelpe mennesker i avsidesliggende steder også».

For tre år siden etablerte han «Madagaskar Medisinske Safari» (MMS) sammen med MAF. Legens medisinske praksis er basert i Antananarivo. Men fem til seks ganger i året holder han av en arbeidsuke for å dra på medisinsk safari. Motivasjonen er hans kjærlighet til evangelisering: – Sykehus mottar flere folk enn kirkene nå for tiden. Fordi folk vet hvor mye vi elsker Gud, og hvordan vi hjelper dem, er det en mulighet for meg til å dele evangeliet, sier dr. Ferdinand.

Etter en grytidlig start og en utmattende 10-kilometer lang vandring fra den nærmeste flystripa ved Sahakevo, er velkomsten i Manakana overveldende. Det er en korridor med mennesker langs veien opp til der Dr Ferdinand har base for uka. Hele lokalsamfunnet er samlet, og bygningen er fylt av folk som er kommet for å hilse på oss.

Overveldende velkomst Det er sang og taler, og så mottar jeg en gave – ris og to levende kylSåret gror: André fikk hjelp av dr. Ferdinand. linger. Det er utrolig rørende – sånn varme og gavmildhet gir meg med MAF andre steder, men dette er hans første besøk i Manakana. tårer i øynene. Men samtidig Sammen med Monsieur Charles, føler jeg på et dilemma: Jeg den lokale helsearbeideren, har han vet at det vil være støtende har allerede sett til 200 pasienter å takke nei til gaven, mens her. folk her trenger denne maten mye mer enn jeg gjør.

Konsultasjonene inkluderer problemer med synet på grunn av mangel på A-vitamin, høyt blodtrykk som følge av stress, helseproblemer på grunn av dårlig ernæring inkludert hevelse i skjoldbruskkjertelen, magekatarr som følge av måten de koker cassava på, og også avhengighet av skråtobakk.

Charles betjener seks landsbyer innenfor fire timers gange fra basen sin i Manakana. Han har virkelig gledet seg over denne uka, «fordi MAF bragte oss en erfaren lege og vi har hatt tid til å forbedre vårt medisinske arbeid.» Med oss i flyet hadde vi også forsyninger og medisiner. De gjør det mulig for ham å utføre arbeidet sitt bedre.

Lahiman, en 67-årig bonde, er blant pasientene som har fått behandling denne uka. Han slet med vondt i magen og vond rygg. Han er veldig glad for det legen har gjort for ham, og er for-

Evige konsekvenser Når jeg vandrer gjennom landsbyen, er det klart at flere av hjemmene fortsatt ikke er ferdigstilte. Dr. Ferdinand forklarer at eierne av de fleste uferdige husene «ikke har bygget Manakana 2006 ferdig fordi de er veldig, Uendelig summing veldig deprimerte – de En dag med MMS begynner tidlig. mets vitnesbyrd og uttrykk for mistet alt i brannen.»

Fra 06.00 og 07.30 jobber dr. FerdGuds kjærlighet for fattige Fremgang med andre hus er forinand i kirken med bibelstudier og mennesker. sinket på grunn av mangel på takledertrening. Deretter går det materialer, siden tilgang på meste av dagen til konsultasjoner, materialene er sesongavhengig. Men besøk og operasjoner. Om etterlandsbyen lover å gjøre dem ferdige middagen eller kvelden bruker legen tid på barna, deler evangeliget i løpet av et år.

Det er et privilegium for en kort med dem og lærer dem sanger.

Dette er første besøk av dr. Ferdin- stund å ha tatt del i livet til innbygand i Manakana. Men ikke for MAF. I gerne i Manakana. Mennesker som har så lite, men desember 2006 ble mestelikevel er så geneparten av landsbyen, 184 røse med det de hjem, brent ned til grunnen. har. Jeg er glad for at Da fløy MAF inn ris og bygvi også har gitt noe gematerialer – hammere, til dem. spikere og sager, mens reiSteph Og med forventning tensverk for de nye husene ble Gidney ker jeg på de evige konseskaffet lokalt, og betalt for av kvensene av MAF. MMS-teanøyd med hvor mye medisinen han fikk har hjulpet. Han har også sluttet å tygge tobakk.

17-årige André gjennomgikk en mindre operasjon for å fjerne en ekstra tå. Såret gror godt og han er veldig glad.

Manakana 2009

PÅ MADAGASKAR

Landsbyen Manakana på Madagaskar er bortgjemt nede i en dal, 160km fra nærmeste vei. Jeg er på besøk for å rapportere om MAFs partnerskap med dr.

Ferdinand.

Effektiv behandling Dr Ferdinand har jobbet

Den evangeliserende legen 6

Flight Mission Juni 2010

MADAGASKAR: Opererer på dagtid, forkynner på ettermiddagen

Flight Mission Juni 2010

7

MAFs Haitidagbok Hva gjorde MAF de første 10 dagene etter jordskjelvet på Haiti?

12. januar Kvart på fem om morgenen rammes Haiti av et ekstremt jordskjelv.

MAF har syv piloter og tre fly stasjonert på øya. I tillegg har vi om lag 30 lokale som jobber på bakken. Pilot John Munsell sender den første meldingen om jordskjelvet. Det er

etterskjelv mens han skriver.

gen til pilot Jason Krul som vår beste infomasjonskilde.

teres. Noen av pilotene og alle barn og ektefeller ble evakuert.

13. januar MAF kan endelig gjøre rede for alle våre utenlandske ansatte. To av de ansatte fra lokalbefolkningen er savnet. En av disse viser seg senere å ha omkommet.

I alt kaoset fungerer familieblog-

15. januar MAFs katastrofekoordinater, John Woodberry, ankommer Haiti. MAF Norge overfører hundre tusen kroner for å hjelpe til med å dekke de akutte kostandene.

Haiti er et land preget av mye kriminalitet. Sikkerheten til våre utenlandske ansatte måtte priori-

16. januar MAF er igjen på vingene med de første flyvningene etter jordskjelvkatastrofen. I samarbeid med MFI flyr vi inn 63 kirurger, leger og sykepleiere og deres medisinske forsyninger.

17. januar MAFs transportable og oppblåsbare satelitt- kommunikasjonssystem er operativt. Det sørger for Internet-tilgang for mer enn 16

organisasjoner. Inkludert FN som fikk låne systemet i sitt arbeide med å lage spesialkart og Haiti til bruk i redningsarbeidet.

21. januar MAFs hangar fungerer mer og mer som mellomlager for tonnevis med nødhjelp som ankommer flyplassen.Våre folk losset denne dagen 20 tonn nødhjelp i løpet

av en time – for hånd. Fordi mange av innbyggerne i Port au Prince bokstavlig talt bodde på gaten, var det vanskelig å få nødhjelp fram med lastebiler.

MAFs fly fikk hjelp ut i utkanten av katastrofeområdet.

22. januar NAMPA, Idaho: MAF US klargjør ett av de splitte rnye Kodiak-flyene for å sette det inn på Haiti.

23. januar Kodiak-flyet ankommer Haiti. Det settes straks inn som forsterkning til de tre andre Cessna 206/7ene som allerede er stasjonert på øya. Kodiaken er utstyrt med en GPS-sender som gjør det mulig å følge flyets bevegelser via Internet.

Februar MAFs innsats på Haiti går gradvis over fra å være katastrofehjelp til å bistå i gjenoppbyggingsfasen.

Statistikk pr. 19. mars Den internasjonale luftbroen fra Ft. Pierce til Port au Prince • 200 rundturer • 680 tonn nødhjelp • 3500 passasjerer Sammenliknbare tall for MAF: • 606 landinger • 94,7 tonn nødhjelp • 935 passasjerer

PAPA NY-GUINEA: MAF leverer bygningsartiker To ganger daglig frakter et MAF-fly bygningsmaterialer til viktige prosjekter satt i gang i bortgjemte, utilgjengelige områder i Papa Ny-Guinea.

E

n vanskelig og utfordrende oppgave lå foran pilotene og bakkemannskapene våre i Papa Ny-Guinea. Når flyet for første gang skulle frakte lasten med takmaterialer, kryssfiner, vanntanker og tømmer til den avsidesliggende Yimnalem, støtte de på et problem.Ved ankomst oppdaget de to pilotene at den korte landingsstripen, som var hugd inn i åskammen på den ene siden av Bismarck-Schrader fjellet, var fullstendig tilslørt av skyer. Å lande ville vært umulig, og de to pilotene måtte dermed vende nesen hjemover igjen. Lasten måtte losses slik at flyet kunne gjøre klart til andre oppdrag, og når kvelden kom, måtte de samme varene lastes ombord i flyet igjen, slik at alt var klart for avgang neste dag. Lasting og lossing av bygningsmaterialer er et vanskelig, tidkrevende og slitsomt arbeid.

Rask transport Det var en vakker morgen når Twin Otteren, flydd av Michael Duncalfe og Mike Davis, endelig kunne returnere til Yimnalem med bygningsmaterialene. Landingen skjedde uten dramatikk, selv om flyet både måtte lande, og ta av, på en landingsstripe i oppoverbakke. Bygningsmaterialene skulle brukes til et klasserom på en skole der man skulle drive lese og skriveopplæring. Initiativtagerne var Steve og Rhonda Hayward fra organisasjonen Pioneer Bible Translators. Etter at bygningsmaterialene var losset, ble også mer enn et tonn kaffebønner lastet ombord i flyet.

Kaffebønnene selges av et misjonærpar på vegne av landsbyens kaffebønder. Pengene sendes tilbake til Yimnalem igjen etter salget. Hvis det ikke hadde vært for MAF, hadde landsbyen kun vært tilgjengelig gjennom anstrengende reise langs fjellene, etterfulgt av en lang padletur med kano.

Mens landsbybeboerne jublet over bygningsmaterialene, fløy Michael og Mike tilbake til Mount Hagen og lastet flyet med en ny last materialer og fløy til Benaria, som er et annet isolert område. Denne gangen skulle materialene brukes til å bygge et tak på bygningen til Evangelical Church of Papa New Guinea.

En suksessleveranse Så snart motorene hadde stanset i Benaria, ble lasten losset under overvåkning av kabinbetjent Jeremiah Asekim. Han fikk sitt privatflyversertifikat takket være MAF sitt Aviation Training Centre. Jeremiah drømmer om dagen han kan fullføre trafikkflyversertifikatet og begynne å fly

8

Flight Mission Juni 2010

Lossing i Benaria

Kirkebygget i Benaria for MAF. En gruppe barn og unge hjalp til med å bære den verdifulle lasten inn i kirken.

– Taket er nødt til å bli ferdig, og vi kommer til å bygge et eget rom for kvinnenes fellesskap, kunne pastor Robert informere pilotene om. Øynene til læreren Paul Parila (bildet) lyste opp når han fikk se flyet. – Benaria ligger veldig avsides til, forklarte han. – Nærmeste vei ligger åtte timer

Bygger en ny fremtid unna til fots. Deretter må man beregne en to timer lang kjøretur til Tari, som er det nærmeste tettstedet. Etter en hel dags reise, ankommer man Tari, som bare ligger knappe 25 kilometer unna Benaria. Flyturen tar ikke mer enn 10 minutter.

Et ensomt liv Paul står helt alene i dette arbeidet, siden andre lærere mistrives med å bo så avsides. – De flytter tilbake til tettstedene. Når det er slik, får ikke barna som er her den utdannelsen de trenger. Jeg kan være her fordi dette er hjemmet mitt, og fordi jeg eier landområder på den ene siden av landingsstripen.

Jevnlig kontakt med verden utenfor er kun tilgjengelig via en HF-radio som ble installert her av Christian Radio Missionary Fellowship i samarbeid med MAF. Radioutstyret er installert i et liten rom bakerst i kirken. Pastor Robert forklarer hvordan radioen er landsbyens eneste forbindelse med omverdenen. Han kan bruke den til å snakke til andre kirker og misjonsstasjoner

til forhåndsavtalte tider. Han kan også tilkalle flyet om det oppstår en krise eller skjer en ulykke. Radioen er dessuten den eneste muligPastor Robert heten pilotene har for å motta en værrapport før de flyr inn i Benaria.

Dette er svært viktig, siden værforholdene i Benaria kan skifte ganske raskt.

Barna glade for å være med å losse bygningsartikler. Åndelig byggverk MAF påvirker livet til mennesker som lever langt inne i jungelen. De hjelper også til slik at arbeidet til misjonærer og kirker lykkes. Det er også vekst i lokaløkonomien.

Med bygningsmaterialene MAF flyr inn til menneskene i Yimnalem og Benaria kan de gjenoppta bygningsarbeidene sine. Materialene er tiltenkt et fysisk byggverk, men et åndelig byggverk vil ganske sikkert følge etter.

Flight Mission Juni 2010

9

Quest Kodiak 100 til Norge

Flyslipp reddet baby

Det er ikke hver dag ett av MAFs misjonsfly befinner seg i Norge.

Men i sommer kommer et av de splitter nye Kodiakene innom Norge på vei ut i tjeneste i Sentralasia.

I uke 32 (9.-14. aug.) kommer flyet til Sommerfestivalen på Hedmarkstoppen på Hamar. MAFs styremedlemmer Willy Ludvigsen og Arne Krumsvik vil være vertskap.

Følg med på www.maf.no for mer informasjon.

Vanskelig manøvrering over Papua-provinsen.

Mamma Olga

Misjonæren Joanna Jansma sammen med babyen Sam som reddet livet takket være et flydropp.

Midt i blinken. Der landet pakken på den halvbygde flystripa. Landsbyboerne fra Tumdungbon i Papua-provinsen i Indonesia fulgte spent med da Kevin Lynne droppet pakken fra MAF-flyet.

D

Oppdateringer fra misjonærene i Indonesia To dager etter droppet: «Sam har allerede begynt å legge på seg.»

Dagen etter: «Han veide 2 kg i dag!» Åtte dager senere: «Nå hører jeg nesten aldri sultegråt lenger.»

Seks uker senere: «Sam veier 4 kg, og er på det søte stadiet hvor han er på vei til å begynne å smile.»

10 Flight Mission Juni 2010

e stolte foreldrene Anton og Olipa feiret vidunderet, deres første barn som de kalte Sam, den største og friskeste babyen som New Tribes Mission-teamet hadde sett.

Men Sam vokste ikke.

Anton kontaktet misjonærene Kubili Condit og Joanna Jansma for å få mat til en seremoni for å drive bort en ond ånd så barnet hans ville vokse. Kubili forteller at da Olipa kom med barnet «trakk jeg baby-bagen tilbake og forventet å se den samme lubne lille babyen, bare like liten som før. Jeg var forferdet! Han var ikke mer enn utstikkende bein og skinnfiller. Olipa hadde ikke nok melk.Vi var redd den lille babyen ikke ville klare seg uten morsmelkerstatning. Så hørte vi at selv om flystripa ikke var ferdig, kunne MAF hjelpe likevel.»

Pilot Kevin fortsetter fortellingen. – Da jeg kom frem til landsbyen var det helt overskyet. Så jeg ba om at det skulle åpne seg et hull i skyene over Tum-

dungbon (slik at han kunne komme seg ned under skydekket. Red. anm.) Jeg klarte å komme ned 6,5 kilometer vest for flystripa, og så fikk jeg manøvrert meg tilbake under skyene.

Jeg øvde to ganger ved bare å fly forbi, og så var jeg klar. Jeg ba en bønn om at de ville finne pakken, og slapp den på tredje overflyvning.»

Pakken landet «midt på flystripa, både på lengden og bredden», forteller Kubili begeistret. – Måtte denne hendelsen og kjærlighetshandlingen utfordre tankegangen og verdensbildet til Arimtap-folket. La det forberede hodene og hjertene til å lytte til Guds Ord når vi kan fortelle det til dem på deres eget språk. Takk til MAF for at dere bruker deres ferdigheter slik at vi kan fortsette å være her, og for å innprente Guds kjærlighet på folket i Tumdungbon.

De forstår kanskje ennå ikke hvem den Ene er som styrer det hele, men vi ber om at Amritap-folket en gang snart vil vite og forstå det - med hjelp fra organisasjoner som MAF. Og Kevin fortsetter: – For en velsignelse å bruke mitt flotte fly til å slippe litt morsmelkserstatning til Sam og gjøre det vi alle er her for å prøve å gjøre – møte et behov og samtidig hjelpe til med å lede folk til Ham som kan møte deres store behov.

Jan Ivar Andresen Styreleder

Dag Kjetil Øyna Nestleder

Arne Krumsvik Styremedlem

Willy Ludvigsen Styremedlem

Årsmøte 2010: Her er det nye MAF-styret maf@maf.no www.maf.no

Vi flyr for livet Mission Aviation Fellowship Norge Postboks 1608 3206 SANDEFJORD Tlf.: 33 48 07 80

Bankgiro: 7058.63.60610 Administrasjon Daglig leder: Fred Karlsen Innsamlingsleder: Martin Aarflot

Yngvar Titterud Styremedlem

MAF Norge avholdt årsmøte den 9. april i lokalene til menigheten Salem i Sandefjord.

Nytt styre ble valgt og etter

Dette er MAF: MAF flyr håp til mennesker og mennesker dit det er håp.

MAF er en kristen, tverrkirkelig organisasjon som bringer omsorg til mennesker.

MAF flyr misjonærer, helsepersonell og nødhjelp og vi flyr syke mennesker til sykehus.

MAF mangedobler andres

Thomas Midtsund Varamedlem

Bjarte Onsrud Varamedlem

årsmøtet består styret personene på bildene over.

Det ble også valgt ny revisor: Kappa Revisjon AS i Sandefjord.

innsats.Vi sørger for at tradisjonelle misjons- og hjelpeorganisasjoner når isolerte mennesker som ellers ikke ville fått hjelp.

Hvert 5. minutt, døgnet rundt, letter eller lander ett av MAFs 110 propellfly.

Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Martin Aarflot Design: Leif Magne Gramstad Oversettelser: Grethe Øyna og Jan Kristian Andresen Forsidefoto: MAF Flight Mission Juni 2010

11

Smiler til livet

19-årig mamma ville dødd uten medisinene MAF fløy inn I Nebobongo, langt nord i Kongos (DRC) regnskog, hadde 19årige Ede født barnet sitt ved keisersnitt. Så fikk hun infeksjon i operasjonssåret og ble alvorlig syk. Hun vet at hun, uten hjelp fra sykepleier Sebina, ville ha dødd. «Jeg var kjempesyk og følte meg veldig svak. Barnet mitt gråt mye også.» Men ved hjelp av antibiotika fløyet inn av MAF begynte Ede gradvis å bli bedre. Behandlingen virket godt på henne og Ede kunne etter hvert reise tilbake til landsbyen sin.

Å få fløyet inn medisiner er helt avgjørende på steder som er så isolert som Nebobongo.

Sykehuset der er i realiteten den eneste sjansen mange mennesker har.

MAF flyr personell, medisiner og annet utstyr til et uttall slike steder. Blir du fadder for det nye flyet som skal settes inn på Papa Ny-Guinea, vil du blant annet bidra til slike flyvninger. Bruk den vedlagte kupongen og bli med på et løft.