Vaaland dampbakeri • Mosvatnet • Kulverten
Intervjuet
Kolonihagelykke
Lise Herring er en av de mange som stortrives i Våland Kolonihage. Kolonihagen ble stiftet 9. april 1917 og ligger i den sørvendte skråningen fra Vålandsskogen. Side 12–13
Ekornmannen
Fra idé til løsning – vi hjelper deg hele veien
Våre unike garantier
ü 7 års garanti
ü Fastpris
ü 100% fornøyd
ü Leverandør
ü Pålitelighet
Moseidveien 5, 4033 Stavanger, fb@fbygg.no
LEDER
Din stemme teller – bruk den!
Debatten om elsparkesyklene raser – og den angår oss i Eiganes og Våland direkte. Når syklene ligger strødd eller suser gjennom gatene, går det utover både trygghet og trivsel. Dette er mer enn en diskusjon om transport – det handler om hverdagen vår.
Men historien viser at lokalt engasjement kan gjøre en forskjell.
I denne utgaven kan du lese om dem som kjempet fram kulverten ved Mosvannet er et godt eksempel. De tok initiativ, organiserte seg – og vant fram. Den kampen ble en seier for hele bydelen.
Derfor er det ekstra alvorlig at rådmannen nå foreslår å legge ned bydelsutvalgene. Det sparer noen hundretusen i et budsjett på over 10 milliarder, men fjerner en viktig demokratisk kanal – nettopp den typen arena som har gjort lokal innflytelse mulig.
Stemmeretten er verdt mer enn du tror.
De gode naboene
Og nettopp derfor minner vi om at det snart er valg. Valg handler om akkurat dette –hvem som skal ta beslutninger på vegne av oss. Bruk stemmeretten din. Den er verdt mer enn du tror.
Som vanlig finner du mye å lese i denne utgaven – både om stort og smått. Håper du setter pris på avisen!
Redaktør Dag Svihus
Vi følger Vær Varsom-plakaten, som er norske mediers etiske regelverk. Den sikrer åpenhet, kildekritikk og hensyn til enkeltpersoner. Vi jobber for sannferdig og etterrettelig journalistikk, og eventuelle brudd vurderes av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
UTGIVER: Macivi Media AS
REDAKSJONSRÅD
Erik Hammer
Bjørg Sandal
Maria Mellegaard Lien
Dag Svihus
REDAKTØR: Dag Svihus, tlf.: 909 80 394 dag@bydelsaviser.no
EIGANES: Alle ønsker vi vel å bo i et hyggelig nabolag. Et område hvor folk tar vare på hverandre, stiller opp for naboen og gjerne tar en fest sammen.
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
Egil SongeMøller, HildeKatrin Fjørtoft og Melissa Alvestad ønsker å gjøre noe aktivt for å skape en slik virkelighet. De er alle med i Vestre Platå beboerforening.
– Beboerforeningen vår lå i dvale i mange år, sier Egil. Men så våknet den til liv igjen i 2023 og vi står i dag for flere arrangement for nabolaget. Det vi gjør handler mest av alt om å skape en identitet
Nytt kor
slik at folk får et bedre forhold til bydelen sin.
– Dette er et veldig fint sted å bo, sier HildeKatrin og får støtte av Melissa. – Vestre Platå er et veldig spennende og variert område med alt fra eldre, til barnefamilier og studenter.
I juni tok de konkrete grep for å bli bedre kjent. Da inviterer Vestre Platå beboerforening til den tredje sommerfesten i rekken for nabolaget i den lokale parken på Johan Gjøsteins plass.
– Vi har vært veldig aktive i forhold til parken – hvordan den kan bli et enda bedre tilbud for nabolaget, sier Egil.
Fakta
Folk i Stavanger setter pris på naboene sine og beskriver dem som vennlige og hjelpsomme, ifølge Nordvikundersøkelsen. 76 prosent i undersøkelsen beskriver naboene som «vennlig og hjelpsom». Bare to prosent svarer «negativ/ingen kontakt».
Beboerforeningen har også hatt saker om elsparkesykler, gitt tilskudd til dem som vil pynte opp litt, jobbet for en bedre parkeringssituasjon og lading for elbiler som står på gaten (ikke alle her har garasje).
Gjengen på bildet har tatt initiativ til å starte et nytt kor for voksne med vekt på sangglede og fellesskap. Korte vil holde hus på Ynglingen. Hovedmålgruppen er alle i alderen 3060 år. De håper å få med deg som har sunget i kor før, samt deg som er glad i å synge, men ikke har vært med i kor før. Kanskje møter du igjen noen fra Ten Sing? Ta kontakt med gjengen for å få vite mer.
DESK/LAYOUT: Macivi Design www.macivi.no Ivar Oliversen
DISTRIBUSJON: Våland Skolekorps vaalandskolekorps@gmail.com
REGNSKAP: Summarum AS
TRYKKERI: Dalane Trykk AS, Egersund Opplag: 10.000
ANNONSER: Leif Kleppa: leif@bydelsaviser.no
Tlf.: 466 33 036
Margit Ulven: margit@bydelsaviser.no
Tlf.: 950 24 545
Vestre Platå beboerforening er aktive på Facebook. De har 446 følgere så langt. Her kan folk følge med på arrangementer og selv bidra med innspill. De tre ber alle som bor i område om følge beboerforeningen på Facebook.
UTGIVELSER 2025 Nr. Dato
3 Mandag 1. september
4 Mandag 1. desember
NETTAVIS: www.evavis.no (under bearbeiding)
Besøksadresse: Sandvigå 7 4007 Stavanger
AVISEN I POSTKASSEN?
Har du ikke fått avisen i postkassen? Ta kontakt med Schibsted på e-post sdivest@schibsted.no og gi beskjed at du ønsker å motta avisen hjem til deg.
GODE NABOER: Egil SongeMøller, Melissa Alvestad og HildeKatrin Fjørtoft ønsker å gjøre sin bydel bedre for alle.
BLIR DU MED I KOR?: F.v: Tormod Kvalevåg, Hege Hunsager Andresen (dirigent), Gaute Brækken, Harald Eriksen (musiker), Ingrid Rusnes.
Ingen kjenner Eiganes og Våland bedre enn oss!
Skal du selge eller kjøpe bolig? Ta kontakt for en uforpliktende boligprat!
Michael R. Myhre mm@eie.no | 91 53 75 54
Mats Lundal malu@eie.no | 41 77 44 77
Håkon Hovland hah@eie.no | 95 02 71 28
Oddmund Kalleberg ok@eie.no | 91 71 59 92
Inger Johanne M. Frivold inger@eie.no | 41 56 80 28
Karianne Mauland kma@eie.no
Eirik Huus ehu@eie.no | 91 51 81 52
Hilde Olsen ho@eie.no | 47 37 18 28
Rebekka Storrø Levik rsl@eie.no
Torbjørn Lie lie@eie.no | 90 85 42 00
Herman Broen hb@eie.no | 46 79 40 18
Sebastian Dolve sdo@eie.no | 46 82 36 13
Niels Juels gate 50 (gamle hermetikkfagskolen)
Misjonsmarka NYHETER
Misjonsmarka skal bygges ut – naboene raser
BILDETEKST: Noe her.
EIGANES: Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en frivillig organisasjon, forankret i Den norske kirke. NMS sitt eiendomsselskap er nå, sammen med Obos, i gang med å planlegge byggingen av 191 nye boliger på Misjonsmarka.
LINN G. ASSERSEN
Dagens planer legger til rette for boenhetene i ulike bygninger.
Byggehøydene skal være på mellom tre og sju etasjer med loft. Planene forutsetter riving av to bygg. Dette gjelder det eksisterende skolebygget, der British International School of Stavanger holder til i dag, samt et bolighus.
For stort
Området var opprinnelig regultert til offentlig eller privat tjenesteyting. Stavanger kommune har allerede i form av et oppstartsmøte gitt sine innspill til planen. Hovedkritikken var at volumene fortsatt framstår som store, og at grepene som er gjort, ikke er tilstrekkelige for å dempe virkningen av de store bygningskroppene, både i forhold til Kampen skole, Kampen kirke og den gamle alléen opp til Trehuset.
«Størrelsene nærmest kirken er både for tett på, og for massive. Syv etasjer + loft i det ene volumet nær lyskrysset slår i hjel all annen bygningsmasse i området», heter det i referatet, der Kampen kirke beskrives som en godt ivaretatt småkirke fra 1950tallet. Byarkitekten og Byantikvaren mener det er kontroversielt å rive nyere bygninger
som BISS, og ikke er forenelig etisk.
Naboene ragerer
Utbyggingen i Misjonsmarka er en omdiskutert sak blant folk i bydelen. Sist høst var det informasjonsmøte, hvor rundt 50 personer deltok. Flere av beboerne i nærområdet sier de aldri ble informert om dette, og etterlyser bedre informasjonsflyt.
Noe av det som går igjen i tilbakemeldingene er økt støyforhold, forurensning, trafikkkork, ødeleggelse av en sårt trengt luftlomme, lite informasjonsflyt og dårlig oppfølging. Området rundt Misjonsmarka er kjent for de åpne grønne arealene og fuglelivet. Marka som det kalles, benyttes daglig av skoler, hundeeiere og barn som et pusterom i det ellers så tettbebygde området.
Vi har tatt en prat med flere nærboende prosjektet for å høre deres syn på saken.
Lars Magne Aksnes
Lars Magne Aksnes (75) bor sammen med sin kone Else Judith (77) i Misjonsveien 23, et av husene som blir mest berørt av Prosjekt Marka Nord til Alleen Utvikling. Lars Magne er oppvokst på Storhaug / Våland, og flyttet tilbake fra Kleppe til Stavanger for 33 år siden.
Han er tidligere lærer på barne og ungdomstrinnet, og er nå pensjonert og daglig aktiv med hage og blomster.
– Hvordan fikk du høre om prosjektet?
– Jeg fikk høre om prosjektet for fem år tilbake i forbindelse med et infomøte som ble holdt på VID.
– Hvordan ble prosjektet møtt av beboerne?
– Det var stor skepsis, men ettersom på den tiden var litt vagt og lå litt frem i tid, ble engasjementet lagt litt på is fra beboerne sin side. Siden den gang har det vært lite endringer i detaljreguleringen.
– Hva var dine tanker rundt prosjektet?
– Første tanken var at dette var altfor høyt, og altfor tett på et så lite areal. Marka benyttes aktivt daglig av barn og lokale, som er et hyggelig skue for oss som har stuen og kjøkken vendt mot marka. Misjonsveien har heller aldri vært en prioritering fra kommunen, og etter den nye utbyggingen rundt Lærdal skal Kolumbus omdirigere bussene fra Dusavikveien og Tastagata til Misjonsveien.
– Føler du at dere har blitt hørt av Alleen utvikling?
– Utviklerne har uttalt at prosjektet skal tilpasses nærmiljøet hvor menneskelige hensyn står i fokus og skal ivaretas. Men planene er brutale og hensynsløse, og viser det stikk motsatte.
– På hvilken måte?
– Fra Misjonsveien vil blokkene fremstå som en inneklemt Berlinmur. Utbyggerne viser til at det i prosjektet er
potensial for å koble Marka til grønne lunger ved å bygge 13 blokker.
Man behøver ikke være rakettforsker for å skjønne at realiteten vil bli det stikk motsatte. Alleen Utvikling har selv uttalt at eksisterende grøntområder har stor verdi for nærområdet, og bør ivaretas. Så sånn sett er vi enige. Det triste er jo bare at detaljplanene viser noe helt annet i realiteten.
– Du har fortalt at du flere ganger har henvendt deg skriftlig til utviklerne, uten å høre så mye som et sukk om man kan si det på den måten, h va får det deg til å føle?
– Man føler seg så bitte liten, og totalt uten verdi og respekt fra utviklerne. Penger er driv
Man føler
seg så bitte liten, og totalt uten verdi og respekt fra utviklerne.
Lars Magne Aksnes
kraften, og alt annet et kverulerende fasadespill. Jeg håper bare virkelig at noen av politikerne vil våkne opp, ikke la seg blende av innsalgs prat og virkelig se verdien i å bevare nærmiljøet.
– Hvordan har prosjektet påvirket deg så langt?
– Det er svært utmattende at prosjektet drar sånn ut over år, og alt er så uvisst. Det ligger og murrer konstant. At utviklerne ikke besvarer og infoflyten er mer eller mindre ikke
eksisterende, er og vanvittig frustrerende. – Hva vil du si til politikerne og kommunen?
– Jeg håper at politikerne vil følge nøye med i timen, og vi ønsker at Byantikvaren sammen med Byarkitekten er mer til stede i form av direkte dialog med beboerne og nærmiljøet som også kjenner området best, og hvordan det benyttes og medvirker til trivsel i nærmiljøet.
Monica Hoffmann
Monica Hoffmann (64) flyttet til Seehusensgate for syv år siden, og er en av de nærmeste naboene til prosjektet. En av årsakene til valg av bo plassering var «den stille oasen i bystøyen» som hun selv beskriver det, og umiddelbar nærhet til turområder og natur.
– Hva tenkte du da du fikk høre om dette boligprosjektet?
– Det var egentlig litt tilfeldig jeg fikk vite det, men jeg ble veldig overrasket og litt sjokkert, forteller Monica.
– Hvordan tror du dette vil påvirke livskvaliteten for deg som er nær beboer?
Det er ingen tvil om at dette i stor grad vil påvirke i negativ retning, innrømmer hun. – På hvilken måte?
– For det første vil det medføre mye mer trafikk som videre medfører mer støy og forurensing. BISS (British International Schools of Stavanger) ligger rett over veien, og i rushtiden når barn skal bringes og hentes, er det totalt kaotiske tilstander inn mot Seehusens gate. Biler står parkert overalt, fortau, private innkjørsler og foran innganger.
Videre har området en historie som den grønne oasen i det ellers trafikkerte og tettbygde området. Sletta brukes daglig fra morgen til kveld av familier, barn, turgåere, hundeluftere, studenter og skoleklasser. Fuglelivet er også spesielt, og bygging over flere år med tunge kjøretøy og støy, vil uten tvil påvirke dette i negativ retning.
– Tror du byggestøy over flere år vil påvirke helsen til folk i området?
– Forskning viser at støy kan gi psykisk stress både til dyr og mennesker i form av muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjertesykdom, forklarer Monica. Så kombinert med økt trafikk, i den allerede trafikkert Misjonsveien, sammen med konstant byggearbeid over flere år, vil dette helt klart påvirke livskvalitet.
– Har du vurdert å flytte?
– Jeg stortrives hvor jeg bor, og har sett for meg å lande mine år her. Det er heller ikke bare å flytte for fok slik markedet er nå om dagen.
– Hva vil du si til utbyggerne?
– En syvetasjers blokk passer overhodet ikke inn sammen med resten av området. VID fikk tillatelse til å bygge to etasjer, men bygget plutselig
Det er ingen tvil om at dette i stor grad vil påvirke i negativ retning.
Monica Hoffman
tre. Dette vet vi har påvirket utsikt og lysforhold til boligene rundt. Jeg skulle ønske det var bedre informasjonsflyt og tettere oppfølging. Så håper jeg at kommunen og byantikvaren ser hva hele prosjektet i sin helhet vil medføre. Ikke bare menneskene og dyrene, men også naturen i seg selv. Jeg underer på hva som blir det neste.
Andreas Inderberg
Andreas Inderberg (27) er fra Trondheim og bor med samboeren Tonje Oline Eide (26) og chihuahuaen Oscar i Misjonsveien. Andreas er utdannet sivilingeniør og jobber til daglig i Sopra Steria, med mye hjemmekontor. For tre år siden kjøpte de første etasje i Misjonsveien 21, som ligger like ved krysset og vis a vis tiltenkt syvetasjer høy blokk. Som mange andre av husene langs veien, har huset vindu som vender ut mot Misjonsveien i stue og soverom, som er svært sårbare for støyforhold. Samboerparet har fra starten av vært sterkt imot detaljreguleringen for Misjonsmarka Nord. Dette både av prinsipielle årsaker så vel som egne interesser som naboer. Andreas har skrevet flere henvendelser til både fylkesmannen og kommunen, hvor han tydelig uttrykker sin misnøye, og krever at prosjektet avvises i sin helhet, uten kompromiss. Hittil uten verken svar eller oppfølging.
Da vi tok kontakt med ham, var han ikke informert om at prosjektet ville gjennomføres.
– Hvorfor er dere imot prosjektet?
– Den korte versjonen er først og fremst bevaring av grøntområdet som en uvurderlig ressurs for nærmiljøet, svarer Andreas. Grøntområdet på motsatt side av Misjonsveien er en uvurderlig ressurs og samlingsplass for alle aldersgrupper i nærmiljøet. Småbarnsfamilier bruker området daglig til lek, utfoldelse og sosialt samvær. Ungdom og studenter benytter området til fysisk aktivitet, som fotball, frisbee og annen utendørssport. Eldre beboere bruker grøntområdet som et sosialt møtepunkt, for turgåing, hvile og rekreasjon. Vi selv bruker området hver dag for lufting og aktivitet med hunden vår, og det samme gjelder mange andre dyreeiere i området.
– Du har ikke tenkt at det nye prosjektet også kan tilføre området og nære beboere noe positivt?
– Grøntområdet er en unik ressurs som ikke kan erstattes med mindre parkområder integrert i tett bebyggelse. Området reflekterer byens karakter ved å gi et åpent og grønt pusterom i et ellers sentralt byområde.
– Ifølge utbyggerne Alleen Utvikling er prosjektet nøye tiltenkt å vise hensyn til lys og støyforhold. De mener at området kan bli et samlingspunkt for beboerne i området.
– Vi ønsker ikke at grøntområdet bygges ut eller endres på noen som helst måte. Dette vil dramatisk forringe kvaliteten for de nærliggende
boliger og blokker ved å fjerne åpne gressletter og redusere rekreasjonsmulighetene. Det endrer områdets åpne og luftige karakter til et tettere og mer urbant miljø som ikke passer med eksisterende boligstruktur. Det reduserer generelt opplevelsen av frihet i bruk, og vil ødelegge det sosiale og rekreasjonelle miljøet i dag.
– Men vil det hjelpe med tettere oppfølging og dialog med Alleen Utvikling?
– Vi krever at hele grøntområdet bevares som det er i dag, og at ingen utbygging eller utvikling tillates i sin helhet. Det er vi helt tydelige på.
Vi ser på langvarig byggeaktivitet som svært negativt for eiendomsverdien på huset vårt.
Andreas Inderberg
– Hvilke konkrete konsekvenser mener du dette vil ha for beboerne i nærområdet?
– Alvorlige konsekvenser av støy og støv fra og etter byggeperiode, samt økt trafikk.
Det forventes at byggearbeidet vil foregå over mange år, som vil innebære intensiv støy fra morgen til kveld. Dett vil direkte påvirker komforten for alle beboere langs Misjonsveien. Å bli vekket tidlig på morgenen av byggearbeid og å ha vedvarende støy gjennom hele dagen vil ha betydelig negativ innvirkning på vår livskvalitet. Misjonsveien er allerede en høyt trafikkert gate, og vi forventer at byggeprosjektet også vil øke trafikkbelastningen betydelig både i byggeperioden og etter ferdigstillelse. En stor åpen slette på andre siden av veien, demper lyden naturlig ved å spre seg over det åpne området. – Som du sier er jo allerede Misjonsveien tungt belastet med trafikk?
– Hvis det bygges høye bygninger på andre siden, vil de fungere som en vegg for lyden, som vil reflektere tilbake og forsterke støyen betydelig for husene langs veien. Veien som er nå, er ikke tilrettelagt for dette.
– Hva vil det bety for dere personlig?
– Det vil vil få negative konsekvenser som dårliger solforhold, mindre utsikt og lavere bokvalitet for samtlige hus langs Misjonsveien. Høye bygninger og tettere bebyggelse vil også skape en urban og innestengt atmosfære som bryter fullstendig med åpne, luftige og grønne karakterer i dag. Vinduene i stue og soverom vender ut mot Misjonsveien, noe som gjør disse ekstra sårbare for skyggevirkninger,
redusert dagslys og redusert utsikt.
Hagen påvirkes også direkte i form av tap av middagssol og kveldssol, noe som reduserer bruken og opplevelsen av hage, terrasse og balkong.
– Hva tenker du om fremtidig markedsverdi av eventuelt salg av bolig?
– Vi ser på langvarig byggeaktivitet som svært negativt for eiendomsverdien på huset vårt.
Støy, støv, trafikkaos og lang byggeperiode vil gjøre leiligheter og hus mindre attraktive på boligmarkedet.
– Hva er videre prosess om dere ikke blir hørt?
– Vi er i løpende dialog med naboer om å spleise på juridisk bistand i form av kompensasjon om prosjektet nå gjennomføres. Det er ikke noe juridisk praksis med hensyn til tapt utsikt, men lysforhold og støy er lovfestet.
– Prosjektet ble påbegynt for syv år siden. Ble dere ikke informert ved overtakelse av boligen?
– Nei, og igjen kommer vi tilbake til informasjon fra utbyggerne og kommunen. Eier av de to øverste etasjene solgte nettopp de to leilighetene grunnet prosjektet.
– Vurderer dere å selge?
– Vi tenker på det daglig, men stortrives her og hadde håpet på å kunne bo her flere år til vi stifter familie og ser etter noe større.
Fakta
• Navnet «Misjonsmarka» stammer fra det området hvor NMS har hatt sin virksomhet siden 1862. Da kjøpte NMS eiendommen for å etablere Misjonsskolen, en utdanningsinstitusjon som senere utviklet seg til dagens VID vitenskapelige høgskole. Navnet «Misjonsmarka» bærer derfor en tydelig historisk og religiøs betydning, knyttet til NMS sitt arbeid og engasjement i området.
Fakta
Utbygging på Misjonsmarka
• Utbygger: Alleen utvikling, som er et samarbeidsselskap mellom NMS Eiendommer (51 prosent) og OBOS Nye Hjem (49 prosent).
• Hvor: Planområdet er avgrenset av Seehusens gate i sør, Misjonsveien i øst og Kampen kirke og et bolighus i vest. I nord grenser området til VID vitenskapelige høyskole, kontorlokaler, bibliotek og studentboliger.
• Hvor mye: Planområdet har en størrelse på om lag 12 dekar. De siste illustrasjonene fra utbygger viser en total tomteutnyttelse på ca 130 prosent og i alt 191 boliger.
LARS MAGNE AKSNES.
I DAG: Slik er området ut i dag, en åpen plass for hundelufting, småturer og rekreasjon.
MONICA HOFFMAN. ANDREAS INDERBERG.
NYHETER
EKORNM NNEN
STOKKA: Vi befinner oss et sted inne i skogen ved Dyrsnes natursenter like ved Store Stokkavann. I en liten lysning i skogen sitter en mann musestille på en liten klappstol. På fanget har han et kamera. Plutselig dukker det opp et lite ekorn. Spenningen stiger. Fingeren ligger på avtrekkeren. Kan dette være øyeblikket?
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
– Ser jeg ut som en ekornmann? Spørsmålet og smilet kommer allerede før vi har tatt det første håndtrykket. Hans Eivind Riise setter fra seg sykkelen der vi har avtalt å møtes. Med 75 år på baken virker han uvanlig sprek. Eiganes og Våland Avis har fått tips. «Det er en mann som har blitt bestevenn med ekornene og som tar flotte bilder av dem.»
Hans Eivind tar oss med på en kort gåtur mot Dyrsnes natursenter og videre inn i skogen. Der inne, i en liten
lysning, har han sammen med Stavanger Fotoklubb bygget en liten dam av tømmer og en presenning. Dammen en hevet over bakken om lag en meter. Dette gir fotografer bedre mulighet til å ta bilder av fugler og ekorn som kommer til dammen for å drikke. Eller kanskje få seg en ekstra godbit.
Alltid på jakt
– Jeg har fotografert alt mulig hele livet, men det er først de siste 810 årene jeg har fått sånn sansen for ekorn og fugler, sier Hans Eivind. Jeg har tatt tusenvis av bilder, og
blitt god venn med ekornene. Jeg blir aldri fornøyd og er hele tiden på jakt etter enda bedre bilder.
Hans Eivinds kone spør hele tiden om han ikke snart har nok bilder av ekorn og fugler. – Svaret er nei, sier han og ler. Plutselig kikker han opp i luften og lytter. Han har hørt sangen
til en spesiell fugl. Hans Eivind snakker om de forskjellige fuglelydene og sangene. Mange av dem kjenner han igjen.
Meningsfylt
Prestesønnen Hans Eivind kommer opprinnelig fra Hamar, hvor han i ungdommen spilte på HamKam.
På 60tallet ble han besatt av Beatles, og spilte gitar fra 1965. Som voksen underviste han i mange år på en folkehøgskole i natur, miljø og friluftsliv. For om lag 25 år siden kom han til Stavanger og bosatte seg på Stokka. Før han ble pensjonist jobbet han som rådgiver på Godalen videregående skole. – Jeg syntes det var veldig meningsfylt å hjelpe ungdommene som kom til Godalen, forteller han. Jeg så hvor stort potensial mange hadde. Hans Eivind er også med i Stavanger Fotoklubb, og det var sammen med klubben at den lille ekorndammen ble bygget.
Kontor i skogen – Jeg pleier å kalle dette stedet inne i skogen for kontoret mitt, innrømmer han. Han er der ofte timevis av gangen. Konstant på jakt etter de rette øyeblikkene. Plutselig er de over.
BLINKSKUDD: Ekornet tar sats og hopper mot nøttene som er lagt fram. Slike øyeblikk er det Hans Eivind jakter på. Foto: Hans Eivind Riise.
SOM VÅPEN: Hans Eivind Riise på plass. Han har kameraet på 1/1000 sekund og tar bilder i rasende fart. Kameraet høres ut som et automatvåpen. Et fredelig våpen.
DAMMEN: Inne i skogen har Stavanger Fotoklubbe bygget en dam for ekorn og småfugl. Her er Hans Eivind ofte, og han har alltid med litt godterier til de små vennene sine.
Jeg har fotografert alt mulig hele livet, men det er først de siste 810 årene jeg har fått sånn sansen for ekorn og fugler, Hans Eivind Riise
DOKKE: Ekornet (Sciurus vulgaris) er vidt utbredt i Norge, fra sør til nord, og finnes i både skogkledde områder og byer. Arten er klassifisert som livskraftig i Norge, men det finnes ikke detaljerte bestandsoverslag på kommunenivå. Ifølge World Population Review er det mellom 500 000 og 1 million ekorn i Norge. Foto: Hans Eivind Riise.
KAMERA
Vaaland Dampbakeri
Deilige boller og brød i 112 år
VÅLAND: Du skjønner at bedriften er gammel når navnet inneholder ordet «damp». For Vaaland (med to a-er!) Dampbakeri har vært en del av Våland og byen stolthet i generasjoner. Hvem i årenes løp har ikke fått seg en deilig nybakt skolebolle nettopp her?
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
La oss like godt ta dette med damp først som siste. Før dampbakeriene kom ble varmen til ovnene fyrt med ved eller kull. Et dampbakeri derimot er drevet av en dampmaskin. Dette gav bakingen jevn og god varme. Noen steder ble dampmaskinen også brukt til maskineri for elting av deig, som tidligere ble gjort med håndkraft.
Annonse i SA
Historien til Vaaland Dampbakeri begynte året før første verdenskrig. I 1913 rykket
Herr Knutsen inn en annonse i Stavanger Aftenblad. Han hadde installert en bakerovn i
sitt hjem i Muségata 46. Etter kort fikk Lars Gregorius Sønneland overta, og bakeriet ble utvidet. Da han døde i 1955, fortsatte konen Martha og sønnen Lars Magne driften.
Større enn du tror
Bedriften er i dag langt større enn de forholdsvis beskjedne lokalene i Muségata kan tyde på. Vaaland Dampbakeri og
Conditori har i dag fire utsalg. Hovedbasen er fortsatt på Våland, med de har filialer i Østervåg, Tvedt Senteret og i Hillevåg og over 30 ansatte fra flere nasjoner. I tillegg til butikker og caféer har de og også leveranser til kantiner, hoteller og til noen av byens beste restauranter.
HVA SKAL DET VÆRE?: Siri Nuland, Carla Arrigo og Live Søyland ønsker velkommen i utsalget til Vaaland Dampbakeri i Muségata.
GAMLE BOLLER: I generasjoner har duften av nybakt kommet fra bakeriet.
PÅ MENYEN: Dn lille caféen har en variert og fristende meny.
I DAG: Slik ser Vaaland Dampbakeri ut i dag.
Din lokale rørlegger – klar for for nye oppdrag – Alltid på søken etter Ekte fagfolk
E-post: gisle@ror-service.no Eiganesvn 16, 4008 Stavanger Telefon: 45619283
Treng du hjelp med hagen?
ME TILBYR:
• Klypp og stell av hekk, skjering av prydbuskar og frukttre
• Trefelling og arboristtenester med uttak av greiner som skuggar eller er rotne.
• Rensking av takrenner
• Råd om kva slags planter du bør ha i hagen og hjelp til å etablera ein nyttehage.
• Teikning av hageplan
Synfaring utan at det kostar noko, så finn me ut kva akkurat du treng!
Kontakt gartnar Odd Arild Espedal, 997 42 197 eller oaespe@online.no www.herikstadgartneri.no
Stem Rødt
Elsparkesykkel TRAFIKK
Nyttig framkomstmiddel – eller en pest og en plage?
EIGANES/VÅLAND: For noen år siden dukket det opp et nytt ord i Norge. Elsparkesykkel. Til tross for at den verken er en sykkel eller innebærer særlig mye sparking. Språkrådet var frampå med ordet ståmoped, men elsparkesykkel har i praksis vunnet.
De fyller gater og fortau. «Travle» mennesker suser rundt på vei til noe. Og etter turen blir de forlatt – mer eller mindre tilfeldig.
I 2024 var det totalt 35 000 elsparkesykler til leie i Norge. Hodeløs parkering er én ting. Men elsparkesyklene bidrar også til en urovekkende skadestatistikk. I SørRogaland var det 55 moderate og alvorlige ulykker med elsparkesykkel i perioden desember 2020 til desember 2023. Sommeren 2022 innførte regjeringen strengere regler for bruk av elsparkesykler. Uten at skadetallene har ikke forbedret seg etter dette.
Lett å tryne – Sparkesykkelen er utstyrt med små hjul som kan gi dårlig feste ved svinger, forklarer Elisabeth Haaland, regionleder i Trygg Trafikk. Samtidig har de lettere for å bråstoppe hvis
de går ned i hull eller treffer en kant.
Hun sier også at føreren av sparkesykkelen er stående og det medfører at de som regel stuper framover ved en ulykke, noe som viser igjen i ulykkesstatistikken med hodeskader.
Bruk hjelm – Noen har den oppfatning at det er greit å kjøre elsparkesykkel på vei hjem fra fest, sier Haaland. Mange vet ikke elsparkesykkel og promille er forbudt. Det skjer spesielt mange ulykker i helgene, fortsetter hun. Nesten halvparten av de skadde på elsparkesykkel, kjørte med promille.
Utleiesystemet gjør at hvem som helst kan bruke dem helt uten erfaring.
– Vi må regne med at det er dårlig dømmekraft hos de som for første gang tar i bruk elsparkesykkelen. Vi tilråder derfor hjelmforbud for alle på elsparkesykkel, sier Haaland. Vi mener at hjelmpåbudet for barn under 15 år også bør gjelde for alle brukere av små
Hodeskader vanligst Nevrokirurg Clemens Weber ved SUS har, sammen med flere andre leger, gått ut og frarådet bruk av elsparkesyklene. Weber sier til Aftenbladet at mange av de alvorlig skadde pasientene som ankommer SUS, har hodeeller ansiktsskader.
– Hele 34 prosent av de skadde har hodeskader, forklarer Haaland. Blant syklister er hjelmbruken på ca. 60 prosent, men bare 2 prosent på elsparkesykkel. Forskning viser at sykkelhjelm forebygger alvorlige hodeskader med 60 prosent. Det er allerede utviklet løsninger med bokser for hjelm som kan monteres direkte på kommersielle elsparkesykler.
I fjor høst ble Paris den første europeiske storbyen som innførte et totalforbud mot utleie av elektriske sparkesykler. Hvor mange ulykker skal det til før Stavanger gjør det samme?
10 ganger høyere risiko for å bli skadet på elsparkesykkel
Det er 10 ganger høyere risiko for å bli skadet i en ulykke med elsparkesykkel enn vanlig sykkel, og risikoen er over tre ganger så høy om natten.
Når skjer de fleste ulykker på elsparkesykkel?
De fleste ulykkene skjer om natten, og de fleste ulykker skjer med en person involvert.
Det skjer spesielt mange ulykker i helgene, og nesten halvparten av de skadde på elsparkesykkel, kjørte med promille.
Hvilke skader er mest vanlig på elsparkesykkel?
Tall fra Oslo skadelegevakt viser at det er hodeskader og skader i arm som utgjør over 65 prosent av skadene. Av de alvorligste skadene er det flest skader i kne og legg etterfulgt av hodeskader. Det er unge menn som oftest blir skadet på elsparkesykkel. Av 286 skader der elsparkesyklistene fikk hodeskader, var det kun 4 som brukte hjelm.
Årsak til ulykker på elsparkesykkel
Elsparkesykler tilhører det som på fagspråket kalles
Seks kjappe
• Du kan bruke elsparkesykkel i veien, men ikke på motorvei og på steder merket med forbud mot sykkel.
• Du skal holde deg på høyre side av veien når du kjører i sykkelfelt eller på sykkelvei.
• Samme regler for mobilbruk som i bil: det er ikke lov å taste på selve telefonen eller holde den i hånden under en samtale.
• Det er ikke krav til førerkort for esparkesykkel
• Bøtesatsene for en del overtredelser av trafikkregler er lavere enn for bil. Dette gjelder for eksempel kjøring på rødt lys og på steder med forbud mot bruk av elsparkesykkel.
• Barn under strafferettslig alder kan ikke ilegges bøter eller straff for ulovlig bruk av elsparkesykkel, men foreldrene kan holdes ansvarlig for barnas ulovlige bruk av elsparkesykkel som foreldrene eier eller disponerer. Det er spesielt aktuelt ved brudd på regelen om aldersgrense på 12 år og hjelmpåbudet.
Påkjørt
Regler
• Regler for elsparkesykler
• Det er forbudt å kjøre elsparkesykkel for de som er under 12 år.
• Er man under 15 år må man bruke hjelm.
• Kjøring i beruset tilstand er forbudt. Promillegrensen er også 0,2 som med bil.
• Man kan risikere å miste førerkort dersom man kjører elsparkesykkel med promille.
• Krav om ansvarsforsikring. Dette betyr at man ikke kan bruke sparkesykkelen lovlig uten forsikring.
• Det er ikke lov å være to eller flere på en sparkesykkel.
• Alminnelige trafikkregler gjelder Man har vikeplikt fra høyre, man må stoppe for gående ved fotgjengerfelt, og man må følge samme regler som de andre i trafikken.
• Elsparkesykler skal være utstyrt med bremser, rød refleks bak og hvitt eller gult lys foran.
bakfra.
Synderen stakk av!
EIGANES: For snart et år siden gikk en kvinne i 60-årene rolig på fortauet like utenfor der hun bor. Plutselig kom en mann på elsparksykkel bakfra og kjørte henne rett ned.
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
rett ved steingjerdet inn mot «Klubben».
mikromobilitet – et begrep som også inkluderer kjøretøyer som elektriske rullebrett og ståhjulinger. Utfordringen disse kjøretøyene har til felles er:
• Manglende kontroll hos mange førere.
• Mulighet for høy fart i omgivelser med mye mennesker og liten plass.
• Utleiesystemet gjør at hvem som helst kan bruke dem helt uten erfaring.
• Dårlig dømmekraft hos de som tar i bruk elsparkesykkelen.
Dette skjedde i krysset Løkkeveien/Eiganesveien. Folk i butikken over gaten raste ut for å hjelpe til og fikk tilkalt ambulanse. Kvinnen brakk hoften, fikk slått ut flere tenner og tilbrakte 23 måneder på sykehus. Hun er fremdeles i opptrening for å kunne gå skikkelig. Den som kjørte elsparkesykkelen stakk av fra åstedet.Kvinnen vil selv ikke stille til intervju, men Margit Ulven, kvinnens nabo, ønsker gjerne å få dette fram. De bor begge i huset på hjørnet der hvor ulykken skjedde. – Løkkeveien er til tider blitt en motorvei for elsparkesykler, sier Ulven tydelig irritert. Sparkesyklene kommer ned Eiganesveien og Løkkeveien i stor fart på fortauene, og vi hører dem ikke. Det er livsfarlig! Jeg ønsker at det skal bli strengere regler for bruk av disse kjøretøyene. Hun viser oss en Pplass for elsparkesykter like over gaten,
–Denne Pplassen ble anlagt på forsommeren, og jeg mener den burde flyttes et par kvartaler lenger opp i Eiganesveien, eller ved Extrabutikken i Kannik, sier hun. Fortauet på stedet er trangt og har ikke plass til både gående og folk på elsparkesykkel, eller andre sykler for den del.
elektriske kjøretøy, slik Danmark har gjort.
REGIONSLEDER : Elisabeth W Haaland.
IKKE LOV: Det er ikke lov å være to stk. på en elsparkesykkel. Foto: AI.
P-PLASS: Det er nylig laget en Pplass for elsparkesykler på hjørnet av Eiganesveien og Løkkeveien. Det mener naboene er feil plassering.
PÅ HJØRNET: Margit Ulven bor på hjørnet der ulykken skjedde.
Blomster i generasjoner på Stokka
EIGANES: En liten blomsterbutikk i nabolaget er som et pust av vår – året rundt. I Øvre Stokkavei ligger det en slik butikk. Og den har vært der i generasjoner. Hver bukett bærer på en hemmelighet – en hilsen, et håp, en kjærlighetserklæring. Et sted hvor skjønnheten bor, og hvor hverdagen får blomstre litt ekstra. Kunne du forresten tenke deg en ny frisyre mens du er innom?
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
Historien til Zwerg Blomster startet i 1908, da en ung tysker med navn Friedrich
Carl Zwerg kom til Stavanger for å prøve lykken. Han var gartner og startet først med et lite gartneri i Eiganesveien, omtrent der St. Olav skole ligger i dag.
Vokste på Stokka
Han kjøpte så et område ute på Stokka, som den gang var langt ute på landet. Han satset på knollvekster og snittblomster, og etablerte store drivhus på området. Gartneridriften på Stokka vokste sterkt gjennom 1920 og 1930årene, og Zwerg var blant de aller første som bidro til vekst i området. Flere gartnerier oppsto i nærheten, og på det meste skal det ha vært 8–10 større gartnerier på Stokka, i tillegg til mindre gårdshager og drivhus.
Utmerkelser
Friedrich Carl Zwerg reiste også rundt på verdensutstillinger og presenterte blomstene sine. I dag kan hans oldebarn Carl Erik Zwerg stolt vise fram gamle diplomer og utmerkelser som havnet på Stokka fra oldefarens reiser. For eksempel fikk planten «Zwergs Favorit» fem gullmedaljer, bl.a. fra verdensutstillingen i Hamburg. Tidlig på 90tallet forsvant drivhusene, og tomtene ble solgt til boligformål. Det er Carl Erik som siden 2017 har
drevet virksomheten. Blomstene som i dag selges er fra Holland og andre land i Europa. Det ble billigere å importere enn å produsere selv.
God kombo
Carl Erik sin kone heter Cecilie og hun er frisør. Så hvorfor ikke starte frisørsalong sammen med blomsterbutikken? Det gjorde de to i
2020, og kundene er mange. De to sier at blomster og frisør er en god kombinasjon, for begge har de samme sesongene og høytidene.
Carl Erik og Cecilie har tre barn, og en av dem heter selvsagt Carl Fillip. Han er 15 år og sier han vil satse på gartnerskole i framtiden. Så da blir det kanskje fem generasjoner med blomster fra Zwerg på Øvre Stokkavei. Hvem vet?
UTMERKELSER: Carl Erik Zwerg, bestemor Berit, bestefar Karl og kona Cecilie viser fram noen av de mange utmerkelsene familien har fått for blomstene sine.
FLYFOTO: Slik så gartneriet ut like etter krigen. De store drivhusene er i dag erstattet med boliger.
CARL OG CECILIE: Carl Erik og Cecilie Zwerg foran butikken og frisørsalongen. Legg merke til at du kan vippse penger hvis du tar med deg blomster når butikken er stengt.
Kolonihagelykke:
VÅLAND KOLONIHAGE: Våland Kolonihage med Vålandstårnet i bakgrunnen oppe til høyre.
Små jordlapper – stor livsglede
KOLONIHAGER: Vi treffer henne på en av de små stiene som snirkler seg mellom de mange vakre hagene. Hun står og prater med en nabo som har vært og hentet noen store løk hos en annen nabo. Typiske kolonister.
ANDERS LEON ANDERSEN OG DAG SVIHUS dag@bydelsaviser
Lise Herring er en av de mange som stortrives i Våland Kolonihage. Kolonihagen ble stiftet 9. april 1917 og ligger i den sørvendte skråningen fra Vålandsskogen. Den har 117 parseller, og hver parsell er på 250 kvm og ligger innenfor et areal på 40 mål.
Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Lise for 18 år siden ble en del av kolonihagen. Hun sier hun aldri har angret et øyeblikk.
– Her i kolonihagen finner jeg roen, sier hun med et stort smil. Det gir meg veldig mye å se at ting vokser. I tillegg kommer det sosiale, den korte prat over hekken, noen å dele store og små problemer med, legger hun til.
Stort utvalg
I sin egene hage dyrker hun et imponerende utvalg av matvarer. Vi snakker om plommer, tomater, agurker, chilli, paprika, blåbær, ripsbær og rabarbra. Og i det lille drivhuset der har hun druer.
– For noen år siden høstet jeg 46 kilo druer fra én plante, sier hun og himler med øynene av glede. Det endte med at min far fikk tak i en presse og så lagde vi likør av saften.
Et godt miljø
– Her i Våland Kolonihage har vi et veldig godt miljø, forteller Lise. Alle kjenner alle. Vi har flere uformelle konkurranser om den høyeste solsikken og hvem som får mest poteter på en plante. Vi hjelper hverandre og deler erfaringer.
Status betyr lite. Uansett hvem du er på utsiden av hagen –på innsiden handler det om blomster og planter.
En ildsjel
André Meling har hatt hytte i bydelens andre kolonihage, Egenes Kolonihage, siden 2006. Kolonihagen ble stiftet
17. april 1916 og er byens eldste og største. Den er på 78 mål og har 180 parseller. André har vært en ildsjel i kolonihagen og styreleder i flere år. Nå er han leder for Fellesstyret for alle kolonihagene i Stavanger og i Tilsynskomiteen sammen med noen av byens politikere.
Drivhus i stedet for moped og stereo – Jeg har alltid likt hagearbeid, innrømmer han. Jeg hang mye sammen med bestefaren min som var en ivrig hagedyrker. Da jeg var konfirmant som 15åring, kjøpte de fleste av mine kamerater mopeder eller stereoanlegg, mens jeg kjøpte drivhus.
EGENES KOLONIHAGE: Egenes Kolonihage ligger like ved Lille Stokkavann.
Fakta
Bakgrunn og opprinnelse:
• Tyskland var først ute med kolonihagebevegelsen, med den første kolonihagen etablert i Leipzig i 1864 av lærer Moritz Schreber.
• Bevegelsen spredte seg til Danmark, der København fikk sin første kolonihage i 1891.
Kolonihagenes inntog i Norge:
• Den første kolonihagen i Norge ble opprettet i Kristiania (Oslo) i 1907.
Viktige kjennetegn:
• Små parseller eller hytter med tilhørende hage, vanligvis leid av kommunen.
• Kolonihagene er ofte organisert i foreninger, med egne regler og vedtekter.
Utvikling og betydning i dag:
• Kolonihager finnes i dag i mange norske byer, som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
• De har fått ny aktualitet i moderne tid, blant annet på grunn av økt fokus på bærekraft, kortreist mat, byøkologi og mental helse.
I Stavanger:
• Stavanger har kolonihager på Våland, Eiganes, Strømvik og Rosendal/Ramsvik.
• Samlet inneholder de 480 parseller og 198 hytter. Nærmere 500 står på venteliste.
• Det er Stavanger kommunen som eier alle kolonihagene.
Den første hytten i kolonihagen var oppført av kassebord og kledd med papp
André forteller at opptakten til Egenes kolonihage var at fattige enker fikk tildelt en jordlapp der de kunne dyrke sin egen mat. Dette var rimeligere enn at det offentlige måtte bidra med penger. Kolonihagen vår ble på folkemunne kalt for fattigmannshagen i begynnelsen, Interessen for å anskaffe seg kolonihageparsell har vært skiftende i årenes løp. Etter coronapandemien har interessen fått et stort oppsving. Ukrainakrigen og influensere som omtaler matdyrking på en positiv måte har også medvirket til økt interesse, mener 56åringen.
Fra alle lag – Vi har kolonister fra alle samfunnslag som rørleggere, fotografer, lærere, uføretrygdede, pensjonister, par og enslige.
Damer og menn er like ivrige. Arbeidet i hagen er positivt på mange måter. Forskning viser at eldre pensjonister som har tilgang til kolonihage, belaster helsevesenet mye senere enn andre eldre. Fysioterapeuter mener at hagearbeid inneholder mange av de øvelsene som er bra for kroppen, forklarer Meling. Ordningen med kolonihager i Norge har sin opprinnelse på slutten av 1800tallet og begynnelsen av 1900tallet. Inspirasjonenkom fra en bevegelse som startet i Tyskland og Danmark. Hovedformålet var å gi bybefolkningen – særlig arbeiderklassen – mulighet til å dyrke mat og få tilgang til natur og rekreasjon i en tid med rask urbanisering og trange levekår. De var også et tiltak for å motvirke sult og dårlig ernæring blant arbeidere og lavinntektsfamilier. Hagene skulle også bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. I dag fremstår kolonihagene som grønne lunger og tilgjengelige parker for allmenheten,
og de oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene. I vår bydel er vi så heldige å ha to av dem; Våland kolonihage og Egenes kolonihage.
ANDRÉ MELING: Buckingham Palace heter parsellen til André Meling som han har hatt i 19 år. Her har han laget sitt eget paradis der han finner freden og roen.
TRIVES: Lise Herring stortrives i Våland Kolonihage.
DRUER: Lise Herring viser stolt fram planten som et år gav 46 kilo druer.
FELLESHUS EGENES: I 1925 fikk Egenes Kolonihage et større felles hagehus med møtelokale, garderobe og kjøkken.
Han med den gule personligheten
Du kjenner han muligens fra The Voice, Beat for Beat, Allsang på Grensen og kanskje aller mest som en av de fire guttene fra Stavanger med gitar. Vi snakker selvfølgelig om Stavangerkameratene. De fire kjekkasene som har fått hele Norge, og kanskje noen svensker og dansker til å synge høyt på kav siddisdialekt.
LINN G. ASSERSEN dag@bydelsaviser.no
Ole Alexander er han med hatten på snei og kajal. Han som kanskje med førsteinntrykk skiller seg mest ut av de fire gutta. Man ser for seg en typisk kunstner i et klassisk bohemhjem. Når vi møter han hjemme på Eiganes fremstår han jordnær, empatisk, sprudlende og ikke minst overraskende normal.
Han har vært journalist, daglig leder i Humorfestivalen i Stavanger, filmanmelder, skuespiller, artist, standup og har en bachelor innen film og tv produksjon. På toppen av det hele har han løpt New York, Berlin og London marathon. Persen er på 03:45:46. Hans idoler er Morten Abel og Elvis, som jeg kommer tilbake til litt senere i artikkelen.
Ole Alexander vokste opp på Gosen i en talentfull artistfamilie hvor flere har bemerket seg både nasjonalt og internasjonalt. Aller mest kjent er kanskje fetteren Kristian Valen. Når jeg spør om likhetstrekk mellom de to, svarer han «galskapen», «sansen for å tenke utenfor boksen» og «leva livet med gøy». Det er vel kanskje noe i uttrykket «De gærne har det godt».
Samarbeid i Stavangerkameratene Hvordan er dynamikken mellom de fire i Stavangerkameratene (som består av Glenn Lyse, Tommy Fredvang, Kjartan Salvesen og Ole Alexander selv)? Det er vel ikke nødvendigvis «a walk in the park» med fire sterke personligheter forent i et band? Til det refererer Ole Alexander til boken av Thomas Erikson «Omgitt av idioter»,
hvor Ole Alexander er den gule personligheten med typiske trekk som følsom, optimistisk, ustrukturert, stimulerende, pratsom, entusiastisk, engasjert og forfengelig. Det siste er forklarer kanskje kajalbruken når han står på scenen. Ifølge Ole Alexander er de andre tre medlemmene rød, blå og grønn, uten at vi dykker nærmere ned i det. Du kan si at vi utfyller hverandre bra, sier han med glimt i øyet. Ole Alexander bor med kattene Hugo og Charlie sammen med samboeren Anne på Eiganes. Hjemmet er som man kan forvente preget av en sprek samling gitarer, piano og katteleker, og instant coffee for en mann på farten. Han spilte barneteater fra han var 12 til han var 18 år, og fortsatte på Kongsgård videregående skole med over fem i snitt. Derfra gikk turen til Brisbane i Australia sammen med kompisen Jo Laurits for å studere TVproduksjon. Han fikk ikke jobb i TV Vest engang (sier han med et flir). Så det ble jobb i Stavanger Aftenblad kombinert som regiassistent ved Gosen revyen.
Home and Away
En av historiene Ole Alexander drar frem fra Aussie land er følgende: – Som student i Brisbane ble jeg med og spilte et Berthold Brechtstykke sammen med en svensk teaterstudent. Etter premieren ble vi kontaktet av en tyskættet mann som sa han var agent for TVserien «Home And Away». I flere uker gikk jeg og min venninne Carola spente rundt og ventet på å bli flydd til Sydney for å gå på audition. Denne mystiske Derek sa det nærmest
... galskapen, sansen for å tenke utenfor boksen og leva livet med gøy.
var en formalitet. Jeg ringte hjem og sa at vi kunne komme til å bli de nye såpestjernene i den verdensberømte serien. Men etter en tid ante jeg ugler i mosen. Derek møtte jeg tilfeldigvis på Brisbane Casino, der han spilte bort pengene våre og sikkert seg selv fra hus og hjem. Han viste seg riktignok som en mann som hadde gjort det godt som agent flere år før, men nå var han fallit. Jeg lærte meg leksen at det ikke er gull alt som glimrer.
Hæsjtag learningbydoing.
Først i 2005 begynte Ole Alexander å satse på musikk og var å finne på lokale utesteder og festivaler som bla Herlege Vaulen. Den utløsende faktoren på den tiden var (ifølge han selv!) raske penger, underholdning og damer.
Morten Abel er et annet idol, noe som kanskje er gjenkjennelig når du ser ham på scenen. Men han nevner også Elvis (say no more). Det er derfor ikke unaturlig vi 5. april finner han på scenen i Sola Kulturhus sammen med Stavangers primus motor Per Vervik, Alf Terje Hana, Øystein Eldøy, Camilla Myrås og Trine Kvitno Kristoffersen. Her kan man forvente, «et rykende show med Elvis på gamlemåten uten sveisen og blingsen».
Noen funfact: Ole Alexander er litt tennis nerd, bokorm, kattenerd og lever etter mottoet «det har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Det liker vi, og vi gleder oss til å se mer av denne karen både i løypene og på scenen.
Tok du den Ole Alexander?
KATT: Ole Alexander har to katter, Hugo og
LØPEBANE: Rett utenfor døren har Ole Alexander løpebanen på gamle Stavanger Stadion.
Charlie.
VÅLANDSHAGEN
I første salgstrinn er over halvparten solgt! Men vi har fortsatt mange godbiter igjen; Leiligheter med sjøutsikt, leiligheter med kveldssol, leiligheter på toppen eller med hage! Noe for alle egentlig.
BB2-H0301
Nydelig hjørneleilighet i 3. etasje med flott utsikt og gode solforhold!
BB2-H0301
2 soverom, garderoberom, bod, gjeste-wc, åpen stueog kjøkkenløsning, solrik balkong mot sørvest og mye fellesfasiliteter.
TOMTEVISNING TIRS. 2. SEP KL. 16.00
Visningslokalet ligger innerst på tomten - parkeringsplass sør for barnehagen. Husk påmelding til eirin@ineoeiendom.no vaalandshagen.no
Besøk vårt visningslokale på tomten så kan vi fortelle og vise deg alle fordelene med Vålandshagen, f.eks fellesfasilitetene gjennom Heime, de store uteområdene med drivhus, de flotte og varierte planløsningene, og den kjekke beliggenheten.
Størrelser fra 72 - 164,5 m2 • Faste priser fra kr. 6.490.000,- • Gode betalingsbetingelser
Snart fotballbane igjen
EIGANES: Stavanger kommune har i snart et år lagt beslag på grusbanen i Stokkadalen. Den er brukt som anlegsplass for oppgradering av blant annet Andrew Smiths gate, Bennetters gate og Seehusens gate
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
Nå melder kommunen at innen utgangen av september i år skal grusbanen tilbakeføres til dem den er ment for –nemlig barn og unge og andre som bare vil leke.
Prosjektleder Alexander Levitskiy i Stavanger kommune forteller at banen vil gruset og satt tilbake i «somny» stand. Han forteller også at det har vært samtaler med park og idrett om å kanskje få på plass noen benker og bord, og dermed gjøre plassen enda mer attraktiv. Vi får se hvordan det går med de planene. I GRUS: Slik har grusbanen i Stokkadalen sett ut en god
FRISØR FOR HELE FAMILIEN
stund. Nå skal det bli bedre.
Fagfolk og kulturarv samles
Gratis messe om bygningsvern
HOLMEGENES: Hvert år de siste 5-6 årene har Fortidsminneforeningen i samarbeid med Museum Stavanger, Stavanger kommune og fylkeskommunen arrangert en bygningsvernmesse i løa på Holmeegenes.
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
I år går messen av stabelen lørdag 13. september mellom kl 12:00 og 16:00 og det er gratis adgang. Mange som bor i vår bydel vil nok finne denne messen både nyttig og spennende. For det mangler ikke på huseiere på Eiganes og Våland.
Sveitserstilen
Årets tema er sveitserstilen, og et stort trekkplaster i år er Else «Sprossa» Rønnevig, som er inspirerende å høre på, også
ELSE «SPROSSA» RØNNEVIG: Elsa fra Lillesand holder foredrag under messen. Hun er tildelt prestisjeprisen De europeiske kulturminneprisene / Europa Nostra Awards 2024 i kategorien Heritage Champions. Prisen fikk hun for sin mangeårige innsats for norsk og europeisk kulturarv. (Foto: Eva Kylland)
DEBATT
om man ikke akkurat eier et sveitserhus (men det er mange sveitser og sveitserjugendhus på Våland og også en del på Eiganes).
Utstilling
I utstillingsdelen samles representanter fra ulike bygningsfag som kan tilby godt tradisjonshåndverk i rehabiliteringsprosjekter. Tømrere, snekkere, vindus og dørprodusenter, murere, malere mm. De har hver sin stand og viser noe av det de holder på med.
Foredrag
I tillegg er det en foredragsrekke i løpet av dagen, enten over et bestemt tema eller flere ulike. I tillegg er kommunen og fylkeskommunen representert med informasjon om kulturminneplaner, tilskuddsordninger osv. Så kan huseiere og andre interesserte komme og se og høre og få inspirasjon, innspill, råd og tips, og knytte kontakt med kompetente firmaer.
For gamle og unge
Dette vil bli festdag for alle som er interessert i håndverk. Det blir også oppgaver barn som kan prøve seg på. I tillegg deler fylkeskommunen ut to håndverksstipend som går til personer som vil fordype seg i tradisjonshåndverk.
PRØV SELV: Under messen blir det også anledning til selv å prøve seg på litt håndverk.
Vi har ikke råd til å spare oss til et fattigere demokrati
Stavanger har en krevende økonomi. I jakten på innsparinger har kommunedirektøren foreslått å legge ned samtlige kommune- og bydelsutvalg.
Forslaget er kortsiktig. Og det er en alvorlig svekkelse av lokaldemokratiet vårt. Bydelsutvalgene er demokratiets førstelinje. De består av lokale politikere som best kjenner nabolaget de representerer. Bare i vår bydel, Eiganes og Våland, bor det nesten 26.000 mennesker, flere enn i de fleste norske kommuner. Vårt bydelsutvalg med 11 medlemmer behandlet i fjor 51 saker, gjennomførte befaringer, stilte kritiske spørsmål til administrasjonen og var i kontinuerlig dialog med innbyggerne. Dette er ikke byrå
krati, det er levende lokaldemokrati i praksis. I en tid der verden blir mer polarisert og avstanden mellom folk og folkevalgte øker, er det et paradoks at vi vurderer å fjerne de politiske organene som er tettest på innbyggerne.
For mange er bydelsutvalget det eneste reelle talerøret inn i det politiske systemet. Det er hit lag, foreninger og vanlige folk kommer med sine bekymringer og ideer, enten det gjelder en farlig skolevei, en manglende benk eller store reguleringsplaner.
Det foreslåtte kuttet skal spare kommunen for noen hundretusener i året. Sett opp mot et kommunebudsjett på flere titalls milliarder, er det knapt mer enn en avrundingsfeil. Prisen vi betaler for denne «besparelsen» er derimot skyhøy: et mindre engasjert lokalsamfunn, dårligere forankrede beslutninger og en større avstand til makten.
Skal vi spare i stykker nerven i vårt lokale demokrati for en symbolsk sum, eller skal vi anerkjenne verdien som ligger i et engasjert nærmiljø? Svaret bør være åpenbart. Bevar
bydelsutvalgene. Bevar engasjementet. Bevar demokratiet vårt! Disse medlemmene i bydelsutvalget signerer også innlegget: Alexander Hart (H), Marlen Junge (H), Harald Forgaard (H), Hege Eriksen Nordbøe (V), Thomas Bendiksen (MDG), Bjørnar Gundersen (AP), Dag Svihus (Uavhengig), Jofrid Klokkerhaug (AP) og Edle SongeMøller (SV) Erik Hammer (V): Leder av Eiganes og Våland bydelsutvalg.
ERIK HAMMER.
DREIING: Flinke håndverkere vil vise fram sine kunster og dele tips og råd.
Eiganes og Våland historielag
Program høsten 2025
08.09.25: Britta Goldberg: Restaureringen av domkirken
13.10.25: Gunnar Nerheim: Utvandringen til Amerika
17.11.25: Finn Gabrielsen: Stavangerdialekt før og nå
08.12.25: Kjell HelleOlsen: Turistforeningen – Julebåtene
Sveinung Bendiksen: Julefortelling av Ajax
Kampen menighet
Småbarnssang 14 år: Onsdager kl 17.
Babysang: Fredager kl 10.30 og 12
Kirkemiddag: 16.09 kl 16.30
Viktig melding til alle lag og foreninger:
Eiganes og Våland Avis vil sette av en egen spalte til alle lag og foreninger i bydelen. Her kan dere få med informasjon som er viktig for deres medlemmer/brukere. Send dette inn til dag@bydelsaviser.no. Dette er helt gratis.
Nå kan du søke om støtte til å rehabilitere huset ditt
Hvert år deler Stavanger kommune ut 3 millioner til huseiere som ønsker å ta vare på kulturhistoriske verdier ved eiendommen sin.
Støtteordningen kalles vernemillionene og skal bidra til å gjennomføre gode prosjekter som ivaretar kvalitetene
i verneverdige bygninger og anlegg, eventuelt også oppgraderer dem energimessig. Det er to tildelingsrunder i året. Den første runden i 2025 var i februar, og den neste har søknadsfrist 19. september. Alt du trenger å vite om ordningen, søknadssjema og hvem som kan søke finner du på kommunens nettsider (boligogbygg).
Bli med på
Stavangeravtalen
Frister det med støtte til varmepumpe, elsykkel, gratis kollektivreiser eller festivalbilletter?
Bli med på Stavangeravtalen, så er du med i trekningen av premier hver måned. Dette er en del av Stavanger kommunes arbeid for å nå målet om 80 % kutt i klimagassutslipp innen 2030. Alle som signerer Stavangeravtalen er med i trekningen av flotte
premier? Hver måned trekkes fem heldige vinnere. Premier: Støtte til elsykkel Støtte til varmepumpe Gratis kollektivreiser i ett år Festivalpass til Mablis og ULLTRA Gavekort på kulturog fritidstilbud Gavekort hos R:Elsk eller Paahjul sykkelverksted. Gå til kommunens nettside og søk opp «Stavangeravtalen».
Foto: Stavanger kommune
CONSULENS BRYGGE, HILLEVÅG
Selveierleiligheter fra 44 til 170 m² BRA-i. Fjordutsikt og solrike uteplasser. Nye leilighetsdrømmer på Consulens Brygge. SALGSSUKSESS –FORTSATT GODBITER IGJEN!
Det beste. Av alt.
Sjekk consulensbrygge.no for utsikt og ledige leiligheter.
Attraktive hjem. Ettertraktet beliggenhet. Velkommen til Base.
BYGGES NÅ!
FARGEHUSENE 2, STAVANGER ØST
Selveierleiligheter med størrelser fra 55 - 118 m² BRA-i. Meget flotte utendørsareal med grønn lunge og gode solforhold. Flere av leilighetene med flott utsikt. Suksessen fortsetter - mange leiligheter solgt i sommer.
Byggingen er nå i gang.
Sjekk utsikten fra balkongen og ledige på fargehusene.no
SOMMERENS SALGSSUKSESS!
EIKEPARKEN, KRISTIANSLYST
Selveierleiligheter fra størrelser 42 - 128 m² BRA-i. Meget solrikt beliggenhet og gode balkonger/ uteplasser. Unike fellesområder og gjesteleiligheter. Byggingen er nå i gang – flytt inn 1. kvartal 2027. Priser fra kr. 3.900.000,-
Se utsikten fra ledige leiligheter på eikeparken.no
Se også naboprosjektet Botanika på botanika.no med arealeffektive leiligheter og rekkehus.
TA KONTAKT MED OSS FOR MER INFO!
Ring eller mail oss om du ønsker mer informasjon eller tomtevisning på de ulike prosjektene våre.
Jeanette Tunge, 992 97 670, jt@basebolig.no
Martha Block Watne, 900 79 198, martha@basebolig.no
KOMMER FOR SALG!
Drømmer du om en bolig som kombinerer det beste fra bylivet med nærheten til naturen? Akkurat nå har vi flere unike boligprosjekter ute for salg – og under utvikling. Her finner du alt fra smarte leiligheter til romslige hjem, nøye planlagt for å passe ulike livsstiler og behov.
JÅTUNPARKEN, HINNA/JÅTTÅ
Lekre leiligheter med sentral beliggenhet. Størrelser fra 42 til 130 m². Flere leiligheter solgt i sommer!
Kort vei til nye Stavanger Universitetssjukehus. Rema 1000 butikk i første etasje, fellesareal og gjesteleilighet.
Gå inn på jåtunparken.no for å se utsikten fra balkongene og ledige leiligheter.
Priser fra kr. 3.690.000,-
Det som gjør våre prosjekter helt spesielle, er beliggenheten: attraktive nabolag med kort vei til sentrum og kollektivknutepunkt – samtidig som du har rekreasjonsområder og grønne lunger rett utenfor døren. Her får du en hverdag som er både praktisk, inspirerende og bærekraftig.
FABEL FORUS, FORUSBEEN
Selveierleiligheter fra 49 til 107 m2
BRA-i. Gjesteleiligheter og felleslokaler. Unike takhager – urban farming. Smarte løsninger og leiligheter med egen hybel. Frodig, lun og grønn felleshage. Sentralt plassert på Forus.
Registrer din interresse i dag på fabelforus.no og få mulighet til kjøp før offisiell salgsstart.
Dette er ikke bare en bolig – det er et hjem for fremtiden.
Ta kontakt med oss i dag, og la oss vise deg mulighetene!
basegruppen.no
JÅTUNBAKKEN, HINNA/JÅTTÅ
Ledige leiligheter fra 72 – 115 m²
BRA-i Byggingen er godt i gang i den solrike åssiden over Hinna Park. Gjesteleiligheter og eget felleshus i flott fellesareal.
Byggingen er kommet langt og du kan flytte inn allerede neste år.
Sjekk fremdriften og ledige leiligheter på jåtunbakken.no
FLYTT INN 2026!
Det nytter å bry seg
VÅLAND: Det synes av og til som om alt i Stavanger starter med en kommunedelplan. Andre ganger settes ting i gang ved at i byens innbyggere selv tar initiativ og har ideer. I denne historien, som så dagens lys for over 20 år siden, var det litt av begge deler.
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
Da Motorvegen ble bygget på 60tallet, ble Stavanger på mange måter delt i to av en asfaltert «berlinmur». Vålandskogen på den ene siden. Mosvannet på den andre. Et vakkert, sammenhengende grøntområde var kløyvd på midten. Den eneste måten å komme seg over på, var en smal sykkel og gangbro.
Den lille annonsen
I januar 2002 oppdaget Gabriele Brennhaugen en liten annonse i avisen. Under den fengende tittelen «Varsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan» viste streker på et kart hvor de store tunnelene til Tasta og Hundvåg var planlagt å komme. – Dette var første gang publikum fikk se hvordan det nye tunnelsystemet ville bli, forklarer Gabriele. Jeg er gift med en geograf, og han så med en gang at dette ville komme til å berøre oss på Våland betydelig. Vi gikk inn i planene og fant ut at det kom til å bli en del virkninger, som større veianlegg og mye mer støy.
Og dermed var den lange ferden fram mot kulverten som i dag ligger ved Mosvannet i gang.
Mye støy
Vi treffer Gabriele ved det som kalles «Vålandspytten», rett sør for den gamle trafostasjonen. Hun er sammen med Cecilie Bjelland og Eyvind Aven. De tre, i tillegg til Kristin Ekkeren, dannet en arbeidsgruppe som skulle vise seg å bety alt for det som senere skulle skje. De tilhørte ulike velforeninger i nærområdet. Den gang var det nemlig separate velforeninger for Våland Syd, Midtre Våland, Nordre Våland og Bokkaskogen. Nå er alle samlet i Våland velforening.
– Vi så med stor uro på hva som egentlig var i ferd med å skje, sier Cecilie Bjelland. Vi var sterkt bekymret for støyforholdene, og derfor fikk vi gjort støymålinger utenfor barnehagen. Det viste seg at dersom kommunedelplanen ikke ble revidert, måtte alle boligene nær veien oppgraderes for å tåle støyen.
Tunnel under Kannik skole – De første planene gikk ut på en 4felts motorvei som skulle gå inn i tunnel under Kannik skole, pluss 2 på og avkjøringsfelt på hver side, forklarer Eyvind Aven. Da kom vi på ideen om at en kulvert ville løse mange av de problemene vi sto overfor. Og i tillegg –tenk hvor fantastisk det ville være om vi
klarte å binde sammen de to områdene Vålandsskogen og Mosvannet. – Stavanger er en av de store byene i Norge som har minst grøntareal per innbygger, forteller Cecilie. Så det å få kvalitet på det lille vi har betyr så uendelig mye. Gabriele legger til: – Vi har ikke Marka og en kort busstur til store grøntområder slik som Trondheim og Oslo har, så for oss betyr de nære områdene veldig mye for trivsel og rekreasjon.
Artikkelen ble møtt med stor begeistring. Mange tente på ideen og leserinnleggene strømmet inn til avisen
Cecilie Bjelland
Store oppslag – Vi skjønte at vi burde få visualisert hvor fint det kunne bli med kulvert, sier Gabriele ivrig. Vi fikk illustratøren Kurt Wathne til å hjelpe oss. Da hadde det gått en måned siden den lille annonsen. Vi tok den flotte illustrasjonen Wathne laget og gikk til Aftenbladet med den og ideen vår. Det førte til et stort oppslag i avisen. – Artikkelen ble møtt med stor begeistring, forteller Cecilie. Mange tente på ideen og leserinnleggene
strømmet inn til avisen. Det gav oss blod på tann og vi satte i gang en hektisk aktivitet. Vi hadde møter med alt som var av politikere, bydelsutvalg, fagfolk og statlige organ. Aksjonsgruppen har loggført pinlig nøyaktig alt det som skjedde i gruppen fra 2002 til 2006, og Cecilie husker et av de første møtene:
– Det var med Statens Vegvesen. De smilte og gav oss beskjed om at dette kunne vi bare glemme. Begrunnelsen deres var at hvis vi ikke kan dokumentere at kulverten ville redde flere liv, var det ikke penger til ideen.
– Kjenningsmelodien for mange av de første møtene vi hadde var at «vi har full forståelse for» og «vi er glade for initiativ», sier Eyvind, men det var aldri snakk om å egentlig ta hensyn.
Vendepunktet
–
Noe av det som gjorde at vi var en effektiv gruppe, var at vi var så forskjellige, sier Eyvind. Vi var helt ulike og hadde forskjellige ståsted, yrker og interesser. En økonom, en jurist, en sosialarbeider og miljøverner, en ingeniør.
– Et viktig vendepunkt i aksjonen vår var da vi fikk kulverten inn i partiprogrammene. Da fikk ideen stor framdrift, sier Cecilie.
Endelig i mål
Det skulle etter hvert bli mange omkamper og mye frem og tilbake. Cecilie husker den dagen de endelig nådde målet sitt.
– Vi skjønte ikke at vi hadde vunnet før Stavanger kommune kom på banen
SLIK VAR DET: Slik så det ut i flere tiår – Våland og Mosvannet delt av en en asfaltert «berlinmur».
og sa at de legger pengene på bordet, forteller hun. Ære være Stavanger kommune for dette. Et stort flertall i Stavanger bystyre punget ut 100 millioner for å få bygget kulverten. Det kan diskuteres mye fram og tilbake om hva Stavanger kommune bruker penger på, men dette må være noe av det beste som er gjort.
Initiativ nytter
De tre kikker bort på den 200 meter brede og grønne broen de var med å få bygget. Historien deres viser at det nytter for vanlige folk å ta initiativ. Det nytter å komme sammen – løfte i flokk. – Jeg gir gjerne et godt råd til andre som får en idé til bedre byutvikling, sier Cecilie. Det nytter ikke bare å ha ett enkelt møte med politikerne. Du må jobbe langsiktig og planmessig. Du må få flinke folk med deg, gjerne i din lokale velforening. Folk som kan trekke i lag. Folk med ulike nettverk og ulike styrker. Det er faktisk noe av det fineste.
SLIK BLE DET: Mosvannet og Våland igjen forent. Det kan vi nok alle takke initiativtagerne for i dag.
KJEMPET: Tre av innbyggerne som kjempet i årevis for det de trodde på; Gabriele Brennhaugen, Eyvind Aven og Cecilie Bjelland. Tegningen de fikk laget fikk fart i prosjektet.
ARTIKKEL: Det var denne artikkelen som satte det hele i gang.
STØYVEGG: Dette var en av ideene som lå på bordet – tunnell under Kannik.
YTRING
Hvor lenge kan et utbrent hus skjemme ut et nabolag?
EIGANES: Hvor lenge kan et utbrent hus skjemme ut nabolaget før noe blir gjort? Det var spørsmålet Eiganes & Våland Avis fikk fra Elsa Kaldtvedt som bor på Vestre Platå. Og vi skjønner henne godt. I over to år har dette huset stått og skjemmet bort nabolaget, samt at det har vært en sikkerhetsrisiko.
DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no
Det var 6. august huset på hjørnet av Møllegata/Ledaalsgate plutselig stor i full fyr. Brannmannskapene valgte å gå for en kontrollert nedbrenning av huset. Huset som brant, var under oppussing. Fram til brannen hadde huset vært arkitektkontor og inneholdt også leiligeheter i andre og tredje etasje.
Madlaveien fungerer –hvorfor ødelegge det som virker?
Vi er i ferd med å gjøre en historisk og uopprettelig feil.
Kjære alle dere i flertallet som har vedtatt å gjennomføre det gigantiske og unødige spill av penger og naturverdier det er å etablere bussvei på Madlaveien. Madlaveien har fungert utmerket som firefeltsvei siden 1971.
Jeg er overbevist om at hver enkelt av dere har vedtatt dette i aller beste mening, men jeg anmoder dere så sterkt som jeg kan om å revurdere det standpunkt dere tidligere har inntatt. Hvis et par av dere er sterke nok til å innrømme feilgrepet vil dammen briste og flere vil snu. Vi er i ferd med å gjøre en historisk og uopprettelig feil.
Jeg minner om at Gamle Stavanger var vedtatt sanert, men modige stemmer klarte å forhindre dette. Det har vært planer om å fylle igjen Breiavannet og å etablere en trafikksentral der, men det var heldigvis motstemmer som hindret også dette.
Brødrene Harald og Johs Ringås er viktige kulturbærere. Det ligger mye samtidsforståelse i mange av deres tekster. De avspeiler tidsånden. I sangen «me komme seint, men me komme godt» beskriver de Stavanger som «en drøm i betong og stål. Den sangen ble så vidt jeg vet skrevet rundt 1975.
En annen av visene de har tatt med på sine utgivelser er «And i Breiavann» som vel er skrevet av Ajax; Andreas Jacobsen som mange av oss husker. Verden er i grunnen god hvis som anden vi forstod at de fleste ting kan ordnes om de bare tas med ro.
Vi trenger ingen polariserende debatter, det er for mye av det allerede både her og andre steder. Vi trenger at noen i flertallet viser mot og vei og snur.
Odd Rune Torstrup
Brannen var så omfattende at nødetatene valgte å varsle mennesker i nærheten med en SMS. Brannmannskapene måtte kjempe mot flammer og mye røyk.
Ingen personer ble skadd. Det ble slått fast at det virket som om brannen var påsatt.
Siden den fatale dagen har det ikke skjedd fint lite på branntomta i Ledaalsgata 17. Området er inngjerdet, men det er ikke ferdig ryddet opp etter brannen.
I februar i år mottok Stavanger kommune en bekymringsmelding på vegne av styret i sameiet Vestre Platå. I eposten står det blant annet: «Skrap blåser inn på vår tomt, taksteinen henger løst og hele tomten er i ferd med å falle sammen».
Husets eier bor på Finnøy. Eiganes & Våland Avis har vært i kontakt med vedkommende som sier at det har tatt veldig lang tid å få på plass rivings
UTBRENT HUS: Dette huset har i over to år stått og skjemmet ut nabolaget på Vestre Platå. Hvorfor har ikke Stavanger kommune grepet inn før nå?
tillatelse og søke om å få sette opp nytt hus. Nå er dette visstnok på dette kommet på plass, og huset skal ifølge eieren bygges opp igjen i høst.
Men det som forundrer Elsa Kaldtvedt og oss i avisen er hvorfor Stavanger kommune ikke har tatt ansvar for dette mye tidligere. Må det gå årevis før noen reagerer?
Trekker ungdom med gatemegling og felles middag på langbord
VÅLAND: Røde Kors’ Fellesverket er et hjem for ungdom i byen, med felles middager, leksehjelp, gaming og kurs i gatemegling. Den lokale Bunnpris-kjøpmannen Ellend Sobhi mener tilbudet treffer spikeren på hodet.
ANDREAS HØY KNUDSEN
–
Det finnes noen som får ting gjort for ungdom, og de fortjener all den støtten de kan få, sier Ellend Sobhi, som driver Bunnpris på Holmen i Stavanger sentrum. Kjøpmannen holder åpent sju dager i uka og kan fortelle om mange ensomme og utsatte unge i byen.
– Jeg blir litt kjent med ungdommene i butikken, og jeg ser at de kan reddes inn med det tilbudet som Røde Kors gir, sier Sobhi.
Ungdomshuset nederst i Kirkegata holder åpent mandag, tirsdag og torsdag fra klokka fire til klokka ni, for unge i alderen 15 til 25 år. Med aktiviteter som biljard og pingpong, et lydisolert gamingrom og eget musikkrom fra tiden da Maxwell HiFi holdt til i lokalene.
– Hver dag spiser ungdommene middag sammen langs et langbord, forteller Trude W. Lerdahl, leder for oppvekst i Røde Kors. Kjøpmann Sobhi er ikke i tvil om verdien av å gi bort mat han ellers kunne ha solgt:
– For meg handler dette om å se mennesker. Selv ungdommer som lager kvalm eller prøver å stjele, viser seg straks fra en god side når de blir sett og ønsket velkommen, sier Sobhi.
Kurs i gatemekling Fellesverket er et nasjonalt Røde Korsprosjekt i kjølvannet av rapporten «Psykt ensom» fra 2021. Den sier at 80 prosent av jenter og 60 prosent av gutter mellom 16 og 19 år føler seg ensomme, ofte eller av og til.
– Akkurat nå kommer det 40 ungdommer innom hver dag, fra alle bydeler i Stavanger, og antallet stiger. Vi har åpnet en ny etasje spesielt for jenter, med makeup, negledesign, hårstyling, symaskiner, klesbytte og søm, sier Jacob Secher, som driver ungdomshuset i Stavanger sammen med Vilja Mundheim i Røde Kors. Et annet tilbud er kurs i gatemegling, som består av 15 timers undervisning og trening i konflikthåndtering og kommunikasjon, ifølge Secher.
– Det er utrolig viktig for ungdom å kunne håndtere konflikter, og jeg snakker av
For meg handler dette om å se mennesker. Selv ungdommer som lager kvalm eller prøver å stjele, viser seg straks fra en god side når de blir sett og ønsket velkommen.
Ellend Sobhi
egen erfaring. Hvis jeg selv hadde fått dette tilbudet, ville jeg ha spart 34 år med kaos i min egen oppvekst hjemme i Danmark, sier han.
Begynte på panterommet
Støttespilleren Ellend Sobhi er klar til å levere enda mer sunn middagsmat til ungdomshuset etter hvert som besøkstallet stiger. Selv vokste han opp i Kvernevik i en familie med tre brødre som flyktet fra Irak på 2000tallet. Unggutten fikk først jobb på panterommet i den lokale butikken, og etter hvert ble det læretid og fagbrev i salg og service.
– Etter hvert fikk jeg tilbud om jobb som butikksjef, og to år senere ble jeg kjøpmann i Bunnpris, forteller Sobhi. Med godkjenning som lærebedrift bruker Sobhi tid på å få nye ungdommer inn på sunt spor i livet.
– Hvis du som ungdom gjør en innsats og blir sett og respektert for det, så får du tro på deg selv og tro på framtiden. Fellesverket treffer spikeren på hodet her.
Fakta
• Åpen møteplass med trygge voksne til stede, i regi av Røde Kors.
• Fellesverket i Stavanger ligger i krysset Øvre Holmegate/ Kirkegata
• Tilbyr leksehjelp, kurs/opplæring, spill og kreative aktiviteter
• Tilbyr 15 timers kurs i gatemekling/konflikthåndtering
• Åpent mandag, tirsdag og torsdag kl. 16-21
JENTEAKTIVITETER: Fellesverkets ungdomshus i Stavanger sentrum utvider med egne jenteaktiviteter på grunn av stor pågang, her to av ungdommene i Stavangera. (Foto: Trude Lerdahl, Røde Kors)
STRØMMER TIL: F.v. Jacob Secher og Deniz Kaya fra Fellesverket, og kjøpmann Ellend Sobhi i Bunnpris på Holmen opplever en strøm av unge til ungdomshuset i Kirkegata.
ALT DU TRENGER PÅ ÉN PLASS
KULTUR
Hva skjer i bydelene?
Stor aktivitet hos Skipper Worse på Eiganes
EIGANES: Over 2000 godt voksne mennesker benytter seg hver uke av tilbudene til Skipper Worse på Eiganes. Her finnes tilbud for de fleste.
DENNE SPREKE GJENGEN: er med i turgruppen i Skipper Worse og klar for fredagens tur rundt om i distriktet. Mange av deltakerne er også med i andre aktiviteter i regi av Skipper Worse. Fra venstre: Karin Lie, daglig leder RandiTone Overskeid, Tor Newerman, turleder Magne Rognøy, John Harald Kåsen, Inger Kolstad, Reidar Jensen, Marit Knudsen, Per Anda, Joar Knudsen, Eivind Hondrom og Unni Kåsen.
BABYSANG
ONSDAGER 11.30 på menighetshuset på Våland:
Fra kl 11.30 til 12.00 synger, danser og leker vi.
Babysang passer for barn i alderen 2 - 12 måneder sammen med en voksen.
Ingen påmelding, kom når det passer! Pris kr 55 (inkludert lunsj), kr 30 (uten lunsj).
Hjertelig velkommen!
KULTUR
TORSDAG 23. OKTOBER
DOMKIRKEN KL 19.30
De store fortellingene: Tårnet i Babel
Samtale om bibelfortellingen og orgelmusikk i Stavanger domkirke.
Ingrid Berg Tobiassen, orgel Sølvi Vinnes
SØNDAG 2. NOVEMBER DOMKIRKEN KL 19.00 Allehelgenskonsert
Stavanger domkirkes pikekor, Stavanger domkirkes guttekor, Stavanger domkor, Stavanger katedralensemble, Jorunn Lovise Husan og Markus Tähti Dunseth
BILLETTER KAN BESTILLES PÅ DOMKIRKENMUSIKK.NO
JUBILEUMSKLUBBEN
. Kampen, Stokka og Domkirken og St.Petri menigheter inviterer deg som går i 2. trinn til en kjekk klubb etter skoletid i forbindelse med årets 900-årsjubileum for både Stavanger domkirke og byen. Fire treff på Eiganes i september etter skoletid. Torsdager 13.40-15.15. Uke 37, 38, 39 og 40
Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Kampen, Stokka og Domkirken og St. Petri menigheter. Kontingent er 100 kr som dekker materiell og mat.
Meld dere på innen torsdag 4. september, via denne QR koden:
ANDERS LEON ANDERSEN
Det er fredag formiddag og stor aktivitet hos Skipper Worse Ledaal like ved Eiganes gravlund. Ved inngangspartiet samler det seg en gruppe pensjonister som er klar for å gå på tur, målet er Stavanger sentrum og båtfestivalen som arrangeres i Vågen. I 2. etasje er noen i gang med styrketrening og i kafeen er en vennegruppe i ferd med å handle inn kaffe og vafler til ukens kosetreff med likesinnede.
Senere på dagen er det ventet et begravelsesfølge som har bestilt minnestund i noen av lokalene.
Skipper Worse Ledaal ble bygd så tidlig som 1972 og fungerer også som selskapslokale, her kan du arrangere åremålsdager fra 30 år, bryllup, konfirmasjoner og julebord.
Større enn ventet
– Her er det full rulle hele uken. Jeg pleier å kalle tilbudet vårt for PFO, pensjonistfritidsordning. Kom til Skipper Worse før kjøpesentrene tar dere, oppfordrer daglig leder, Randi Tone Overskeid, og smiler.
Overskeid har vært ansatt i Skipper Worse fra 2012, de siste ni årene som leder. Nasjonalforeningen Stavanger Helselag står bak organisasjonen Skipper Worse, Worsegården og Trekanten som ligger på Eiganes. Hun organiserer fire senter rundt om i kommunen. I tillegg til huset på Ledaal har organisasjonen drift i bydelshus på Tasta, Madla samt Ågesensenteret i Hillevåg, som er et lavterskelsenter for hjemmeboende med demens.
På Hundvåg og Sunde/Kvernevik bydel finnes også treningstilbud for pensjonister. Trekkplasteret er treningstilbudet Aktiv, med over 1000 medlemmer. Her er det både gruppetreninger og individuell trening.
Større enn ventet
– Fra midten av august tilbyr vi også trening i Bekkefaret Bydelshus, forteller Overskeid og legger til at over 2000 pensjonister hver uke er innom en av de mange fritidstilbudene til Skipper Worse som linedance, fiskeklubb, sjakk, bridge, snekkerbod, diskusjonsgruppe, hageklubb, quizgruppe, bokklubb, allsang, turgruppe og kor. Medlemmene har også tilgang til gjenbruksutsalg, bibliotek, frisør/stylist og fotterapeut. Vi har til og med eget husband som spiller opp til dans med jevne mellomrom, forteller 66åringen.
RandiTone Overskeid er født på Sørlandet og oppvokst på Nesflaten i Suldal. I likhet med de flest ungdommer på Nesflaten dro hun til Stavanger i 1516 årsalderen for å gå på skole og finne seg en hybel. RandiTone begynte på St. Svithun gymnas, fikk seg utdannelse og jobb og senere mann, to barn og fire barnebarn. I ferier og ledige helger tar hun ofte turen tilbake til Nesflaten og barndomshjemmet som nå er blitt et kjært feriested.
Større enn ventet
– Hvem er medlemmer i Skipper Worse?
– Medlemmene våre er et tverrsnitt av befolkningen. Alle som har fylt 55 år kan komme til oss, men de fleste er mellom 62 og 90. Størsteparten av aktivitene våre foregår mellom klokken 09.00 og 14.00, så de fleste av våre medlemmer er pensjonister. Du må få med at dette også er en arena der det er mulig å få nye venner, ja til og med treffe en ny kjæreste, sier hun.
Skipper Worse har 12 fast ansatte med ulike stillingsbrøker i tillegg til mange trenere og instruktører på timebasis. Økonomien går rundt, men det er mørke skyer i horisonten.
I fjor tok Stavanger kommune fram sparekniven og ville kutte tre millioner i tilskuddet til oss. Det ville vært dramatisk og gått ut over antall ansatte og aktiviteten vår. Heldigvis ble kuttet mindre og vi kunne fortsette som før.
Større enn ventet
– Hva tenker du om at kommune kutter i dette tilbudet til eldre mennesker i kommunen?
– Det er som et tveegget sverd. Jeg er sikker på at ilbudet vårt fører til at eldre kan bo hjemme lenger, de er mer aktive og har en sosial møteplass som betyr veldig mye i hverdagen. Sånn sett sparer vi kommunen for store beløp til sykehjemsplasser og hjelp for å kunne bo lenger hjemme. Samtidig har jeg forståelse for at når kommuneøkonomien skranter, så fører dette til mindre bevilgninger til det meste, sier Overskeid.
På fritiden liker Overskeid fjellturer, hagearbeid, lesing og trening. Om et år blir hun 67 år og går inn i pensjonistenes rekker.
– Da blir det vel mye trening og aktiviteter i Skipper Worse?
– Ja, jeg satser på det, men først og fremst ser jeg fram til å tilbringe mer tid på landstedet i Suldal, smiler hun.
DAGLIG LEDER: RandiTone Overskeid har styrt Skipper Worse med stødig hånd de siste ni årene. Her er hun innom styrkerommet i 2. etasje.
Herbarium er en samling av forskjellige arter blomster. Her er en samling av våre blomster:
Apotek 1
Ark
Helgø Meny
Kanelsnurren
Mester Grønn
Nille
NorKlinikken
Normal
Pets
Studio Alf Frisører
Vi har 1 time gratis parkering
Det du trenger til hverdag og fest!