Lovisenbergposten 4 2017

Nr. 4 – Desember 2017 9. årgang

posten

#novembersmilldh 2017 Se side 18

Velkommen til Tanzania-rommet!

5

Ny sengevask på sykehuset

10 Førjulstid på Lovisenberg

12-13

2

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

Leder

Diakonissehusets eierstrategi for sykehuset (LDS) av Vidar Haukeland Vidar Haukeland

Diakonissehuset Lovisenbergs kjernevirksomhet er å utøve sitt diakonale oppdrag gjennom å eie og drive virksomheter innen helseutdanning, sykehus og omsorgstjenester på Lovisenberg. En av pilarene i denne kjernevirksomheten er Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS), der Diakonissehuset i dag eier 50 prosent.

hjemmet gjennom en intervensjon fra Oslo kommune i 1993, og eierskapet til LDS ble delt mellom Diakonissehuset og Diakonova. I 2016 oppsto det spenninger rundt denne eierløsningen, da det ble kjent at Diakonova hadde inngått en intensjonsavtale om fusjon med Diakonhjemmet i en ny stiftelse.

Historien om Diakonissehuset er først og fremst historien om hvordan moderne sykepleie slo gjennom i Norge. Det var utdanningen av unge kvinner til sykepleie og barmhjertighetstjeneste som var utgangspunktet. For dette trengte man pasienter, og Diakonisseanstaltens sykehus ble opprettet for snart 150 år siden – i 1868.

Denne nye stiftelsen ville fått 100 prosent eierskap til Diakonhjemmet sykehus og 50 prosent eierskap i LDS, og vært en utfordring mot LDS’ egenart, selvstendighet og rolle i Oslo som lokalsykehus for Oslo indre by. Voldgiftsprosessen som fulgte parkerte denne fusjonsplanen.

Drivkraften har alltid vært pasientene og deres behov.

Med kvalitet og nestekjærlighet som sentrale begrep har sykehuset tilpasset seg vår tids krav til behandling og pleie.

LDS har utviklet et ledende kompetansemiljø innen storbyrelatert helseproblematikk. Dette har sammenheng med sykehusets historikk fra 1868 knyttet til sårbare grupper, sykehusets diakonale ståsted og dets oppdrag i Oslo indre by. LDS’ egenart og kompetansesammensetning er formet av disse faktorene.

Det som skjedde har imidlertid inspirert Diakonissehuset til viktige eierdiskusjoner. Samtidig har de store endringene i sykehusorganiseringen i Oslo og befolkningsutviklingen i Oslo indre by gjort det tydelig at LDS trenger aktive eiere med evne og forpliktende vilje til å støtte sykehusets videre utvikling også med finansiell støtte.

Diakonissehuset vil være en slik eier. Og til grunn for dette eierskapet ligger vår nylig vedtatte eierstrategi:

For å bevare og videreutvikle sykehusets kompetansemiljø og egenart, og å tilby Oslo indre by helsetjenester som er i tråd med behovene til en befolkning som er i vekst, vil Slik sett har Diakonissehuset og det sykehuset diakonisvi styrke LDS som et fullverdig og selvstendig lokalsykesene bygget opp på Lovisenbergområdet fra slutten av hus med Oslo indre by som opptaksområde. Sykehuset 1800-tallet gitt Diakonissehuset og sykehuset det privileskal være tuftet på diakonale verdier og med synergier for gium å etterleve sitt diakonale oppdrag knyttet til behand- øvrige diakonale virksomheter på Lovisenbergområdet. ling og omsorg for de mest sårbare på en særlig meningsfull måte.

Nå tar vi diakonien og omsorgen med oss inn i julens Mye har skjedd siden 1868, også når det gjelder eierforhøytidsdager, og jeg ønsker alle våre lesere en riktig god hold. Sykehuset ble slått sammen med Menighetssøsterjul og et velsignet nytt år.

-posten Bladet er gratis.

Organ for Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg Ansvarlig redaktør: Vidar Haukeland Signerte artikler står for Redaktør/fungerende redaktør: Monica Hovland, Kine Stirler Alm og forfatterens egen regning.

Anja C. Hansson Kommentarer, innlegg og tips Redaksjon: Catrine Hovland Ottervig, Johan Stenseth, Liv Arnhild Romsaas, kan sendes på e-post: Anja C. Hansson, Arne Braut, Linn Slåttedal Jacobsen, Monica Hovland og Kine Stirler Alm lovisenbergposten@lovisenberg.no

Nr. 4 – Desember 2017

3

-posten

1918 – Diakonissehuset 50 år Føljetongen om jubileumsfeiringene på Diakonissehuset Lovisenberg fortsetter. I forrige utgave av Lovisenbergposten kunne vi lese om 25-årsjubileet i 1896 der Cathinka Guldberg blant annet fikk borgerdådsmedaljen for sitt arbeid. De var da blitt 334 søstre på Diakonissehuset.

Tekst: Berit Hovland

50 – års jubileum Årene 1914-1918 var tunge år på Diakonissehuset. Regnskapet gikk med underskudd, rekrutteringen gikk ned mens gruppen eldre og syke søstre vokste.

Ca­thinka Guldberg var gammel og mye syk. Hun hadde på sin 75 års dag i 1917 blitt slått til ridder av første klasse og fått St. Olavs orden. Dette hadde gitt grunn til stor feiring det året.

50-års jubileet derimot var tenkt forbigått i stillhet, men da et ukeblad skrev om det, følte de at de selv også måtte markere jubileet. I juni 1919 inviterte Diakonissehuset derfor søstre, samarbeidspartnere og venner fra inn- og utland til takkefest og minnefest.

Av egne søstre kom om lag ett hundre hjem fra sine arbeidssteder rundt om i landet. Fra nordiske og tyske diakonissehus kom det rundt førti. Det var et stort arbeid å få innkvartert alle, men alle nøyde seg med den plassen de fikk. Selve jubileumsfeiringen foregikk 20. Juni 1919, og besto av festgudstjeneste og festmiddag, bibeltimer, foredrag og båttur på fjorden.

Ved festgudstjenesten i Vor Frelsers kirke deltok H.M. Kong Haakon VII. Kantaten ved Diakonissehusets 50-års jubileum var skrevet av Jonas Dahl. Til festmiddagen etter gudstjenesten var det invitert 120 gjester. Det var en lang rekke taler. Forstanderen talte for Kongen. Stortingets president advokat Halvorsen takket Diakonissehuset og søstrene på Stortinget og folkets vegne.

Statsminister Gunnar Knudsen sendte telegram og beklaget at han ikke kunne delta på festen, men sendte «hjertelig hilsen og ønske om fortsatt kraftig og velsignelsesrikt virke». Hoffpredi-

kant Norrby fra Diakonissehuset Ersta i Stockholm brakte en særlig hilsen til Cathinka Guldberg.

Jubileumsgaven fra søstrene var en stor pengesum som skulle gå til pensjonsfond. Etter middagen ble det servert kaffe i parken.

Den nittende juni, dagen før jubileumsdagen og som del av feiringen, var ni nye søstre blitt innviet til diakonisser ved en aftengudstjeneste i Diakonissehusets kirke. Det gode og varme været gjorde det mulig å servere aftens i parken. Ikke mindre enn 400 deltakere var tilstede denne vakre sommerkvelden.

Et av foredragene ved feiringen hadde tittelen «Diakonissesakens fremtid». Det ble fulgt opp av foredraget «Hvorledes faar vi de rette søstre til tjeneste ved vore Diakonissehuse?»

Foredragene åpnet for sam­ tale, og konkluderte med at diakonissesakens fremtid ligger i Guds hender, men vi må gjøre vår gjerning i troskap med omtanke.

I løpet av disse femti årene var det opprettet flere utdanningstilbud for sykepleiere. Konkurransen om søkerne var stor og de strenge kravene ved Diakonis-

sehuset passet ikke alle. I 1919 ble det tatt opp tolv elever, atten søstre gikk ut av søstersamfunnet og elleve søstre døde. Ved jubileet var det rundt 500 søstre inkludert pensjonister og elever.

Opprettelsen av de kommunale skoler satte også i gang diskusjonene om kall kontra yrke.

Til 50-års jubileet skrev forstander Aug. B. Jahnsen boken om «Kvinnelig Diakoni i Norges kirke gjennom 50 år – Ett minneskrift om Diakonissehuset».

Boken beskrev pionerårene og det mangeartede arbeid som diakonissene tok opp.

4

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

Musikk og varmt fellesskap Den 20. november 2018 er det nøyaktig 150 år siden Norges første diakonisseanstalt ble grunnlagt på Grønland i Oslo og Cathinka Guldberg fikk sin første elev etter å ha startet sykepleierutdanning samme år. Hvert år markerer vi Lovisenberghelgen den helgen som ligger nærmest 20. november.

Tekst og foto: Kine Stirler Alm

I år, ett år før vårt jubileumsår 2018, ble Lovisenberghelgen markert som seg hør og bør. Vi ønsker å skape engasjement og begeistring for alle på området.

Ansatte og studenter ble invitert til jubileums-fredagslunsj og minikonsert i kantinen på Lovisenberg diakonale høg-

Jubilantene ble hedret.

Daniel Kvammen spilte for fullsatt høgskolekantine. skole. Administrerende direktør ønsket publikum velkommen og Daniel Kvammen og hans gitaved Stiftelsen Diakonissehuset deretter lyttet de fremmøtte til rist. Det var laget en kalender Lovisenberg, Vidar Haukeland, varme, gode tekster fremført av for jubileumsåret 2018, der store og viktige begivenheter gjennom 150 år er markert. Denne ble delt ut til ansatte og studenter.

På lørdagen ble diakonissene våre invitert til jubilantfest. Vi har en tradisjonslang markering for diakonissene som feirer jubileum, og i år hadde vi gleden av å feire både 50, 60 og 65 år.

Det ble også invitert til festmiddag med nydelige toner, ord fra studentpresten Liv Arnhild og presentasjon av jubileet 2018 av prosjektleder Per Alm i stuene på Diakonissehuset. De inviterte var heldige å få høre utdrag fra den nye boken til Kitt Austgård og Berit Hovland om Rikke Nissen. Se bokomtale side 20.

Søndagen ble det arrangert festgudstjeneste i Lovisenberg kirke etterfulgt hyggelig kirkekaffe på Diakonissehuset.

Det var et flott program på Lovisenbergområdet hele helgen. Lovisenberghelgen er et varmt og levende møtested for nye og gamle Lovisenbergere.

Vi ser frem til et begivenhetsrikt 2018 sammen med dere.

Nr. 4 – Desember 2017

5

-posten

Vårt Afrika i barnehagen I gangen i tredje etasje i Lovisenberg Diakonale Barnehage sitter tjue spente barn. Her i 3.etasje har vi et lite rom med skråtak som tidligere har blitt brukt til bibliotek.

Malermester Bente Lien har gitt rommet en total make over og skapt Tanzania-rommet.

Bente Lien.

– Jeg ville lage et rom som det er koselig å være i, der barnehagen kan ha Tanzania-samlinger, eller bruke rommet til å lage fortellinger. Da måtte det bli både morsomt og litt utradisjonelt, forteller hun.

I det ene hjørnet av rommet er det plassert ulike trommer, og i vinduskarmene står det elefanter, sjiraffer og andre «afrika­ dyr».

Tekst og foto: Linn Slåttedal Jacobsen

Veggen full av dyr – Wooow! Oiii! Seeee!

Barna stormer inn i rommet idet døra åpnes. Vi voksne prøver å få dem til å sette seg ned, men det er ikke mulig.

– Det første jeg tenkte på var dyr. Unger er jo veldig glad i dyr, så da fant jeg denne dyretapeten, sier Bente Lien. Og det var den som fanget oppmerksomheten til barna. De fløy mot veggen, pekte og hoppet i begeistring.

– Det er fint å fortelle historier om for eksempel mammaelefanten med familien sin, og bruke

Det er lett å lage fortellinger med denne flotte dyreveggen! Sophia (2) er allerede i gang. dyreveggen til historiefortelling. Men for de minste spesielt er det gøy hvis de kan få ta og føle på dyrene også. Derfor skal barnehagen også få kosedyr av elefanter, løver og kanskje apekatter som barna kan leke med, forteller Bente Lien.

Barnehagens egen sol

Det nye Tanzania-rommet inneholder mange elementer. På den ene veggen finner du kartet over hele Afrika, på en annen ser du Morsomt og flagget til Tanzania og forklaring litt utradisjonelt på hva de ulike fargene i flagFor å skape dette rommet og få get står for. Så har vi veggen det sånn som hun ønsket, har med alle dyrene, og på den siste malemesteren brukt mye av fri- veggen har Bente Lien gjort noe tiden sin på forarbeid. gøy og kreativt.

– Jeg er jo veldig glad i sola, og har også selv vært i Tanzania. Da var jeg oppe klokka halv seks om morgenene for å ta bilder av soloppgangen. Derfor har jeg mange bilder av sola, og på disse bildene så jeg at midten av sola er ganske lysende og hvit. Slik kom jeg på at det runde lille vinduet som er på den siste veggen i rommet måtte forestille sola, med kraftige gule solstråler og med noe hvitt fra vinduskarmen, sier Lien.

Nøye gjennomtenkte ideer

F.v. Teodor, Håkon, Amy, Ebba og Carla beundrer dyreveggen. I bakgrunnen vises kart over Afrika samt flaggets farger og deres betydning.

Himmelen i taket er blått med hvite skyer. Gulvet har fått sandfargede teppefliser som skal forestille den afrikanske sanden. Og den blågrønne veggen er havet.

– Jeg hadde ganske klare ideer, og det var et veldig morsomt prosjekt. Det jeg er aller mest fornøyd med er at barna ble glade da de så rommet! Det betyr mer enn noe annet, avslutter Lien.

6

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

Barn i møte med eldre

Latter, barnelek og ballyder kommer ifra fjerdeetasjen på Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg (CGSL). Det er tidlig tirsdag ettermiddag, og småbarnsavdelingen Sjarmtroll ved Lovisenberg Diakonale Barnehage er på besøk hos de gamle på sykehjemmet.

Tekst og foto: Linn Slåttedal Jacobsen

Sigrun Heimli og Maia (1)

Sophia (2) på fanget til Sigrun Heimli.

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

7

En fast rutine «Søte dame, søte dame, søte dame.»

Det tok litt tid før de voksne forstod at den halvannet år gamle Christian gjentatte ganger prøvde å si var «besøke dame».

Høsten 2017 har Sjarmtroll nemlig fått til et samarbeid med en av avdelingene på sykehjemmet ved CGSL. Da tar vi med oss halve barnegruppa gjennom Omsorg + og opp til H4 på CGSL. Det er stor iver blant barna idet vi forlater barnehagen. Nå kjenner de veien, de vet hva de skal og springer nesten fra de ansatte i gangene.

Stor glede for store og små De eldre iakttar barna og smiler. Mange sier ikke stort, men man ser at de koser seg. Augusta Kvalheim (f. 1913) har vært en av de faste damene ved besøket fra barnehagen. Selv har hun både barnebarn og oldebarn.

Augusta forteller at da man- Sanna (1) kaster ball med Augusta Kvalheim (f.v. Marit Gjester, Kirsten Jacobsen, Augusta nen hennes jobbet skift, ble det Kvalheim). naturlig for henne å være hjemme med barna.

Det er veldig morsomt når barna kommer, jeg er jo så glad i barn, sier hun. Og det er sant.

For ett- og toåringene har det så gøy sammen med de eldre. Vi har brukt å ta med litt oppskåret frukt, som barna flittig deler ut.

Og når vi kaster ball, er de veldig påpasselige på at de eldre også skal få kaste.

Det var en fin ball, smiler en av damene, og ser på Sanna (1år) som kommer springende mot henne med en rød ball.

En aktiv og god time Å, dette er så gøy, sier Sigrun Heimli (f. 1925), mens hun gladelig kaster ball med Maia (1 år).

Jeg er tante til halve byen, ler Sigrun Heimli og i tillegg har jeg søsken som har både to, tre og fire barn.

Etter drøyt en time på sykehjemmet er det på tide å dra tilbake til barnehagen. Barna har virkelig fått kjørt seg med ball-lek, sang og dans. Vi har en skikkelig avskjedsrunde der barna tar de eldre i hånda.

Noen av barna har etter hvert blitt såpass trygge at de deler ut klemmer også, og så gleder seg til neste besøk om en uke.

Sanna (1) på fanget til fagarbeider på Sjarmtroll, Heidi.

8

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

Reisebrev fra Reidun på Tanga

Mange studenter har hatt sine utvekslingsopphold her, flere ansatte fra Lovisenberg har vært her og gjort en viktig innsats innenfor sine områder. Alle prosjektene på TICC har utviklet seg både i innhold, kvalitet og i størrelse. Mange gode med­ arbeidere jobber på TICC gjennom hele året og gjør en uvurderlig innsats for å: «connect – combine – create»!

Enkelte prosjekter vil jeg skrive litt mer om i dette brevet: Harriet childrens home har denne høsten utviklet seg. I tillegg til de to barna som bor der på heltid, har senteret nå et treningstilbud for barn med handicap og deres foreldre på dag-

Doantionrun.

tid. Den 24.10.17 startet et nytt program på Harriet childrens home, et «Out reach program» som gjør Harriet til et senter som hjelper barn og pårørende i den daglige situasjonen de er i, og gir barna trening av ulik sort og ernæringstett mat.

Programmet har startet med 10 barn, 5 barn er der på tirsdager og 5 andre barn på onsdagene. De vil prøve dette fram til jul og så eventuelt øke til 2 dager pr. uke for hver av gruppene fra januar. Barna og pårørende (mødrene) kommer om morgenen og blir til etter lunsj. TICC sørger for at barna og pårørende blir hentet hjemme om morgenen og kjører de hjem etter lunsj.

Jeg var på besøk en av de før-

ste dagene etter at programmet startet og så hvordan barna fikk individuell trening. Foreldrene uttrykte stor takknemlighet for tilbudet og dette er et virkelig et løft for utviklingen av Harriet childrens home som blir spennende å følge fremover!

teret Lovisenberg (CGSL) har også denne høsten bidratt med kvalitetsarbeid på senteret. Nye opplysnings- og registreringsskjema er innført, og gode tiltak om hvordan takle utfordrende situasjoner er drøftet med studenter og ansatte. Det er av stor verdi for senteret at det kommer Eldresenteret har gjennom representanter fra CGSL ned hele høsten hatt entusiastiske hvert semester for å følge opp studenter i 2 ukers praksis kvalitetsforbedrende tiltak. sammen med de eldre. Vi har hatt mange dager hvor studen- Arbeidet innenfor Psykisk helse tene har servert ekstra kos til har fortsatt i de nye lokalene de eldre. Havregrøt, eller hvit som er ved mental House. Det manns grøt «Msungo porrige», arbeides mye for å få aktivisert blir alltid godt mottatt, og denne pasientene slik at de kommer høsten har vi også lagd fruktsalat seg ut fra hjemmet og også får flere ganger til stor glede for de arbeidstrening. Ergoterapi er eldre. Cathinka Gulberg- sen- et viktig tiltak og to ganger i uka blir en del pasienter hentet hjemme og kjørt til senteret for å få ulike typer arbeidstrening.

8-9 av pasientene er også engasjert i grønnsakshagen på eldresenteret. Her får de sin daglige arbeidstrening, sosial kontakt, lønn for arbeidet og noe å spise før de går hjem. De faglig ansatte fra mental house følger dem opp med flere besøk i uka for å vurdere utviklingen deres, og vurderer hele tiden hvem som har behov for denne stimuleringen.

Dette er nok et tiltak som viser verdien av å arbeide sammen i de ulike programmene, pasientene innen psykisk helse får arbeidstrening, de eldre får mere næringsrik mat i form av grønnsaker.

Framlegg av kampanjer. Det er alltid spennende når studentgrupper inviterer alle studentene, alle ansatte, og ledere fra skole-, sosial- og helsesystemet i Tanzania til temadag. Her legger de fram noe av det de har arbeidet med i tiden på TICC. Denne høsten samlet vi ca 90

Nr. 4 – Desember 2017 føres i Tanga, har spesielt fokus på malaria, HIV og TB samt introduksjon i samfunnshelse.

Kurset gir også kunnskap om tropiske sykdommer og helsemessige forhold i tropene. Flott at studentene lærer om dette på et sted hvor både sykdommene og pasientene befinner seg.

Kurset ble første gang arrangert i mars 2011 og får gode evalueringer fra deltagerne, som er leger og sykepleiere fra hele landet. Kurset er godkjent av Leger uten Grenser. Dr. Per Gerlyng fra Lovisenberg Diakonale Sykehus og Dr. Thomas Schwartz fra Oslo Universitet Sykehus er ansvarlige for det faglige ved kurset. Studentene på tropemedisinkurset er positive innsalg i studentgruppen på senteret og det foregår mange faglige diskuSolidaritetssykepleiere. Norsk sjoner på tvers av profesjonene. sykepleierforbund (NSF) har hvert år siden 2011 engasjert Donasjonsløp arrangeres to solidaritetssykepleiere som har ganger i året, og denne høsten bidratt på TICCs ulike program- fant løpet sted i oktober mens områder. Hvert år sender NSF vi hadde det største antallet 2 sykepleier om våren og høs- studenter på TICC og dermed ten i 3 måneder, for at de skal mulighet til å få samle inn mest bidra til utviklingen av senteret mulig penger. Donasjonsløpene og engasjement i regional utvik- er en innsamlingsaksjon hvor ling innen helse og utdanning. studenter, ansatte og ungdom i I forrige brev skrev jeg at vi programmene samler inn penplanla å ta imot nye solidari- ger til de ulike programmene tetssykepleiere. Lena Karlson og på TICC. Familie og venner blir Henny Granås har nå vært her i utfordret til å støtte den enkelte 3 måneder. Begge er helsesøstre, som løper i 45 minutter. Denne og har bakgrunn fra sykepleien. høsten ble det samlet inn ca.

De har fungert godt og gitt pro- 320.000 norske kroner og dette fesjonell støtte og villig delt sine erfaringer både med studenter og medarbeidere.

Samarbeidet med de ulike studentgruppene har fungert veldig bra, og det er godt for studentene å kunne drøfte ulike spørsmål og opplevelser med sykepleiere med god erfaring fra feltet fra Norge. Tusen takk for kjempeflott innsats og flott samarbeid med Lena og Henny denne høsten! Allerede i januar 2018 kommer to nye solidaritetssykepleiere for en ny periode på 3 måneder.

9

-posten

stykker i «Twiga Hall» til en temadag. Fokus var behandling av sopp­infeksjon og tannhelse hos barn og hvordan forebygge stigma i befolkningen i forhold til pasienter med psykisk sykdom. Studentene hadde forberedt både sang og dans og en muntlig presentasjon om temaene. På forhånd hadde hver av gruppene gjennomført kampanjer på ulike skoler, helsestasjoner og landsbyer, hvor det var alt fra 100–1000 mennesker tilstede.

Før kampanjene startet var mange studenter spente og nervøse.

Etter gjennomføring fikk studentene positiv tilbakemelding ved at engasjerte tilhørere stilte spørsmål og viste at de hadde fått med seg viktig informasjon fra undervisningen.

Tropemedisinkurs Bjørknes Høyskole arrangerer hvert år tropemedisinkurs i samarbeid med National Institute for Medical Research (NIMR) og TICC. I høst har det vært gjennomført to tropemedisinkurs á 3 uker med nærmere 20 deltagere hver gang, både leger og sykepleiere. Tropemedisinkurset, som består av nettundervisning og en praktisk del som gjennom- Seminar med LDH-studentene.

Det lages fruktsalat på eldresenteret. er et kjempeflott tilskudd til de ulike programmene.

Dette var et lite overblikk over det som har skjedd siste halvdel av høsten 2017. Nå sten-

ges senteret for jul og nyttår, men allerede 3. januar 2018 er jeg på plass på TICC med 35 studenter som skal være her i 3 måneder.

Jeg gleder meg!

10

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

Ny sengevask på sykehuset Det blir både bedre hygiene, bedre pasientbehandling og bedre arbeidsmiljø når ny hydrogenperoksidbasert sengevask blir tatt i bruk i Lovisenberggaten 17.

Tekst og foto: Johan Stenseth Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) er det første norske sykehuset som bruker denne teknologien i en sengesentral.

Før løsningen kunne installeres, var det nødvendig å tilpasse den eksisterende sengesentralen, så det ble montert nye dører og ventilasjonsspjeld slik at rommet er lufttett under dekontamineringsprosessen.

Bedre hygiene

snært utstyr, og ikke bare rengjøring, enn det har vært tidligere.

Det er både svært arbeidskrevende og ikke lenger godt nok å vaske sengene manuelt.

Ved å vaske sengene først og dekontaminere med hydrogenperoksid etterpå sikres reduksjon av mikroorganismer som kan befinne seg på sengen etter at den har blitt brukt av en pasient. Metoden fjerner effektivt bakterier, virus og sporer fra luft, overflater og utstyr. Med dette forebygges eventuell overføring av mikroorganismer til en ny pasient, og med det samme forebygges også infeksjoner.

Hver del av prosessen overvåkes elektronisk og det blir lagret rapporter. Ved eventuelle avvik underveis blir prosessen stoppet.

Det er også ønskelig å bruke denne metoden til dekontaminering av rom etter isolering, operasjonsstuer og andre type utstyr som er vanskelig å holde rent, f.eks. elektronisk utstyr som ikke tåler høyt temperatur. Men dette John Olav Signebøen og Remy Gomez er fornøyde med den nye er fortsatt på plan­leggingsstadiet. sengevasken..

Hygienemessig er den nye løsningen svært effektiv. Det er viktig, spesielt nå som forekomst av multiresistente mikrober er øken- Samarbeid mellom de. Det er ikke spesielt for LDS, men noe som skjer i hele verden. flere enheter Derfor er det nå større fokus på Det er Serviceavdelingen ved dekontaminering av pasientene- sykehuset som har det over­

ordnede ansvaret for tilsyn og vedlikehold og Medisinsk-teknisk avdeling som er teknisk ansvarlige. Teknisk avdeling har bistått med bygningstekniske

løsninger og ombygging av lokalene i henhold til leverandørens krav til tetthet. Åtte ansatte har fått opplæring av leverandør som superbrukere.

Det er etablert en automatikk som aktiveres når prosessen starter og stopper, som hindrer personell og i å gå inn i rommet mens prosessen er i gang. Ombygningen av sengesentralen er ferdig og opplæring av de ansatte er i gang. Selve maskinen ble levert 31.oktober, og oppstart skjer i løp av november.

Økonomisk og praktisk Mange norske sykehus byger automatiske sengevaskemaski­ ner som er langt mer kostbare enn den løsningen LDS har valgt. Disse løsningene der sengene er rengjort og dekontaminert med høy temperatur, og som gir kortere levetid på sengene. Selv om LDS er først ute med bruk av hydrigenperoksidbasert metode for en sentral sengevask, så er metoden i bruk på mange sykehus og i kommunale helsetjeneste i andre sammenhenger både i Norge og utlandet.

Nr. 4 – Desember 2017

11

-posten

Bedriftsidrettslaget BIL ­oppsummerer aktivitetsåret 2017 2017 har vært et begivenhetsrikt år på mange fronter, også for bedriftsidrettslaget.

Med aktiviteter for medlemmer i alle aldre, trente, utrente, våghalser og de litt mer jordnære.

Tekst og foto: Monica Hovland og Lars-Eirik Mørkhagen

Av aktiviteter som har vært svært vellykket kan nevnes kajakkurs, kart- og kompasskurs, soppkurs med felles matlaging, hagleskyting på Løvenskioldbanen og nybegynnerkurs i klatring. I til-

legg stilte Lovisenberg med flere lag under årets Holmenhollenstafett.

Det har også blitt arrangert turer. I juni gikk turen til Gausta­ toppen, der trettisju lovisenbergere delte høydepunkter både til kommer gjennom året. Følg med fjells og til seters. Senere samme på intranett, så går du ikke glipp måned la tjueto deltakere ut på av noe. padletur i Oslofjorden. En nydelig solskinnsdag la grunnlaget for en opplevelsesrik padletur i Faste ukentlig tilbud indre Oslofjord.

I oktober gikk turen til i året som gikk: Maridals­ alpene med tjueen deltakere.

SATS-ELIXIA Sagene: I tillegg til alle disse fysiske Mandager klokken 15.30 aktivitetene har det blitt invitert Crossfit til foredrag om turmat og om Onsdager klokken 16.00 perler i marka. Disse foredrage­spinning ne har funnet sted på Lovisenberg diakonale høgskole.

Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

Høstfestival

I år startet vi et nytt arrangement som kommer til å overta plassen til Lovisenberglekene som et årlig arrangement for alle. Festi­ valen avholdes i eplehagen på Hospice. Her kan du komme og plukke frukt og presse din egen juice. Bedriftsidrettslaget stiller med utstyr, saftflasker, egne etiketter og godt humør, og steker selvsagt også vafler. Årets høstfestival ble en fin start, totalt ble det presset 78 liter fruktsaft og konsumert 8 liter vaffelrøre. Vi gleder oss til Det var stort engasjement i saftproduksjonen på årets høst­ høstfestival neste år, men også til festival. alle de gøyale aktivitetene som

Mandag kl. 15:45 – 16: 45 Pilates med Elisabeth Willoch.

Mandag kl. 16:50 – 17:50 Kondisjon og styrke Elisabeth Willoch Tirsdag kl. 15:45 – 16:45 Yoga med Kaja Onsdag kl. 16:00 – 18:00 Fysioterapeut & personlig trener Jonas Belstad Torsdag kl. 16:00 – 17:15 Sirkeltrening med Elisabeth Willoch Løpegruppe Onsdager klokken 16.00

12

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

Førjulstid på Lovisenberg Tekst: Monica Hovland Foto: Monica Hovland, Anja C. Hansson og Kine Stirler Alm Diakonissehuset Lovisenberg har lange og mange tradisjoner, og i førjulstiden kommer dette særdeles godt til syne. Først ut er Lovisenberghelgen, der jubilanter hedres, og der vi markerer at Norges første sykepleier startet utdannelsen sin her på Lovisenberg i november 1968.

Utover førjulstiden kan vi glede oss over julegrantenning og juleverksted der vi lager diakonissenes tradisjonelle julepynt.

Vi leser forjettelsene og tenner treet i Mor Guldbergs stue, hvor vi også senere i desember holder vår årlige julelunsj for alle ansatte. På Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg vi har lysfest med de eldre samt et herlig julemarked med noe for alle sanser. Barna har sine arrangementer i barnehagen, Fristedet har førjulsgospel med The Gospel Group og Lovisenbergkoret har julekonsert i Lovisenberg kirke.

Det har også firkløveret i «Stille Natt, Hellige Natt» med Rune Larsen i spissen, som holder sin generalprøve for oss hvert år.

Aktive dager i desember måned, med andre ord. Og det liker vi! Førjulsgospel med The Gospel Group.

Granen tennes på Cathinka Guldbergs plass.

Barna synger.

Julekonserten Stille natt, Hellige natt

Nr. 4 – Desember 2017

t i Lovisenberg kirke.

-posten

Juletreklargjøring i kantina på LDH.

Julemarked.

13

14

Med tro på livet

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

1866 Cathinka Guldberg er elev ved Diakonisseanstalten i Kaiserswerth, Tyskland.

Institusjonsprest Arne Braut, Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg

Å synge julen inn – i katedral og jordhytte

Å synge er noe helt eget.

Aller sterkest er det når julen synges inn. Enten det er i en middelalder katedral på St. Hanshaugen eller i en jordhytte i Kenya. Kan julens fortellinger favne om alt det julen er for ulike mennesker?

Trygve Skaug og Maria Mena. To sterke artister. I fjor møttes de til duett i Gamle Aker kirke på St. Hanshaugen. Det har gått gjetord om framføringen. Skaug hadde oversatt Maria Menas «Home for Christmas» til norsk. Han klarte nok en gang å bruke små nok ord for store følelser. Sammen setter de ord på hvor sårbar julefeiringen er for mange. På norsk blir det enda nærere: «Tenk på hva du sier for desember gjør meg stille la meg i det minste få ha tårene i fred Jeg har et sted hvor dagene med djupe sår forsvinner blant trygge hus og gater som jeg kjenner ut og inn» (Tekst: Maria Mena/Trygve Skaug)

Når Maria Menas varme intensitet møter Trygve Skaugs lavmælte og jordnære ord, skapes noe ekte. De som fikk urframføringen med seg en desemberdag i fjor, har fortalt videre om det.

Jeg feiret den gang jul langt borte fra middelalderkatedraler og julekonserter. Det var i en landsby i Pokot i Kenya. «første jul i et fremmed land,» nynnet vi. Vi var borte fra alt vi var vant med å ha rundt oss en julaften. Nå feiret vi jul i en liten landsby. Natt til første juledag hører vi taktfaste trommer ikke så langt unna.

Vi følger lyden. Til et høydedrag med en enkel, liten kirke.

Laget av jord og enkle planker.

Det er barn som synger julen inn. Med rytmeinstrument festet til kroppen. En rytmesans jeg aldri har hørt maken til.

Klare barnestemmer. Glede.

Forventning. Jeg vet ikke hva de sang. Men jeg vet hva sangen gjorde med meg. Jeg kjente meg hjemme 8000 km hjemmefra.

«Bare få julen hjemme få skjønne hva hjemme er jeg vil ha julen hjemme kjenne hva hjemme er» (Tekst: Maria Mena/ Trygve Skaug)

1867 I mars, det går ut opprop fra «Foreningen for indre Mission i Christiania» som oppfordrer «Medkristne i vort land til at medvirke til, at en Anstalt for utdannelse af christelige Sygepleiersker kan bli opprettet i hovedstaden». Man tenker å grunnlegge et nytt sykehus som utdannelsessenter, og trenger pengebidrag.

9. september fatter styret i Indremisjonen vedtak om å sende brev til Cathinka Guldberg å spørre om hun vil bli forstanderinne for en norsk diakonisseanstalt.

10.september skriver sekretær i Indremisjonen Julius Riddervold brev til sin kusine Cathinka Guldberg: Kjære kusine og søster […] «tanken om en Diakonisseanstalt her hjemme er ikke lenger ny og mange venter nå at vi skal begynne snart. Vi hadde tenkt i Herrens navn at legge hånd på saken og jeg har blitt bedt om at spørre dig hvorvidt du med det første kunne komme hjem og overta som bestyrerinne. Vi må begynne ganske i det små med et lite hospital på nogle få syke, så for Herren selv give gjerningen vekst.» […] «trenger du noe tid for å sette deg inn i en forstanderinnes plikter?» […] «kan du bli løst fra din oppgave straks eller er du bundet i noen tid?»

Cathinka ville gjerne å arbeide i sitt fedreland, så for henne var det klart: «det er Gud som vil det». Hun var bundet til anstal-

ten i Kaiserswerth, og de ville ikke uten videre gi henne fra seg.

Derfor foreslo de, som et kompromiss, at de kunne ta imot og utdanne en eller to andre norske kvinner eller sende to tyske diakonisser som kunne gå inn i oppgaven i Christiania. Dette ble avslått fra Indremisjonen. De stod fast ved at de ønsket Cathinka Guldberg.

1867/1868 Gjennom høsten og vinteren pågikk det forhandlinger mellom Indremisjonen og Diakonisseanstalten i Kaiserswerth.

1868 12.februar, skrev Julius Riddervold: «Kjære Cathinka, Herrens Nåde og Fred!

Jeg har nu Paalæg fra Indremisjonens Bestyrelse at skrive til deg for å kalle deg hjem. […]

Vi sender Reisepenger for at du så snart det lar seg gjøre kan reise til Kaiserswerth hvor du selv ønsker at oppholde deg i 2 Maaneder for å sette deg inn i en bestyrerinnes gjerning.

Lev nu vel kjære Cathinka»

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

15

Berre pittelitt

Yngvar Andersen, tidligere kjent fra NRK Puls, bidro i en variert fagdag på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg (CGSL). Han begeistret deltakerne med sin glede og entusiasme over fysisk aktivitet. Med selvironi røpte han også at parodiene av Yngvar Andersen, enten det er i Underholdningsavdelingen eller revyer, ikke er så langt fra virkeligheten.

Tekst: Arne Braut Foto: Monica Hovland Om du vil være fysisk aktiv – hvorfor er det så vanskelig? spurte han på sin klingende dialekt fra Luster i Sogn og Fjordane. Dersom du er litt aktiv fra starten av dagen, da øker lysten til å være i aktivitet gjennom dagen. «Da akkumelera seg!» mener Andersen. Av den grunn er det viktig å starte dagen med å være i enkel aktivitet, gjerne idet du står opp eller trakter kaffe. «Berre pittelitt». Barna

kan være med – og alt er bedre enn ingenting. Med velkjent iver og en avslappet stil pekte han på muligheter.

Han presenterte noen enkle råd for å komme i gang med litt mer fysisk aktivitet: Start dagen med å strekke ut kroppen Ta tåhev mens du pusser tennene Yngvar Andersen inspirerte til aktivitet i hverdagen på fagdag Barnevogner og trapper er på Cathinka Guldberg-senteret. god trening Kan du gå, sykle eller løpe dit du skal uten å miste tid, Ha gående møter Etter besøket har det vært mangjør det Gjør enkle øvelser gjennom ge små treningsøkter på CGSLs Gå gjerne av bussen et arbeidsdagen, tøy skuldre avdelinger under overskriften stopp eller to før ditt stopp og nakke «Berre pittelitt».

Strekk ut hver morgen oppfordrer Yngvar Andersen. Berre pittelitt.

16

-posten

Vi lager nye historier Hun har jobbet på alle klinikker på sykehuset og har de siste årene vært knyttet til lindrende team ved Lovisenberg Livshjelpsenter/Hospice Lovisenberg. I høst startet Karianne Nygård i nyopprettet stilling som psykiatrisk sykepleier på Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg (CGSL) Tekst og foto: Arne Braut – Jeg har fått lov til å skape min egen stilling i tråd med institusjonens behov. Jeg trives bedre med å jobbe på sykehjem enn på sykehus. Det taler til idealisten i meg å flytte ressurser fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten, forteller Karianne Nygård. Selv om det kan være knapphet på tid både på sykehus og sykehjem, merker hun en forskjell. Tidsaspektet er annerledes. Hun ser det gjør noe med fokuset i pleien å ha beboerne over tid, slik som på sykehjem.

Det gir mulighet å gjøre seg kjent med livshistorien til beboerne.

– Vi går glipp av mye informasjon når liggetiden på sykehus er så kort.

Hva består arbeidsuken i ny jobb av?

– Jeg mener at jeg har mest å tilføre personalet her i den nye stillingen min. Jeg har ukentlige veiledningsgrupper for personalet, og jeg kan også komme på forespørsel til avdelingene.

Særlig når det er krevende situasjoner. De trenger å bli sett i deres daglige arbeid. Bli støttet på hva de får til når tiden ikke alltid strekker til. Det er målet mitt. Så kan jeg være støtte for pårørende. Jeg ønsker på sikt å undervise, slik jeg gjorde tidligere på Lovisenberg diakonale høgskole. Jeg har jo blitt student selv igjen også, på familieterapi og systemisk praksis ved VID –

Karianne Nygård.

Diakonhjemmet. Hun har også jobberfaring og videreutdanning innen psykisk helse og palliativ omsorg.

Institusjonssjef Heidi Hetland forteller om bakgrunnen for den nyopprettede stillingen: – Mitt utgangspunkt er fokus på sannhetens øyeblikk der brukeren møter tjenesten. Det er viktig med veiledning av ansatte, både i deres møte med pårørende, og særlig i møte med beboere med psykiske behov. Dette er en stilling som blir til mens man jobber. Ønsket på litt lengre sikt er å bidra til økt brukermedvirkning. Det kan skje ved å finne samarbeidsfora der beboerne får delta i utviklingen av sykehjemmet. Karianne Nygård vil kunne være en stemme som har fokus på beboernes behov. Ja, hun er det faktisk allerede, sier Heidi Hetland.

i møte med pasientene. Ikke akkurat overrasket meg, men likevel; Personalet møter mye lidelse de ikke alltid kan løse.

Jeg ser pleiere som blir glade i de som bor her og har et hjerte for eldreomsorgen.

Du har vært på Lovisenberg Diakonale Sykehus i mange år før hun begynte

Nr. 4 – Desember 2017 i eldreomsorgen. Hva gjør at du blir værende her på Lovisenberg?

– Jeg prøvde meg et år på Ullevål, men kom fort tilbake. Hvorfor? Det er ikke så ofte jeg stiller meg selv det spørsmålet. Jeg har fått mange venner her. På Lovisenberg er det mindre forhold.

Her har jeg blitt vist mye tillit og blitt tilbudt spennende stillinger.

Det er også noe trygt og kjent ved å være her. Jeg har fått ha all sykepleiepraksisen min her, helt fra jeg startet på 10-posten i 1999 som ung og forsiktig sykepleiestudent på 20 år.

Nettopp veiledningen av personalet er viktig for henne. Samtalen beveger seg litt – før det er hun som spør: – Hvor plasseres samtalen i prioritering av oppgaver? Det er viktig å anerkjenne de samtalene pleierne faktisk har. Veilede. Oppmuntre. Hjelpe dem å se menneskene bak sykdommen. Det er en god investering å sette seg ned med pasientene.

Det hender jeg spør pasienten: Har du noen ønsker for dagen i dag? Kanskje de vil ut en tur?

Det gjør noe med relasjonen til pasienten når jeg setter meg ned.

Det er ikke så viktig å si så mye klokt. Jeg prøver å lytte og være nysgjerrig. Det er ikke alltid så mye som skal til heller i møte med beboerne.

Nygård ønsker å bidra til gode samtaler i institusjonen – ikke som en fagperson som har alle svarene. Hun oppsummerer selv noe av det viktigste i sitt møte med både pasienter og kollegaer: – Å hjelpe dem til å se at det går an å lage nye historier om seg selv, og nye historier om de vi er satt til å hjelpe.

Hva har overrasket deg mest her, Karianne?

– Det som har overrasket meg mest på Cathinka Guldberg-senteret er pleiernes engasjement Resepsjonen Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg.

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

17

Verdensdagen for psykisk helse på Lovisenberg Tekst: Liv Arnhild Romsaas Foto: Catrine Hovland Ottervig Siden 1992 har 10.oktober blitt markert rundt om i verden som «Verdensdagen for psykisk helse». Målet med dagen er å fremme økt bevissthet om psykisk helse, og i år tok styret i Studentparlamentet initiativ til å markere denne dagen også på Lovisenberg diakonale høgskole. Utgangspunktet for dagen er at alle har en psykisk helse – og temaet i år var «Noe å glede seg over». Det handler om å bedre og vedlikeholde sin egen psykiske helse. I år lå fokus på å finne det som gir glede i tilværelsen – både for en selv og for andre.

Dagen ble markert på LDH i to omganger. Med støtte fra LOS – Lovisenberg studentvelferd fikk studenter servert kaffe og stressballer i lunsjen, og på kvelden var det et arrangement

i kantina. Noen ganger kan en kopp gratis kaffe og en stressball være noe å glede seg over. Det handler kanskje vel så mye om å se og legge merke til de små tingene i hverdagen som kan gi glede.

På kvelden var en god gjeng studenter samlet i kantina. Suppa fra kantina begynner å bli en god ingrediens i studentarrangementene og her ble kvelden fylt med musikk fra en tidligere student Bjørn Mathias Gundersen, Sofie Frøysaa som holdt en blanding av foredrag og stand-up show med utgangspunkt i eget liv og det å være litt annerledes, og Sofie Frost som bidro med en sterk slam-poesi. I tillegg til godt og sterkt program var det god stemning rundt bordene med både småprat og quiz. Kvelden ble på mange måter også i seg selv en påminnelse om at det alltid kan være noe å glede seg over, selv om vi ikke alltid klarer å se det.

Styret i studentparlamentet deler ut kaffe og stressballer.

Verdensdagen for psykisk helse 2017.

Sofie Frost og Sofie Frøysaa holdt en blanding av foredrag og stand-up show.

18

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

#novembersmilldh 2017 Det å møte hverandre med et smil og et hei, gjør dagen bedre for de fleste av oss. Derfor har Novembersmil blitt en god og viktig tradisjon på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) som nå ble gjennomført for fjerde gang.

Tekst og foto: Liv Arnhild Romsaas

Selv om det er en stund siden SHoT-undersøkelsen i 2014 (Studenters Helse og Trivsel) slo fast at én av ti studenter ikke

har nære, fortrolige venner og at én av seks studenter opplever ensomhet, vet vi at flere studenter på LDH opplever dette i dag også. En kampanje som novembersmil løser ikke utfordringen med ensomhet, men den kan bidra til å gjøre dagen litt lysere for den enkelte. Kampanjen gir også en påminnelse om at det er viktig å se litt utover oss selv til tider.

Tradisjonen tro er det gjennomført en instagram-konkurranse med kåring av vinnere når november går over i desember.

Kampanjen gjennomføres av en komité bestående av medlemmer fra Studentparlamentet som i år har vært aktive med både utdeling av frukt på eksamensdager og med å arrangere quiz i kantina både på dagen og på ettermiddagen. Sosialen tok utfordringen om å bidra, og arrangerte Emojifest, og høgsko-

Novembersmilkomiteen er klar – Eirik, Maryam, Ida, Ida og Josefine.

len har som vanlig vært dekorert med smilefjes på både opplagte og mer underlige steder. De er heller ikke til å unngå at de fleste trekker på smilebåndet når de blir møtt av en student i banankostyme.

Nytt av året er et forsøk med utfordringer i kantina. Her kunne man trekke en utfordring som for eksempel å sette seg på et nytt sted i auditoriet, spise lunsj med noen nye i kantina, gjøre noe hyggelig for en venn, kjøpe en kaffe til en man ikke kjenner.

Alt med et håp om å skape litt ekstra oppmerksomhet rundt at vi trenger hverandre – vi trenger å bli sett av de vi tilbringer dagen sammen med. Selv om november er over for i år, håper vi å fortsette å smile og si hei til hverandre når vi går forbi hverandre i gangene.

Klart til utdeling.

Vinnerbildet til camillanettum sprer glede og god stemning.

Nr. 4 – Desember 2017

19

-posten

Aktiv høst for LOS – Lovisenberg studentvelferd Studentvelferd er viktig.

Velferdsutvalget og LOS ønsker å legge til rette for at studietiden på Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) blir best mulig. Derfor tar de tilbakemeldingene fra studentene på alvor og legger opp tilbud for øke trivsel for alle i studietiden.

Tekst: Liv Arnhild Romsås Foto: Karoline S. Braanaas Noen av tilbakemeldingene fra brukerundersøkelsen som LOS gjennomførte i januar, handlet om at flere studenter ønsket seg

Volleyballaction. et bedre treningstilbud. I tillegg ønskes det flere arenaer hvor studenter kan møtes og sammen skape en god hverdag. I høst har

Suppe og stressmestringsforedrag.

velferdsutvalget tatt initiativ til volleyball- og fotballtrening.

LOS har leid gymsalen på Ila skole og banetid på Cageball i Nydalen og studentene i velferdsutvalget har lagt til rette for trening. De har også gått til innkjøp av litt strikker og kettlebells til bruk i treningsrommet på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg etter ønske fra studenter, og det var et nytt tilbud om eksamensyoga i november.

For mange er trening en viktig del av tilværelsen, og det å ta dette inn som en del av velferdstilbudet, er en viktig del av arbeidet til LOS. Å skape gode møtearenaer og møtesteder for de som studerer ved LDH er noe av det viktigste arbeidet LOS gjør. Veldig ofte er det fint å kunne møtes på tvers av alder, trinn, og andre kategorier vi deler hverandre inn i, men av også til kan det gi trygghet å møte noen som i alle fall deler en situasjon. I høst har det derfor blitt invitert til ulike samlinger – en for studenter født på 70- og 80-tallet, og en samling for mannlige studenter. I tillegg har novembersmilkampanjen fått stor plass, og helt på tampen av november kom Tove H. Edvardsen Stemsrud fra Raskere

Tilbake ved Lovisenberg DPS og holdt foredrag «Fra stress til studieglede». Det å være student handler på mange måter om å måtte håndtere stress, men det er mulig å finne teknikker for å håndtere hverdags- og studiestress slik at det ikke tar overhånd.

I januar blir det en ny brukerundersøkelse, med mulighet for å gi tilbakemelding slik at LOS blir best mulig for de som bruker den.

Sosialen følger opp Sosialen studentforening har dette semesteret lagt opp til flere mindre arrangementer med god variasjon. De stiller lag på blålysquiz, og har endatil tatt med seg seieren hjem ved en anledning. De har invitert til uformell stipendpils og møtes på et utested når stipendet tikker inn på konto, og de har i høst også satt i gang med en månedlig tur i marka og har vært både på Vettakollen og Sognsvann. At det ikke alltid trenger å være så avansert, er denne høstens arrangementer et bevis på. Det skal ikke så mye til for å skape god stemning og en anledning til å treffe noen du ikke hadde sagt hei til tidligere.

20

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

Biblioteket presenterer

Kitt Austgård og Berit Hovland har skrevet en flott biografi om en kvinne som gikk foran og banet vei, for kvinners rett til utdanning og til å bruke sine evner og sitt talent. En sterk historie om et sterkt menneske.

Ulrikke Eleonore (Rikke) Nissen valgte diakonien. Hun ble Norges første sykepleielærer og skrev den første læreboken i sykepleie. Det visste forfatterne, Kitt Austgard og Berit Hovland godt fra før. De visste også at på Nissens tid var det ikke rom for skrivende kvinner i Norge, knapt nok skolegang for jenter.

Så hvordan var det da mulig å gjøre det hun gjorde? Hvem var hun? Og hvordan tenkte hun om diakonien og sykepleien? Spørsmålene har dannet utgangspunktet for biografien over hennes liv.

Rikke Nissens familiære bakgrunn var borgerklassen. Hun vokste opp i et intellektuelt stimulerende miljø, med skrivende tanter, opplysningsfolk og engasjerte foreldre. Hun fikk skolegang fra fireårsalderen og det ble tidlig kjent at hun hadde særdeles gode evner. Interessen for diakonien ble vekket i arbeidet for misjonen. Da var hun 25 år og det kan synes som hun allerede på dette tidspunkt øynet en framtid som læresøster for diakonissene. Fem år senere debuterer hun som forfatter, i en radikal artikkel om diakonien i eldre og nyere tid. Her markerte hun sitt syn på diakonien, som et selvstendig og likestilt embete innenfor kirken, med stor vekt

på kunnskap og utdannelse.

Med sitt radikale syn skulle det bli et liv i kamp og kjærlighet.

Kjærligheten var drivkraften i hennes engasjement for diakonien og sykepleien, og danner grunnlaget for den holistiske sykepleien, med stor vekt på teori og forskning.

Rikke Nissen synes ikke å ha vært belemret med de sperrer som den gang var normen for borgerklassens kvinner. Hun skrev rundt femti artikler der tema ofte dreier seg om dype erkjennelsesfilosofiske spørsmål, kjærligheten og kallets betydning i omgangen med våre medmennesker, i handling og væremåte. Hennes engasjement spenner vidt og hun opparbeidet seg etter hvert en betydelig autoritet i kretsen rundt. Det gjaldt ikke minst i utbyggingen av Lovisenberg, hvor hun tidlig satte krav til at det ble avsatt tomt til kirke, og at den fikk den beste plasseringen. Hun fikk grunnlagt et eget blad og gikk i bresjen for at det ble ansatt en forstander ved Diakonissehuset.

Læreboken som kom ut i 1877 var en milepel i fagets historie, en manifestasjon av sykepleie som eget fag bygget på kunnskap og utdanning. For dette mottok hun lite anerkjennelse.

Rikke Nissens liv var en evig

Rikke Nissen I kamp og kjærlighet Berit Hovland og Kitt Austgard Verbum 2017

kamp. Hun slet med dårlig helse og hodesmerter hele livet. Som ung ønsket hun konfirmasjonen utsatt, noe som var helt uhørt på denne tiden. Etter avvisningen på sin søknad, nærmest kjempet seg til en stilling som læresøster ved Diakonissehuset. Hun kjempet for anerkjennelse for sykepleien som profesjon, og sannelig måtte hun også kjempe for rettighetene til sin lære-

bok i sykepleie. Hun stod i en trosstrid, uforenelig med det selvutslettende idealet fra Kaiserswerth. Sitt diakonisseideal hadde hun fra andre steder, ikke minst fra diakonien i Neuendettelsau. Som kvinne gikk hun foran og banet vei, for kvinners rett til utdanning og til å bruke sine evner og sitt talent.

Nr. 4 – Desember 2017

21

-posten

Simuleringsseminar 2017 I november ble det avholdt et simuleringsseminar for Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold og Lovisenberg diakonale høgskole. Seminaret ble avholdt på ferdighetssenteret ved LDH og ble arrangert på bakgrunn av en samarbeidsavtale mellom de tre institusjonene.

Tekst og foto: Cathrine Pettersen

Simuleringsseminar på LDH.

Simulering og ferdighetslæring er et av områdene som har fått størst oppmerksomhet i samarbeidsavtalen. For å øke kvaliteten i arbeidet til de tre høgskolene ble det utvekslet erfaringer og bygget relasjoner på seminaret.

Representanter fra høgskolene holdt innlegg som belyste ulike aspekter ved simulering som læringsmetode, og det ble i tillegg avholdt en dialogrunde der deltakerne ble delt i tre grupper.

Ved å rullere mellom ulike rom fikk deltakerne dypere innsikt i hvordan de ulike skolene legger til rette for og gjennomfører simuleringsmetoder. Samarbeidet mellom de tre høgskolene er inngått basert på Kunnskapsdepartementets utfordring til universitets- og høgskolesektoren om å iverksette SAKS-prosesser (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) for å oppnå høyere kvalitet innen utdanning og forskning.

Møtesteder for alle på Lovisenberg

Fristedet

Onsdagsandakt

Tankestedet

Torsdagsandakt

Kulturkvelder i Lovisenberg kirke

Kristent fellesskap i hverdagen

Måltidsfellesskap, refleksjon, den gode samtalen

Cathinka Guldbergsenteret Lovisenberg

Onsdager kl 11.00-11.30 kapellet, andre etasje på Diakonissehuset

Siste onsdag i måneden Kl 16.00-17.30 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset

Hver torsdag kl 11.30-12.15

Første onsdag i måneden Måltidsfellesskap og et sted å ta tilbake den sakte tiden Felles måltid kl 17.00 Mor Guldberg-stuen på Diakonissehuset I kirken kl 18.00 Følg oss gjerne på Facebook

En rolig stund med andakt, bønn og sang (Ikke i desember)

(Ikke i desember)

Næring til livet

22

-posten

Nr. 4 – Desember 2017

Nå reiser vi til Tanzania igjen!

Sommeren 2017 er for lengst over, men for noen sitter minnene fra sommerferien ekstra lenge. Opplevelsesreise til Tanzania. Fellesskap og glede, forundring og hjertevarme. Sommeren 2018 kan det bli din tur!

Tekst: Simen Lund Johansen og Monica Hovland Foto: Simen Lund Johansen Blant aktivitetene du kan glede deg til er en todagers safari i Mikumi National Park med overnatting, båttur til ufor­ glemmelige sandbanker, privat småflytur, fottur med overnatting i Usambara Mountains.

Det blir et bredt spekter i opplevelsene og noe for både liten og stor. Vi ønsker alle velkommen, både ansatte med familie og venner, til en uforglemmelig opplevelse.

Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg er deleiere i Tanga International Competence Center (TICC). I løpet av reisen vil vi overnatte på TICC og få et innblikk i TICCs arbeid. Samtidig vil vi få en enkel introduksjon til det sosiale arbeidet TICC gjør i Tanga; kompetansesenteret der Lovisenberg er sterkt involvert med praksisplasser for sykepleie, barnehagesamarbeid, eldreomsorg, psykiatri og mye annet.

I sommer hadde vi to grupper på tur, og vi gjentar suksessen neste år med to grupper på tolv personer i hver gruppe. Reisene

Nr. 4 – Desember 2017 vil finne sted i skolenes sommerferieperiode.

Hele oppholdet, alt inkludert, tilbyr vi nå for rundt 16.000,- per person (inkluderer alle måltider innenriks flyvninger, inngangsbilletter osv.). Reisen går over 12 dager, hvorav to går med til reise. Flybilletter kommer i tillegg og ligger i skrivende stund på ca. 7.300,- per person tur/retur. Alle priser er med forbehold om endring i dollarkursen.

Nytt for denne reisen er at vi har lagt inn en ekstra innenriksflyvning fra Mikumi til Tanga.

Dermed slipper vi en ni timer lang biltur som ellers ville være nødvendig.

Høres dette spennende ut?

I så fall kan du sende en mail og melde din interesse til ferie. tanzania@lovisenberg.no. Skriv hvilken av datoene under som passer deg, og hvor mange du eventuelt kunne tenke deg å ha med på reisen. Det er ikke en påmelding, kun for å gi en liten pekepinn på hvor mange som vil være interessert. Har du spørsmål kan du rette dem til samme mailadresse.

Meld din interesse så fort som mulig da plassene fylles raskt opp. Disse turene har blitt svært populære. Henvendelse vil bli besvart innen kort tid.

Vi anbefaler en nedre alders-

-posten

23

Fottur i Usambara Mountain. grense på 10 år, på grunn av «En fantastisk turopplevelse programmets omfang. som jeg vill huske hele livet.

Bare jeg lukker øynene så lever Turene vil foregå i følgende jeg på minnene fra Tanzania. perioder: En helt spesiell opplevelse!»

Gruppe 1: 20.07. – 31.07.2018.

Bente Lien, Diakonissehuset Gruppe 2: 25.07. – 05.08.2018. « Vi fikk være med på safari, fjelltur, båttur til sandbankene og besøk på sisalfabrikk. Vi

Kirurgene fylte Lovisenberg Tekst: Pål Arthur Wikan Foto: Monica Hovland I uke 43 var Lovisenberg stolt vertskap for det nittitredje høstmøtet til Norsk Kirurgisk Forening. Over ett tusen kirurger og andre besøkende deltok i faglig oppdatering i auditoriene på Lovisenberg diakonale høgskole. Måltidene serverte vi fra stuene på Diakonissehuset.

Det var kjempeflott å få lov til å være vertskap for en så stor og viktig konferanse.

Vi ønsker NKF tilbake også de kommende år.

Vårt eget kjøkken leverer nydelig mat til kirurgenes lunsj.

fikk møte lokalbefolkningen, se fattigdommen på nært hold, se gleden i barneøyne over en liten gave – helt ubeskrivelig.

Jeg vil virkelig anbefale denne turen – den gir så mye mer enn det å bare være turist!»

Wenche Flengsrud, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

24

Nr. 4 – Desember 2017

-posten

Diakonissehusets blide ansikt

Ida Maria Haga er 26 år og kommer opprinnelig fra Nevlunghavn. Hun har sin utdannelse fra Concordia College i Minnesota, USA; bachelorgrader i Communication og Global Studies – World in Dialogue. I dag bor hun i Oslo med sin forlovede og vi kjenner henne som Resepsjonsist og kurs- og konferansevert på Diakonissehuset/ Gjestehuset.

Jeg var ett år da min far ble sjømannsprest i Houston, Texas, og vi flyttet dit.

Da jeg var ni år flyttet vi tilbake til Norge, nærmere bestemt Nevlunghavn. Her fullførte jeg grunnskolen og videregående før jeg satte nesen mot Senegal for å jobbe på et dagsenter for Thalibe gutter som blir misbrukt og mishandlet av sine såkalte tillitspersoner. Det var grusomt å se gutter helt ned i fireårsalderen prøve å overleve på gata. Etter Senegal reiste jeg til Minnesota, USA, for å studere, og det var der jeg tok utdannelsen min.

Hva er ditt beste juleminne?

Har du en bok på nattbordet du kan anbefale?

I know why the caged bird sings, av Maya Angelou. Boken tar for seg rasisme som foregikk (foregår) i USA. Det er en nydelig skildret bok som beskriver sterke/grusomme hendelser som skjedde med forfatteren som barn og hvordan dette har hatt en innvirkning på henne.

Boken beskriver også hvordan hun bearbeider disse opplevelsene og klarer å komme sterkere ut av det.

Hva var din siste kulturopplevelse?

Juleforventningene og det å glede meg til å åpne gaver. Kanskje klemme litt på pakkene som lå under juletreet.

Min siste kulturopplevelse må ha vært da det var musikk festival på takterrassen på The Thief i Oslo. En helt utrolig opplevelse å sitte der å spise middag mens Hva er ditt forhold til tro? fantastiske artister sto og spilte sin egen musikk. Gøy å oppdage Jeg har et nært forhold til tro. nye norske artister.

Det har vært en trygghet jeg har Hva synes du om Lovisenberg hatt med meg fra barndommen som arbeidsplass? og som jeg har beholdt den dag i dag. Jeg er aktiv i Uranienborg Lovisenberg er en god arbeids- Menighet med barnearbeid. plass hvor vi møter alle aldre og kulturer hver dag.

Hva er hellig for deg?

Det som er hellig for meg er å sitte ved vannet og høre bølgene skvulpe. God dialog med venner, stille stunder for meg selv, Hm, det var et vanskelig spørs- vakker musikk…Det for å nevne mål. Jeg blir motivert av kjæres- noe! ten min, kan jeg svare det? Han har en ekstremt god arbeidsmo- Hvem er din barndomshelt? ral og er flink til å motivere meg til å gi alt når jeg jobber.

Britney Spears var mitt forbilde som barn, men jeg kan ikke si Du har bodd mange år hun er det nå lenger. Forbilder utenfor Norge. Kan du dele jeg har i dag er de som dedikerer litt med oss? livet sitt til å hjelpe andre. Cathinka Guldberg, for eksempel.

I resepsjonen er du stiftelsens ansikt utad. Hva motiverer deg?

Hva er din yndlingsrett?

Min yndlingsrett er pappas nyfiska hummer og autentisk meksikansk mat. Jeg kunne levd på kun meksikansk mat resten av livet!

Når har du det aller best?

Jeg har det aller best når jeg er med de jeg er glad i, om det er venninnetur til hytta, en torsdagskveld på sofaen med kjæresten eller en stor familiemiddag.

Da har jeg det helt topp!

Dersom du strandet på en øde øy, hvem ville du da valgt å være sammen med?

Da ville jeg valgt han jeg skal gifte meg med. Ikke bare fordi det er han jeg vil leve sammen med, men han har jobbet som snekker, vært i kystjegerkommandoen og har lang erfaring med klatring i Nordsjøen. Er det noen som hadde bygget et slott til meg i jungelen, så er det han!

Stillhet midt i byen Retreat i fastetiden 2018

Torsdagene 1, 8, 15. og 22. mars Ta kontakt med Målfrid Finnseth for mer info på epost: mf826@kirken.no og tlf 23629120/23629149 Se våre hjemmesider for mer informasjon: www.lovisenberg.no eller www.retreater.no

Påmelding innen 19. februar 2018 til Retreat Lovisenberg Lovisenberggt. 15a 0456 OSLO tlf: 22 35 83 00 retreat@lovisenberg.no