__MAIN_TEXT__

Page 1

Nr. 2 – Juni 2018 10. årgang

Våren på Lovisenberg er vakker på mange måter når samhold og fellesskap står i sentrum. Les mer på side

21-23

Møt vår nye sykehusdirektør Tone Ikdahl

5

Eksistensielle samtalegrupper ved Lovisenberg DPS

6

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

16

posten


2

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

Leder

Vi tar tilbake duen med oljekvist som kjennetegn og logo for Diakonissehuset Lovisenberg av Vidar Haukeland Duen med oljekvist har en tradisjonsrik historie som symbol for den internasjonale diakonissebevegelsen. Dette er godt synlig også i Kaiserswerth, som var utgangspunktet for Diakonissehuset Lovisenberg og de tradisjonene Cathinka Guldberg tok med seg når hun startet virksomheten i Norge i 1868.

Vidar Haukeland

er duen som med oljekvisten bringer håp og liv, eller det er duen som symbol på fred. Diakonifellesskapet har hele tiden holdt fast ved den opprinnelige logoen som sitt symbol. Vi ser også at tradisjonsrike diakonisseinstitusjoner både i Tyskland og Skandinavia har beholdt en due med oljekvist som symbol, selv om utformingen til dels kan være modernisert. Hva er det duen med oljekvist symboliserer?

Duen som symbol har en bibelsk opprinnelse. En due ble sendt ut fra Noahs ark for å finne tegn på liv etter syndfloden. Den vendte tilbake med et friskt oljeblad i nebbet. Oljekvisten symboliserer Duen med oljekvist ble brukt som symbol/logo for Diakonissehuset håpet og livet ved at duen synliggjorde for Noah at jorden igjen Lovisenberg helt frem til 1998, det vil si i 130 år av Diakonisse- hadde liv og at det var tid for å så. Duen blir også brukt som symhusets 150-årige historie bol på Den hellige ånd – som er den siden ved Guds vesen som inspirerer mennesker til å leve etter Guds vilje. I 1998 ble det bestemt å innføre en ny logo for stiftelsen. Allerede etter 10 år ble denne igjen fornyet, da man mente at den ikke ble I jubileumsskriftet til den danske Diakonissestiftelsen som feiret forstått eller var tidsriktig nok. Logoen fra 2008 er den som også 150 år i 2012 vises det også til duen som ble sendt ut fra arken av brukes i dag. Duen ble beholdt som et sentralt symbol både i 1998 Noah. Der peker de på at stiftelsen «uddanner i omsorg og sender og i 2008, men i den siste versjonen har duen mistet oljekvisten sin. de uddannede som budbringere ud i verden», og at «Diakonissestiftelsens emblem føres med duebærerne rundt i verden som Symbolikken oppleves heller ikke som selvforklarende. symbolet på høj faglighed». Diakonissehuset Lovisenberg er i en omstillingsfase inn mot en ny tid. I denne prosessen har vi spesielt lagt vekt på å holde fast Duen med oljekvist har en bibelsk opprinnelse og kommuniserer på verdiene, formålet og motivene til de som startet virksomheten godt som et symbol for stiftelsens grunnlag og forankring. Den for snart 150 år siden. Vi som er ansatte og driver virksomhetene i synliggjør at Diakonissehuset Lovisenberg står i en større sammendag har et særlig ansvar for å videreføre diakonissenes arbeid med heng med andre diakonale institusjoner både historisk og intergrunnlag i de verdiene som deres innsats var preget av. nasjonalt, knyttet opp mot det diakonale oppdraget. Som en markering av at vi står i en sterk tradisjon har Hovedstyret derfor vedtatt at vi i jubileumsåret tar tilbake den opprinnelige duen med oljekvist som logo. For mange vil dette skape en gjenkjennelse, et symbol på at vi Diakonissehuset holder fast i verdiene og det diakonale oppdraget som har vært grunnleggende for stiftelsen i 150 år. For de fleste vil dette gi en positiv assosiasjon, enten det

Duen er også et internasjonalt samlende symbol for fred og samhold, og således vil duen være samlende og gi positive assosiasjoner for de fleste. Den nye-opprinnelige logoen vil bli innført gradvis, og vil dukke opp i stadig nye sammenhenger!

-posten Bladet er gratis. Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Signerte artikler står for Redaktør/fungerende redaktør: Monica Hovland, Kine Stirler Alm og forfatterens egen regning. Anja C. Hansson Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Catrine T. Pettersen, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, Anja C. kan sendes på e-post: Hansson, Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland og Kine Stirler Alm lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 12– Juni 2018

-posten

Diakonissehusets ­hundreårsjubileum 1968 «–Vi må bevare det innerste og dypeste i sykepleien» (Johanne Lyngø)

Tekst: Kari Andersen Året er 1968. Det skjer ting både i verden og hjemme i Norge. I USA blir Robert Kennedy og Martin Luther King skutt, og Nixon vinner presidentvalget. Amerikanerne møter massiv motstand mot Vietnamkrigen verden over, og Sovjetiske styr-

ker går inn i Tsjekkoslovakia. Dette er året da Philips finner olje i Nordsjøen, Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen og Diakonissehuset fyller 100 år. Diakonissehusets hundreårsjubileum blir markert med festgudstjeneste i Domkirken ved biskop Smemo, og festmiddag på Diakonissehuset for over 200 gjester. Om kvelden invite-

Festmiddagen ble holdt på Diakonissehuset.

3 inviterte fra kirken og diakoniinstitusjoner i inn- og utland. Også her synger diakonissekoret. Det hele avsluttes med et festsamvær på Diakonissehuset og avslutning i kirken. Diakonissenes ønske ved hundreårsjubileet var «å bevare det innerste og dypeste i sykepleien, og huske på at mennesket både har legeme, sjel og ånd». Forstanderinne Johanne Lyngø fikk ved denne anledning Kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats. Nils Bloch-Hoell skrev Diakonissehusets hundreårshistorie «- at vi skulle vandre i dem». Hilsener fra søstre rundt om i landet og verden viste at det ble feiret der også, fra Vadsø i nord til Madagaskar i sør.

res det til konsert i Lovisenberg kirke med fremføring av Kantate for hundreårsjubileet, forfattet av biskop Smemo, komponert av Arild Sandvold og fremført av Diakonissekoret. Den 20. november er det bekransing på kirkegården, bibeltimer, diakoniforedrag og innvielse av diakonisser. I Universitetets Aula holdes festmøte med represen- Det var nå rundt 400 diakonistanter for det offisielle Norge og ser.


4

-posten

Nr. 2 – Juni 2018

Ny mastergrad i avansert klinisk nyfødtsykepleie ved LDH tinuerlig på å forbedre praksis, Pasientgruppen omhandler alt danning i intensiv-, nyfødt- eller Denne våren fikk LDH omsorg og behandling, og nå vil fra nyfødte med behov for høy- barnesykepleie i alle skift, og godkjent søknaden om altså LDH utdanne kandidater intensiv behandling til de som at minst 60 prosent av stillingene med mastergradskompetanse trenger hjelp til for eksempel i pleiegruppen bør bestå av speakkreditering av NOKUT amming og ernæring. sialsykepleiere med tilleggskomfor den nye mastergraden innen området.  petanse i nyfødtmedisin. Kynø i avansert klinisk forteller at situasjonen i dag er En svært sårbar I front i utviklingen langt unna å møte dette bemannyfødtsykepleie. Det første målgruppe av fagfeltet kullet vil starte på nyåret Nyfødtsykepleieres målgruppe I 2000 ble det ved LDH startet ningskravet.  2019, men allerede høsten er premature og akutt kritisk et modulbasert kompetanse- Mastergrad syke nyfødte barn i aldersgrup- oppbyggingsprogram knyttet til 2018 vil de som tidligere pen 0-3 måneder med medfødte nyfødtsykepleie. I 2005 etablerte et viktig fremskritt  har en videreutdanning eller andre skader og sykdom- LDH den første videreutdannin- Norge har sluttet seg til Bologmer. I tillegg er barnas nærmeste gen i nyfødtsykepleie i Norden, na-avtalen som er et Europeisk i nyfødtsykepleie få familie som foreldre og søsken som først startet som et pilot- samarbeid som har som mål å mulighet til å ta påbygg en viktig del av målgruppen.   prosjekt. Dette var et tiltak som lage sammenliknbare akade– Det spesielle med målgrup- skjedde på oppdrag fra Sosial miske grader som skal sikre til mastergrad. 

kvalitet og mobilitet i Europa. Det er da tre sykluser: bachelorTekst og foto: Cathrine T. Pettersen. grad, mastergrad og doktorgrad. Det vil derfor være unaturlig at nyfødtsykepleiere ikke skal følge et gjeldende utdanningsløp som Nyfødtmedisin er i en kontinuerkrediteres. Et videreutdanningslig utvikling, og dette skjer raskt. løp vil ikke på samme måte gi Et normalt langt svangerskap kontinuitet og uttelling i utdanvarer i ca. 40 uker og nyfødte ningen. En mastergrad vil gi kanhelt ned til 22-23 uker blir i didatene mer særskilt kunnskap dag behandlet. Disse barna kan om forskning og vitenskapsteori, veie under 500 gram og trenger og deres selvstendige forskningshøyt utdannet og kompetent arbeid gjennom masteroppgaven helsepersonell rundt seg. Marvil kunne gi viktige impulser ginene er ekstremt små. Likeså tilbake til praksis. Med utvidet er behandlingen av sykdommer pensum vil også studentene gå og tilstander som gjelder både enda mer i dybden på målgrupfullbårne og premature under pen premature og syke nyfødte. I dag er LDH eneste tilbyder av sterk utvikling. Det forskes konmasterprogram innen nyfødtsykepleie i Norden. Kynø forteller at en mastergrad er et viktig framskritt for å møte dagens kompetansebehov og utviklingen av feltet: – Nyfødtsykepleieren må inneha oppdatert klinisk kunnskap, ferdigheter og kompetanse innen feltet. Hun eller han må også ha evnen til å kunne tilegne seg ny kunnskap og kompetanse for å kunne følge med på den raske og innovative utviklingen. Dette forutsetter at nyfødtsykepleieren også deltar aktivt i forskning og kvalitetsforbedring samt implementering av ny kunnskap. Samtidig er evne til teamarbeid og samarbeid til beste for barnet og familien en nødvendighet og en grunnpilar for å sikre høy kvalitet og det beste utkommet for Nina M. Kynø i ferdighetssenteret på LDH, som brukes aktivt til simulering og ferdighetstrening. barnet, sier hun.  pen er de nyfødte barnas umodenhet. Det betyr at de er i en periode der de er i ekstremt rask vekst. Store deler av hjernen utvikles i denne perioden, men også andre organsystemer. Tilknytningen mellom barnet, foreldrene og familien er enda ikke kommet i gang og foreldrene kan oppleve en krise når deres barn er akutt eller kritisk sykt. Dette gjør situasjonen veldig sårbar og ikke bare barnets sykdomstilstand kan påvirkes negativt, men også barnets utvikling. Noe som i verste fall kan påvirke barnet negativt hele livet, forteller spesialsykepleier og førsteamanuensis ved LDH, Nina M. Kynø.  

og helsedirektoratet og besvarte meldinger fra fagfolk og ledere om at eksisterende videreutdanninger, slik som barnesykepleie og intensivsykepleie, ikke dekket fagfeltet godt nok. Utvikling og sykdomsbilder blant premature og syke nyfødte skiller seg fra større barn, og kunnskapen som trengs for å behandle disse barna er ikke fokus i generell barnesykepleieutdanning. Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse og kvalitet i nyfødtintensivavdelinger stiller krav om at barn som mottar intensivbehandling ved avdelinger for premature og syke nyfødte skal behandles av spesialsykepleiere med videreut-


Nr. 12– Juni 2018

Eksistensielle samtalegrupper ved Lovisenberg DPS Stadig mer forskning understreker gruppeterapi som en virksom tilnærming for mennesker som har relasjonelle og emosjonelle vansker. Lovisenberg Distriktspsykiatriske Senter (DPS) tilbyr eksistensielle samtalegrupper, som sidestilles med andre gruppeterapitilbud ved Seksjon for gruppebehandling. Tekst: Audun Magne Ulland og Johan Stenseth Målgruppen for tilbudet er pasienter som strever med eksistensielle utfordringer knyttet til tilhørighet, både til seg selv og andre, samt håp og mening. Mange av disse pasientene har også en uttalt skamproblematikk som hindrer dem i å eksistere i betydningen av å «tre fram og bli synlig». Formålet med å etablere gruppene var å kunne arbeide mer fokusert med de eksistensielle utfordringene som følger med det å ha en psykisk lidelse. For tiden holdes det tre parallelle grupper med 8 pasienter i hver gruppe. Effekten av gruppene evalueres gjennom evalueringssamtaler med gruppedeltakerne.

5

-posten

Mange pasienter sier de opplever både det eksistensielle fokuset og det at behandlingen skjer i gruppe, som hjelp til å arbeide med egen livsfortelling på en strukturert måte som styrker opplevelsen av sammenheng i egen livsfortelling. Gruppene har en narrativ og anvendt gruppeanalytisk tilnærming.

Fortellinger Pasienten må ville og kunne forplikte seg til deltakelse i en lukket gruppe som møtes 90 minutter ukentlig over 18 måneder. I forløpet skriver pasienten seks nøkkelfortellinger som deles med de andre gruppemedlemmene og som utforskes i gruppen. Det vil si at gruppedeltakerne gir og får tilbakemeldinger på

individuell psykoterapi ved siden av, som skal fasilitere gruppeprosessen. Alle deltakerne blir også tilbudt individuelle evalueringssamtaler med sine gruppeterapeuter midtveis og etter endt forløp.

Interesse og samarbeid

hverandres nøkkelfortellinger. Det er en stadig økende interPresentasjon av en nøkkelfortel- esse fra andre DPS’er, som har ling tar ca. 10 -15 minutter. henvendt seg for å vite mer om konseptet. Solli DPS i Bergen • De seks skriftlige nøkkelfortel- har for eksempel startet et prolingene er: sjekt basert på Lovisenberg DPS • Fortellingen om hvor jeg kom- sitt konsept. Lovisenberg DPS mer fra – fortellingen/bildet av ble selv inspirert av VITA-avdemin far og fortellingen/bildet lingen på Modum Bad og Viken av min mor. senter for psykiatri og sjelesorg, • Fortellingen om det tapte livet som har hatt en slik eksistensi• Fortellingen om mitt verdisyn/ ell psykoterapeutisk tilnærming «min gud». over mange år. • Fortellingen om det oppreiste Arbeidet med gruppene har livet – fortellingen om verdig- møtt anerkjennelse i det psykohet. terapeutiske miljøet ved Lovi• Fortellingen om det livet jeg senberg Diakonale Sykehus og håper på. andre gruppepsykoterapeutiske • Fortellingen om sammenhen- fagmiljøer som Institutt for Aktiv gen mellom levd liv og hvor Psykoterapi og Institutt for jeg kommer fra. Gruppeanalyse og Gruppepsykoterapi (IGA). Det er psykologHvert forløp starter med en pre- spesialist Gunnlaug Gitlestad, sentasjonsrunde hvor deltakerne psykolog Anne-Kari Kvarstein, presenterer seg for hverandre psykiatrisk sykepleier og grupmed en kort muntlig fortelling pepsykoterapeut Jeanine Rogge som omhandler forholdet til Ruyter og DPS-prest og gruppeaeget fornavn samt det en vet om nalytiker Audun Magne Ulland bakgrunnen for hvorfor en fikk som jobber med gruppene. De dette navnet. samarbeider også med eksterne aktører; en person har hospitert ved VITA-avdelingen på Individuell oppfølging Modum. Det var også tett samMange av gruppedeltakerne har arbeid med Solli DPS i Bergen da de startet opp sitt tilbud, og det er fremdeles noe samarbeid med dem om evaluering. Gruppene er også for tiden med i et doktorgradsprosjekt ved Diakonhjemmet.

Verdibasert omsorg Etter oss bekjent, var Lovisenberg DPS det første DPS’et som iverksatte et slikt tilbud, i 2010. Da startet DPS-presten og to psykiatriske sykepleiere opp tilbudet ved det som den gangen var Lovisenberg DPS og Tøyen DPS. Gjennom 8 år er det opparbeidet mye erfaringsmessig kompetanse med tre parallelle samtalegrupper med eksistensielt fokus, som går til enhver tid. Konseptet er også i tråd med sykehusets verdibrev hvor det står: «Livssynsrelaterte og eksistensielle spørsmål knyttet til sykdom og lidelse hos pasientene, ønsker sykehuset å Fra venstre: Psykologspesialist Gunnlaug Gitlestad, psykiatrisk sykepleier og gruppespykotera- møte på en spesielt god måte, peut Jeanine Rogge Ruyter, DPS-prest og gruppeanalytiker Audun Magne Ulland og psykolog med oppmerksomhet, kunnskap Anne-Kari Kvarstein. og respekt.»


6

-posten

– Kvalitet og pasientsikkerhet er aller viktigst Tone Ikdahl kan snart se tilbake på sitt første år som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus:. Hvordan har møtet med sykehuset vært, og hva blir viktig fremover? Tekst: Tone Hærem Foto: Alva Thylén og Johan Stenseth

– Jeg vil gjerne at min periode som sykehusdirektør skal være preget av mitt faglige engasjement, sier Ikdahl, og sikter til sin bakgrunn som lege med

interesse for fag, forskning og utdanning. Pasientsikkerheten og kvaliteten på pasienttilbudet er det aller viktigste i et sykehus. Det er motiverende å få lede et sykehus som er tuftet på verdiene nestekjærlighet og kvalitet, og som er lokalsykehus for befolkningen i indre by. Lovisenberg har ansatte som ønsker å gi et kvalitetsmessig tilbud til de som trenger det aller mest. Dette engasjementet har vist seg tydelig på min bli kjent-runde i sykehuset. Sykehuset vårt har en kultur og medarbeidere som jeg setter pris på, og som jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med! – Jeg er blitt tatt veldig godt imot på sykehuset, fortsetter hun, og forteller fra besøk på de mange avdelingene, både på

og utenfor Lovisenbergområdet. – Jeg kommer til å fortsette med å komme rundt og setter pris på å kunne være tilstede når det pågår ordinær virksomhet, sier Tone Ikdahl og utfordrer enhetene til å invitere henne. Denne våren har hun begynt å gå såkalte «pasientsikkerhetsvisitter» ute på avdelingene. Hun har allerede besøkt sengepostene på Kirurgen, og nå er det Medisinsk klinikk og Klinikk for psykisk helsevern som står for tur. – Her møter jeg ikke lederne, men de ansatte i klinikken, for å høre hva de mener er utfordringer for pasientsikkerheten, og for å få råd om hvilke tiltak som kan gjøre at sikkerheten blir bedre. Visittene inngår som en del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet og har til hensikt å øke bevisstheten rundt pasientsikkerhet. Dette ser jeg for meg at skal bli en kontinuerlig del av vårt forbedringsarbeid, understreker Ikdahl. – Dessuten er det en fin anledning til å få høre om de ansattes arbeidshverdag. Ikdahl er opptatt av å styrke samarbeidet med sykepleiehøgskolene til sykehusets eiere. – Med den høye studentkvaliteten er dette en viktig rekrutteringsarena for sykehuset. Årlig har sykehuset over 800 elever og hospitanter, og nå får vi også

Nr. 2 – Juni 2018

Tone Ikdahl (55) er legespesialist i onkologi med doktorgrad fra Institutt for kreftforskning og Master of Management fra BI. Hun har blant annet vært viseadministrerende direktør ved Akershus Universitetssykehus HF, prosjektdirektør ved Oslo Universitetssykehus HF og har vært leder på forskjellige nivåer i avdeling for kreftbehandling i Oslo universitetssykehus HF. Tone har tre sønner og bor i Ås. flere medisinerstudenter. Det vil bli mangel på helsepersonell i fremtiden, og det å utdanne helsepersonell med rett kompetanse er en vesentlig del av samfunnsoppdraget.

Hovedpunkter Utviklingsplan LDS –> 2035: • Bevare egenart og diakonalt verdigrunnlag • Styrke identitet og kompetanse som «inner city hospital» • Mer fullverdig og selvstendig lokalsykehus • Overta oppgaver fra OUS: Hvilke og når? • Utvide opptaksområdet fra tre til fire faste bydeler • Utrede to scenarier i full bredde: Ett med og ett uten akuttkirurgi fra ca 2030 Pasientsikkerhetsvisitt ved Kirurgisk klinikk.


Nr. 12– Juni 2018

7

-posten

Utviklingsplan 2035

Begivenhetsrike 2018

En av de første oppgavene Ikdahl måtte ta tak i da hun begynte som direktør i fjor høst var sykehusets utviklingsplan for perioden frem mot 2035, bestilt av sykehusets oppdragsgiver, Helse Sør Øst RHF. Dette arbeidet har gitt henne god oversikt over det som skjer og planlegges i sykehuset. – Sykehuset hadde allerede gjort et solid arbeid med strategi og utvikling som vi kunne bygge videre på, sier Tone Ikdahl. Ledere, tillitsvalgte, vernetjene­ ste, brukerutvalg og andre samarbeidspartnere har vært involvert i prosessen, og sykehusstyret har hatt seminarer og styresaker om utviklingsplanen, som nå er sendt på innspillrunde. – Vi har som mål at planen skal bli endelig vedtatt i sykehusstyret i juni.

I år er det 150 år siden Cathinka Guldberg startet den første sykehusdriften i Kommunalgården på Grønland. Det tette båndet til Oslo by har bestått gjennom alle disse årene. – Samarbeidet med bydelene er spesielt viktig for oss som lokalsykehus for indre Oslo Øst. Det er en viktig del av sykehusets identitet, påpeker Ikdahl. – Mange av pasientene våre sliter både med rusproblemer og fysisk og psykisk helse. Sykehusets diakonale verdigrunnlag utfordrer oss til å være ekstra oppmerksomme på behovene til de som ikke roper høyt eller har mange talerør. Åpning av det flotte nybygget for psykisk helsevern, med HKH Kronprinsesse MetteMarit, helseminister, ordfører og fylkesmann tilstede, markerte et stort løft for denne pasientgruppen, og var en fantastisk

opplevelse! Nå flytter også Lovisenberg DPS poliklinikk St-Hanshaugen inn i nabobygget, som sto ferdig i 2016. Dette gir mulighet for en etterlengtet økning av poliklinikkens kapasitet. Det er mange som trenger behandling! Vi er også i ferd med å åpne en ny indremedisinsk observasjonspost, som skal bidra til bedre pasientforløp og færre korridorpasienter. Vi har hatt stor pågang av pasienter siste år. Det er også svært gledelig at vår satsning på forskning nå gir seg utslag i at vi i år får tildelt mer eksterne, konkurranseutsatte midler til forskning og fagutvikling enn noen gang før. Dette er viktig for faget, men også for sykehusets rekruttering og rennommé.

Trives i rollen Tone Ikdahl er legespesialist i onkologi, med doktorgrad fra Institutt for kreftforsking og en master innen ledelse. – Jeg trives i rollen som sykehusdirektør. Den gir en unik anledning til å spille på hele registeret i sykehuset, og på denne måten påvirke hvilke tilbud vi skal gi pasientene. Jeg ønsker ikke å være bedriftsleder, men å være en god sykehusdirektør. Hos oss driver vi et sykehus, ikke et foretak, vi driver med pasientbehandling, ikke produksjon. Budsjettarbeidet er viktig, ikke for å generere overskudd, men fordi det er gjennom en sunn økonomi vi kan realisere våre planer for utvikling av sykehuset. Gjennom å velge kloke strategier og prioritere det som er viktigst, skaper vi fremtiden.

Nye leietakere på Diakonissehuset Tekst: Vidar Haukeland Vi er glad for at Kirkens SOS har ønsket å leie lokaler her på Diakonissehuset. Kirkens SOS spiller en viktig rolle og har en avgjørende betydning for mange som er i en vanskelig eller sårbar livssituasjon, og trenger noen å snakke med. Selv om de formelt sett «bare» er en leietaker, er det viktig for oss hvilke virksomheter som fyller byggene på Lovisenbergområdet. Diakonissehuset, eller Moderhuset som det også kalles, var det første som ble bygget av diakonissene etter at de overtok området her på Lovisenberg. Huset har en tradisjon helt tilbake til 1887 med å romme mennesker og virksomheter som på ulike måter bidrar til å gi omsorg for de som er i en sårbar livssituasjon. Når Kirkens SOS nå driver sin virksomhet ut fra 4. etasje i dette huset, er de med på å videreføre en lang tradisjon. Vi ønsker både de ansatte og alle de frivillige medarbeiderne velkommen, og håper at både lokalene og omgivelsene her på Lovisenberg gir en god ramme for det viktige arbeidet de driver.


8

-posten

Nr. 2 – Juni 2018

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Tekst og bilde : Reidun Larsen Denne våren har det skjedd mye her på TICC og studentene bidrar med kvalitetsøkning og utvikling på flere områder. Jeg vil denne gangen blant annet fortelle om: nytt fra eldresenteret, kurs i selvforsvar, skolehelsetjenesten, ny gruppe ungdom i CC youth club, Harriet Childrens Home og forberedelse til vår internasjonale konferanse i juni.

Eldresenteret Arbeidet med å renovere toaletter på eldresenteret er avsluttet og det var en flott åpning av det nye bygget. Det er flott at studenter på tvers av institusjoner i Norge sammen bidrar til en slik

heving av kvaliteten på tilbudet og verdigheten til de eldre. Vi har også fått en artikkel om dette arbeidet i den nasjonale avisen «The Citizen Saturday», som er flott PR for TICC. Stor takk til studentene. De eldre uttalte seg i avisen, de takker for støtten fra TICC og samtidig utfordrer myndighetene til å ta mere ansvar for utviklingen på eldresenteret. På eldresenteret opplever studentene å utvikle seg og de får gode erfaringer spesielt i organisering og planlegging med mye mindre ressurser enn det vi har tilgjengelig i Norge. Cathinka Gulbergsenteret sender to sykepleiere ned til senteret hvert halvår for å bidra med kvalitetshevende tiltak, og dette blir veldig verdsatt av beboerne og ansatte på eldresenteret og av TICC.

Selvforsvar En av vernepleierstudentene har hatt et opplegg hvor hun har formidlet kunnskap (praksis og teori) og trening i selvforsvar. Hun har trent en gruppe med ansatte her på TICC og en gruppe blant ungdommene. Treningen har foregått ukentlig og begge gruppene har blitt veldig dyktige. Det er mye utstyr som trengs til treningen, og alt er gitt som en gave til senteret fra Norge. Ved avslutning av opplæringsprogrammet fikk vi på TICC en oppvisning, og det er tydelig disse jentene kan forsvare seg hvis de skulle komme inn i situasjoner hvor det trengs! To av de ansatte i Hama og ungdomsprogrammet CC youth club har fått ansvar for videre oppfølging og opplæring i dette viktige prosjektet. En stor

Alle studentene som bidro i pengeinnsamlingen til nytt toalettanlegg.

takk til et viktig tiltak og til videreføringen av dette.

Skolehelsetjenesten og førstehjelpsutstyr TICC driver et viktig forebyggende helseprogram for skoleungdom i Tanga regionen. Det finnes ca. hundre barneskoler i Tanga regionen og vi reiser ut til de ulike skolene og tilbyr forebyggende oppfølging, rensing av sår, øye- og tannsjekk osv. Ut fra besøkene på skolene i samarbeid med helselæreren på den enkelte skolen vurderes nødvendighet av hjemmebesøk hos barnas familier for å snakke/ vurdere ulike situasjoner, eller videre oppfølging hos tannlege eller optiker. Studentene som er i skolehelsetjenesten fant ut at det ikke fantes førstehjelp­­utstyr


Nr. 12– Juni 2018

-posten

9

på skolene de besøkte. De satte derfor i gang en innsamlingsaksjon, og de har nå delt ut de første førstehjelpsskrinene til noen av skolene. Dette er bevis på både god vurderingsevne og engasjement hos studentene, de ser en utfordring og setter i gang et prosjekt for å løse dette til det beste for de som trenger det.

CC youth club I dette programmet ønsker man å få kontakt med ungdom som ikke er i utdanning eller arbeid. Programmet har som mål å stimulere ungdommen til å finne ut hva de ønsker i livet sitt og planlegge hvordan de skal nå sine mål. Programmet startet opp med 34 nye ungdommer i vår, og de har nå vært igjennom et 3 måneders program med undervisning i engelsk og andre aktuelle emner for å skape en bevissthet om hva de ønsker å utvikle. Nå er tiden kommet til at de skal velge hva de ønsker å arbeide videre med og det er spennende valg som gir livene deres retning og mål. Alle fra forrige program i CC youth er nå enten i arbeid eller tilbake i utdanning. Programmet har dyktige og entusiastiske ledere som er med på å skape en positiv utvikling for den enkelte. Et viktig og aktuelt tiltak for ungdom.

Harriet childrens Home Harriet childrens Home har hatt en god vekst i antall barn. Denne våren har det vært 5 vernepleierstudenter i praksis der. Dette har vært til stor stimulering både for barna, mødrene og de ansatte – og for studentene som har fått utviklet seg både faglig og sosialt i helt nye sammenhenger. Nye metoder og hjelpemidler er tatt i bruk, og den siste praksisdagen ble alle barna med mødre invitert til en flott dag på TICC med aktiviteter som lek og bading, mat og avslutning med gaver og taler fra studentene. Det ble er vanskelig å ta avskjed når en er har arbeidet og vært sammen i 3 måneder! Lovisenberg Diakonale Barnehage følger opp Harriet Childrens Home med besøk og kompetansebyggende tiltak. Fra slutten av mai og i 2 uker fremover vil to av de ansatte fra Lovisenberg Diakonale Barnehage være i praksis ved Harriet children Home, og vi vil komme

Tre av de lokale som arbeider på eldresenteret. tilbake til deres opplevelser i tional Competence Center Tan- i løpet av 14 dager begynner senneste reisebrev. zania), så Lovisenberg er godt teret å fylles opp igjen av flotte representert på konferansen! og engasjerte studenter! Høstsemesteret starter tidlig Og jeg er på plass igjen til TICC første internasjonale her nede, de første studentene nye opplevelser på TICC fra 8. konferanse er allerede på plass 30.07.18 og august! TICC feirer sine ti første år som kompetansesenter med en internasjonal konferanse hvor tema er samarbeid om utvikling av helsetjenester og læringsmiljø i et internasjonalt perspektiv. Forberedelsene til tiårskonferansen skaper aktivitet hos alle på TICC og det er viktig at alle får et medansvar for gjennomføringen av konferansen. Det er mange typer forberedelser. De ansatte er delt inn i grupper med ulike ansvarsområder som: budsjett og økonomi, praktisk tilrettelegging og matservering, booking og assistanse rundt transport og reiser og planlegging av program og sesjoner. Det er påmeldt 110 personer til konferansen, ca. 60 personer fra Norge. Resten er afrikanenere. Det vil være både plenumforedrag og parallellsesjoner, og Gerd Sylvi Sellevold og Ellen Aleksandra Lothe fra Lovisenberg diakonale høgskole vil ha innlegg i en av parallellsesjonene innenfor global helse. Det er fire deltakere til fra LDH på konferansen i tillegg til Aud Blankholm, styremedlem på vegne av Lovisenberg i ICCT (Interna- Rengjøring og rydding før konferansen i juni.


10

-posten

Nr. 2 – Juni 2018

COS – Trygge barn i barnehagen Moderne tilknytnings­ psykologi handler om å se barnet innenfra. Circle of Security (COS) – eller trygghetssirkelen – hjelper oss å forstå barnet bedre. Bydel St. Hanshaugen satser nå stort på å innføre COS som arbeidsverktøy i alle bydelens barnehager. Vår barnehage er valgt ut og er heldige å bli sertifisert i verktøyet.

kurs høsten 2017 i regi av bydel St. Hanshaugen med spesialpsykologene Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson som jobber på henholdsvis Nic Waal og Lovisenberg Diakonale Sykehus. På kurset fikk de en kort innføring i trygghetssirkelen og konkrete eksempler fra barnehagehver­ dagen hvor trygghetssirkelen kan benyttes. I løpet av våren har noen av de private og kommunale barnehagene i bydelen fått mulighet til å sende en ansatt på kurs, hvor deltagerne blir sertifisert til å veilede foreldre og andre ansatte i barnehagen.

Tekst: Anja Hansson, Kine Stirler Alm og Britt Eirin Brandsøy

Barnehagen skal være et godt og trygt sted for barn. COS opplæringen gir den voksne den nødvendige grunnforståelsen og inspirasjonen til å aktivt forstå barnets mentale perspektiv. Den bygger på 50 års forskning på sammenhengen mellom tilknytning og god psykisk helse. Trygghetssirkelen handler i stor grad om å se og forstå barnets følelser. Enkelt forklart: Er barnet oppe på sirkelen, så utforsker det. Er barnet nede på sirkelen, så har det behov for trygghet og å lade seg opp.

Lovisenberg Diakonale Barne­ hages verdier er kvalitet og nestekjærlighet. For å sikre kvaliteten i barnehagen tilbys de ansatte etterutdanninger og kurs. Ett av kursene er COS, et veiledningsprogram for foreldre og alle som jobber med barn og ungdom. Alle barnehagens ansatte var på

Trygghet til små og store.

Trygghetssirkelen COS er fremstilt som en sirkel der barnet beveger seg bort fra den trygge basen som en omsorgsperson bør være, for å utforske; og tilbake til den trygge havnen som hun/han bør være, når barnet føler seg truet eller trenger trøst. Målet med sirkelen er at den voksne får en bevissthet rundt sin omsorgsrolle som skal ivareta barnets sosiale og emosjonelle behov. Til høsten begynner mange nye barn på småbarnsavdelingene i Lovisenberg Dia­

konale Barnehage. Spesielt i tilvenningsperioden brukes trygg­ hetssirkelen for å forstå barnas behov. Etter hvert skapes relasjoner og trygg tilknytning til barna. En trygg og forklarende voksen som tar styringen når det trengs, skaper trygge barn. Det er viktig å finne en god balanse mellom hvordan vi som ansatte møter det enkelte barnet, både på bakgrunn av vår faglige kunnskap og erfaring med barn, samt foreldrenes innspill om barnas behov. Som det er beskrevet i barnehagens årsplan: «For å gi barnet en best mulig start på barnehagelivet må tilvenningen skje på barns premisser og foregå i tett dialog med foreldrene. For oss er det viktig at foreldrene skal oppleve kvalitet i arbeidet vi gjør, og at de føler seg trygge, da vi ser at et godt samarbeid mellom foreldrene og barnehagen er avgjørende for barnets trivsel» – Vi som voksne i barnehagen må vise barnet at vi klarer å være sammen med dem i ulike følelser. COS metoden kan brukes til å se barnets behov og plassere det i sirkelen. Er et barn bråkete og plager andre, ikke kjeft, men forstå at barnet har et ladebehov. Barnet trenger at vi er mottagelige for en å være en «ladestasjon», et trygt fang og en tydelig voksen, sier Britt Brandsøy som pedagogisk leder ved avdeling Sjarmtroll og sertifisert i COS.


Nr. 12– Juni 2018

-posten

Oblatbakeriet 130 år

11 Oblatbakeriet fylte 130 år på tirsdag den 10. april , og vi markerte dette på den felles fredagslunsj med ansatte og hovedstyrets medlemmer tilstede. I fra vårt museum var det laget en utstilling i Cathinka Guldbergstuen av gamle stekejern og annet utstyr som ble brukt tidligere. Også noe av dagens utstyr ble vist. Oblatene er håndlaget og hver eneste oblat legges varsomt ned i esker og sendes ut til menigheter i hele Norge. Skjøre og fine håndpakkes de av ansatte i bakeriet. Det ble servert store bursdagskaker og Berit Hovland gav en historiefortelling om dette eneste Oblatbakeriet vi har i Norge. Oblatbakeriet startet sin produksjon i 1888 på Diakonissehuset. Samme år kom Diakonisse Regine Waage hjem i fra diakonisseanstalten i Tyskland. I bagasjen hadde hun med seg et stekejern for nattverdsoblater. Målet var at Diakonissehuset skulle steke oblater til menighetene i Norge. Siden da har stekejernet og den manuelle produksjonen vært i gang her på Lovisenberg. Ved denne markeringen fikk de som var tilstede en påminning om en av vår institusjons mange aktiviteter gjennom en lang historie, å bake oblater.

I Cathinka Guldbergstuen vistes gamle stekejern og annet utstyr som ble brukt tidligere. Også Berit Hovland forteller alltid noe av dagens utstyr ble vist. levende historie.


12

-posten

Musikkterapi som recovery-orientert praksis Musikkterapi støtter opp om bedringsprosessen for pasienter innen rus og psykisk helse. Sammen med England er Norge det eneste landet der musikkterapi er anbefalt i Nasjonale faglige retningslinjer for psykose og rusavhengighet. Men mye gjenstår før alle pasienter i Norge kan få musikkterapi slik retningslinjene anbefaler. Tekst: Hans-Petter Solli og Johan Stenseth

Hans Petter Solli er musikkterapeut i Lovisenberg Distriktpsykiatriske Senter (DPS) sitt ROP-team (Rus og Psykisk helse). Sammen med Tríona McCaffrey fra University of Limerick i Irland, Catherine Carr fra Queen Mary University i London og Cherry Hense fra University of Melbourne i Australia har han skrevet artikkelen Music Therapy and Recovery in Mental Health: Seeking a Way Forward, som har blitt publisert i det internasjonale musikk­ terapi-tidsskriftet Voices.

De fire musikkterapeutene har nylig har tatt en PhD om musikkterapi og psykisk helse. Alle de fire studiene fokuserer på brukerperspektivet hos pasienter med psykiske lidelser, og felles for funnene er at musikkterapi erfares å støtte opp om pasientenes egen bedringsprosess, eller recovery, på en svært god måte. Artikkelen oppsummerer funnene, og diskuterer implikasjoner for musikkterapeutisk praksis. Forfatterne ble kjent på forskjellige internasjonale musikk­ terapikonferanser de siste årene, der de har møtt opp på hverandres foredrag. Så fant de ut at vi ville gjøre noe sammen, og etter omtrent ett års samarbeid er nå er den første artikkelen ute. Foreløpig har de bare møt-

tes på konferanser og hatt en del Skype-samtaler. Det er ikke gjort i en fei å samle folk fra ulike sider av globusen. Men de er i gang med å planlegge søknadsskriving for å få forsknings- og utviklingsmidler, og håper på å få til et tettere samarbeid i årene som kommer. Målgruppen for artikkelen er primært musikkterapeuter i psykisk helse- og rusfeltet, for å skape en bevisstgjøring av betydningen av recovery-perspektivet, som forfatterne mener mangler i musikkterapien. Sekundært ønsker de å nå ut til annet helsefaglige personell, ledere og politikere som forhåpentligvis blir mer observant på musikkterapiens potensiale i psykisk helse- og rusfeltet. Gjennom arbeidet med artikkelen har forskergruppen ARRIMT blitt etablert, som står for Alliance for Recovery Research in Music Therapy. Det er den første internasjonale forskergruppen dedikert til recovery-prosesser i musikkterapi. Det er ikke så mange forskere i Norge på akkurat dette feltet, og da er det flott å samle folk fra ulike land. Solli mener det

Nr. 2 – Juni 2018 er veldig stimulerende å jobbe med denne gjengen, de holder hverandre oppdatert på ny forskning og litteratur, og lærer mye av hverandre. Forskningsmessig gjør samarbeidet at de får tilgang til praksiser og data som på sikt kan resultere i større prosjekter. Norge er helt i frontlinjen internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling av både teori og praksis. Sammen med England er vi det eneste landet der musikkterapi er anbefalt i Nasjonale faglige retningslinjer for psykose og rusavhengighet. Men mye gjenstår ennå før alle pasienter i Norge kan få musikkterapi slik retningslinjene anbefaler. Det jobbes for fullt med implementering, men det er fortsatt et geografisk lotteri om en får tilbud om musikkterapi der en bor. Det er behov for mer kunnskap om implementering. Solli håper at hans pågående postdokprosjekt om implementering av musikkterapi i oppsøkende psykisk helse-tjenester kan bli et godt bidrag her. Voices er et internasjonalt musikkterapi-tidsskrift med fokus på global oppbygging av musikkterapitjenester. Artiklene er «open access», noe som gjør de lett tilgjengelig, også i utviklingsland. Nettopp derfor er Voices et flott tidsskrift for en artikkel som har som mål å påvirke psykisk helsearbeid i en mer humanistisk og recoveryorientert retning.

Hans Petter Solli er musikkterapeut i Lovisenberg Distriktpsykiatriske Senter (DPS) sitt ROP-team (Rus og Psykisk Catherine Carr fra Queen Mary Tríona McCaffrey fra University Cherry Hense fra University of helse). University i London. of Limerick i Irland. Melbourne i Australia.


Nr. 12– Juni 2018

-posten

Fellesskap og samhold på Furuly i 140 år Tekst: Kine Stirler Alm

Diakonissenes feriehjem siden 1878.

Denne sommeren er det 140 år siden Furuly i Asker stod ferdig og ble innviet som feriested for søstrene. Cathinka Guldberg var framsynt og så tidlig at de trengte et feriested. Hun tok selv initiativet og fikk styret til å kjøpe strandtomten på ca. 2,5 mål. for 1600,-. Året etter, i 1878 stod den nydelige trevillaen ferdig med utsikt mot Oslofjorden og femti meter fra strandsonen. Tomten og huset er omringet av flotte blomster og gamle furutrær, derav navnet Furuly. Det ble bygget et badehus og en

Kaffepause med nystekte boller er en viktig del av en dugnad på Furuly. Hildur Helgesen i Furulybåten.

13 brygge på tomten som var lett tilgjengelig via en sti fra hovedhuset. I 1916 ble tomten utvidet til 5,2 mål. Gjennom årenes løp har Furuly vært flittig benyttet av søstrene som feriested, et sted søstrene beskriver som å «komme hjem». Tre uker om sommeren samles fremdeles diakonisser og medlemmer av diakonifellesskapet på dette gode og vakre stedet der mimring, tilhørighet og fellesskap står sentralt. Stedet har også vært brukt til andre tilstelninger og blir leid ut til ansatte på Lovisenberg. Hvert år arrangeres vårdugnad på Furuly. Tidligere stod diakonissene selv for dugnaden, mens de senere år har flere ansatte fra Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg brettet opp ermene og gjort Furuly fin før sommeren. Det er blitt en tradisjon at vi markerer 7. Juli hvert år. I år blir det 140 års markering den 7. juli. Alle, alle leserne av Lovisenbergposten er velkomne til enkel lunsj denne lørdagen klokken 14.00. Ta med badetøy. På Furuly kan både store og små hoppe i sjøen.


14

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

Dugnad på gravlunden Diakonissehuset Lovisenberg derinner, diakonisser og noen nene til de som har gått foran som har gått siden Cathinka har et eget gravsted på Nordre forstandere er stedt til hvile. Et og som har vært med og gjort Guldberg tok i mot den første gravlund hvor tidligere forstan- sted hvor man kan finne nav- tjeneste gjennom de 150 årene sykepleie-eleven på Asylet i 1868. 15.mai var en stor dugnadsgjeng på plass for å rake, vaske over gravsteiner og plante nye blomster slik at gravstedet ser pent ut. Det var varmt i solsteiken i maidagene i år, og det var godt med noen pauser med vafler og kaffe på en benk i skyggen. Frivilligheten har vært med på å bære Diakonissehuset frem gjennom alle disse årene, og den kommer fremdeles til uttrykk på ulike steder og gjennom ulike handlinger. Det gjør en forskjell at det ser pent ut på gravlunden til 17.mai, og dugnadsgjengen er med å sikre at Diakonissehusets gravsted fortsatt skal være et godt sted å besøke.

Møtesteder for alle på Lovisenberg

Fristedet

Onsdagsandakt

Tankestedet

Torsdagsandakt

Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Kristent fellesskap i hverdagen

Måltidsfellesskap, refleksjon, den gode samtalen

Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg

Onsdager kl 11.00-11.30 kapellet, andre etasje på Diakonissehuset

Siste onsdag i måneden Kl 16.00-17.30 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset

Hver torsdag kl 11.30-12.15

Første onsdag i måneden Måltidsfellesskap og et sted å ta tilbake den sakte tiden Felles måltid kl 17.00 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset I kirken kl 18.00 Følg oss gjerne på Facebook

En rolig stund med andakt, bønn og sang (Ikke i juni/juli/august)

I mars blir tankestedet den 21. på grunn av påsken

(Ikke i juni/juli)

Næring til livet


Nr. 12– Juni 2018

-posten

Hilsen fra studentparlamentet

Studentdemokratiet lever Vi i Studentparlamentet ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) jobber for å skape et godt samarbeid mellom studentene

og ansatte på skolen, og opprettholde et studentdemokrati. Vi arbeider med å forbedre studentenes hverdag, enten det gjel-

der det fysiske miljøet på skolen, studietilbudene som bolig, helsetjeneste og sosiale aktiviteter eller det faglige innholdet i

15 forelesningene. I det siste har vi jobbet med å kåre Årets foreleser ved LDH, vært til stede på Åpen Dag for potensielle nye studenter, og vært med i innstillingsutvalget og påvirket ansettelser av nye forelesere på skolen. Hele studentparlamentet blir valgt av studentene på åpne møter gjennom hele studieåret, og består av et styre på 5 studenter, klassetillitsvalgte og representanter i ulike råd og utvalg. Representantene er et bindeledd mellom studentene og skolen ved å videreformidle studentstemmen både når det gjelder forbedringsforslag og klager. Sammen jobber vi for en bedre studiehverdag, og at fremtidens sykepleiere har en god basisutdanning når de skal ut i jobblivet.

NEO-løp på Lovisenberg

Studentparlamentet velges av studentene selv.

22.mars arrangerte Prosjekt NEO som er studentene på Lovisenberg diakonale høgskole sitt sponsorløp rundt på området til inntekt for det ungdomsprosjektet de støtter ved TICC i Tanzania. Fortauet var så godt som isfritt slik at løperne kom seg frem uten alt for stor fare for brukne bein. Runden var nok mer 500 meter enn 300 meter, men det hindret ikke en liten gjeng spreke løpere inkludert en hund, å gjennomføre en anstendig antall runder, og totalt innbrakte denne ettermiddagen 7446 kroner. Prosjekt NEO støtter vann til to barneskoler i Tangaregionen i tillegg til at de støtter ungdomsprosjektet CC Youth gjennom TICC. Løpet var øremerket kampanjearbeidet som drives gjennom dette ungdomsprosjektet hvor ungdommene bidrar til å spre informasjon ut landsbyen. Gjennom kampanjer som består av undervisning, drama, sang og quiz bidrar de til å spre kunnskap knyttet til blant annet stell av sår, tannhygiene og psykiske lidelser. Studentene samler inn penger både via semesterbetaling samt gjennom lodd- og vaffelsalg, og nå også gjennom et løp. Målet er at dette skal bli et årlig arrangement med både flere deltakere gjerne på tvers av institusjonene.


16

Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender 24-7

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand

Mange pasienter på sykehus og sykehjem kan ha uoppdaget eller underbehandlet kritisk sykdom. Ofte oppdages den kritiske tilstanden for sent, og pasienten kan utvikle alvorlig forverring med organsvikt og hjertestans. Med nye verktøy er det nå mulig å oppdage endringer på et tidlig tidspunkt, og dermed redde liv. Tekst og foto: Monica Hovland

Verktøy for tidlig oppdagelse av forverret tilstand har vært i bruk i land som Australia, USA og Storbritannia siden nittitallet. Også i Sverige og Danmark er det etablert liknende systemer.  I Norge har sykehusene hatt ulik praksis. Men nå er «tidlig opp-

dagelse av forverret tilstand» en del av det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammets kampanje I trygge Hender 24-7.

Testing og utprøving For å vite om tiltakene og indikatorene for det nye innsatsområdet fungerte i praksis ble de i 2016 testet ut. Disse testene ble gjennomført ved Helgelandssykehuset Mo i Rana, Martina Hansens Hospital, Skedsmotun bo- og behandlingssenter og hjemmetjenesten Skedsmo kommune. I tillegg ble indikatorene testet ut ved Akershus Universitetssykehus, Nordlandssykehuset i Bodø og Sykehuset Østfold. Fra februar 2017 gikk 22 sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i gang med å jobbe med den nye tiltakspakken, og i april 2018 ble tiltakene justert etter erfaringer og innspill.

Fritt valg

NEWS-kurven.

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

Den enkelte institusjon står fritt til å velge prioriteringen på fokusområdene i Trygge Hender-kampanjen, og Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg (GCSL) er godt i gang med å implementere «tidlig oppdagelse av forverret tilstand» i alle sine avdelinger. – Beboerne på CGSL er ekstra sårbare for akutt forverring, da mange av beboerne har flere kroniske sykdommer og lavt funksjonsnivå. For mange av beboerne på sykehjemmet kreves ekstra årvåkenhet for å oppdage og håndtere forverret tilstand på et tidlig stadium. Dette krever blant annet økt kompetanse blant helsepersonell, kunnskapsbasert praksis og gode rutiner for sys-

tematisk observasjon av beboere som er spesielt utsatt. Det er viktig at vi har den kompetanse og praksisen sier prosjektansvarlig Wiviann Teige Implementeringen ved CGSL startet september 2017. Syke­ pleierne Marie Christine Baglo og Sigrid Elise Ilje laget et un­ der­visningsopplegg for å ser­ tifisere sykepleierne. De gjen­ nomgikk teoretisk de kliniske observasjoner basert på ABCDEprinsippet og deretter praktisk undersøkelser, og til slutt NEWSskåret de hverandre, og resultatet ble lagt inn i et ISBAR-skjema. I slutten av desember var alle sykepleiere sertifisert. Sykepleierne Tine Nilsen og Mimi Bjørk har hatt ansvaret for undervisningsopplegget for hjelpepleierne og helsefagarbeiderne. De fikk undervisning i ABCDE-prinsippet og NEWSskårskjemaet. – Vi synes vi har lykkes veldig godt med implementeringen av dette prosjektet, og er trygge på at alle våre medarbeidere på avdelingene bruker NEWS og ISBAR. Sykepleierne, hjelpepleierne og helsefagarbeiderne har fått en felles forståelse for betydningen av å jobbe systematisk, og kunne bruke verktøyene, sier Wiviann Teige.

NEWS På alle avdelingene ved Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg finner du en NEWS utstyrskurv (National Early Warning System). I denne kurven ligger utstyr til å måle respirasjon, oksygenmetning, blodtrykk, puls, bevissthet og temperatur. Når det oppstår en endring hos en beboer, er det enkelt å ta med seg den rosa kurven og starte målingene. Målingene føres i et responsskjema som gir en NEWS-skår. Ved hjelp av denne NEWS-skåren kan man fastslå hvilke tiltak som må iverksettes. Skjemaet er tilpasset Cathinka Guldberg-senteret; hvilke tiltak som skal iverksettes utfra den type skår som settes. Dette er for å gi sykepleierne en trygghet for hvor ofte målingene må gjøres, om det kan vente til neste legevisitt, om situasjonen må tas opp med legevakt eller om de må ringe 113 for akutt hjelp. Disse skjemaene kan også benyttes til å berolige pårørende, da det er enkelt å vise beboerens faktiske tilstand.


Nr. 12– Juni 2018

-posten

17

Prosjektgruppa. Fra venstre: Silje Elisabeth Ilje, Marie Christine Baglo, Elisabeth Hardhaug, Wiviann Teige, Mimi Bjørk, Milica Ivankovic og Johanne Michaelsen. Tine Nilsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

ISBAR ISBAR står for identifikasjon, situasjon, bakgrunn, aktuelle målinger og råd. Det er et enkelt skjema som brukes for sikker muntlig kommunikasjon mellom helsepersonell. Skjemaet ligger tilgjengelig i alle NEWSkurvene. Marie Christine Baglo har hatt ansvaret for opplæring av sykepleierne på avdelingene. – Vi sykepleiere opplever oftere å stå i akutte situasjoner der vi føler oss usikre. Dette verktøyet gir den tryggheten og fagligheten vi trenger for å kunne videreformidle beboerens tilstand til for eksempel legevakt eller sykehjemmets egen lege. Når vi

ringer legevakten spør de alltid hvor syk beboeren er. Vi rapporterer ikke lenger at beboeren er pjusk, men kan faglig og ryddig meddele beboerens helsestatus. Det gir oss trygghet, og det gir legen bedre grunnlag for å vurdere steget videre.

Dokumentasjon og oppfølging Alle resultater dokumenteres i egen tiltaksplan, vital status. For nye beboere blir det tatt vitale målinger; respirasjonsfrekvens, blodtrykk, puls, oksygenmetning, temperatur og bevissthetsnivå. Ved å ta baseline på nye beboere blir det lettere å

identifisere endringer i beboerens tilstand. Det blir enklere å følge opp ikke bare om sykdom oppstår, men eventuelle endringer i allerede eksisterende tilstand. – Disse målingene er ikke noe nytt her på CGSL. Men vi har aldri jobbet så systematisk som vi gjør nå, sier sykehjemmets lege, Milica Ivankovic.

Redder liv Hovedmålet med «tidlig oppdagelse av forverret tilstand» er å heve kompetansen i tillegg til å skape en trygghet for både personalet, beboerne og deres pårørende. Ønsket er å kunne

behandle flest mulig beboere selv, slik at de slipper påkjenningen det er å bli flyttet mellom sykehus, legevakt og sykehjem. – Vi klarte for eksempel å avverge et septisk sjokk hos en av våre beboere på bakgrunn av riktige verktøy og kompetanse. En systematisk tilnærming medførte at endringer i beboerens tilstand ble oppdaget på et tidlig stadium og tiltak ble iverksatt, forteller Marie Christine Baglo. Hun og resten av prosjektgruppen er overbevist om at disse verktøyene ikke bare gjør at det jobbes mer systematisert, men som ulike forskningsprosjekter viser, bidrar til å redde liv.


18

Med tro på livet

Cathinka og Søstrene – «Mors timer» Blant sine mange oppgaver hadde Cathinka Guldberg også undervisning med søstrene. I timene kunne hun ta fram den praktiske siden av tjenesten, men det kunne også være en bibeltime eller det hun kalte en «ordenstime», ofte gled emnene over i hverandre og endte opp i det som var fokus i hennes eget liv: troen, kallet og gjerningen. Søstrene kalte Cathinka Guldbergs timer for «mors timer». Den «store timen» var søndag ettermiddag, da samlet Cathinka søstrene i den store stuen (Cathinka Guldbergs stue). Hun fortalte ofte fra sitt liv, men drøftet også de krav og forventninger som var knyttet til dem som diakonisser. Hun pekte på viktigheten av at de hadde omsorg for hverandre, men advarte også mot farer som lett kunne oppstå. Det hele kunne forme seg som en samtale mellom mor og tillitsfulle døtre, og hun ledet det hele fra øverst ved bordet med Bibelen foran seg. (Ebbell s.165) Om mors time sier søstrene blant annet: «timene var en kilde til inspirasjon, jeg minnes hennes formaning til ydmykhet […] Disse søndagsettermiddagene var herlige, de bar velsignelse med seg»( Ebbell s.167) Cathinka var ikke stivnet i form og metode. «Den ytre form skifter ofte – det må være utvikling og vekst i det hele […] Står du stille, så Gud ikke får lært deg det pensum han vil?» (Ebbell s. 167) Cathinka utfordret sine søstre, og fulgte dem gjennom brev,

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

Bjørn Thorbjørnsen.

Ledestjerna «Det er mørkt, sier du. Å ja, det er ofte mørkt på veiene, bror. Men mennesket må ville sin ledestjerne, ønske den så hett og inderlig av hele sitt vilskene hjerte at mørket plutselig slår ild og stjerna står der tindrende stor og klar over de frosne veiene.» (HANS BØRLI)

samtaler og ved besøk på deres arbeidssteder. Kladdelapp (udatert) med Cathinkas håndskrift viser huskelisten for «mors» time» en søndag ettermiddag tale om å legge 1 øre i en Bøse hver Hellig dag. omgangstonen: at søstrene kan tiltale hverandre uten at det smerter å tale om den synd som vesentlig ødelegger vårt samfunn er det løse snakk I Bergen mottar søstrene altfor mange gaver, der må skrives et reglement. Ref.: Clara Thue Ebbell, ­Cathinka Guldberg , Oslo, 1940

Litt slitsomt også dette. Vi kan ta et rungende Å ville så mye hele tiden. oppgjør med hele Kan vi ikke bare få være, flinkhetskulturen, flyte med, og nyte livet? idealer, krav, og Det snakkes om visjon, og forventninger. målsetting. Samtidig være tro mot det Resultatkrav og bunnlinje. vi kjenner i hjertet. Det som gir oss glede og Mens barna bare er. utfoldelse. Sorgløse her. I forundring og lek. En bueskytter ble en gang spurt hvorfor han hektet Kan vi klare begge deler? av strengen når buen Ja, for både på jobben, ikke var i bruk. og privat så har vi hele Han svarte; jo, vi hekter tiden valget. av strengen for da Vi kan trene inn begge beholder buen spensten. deler. Både det å bidra med det Svar avgitt. Slik er det. beste i oss, være med å Kanskje ikke helt logisk, skape resultater, men likefullt. og samtidig dette å bare være.


Nr. 12– Juni 2018

19

-posten

Årets foreleser ved LDH 2018 I år som i fjor ønsket studentparlamentet å kåre årets forleser ved Lovisenberg diakonale høgskole. Tekst og foto: Cathrine T. Pettersen

Først fikk skolens studenter anledning til å nominere de foreleserne de mente var verdige kandidater for tittelen ‘årets foreleser’. Deretter kunne de stemme på opptil tre forelesere hver, blant de åtte nominerte. 176 studenter avla sine stemmer.

Viktig for høy kvalitet i utdanningen Rektor Lars Mathisen åpnet med å slå et slag for studentstemmen, som står høyt på LDH. Studentparlamentet synes kåringen er en viktig markering for både studenter og forelesere. – I dag er dagen vi skal gjøre ekstra stas på våre flotte forelesere. Årets foreleser er viktig da vi som studenter kan vise hvor mye vi setter pris på alt arbeidet de legger ned. LDH var Norges første sykepleierhøgskole og har et utrolig bra rykte utad. Dette kommer i stor grad fra den høye kvaliteten på utdanningen. Høy kvalitet i utdanningen er ikke noe vi studenter skal inngå kompromisser på, og det er nettopp derfor årets foreleser er så utrolig godt å ha. Vi forteller at vi ønsker gode forelesere, samtidig som vi får løftet opp og frem de flotte foreleserne vi allerede har, fortalte nestleder i studentparlamentet ved LDH, Ida Marie Rislaa.

En fullsatt kantine med elever som var kommet for å heie frem de flotte foreleserne på LDH. Studentene som hadde stemt frem Vatne synes hun er morsom, god til å lære bort, hyggelig, beveger seg rundt og gjør faget levende ved å variere i måten hun underviser på. Hun gjør studentene motivert til både å lytte og delta aktivt i forelesningene. I følge studentene blir forelesningene en fryd å være i, samt et høydepunkt i skolehverdagen.

Forelesningene inkluderer en spiseskje galgenhumor, en dæsj ren galskap og mye energi. Vatne holder studentene på kanten av setet og dette er forelesningene du ikke vil miste selv om det er tidlig om morgenen. Gratulerer så mye til årets foreleser ved LDH. Ernst Kristian Rødland og Tarjei Asprusten var også blant

topp tre, og fikk blomster og lovord på scenen. Asprusten som fikk tredjeplassen ble beskrevet som engasjert, relevant og som en som gjør jobben med hjertet. Rødland ble beskrevet som grundig, flink, rolig og morsom, og med et fint tempo og lærerik og interessant undervisning, noe som førte til en andreplass i kåringen.

Vinner for andre år på rad 16. mai ble årets foreleser kunngjort foran en fullsatt kantine, og studentparlamentet delte ut is på den varme maidagen. Torun Vatne ble også i år kåret som årets foreleser ved LDH. Det ble hun også i 2017. – Så morsomt! Nå blir jeg ikke akkurat mindre motivert. Det er gøy å oppleve at det jeg har studert er relevant for dere. Takk for at dere holder ut alle F.v. Tarjei Asprusten 3. plass, Torun Vatne 1. plass og Ernst Kristian Rødland 2. plass i kåringen krumspringene mine. Årets foreleser 2018.


20

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

 Bokanmeldelse: Profesjonelle samtaler med ungdom Hva mener egentlig ungdommen selv at er til hjelp når de sliter psykisk? Boken «Profesjonelle samtaler med ungdom» har et utviklingsperspektiv og springer ut av forfatterens doktorgradsarbeid fra 2011 hvor hun intervjuet 46 ungdommer om hva de selv mente var til hjelp i møte med helsepersonell og behandlere. En av innlederne ved lanseringsseminaret sier boken trekker linjer mellom de konkrete enkelte samtalene og de store filosofiske samtalene.

Tekst: Liv Arnhild Romsaas og Cathrine T. Pettersen Foto: Cathrine T. Pettersen Boken er resultatet av et prosjekt som startet allerede i 2000 på Nic Waals Institutt. Derfor var det viktig for Langaard at nettopp boklanseringen også skulle foregår her. 15. mai 2018 var det duket for lanseringsseminar i en fullsatt kantine på Nic Waals Institutt. Det var bred deltakelse med representasjon fra mange ulike institusjoner og synliggjør både forfatterens nettverk samt at temaet vekker bred interesse. I løpet av de to timene arrangementet varte, fikk deltakerne høre både forfatter og innledere reflektere rundt sentrale temaer i boken.

Egne endringsprosesser – Bokens viktigste perspektiv handler om en måte å møte ungdom på hvor de selv kan beskrive og eie egne endringsprosesser, forteller Kari Langaard. Langaard har arbeidet med ungdom i barneverntjeneste, oppsøkende arbeid, skolehelsetjeneste og barne- og ungdomspsykiatri. Med utgangspunkt i egen erfaring, samt forskningsbasert kunnskap, har hun nå skrevet denne boken om hvordan ungdom som har det vanskelig kan få hjelp ved å aktivt bli involvert i egne endringspro-

sesser. I følge henne selv ønsker hun å vise hvordan profesjonelle hjelpere kan bidra til å skape et rom hvor ungdom selv kan formulere og eie sitt eget liv. På hvilke måter profesjonelle hjelpere kan samtale med ungdom som gjør dem i bedre stand til å møte og mestre vanskelige følelser, relasjoner og situasjoner, blir beskrevet i boken.   Boken er rettet mot sykepleiere, pedagoger, psykologer, sosialarbeidere, og andre som i sitt daglige arbeid møter ungdom.

Å skape mening i fellesskap Langaard forteller at boken handler om hvordan de profesjonelle kan forholde seg til ungdom og hvordan de kan bidra med kompetanse og ha en idé om samtalens retning. Samtidig må samtalen foregå på ungdommens egne premisser, de må involveres aktivt, og det er ungdommens mål som må være i fokus. Hun sier at man ofte møter ungdom som føler de ikke ser noen vei videre, og at samtalen da skal være et rom der de kan reflektere sammen. Det er nettopp denne samhandlingen – å skape mening i felleskap – som er et fokus i boken. Forfatteren forteller at hver ungdom må finne sin vei. Det finnes ikke noen standard, men hvert møte er subjektivt. Ungdommenes psykiske vansker må

Bokens viktigste perspektiv handler om en måte å møte ungdom på hvor de selv kan beskrive og eie egne endringsprosesser, forteller forfatter Kari Langaard.

sees i kontekst av ungdomstiden og må forstås som livsvansker og relasjonelle vansker, argumenterer forfatteren. Dette peker også innleder ved lanseringsseminaret, Vigdis Wie Torsteinssen, på. Hun er psykologspesialist  ved Regional seksjon spiseforstyrrelser ved OUS, og snakket om at ungdommene befinner seg i en ny fase i livet. En ny fase som innebærer store kroppslige endringer, endringer i viktige relasjoner og nye måter å etablere relasjoner på. Dette er det viktig å ha forståelse for i møte med ungdom. 

Samtalens rammeverk og ungdommenes stemmer I følge forfatteren er det to temaer som gjennomsyrer boken, og det er samtalens rammeverk og ungdommenes stemmer. Rammeverket samtalene bygger på handler om hvordan man forstår psykiske vansker hos ungdom, og Langaard ønsker et rammeverk som kombinerer det medisinske og det kontekstuelle. Ungdommenes stemmer blir synlig gjennom intervjuene av 46 ungdommer som var involvert i Langaard doktorgradsavhandling som ble avlagt i 2011 og som boken bygger videre på. Det kommer ungdommen selv til

orden når de beskriver de vanskelige situasjonene de stod i. Til tross for at det var ulike situasjoner og utfordringer, var noe av det som gikk igjen når de skulle beskrive hva som hjalp, det at de møtte voksne som brydde seg. Hva det å bry seg betyr for dem, ble av forfatteren beskrevet i fem ulike dimensjoner, som hun sammenlagt beskriver som omsorgsfull involvering.  Langaard sier noe om at mange ungdom kjenner på et krav om å være flink, og at de også tar med seg dette inn i samtalerommet. På bakgrunn av ungdommenes tilbakemelding rundt hvilken rolle de selv ønsket at terapeuten skulle ta, er hennes ønske blant annet at samtalene skal være i et rom fritt for prestasjonskrav. Ungdommene ønsker videre at terapeuten skulle sørge for en ikke-truende stemning, være positiv, relativt nøytral, og terapeuten skulle være villig til å lære om nye ting, samt være ærlig om at han eller hun ikke forstår alt hvis tilfelle, men likevel være støttende. Ungdommene må få slippe å være så flinke, og det er samtidig lov å gi rom for humor – «Alt trenger ikke være dønn seriøst». Boken «Profesjonelle samtaler med ungdom» er utgitt på Gyldendal Norsk Forlag.

Er du glad i å lese og har lest en bok du ønkser å anbefale til andre? Send oss tips på lovisenbergposten@lovisenberg.no


Nr. 12– Juni 2018

Vårens vakreste eventyr Under Holmekollstafetten i år stilte Lovisenberg med hele åtte lag. Det var ingenting å si på innsatsen, og deltakerne er enige i at sosiale rundt arrangementet er minst like viktig, om ikke viktigere enn selve løpet. Tekst Linn S. Jacobsen Caroline Smidsrød fra Lovisenberg Diakonale barnehage sprang Holmenkollstafetten for første gang i år, og syns det var moro å være med på laget. Hun likte stemningen og alt folkelivet rundt stafetten. – Og jeg liker at det er såpass lav terskel for å springe, sier hun. Alle kan delta! Vera Eilertsen fra høyskolen forteller også om mye folk og bra stemning.

Høyskolen vant over Diakonissehuset Lovisenberg stilte med åtte lag. Ett lag fra høyskolen og ett lag med deltakere fra Diakonissehuset, apoteket og barnehagen, og seks lag fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. Sykehuset hadde seks egne lag. Laget fra høyskolen, «LDH-diamantene», sprang

21

-posten

Holmenkollstafetten 2018 hadde i år 3040 lag og omtrent 45.600 deltakere fordelt på 15 etapper. Merete Kristin Bustetun Tschamper fra høyskolen ble nummer 177 i sin etappe. Pål Oskar Hundebo, også fra høyskolen, ble nummer 136 og Camilla Arnesen fra barnehagen ble nummer 134 i sin etappe.

Tøffe etapper

Rannveig Aulie Sørum (Diakonissehuset) og Marte Neverdal (LDH) Selfie av Rannveig. seks minutter og 53 sekunder raskere enn i fjor. Vera Eilertsen var en av dem. – Laget ga alt, vil jeg si. Vi hadde kontakt med hverandre før og under løpet, og vi hadde det sosialt sammen etterpå. Dette var kjempegøy, sier Eilertsen. Og spesielt gøy syntes hun det var å slå Diakonissehuset, som var raskere enn LDH i fjor. – Jeg håper jeg får springe neste år også. Dette er jo både sunt, sosialt og morsomt. Og jeg regner med at det er noen som ønsker revansje til neste år, så kanskje vi må legge inn litt ekstra trening i forkant, sier Vera Eilertsen.

Laget «Lovisenberg 150 år 2018» sprang sju minutter og 17 sekunder langsommere enn i fjor. Årsakene til dette er flere. I fjor hadde laget en del sterke sprintere til de korte etappene. I tillegg var det noe kluss ved et av etappebyttene i år som la på noen minutter. Dette forklarte IT-sjef Junjie Cao, som selv sprang siste etappen for «Lovisenberg 150 år 2018».

Lagene fra Lovisenberg løper såkalt «A2 – andre lag mix flertall menn» og «A2 – andre lag mix flertall kvinner». Caroline Smidsrød fra Lovisenberg Diakonale Barnehage løp på var på et mix flertallet var kvinner. – Det var ganske krevende, egentlig. Jeg hadde en etappe som kun går oppover. Men det er gøy å utfordre seg selv, smiler Smidsrød. – Blir du med å løpe neste år? – Ja, det vil jeg. Lett! Og da håper jeg at enda flere fra barnehagen blir med. Det er så fint å bli bedre kjent med de andre som jobber i stiftelsen, fra ulike institusjoner på Lovisenberg, sier Smidsrød.

Ett av Diakonissehusets lag med løpere fra administrasjonen, apoteket og barnehagen stilte i nye gulltrøyer i anledning 150-årsjubileet. Foto Magnus I. Bentsen Vera Eilertsen (LDH) i hvitt, nr. 5938.

Foto Heidrun Hole.


22

-posten

Nr. 2 – Juni 2018

Cathinka, Cathinka, hei, hei , hei – ingen dame er som deg! Tekst: Anja Hansson Foto: Anja Hansson og Kine Stirler Alm Det årlige Cathinkaløpet i Lovisenberg Diakonale Barnehage ble i år arrangert under skyggefulle trær i parken utenfor sykehuset. Til tross for at gradene hadde klatret langt opp på gradestokken, lyste glede og motivasjon av den fine gjengen som var kledd i treningstøy og startnummer. Arrangementet startet med en introduksjon om Cathinka Guldberg, musikken ble skrudd på og oppvarmingen kom i gang. Så gikk startskuddet. Etter endte runder ble det servert saftig vannmelon og annen frukt til de som ønsket.  Løpet har blitt en fin tradisjon som barna ser frem til hver vår. I år var det også en god start for barnehagens markering av 150-årsjubileet.

Barna lærer om Cathinka Guldberg før løpet tar til og heiaropene runger.

Barna løper med en stå-på-vilje som Cathinka Guldberg selv.


Nr. 12– Juni 2018

23

-posten

Potetløp og pølser dagen før nasjonaldagen

sammen med barna sine, det var tydelig at barna var stolte av å ha mamma eller pappa med seg. Barna hadde flagg, noen hadde pyntet seg litt og noen hadde fløyte med seg. Så sang vi «Ja, vi elsker dette landet», «Norge i rødt, hvitt og blått» og «Alle fugler små de er» og ropte «hipp, hurra». Dette har vi øvd på I strålende sol og over tjue varmegrader ble 17. mai feiret i Lovisenberg Diakonale hipp, i hele mai måned. Barnehage dagen før nasjonaldagen, med tog, 17. mai-leker, pølser og is. Til jubel – Det var litt morsomt, fordi flere av barna trodde vi skulle og glede for barna. ta et tog. Også var det jo vi som var toget, smiler Britt Eirin Tekst: Linn S. Jacobsen Det har blitt en tradisjon at berg 16 mai, til stor glede for Brandsøy, pedagogisk leder på Lovisenberg Diakonale Barne- alle på området. Mange foreldre småbarnsavdelingen, Sjarmhage går i barnetog på Lovisen- hadde møtt opp for å gå i toget troll. – Men hvor er toget? Sa barna idet vi startet toget som gikk fra barnehagen og ned til Lovisenberg Diakonale Sykehuset, Diakonissehuset Lovisenberg, Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg og endte på Omsorg+.

17. mai-menyen

Diakonissehuset tok godt imot barnehagen sitt 17. mai-tog.

– Pølse og is var luksus! Barna var meget fornøyde, sier Sabrina Frederic, fagarbeider på Lykketroll. Det er ikke ofte barna får servert sånn mat i barnehagen, og vi vet jo alle at pølse og is er mange barns favoritt. Etter mat, og soving for de yngste, stod 17. mai-leker på tapetet med ringspill, blikkbokser, potet- og sekkeløp. – Potetløpet var en klar vinner, sier Sabina Frederic.

På rekke og rad- Samuel, Christian, Viaan, Johannes, Olav, Willy, Maia, Sanna (syns ikke) og Lea.


24

Nr. 2 – Juni 2018

-posten

Bente Lien – Maskin, Mekk og Malermester

Bente Lien er 48 år fra Hedmark, og bor nå på Skarnes i Odalen. Hun er samboer med Dagfinn og sammen er de stolte eiere av en liten hund. Bente har alltid likt de praktiske fagene, og med bakgrunn innen maskin og mekk var veien kort til malerfaget. I dag er hun malermester for Lovisenberg Eiendom.

Har du jobbet lenge for Diakonissehuset Lovisenberg? Da jeg begynte her i 1994 ble jeg veldig godt kjent med mange av diakonissene her på området. Jeg skulle egentlig bare jobbe her en kort stund til jeg fikk noe annet, men det var vanskelige tider på arbeidsmarkedet, og jeg ble glad da søster Beathe på Diakonissehuset ansatte meg som en slags assistent for diakonissene. Det var spennende å høre historiene deres og lære om deres arbeid som jo er bakgrun-

nen til at vi kan jobbe her i dag. Men malerne var jo rundt her, og jeg visste at det var den veien jeg hadde lyst til å gå. Da tok Magne Fiskebeck meg inn firmaet sitt og lærte meg alt om malerfaget. Deretter tok jeg stegene videre og fikk til slutt mesterbrevet mitt. Og kunnskapen fra maskin og mekk kommer godt med også i jobben som maler.

Hva er hellig for deg?

Hva var din siste kulturopplevelse?

Fritiden min er hellig. Mer konkret beundrer jeg fine kirkebygg, Det var feriereise med Lovisendet er noe eget, en egen stem- berg til Tanzania. Det var veldig ning i et kirkerom. kulturelt. Og kult, rett og slett. Hvem er din barndomshelt?

Når har du det aller best?

Det må være bestemora og bestefaren min. Hadde alltid tid til meg, og jeg tilbragte masse Hva driver deg i jobben din? tid hos dem. De var utrolig fine folk, omsorgsfulle og snille. Så Jeg liker å se resultater. Å gjøre var de så nevenyttige, de gjorde ting pent. Nå har jeg jobbet så jo alt selv. lenge med dette at jeg jobber mye selvstendig. Det liker jeg. Har du en bok på nattbordet du kan anbefale? Hvis du skulle gått en dag i en kollegas sko, hvilken jobb Jeg leser lite, har liksom ikke ville du valgt? tid til det. Siste bok jeg leste var Sagaen om isfolket, så da kan Da ville jeg helt klart valgt Mag- du tenke deg hvor lenge det er ne Fiskebeck sin jobb. Det er siden. en veldig interessant og variert jobb, og jeg liker engasjementet.

Jeg har det aller best når jeg får med meg mannen og hunden ut i båten, sola skinner og det er 35 grader i lufta. Da har jeg det perfekt. Jeg hater vinter, og elsker varme sommerdager. Elsker forresten å shoppe også. Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å være sammen med? Dagfinn, samboeren min. Han er så utrolig omsorgsfull og hadde glatt bygget hytte til meg, jaktet og skaffet mat og sørget for at jeg hadde hatt det fint. Han er helt utrolig! Så han ville jeg hatt med meg.

Har du planer for sommerferien? Vi har båt på Storsjøen i Odalen, og skal kjøre den i sommer. Den har alt vi trenger for å nyte gode sommerdager i Norge. Kanskje det blir en liten sydentur til høsten også, for jeg elsker å reise. Men med hund blir det litt begrenset, dessverre.

Stillhet midt i byen En dag for bønn og refleksjon, en smak av retreat. Er dette noe for deg? Lørdag 22/9 kl. 10.00-16.00 og lørdag 8/12 kl. 10.00-16.00 Pris kr 400,Mer informasjon finner du på nett: www.lovisenberg.no/kirke-og-diakoni eller retreater.no/retreatsted/lovisenberg

Påmelding til retreat@lovisenberg.no

Profile for Lovisenberg

Lovisenbergposten 02/2018  

Lovisenbergposten 02/2018