arve FugluM ARVE FUGLUM (46) er fotballkommentator på Canal+. Jobbet tidligere i NRK, med sport og fotball, såvel som cricketnyheter i “Herreavdelingen” på NRK Radio. Nå bosatt på Hamar. Ivrig Leeds-supporter.
Fred og ro? gleM det! I et tidligere nummer av TPN skrev jeg i høst at jeg ville ha fred denne sesongen. At jeg ikke ville bli innblandet i verken play off- eller bunnstrid. Og at en niendetiende-plass i trygg avstand til både det ene og det andre ville være midt i blinken. Jeg skrev ikke, selv om jeg tenkte det, at jeg i år heller ikke ville slå ut et topplag i tredje runde av FA-cupen for dermed å miste formen totalt utover vinteren. Makan til sprøyt! Da Ivar Hoff var trener for Mjøndalen på 80-tallet, utspant følgende scene seg: Etter en avgjørende kamp i siste serierunde var opprykket klart, og Ivar gikk strålende fornøyd av banen og forbi noen av de gamle traverne blant publikum. Han gikk bort til en av dem og sa: ”Nå er du vel fornøyd, Kåre” (navnet er oppdiktet). Kåre, som hadde stått trofast på samme plass på Nedre Eiker i 40 år og klaget på alt og alle uansett seier eller tap, satte øynene i den glade treneren og sa: ”Du Hoffer’n – jeg orker ikke et nedrykk tel!” Og plutselig her en dag fant jeg ut at jeg var i ferd med å bli som ”Kåre”. En som ikke takler suksess, og som selv på de fineste dagene tenker på at det sikkert kommer til å gå til helvete neste gang. OK, å være pessimist som fotballsupporter har noe for seg, blant annet
60
THE PEACOCK NEWS FEBRUAR 2011
blir gleden ekstra stor når det motsatte er bevist. Og noen ganger er realisme og pessimisme to sider av samme sak. Men det får da være grenser! Skal jeg bruke en hel sesong på å håpe på poengtap i skjønn forening med noen seire, slik at jeg til slutt kan bokføre den ønskede tiendeplassen? Nei, det skal jeg ikke. Og det har følelsene mine vist meg. Da vi sølte bort to seire i jula etter å ha ledet med to mål, var mine tanker kun konsentrert om hvor mye vi tapte i forhold til andreplassen. Jeg er glad for å kunne meddele at jeg ikke et øyeblikk kastet blikket nedover på tabellen for å sjekke hva en tiendeplass ”gikk for” av poeng da vi rundet nyttår. Som fotballfan er det naturlig å være engstelig før en kamp. I hvertfall i kamper der det er viktig å vinne, og det er jo de aller fleste ligakamper. Nervene er under kontroll i adskillig større grad før kamper som borte mot Arsenal i tredje runde av FA-cupen, der alt annet enn tap var bonus. Og selv om det var litt surt med straffemål imot helt på slutten, var det på en måte helt greit. Vi fikk omkamp på Elland Road, og alt hva det medførte av ekstra inntekter og fokus. Men da skapet ble satt på plass av Arsenal i omkampen, grep jeg meg i å irritere meg mer over straffesparket på Emirates enn jeg faktisk gjorde mens det skjedde. Vi var SÅ nære på å gjøre det i år også!
