ThePeacockNews
TPN 2 | 234
MARS 2025
SESONGEN 2024-25
ÅRGANG 45
LEEDS

Andreas Milde Redaktør
![]()
TPN 2 | 234
MARS 2025
SESONGEN 2024-25
ÅRGANG 45
LEEDS

Andreas Milde Redaktør

Haha, ikke tro at dere klarte å lure meg utpå med snakk om opprykk. Jeg kommer aldri til å ta noe på forskudd, men herlighet hvordan det ruller om dagen. Når dette skrives, så har man nettopp spilt uavgjort mot WBA, men de to kampene før, seirene mot Sunderland og Sheffield United, er to av de beste idrettsopplevelsene jeg har hatt. Jeg må bare beklage til naboene mine, igjen – det ble et svare leven de to kveldene der.
Men opprykk, ikke snakk med meg om det før i ... august, takk. Jeg er kanskje en firkanta pessimist, men jeg er gift og har barn, så jeg velger å tro at livet funker på et vis. Denne utgaven er jeg i alle fall fryktelig stolt av! Skribentene våre leverer i hver eneste utgave, men her har så mange levert maks helt samtidig. Og i den tredelte saken om Champions League-finalen mellom Leeds United og Bayern München fra 1975, som det i år er 50 år siden ble spilt, er det et riktig stykke ARBEID av både Svend Anders og Anders vi får servert. Vi får recap av selve kampen, vi får intervjuer med nordmenn som så kampen på tv ‘back in the days’, og vi får et eksklusivt intervju med Heidi Haigh som var på Parc des Princes i 1975! Enjoy, altså. Virkelig.
Mange har nok lurt på hvor det ble av «Leter på loftet»spaltene her i magasinet, og det kan man få et aldri så lite svar på i medlemsportrettet lenger bak. Geir Magne Fjellseth har vært en av de stødigste og mest elskede bidragsyterne i TPN, og dere kan nå få lese at han har overlevd en meget dramatisk hendelse. Denne artikkelen er faktisk ganske sterk kost, og den gjorde redaktør Milde litt ekstra rørt på en helt vanlig hverdag. Du skal skrive i TPN igjen, Geir Magne.
Og det jeg nevner over er bare innledningen av magasinet. Vi finner også en finfin introduksjon til Leedsbryggeriet Northern Monk, det er flere reisebrev, og det er flere nydelig historier fra medlemmene våre. Og, som vanlig, fryktelig mye mer.
Her er stappfullt med lesestoff, så kos dere med magasinet!

Leeds United Supporters Club of Scandinavia
Postadresse: Postboks 122, 1483 Hagan
Org nr. 982 75 5697
STIFTET
August 1980
MEDLEM AV
Supporterunionen for Britisk Fotball
ÆRESMEDLEMMER
Eric Carlile (RIP), Arild Bekken, Eddie Gray, Peter Lorimer (RIP), Thorbjørn Lerfald og Ray Tørnkvist
LEDER
Anders Palm +47 992 87 316 // anders@leedsunited.no
STYRET
Kjell Bjørn Vinje - kjelvi@leedsunited.no
Jomar Gjernes - jomar@leedsunited.no
Terje Dahl - terje@leedsunited.no
Svend Anders Karlsen-Moum - svend@leedsunited.no
Stian Gundersen - stian@leedsunited.no
VARAMEDLEMMER
Håkon Landro og Pål Stiklestad haakon@leedsunited.no | paal@leedsunited.no
REDAKTØR
Andreas Milde +47 938 70 001 // andreas@leedsunited.no
THE PEACOCK NEWS
Medlemsblad for LUSCOS. Utkommer fem ganger årlig. Bidragsyternes syn og meninger er ikke nødvendigvis de samme som LUSCOS eller Leeds United sine.
MEDLEMSTALL
8.387 (hvorav 8.387 betalende) pr. 04/03-2025
FOTO
Private bilder og Andrew Varley LAYOUT
Christine Rismoen // www.puffaris.no
TRYKK
BK Trykkpartner AS, Trondheim
OPPLAG
7.100
Redaktørens leder
Formannens spalte
Man of the moment: Jayden Bogle
Historisk artikkel: Leeds under 2. verdenskrig
Pub til pub i Yorkshire
Medlemsportrettet: Geir Magne Fjellseth
Kortpasning
Jubilantene
Min første tur til Leeds
Reisebrev fra fellesturen
Bye Bye Cardiff - Leeds
Når eg blir 66
LUSCOS Glade Fond
Leeds-diktet
Leeds United Diary
Terminliste Leeds United
Spillerstatistikk
Status hos U21-laget
Status hos damelaget


Spillerprofil: Joe Rothwell


Bryggeriet har blitt en institusjon i Leeds.


Jeg uttrykte i min spalte i TPN i november at jeg var usikker på direkte opprykk. Jeg har trua, men det er virkelig tett i kampen om de to direkte opprykksplassene. Ingenting er avgjort med elleve kamper igjen. Vi er i en bedre posisjon etter de to sterke avslutningene i kampene mot Sunderland og Sheffield United. Håpet nå er at ikke skader eller formsvikt ødelegger for oss mot slutten av sesongen. Vi mistet litt piffen i fjor, det må ikke skje i år hvis vi skal sikre direkte opprykk. Det er vel ingen som ønsker en ny play-off, selv om den forbannelsen jo kommer til å brytes en dag.
Det er gledelig at flere av spillerne nå bidrar med målpoeng. Piroe som har kviknet til i det siste har p.t 15 mål, James 10, Aaronson 8 og Solomon 7. Både Struijk og Firpo har vist at de kan score mål med hodet, noe som vi manglet tidligere i sesongen. Det har vært mye diskusjon rundt prestasjonene til vårt førstevalg i mål. Meslier har mange gode redninger og er solid i de fleste kamper, men prestasjonene har variert mye denne sesongen. Jeg synes spesielt feltarbeidet og distribusjonen av ball trenger forbedring. Det kan virke som om utviklingen til 25-åringen har stagnert, men Farke virker å ha full tillit til han. Vi håper på stabile prestasjoner fra franskmannen i resten av sesongen.
For mange supportere er ikke opprykk til Premier League avgjørende. Vi vil uansett følge klubben i tykt og tynt og tilværelsen i Championship er ganske bra. Når vi vinner kamper, kjemper i teten og stadion er fullsatt er opplevelsen bedre enn å kjempe for å unngå nedrykk i den øverste divisjonen. Men skal klubben videre og stadion utvides må vi opp i Premier League. En
så stor klubb som Leeds United hører hjemme i toppdivisjonen. Planene er klare for utvidelse og modernisering av noe nedslitte Elland Road, men det settes først i gang når et opprykk er klart.

Det har etter jul blitt flere kamper i Leeds enn jeg opprinnelig hadde planlagt. Det er utrolig artig å stadig møte nye folk på tur. Våre fellesturer er i så måte en glimrende introduksjon til å reise til Leeds. Våre dyktige guider Terje, Jomar og Kirsti bidrar til gode opplevelser for de reisende. Mange andre erfarne turfolk hjelper også til med tips og ordne billetter. Miljøet blant skandinaviske Leeds-supportere er unikt, og alle er velkomne. Nå er det stor rift om billetter til de siste kampene for sesongen, men jeg vet det blir mange skandinaver i Leeds utover våren. La oss håpe på gode opplevelser kombinert med litt fint og varmt vårvær. Leeds er en fantastisk by!
Når dette leses, er forhåpentligvis treningskampen i Stockholm den 19. juli annonsert. Leeds skal igjen spille mot Manchester United i en oppladningskamp til ny sesong. LUSCOS planlegger flere aktiviteter rundt kampen. Følg med da vi sender ut informasjon på e-post og i våre mediekanaler. Vi håper å se mange skandinaver på kampen, selv om den spilles midt i fellesferien.
Det er mange skandinaver som ble Leeds-supportere i tiden under storlaget til Don Revie. Spesielt de som ble født på første halvdel av 60-tallet og fikk oppleve finalen i serievinnercupen i mai 1975 på norsk TV. Jeg vet det er mange som da, i ren sympati, begynte å holde med Leeds United. For min egen del ble
også valget tatt på den tiden, men nok ikke bare i sympati for ranet i Paris. Jeg likte de hvite draktene og magien rundt Peter Lorimers harde skudd.
Når det gjelder finalen i Paris mener jeg å huske jeg måtte legge meg etter første omgang. Kampen gikk kl. 20.15 på en onsdag og for en 10-åring var det leggetid kl. 21. Jeg har hørt om mange triste og gråtende barn etter den kampen, så kanskje like greit at jeg gikk glipp av andre omgang. Det er 50 år siden kampen ble spilt og vi har samlet både minner og annet fra kampen i denne utgaven. Ellers tar vi også inn en oversikt over jubilanter og mottar gjerne tips om Leeds-supportere som fyller runde år.
Nyt våren og den spennende avslutningen i Championship. Jeg håper vi kan feire hurramåneden mai med opprykk til Premier League. I en urolig verden må vi glede oss over det vi kan. Ta vare på deg selv og dine nærmeste.
Marching on together!
Anders Palm Leder LUSCOS anders@leedsunited.no
Han vokste kanskje opp i feil klubb, men har nå som fokus å sentre Leeds tilbake til Premier League.

Joe Rothwell ble født den 11. januar 1995 i Manchester. Allerede som seksåring ble han en del av akademiet til klubben fra den røde siden av byen. Her gikk han gradene og tolv år etter skrev han under på en profesjonell kontrakt med barndomsklubben, sommeren 2013. Til tross for å ha blitt omtalt som en teknisk spiller med god spilleforståelse, klarte Rothwell aldri å klore til seg en plass i førstelaget for klubben som slet i etterkant av Alex Fergusons overgang til pensjonistlivet. I stedet ble han i januar 2015 utlånt til Blackpool, som på tidspunktet lå sist i Championship. Oppholdet ble på ingen måte en suksess og det ble med kun tre kamper og en eneste start for ligajumboen, som til slutt rykket ned til League One. Den påfølgende sesongen ble 20-åringen sendt til Barnsley for et seks måneder langt opphold. Heller ikke i divisjonen under skulle han tilegne seg noe særlig verdifull erfaring og det ble med totalt syv opptredener for laget fra Oakwell, hvorav fire i ligaen.
Tilbake på Old Trafford var det nærmeste han kom førstelagsspill en benkeopptreden mot Watford i mars 2016. Fremtiden så med andre ord ikke ut til å ligge hos moderklubben og i juli samme år valgte han å takke nei til en forlengelse og heller prøve lykken et annet sted. Valget falt på League One-klubben Oxford United. Omsider fant Rothwell en klubb som ville satse på han og i den påfølgende sesongen fikk han 45 kamper, hvorav 33 av disse i ligaspillet. Han scoret sitt første seniormål mot Macclesfield i omkampen av andre runde i FA-cupen og debutmålet i serien kom i slutten av mars 2017, mot Bury. Klubben hadde rykket opp fra League Two året før og endte på en solid åttende plass.
Den påfølgende sesongen skulle ikke bli en like stor suksess for laget fra universitetsbyen. Etter en oppløftende flørt med play-off første sesong etter opprykk, ble det kun en 16. plass i 2017/18-sesongen. For Joe Rothwell ble
derimot året en opptur. Han var nå en viktig brikke i laget og på 36 seriekamper nettet han fem ganger, i tillegg til tre målgivende pasninger. Dette var nok til at Championship-klubben Blackburn Rovers tok kontakt og hentet han nordover og hjem til Lancashire.
Under Tony Mowbrays ledelse, ble det en gradvis introduksjon til førstelaget. Rothwell var på banen i 33 ligakamper, men startet kun 13 av disse. Han var likevel en del av kamptroppen i 45 av 46 runder og ble sett på som en spiller som kunne tilføre dynamikk i angrepsspillet. Den andre sesongen hos PL-vinneren fra 1994/95 økte antall kamper fra start til 21 og Joe bidro med å gi angrepstrioen Armstrong, Brereton Diaz og Gallagher gode arbeidsvilkår. De to neste sesongene fortsatte Rothwell å befeste seg som en viktig pasningsspiller på Rovers’ midtbane. Noen små skadeproblemer til tross, han var som regel en del av startelleveren når han var i form og i den fjerde og siste sesongen på Ewood Park, stod Joe Rothwell bak hele ti målgivende pasninger og tre scoringer.

Etter fire solide år i blått og hvitt, valgte Rothwell å forlate klubben etter at kontrakten utløp. Han skrev under på en fire år lang avtale med Bournemouth som akkurat hadde rykket opp under Scott Parkers ledelse, to år etter at de rykket ned fra toppdivisjonen. Rothwell måtte se de første kampene fra tribunen og det var han kanskje ikke helt misfornøyd med. The Cherries vant 2-0 mot Aston Villa i returen, før 0-4 mot Man City, 0-3 mot Arsenal og hele 0-9 mot Liverpool fulgte. Parker klaget på at klubben ikke var klar for et liv i Premier League igjen, røk uklar med ledelsen og forsvant ut dørene. Inn som redningsmann kom Gary O’Neil, Det ble lite spilletid på Joe den første høsten i klubben fra sør, men utover våren 2023 spilte han stadig mer fotball etter hvert som Bournemouths poengfangst økte. Etter å ha ligget under nedrykksstreken så sent som 1. april klarte laget å redde plassen til slutt, blant annet ved å ha banket Leeds 4-1 i 34. runde.
Bournemouth ønsket å lære av året før og investerte solid i midtbaneleddet, blant annet med Alex Scott fra Bristol City og Tyler Adams fra Leeds. Høsten etter startet Rothwell de tre første ligakampene, før han havnet på benken. De ble færre og færre minutter og i januar ble det et nytt utlån, denne gangen til Southampton. Leeds’ overmenn fra playoff, en kamp Rothwell så fra benken, hadde behov for avlastning sentralt på midten og det ble med kun fire starter og 12 innhopp for Manchester-mannen. Likevel plukket han med seg fire mål, da han nettet to ganger mot henholdsvis Huddersfield og Sunderland.
Southampton rykket opp, men verken Saints eller hardsatsende Bournemouth under Iraola fant plass til Joe Rothwell den kommende sesongen. Hos Leeds var det derimot relativt tynt sentralt på midtbanen, etter at Sam Greenwood (utlån), Darko Gyabi (utlån), Archie Gray og Jamie Shackleton hadde forsvunnet. I tillegg var Glen Kamara på vei ut dørene, til franske Rennes. Joe Rothwell ble derfor hentet på et sesonglangt lån, både for å supplere på antallet spillere og manglende kreativitet i midtbaneleddet. En kritikk

Farke bytter inn de to som avgjor den viktige Sunderland-kampen - Rothwell og Struijk
som hadde hengt over laget fra den forrige sesongen, var fravær av mål, målgivende og skudd fra de to sentrale på midtbanen.
Som tidligere ble den pasningssikre midtbanemannen gradvis faset inn i laget. Han startet sesongen med noen
minutters innhopp her og der, før skader på både Illia Gruev og Ethan Ampadu åpnet veien for Ao Tanaka og Joe Rothwell. Etter å ha kommet inn for skadde Gruev mot Norwich i den åttende spillerunden, startet han de neste 15 kampene. I perioden vant Leeds ti, spilte tre uavgjorte og tapte kun to

kamper. Siden nyåret har han vært i større grad en rotasjonsspiller sammen med nettopp Gruev, avhengig av hvilket lag og hvilke forventede kampforløp Farke og trenerteamet ser for seg.
Viktigheten av en pasningspiller som Joe Rothwell så man et tydelig eksempel
på i kampen mot Sunderland i februar. Leeds lå under 0-1 på Elland Road og dominerte ballinnehavet, men slet med å skape de store mulighetene mot sorte katter i lav blokk. Inn settes Rothwell og Struijk og en god pasningsfot og en god hodespiller snur oppgjøret til tre viktige poeng og en enorm glede på tribunen.
Med kreative fibre på midten og en av ytterste få gode dødballtakere i laget, er det liten tvil om at Joe Rothwell vil spille en viktig rolle i Leeds’ jakt på opprykk. Så gjenstår det å se om det denne gangen er plass til han i Premier League.

Etter Brian Clough’s katastrofale 44 dager som manager for Leeds United, greide Jimmy Armfield mirakuløst nok å lede restene av laget etter Don Revie til finalen i Serievinnercupen i Paris 28. mai, 1975. Dette var bare andre gang et engelsk lag hadde tatt seg til finalen i cupens 20-årige historie. Bayern München vant kampen 2-0, men kampen var høyst kontroversiell og dommerinnsatsen har skapt mye debatt i ettertid. Leeds-fansen føler at de ble fratatt seieren og synger 50 år etter fortsatt “We are the Champions, Champions of Europe”.
Etter at Leeds endelig vant den hjemlige ligaen i 1974 var de kvalifisert for den gjeve Europeiske Serievinnercupen. Den gang var det bare vinnerne i hjemlige ligaer som deltok i turneringen, hvor da vinnerne rett nok kunne kalle seg «Champions of Europe».
I 1974/75 var Leeds United riktignok bare en skygge av det laget som vant ligaen sesongen tidligere. Don Revie, som dro for å lede landslaget, var blitt erstattet med Brian Clough. Dette var en mildt sagt upopulær utnevnelse ettersom
Clough ofte hadde uttrykt sitt hat ovenfor både Revie og Leeds som lag.
Etter at Clough hadde ledet laget gjennom seks kamper med kun en seier og hadde kommet på kant med flere av lagets nøkkelspillere, bestemte styret seg for å sparke lagets manager etter kun 44 dager.
Jimmy Armfield fikk den tunge oppgaven å ta over et lag i ruiner. Armfield var tidligere engelsk landslagsspiller og hadde erfaring som manager for Bolton. Laget fant ikke helt formen gjennom sesongen 74/75


og endte til slutt på en niendeplass i ligaen. Sesongen ble dermed reddet av fremgangen i Europa.
Leeds slo i første runde ut Zürich FC sammenlagt 5-3 over to kamper. I andre runde møtte de det ukjente ungarske laget Újpesti FC, som de slo ganske lett 5-1 sammenlagt. I kvartfinalen ventet belgiske Anderlecht, som var et antatt vanskelig lag å møte. Leeds startet hjemme og vant greit 3-0 foran over 40.000 på Elland Road. I bortekampen scoret Bremner det eneste målet og Leeds var klare for semifinalen med sammenlagt 4-0. De skulle dermed opp mot mektige Barcelona i semifinalen.
Barca var spekket med stjerner under ledelse av legendariske Rinus Michels som hadde vunnet den spanske ligaen overlegent sesongen før. Laget ville ha suksess i Europa og mønstret stjerner som Johan Cruyff og Johan Neeskens. Men det skulle vise seg at spanjolene ikke var noen umulig match for et godt Leedslag, som ikke lot seg skremme av stjernene.
Leeds vant 2-1 hjemme på Elland Road foran over 50.000 tilskuere etter scoringer av Bremner og Clarke. Dette var et godt utgangspunkt foran den vanskelige bortekampen på et fullsatt Nou Camp. Her tok Leeds tidlig ledelsen ved en scoring av Peter Lorimer og sammenlagt stod det nå altså 3-1 til Leeds. Barcelona utlignet i andre omgang ved en heading av Francisco
1/1 28/09-74 FC Zürich Hjemme 20.012 4-1 (Clarke 2, Lorimer str., Jordan)
1/2 02/10-74 FC Zürich Borte 16.500 2-1 (Clarke)
2/1 23/10-74 Újpest FC Borte 20.000 1-2 (Lorimer, McQueen)
2/2 06/11-74 Újpest FC Hjemme 28.091 3-0 (McQeen, Bremner, Yorath)
3/1 05/03-75 RSC Anderlecct Hjemme 43.195 3-0 (Jordan, McQueen, Lorimer)
3/2 19/03-75 RSC Anderlecht Borte 37.000 0-1 (Bremner)
Semi 1 09/04-75 FC Barcelona Hjemme 50.393 2-1 (Bremner, Clarke)
Semi 2 24/04-75 FC Barcelona Borte 110.000 1-1 (Lorimer)
I det 70. minutt ble Gordon McQueen utvist og Barcelona presset på for et mål. Heroiske Leeds holdt buret rent kampen ut og var med 3-2 sammenlagt kvalifisert for lagets første Serievinnercupfinale.
Finalen: Leeds United – Bayern München
For å markere turneringens 20-årsjubileum hadde UEFA bestemt at finalen skulle spilles i Paris hvor Real Madrid hadde løftet pokalen for første gang i 1956. Leeds sin motstander, regjerende Europacupmester Bayern München, hadde også hatt en trøblete sesong i hjemlig serie. De havnet midt på tabellen og bare en seier over Leeds i finalen kunne sikre de Europacupspill neste sesong. Det gikk også rykter om at den finansielle situasjonen til den tyske klubben var dårlig og at man dermed var avhengig av seier i kampen.
Mange forventet en skikkelig hatkamp når det største laget i Tyskland skulle opp mot det falmede storlaget fra England i den franske hovedstaden. Politioppbudet var naturlig nok stort, og man var forberedt på bråk både på og utenfor banen.
Kampen var bare fire minutter gammel da en tøff takling fra Terry Yorath gjorde at Björn Andersson måtte byttes ut med skade. Uli Hoeness har senere sagt det var den styggeste taklingen han noensinne hadde sett. Yorath unngikk et rødt kort, men det var vel den eneste dommeravgjørelsen som gikk Leeds’ vei i kampen.
Leeds dominerte starten av kampen fullstendig og det tyske laget måtte bare forsvare seg. Det så ut til at det bare var snakk om minutter før Leeds skulle score. Så kom to av de mest kontroversielle hendelser i en europacupfinale noensinne. Det som
så ut som en klar hands innenfor målområdet ble bare vinket bort av dommeren, til store protester fra spillerne på det engelske laget. Så bare minutter senere ble Clarke klart felt innenfor boksen og dommeren så ut til å dømme straffe. Men utrolig nok greide den franske dommeren Michel Kitabdjian å la være å blåse, og vinket spillet videre. Til og med Bayerns kaptein Franz Beckenbauer har senere uttalt at dette nok var en klar straffe.
Men 20 minutter ut i andre omgang skulle Leeds-fansen og spillerne nok en gang bli frustrert over dommerens mangel på avgjørelser. Johnny Giles la et frispark inn i boksen og Peter Lorimer scoret på volley med det som skulle vært kampens første mål. Leeds fansen og spillerne jublet uhemmet, men dommeren annullerte målet for offside enda linjemannen holdt flagget nede.
Lorimer har senere uttalt “Jeg husker avslutningen klart. Jeg tok imot ballen perfekt og satte skuddet på volley i mål. Det første jeg gjorde var å se på dommeren for å være sikker og han pekte klart på midtsirkelen. Det var ingen reaksjon fra linjemannen. Så begynte Beckenbauer å snakke med dommeren, og til vår store fortvilelse annullerte han målet for offside på Billy Bremner.“
Ser man TV-bildene i etterkant var avgjørelsen i beste fall marginal, men avgjørelsen snudde kampen. Det som allerede var en temmelig amper kamp, ble bare enda verre. Mange Leeds-fans greide ikke å holde tilbake frustrasjonen og det haglet med gjenstander inn på banen fra Leeds-svingen.
Den tidligere engelske leder for dommerne Keith Hackett, mener Leeds helt klart ble snytt for en straffe og et mål i denne kampen. «Linjemannen var på vei tilbake til halvsirkelen før han ble konsultert og valgte heller ikke å flagge for offside.»
Med 20 minutter igjen av kampen gikk det fra vondt til verre for Leeds da et skudd fra Franz Roth snek seg inn bak målvakt David Stewart. Leeds-fans gikk amok og det brøt ut slåsskamper mellom fans og det franske politiet.


LEEDS - BAYERN: 50 ÅR SIDEN
Ni minutter før full tid avgjorde Bayern kampen med en kontring og scoring av Müller. Bayern’s fans jublet uhemmet, mens Leeds fans stod skuffet igjen.
Etter kampen uttalte Armfield at «han ikke var enig i dommerens avgjørelser, men slik er fotball. Avgjørelsene skadet rytmen i laget. Vi hadde mest ball og løp og slet oss litt ut. Uansett spilte laget med hjertet og gjorde sitt beste, det gjør tapet verre.»
«Juks!»
Peter Lorimer var ikke like diplomatisk da han for 10 år siden uttalte seg til Yorkshire Evening Post om kampen «Juks er den eneste måten å beskrive hva som skjedde på Parc de Princes for 40 år siden. Beklager hvis det fornærmer noen, men det er slik vi følte det. Når det gjelder å fordele skyld, så må man først og fremst peke på dommeren. Beckenbauer var en stor spiller, men vel kjent for å snakke med dommerne rundt situasjoner. Det gjorde han både når han spilte for Bayern, men også på landslaget. Jeg er fortsatt overbevist om at han overtalte dommeren til å annullere målet mitt. Spissen til Bayern, Uli Hoeness, ble intervjuet på TV og spurt om kampen i 1975, han sa at resultatet ble feil. Det beste laget tapte på grunn av dommerens innsats. Jeg er helt enig.»
Lorimers følelser ble delt av Leeds-fansen og de lot frustrasjonen gå utover hva de kom over. Bråket fortsatte utover natten og endte bla i at en tysk TV-operatør fikk en øyeskade, en fotograf brakk armen og et rådyrt TV kamera ble knust i tillegg til alle skader i byen på privat eiendom.
Som en konsekvens av alt bråket vurderte faktisk UEFA å avlyse denne turneringen for all tid, men nøyde seg med å utestenge Leeds fra Serievinnercupen i fire år. Det skulle ikke vise seg å bety noe for Leeds ettersom det skulle ta mange år før de kvalifiserte seg for noe sånt igjen.
Frem til i dag er det det ingenting som kan bevises om avgjørelsene som ble tatt eller ikke tatt av den franske dommeren Michel Kitabdjian den kvelden i Paris. Oppførselen til Leeds-supporterne kan ikke forsvares, men det som er sikkert er at opplevelsen av å bli ranet fortsatt sitter iblant Leeds’ trofaste supportere.
Dessverre skulle også neste Europaeventyr med Leeds ende i kontroverser. I forkant av semifinalen i UEFA-cupen i Istanbul i 2000 ble to unge Leeds-supportere knivdrept. Dette har skapt dype sår mellom landene Tyrkia og England og klubbene Galatasaray og Leeds. Leeds spilte året etter seg frem til semifinalen i Champions League hvor de tapte fortjent mot et bedre Valencia over to kamper.
LAGOPPSTILLINGER:
1 Maier 1 Stewart
2 Dürnberger
2 Reaney (gk 11)
3 Andersson 3 F. Gray
4 Schwarzenbeck (gk 22) 4 Bremner (k)
5 Beckenbauer (k) 5 Madeley
6 Roth
7 Torstensson
8 Zobel
9 G. Müller
10 U. Hoeness
11 Kapellmann
6 Hunter (gk 80)
7 Lorimer
8 Clarke
9 Jordan
10 Giles
11 Yorath
Innbyttere: Innbyttere:
Wunder for Andersson (4) E. Gray for Yorath

Finale Serievinnercupen
28. mai 1975, kl. 20:15 Parc des Princes, Paris
Bayern München – Leeds United 2-0 Frantz Roth (71), Gerd Müller (83)
48.374 tilskuere

Han var bare en guttunge da Leeds møtte Bayern München i Europacupfinalen, men inntrykkene skaper fortsatt følelser den dag i dag. For Kjetil Rekdal og mange andre var finaletapet for 50 år siden med på å sementere Leeds som favorittlag.
Svend Anders Karlsen-Moum
—Jækla urettferdig, var det!
Den korte dommen kommer fra en av norsk fotballs største profiler. Kjetil Rekdal har vært Leeds-supporter siden han og naboguttene løp etter ballen i sine første år.
—Jeg var vel ikke mer enn seks-syv år da kampen gikk, og er usikker på om jeg så
den direkte – men jeg fikk den med meg. Så jeg høydepunktene på NRK, eller gikk den i reprise? Jeg fikk den i alle fall med meg, sier Rekdal 50 år senere.
Profilen med 83 landskamper legger ikke skjul på at akkurat den finalekampen, og urettferdigheten som han opplevde
rammet Leeds, ble en sentral faktor i at nettopp Leeds ble favorittlaget – for resten av livet.
—Det bidro i alle fall i stor grad, nikker Rekdal bekreftende. Engelsk fotball sto allerede som en stor scene for ham og de fotballgale kameratene:
—Da jeg vokste opp hadde jeg tre nabogutter – én holdt med Leeds, én QPR og én Leicester. Jeg husker at han som holdt med Leeds også kjente på urettferdigheten etter den kampen. Så ble det Leeds derfra på meg.
—Stort å slå ut Barcelona i semifinalen
Samme maikveld i 1975 satt to karer som allerede hadde valgt sitt favorittlag, klare til å følge finalen. Fem år senere skulle Thorbjørn Lerfald og Arild Bekken møtes ved en tilfeldighet, bygge opp LUSCOS – og magasinet du nå leser. Men finalen mot Bayern opplevde de hver for seg, på to ulike måter:
—Det var brutalt. Jeg var vel 13 år og helgira Leeds-supporter. Vi hadde hatt en utrolig spennende semifinale hvor vi klarte 1-1 borte mot Barcelona. Det var helt utrolig, minnes Arild Bekken, medlem nummer 2 i LUSCOS, idag. —Kampen gikk på TV i Norge og jeg så den på NRK. De kom inn litt ut i kampen, det var ikke helt fra start. Jeg satt hjemme hos foreldrene mine og så den, fortsetter Arild.
—Leeds tok jo grepet tidlig i kampen og vi presset, presset og presset. I første omgang hadde alle andre fått straffe mot seg - bortsett fra Beckenbauer. Det ble en litt stygg kamp, hvor Yorath tok Benny Andersson tidlig i kampen. Det ble ampert og krigersk, sier Arild.
Et annet sted i Plankebyen var radioen skrudd på. Thorbjørn Lerfald, medlem nummer 1, hadde funnet sitt Leeds tre år tidligere.
—Da finalen mot Bayern ble spilt, satt jeg på gutterommet mitt og hørte på en skurrete BBC 1 på min Tandberg Sølvsuper 11. Det var stort for en norsk tenåring å kunne følge mitt favorittlag i en Europacupfinale direkte på radio, forteller han idag.
—Det jeg husker best var når Terry Yorath brakk beinet til Bayern-spilleren etter en brutal takling tidlig i kampen. BBC-kommentatorene gikk bananas og ropte «This is Dirty Leeds!».
Det var altså flere episoder som skulle sette sinnene i kok over Europa denne kvelden.
—Selvfølgelig også da Leeds ble snytt for tidenes klareste straffe, ifølge mannfolka i BBC, da Sniffer Clarke ble felt av Beckenbauer. Og ikke minst annulleringen av scoringen til Lorimer, som også var en stor feil av dommeren, konstaterer Thorbjørn.
—Jeg husker godt at jeg var helt fortvilet og knust etter kampen: At utfallet av en fotballkamp kunne være så urettferdig! Den gangen hadde jeg ingen andre Leeds-fans rundt meg og jeg måtte bære skuffelsen alene i lang tid, minnes han 50 år senere.

—Vi visste det jo egentlig: Dette var kanskje den siste muligheten til å vinne noe for den generasjonen vi hadde i laget den gang. Det var den siste kampen Johnny Giles spilte for Leeds. Det føltes surt. Hadde vi vunnet der, hadde kanskje verden sett litt annerledes ut for klubben, påpeker Arild.
—VAR ble innført av Beckenbauer
Som klubbspiller ble det aldri England på Kjetil Rekdal, men i Tyskland ble han en profil. Hvordan ble forholdet til Bayern da?
—Hehe, det er jo sånn at Bayern er «mitt lag» i Tyskland, sier Rekdal om hvem han har sett mest opp til i Bundesliga.
—Det var trist for Leeds å bli frastjålet tittelen på det som tilsvarer Champions League idag. Fansen synger jo om det på kampene i dag. Dommeren var korrupt eller noe i den gata – men hvem faktisk som sto bak eller hvordan det fungerte, det er jeg usikker på, sier Rekdal.
Kanskje var det Beckenbauers makt og dominerende person som var nok til at Michel Kitabdjian omgjorde Lorimers scoring etter først å ha gitt mål?
—VAR ble tidlig innført, det ble faktisk innført av Beckenbauer den gang, sier Arild Bekken.
—Det var ikke bare i den kampen, men i mange kamper. Han styrte en stor del kampene. Og det gjorde ikke

stemningen noe bedre i finalen, sier Bekken.
—Så da de scoret litt senere var det fryktelig brutalt. Det var et ran, gjentar han.
Uli Honess var en av de som startet finalen for tyskerne. Rekdal skulle 30 år senere få hans bror Dieter som sjef i Hertha Berlin, og vet hva Hoenessfamilien står for. Brødrene Hoeness spilte begge for Bayern, men aldri samtidig.
—Jeg kan aldri se for meg Hoeness påvirke dommeren på den måten. Det ville vært ekstremt overraskende slik jeg kjenner ham. Hvem som hadde finger med, får bli et mysterium, konkluderer Rekdal.
Både som spiller og trener har Kjetil senere beundret Bayern for det klubben har utviklet seg til å bli. I dag har gigantklubben over 1000 ansatte og er en kjempe i internasjonal fotball.
—Uli Hoeness har nok vært den mest sentrale i den oppbyggingen, gjennom flere tiår. Det var han som tok tak i det å få sponsorer, selge sesongkort og bygge store deler av klubben, oppsummerer Rekdal.
—De har alltid tatt ansvar for samfunnet, regionen og tysk fotball. Selv da Hertha lå nede og trengte millioner i hjelp stilte de opp, var det flom et sted kom de og spilte showkamp for å skaffe inntekter. Selv Dortmund hjalp de vel ut av hengemyra, påpeker han.
—Den største dommerskandalen
En annen landslagsprofil med Leeds i hjertet er Jostein Flo. For ham ble finalen den første «store opplevelsen», dessverre i negativ forstand, med sitt favorittlag.


—Det er den største dommerskandalen i fotballhistorien, åpner Flo. Han var ti år og innbitt supporter da kampen gikk. Leeds var «det første han lærte seg» om fotball i barndommen.
— Leeds var best. Det var en jævlig opplevelse. Jeg var så forbanna, sier mannen med 51 landskamper og en egen langpasning oppkalt etter seg. —Jeg hadde vedda en krone eller fem på at Leeds skulle vinne. Men jeg klarte ikke se slutten fordi jeg var så grinete av det som skjedde. Jeg sto i garasjen med hendene foran ansiktet og grinte, husker Flo ennå.
For ham var det først og fremst den annullerte scoringen som brant seg fast. Det var hans største helt som hadde scoret – men ble fratatt alt.
—Skuddfoten til Peter Lorimer gikk det rykter om at hadde ødelagt en tverrligger. Norman Hunter gikk gjennom fjell. Det var mange stjerner på laget. Men Lorimer var nok størst, sier Flo idag.
Han vil ikke dra korrupt-pratet spesielt langt. Kanskje var det en usikker
dommer som ble akkurat nok påvirket i en stresset situasjon – av en markant skikkelse i Bayern-forsvaret?
—Beckenbauer er ikke korrupt. Selv om jeg ikke har vært borti ham direkte har jeg ingen slike signaler om han gjennom det jeg har vært med på i fotballen. Men hadde en posisjon og ekstrem respekt, sier Flo.
Uansett årsak – minnene sitter i ennå:
—Jeg tror at for alle Leeds-fans som var unge den gang, så var dette en stor sak. Det gjorde inntrykk. Fordi det var så feil, konkluderer han.
Arve Fuglum, mangeårig sportsreporter i NRK, har også sterke minner fra kampen. Men det var dagen etter som var verst for Drammensgutten: —Jeg husker kampkvelden godt. Jeg var 11 år og hadde kjøpt Leeds-drakt på postordre: Trøye, shorts og strømper. Jeg troppet opp på trening dagen etter, med Drafn i Drammen som var klubben min. Jeg var iført min helhvite drakt, noe som ikke var vanlig siden jeg kunne slite den


ut, sier Fuglum til TPN.
—Den dagen måtte jeg markere. Det hadde vært tungt på skolen også, helt jævlig faktisk – jeg var sur og lei meg og forbanna hele dagen. Men på trening kom jeg i Leeds-drakt. Treneren samlet som vanlig gutta før vi begynte. Så kikket han på meg: Han mente det var HELT RIKTIG å annulere målet til Lorimer, og at Bayern vant kampen fortjent. Arve, ti år og 11 måneder, snudde seg og gikk hjem, husker Arve, nå 60 år og noen måneder.
Tilbake til Rekdal. Når vi snakker med ham i midten av februar gjenstår ennå mange runder av årets sesong, og klok av Leeds-erfaring tar han ikke noen ting for gitt om opprykk. Til det har han sett Leeds misbruke gode muligheter litt for ofte tidligere.
—Men jeg tenkte at det ville være typisk Leeds å rote bort poeng i kampene som Coventry og Watford. Så at vi vant de så klart er et godt tegn. Men de som rykker rett opp tror jeg må opp i 93-94 poeng, så det kommer til å kjempes hele veien, tror Kjetil.
—Som alltid har Leeds et vanvittig publikum. Hjemme på Elland Road er vi nesten litt bortskjemt med resultater. Det er ikke mange tap om man ser tilbake i tid fra starten med Bielsa for snart seks år siden, påpeker Rekdal. Og skulle det bli opprykk, er beskjeden krystallklar:
—Vi må forsterke, det er helt klart. Det må blant annet inn en toppspiss, slår han fast. Arve Fuglum
Vi satte oss ned på en kafé i Leeds med den velkjente Leedssupporteren Heidi Haigh, som har fulgt laget i over 50 år som ivrig supporter. Hun reiser fortsatt på alle hjemme og bortekamper og har skrevet flere bøker om sitt liv som supporter.
Hvordan var det egentlig å følge Leeds om kvinne for 50 år siden?
Da jeg først startet å reise på bortekamper var det veldig få jenter med. Det var ganske ille å være kvinne på fotballkamp den gangen. Ingen trodde du reiste for å se kamp og følge laget. Mange mente vi kun dro for å få oss en mann. Vi fikk mange skjellsord etter oss, men det verste var at flere skulle både ta og beføle oss. Heldigvis var det flere som visste at vi var vanlige fans og backet oss og passet på. Jeg reiste aldri alene, og bussen jeg dro med var en gjeng med gode venner.



Men jeg ble faktisk banket opp en gang i Doncaster av en gjeng med kvinner. Det skjedde i 1973 før en vennskapskamp. Det satt i ganske lenge, men heldigvis har jeg ikke vært involvert i alvorlige hendelser etter det. Det var som sagt en del mobbing og skjellsord, men det greide jeg å skyve vekk. Ingenting skal få stoppe meg i å følge klubben i mitt hjerte.
Var det separate toaletter på stadioner på den tiden?
Nei, det var stort sett bare fellestoaletter. Rart du skulle spørre om det, men jeg snakket nettopp med noen som sa at vi møttes første gang utenfor toalettet på Parc des Princes i ‘75. Da stod vi og snakket om at vi ikke kunne gå inn på fellestoalettet, men må man så må man.
Så hvordan fikk du tak i billett til kampen i ‘75?
Leeds fikk bare 8000 billetter, som var latterlig lavt. Vi hadde hørt hele tiden at finalen skulle gå på Hampden Park og da hadde det jo vært mange flere billetter. De endret det i
siste liten av en eller annen grunn. I slike finaler er det mange billetter som ikke blir delt ut til supporterne av lagene.
Opprinnelig fikk jeg ikke tak i billett, det var en stor nedtur etter å ha fulgt laget gjennom hele sesongen i alle kamper. Jeg sendte inn mine «tokens» for å søke om billett, men fikk til svar at jeg ikke fikk billett – men kampen blir vist på TV. Det var stor etterspørsel og jeg så folk gråte på TV over at de ikke hadde fått billett. Det var jo uaktuelt å dra på kamp uten billett. Det gikk en del tid, men en dag jeg kom hjem ble jeg møtt av moren min utenfor døra som ropte «Du fikk billett, du fikk billett». Min faste reisevenninne hadde fått en ekstra billett og ga den til meg. Det skulle vise seg være en veldig bra plass på stadion.
Vi bestemte oss for å reise med opplegget til klubben og troppet opp på stadion for å kjøpe reisen. Jeg endte etter hvert faktisk opp med en kampbillett til, som jeg solgte til en supporter utenfor stadion til pålydende pris. Jeg ville aldri solgt en billett til overpris, vi Leeds-supportere hjelper hverandre.
Klubben arrangerte turer på den tiden?
Ja, vi hadde reist med de flere ganger og hadde hatt gode opplevelser. De arrangerte alt fra buss til flyplass, fly og hotell. Men egentlig hadde jeg ønsket at vi ikke reiste med klubben denne gangen. Vi reiste på kampdag og holdt på å gå glipp av kampen. Flyet var forsinket, og vi ankom hotellet sent. Når vi kom til stadion, var klokka over 18 og vi mistet all oppbygging til kampen. Det var allikevel stort å være der og møte folk og kjenne på stemningen. Vi fant våre gode plasser og stemningen var veldig bra blant Leeds-fansen. Jeg kjente på en ro og hadde trua.
Første omgang var fantastisk, og Leeds spilte veldig bra og var bedre enn Bayern. Da Peter Lorimer scoret så jeg automatisk bort på linjemannen som holdt flagget nede – folk rundt meg gikk absolutt berserk og vi feiret det vi trodde var mål. Men så gikk Beckenbauer opp til dommeren og målet ble annullert for offside. Vi følte oss ranet, og mange Leedssupportere begynte å knekke stoler i ren frustrasjon. Jeg ble bare stående helt stile i skuffelse og følte at kampen








bare forsvant fra oss. Jeg innrømmer at jeg slo flagget mitt mot stolen, uten at stolen knakk av den grunn. Kampen ebbet ut og vi stod skuffet tilbake. Etter hvert gikk vi gråtende ut av stadion og mot spillerinngangen. Vi fikk et glimt av Don Revie og ropte til han; si at alt blir ok. Han så mot oss og halvveis smilte, men var tydelig skuffet. Vi gikk så videre rundt stadion og satte oss ned på en kafe like ved i minst en time etter kampen. Det kom inn noen Leeds-supportere som fortalte at det hadde vært slåsskamper og bråk utenfor stadion, men vi så heldigvis ingenting. De var visst på jakt etter Leeds-fans så vi dro etter hvert tilbake til hotellet og ble der resten av kvelden.
Det at vi var så nærme en seier i den gjeveste turneringen og så ble frarøvet den på denne måten var helt hjerteskjærende. Det ble mye oppstyr etter bråket etter kampen, men vi så ingenting og lurer på om det egentlig
var så ille. Dagen etter møtte vi en politimann som snakket med oss og sa at vi var uheldige som tapte kampen. Vi dro så til flyplassen og rett hjem.
Uansett hva som skjedde den kvelden var det et privilegium å ha fulgt og sett det beste laget i finalen. Vi var heldige som fikk sett så fantastisk fotball på den tiden. Billy Bremner vil for alltid være min største helt. Dette er et lag vi nok aldri vil få igjen og kontakten mellom spillerne, Don Revie og supporterne var helt unik.
Hvordan er følelsen nå 50 år etter?
At det har gått så lang tid siden denne kampen er nesten ikke til å tro. Følelsen av å ha blitt frastjålet seieren henger fortsatt i. Det at dommere på den tiden ble bestukket er jo blitt kjent i ettertid. Bayern München trengte å vinne den kampen for å sikre både spill i cupen neste sesong, men også av økonomiske
grunner. En slik opplevelse skapte nok også et felles bånd mellom oss Leedsfans. Det ble litt oss mot alle andre og det henger i fortsatt. Det er Leeds som er de ekte «Champions of Europe».
Kampen i 1975 var på en måte slutten på en æra og det laget?
Ja, jeg lurte på om jeg skulle greie å følge laget etter at Billy og Don dro. Men når klubben er i hjertet og blodet ditt så var det naturlig å fortsette. Det var et spesielt lag og en spesiell tid, men det har vært mange gode opplevelser også i nyere tid.
For de som tar turen til Leeds, benytt muligheten til å hilse på Heidi utenfor stadion før kamp. Hun er alltid utenfor Old Peacock og hilser gjerne på og tar bilder!


Blant de mange bryggeriene som har satt Leeds på kartet for håndverksøl, skinner Northern Monk litt ekstra sterkt i mine øyne. Med en historie rotfestet i tradisjon og en visjon som strekker seg langt inn i fremtiden, har dette bryggeriet i Holbeck blitt mer enn bare en produsent av øl – det er et symbol på innovasjon, kvalitet og tilhørighet. Også for undertegnede.
Northern Monk ble grunnlagt av Russell Bisset og bryggeren Brian Dickson. Reisen startet i kjelleren til en av grunnleggernes foreldre i Bradford, hvor de brygget sitt første øl med lånt utstyr fra andre bryggerier. Med en startkapital på £5.000 lånt av Russells bestemor begynte de å selge ølet sitt på lokale bondemarkeder.
Deres neste store skritt kom da de etablerte seg i “The Old Flax Store” i Holbeck - en historisk bygning fra Leeds` stolte tekstilindustrihistorie - og som fortsatt huser et av deres bryggerier og deres populære «tap room», som går under navnet Northern Monk Refectory.
Navnet Northern Monk er en hyllest til de middelalderske munkene som brygget øl som en del av klosterlivet, og peker dessuten på stoltheten av være en del av nordre England.
Et historisk hjem i Holbeck
Holbeck, en av de eldste industrielle bydelene i Leeds, er hjertet og sjelen til Northern Monk. Ved å velge dette stedet har bryggeriet omfavnet en viktig del av byens historie og bidratt til å revitalisere
området. “The Old Flax Store” er ikke bare en bygning – det er et symbol på Holbecks industrielle arv og bryggeriets fremtidsrettede visjon. Holbecks unike industrielle karakter speiles i Northern Monks identitet og skaper en perfekt ramme for deres banebrytende arbeid.
Visjoner utover bare det å brygge øl
Northern Monk har alltid hatt et tydelig mål om å forene kreativitet og samarbeid med et sterkt fokus på kvalitet. Et sentralt element i dette er deres mange samarbeid med andre bryggerier for å lage unike produkter. Et av samarbeidene var med Leeds-fan Christian Sæther Riksheim fra Mack Microbryggeri i Tromsø, som resulterte i en Hazy IPA som kombinerte humle fra Troms med britisk bryggekultur.
Konseptet Patrons står også som et bevis på Northern Monks fellesskapsfokus. Gjennom dette initiativet samarbeider bryggeriet med kreative sjeler fra hele verden, inkludert kunstnere, musikere og veldedige organisasjoner. Patronsølserien utforsker nye ideer og gir tilbake til samfunnet, samtidig som det skaper noen av Northern Monks mest spennende og innovative brygg. Etikettene er ofte prydet av kunstverk fra talentfulle kunstnere, og hvert brygg bærer med seg en historie som feirer både tradisjon og nytenkning.
Gjennom årene har Northern Monk mottatt en rekke utmerkelser som understreker deres status som en



ledende aktør i bransjen. Deres øl har vunnet priser på internasjonale konkurranser, og bryggeriet har ofte blitt rangert som et av de beste i Storbritannia. Og i verden.
Med blikket rettet mot fremtiden fortsetter Northern Monk å utfordre grensene for hva håndverksøl kan være. De har lansert en ambisiøs crowdfunding-kampanje med mål om å bli Europas største håndverksbryggeri innen 2035. Planene inkluderer å:
• Åpne et tap room i London
• Utvide bryggerikapasiteten for å møte økende etterspørsel
• Oppnå karbonnøytralitet innen 2030
• Utvikle The Old Flax Store i Holbeck til å bli Storbritannias fremste destinasjon for ølturisme
Siden deres forrige investeringsrunde i 2018 har Northern Monk brygget over 40 millioner pints, økt omsetningen med 400 %, og er nå tilgjengelig i alle de store britiske detaljhandelskjedene. Vinmonopolet i Norge og Systembolaget i Sverige har også et godt utvalg av øl fra Northern Monk.
Disse planene reflekterer mål om vekst, bærekraft og å levere eksepsjonelle ølopplevelser til et stadig bredere publikum.



Northern Monk er kjent for sitt mangfoldige utvalg av øl, fra klassiske Pale Ales og IPA-er til mer eksperimentelle stiler som stouts med unike smaker. Hver øl forteller en historie, og hver slurk er en opplevelse. For meg personlig betyr øl fra Northern Monk noe helt spesielt. Med over 230 innsjekker på Untappd med øl derfra, har de blitt en uunnværlig del av min reise innen håndverksøl. De har vært med på å skape minner og tilført en ekstra dimensjon til mange anledninger. Være seg på ølfestivaler i Leeds eller Oslo, hjemme i Norge og ikke minst på mine besøk til Leeds. Er alltid innom The Old Flax Store på mine turer til Leeds. Eller eventuelt også Northern Market, som er en food court i Leeds sentrum driftet av Northern Monk.
Northern Monk Refectory - en opplevelse utenom det vanlige
Et besøk på Northern Monk Refectory i Holbeck er et «must» for enhver Leeds- og ølentusiast. Dette er ikke bare et sted hvor du kan nyte øl – det er en destinasjon som feirer alt Northern Monk står for. For meg er det å besøke Refectory en viktig tradisjon og en opplevelse som betyr mye. Atmosfæren, menneskene og ølene skaper en helhet som er vanskelig å beskrive med ord. Faktisk, å komme til Northern Monk i Holbeck føles litt som å komme hjem. At det dessuten ligger praktisk plassert og i gåavstand mellom Leeds sentrum og Elland Road er ikke feil. Holbeck er jo dessuten et norrønt navn og jeg har også mitt «Hølbekken» på marka på mine hjemtrakter på Orkanger.



Northern Monk er mer enn et bryggeri – det er en bevegelse som har satt sitt preg på Leeds. Med sin rike historie, sterke verdier og fokus på kvalitet, har de skapt noe helt unikt. Og for meg personlig er Northern Monk og deres Refectory et symbol på lidenskap, kreativitet og ren nytelse. For alle som elsker øl, eller som ønsker å forstå hva håndverksøl virkelig kan være, er Northern Monk et absolutt mål. Skål for det som har vært, og for det som kommer!
Kilder: Artikkelen er basert på info fra Northern Monks hjemmeside, fra mailutveksling med kommunikasjonsdirektøren og fra egne opplevelser.



Still a bit jittery writing this piece on the morning after a euphoric 3-1 win over Sheffield United at Bramall Lane, I can proudly reveal that Jayden Bogle is the latest winner of the Peacock News Man of the Moment.
On a night in which Bogle was booed by the home fans at his former club from start to finish, the right-back helped Leeds over the line in what was a game that will live long in the memory. Back-to-back wins over Sunderland and Sheffield United, when coming from behind late on, are the types of games that can define a season. Perhaps Bogle was not at his best at Bramall Lane but he held his nerve in a difficult atmosphere to help Leeds achieve a big three points in the Steel City.
It’s not really for that performance that Bogle earns this award, in truth, I had decided the 24-year-old would be my latest Peacock News Man of the Moment before kick-off but was just hoping he didn’t go ahead and score five own goals before a red card. It’s been his performance over the past month or so that have really impressed me.
I must admit in the early weeks of the season I had some questions about Bogle, especially in the defensive department but he has really grown as a Leeds player as the campaign has progressed. Looking more solid in his one-on-ones in defence, the man from Reading has proven me and probably many others wrong. Having to replace a beloved figure like Archie Gray at Leeds would always bring its challenges but now Bogle has firmly established himself as the club’s starting right-back.

Gray, who did a great job filling in at right-back and keeping Luke Ayling out of the team, is a generational talent who will likely go on to great things. However, Bogle has certainly had more of an impact at right-back this season and at the time of writing has scored four Championship goals and provided two assists. If he can continue this form for the remainder of the season, it will be another contribution that will hopefully see Leeds achieve their main objective this season.
At the age of 38, I’ve seen some rightbacks at Leeds that have become
legends at the club, with Gary Kelly and Luke Ayling being the standout players in that position. While it’s certainly early days for Bogle, if he can continue on his current path, at the age of only 24 he too can go on to do great things at Elland Road.
Given how well Leeds have been playing at the start of 2025, it’s hard not to add some honourable mentions and some players who made a late push for the Peacock News Man of the Moment. Junior Firpo has been an assist machine in January and February and his bullet header against the Blades was another
moment that won’t be forgotten soon. Pascal Struijk is another defender who has impressed since returning from injury, with his two goals against Sunderland giving us all a night to remember at Elland Road.
However, it’s Bogle’s turn for the Peacock News Man of the Moment and here’s hoping his form and the form of all the lads continue, as Daniel Farke’s men prepare for the final push on what will hopefully be a season to remember.
MOT! ALWAYS!


Den britiske statsministeren Neville Chamberlain (1869-1940) førte en policy of appeasement - han forsøkte en tilnærming med avspenning og forsoning – som kulminerte med signeringen av München-avtalen mellom Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland den 30. september 1938. Etter avtaleinngåelsen avga Chamberlain og Hitler en erklæring om aldri å gå til krig mot hverandre, og Chamberlain uttalte: Peace for our time!
Slik gikk det som kjent ikke, Tyskland invaderte Polen 1. september 1939 og bare to dager senere erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland.
Slaget om Storbritannia dreide seg om luftherredømmet over Storbritannia, noe tyskerne måtte beherske hvis de skulle invadere øya. Luftwaffe hadde fra juni 1940 angrepet mål på sørkysten av England og skipstrafikk i den engelske kanal. Målet var opprinnelig å angripe flybaser, flyfabrikker og radarstasjoner for å bryte ned det britiske luftforsvaret. Angrepene på sivile mål startet med et massivt bombeangrep på London 7. september. Det innledet Blitzen - en betegnelse for de tyske luftangrepene mot Storbritannia - og særlig Londonfra september 1940 til mai 1941. Under Blitzen ble i alt 50 000 sprengbomber og millioner av brannbomber kastet over London. Fra midten av november ble luftangrepene rettet også mot andre byer og mot rustningssentre. Natten til 15. november 1940 kastet 500 tyske fly over 600 tonn sprengbomber og tusener av brannbomber over Coventry, og den tyske kringkastingen

kunngjorde at de britiske øyer skulle bli «coventrisert» på lignende vis. Senere gikk det blant annet ut over Birmingham, Liverpool, Sheffield, Leeds og mange andre britiske byer.
Storbritannias sivile tap under Blitzen var over 43 300 drepte og 50 800 alvorlig sårede. Bare i London var 1 150 000 hus skadd. Blitzen var likevel en mislykket tysk strategi. Ved at tyskerne konsentrerte bombingen om sivile mål, fikk britene tid til å reorganisere sitt flyvåpen, som til slutt vant slaget om Storbritannia.
Befolkningen i Leeds forberedte seg på det uunngåelige og mange husket elendigheten fra forrige krig. Denne gangen var ting bedre organisert. Selv om det ble køer og mangel på enkelte varer, så hjalp det at rasjonering ble
innført umiddelbart etter krigsutbruddet og varedistribusjonen forløp bedre.
Mange industrier i Leeds la om produksjonen for å bidra til opprustningen. Blant annet ble ammunisjon produsert hos ROF Barnbow, Lancaster bombefly ble bygget ved AVRO i Yeadon, der Leeds Bradford Airport ligger i dag. Og Burton produserte en fjerdedel av alle uniformer til de britiske væpnede styrkene. I Leeds vervet 100 000 menn seg til militærtjeneste, og over 14 500 kvinner rykket inn i industrien for å holde hjulene i gang.
Mange menn og kvinner deltok i the Home Guard (heimevernet) som var blitt dannet for å forsvare byen mot en invasjon. Byen ble delt inn i områder som hver for seg ble forsvart av en bataljon, mens enkelte lokale bedrifter, som Montague Burton og Kirkstall

Forge, etablerte sine egne avdelinger. Her fikk også kvinnene delta på lik linje med menn, i full uniform og med deltagelse i alle øvelser.
Heimevernet ble tilkalt under bombetokt for å bemanne antiluftskytsbatteriene og benyttet til vakthold for skadde krigsfanger på sykehusene. Hovedoppgaven de ble trent for, var å forsvare byen ved en invasjon. Hvis London skulle bli inntatt, var planen at det skulle etableres et regionalt senter for forsvarsdepartementet med kontorer under City Square.
Det man fryktet mest var luftangrep. Omverdenen hadde sett hva Luftwaffe hadde gjort i Guernica under den spanske borgerkrigen. Ved utgangen av 1939 hadde mer enn 14 000 private bomberom blitt bygget i hager og bakgårder i Leeds.
Det ble også bygget 300 kommunale bomberom, og mer enn 1,5 millioner sandsekker ble fylt opp for å beskytte offentlige bygninger.
For å sikre nok vann for brannvernet ble det murt opp store vanntanker rundt omkring i byen. Disse nye landemerkene minnet daglig loinerne om trusselen fra nazistene.


Den 1. september ble det satt opp 51 spesialtog for å evakuere 18 250 skolebarn, 1 450 lærere og ytterligere 1 350 frivillige hjelpere fra Leeds til Lincoln, Doncaster, Gainsborough og Yorkshire Dales. Dagen etter tok ytterligere 45 tog med seg mødre, gravide, små barn og uføre. Evakueringen var veldig upopulær, og innen få måneder var de fleste returnert til Leeds.
The City of Leeds Training College i Beckett Park ble tatt i bruk som militærhospital, og to krigsfangeleire ble opprettet i byen, ved Farnley og Horsforth.
Luftwaffe utsatte Leeds for 9 luftangrep, kjent som “the Leeds Blitz”. Det mest ødeleggende angrepet kom om natten mellom 14. og 15. mars 1941 og rammet byens sentrum, Beeston, Bramley og Armley. 451 tyske bombefly fløy inn over Storbritannia denne natten, 41 av disse satte kursen mot Leeds.
Klokken 21 gikk luftvernsirene, men først 22:45 ble brannmannskapene tilkalt til Aire street for å slukke branner etter brannbombene som nazistene hadde droppet. Andre bombefly slapp sine brannbomber over sentrum og forårsaket branner i Schofield Arcade og

bygninger i Water Lane. Rett før midnatt kom det tyngste bombardementet. Flere bombefly slapp brannbomber og skapte kaos ved Mill Hill Chapel, the Royal Exchange Building (her står i dag Park Plaza hotel) og the Yorkshire Posts bygning. Stasjonene Wellington street, Wellington Road railway goods og City and Central ble skadet. Flere fiendtlige fly dukket snart opp igjen, og den andre bølgen brakte med seg høyeksplosive

bomber. Sykehuset (the Infirmary), rådhuset, bymuseet og boligkomplekset i Quarry Hill ble alle rammet av bomber denne natten.
Kirkgate Market ble angrepet kl. 01:45 om natten. En bombe traff et tilfluktsrom og en vaktbu utenfor hovedinngangen, og drepte 6 sivile og 2 luftvernsvakter. En annen bombe forårsaket brann i markedets hovedbygning. Deler av markedet var stengt på lørdag 15. mars, men skadene ble raskt utbedret og allerede mandag 17. mars holdt hele markedet åpent.
Under dette raidet mistet 65 mennesker livet og omtrent 100 bygninger ble ødelagt.

Totalt ble 77 mennesker drept, 327 skadet, 197 bygninger ble ødelagt og 7 623 bygninger skadet.
Krigen er over
Den 7. mai 1945 kunne endelig Leeds’ og Storbritannias innbyggere lese overskriftene de hadde ventet så lenge på: “Surrender. Mr. Churchill’s VE (Victory in Europe) News expected any moment.”
Albion Street var dekket med flagg og butikkene prydet i de alliertes farger mens man ventet på kunngjøringen. Bystyret annonserte at de ville kjøre busser og trikker etter ‘bank holiday’ rutetabeller og the Lord Mayor kunngjorde fra rådhustrappa, to timer etter den offisielle freds-kunngjøringen, at det ville holdes en seiersparade. På VE Day, den 8. mai 1945, tok folket til gatene, skoler stengte og arbeidere fikk fri. Det ble arrangert gatefester og folk feiret freden og seieren. Den 13. mai deltok over 2 000 mennesker i en seiersparade og normaliteten kom tilbake.
Churchill returnerte til Leeds den 26. juni 1945 for å drive valgkamp. Da stemmene ble talt opp etter valget, viste de at Labour hadde vunnet, og Churchill måtte gå av som statsminister. Dette kom som en stor overraskelse på mange, og var i strid med alle meningsmålinger. Labour tok over regjeringsmakta, og Leeds fikk sitt første kvinnelige parlamentsmedlem da Alice Bacon ble valgt inn for Labour i Leeds North-East. Partiet tok også over flertallet i bystyret i Leeds.
Ved slutten av andre verdenskrig var Storbritannia nærmest bankerott, og Clement Attlees Labour-regjering stod overfor enorme utfordringer med å gjenreise et krigsherjet land.
Leeds United og andre verdenskrig
Det var kun spilt tre ligarunder av sesongen 1939/40 da krigen brøt ut. Alle sportsarrangement og folkeansamlinger ble stanset. Noen uker senere ble det åpnet for at kampene kunne fortsette, gitt godkjenning av de lokale politimyndighetene og med restriksjoner på antall tilskuere. Klubbene fikk et økonomisk tak på maks 30 shilling kunne utbetales pr.

Seiersparade utenfor Town Hall.
spiller, og de fikk lov til å benytte seg av gjestespillere for å erstatte egne spillere som var fraværende for å gjøre krigstjeneste. Mange klubber bestemte seg for å legge ned all aktivitet under krigen. De klubbene som valgte å fortsette ble organisert i regionale ligaer for å kutte ned på lengre reiser. Leeds var med i North East Division sammen med blant annet Bradford, Darlington, Hartlepool, York og Newcastle. Mange av Leeds Uniteds spillere gikk inn i aktiv krigstjeneste.
Eric Stephenson var Uniteds beste spiller, han hadde gått gradene fra juniorlaget til Leeds og ble landslagsspiller for England. Stephenson vervet seg til krigstjeneste i the Gurkha Rifles i Burma, hvor han ble major. Fire dager etter sin 30 årsdag i september 1944, var major Stephenson på oppdrag i en geriljastyrke bak fiendens linjer i et japansk-okkupert område i Burma. Der ble han drept i en trefning.
Den yngste Leeds-spilleren som døde i kamp, var den 20 år gamle spissen Maurice Lawn. Han ble skutt og såret på et rekognoseringstokt i Calet, Frankrike da de kom under kraftig maskingeværild. Lawn ble fraktet om bord i SS Amsterdam, et skip som var blitt bygget om til å bli et krigssykehus. Tragedien rammet dem den 7. august

Major Eric Stephenson i the Gurkha Rifles.
1944 da skipet gikk på en mine. Lawn var en av 55 pasienter om bord som ble drept, sammen med bl.a. 11 tyske krigsfanger.
Senere samme måned rammet tragedien nok en Leeds-spiller. Midtstopper Leslie Thompson var en av ungguttene på Elland Road som ennå ikke hadde debutert for førstelaget. Natt til 26. august 1944 var Leslie, som var skytter om bord i et fly, på vei hjem fra et tokt sammen med fem andre om bord, da de ble skutt ned av fiendtlig ild. Flyet
styrtet i en åker i Danmark, og alle om bord døde.
Den lovende spissen Robert Montgomery ble drept da han var med på et bombetokt over Schweinfurt i Tyskland, den 27. april 1944.
Flere andre United-spillere deltok i aktiv tjeneste under krigen. Tom Holley spilte for United både før og etter krigen. Han tjenestegjorde i India. Etter at han la opp sin fotballkarriere ble han en anerkjent sportsjournalist i YEP, og senere i Sunday People.
Billy Heaton var venstreving i Leeds og spilte 60 kamper for United, også han tjenestegjorde i India. Keeper Alex Lee ble tildelt the Air Force Medal under krigen, mens Bob Kane, som konkurrerte mot Tom Holley om midtstopperplassen, tjenestegjorde i the Royal Artillery på Gibraltar.
Jim Milburn ble såret i Belgia, hvor også Aubrey Powell var stasjonert. Wilf Copping var stridende i hæren, og var også trener for the Army XI i Düsseldorf i 1945. Han spilte 160 kamper for United over en femårsperiode (1929-34), og fikk i denne perioden 6 landskamper for England. Copping gikk videre til bl.a. Arsenal og Everton, men kom tilbake til Leeds United like før krigen brøt ut. Han fikk totalt 20 landskamper for England.
Tvillingene Alf og Bill Stephens spilte kamper for Leeds under krigen, og tjenestegjorde for the Royal Engineers. Begge ble tatt av tyskerne og satt i krigsfangenskap.
Slutten på krigen brakte tilbake en normalitet da klubbene reorganiserte seg for å gjenoppta ligafotballen og en siste regional ligasesong ble spilt i 1945/46. Leeds vant kun 9 kamper i ligaen som bestod av 22 lag og endte sist i den nordlige avdelingen.




Folkepuben er en koselig brun pub som eies av to store Leeds supportere og sesongkortinnehavere på Elland Road. Her vises det meste av fotball på storskjerm både inne og ute. Egen terrasse på baksiden og mulighet for både shuffleboard og flipperspill i etasjen over.
Puben har selvsagt alle rettigheter og husets bestselger er pizzaen, Bielsa Spesial. På drikkemenyen finnes selvsagt Bielsa Beer Bucket, så Leeds er den hvite tråden i det hele.
På gjennomreise eller fastboende, kom innom for en forfriskning og litt fotballprat. Deler av overskuddet går selvfølgelig tilbake til Leeds.



Tekst/Foto: Thorbjørn Lerfald

Knaresborough (uttales:nairz-bar-a) er et vakkert lite sted 30 km rett nord for Leeds, 5 km øst for Harrogate. Virkelig verdt å besøke av flere grunner! Knaresborough er kjent for sin fantastiske naturskjønnhet der den ligger ved River Nidd.
Knaresborough Castle er datert tilbake til år 1070. I 1644 ble borgen holdt av royalister under den engelske borgerkrigen, og beleiret i seks måneder av parlamentariske styrker før de til slutt overga seg etter at en del av muren ble ødelagt av kanonild. Mye av slottet ble forringet i 1648, for å forhindre at det igjen kunne forsvares. Uansett så er ruinene verdt et besøk i dag!
Puben dateres tilbake til 1700-tallet og ligger midt i «smørøyet» i Knaresborough, her finner man en “Priest Hole” i hjørnet inne på puben. Lavt tak, mørkt tre og viktorianske funksjoner kombineres for å lage en karakterfull pub med to bardisker. Puben er kjent for sin fine atmosfære og hyggelige klientell.
Vi var her tidlig på formiddagen og det var bare et par andre gjester her pluss pubhunden Goldie. Denne Golden Retrieveren følger sin eier – som er pubens Landlord – til jobben hver dag. Goldie var ikke spesielt interessert i oss, snuste bare litt og konstaterte at vi kun var et par vanlige ølhunder. Landlorden var en hyggelig og pratsom fyr ... i overkant pratsom. Grunnen til det kan være at han innimellom «ble borte fra bardisken», da han satt gjemt på huk og drakk vin fra en 3-liters dunk!
The Viaduct skulle åpne i 1848, men akkurat da viadukten nesten var ferdig, kollapset den i elven Nidd en vårdag i mars. Støyen fra det fallende murverket ble sagt å ha vart i fem minutter. Selv om det ikke var noen offisiell etterforskning, antas det at kollapsen av viadukten skyldtes en kombinasjon av dårlig arbeid, dårlige materialer og flom i elven som et resultat av kraftig regn over en periode på to måneder. En ny forbedret jernbanebro sto ferdig i oktober 1851 og jernbanestasjonen like ved broen er den samme i dag som den gang.
Mother Shipton’s Cave er England’s eldste turistattraksjon som åpnet

i 1630. Dette er det legendariske fødestedet til Englands mest kjente profetinne, Mother Shipton (1488–1561), født Ursula Southeil, og angivelig kona til Toby Shipton. Den lille hulen der hun ble født forteller historien om hennes liv og arv.
Vi, min sønn Fredrik og jeg, tok toget til Knaresborough en hverdag i april 2024. Etter en bedre frokost på Wetherspoon-puben The Crown, var planen å oppsøke noen av stedets bedre puber. Vi fant flere, og her presenterer jeg mine favoritter.

Adresse: 7 Market Place
Åpningstider: Hver dag 12.00-23.00
Beer garden: Her er det en fin stor uteplass med flere krakker og bord.
Øl i kranene: Timothy Taylor Landlord, Hopical Storm Pale og Boltmaker, Coors, Guinness, Fosters og 1664.
Jeg drakk en Landlord til prisen av £5.05 og Fredrik nøyde seg med en Coors til £4.60

En tidligere Tetleys-pub, men nå pusset opp av Ossett Brewery i sin varemerkestil med steinflaggede gulv, bare mursteinsvegger og glassmalerier. En populær quiz-kveld holdes på torsdager, live-band spiller lørdag kveld og den første søndagen i hver måned spiller en DJ Motown-, soul- og funkplater.
Vi var de første gjestene denne dagen og dama bak bardisken smilte pent til oss da vi kom inn. At dagens første gjester var nordmenn syntes ho var utrolig morsomt, litt usikker på hvorfor … Vi fant oss et bord i hjørnet og bare nøt stillheten og vår kalde drikke. Da vi skulle gå dukket det opp noen andre kunder, og bardama var ikke sen med å opplyse at de to herrene der borte er fra Norge!
Liten koselig pub med panelt interiør, litt slitt, men et hyggelig og vennlig sted. Merkelig utformet lokale, det er noen små kriker og kroker, og et par peiser, hvorav den ene rommer en vedovn.
Baksiden av rommet er teppebelagt med noen få bord og stoler og lave krakker. Puben gjennomgikk en grundig oppussing høsten 2017.
Adam som driver puben, er en hyggelig og imøtekommende mann. Da han la merke til at jeg tok noen bilder så sa han: «Go behind the bar and be a Landlord for a minute and let me take some photos of you!» Han fortalte at når han tok over puben i 2017 var klientellet stort sett bare gamle menn som drakk John Smiths. I dag er det alle typer folk som kommer innom og det tappes ikke bare John Smiths lenger.
Rett bak puben ser man ruinene av Knaresborough Castle. Vegg i vegg ligger Six Poor Følk (ja riktig, med norsk Ø). Trodde dette også var en pub, men nei dette er en Bar/Cafe …

Adresse: 17 Cheapside
Åpningstider:
Mandag – torsdag 15.00-23.00
Fredag og lørdag 12.00-24.00
Søndag 12.00-23.00

Adresse: 23 Castlegate
Åpningstider: Mandager stengt.
Tirsdag 14.00-20.00
Onsdag 12.00-21.00
Torsdag 12.00-22.00
Fredag og lørdag 12.00-22.30
Søndag 12.00-20.00
Beer garden: Det er en liten plass med noen bord og stoler på framsiden som ikke er spesielt fin, men den duger når sola skinner.

Beer garden: Foran inngangen er det noen bord og krakker, ryddig og pent.
Øl i kranene: Ossett Butterley, Silver King, White Rat og Yorkshire Blonde. Coors, Birra Moretti, Aspall, Shrink Rat, Guinness og Serge. Jeg prøvde en White Rat til £4.10 og Fredrik en Coors til £5.05

Øl i kranene: Robinson Dizzy Blonde, Theakston Best Bitter og Old Peculier, Pravha, Guinness, Carling, Cruzcampo, John Smiths og Saltaire Blonde som er pubens bestselger. Både Fredrik og jeg slukket tørsten her med en pint Pravha til £5.00

Mother Shipton Inn har stått ved siden av Low Bridge i hundrevis av år, plassert blant eldgamle trær og elven Nidd. Denne puben/vertshuset fra sekstende århundre har overlevd med sin fulle karakter intakt. Når man kommer inn i puben oppdager man at her er det flere rom. Til venstre er det en liten stue, til høyre en bardisk og spiseplass i bistro stil. En trapp ned og man har utsikt til elven og beergarden. Ved siden av hovedbaren er det en stor eldgammel peis, som fyres opp på kalde dager.
Vi bestilte våre øl og ruslet ned trappa og ut i hagen og fant oss et bord ved elvebredden. Koselig å sitte der og nyte den fine dagen i historiske omgivelser.
Adresse: Low Bridge
Åpningstider:
Mandag og tirsdag 15.00-23.00
Onsdag - søndag 12.00-23.00
Beer garden: En stor steinlagt uteplass ved elven med bord og krakker. Svært så koselig å sitte her når været tillater det.
Øl i kranene: Hobgoblin Gold, Theakston Best Bitter og Masham Ale, Timothy Taylor Boltmaker og Landlord, Pravha, John Smiths, Heineken, Kronenbourg, Birra Moretti. Det ble en Landlord til £5.60 på meg og Fredrik tok en Pravha til £5.30
















Torshov Sport er offisiell forhandler

Skaff deg sesongens nye fotballdrakter, treningstøy og andre supporterprodukter hos fotballspesialisten. Leeds United-produkter kan kjøpes i Torshov Sports fysiske butikker i Oslo, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Sandvika og Tromsø - samt selvfølgelig på nett. Medlemmer i supporterklubben får 10% rabatt på ordinære priser i butikk eller ved å logge inn som LUSCOS-medlem i nettbutikken (gjelder de fleste varer).





En novemberdag i 2023 skulle livet til Geir Magne Fjellseth forandre seg dramatisk. En rolig ettermiddag på sofaen hjemme ble til en kamp for livet da han plutselig fikk hjertestans. Men heldigvis gikk det bra. Hjertet banker fortsatt hos 66-åringen, også for favorittlaget Leeds United.
Geir Magne er kjent og kjær for mange Leeds-fans, både som aktiv medsupporter på tur til Leeds og de ulike treningskampene i Skandinavia opp gjennom årene. Men kanskje mest som ivrig spaltist i «The Peacock News», hvor hans faste nostalgi-spalte «Geir Magne leter på loftet» har vært på trykk 66 ganger siden premieren i 2006. Også før dette kom det reisebrev og andre bidrag fra hans penn.
TPN treffer Geir Magne på Sunnaas sykehus på Nesodden. Det meste av tiden nå og fremover vil handle om rehabilitering og behandling. For 66-åringen fra Gjøvik er i ferd med å ta hverdagen tilbake.

Krevende tid
– Det har selvsagt vært krevende. Brutal endring for oss alle. Fra å være en aktiv og frisk mann med mange jern i ilden, så ble jeg en pleiepasient på et blunk. Det har vært en tøff kamp det siste halvannet året å komme opp på det nivået jeg er nå. Og det gjenstår mye arbeid. Veldig mye, sier Geir Magne.
Geir Magne skulle hvile på sofaen hjemme. Kona hørte et dunk da han bevisstløs falt på gulvet. Hjertet hadde stoppet, pulsen var borte. Hun startet med gjenopplivning - og fikk ringt etter ambulanse. Hjertet kom i gang igjen, men stoppet flere ganger på turen til sykehuset og under behandlingen der.
- Jeg var klinisk død flere ganger. Karin er sykepleier og visste akkurat hva hun måtte gjøre. Uten henne hadde jeg ikke sittet her. Oksygenmangel i forbindelse med hjertestansen har medført lammelse fra hoften og ned.
Etter et lengre opphold på Rikshospitalet i Oslo kom Geir Magne tilbake til en lokal pleieinstitusjon på Gjøvik. Nå i november – om lag ett år etter hendelsen - fikk han flytte hjem til Karin og leiligheten.
– Det å komme hjem har vært en stor opptur. Jeg er avhengig av rullestol, klarer ikke å stå eller gå. Hjemme har jeg hjelp fra brukerstyrte personlige assistenter, som er hos meg fra morgen til kveld. Det er som det er. Fortsatt har jeg potensiale til å bli bedre. Jeg jobber og står på hver eneste dag.
Geir Magne merker også at han ikke har den samme utholdenheten og kapasiteten som tidligere.
- Jeg har fortsatt en klar hjerne og en god forståelse for hva som skjer rundt meg. Selv om jeg er blitt noe glemsk og kan fort bli litt «hjernetrett».

Men du har vel ikke glemt hva som er favorittlaget?
- Klart ikke! Her er det ingen fargeendring fra hvitt til noe annet. Leeds har vært laget mitt helt siden jeg startet å interessere meg for fotball. Du vet hva man sier – man kan skifte kone, jobb og annet, men ikke fotballag. I min situasjon er faktisk Leeds og fotballen blitt viktigere enn før. I den situasjonen jeg nå er i, er det viktig å ha en lidenskap og interesse utover mine daglige gjøremål, oppgaver og rutiner.
Som for mange av oss startet det også for Geir Magne med tippekampene og «Den engelske syken». Og det var litt tilfeldig at det ble Leeds United.
– Når tippekampene startet i 1969 var jeg 10 år. Det tok kanskje et par år før jeg ble særlig interessert. Tidlig på 70-tallet var det sort/hvitt-TV og ofte sølete baner. De fleste lagene endte opp med møkkete og dermed gråe drakter. Men Leeds i helhvitt skilte seg ut, selv om de ofte ble «grå» de også, forteller Geir Magne.
Med «svenskeantenne» hjemme på Gjøvik ble det engelsk fotball også de lørdagene som NRK prioriterte vinteridrett.
Peter Lorimer var hans store favoritt på den tiden, selv om det var stjerner og landslagsspillere på alle plasser på Don Revies «Super Leeds».
– Jeg har vært heldig og fått møte Peter flere ganger. Både på puben han drev i Leeds og når han fulgte Leeds på ulike Skandinavia-turnéer. Trivelig og jovial fyr, som har betydd mye for oss norske og skandinaviske supportere.
Følger Leeds tett
Geir Magne følger fortsatt Leeds United tett.
– Jeg ser så mange kamper som overhodet mulig. Sånn sett er det «bedre» at vi er i Championship enn i Premier League, fordi Viaplay/ Viasat sender jo ganske mange kamper. Går de ikke på norsk TV, kjøper jeg de gjennom LUTV.

• Pensjonist og hjertestans-overlever
• Leeds-supporter siden 1971 og ivrig TPN-skribent
• Bor på Gjøvik
• Gift med Karin. Fem barn og fem barnebarn


Det går sjelden en dag uten at nettaviser og sosiale medier sjekkes grundig for siste nytt om heltene fra Elland Road.
- Jeg synes det ser lovende ut med tanke på opprykk i år. I fjor ble det den sure tredjeplassen og det bitre playoff-tapet. I år må vi satse på direkte opprykk. Til motsetning til i fjor er det ikke to lag som har skilt seg ut og fått et forsprang på de andre. Jeg har troa! Vi har et solid og godt balansert lag. Men jeg skulle gjerne ha hatt en ny storscorer på plass.
Blir det comeback i TPN-spaltene?
- Tiden som fast spaltist er nok over. Det blir for krevende å levere ting fast over tid. Men jeg bidrar gjerne med enkelte artikler i ny og ne.
– Jeg har vel sett Leeds live 25 ganger. Min første kamp i England var mot Arsenal borte på Highbury i påsken 1981. Har sett de fleste av treningskampene i Sverige og Norge samt noen minnerike turer over til Leeds. Her har jeg truffet mange medsupportere som jeg har hatt stor glede av å treffe igjen og holde kontakt med. Tror dette Leedsfellesskapet som vi har blant fans i Norge er temmelig spesielt.
Drømmen er selvsagt å reise over til Leeds igjen.
– Men nå er jeg rullestolbruker og har mange fysiske begrensninger. Det finnes selvsagt løsninger. Så får tiden vise om det er mulig å besøke Leeds i levende live igjen.
Med fem avkom er det vel blitt flere Leeds-supportere?
– Jeg har lykkes godt med John, sønnen vår. Han er medlem i LUSCOS og har vært med på de fleste Leeds-turene her i Skandinavia. Døtrene våre er mindre interessert i fotball. Må innrømme jeg har fått et par svigersønner som begge er Liverpool-supportere. Veldig kjekke gutter, men peiling på fotball har de dessverre ikke.
Yngstedatteren og svigersønn har overtatt slektsgården ved Skumsjøen utenfor Gjøvik. De andre ungene er spredd over Sør-Norge – Stavanger, Drøbak, Strømmen og Oslo. De siste


25 årene har Geir Magne jobbet som fagarbeider ved Nammo i Raufoss.
– Karin er også glad i Leeds. Hun har blitt med over flere ganger. Ikke med på kamp hver gang, men liker både byen og Yorkshire. Området har mye å tilby.
I tillegg til Leeds følger Geir Magne sine to lokale lag – Raufoss og Gjøvik/Lyn.
– Men det handler mest om Leeds United. Jeg får «låne» TV-en i stua
Rykende fersk Leeds-drakt i gave fra Leeds-venner


hjemme når det er kamp på skjermen. Ellers gjemmer jeg meg litt bort med PC-en på fanget og LUTV på skjermen. I en ny og krevende hverdag er det godt å ha Leeds som atspredelse, underholdning og lidenskap. Men å være Leeds-supporter er ikke for pyser. Her går det «ups and downs», som i livet for øvrig. Men akkurat nå er det ikke så verst.
Styret i LUSCOS Glade Fond har besluttet å finansiere en Leeds-tur for Geir Magne Fjellseth.
– Dette var en enkel beslutning.
Geir Magne er velkvalifisert på de fleste kriterier som legges til grunn. Tildelingen må gjerne oppfattes som et tydelig signal på vår takknemmelighet for hans innsats for Leeds United og LUSCOS i mange sammenhenger.
Geir Magnes mangeårige innsats fortjener en ekstra honnør, sier Terje Dahl – styremedlem i LUSCOS og Glade Fond-sjef.
Håpet er også at tildelingen skal gi Geir Magne en oppmuntring i en ny og tøffere hverdag etter sykdommen inntraff i november 2023. Gjøvikmannen trenger ledsager og assistanse når han skal ut å reise, noe som reisestøtte-tildelingen tar høyde for.


LUSCOS Glade Fond ble etablert i 2016 for å kunne – etter søknad – gi støtte til LUSCOS-medlemmer som av ulike grunner trenger eller fortjener bistand.
Fond-komiteen – som består av ex-spiller Gunner Halle, ex-styreleder Tor Dalen, exstyremedlem Egil Betten og Dahl – vurderer løpende innkomne søknader. Det er ingen søknadsfrist.




Ikke rart at bestefarshjertet til Jan Erik Hanssen i Sulitjelma svulmet opp og banker litt ekstra når datterbarnet på tre blir spurt om han vil være Hulken eller Spidermann på karneval i barnehagen.
– Jeg vil være Leeds, var svaret til mamma.
Hugo Tingvoll i Molde fikk en 60 års-gave som mange misunner han: kamptrøya til Brenden Aaronson fra 7-0-kampen mot Cardiff, signert av hele Leeds-laget. Den skaffet svigersønnen Ethan Horvath, amerikansk landslagskeeper. Ex-Moldespilleren er nå i nettopp Cardiff, men på benken i denne kampen mot Leeds.



– Det fikk jeg virkelig erfare en februardag utenfor kysten av Chile, på det engelske cruiseskipet Queen Victoria. Siden det var kampdag, hadde jeg tatt på meg Leeds-trøye, forteller Bjørn Tvare fra Oslo.
Under lunchen ombord kommer plutselig en hyggelig engelsk dame bort til meg. Hun forteller at hun er født i Leeds og at hun pleide å dra på alle hjemmekampene på Elland Road tidligere, før hun flyttet til London. Da hun hører at jeg er fra Norge, forteller hun at hun kjenner en nordmann som er helt vill eller Leeds United.
– Hvor kommer han fra da, spør jeg.
– Han er fra Stavanger og er på alle kamper, forteller hun.
– Han heter vel ikke tilfeldigvis Terje?
– Jo, det gjør han. Jeg pleide å hjelpe ham da han kom over til Leeds for mange, mange år siden. Du skjønner Terje var ikke så flink i engelsk på den tiden, forteller den sjarmerende damen.

Jeg sier at jeg kjenner også Terje, vår alles Terje «On Tour» Hansen. Jeg viser henne på Facebook de siste bildene han har lagt ut fra Leedskamper.
– Se her, sier hun og tar frem mobilen sin - og trykker frem et bilde av Terje og Eirik Bakke.
Terje er ikke bare en legende i Leeds og blant oss norske Leeds-fan, men også ute på de syv hav.
Jane Dalziel hilste så mye til deg, Terje.
- Da har jeg bidratt med nytt draktsett til denne kule gutten. Nå krysser jeg fingre på at dette blir en kommende Leeds supporter, melder Helge Hellevik i Fyllingsdalen.

Som lærer på Tangen videregående i Kristiansand tar Harry Hartvigsen et stort ansvar for å spre det gode budskapet om Leeds United. Som tidligere år sørger Søgne-mannen at byggfagelevene er skikkelig antrukket når årets klassebilde skal tas. Elevene er alltid positiv når Harry kommer med sin koffert med Leeds-drakter.
I Bergen (selvsagt!) er det en gjeng med godt voksne «gutter» som bader for Leeds gjennom hele fotballsesongen. Opprinnelsen til navnet har å gjøre med gjengens elsk til Bielsa og hvordan han forvandlet ikke bare Leeds som klubb, men hele Leeds.
– Marcelo Bielsa gjorde en interessant og minneverdig handling ved Torp Arch i 2017. Når han ankom området for å overvåke en treningsleir med Leeds United, laget han et uventet og humoristisk inntrykk da han bestemte seg for å bruke bassenget ved anlegget på en litt utradisjonell måte, forteller badegeneral Morten Eltvik.
Bielsa, kjent for sin intense arbeidsmoral og spesifikke tilnærming til fotball, er også kjent for å være veldig detaljorientert og eksentrisk. Ved bassenget i Torp Arch startet han å utføre øvelser som var både uvanlige og intense, og han eksperimenterte med forskjellige typer trening i vannet. Dette inkluderte aktiviteter som ikke nødvendigvis var typiske for tradisjonell fotballtrening, men som ble ansett som et vitnesbyrd på hans utradisjonelle tilnærming til fysisk trening og restitusjon.
Hendelsen ble en anekdote som understreket Bielsas karakter som en trener som er villig til å tenke utenfor boksen og utforske nye metoder for å forbedre sine spillere, både på og utenfor banen.
– I vår badegruppe #Bielsabading er vi en kjerne på 12-13 personer. Vi bader en gang i uken og det sosiale står selvfølgelig i sentrum. Vi er Leeds-supportere, men har gjort åpninger for både en Liverpool, en Chelsea og en Villa-supporter. Man. U har vi heldigvis ikke blitt utfordret på. Men felleskapet er selvfølgelig det viktigste, forteller Morten.
Videoene postes ukentlig på Morten Eltviks Facebook-profil.





Tore Nymo i Rognan lar seg rive med. I likhet med mange andre Leeds-fans. Basert på bilder delt i sosiale medier er det krydderglass riktig plassert i mange dagligvarebutikker over hele landet.
- Kunne ikke la være, melder Tore.
Pubtips er en viktig del av TPNs innhold. Medsupporter Nils
Tore Sklett i Grong ønsker å dele sitt beste tips om pub i York: The Three Tuns, som ligger i Coppergate i sentrum. Bygningen er fra 1600-tallet og det er drevet pub der siden 1782 Den eies nå av Mansfield Brewery – og er en tradisjonell engelsk pub med et stort utvalg i ales, lager og cider. Maten skal visstnok også være topp.


DELEGERT!
Enkelte jobber kan heldigvis delegeres, fastslår Per Arne Isaksen i Larvik når siste opptrykk av Larvik Whitesklistermerker skal klargjøres. LUSCOS-medlem Antonia Synne stiller opp!

Leeds-fans er vant med «ups and downs», men vet å markere seg når det går bra med favorittlaget. Fotograf og produsent Øivind Olsson foreviget denne plakaten i NRK-kantina på Tyholt i Trondheim, hvor om lag 300 ansatte spiser sin mat.

Jan Olav Berge sørger for at Leeds og LUSCOS får luftet seg. Her på Lifjellvarden (279 moh) i Hommersåk, med utsikt over Sandnes og Gandsfjorden i Rogaland.

Steinar Ranheim er sterk og klar: Det er viktig at de kommende generasjoner innprentes med riktige holdninger. Her er mannen sjøl med to barnebarn.

Da er ex-spiller og lokal helt Gunnar Halle på plass på hedersveggen til sportspuben Republic på Lillestrøm, som er Romerike Whites’ faste møteplass.
Gunnar spilte fem år i LSK (1985-90) før det ble 11 år som proff i England – hvor han var i Leeds i 1996-99. Han avsluttet også spillerkarrieren i LSK i 2002-03. I løpet av sin trenerkarriere har han også vært innom lokalklubbene LSK, AurskogFinstadbru og Strømmen. I tillegg bor han lokalt, på Fjellhamar.

Daimlers sportsbar i Porsgrunn er blitt Grenland Whites’ faste plass å se Leeds-kamper.
– De legger forholdene til rette for at vi kan samles til kamper og ha en fin sosial samling, forteller Lars Erik Andersen. Det er utlodding hver gang med flotte premier innkjøpt fra LUSCOS eller Leeds-shoppen på Elland Road.
– Vi ser viktigheten at man kan samles til hver kamp og heie laget frem til seier. Det planlegges også Leeds-turer, julebord og andre aktiviteter som det kommer forslag på. Vi er en avdeling for store deler av Telemark selv om det er avdelinger også på Notodden og Kragerø.


Erik på åtte måneder er lei alt maset om keeperen vår som ikke holder buret rent. Med ny Leeds-smekke fra bestefar Bjørn Tvare i Oslo, sørger pjokken i hvert fall for at kjøkkenet er rent.

LUSCOS-medlem Thorkild Gundersen i Oslo er en mann med mange jern i ilden. Nå har gründeren bak utestedet Carls (og en rekke andre ting) lansert sin egen podcast: «ThorkildG».
- Jeg skal ha interessante gjester for å snakke om aktuelle tema, innenfor kategorier som nyhetsbildet, geopolitikk, sport, kultur og media. Ikke noe er planlagt ennå, men selvsagt skal det bli Leeds-prat også etter hvert, forteller Thork.
Første gjest på premieren var skilandslagstrener Eirik Myhr Nossum rett før Trondheim-VM åpnet.

– Min første tur til Leeds sammen med min kone Liv Tone i oktober 1998. Hovedmålet var kampen mot Chelsea, forteller Tom Atle Bjørnevik om sin Leeds-debut. Senere har det blitt mange turer for Sandnes-mannen og hans Leeds-frelste familie.
«Vi reiste fra Stavanger via Amsterdam til Leeds Bradford. Ved ankomst sjekket vi inn på Merrion Thistle Hotel, som den gang lå ved Merrion Center. Jeg husker at min kone lurte på om det var noen åpne butikker da vi ankom, så vi tok oss en rusletur gjennom byen. Vi gikk fra butikk til butikk på vei ned mot jernbanestasjonen og konstaterte raskt at det var nok av åpne butikker. Selv var jeg derimot mer interessert i å finne et vannhull, for Leeds er kjent for sitt livlige uteliv.


Siden det var helg, ble det naturlig å besøke både puber og nattklubber. Vårt første møte med utelivet i Leeds var på en av Englands største nattklubber - “Majesty”, som lå ved City Square. Bygget hadde tidligere vært en kino, deretter en bingohall, før det ble gjort om til nattklubb. Majesty stengte i 2006, brant ned i 2014, og har senere blitt renovert. I kjelleren lå “Jumpin’ Jacks”, en mindre scene som ble brukt til små konserter. Mye historie i den bygningen!

På kampdagen startet vi med en oppvarmingspils i hotellbaren. Mens vi satt der kom det inn en Chelseasupporter, men han forsvant raskt da rundt 15 ivrige irske Leeds-supportere kom inn. De var ikke akkurat tamme og drakk med begge hender. Den gangen syntes folk det var rart at vi kom helt fra Norge for å se Leeds spille. For å gjøre en lang historie kort, så hadde flere av disse supporterne store problemer med å komme seg hjem igjen, da festingen varte så lenge at de ikke rakk flyet sitt mandag morgen.
Når vi kom til Elland Road og gikk inn i Leeds-butikken, var det som å gå inn i en lekebutikk som barn. Alt mulig skulle handles! Jeg kjøpte drakter til meg selv og til barna hjemme, og i dag er de Leeds-supportere takket være denne turen. Jeg betalte 24 pund for en drakt den gangen, en pris som virker nesten utrolig sammenlignet med dagens priser. Mitt første møte med stadion var sterkt, og jeg må
innrømme at jeg fikk tårer i øynene. Det var en stor opplevelse! Vi satt på Nord-Østhjørnet av stadion, og i ettertid er jeg ikke helt sikker på om vi var på en fotballkamp eller en slåsskamp. Det var i hvert fall intens stemning! Det hadde vært mange mer røde kort hadde det vært i dag. For taklingene var mange og stygge. Alt i alt så var det en kjempeopplevelse å være på kamp i Leeds.
Kampen endte 0-0. Jimmy Floyd Hasselbaink hadde sjansen til å avgjøre kampen, men bommet på straffe i sluttminuttene. Dommeren hadde en travel dag og delte ut hele fem gule kort til Leeds og sju gule og ett rødt kort til Chelsea. Bare i det 89. minutt alene ble det delt ut 8 gule kort!
Den gangen betalte vi 23 pund for en billett, og pundet sto på 12,5 NOK. En fantastisk tur og en uforglemmelig kamp. Å reise til Leeds for å se kamp og treffe den store Leeds-familien er alltid en opplevelse verdt å gjenta.»
Jarle Tysnes Tunheim i Tananger har mange ganger gledet TPN-leserne med flotte bilder av flotte Leeds-tøy. Her er det den kommende generasjonen av Leeds-supportere som er de tøffeste gutta i skiløypa.
Bak står mamma Tone Tunheim (som du finner på Facebook både som privatperson og som «Tone’s sy og strikkerier»), som har oppskrifter og annet.


LUSCOS-medlem Nikolai Hopland har gjort sine saker så bra på utlån til Heerenveen at klubben har kjøpt han av Aalesund FK. 20-åringen dro til Nederland på lån med en opsjon på kjøp tidlig i september, og siden den gang har han vært fast inventar i startellever.
Kontrakten er til 2028 – og den økonomiske rammen for overgangen er rundt fem-seks millioner.
LUSCOS bruker mange kanaler for å nå ut til det skandinaviske Leeds-fellesskapet.
Dette medlemsbladet og nettsiden Leedsunited.no er velkjent for de fleste.
Det er trolig også Facebook.com/luscos, hvor 10.000 liker siden og ytterligere 10.000 er registrert som følgere. Vi heier også på «Norske Leeds-fans», «På tur til Leeds» og en rekke lokale Whites-sider som også utgjør et viktig tilbud til våre medlemmer.
Liker du bilder, så er @LUSCOSMOT på Instagram tingen. Der følger over 1.100 stort og smått, nær og fjernt, nytt og nostalgi fra LUSCOS.
På X (tidligere Twitter) finner du oss om @LUSCOS. Der kan over 1.600 følgere lese om og diskutere LUSCOS, supporterliv og Leeds United.
På Snapchat er LUSCOSLEEDS, sjekk oss ut og følg oss der.
Mange nordmenn som besøker Leeds, kjenner godt til bartenderen Kim på Whitelock’s Ale House. Nå har hun gått av med pensjon, men jobber fortsatt noen dager i uken. LUSCOS-medlem Kjell Rønning slo av en kort prat med henne.
Hvor lenge har du vært ansatt på Whitelock’s?
– Snart 41 år
Har du møtt mange norske Leedssupportere og blitt kjent med disse?
– Ja, det er veldig mange som har vært stamkunder her i mange år. Dere er alle veldig hyggelige og vennlige. I tillegg merker vi det godt på omsetningen når Leeds spiller hjemme, da er Whitelock’s ofte full av nordmenn, noe vi syns er veldig hyggelig.
Er det noe spesielt hyggelig du har opplevd i løpet av disse 40 årene?
– Det var jo utrolig hyggelig da ordføreren i Leeds kom på besøk og ga meg oppmerksomhet for 40 år i tjeneste.
Hvor lenge til kommer du til å holde på?
– Så lenge Steven (innehaver) ønsker meg.



KOM MED DITT BIDRAG!
«Kortpasning» er TPNs svar på «Norge Rundt». Her går det mye i nystrikkete Leedsgensere, Leeds-skilt, barnebarn kledd opp, gjenfunnet merch og mye annet.
Nye «Kortpasning»-sider fylles fortløpende oppog vi vil ha ditt bidrag inn. Ingen sak for stor, ingen sak er for små.

Har du noe som du gjerne deler, send inn ditt bidrag til kjelvi@ leedsunited.no.
Vi fyller den tilmålte plassen fortløpende, så gjør det allerede i dag.
Vi vil fremheve medlemmer som feirer runde tall og jubileer. Dette er våre medsupportere som de kommende måneder skal feire og bli feiret.
8. mars Hølje Tefre (Oslo)

17. april Aage Wangen (Kongsvinger)
20. mars Olav Heggheim (Fjellstrand)
30. mars Hans Anton Engebretsen (Oslo)
1. april Jan Nordahl (Kløfta)
9. april Yngve Sannvoll (Gjesåsen)
9. april Bjørn Starum (Lena)
13. april Kim Aamot (Drøbak)
15. april Jan Egil Johansen (Oslo)
21. april Harald Kambo (Stavanger)
27. april Arvid Gimmestad (Sandane)
28. april Svein Mathiesen (Trondheim)
30. april Reidar Kaspersen (Kvaløya)
30. april Per Annstein Aarvik (Haugesund)
5. mai Erik Tobias Hoven (Hønefoss)
5. mai Jarle Rydningen (Oslo)
12. mai Tore Andersen (Åmot)
19. mai Kjell Ervik (Kristiansand S)
19. mai Ivar Realfsen (Porsgrunn)
1. mars Åge Nesse (Høyanger)
2. mars Rune Johansen Bjørk (Stokmarknes)
2. mars Bjørn Folvik (Sandefjord)
3. mars Inge Høve (Trondheim)
4. mars Christian Falkenberg (Oslo)
4. mars Lars Os Fjellkleiv (Drammen)
6. mars Ståle André Hagen (Tiller)
7. mars Jonny Hesthammer (Bergen)
8. mars Lars Prang (Råkvåg)
8. mars Inge Olav Solli (Oslo)
10. mars Roy Høgberget (Hokkåsen)
10. mars Jan Egil Sunde (Eidsnes)
11. mars Hilde Hjørnevik (Nyborg)
12. mars Lars Wettre-Johnsen (Tolvsrød)
12. mars Oskar Aarø (Frogner)
13. mars Bjørn Håkon Kristensen (Kristiansand S)
14. mars Terje Skjåstad (Oslo)
14. mars Bernt Vevle (Skogsvåg)
16. mars Asgeir Hustadnes (Eidsnes)
19. mars Esten Hoel (Jar)
20. mars Arne Jonny Kjernsli (Oslo)
21. mars Erik Lie (Lena)
22. mars Ketil Lyster (Moen)
22. mars Roar Stakset (Oslo)
24. mars Leif Ove Almark (Horten)
24. mars Roger Ljungqvist (Vetlanda, SE)
24. mars Rune Ludvigsen (Os)
24. mars Helge Roscher-Nielsen (Fyllingsdalen)
25. mars Frode Monsen (Laksevåg)
26. mars Kim Borthen (Trondheim)
26. mars Morten Grønli (Trondheim)
29. mars Erik Rolf Bakke (Oslo)
29. mars John Anders Sandvik (Kristiansund N)
30. mars Erling Haugland (Sandnes)
30. mars Erling Sitje (Heggedal)
31. mars Lars Larsen (Stavanger)
31. mars Anders Palm (Hosle)
4. april Jan-Arve Valderhaug (Valderøya)
5. april Geir Y. Hermansen (Nittedal)
6. april Erik Lund (Dokka)
7. april Harald Askvik (Os)
















10. april Svein Hestetun (Øvre Årdal)
10. april Bjørn Helge Olsen (Haugesund)
12. april Magne Guldbrandsen (Oslo)
12. april Kim Johannesen (Aalborg, DK)
13. april Finn Arne Krath (Arendal)
13. april Terje Sømme (Evje)
15. april Dagfinn Sørensen (Oslo)
16. april Erik Sandor (Oppegård)
16. april Kenneth Stenberg (Sauda)
18. april Albert S Krogh Albertsen (Rykkinn)
21. april Jens Petter Dahle (Heimdal)
21. april Roger Danielsen (Sandefjord)
21. april Anne-Mette Tveter (Rælingen)
21. april Odd Sverre Aasbø (Risør)
23. april Svein-Tore Hovd (Namsos)
24. april Harald Vegmo (Lensvik)
26. april Jan Erik Sundt (Røros)
27. april Krister Molin (Alnö, SE))
27. april Robert Tranum (Fenstad)
27. april Olav Viksmo-Slettan (Oslo)
28. april Tom Engö (Mo i Rana)
28. april Ivar Engh Eriksen (Svelvik))
28. april Stig Standal Taule (Frekhaug)
30. april Morten Lihus (Hvam)
1. mai Kjell G. Holsen (Molde)
1. mai Per Håkon Pettersen (Kongsvinger)
1. mai Terje Skåland (Løvenstad)
2. mai Geir Heimdal (Avaldsnes)
2. mai Frode Laastad (Oslo)
3. mai Jarle Rognlien (Porsgrunn)
4. mai Arne Fiske (Sørumsand)
5. mai Torgeir Kristensen (Bodø)
6. mai Bjarte Ferstad (Ålesund)
6. mai John Retzius (Moelv)
7. mai Arild Hansen (Bjørnemyr)
8. mai Terje Bosvik (Stavanger)
8. mai John Johnsen (Stavanger)
9. mai Lasse Karlsen (Trondheim)
11. mai Jens Helge Habbestad (Bremnes)
12. mai Atle Olaf Andresen (Skjeberg)
12. mai Johnny Jensen (Slattum)
12. mai Knut Jarle Toresen (Terråk)
13. mai Erik Brendefur (Loen)
14. mai Øistein Qvigstad Nilssen (Sortland)
15. mai Leif Ivar Aleksandersen (Vestre Jakobselv)
15. mai Morgan Eklund (Skallestad)
17. mai Einar Krafft Myhren (Kolbjørnsvik)
18. mai Inge Nordby (Son)
18. mai Knut Wigant (Hyggen)
19. mai Frank Larsen (Slependen)
20. mai Idar Hatløy (Ulsteinvik)
22. mai Tore Huse (Ålesund)
22. mai Flemming Knudsen (Ålesund)
24. mai Jørn Skjeldrum (Drammen)
27. mai Marcell Jens Bánfi (Gressvik)
28. mai Bernt Hansen (Kirkenes)
28. mai Dag Kjelsrud (Hamar)
29. mai Jan Hagerup (Ålesund)
29. mai Bjørn Jakobsen (Gjøvik)
29. mai Tom William Krageboen (Haugesund)
30. mai Rudin Frøyland (Haugesund)
30. mai Steinar Sivertsen (Hjellestad)
30. mai Anders G. Wedde (Sandefjord)
31. mai Svein Storedale (Hundvåg)
31. mai Even Tveraa (Mosjøen)
31. mai Geir Ove Tørnkvist (Kristiansand S)
50 år
2. mars Elisabeth Størseth Holberg (Buvika)
4. mars Christer Severin Andersen Hansson (Borgenhaugen)
4. mars Stein Haukland (Stavanger)
4. mars Mattias Lejonklou (Östhammar, SE)
8. mars Åse Borgen (Rådal)
30. mars Torbjørn Opsahl (Jevnaker)
9. april Stig B. Folde (Hell)
12. april Atle Nikolaisen (Oslo)
16. april Sindre Rørby (Ramnes)
25. april Tommy Myrvoll (Tromsø)
4. mai Jannicke Carina Heia-Sannerholt (Tjodalyng)
13. mai Trond Solli (Hundvåg)
18. mai Øystein Sigstad (Fetsund)
40 år
16. mars Are Mathisen (Sandefjord)
30. mars Tina Natalie Larsen (Arendal)
6. april Stian Monsen (Fyllingsdalen)
9. april Erik Løkketangen (Trondheim)
15. april Kristian Nygård (Oslo)
27. april Frank Rogndalen (Langhus)
11. mai Tor Håkon Gillebo (Oslo)
21. mai Sara Okstad (Åsen)
30 år
7. mars Levin Kristoffersen (Stokmarknes)
11. mars Vegard Meling Nesse (Urangsvåg)
19. mars Petter Wiik (Bodø)
22. mars Lars Harald Køste Solbakk (Brønnøysund)
22. mars Vegard Ulvik (Dale i Sunnfjord)
4. april Jakob Anspach Klippen (Hammerfest)
8. april Øyvind Hatleset (Nesttun)
24. april Sofie Vinde Norum (Oslo)
16. mai Lars Linder Henriksen (Oslo)
16. mai Julianne Mariell Vatshaug (Borgenhaugen)
20. mai Jon Frydenlund Austdal (Krstiansand S)
21. mai Kjell Martin Andersen (Porsgrunn)
21. mai Håvard Christiansen (Ålesund)
31. mai Anne Bjerke Dalen (Oslo)





20 år
7. mars Kristian Kleiven (Mjøndalen)
18. mars Blas Matheo Jensen Arca (Skien)
18. april Kristoffer Borge (Skien)
19. april Ingeborg Stenvold (Oslo)
25. april Elias Berg (Garnes)
4. mai Ulrik Eriksen (Breivik)
5. mai Steffen Stormo (Heimdal)
10. mai Ida Jakobsen Sevilhaug (Loddefjord)
11. mai Ida Finjord (Alta)
21. mai Jonas Sørensen (Drammen)
17. mars Mathias Bysheim Monsen (Mathopen)
25. mars Hedda Rivedal (Søreidgrend)
3. april Fridtjof Hagen Svenkerud (Løten)
6. april Embrik Myhre Harby (Oslo)
29. april Noah Tillung Torgersen (Tjøme)
30. april Sofia Jansen (Kopervik)
21. mai Oscar Engtrø Aaslund (Sandefjord)
22. mai Philip Bjørnen (Torvastrand)
30. mai Felix Åsebø (Høyheimsvik)

LUSCOS tar utgangspunkt i innmeldte fødselsdata, som vi har i vårt medlemsregister. Denne oversikten er dessverre ikke komplett.
Om du ikke har gjort det før, kan du melde inn din fødselsdato gjerne på e-post til medlemsservice@leedsunited.no



























































Olav Viksmo Slettan (Oslo)
Snart 60 år
Det blir feiring med kveitefiske, klatretur og familiefest på Naustholmen Adventure Island i Steigen. Selve dagen er 27. april, men vi feirer i den ellipseformede 1. mai-helga.
Det blir supert – men litt krise at siste kampdag er lørdag 3. mai, med bortekamp mot Plymouth. Håper opprykket er klart før det, for å si det sånn!

Å runde 60 ser jeg virkelig fram til. Det betyr ei ekstra ferieuke, og den kan jeg absolutt tenke meg å bruke i Leeds. Vi er en gjeng gamle venner fra hjemplassen Tolga som har tatt noen turer over. Noen av dem er til og med Liverpool- og Man.U-fans, så det sier jo litt om hvor stas det er med skikkelig kampopplevelse på Elland Road. Og det finne vel ikke noe bedre motto å møte alderen med enn Marching on together!
Anders Palm (Hosle)
Snart 60 år
Jeg fyller på en mandag (31. mars). Det betyr feiring i helgen i forkant. Det blir noen hektiske dager.





Blir rockekonsert i Oslo på fredag med AC/DC- og Thin Lizzytribute. Videre til Leeds og kampen mot Swansea på lørdag. Så tilbake til Hosle for familiefeiring på søndag. Phuuu …
Åra går og plutselig er man 60 år - men alternativet er jo ikke noe å trakte etter. Man må bare ta det som en mann. Men man tenker kanskje litt mer at man ikke må utsette ting, men leve livet hver dag.
Endelig skulle jeg få oppleve min herlige klubb Leeds United sammen med gode kamerater fra Grenland Whites. Vi startet tidlig planlegging og bestilte tur til Mekka.
Tekst Lars Erik Andersen

Første møte med byen
Så kom det en forespørsel om jeg ville på to hjemmekamper i samme tid vi skulle være der, og selvsagt det ble det. Først Derby, lørdag 7. desember og tirsdag 10. desember, mot Middlesbrough. Jeg hadde god kontakt med reisevante Leeds-gutter før turen og fikk mange gode tips og råd. Chris P ble bestilt som fast transportansvarlig, og det gjorde reisen enda lettere og bedre. Fredag 6. desember var jeg i hundre, og vi samlet oss på Torp sammen andre Leeds-venner som skulle på kamper. Merket med en gang at dette skulle bli en tur som aldri glemmes. Været var ikke det beste hverken hjemme eller i Leeds, men det brydde vi oss ikke noe om. Nå skulle byen vi alle er glad i få kjenne på at vi kom til Leeds. Ankom Leeds ut på dagen og inntok kjapt hotellet, og så rett ut igjen for mat og drikke. Mange norske rundt i byen og alle var superblide og hyggelige. Det viser at Leeds-familien er enormt stor og ikke minst viser det et felleskap som betyr mye for mange. Må si at det ikke tok lange tiden før jeg ble godt kjent i byen, og visste kjapt hvilke steder som

man skal gå for å treffe Leeds-venner. The Moot Hall Arms og Whitelock’s Ale House for å nevne to kjente puber, og der er det alltid norske Leeds-venner på besøk.
Under hele oppholdet kom vi i snakk med mange fra hele Norge, kjente og faste reisefolk som bruker masse av sin tid på å besøke Leeds og gå på kamper. Det bugner av erfaring, råd og –ikke
minst – masse historier fra tidligere turer som det blir mye latter og glede av.
Fredag kveld ble akkurat slik jeg ønsket den skulle bli. Siden det var tidlig kamp lørdag (13.30) måtte vi komme oss til Elland Road tidlig. Så var det rett inn med Hospitality-billetter, og nyte hvert sekund før vi skulle inn på stadion. God mat og drikke hele tiden var topp, og stemningen ble og bedre Det var verdt hver eneste krone. Så ble det selvsagt en tur utenfor stadion, for å se og bli kjent. Billy Bremner-statuen måtte besøkes og alle Leeds-fans som vandret frem og tilbake før de skulle på kamp smilte om kapp. Vi prøvde puben rett utenfor stadion, men den var full. Nå skulle Elland Road inntas for første gang og det kriblet i hele kroppen, forventningsfull som jeg var. Vi fikk kjempefine plasser som dere ser av bilder i dette reisebrevet.
Leeds-familien har vi lest og hørt mye om, men nå på denne turen fikk jeg se og oppleve det på mange ulike måter. Alle vi traff i Leeds var helt enestående, hjelpsomme og ikke minst positivt var det sosiale vi hadde. Uansett hvor man kom fra, eller om det var din første tur, så var man inkludert fra første sekund. For min del, som hadde den første turen til Leeds, var det helt maks. Vi var også rundt i byen og besøkte ulike steder, så neste tur vet man hvor det skal besøkes. Hyggelige og morsomme samtaler, historier med Leeds-venner som har lang fartstid var et av høydepunktene mine. Dagen etter matchen var det



ut på nye turer i Leeds sentrum og litt utenfor. Vi havnet på fast stamsted for norske Leeds-venner som igjen gjorde søndagen perfekt for hele reisefølget. Nesten hele reisefølget skulle hjem søndag kveld, men jeg og en Leedskompis ble igjen for å se tirsdagskampen på Elland Road. En ny stor opplevelse skulle komme på tirsdag.
Så var mandag 9. desember kommet, og en ny herlig dag i Leeds skulle utforskes. Frokost på hotellet og klar for ny bytur. Det ble lunsj med godt drikke og hyggelig Leeds-folk. Så var det videre til neste sted Whitelock’s Ale House for videre planlegging av kampdagen. Der var det mange norske Leeds-venner
som også skulle på denne kampen, og vi bestemte for å følge deres program.
Vi våknet tirsdagen med kampnerver som alltid, og vi ladet opp på hotellet før vi gikk videre for å treffe våre norske Leeds-venner og starte oppkjøringen til kampen. Vi diskuterte mye lagoppstillinger, spillere og ikke minst at vi alle hadde sterkt ønske om å komme opp i PL igjen. Så var det rett videre i drosje til stadion, og da vi ankom dit var det mye fans allerede på plass. Vi besøkte en pub i nærheten av stadion og fikk en ny herlig opplevelse med mange engelske Leeds-fans som vi snakket med. Alle var sikre på at det skulle bli seier i kveld også.

Da var det inn på Elland Road og finne plassen sin og bli kjent med nye engelske Leeds-fans som var på kampen. Da var det klar for kamp start og hele stadion reiste seg og sang Marching on Together, frysninger på kroppen og sang

meg hes som sist lørdag. Den følelsen er så rå og herlig og skal oppleves enda flere ganger heldigvis. Kampen bølget frem og tilbake, men Gnonto ga oss ny jubel etter 14 minutter 1-0. Middlesbrough prøvde, men vi ledet til pause. Så etter 54 min. kom utligningen med selvmål av Wöber. Leeds presset på og etter 74 minutter kommer James oppover mot mål, og vi venter spent på avslutningen. Den ble satt kontant i mål og hele stadion kokte over av jubel. Vi som stod rundt på plassen på tribunen jublet og var helt i ekstase. Etter det var det bare Leeds på banen og på overtid satte Aaronson inn 3-1 til Super Leeds. Kampen ble blåst av, og vi jublet ellevilt over ny seier. Spillere, trenere gikk rundt banen og klappet og takket for kampen, og vi stod igjen og sang og klappet.
Etter kampslutt samlet vi oss utenfor og ville ha en god avslutning med godt drikke. Vi skulle veldig tidlig opp onsdag morgen for å ta fly hjem, og det ble ikke så seint den tirsdagen. Da skulle vi avslutte Leeds-oppholdet med engelsk frokost som måtte inntas på flyplassen. Der ventet mange nordmenn, og vi tok flyet tilbake til Torp med mange flotte minner som alltid vil være der.
Tusen takk alle gode Leeds-venner som var med på turen, og dere fra Grenland Whites. Det blir flere turer til vårt mekka – garantert – og enda flere opplevelser i Leeds.
Den britiske regjeringen tar det siste store skrittet i utrullingen av elektronisk reiseautorisasjon (ETA) for de millioner av besøkende som passerer grensen til Storbritannia hvert år. Fra 5. mars kan kvalifiserte europeere søke om en ETA og vil trenge en for å reise til Storbritannia fra onsdag 2. april 2025.
Denne utvidelsen følger den vellykkede utrullingen av ETA til alle kvalifiserte ikke-europeiske statsborgere i fjor, som inkluderer besøkende fra USA, Canada og Australia som nå trenger en ETA for å reise. Nesten 1,1 millioner besøkende har fått invilget ETA og vil dra nytte av enklere reise til Storbritannia for korte turer i fremtiden.
Minister for migrasjon og statsborgerskap, Seema Malhotra, sa:
«Sikring av grensene våre er et grunnlag for den britiske regjeringens plan for endring, og ved å digitalisere immigrasjonssystemet baner vi vei for en kontaktløs grense i Storbritannia, og sikrer at besøkende får en sømløs reiseopplevelse i fremtiden.»
«Å utvide ETA over hele verden sementerer vår forpliktelse til å forbedre sikkerheten gjennom teknologi og innovasjon.»
Å søke om en ETA er raskt og enkelt gjennom UK ETA-appen, og med det store flertallet av søkere som for øyeblikket mottar en avgjørelse automatisk i løpet av minutter, bør spontane reiser til Storbritannia fortsatt være mulig. Potensielle besøkende kan også søke på GOV.UK hvis de ikke har tilgang til en smarttelefon.
Søkere oppgir sine biografiske og biometriske detaljer og svarer på noen spørsmål om egnethet og kriminalitet. Når en søker har søkt, blir ETAen deres digitalt knyttet til passet.
Selv om de fleste søknader godkjennes raskt, anbefales det likevel å tillate opptil tre virkedager for å ta hensyn til det fåtallet saker som krever ytterligere vurdering.
En ETA koster for øyeblikket £10 og tillater flere besøk til Storbritannia på opptil seks måneder over en toårsperiode, eller til innehaverens pass utløper – avhengig av hva som kommer først. En ETA er ikke et visum, men heller en digital tillatelse til å reise.

Elland Road, Leeds. Klokka er 21.57. Det er måndag 17. februar. Stadion eksploderer i ekstatisk glede. Følelsane har gått frå frustrasjon og frykt for tap, via nytt håp i det 78. minutt til den ultimate supporterorgasmen fem minutt på overtid!
Dermed blir punktumet på denne fellesturen så gyllent som det kunne ha blitt. For uansett resultat ville turen ha blitt karakterisert som vellukka og ein suksess, men samtidig er det netopp kampen og resultatet som definerer graden av dette.
Vi kunne ikkje ha fått det betre enn dette. Kampen var flytta frå laurdag ettermiddag til måndag kveld. Perfekt oppbygging til klimaks som kunne ha blitt eit antiklimaks.
I hospitality-området i timen etter kamp var det berre breie smil å sjå. Og det skulle berre mangle. Farkes to geniale bytte utgjorde forskjellen. Rothwell og Strujk berga kvelden for laget, byen og dei mange tusen med Leeds-hjarte på tribunen, inkludert gruppa på knapt 30 nydelege menneske som var på LUSCOS sin fellestur denne kortveka, eller langhelga i februar.
Avkomet på 19, snart 20 var lovd tur til Elland Road og kamp heilt sidan konfirmasjonsdagen. Så det var på tid å innfri dette. Dermed vart turen bestilt og forventningane var stigande i månadene før avreisedatoen.






Ein kjapp gjennomgang av deltakarlista viste at det var omtrent ingen eg kjende frå før, bortsett frå at eg visste godt kven reiseleiar Jomar var. Med andre ord var det ein fin sjanse til å bli kjend med mange nye personar med samme «Leedenskap» som meg sjølv.
– Dette var bra kjekt ... Det var kommentaren frå avkomet på heimreisa tysdag formiddag. Det faderlege opphavet smilte tilfreds. Dette var akkurat så bra som ein kunne håpe på!
Eg har vore på Elland Road nokre gonger før, ikkje så ofte som dei mest hardbarka, men aldri på fellestur før. Det ga faktisk meirsmak sjølv om det nok kunne ha blitt like kjekt om ein tok turen på eiga hand.
Det passar å gi ein stor porsjon med skryt til reiseleiarane, Jomar og Kirsti. Rutinerte, rause, kunnskapsrike og hyggelege. Alt var perfekt. Frå avreise Gardermoen til returen fire dagar seinare. Lunsj på Clayton fredag rett etter ankomst, guida tur med David Hartill på Elland Road. Ein guide med humor og kunnskap som gjorde omvisinga perfekt også for oss som har hatt slike runder før. Kvissen laurdag ettermiddag kombinert med god lunsj på The Adelphi var også ein højdare sjølv om vårt bord vurderte å legge inn ein protest.
Søndagen stod folk litt fritt. Nokre tok ein tur til York, andre brukte kredittkorta hardt i Leeds-shopen på Trinity og ein del av gruppa vart med på ei omfattande pubrunde saman med andre norske Leeds-fans. Søndag kveld var det ei nytt høgdepunkt med kjøttfråtsing på Fazenda med Tony Dorigo og fruen som æresgjester. Tony ga også eit svært sympatisk inntrykk og maten var framifrå, sjølv om kelnarane til slutt meinte at enkelte av oss hadde fått nok – kjøtt altsåm …
Men uansett kor bra programmet er på ein slik tur så er det matchen som er høgdepunktet.
Kampdag
Vi var tidleg ute på matchday, med rusletur via Peter sin gamle pub og innom Holbeck for ein liten stopp.
Ankomst Elland Road mange timar før kamp. Gutungen var ekstra fornøgd med å få eit bilde saman med sjølvaste Eddie Gray ved inngangen, og underteikna fekk helst på Julie Trimble, erkeLeeds-supporter som eg har kjend via Facebook i mange år.
På Hospitality var det sjølsagt fullt hus der vi var med seks tidlegare spelarar som vart intervjua i tur og orden. John Hendrie, Jon Newsome, Steve Hodge, Neil Aspin, Noel Whelan og Mel Sterland.
Forventningsfulle fann vi plassane våre høgt der oppe, litt for høgt kanskje, men fantastisk utsikt. 1.omgangen var skuffande og Sunderland scora først. Følelsen til pause var ikkje heilt god. Mageverk og engstelse for at dette kunne bli ein nedtur, men keep the faith sa eg til meg sjølv då eg var nede på hospitality nokre minutt i pausa. Etter pause vart det langt betre, men det tok si tid før utteljinga kom. Eit magisk innbytte med Rothwell og Strujk var akkurat det som skulle til. Stor glede då 1-1 kom. Då var det i alle fall ingen fiasko. Dette kunne vi leve med, trass alt … Då samme duo ordna 2-1 fem minutt på overtid eksploderte alt. Han som stod ved sida av gutungen, Einar Tronn Rose, var meir ekstatisk enn nokon andre eg kunne sjå på tribunen, men vi var alle i ein takknemmeleg gledesrus. Turen var perfekt. Rett og slett. Takk til alle. Fellestur fristar på nytt, kanskje om ikkje så veldig lenge?




Tekst Lars Ove Flaten
Leeds skulle spille mot Cardiff hjemme 15. januar 2005. Men jeg var reiseleder for fotballturer fra 2002-2013. Dette var den tredje turen, og den gikk til Newcastle og Durham.
11. september 2002 hadde jeg sett Leeds slå Newcastle 2-0 på St. James Park. Alan Smith scoret begge målene. De fleste av turdeltagerne (14 stykker) ville egentlig ikke bevege seg mer enn nødvendig, så Newcastle mot Southampton 15. januar var de lystne på (fans fra litt diverse klubber).
Imidlertid hadde jeg selv et ønske om at vi ikke fikk tak i billetter til Newcastle-kampen, slik at vi kunne ta toget til Leeds og se de spille mot Cardiff i stedet, men jeg fikk meg ikke til å legge opp til det.
Så er det også sånn at jeg er fascinert av dialekter, uansett om det er Yorkshire, Brummie eller som i dette tilfellet Geordie. Så jeg satte mobilen på høyttaler og tok opp samtalen. Så den er bortimot 100% autentisk. Dessverre så vaskes i dag dialektene ut i England, på samme måte som en del steder i Norge.

“Allright love, another Daleside?”

Lars Ove Flaten
Conversation between the «yon slapper» (= young woman (nedsettende)) at NUFC Ticket Office and Mr. Flaten on Tuesday 4th of January 2005, 12:10-12:17

Yon Slapper
Newcastle United Ticket Office, Hoo can Ah help?
Flaten
Yeah, hi, my name is Lars Flaten, I’m calling from Oslo, Norway. We’re a group of fourteen people who are going to see Newcastle versus Southampton at the 15th of January. Do you have any tickets left?
Yon Slapper
Aye wi hev
Flaten
As many as fourteen?
Yon Slapper
Aye
Flaten
Shit
Yon Slapper
???? Sorry?

Flaten
Ahh... ahhh, yes...that’s...fine (...gnufffr. hhrmmmpff)
Yon Slapper
Weor dyer leik te sit?
Flaten
I don’t know
Yon Slapper
Well, wi hev got Sir John Hall Stand corner priced at £30, Milburn stand Level 7 at £37 and Milburn lower levels at £47
Uhhmm... So there’s a better view at the Milburn stand than the corner tickets (...kjøper meg tid, det er jo fucking obvious...)
Yon Slapper
Aye
The corner tickets, are they close to the away supporters or...?
Yon Slapper
Aye, they are
Flaten tenker; …bra, hadde det ikke vært det, burde jeg tatt på Milburn stand….
Flaten
So there’s perhaps better atmosphere in the corners than in the Milburn stand? ... (...kjøper meg mer tid, jeg har for lengst skjønt at dama ikke kan gi meg noen gode råd, dette er storbutikkopplegg...)
Yon Slapper
Ah really divvent knaa
No... No... Well let’s see, hmmm, a bit difficult, I think… I think I’ll go for the corner tickets, 7 in front and 7 behind, I mean 7 behind the other 7, OK?
Yon Slapper
Alreet. Whats yer card number?
Flaten
Ehh... by the way, if I would change my mind later, would it be possib....
Yon Slapper
Sorry, wi dee not tyek tickets in retorn
Flaten
No... No... I mean, would it be possible for me to sell them... to other people...
Yon Slapper
Tha is illegal
Flaten
Is it? But is it possible... do you think? (please)
Yon Slapper
Tha is illegal
Yon Slapper
Flaten
Yes, yes…
So, dyer want the tickets or not?
Flaten
Yes, I’ll take them
Yon Slapper
Alreet. What’s yer card number? It is a VISA card and the number is...
Yon Slapper
Thank yee git much
Flaten
Flaten
Thank you, bye! (...og bye-bye Leeds-Cardiff)




25. januar fylte eg 66 år. Ein anstendig alder syntes mange, og eg kan vel seia meg einig forholda tatt i betraktning. I den forbindelse inviterte eg min næraste flokk på barnebursdagsselskap med tema:

Alle mine fem barnebarn i alderen 0 til 9 år har jevnleg vorte utstyrt med drakter, t-skjorter, og andre Leedseffektar eg har funne i Leeds-shoppen. Festantrekket deira var difor lett. For dei voksne som var invitert var det tynnare i rekkene med drakter. Sjølvsagt har eg diverse årgangar med trøyer hengande i skapet, og kunne då kle opp resten av selskapet med rett bekledning. Eit vakkert syn vart det!
Hovedretten i barneselskap, slik eg og var vant med frå min barndom, er pølse og brød/lompe. Og det må vera rikeleg,

slik at me sikrar at ingen går svolten frå selskapet. Tilbehør: ketchup, sennep, steikt og rå løk, rekesalat, og som test: crabsticksalat. Absolutt ein godkjent variant.
Som taffelmusikk i bakgrunnen satte eg på platespelaren med LP frå -72. Cupfinalen mellom Arsenal og Leeds frå -72! Der høgdepunktet kjem på side B med scoringen til nr. 8, Allan Clarke! Kanskje det største øyeblikket frå min barndom som Leeds-fan. Denne kampen, og denne scoringen har for meg vore sjelsetjande. Dei fleste drakter eg kjøper får nr. 8 Nisse på ryggen. Difor vart det fleire med 8 på ryggen frå forskjellige årgangar. Det var kjekt å sjå dei ulike draktene i bruk!
Sjølvsagt høyrer det kake til eit godt barneselskap. Dette vart ein litt større utfordring. Ynskje var ei Elland Road kake! Aldri har eg vore med i bakekonkurranse, men har holdt meg mest til TORO. Men utfordringar likar eg! Kriteria for utforming var: Grønn matte, tribuner og publikum.
Grønn matte: Ostekake med grønn gelé.
Tribuner: Sjokoladekake med glasur.
Publikum: Seigmenn og seigdamer.


Eg skal innrømma at her trengte eg hjelp frå mi fantastiske kone. Ostekakematta vart perfekt! (Berre litt skeiv banemerking, men kva gjer vel det)
Tribunen vart ein slags versjon av tidleg Elland Road. Frå den gongen det var jordvollar utan overbygg. Planen med å lage takoverbygg med sjokoladeplater vart for vanskeleg.
Dessverre var det ingen kvite seigmenn/damer å plassera som publikum. Mest gule, grønne, orange og raude kom på tribumen. Mesteparten av dei raude vart plukka ut å ete utenom.
Eg vil påstå at kaka gjorde seg godt på bordet, og smaken var det i alle fall ikkje noko å seia på! Nydeleg!
Totalt sett vart det ei vellukka feiring både for gjester og jubilant. Og det er ikkje tvil: LEEDS UNITED vert meir og meir befesta som LAGET her i familien. Skal ikkje sjå bort frå at det vert tilsvarande tema om eit år. Eg krysse fingre, og gjer det eg kan for å få ei strålande 67 års feiring om eit år! MOT
Det ble i 2016 opprettet en komitè som består av tidligere Leeds-legende Gunnar Halle, tidligere styreformann i LUSCOS Tor Dalen, tidligere styremedlem Egil Betten og nåværende styremedlem Terje Dahl.
Vi fire vil behandle alle innkomne søknader til LUSCOS Glade Fond, hver sesong framover. Hvis du/dere har søkt tidligere uten å vinne frem, er det fullt mulig å søke på nytt.
Hensikten er å kunne gi en eller flere Leedssupporter og LUSCOS-medlem f.eks. en gratis tur til Leeds og hjemmekamp på Elland Road, kampbilletter til en eller flere LUSCOSmedlemmer som fortjener det, en Leeds-drakt med navn og nr. til en som ikke har det fra før og fortjener en oppmerksomhet, eller andre Leedsrelaterte ting dere ønsker å hedre noen med.
Søknaden kan for eksempel være følgende:
• Gi en oppmuntring i hverdagen til en som har opplevd noe motgang i livet.
• En ildsjel som stiller opp for LUSCOS på alle mulige måter og/eller bidrar i Leeds for våre medlemmer og som hadde fortjent en ekstra honnør for sin innsats for LUSCOS og Leeds United.
• En ung gutt eller jente som ønsker å oppleve sine helter på nært hold. Han/hun kan da på en måte bidra til at kanskje LUSCOS får litt ekstra rekruttering pga. sine opplevelser på en tur til Leeds.

Hvis du kjenner en som du mener fortjener en oppmerksomhet som dette, så send en søknad til LUSCOS Glade Fond. Det er ingen søknadsfrist.
Send søknaden til: terje@leedsunited.no
Ved spørsmål ta kontakt med Terje Dahl på tlf: 90530902
Hilsen komiteen for LUSCOS Glade Fond.
Cardiff, eight games in a row without defeat I was expecting a difficult game thought they wouldn’t be easy to beat but our lads artistic performance should be put in a frame
Leeds, so determined and relentless attacking over and over again leaving Cardiff helpless with so much stress they looked like boys versus men
2-0 at half time, but still more to come James provided a great second half start and from that moment we got some unforgettable moments pleasing every Leeds fans’ heart
And even at 6-0 the crowd wanted more shouting tactfully «Seven» and suddenly Piroe was given a door 7-0! Amazing, we were in heaven!
MOT
av Børge Ravndal







Toma er en ledende Facility-leverandør i Norge og Danmark. Vi er ca. 4000 dyktige medarbeidere innenfor tjenesteområdene kantine, personalrestaurant, renhold, eiendomsdrift, vakthold, forpleining og posttjenester.
Våre fokusområder er skreddersydde leveranser med høy kvalitet og gode brukeropplevelser. I Toma strekker vi oss langt for å gjøre våre kunder fornøyde.
Har du eller noen du kjenner behov for våre tjenester?
Ring 09090 eller besøk oss på www.toma.no


3. jan - Ex-spiller Mateusz Klich gjør en U-sving. Han dropper retur til Polen og er nå klar for Atlanta United, hvor Ronny Deila blir hans nye sjef.
4. jan - Leeds ledet komfortabelt 3-1 mot Hull, men to sene mål – hvorav det ene en gedigen keepertabbe av Meslier – ga Hull 3-3 og poengdeling. Stor skuff!
9. jan - Dan James er stemt frem som månedens spiller i desember i Leeds foran Solomon, Tanaka og Aaronson.
10. jan - Daniel Farke er SKY Manager of the Month for desember etter fire seiere og en uavgjort i julemåneden.
11. jan - Leeds går greit videre til FAcupens 4. runde etter 1-0 over naboen Harrogate. Ramazani scoret halvtimen før slutt i en kamp som ikke imponerte noen. Gruev spiller drøye 10 mins etter langt skadefravær. Millwall venter i 4. runde.
11. jan - Ex-spiller Adam Forshaw skal spille for Blackburn ut sesongen etter at 33-åringens kontrakt med Plymouth ble kansellert nylig.
12. jan - Leeds-damene taper 0-1 borte mot Middlesbrough.
14. jan - For å få mer erfaring lånes Charlie Crew ut til Doncaster Rovers ut sesongen. 18-åringen har like mange A-kamper for Wales som kamper for Leeds – én.

15. jan - Ex-keeper Kristoffer Klaesson er klar for Viking på en 3 års-avtale. 24-åringen har vært innom polske Rakow Czestochowa og danske AGF etter Leeds-exiten sist sommer.
15. jan - Joe Gelhardt går på utlån til Hull City ut sesongen. 22-åringen har fått få muligheter på Leeds’ førstelag så langt.
16. jan - Spisstalentet Luca Thomas (20) lånes ut til Halifax Town ut sesongen. Før jul ble det 10 kamper og 2 mål på utlån til York City.
17. jan - Ex-trener/caretaker Neil Redfearn er ny manager for Farsley Celtic, som får Pav Singh (som også er styremedlem i klubben) som assistent. De to har tidligere samarbeidet i Leeds.

17. jan - U18-gutta vinner 3-2 borte mot AFC Fylde i FA Youth Cup. Oliver Pickles (2) og Louie Dudley sørget for avansement til 4. runde.
17. jan - Leeds U21 vinner solid 3-1 over Everton borte i Premier League 2 etter mål av Rhys Chadwick (21) og Cian Coleman. Stortalentet Harry Gray spiller sine første minutter etter langtidsskade.
17. jan - Ex-spiller Terry Connor er tilbake i fotballen, nå som manager for Dagenham & Redbridge. 62-åringen har tidligere trent klubber som England U21, Wolves og Grenada landslag.

18. jan - Ryktene florerer. Spillere som linkes med Leeds er bl.a. Kelechi Iheanacho (Sevilla), Bali Mumba (Plymouth), Ben Davies (Spurs), Mergim Berisha (Hoffenheim) og Emmanual Latte-Lath (Middlesborough).
19. jan - Leeds fosser videre på tabelltoppen. 3-0 over Sheffield W. etter mål av Solomon, Ramazani og Tanaka. Publikumsfavoritten Willy Gnonto runder 100 kamper i hvitt.
21. jan - U21-gutta taper 1-2 etter et tett oppgjør borte mot Tamworth i Nation League Cup. Cian Coleman scoret. Leeds fikk åtte poeng etter fire kamper i gruppespillet – og går videre til neste runde.
22. jan - Leeds holder unna på toppen av Championship. 2-0 over Norwich etter mål av Solomon og James.
24. jan - Leeds melder om liten aktivitet i transfervinduet og skal være fornøyd med dybden i stallen. Men likevel ryktes nye spillere inn: Ollie Tanner (Cardiff), Mike Tresor (Burnley), Tyler Goodrham (Oxford), Matt Targett (Newcastle), Jeremiah Mullen (Dunfermline), Cameron Archer (Southampton), Alex Oxlade-Chamberlaine (Besiktas) og Andrew Omobamidele (Nottingham).
24. jan - Ex-spillere er på flyttefot i januar: Helda Costa (Estoril til Yunnan Yukun) og Matt Grimes (Swansea til Coventry).

27. jan - Cian Coleman scoret nok en gang, men U21-gutta tapte 1-2 mot West Ham i PL2.
27. jan - U18-gutta bet godt fra seg, men tapte 2-3 borte mot Manchester City. Oliver Pickles og Coban Bird puttet.
27. jan - I en heller tam og sjansefattig toppkamp delte Burnley og Leeds poengene etter 0-0. Leeds er fortsatt serieleder, nå med to poengs forsprang på Sheff. U. og tre på nettopp Burnley.
31. jan - Sonny Perkins lån til Leyton Orient blir en permanent overgang for den unge angrepsspilleren. 20-åringen kom til Leeds i 2022 fra West Ham for £1,2m og fikk en serie- og to cupkamper for Leeds.
31. jan - Leeds U21 vant 3-0 over Birmingham i en viktig PL Cup-seier, som gir fortsatt håp om avansement dersom andre resultat går Leeds’ vei. Diogo Monteiro, Connor Douglas og Harry Gray sørget for nettsusen.
1. feb - Leeds sørget for festaften da Cardiff ble slått 7-0, som er klubbens største seier siden 1972. Aarosen, Solomon, James, Piroe (2), Gnonto og Joseph sørget for at opprykkdrømmen rykker stadig nærmere.
2. feb - Leeds-damene tapte 1-2 mot Cheadle Town i FA WNL Division One North.
3. feb - Forsvarstalentet Jeremiah Mullen går til skotske Dunfermline i en permanent overgang. 20-åringen kom til Leeds i 2020 og har tidligere vært på utlån til Inverness.
5. feb - Fortsatt storform på Leeds, som vinner 2-0 over sterke Coventry på bortegress. Piroe og Bogle stod for målene for serielederen.

7. feb - Leeds og en rekke andre klubber har lagt langflate etter keepertalentet Robbie Cook, som til slutt valgte Leeds. 18-åringen fra Australia har signert en 2 ½-års kontrakt.
11. feb - Leeds har strak kurs mot opprykk. Watford ble satt på plass med 0-4 på bortegress. James (2), Solomon og Piroe sørget for at Leeds har den beste måldifferansen i hele ligasystemet.
14. feb - Ex-keeper Kristoffer Klaesson har hatt en marerittstart i Viking. I en treningskamp i Spania bryter han lårbeinet i en duell med en Brannspiller.
15. feb - U18-laget spiller 1-1 mot Stoke hjemme på Torp Arch etter mål av Oliver Boast.
15. feb - Harry Gray var kampens store spiller med storspill og to mål da Leeds U21 vant 2-1 over Derby i PL2.
17. feb - Herlig galskap i sluttsekundene da Leeds vant 2-1 over opprykksrival Sunderland. Gjestene tok ledelsen etter halvtimen, mens Leeds slet med å komme til farlige avslutninger foran «bussen». 20 minutter før full tid ble Struijk og Rothwell kastet innpå, noe som snudde kampen. Rothwell som servitør på begge hodestøtene fra Struijk, først i 78. minutt og til slutt fem minutter på overtid.

17. feb - Daniel Franke er suspendert fra sidelinjen i storkampen mot Sheffield U. Han fikk sesongens tredje gule kort etter feiringen av vinnermålet. TVbildene viser at han var inne på selve banen i hele 6 sekunder. – Jeg er et menneske, ingen robot, sier Daniel.
19. feb - Junior Firpo skifter agent, til det spanske byrået TeamYouFirst. 28-åringen har fire måneder igjen av sin Leeds-kontrakt, som neppe blir fornyet.
20. feb - Leeds-styreleder Paraag Marathe er sentral aktør når 49ers Enterprise (som eier Leeds) forsøker å kjøpe opp Glasgow Rangers for £100m.
20. feb - Ex-spiller Kemar Roofe skal spille ut sesongen for Derby. 32-åringen har vært free agent etter å ha blitt frigitt fra Rangers siste sommer. Spissen scoret 29 mål på 111 kamper for Leeds 2016-19.
20. feb - Ex-spiller Alan Sheehan (2008-10) blir midlertidig sjef i Swansea, hvor han har vært i trenerstaben de to siste årene.
20. feb - Leeds-sjef Angus Kinnear er aktuell som ny Everton CEO. Kinnear har vært i Leeds i snart åtte år etter å ha hatt tilsvarende oppgaver i Arsenal og West Ham tidligere.

21. feb - LUSCOS bekrefter ryktene om Skandinavia-tur for Leeds i sommeren. Detaljene skal komme i mars.
21. feb - Vanligvis velinformerte Yorkshire Evening Post mener å vite at Junior Firpo, Sam Byram og Joshua Guilavogui allerede har fått beskjed om Leeds-exit til sommeren.
21. feb - Flere ex-spillere er blant de med free agent-status som jager nye arbeidsgivere: Mustapha Carayol, Cameron Bortwick-Jackson, Jake Livermore og Connor Wickham.
22. feb - Leeds U18 vinner 3-2 over Nottingham. Logan Mills, Harvey Vincent og Oliver Boast scoret for trener Rob Etheringtons lag.

22. feb - Leeds vil få tøff kamp fra Brentford, Everton og Crystal Palace om signaturen til Celtic-spissen Nicolas Kuhn. Tyskeren har scoret 18 mål på 37 kamper siden overgangen fra Rapid Wien sist sommer.
22. feb - Når Leeds tapte play offfinalen i fjor gråt Georgino Rutter sine tårer. Så ble det overgang til Brighton. Når Rutter og Brighton vant 4-0 over Southampton - med franskmannen som skåret 2-0, feiret han med en tydelig og markant «Leeds Salute» foran Saintsfansen.
23. feb - Leeds-damene spiller 2-2 mot Durham Cestria etter mål av Sarah Denby og Kath Smith.
24. feb - Leeds U21 vant 2-1 over Norwich etter at kaptein Alfie Cresswell satte inn vinnermålet i sluttminuttet. Rhys Chadwick sørget for utligningen etter et tidlig Norwich-mål.
24. feb - Ellevilt da Leeds satte rivalen Sheffield U. på plass med 3-1 på bortegress – økte ledelsen på tabelltoppen til fem poeng. Hjemmelaget tok ledelsen allerede etter et kvarter etter et håpløst selvmål av Meslier. Leeds festet grepet etter pause, men måtte vente helt til 72. minutt for Firpo utlignet fortjent. Leeds gir ikke opp – og får sin belønning i form av to mål av Tanaka og Piroe i de to siste spilleminuttene. Herlig!
25. feb - U18-gutta tapte klart 6-2 mot Blackburn. Freddie Lane og kaptein Oliver Pickles sørget for to tidlige Leeds-mål.
26. feb - Flere medier melder at LeedsCEO Angus Kinnear går til Everton i sommer.
27. feb - Overgansguru Fabrizio Romano melder at Tottenham selger Manor Solomon i sommer. Men Leeds må forventer tøff kamp om vingen, som er på lista til også Everton, Leicester og spanske Getafe.
27. feb - Ex-manager Jesse Marsch tar bladet fra munnen og foreller at han er flau over USA-president Donald Trump. Spesielt reagerer amerikaneren på gnålet om Canada som USAs 51. delstat. Marsch er for tiden landslagstrener forja, nettopp – Canada.
28. feb - Leeds ønsker å knytte til seg spissen Tammy Abraham. Ex-Chelsea/ Villa-spilleren er AS Roma-spiller, men på utlån til AC Milan. 27-åringen ønsker seg hjem til England.
28. feb - Vanligvis velinformerte Yorkshire Post melder at Leeds har sjekket tilgjengeligheten til Southampton-keeper Aaron Ramsdale, som ønsker å spille i Premiership for å være landslagsaktuell. Saints rykker trolig ned!



FEBRUAR 2025
01.02.25 Cardiff (H)
Mål: Aaronson, Solomon, James, Piroe x2, Gnonto, Joesph 05.02.25 Coventry (B)
Mål: Joel Piroe, Jayden Bogle
05.04.25 Luton Town (B)
Middlesbrough (B)
Preston North End (H) 18.04.25 Oxford United (B)
Stoke (H) 26.04.25 Bristol City (H) MAI 2025
03.05.25 Plumouth Argyle (B)
(oppdatert 02.03.2025)
*Gule kort fra cup ikke tatt med. Utlånte/solgte spillere i grått.




Det har heldigvis snudd noe siden sist utgave, og unggutta kan endelig begynne å se oppover på tabellen. Når dette skrives ligger laget på 14. plass, etter to seire og to uavgjorte på de siste fire kampene, og det er deilig å føle på nå.
En av de beste nyhetene vi fikk denne vårsesongen var at Harry Gray endelig returnerte fra ryggskaden han pådro seg tidligere i sesongen. I slutten av januar var han tilbake mot Birmingham, og scoret sitt første mål i 3-1-seieren i cupen. Det var også da den dårlige trenden begynte å snu.
To uker senere scoret han begge målene i 2-1-seiren over Derby på bortebane i serien, og siden da har ikke Leeds tapt noen kamper. I tillegg til Harry Gray, som har gode gener fra bror, far, bestefar og bror til bestefar, så markerte også Alfie Cresswell seg i kampen mot Norwich, der han scoret vinnermålet i 2-1-seieren. Han er så klart broren til Charlie og sønnen til Richard. Også
to navn vi kjenner godt fra tidligere sesonger.
Så nå får vi bare se hva de resterende kampene bringer! Det blir ikke topplassering, men om man kan stabilisere seg litt og ikke kjempe i bunn hadde det vært fantastisk. Vi har trua på ungdommen, og håper flere tar steget opp til a-laget neste år.


Ny sesong, nye muligheter. Leeds United Women spiller fortsatt i Women’s National League Division One North, noe som da skal tilsvare nivå 4 i England, og om man skal klare å komme seg noe videre som klubb, er det ingen tvil om at man må satse på å komme seg oppover i divisjonssystemet snart.
Det ville seg liksom ikke helt på slutten her, da det har blitt tre tap, en seier og en uavgjort på de fem siste. Damene er nå på 4. plass når dette skrives, og ligger 9 poeng bak førsteplassen. Det har sett bra ut hele veien, men en liten dump i innspurten har ødelagt litt.
Når det er sagt så er det på ingen måte over, og det bøttes inn mål selv om det ikke alltid går veien resultatmessig. Det virker som om spillere som Amy Woodruff, Jess Rousseau og Kathryn
Smith bare ikke kan slutte å score, og det har hjulpet klubben til toppen av tabellen denne sesongen.
En av årets mest målfarlig kamper kom på bortebane mot Doncaster Rovers, der Leeds vant hele 6-3 etter to mål av Rousseau og Woodruff, samt at søstrene Greene scoret hvert sitt mål. La oss håpe slusene åpner seg i de resterende kampene også, og at det kan kjempes om opprykk helt til siste kamp.


Tekst Per Inge Sjøvold og Kjell Bjørn Vinje
Nr. 15 – April 1985 (32 sider)
Medlemsbladet er fortsatt i en meget god utvikling, denne gangen med 32 sider med spennende stoff om Leeds United.
Forsiden er preget av at manager Eddie Gray ønsker Ian Baird velkommen til Elland Road. Spissen kom fra Southampton for beskjedne £75.000. Selv om Ian ikke scoret mange mål (33 på 85 kamper) ble han en suksess og stor fan-favoritt med sin selvoppfostrende spillestil og smittsomme humør. Etter drøye to år måtte et konkurstruet Leeds selge han til Portsmouth for £285.000. Men året etter var det Portsmouths tur til å slite økonomisk - Leeds kjøpte Ian tilbake for halve prisen, hvor det ble to nye sesonger og 77 kamper (17 mål).
Reidar Nilsen fra Åsestranda har et velskrevet reisebrev fra sin ukestur til Leeds i februar samme år.

Nr. 60 – Mars 1995 (60 sider)
Nr. 61 – Mai 1995 (60 sider)
I mars-utgaven leser vi at Gordon Strachan forlater klubben etter seks suksessfulle år. Planen var at 38-åringen skulle legge skoene på hylla. Men to måneder senere går han til Coventry for å bli spillende ass. manager under Ron Atkinson, som faktisk hentet skotten sørover til Man. U. 11 år tidligere.
Vi blir bedre kjent med Gary Speed, som også preger forsiden. I et intervju kommer det frem at landslagsprofil Tore Pedersen er – da som nå – 100 prosent Leeds!
Medlemsportrettene er Knut Christian Hellesøe-Knutsen (34 år, fra Oslo) og Windy Boye (19, fra Danmark).
Lynvingen Rodney Wallace preger forsiden på mai-utgaven. Etter en vanskelig høst og jul virket det som 1994/95-sesongen skulle ende opp som «ingenting». Men en sterk vinter og vår –hvor Chelsea, Liverpool og Newcastle alle ble slått borte i løpet av fem uker – står man foran en spennende avslutning. Man tror dette kan holde til plass i neste års UEFA-cup!
Jan-Tore Murray (30 år, fra Oslo) og Kjell Rønningshaug (35, Trondheim) fyller medlemsportrettene.



Nr. 127 – April 2005 (80 sider)
Ken Bates setter sitt preg på Elland Road. Billettprisene er satt kraftig opp. Men gladmeldingen om at Leeds kommer til Stavanger til sommeren lyser opp.
Fru Elsie Revie – enken etter Don – er død, 77 år gammel. Dama, som lenge var ærespresident for den engelske supporterklubben, var svært populær hos fansen. Det forventes store utskiftninger i Leeds-stallen fremover – og det spekuleres, vurderes og skrives mye om hvem, hvor og når.
TPN stiller spørsmålet «Hva nå?» til manager Kevin Blackwell. Etter en stor gjennomtrekk på spiller-siden lover nå klubben at svingdøren skal stoppe og stabilisering skal skje.
I tillegg treffer vi Gylfi Einarsson, unggutten Gavin Rothery og Shaun Derry i bladet.
16-åringen Marcus Liavaag fra Ålesund har vært på et ukelangt treningsopphold i Leeds. På Nett presenteres Lasse Sørlund (39 år, fra Ski), mens Ole Morten Ringnes fra Oslo er medlemsportrettet.

Nr. 185 – Mars 2015 (82 sider)
- Hva skjer, spør redaktør Andreas Milde i mars-utgaven. Leeds vinner og vinner – og en rekke unggutter som Byram, Mowatt, Cook (forsidegutt!) og Taylor briljerer og storspiller. – Vi kan faktisk se oppover på tabellen igjen!
Vi møter stortalentet Lewis Cook i bladet, som omtaler den defensive midtbanespilleren som klubbens neste storspiller.
Hører fotball og øl sammen? Sju LUSCOS-medlemmer uttaler seg i bladet. LUSCOS har brygget sitt eget øl – «Dirty Leeds» med en røykende Jack Charlton på etiketten. En medlemsvervekonkurranse har startet opp – og vinneren får 50 liter øl.
Marthon Tjessem (58 år, fra Figgjo) er medlemsportrettet.
For øvrig er Redfearn fortsatt caretaker-manager og Massimo Cellino fortsatt klubbeier …


Rune B. Reitan Medlemssekretær
Telefon: (+47) 92410603
E-post: reitan@leedsunited.no
Medlemskapet i LUSCOS gjelder fra 1. juni hvert år, og fornyes fortløpende.
LUSCOS kommuniserer med medlemmene gjennom dette medlemsbladet, via vår hjemmeside (www.leedsunited.no) og på Facebook (www.facebook.com/LUSCOS).
I tillegg sender vi sporadisk ut eposter med praktisk informasjon (bl.a. sender vi ut informasjon hver gang vi publiserer en ny episode av vår populære podcast). I dag har vi epostadresser til nesten 90% av våre medlemmer, men vi ønsker fortsatt å øke dette antallet.
Dersom du ikke har mottatt noen eposter fra oss i løpet av de siste månedene, send en kjapp melding til: medlemsservice@leedsunited.no
Av kapasitetsmessige årsaker ber vi om at mest mulig kommunikasjon skjer på e-post.
Hovedmedlemmer:
i Norden: kr 295,i Europa: kr 395,i Verden: kr 495,-
Familiemedlemmer: kr 30,-
Regler for familiemedlemskap:
• Medlemmene må være i familie eller ektefeller/samboere
• Medlemmene må bo på samme adresse
• Familien må også ha et ordinært medlemskap (Hovedmedlemskap)
Familiemedlemmer mottar ikke medlemsbladet, men de får sitt eget medlemskort.
Dersom man ønsker å melde inn familiemedlemmer, eller kjenner noen som ønsker å melde seg inn som hovedmedlem, gjøres dette ved å bruke vårt elektroniske innmeldingsskjema. Link til innmeldingsskjemaet finnes på forsiden av vår hjemmeside, www.leedsunited.no.
Vi har opprettet mulighet for å benytte Avtalegiro for betaling for medlemskapet.Når du betaler i nettbank vil du få forslag om å opprette avtalegiro for senere betalinger til LUSCOS. Ved å benytte denne muligheten letter du vårt (og ditt) arbeid ved neste års fakturering.
De som mottar faktura på epost, vil finne en link til medlemssystemets nye tjeneste, Gnist, nederst i eposten. Gjennom Gnist kan man velge å betale medlemsavgiften med Vipps eller Bankkort. Dette kan være spesielt praktisk for våre utenlandske medlemmer.
Dersom man av en eller annen grunn ikke får brukt Gnist til å betale (se info ovenfor), kan man fortsatt betale til vår bankkonto:
Bank: Nordea Bank Abp, filial i Norge
IBAN nummer: NO64 6365 0560 711a
SWIFT: NDEANOKK
Postadresse: LUSCOS, Postboks 122, 1483 Hagan
Bankkonto: 6365 05 60711
LUSCOS arrangerer 1-3 fellesturer til Leeds hver sesong. Her lager vi et ferdig opplegg hvor det bare er å ta med bagasje og pass, og møte opp på Gardermoen. Reiseledere fra LUSCOS er med hele turen. Les mer om dette i egen artikkel i bladet eller på leedsunited.no
LUSCOS har 12 Hospitalityplasser i Leeds Lounge for alle hjemmekampene. Disse selger vi videre til våre medlemmer til kostpris.
Du kan lese mer om kjøp av hospitalitybilletter direkte hos klubben her: tickets.leedsunited.com/hospitality
Vi har avtale med Bergen Sportsreiser AS som selger pakkereiser til Leeds (hotell og hospitality-kampbilletter).
Les mer om dette under “Reisetips” et annet sted i dette magasinet.
LUSCOS har avtale med reisebyrået Egencia. Dette betyr at LUSCOS’ medlemmer kan bruke reisebyrået til samme betingelser som en bedrift. Husk at dette gjelder for alle reiser du ønsker å gjøre privat.
Bruk din e-postadresse som er meldt inn til LUSCOS som brukernavn på www.egencia.no
Finner du ikke ditt navn så gi beskjed til jomar@leedsunited.no
Husk å legge inn all personlig informasjon som medlemskap i flyselskapenes bonusordninger etc.
Torshov Sport er offisiell leverandør for Leeds United. Dette betyr bl.a. at de vil selge drakter og andre Leeds-effekter i sine butikker rundt om i landet samt i sin nettbutikk.
LUSCOS-medlemmer får 10% rabatt både på drakter og øvrige Leeds-produkter, samt på andre fotball- og løpevarer til ordinær pris. Legg inn rabattkoden LUSCOS i nettbutikken, eller vis frem medlemskortet dersom du handler i en av butikkene deres.
Leeds-shopen
LUSCOS-medlemmer får 10% i supportershopene i Leeds (dog ikke på alle salgsvarer). Ikke alle ansatte kjenner til avtalen, men da får du bare be de ”spørre sjefen”.
The Tetley (pub-avtale)
Her får LUSCOS-medlemmer 10% rabatt på mat og drikke. Puben ligger på den gamle tomten til Tetley Brewery - ca 150 meter etter Leeds Bridge (nederst i Briggate). Les mer på https://thetetley.pub/ eller send en epost til info@thetetley.pub dersom dere ønsker å reservere bord.
Adresse: The Tetley, Hunslet Rd, Leeds, LS10 1JQ Tlf. +44 751 956 0310
Mariott Hotell
En kode som gir spesialpriser på overnatting på Marriott hotell. Rabattavtalen ligger inne i portalen til Egencia hvis du booker der. Rabattkode: LUA.
Adresse: 4 Trevelyan Square, Boar Ln, Leeds LS1 6ET Tlf. +44 113 236 6366
Clayton Hotell
Ved bestilling send e-post merket “LUSCOS” til reservations.leeds@claytonhotels.com og du får beste pris på Clayton inkl. frokost. Spesialpriser for gruppebestillinger.
Adresse: 7 City Walk, Leeds LS11 9AT Tlf. +44 113 234 2340
Ibis Styles Hotel
Ved gruppebestilling send e-post merket “LUSCOS” til H9687-re@accor.com og dere får beste pris inkl. frokost (kontinental).
Adresse: Merrion Centre, Wade Ln, Leeds LS2 8NJ Tlf. +44 113 831 4530
Leonardo (tidligere Jury’s Inn)
Her fås hhv. 15% og 20% rabatt på beste pris inkl. frokost for 1 eller 2-døgns overnatting. Promokoden for 1 døgn er Football1 og for 2 døgn Football2. Kodene brukes på leonardohotels.co.uk eller ved å ringe og oppgi kode når du booker.
Adresse: Brewery Place, Brewery Wharf, Leeds, LS10 1NE Tlf. +44 113 283 8800
