Eiganes og Våland avis 1 - 2025

Page 1


EIGANES VÅLAND AVIS &

UTGAVE

Byantikvarens to romanser

Byantikvar Hanne Windsholt elsker det som er ekte. Hun fikk i oppgave å finne et hus på Våland og et på Eiganes som får hjertet til å banke litt ekstra.

Side 10-11

Intervjuet

– Var det ikke her Simen Velle burde ha vokst opp, spør vi forsiktig. Latteren til Mímir runger ut over Eiganes og langt nedover Stokkadalen.

sdfasdfa

Side 14–15

De er røde. De er populære. De blir stadig flere. Og – foreløpig finnes de kun i Eiganes og Våland bydel. Side 8

Hvem er mannen på sokkelen?

Hvem er egentlig mannen på sokkelen? en Mange tror det er r Reidar Kvammen. Men stemmer det?

Side 16

LEDER

Velkommen til Eiganes og Våland avis!

Kjære lesere,

Da jeg ble spurt om jeg ville være redaktør for splitter ny bydelsavis for Eiganes og Våland, tenke jeg: «Vil dette gå bra? Jeg har jo aldri jobbet i avis?» Riktignok har jeg jobbet som tekstforfatter i flere tiår. Men en avis det er noe ganske annet.

Siden jeg nå skriver denne lederen, er det innlysende at jeg til slutt sa JA til jobben. Jeg overlater til andre å dømme om det var lurt gjort.

Jeg har i mange år vært en av dem som har sutret og klaget for at vi ikke har hatt en bydelsavis i Eiganes og Våland. Vi er tross alt den største bydelen målt i antall innbyggere. Innenfor år grense har vi Vålandstårnet, Domkirken, Ledaal, Breiavannet, Mosvannet og Lille Stokkavann, for å nevne noe.

Derfor er jeg stolt og glad for å kunne introdusere dere for Eiganes og Våland Avis, eller EVA, en ny plattform dedikert til å belyse og knytte sammen vårt fantastiske lokalsamfunn.

I en tid hvor informasjon flyter raskt, ønsker vi å skape et rom for nærhet og tilknytning, der alle innbyggere kan dele sine historier, erfaringer og meninger. En møteplass hvor alle kan slippe til og si det de har på hjertet.

Vi oppfordrer dere alle til å bli med på denne reisen.

Del dine tanker, forslag og ikke minst, dine gode historier.

Vår avis – din avis – er mer enn bare trykte sider; den er en refleksjon av vår bydels mangfold og styrke. Her vil dere finne nyheter som angår oss direkte, arrangementer som bringer oss sammen, og ikke minst spalter der vi kan diskutere de temaene som betyr mest for oss.

Vi oppfordrer dere alle til å bli med på denne reisen. Del dine tanker, forslag og ikke minst, dine gode historier. Sammen kan vi bygge en avis som ikke bare informerer, men også inspirerer til engasjement og fellesskap.

La oss gjøre EVA til et verdifullt verktøy for alle i våre nabolag. Velkommen til en spennende start!

Dag Svihus Redaktør

UTGIVER: Macivi Media AS

REDAKSJONSRÅD

Erik Hammer

Bjørg Sandal

Maria Mellegaard Lien

Dag Svihus

REDAKTØR:

Dag Svihus, tlf.: 909 80 394 dag@bydelsaviser.no

DESK/LAYOUT: Macivi Design - www.macivi.no

Ivar Oliversen

DISTRIBUSJON: Våland skolekorps vaalandskolekorps@gmail.com

REGNSKAP: Summarum AS TRYKKERI: Dalane Trykk AS, Egersund Opplag: 8.500 eks

Vi trenger skribenter

og fotografer

TRENGER BIDRAG: Som du sikkert har skjønt, er dette det aller første nummeret av Eiganes & Våland Avis. Den knøttlille redaksjonen har prøvd (etter beste evne) å presentere innhold som innbyggerne i bydelen synes er interessant og viktig – eller bare gøy å lese. Men vi trenger flere til å bidra!

Det er ingen tvil om at i en så stor bydel som vår er det mange som både kan skrive og ta bilder, og som vil være med å bidra. Derfor sender vi med dette ut en utlysning: Har du en sak du brenner for? Er det noe du synes er spennende eller rart i bydelen vår?

Lite eller stort – langt eller kort

Det trenger ikke være store ting. Det kan også være små saker. Og har du lyst til å skrive om det? Da ønsker vi at du sender en epost til oss nå i dag. Og husk – det

finnes ikke kjedelige saker. Det finner bare kjedelige skribenter.

Har du ikke en sak?

Null problem. Vi har alltid mange ting på listen over kommende saker. Vi kan gi deg en sak og la deg ta kontroll over skriving og bilder. Og som gulrot har vi et lite honorar å lokke med også!

Så har du en sak du vil skrive om? Eller vil du skrive en sak vi gir deg? Send en epost til dag@bydelsaviser.no.

Nye misjonærer til Japan

KAMPEN KIRKE: Det har gått mange år siden sist NMS (Det Norske Misjonsselskap) sendte misjonærer til Japan. Men onsdag 15.januar reiste ekteparet Christine Oseland (31) og August Martin Christensen (30) til byen Wakayama som ligger om lag en times kjøring fra Osaka.

Der skal de to jobbe i Kinki Evangelical Lutheran Church som ble etablert i 1951. Han er utdannet teolog og prest. Hun er utdannet ved Norges Musikkhøgskole og har fram til nå spilt bratsj i Stavanger Symfoniorkester. Med seg på reisen har de sitt barn på halvannet år. Eiganes og Våland Avis traff dem i NMS sine lokaler på Misjonsveien to dager før avreise.

-Selvfølgelig er det viktig for oss å spre det kristne budskapet, sier August Martin. Men kanske like viktig er det å hjelpe fattige, jobbe for bedre fellesskap og mot de økende ulikhetene i Japan.

-I Japan sliter mange, spesielt de unge, med høye prestasjonskrav, og mange faller gjennom. Derfor er det viktig å hjelpe folk til å innse at de er gode nok som de er, forteller han.

I Wakayama skal den lille misjonærfamilien leie et hus sammen med et annet par. De to gleder seg stort til å ta fatt på en viktig reise i livet.

- Den første tiden der nede skal vi bruke fem dager i uken på å lære oss japansk, sier Christine. De er ikke så mange som behersker engelsk i denne regionen, så for å jobbe godt med mennesker må vi kunne det språket de kan. -I tillegg skal vi bruke dagene på å bygge relasjoner og sette oss inn i kulturen. Og jeg tar selvsagt med meg bratsjen min, sier Christine med et stort smil.

ANNONSER: Leif Birger Kleppa: leif@bydelsaviser.no

Tlf.: 466 33 036

Margit Ulven: margit@bydelsaviser.no Tlf.: 950 24 545

UTGIVELSER 2025 Nr. Måned

1 Mandag 3. februar

2 Mandag 7. april

3 Mandag 25. august 4 Mandag 1. desember

NETTAVIS: Kommer.

Besøksadresse: Sandvigå 7 4007 Stavanger

NYE MISJONÆRER: August Martin Christensen og Christine Oseland har reist til Japan som de første misjonærene fra NMS på mange år.

AVISEN I POSTKASSEN?

Har du ikke fått avisen i postkassen? Ta kontakt med Våland Korps på e-post vaalandskolekorps@ gmail.com og gi beskjed at du ønsker å motta avisen hjem til deg.

Skolekorps – et ekte lagspill!

EIGANES: Jenter og gutter i ulike aldre strømmer inn i aulaen på Eiganes skole. De er medlemmer i Eiganes og Våland skolekorps, to av de tre korpsene i vår bydel (det tredje er Kampen).

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Nå samarbeider de to korpsene. For snart er det alvor. De skal delta på den store korpskonkurransen; Stavanger Open, en underholdningskonkurranse for skolekorps i og rundt Rogaland i Stavanger Konserthus. Med seg inn i aulaen har de ikke bare instrumenter. De bærer på lasersverd, popcornbeger, kostymer og ting man ikke forbinder med korps.

Mange gode pop- og rockeartister begynte sin karriere i korps. I korps sitter ingen på reservebenken – alle er med hele tiden! Ungdommen har det gøy med musikken og får mange gode venner. Ferdigheter og øvingsdisiplin bygges i unge år og er viljen til stede,

kan man nå langt. Men det er ikke bare de som ser for seg en framtid som musiker som vil ha stor glede og nytte av å spille i korps.

Et ekte lagspill

Ikke et vondt ord om de tradisjonelle lagspillene som fotball og håndball. Men her spiller de virkelig sammen som et lag. De har ulik alder. De er gutter og jenter. De har ulike ferdighetsnivå. Men de spiller sammen. Som ett lag. – Disiplin er et must, og barna liker det, sier styreleder Jon Eirik Lunde Steinstø. De konsentrere seg om noe – de er i samme rom og gjør noe de liker. Uten telefoner eller skjermer. Bare noteark og instrument. Dirigenten løfter taktstokken. Tonene fra Star Wars dundrer ut i den store aulaen.

Trommeslageren er ikledd full Darth Vader-uniform. Så skifter det til tonen fra filmen Cinema Paradiso. Nye effekter og rekvisitter. Det hele avsluttes med musikken fra Pixar-filmen Toy Story. Og selvsagt dukker en av trompetistene opp i komplett Woody-kostyme. De blander musikk med teater. Det gjør at ungdommene kan utfordre seg på flere plan. Og ha det enda kjekkere.

Alle er viktige

Skolekorps er en fin arena for å lære musikk, samarbeid og samspill på tvers av alder og kjønn. De yngste ser opp til de eldste, og de eldste opplever å være forbilder, noe som forplikter og motiverer. Målet er å skape god musikk og oppleve at alle er viktige for at musikken skal bli bra. Det bygges mange gode vennskap og ungdommene lærer å ta ansvar for hverandre og for sin rolle i korpset.

Flinkere på skolen

Det er vist at musikk har en

positiv effekt på læring generelt og at barn blir flinkere på skolen av å drive med musikk i alle former. Pensjonsalderen for en hobbymusiker er ca 100 år, så man kan trygt si at musikk er en hobby for livet!  Og tall fra Norges Musikkorps Forbund viser at i ungdoms- og voksenkorps har medlemstallet økt med 14 prosent på ti år. Styreleder Jon Eirik Lunde Steinstø forteller at de aktivt søker nye medlemmer.

– Alle er velkomne hos oss. Jeg oppfordre alle som vil om å ta kontakt på skolen og bli med i korpsene våre. Og hvordan gikk det i Stavanger Open? Våland og Eiganes kom på 3. plass i Stavanger Open, og klarinettsolist Iben Danielsen fikk solistprisen for 2. divisjon janitsjar. Det lover godt for den kommende 17. mai-feiringen i vår bydel.

SISTE FINPUSS: Juraj Bormann, Toralf Sandemose og Anders R. Naustervik er klare til siste finpuss før Stavanger Open.
INGEN TVIL: Eira Willumsen elsker å spille trompet. PÅ SAKSOFON: Agnes Vinkler-Hoel. PÅ KLARINETT: Iben Danielsen.
MASKE: Under framføringen blir musikken dramatisert.
WOODY PÅ PLASS: Woody fra ToyStory dukket også opp på øvingen.

Et norsk kraftsenter for utøvende kunst

BJERGSTED: Det strømmer musikk ut fra en rekke dører. All slags musikk. Fiolin, et jazzband, en som øver på opera, en vibrafon, i en liten sal er det noen som danser. Vi er i UiS sine lokaler i Bjergsted, det som heter Fakultet for utøvende kunstfag, i det bygget som mange fremdeles kaller «musikkonservatoriet».

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Bjergsted er kanskje det området i Stavanger som har det største spekteret av variert lokalhistorie. Her lå byens henrettelsessted på 16001700-tallet. På 1800-tallet lå det lystgårder her. Det har vært gassverk og industri med såpeog hermetikkfabrikker.

Stavanger katedralskole avd. Bjergsted og Stavanger kulturskole. Med unntak av Byparken er Bjergsted kulturpark Stavangers største sentrumsnære friområde.

Her startet «Rosenberg» verft. Det har vært gravplass, festplass, messesenter, bowlingbane og anløpssted for Amerika-båten. I dag er Bjergsted realiseringen av Bjergsted-visjonen med et av landets største sentre for musikkog kunstfag og et strålende konserthus.

Universitetets Campus Bjergsted ligger i Bjergstedparken nær Stavanger sentrum. Her holder Fakultet for utøvende kunstfag til sammen med blant annet Stavanger konserthus,

Her utdannes musikere innenfor klassisk musikk og jazz, dansere, pedagoger og lydteknikere. Her finner man et rikholdig bibliotek med noter, bøker, vinylplater og mye, mye mer. Og det er åpent for alle. Det er flere store topp moderne saler for dansere. To helproffe studio for musikkproduksjon og opptaksteknikk brukes av studenter som vil utdanne seg til studioarbeid. Det er to konsertsaler – Hetlandsalen og Eikenessalen hvor den siste tidligere ble brukt til opptak av NRKs radioorkester.

JAZZHJØRNA: Mads Enger Johansen - gitar, Andreas Zwartjes – bass, Mikkel B. E. Nordtveit, - trommer, Lars Valhammer – vibrafon, Agnes Kjerulf – trompet, sammen med sin lærer Simen Kiil.
STRENGELEK: Kari Eide fra Hardanger studerer fiolin i Bjergsted. Her er hun i en av konsertsalene.
MIKSING OG TRIKSING: Campus Bjergsted har to profesjonelle studio for musikkproduksjon og opptaksteknikk.
LÅN MUSIKK: Cecilia Rospigliosi Salazar er leder for det rikholdige musikkbiblioteket på Campus Bjergsted.

Ouch! Byens beste burgersjappe?

EIGANES: La oss like godt innrømme det. Vi vestsiden av sentrum er kanskje litt misunnelige på det helt elleville tilbudet av take away og mat som befinner seg i og rundt Pedersgata. Men nå begynner også vår del av byen å få et bedre tilbud.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

En av nyhetene heter *ouch* og dukket opp på Løkkeveien i oktober, på baksiden av St. Olavskvartalet og på samme sted som bensinstasjonen Tanken tidligere holdt til.

Et gjennomført konsept

De gamle lokalene er ikke til å kjenne igjen. Lyst og innbydende design har tatt over det ganske slitne lokalet som var. Maichen Haugland er strålende glad der hun sitter på den flunkende nye disken sammen med daglig leder Razik Eiranji. – Vi valgte nettopp denne lokasjonen fordi det er stor gjennomgangstrafikk her i Løkkeveien, sier hun. Det er mange innbyggere i gå- eller sykkelavstand. Dessuten er det ikke lenger bare i Pedersgata det skjer. Kanelsnurren, Spisoh, Lervik, Matmagasinet og andre steder begynner å dukke opp på vestsiden av sentrum.

Braklansering under Gladmaten

Det var under Gladmatfestivalen i Stavanger 2024 at gjengen bak Hekkan Burger dukket opp med et nytt konsept de ville prøve ut. Navnet var enkelt og greit *ouch*, som i «Ouch, du tråkket på foten min». Den nye burgeren fikk toppkarakter og terningkast seks i Stavanger Aftenblad, og det ble endeløse køer av burgersultne festivaldeltakere foran teltet til *ouch*.

– Nyyydelig kjøtt, perfekt tilbehør, mettende og ingenting å trekke for. Burger er bare burger, men du all verden så god denne var, skrev de kresne journalistene i Stavanger Aftenblad.

Alt fra bunnen av Razik Eiranji er den som styrer den nye burgersjappa på Løkkeveien. Han forteller at hemmeligheten bak den gode omtalen ikke er noe hokuspokus.

– Alt vi serverer er gjennomtenkt og laget fra bunnen av,

sier han. Egentlig lager vi en ganske enkel burger som serveres med klassiske fries. Og vi har en smal meny. Vi prøver ikke å gape over for mye, men lover at hvis det er burger du vil ha, skal du få en som smaker.

Ferske råvarer Han forteller at de hver dag får ferskt kjøtt fra Prima Jæren. – Vi kverner opp selv, forklarer han.

Hemmeligheten ligger i råvarene. Burgerbrødet får vi laget av bakerne i Kanelsnurren på Forus etter vår egen oppskrift. – Vi er veldig stolte over responsen vi ha fått så langt, sier Maichen med et stort smil. Jeg vil også nevne at for de som ikke orker å finne fram i enveiskjørte pedersgater, kan vi skilte med 12 egne gratis parkeringsplasser rett utenfor

døren. I tillegg har vi 40 sitteplasser inne for de som vil nyte sin burger der og da.

Foodtruck – Vi har også egen foodtruck som private og bedrifter kan leie til selskaper, firmafester eller hva som helst, sier Razik med et lurt selgerglimt i øyet.

BYENS BESTE?: Razik Eiranji og Maichen Haugland gleder seg over den nye burgersjappa de har etablert i Løkkeveien.
OMAR SOLIMAN: gjør klar nok en burger på det nye kjøkkenet til *ouch*.

Ordførerens bydel

Blå mann med grønne fingre

KANNIK: Hjemme i Solagaten, like nedenfor Kannik skole, dyrker han kaffeplanter. Tormod Losnedal, vår nye ordfører, er nemlig en plante-nerd. Men det kommer vi tilbake til.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

I oktober fikk du helt uventet Stavangers ordførerklubbe plassert i hånden. Hva tenke du første gang du banket den i bordet?

– Jeg tenkte «hvordan i alle dager havnet vi her», sier han uten å blunke. Det første bystyremøtet jeg ledet gikk jeg på rent adrenalin. Det var fotografer over alt. Alle skulle snakke og ha et intervju. Det var litt kaos. For meg var det overraskende og ganske ubehagelig med det trykket som var rundt meg, innrømmer han. Det var absurd og kom veldig brått, men det var en jobb som måtte gjøres – et ansvar jeg skjønte at noen måtte ta. Også et stort ansvar å si nei, med konsekvenser for partiet og en by som skulle styres.

Du ble rådgiver i Stavanger Høyres bystyregruppe i i 2017. I 2023 var første gang du stilte

til valg. Har det som har skjedd i Stavanger-politikken det siste halvåret endret deg på noen måte?

– Ja, det som skjedde var en aldri så liten reality-sjekk, sier Tormod alvorlig. Kanskje var jeg naiv fra starten av, for jeg har alltid tenkt at sakene er det viktigste – du vet, en sunn brytning mellom synspunkter. Men sist høst jeg så at politikk kan være rå og brutal til sine tider. Det politiske «spillet» tar veldig mye tid, mer enn folk tror. Jeg håper det blir mer søkelys på sakene framover. Jeg tror at alle politikere mest av alt ønsker å gjøre byen bedre. Men selvsagt‚ vi har ulike meninger om hvordan den blir bedre.

Hvis du ikke var politiker, hva kunne du da tenke deg å jobbe med?

– Naturforvalter kunne jeg godt tenke meg å være, sier ordføreren nesten uten å tenke seg om. Det ser veldig spennende ut. De som er i

kommunen, er ekstremt dyktige. Du få være mye ute og ha en aktiv jobb. Det er viktig at naturen i Stavanger er så sunn som mulig og at vi bevarer det biologiske mangfoldet. Jeg liker å jobbe med trær og vekster. Jeg har til og med kaffeplanter hjemme. Jeg gleder seg som en unge til å få kaf-

Avisen kan binde bydelen sammen, og kan også gi oss en felles identitet. Kanskje vi kan bli litt mer stolt av bydelen vår.

febønner på dem. Og kanskje høste bønnene og lage min egen kaffe, selv om det nok bare blir et fingerbøl.

For seks år siden flyttet du fra Bjergsted til Solagata. Hvordan trives du der?

– Det er en nydelig plass å bo, sier han. Vi ville bo bynært og

nær jobben. Dessuten er vi nær Mosvannet og kan ha litt plass, selv om det er ganske urbant. Ungene våre får veldig kort vei til skolen, men kommer til å komme for sent likevel, sier han og ler.

Hva mener ordføreren er best med bydelen?

– Det er en ganske urban bydel hvor folk er mye ute, mener Tormod. Det er et sted som lever og pulserer, det er alltid folk ute i gatene, lekeplassene og i skolegården. Kort sagt et livlig og godt sted å være.

Hva synes du om at vi endelig får egen bydelsavis?

– Det synes jeg er veldig bra, sier Tormod. Vi hadde det på Madla der jeg vokste opp, og bydelsavisen gjorde at vi kunne bli bedre kjent med bydelen. Avisen kan binde bydelen sammen, og kan også gi oss en felles identitet. Kanskje vi kan bli litt mer stolt av bydelen vår.

Hva med bydelshus, det har vi enda ikke fått i Eiganes & Våland?

– Det har vært mye fram og tilbake om hvor skal det ligge og hvilken type bydelshus vi skal

ha, sier han. Nå blir det en delt løsning, med noen funksjoner på Rektor Steens plass og noen ved Kannik skole.

Forrige periode fikk Stavanger en ordfører som var 34 år gammel. Du selv er 37 år. Hva er fordelene og ulempene med en ung ordfører?

– Ja, jeg har faktisk bursdag på samme dag som Kari Nessa Nordtun, sier Tormod og smiler. Vi gikk på samme skole, på Gosen. Jeg skjønner spørsmålet, og ser at noen tenker at jeg er ung og vital og vil noe, i forhold til en som er mett og ferdig med sine ambisjoner. Andre synes kanskje jeg er en uerfaren spirrevipp. Så det er fordeler og ulemper, men det kommer an på øynene som ser. For meg som ble kastet inn i dette, kunne det sikkert vært en strategi med «fake it til you make it». Men jeg la meg på en annen linje. Jeg var jo ikke forberedt, og livssituasjonen med små barn er heller ikke ideelt. Så jeg prøvde å vise sårbarhet, og ikke legge skjul på at jeg ikke er utlært. Her er det mye å lære. Jeg kjøper kanskje litt tid på den måten.

HÅNDKNYTTEDE TEPPER

■ Teppeknytting er mer tidkrevende enn de fleste er klar over. Til gjengjeld varer et håndknyttet teppe livet ut og går videre i generasjoner.

■ Å regne ut hvor lang tid det tar å knytte et teppe er ganske enkelt fordi man vet at en profesjonell teppeknytter knytter ca 5000 knuter til dagen.

■ For eksempel et teppe med knutetetthet på 500.000 kn.pr. m2 som er 200x150 cm består altså av 1.500.000 knuter. Deler man det på 5000 blir det 300 arbeidsdager.

FØLG OSS

JANUARSALG

ÅPENT: Man-Fre 11-16 Lørdag 10-14 I Eller etter avtale

Løkkeveien 27, 4008 Stavanger. Mobil 980 12 211

Sykkelprioriterte gater

Er de røde gatene i Stavanger bare for syklister?

EIGANES: De er røde. De blir stadig flere. Og – foreløpig finnes de kun i Eiganes og Våland bydel. Navnet er Sykkelprioriterte Gater.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Du har sikkert sett de røde gatene rundt omkring i bydelen vår. De kalles sykkelprioriterte gater, og meningen er å gi syklistene en enklere og tryggere hverdag. Da Møllegata ble sykkelprioritert gate i 2016, var dette Norges aller første sykkelprioriterte gate. Og hvis du lurer på om det funker, da er det glade nyheten at i Møllegata har sykkeltrafikken tredoblet seg siden den fikk sin rødfarge.

Hva er egentlig en sykkelprioritert gate?

I en sykkelprioritert gate er det meningen at bilister og syklister deler veibanen. Og la oss ile til med det samme: det er ikke egne trafikkregler for disse gatene. De røde gatene er ikke bare for syklister. Både biler og syklister må forholde seg til de vanlige reglene for trygg trafikk. Det røde dekket i midten har ingen trafikkregulerende betydning, men gjør det tydelig for alle trafikanter at de her ferdes i en sykkelprioritert gate. Her må du altså regnes med økt sykkeltrafikk. Og til forskjell fra

andre gater, er sykkelprioriterte gater utformet på syklistene sine premisser med tanke på trafikksikkerhet, opplevd trygghet, trafikkflyt og fremkommelighet.

Underbevisst

Mye av virkningen med de røde gatene er at alle trafikanter underbevisst skjønner at de kommer inn i en gate som skiller seg fra vanlige gater Bilistene skjønner at de kommer inn i en «sykkelverden», og syklistene opplever at de får mer frihet. Selvsagt er det en ikke ubetydelig kostnad med å få dette på plass, rødfargen koster jo litt, men vi får tilbake mer sykling, større sikkerhet og lavere biltrafikk. Undersøkelser som er gjort i områdene rundt de røde gatene viser også at beboerne setter pris på tiltaket.

Slik tilrettelegges de røde gatene for sykling:

• Fartsgrense på 30 km/t

• Begrenset biltrafikk

• Parkering i kjørebanen er forbudt

• Langsgående bilparkeringslommer med sikkerhetsbuffer. Det minker faren for kollisjon med bildører.

• Ingen kollektivtrafikk

• Redusert kjørebanebredde, samt smågatestein i sidearealene

• Visuell utforming med rødt dekke

• Fotgjengere har et eget areal

Her finner du i dag sykkelprioriterte gater: Møllegata, Kannikgata (øst), Seehusens gate, Jens Zetlitz gate, Ivar Aasens vei, Tjodolf gate.

Her er det planlagt sykkelprioriterte gater: Steingata, Kannikgata (vest), Hannasdalsgata, Ladgårdskleivå, Peder Klows gate, Cort Adelers gate, Rektor Steens gate, Chr. Jacobsens gate, Biskop Reinalds gate. Syklistene er velkommen å sykle i kjørebanen og bilistene skal ta hensyn til syklistene. I tillegg blir gaten visuelt innsnevret som skal dempe farten. Utenom tilrettelagte parkeringsplasser i gaten, er det forbudt å parkere i en sykkelprioritert gate.

NORGES FØRSTE:Møllegate ble i 2016 Norges første sykkelprioriterte gate.
LIKER RØDE GATER: Lise Bjelland bor i Brønngata og bruker ofte den røde Møllegaten på vei fra A til B.

FORBEDRINGER: Bennetters gate og Andrew Smiths gate gjennomgår omfattende forbedringer.

Oppgradering i Andrew Smiths gate

STOKKA: Stavanger kommune fornyer dagens vann- og avløpsanlegg i Andrew Smiths gate og Bennetters gate, og oppgraderer krysset mellom de to gatene og Seehusens gate. Arbeidet er planlagt å være ferdig sommeren 2025.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Den lille grusbanen der Stokkaveien deler seg til Øvre og Nedre Stokkavei er for tiden fullpakket med anleggsmaskiner, betongrør og andre byggematerialer.

Årsaken er at Andrew Smiths gate og Bennetters gate på Byhaugen får en skikkelig oppgradering. Området blir bedre tilrettelagt for gående og det blir mer orden på bilparkeringen. I tillegg legger kommunen til rette for bysykkelparkering og etablerer grønne områder i gata.

Mindre overvann

Kommune fornyer også dagens vann- og avløpsanlegg og

legger eget rør som skal ta inn regnvann. Mindre mengder overvann i avløpet reduserer faren for tilbakeslag i kloakken, det vil si at kloakkvann kommer opp fra sluken i kjelleren. Slik løsning er også bra for miljøet og har en økonomisk fordel, ved at kommunen betaler mindre for vannet som går til IVARs renseanlegg.

Der kommunen oppgraderer vann- og avløpsledninger, vil gatebelysning også blir oppgradert med nye lysmaster. Lnett fornyer også sin infrastruktur under anleggsarbeidet.

Konsekvenser for grunneiere

Kommunen kontakter alle grunneiere som blir direkte

Ny diakon i bydelen

KAMPEN OG STOKKA: Gaute Brækken (45) er ansatt som ny diakon for Kampen og Stokka menighet. Han har kontoradresse i Kampen kirke..

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Gaute kommer opprinnelig fra Bergen. Han har lang fartstid fra KFUK-KFUM, som studentleder og arbeid i Grønland menighet, og han har mastergrad i diakoni. Han har ogå jobbet i Kirkens Bymisjon.

Han flyttet til Stavanger for syv år siden, bor i dag i Bjergsted og innrømmer at han stortrives i Eiganes og Våland. Nå er han glad for at han kan jobbe for menneskene i vår bydel. – Diakoni har tradisjonelt blitt sett på som kirkens omsorgstjeneste, sier han.

berørt av anlegget. Dette gjelder hvis konstruksjoner som trær, uthus, murer og annet må fjernes for å unngå skade på medarbeidere eller materiell. Kommunen utbedrer eventuelle skader på terreng, gjerder, beplantning og annet når anleggsarbeidene er avsluttet.

Konsekvenser for nabolag og trafikk Bruk av anleggsmaskiner og lastebiler fører med seg støy og støv. Mye av arbeidet blir gjennomført på dagtid, men enkelte dager kan arbeidet strekke seg ut til ettermiddagen og kvelden. Derfor vil entreprenørene så langt det er mulig sørge for at beboerne har adkomst til eiendommene, men i perioder blir det ikke mulig å kjøre med bil til boligene. Utstyr vil bli lagret på anlegget og tillegg brukes også Stokkadalen grusbane som riggplass for prosjektet.

LAGERPLASS: Stokkadalen grusbane brukes som lagerplass for prosjektet

Diakonen jobbet som regel med de eldre og syke. I dag er oppgavene langt flere. Vi skal på mange måter vise hva tro er, ikke snakke, men vise og gjøre.

– Det er veldig tilfredsstillende å jobbe med mennesker og kunne legge til rette for fellesskap, sier Gaute og legger til: - Jeg ser fram til å få gang på ungdomsarbeidet i menighetene igjen. Unge er i dag utsatt, og økende tendens til vold og utenforskap må møtes med invitasjon til positive miljøer.

NY DIAKON: Stokka og Kampen menighet har fått ny diakon. Navnet er Gaute Brækken.
BERØRTE GATER: Kartet viser gatene som er berørt.

ARKITEKTUR

De stjal byantikvarens hjerte

Arkitektonisk kjærlighet ved første blikk

BAKSIDEN: Det vakre tunet på baksiden. Merk at veggene er kledd med takpanner.

VÅLAND/EIGANES: Vi gav byantikvar Hanne

Windsholt en helt tydelig oppgave: Finn et hus på Våland og et på Eiganes som får hjertet ditt til å banke litt ekstra.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Det første hun gjorde var å be oss møte henne på beste Egenes – på Holmeegenes.

– Ja, dette er mitt utvalgte «hus» på Eiganes, sier hun med et stort smil der vi treffer henne med sykkelen sin under det store tuntreet på baksiden av bygningene på Holmeegenes. Det som en gang var et stort gartneri.

Barndomsminner

– Disse bygningene på Holmeegenes har jeg faktisk hatt et nært forhold til siden jeg var barn, forteller hun da vi spør om valget hennes. Som liten måtte jeg gå gjennom den gamle gartneritomten for å besøke en venninne som bodde på den andre siden av Madlaveien

Vi er på 80 tallet. Omgitt av restene etter sin fars gartneridrift holdt Gunhild Pedersen, en eldre dame, til i boligenden av bygningene. Hun ble født

på Holmegenes i 1915, og døde i 2006. – Vi kikket ofte inn i låven, minnes Hanne. Der var et par karjoler og mange spennende ting, men vi fikk ikke komme inn. Bryske fru Pedersen passet på som en smed. Hvis vi lekte gjemmeleken under verandaen hennes, hang hun ut av vinduet og ba oss pelle oss vekk. Gangstien var offentlig tilgjengelig, men ikke resten av eiendommen, så det var bare å holde seg på den smale sti. – Senere, da jeg gikk på Kannik ungdomsskole, og vi fikk i oppgave å finne ut hus og tegne det, gikk jeg opp hit i tegnetimene og tegnet løa, forteller hun. Dette stedet har nok vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag.

På gamle tomter

Da Hanne hadde sin aller første dag hos byantikvaren i 2006, skulle en ren tilfeldighet føre til at hun igjen kom i nærkontakt med sin ungdoms forelskelse.

De fleste husene i området her er bygget på en mal, men med små og viktige variasjoner.

Hanne Windsholt

– Den dagen sa byantikvaren, Anne Merethe Skogland, til meg at hun måtte opp og se på en eiendom kommunen har overtatt, en gammel låve på Eiganesveien. Vil du være med, spurte hun meg. – Wow, tenkte jeg. Det er jo Holmeegenes! På den tiden var eiendommen blitt fredet. Siden fikk jeg vite at noen år tidligere hadde en ansatt fra Riksantikvaren kjørt forbi og bråbremset. Hva i all verden er dette? Dette førte til at anlegget ble fredet høsten 2005. Det ble Gunhild veldig glad for, i sitt siste leveår.

En del av MUST

– Så, etter omfattende restaurering, ble Holmeegenes åpnet

som museum sommeren 2020, og er i dag en del av Museum Stavanger (MUST), sier Hanne. Hun forteller videre at hovedhuset ble bygd som lyststed i 1785. Rundt 1870 ble det bygd kombinert forpakterbolig og driftsbygning på eiendommen, det er dette anlegget vi besøker med Hanne. Fra 1890-tallet ble eiendommen drevet som gartneri. Hovedhuset ligger fremdeles i Eiganesveien 56 og er i privat eie. – Holmeegenes er et viktig kulturminne som speiler byens historie, samtidig som det forteller historien om en bestemt familie. Det har også en intereessant arkitektur og er knyttet til mange temaer, som omkringhagekunst og politisk utvikling i Stavanger, forteller Hanne. I tillegg til de historiske bygningene, inneholder stedet en stor og spennede samling av inventar, særlig gjenstander fra perioden mellom første verdenskrig og 1950-årene, som har stor kulturhistorisk betydning.

Klassisk Våland

Så var det Våland sin tur. Hvilke hus er det Hanne svermer for der? Hun hiver seg på sykkelen (som hun har hatt siden

BYANTIKVAREN: Hanne Windsholt med sykkelen hun fikk da hun var 12 år gammel.

hun var 12 år!) og tar den korte turen bort til Muségata 55. – De fleste husene i området her er bygget på en mal, men med små og viktige variasjoner. Dette er et typisk eksempel på de mange trehusene i Stavanger, sier Hanne og tar oss med rundt det hvitmalte huset med mørkegrønne vinduer.

– Dette er et hus alle kjenner igjen, et helt vanlig Vålandshus. Sveitserstil med jugendinnslag, i form av buer i vinduene og knekt gavl. Vanlig størrelse og en liten hage.

den

GARTNERI: Fra 1890-tallet ble Holmeegenes drevet som gartneri. Hovedhuset ligger fremdeles i Eiganesveien 56 og er i privat eie.

FIKK VERNEPRIS: Muségata 55 fikk i 2009 Stavanger kommunes vernepris. HELT VANLIG: Et helt vanlig Vålands-hus, sveitserstil med jugendbuer.

ÅPENT FOR BESØK: Boligdelen av eiendommen er også gjort om til museum som er åpent for publikum.

Disse husene er så vanlige i vår by at de er lette å overse. Hun forklarer at da huset ble bygget i 1915, var det en minstegrense for tomt rundt huset. Bygget man tettere på naboen, måtte man bygge i mur. Dette førte til at alle husene fikk en liten hage. Etter hvert ble det også vanlig med en hagestripe mot gaten. 1900-tallets Stavanger var en hageby med små, frodige, grønne rom mellom alle husene. Det grønne innslaget er kjempeviktig for atmosfæren i de gamle bydelene.

Alt er intakt

– Det jeg liker spesielt godt med dette huset er at det er så intakt. Det er originale vinduer, dører og takpanner, og pipen er ikke kledd inn. Den er slik den var. Når alle delene er der og alt er riktig gjort, så er det så fint synes jeg. Et enkelt, men harmonisk hus der alle delene passer sammen. Hanne forteller at eierne var så opptatt av å bevare det originale da de overtok, at de til og med tilbakeførte tapetet i stuen til jugendstil. Vinterhagen er også tilbakeført til

UTSALG: I Østervåg hadde Holmeegnes sitt eget utsalg av varer fra gartneriet.

slik den var – de rev et stygt tilbygg i to etasjer for å få det til, altså på bekostning av boareal i andre etasje.. Dette var en av faktorene som gjorde at huset i 2009 fikk Stavanger kommunes vernepris. Huset er også brukt i brosjyremateriell fra kommunen om hus og stil og hvordan man kan ta vare på huset sitt på en god måte.

En egalitær boform

– For over 100 år siden var dette et typisk hus, som like gjerne kunne være horisontaldelt tomannsbolig som

enebolig. Én familie bodde nede og eide huset, og så leide de ut andre etasje og kanskje et lite kammers på loftet. Dette gjorde at Stavanger unngikk leilighetsgettoer. Folk bodde til eie og leie i samme gate, og man kunne leie en hel leilighet eller i et enkelt rom i samme hus. Folk med ulike økonomiske ressurser bodde dermed i hus som så helt like ut, og i samme områder. Dette gav en mer egalitær boligform og mer sammensatt befolkning over store deler av byen enn for eksempel i Oslo.

– Vi jobber mye med sånne hus, sier Hanne og understreker at en av oppdragene til byantikvaren er å hjelpe folk med å tilbakeføre.

Byantikvarens bønn – Min bønn til folk er å ta vare på husene sine og gjøre det skikkelig, sier Hanne. Da blir byen så mye finere. Hvis hvert enkelt hus i en gate er fint, har det så mye å si for opplevelsene du får når du er der. Sier byantikvaren. Og forsvinner nedover Muségaten på sin gamle og velholdte sykkel.

EGET
SISTE BEBOER: Gunhild bodde på Holmeegenes til sin død i 2006.
FAMILIEN: Gunhild var
siste som bodde på Holmeegenes. Her er hun sammen med sine foreldre og to mindre søsken.

En

La oss bygge sterkere fellesskap!

BYDELSUTVALGET: På vegne av bydelsutvalget for Eiganes og Våland vil jeg begynne med å gratulere hele bydelen med en splitter ny bydelsavis! Vi håper den bidrar til å dele små og store saker fra bydelen og gir oss som bor her et enda bedre fellesskap.

Stavanger kommune er delt inn i kommunedeler/bydeler. I bydelsutvalget sitter folkevalgte fra ulike partier, og alle er valgt av bystyret. En betingelse for å kunne bli medlem er at man må bo i bydelen. Det gjør at vi som er medlemmer er en del av nærmiljøet og har tilknytning til bydelen. I Eiganes og Våland bydelsutvalg er vi 11 engasjerte medlemmer som står på for bydelen vår. Vi har om lag 8-10 møter per år.

Hva gjør bydelsutvalget?

Bydelsutvalget får små og store saker til behandling som gjelder bydelen, før bystyret skal ha den endelige behandlingen. Bystyret pleier å lytte til bydelsutvalget, enten det handler om reguleringsplaner, utbygginger, store kommunale planer knyttet til helse, velferd, oppvekst, samferdsel, kultur og forvaltning av park og natur. I tillegg behandler vi også andre små og store tema. Bydelsutvalget er også ansvarlig for å tildele tilskuddsmidler til lag og organisasjoner i bydelen, og er med på TV-aksjon og ryddeaksjoner.

Vi vil gjerne ha innspill Heldigvis mottar vi som er bydelspolitikere veldig mange innspill fra innbyggere. Vi stiller også en del spørsmål til kommuneadministrasjonen på vegne av nærmiljøet og bydelen vår. Vi deltar gjerne på møter med lag og foreninger i bydelen. Og vi ønsker alltid at flere tar kontakt med oss!

Den største bydelen Eiganes og Våland bydel er den største bydelen i Stavanger målt i befolkning. Men i utstrekning er vi en av

de minste. Det er mange kommuner i Norge som har færre innbyggere enn vår bydel. Bydelen har en stor og god blanding av innbyggere, med de samme, varierte behovene for tjenester og tilbud som andre steder i de store byene i Norge.

Styrking av fellesskapet

Utfordringene i vår bydel er komplekse. Samtidig er Eiganes og Våland bydel en stort sett god plass å vokse opp, bo og leve. Men mye kan fortsatt bli bedre, og mye er ugjort. Bekjempelse av utenforskap og styrking av felleskapet er en av våre viktigste jobber. Vi skal jobbe for gode møteplasser i nærmiljøet. Bydelsutvalgets fremste oppgave er å lytte og å få innspill fra medborgere i bydelen, slik at vi kan få gitt solide innspill i beslutningsprosessene. Det skal være lett å komme i kontakt med oss, derfor er vår oppfordring å ta kontakt om du har spørsmål eller innspill i små eller store saker.

Vi har jobbet lenge med å få til en egen bydelsavis, derfor gleder vi oss stort over at første utgave nå er ute. Vi har bydelshusfunksjoner med en egen Frivilligsentral på Byhaugkafeen og Vålandstårnet, men jobber nå for at et nytt bydelshus om få år kan stå klar på Kannik skole. Bruk bydelsutvalget og kom gjerne på møtene våre, som alltid er åpne! Heia Eiganes og Våland!

Erik Hammer

Leder i Eiganes og Våland bydelsutvalg

Ta kontakt

TANNLEGENE MNTF

Gro Christin Knudsen

Kirsten Øvestad

Sigrid Raugstad

Tora Scandellari

Trude Namtvedt

Dyveke Knudsen

Ingjerd Øvestad

Ida Kristine Gøransson

Eiganes og Våland bydelsutvalg har 11 medlemmer fra ulike partier. Har du saker du vil at bydelsutvalget skal ta opp, ta gjerne kontakt. Du kan også ta kontakt med utvalgsansvarlig Siri Dysjaland, tlf. 51 50 71 55, e-post: siri.dysjaland@ st avanger.kommune.no.

Thomas Bendiksen - MDG thomas@bendiksen.net

Harald Forgaard - H  harald.forgaard@mestertakst.com

Gundersen, Bjørnar - AP bjornar.gundersen@ stavanger.kommune.no

Erik Hammer - V erik.hammer@siriusgroup.no

Marlen Junge - H marlenjunge@gmail. com

Jofrid Klokkehaug - AP jofridk@lyse.net

Hege Eriksen Nordbøe - V hege.nordboe@gmail. com

Alexander Hart Røed - H hart@knallhart.no

Joar Skorpe - FRP joar@tanken.one

Edle Andersen Songe-Møller - SV edlesong12@gmail.com

Dag Svihus - AP dag@dagsvihus.no

Thomas Bendiksen (MDG)
Siri Dysjaland
Marlen Junge (H)
Jofrid Klokkehaug (AP)
Joar Skorpe (FRP)
Hege Eriksen Nordbøe (V)
Harald Forgaard (H)
Erik Hammer (V)
Edle Andersen Songe-Møller (SV)
Dag Svihus (AP)
Bjørnar Gudnersen (AP)
Alexander Hart Røed (H)
Armauer Hansens vei 11, 4011 Stavanger

Velkommen til Kampen kirke

Vi inviterer til ulike åpne fellesskap hver uke. Noe av det faste som skjer hos oss:

• Kirkemiddag for alle. Første gang i vår: tirsdag 4. februar kl. 16.30. Påmelding.

• Babysang på onsdager kl. 11.30.

• Småbarnssang for barn 1-3 år tirsdager i partallsuker kl. 17-17.30.

• Knøttekoret for barn 4-6 år tirsdager kl.17.3018.00. Kveldsmat etterpå.

• Speideraktiviteter for hele familien med Kampenspeiderne.

• Gruppe tilknyttet followme for ungdom etter konfirmasjonsalder.

• 1840 kveldsmat og kveldsgudstjeneste for unge voksne en søndag i måneden fra kl. 18.

• Kampen kirkes kammerkor øver annenhver tirsdag kl 20.00.

• Gudstjenester søndag kl. 11. Søndagsskole de fleste søndager frem til påske.

• Mer informasjon om det som skjer i kirken vår finner du på www.kampenmenighet.no.

!!Viktig melding til alle lag og foreninger:

Eiganes og Våland Avis vil sette av en egen spalte til alle lag og foreninger i bydelen. Her kan dere få med informasjon som er viktig for deres medlemmer/brukere. Send dette inn til dag@bydelsaviser.no. Dette er helt gratis.

Gratis datahjelp på bibliotekene

Datahjelp er én-til-én veiledning i bruk av mobil, nettbrett eller datamaskin.

Du kan for eksempel få hjelp med epost, bilder, oppdateringer eller apper.

Ta med eget utstyr. Velkommen!

Tilbud hver uke:

Sølvberget bibliotek, 3. etg.

Mandager kl. 12.00 - 14.00

Tirsdager kl 17.00 – 19.00

Madla bibliotek

Tirsdager kl. 12.00 – 14.00

Onsdager kl. 17.00 - 19.00

Påmelding er ikke nødvendig, kom innom når som helst i åpningstidene. Du kan også forhåndsbestille tid på tlf. 51 50 70 90 eller via nett:

stavanger.kommune.no/datahjelp

To helse- og velferdskontorer

Stavanger kommune har fra 2025 to helseog velferdskontorer:

Helse- og velferdskontor nord Besøksadresse Byfjordparken 15. Telefon 51 91 49 01

E-post: helse.velferdskontor.nord@stavanger.kommune.no Helse- og velferdskontor sør Besøksadresse Lagårdsveien 80. Telefon 51 91 49 02

E-post: helse.velferdskontor.sor@stavanger.kommune.no

Postadresse for begge kontorer: Postboks 8095 Forus, 4068 Stavanger

Hvis du lurer på hvilket helse- og velferdskontor du tilhører, sjekk kartet på www.stavanger.kommune.no/hvk

Akkurat nå!
Kampen Kirke.

Kommunisten i Eiganes-villa

Han åpner døren og slipper oss inn i den herskapelige villaen han har arvet. – Var det ikke her Simen Velle burde ha vokst opp, spør vi forsiktig. Latteren til Mímir runger ut over Eiganes og langt nedover Stokkadalen.

DAG SVIHUS

Mímir Kristjánsson – folkekjær politiker, kommunist, forfatter, debattløve og selverklært alkoholiker. Han kommer fra Stavanger, har islandsk far og norsk mor og bor i dag i en klassisk Eiganes-villa i Øvre Stokkavei, et steinkast fra gamle Viking stadion.

Bygget på marmor

– Huset er fra 1921, og på den tiden var Stokka reint bondeland, forteller Mímir. Min oldemor kom fra Ryfylket, og hennes familie hadde klart å karve til seg litt penger etter at det ble oppdaget rike forekomster av marmor på gården. For disse pengene bygde oldefar og oldemor dette huset. Mímirs to barn, som bor her i dag, er femte generasjon som bor i samme hus. – Dette er jo et veldig flott hus, og jeg har på en måte hatt griseflaks som har arva noe sånt, sier han og legger til at det ikke er så snobbete å bo i et stort hus i Stavanger som i Oslo.

Eiganes eller Stokka?

– Jeg har alltid hatt problemer med å finne ut om jeg bor på Eiganes eller på Stokka. Mange eldre folk snakker om rett og feil side av Duesvei, og dette huset er jo det

ÅPEN DØR: - Velkommen inn, sier Mímir Kristjánsson.

Jeg kan tenke meg at folk går forbi og tenker, der bor han j...a kommunisten.

siste huset som er på rett side av Duesvei, sier han og ler.

– Jeg kan tenke meg at folk går forbi og tenker, der bor han j...a kommunisten, innrømmer Mímir. Men hekkan, burde jeg liksom ha innlosjert femten asylsøkere? Det er ikke det vi i Rødt ber andre om å gjøre heller. Skjønner at folk tenker det er rart. Men vi er ikke mot at folk eier hus, så lenge folk bor i det selv og ikke leier. Men jeg går ikke med på at for å være sosialist eller kommunist, må du bo i en jordkjeller og jobbe i gruvene hver dag.

Nettopp tilbake

Når vi snakker med Mímir har den siste boken hans, Pabbi – En familiesaga om drukkenskap, kommet i fjerde opplag. Den handler om hans far som også har bodd i dette huset. Inntil nylig bodde han i Misjonsblokkene, men har nettopp flyttet tilbake til barndomshuset sitt hvor han bor

sammen med stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) fra Bergen.

– Meg og Sofie passer jo mye bedre inn på Storhaug enn vi gjør her, innrømmer han.

Snek seg inn

– Men det området her er jeg ekstremt glad i, sier han. Det er for det første utrolig mye grønt og så har vi den gamle stadion. Jeg husker da vi var små og sneik oss inn i et hull i gjerdet eller klarte å smiske oss inn gratis i andre omgang. Og så var det jo galematias med all parkering i alle gaten rundt her.

– Jeg har bodd i Oslo, og jeg blir jo litt gal av at du liksom aldri kommer deg ut av byen. Her på Stokkaveien er du bare fem minutters gange fra Lille Stokkavann.

Savner mer servering

– Det jeg savner i denne bydelen, er jo et sted å sette seg i en restaurant og ta øl eller en restaurant. Det var jo null og niks før Lervik Local kom, sier Mímir. For meg er det på en måte det er bare et annet sted i byen jeg kunne tenke meg å bo, og det er Storhaug. Vi er jo en litt merkelig bydel, med både Eiganes og Våland. Jeg synes Våland er mye mer likt Storhaug enn Eiganes.

OM MÍMIR:

Alder: 38

Fritidsaktivitet:

Drikke øl og se på fotball.

Mat: Ramen.

Musikk: Bjørn Eidsvåg.

På en øde øy: Kjæresten min! Så fikk vært litt sammen for en gangs skyld.

KLASSISK EIGANES: Huset fra 1921 hvor Mimir er en klassisk Eiganes-villa i Øvre Stokkavei, et steinkast fra gamle Viking stadion.

BRONSELAGET: Dette er det legendariske Bronselaget. Reidar Kvammen er nummer tre øverst fra venstre. På tribunen sitter både Hitler og hans propagandaminister Goebbels, som i sin dagbok etterpå skrev «En dramatisk, nervepiskende kamp, hvor tyskere ikke helt fortjent ligger under med 2–0. Føreren er helt oppglødd, jeg kan knapt beherske meg. En sann nervepåkjenning. Publikum raser.»  Foto: Tidens Krav AS/Nordmørsmusea AS

FOTBALLSPILLEREN: Statuen «Fotballspilleren» er laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad fra Stavanger, også kjent for statuen av Alexander Kielland på Torget.

Treng du hjelp med hagen?

ME TILBYR:

• Klypp og stell av hekk, skjering av prydbuskar og frukttre

• Trefelling og aboristtenester med uttak av greiner som skuggar eller er rotne.

• Rensking av takrenner

• Råd om kva slags planter du bør ha i hagen og hjelp til å etablera ein nyttehage.

• Teikning av hageplan

Synfaring utan at det kostar noko, så finn me ut kva akkurat du treng!

Kontakt gartnar Odd Arild Espedal, 997 42 197 eller oaespe@online.no www.herikstadgartneri.no

Tenk om 25.000 innbyggere fikk se din annonse?

Kontakt oss på e-post: leif@bydelsaviser.no eller margit@bydelsaviser.no

Vi gratulerer Eiganes og Våland med ny bydelsavis!

Fra bomberegn i Ukraina til hjelpearbeid i Stavanger

KANNIK: Diana Dunska (30) bodde i Kharkiv, Ukrainas best største by med over 2 millioner innbyggere, to-tre mil fra grensen til Russland. Der jobbet hun med markedsføring, nettsider og sosiale medier. En natt begynte blokken hennes å riste.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Dagen etter var nabolaget hennes bokstavelig talt omgjort til en slagmark. Vann og strøm var borte. Nesten uten penger i lommen kom Diana seg på et tog vestover og videre til fots. Da hun var fremme i en grenseby i Polen, så hun en dame med et skilt: «Jeg kan ta med tre mennesker». Denne damen var fra Hundvåg. Fem dager i bil senere kom Diana til Stavanger. Vi treffer henne på lunsj med alle de frivillige som jobber i hjelpeorganisasjon Caritas.

De har kontorer like ved den katolske kirken i Kannik.

Diana er en av de frivillige. – Jeg jobber både for Johannes læringssenter på Storhaug, og her i Caritas, forteller hun.

FLYKTINGER HJELPER

FLYKTNINGER: Diana Dunska kom til Stavanger for to og et halvt år siden. Her hjelper hun andre flyktninger å integrere seg.

Her er jeg tilknyttet det som kalles ressurssenteret.

Ressurssenteret er et av tre områder Caritas jobber med. De to andre er språkundervisning og helse/velferd.

Frivilligsentralen:

– I 2024 gav vi språkundervisning til 6600 personer med 7 ulike morsmål, forteller Diana. I ressurssenteret hjelper vi folk med en masse praktiske ting, som nettverk, kontakter, juridisk søtte og hjelp til å finne fram i det norske samfunnet. Etter Røde Kors er Caritas verdens største hjelpeorgani-

sasjon. Den er lite kjent her i Norge, men er til stede i 200 land verdens over. I Stavanger har de knyttet til seg 62 frivillige og har to ansatte. Målet med det Caritas gjør i Stavanger er å hjelpe innvandrer og flyktninger med å integrere seg, samt bidra til sosial rettferdighet og en bærekraftig utvikling.

– Etter det jeg har opplevd har jeg virkelig skjønt hvor viktig det er å hjelpe andre som er i vanskeligheter – og hvor givende det er for meg personlig, sier en smilende Diana til slutt og legger til at Caritas alltid har bruk for flere frivillige.

Der frie og villige mennesker møtes

BYHAUGEN: Vi er på Byhaugen. Det er gnistrende kaldt og skyfritt. Foran den gamle Byhaugkafeen samles 25 godt kledde turelskere. De er klare for en bynær vandring i perfekt turvær. Og etter et par timer på beina, vanker det kaffe og nystekte vafler inne i kafeen.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Dette skjer hver torsdag året rundt. Bak tilbudet Eiganes Og Våland Frivilligsentral. Dette er en av 10 frivilligsentraler i Stavanger. Alle bydelene har en, og Storhaug har to.

– Jeg elsker jobben min, for her treffer jeg så mange forskjellige folk, sier Elisabeth Parra Ganteaume med et stort smil. Hun er fagleder for Stavanger Frivilligsentraler i Stavanger kommune, og er også til stede på Byhaugen. Med seg har hun Nubia Zambrano og Juan Antonio Paracha, to frivillige som lager klar mat og godsaker til gjengen som er ute på tur.

Store forskjeller mellom bydelen

– Noe av det beste med denne jobben er at jeg kan forme hverdagen etter folks sine behov og som jeg selv ønsker, forteller Elisabeth. Eiganes og Våland Frivillighetssentral er en av 10 slike sentraler i Stavanger kommune. – Det er stor forskjell fra bydel til bydel

forklarer hun. Demografien er med å styrere hva folk vil, og hva det er behov for.

– Vi jobber sammen med en rekke andre aktører, som her i dag hvor vi samarbeider med Stavanger Turistforening. Frivillighetssentralen er et veldig viktig verktøy for å samle alle de gode og frivillige kreftene som finnes. Alt fra brettspill til egen kafe for homofile innvandrere, sier Elisabeth. Og jeg vil

gjerne får sagt at hvis folk har lyst til å starte andre aktiviteter enn de vi har, så må de mer enn gjerne komme med ideer og innspill til oss!

536 frivilligsentraler i Norge

Det er i dag 536 frivillisentraler i drift i Norge fordelt på 333 kommuner. På 80-tallet kom Norges første NOU om frivillig innsats. Som et resultat av en idedugnad i 1990 ble det i 1991

etablert 91 frivilligsentraler. Pengene på statsbudsjettet skulle være en treårig forsøksordning som regjeringen ville avslutte, men Stortinget holdt sin hånd over ordningen – noe som har gjentatt seg i flere turbulente perioder. Siden 2020 har Frivilligsentralene ligget hos Kultur- og likestillingsdepartementet. I 2022 kom ny forskrift for statstilskuddet.

ALDRI SUR: Ingen tvil – denne gjengen skal ha seg en god tur i det fine været.
MAT TIL ALLE: Elisabth Parra Ganteaume (i midten) sammen med Juan Antonio Paracha og Nubia Zambrano, to frivillige på kjøkkenet.
LUNSJ: Noen av de frivillige i Caritas samlet til en hyggelig lunsj.

Stavanger kunstforening KULTUR

I HUNDRE: Stavanger kunstforenings bygg på Madlaveiene feirer hundre år i år.

Landemerke på Madlaveien feirer 100 år!

EIGANES: For nøyaktig

100 år siden kom kong Haakon VII til byen for å åpne Stavanger kunstforenings splitter nye bygg på Madlaveien. Det var en del av Stavangers 800-årsjubileum i 1925.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Stavanger kunstforening var det første visningsrommet for kunst i Stavanger, og  foreningen var den første i Norge som fikk sitt eget bygg. Foreningen var svært populær med nesten 1000 medlemmer.

Det er mye, med tanke på at befolkningen i Stavanger i 1925 var på rundt 50 000.

Lokal arkitekt

Bygget ble tegnet av arkitekt

Erik Erga fra Pedersgata. Han arbeidet på byarkitektkontoret i Stavanger i 1920-årene, og var blant annet med å prosjektere musikkpaviljongen i Byparken, lyktene rundt Breiavannet, samt kapellet og klokketårnet på Eiganes kirkegård. Han tegnet også en rekke private villaer.

Nytt innhold

I dag er det flotte bygget tilholdssted for Kunsthall Stavanger.

Kunsthall Stavanger er et visningssted for norsk og internasjonal samtidskunst som har

til formål å fremme interessen for kunst og kultur. Stedet har etablert seg som en av de mest spennende kunsthallene i Norge og Europa. Kunsthall Stavanger har et bredt kunsttilbud til alle alders- og målgrupper, men henvender seg særlig til barn og unge med kunst som er relevant og speiler deres virkelighet.

Hagen tilbakeføres

I 1925, da Madlaveien var en smal landevei, var det plass til et parkanlegg og staselige murer og porter rundt bygningen. Dette har gjennom årene måttet vike for stadige breiere gater. Som en del av Stavangers 900-årsjubileum skal steinmuren og hagen foran bygningen nå rekonstrueres

Mosvannets lille røde

MOSVANNET: Hva er det? Hva brukes det til? Mange som tar den populære turen rundt Mosvannet har kanskje lagt merke til at midt ute i vannet står et hus på «stylter». Lite, rundt og rødt. Hva er det og hvorfor står det der?

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

Huset stammer fra det som kalles den den store bybrannen i 1860. Da fant kommunen ut at det var på

tide å opprette et vannverk og et fast brannvesen. Og når i tillegg vanlige folk også begynte å få innlagt vann i husene sine, da var det klart at man trengte vann. Mye vann.

Fra 1895 ble vannet fra Mosvannet pumpet opp til Våland og lagret i basseng der for å få bedre trykk i rørene. Det røde huset på bildet er ikke det opprinnelige, men det nye som kom i 1907. Huset kalles i dag bare for pumpehuset, men det dekker egentlig bare til selve vanninntaket. Det vesle huset hadde som funksjon å sile vannet som gikk i rørledning til pumpestasjonen ved Egenes brannstasjon.

HAGEANLEGG: Flotte murer og et hageanlegg hørte med da Stavanger kunstforening ble åpnet i 1925. Dette skal tilbakeføres.

og tilbakeføres til slik det så ut i 1925. Dette vil gi et mer definert hageanlegg til glede for barn og voksne.

RØDT OG SØTT: Det lille pumpehuset i Mosvannet ble oppført for snart 120 år siden. Nå står det kun som en kjærkommen hvileplass for fugler.

De tok utfordringen

Hæ? Ligger Domkirken i vår bydel?

EIGANES: På kartet er bydelen Eiganes og Våland en litt merkelig bydel. Vet folk egentlig hvor bydelen slutter og begynner? Er virkelig Domkirken, politikammeret og Stokka en del av bydelen vår?

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

For å finne ut mer om hva folk vet (og ikke vet), tok vi turen innom Matmagasinet på Vestre Platå en lørdag ettermiddag for å finne folk vi kunne ta med på en liten øvelse.

En krabbe De fire venninnene er i ferd med å nyte en sen frokost på Matmagasinet da vi avbryter

og gir dem utfordringen: Hvor går grensen for Eiganes og Våland Bydel. De får et kart og Margrete Langeland får oppgaven med å tegne bydelsgrensen med en rød tusj. – Er Sandal med i bydelen, spør hun de andre. Hva med Mosvannet, er det i Madla? Etter ganske mye frem og tilbake er de ferdige med kartet sitt. - Dette ser jo ut som en krabbe, sier Trude Weibell Husebø til stor latter fra de andre.

Så får de se fasiten. De blir ganske overrasket. – Hæ, er Domkirken i vår bydel?

Gjorde bydelen mindre Vi flytter oss over til et annet bord. Der sitter en familie samlet. Også de blir villig med på vår utfordring. Pappa Kristian tar den blå tusjen. – Skal vi her, hvor er nå denne bydelen vår egentlig, sier Kristian Ebbesen Fjelde. Alle rundt bordet kaster seg inn i grensespørsmålene. Når de endelig

er ferdige, ser vi at de har gjort bydelen betraktelig mindre enn første gruppe.

Det som er felles med de to gruppenes grense er at ingen av dem har tatt sentrum, Domkirken og Breivannet med i bydelen. Heller ikke Bjergsted eller Sandal. Den ene gruppen har tatt med seg et stor jafs av Tasta.

Konklusjonen må være at Eiganes og Våland bydel ikke er så enkel å sette på kartet som andre bydeler.

KART: Den røde linjen viser hva venninnene valgte og den blå det familien gikk for. Den grønne er
FAMILIEN: Nesten slektstevne på Matmagasinet. Eva Ebbesen Munkvik, Ingrid Andrea Munkvik, Marit Ebbesen Fjelde, Lisa Ebbesen Fjelde, Daniel Ebbesen Fjelde, Kristian Ebbesen Fjelde og Maria Munkvik trodde bydelen var litt mindre enn det den virkelig er.
VENNINNENE: De fire venninnene Margrete Langeland, Anne Lise Fjellså, Trude Weibell Husebø og
Barbara Lien fant nesten ut av hvor bydelen ligger.

ALT DU TRENGER PÅ ÉN PLASS

| Inkl.

BO I HJERTET AV STAVANGER BY

Bykronen for deg som elsker byen.

Beliggenheten mellom Gamle Stavanger og Konserthuset gir deg en umiddelbar nærhet til sentrum. Mange av leilighetene kan nyte den slående utsikten til fjellene over Ryfylke. Andre leiligheter kan nyte folkelivet og synet av Gamle Stavanger. Her kan du leve godt og fredelig, samtidig som du har alt av byens gleder kun en sjarmerende rusletur unna.

De 67 lekre leilighetene har eksklusive kvaliteter som sørger for elegante og komfortable hjem. Gjennomført design med utnyttelse av dagslys som en sentral del av arkitekturen, gir gode lysforhold og behagelig atmosfære. Vi gleder oss til prosjektet ferdigstilles i 2025.

års parkering* Gjelder for leiligheter under 10 mill. Parkering i Smedvigkvartalet. La deg sjarmere og begeistre av en av våre siste ledige leiligheter. Avtal tid med våre meglere og kom på privatvisning i vår nyinnredede visningsleilighet eller i en annen drømmeleilighet du vil se.

EN KUN DEO RIEN TERT
LEMON
ill. EVE. Avvik kan forekomme. Foto: Tom Haga

Må vi male trehusbyen rød?

Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse. «Ta vare på sjelå» er oppfordringen til alle oss som bor i ett av disse husene. Det gjør de aller fleste med glede, men også med god hjelp fra kommunen som har tydelige rammer for hva vi kan tillate oss på egen eiendom.

Utforming av vindu, farge på tak, plassering av varmepumpe – dette er bare noen av de reguleringene vi møter for å leve opp til kommunens første bud for trehusbyen: «Den kulturhistoriske verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles»

Og så - maler kommunen gateløpene våre røde! Vi ble aldri spurt før kommunen en dag tok malerkosten fatt, men hele gateløp i knallrød farge har da aldri vært en del av trehusbyen? Tvert imot, vi opplever det som visuell forsøpling av våre boområder. I tillegg frarøves hele byen naturopplevelser når populære inngangsporter til vår grønne perle, Mosvannet er malt knallrøde. Dette i skarp kontrast til - og i direkte konkurranse med de vakre fargespillene vi finner i byens grønne lunge.

Rødmaling av deler av gateløp er riktignok ikke noe nytt. Mange byer har markerte sykkelens plass i trafikken ved å male en rød skulder i veibanen. Dette for å markere en sone som bilene skal holde seg unna. Syklistene blir litt tryggere og kanskje lokkes flere fra bil- til sykkelbruk. Kan det være det samme hensynet som er grunntanken bak maling av hele gateløp i trehusbyen? I så tilfelle har kommunen dessverre bommet grovt. Vi bor i trehusbyen. Vi vet at det er mine og naboens unger som er på vei til skolen og de aller fleste av oss overholder 30 sonen med god margin enten gaten er svart eller rød. Men for mange syklister oppleves dette som eksklusivitet. Rød sone = fritt fram for sykkel. Vår opplevelse er at langt flere har fått opp farten. Og for flere er rød vei lik forkjørsvei. Vår erfaring så langt er at dette har resultert i en lang rekke av trafikkfarlige situasjoner der særlig barn og unge er utsatt. Små skolebarn som i mørke vintermorgener ikke er oppmerksomme når de krysser en rød vei der enkelte syklister har lagt treningsturen sin på vei til jobben. Eller ungdom med ekstra fart på vei til fotballtrening, uten forståelse for at kryssing av røde sykkelmotorveier i trehusbyen krever ekstra skjerpet årvåkenhet.

Malte røde veier signaliserer prioritet og rettigheter –uten at trafikkregler er endret. Det er nå et reelt og alvorlig trafikksikkerhetsproblem for alle som skal gjennom trehusbyen.

Røde gater lukter vondt, de ser fort både slitne og stygge ut, de stjeler oppmerksomheten fra natur og bebyggelse og i siste instans undergraves den innsatsen vi selv gjør for å ta vare på trehusbyen. Alt dette er det stikk motsatte av kommunens intensjon om bevaring og videreutvikling av vår unike by. Når vi i tillegg opplever at trafikksikkerheten blir dårligere fordi kommunen tilsynelatende bruker malerkosten uten mål eller mening må vi reagere. Kan vi derfor be om at kommunen snarest lar være å male flere gater røde i trehusbyen? Vi får en tryggere, renere og bedre hverdag. Samtidig får en kommune med anstrengt økonomi frigjort penger som kan brukes til reelle forbedringer for innbyggerne. Vinn-vinn for alle.

Cecilie Bjelland og Siri Skaar Stornes Våland / Bokkaskogen 07.01.2025

Leie Byhaugkafeen?

Har dere en god idé og trenger et sted å være? Lesesirkel? Tegneverksted? Eller en standupscene? Et gründerverksted? En språkkafé? Eller en trylleklubb? Eller vil du  leie lokale til bursdager, jubileer, julefester og andre private arrangementer?

Da er dere hjertelig velkomne til å leie Byhaugkafeen.

Kattene på Våland

Illya Parra Ganteaume bor på Våland og elsker å tegne. Han har laget tegneserien Kattene på Våland spesielt for Eiganes og Våland

Kattene på Våland

Bydelsavis. Illya er 11 år gammel, liker å bygge med Lego, se på Ninjago-serien og gå på rulleskøyter. Og han elsker katter!

Kort oppsummering

av levekårsundersøkelsens betydning for vår bydel

Før jul kom den nyeste levekårsundersøkelsen for Stavager kommune.

Bjørnar Gundersen, medlem I Bydelsutvalget bjornar.gundersen@stavanger. kommune.no

Vi i Eiganes og Våland bydelsutvalg registrerer at bydelen vår har en generelt god levekårsscore sammenlignet med andre bydeler i Stavanger. Dette ser vi i et høyt utdanningsnivå og stabilt boligmarked.

Vår sentrumsnære plassering og gode kollektivtilbud gjør bydelen attraktiv. Undersøkelsen viser at bydelen har lav kriminalitet, men det er grunn til bekymring for den økende volden, spesielt i sen-

trumsområdene. Her bør det rettes økt fokus, og enda mer treffsikre tiltak må vurderes. Eiganes og Våland er ellers blant bydelene med størst inntektsulikhet. Dette kan skape sosiale spenninger og utfordringer for inkludering. Mange eldre bor også alene i bydelen, noe som kan føre til ensomhet

Blir man smartere av skolekorps?

og økt behov for omsorgstjenester. Resultatene gir et godt utgangspunkt for å prioritere tiltak som kan utjevne økonomiske ulikheter og støtte initiativer som styrker fellesskap og tilhørighet i bydelen. Dette inkluderer tilbud for eldre og tiltak for sosial inkludering.

Send en mail til: elizabeth.parra. ganteaume@stavanger. kommune.no

I 2023 gav Mensa Norges sin pris 2023 er Norges Musikkorps Forbund. Begrunnelsen var at det å spille et instrument, lese noter og spille i ensemble trener hjernen i kompliserte kognitive oppgaver som enkelt overføres til andre disipliner. Forskning viser at når mennesker hører og lærer ny musikk, skapes det nye hjerneceller og koblinger i hjernen. Dette styrker nevrale nettverk og påvirker eksekutive funksjoner. Studier har vist at IQ kan øke med hele 7

poeng hos barn som spiller instrumenter, sammenlignet med barn i kontrollgruppen som ikke gjør dette. Studier viser også at de som har gjennomgått ti eller flere år med musikalsk trening har økt evne til å tolke og bearbeide informasjon visuelt, og har bedre mentale ferdigheter som arbeidsminne, fleksibel tenkning og hukommelse livet gjennom og inn i alderdommen.

MENSA-PRISEN: I 2023 ble Norges Musikkorps Forbund tildelt Mensa-prisen.

OBOS bygger muligheter i Stavanger

Vi gratulerer Eiganes-Våland med ny bydelsavis!

Se hva vi bygger i Stavanger

Vi gratulerer Eiganes og Våland med ny bydelsavis!

En ekte fighter

Forlatt på gaten spebarnsom

VÅLAND:

I Seoul, Sør-Korea, finner en gutt en nyfødt, mager og underernært jente forlatt på gaten. Over 50 år senere er denne lille jenta blitt en drivkraft for barn og unges oppvekstvilkår. Og hun bor på Våland.

Det er utrolig givende å vite at jeg kan bidra til at et barn får en bedre fremtid, eller at et ungt menneske finner sin vei i livet.

DAG SVIHUS

dag@bydelsaviser.no

– Jeg har nok alltid hatt en sterk vilje til å overleve, sier Ine Haver med et ettertenksomt blikk. Ine er et kjent ansikt i media. Ofte omtales hun i forbindelse med barn og unges rettigheter, og hun er en tydelig stemme i debatten om ungdomskriminalitet. Hun stopper aldri å kjempe.

Gjennom hele livet har Ine hatt et brennende engasjement for barn og ungdom. Fra sitt arbeid i barnevernet til sine politiske verv har hun berørt mange liv. For Ine er nøkkelen til et bedre samfunn god omsorg, rettferdighet og like muligheter for alle barn.

– Jeg tror jeg har en liten kriger i meg, innrømmer hun. Jeg vil beskrive meg selv som en fighter. Veien fra gaten i Seoul, via ulike fosterhjem og barnehjem, har vært lang. Men hun glemmer aldri sitt opphav.

Årets sosialarbeider

Ine valgte å studere sosialarbeid og er utdannet klinisk sosionom. Hun har brukt sin erfaring til å forstå og utfordre de politiske strukturene som kan hindre barns muligheter. Gjennom sitt engasjement har hun blitt en pådriver for sosial

rettferdighet, blant annet ved å starte grasrotkampanjen  Hei Erna!, som hadde som mål å øke bemanningen i barnevernet. For dette arbeidet ble hun tildelt prisen  Årets Sosialarbeider i Norge i 2019.

Tre faktorer

– En god oppvekst avhenger av tre faktorer, sier Ine. Den unge selv, foreldrene, og det offentlige – barnehage, skole og andre arenaer. Det er foreldrenes ansvar å oppdra barna, men når vanskelighetene oppstår, trenger de hjelp fra hele flokken, fra hele samfunnet. Det er ikke bare foreldrene som må ta ansvaret.

Jeg tror jeg har en liten kriger i meg.

– Jeg har dedikert livet mitt til å hjelpe de svake. Ikke bare unge, men også de eldre er en gruppe som berører meg. Jeg tror på at det er mulig å endre på ting og finne nye løsninger. Alt kan bli bedre. Hvis vi bare prøver.

Skjermene

Ine har et klart syn på hva som må til for å beskytte ungdom i dag:

– Vi er så redde for ungene våre når de er ute på gaten, sier hun. Men vi burde være mye mer bekymret for det de utsettes for på de små skjermene sine. Sannsynligheten for at de blir utsatt for noe skadelig der er mye høyere enn for at de skal oppleve noe farlig ute på gaten. Skjermene gjør at ungene ikke leker sammen lenger, og det er en av flere faktorer som forklarer den økende ungdomskriminaliteten.

Lang vei å gå

Selv om Ine har gjort mye, vet hun at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Det er utrolig givende å vite at jeg kan bidra til at et barn får en bedre fremtid, eller at et ungt menneske finner sin vei i livet. Men jeg er også veldig klar over at det er mye arbeid igjen. Det er det som motiverer meg til å fortsette.

Med sitt ukuelige engasjement og store hjerte er Ine Haver et levende bevis på hvordan én person kan utgjøre en betydelig forskjell i livene til barn og unge. Gjennom sin lidenskap og utholdenhet viser hun hvordan vi kan bygge et bedre samfunn for kommende generasjoner.

ILDSJELEN FRA VÅLAND: - Jeg tror jeg har en liten kriger i meg, innrømmer Ine Haver.

Full fres rundt «nytt» Fylkeshus HELSE

Nå fornyes byens stolteste bygg

VÅLAND: Fylkestinget bestemte før jul i 2023 at fylkeshuset i Stavanger skal rehabiliteres og at det skal settes opp to nybygg på fylkeshuseiendommen. Vedtaket ble gjort med 44 av 47 stemmer i fylkestinget.

DAG SVIHUS

dag@bydelsaviser.no

Bygget er et av de virkelige praktbyggene i byen vår. Allerede i 1893 ble det vedtatt å bygge et nytt sykehus i Stavanger, som på den tiden hadde om lag 25 000 innbyggere. Bygger ble reist i flere omganger og første del kunne innvies i 1897. Arkitekten Hartvig Sverdrup Eckhoffs lot seg inspirere av tysk historismestil og dette ble retningsgivende for alle senere påbygg. Også eksterne arkitekter ble hyret inn, som Victor Nordan fra Kristiania, landets fremste sykehusarkitekt i sin tid.

Riving og bygging I forkant av bygningsentreprisene, skal bygningselementer og tekniske komponenter demonteres for ombruk. Denne anskaffelsen omfatter entreprisen knyttet til rivning av deler av den eksisterende bygningsmassen på tomta, samt rivning av innervegger og liknende knyttet til de byggene som skal renoveres.

Et nytt byrom – Vi gleder oss til å komme i gang med det som er et viktig prosjekt for både organisasjonen og byen. Når vi er ferdig, har vi et fylkeshus

som har plass til alle ansatte i Stavanger. Samtidig får vi et nytt byrom som inviterer innbyggerne til å ta i bruk fylkeseiendommen og parken, sier fylkesdirektør Gunn Claire Westad på fylkeskommunens nettside.

Et viktig prosjekt

For fylkeskommunen er dette er et viktig prosjekt, både for de som jobber i organisasjonen, men også for det tradisjonsrike og staselige bygget fylkeskommunen forvalter på vegne av allmennheten. – I tillegg treffer prosjektet godt på tidspunktet når vi har en bygg- og anleggsbransje som trenger store oppdrag for å holde hjulene i gang. Det vil bli et bygg som er grønnere og mer moderne, med lavere utslipp og energibruk, og som dermed oppfyller nye strenge krav, forteller fylkesdirektøren.

ARBEIDERE: Vi har vært nødt til å sprenge litt fjell under bakkenivå for å få plass til det som skal komme, sier lærlingkoordinator Kristian Østråt i Stangeland Maskin. Med seg har han den 19 år gamle lærlingen Steven Skailand som storkoser seg på jobben ved fylkeshuset.

Ferdig før jul 2026

I august i 2024 starter riving og ombygging på eiendommen. Graving og sprenging er i full gang. Her skal det inn nye bygg, fjernvarme og infrastruktur

som skal ta hånd om overvann. Innflytting i nye og rehabiliterte lokaler er planlagt til desember 2026, og parkanlegget vil bli tilbakeført til sin tidligere prakt.

Legevakten er for alle – men ikke for alt

VÅLAND: Legevaktsjef Magnus H. Gudmestad går ut med et ønske: – At alle bruker legevakten riktig. For at så mange som mulig skal få best mulig hjelp minner han om at legevakten er for alle – men ikke for alt.

DAG SVIHUS dag@bydelsaviser.no

– Vi må alltid prioritere akutt alvorlig sykdom, forklarer han. Derfor må vi ofte minne om at fastlegen skal benyttes på dagtid. Fastlegen kjenner sykehistorien din best. Legevakten er bare for akutt sykdom, skader eller kriser.

Ring først 116 117

Men blir du akutt syk, har legevaktsjefen enda et råd: – Ring

først! Vårt nummer er 116 117. Ofte kan vi gi gode råd på telefonen og sykepleier kan koble seg opp for vurdering via video, sier han. Står det om liv, skal du alltid ringe 113.

Stor aktivitet

Legevaktsjefen forklarer at aktivitetsnivået ved legevakten er svært høyt, selv om det ikke alltid ser sånn ut på venterommet. – Selv om det kan se rolig ut fra venterommet, er det ofte mye som skjer på baksiden.

Ikke flere pårørende enn nødvendig

Gudmestad minner også om at venterommet ved legevakten har svært begrenset kapasitet.

– Vi oppfordrer pasienter til ikke å ha med flere pårørende enn det som er absolutt nødvendig. Hovedregelen er at barn og andre pasienter som trenger bistand, kan ha med én ledsager, sier Gudmestad.

Riktig bruk av legevakten:

• Ikke ring legevakten hvis det ikke haster

• Forny resepter på faste medisiner i god tid

• Hold deg hjemme hvis du føler deg syk og har luftveissymptomer, unngå å smitte andre. Drikk godt med væske, bruk feberned-

Fakta

• I fjor gjennomførte vi over 75 000 telefonsamtaler med pasienter som ringte legevakten.

• I 2023 ble det behandlet 55 000 pasienter på legevakten eller ved utrykning med legevaktbilen.

settende som Paracetamol/ Ibuprofen

• Kontakt fastlegen på dagtid hvis du trenger vurdering av lege. Ring legevakten om du blir syk på kveld/natt/helg og det ikke kan vente til fastlegens åpningstid

• Legevakten kan gi deg råd over telefon 116 117

LEGEVAKTRÅD: Det er fastlegen du skal benytte på dagtid, sier legevaktsjef Magnus H. Gudmestad.

NYE BYGG: Her er den nye bygningsmassen markert i rødt.

Jens Torolf Larsen går av Formidleren, utøveren og dirigenten går av podiet

KAMPEN: Dette er historien om da eplet var i ferd med å falle et godt stykke fra stammen. Men så skjedde det noe i svingdøren. Det som kunne blitt paragrafer ble i stedet til partiturer.

DAG SVIHUS dag@dagsvihus.no

De fleste som driver med musikk i vår region kjenner til Jens Torolf Larsen. Den blide stavangergutten har adjunktutdanning fra Rogaland musikkonservatorium (piano og slagverk) og hovedfag i musikkpedagogikk fra Høgskolen i Bergen. Jens har mange års erfaring som musiker i Stavanger Symfoniorkester, Rogaland Teater og deltatt på en rekke turneer med Rikskonsertene. Han har også en lang karriere som dirigent for ulike ensembler. De siste 24 årene har han vært i en rekke lederstillinger ved det som i dag er Fakultet for utøvende kunstfag i Bjergsted (UiS).

Arvelig belastet Jens vokste opp i Solandsbakken på Kampen. Onkelen Jens Larsen var komponist, pianist og kunstmaler. Bestefaren Jens Andreas Larsen var Stavangers aller første plateartist. Vi snakker virkelig om å få det inn med morsmelken.

Allerede som barn på Kampen skole ble musikkinteressen tent. – Jeg hadde en musikklærer som så meg, og som fikk meg til å ta timer ved musikkskolen, sier Jens. – Senere på Kannik ungdomsskolen hadde vi fire dyktige musikklærere; Villy Bøgild, Caspar W. Hennig, Kåre Aslaksen og Bjarne Roar Birkeland. De også så elever som var interesserte. De klarte å bygge et godt musikkmiljø i klassen og i valgfaget musikk, og dette ble en stor motivasjonsfaktor for meg. Caspar fikk meg med både i Sentralorkesteret som slagverker og i Sentralkoret som sanger.

Skulle studere juss

Men på videregående valgte ikke Jens musikk. Han begynte på det som den gang het Stavanger Handelsgymnasium, i dag St. Olav vgs. – Planen for meg var å studere juss, forteller han. Jeg hadde til og med fått meg hybel på Fantoft i Bergen. Men den sommeren før jeg fikk tilbud om et vikariat som slagverker i NRKs radioor-

BYDELSQUIZ

Hva vet du om bydelen din?

1. Ligger Domkirken i Eiganes og Våland bydel?

2. På hvilket sted i bydelen henrettet man folk i eldre tider?

3. Hvor mange skolekorps er det i bydelen?

4. Møllegata fikk æren av å være først i Norge i noe. Hva var det?

5. Hva ble det lille røde huset som står ute i Mosvannet brukt til?

6. Hvor mange innbyggere er det i Eiganes og Våland bydel?

7. Når ble Stavanger Kunstforenings bygg på Madlaveien bygd?

8. Hva betyr navnet Ledaal?

9. Er det Vålandshaugen eller Byhaugen som ligger høyest over havet?

10. Hva ble forlenget på Ledaal da kongeboligen ble gjort klar til kong Harald?

kester. Etter det fikk jeg også anledning til å jobbe som deltidsmusiker.

Dermed forsvant lovbøkene i bakspeilet. Han fikk rektorjobb ved Musikkskolen i Randaberg. Så undervisningsstilling ved Rogaland musikkonservatorium. Etter hvert tok han hovedfag i musikkpedagogikk. Og da Høgskolen i Stavanger ble til universitet i 2005, hadde han allerede vært dekan for Avdeling for kunstfag i fem år. Første januar gikk han over i pensjonistene rekker.

Hans evige Spotify-liste

Eiganes & Våland Avis spurte Jens om hva han ville valgt hvis han for all framtid bare kunne ha fem låter på sin Spotify-liste. Jens tar en liten tenkepause. Så kommer det kontant:

– Jeg ville valgt noe av J. S. Bach enorme produksjon og komposisjonen Das Lied von der Erde av Gustav Mahler. Fra jazzen velger jeg noe fra samarbeidet mellom Miles Davis og Gil Evans. Fra populærmusikken tar jeg noe fra Stevie Wonders utmerkede låter. Til slutt ville jeg tatt med noe som er komponert av min sønn Skage (som selvsagt er musiker og studerer jazzutdanning ved NTNU red. anm.).

andshaugenVål er 84 m.o.h. Byhaugen 76 m.o.h.

Schanche Kielland og Johanna Margaretha Bull.

vnetNa Ledaal er sett sammen av de siste stavenebok i vnenena til byggherren og kona hans: Gabriel

850 meter tartandekket løpedekke på rundt Stavanger Stadion Ser du nøye på dette dronebildet av Stavanger Stadion, ser du en blå løpe-

bane som omkretser hele stafionområdet. Dette er en tartandekken løpebane på ca 850 meter. Denne kan alle løpeglade benytte fritt 24/7.

GÅR AV: Jens Torolf Larsen avsluttet ved nyttår en lang yrkeskarriere i musikkens tjeneste.

Herbarium er en samling av forskjellige arter blomster.

Her er en samling av våre blomster:

Ark

Helgø Meny Kanelsnurren

Vi har 1 time gratis parkering

Det du trenger til hverdag og fest!

Apotek 1
Mester Grønn Nille

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.