Eiganes og Våland avis 2 - 2025

Hvite løgner om Gamle Stavanger

Langs husveggene i Gamle Stavanger smyger en arkitektstudent seg stille fra hus til hus. Hun er bevæpnet med en sylskarp kniv. Hun skraper bort lag etter lag med maling. Veldig gammel maling. Og for hvert lag hun avdekker, er hun med på å knuse en myte. Side 14­15

Nybakte fedre De sloss for trehusbyen

De nybakte fedrene mener det er vanskelig å spå fremtiden, men tror at unger som vokser opp i dag, kommer til å ha det trygt. sdfasdfa Side 18

Få har betydd mer for trehusbyens beskyttelse enn Elsa og Per Grimnes.

faSide 6–7

Zaptec Go

Harald Birkevold sitter komfortabelt i sin favorittstol. Den korte skjorten avslører store tatoveringer som strekker seg fra blomster og planter til en majestetisk ugle.

sdfas fSide 16–17

• Markedets beste og tryggeste ladeboks

• Best i NAFs test av ladebokser april 2022

• Lad når strømmen er billigst med Eco Mode

• Zaptec Go passer alle elbiler

Ferdig montert fra: kr 13.490,-

Slik kunne kanskje Gamle Stavanger ha sett ut for 150 år siden. Bildemanipulering: Macivi.

LEDER

Kjære lesere

Uttrykket «det vanskelige andrealbumet» kommer fra en tendens mange musikere og band opplever; det andre albumet kan visst være en større utfordring å skape enn det første. Forventninger fra fans og kritikere. Har vi nok stoff? Flere ideer?

Dette er andre utgaven av vår avis. Først av alt vil jeg takke for alle de mange tilbakemeldingene vi har fått. Nesten alt var positivt! Det var veldig inspirerende å høre fra dere. Dessuten har flere skrivelystne tatt kontakt for å bli med å lage stoff. Det gjør avisen bedre.

Har vi nok stoff? Flere ideer?

I denne utgaven har vi prøvd å få til en god blanding av lette saker og mer alvorlig stoff, som Rådhussprekken og bussveien langs Madlaveien. Uansett – vi er glade for å kunne dele ulike hendelser og historier fra vår bydel med dere. Vår bydel er levende og mangfoldig, fylt med engasjerte innbyggere som bidrar til å gjøre den til et fantastisk sted å bo.

Takk for at du leser. Vi håper vi har lykkes med det andre albumet og at du liker låtene. Vi ser frem til å høre fra deg. Del gjerne dine tanker, ideer og forslag med oss – sammen kan vi gjøre vår bydel enda bedre!

Redaktør Dag Svihus

Vi følger Vær Varsom-plakaten, som er norske mediers etiske regelverk. Den sikrer åpenhet, kildekritikk og hensyn til enkeltpersoner. Vi jobber for sannferdig og etterrettelig journalistikk, og eventuelle brudd vurderes av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

UTGIVER: Macivi Media AS

REDAKSJONSRÅD

Erik Hammer

Bjørg Sandal

Maria Mellegaard Lien

Dag Svihus

REDAKTØR:

Dag Svihus, tlf.: 909 80 394 dag@bydelsaviser.no

Tre store boligprosjekter på lite område

KAMPEN: Innefor en sirkel med radius på 350 meter planlegges det nå tre store boligprosjekter med til sammen om lag 420 boliger. Hva dette vil bety for naboene på sikt er vanskelig å si. Stavanger vokser og trenger flere boliger. Men flere år med byggearbeider og så en økt trafikkbelastning i dette området, er en ganske sikker følge av disse planene.

Byarkitekt Henrik Lunberg uttaler dette om utbyggingsplanene: «Dette er en stor utbygging i et avgrenset område. Det er viktig at de som blir berørt fremmer forventninger til utbyggerne. Byar-

kitekten er positiv til at byen fortettes, fordi det er i tråd med miljømålene. Men det er nødvendig at ny utbygging betyr en forbedring; at byggeprosjektene har med seg kvaliteter som gir noe tilbake til nabolaget.

Kommunen har laget Plan A som beskriver mål for arkitektur og byutvikling. Nye bygg skal være vakre og stedstilpassete, og de skal ha miljømessige og sosiale egenskaper. Det er spesielt i den siste at nabolaget bør ha forventninger. Byggeprosjektene bør by på møteplasser og steder som styrker fellesskapet. Naboer bør tas med på råd i planleggingen. Bygg og byrom med sosiale egenskaper gjør lokalsamfunnet til et bedre sted - slik blir byen mer menneskelig.»

DESK/LAYOUT: Macivi Design - www.macivi.no Ivar Oliversen

DISTRIBUSJON: Schibsted sdivest@schibsted.no

REGNSKAP: Summarum AS

TRYKKERI: Dalane Trykk AS, Egersund Opplag: 8.500 eks

ANNONSER: Leif Kleppa: leif@bydelsaviser.no

Tlf.: 466 33 036

Margit Ulven: margit@bydelsaviser.no

Tlf.: 950 24 545

UTGIVELSER 2025 Nr. Måned

2 Tirsdag 1. april

3 Mandag 25. august

4 Mandag 1. desember

NETTAVIS: www.evavis.no

Besøksadresse: Sandvigå 7 4007 Stavanger

1 2

I Tanke Svilands gate 73 planlegger Backe å bygge ca 150 boliger.

I «Hullet» i Tanke Svilands gate planlegger Aton og Base å bygge 80 boliger, hotell og næringsbygg.

3

På Misjonmarka planlegger NMS Eiendommer og Obos å bygge 191 boliger.

3

AVISEN I POSTKASSEN?

Har du ikke fått avisen i postkassen? Ta kontakt med Schibsted på e-post sdivest@schibsted.no og gi beskjed at du ønsker å motta avisen hjem til deg.

Ingen kjenner Eiganes og Våland bedre enn oss!

Skal du selge eller kjøpe bolig? Ta kontakt for en uforpliktende boligprat!

Michael R. Myhre mm@eie.no | 91 53 75 54

Mats Lundal malu@eie.no | 41 77 44 77

Håkon Hovland hah@eie.no | 95 02 71 28

Oddmund Kalleberg ok@eie.no | 91 71 59 92

Inger Johanne M. Frivold inger@eie.no | 41 56 80 28

Karianne Mauland kma@eie.no

Eirik Huus ehu@eie.no | 91 51 81 52

Hilde Olsen ho@eie.no | 47 37 18 28

Rebekka Storrø Levik rsl@eie.no

Torbjørn Lie lie@eie.no | 90 85 42 00

Herman Broen hb@eie.no | 46 79 40 18

Sebastian Dolve sdo@eie.no | 46 82 36 13

Niels Juels gate 50 (gamle hermetikkfagskolen)

Utesesongen er i gang:

Grønsken skal bort!

Dynamoen i St. Olav

EIGANES: Hvert år kommer den, grønsken, irriterende og gjenstridig. Det finnes ingen kvikk fiks, men med litt tålmodighet og litt kjemi lar det seg gjøre å få den bort –fram til neste år!

BJØRG SANDAL

Hvem har ikke opplevd den irriterende grønsken, på kledningen på huset, på terrassen eller på betongen. Den kommer igjen og igjen, hvert år. Og bort må den for at vi skal få det fint og trivelig rundt oss. På Håland Hagesenter bruker de mye tid på å få bort grønsken i drivhusene, både på vinduene, gulvet og på benkene – før vårens og sommerens blomster kan flytte inn.

Grønske på treverk På treverk, for eksempel på kledningen på huset ditt, kan du bruke grønskekverk. Men du må være nøye med å følge «oppskriften».

– Når du skal bruke grønskekverk, er det viktig at utetemperaturen er minst 12 grader, sier Walter Håland, eier av Håland Hagesenter.

– Da kan du dusje grønskefjerneren på kledningen eller terrassen og la det stå ei uke. Deretter spyler du det av med vann, sier han. Grønnsåpe eller Zalo anbefales ikke – det vil gjøre vondt verre.

Hva er egentlig grønske?

Grønske er sopp og alger som trives på fuktige, skitne og skyggefulle fasader. Har du busker og trær nær fasaden, blir det skygge og temperaturen blir lav. Her stortrives sopp og alger.

Hvordan unngår vi grønske?

Den beste måten å forebygge alger på, er å holde treverket reint. Slik reduserer du

opphoping av smuss og støv, som igjen danner grønske. Har du busker og trær nær huset ditt, er det viktig at du trimmer vekstene slik at det blir bedre luftgjennomstrømming inn mot huset.

Dessverre er det nok slik at du må fjerne grønsken hvert år. – Naturen jobber på - og vi må innstille oss på at vi må ta en «grønskerunde» hvert år, sier Walter Håland, som er godt i gang med fjerning av grønske i drivhusene sine. Betong suger til seg smuss og støv og utvikler lett grønske. – Her hos oss gjør vi skikkelig reint med varmt vann og høytrykksspyler, sier Walter. – Og da holder det seg greit til neste år, men da må vi gjenta prosessen, smiler han.

Tiden er inne; ta et tak mot grønsken og du har større glede av huset og uterommet ditt!

Vi er jo naboer og medmennesker

EIGANES: Det er bra for psyken å treffe andre, ikke minst for eldre, som ofte bor alene. Hver tirsdag treffes 15­20 av beboerne i St. Olav – til drøs, mentalt påfyll og spill – rett og slett til sosialt samvær.

BJØRG SANDAL

En nydelig vårdag treffer vi Kaia Bull-Gjertsen (80) og en bukett vitale, eldre damer i St. Olavs gate. Ingfrid Bjørheim (93) og Dokka Thorsen (96) bor i St. Olavs gate og prater hyggelig med Kaia. De treffer venninnen Ragna Bryne (93), som bor i Wessels gate. Sammen skal disse tre til sentrum for å ordne noen småting og kose seg sammen over en kopp kaffe.

Primus motor

Men Kaia blir i St. Olav og forteller ivrig om det sosiale samværet. Det hele startet for fire år siden etter at hun og mannen, Sander, hadde bodd i blokk i

fem år. De hadde undret seg over at beboerne knapt hilste og at det var liten eller ingen sosial kontakt.

- Jeg spurte om det var interesse for å komme sammen – og så var det hele i gang. Nå treffes vi hver tirsdag klokka 12 og er sammen en times tid, sier Kaia. Hun forteller at de noen ganger får gjester som snakker om interessante emner. For eksempel har Arvid Sjødin besøkt dem; det samme har Engvald Pahr-Iversen og byarkitekten gjort.

- Og så har vi vært på busstur med Arne fra Madla. Han ringte og fortalte at han hadde buss og at han for en billig penge kunne ta oss med rundt om i distriktet. Dermed ble

det en hyggelig handletur til Sandnes, humrer Kaia.

Inkluderende treff

Kaia understreker at møtene skal være hyggelige og inkluderende og at alle som vil, skal få muligheten til å fortelle litt om planer eller om det de har vært med på siden sist.

Kaia er i tillegg opptatt av å gi en hjelpende hånd til de

som trenger det, for eksempel hvis noe er galt med tv-en, ringeklokka eller andre småting. – Vi er jo naboer og medmennesker – og jeg er opptatt av å finne løsninger, smiler Kaia.

- Du er jo ingen ungdom selv. Hvor lenge skal du holde på med dette? lurer vi.

- Ja, sier Kaia – og venter litt før hun fortsetter. – Det

er veldig viktig at vi har noe å være opptatt av - og å være engasjerte medmennesker. Så lenge det er kjekt og det gir oss nye impulser, er det bare å holde på – det holder oss vitale og unge til sinns, sier primus motor Kaia på 80, som allerede er i gang med planlegging av neste tirsdagsmøte.

KAIA: Kaia er primus motor for tirsdagsmøtene i St. Olav.

BUTIKKEN: Camilla Lyster og Walter Håland i butikken på Håland Hagesenter.

GRØNSKEN: elsker betong!

BETONG: trykkimpregnerte terrasser og beiset bordkledning er gode groplasser for grønske.

VITALE DAMER: På vei til byen for å ordne noen småting og drikke kaffe sammen. Fra venstre: Ragna Bryne (93), Ingfrid Bjørheim (93), Kaia BullGjertsen (80) og Dokka Thorsen (96).

Yoga under Vålandstårnet

VÅLAND: I en enebolig på Våland, like under Vålandstårnet, møtes en gjeng hver uke for å praktisere Jivamukti­yoga. Etter en sykkelulykke fant Ellen Thomseth styrke og fokus i å praktisere yoga og meditasjon. Nå lærer hun videre til de som måtte ønske et avbrekk i hverdagen.

MARIA MELLEGAARD LIEN

Ellen Thomseth tar smilende imot med et namaste og ønsker velkommen inn i huset i Vålandstubben. Hver tirsdag blir stuen omgjort til yoga-studio. Fra store vinduer har de som møter til yoga-time utsikt til de skiftende årstidene i en velstelt hage. Inne er det alltid lunt, og det dufter svakt av røkelse. I over 30 år har Ellen bodd her med familien; mann og nå voksne barn. I 2012 skjer sykkelulykken som endrer retningen i livet til Ellen.

- Jeg var på vei til jobb da ulykken skjedde. Etter å ha forsøkt i halvannet år å komme tilbake til jobb, måtte jeg dessverre innse at det ikke gikk, forteller Ellen.

Tilfeldigheter?

I forkant av ulykken hadde Ellen allerede oppdaget yoga og meditasjon. Hennes tidlige arbeidsgiver, Laerdal Medical, ga økonomisk støtte til trening for sine ansatte. Tilfeldighetene ville det slik at et av treningstilbudene som ble støttet var et yoga-senter.

- Det var en venninne på jobb som tok meg med dit første gang. Allerede etter første timen var jeg overbevist om at dette var godt for både kropp og sjel. Ellen smiler når hun tenker tilbake.

- Da jeg ikke kunne stå i jobb lengre, kom etter hvert tanken om jeg kanskje kunne klare å jobbe litt som yogalærer. Ønsket mitt er å kunne få dele det jeg opplever i yoga og meditasjon med andre, sier Ellen.

Yoga for alle

Ellen er sertifisert yoga-instruktør, og har siden 2015 drevet undervisning hjemme.

I Jivamukti-yoga krever en sertifisering 300 yoga-timer i grunnutdanning og 500 timer i tillegg i videreutdanning. Ellen har denne ekspertisen på plass, noe som kommer elevene hennes til gode.

- Tanken min var at dette skulle være noe for alle, det skulle være lav terskel for å møte opp til yogatime, forklarer Ellen. Jeg tenker at det å komme hjem til noen, i litt mindre grupper, kan være enklere for noen. Det er viktig for meg å vise at yoga ikke er for de få, spesielt interesserte, men at det er noe alle kan få til. Elevene mine er i alle aldre og i ulik fysisk form. Det fine med yoga er at alle stillinger

kan justeres slik at den enkelte opplever mestring og utvikling.

Tilstedeværelse og fred

- Det jeg opplever i yogapraksis, og som jeg ønsker å videreformidle til elevene, er tilstedeværelse. Ellen tenker seg om. - Når man fokuserer på pust, kroppens stillinger og tilstedeværelse, kan man ikke tenke på alt det som hodet ellers er fylt av i hverdagen. Det kjennes godt i kroppen, etter en yogatime kjenner man seg fredfull og man vil bare gjøre det som godt er, for seg selv og for andre. Det spørs om ikke verden ville vært et fredeligere sted hvis vi alle praktiserte yoga, mener Ellen.

- Yoga er heller ikke preget av konkurranse. Når du fokuserer på egen pust og bevegelse er det lite tid til å sammenligne deg selv med andre. På sine mange reiser har Ellen alltid med seg yogamatten i bagasjen. Siden alle yogastillinger har navn på sanskrit, et gammelindisk litteraturspråk, er det enkelt å møtes til yoga på tvers av landegrenser, kultur og språk.

Investering i helse

Hver tirsdag møter en gjeng på 5-10 personer opp i det som en gang var spisestuen, nå yoga-studio. – Jeg har annektert hele spisestuen, ler Ellen. - Mannen min måtte bare avfinne seg med det. Han får tross alt også godene med å få delta i timene. Ellers er flest kvinner blant elevene til Ellen og hun sender en oppfordring: - Vi trenger flere menn! Yoga er en god investering i egen helse, det bidrar til fleksibilitet, styrke og balanse. I en befolkning som stadig blir eldre og lever lengre, er dette viktig. Tenk om du unngår å falle fordi du har trent balansen? Og hvis du faller, så har du styrke nok i armene til å ta deg for? Det er et ønske Ellen har, at flere kan se nytten av å trene i dag for å skape en god alderdom.

Hjerte-meditasjon

Ellen er også veileder i Heartfullness-meditasjon. Når tirsdagens yoga-time er over, fortsetter noen av elevene videre til felles meditasjon. – Yoga startet først som en forberedelse til meditasjon, forklarer Ellen. – De fysiske stillingene skulle gjøre kroppen forberedt til å sitte stille lenge i meditasjon. Det er altså

en tradisjonell forbindelse mellom yoga og meditasjon, men Ellen understreker at det ikke er noe problem å gjøre det ene og ikke det andre. – Mange som har vært til yoga-time, går rett hjem etterpå, og noen som ikke har vært på yoga, dukker alltid opp til meditasjon. I heartfulness-meditasjon har man som mål å være i fred med seg selv – og med dette bidra til fred i verden.

Pause i hverdagen

Denne dagen er Marita Eriksen innom hos Ellen for

å få noen ekspert-tips og justeringer på yoga-stillingene. Hun er én av flere faste elever i Vålandstubben. – Det er helt fantastisk å ha et slikt tilbud på Våland, så nær der man bor, sier Marita entusiastisk. – Yoga og meditasjon fungerer som en helt nødvendig pause i en travel hverdag. Marita sender Ellen et takknemlig blikk og forteller at Ellen så henne når hun trengte det. – Ellen insisterte på at jeg skulle møte til meditasjon, og det er jeg glad for at jeg gjorde. Marita har også benyttet seg av private

yoga-timer som Ellen tilbyr. Her får man en god innføring i grunnleggende yoga. –Det gjorde det så mye lettere for meg å følge gruppetimene etter å ha fått instruksjoner en-til-en. En tirsdag uten yoga med Ellen er en tristere tirsdag, oppsummerer Marita.

Bli med?

Har du lyst til å lære mer, eller bli med på yoga eller meditasjon? Du finner Ellen på Facebook som «Privat yoga med Ellen»

Fakta

• Namaste: fra Sanskrit «Jeg bøyer meg for deg». Brukes som høflig hilsen i møte med og avskjed med andre.

• Jivamukti-yoga: en yogapraksis som vektlegger de fysiske øvelsene i yoga. Den utvikles på 1980-tallet av David Life og Sharon Gannon etter at de har vært i lære hos yoga-guru Sivananda.

• Heartfulness-meditasjon: en enkel meditasjonsform som oftest gjøres i gruppe, fokus skal være på hjertet til den som praktiserer.

YOGASTILLING: Ellen Thomseth justerer Marita Eriksen i yogastillingen Utthita Trikonasana.

HAGESTUEN: Ellen Thomseth og Marita Eriksen i hagestuen som brukes til private yogatimer og heartfulness-meditasjon.

Elsa og Per Grimnes

De sloss for trehusbyen

EIGANES: Trehusbyen er Europas største sammenhengende trehusbebyggelse. Den er én av de stolteste delene av Stavangers historie, og store deler av denne kulturarven ligger i Eiganes og Våland bydel. Og få har betydd mer for trehusbyens beskyttelse enn Elsa og Per Grimnes.

ERIK HAMMER

– Vi har en regel om at vi alltid inkluderer minst én ingrediens fra hagen i middagene våre, forteller Per, i det jeg møter dem i vakker vintersol i hagen foran huset i Torfæus gate på Eiganes, eller Ledaal Vest.

Her har Elsa og Per Grimnes bodd i snart 60 år. Helt siden de kom som innflyttere til Stavanger i 1968 har de stortrivdes på Eiganes. Sammen har de jobbet og vært enga-

Vi er de eldste i gaten nå, vi må nok være det.

Per Grimnes

sjert i vern, byutvikling, arkitektur og gode bomiljø. De har en stor del av æren for at Stavanger har en plan for Trehusbyen. I hagen sin dyrker de mye forskjellig frukt og grønnsaker. Det aller meste havner på bordet, til glede for familie og venner.

Et stille Stavanger Elsa og Per traff hverandre som arkitektstudenter på NTH i Trondheim på 1960-tallet. Hun en byjente fra Reykjavik, han en bondegutt fra Lillesand. I Stavanger jobbet Per som arkitekt med mange ulike prosjekter, bl.a. utbyggingen av Tjensvoll. Elsa jobbet i Stavanger kommune, Byplankontoret, og hadde blant annet Stokka bydel som sitt ansvarsområde. Hun jobbet også med verneplanen for ABC-kvartalet.

– Første gang vi hadde barnevakt skulle Per og jeg ut og spise middag. Det var kun ett alternativ: Atlantic. Vi hadde hele spisesalen for oss selv, sier Elsa lattermildt og tenker på hvor stille det var i Stavanger før oljå kom. De husker begge at de sent en kveld i 1969 hørte på radioen at Norge hadde funnet olje i Nordsjøen.

I 1968 flyttet de inn i huset i Torfæus gate. Her vokste deres tre døtre opp, to av dem kopierte foreldrene og ble arkitekter. Hele familien samles fortsatt ofte i huset med en flokk av barn og barnebarn.

– Vi er de eldste i gaten nå, vi må nok være det, mener Per. Flere av deres gamle venner og naboer har for lengst valgt et liv i leilighet, men Elsa og Per elsker livet med hus og hage. Og de steller det nennsomt.

– Huset har tjent oss godt i snart 60 år, sier Elsa og legger til at huset er i veldig god stand selv om de aldri har kastet seg på noen store oppussingsbølger. Kan det være fordi hus ble bygget for å vare lengre før i tiden?

Etablerte beboerforeningen Ledaal Vest

De etablerte tidlig en beboerforening for Ledaal Vest i et godt lag med flere andre gode naboer. På agendaen sto trafikksikkerhet i en tid da bilene kjørte over alt. De fikk innført gjennomkjøring forbudt, soneparkering og det ble tryggere og triveligere for alle. I beboerforeningen ble det holdt utallige samlinger, gatefester og de hadde sin egen avis. På 80-tallet ga de ut en bok med tittelen Ledaal Vest, og dette ble med på å bevisstgjøre byens innbyggere på trehusbebyggelsens store verdi.

De fikk god støtte fra kommunen og mye godt engasjement blant de fleste de møtte på. Sammen med naboene på Eiganes og kommunen fikk de på slutten av 1980-årene politikerne til å vedta egen verneplan for Ledaal Vest. Dette ble på mange måter forløperen til verneplanen for «Trehusbyen».

«Riv raben»

Da de to slo seg ned i Stavanger, hadde kommunen

store saneringsplaner for mye av trehusbebyggelsen. Store deler av Vestre platå og Storhaug skulle erstattes med moderne blokkbebyggelse. På 1950-tallet hadde Einar Hedén vekket nok bevissthet rundt verdien av dagens Gamle Stavanger, til at bystyret med én stemmes overvekt reddet 127 hus fra å bli revet. På 1970-tallet ble det bygget én høyblokk på Løkkeveien og én i Pedersgata. Disse vekket byens bevissthet såpass at det stoppet der. Planene var nemlig mange flere blokker. Flere av byens politikere ville «rive raben». De samme holdningene Hedén hadde slåss mot, var det Elsa og Per også sto i bresjen for å omvende. – Trehusbebyggelsen har sjarm, sjel og er byens identitet, sier Per. Sammen med mange andre merket de en økende bevissthet rundt det unike med Stavangers store trehusbebyggelse. Et større nordisk universitetsprosjekt satte både Stavanger og Røros på kartet over unik bebyggelse. Folk våknet og utover 1970og 80-årene ble det etablert

ELSA OG PER GRIMNES.

VOKST: Kartet viser hvordan trehusbyen har vokst utover fra sentrum.

HAGEN SIN: Her henter de to ofte ingredienser til middagen.

mange velforeninger og beboerforeninger. De hadde en felles overbygning kaldt «Vårt Stavanger», der både Per og Elsa var aktive. Det ble et folkeopprør og det ble arrangert folkemøter. Dette fikk flere politikere til å snu, saneringsplanene bremset opp.

Verneplanen vedtas

Per gikk etter hvert over til kommunen og jobbet i mange år med kommuneplanen.

Elsa var i 15 år byantikvar i Stavanger. Og det var i deres periode at verneplanen «Trehusbyen» endelig ble vedtatt i 1995. Over 8000 trehus inngår i Trehusbyen, og det er et felles sett med regler og retningslinjer som her gjelder. Gjennom sitt virke har de bidratt til at planen ble helhetlig og tar for seg mange

viktige detaljer, alt som er med på å sikre vern og utvikling, bygninger, materialvalg, hage og omgivelser. Elsa og Per vet mye om hva som gjør nabolag trivelige. Mye er det fysiske som bygninger, veier, uteområder og grøntanlegg. Men mye handler også om å engasjere seg i nabolaget.

«Vern gjennom bruk»

Som byantikvar var Elsas motto «Vern gjennom bruk». Man må ha respekt for det som var her først, og man kan fint tilpasse nytt til det eksisterende uten at det historiske raseres. Som byantikvar handlet det mye om å bygge opp en forståelse for å behandle enhver bygning varsomt, tilsvarende med gateløp, hager og grøntområder.

– Man skal oppføre seg pent i forhold til eksisterende bebyg-

gelse, sier Elsa. Hun vet hva hun snakker om. I sin tid ble det bygget mye nytt tett på sentrum og i Trehusbyen. Noe vellykket og noe som ikke ble så vellykket. Men hun vil ikke henge ut for mange enkeltbygninger. Som pensjonister har de begge vært engasjert i BULL, Byutviklingens lange linjer, hvor de har engasjert seg i ulike aktuelle byutviklingssaker. Per ga i 2020 ut boken Eiganesveien sammen med Hild Sørby, hvor de tar for seg historien til denne unike alleen og den rikholdige arkitekturen i området. Og det var vanntrykket som krevdes til Stavanger sykehus som muliggjorde utbyggingen fra Ledaal og vestover fra 1910 og de påfølgende 10-årene. Før det var Eiganesveien en landsens kjerrevei i retning Madla.

Man skal oppføre seg pent i forhold til eksisterende bebyggelse.

Elsa Grimnes

Vanntrykket fikk man ved å bygge vannbassengene ved Vålandstårnet.

De kan sin byhistorie

Per og Elsa kan sin Stavangerske byhistorie. Den er full av dyktige arkitekter, som alle har satt sitt preg på byen.

– Kristoffer Dørheim var en byggmester og arkitekt som har bygget flere hundre hus i Stavanger, forteller Per ivrig

når vi er inne på Lars Storhaug og andre arkitekter som har preget Trehusbyen. Men de er mange, legger han til. Elsa og Per Grimnes følger godt med på det som skjer av byutvikling. De har sine synspunkt på både nytt teater/ museum og utviklingen i Paradis og på Misjonsmarken. Og det handler ikke bare om å bevare. Elsa mener vi har mange gode eksempler på vellykket byutvikling og fornuftig fortetting, selv om ikke alt trenger å være så stort og høyt. Elsa og Pers kombinasjon av et brennende engasjement, omfattende kunnskap og stort hjerte for Stavanger, har vært medvirkende til å gi oss en verneplan og bevissthet om Trehusbyen. Og den må forvaltes med omhu, hvis ikke får vi Elsa og Per på nakken!

HUSET: Elsa og Per Grimnes elsker huset sitt i Torfæus gate på Eiganes.

FRA 1988: Per med en artikkel fra 1988 da beboerne tok initiativet til en privat reguleringsplan for området..

FRA

Forbereder verdens siste Våland Down KULTUR

Full fart ned Våland!

VÅLAND: En maidag for nesten ti år siden samlet det seg for første gang mennesker rundt Vålandstårnet for å se et ekte rennebilløp fra Vålandspibå og ned.

ROAR IDSØ

Navnet Våland Down stammer faktisk fra boken Fra Vålandspibå og ner, som beskriver oppvekst i Stavanger på 1960tallet, og detaljerte skildringer fra både bygging og kjøring med rennebil i gatene.

Nå er det ni år gamle Andreas som tar imot oss i garasjen hjemme på Våland. Han har to biler i benken, mens familiebilen er forvist til gaten hvor den nervøst utfordrer områdets sonebestemmelser. Andreas jobber med å finjustere bremsemekanismen på fjorårets bil.

Bremsene er hemmeligheten

- Det er her hemmligheten ligger, forklarer han ivrig. Gode bremser betyr at vi kan holde stor fart og bremse raskt når det trengs. Særlig inn i dødsstupet i skogen er dette viktig. Ellers blir det verst for oss. I løpet av ti år på Våland Down har Røde Kors kun tatt båren i bruk èn eneste gang - da tidenes eldste deltaker opplevde velt, nettopp i Dødsstupet. Det endte med redusert funksjonalitet i èn finger. Men, som han selv sa etterpå – jeg har jo ni andre

Lavterskel

Andreas forteller som om han har vært arrangør siden det hele startet, men noe sier oss at 9-åringen ikke stod bak den første gjennomføringen i 2015. Den gangen var naboer som rett og slett bare ønsket å se mer mennesker ute ved Vålandstårnet, og som antok at rennebil kunne være en lavterskel aktivitet for alle. Det var ikke helt slik. Første år bar preg av særdeles lavt antall påmeldte, men et desto høyere antall publikummere. Arrangørene hadde undervurdert innbyggernes sult etter show. Tilfeldigvis var et av Stavangers fantastiske brassband ute på byvandring i det starten skulle gå og dermed fikk Våland Down 2015 et svært potent åpningsshow. Senere

har en på Våland Down kunnet oppleve både konserter, danseoppvisning, motorshow og matservering av flere ulike kjendiskokker. I tillegg til å lage show har det vært viktig for arrangøren å lage et gratisarrangement for alle. Sammen med bydelsutvalget, Sparebankstiftelsen SR-bank og andre støttespillere dekkes alt av utgifter for gjennomføring, fra ansiktsmaling til de minste, lydanlegg og premier til alle deltakere. Pop-up-cafeen, som er eneste post på området som koster penger, drives av den vålandsbaserte Fijistiftelsen, som bruker alt av inntekter direkte til bistandsarbeid.

For siste gang

Men nå planlegges altså det hele for siste gang. Våland Down forsvinner – men uteområdet er der fortsatt. Heldigvis har Mablis også kommet til de senere år, og kanskje er det noen som plukker opp stafettpinnen etter Våland Down sånn at bydelen fortsatt får kjekke samlingspunkt for både egne innbyggere og for tilreisende.

Når vi passerer familiebilen på vei ut, som forresten kan se langt etter å tilbringe natten i garasjen, kommer vi på et siste spørsmål til Andreas; Når er det bremsene dine må være klare?

- 18. mai er det raceday, svarer han. Det blir akkurat som 17. mai – bare bedre!

STOLT: Ni år gamle Andreas mekker til den store gullmedaljen. Alt må være klart til 18. mai.

TRAKTORKLASSE: «Hæ, er det ikke egen klasse for traktorer?». Foto: Trine Nessler Wichmann.

STRATEGI: Siste strategiprat før det bærer ned bakken. Foto: Trine Nessler Wichmann.

IVRIG: Selv om den er en «Tesla», er den langt fra selvkjørende. Her er det bånn gas og full kontrol fra en ivrig sjåfør. Foto: Trine Nessler Wichmann.

Løpsmaskin og historieforteller

EIGANES: Helge Steinkopf har løpt nesten hele livet, ofte sammen med spreke treningskamerater i Gladtrimmen Idrettslag.

TEKST OG FOTO: ANDERS

LEON ANDERSEN

Klokken 17.15 hver mandag og onsdag møtes en gjeng godt voksne ungsinnede mennesker på parkeringsplassen ved Svithun videregående skole. I en time skal de løpe rundt i nærområdet for å holde formen ved like. De fleste løper for å holde seg i god form sammen med trivelige venner, andre har større ambisjoner og sikter seg gjerne inn på et hel– eller halvmaratonløp et eller annet sted i verden. 80 år gamle Helge Steinkopf er en sprek mann og løper fortsatt tre ganger i uken. To av øktene foregår sammen med 14-16 treningskompiser i Gladtrimmen Idrettslag. I denne klubben har han vært aktiv i over 35 år, mange av dem som leder for gruppe 8. Helge Steinkopf er Stavangermann og har bodd hele livet i kommunen. Han styrer treningene med kunnskap, erfaring og mye humor. Det

Jeg vet at det står en gjeng og venter på meg, det er bare å komme i gang. Jeg har aldri angret på en trening.

Helge Steinkopf

sies at folk som jogger aldri smiler, men ser ut som de har det fryktelig vondt. Sånn er det ikke hos deltakerne på Gladtrimmen. Der løpes det i snakketempo og Helge tar seg alltid tid til en stopp for å fortelle litt Eiganeshistorie eller en god vits.

– Hvor løper dere? – Over hele byen, så langt vi kommer på en time. Vi har en intervalløype på markene ved Ledaal. I tillegg løper vi intervaller blant annet i Munkehagen, i bøkeskogen langs Madlaveien og rundt Mosvatnet.

– Hva er så kjekt med å løpe da?

– Å holde meg i bra form sammen med gode venner. Når det regner og blåser mye, kan det være et ork å få på seg joggeskoene, men jeg vet at det står en gjeng og venter på meg så da er det bare å komme i gang. Jeg har aldri angret på en trening, forteller han.

Våland Skolekorps deler ut avisen vår

Bra jobba!

VÅLAND: Eiganes og Våland Avis har fått hjelp av Våland Skolekorps til å dele ut avisen. Og da vårt første nummer var ferdig, stod en hær av korpsmedlemmer og foreldre klar til å dele ut avisen i alle postkassene.

Vi hadde imidlertid ikke trykket opp nok aviser. Dette har selvsagt ikke korpset noen

– Hvem er det som løper i Gladtrimmen?

– Det er to grupper med mosjonister i Gladtrimmen, på litt ulike nivåer. Vår gjeng består av om lag 20 personer fra 58 til 82 år, nokså jevnt fordelt mellom gutter og jenter. Normalt stiller mellom 12 og 14 løpere opp på treningene. Vi sliter imidlertid med

å rekruttere nye medlemmer, så hvis noen vil bli i god form sammen med kjekke treningskamerater, er det bare å stille opp. Alt er gratis, sier Helge entusiastisk.

– Hvor lenge vil du holde på? – Jeg holder på så lenge helsa holder, sier den spreke og humørfylte løpsentusiasten.

skyld for. Vi legger oss flate her. Vi visste hvor mange mennesker det er i bydelen, men ikke hvor mange postkasser det er. Men nå vet vi det, og vi har denne gang fått trykket opp flere aviser.

Innsatsen fra Våland Skolekorps har vært utmerket. Arbeidet gir dem inntekter de kan bruke på det viktige arbeidet de gjør. Ta vel imot dem når de er ute med avisen vår!

KONTROLL: Jan og Hanne Windsholt organiserer utdelingen og har stålkontroll på listene.

FØRSTE UTGAVE: Julie Bråtveit Bahn og datteren Lina Bahn på vei ut med en rykende fersk førsteutgave av Eiganes og Våland Avis.

GLADTRIMMEN IDRETTSLAG: Foran fra venstre: Dan-Olav Meling, Torunn Berit Løvland, Randi Hoff Hope, Eli Mundheim, Helge Steinkopf og Jorunn Laugaland. Bak fra venstre: Anders Leon Andersen, Kristian Borgersen, Jane Førland, Bjørn Alsaker og Ingjald Egeland.

LEDER: Helge Steinkopf er leder for Gladtrimmen Idrettslag. Nå vil han ha enda flere trimmere med i gruppen.

Hva mener folk i vår bydel om arkitektur?

EIGANES/VÅLAND: Hvordan stiller folk i våre bydeler seg til Arkitekturopprøret? Vi kjørte en meningsundersøkelse i Eiganes og Våland for å lodde stemningen. Undersøkelsen ble gjort ved å be respondentene svare på spørsmål i et google docs dokument. Totalt svarte 76 personer på spørsmålene.

REBECCA GUSEVIK

Den siste tiden har Arkitekturopprøret Stavanger fått økt oppmerksomhet. Opprøret er en del av en internasjonal bevegelse som ønsker å bevare og fremme arkitektur som bygger på klassiske prinsipper. Slik arkitektur kjennetegnes av symmetri og en balansert utforming med klare linjer, gjerne med buer og dekorative detaljer.

Folkets dom: Mer klassisk arkitektur, takk!

Meningsundersøkelsen viser at det er støtte for Arkitekturopprørets hovedbudskap i bydelene blant de 76 respondentene:

• 86 % mener at klassisk arkitektur er den vakreste.

• 79 % ønsker at det bygges mer i klassisk stil i bydelene.

• 75 % ønsker mer innflytelse på hvordan store bygg i bydelene utformes.

Hvorfor engasjerer

Arkitekturopprøret?

Diskusjonen om Arkitekturopprøret handler ikke bare om estetikk, men også om hvordan bygg påvirker trivsel og bomiljø. Flere respondenter savner bygninger med mer detaljer, sjel og varme. De peker på at mye av dagens arkitektur preges av store, mørke og massive bygningskropper som ikke gir den samme gode følelsen som eldre tre- og murhus med rikt listverk og buede vinduer.

Den gode følelsen i kroppen

En av respondentene sa det slik: «Vi trenger arkitektur som

Vi trenger arkitektur som får fram den gode følelsen i kroppen når vi går i byen. Nå er det dessverre veldig mye trist og mørkt, uten noe sjarm.

får fram den gode følelsen i kroppen når vi går i byen. Nå er det dessverre veldig mye trist og mørkt, uten noe sjarm»

Samtidig engasjerer Arkitekturopprøret fordi mange ønsker bygg som harmonerer med byens eksisterende arkitektur og historie. Flere respondenter mener at moderne arkitektur kan tilføre byen noe nytt, men at det er viktig med bedre tilpasning til omgivelsene. Det ble understreket at moderne arkitektur kan være spennende, men at det oppstår problem når nye bygg blir for store og dominerende. Her blir K8 og Bykronen trukket frem som eksempler.

Fremtiden for bydelene –hva vil folk ha?

Mange mener altså at byutviklingen i bydelene bør ta mer hensyn til eksisterende bygninger og byens særpreg. Der det er mulig, bør eldre bygg gjenbrukes og tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk, mens nybygg bør ha høy kvalitet og tilpasses omgivelsene – enten de er moderne eller klassiske.

Medvirkning

Samtidig handler ikke opprøret bare om arkitektur, men også om medvirkning. Et stort flertall av respondentene ønsker å ha større innflytelse på hvordan store byggeprosjekter utformes. Dette viser et tydelig ønske om at byens utvikling ikke bare skal styres av utbyggere og politikere, men også av innbyggerne selv.

Uterom også viktig

Flere trekker også frem at ikke arkitektur alene er nok til å skape en god by. Uterom og grønne lunger må også få en

større plass i planleggingen, ifølge flere. Trær, parker og gode møteplasser er avgjørende for trivsel og folkehelse, men i mange nye prosjekter virker dette for noen å komme i bakgrunnen.

Balansen mellom bevaring og utvikling

Det er tydelig at Arkitekturopprøret i Stavanger har satt søkelys på hvordan byen skal

utvikles videre, og at dette er et tema som engasjerer mange i bydelene. Mange har sterke meninger om hvordan bydelene bør se ut i fremtiden. Spørsmålet fremover blir hvordan ulike interesser –innbyggere, utbyggere og politikere – kan balanseres for å skape bydeler som både ivaretar historiske kvaliteter og legger til rette for fremtidig utvikling.

K8­BYGGET: Nabobygg.

ENGASJERTE VÅLAND­BEBOERE: ønsker å gjøre Rektor Steens plass 5 om til en kombinasjon av større plass

Dette er en gyllen mulighet for hele Våland!

VÅLAND: Joda, huset er gult. Men det er ikke akkurat gyllent. Likevel – det kan bli en gyllen mulighet for Våland, ifølge fire engasjerte innbyggere som representerer FAU på Våland skole, skolekorpset og velforeningen.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Vi treffer dem utenfor Rektor Steens plass 1, nabohuset til St. Petri menighetshus, et par hundre meter fra Våland skole. Opprinnelig var dette bygget til Olaf Nilssens Sekkefabrikk. Her drev Wang Toppidrett sin virksomhet frem til for noen år siden. I dag står huset på 1290 m2 tomt og er forfallent. Dørene er dekket med tykke treplater etter flere innbrudd. Bygget eies i dag av Bate boligbyggelag, som i sin tid hadde planer om å gjøre det om til boliger. Disse planene er forlatt. Nå er det egentlig ingen som helt vet hvilken skjebne bygget har.

– Vi mener dette huset kan omgjøres til et slags bydelshus for oss på Våland, sier Karen Hatleskog Zeiner. Her kan vi få dekket veldig mange behov som vi har i bydelen, som frivilligheten på kveldstid, tilbud for eldre, øvingsrom for band og mye mer.

Store plassproblemer

Som nevnt er bygget svært nær Våland skole, som i flere år har hatt store plassproblemer og som mangler spesialrom og grupperom.

- Mange tror at disse plassproblemene er midlertidige, men vi ser at det er en økende trend at barnefamilier bosetter seg på Våland, sier Caroline Harnesk, som er FAU-leder på Våland skole.

- Vi mener at dette bygget er den enkleste måten å gi skolen mer plass på, sier Harnesk. Det betyr at vi kan gi skolen mer plass samtidig som vi gir alle innbyggerne et godt tilbud på kveldstid – midt i hjertet av bydelen! Dette er den eneste muligheten vi har, Våland er en bydel som er tettbebygd.

Våland skole har et av byens mest vitale skolekorps. De har lenge slitt med svært kummerlige øvingsforhold

Sentrumsnært

– I dette bygget kan vi lage et velegnet øvingsrom for

skolekorpset vårt, sier Jon Eirik Lunde Steinstø, som er styreleder i korpset. Vi vet også at skolen etterlyser rom som kan brukes til kulturelle aktiviteter som Den kulturelle skolesekken og Kulturkarusellen. Ingri Dommersnes Jølbo trekker frem et annet forhold som gjør at Våland trenger et tilbud som dette i bydelen. – Våland er veldig sentrumsnært, og det er lett for ungdommene våre å stikke ned til byen, forteller hun. Dette bygget kan gjøre at vi holder ungdommen i bydelen. Dessuten er bygget allerede regulert til offentlige formål, så en reguleringsendring er ikke nødvendig.

Kjøp huset

– Vi vet at kommunen har planlagt et hus med bydelsfunksjoner og ungdomsklubb ved Kannik skole, sier beboerne. Men vi mener at vi trenger vårt eget tilbud i nærmiljøet, et tilbud alle på Våland vil ha glede av. Vi ønsker at kommunen kjøper dette huset og setter det i stand på en måte som kan kombinere behovene til skolen, samt gi plass til ulike nærmiljøaktiviteter. Vi trenger møteplasser for alle generasjoner i bydelen vår.

FIRE

for Våland skole og et flerbrukshus for bydelens innbyggere. Fra venstre

Karen Hatleskog Zeiner, Caroline Harnesk, Jon Eirik Lunde Steinstø og Ingri Dommersnes Jølbo.

NÆR: Bygget ligger bare et steinkast fra Våland skole.

STOR MULIGHET: Rektor Steens plass 1 står i dag tomt og er forfallent. Her mener foreldrene både skolen og bydelen har en stor mulighet.

KULTUR

Barn og sosiale medier

Dette bør foreldre passe på

EIGANES/VÅLAND:

Barn og sosiale medier er et tema som stadig blir mer aktuelt.

Mange barn begynner i svært tidlig alder. Og foreldrene er usikre på hva de skal gjøre.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Selv om sosiale medier kan gi positive opplevelser som læring, kreativitet og sosialt samspill, kan det også ha negative effekter. Dette inkluderer utfordringer som nettmobbing, skadelige påvirkninger på selvbilde, og muligheten for at barn utsettes for upassende innhold.

Foreldre og lærere spiller en viktig rolle i å veilede barn i å bruke sosiale medier på en trygg og ansvarlig måte. Det er viktig å ha åpen kommunikasjon, sette grenser og sikre at barn har tilgang til aldersvennlig innhold.

Ifølge Elevundersøkelsen oppgir nesten en 1 av 3 elever å ha opplevd negative situa­

sjoner i sosiale medier eller dataspill, som har gjort at de ble sinte, triste eller lei seg. Undersøkelsen viser også at sosiale medier og gaming også har positive sider. Det kan blant annet bidra til å etablere og opprettholde nye kontakter, samt gi tilhørighet og støtte i vanskelige situasjoner.

Skolesjef i Stavanger Jørn Pedersen gir nå 10 gode råd til foreldre:

1. Aldersgrenser på sosiale medie­apper bør overholdes. Det betyr stort sett 13 års aldersgrense for alle sosiale medier.

2. Foreldre bør bruke de mulighetene og innstillingene for foreldrekontroll som finnes for den enkelte tjenesten.

3. Det bør være skjermfrie soner i barnas liv, både på skolen og hjemme.

4. Foreldresamarbeid i regi av skolen eller FAU bør brukes til å lage felles regler for skjermbruk på fritiden og etablere «skjermvettregler om hvordan man skal oppføre seg på nett.

5. Foreldre bør engasjere seg og kjenne til hva barna gjør, og hvem de møter på digitale plattformer. På samme måte som man spør hvordan

dagen har vært, bør man stille spørsmål om hvordan den digitale dagen har vært.

6. Foreldre bør engasjere seg i barnas digitale skolehverdag og sette seg inn i digitale skoleenheter og digitale læringsressurser

7. Vurder å skru av eller redusere antall varslinger fra de sosiale mediene. Trenger vi å bli varslet hver gang en venn legger ut noe?

8. Foreldre og andre voksne bør engasjere seg og snakke med ungdommene om hva de gjør på digitale plattformer.

9. Foreldre, ansatte i skolen og andre voksne bør hjelpe barna til å oppnå en god balanse mellom skjermbruk og annen aktivitet.

10. Voksne bør være gode forbilder og sørge for at ungdommene får gode vaner for skjermbruk i familien, med venner og på skolen Skolesjefen erkjenner at flere uønskede hendelser henger sammen med bruk av sosiale medier i Stavanger­skolen. Det som skjer på fritiden smitter over på skolehverdagen, selv om skolene har gode regler for mobilbruk og sosiale medier.

Kultur eller ukultur?

EIGANES: Bryr vi oss om offentlig kunst?

Tar vi vare på slik kunst? Respekterer vi kunstnere? Er vi en kulturby eller ukulturby?

HARALD N RØSTVIK OG INGER P RØNNING

Endel av kunsten i Stavanger har i tiår blitt behandlet stemoderlig. Ved gamle Stavanger stadion står bronseskulpturen «Fotballspilleren» (1958) av billedhugger Magnus Vigrestad, reist til minne om idrettsmenn som ga sitt liv for Norge 1940­1945, av idrettsungdom i Stavanger 17. mai 1958. Den er omgitt av to kommunale lysstolper og tre skilt tett på. Det er ikke skulpturen verdig. Det er en hån mot kunstneren og en kunst som hadde fortjent en «vernesone» rundt sokkelen. Vi har, de siste tiårene, gjentatte ganger kontaktet kommunen om dette. Svaret er alltid det samme: ­ Vi skal vurdere saken. Så spør vi: ­ Hvor

mange flere tiår trenger dere på å vurdere saken?

Hvis vi så følger skiltene til Eiganes gravlund for å gå i begravelse, og kjører eller spaserer over gravlundens og stadions parkeringsplass, møtes vi av tyve (20) resirkuleringskonteinere i alle farger – som på et tivoli. De står tett på det vakre, vernede steingjerdet som omkranser gravlunden. Tidvis legges også hauger med søppel her. Folk tar seg til rette. Kommunen makter ikke å rydde til enhver tid.

Men: Hvorfor er konteinerne plassert ved en gravlund? Hva er kommunens intensjon?

Skal de minne oss om livets forgjengelighet og at vi alle en dag skal «resirkuleres»? Plasseringen er uverdig, ikke fintfølende, respektløs. Den tyder

ikke på kulturell forståelse av en begravelses innhold. Parkeringsplassen er ofte full. Bossdunkene blokkerer 20­30 plasser. Folk i sjokk og sorg må altså febrilsk kjøre rundt blant bossdunker og til tider rotter, kråker og måker, for å finne parkeringsplass blant klirrende glass og flasker, som skal til resirkulering. Det smeller i bagasjelokk og de svære dieselbossbilene som tømmer konteinerne, durer i vei.

Det er på tide at kommunen eller fylket, da Holbergsgaten er fylkesvei, fikser dette. Skiltene rundt «Fotballspilleren» må flyttes. Det må også resirkuleringsdunkene. Da de fleste leverer avfall med bil dag, kveld eller natt og noen kommer langveisfra, bør slike kjempeansamlinger av konteinere flyttes til et sted hvor det ikke er boliger, f.eks til området ved Stavanger Forum. Der er det god plass, ingen boliger og ingen sørgende begravelsesfølger.

– For elevene henger det som skjer på skolen og det som skjer i sosiale medier eller andre steder på nett, tett sammen. Inkludering og ekskludering i det virkelige liv reflekteres ofte på nett og omvendt. Det er altså ikke nødvendigvis sosiale medier og gaming som skaper utenforskap. Men det er viktig at både foreldre, skole og elever har dette på dagsorden hele tiden, sier skolesjefen. Hva gjør Stavanger kommune?

• Kommunen har tatt flere grep for å unngå uønskede

hendelser knyttet til skjermbruk og sosiale medier.

• Elevene kan ikke logge på sosiale medier gjennom å bruke «logg på med Google» og skolekontoen sin (gjennom API).

• Det er også lagt begrensninger på å bruke sosiale medier på chromebooken

• Kommunen bruker sikre løsninger som ivaretar personvernet.

• Kommunen beskytter elevene mot skadelig innhold.

SKOLESJEF I STAVANGER : Jørn Pedersen gir foreldrene 10 gode råd.

BOSS: Langs det vernede steingjerdet som omkranser gravlunden er det plasser en rekke store bossdunker.

VERDIG?: To kommunale lys­stolper og tre skilt en meter fra en vakker skultpur? Er dette kunsten verdig?

Hva gjør herr generaladmiral Cort Adeler på Våland egentlig?

SKILTET: På en nymalt vegg bak Coop-en på Våland står dette fine gateskiltet, fornyet for bare et par år siden.

VÅLAND: Breigata er brei. Stokkaveien går til Stokka. Madlaveien til Madla. No problem. Men hva med gater som blir kalt opp etter enkeltpersoner for å hedre dem for ettertiden? Kan det bli et problem? Hva om vi i ettertid blir klar over at den vi hedrer, kanskje ikke var så hederlig?

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Sidsel Hatlesk, som bor i Biskop Njåls gate på Våland, har tipset oss om et gatenavn som hun mener er litt problematisk. Nemlig Cort Adelers gate. Han skal i følge ganske sikre kilder ha vært en viktig person i den dansk-norske slavehandelen for 350 år siden. Slavehandel? Og vi har gitt han sin egen gate?

Hvem var Cort Adeler?

Cort Adeler ble født i Breivik 16. desember 1622. Og Breivik er som kjent et stykke fra Våland. Han ble døpt Curt Søfrensen, oppkalt etter sin far Søfren Jensen. Men et navn med u og ø viste seg vanskelig å bruke utenfor Norge. Derfor endret han det først til Cort Sivertsen, og til slutt til Cort Adeler. Da Curt var fylt 14 år, ble han sendt til Holland for å lære navigasjon, matema-

tikk og sjømannskap. Her ble han også tatt opp som kadett i marinen. Han var dyktig og lærevillig, og allerede 23 år gammel ble han forfremmet til kaptein. Han ble i den hollandske marinen og deltok i diverse slag med stort hell. Med ære og berømmelse fulgte også sosial status. Da han fikk sitt eget våpenskjold prydet med en ørn, tok han like godt navnet Adeler, fordi ørn i hollandsk språk nettopp er «adeler».

Slavehandel var big business

På denne tiden var danske og norske skip med og fraktet nærmere 100.000 slaver over Atlanteren til kolonien der. Skipene deltok også i slavehandel i Asia og fraktet slaver derfra til Sør-Afrika. Denne handelen var Cort Adeler svært aktivt med på, ifølge Roar Løkes bok «De dansk-norske tropekoloniene» (2020). I følge Store Norske Leksikon var Cort Adeler i en periode den

øverste leder for den dansk-norske krigsflåten, og hadde selv tette forbindelser til slavesystemet.

Med dette i tankene må det være lov å gjøre som Sidsel Hatleskog; stille spørsmål ved om det er riktig å hedre slavehandleren Cort Adeler med sin egen gate på Våland.

Hva mener du? Bør vi ta ned skiltet og gi gaten et nytt navn?

Hus på flyttefot

EIGANES: Mye skjer i området ved St. Olav videregående skole, men det er sjelden så spektakulært som på onsdag den 12. mars. Et «svevende» hus er nemlig ikke dagligdags.

BJØRG SANDAL

Det fine, gamle trehuset i Eiganesveien 24 ble forsiktig løftet av grunnmuren, heist opp og flytta til skolegården. Alt ser rolig og kontrollert ut – takket være god planlegging og stor løftekapasitet. For å løfte det 80 tonn tunge huset trengs det sterke klyper og store muskler!

Ny kjeller og nytt bygg Huset skal seinere flyttes tilbake til Eiganesveien 24 og bli en integrert del av den videregående skolen. Men før det skjer skal det bygges ny kjeller. Her blir det skolebibliotek mens lærere får arbeidsrom i de andre etasjene.

Det pågår et omfattende rehabiliteringsarbeid ved St. Olav videregående skole. Nylig er et tilstøtende bygg revet – og nytt bygg skal reises. Etter planen skal rehabiliteringen og utbyggingen av skolen være sluttført høsten 2027.

CORT ADELER: Utsnitt av maleri fra omkring 1700 av hoffmaleren Jacob d’Agar.

REAGERER: Sidsel Hatleskog bor på Våland og har reagert på at vi hedrer en slavehandler fra det 17. århundre med sin egen gate på Våland.

Spennende fargestudie: NYHETER

Hvite løgner om

GAMLE STAVANGER: Langs husveggene i Gamle Stavanger smyger en arkitektstudent seg stille fra hus til hus. Hun er bevæpnet med en sylskarp kniv. Hun skraper bort lag etter lag med maling. Veldig gammel maling. Og for hvert lag hun avdekker, er hun med på å knuse en myte.

AV DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Thea Sola er helt i sluttfasen av arkitektstudiene ved NTNU i Trondheim. Gamle trehus er hun godt vant med. Hun vokste opp i trehusbyen, nærmere bestemt på Våland. Vi møter henne i kafeen til hermetikkmuseet, midt i Gamle Stavanger.

Ekte vålandsjente

– Huset jeg vokste opp i, Johan Thorsens gate 25 på Våland, var lett å finne. Jeg sa bare til venner at jeg bodde i det røde huset, sier hun og ler. Da min far kjøpte huset, skrapte han seg tilbake og fant den opprinnelige fargen. Dermed ble huset malt fra hvitt til rødt, som var den opprinnelige fargen.

STUDIER: Thea Sola er helt i sluttfasen av arkitektstudiene, og masteroppgaven tar hun på de opprinnelige fargene i Gamle Stavanger.

Hva var typiske farger?

– Jeg har alltid hatt stor interessen for bygningsvern og gamle hus, innrømmer hun. Så da jeg i fjor sommer skulle finne et tema for masteroppgaven min, tenke jeg på hvordan det var å vokse opp i Trehusbyen. Jeg husket at de av vennene mine som bodde på Hinna, alltid sa det var så vanskelig å finne fram på Våland. Alt var så likt! Hvite hus på rekke og rad. – I Trondheim som i andre byer har de sin egen fargepallett, sier Thea. Men Stavanger?

Hva var de typiske fargene her?

Dermed hadde hun klar en problemstilling for sin masteroppgave! Hun håpte svaret skulle være noe annet enn hvitt. Og for å finne ut av det

måtte hun bokstavelig talt grave litt. Vi beveger oss ut av kafeen og går langs de klassiste husene i Gamle Stavanger.

Et fattig arbeiderstrøk – De eldste husene her er jo fra 1700-tallet, forklarer Thea. På den tiden var det kun blyhvitt som fantes, og det var en dyr maling. Gamle Stavanger var jo lenge et arbeiderstrøk og få hadde penger til hvitt. Så min antagelse var at her må det jo ha vært masse farger. Og disse fargene ville det være spor av på gammelt tømmer og kledning. Og det finnes det ganske mye av i Gamle Stavanger.

– Helt i starten av arbeidet mitt gikk jeg noen runder selv for å se hva som kunne være gammel kledning, sier Thea. Senere fikk jeg med meg byantikvaren for å finne brukbare vegger å skrape litt på.

Med det som underlag tok hun kontakt med eierne og spurt om tillatelse til å skrape. På vår tur mellom husene treffer vi én av beboerne, Elaine Møller. Hun eier ett av de gamle husene Thea jobber

på. Nede i kjelleren sin har hun funnet et gammelt vindu som hun gjerne vi vise til Thea. Vinduet har fremdeles sin opprinnelige grønnfarge. På veggen til Møllers hus finner vi spor av Theas møysommelige arbeid. Her har hun rammet inn et lite område på om lag 1 x 10 centimeter.

– Jeg skraper forsiktig av ett lag av gangen med denne, sier hun og plukker fram en liten kniv fra lommen.

Med den har hun avdekket farge etter farge. Og de er langt fra den hvitfargen huset har i dag.

Thea mener at hvis vi kunne knipse med fingrene og få alle husene tilbake til rundt 1820, da ville Gamle Stavanger nesten bli en ny fargegate i byen. Masse nyanser av grønt, gult og rødt.

Gentrifisering

Thea tar opp begrepet gentrifisering.

– Gentrifisering bekriver et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, forklarer Thea. Det inne-

I Trondheim som i andre byer har de sin egen fargepallett, sier Thea. Men Stavanger? Hva var de typiske fargene i her?

Thea Sola

bærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for de mer velstående. Den opprinnelige befolkningen forsvinner, bl.a. på grunn av økende boligpriser. Standarden heves, det blir hipt og de originale beboerne skvises ut. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London.

– Det som har skjedd i Pedersgata er en slags gentrifisering, sier Thea.

– Folk har vært veldig interessert i å vite hvilke farger

Gamle Stavanger

ØVRE STRANDGATE 100

Byggeår: 1826

Byggestil: Empire/Sveitser

Eier: Bjørn Magne Eskeland

husene deres har vært historisk, sier Thea. Men hun er usikker på om de har tenkt å tilbakeføre husene til én av de gamle fargene.

Reguleringsbestemmelsen

Og det bringer oss inn på den gamle reguleringsbestemmelsen som gjelder for Gamle Stavanger. Der står nemlig at: “... bygningene skal fortrinnsvis være kvite.» Videre står det at “valg av andre utvendige farger enn kvit krever tillatelse av bygningsrådet.»

Dette virker litt underlig. Meningen med disse bestemmelsene var å bevare den kulturhistoriske og antikvariske bebyggelsen. Men det Thea finner ut, er jo at hvitt neppe har vært en vanlig farge i Gamle Stavanger fra starten av. – Det er synd hvis historien vi forteller er at her er alt hvitt, men så er det bare en hvit løgn, sier Thea og gir oss en lissepasning til overskriften på denne artikkelen. Når folk skal selge, maler de det gjerne hvitt. Det er trygt og safe. I gamle Stavanger er det kanskje en frykt for å

skille seg ut, og det hjelper jo ikke at reguleringsbestemmelsene tydeligvis vil at folk velger hvitt. Litt synd, for utsiden av huset er jo de innvendige veggene i byrommet. – Jeg vet ikke om jeg vil jobbe spesielt med farger når jeg er ferdig arkitekt. Men det er en kunnskap jeg ønsker å dele, sier Thea og fortsetter med sin forsiktige skraping

OPPRINNELIG

FARGE: I kjelleren til Elaine Møller dukker det opp et gammelt vindu med den opprinnelige fargen.

FARGESTUDIE: Thea Sola har allerede utarbeidet en fargestudie for eieren av Øvre Strandgate 100, Bjørn Magne Eskeland.

BRØNNGATA: I Brønngata finner Thea et hus som er malt etter den fargepalletten som sansynligvis en gang var i Gamle Stavanger.

Reguleringsplan for Gamle Stavanger

Gamle Stavanger er underlagt en egen reguleringsplan, opprinnelige stadfestet av Fylkesmannen 23.09.1974. Den ble sist korrigert i 1990 og stadfestet av Stavanger bystyre.

I

§ 5 står det at “Bygningene skal fortrinnsvis være kvite. Utvendige dører med belisting og grunnmurer kan gis annen farge.”

I

§ 2 nevnes arbeid som krever tillatelse av bygningsrådet:

• utskifting av utvendige materialer (kledning, listverk, dører, vinduer, taktekking, takrenner, pipe)

• oppsetting av skilt, reklameinnretninger o.l.

• utebelysning og antenner

• valg av andre utvendige farger enn kvit

• oppføring, endring og fjerning av utvendig trapp, forstøtningsmur og innhegning.

Formålet med reguleringsplanen er å bevare den kulturhistorisk og antikvariske verdifulle bebyggelse og områdets særpregede miljø. Men når svært få av husene opprinnelig var hvite, er det ikke da litt rart at man må spørre bygningsrådet hvis man ønsker en annen

en hvit?

farge

VERKTØYET: Verktøyet Thea bruker er enkelt.

THEA OG ELAINE: Thea Sola sammen med Elaine Møller, som eier ett av husene i Andasmauet som er under utforsking.

GAMLE FARGER: Lag for lag skraper Thea seg ned til de gamle fargene på husene.

INTERVJUET

Harald Birkevold

Med papir på at han er introvert

Harald Birkevold sitter komfortabelt i sin favorittstol. Den korte skjorten avslører store tatoveringer som strekker seg fra blomster og planter til en majestetisk ugle.

Vi er hjemme i huset hans på Hannasdalsgate, rett ved Stavanger Kunsthall og starten på Motorveien.

– En veltrent eiendomsmegler ville sagt at jeg bor et steinkast fra der jeg ble født – den gamle fødeklinikken på Madlaveien, sier Harald.

Birkevold er en kjent skikkelse for mange, spesielt de som følger med på nyhetsbildet. Som politisk redaktør i Stavanger Aftenblad har han markert seg både som journalist og kommentator, og ble plassert som nr. 69 på Stavanger Aftenblads liste over de 100 mektigste i vår region.

Lang karriere

Birkevolds journalistiske reise begynte på 90-tallet, da han fikk et vikariat i Dagens Næringsliv.

– Jeg fikk flere oppslag i DN, og det ble lagt merke til, sier han beskjedent. - Jeg ble tilbudt fast ansettelse, men på betingelse om å flytte til Oslo. Det var ikke aktuelt for meg – jeg ville ikke være borte fra sønnen min.

I 1997 tok han steget videre og begynte i Stavanger Aftenblad. Her fikk han muligheten til å utvikle en idé han hadde jobbet med, og det ledet til at han fikk skrive den.

– Og nå har jeg vært i SA i over 25 år, sier han med et undrende blikk.

Introvert, men ikke folkesky

Harald har lenge vært åpen om at han er introvert. Hvordan påvirker det hans arbeid?

– Ja, det stemmer, jeg er langt ute på introvertskalaen, innrømmer han. – Jeg har vært hos psykolog noen ganger for å bearbeide dette og rydde opp i hodet mitt.

– Det er en utbredt misforståelse at det å være introvert betyr at du er folkesky, men det er feil. Hvis du er ekstrovert og møter masse folk, får du energi av det. Men hos meg er det motsatt. Jeg er mye ute blant folk som møteleder, debattleder og jeg

holder presentasjoner. Da må jeg ha litt tid for meg selv etterpå. Noen av de mest kjente menneskene i Norge er introverte av natur. Kristoffer Joner, Aslak Sira Myhre og Morten Abel er eksempler på det.

Halvparten er introverte

Birkevold peker på at halvparten av befolk ningen er introverte – men at dette er på en glideskala. Samfunnsstrukturen og arbeidslivet er derimot ofte designet for å tilgodese de ekstroverte.

teamarbeid og åpen kommunikasjon i store grupper, noe som kan være utfor drende for introverte, forklarer han. –vil ikke kalle det bullshit, men det er en modell som fungerer for noen, men ikke for alle. Arbeidsgivere og HR-folk bør være mer bevisste på at denne tilnærmingen kun dekker halvparten av de ansatte.

Den politiske lytteposten

Birkevold er også opptatt av betydningen av bydelsutvalg i det norske demokratiske systemet.

vårt politiske system, et sted der vanlige folk kan ta opp saker som ellers ikke når bystyret, sier han. –kan det være veldig viktig. Men for at bydelsutvalget skal ha en reell innflytelse, må to ting være på plass: For det første at utvalget fungerer. For det andre at resten av det politiske systemet faktisk lytter til dem. På sitt beste kan et bydelsutvalg være en lyttepost for folk flest.

Nybakte fedre om fremtiden: – Vi er nødt til å leve i nuet

BYHAUGKAFEEN: De nybakte fedrene mener det er vanskelig å spå fremtiden, men tror at unger som vokser opp i dag kommer til å ha det trygt. – Det er kjekkere å gi julegave enn å få, etter jeg ble far, sier Thomas Våland.

TEKST: DINO JAKUPOVIC

FOTO: ADAM ROAN

Hver tirsdag samles en gruppe nybakte foreldre på Byhaugkaféen for å dele erfaringer, gleder og bekymringer.

Små babylyder og leker klinger i rommet. Kaffekannen blir sendt på rundgang til de nybakte foreldrene. Thomas Våland er nettopp blitt tobarnsfar og gleder seg over tilbudet på Byhaugkaféen.

– Det er fint å dele denne tiden med permisjon med andre nybakte foreldre, og se gleden de små har av denne stunden.

Thomas Våland forteller at selv om man lever i en travel verden med den berømte tidsklemma som er i dag, er det å være forelder helt fantastisk.

– Å være forelder er utrolig givende, det gir mye glede i hverdagen og er rett og slett bare helt gull. Våland mener det er givende å ikke tenke på seg selv først, men et annet menneske, og være der for de til enhver tid.

– Det å være forelder gjør at man er mer til stede og tenker mer her og nå. Du lever i nuet. Ikke så mange tanker på hva som skjer i fremtiden.

En tryggere fremtid

Barna som vokser opp i dag har en annerledes oppvekst enn det Thomas Våland hadde. Han er glad for at sosiale medier ikke fantes da han var liten.

– Det maset og presset barn vokser opp med i dag, kjente ikke vi på. Jeg velger å være håpefull for fremtiden og håper man lærer av historien, og at ting skal gå bedre. Han har troen på at verden evner å ta tak i problemene man ser i dag med tanke på psykisk helse, isolering og presset fra ulike plattformer fra sosiale medier. Jeg tror barna skal få det godt, og at vi kommer til å se lyset i tunellen, sier Våland.

Takknemlig

Jonas Karlsen er mannen bak ideen om samlingene på Byhaugkaféen. Karlsen er utrolig takknemlig for at han og guttungen kan samles her for en koselig formiddag ilag med andre.

– Jeg startet opp dette fordi jeg hater

å sitte alene i huset. Det er jo selvfølgelig hyggelig å være med han minste, men det er fint å dele stundene i lag med andre foreldre, sier Karlsen. Karlsen sier seg enig med sin kompis Thomas, om at sosiale

medier har utrolig stor påvirkning på barn som vokser opp i dag.

– Det kommer helt an på øyet som ser, om man lever i et bedre samfunn eller ikke. På mange måter lever jo vi bedre nå enn før med tanke på ressurser. Teknologien er mye bedre enn før og standard på det meste er mye bedre, sier Karlsen.

Sosiale medier er et av dagens største problemer, det er skummelt å se hvor mye negativ effekt det har på samfunnet.

– Jeg håper at man ser på sosiale medier på samme måte som røyk. At det kommer en mye strengere regulering på bruk av sosiale medier, sier Karlsen.

Tryggere fremtid

– For å skape en tryggere fremtid for barna våre er vi nødt å løfte de yrkene som har med barn å gjøre, sier Karlsen. Yrker som barnehagelærer, lærer, miljøterapeuter er yrker uten noe særlig status, ikke noe særlig godt betalt og er ofte omtalt som «drittarbeid».

– Med mer fokus og respekt for de yrkene som har med barn å gjøre, vil man kunne skape en tryggere fremtid, sier Karlsen. Han tror nøkkelen til en tryggere fremtid er pedagogiske ledere som følger barn opp på en god måte helt fra starten.  – Regulering som løfter hele samfunnet kan være en god ide, sier Karlsen.

MER LEK: Jonas Karlsen vil begrense sine unger for sosiale medier, og heller satse på lek og moro.

PAPPA: Thomas Våland er ikke redd for fremtiden, her i lag med sin sønn.

PAPPA: Jonas Karlsen og sønnen har troen på en tryggere fremtid.

STAVANGER 6.–10. MAI 2025

ANNA ANDERLUH TRIO

KURT ELLING «SUPERBLUE» FEAT. CHARLIE HUNTER : BUGGE WESSELTOFT ENSEMBLE

DOMINIC MILLER : AMADOU & MARIAM : YILIAN CAÑIZARES : « MID-ATLANTIC» M/HÅKON KORNSTAD & OSLO JAZZENSEMBLE : DINA ÖGON : NUBIYAN TWIST

HELGE LIEN TRIO M/TORE BRUNBORG : KNUT REIERSRUD BAND : FERD : KÅRE KOLVE

FUSION QUINTET : ANDRE ROLIGHETEN 5 : DANIEL HERSKEDAL : AT.HANA/JD.BISHOP/V.

SCANCHE : FRODE GJERSTAD TRIO : MARIDALEN : LYDER ØVERÅS RØED QUINTET

UNGE TALENTER BJERGSTED

Skan QR-koden eller se maijazz.no for billettbestilling og mer informasjon

KJÆRE NABO!

Du er alltid en selvskreven gjest dersom du trenger å skifte stue for å se lyset, en scene og et teaterstykke! Vi sender live hver kveld! Velkommen til Rogaland Teater – bydelens storstue!

Rådyrt rådhus!

SENTRUM: Stavanger Rådhus ble oppført i 1963. Fram til 1987 var også bygningen byens bibliotek. Med over 60 års flittig bruk, var det klart at tiden var inne for en «liten oppussing». Rehabiliteringen ble igangsatt etter en mulighetsstudie i 2018.

Bygget skulle ikke bare oppgraderes – det skulle bli Norges mest energiproduserende rådhus. Miljøambisjonene var skyhøye, inkludert BREEAM-sertifisering på nivået «Excellent» – og en fossilfri byggeplass.

Arbeidet har blitt planlagt og gjennomført under vekslende poliske regimer. Prislappen var først 260 millioner. Siste tilgjengelige prognose, fra våren 2024, viser at beløpet er steget med 123 prosent, til 580 millioner kroner. Hva den endelige regningen blir, er det ingen som vet helt sikkert.

Hvem har ansvaret? Og hva skyldes skivebommen? Rogaland Revisjon leverte i mars i år en rapport på 121 sider som prøvde å finne svar. Problemstillinger til rapporten var: «Hva er de bakenforliggende og direkte årsakene til fremdriftsog kostnadsoverskridelser i renoverings- og ombyggingsprosjektet Stavanger Rådhus?»

Denne rapporten er offentlig og kan fås ved å kontakte Stavanger kommune.

Eiganes og Våland Avis stilte alle gruppelederne i de politiske partiene fem spørsmål. Til tross for gjentatte henvendelser, fikk vi bare svar fra fem av partiene.

Spørsmålene til politikerne

1. Hvem mener ditt parti har ansvaret for denne store budsjettsprekken?

2. Er denne type saker et eksempel på en svakhet med formannskapsmodellen?

3. Er politikerne mindre nøye når de bruker offentlige penger sammenliknet med bruk av sine private penger?

4. Har saken med Rådhuset bidratt til å svekke folks tillit til hele det politiske laget i Stavanger?

5. I lys av Rådhus-saken, hva bør dere politikerne gjøre før dere neste gang vedtar en stor investering?

Her er svarene vi fikk:

Line Møllerop

Gruppeleder – Høyre

1. Rådhusrapporten viser at det har vært manglende styring, mange prosjektledere, og fragmentert ansvar. I tillegg har det blitt lagt inn fordyrende tiltak og bygningsmassen var i dårligere stand enn antatt. Det handler mest av alt om kostnadskontroll. Der har vi en vei å gå i Stavanger.

2. Først og fremst handler det om informasjonen som gis til

de folkevalgte, uavhengig av styringsmodell. Man er gjerne tettere på saker i en parlamentarisk modell, men det er ingenting i formannskapsmodellen som tilsier at vi ikke kan informeres om merkostnader i byggeprosjekter tidligere.

3. Det bør vi ikke være! Vi må ha stor respekt for at vi forvalter skattebetalernes penger når vi bruker offentlige midler. Stavanger har lenge hatt en god økonomi, og vi har tillatt oss dyre vaner.

4. Den økonomiske situasjonen er krevende, og da tar ikke denne typen sprekk i byggeprosjekter seg godt ut.

5. Vi har etterlyst strengere kostnadskontroll, og hvor alle prosjekter over 50 millioner skal ilegges sterkere kostnadskontroll. I tillegg vil vi tilbake til at totalentreprise er hovedregelen i byggeprosjekter. Da vil vi få bedre kontroll på kostandene, og færre leverandører å forholde oss til.

Dag Mossige Gruppeleder – AP

1. Rogaland Revisjons rapport peker på dårlig planlegging, dårlig kvalitetssikring og undervurdering av risiko som viktigst. Pandemi. Prisstigning. Inflasjon grunnet krig. Men det pekes på at kommunen ikke har god nok økonomistyring. Det er alvorlig. Rapporten peker også på fordyrende tiltak fra politikerne.

2. Definitivt. Jeg er personlig en sterk tilhenger av en parlamentarisk modell (her er jeg i mindretall i eget parti), fordi det er tydeligere hvem som har ansvaret.

3. Nei. Men jeg skulle ønske vi kom tettere på prosjektene underveis. Ta for eksempel saken om kaffimaskinene. Det var ikke noe politikerne hadde bestilt – selv om noen feilaktig og mot bedre vitende hevdet det – men noe administrasjonen selv la inn som anbudsbeskrivelse.

4. Det kan være med å svekke tilliten, ja. Så er det opp til politikerne å være ansvarlige og gå etter de reelle grunnene for overskridelsene – ikke skyte på hverandre for billige poenger.

5. Kommunen må styrke sin økonomistyring. Da er det neppe lurt å skjære ned på folk her, slik noen partier vil.

Mette Vabø Gruppeleder – Venstre

1. Det er ikke ett parti eller én politisk gruppering som har ansvaret for sprekken. Dette er et felles ansvar på tvers av politikk og administrasjon. Politikere har gjennom flere år bidratt til å øke kostnaden til prosjektet med ulike vedtak.

2. Det er helt klart at politikere både ville kunne ta et tydeligere ansvar og i større grad stilles til ansvar i en parlamentarisk modell. Det er frustrerende at beskjeder om kostnadsøkning ofte kommer til oss politikere når det er for seint å gjøre noe med det.

3. Jeg tror at vi har vært bortskjemte med en nærmest utømmelig pengebinge i Stavanger i mange år. Det har nok gjort at vi har fattet en del beslutninger om påplusninger i Rådhus-prosjektet. Det sagt så er det ikke utelukkende politikernes prioriteringer som har ført til sprekken.

4. Jeg har inntrykk av at mange innbyggere er oppgitt over at man ikke har klart å snu kostnadsutviklingen i prosjektet i tide. Det hadde vi kanskje klart dersom vi hadde fått opplysninger hyppigere og ikke når det oppleves som for seint å gjøre tiltak.

5. Vi er nødt til å være forsiktigere med hva vi tilfører prosjekter langt inn i prosjektutviklingen. Flertallspartiene har i sin handlings- og økonomiplan sagt at kommunen fra nå av skal gå for totalentrepriser slik at vi har større kostnadskontroll, det vil også hjelpe.

Eirik Faret Sakariassen Gruppeleder – SV 1. SV ville (i det forrige flertallet) ikke prioritere totalrehabilitering av rådhuset. Det var det ikke enighet om, og vi gikk med på oppgraderingen. Både flere politiske krav, renteøkning og dyrere materialpriser og en for svak prosjektledelse, er med på å drive prisen opp. I tillegg er det jo en for høy konsulentbruk.

2. Jeg er usikker på om denne saken ville fått en eventuell god reaksjon. Den byråden som da måtte gått av, ville vært en annen enn den som i sin tid fikk vedtatt rehabiliteringen.

3. Det er ikke mitt inntrykk.

4. Ja, det tror jeg dessverre den har.

5. Det må være egen prosjektledelse i store byggeprosjekter. Det er ett av flere grep vi må ta fremover.

Sara Mauland Gruppeleder – Rødt

1. Flere må nok dele skylda. Vi politikere har bidratt gjennom vedtak om å bevare kunstverk, ta vare på og gjenbruke deler av et bevaringsverdig bygg og sette høye klimakrav. Noe er ting utenfor kommunens kontroll, som at bygget var i dårligere stand enn først antatt, og generelt høy prisvekst, særlig på en del byggematerialer. Det virker for meg som om enkelte i kommunen har ønsket seg et helt nytt signalbygg.

2. Nei. I en parlamentarisk modell kunne en byråd ha begravd rapportene i en skuff. Her har administrasjonen selv tatt initiativ til å bestille en rapport for å finne ut hva som gikk galt.

3. Nei. Det er heller en tendens til at man utsetter prosjekt for å holde igjen pengebruken, slik at det blir dyrere enn det trenger å være fordi forfallet til stadighet kommer litt for langt.

4. Jeg håper ikke det.

5. Vi må se på anbefalingene fra Rogaland revisjon og i tillegg bli bedre til å etterspørre informasjon om framgangen i denne typen prosjekter. Her har vi kranglet om prisen på kaffemaskiner og parkett, mens det kanskje var andre og viktigere spørsmål vi burde ha stilt om kostnader og framgang i prosjektet.

LINE MØLLEROP: Gruppeleder –Høyre

RÅDHUSET: Rådhuset er et hett tema pga budsjettsprekken.

DAG MOSSIGE: Gruppeleder – AP

METTE VABØ: Gruppeleder –Venstre

EIRIK FARET SAKARIASSEN: Gruppeleder – SV

SARA MAULAND: Gruppeleder – Rødt

LESERINNLEGG

Velg riktig bussvei for Stavanger Vest!

STREKNINGEN: Deler av den aktuelle strekningen, sett fra luften.

Dagens planer for bussvei fra sentrum til Kverntorget innebærer å bygge bussvei parallelt med kjøreveien. Dette er et prosjekt som utvikles av Rogaland fylkeskommune i henhold til Byvekstavtalen. Alternativene som har blitt vurdert, er midtstilt eller sidestilt bussvei. Midtstilt bussvei er forkastet på grunn av store inngrep og høye kostnader, mens sidestilt bussvei er utelatt med begrunnelse «dette er kollektivfelt» og ikke «bussvei» ihht. såkalt BRT­standard.

Madlaveien har allerede sidestilt kollektivfelt

Vi er enig i at midtstilt bussvei ikke egner seg på denne strekningen. Vi er derimot uenig i at sidestilt bussvei utelates som et alternativ. Madlaveien har allerede sidestilt kollektivfelt på hele strekningen fra sentrum til Madlaforen. Ved å fjerne el-bil og taxi fra kollektivfeltet blir feltet en ren bussfil – eller bussvei. Da kan man ta vare på eksisterende kjørebaner, holdeplasser, kryss, fotgjengeroverganger, trær og beplantning, og sikkert mye av skilting og belysning også. Anleggsperioden(e) vil også bli redusert til et minimum.

Unngår motgående trafikk Buss kan om nødvendig få prioritet der det er behov for det. Løsning av kryss og på-/

avkjørsler må kunne la seg gjøre slik at alle trafikanter får akseptabel fremkommelighet på hele strekningen. Den korte strekning fra Kannik-krysset opp til Løkkeveien forutsetter vi at planleggere finner en fornuftig løsning på i samarbeid med Stavanger kommune. Med sidestilt bussvei unngås motgående trafikk for både busser og annen trafikk. Både vestover og østover. I motsetning til parallellstilt bussvei som vil gi motgående trafikk på hele strekningen – for alle. Sidestilt bussvei vil åpenbart redusere risiko for kollisjoner/ uhell.

Store penger å spare

De økonomiske besparelsene vil bli svært store – sannsynligvis i mange 100 millionersklassen. Med tilhørende

svært betydelige besparelse i bruk av offentlige midler.

Vi mener sidestilt bussvei også er det beste for strekningen Madlaforen til Kverntorget (plan 2874), selv om det her ikke er eksisterende 4-felts vei med bussfil. Sidestilt bussvei også her vil gi bedre fleksibilitet for nåværende og fremtidige løsninger, ingen motgående trafikk, og samtidig gi en helhetlig løsning på strekningen fra sentrum til Kverntorget.

Hvorfor er ikke dette alternativet utredet?? I møte med planleggere fra Rogaland fylkeskommune får vi vite at «sidestilt bussvei» ikke utredes fordi dette er et kollektivfelt. «Vi har ikke mandat til å vurdere sidestilt bussvei», ble vi fortalt. Et mandat som åpenbart er gitt av Rogaland fylkeskommune/ Fylkestinget. Noen hevder at sidestilt bussvei ikke er bussvei – og at statlige midler vil bortfalle, jfr. bl.a. konseptvurdering av 23.01.2025 utarbeidet av Rogaland fylkeskommune. Dette kan ikke stemme! En løsning som er bedre, sikrere og langt billigere må da statlige

Flere aviser gjør Stavanger til en bedre by

Det er en stor styrke for Stavanger at vi nå har fått enda flere lokalaviser!

Det siste halve året har vi fått både RA Stavanger og nå Eiganes og Våland Avis –en kjærkommen utvidelse av medielandskapet i byen vår.

Bydelsaviser spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. De gir oss ikke bare nyheter om det som skjer rett utenfor døren vår, men de løfter også frem engasjerte mennesker,

gode initiativer og lokale saker som ellers ikke ville fått oppmerksomhet. I en tid hvor informasjonsstrømmen er mer global og fragmentert enn noen gang, er det viktig å hegne om de mediene som holder oss oppdatert på det nære. For mediemangfold handler ikke bare om store debatter og avsløringer, men også om å dokumentere hverdagslivet i bydelen – noe som binder oss tettere sammen som lokalsamfunn. Vi trenger både regionsaviser, byaviser og bydelsa-

instanser slutte seg til – med akklamasjon! Her sparer felleskapet beløp i mange 100 millionersklassen! Ifølge den informasjon vi sitter på, har staten aldri trukket tilbake statlige tilskudd på et slikt grunnlag. Hvorfor kan sidestilt løsning godkjennes i Trondheim (Metro-buss) og ikke i Stavanger?

To faktum Styringskomiteen for bymiljøpakken har bedt om at sidestilt løsning skal utredes.

Utvalg for By og Samfunnsutvikling gjorde vedtak i møte 5. oktober 1923 om at det skal utredes sidestilt bussfelt slik det i dag er på Madlaveien for bussveien fra Mosvatnet til Hillevåg, noe Rogaland Fylkeskommune har valgt å se bort fra.

Hva bør politikerne i Stavanger gjøre?

Vi foreslår at politikerne gjentar sine ønsker og beslutninger om at sidestilt løsning blir utredet slik at denne løsningen kan bli fremmet i Utvalg for By og Samfunnsutvikling. Stavanger kommune, gjennom våre lokale politikere , må kunne stille krav overfor fylkeskommunen og forlange at sidestilt løsning utredes før den fornuftige og kostnadsriktige løsning framlegges for deres godkjennelse. Tiden er over for utstrakt sløsing med offentlige og bompengeinnkrevde midler.

TEGNESERIE

Fremdriftsplan for videre behandling av saken kunne anslagsvis være:

• Utsett behandling av plan 2623 inntil videre.

• Be om at alternativ med sidestilt bussvei utredes.

• Be om at alternativ for sidestilt bussvei også for plan 2873 og 2874 utredes.

• Be om at alle tre planene - inklusive alternativ med sidestilt bussvei - deretter behandles på normal måte med varsling/detaljregulering etc.. Inkludert konsekvensanalyse, kostnadsoverslag og statlige tilskudd.

• Legg alle tre planene fram samlet til politisk behandling.

Vi forstår at dette kanskje vil forskyve etablering av bussvei for Stavanger vest. Dette mener vi ikke er et problem siden eksisterende bussavvikling på hele strekningen, med få unntak, fungerer helt tilfredsstillende.

Ønsker kommunen en raskere fremdrift, foreslår vi at bystyret, ved første gangs behandling, forkaster forslaget om parallellført bussvei, og ber fylkeskommunen utarbeide nytt forslag basert på sidestilt bussvei

Carl Rolv Middelthon, Magnar Aksnes, Kåre Skogen og Knut Rafto

viser. Og vi trenger lesere som verdsetter dem.

Thomas Bendiksen Representant i Eiganes og Våland kommundelsutvalg

Det rives i Stavanger

Nå er det det gamle bibliotekbygget til St. Olav videregående skole i Wesselsgate som står for tur. Ikke et spesielt vakkert bygg kanskje, og tilstanden til betongkonstruksjonen er for dårlig til å renovere bygget.

Noen ganger må bygg rives, men det er ikke alltid at vurderingene er gode nok. Her har fylkeskommunen planer om å rive 1700 kvadratmeter bygg som skal erstattes med 3300 kvadratmeter nybygg. Det er valgt løsninger for å utvide skolens arealer, blant annet med nye etasjer under bakken.

Selv om vi har god dokumentasjon på at riving av bygg har en stor negativ effekt på klima og miljø, så ser det ut som at argumentene på den andre siden med at «vi trenger nye, moderne løsninger», «mer optimal arealutnyttelse», «bedre fleksibilitet», etc. vinner fram. Problemet med dette er at det ikke er bærekraftig i det lange løp.

Produksjonen av nye byggematerialer, spesielt ny betong, krever ekstemt mye energi og råvarer som ikke alltid kan gjenbrukes. Hadde offentlige og private utbyggere hatt mer søkelys på de reelle og mer helhetlige konsekvensene av riving og vært mer kreative på å finne gode løsninger gjennom renovering og fornying med gjenbrukbare og bærekraftige løsninger, ville det vært veldig positivt både for byen, energiforbruket, klimaet og miljøet.

Odd Vinje

Skal vi ødelegge byens gamle prakt-allé for at noen i fylkeskommunen skal få et gulldiplom?

Kampen om bussveiløsning fra Kannik og ut til Kvernevik har blitt en kamp om hva – ifølge snedige definisjoner fastsatt i fylket i 2016 – en bussvei egentlig er. På noen strekninger av bussveiprosjektet er planleggerne pragmatiske. Andre steder, som i vår bydel, klemmer de hver dråpe ut av spissfindige definisjoner.

La oss først se på begrepet BRT, som står for Bus Rapid Transport. Det er The Institute for Transportation & Development Policy (ITDP) som i samarbeid med Verdensbanken definerer BRT-standarden. Det gis poeng etter hvor flinke man er til å følge standarden. BRT har vært styrende for planleggingen av hele den 50 kilometer lange bussveien i Stavanger-området.   På strekningen fra Kannik mot Madla er det fremmet sterke ønsker, også politiske, om sidestilte bussfelt, i praksis slik det er på Madlaveien i dag. I et møte med bydelsutvalgene 5. mars uttalte Harald Bøhn, avdelingssjef i fylkeskommunen, følgende da han ble spurt hvorfor sidestilt løsning ikke var aktuelt: «Fordi dette ikke er bussvei!» ifølge BRT-definisjonene. Prinsippfast, altså.

Tenk løsningsorientert

Men – Bøhns team av planleggere har likevel definert bussveien i Kvernevik som «bussvei», selv om bussene der skal gå i samme kjørebane som bilene. Pragmatisk og løsningsorientert, fint. Men da må vi kunne være det på Madlaveien, også. «Umulig», påstår planleggerne. De tar feil.

En BRT-vei skal per definisjon være minst 3 kilometer. Vi bygger totalt 50 km, og hver delstrekning vurderes for seg. Om strekningen på 4 km fra Kannik til Madlakrossen får sidestilte bussfelt, har vi fortsatt 46 km som gir godt med poeng. Sidestilt løs-

ning på Madlaveien gjør at vi bare mister 7 poeng. Kan vi tåle det for å bevare Madlaveien?

Manglende konsekvensutredning / transportanalyse

Planleggerne har ikke framlagt en transportanalyse av hvordan bussveien vil påvirke det øvrige veinettet, f.eks. det mange forventer av kaos i Kannik. BRT-guiden forutsetter at dette blir gjort. Statens Vegvesen gir følgende råd i sin høringsuttalelse: «... at prosjektet utarbeider en overordnet trafikkanalyse som viser den fremtidige veksten i trafikken, og hvordan denne vil fordele seg på det øvrige vegnett.» Ingen analyse er framlagt. En svært alvorlig mangel.

Trafikkvolum og kapasitet

Selvsagt ønsker vi at flere skifter fra bil til buss. Men hva er det realistiske potensialet langs Madlaveien? Ifølge Vegvesenet har Madlaveien ved Mosvannet om lag 400 biler i timen i hver retning på dagtid, i rushtiden opp mot 500. Syv biler i minuttet. Så selv om halvparten bytter til buss, vil det kun gi en økning på 300 busspassasjerer i timen, altså fem fulle busser. Skal vi bygge en fullskala bussvei på en strekning med et så lite trafikkgrunnlag?

Færre holdeplasser –større avstander

Planleggerne påstår at holdeplassene skal være «500800 meter fra hverandre». Det er feil. I BRT-standarden er holdeplassene vanligvis

plassert 300 til 800 meter fra hverandre. I urbane områder får man best effekt med en avstand på rundt 450 meter. Mer enn dette fører til at passasjerene bruker mer tid på å gå til bussen enn de sparer på raske busser. Madlaveien mister to holdeplasser med en fullskala bussvei. Avstanden mellom stasjonene blir 800 meter. Fra Holbergsgate til Forum er det 1200 meter. Det er utenfor yttergrensen og langt over de anbefalte 450 meterne.

I oktober i fjor ble to holdeplasser på denne strekningen «midlertidig» stengt. Det gav sterk nedgang av passasjerer. Fra sentrum falt antallet med 22% for strekningen. Disse skulle til Madla/Sunde/ Tananger, så vi kan anta at de byttet til bil. Fjerning av holdeplasser er altså direkte kontraproduktivt hvis man ønsker å øke bussbruken. Og det er i strid med BRT-standarden.

Ifølge planene reduseres antall holdeplasser fra sentrum til Madlakrossen fra 11 til 7. Denne strekningen er 4,2 km. Det betyr i snitt 600 meter mellom hver stopp. Det er mer enn i noen av de andre store byene i Norge.

Økonomi

Noen tror at pengene forsvinner hvis det blir sidestilte bussfelt for Madlaveien. Det er feil. Hele bussveien er delt opp i delstrekninger. De kalkuleres hver for seg. På noen strekninger er det midtstilt bussvei, på andre strekninger planlegges det parallelført bussvei. Og i Kvernevik planlegges bussvei i samme kjørebaner som biltrafikken. Ingen hevder at ‘alt ryker’ av den grunn.

«For hver krone vi bruker får vi to kroner», blir det sagt. Men vi må uansett bruke den ene kronen for å få tilskuddet. Det handler om våre skatte-

penger. Kjøper du en stygg kåpe i feil størrelse, bare fordi noen andre betaler to tredjedeler av prisen? Neppe. Pengene vi ikke bruker på å rive opp Madlaveien kan brukes andre steder, f.eks. utover mot Sunde, og vil da få samme tilskudd.

Skal sentrum bare få dø?  Planene sier at venstresving inn i Løkkeveien skal forbys. Olav V gate skal stenges helt for biler. Det samme for Kongsgata/Klubbgata. Og Verksgata skal bygges om til en slags bussvei.

Alle som kommer fra Tananger, Sunde, Madla, Stokka, Tjensvoll eller E39 må dermed gjennom Teaterrundkjøringen. Enten for å ta u-sving for å komme tilbake og inn på Løkkeveien, eller for å komme seg gjennom Bergelandstunnelen. Det samme når man skal ut av sentrum igjen. Dette er en oppskrift for kaos. Lørdag i sentrum vil bli lørdag på Kvadrat. Ikke rart at Sentrumsforeningen er svært kritisk.

Det holder med bronseeller sølvdiplom for Madlaveien-strekningen. Hvor mye er vi villige til å ofre for at noen skal få et gulldiplom på veggen for å ha ødelagt byens gamle prakt-allé?

Ingebjørg Folgerø representerer Høyre i Stavanger bystyre.

Ungdomskriminalitet: Idrettens rolle i å førebyggje utanforskap

I ei tid med aukande ungdomskriminalitet er idrett ein viktig faktor for å redusere denne trenden. Deltaking i idrett gir unge ein strukturert kvardag med rutinar og forpliktingar, noko som kan halde dei unna negative påverknader. Idrett byggjer også fellesskap, der ungdom lærer samarbeid og respekt, noko som bidrar til å motverke utanforskap.

Vidare fremmar idrett sunne livsstilsval, styrker sjølvtilliten og reduserer risikoen for rusmiddelmisbruk. Likevel er det viktig å erkjenne at ikkje alle har lik tilgang til idrett. Økonomiske barrierar og manglande fasilitetar kan hindre deltaking. Difor er det nødvendig å

arbeide for å gjere idrett meir tilgjengeleg for alle, mellom anna gjennom gratis aktivitetar og fleire idrettsanlegg i utsette område. Skulane spelar også ei viktig rolle. Ved å styrke skuleidretten og samarbeide med lokale idrettslag, kan vi skape ei heilskapleg tilnærming til ungdomsarbeid som bidrar til å førebygge kriminalitet og utanforskap.

I Eiganes og Våland bydel er det ein aukande tendens til ungdomskriminalitet, utanforskap og mobbing. Forsking viser at barne- og ungdomsidrett førebyggjer blant anna utanforskap. Difor meiner eg at Eiganes og Våland, og heile Stavanger kommune, bør gjere meir for å skape eit stort mangfald i idretten. Vi må legge til rette for varierte idrettsanlegg, slik at vi kan drive fleire forskjellige idrettar i nærmiljøet, slik at alle får ein stad å passe inn i idretten og ein aktivitet dei likar.

Ingeborg Emilie Hammer

YTRING

Det er tid for Mia Berners gate!

EIGANES: I år er det 102 år siden Mia Berner ble født inn i en borgerlig familie på Eiganes. Allerede nitten år gammel forlot Berner hjembyen sin til fordel for filosofistudier i Oslo.

MÍMIR KRISTJÁNSSON

I hovedstaden ble den unge studenten involvert i illegalt motstandsarbeid, og i 1943 måtte hun flykte til Sverige, der hun etablerte seg som forfatter. Det tok førti år før hun vendte tilbake til Norge. Først som 80-åring fikk Mia Berner for alvor den oppmerksomheten hun fortjente i sitt hjemland.

Med sine knallrøde briller og matchende leppestift ble hun raskt en institusjon i norsk kulturliv, og med boka «Fordi det er slik jeg ror» fikk hun en ny vår som forfatter i Norge helt mot livets slutt. «Mia Berner var et kulturfenomen», skrev

NRK da hun døde i 2009, 86 år gammel.

Til Eiganes flyttet Berner aldri hjem annet enn i litteraturen. Først etter hennes død kom den såre oppvekstskildringen «Tretten» ut, en samling historier fra oppveksten i borgerskapet i førkrigstidas Stavanger. Fortellingene skildrer svik, lengsel, seksualitet, klassetilhørighet og oppvekst, og anbefales varmt til alle som har prøvd å bli voksne mellom trehusrekkene rundt Eiganesveien.

Av en eller grunn finnes det ikke så mye som et blått skilt etter Mia Berner her i bydelen. Verken en statue eller en gate har hun fått til sin ære. Det er en

I vår by er det flere statuer av dyr enn det er av navngitte kvinner i det offentlige rom.

skjebne hun deler med svært mange Stavanger-kvinner. I vår by er det flere statuer av dyr enn det er av navngitte kvinner i det offentlige rom. Et grelt eksempel fra vårt nærområde finner vi like ved Solvang barnehage på Vestre platå. Parken utenfor barnehagen er oppkalt etter arbeiderlederen og redaktøren Johan Gjøstein, og en gate i nærheten heter enkelt og greit «Gjøsteins gate». Men lite står igjen etter Anna Gjø-

Treng du hjelp med hagen?

ME TILBYR:

• Klypp og stell av hekk, skjering av prydbuskar og frukttre

• Trefelling og aboristtenester med uttak av greiner som skuggar eller er rotne.

• Rensking av takrenner

• Råd om kva slags planter du bør ha i hagen og hjelp til å etablera ein nyttehage.

• Teikning av hageplan

Synfaring utan at det kostar noko, så finn me ut kva akkurat du treng!

Kontakt gartnar Odd Arild Espedal, 997 42 197 eller oaespe@online.no www.herikstadgartneri.no

stein, som foruten å være gift med Johan, også var en av kvinnene som deltok da den internasjonale kvinnedagen 8. mars ble innstiftet i København i 1910. Denne uretten mot Stavangers kvinner er det på tide å rette opp i. Anna Gjøstein kunne for eksempel fått parken utenfor Solvang oppkalt etter seg, ettersom det allerede står en byste til Johan Gjøsteins ære i parken. Og Mia Berner burde naturligvis få en gate kalt opp etter seg et sted på Eiganes.

Men hvor? Der har jeg et forslag. Jeg var nemlig så heldig å møte Mia Berner helt på slutten av livet. Vi var plassert ved siden av hverandre i en 50-årsdag. Jeg var ikke så reint lite nervøs, for jeg visste ikke helt hva vi hadde å snakke om. Men etter å ha hørt på dialekten min et øyeblikk, hadde den aldrende forfatterinnen bare et enkelt spørsmål:

- Er du fra riktig eller gal side av Duesvei, ville hun vite.

Svaret på det er at jeg er fra det siste huset på riktig side av Duesvei. Og like ved mitt hus, i forlengelsen av Duesvei, går det en liten gangsti, ned fra Øvre Stokkevei og til Agathe

MIA BERNER: var sosiolog, filosof,  forfatter, journalist og motstandskvinne. Hun vokste opp på Eiganes og var elev ved Kongsgård. Under krigen var hun med i Næss-gruppa på Universitetet i Oslo, ledet av den unge filosofiprofessoren Arne Næss. Men Stavanger har verken en statue eller en gate oppkalt etter henne. Foto: Agnete Brun.

Backer Grøndahls vei. Denne lille gangstien kunne godt ha fått navnet «Mia Berners gate» synes jeg, til ære for en av de mest betydningsfulle forfatterne denne bydelen har fostret. Som bildet viser, har jeg allerede gått til innkjøp av et skilt til formålet. Nå gjenstår det bare å få hengt det opp.

Kom innom – smak og nyt

På Kafé Ask og Embla på Våland får dere mer enn bare god mat – du får en smak av historien i hyggelige omgivelser. Her møtes naboer og museumsgjester over rykende fersk surdeigspizza, smakfulle smørbrød og vår egen bryggede kombucha. Lag, forening eller konferanse? Kontakt am-booking@uis.no for tilbud.

på forhistorien

Åpent: Tirs – Søndag 11–15

Fra mai: Hver dag 10–16

Åpent hele påsken!

Vi har åpent til kl. 19.00 på hverdager. Ta turen innom, nyt en is og god kaffe og i helgene steker vi lapper.

Vår i hagen - tid for å blomstre

Endelig er våren her og tid for å gjøre hagen klar for solfylte dager og lune kvelder.

Det skjer mye spennende i drivhusene nå. Våre egenproduserte roser, sommerblomster, stauder urter og lavendel er for lengst pottet og er i god vekst.

Skal du gi hagen din et løft i år? Massevis av flotte uteplanter i alle varianter har kommet. Høye og lave, vintergrønne og blomstrende busker og trær, robuste hekkplanter, frukttrær og bærbusker samt større trær som hengende hjertetrær, japanske kirsebærtrær og flotte søyletrær. Vi gir deg råd om planter og planting. Se vårt utvalg på våre hjemmesider under plantesortiment.

Årets hagemøbler og nyheter i potter er også her, så nå gjelder det å være tidlig ute.

Selvåg Hage er også klar for å realisere dine hagedrømmer, så ta kontakt på mob. 459 15 817 eller post@selvaag-hage.no

Påskestemning i hagesenteret

Oldefar bygget det lille røde huset i Mosvannet

MOSVANNET: I forrige utgave av avisen hadde vi en historie om det lille røde huset som står alene ute i Mosvannet. Det fikk Rolf Helgeland på Våland til å reagere. Det var nemlig hans oldefar, Bertinius Helgeland, som bygget det lille huset.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Bertinius Helgeland ble født på Helgeland i Bjerkreim. Som 18-åring kom han til Stavanger i 1884 for å søke lykken som tømmermann. Han var flink i sitt yrke og bygget flere hus på Våland. Og – ikke minst – han bygget pumpehuset i Mosvannet.

Han hadde en litt spesiell forretningsidé: Etter hvert som han ble ferdig med et hus, flyttet han inn i det og solgte det han hadde bodd i. Sporene etter Bertinius er flere på Våland. Han bygde blant annet Torbjørn Hornklovs gate 7, Tjodolfs gate 14 og Magnus Lagabøters gate 11. Dette siste var der han bodde resten av livet og var det som senere ble Rolf Helgeland sitt barndomshjem. Det ligger bare et steinkast fra der Rolf bor i dag, i Hafrsfjords gate.

I kjelleren til Rolf er flere av de gamle verktøyene til oldefaren hengt opp. Han hadde blant annet egne høvler som kunne høvle not og fjær på planker.

BRYLLUPSBILDE: Bertinius Helgeland giftet seg med Malena Sunde fra Madla.

Bertinius giftet seg med Malena Sunde fra Madla. De fikk tre sønner hvorav to døde i spanskesyken. Malena døde i 1914 og Bertinius døde i 1949.

Oppfølging av fotballstatuen

FAKSIMILE: Faksimilie fra utgave 1 2025.

Mysteriet er løst!

EIGANES: I forrige utgave av Eigenes og Våland Avis hadde vi en artikkel om den flotte fotballstatuen som står utenfor Stavanger Stadion, nærmere bestemt i Holbergs gate. Vi stilte spørsmålet; hvem var dette? Kunne det være fotballhelten Reidar Kvammen?

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Svaret var nei. Men hvem var det da som stod modell? Det visste mange av våre lesere. Vi fikk bøttevis med henvendelser og bilder (tusen takk til alle som skrev!). De slo ettertrykkelig fast at det var lærer Egil. M. Dahle på Kannik skole som stod modell.

Maiken Eie skrev følgende til oss:

«Jeg leste i Eiganes & Våland avis i dag om fotballstatuen

i Holbergsgata. Mannen på sokkelen – modellen til skulpturen er lærer Egil. M. Dahle, Kannik skole. Jeg hadde ham som klasseforstander og musikklærer. Han var en utrolig snill lærer som blant annet inviterte klassen hjem til treff i hagen på Tjensvoll. Han malte selv og laget noen keramikkrelieffer som muligens enda henger på skolen? Kanskje han kjente skulptør Vigrestad?»

Helga Andersen Wikene skriver også, og kommer med ny informasjon:

«Min mor, Aslaug Andersen, var kroppsøvingslærer på Stavanger Framhaldsskole, senere Kannik ungdomsskole. Hun fortalte meg at denne statuen skal ha to modeller. Kroppen, fra halsen og ned, er en person, og hodet er hennes kollega Egil Dahle.»

Med dette kan vi vel erklære mysteriet som løst!

MANNEN PÅ SOKKELEN: Egil M. Dahle.

KLASSEBILDET

FRA KANNIK SKOLE, 9B I 1977: Innsender Maiken Eie

sitter til venstre for klasseforstander Egil M. Dahle. Sammenligner vi ham med statuen er det ingen tvil om at det er samme person.

FAKSIMILE:

Faksimilie fra utgave 1 2025.

ROLF OG VERKTØYENE: Oldebarnet Rolf har tatt vare på mange av verktøyene som ble brukt til å bygge hus på Våland – og det lille rød pumpehuset i Mosvannet.

MAGNUS LAGABØTERS GATE 11: Bertinius Helgeland bygget flere hus på Våland, blant annet Magnus Lagabøters gate 11.

Hva skjer i «Hålet»?

EIGANES: I over ti år har det vært et stort sår i Tanke Svilands gate i form av et stort hull. Det skulle egentlig bli et hotell, men med krisen i oljenæringen i 2015/2016 ble planene om hotell lagt på is. Siden har tomten ligget der klar for bygging, og fortauet på nordsiden av gaten har vært stengt for ferdsel. Tomten har fått kallenavnet «Hålet i Tanke Svilands gate» og det er nærmest blitt et skjellsord. Hva skjer, og hva er planen?

ERIK HAMMER

Mandag 24. mars vedtok Stavanger bystyre med knappest mulig flertall å tillate bygging av bolig- og næringsarealet. Utbygger er Base Gruppen AS, som har eid tomten og prosjektet sammen med Aton Utvikling AS. Tre dager etter bystyrets vedtak ble det gjort kjent at Aton Utvikling AS har solgt seg ut av prosjektet og nå er det Base Gruppen AS sammen med Saxon Property AS som eier tomt og prosjekt. Ugland rederi i Grimstad er medeier i Saxxon. Med den nye planen vil det komme store næringsareal i det som utgjør 1. etasje i Sverdrups gate, altså en aktiv 1. etasje med flere publikumsrettede arealer. Kanskje også en ny kafé eller restaurant? Det blir grøntarealer og boligblokker på toppen, litt inntrukket fra Tanke Svilands gate, omtrent 80 leiligheter. På hjørnet nærmest rundkjøringen der Løkkeveien går ned mot

Bjergsted, kommer et høyere næringsbygg.

Den gamle rosa hermetikkfabrikken blir en del av prosjektet og skal inneholde kontorer/næringsareal.

– Dette blir et urbant og spennende sted å bo, vi trenger flere sentrumsnære boliger, sier Lars Petter Einarsson.

Einarsson er informasjonsansvarlig i Base, som har stått for mange utbygginger av både boliger og næringsareal de siste årene, eksempelvis K8 i St. Olavs-kvartalet.

– Det har vært en lang og krevende prosess å jobbe frem en reguleringsplan for tomten i Tanke Svilands gate, forteller Einarsson.

Han forteller at samarbeidet med administrasjonen og saksbehandlingen i Stavanger kommune har vært litt mer krevende enn det som er normalt i slike saker, og dermed har tiden gått. Opprinnelig skulle den endelige planen vært på plass for lenge siden.

Frister det med elsykkel, varmepumpe eller busskort?

Velg ditt bidrag for miljøet vårt. Bli med på Stavangeravtalen. Du kan vinne kjekke premier hver måned. stavanger.kommune.no/stavangeravtalen

Prosjektet har blant annet fått kritikk for å være for høyt, skape skygger og dårlige lysforhold for naboer og at det er utfordringer knyttet til støy. Derfor ble det også en veldig spennende behandling i bystyret hvor reguleringsplanen ble vedtatt med 34 mot 33 stemmer.

– Vi lover å skape et moderne og miljøsertifisert prosjekt for fremtiden, og vi er sikre på at vi får solgt og leid ut alle arealene. Bjergsted er attraktivt sted å både bo og jobbe, sier en overbevist Einarsson.

Men han innrømmer at det alltid gjør litt inntrykk at ikke alle politikerne er like begeistret for prosjektet.

Einarsson har rett i at det har skjedd og skjer mye i området. Byfjordparken, Finansparken, Innoasis, Smedvigkvartalet og Bykronen fornyer mye av

Tenk om

området. Lengre ute i Tanke Svilands gate planlegges også en større boligutbygging på tomten der Bergeland videregående skole holdt til. De siste 10-15 årene er det kommet mange nye boliger og arbeidsplasser i Bjergsted/Kalhammeren. Dette er med på å utvide sentrum nordover.

Rogaland fylkeskommune har for noen måneder siden lansert tomten i Tanke Svilands gate som en av flere alternativ til en ny sentrumsnær videregående skole som skal bygges.

– Kan det likevel ende med skole her på denne tomten?

– Det blir helt hypotetisk. Nå har vi fått et positivt vedtak på en plan, og nå er det den vi kjører på med, sier Einarsson.

Da er det bare å vente i spenning og se hva «Hålet» endelig fylles med.

EIGANES VÅLAND AVIS

Kontakt oss på e-post: leif@bydelsaviser.no eller margit@bydelsaviser.no

Bråket på Kannik: – Ja, jeg er optimist!

KANNIK: Rektor Finn Lea på Kannik skole er nå optimistisk, nærmere to måneder etter at han arrangerte obligatorisk kveldsskole for elever og foresatte. Bakgrunnen var grove mobbesaker på sosiale medier.

BJØRG SANDAL

Han har aldri før fått så mange positive tilbakemeldinger, både fra foresatte, lokalmiljøet i Stavanger og fra nasjonalt hold. Men så vakte det også oppsikt da rektor innkalte foresatte og elever til obligatorisk kveldsskole.

En kjempesuksess

– Møtene var en kjempesuksess, med stort engasjement og stor påvirkning på elevene. Svært mange foresatte var sjokkerte over det de hørte, men vi er overbevist om at et slikt

møte var et bra tiltak for å få hjem og skole til å jobbe tettere sammen. Og det må til hvis vi skal få bukt med problemene og få til en bedre kultur, sier Lea.

– Mobbingen foregår utenom skoletid, hvorfor bruker dere så mye tid og krefter på dette, undrer vi.

– Ja, det foregår på fritida, men elevene tar så klart problemene med seg inn i skolemiljøet og dermed påvirker det skolehverdagen, forklarer Lea.

Færre saker Lea understreker at målet med arbeidet er å fremme et godt

og trygt skolemiljø. – Det vi har sett i sakene er rett og slett grenseoverskridende, med mobbing som går på religion, rasisme, sex og utseende – i tillegg til svært grov språkbruk, forklarer Lea.

Han er glad for at skolen ser en reduksjon i mobbesaker etter kveldsmøtet. Han og alle ansatte ved skolen bruker mye tid på temaet, og jobber med å integrere temaet i ulike fag. Det vet de at de må gjøre i lang tid framover.

«Generasjon angst»

Lea jobber nå med et opplegg for et oppfølgingsmøte for foresatte og elever. Han er inspirert av boka «Generasjon angst», skrevet av professor Jonathan Haidt. Siden 2018 har Haidt blant annet studert hvordan sosiale medier svekker de unges mentale helse. I boka

Gjev pris til St. Olav videregående skole

framgår det at foreldre overbeskytter barna i den virkelige verdenen samtidig som barna overlates til seg selv i den virtuelle. Oppfølgingsmøtet vil ta utgangspunkt i at de unge er i et univers de egentlig ikke bør være i.

– Vi ønsker å informere om konsekvensene av feil bruk av mobiltelefon og å fortsette dialogen med hjemmet, sier Lea, som også ønsker at barneskolene skal ta tak i temaet mobiltelefon og sosiale medier.

Lea mener også at det beste hadde vært at foresatte blir enige seg imellom om når barna skal få mobil. Han er også glad for arbeidet som foregår nasjonalt, med en økende forståelse for at noe må gjøres, for eksempel når det gjelder innføring av aldergrense.

Det å endre kultur, tar tid, men rektor Lea er overbevist

De fikk Dialogprisen

EIGANES/VÅLAND: En kveld tidlig i februar var mer enn hundre mennesker fra forskjellige tros­ og livssyn samlet til dialogmiddag i regi av Samarbeidsrådet for Tros­ og Livssynssamfunn (STL) og Kirkelig Dialogsenter (KDS) i Stavanger.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Det var dekket langbord og praten gikk lett mellom alle de frammøtte. Dialogmiddagen er åpen for alle ved påmelding, og det gir en god bredde for hvilke samfunn som er representert. Middagen er også

åpen for folk som generelt er interessert i dialog på tvers av tro og livssyn.

Godt samspill

Henrik Halleland, varaordfører i Stavanger, sa i sin tale: «Stavanger er helt avhengig av godt samspill med livssynssamfunnene i kommunen, og

DIALOGPRISEN : Mari Haugland Ådnøy og Tone M. Bugge tok imot Dialogprisen på vegne av St. Olav videregående skolen. Prisen ble overrakt av varaordfører i Stavanger Henrik Halleland, og biskop Anne Lise Ådnøy.

kommunen ønsker å verne om retten til å tro, retten til å ikke tro, og retten til å skifte tro. Vi bygger fellesskap og for byen er tros- og livssynssamfunnene, og det frivillige og ideelle arbeidet viktig. Det skaper samfunnsengasjement og er med å bekjempe utenforskap».

Kian Reme hedret

Ron Gort, tidligere leder i STL, holdt et innlegg om den første dialogpresten i Stavanger, Kian Reme. Hans engasjement, hans kunnskap og hans væremåte, la grunnlag for et

tett samarbeid mellom STL og KDS. I 2013 arrangerte de den første dialogmiddagen, og dette har blitt gjennomført hvert år siden. Biskop Anne Lise Ådnøy hedret også Kian sitt minne med en vakker tale. «Kian hadde mange venner og et stort nettverk. Samtalen på tvers av religiøse og politiske skillelinjer er viktige for oss alle. Den må ikke stoppe opp.»

Dialogprisen 2025 Kveldens høydepunkt var utdeling av STL Stavanger sin dialogpris. Den deles ut til noen som har bidratt til dialog på tvers av tros- og livssyn. I år gikk prisen til St. Olav videregående skole. St. Olav videregående skole i Stavanger har på eget initiativ arrangert en religions- og livssynsdag i flere år. Sophia Moruwat, ungdomskoordinator i KDS, rettet en stor takk til St. Olav videregående skole for deres arbeid og innsats for dialog.

Dialogdagen som de arrangerer hvert år er ikke bare en hendelse i kalenderen, det er en investering i fremtiden. En investering i unge mennesker som lærer at dialog ikke er et svakhetstegn, men en styrke.

VELKOMST: En blid velkomst i trappene på Kannik skole.

om at temaet er svært viktig å jobbe med, både på skolen og i hjemmene.

Nysgjerrighet og åpenhet er veien til forståelse. Vi trenger ikke å være enige for å kunne respektere hverandre. STL ønsker at flere skoler skal se på denne modellen og adoptere den fine dagen.

Eiganes og Våland Avis gratulerer St. Olav videregående skole med prisen!

Fakta

• STL Stavanger er en organisasjon som består av 15 medlemssamfunn: Adventistkirken, Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn, Bahai, Baptistkirken, Hindu, Det Islamske Felleskap Bosnia-Hercegovina, Den katolske kirken, Den norske kirke, Diamantvei Buddhist, Human-Etisk Forbund, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Kristensamfunnet, Metodistkirken, Muslimsk Fellesråd Rogaland og Kirkelig Dialogsenter har plass i arbeidsutvalget.

• STL arbeider for likebehandling, for å fremme gjensidig respekt og forståelse i et livsynsåpnet samfunn hvor alle har rett og mulighet til å utøve sitt livssyn.

GARASJER

Søndag 27. april arrangeres Søndagsåpne garasjer igjen!

Vi gjentar suksessen med popup- loppemarked rundt omkring i hele hele regionen.

Tøm boden, rydd i skapet, ønsk våren velkommen og bli med på garasjesalg.

Du trenger ikke ha garasje for å bli med! Sett opp et bord i hagen eller langs fortauet.

Slå deg sammen med naboen, så blir det ekstra sosialt!

ALT DU TRENGER PÅ ÉN PLASS

Velkommen til åpne fellesskap i Kampen kirke

Tirsdag 6. mai kl. 16.30: Kirkemiddag for alle

Søndag 18. mai fra kl. 18: Kveldsmat og kveldsgudstjeneste for unge voksne

Søndag 25. mai fra kl. 11: Smak av misjon på misjonsmarka. Aktiviteter og salg av mat.

Tirsdag 17. juni kl. 16.30: Sommerfest med grilling

Babysang på onsdager kl. 11.30

Småbarnssang for barn 1-3 år

tirsdager i partallsuker kl. 17.00

Knøttekoret for barn 4-6 år

tirsdager kl.17.30, kveldsmat etterpå.

Speideraktiviteter for hele familien. med Kampenspeiderne.

Påskens gudstjenester:

Palmesøndag 13. april kl. 11

Skjærtorsdag 17. april kl. 17

Langfredag 18. april kl. 11 i Stokka kirke

1. påskedag 20. april kl. 11

Mer informasjon på www.kampenmenighet.no

Våland Velforening inviterer til årsmøte

mange barn og voksne. Men en frivillig gruppe foreldre stilte opp som arrangører og meldte om godtoppmøte. Velforeningen sponset dette arrangementet.

Agenda for årsmøte

1. Godkjenning av innkalling

2. Godkjenning av dagsorden

3. Valg av ordstyrer

4. Valg av referent

5. Årsmelding

6. Regnskap

7. Valg

8. Eventuelt

Tid: Tirsdag 6. mai 2025 kl. 19.00

!!Viktig melding til alle lag og foreninger:

Eiganes og Våland Avis vil sette av en egen spalte til alle lag og foreninger i bydelen. Her kan dere få med informasjon som er viktig for deres medlemmer/brukere. Send dette inn til dag@bydelsaviser.no. Dette er helt gratis.

PÅSKEN I DOMKIRKEN OG ST. PETRI MENIGHET

BARNAS PÅSKEMÅLTID

Tirsdag 15. april kl 11.00-13.00 i Stavanger domkirke:

Bli med på en vandring i kirkerommet der vi tar for oss påskens hendelser. Barna får medvirke med kostymer og rekvisitter. Du er hjertelig velkommen til sang, samling og mat!

Påmelding innen 10. april til ss373@kirken.no

KULTUR

SKJÆRTORSDAG

DOMKIRKEN KL 19.00

KAMMERMUSIKK

Eirik Oliver, traverso

Ingrid Berg Tobiassen, orgel

LANGFREDAG

DOMKIRKEN KL 19.00

PASJONSKONSERT

Stavanger katedralensemble, domkantor Arnfinn Tobiassen

BILLETTER KAN BESTILLES PÅ DOMKIRKENMUSIKK.NO

GUDSTJENESTER

PALMESØNDAG - 13. APRIL KL 11.00

SKJÆRTORSDAG - 17. APRIL KL 11.00

LANGFREDAG - 18. APRIL KL 11.00

PÅSKENATT - 19. APRIL KL 23.00

PÅSKEDAG - 20. APRIL KL 11.00

JUBELMESSE - 21. APRIL KL 18.00

Alle gudstjenestene er i Stavanger domkirke, unntatt jubelmessen som er i St. Petri kirke. www.domkirkenogpetri.no for mer informasjon

Velforeningen på Våland ble stiftet i 1982. Foreningens mål er å legge forholdene til rette slik at innbyggerne kan opprettholde og videreutvikle det trygge og trivelige bomiljøet som bydelen har. Økonomien i velforeningen er relativt grei. Inntektene er i hovedsak basert på medlemskontingent. I sommer arrangerte foreningen grillfest/ St. Hans-feiringa i Blomsterbakken. Det kom mye folk og det var veldig hyggelig. Det ble arrangert mange leker for barna og speidergruppen i Bekkefaret var også med. Juletrefesten fjerde juledag i St. Petri menighetshus kunne foreningen ikke selv arrangere selv i år. Dette har vært er et populært, årlig arrangement som samler

Sted: St. Petri menighetshus, Rektor Steens gt. 7

De som ønsker, må svært gjerne melde seg til valg til styret.

BYDELSQUIZ

Hva vet du om bydelen din?

1. Hvor dypt er Mosvannet på det dypeste?

2. Hvor langt er stien rundt Mosvannet?

3. En gate i bydelen er også navnet til et band som ble startet i 1979?

4. I Domkirken er det flere epitafier. Hva er det?

Mosvannet.

5. Breidablikk på Eiganes ble bygget i for reder Lars Berentsen. Når ble huset reist?

6. Hvor mange mål er Eiganes gravlund?

7. Arkeologisk Museum på Våland ligger i et gammelt industribygg. Hva ble det opprinnelig brukt til?

8. Cort Adelers gate ligger på Våland. Hvem var Cort Adeler?

9. Hvilket vann er støst – Lille Stokkavann eller Mosvannet?

10. Hvilket år åpnet Stavanger Konserthus dørene for første gang?

Herbarium er en samling av forskjellige arter blomster.

Her er en samling av våre blomster:

Apotek 1

Ark

Helgø Meny

Kanelsnurren

Mester Grønn Nille

NorKlinikken

Normal

Vi har 1 time gratis parkering

Det du trenger til hverdag og fest!